STUDVEST
VEKE 42
ONSDAG 17. OKTOBER 2001 - NR. 24 - ÅRGANG 56 - WWW.STUDVEST.UIB.NO
KVA FORHOLD HAR DU TIL LÅNEKASSA? Del positive og negative erfaringar med Studvest. Tips oss på studvest@uib.no
STARTA FOR SEG SJØLVE
LITE PENGAR TIL BERGEN
Muséjobbane freista ikkje dei fire nyutdanna folkloristane. Difor starta dei sitt eige byrå med kvalitativ analyse som spesialfelt. SIDE 7
BIFF STUDENTAISE Foto: LARS MYHREN HOLAND
Trass i at regjeringa var slepphendte med oljepengane då statsbudsjettet vart lagt fram på torsdag, kjem bergensstudentane heller dårleg ut. Minister Trond Giske (biletet) har ikkje sett av pengar korkje til nytt studentsenter eller høgskulebygg på Kronstad.
Rektor ved Høgskolen i Bergen (HiB), Karl Olav Nummedal, er svært skuffa. - Vi hadde håpa på ti millionar kroner til prosjektering og arkitektkonkurranse, seier han.
Også utsetjinga av nytt studentsenter vekkjer harme. Leiar i NSU-Bergen, Brynjar Torgersen karakteriserer situasjonen som håplaus og lite økonomisk. - Det er dyrt og utruleg dumt å utsetja bygginga igjen, seier han.
SIDE 5
Bergen Internasjonale Filmfestival har eit godt auge til studentane. Eigen oversikt over fagrelevans i filmane er nytt av året. SIDE 13
Foto: ÅSTA YTRE
TIL EVIG NATT OG STORE BJØRNAR
BILETE FRÅ EI SVUNNEN TID Fyrst var Feber over oss, så var det berre over. Men fotoredaksjonen i Studvest overvar det meste under Feber, og kom attende med prov på at temperaturen kan verte svært høg i studentkulturlivet. Feber er ikkje over før du har sett bileta våre.
MIDTEN
Synnøve Yndestad tek hovudfag på Svalbard. Snart skal ho opp att til mørketid og isbjørn. Med våpen i hand. SIDE 12
STUDVEST
2
studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen
SIDE 2 17. oktober 2001
KULTURREDAKTØR: Erling Garatun
FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre NYHENDEJOURNALISTAR: Håkon Opsund Halvor Dannevig Elisabeth Hægeland Norhild Joleik Håvar Eidslott Bente Helen Sæthre Hanna Norberg Sigurd Tonning Olsen
Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Åge Avedal Arne Lutro KULTURJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Karoline Huagsvær Rolf Eldevik Magnus Vågen Birkenes Trond Anders Fossum
Bjarte Brandal Kent Amundsen Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole Egil Skogseth Mia Gill FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Lars M. Holand Hilde Lillejord
Petter Franer Ola Kristoffer Øye Ingrid Samset Silje Risholm Christin Hagen Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte
NY FORMGJEVING: Trond Greve Andersen Thord Veseth Foss
GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme TEIKNAR: Christian S. Bergheim ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30
VEVS-ANSVARLEG: Martin G. Skjæveland FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk
STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.
FNIS OG KNIS. Alex Lopez smeller på seg plasthanskene og gjør seg klar til å stikke hull på en fnisete Monika.
SKUMMELT. Et svart og rødt hus med skrekklige masker i vinduet skremmer gamle damer.
HALLOWEENKLAR. Med en av disse får du garantert snop av naboen på Halloween.
STÆSJ. Nips, naps og dingsebomser. Det kan virke uoversiktelig, men Rina Arling har kontroll.
HALLOWEEN ÅRET RUNDT På Nikolaikirkealmenningen ligger det et svart og rødt hus midt blant de hvite. Dette er Witchy Bitchy Beauty Spot & Orginal Import. Bergens mest spesielle sjappe. TEKST:Håvar Eidslott haavardo@hotmail.com FOTO:Petter Franer petter.franer@student.uib.no
2
– AU! – Gjorde det vondt? – Ja! Og så begynner Monika Oppdal å fnise. Hun har nettopp fått ring i navlen, og vi fikk lov til å se på. Rommet lukter røkelse og avslappende musikk ruller ut av høyttaleren. – Hihi, nå blir det sikkert lettere å få fast mage, sier Monika og titter ned på sin nypiercede navle.
– Hvordan det? – Nei, det vet jeg ikke. Seansen er over. Vi tusler gjennom en gul dør og ned en trapp til første etasje hvor Henny Arling, butikkens eier, skal vise oss hva forretningen inneholder. Hun forteller at de tilbyr tatovering, piercing og scarification. Sistnevnte er rett og slett å brenne eller kutte lett i huden slik at det blir et arr. Men det er ikke bare kroppspynt
i dette huset. Henny peker på bokhyllene og viser vei mellom reolene. Her finnes bøker om alt fra enhjørninger til reinkarnasjon. Dette er hele den alternative verden samlet på et sted. Bøkene tar slutt og vi står ved siden av butikkens innendørs fontene. – Hvorfor er huset svart og rødt? – Hvorfor er alle andre hus hvite? Alle holder på med hvitt, hvitt, hvitt. Vi malte huset i den fargen vi
syntes passet best. Og så snakker vi ikke mer om det. I stedet går vi bort til stativene med utkledningsvarer. Der henger alt som trengs for å skremme noen. Vampyrtenner som kan blø, skumle masker og mørke frakker. Og vil du stase deg opp til Halloween finner du nok det du trenger her. Om det så er hårfarge for kvelden eller permanente arr.
L LEIAR
17. oktober 2001
BRUKER DU STUDENTSENTERET? Eller er det kanskje ett bygg du bare oppsøker hvis du må?
ERIK MARTINIUSSEN,
ANSVARLIG REDAKTØR
Illustrasjon: CHRISTIAN BERGHEIM / cbergheim@hotmail.com
Studentsenteret er kanskje den styggeste bygningen i Bergen. Det er ikke bare noe studentene syns, men også noe mange av innbyggerne i byen mener, noe de ansatte ved Universitetet mener, og noe en rekke arkitekter mener. Men at bygningen er stygg i seg selv hadde ikke nødvendigvis vært noe problem så fremt den hadde vært funksjonell. Det er den heller ikke. Bygget er dimensjonert for en
«Slik situasjonen er i dag fungerer ikke studentsenteret etter intensjonen i det hele tatt, noe som er med på å forringe det å være student i Bergen. » tid da det var under 10.000 studenter i Bergen. I dag er det langt over 20.000. I tillegg lekker taket som en sil, auditoriene er brannfarlige og monumentale trapper fører ferske studenter på ville veger. Det er også påvist store mengder asbest i bygningsmateriellet. I fast form er ikke asbesten farlig, men ved slitasje kan fibrene spre seg i lufta og pustes inn. Selv ørsmå mengder fører til lungekreft. Slik situasjonen er i dag fungerer ikke studentsenteret etter intensjonen i det hele tatt, noe som er med på å forringe det å være student i Bergen. Studentsenteret er ikke noe sted studentene oppsøker. Det vet vi som selv jobber her daglig. Både Studvest og NSU-Bergen har kontorer på Studentsenteret. Det var derfor stor glede i studentmiljøet da stortingskomiteen i fjor høst nærmest lovet penger til nytt bygg i løpet av 2001. Universitetet utlyste arkitektkonkurranse og i disse dager skal det avgjøres hvilket av prosjektene det skal arbeides videre med. Det er derfor sjokkerende at hel-
ler ikke dette statsbudsjettet inneholder midler til et nytt studentsenter. Det viser at Trond Giske enten ikke tar bergensstudentene på alvor, eller at han ikke får gjennomslag for studentinteresser i regjeringen. Han er i hvert fall godt kjent med at nytt studentsenter står svært høyt oppe på NSU sin ønskeliste. Det er heller ikke satt av penger til nytt høyskolebygg dette året. Dette unnskylder ministeren med at stedsvalget ikke var gjort før hans departementets «byggeliste» var klar.
Dette til tross for at Kronstad har vært kjent som lokalitet siden nyttår, og Giske selv var med på å forsinke prosessen. Studenter og ansatte ved Universitetet i Bergen kan bare gremmes over den innsatsen Trond Giske har gjort i KirkeUndervisnings og forskningsdepartementet. I fjor var det sentrumspartiene som reddet universitetsbudsjettet. I år må vi håpe på at den nye samarbeidsregjeringen kan endre litt på rammene.
Venstres Odd Einar Dørum har ved en rekke anledninger påpekt at det trengs nytt studentsenter i Bergen. Like før valget var Dørum på studentradioen og kalte huset en «skandale». Venstre har bygd opp troverdighet i universitets- og høyskolepolitikken. Vi forventer derfor at partiet i regjering vil gjøre de budsjettendringene som trengs for å få studentsenteret på plass. S
MER OM SAKEN PÅ SIDE 5
KOMMENTAR
«GOD BLESS AMERICA» På vegne av USAs katolske biskopar skreiv Texas-biskop Joseph Fiorenza brev til George W. Bush. Bodskapet var at USA har ei «alvorleg plikt til å forsvare det gode mot terroristar». Biskopen la til at det amerikanske svaret på terrorangrepet måtte vere omfattande, og at ein måtte bruke både diplomatiske, økonomiske og humanitære middel i tillegg til den militære innsatsen. Dette las Bush i tida då han, som verdas mektigaste statsleiar, ga ulike ordre om utslettinga av Afghanistan. Han tolka brevet slik: «Gud gir Amerika rett til å krige». I kvar einaste tale takkar han Gud, og «God bless America» er kanskje hans mest brukte frase. Og han liker å vere på side med dei geistlege. Men Bush har laga sin eigen gud; ein allmektig, materialistisk cowboy-gud . Dei som ikkje støttar USA, støttar terroristane og er onde. Dei kan berre leggje seg ned og vente på helvete. Dette har verdas president kome fram til, etter grundige refleksjonar over lærdomen han fekk på Texasranchen han vaks opp på. Både Bush og Tony Blair har sagt at det er terroren som skal utkjempast, og går laus på uskuldige menneske i Afghanistan. USAs president ignorerer fullstendig Amerika sin eigen terrorisme. Han gjer seg blind for årsakene til hatet mot USA, og forsterker det som allereie er hat. Kanskje den amerikanske guden vinn til slutt, også denne gang. Men dette er neppe ein gud vi alle kan bli glad i. Det er ein gud som er oppteken av å tene mest mogleg pengar, gjerne ta litt naturressursar frå fattige land, og la den sterkaste få rett. Eg oppfordrar alle til å delta i kampen mot krig, som er den mest primitive forsvarsmekanismen til alle tider. Eg skulle ønske folk ikkje var så redde for USA sin maktelite. Det verker som om Noregs politikarar kopier alle meiningane som kjem frå skrekk-kabinettet i Washington. Alle parti bortsett frå SV støttar bombing mot «terrorisme». Kom i hug at det ikkje var den amerikanske guden ein lærte om på søndagsskulen. Det er ein rettferdig og klok gud, som bryr seg om dei svakaste og tek vare på det jorda gir oss. S ELISABETH HÆGELAND/elihae@hotmail.com Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon
3
N
NYHENDE
STUDVEST BEKLAGER
LOKKER SYKEPLEIERSTUDENTER
Studvest skreiv sist veke om Studentradioen som skal skiljast ut som eiga stifting. I ein bilettekst kom Studvest i skade for å skriva at nestleiar i Velferdsstyre, Eivind Kiladal, meinte at studentradioen kunne leva av radiobingo. Dette er ikkje riktig. Kildal meinte at Studentradioen til dømes kunne tjena pengar på reklame, sponsing og radiobingo.
