Tips Studvest tlf. 55 54 51 48
Onsdag 21. februar 2001 • Nr. 6 • Veke 8 • Årgang 56 • www.studvest.uib.no Returadresse: Parkvegen 1 • N-5007 BERGEN
Vil sparka Kvarterstyret
Ukjend bakmann
For første gong i historia vil det bli reist mistillitsforslag mot Kvarterstyret. På mandag vart det lagt fram eit krav om ekstraordinær generalforsamling underskrive av 68 studentar. Studentersamfunnet, Realist-
foreningen (RF) og Aktive Studenters Forening (ASF) vil då foreslå å sparka Kvarterstyret. Årsaka er at dei meiner styret ikkje legg til rette for kulturarrangement, og såleis bryt med statuttane sine.
– Det er ikkje mogeleg å oppretthalda statusen som det beste studenthuset i Noreg slik stoda er. No må vi rydda opp, seier RF-president Eva M. Nordskog. SIDE 5
Jørgen Træen (biletet) har produsert dei fleste av rocksuksessane i byen, men nesten ingen veit kven han er. SIDE 17
Studentutval i motbakke Fleire av studentutvala ved UiB slit med rekrutteringa. No er det så vanskeleg å skaffa folk at utvala ikkje ein gong klarar å utføra lovpålagde oppgåver. – Det ville truleg ha vore lettare dersom verva hadde vore lønna, seier leiar i studentutvalet på HF, Linn Jansen. SIDE 4
Rekordstryk på offentleg rett
Dagfinn Isaksen (biletet) var blant dei sju av åtte studentene som strauk på eksamen før jul. I forrige veke vart det kjent at ingen fekk gjennomslag for klagen sin. SIDE 5
Avfall i kunsten Engelskmannen John Cunningham nyttar ting han har funne i Bergen sine gater i bileta sine. SIDE 16 TIPS STUDVEST PÅ TELEFON 55 54 51 48 / 55 54 52 06
2
STUDVEST 21. februar 2001
S I D E TO
Begge foto: PETTER FRANER
VUGGENDE, NOBLE MENN drikker sin avskjedsdrink.
Koreanske 1800-tallsdrakter på levende stativ Koreanske munker og horer, koreanske noble damer og en Romeo. 8. klassinger fra St.Paul skole ble brukt som levende klesstativ på Kulturhistorisk museum fredag. Julie Berge Larsen Julieblarsen@hotmail.com
Den koreaske performancekunstneren Won Kyong Cho er i Bergen med sin forestilling «The 19th Century Korean Costume Recital». Han viser altså fram koreanske drakter fra 1800-tallet. Stedet er Tårnsalen på Kulturhistorisk museum i Bergen. Cho og teamet hans er på europaturne og overalt er det elever fra det besøkte landet som er hans kleshengere. Denne gangen har 8. klasse-elever fra St. Paul skole fått oppdraget, og utfører det med stil.
I fullsatt sal skrider elevene inn i oppmerksomhetens sentrum med løftede hoder og profesjonelle modellblikk. De bærer kjoler i gult, rosa, lilla , og en mengde blåfarger. Skjørtene skjæres høyt over livet. Dette gjelder også for guttene i store, sorte hatter. Beltet er bundet i «vaktmester`n-stil» under armene. – Måten mennene binder beltene sine på forteller hvilket humør de er i, forklarer Cho. Under visingen har hver fremsatte scene sin lille historie. Nå møter vi koreanske Romeo og Julie. De har hatt problemer, men dette ender godt. Før det finkledde paret forlater oss, kysser de bak Romeos vifte. I løpet av visningen møter vi en munk, en bortkommen sønn, ei full hore og noble kvinner og menn. Vi blir og tatt med i fine herrers avskjedssermoni. – Det var skikk å følge gjestene sine helt til byporten i gamle dager, forteller Cho. Så begynner han å synge, og mennene i store hatter begynner å vugge samtidig som de drikker avskjed.
WON KYONG CHO (t.v), hans hjelper og 8. klasse-elevene gjør seg klare før visning.
Studvest
ADRESSE: Parkveien 1, 5007 Bergen, Opp trappa ved Kilroy på Studentsenteret TELEFON: 55 54 51 48, 55 54 52 06 FAX: 55 32 84 05
ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen
Elisabeth Hægeland Gry-Irene Skorstad Frode Martin Nordvik Kristin Støle Grunde Grimstad Julie Berge Larsen
NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Sindre Holme FOTOANSVARLEG: Siv Johanne Seglem NYHENDEJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Rolf Eldevik Ketil Raknes Håkon Opsund Halvor Dannevig Yngvil Berg
KULTURJOURNALISTAR: Helge Heradstveit Vigleik R. Mathisen Trond Anders Fossum Kjerstin Gjengedal Steinar Øie Camilla Ruhs Bjarte Brandal Kent Amundsen Sigrid Sandvand
Karoline Haugsvær Lene Borgen Bjørhei Torunn Todal Laberg Jon Stefansen Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Annikken C. Mohr Åsta Ytre Anders Valde Lars M. Holand Rikke Firing Christiansen Hilde Lillejord Petter Franer
E-POST: studvest@uib.no PÅ NETT: www.studvest.uib.no
Ola Kristoffer Øye June Skodje Skaar Rune Tokle GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Geir Arne Årdal TEIKNAR: Christian S. Bergheim ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30
VEVS-ANSVARLEG: Arne Schjøren Beek FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk
STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7 000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.
STUDVEST 21. februar 2001
3
MEININGAR
Med papir
skal landet bygges Er det noen som tror at seine møtekvelder og stor papirproduksjon er egnet til å engasjere studenter?
INNSPEL Erik Martiniussen erik.martiniussen@student.uib.no
For to uker siden overvar jeg et møte i Velferdstinget. Det er noe av det kjedeligste jeg har vært med på. I forkant av møtet fikk jeg tilsendt 82 sider med «spennende» sengelektyre. Det var protokoll fra unionsmøtet i NSU. Supplering av råd og utvalg, suppleringsvalg til kontrollkomité, orientering fra DAK, en 12 siders rapport fra nestlederen i NSU, seks sider fra U&Hansvarlig (?) og fem tettskrevne sider fra internasjonalt ansvarlig var bare noe av det som sto på menyen. I tillegg til protokoll fra unionsmøtet fulgte tjue siders sakspapirer til møtet i Velferdstinget. Det kan virke som noen av studentpolitikerne ser på Velferdstinget som en skole der man skal øve seg i å bli politiker. Slik bør det ikke være. Målet med studentpolitikken må være å gjøre studentene til deltakere, ikke tilskuere til det Begreper som Studentrådet, Det akademiske kollegium (DAK), Velferdstinget og Velferdsstyret motiverer ikke akkurat til engasjement. som skjer. – Ordstyrer, jeg vil påpeke at det bør stå «skal arbeide for billigere boliger», og ikke «bør arbeide for billigere boliger». Forslaget ble fremmet av en av tingets medlemmer. Møtets tema var arbeidsprogram 2001, og tinget diskuterte endringer. Da nesten ingen hadde sendt inn forslag på forhånd, måtte hvert forslag diskutert i detalj. Hvordan skal studentpolitikken kunne rekruttere nye folk når dette er det de har å tilby? Løsningen som de tillitsvalgte skisserer er lønnskompensasjon, eller vekttallskompensasjon. På høyskolen er det allerede innført et system der de
tillitsvalgte får to vekttall for å påta seg verv. Leder av realistutvalget på Universitetet sier lønnskompensasjon er løsningen. Men er det virkelig lønn som må til for å gjøre studentene interessert i studentpolitikk? Studentpolitikernes utfordring er å gjøre studentpolitikken nær og konkret. Hva slags betydning har det for meg at det ikke bygges boliger i sentrum? Hvilken betydning kan det ha for meg å få et nytt studentsenter? Dette er saker som studentene er opptatt av, men som studentpolitikerne ikke klarer å vise at de arbeider med. Vi tviler på at lønnskompensasjon vil løse rekrutteringsproblemet. Så lenge studentpolitikk forbindes med abstrakte diskusjoner, til langt på kveld, vil en aldri greie å øke rekrutteringen. Det er de enkelte sakene som er egnet til å engasjere studentene. Da må de tillitsvalgte (for å bruke et annet ord enn politiker) trekke politikken ned på jorda. Begreper som Studentrådet, Det akademiske kollegium (DAK), Velferdstinget og Velferdsstyret motiverer ikke akkurat til engasjement. Tvert imot oppfordrer en slik organisering til lange, tunge møter med dertil følgende papirproduksjon. Vi tviler ikke på at det finnes studenter som er svært interessert i de sakene som behandles i Velferdsting og Studentråd. Men er det tenkt på hvordan disse studentene skal trekkes med i det arbeidet møtene er satt til å organisere? Møtene er da noe man arrangerer for å organisere handling, men i Studentdemokratiet kan det virke som om møtene har blitt et mål i seg selv. Vi frykter rekrutteringsproblemet til studentpolitikken bare er en del av et større bilde. Kun 15 prosent av studentene deltar ved studentrådsvalg. Hvis ikke faresignalene tas på alvor er vi redd studentorganene ender opp som redskap og demokratisk alibi for universitetsledelsen.