Stipend på 30.000 til nye sykepleierstudenter er rådmannen i Sør-Aurdal kommune i Valdres sitt forslag for å løse problemet med mangel på sykepleiere, melder NRK Oppland. I bytte mot to års jobbing etter endt utdannelse kan studentene i tillegg få reservert barnehageplass, åtte ekstra lønnstrinn og et etableringstilskudd på inntil 20.000 kroner. Foreløpig er det foreslått en prøveordning som skal gå over to år, med maksimalt fem studenter
17. oktober 2001
STATSBUDSJETTET:
GISKE GIR OG GISKE TAR Du får 1000 kroner mer i måneden allerede fra neste høst. Men er du over 25 år mister du reisestipendet. Tekst: ROALD RAMSDAL rramsdal@hotmail.com Foto: LARS MYHREN HOLAND headplanet_photos@hotmail.com
- De aller fleste vil få mer gjennom det økte stipendet enn de mister, hevder Giske. I Statsbudsjettet legges det opp til at stipendet skal økes med 1000 kroner i måneden. Samtidig kutter
Giske reisestipendet for de over 25 år. Dessuten vil de under 25 år ikke få mer enn maksimalt 7.000 kroner i reisestipend. Den årlige utdanningsstøtten skal totalt bli på 80.000 kr. Støtten vil imidlertid bli utbetalt som lån. Etterhvert som studiet blir gjennomført vil deler av lånet bli omgjort til stipend. – Vi foreslår den nye stipendordningen slik at det skal bli en bedre sammenheng mellom å motta sti-
pend og å studere, sier Trond Giske. MISTER REISESTIPENDET
I dag er 42 prosent av studentene over 25 år. Regjeringen går altså inn for at disse skal miste reisestipendet. Giske spør seg om det er statens oppgave å betale hjemreiser til folk over 25 år. Han begrunner også kuttene med at de fleste studerer på hjemstedet. STERKT UENIG
Odd Einar Dørum karakteriserer statsbudsjettet som fullt av hull. Et av dem er ifølge ham kuttet i reisestipend for studenter over 25 år. – Høyre, Venstre og Krf er sterkt uenig i den stipendmodellen som Giske legger frem. I Sem-erklæringen har vi også gått inn for 30 prosent garantert studiefinansiering, uavhengig av vekttalls produksjon, sier Dørum. S
DYRT Å STUDERE. Anders Kulseng mister 6.000 kroner i reisestipend.
MISTER 6.000 Anders Kulseng er 25 år og kommer fra Nord-Norge. Til neste år vil han miste 6.000 kroner i reisestipend. Tekst: ROALD RAMSDAL rramsdal@hotmail.com Foto: TRINE FLÅTE trine.flate@student.uib.no
Blir høstens statsbudsjett vedtatt,
kommer Kulseng til å miste reisestipendet. I dag får han ca. 6000 i reisestipend. Dette skal dekke tre turer hjem til Harstad i løpet av et år. Han kommer ikke til å se mye til den økte studiefinansieringen. Studenter fra Nord Norge betaler opp til 12.000 i
året for to turer hjem. – Dette er noe regjeringen finner på for å tvinge folk til å komme raskere gjennom studiene, sier Kulseng. De fleste studentene han kjenner er over 25 år. – Folk bør få studere der de vil, sier han. S
PÅ VEI UT. Trond Giske gir 1.000 kroner ekstra i måneden i avskjedsgave til studentene, men samtidig kutter han i reisestipendet.
FÆRRE STUDIEPLASSAR 448 studieplassar skal kuttast ved Universitetet i Bergen. Dette fører til at UiB tapar 25,5 millionar kroner. NORHILD JOLEIK norhild.joleik@student.uib.no
Trass i aukande tilstrøyming av studentar blir delar av løyvingane til Universitetet i Bergen redusert. Denne reduksjonen vil truleg fyrst og fremst gå utover studentar på lågare grad ved HF, SV og Mat.nat.fakulteta. – Det er ikkje vits å ha mange studieplassar som ikkje blir nytta. 4
For universitetene er det imidlertid den totale rammen som avgjør, og den økes kraftig, meiner utdanningsminister Trond Giske. Han hevdar at dette ikkje vil gå utover fagtilbodet. – Budsjettet gjev ingen grunn til å leggje ned studium, uttalar Giske. KRITISK
Universitetsdirektør Kåre Rommetveit stadfestar delvis det Giske seier, men han stiller seg kritisk til dei økonomiske konsekven-
sane kuttet kan få. – Ingen konkrete studieplassar vil bli fjerna som følgje av studieplasskutta, seier han. – Problemet vårt er at dei plassane som har forsvunne tek med seg mykje pengar, som Universitetet har god bruk for dersom den nye reforma skal realiserast. Talet på studentar får stadig mindre å seie. Det er avlagte vekttal som vil avgjere kor mykje pengar Universitetet får i framtida, seier Rommetveit. Finansieringsmodellen i den så-
kalla «Kvalitetsreforma» for universitet og høgskular baserer seg i større grad på studentane sin vekttalsproduksjon. REVIDERING AV BUDSJETTET
Rommetveit meiner ein må ha realistiske forventingar til kva endringar som kan gjerast i statsbudsjettet, særleg fordi den politiske situasjonen er svært usikker. Framover vil universiteta og høgskulane arbeide aktivt for å få tilbake dei ressursane dei har tapt i årets statsbudsjett.
– Arbeiderpartiet er forplikta i forhold til budsjettet, medan ei eventuelt ny regjering samansett av Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre vil ha sine ynskjer om endringar, seier universitetsdirektøren. Odd Einar Dørum i Venstre er av mange utpeika som ein sannsynleg etterfølgar av Giske. - Eg er svært uroleg for den svekkinga som blir avdekkja i budsjettet når det gjeld drifta av grunnforskingsinstitusjonane, seier ein engasjert Dørum til Studvest. S
STUDENTSKIPNADEN SENSURERER
FORSKNING SKAL GI MILLIARDER
I et brev til Norsk Presseforbund skriver Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fast at Offentlighetsloven ikke skal gjelde for studentsamskipnadene, skriver Under Dusken. Dermed kan det bli hemmelig for studenter hvordan samskipnadene forvalter pengene sine. Departementet finner ingen tungveiende grunner for at denne loven skal gjelde studentsamkipnader.
- Oljen vil vare mellom 70 og 100 år til. Derfor må vi satse på forskning som vil gi kunnskap og kompetanse i en sektor det fortsatt er mye å hente, sier professor Jan-Erik Nordtvedt ved UiB til Vårt Land. Trond Giske har i statsbudsjettet lovet en økning på en milliard til forskning, noe Jon Lilletun i KrF tror den nye regjeringen vil følge sterkt opp. Totalt er det bevilget rundt 10,5 milliarder kroner til forskning i år, hvor mellom 150 til 180 millioner er satt av til olje- og gasssektoren.
STATSBUDSJETTET:
STUDENTSENTERET UTSATT Manglende penger fra departementet gjør at Studentsenteret nok en gang blir utsatt, - Det er dyrt og utrolig dumt og utsette byggingen nå, hamrer leder i NSUBergen, Brynjar Torgersen. Tekst: SILJE DYREGROV Silje.Dyregrov@student.uib.no
Universitetet i Bergen får heller ikke i år bevilget penger til prosjektering av nytt studentsenter. Dermed kan det ta lang tid før byggingen settes i gang. Leder i NSU, Brynjar Torgersen, raser mot Trond Giskes beslutning. - Dette er tull. Det er kun en grunn til at bygget ikke får penger, og det er at ikke Arbeiderpartiet bevilger penger i oppgangstider, tordner Torgersen. Han betegner situasjonen som håpløs og lite
økonomisk. - Nå er planleggingen i gang, men hvis man ikke får penger til å fortsette kan det bli en svært dyr prosess, sier NSU-lederen. – SYND
Utdanningsminister Trond Giske synes det er synd at det ikke ble nok
penger til senteret i årets statsbudsjett. - Studentsenteret ligger høyt oppe på listen over bygg som prioriteres, men vi fikk dessverre ikke penger nok til senteret i årets budsjett. Neste gang det blir startet opp nye byggeprosjekt bør Studentsenteret komme med, sier
Giske. Dette skjer ikke før tidligst i budsjettet i 2003. BEKYMRET
Avdelingsdirektør på eiendomsavdelingen Marta Knapskog Skauge mener det kan bli et stort problem hvis heller ikke det reviderte statsbudsjet-
tet gir rom for nytt Studentsenter. - Da blir vi satt i en klamme. Vi trenger ti millioner for å fortsette prosjekteringen. Hvis vi ikke får dette må vi diskutere om det er mulig å finne andre løsninger, sier Knapskog. S
UIB SOMLER Brynjar Torgersen mener at uten UiBs somling ville Studentsenteret vært sikret bevilgninger allerede i årets budsjett. Tekst: SILJE DYREGROV silje.dyregrov@student.uib.no
Etter over fire år med prosjektering av nytt studentsenter er det endelig blitt levert en kostnadsramme for byggingen. NSU-leder Brynjar Torgersen mener at ledelsen brukte for lang tid med å komme i gang med Funksjonsanalysen. – Den ble påbegynt hvertfall et
halvt år etter at man hadde fått vite at man skulle lage den. Hvis den hadde vært ferdig tidligere kunne kostnadsanalysen vært ferdig i tide til å nå dette budsjettet. Da ville vi vært mye sikrere på å få bevilget penger, sier Torgersen. Rektor Kirsti Koch Christensen
er uenig med at budsjettet ville sett annerledes ut med en annen tidsbruk. – Hvis det har vært forsinkelser så ligger de så langt tilbake i tid at de ikke blir relevante for årets statsbudsjett, sier Christensen. S
INGEN PENGER TIL NY HØYSKOLE I statsbudsjettet er det ikke bevilget penger til nytt høgskolebygg på Kronstad. Rektor Karl Olav Nummedal er skuffet over departementets beslutning. Tekst: ROALD RAMSDAL OG SILJE DYREGROV rramsdal@hotmail.com, silje.dyregrov@student.uib.no Foto: HILDE LILLEJORD hildelillejord@hotmail.com
- Vi hadde sterkt håpet at Kirke- , Utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) hadde prioritert utbyggingen i dette budsjettet, sier Nummedal. I statsbudsjettet for 2001 fikk høyskolen i Bergen (HiB) en million til prosjektering av et nytt bygg på Kronstad. – Det var en symbolsk sum. I år hadde vi håpet på ti millioner til prosjektering og arkitektkonkurranse, sier Nummedal. Utdanningsminister Trond Giske
sier nedprioriteringen av Kronstadbygget henger sammen med at stedsavgjørelsen kom for sent. – Høgskolebygget på Kronstad er ikke med på listen over prioriterte bygg, fordi listen ikke er revidert etter at det ble bestemt at bygget skulle vært på Kronstad, unnskylder Giske. Han mener likevel at byggingen på Kronstad ikke bør utsettes. – Høgskolen trenger nye lokaler, så det kan ikke bli lenge til prosjekteringen startes, sier utdanningsministeren. GIR SEG IKKE
Rektoren ved HiB anser ikke slaget for tapt. – Vi kommer til å arbeide videre, både i forhold til en eventuell ny regjering og i forhold til utdanningskomiteen i Stortinget, sier
SKUFFET: Rektor Karl Olav Nummedal hadde håpet på penger til ny høyskole i årets statsbudsjett.