Onde nordmenn og dopede finner KO M M E N TA R Ke t i l R a k n e s ketil.raknes@student.uib.no
Ski-VM i Lahti har så langt vist at Norge er en skinasjon i fritt fall. Likevel utøves det for tiden en øvelse i Lahti der nordmenn fremdeles er uslåelig. Den heter ondsinnet nasjonalistisk sportsjournalistikk. Den norske sporstjournalistikken knyttet til vinteridrett foregår etter følgende formel: Hvis vi vinner er det fortjent, hvis vi taper har
de andre jukset. Personlig trodde jeg at bunnen var nådd i forrige VM da nordmennene anklaget finnene for bakteriologisk krigføring. Mens Myllylä gikk så det kostet i sporet satt de norske lederne og antydet at mageinfeksjonen til noen av de norske løperne var plantet av finnene. I dette VM fortsetter nordmennene å trekke fram de mest vanvittige konspirasjonsteorier for å borforklare andres suksess. Da Myllylä kom i mål etter første del av jaktstarten, og klaget over vondt i brystet var den norske
reporteren raskt på pletten og stemplet det hele som «finsk fjernsynsteater». Det hele har nå toppet seg med at Myllylä er mistenkt for doping etter at han valgte å stå over tremila. Og i spissen for det hele står den norske sportspressen. Selvsagt jukser de andre sier sportsjournalistene, men hvorfor gjør vi det så dårlig selv? Som vanlig får vi servert historier om dårlige timede høydeopphold, feil smørning og uforklarlige kollapser. For alle som har fulgt litt med på langrenn er det helt utrolig at
Alsgaards kollaps blir fremstilt som noe nytt og uforståelig. Mantraet om at «kroppen fungerer ikke» har vi hørt hundre ganger før. Alsgaard har alltid vært en ekstremt utstabil løper som sjelden har fått det til ved store anledninger. Men i et land som ser på seg selv som en verdensmester i alt, klarer ingen å si at vi tapte fordi vi rett og slett var for dårlige. Det er helt utrolig at ingen påpeker at det er bra for sporten at andre enn nordmenn vinner i sporet. Det bare beviser at Norge har sunket så langt
ned i nasjonalismegjørma at folk har mistet storsinnet. Under Lillehammer-OL kom to svenske kommentatorer inn i det norske studioet og overga seg selv. De innrømmet at Norge var best. Det vitnet om et land som har både selvinnsikt og selvironi. Det skremmer meg litt at jeg tror Rike og Carlsen aldri ville vært istand til å gjøre det samme. Norge er fortsatt seg selv nok. • Ketil Raknes er journalist i Studvest sin nyhenderedaksjon
4
NYHENDE
STUDVEST 21. februar 2001
Sju av åtte strøk på eksamen Før jul strøk sju av åtte studenter på grunnfaget i Offentlig rett. Forrige uke ble det kjent at ingen fikk gjennomslag for klagene sine. Faglig koordinator Hans-Carl Tveit synes likevel opplegget er godt nok. Gry-Irene Skorstad gry-irene.skorstad@student.uib.no
– Foreleserne tok ikke hensyn til at vi som grunnfagsstudenter måtte følge jusforelesninger på fjerde avdeling. Oppfølgingen fra de faglig ansvarlige har dessuten vært tilnærmet lik null, slik at det har vært vanskelig å finne ut hva som kreves. Det sier Dagfinn Isaksen som strøk på offentlig rett for andre gang.
Nå skal han ta eksamen for tredje gang, og håper undervisningen vil bli mer eksamensrettet. Isaksen klaget på eksamensresultatet, men fikk svar først 14. februar. – Dersom utfallet hadde blitt positivt, ville det likevel vært for sent å begynne på hovedfag slik jeg hadde tenkt. Dette viser bare hvor lite seriøst fakultetet tar studentene på offentlig rett, sier Isaksen.
Skal følge opp studentene bedre Av de sju som strøk på offentlig rett, tok fem faget for andre gang. Til tross for gjennomgående høy strykprosent de siste årene mener faglig koordinator, Hans-Carl Tveit, at opplegget er godt nok. – At sju av åtte stryker, er selvsagt uvanlig. Studentene vet likevel at offentlig rett er vanskelig, og må tilpasse innsatsen etter dette, sier han.
Tveit mener at det brukes nok ressurser på faget i dag, men vil ikke fraskrive seg alt ansvar. – At studenter stryker flere ganger, er uheldig. Neste semester vil vi derfor forsøke å endre opplegget, blant annet ved å gi tilbud om mer skrivetrening, sier han.
Ønsket å legge ned faget – Offentlig rett er et krevende fag, men strykprosenten er likevel altfor høy, sier fakultetsdirektør Eivind Buanes. Han bekrefter at fakultetet ønsket å legge ned faget på begynnelsen av 90-tallet. Trass i fakultetets forslag om nedlegging, vedtok Kollegiet å opprettholde faget offentlig rett. – Det er mulig at faget ikke har blitt like høyt prioritert som embetsstudiet, men jeg vet for lite om saken til å kunne uttale meg, sier fakultetsdirektør Buanes.
DAGFINN ISAKSEN mener opplegget på offentlig rett er gjennomgående dårlig. Foto: HILDE LILLEJORD
Dispensasjon etter stryksjokk Alle dei 126 studentane som strauk på forprøva i språkvitskap får likevel fortsetja studiene sine i språkfag dette semesteret. Det bestemte fakultetsleiinga på HF i går.
Krisitin Jansen Kristin.jansen@student.uib.no
Studentane sjølve tok affære etter at det vart kjend at heile 72 prosent hadde stroke ved forprøva i språkvitskap.
Halvering av forelesingane Helge Rossebø er ein av mange studentar som ikkje greidde eksamen, og han er svært skeptisk til det faglege opplegget for forprøva. – Det har vore ei halvering av forelesingar etter at forprøva gjekk ned frå fem til tre vekttal i haust, seier Rossebø.
Han er og skeptisk til sjølve eksamensoppgåva. – Vi vart spurte i urelevant stoff, og spørsmålsformuleringane var svært forvirrande. Ein kunne nesten få inntrykk av at dei som hadde skrive oppgåva bevisst prøvde å villeia oss, seier Rossebø oppgitt. Saman med tre medstudentar skreiv Helge Rossebø forrige veke eit klagebrev til instituttet. I går vedtok fakultetsleiinga at studentane skulle få dispensasjon for språkeksamen dette semesteret. Til vanleg må studentane ha bestått for-
prøva for å kunne fortsetja studiene sine.
Sjokkert Styraren på institutt for lingvistikk og språkvitskap, Øivin Andersen, innrømmer at han vart sjokkert då han høyrde eksamensresultatet. – Instituttet tek sin del av skulda for at det gjekk så dårleg. Deler av pensum er ikkje så bra som det burde vera, og samstudes brukte vi mange vikarar i undervisinga, seier han.
Andersen meiner likevel at studentane også kunne ha førebudd seg betre. – Etter ei evaluering av studievanene til studentane kom det fram at svært mange ikkje las meir enn to til tre timar i veka, og det er for lite, understreker instituttstyraren. Også fakultetsdirektør Asbjørn Bjørnset ser alvorleg på den høge stykprosenten. – Vi vil oppnemna eit utval som skal sjå nærare på studieopplegget, seier han.
Skjev prisøkning Dersom prisstigningen hadde vært like lav på Nattland studentby som på Fantoft, ville Nattlandsbeboerne betalt 5400 kroner mindre i husleie i året. Ingrid Åbergsjord i_aabergsjord@hotmail.com
De siste ti årene har prisene på Nattland studentby økt med 52,5 prosent. I samme peride har prisene på Hatleberg studenthjem økt med 42,3 prosent, mens prisøkningen på Fantoft kun har vært på 34 prosent.
Lokker med lav leie – Vi har kanskje bevisst holdt tilbake prisene på Fantoft for å unngå dårlig belegg på dette studenthjemmet, sier Ivar Henriksen, boligdirektør i SiB. Det er Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) som leier ut studentboligene. Henriksen avviser at beboerne på de andre studenthjemmene må betale mer for at prisene på Fantoft skal kunne holdes nede. – Nei, vi kan ikke si at at andre SiB-leietakere subsidierer de som bor på Fantoft. Det at vi har holdt igjen prisen på Fantoft har bidratt til at anlegget fylles bedre opp, noe
som igjen bidrar til at økonomien blir bedre. Når vi øker prisene på et studenthjem, tar vi både hensyn til generell prisøkning i samfunnet og økte utgifter vi som utleier har hatt, fremholder Henriksen.