STATSBUDSJETTET Nummedal Han håper på å få inn en bevilgning til ny høyskole, enten i et nytt budsjettforslag, eller i det reviderte nasjonalbudsjettet som kommer til våren. Høyskolen i Bergen (HiB) har lenge arbeidet med å samle driften. I dag foregår undervisningen på fem ulike steder. S
Samla tal for universitet- og høgskulesektoren: Stipendet aukar med 1000 kr. i mnd., utbetalt beløp blir 80 000 kroner. Fribeløp for arbeidsinntekt stig til 100 000 kroner pr år. Budsjett for 2001: 45,9 mrd. (korrigert auke på 5,7 prosent frå i fjor).
gjennomføring av ny reform. 2948 studieplasskutt. 425 nye studieplassar. 350 mill. i ekstra midlar til. forsking 158 nye stipendiatstillingar. 100 mill. til vitskapleg utstyr.
290 mill. (auke på 170 mill.) til omstillingstiltak og
5
N
NYHENDE
FEMININT VETERINÆRSTUDIUM
SENDES HJEM SOM «HALVSTUDERT RØVER»
Av 57 førsteårsstudenter ved Norges Veterinærhøgskole er 51 jenter. Det er ny rekord. Man skal ikke se bort fra at vetrinær-Trude i den engelske tv-serien kan ha hatt en effekt, skriver Nationen. – Det har aldri vært så mange jenter, sier studiesjef Tove Jensen, og legger til at det er om lag ti år siden jentene kom i flertall, og siden da har det vært en jevn stigning.
Kosovoalbaner og radiografstudent ved HiO, Florentina Gorqaj, har fått avslag på asylsøknad sin og skal nå sendes ut av landet, skriver Dagsavisen. Hun har bare halvannet år igjen av utdannelsen og fatter ikke hvorfor hun ikke får bli for å ferdigstille utdannelsen sin. Etter utlendingsloven må personer som vil studere i Norge søke fra sitt hjemland før de reiser til Norge, med mindre det er «sterke rimelighetsgrunner» for å søke fra Norge.
17. oktober 2001
FLYKTER FRA SOPPEN Innen nyttår må alle avdelinger ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie (IKK) flytte vekk fra det soppskadede bygget på Sydnesplass. Dermed kan flere hovedfagsstudenter risikere å miste lesesalsplassen sin. Tekst: HANNA NORBERG hannanorberg@yahoo.co
– Det er flere som står på venteliste til å få lesesalsplass slik situasjonen er i dag. Etter flyttingen vil vi få enda færre plasser, sier Hanne Gunhild Spilling Johanssen, som tar hovedfag i kulturvitenskap. Kontorsjef ved IKK, Mette Dalhaug Bjordal, bekrefter dette problemet. Hun forteller at instituttet nå har cirka 50 studenter på hovedfagsivå med lesesalsplass i IKK-bygget. Hun nevner ikke noe om ventelister, men slår fast at HF-fakultetet hittil kun har skaffet nye lesesals-
plasser til 43 av studentene. – Vi kan tilby 23 plasser i Nygårdsgaten 6, og vil opprette 20 plasser et annet sted. Hvor dette vil bli, vet vi ikke helt sikkert ennå, sier kontorsjefen. MÅ STENGE HELE BYGGET
Bakgrunnen for flyttingen fra Sydnesplassen, er de skadelige soppsporene i luften i IKK-bygget. Følgene av dette har hittil vært at fire av syv undervisningsrom er stengt. Flere ansatte har også måttet sykemelde seg. – Resten av dette semesteret vil gå med til å undersøke omfangene av muggsoppen og utarbeide rapporter om hvordan utbedringen kan gjennomføres. Etter nyttår blir vi sannsynligvis nødt til å stenge hele bygget, forteller Dalhaug Bjordal. IKK SPLITTES
Administrasjonen ved IKK skal flytte
ARKIVBILDE.
vekk fra Sydnesplassen i løpet av oktober. Alle de ansatte ved instituttet får midlertidige lokaler i Nygårdsgaten 6. Hit skal også avdelingen for kulturvitenskap og
teatervitenskap flytte. Avdeling for kunsthistorie må flytte til Olaf Ryes vei 11c. Kontorsjef Mette Dalhaug Bjordal innrømmer at dette kan virke uheldig på samarbeidet i IKK.
– Det faktum at vi splittes, og at noen nå jobber hjemmefra, gjør det mer tungvint å administrere, sier hun. S
val av rektor i år. – Dei fleste syns vel at det er meir stas å velja den øvste sjefen på Universitetet enn ein prorektor som mange ikkje ein gong veit kva er, seier han.
i forkant av vala. Dessutan skulle eg gjerne ha sett fleire studentar på lanseringsmøtet, seier han. Rune Nilsen er glad og overraska over å verta ny prorektor, men han innrømmer at han er litt nervøs. – Det er klart at eg kvir meg litt til å begynna. UiB er ein svært stor institusjon, difor er det med litt skrekkblanda fryd at eg tek fatt på jobben, seier han. S
STUDENTANE AVGJORDE Trass i at berre to prosent av studentane røysta ved prorektorvalet, var det dei som avgjorde utfallet. Tekst:KRISTIN JANSEN Kristin.jansen@student.uib.no
På torsdag vart professor Rune Nilsen ved Det medisinske fakultetet valt til prorektor på UiB. Han vann med knapp margin over motstander Harald Høyland, og det var dei tre hundre studentrøystene som gjorde at Nilsen til slutt rykka forbi.
Prorektor er ein slags «nestformann» og fungerer i rektor si stilling når han eller ho er borte. VIL HA MEIR INFORMASJON
Brynjar Torgersen er leiar i NSUBergen som arrangerte valet for studentane. Sjølv om han absolutt ikkje er nøgd med den rekordlåge valoppslutninga, syns han det er artig at studentane fekk så mykje å seia. – Når så få som dette deltar i valet får kvar stemme svært stor betydning for det endelege resultatet,
men det er klart at vi skulle ønske at fleire ville delta, seier han. No etterlyser NSU-leiaren meir informasjon i forkant av universitetsvala. – Eg tror ikkje at kandidatane til dette valet trudde at studentrøystene ville bety så mykje som dei faktisk gjorde. Difor har dei ikkje vore spesielt opptekne av å presentera seg overfor denne veljargruppa, seier han. Torgersen trur òg at den låge deltakinga skuldast at det ikkje er
SPENT OG NERVØS
Den nyvalde prorektoren er samd i at informasjonen i forkant av valet kunne ha vore betre. – Eg syns absolutt at valsystemet burde endrast. Det bør vera mogeleg å nå ut med meir informasjon
DU BLIR TELT Kor og korleis bur studentar i Noreg? Folke- og bustadteljinga vil for første gong i historia fortelje oss dette. Tekst: ELISABETH HÆGELAND elihae@hotmail.com
3. november skal alle studentar fylle ut skjema for bustaden dei bur i til dagleg. Tidlegare har studentar berre blitt registrert på den adressa dei har 6
i folkeregisteret. Men vanlegvis er denne adressa misvisande, sidan dei fleste helst vil sikre seg mest mogleg reisestipend frå Lånekassen. Marianne Tønnessen frå Statistisk Sentralbyrå (SSB) ser faren for at ein del studentar vil vegre seg for å fylle ut skjema om korleis dei faktisk bur. – Mange vil kanskje bli redde for at Lånekassen skal ta vekk rei-
sestipendet. Dette er det ingen grunn til å frykte. SSB har ei streng taushetsplikt, og ingen andre enn SSB får tilgang til opplysningar om enkeltpersonar sine buforhold. Lånekassen får ikkje snuse for å ta studentane, forsikrar Tønnessen. Ein viktig grunn til at denne grundige bustadundersøkinga blir gjort, er at vi i Noreg har svært mangelfullt adresseregister.
– Vi har eit ufullstendig og uoversiktleg adresseregister. Sjølv om vi har ganske god informasjon om einebustader og rekkehus, manglar vi svært mange utfyllande detaljar om bustader i blokker, bygårdar og liknande. Det er svært viktig at vi har slik informasjon, slik at brann-, politi- og ambulansefolk lettare finn ut kvar dei skal redde folk. Den informasjon vi samlar inn no vil kun-
ne redde liv, seier Tønnesen. Sidan vi no får vite kor studentane faktisk bur, blir det også lettare å seie kor mange som bur på dei ulike studiestadane. Mange store studiestader, som Bergen, vil få eit høgare innbyggartal når ein rekner med studentane. Slik vil undersøkinga gi oss eit riktigare bilete av befolkninga, noko som vi manglar til no, informerer Tønnesen. S
T TEMA
17. oktober 2001
STUDENTGRÜNDERE
NEWS News NEW CENTER POSTPONED AGAIN
Lack of government funding will once again postpone the building of a new student center at UiB. – Postponing construction will be expensive as well as incredibly stupid. This is nonsense! The only reason that construction cannot begin is that the Labor Party won’t allocate funds even in a period of prosperity, says Brynjar Torgesen, president of the Norwegian Student Union (NSU). Minister of Education Trond Giske thinks it is unfortunate that no funds for a new center were provided in this year’s national budget. – A new student center is high on the list of new construction projects. Next time a new round of construction begins, a new student center should be included, says Giske. The earliest this can happen is 2003. If no funds are earmarked in the revised budget difficulties may ensue. – We need NOK 10m just to continue planning. If we don’t get this, will have to consider other options, says Marta Knapskog Skauge, the office director for the Building Section at UiB.
For fire år siden fant tre nyutdannede folklorister ut at de ikke hadde lyst til å jobbe på museum. Isteden startet de KulturAnalytikerne, et byrå med kvalitativ analyse som spesialfelt. Tekst: HÅKON OPSUND s989990@stud.nhh.no Foto: INGRID SAMSET ingrid.samset@cmi.no
- Å starte for seg selv er absolutt verdt slitet, men jeg vet ikke om jeg vil anbefale det. Det blir fort dårlig økonomi og mye jobbing, sier daglig leder og partner i KulturAnalytikerne Mona Uthaug Wigand. KulturAnalytikerne driver med kvalitativ e undersøkelser på oppdrag fra næringslivet, og fokuserer på endringsprosesser, trender og tendenser i dagens samfunn. Selskapet ble en fulltidsgeskjeft for de tre gründerne i 1998, et år etter den formelle starten. Det året ble de også tildelt etableringsstipend fra Statens Nærings- og distriktutviklingsfond. MANGLET NETTVERK
– Stipendet beviste på en måte at forretningsideen vår var noe å satse på, samtidig som det ga oss økonomisk mulighet til å jobbe med dette på heltid, sier Wigand. Forretningsideen gikk ut på å selge kvalitative analyser til næringslivet, med utgangspunkt i de tre folkloristenes kulturkunnskap. Selv om det viste seg at ideen fungerte, var det ingen lett start. Wigand legger spesielt vekt på at mangelen på et nettverk i næringslivet har vært vanskelig. – Det har tatt lang tid å lære seg å forholde seg til næringslivet. I perioder har det vært tungt å selge produktet vårt, spesielt når ingen av oss har hatt noe nettverk i særlig grad. Jeg tror det er lett å bli for beskjeden når man går på universitetet, og den innstillingen har vi måttet kvitte oss med, sier Wigand. BRENNER FOR JOBBEN
De tre partnerne i KulturAnalytikerne føler nå at de har begynt å skape et nettverk og et navn for seg i næringslivet. De har også ansatt en medieviter, slik at de er fire i selskapet. – Til nyutdannede som tenker på å starte egen bedrift vil jeg kanskje si at det er bedre å jobbe noen år først, slik at man får et nettverk, og så starte bedriften, sier Wigand. Hun trekker også frem atskillige gleder ved å jobbe for seg selv. – Det er klart at jeg brenner for det jeg driver med, ellers hadde jeg ikke gjort det. Jeg kan jobbe med fag og fagproblematikk, og jeg slipper å jobbe på museum. Dessuten bestemmer jeg min egen arbeidstid og er min egen sjef, sier hun.
KREATIVE. Mona Uthaug Wigand og Monika Sandnesmo anbefaler andre studenter å starte egen bedrift.
DRY-ROT DILEMMA
TO KAFFEBARER , TOLV ANSATTE På en billig sydentur i 1997 kom seks studenter på at det hadde vært gøy å starte noe for seg selv. Nå, fire år senere, har ideen blitt til Dromedar Kaffebar, med to kaffebarer og tolv ansatte. - Erfaringsmessig har det vært helt genialt. Jeg har lært mye mer om økonomi, personaladministrasjon og konseptutvikling i praksis enn jeg kunne lært på universitetet, sier Heine Heldal. I 1998 var Heldal med å starte Dromedar Kaffebar sammen med 5 andre studenter. VANVITTIG SKJEMAVELDE
Han legger likevel vekt på at en bør vite hva man går inn i før man starter sin egen bedrift.
– Skal man starte for seg selv må man vite at det er enormt mye arbeid, og masse forferdelige regler og byråkrati. Vi holdt nesten på å gå til sak mot Bergen Kommune. Byråkratiet er helt sinnsykt, sier Heldal. Også Mona Uthaug Wigand i KulturAnalytikerne mener skjemaveldet er overskyggende. – Det var vanvittig mye å sette seg inn i. Virkelig en jungel av regelverk, sier hun. Etter å ha jobbet i selskapet i fire år er Heldal nå klar til å gå tilbake til studiene, den siste av de seks grunnleggerne som forlater Dromedar Kaffebar. Han er glad han var med og startet for seg selv, og ville heller hatt fire år på Dromedar enn fire grunnfag.
FAKTA Kvalitativ undersøkelse/analyse: fokuserer på årsak-virkning fremfor antall. Færre undersøkelsesobjekter, men dypere undersøkelse. Står i motsetning til kvantitativ undersøkelse, som er det vanligste. Hjelp til start av egen bedrift: www.bedin.no. Portalen for bedrifter og etablerere, drevet av Nærings- og Handelsdepartementet. Narviktelefonene: Bedriftsrådgivning pr. telefon 800 33 840 (gratis), også NHD. www.nhhs.nhh.no/interesse/sta rt: Nyttige linker til organisasjoner og informasjon.
All deparments in the Institute for Cultural Studies and Art History (IKK) must move out of the fungus-infecet building at Sydnesplass before the end of the year. This in turn will lead to many higher-degree students losing their study rooms. – There are already many students on a waiting list for a place to study. After we move, space will be even more limited, confirms IKK Office Director Mette Dalhaug Bjordal. So far this year four of seven lecture-rooms have had to be closed, and several of the staff have been off work because of illnesses caused by air-borne fungus spores. Ms. Bjordal mentions that IKK will be difficult to administer because the institute will be spread out.
RUSSELL SHULER
7
Foto: INGRID SAMSET / ingrid.samset@cmi.no
KUNSTPAUSE. Lågmælt mellom jazzslaga laurdag.
Foto: TRINE FLÅTE / trine.flate@student.uib.no
Foto: INGRID SAMSET / ingrid.samset@cmi.no
SKINNET BEDRAR. Vi visste kva jazz var, før Peter Brötzmann.
VENE MENN. Sister Sonny bergtok alle på Hulen.
FEBRILSKE GLIMT
Foto: OLA KRISTOFFER ØYE / olakristoffer@hotmail.com
HULEN. Rock. Flaming Sideburns satte Hulen i kok.
Foto: ÅSTA YTRE / astaloco@yahoo.no
IN TUNE. Unni Wilhemsen og Deb Garniac.
LEVANDE STUDENTKULTUR. HØG TEMPERATUR. HØG PULS. STOR AKTIVITET. OPPSLUKT PUBLIKUM. KONSENTRERTE ARTISTAR. STUDVEST HAR TEKE TEMPEN PÅ FEBER.
Foto: TRINE FLÅTE / trine.flate@student.uib.no
KONKURRANSEINSTINKT. Nokre tek meir av på live radio enn andre.
Foto: ÅSTA YTRE / astaloco@yahoo.no
Foto: SILJE RISHOLM / siljebr@hotmail.com
ADRENALINSINT UTAGERENDE KJÆRLIGHET. madonna og kjærlighet var begge viktige ingredienser i immaturus bizarre coffeehour på zupperia fredag kveld.
FORGAPT. Unni Wilhelmsen trollbandt publikum på Kvarteret fredag.
STUDVEST
Studvest er ei avis av og for studentane ved Universitetet i Bergen. Velferdstinget er utgjevar, men står utan redaksjonelt ansvar. Studvest kjem ut kvar veke med eit opplag på 7000, og gjev ut 31 nummer i året.
Leiinga i Studvest er samansett av ansvarleg redaktør, nyhenderedaktør og kulturredaktør. Stillingane vert kompenserte med 110.000 kroner i året Redaktørane er tilsette på heiltid i elleve månader, med to månaders oppseiingstid. Det vert krevd røynsle frå media og/eller organisasjonsarbeid.
ANSVARLEG REDAKTØR
NYHENDEREDAKTØR
Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.02 til 31.12.02 ut stillinga som ansvarleg redaktør.
Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.02 til 31.12.02 ut stillinga som nyhenderedaktør.
Ansvarleg redaktør har etisk, journalistisk og redaksjonelt ansvar for avisutgjevinga og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvest sine statuttar, sitt eige program og Ver Varsam-plakaten. Ansvarleg redaktør er også dagleg leiar for Studvest, med oppgåver som adminstrativ leiing, økonomistyring og ansvaret for det tekniske utstyret i redaksjonen. Det vert forventa at søkjarane har god kjennskap til universitetsmiljø, høgskulemiljø og studentpolitikk. Det er eit krav at søkjarane har journalistisk røynsle, god skriveevne og god samarbeidsevne. Søkjarane til stillinga som ansvarleg redaktør skal leggje ved eit handlingsprogram for 2002. Handlingsprogrammet må ta for seg journalistisk profil, prioritering av stoffområde og organisering av arbeidet. Ansvarleg redaktør er bunden av handlingsprogrammet i tilsetjingsperioden.
Nyhenderedaktøren er ansvarleg for Studvest sin nyhenderedaksjon med 12 journalistar. Dette er ein viktig del av Studvest, og difor vert evna til å sile ut og grave fram godt nyhendestoff vektlagt. Nyhenderedaktøren må også kunne organisere og leie redaksjonen i dette arbeidet. God kjennskap til universitets- og høgskulepolitikk og god nyhendeteft er naudsynte kvalifikasjonar. Nyhenderedakøren er, saman med kulturredaktøren, dei næraste medarbeiderane til ansvarleg redaktør. Søkjarane til stillinga må ha gode samarbeidsevner. Søkjarane må leggje ved eit redaksjonelt og organisatorisk program for nyhenderedaksjonen sitt arbeid i 2002.