Bedret standard – Nattland har vært underpriset tidligere i forhold til det private leiemarkedet. Standarden der har dessuten blitt utbedret. Anlegget er rehabilitert, der kjøkken, bad, gulv og innvendig takkonstruksjoner er dels skiftet ut og dels endret, sier Henriksen. – Det er ingen lov som regulerer prisstigning på hybler. Siden SiB
skal leie ut hybler til selvkost, skyldes nok den skjeve prisstigningen at utgiftene har vært ulikt fordelt ved de ulike studenthjemmene, uttaler informasjonsmedarbeider, Martin Halsos, ved Forbrukerrådet i Hordaland. I 1999 var prisstigningen to prosent på Fantoft, mens den var hele ti prosent i Øyjordsveien. Prisøkningen var da fire til seks prosent på de øvrige studethjemmene. I 2000 var prisstigningen 2,5 prosent på alle SiBs studenthjem.
Fakta: Hatleberg:
1991: 1349 kr 2001: 1920 kr Prisøkning: 42,3 prosent
Nattland:
1991: 2420 kr 2001: 3690 kr Prisøkning: 52,5 prosent
Fantoft:
1991: 1285 kr 2001: 1720 kr Prisøkning: 33,9 prosent
Tallene viser hva samme hybel kostet per januar 1991 sammenliknet med januar 2001. Tall for de øvrige studenthjemmene var ikke tilgjengelig. Kilde: SiB
Rike barn låner mest
Lite penger til humanistiske fag
Mangler visum til studentfestival
Barn av akademikere låner i gjennomsnitt 70.000 kroner mer enn barn av ufaglærte arbeidere, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I undersøkelsen kommer det fram at klassebakgrunn har stor betydning for hva slags holdning studenten har til det å ta opp studielån. En tilleggsforklaring er at rik ungdom tar opp mer lån fordi de kan ha økonomisk fordel ved å ta opp studielån og plassere det i banken.
Universitetet i Oslo sliter med hard underbudsjettering som tvinger fagene i kne, skriver Aftenposten. Det er spesielt de humanistiske fagene som har fått kniven på strupen. Dekanus ved det historisk- filosofiske fakultetet, professor Even Hovdhaugen, ser mørkt på situasjonen. – Vi merker en meget klar dreining av ressursene i retning medisin og naturvitenskap. HF-fakultetet antok å få syv- åtte millioner kroner, i stedet får de 3.1 millioner. Resultatet er nedskjæringer i mange fagmiljøer som det tar lang tid å bygge opp.
200 afrikanere mangler visum for å komme inn i Norge og delta på Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim, skriver Aftenposten. Det er bare to uker før åpningen av festivalen og tiden begynner å bli knapp. I alt er det 125 nasjoner som skal delta på festivalen og det blir ny rekord hvis alt går i orden. Fra tidligere år har arrangørene lært av å sende søknader om visum for sent, noe de denne gang var ekstra nøye med. Dette skjer mens kommunalminister Sylvia Brustad signaliserer en raskere behandling av visumsøknader.
STUDVEST 21. februar 2001
5
NYHENDE
Full krig på Kvarteret For første gang i historien vil det bli fremmet mistillitsforslag mot Kvarterledelsen. Alle studenter er invitert til tidenes ekstraordinære generalforsamling 10. mars. Kvarterledelsen selv ser ingen grunn til å ta selvkritikk. Ketil Raknes ketil.raknes@student.uib.no
Mandag denne uken ble det lagt frem et krav om ekstraordinær generalforsamling for Kvarteret underskrevet av 68 studenter. På generalforsamlingen kommer ledelsen i Studentersamfunnet, Realistforeningen (RF) og Aktive Studenters Forening (ASF) til å fremme mistillitsforslag mot Kvarterledelsen. De er lei av det de kaller organisatorisk rot og nedprioritering av kulturarrangementene. Nå vil de rydde opp.