For informasjon kontakt ansvarleg redaktør Erik Martiniussen på telefon 55 54 52 06, eller ved kontoret til Studvest på Studentsentret.
STYRET I STUDVEST PARKVEIEN 1 5007 BERGEN
Søknader med CV, dokumentasjon på relevant røynsle, arbeidsprøver og handlingsprogram kan sendast til:
Søknadsfrist 12. november
T TEMA
17. oktober 2001
GERILJA, DØDSSKVADRONAR OG NARKOBARONAR I COLOMBIA ER DET LENGE SIDAN DET HAR VORE FREDELEG OG STABILT. MEN DET TYDER IKKJE AT DET ER SLIK ALLE VIL HA DET.
Colombianske kokainkartella har vore involvert med fleire av aktørane i konflikta. For å by eit forenkla døme kan ein seie at det er den same kokainen som til tider finansierar begge partar i krigen. Fattige bønder dyrkar koka sør i landet. For å få lov til dette må dei betale «skatt» til geriljaen. Deretter vert kokaen kjøpt opp, foredla og sendt til USA og andre marknadar av kartella. Som vaktar leiger dei ofte paramilitære grupper, som dermed finansierar si verksemd på den same kokaen som geriljaen alt har skattlagd. SKAPAR FRYKT
Illustrasjon: CHRISTIAN BERGHEIM / cbergheim@hotmail.com
I desse terrortider er det fort gjort å gløyme dei mange andre stadane der uro og konflikt rår grunnen. Med Latin-Amerika-veka som nett er halden har me hatt høve til å verte oppdatert på emne som kanskje burde oppteke norske medier oftare. I år har Latin-Amerika-gruppa bode Daniel Garcia-Peña, frå Fronte Social e Politico, til Bergen for å fortelja om det som no skjer i Colombia. Han har mellom anna vore involvert i fredssamtalane med dei kommunistiske geriljagruppene i landet, representert ved organisasjonen FARC. I november i 1998 fekk dei oppretta ei avmilitarisert forhandlingssone sør i landet. Denne vart for ei veke sidan forlenga i tid, fram til 20. januar
neste år. Meininga med sona er å ha ein trygg stad å forhandla, der det ikkje er fare for åtak på, eller kidnapping av nykkjelpersonar og forhandlingsdelegatar. Dette har diverre vore berre delvis vellukka. LANGVARIG PROBLEM
– Tilhøva i Colombia i dag er ei fylgje av at viktige grupper ikkje har hatt representasjon i demokratiet, meiner Garcia-Peña. Etter at dei Liberale og dei Konservative - tradisjonelt dei to hovudgruppene i Colombiansk politikk gjekk saman om å dele makta på 50-talet, har ei stadig veksande venstreside ikkje fått kome til uttrykk. Slik har ulike geriljagrupper vorte danna lokalt, og som tilsvar til desse har jor-
deigarane danna sine eigne paramilitære småarméar, noko som har vore lovleg for mellom anna sjølvforsvar og vern av eigedom. Sidan har konflikten rasa fram og attende, med hjelpelause sivile klemde mellom partane. – Når venstresida har prøvd å organisere seg legalt, som på 80-talet med Union Patriotico, har dei paramilitære gruppene drepe dei fleste leiarane, fortel Garcia-Peña. Men i dei seinare åra har det lete seg gjere å samla seg att, og dette er Fronte Social e Politico ei fylgje av. VOND SIRKEL
Etter kvart har det heile vorte komplisert. Alle krigførande partar treng pengar, og dei
I tillegg til å skattleggja fattige bønder har geriljaen tradisjonelt skaffa ein del pengar gjennom kidnapping. Medan dei før dreiv målretta kidnapping av bestemde personar, har det i seinare tid vore vanleg med ein annan metode, «pesca mila grossa» – å jakta på storfisk -– som vil seie å kidnappe ein heil bråte personar, t.d. på eit offentleg transportmiddel, for deretter å finna ut kven ein har fått tak i. Dette skal det no bli slutt på etter den nye avtalen. Men geriljaen har ikkje vore aleine om å terrorisere sivilbefolkinga. – Dei paramilitære sender spionar inn i byar for å registrere kven geriljaen handlar hjå, kven dei har kontakt med osb., deretter inntek dei byen og massakrerar dei «skuldige». På det verste kan eit 50-tals menneske verte drepne på ein slik kveld, seier Garcia-Peña. TREDELT HÆR
Den colombianske hæren deler seg i tre i denne konflikta. – Dei fleste ser berre ein annan veg. Så er det nokon som er mest bekymra for hæren si prestisje oppi dette her, og nokon som vel side, fortel Garcia-Peña. Dette fører til at hæren oppfører seg ulikt frå område til område og sak til sak, men dei har tette kontaktar med dei paramilitære, og nyttar deira etterretningsapparat. Noko som ikkje er heldig for tilliten til hæren i den ustøe fredsprosessen, meiner Daniel Garcia-Peña. VIL TA LANG TID
Garcia-Peña er varsam optimist. Han trur dette enno kan gå begge vegar, men håpar på fred for heimlandet. Men han meiner dette vil ta tid. Spesialrådgjevar i UD, Arne Aasheim, er einig i dette. – Den avmilitariserte sona kunne nok ha fungert betre, meiner Aasheim, som deltek for Noreg i ei ti-lands tilretteleggjingsgruppe for forhandlingane. – Dette vil , om det går bra, nok kunne ta ein 10–15 år, avsluttar han. S ERLING GARATUN / erling.garatun@student.uib.no
11
K
KULTUR 17. oktober 2001
BOK OM HOMOFORSKNING
ETISK FORBRUKSUKE
«Norsk homoforskning» heter en bok som forelå mandag 15. oktober. Der samles for første gang fremstående homofiliforskere for å gjøre opp en foreløpig status. Boken tar for seg bl. a. synet på homofili og homofil livsstil opp gjennom norsk historie, både innenfor institusjoner og hos fremstående personer. Boken diskuterer også hvorvidt homofili er medføst eller kulturskapt.
Neste uke (22. - 26. oktober) avholdes «etisk forbruksuke», i regi av Fremtiden i våre hender. Det blir blant annet foredrag, bruktmarked og utstillinger. Først ut er foredraget «Kaffe med bismak», om rettferdig handel og levekårene til fattige produsenter i sør. Innleder er Anna Milford, hovedfagsstudent i sosialøkonomi, som selv har vært i Mexico for å studere forholdene der.
TILBAKE TIL NATUREN UNIS
– HVA HAR JEG GJORT NÅ? TENKTE JEG DET VAR FREDAG DEN 13, JEG STO PÅ SVALBARD, OG DET SLUDDET SIDELENGS – I JULI...
Tilbyr spesialkompetanse innen Arktiske spørsmål for realfagsstudenter på nesten alle nivåer. Nå er det 100 studenter fra hele verden ved UNIS på Svalbard. WWW.UNIS.NO
Synnøve Yndestad tar hovedfag i mikrobiologi i Bergen. Gjennom en tidligere foreleser fikk hun tilbud om å knytte seg til postdoc Lise Øvreås´ prosjekt om «oljeforurensing i Arktis» Et ti dagers feltkurs på Svalbard i sommer skulle danne grunnlaget for Synnøves hovedoppgave, da hun fikk tilbud fra universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) om å bli boende der et halvt år, ble hun skeptisk. – Min umiddelbare reaksjon var negativ. Jeg hadde gledet meg til feltkurset, men tanken på å bo på Svalbard i et halvt år ble litt overveldende. Etter nærmere vurdering av situasjonen betsemte hun seg likevel for å ta utfordringen. – Jeg fant enkelt og greit ut at det er bedre å angre noe man har gjort enn å gå resten av livet og lure på hvordan det hadde blitt hvis jeg dro. Målet med prosjektet er å finne oljenedbrytende bakterier som ligger naturlig i den arktiske jorden, disse skal så dyrkes frem for å øke jordens eget forsvar mot oljeangrep. Det arktiske miljø er spesielt sårbart på grunn av det ekstreme klimaet. Kulden senker de biologiske prosessene, noe som fører til at tegn på forurensning er vanskelig å oppdage. Når skadene blir synlige er de mer omfattende enn i varmere klima hvor man kan gripe inn tidligere.
jeg aldri gjort i Bergen. Studentene bor i studentbrakker i Longyearbyen. Det er fire kjøkken i hver brakke, og fem personer på hvert kjøkken. – Det at vi bor så tett, har gjort at vi raskt har blitt en sammenspleiset gjeng. De fleste har reist hit alene, og står utenfor sitt vante sosiale nettverk. Denne organiseringen av bosituasjonen forhindrer at noen blir sittende og føle seg ensom. MED KLIPPEKORT PÅ POLET.
– Jeg mistet helt dybdesynet den første tiden fordi landskapet var så enormt. Det var helt umulig å måle avstanden, og jeg kunne gå i mange timer uten at målet så ut til å komme nærmere. Etter en tilvenningsprosess kom dybdesynet tilbake, men det var mange nye ting å venne seg til. – Vi var høy på isbjørn den første uka, og trodde vi så bjørn over alt. Etterhvert ble vi vant til tanken, og forsto at isbjørnen ikke beveger seg innenfor bygrensene. Til tross for at man er trygg i byen, tas strenge forhåndsregler. Store deler av tiden tilbringes ute i felten, og her kan man møte isbjørn. Alle studentene må gjennom et sikkerhetskurs med elementær våpentrening, og det er uaktuelt å forlate bygrensen alene. – Skal vi gå en helt vanlig tur i fjellet, må vi ha med oss rifle. Jeg var kjempenervøs for å bruke våpen i begynnelsen, nå er jeg så vant til at det bare er et irritasjonsmoment å måtte drasse med seg det tunge geværet over alt. Deltakelse på sikkerhetskurset gir studen12
Foto: ÅSTA YTRE/ astaloco@hotmail.com
HØY PÅ ISBJØRN
MIKROBISK. Synnøve Yndestad skal lete etter bakterier på Svalbard.
tene ett vekttall, og ved siden av våpentrening lærer de førstehjelp, overlevelse i båt, og bruk av nødpeilesendere og radio. – Når vi reiser ut i felten er vi i elementenes nåde, og satelittelefon er vår eneste kontakt med omverden, Det å være så langt borte fra mennesker er fascinerende, og det gir en helt spesiell ro. GOD TILRETTELEGGING
Tenk hvis faget ditt her i Bergen hadde hatt
ressurser til å sende 20 studenter ut i felten med eget helikopter. Eller hvis alle studenter automatisk fikk utlevert bolig ved semesterstart. På grunn av det lave antallet studenter, kan UNIS tilby faciliteter UiB bare kunne drømme om, både materielt og sosialt. – Vi blir kjempegodt tatt vare på av UNIS. Alt er mer fremmedgjort i Bergen, miljøet på Svalbard er så lite at alle er på hils med foreleserne. Jeg kan finne på å sette meg ned og spise lunch med professoren min. Det hadde
Det er ikke mye Synnøve savner fra Bergen. «Pøbben», «Kroa», «Karlsberger» og Hotellbaren er Longyearbyens vannhull. – Vi gjør egentlig det samme som studenter i Bergen, drikker øl. At konserttilbudet er labert kompenseres med opplevelser man ikke får i storbyen, som uteøl i midnattsol, Dessuten har DeLillos spilt her, tror jeg da, det henger i alle fall en plakat i gangen. I forbindelse med alkoholinntaket eksisterer visse restriksjoner, for eksempel klippekort på polet. – Vi har fått utdelt hvert vårt rasjoneringskort som tillater oss å kjøpe en kasse øl og en liter sprit i måneden, regler som stammer fra et fortidig forsøk på å kultivere gruvearbeidernes drikkevaner. I og med at makthaverne selv var glad i vin, kan dette kjøpes ubegrenset og kvoten er mer enn stor nok, sier Synnøve. Det at det er lyst hele døgnet kompenserer for det meste, og har en utrolig stor effekt på menneskene. – Jeg har aldri vært noe friluftsmenneske, men nå vil jeg gå på fjellet hver dag. Jeg opplever naturen på en helt annen måte her på Svalbard, og mange av de tingene jeg så på som viktige i byen opplever jeg her som irrelevant. Man skjønner ikke at man er en del av naturen når man bor i en by, i Bergen ser vi jo nesten ikke himlen engang. Det evigvarende lyset skal i slutten av oktober erstattes men evigvarende mørke, noe Synnøve venter på med skrekkblandet fryd. – Jeg kan bare ikke se det for meg, kan ikke tro at det virkelig aldri skal bli lyst. Jeg ser kjempemye frem til nordlyset, men jeg aner ikke hvordan jeg vil reagere på mørket. Jeg skal i alle fall nyte de siste dagene med lys, så får vi se hva jeg syns om Arktis rundt desember.
S BEATE MAGERHOLM / melody81@hotmail.com
TIDSSKRIFTSLIPPEFEST
KAMPEN MOT AIDS KAN VINNES
De tre tidsskriftene «Vagant», «Replikk» og «Prosopopeia» skal ha felles slippefest i Logen Bar, tirsdag 23. oktober kl 19. Samtidig skal det litterære miljøet i Bergen fremheves og feires littegrann. Det blir opplesninger med Øyvind Rimbreid, Nils Øyvind Haagensen, Tomas Lægreid, Frode Molven og Pedro Carmona-Alvarez. Musikken er det DJ Kavalér som står for.
Iallefall fremsettes denne påstanden av åretsTV-aksjon, som skal ha debatt om dette temaet i Store Auditorium ved Samfunnsvitenskapelig Fakultet. Det fokuseres på bekjempelse og forebygging av HIV/AIDS i fattige land. En av innlederne er Jacinta Maingi, som har vært med å starte AIDS-programmer i syv afrikanske land, der hun hovedsaklig har jobbet med barn. I Afrika er 13 millioner barn foreldreløse som følge av AIDS.
KINNSKJEGGROCK FINSKE «THE FLAMING SIDEBURNS» GAV JERNET PÅ HULEN FORRIGE FREDAG. De fem finske herrene har nok en plate eller to med The Rolling Stones i samlingen sin. Pluss et par av The Stooges, The Sonics og MC5. Med sin blanding av psykedelisk syrerock og god gammel 60-talls garagepunk viste de en fullsatt Hule hvordan rock skal gjøres. Fete riff, tungt komp og en vokalist som liker å tøffe seg på scenen. Bandet kan sies å være en like stor del den «nye bølgen skandinavisk rock» som sine svenske kontemporære i band som Hellacopters, Backyard Babies og norske Glucifer. Selv om de aldri så mye er fra de tusen sjøers land. SJØSYK OG SIKKER
Vokalist Speedo Martinez kan virkelig jobben med å være rockeposør. Bandet stiller i svart, Speedo i hvit t-sjorte og hopper rundt på scenen som en blanding av en sjøsyk Mick Jagger og en litt kraftigere utgave av Iggy
Pop. I hvert fall når t-skjorten forsvinner av kroppen halvveis ut i konserten. På siste ekstranummer topper det seg ved at han henger etter bena i lysriggen over publikum mens han fremdeles synger. Etter det er det liksom ikke mer å gjøre enn at bandet takker for seg. Til tider blir låtene noe like, men så lenge de blir spilt med innlevelse og nerve gjør det liksom ingenting. Som en publikummer så fint sa det «...dette her er herlig og ukomplisert musikk.» Og det er hele poenget. De fleste riffene låter kjent, formatet og oppskriften er gammel vare. Men så lenge man kan trampe takten, bevege hånden opp og ned i takt med musikken og bare glise, så har bandet gjort jobben. Og antall smil å spore i Hulen etter konserten er bevis nok for at man alltid blir glad av å oppleve herlig rock’n’roll. S RAYMOND TUNGESVIK / raymond.tungesvik@student.uib.no
FOR DE ROCKEKÅTE
DE SPILLER STÅPIKKROCK. PÅ LØRDAG KAN DU OPPLEVE AMULET PÅ KVARTERET.
AMULET
«Good Times» varmer opp.
TEGLVERKET, LØRDAG 20. OKTOBER KL. 21
– Vi ønsker å utfordre både oss selv og punksjangeren. Det handler om å ta sjanser, det er fett med sprøe koblinger, sier Torgny Amdam, vokalist i «Amulet», og sikter til bandets siste album hvor blant andre Grand Prix-divaene «Charmed» deltar. For tiden er «Amulet» ute på en liten turné for å promotere albumet «Freedom Fighters». På lørdag er turen kommet til Kvarteret. FANDENIVOLDSK
– Jeg håper å se mange av studentene i Bergen på lørdag. Vi skal iallfall gi rockekåte folk en bra kveld. Vi har spilt mye sammen, og blitt et tight og spilleflinkt band med masse fandeni-
voldskhet, sier Torgny som tar hovedfag i medievitenskap i ved Universitetet i Oslo. Mange punk- og hardcoreband kjører på med harde politiske tekster. Dette gjelder derimot ikke for «Amulet». Torgny forklarer: – Jeg syns det er usexy med direkte og platte politiske tekster. Med vår musikk ønsker vi å vise folk hvor vi kommer fra. Vi vil utfordre med det vi gjør. Rocketekster er dessuten undervurdert, det er altfor få som tar seg tid til å lese tekster. Jeg håper virkelig at noen leser det vi skriver. UNDERGRUNNSSCENE
Punk- og hardcoremiljøet er utrolig mye større i Sverige enn i Norge. Men ting har begynt å skje i Norge også. Av og til kommer noen av bandene fra undergrunnen opp til et bredere publikum. – Det har kommet noen spennende grupper i det siste. Se bare på «JR Ewing», «Team Spirit» og «Good Times». «Good Times» skal
Foto: OLA KRISTOFFER ØYE / olakristoffer™hotmail.com
ASF og RF har gått sammen for å lage hardcorekveld.
TØFFEST. Vokalist Spedo Martinez stod for en av Feberfestivalens tøffeste konserter.
forresten varme opp for oss i Bergen. Problemet i Norge er at det ikke er nok guts hos plateselskapene til å satse marginalt, avslutter Torgny Amdam, som sammen med resten av
«Amulet» ble kastet ut av Garage sist gang de gjestet Bergen. Bare fordi de tok litt vel av på en søndagsjam. S TROND ANDERS FOSSUM / tronkis@online.no
BIFF FRIR TIL STUDENTER
BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL (BIFF) SATSER PÅ MANGE HESTER FOR Å NÅ HOVEDMÅLGRUPPEN SIN.
– På fjorårets festival var mellom 60 og 70 prosent av publikum studenter, sier festivalleder Tor Fosse, som mener det er naturlig at årets program gjenspeiler dette. I år er det også blitt utviklet et emneinndelt program der studenter på Universitetet og høyskolene kan finne ut hvilke filmer som er spesielt relevant for deres fag. Fosse tviler på at instituttene rundt omkring har vært like flink til å få denne informasjonen ut til studentene, men regner likevel med at mange studenter vil la pensum være pensum og finne veien til Bergen Kino 17.–25. oktober. Så hvilke filmer er det da studentene vil ha? På
markedsføre seg som noe gjenkjennelig, samtidig mener jeg at merkevaren BIFF på et år er blitt kjent, sier han.
spørsmål om hvilken profil BIFF har, må festivallederen medgi at den er noe uklar, om enn allsidig. – Vi vil vise filmer for enhver smak, og da er programmet såpass vidt at vi inkluderer alt fra kommersielle «American Pie 2» til den ekstremt smale «As I was Moving Ahead Occasionally I saw Brief Glimpses of Beauty», sier Tor Fosse, og ramser så opp alle gruppene som får sitt under årets festival: Fantasyfantaster, homser, ungdommer, grøsserfolket og de eldre for å nevne noen. – Prøver dere ikke å gape over vel mye? – Med det vide spekteret er det vanskelig å
TERRORENS ETTERVIRKNINGER
Av programmets vel 80 filmer er Tor Fosse mest fornøyd med å ha fått på plass åpningsfilmen «Dinner Rush». Etter terrorangrepet på USA ble distribusjonen av denne og flere andre festivalaktuelle filmer utsatt. Etter 11. september har han heller ikke følt det naturlig å mase, men siden han var så insisterende før den tid har SF Norge kjøpt rettighetene og gitt BIFF den nordiske premieren. Hardt arbeid kan
altså lønne seg, men hvorfor bruke så mye tid og krefter på en smal film om matkulturen i det italiensk-amerikanske gangsterland? – Den er så fin. En perle, sier Tor Fosse salig. Også avslutningsfilmen «Mullholand Drive» av David Lynch er kommet til i siste time. Sammen med omlag 20 andre filmer får den snikpremiere på BIFF og vil etter alt å dømme senere komme på kino. – I fjor oppdaget vi «Requiem for a Dream» og sørget nok for at den fikk kinodistribusjon, sier Fosse, som mener festivalen har en viktig rolle her. S EGIL G. SKOGSETH / egil.skogseth@student.uib.no
13
UKAS ALBUM
UKAS LÅT
BRONCO BUSTERS – «Fuzz Parade»
TOM OPDAHL «Dark Little Something»
(Tuba) Norges...nei, jeg mener verdens tøffeste jenteband beærer oss med sin fabelaktige debut cd. Bronco busterne har funnet den hemmelige formelen som gjør hver låt på dette albumet vannvittig fengende. Herlig rifferende dollarglis-oppoghopp rock, er du en zombie blir du automatisk regenerert som et menneske igjen. Det bare etter en gjennomlytting.
KRONIKK
(Biophon/VME) Første mann ut på smått legendariske Biosphere sitt plateselskap. Et finfint album, men denne låten skilte seg ut. Mørk, røykfull ambient-dunkdunk som ikke er bra for lungene dine men vel så bra for ditt øre.
Vil du skrive ein kronikk i studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Kronikkar blir honorert med kr. 500.
Det er for enkelt å stå på sidelinjen og kritisere Lånekassen for dens disponeringer, mener Informasjonsrådgiver i Lånekassen, Sidsel Dalen.
ER LÅNEKASSEN FRITT VILT ? Hetsen mot Lånekassen hagler. Hvem som helst føler seg berettiget til å uttrykke harmdirrende kritikk. For noen uker siden tok en forsker kontakt med NRK PETRE og påstod at studielån gjorde studenter deprimerte. En annonsekampanje viste en gråtende pike foran Lånekassens inngang. Spørsmålet lød «Hvor går du når du trenger Depresjonshåndboken?» Svaret var bokhandleren som sto bak denne reklamen... Og, ikke minst, her i Studvest brukte man lederplassen til å erklære Lånekassens kundebehandlere som regelryttere, et knippe byråkrater som behandler studenter som «...tall og ikke personer». Lånekassen tar kritikken på alvor. Vi har brukerundersøkelser, fokusgrupper og studentutvalg som forteller oss hvor skoen trykker. Service-kurs, profileringsworkshops og kommunikasjonsstrategi danner grunnlaget for møtet med våre kunder. Målet er at Lånekassen skal bli
LYSTEGNING. Foto: Silje Båtsvik Risholm
14
sett på som en institusjon som spiller på lag med kundene. «Lik rett til utdanning» er selve fundamentet vi står på. Du får lån og stipend uansett hvilke kår du kommer fra. Hvilke andre banker gir deg lån «kun på ditt ærlige ansikt»? Ingen garanti kreves fra Lånekassens side. Private kunne gjort jobben bedre hevder enkelte av våre kritikere. Javel. Men overlever en bank som
dyktig? Lånekassen gir bort nesten fem milliarder kroner i stipend, hvert år. Rentestøtten er nesten 1, 3 milliarder. Det vi ettergir av ulike årsaker, utgjør 4,4 milliarder. Servicen kunne vært bedre – men det koster. Lånekassen bruker relativt lite på administrasjon i forhold til vanlige banker, selv om vårt regelverk er veldig omfattende. Kun 200 kundebehandlere tar seg av
Lånekassen har eksistert i litt over 50 år. At vi lever i 50 år til skal du ikke ta for gitt.
låner bort penger uten rente i årevis? Er det lønnsomt å gjøre om lån til stipend når du blir gravid? Tjener man penger når man stopper rentene i tilfelle du blir arbeidsledig, blir innkalt til militærtjeneste, eller havner i fengsel? Tror du at en privat bank som sletter gjelda i tilfelle du blir ufør eller dør, er konkurranse-
700.000 kunder. En million henvendelser på telefon kommer i året. Og et studentorgan klaget tidligere i år over at ventetiden var 45 sekunder! Ringer du et (privat) kabelselskap må du trolig gange ventetiden med ti. Selvsagt kunne man hatt folk til å svare telefonen døgnet rundt, men er det slik det norske folk ønsker å
bruke skattepengene? Vår løsning er Nettsvar. På www.lanekassen.no kan du gå inn i din sak – når du vil. Reglene i Lånekassen er det politikerne som bestemmer. De ansatte i Lånekassen har som oppgave å sørge for at de håndheves. For tiden er reglene ment å utjevne forskjeller. Ved å ikke behandle alle likt er man rettferdig. Det enkleste eksempelet er at borteboere får stipend, mens de som bor hjemme ikke får det. Selvfølgelig faller da noen mellom to stoler. Det er vanskelig. Som gjør at Lånekassen går inn for å forenkle regelverket. Noen synes at det er urettferdig at vi krever dokumentasjon sammen med søknader. La oss si at du søker rentefritak fordi du er arbeidsledig. Hvorfor skal vi ha bekreftelse fra arbeidskontoret på at det er sant? Resultatet er kanskje at du føler deg mistenkeliggjort. Og det er ille. Man kan stole på studenter! Uansett ærlighetsgrad, forvaltningsloven kre-
ver dokumentasjon. Vi spør ikke etter papirer for å plage deg. Det er helt sant! Når organer som representerer studentene slynger ut følelsesorientert hets mot Lånekassen, skyter de seg selv i foten. Lånekassen har eksistert i litt over 50 år. At vi lever i 50 år til skal du ikke ta for gitt. Det er de færreste land som har en stat som så godt finansierer utdanning for sine unge. Som vi har pekt på ovenfor, dette er en ordning som koster. Hvis kundene ikke er fornøyd med løsningen, blir det veldig enkelt for politikerne å kutte ordningen. For å vende tilbake til forskeren som mente at man ble deprimert av studielån: Blir studentene lykkeligere hvis Lånekassen forsvinner?
Y
YTRINGAR 17. oktober 2001
STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique
LESARBREV
107,8
104,1
106,1Mhz
TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso! 19.00 Metal Daze
KULTUR
FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus
LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness
MUSIKK
SAMFUNN
SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)
Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.
INTERNASJONALE STUDENTER OG SIB 3. oktober tar Studvest opp SiBs praksis vedrørende botid for internasjonale studenter. Studvest skriver blant annet at «Det går jo ikke an å behandle en gruppe studenter forskjellig fra en annen bare med den begrunnelse at de ikke er norske», og avslutter med at «Vi vil ha et internasjonalt miljø ved Universitetet i Bergen. Det bør ikke Boligdivisjonens smålige økonomiske interesser stå i veien for». Fra og med midten av juni hvert år og til et godt stykke utover høsten, har Boligdivisjonen en enorm pågang av søkere til studentboligene. Mange norske studenter får av-
slag på sin søknad fordi kapasiteten er for liten. I denne situasjonen har internasjonale studenter et tilbud om forhåndstilsagn, eller garanti, om hybel hos SiB. Forutsetningen for å få denne garantien er at studenten tegner kontrakt hos SiB for fem måneder. Dette er en frivillig ordning, og studenter som ønsker det kan selvsagt søke om bolig hos oss på samme vilkår som norske studenter. Da må de imidlertid, på lik linje med norske studenter, ta sjansen på at de ikke får hybel hos oss. Av om lag 700 hybler som ble fordelt ved SiBs hovedtildeling i sommer, gikk hele
350 til internasjonale studenter. Altså halvparten av alle ledige hybler. Rundt regnet 230 av studentene er ordinære utvekslingsstudenter ved Universitetet, 90 studerer ved Norges Handelshøyskole og en mindre gruppe er studenter på NORAD-finansierte programmer og lignende. De resterende 350 hyblene ble fordelt til nye studenter i Bergen, som også er en prioritert gruppe hos SiB. Antallet boliger SiB reserverer for internasjonale studenter er relativt stort. Dersom mange av disse skulle ønske å flytte ut sent i høstsemesteret, ville dette innebære betydelige tapte leieinntekter for SiB. Tidligere
kompenserte SiB for de tapte leieinntektene enten gjennom høyere husleie for alle studenter, eller ved redusert aktivitetsnivå. I dag følger vi imidlertid prinsippet om at de som får den ekstra service som forhåndstilsagnet innebærer, også må betale for det. SiB er en velferdsorganisasjon for studenter i Bergen, og ikke en organisasjon som arbeider for profittmaksimering. Vi er opptatt av å holde husleien så lav som mulig, og alle inntekter som genereres i SiB tilbakeføres i en eller annen form til studentene. Men, uansett er vi avhengig av å få dekket våre
kostnader. Vi mener ikke at dagens ordning er en ideell ordning, men har per i dag valgt denne løsningen fremfor å velte kostnadene over på de norske studentene. For å forsøke å finne en bedre løsning vil SiB i nær fremtid ha samtaler med Universitetet i Bergen. Norske studenter som studerer i utlandet møter for øvrig samme praksis som nevnt ovenfor i mange av de land Norge har utvekslingsavtaler med.
INGVILD S. MADEN, INFORMASJONSSJEF SIB
ET SVAR TIL DANIEL (EN SINT UNG MANN). Daniel skriver i Studvest 10. oktober at han føler seg provosert av objektivistenes meninger om hvordan terrorisme bør bekjempes. En ameri-
kansk objektivist foreslo å gi terrorist-støttende land én uke til å bygge ned militæret, ødelegge alle terroristbaser og tillate full overvåking,
eller bli bombet tilbake til middelalderen. Daniel synes at dette var et urimelig krav. Jeg er enig. Én uke var en urimelig kort tidsfrist. Det er
derimot ikke urimelig å kreve at fremmede stater skal forhindre at finansiering og trening av terroristgrupper finner sted på deres territorium. Det er ikke urimelig å kreve at andre skal avstå fra å drepe deg eller true med å drepe deg. Terroristene i Midtøsten utgjør en trussel mot oss som bor i Vesten. Dette kan vi ikke finne oss i. Hvis de ansvarlige stater ikke er villig til å bekjemper terroristene de huser, blir vi nødt til å gjøre det selv. Hvis dette innebærer å bombe militære installasjoner og terroristleirer, avsette regjeringer og okkupere land, så må vi gjøre dette. Det handler om vår overlevelse. Det overrasker meg at det finnes mennesker som nekter å innse dette. Daniel innbiller seg også at fattigdommen i verden er et resultat av USAs «fuckede» utenrikspolitikk. «Fuckede» er ikke presist nok til at det forteller meg hvordan han mener at USA har forårsaket fattigdommen.
Kanskje Daniel kan fortelle om det i neste nr. av Studvest? BOFs standpunkt er i alle fall klart: Fattigdommen i den tredje verden i dag skyldes utelukkende den økonomiske politikk som føres i disse landene. De er derfor skyld i sin egen fattigdom. USA og det kapitalistiske systemet er fullstendig uskyldige. For den som er interessert i denne problemstillingen vil jeg få informere om at BOF og NKP møtes til debatt om fattigdom tirsdag 23. oktober kl. 18.30 i Lille Auditorium på Studentsenteret. Jeg kommer til å sitte i panelet for BOF. Det vil bli anledning for individer fra publikum å innta talerstolen for å si sin mening eller stille spørsmål til debattantene. Møt opp!
TOMM ARNTSEN, FORMANN, BERGEN OBJEKTIVISTFORENING
FEILAKTIG FREMSTILLING AV OBJEKTIVISMEN Jeg synes det var fint at Studvest 11. oktober endelig satte søkelyset på objektivismen, som er en ny og spennende retning innen moderne filosofi. Det var derimot trist å se hvordan objektivismens budskap ble forvrengt til det ugjenkjennelige av både journalister, filosofiprofessorer og leserinnleggsskribenter. Journalisten prøver å latterliggjøre BOFs formann, Tomm Arntsen, ved å tillegge ham den åpenbart falske uttalelsen om at det ikke finnes historiske bevis for kapitalismens suksess. Filosofiprofessor Brown kaller Objektivismen «en sekulær kvasi-religion», hvilket er en be-
grepsmessig selvmotsigelse og en fornærmelse mot en filosofi som forkaster enhver form for mystisisme. Blant avisens leserinnlegg finner vi en leser som skjeller BOFmedlemmene ut som fascister. Fascisme er en politisk ideologi basert på kollektivisme og altruisme. Kapitalisme er en ideologi basert på individualisme og egoisme. Mens det finnes nære bånd mellom fascisme, nazisme (nasjonal-sosialisme) og kommunisme, finnes det ingen sammenheng mellom fascisme og kapitalisme.
THOMAS M. JOHANSON, HOMOFIL OBJEKTIVIST
KULTURVEKE
APROPOS OM AGGRESJON OG PERSONAL SPACE
Somme ting kan ein ikkje noko for. Eg kan for eksempel ingenting for at eg vert sint. Eg kan heller ikkje noko for at eg viser det når eg vert sint. Pokeransikt? Nei! Eg viser det når eg vert glad og, men det er ei anna (og mykje trivelegare) historie... Laurdag fekk eg bevist min aggresjon. I løpet av eit brøkdels sekund vart ein fin kveld heller fuktig, og ikkje i overført betydning. Sat på ein stol, hadde til alt overmål kapra ein med ryggstø, høyrde på musikk og såg på folk. Men så vart alt anleis. Nokon invaderte mitt område, kom inn på mitt personal space. Ein bakende pressa seg mot ryggen min, nokon sat på MIN stol. Etter eit par forsøk på overtaling, framleis var eg nemleg blid, rykka eg til. Få stolen min, tenkte eg, ryggen min er ikkje ryggstø for fulle menn, sjølv om det kanskje ser slik ut. Her handla eg litt kjapt, men framleis var eg ikkje over streken. Fyren flytta seg, eg var godt nøgd. For nøgd, kanskje, eg lente meg attende og hadde stolen for meg sjølv. No hadde eg skremt bort inntrengaren, var herre i eigen stol! Men om Eva ikkje var lenge i paradis, hadde eg kortare tid herredømmet over situasjonen. Kva han tenkte veit eg ikkje... – ho dytta meg vekk frå sin stol, kven faen trur ho at ho er? Det eg veit, er at han fann ein effektiv måte å ødelegge humøret mitt på. Eg skulle vel ha sett bakholdsangrepet spegle seg i ansikta til alle rundt meg, men slikt har eg ikkje erfaring med. Kunne ikkje vite at skrekken i augo rundt bordet skulle bety kom-degunna-fort-før-du-får-øl-i-hovudet... men no veit eg det. Har du sett ein våt katt har du kanskje sett dei alle, men eg trur eg var eit sint syn for ølgudar! Eg spratt opp og stirra inntrengjaren inn i kvitauga. – Ja, deg ber jeg ikke om unnskyldning, sa han. Idioten. OK, mange blir rare under påverking av Kong Alkohol, men dette tok kaka! Eg såg på handa mi,knytta neven og såg på nasen hans. Nei, det gjekk ikkje. Eg opna i staden handa, og lyfta blikket på nytt. Det var no han burde ha gått sin veg, men han sto der med eit tomt blikk. Så eg tok sats, lyfta handa og slo til. Det ljoma i veggane, golvet rista og bassen skolv. Dommedag og 17. mai på ein gong, og eg var både dommar og faneberar. Slaget var nok godt. Det såg eg på ansikte til den dømde, det kjende eg på handa. Eg sto att, framleis søkkvåt, men med æra i behald. Eg vann! Du kan meine kva du vil om Bush, men ver glad det ikkje er meg som skal ta hemn over terroristane. Takk den eller det du trur på at eg ikkje har atomvåpen! Slike som meg bør aldri få makt.
S
Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Mandag klokken 12.00.
MUSIKK
DOMINION GOTH CLUB FREDAG 19. 0KT. Tid: 22.00 Sted: Hulen
KING MIDAS FREDAG 19. OKT. Tid: 21.00 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr.: ASF
AMULET LØRDAG 20. OKT. Tid: 21.00 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr.: ASF/RF
KIM LARSEN & KJUKKEN LØRDAG 20. OKT. Tid: 20.00 Sted: Voss Idrettshall Arr.: Voss Jazzklubb
MØTE
BIFF-OVERRASKELSE TORSDAG 18. OKT. Tid: 19.30 Sted: Store aud., Studentsentret Filmklubben
BERLIN, EN STORBYSYMFONI MANDAG 22. OKT. Tid: 19.30 Sted: Store Aud., Studentsentret Filmklubben Regi: Walter Ruttman, Tyskland 1927
DOSTOJEVSKIJ ONSDAG 17. OKT.
FASCISTEN ONSDAG 17. OKT.
Tid: 19.15 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr.: Samfunnet - kultur
Tid:21.00 Sted: Cinemateket, USF Regi: Bernardo Bertolucci, Ital./Frankr. 1970
GERILJAEN I COLOMBIA TORSDAG 18. OKT.
PAPPA ER PÅ FORRETNINGSREISE FREDAG 19. OG SØNDAG 21. OKT. Tid: 18.00 Sted: Cinemateket, USF Regi: Emir Kusturica, Jugoslavia 1985
SIGØYNERNES TID FREDAG 19. OG SØNDAG 21. OKT. Tid: 21.00 Sted: Cinemateket, USF Regi: Emir Kusturica, Jugoslavia 1989
UKAS FJES
Navn: Thea Raude Aktuell fordi: Sliten sosialansvarlig i Sirenene etter KorkFeber Tekst: ERIK MARTINIUSSEN Foto: INGRID SAMSET
– Hvordan har du det akkurat nå? – Akkurat nå? Nå har jeg det veldig bra faktisk. Jeg er bare litt stresset fordi jeg skal levere en oppgave som skal være ferdig innen 1. november. – Hva innebærer det å være sosialansvarlig for Sirenene?
FILM
Tid: 19.00 Sted: Cinemateket, USF Regi: Bernardo Bertolucci, Italia 1970
GORKYS ZYGOTIC MYNCI TORSDAG 18. OKT. Tid: 22.00 Sted: Hulen Pris kr 50/70
EDDERKOPPENS STRATEGI ONSDAG 17. OKT.
– Det innebærer at jeg må ha oversikt over alle medlemmene, adressene deres og liknende. Jeg må også ordne med lokaler for oss og andre praktiske ting. – Så du har ikke noe festansvar? – Jeg har jo ansvar for dåpen av nye medlemmer og slikt....- Har jeg glemt noe Hilde!?... – Er det ville fester? – Ville? De varer i hvert fall til langt på morgenkvisten, og så er det mye sang. – Sliten etter KorkFeber? – Veldig. Men det var veldig gøy da. Det kom mange folk fra andre land hit, og det hele ble avsluttet med en heidundrende fest til slutt. Det var en stor konsert i Domkirken der vi sang Fauré Requiem. – Hvor mange var dere som sang da? – 170 tror jeg vi var....Var vi ikke det Hilde?! .....Jo du kan nok skrive 170 med stor sikkerhet. – Hatt noe ferie i det siste da? – Ikke siden sommeren. Som lærerstudent har jeg jo høstferie. Egentlig heter det studieuke
Tid: 19.15 Sted: Storelosjen, Kvarteret Samfunnet -Debatt
KAMPEN MOT HIV/AIDS KAN VINNES TORSDAG 18. OKT Tid: 18.00 Sted: Store Aud. SV-fakultetet Arr.: Senter for int. helse i samarbeid med TV-aksjonen
SLEPPEFEST TIRSDAG 23. OKT. Tid: 19.00 Sted: Logen Bar Arr.: Vagant, Replikk og Prosopopeia
da. Men da jobbet jeg jo med KorkFeber. – Hva har du på nattbordet? – Der har jeg en vekkerklokke, og ett glass med vann. Det har stått der lenge nå, hi, hi. Så ligger det en bok der som jeg aldri får begynt på; «Dukken i taket» av Ingvar Ambjørnsen. – Hva handler den om? – Så vidt jeg vet handler den om hevn. Den kom ut omtrent samtidig som terroraksjonene i USA. Han var gjest hos Skavlan uken etter. – Har du en bok du vil anbefale? – Av Ambjørnsen? – Ikke nødvendigvis. – Eh.. som jente er det kanskje litt dumt å si, men jeg liker veldig godt Bridget Jones, særlig bok nummer to. Det er ikke den dagboka som er best, men den andre boken. Den er jo kanskje mest for jenter da.....Vet du hva? Jeg tror jeg vil anbefale en annen. Det er en bok av Paulo Coelho. Den heter «Alkymisten». Det er en filosofisk bok. Den bør folk lese. Den er så utrolig..., jeg vet ikke helt jeg, ..spesiell. – Hvor var du da Norge slo Brasil i fotball VM i 1998? – Da var jeg på grillfest hos noen venner. Da Drillo fikk tårer i øynene fikk jeg også det. Jeg er ganske fotball interessert. Det som er litt leit er at mitt eget lag, Ørn Horten, holder på å rykke ned i 2. divisjon. Det er trist.
S ÅSTA YTRE / astaloco@yahoo.no
TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206