Brøt statuttene – Vi kommer til å fremme mistillitsforslag på møtet. Vi mener at det sittende styret har drevet i strid med statuttene, tordner leder i Studentersamfunnet, Ingrid StrangerThorsen. Hun presiserer at mistillitsforslaget ikke retter seg mot de to som ble supplert inn i styret i begynnelsen av denne måneden. – Mistillitsforslaget vil bli rettet mot de fem som har sittet i styret siden november, sier hun.
Får støtte Stranger-Thorsen får støtte fra RFpresident Eva M. Nordskog og ASF-leder Terje Nørving. – Det styret som har sittet fra november til februar har ikke klart å legge til rette for kulturorganisasjonene. Samtidig har de arrangert egne kulturarrangementer, noe som er et klart brudd på kulturparagra-
STILLER MISTILLIT: Leder i Studentersamfunnet Ingrid Stranger-Thorsen (t.v), RF-president Eva M. Nordskog (midten) og ASF-leder Terje Nørving (t.h) kommer til å stille mistillitsforslag mot Kvarterstyret på den ekstraordinære generalforsamlingen 10.mars. Foto: HILDE LILLEJORD
fen, forklarer RF-president Nordskog. Ifølge statuttene har Kvarterstyret selv ikke lov til å lage kulturarrangementer. Den dårlige tilretteleggingen har ført til mange avlysinger av planlagte arrangementer i den siste styreperioden. – Det går ikke an å opprettholde statusen som Norges største og beste studentkulturhus slik tilstandene er nå. Derfor må vi rydde opp, tilføyer RF-leder Nørve.
Tar ikke selvkritikk Informasjonsansvarlig i Kvarterledelsen Anders S. Gundersen stil-
ler seg noe uforstående til den massive kritikken. – Vi kan ikke se at vi har brutt noen av statuttetene og har etter beste evne fulgt den handlingsplanen vi ble valgt på, forklarer han. Gundersen innrømmer at forholdene til driftsorganisasjonene ikke har vært ideelle den siste tiden. – Vi har kanskje hatt et kommunikasjonsproblem i forhold til noen av driftsorganisajonene. Dette skyldes motstridende meldinger fra oss og representantskapet. Grunnen er at representantskapet har basert seg på et vedtak i generalforsamlingen som de tolket feil, forklarer Gundersen.
Avgjørende generalforsamling Ketil Raknes ketil.raknes@student.uib.no
Det ligger an til tidenes generalforsamling for Kvarteret den 10. mars. Møtet avholdes i Stort Auditorium på Studentsenteret. Alle studenter som har betalt semesteravgift til SiB har møte, tale og stemmerett. Organisasjonene bak det kommende mistillitsforslaget er sikre på seier.
– Vi har støtte blant de andre brukerorganisasjonene og noen som jobber på huset. Vi regner derfor med at studentene er enige med oss, sier Studentersamfunnleder Stranger-Thorsen. Kvarterledelsen på sin side setter sin lit til at studentene vil frikjenne dem. – Vi oppfordrer alle som har en mening om Kvarteret til å møte opp, sier Gundersen.
Sviktende rekruttering til tillitsverv Studentutvalgene ved flere av fakultetene på Universitetet har store vanskeligheter med å utføre lovpålagte oppgaver. – Vi sliter med å skaffe folk, sier leder i studentutvalget ved Historiskfilosofisk fakultet, Linn Jansen Frode Martin Nordvik og Silje Dyregrov S001549@stud.nhh.no dyregs@hotmail.com
Arbeidet med å forbedre studiekvalitet ved Universitetet blir ved flere fakulteter forsømt. Årsaken er vansker med å rekruttere frivillige til de tillitsvalgte vervene. Som leder av studentutvalget opplever Jansen dette som et stort problem. – Vi skulle vært fem medlemmer
i utvalget, men i øyeblikket er vi bare to. Vi får ikke jobbet med de sakene vi skal, fordi all tid går med til å få tak i folk, sier hun. Jansen mener en løsning på problemet kunne vært å gi medlemmene i et studentutvalg kompensasjon. – Jeg tror det ville vært mye lettere å få folk engasjerte til slike verv hvis de hadde vært betalt. Det går jo vekk en del tid på slikt arbeid, og slik som det er nå er det vanskelig å få tid til studiene ved siden av.
Kompisrekruttering Også realistutvalget ved Matematisk- naturvitenskapelig fakultet har merket problemene med å skaffe folk til de tillitsvalgte posisjonene. Realistutvalget, som egentlig skal ha ni medlemmer, måtte nøye seg med fem tillitsvalgte etter siste valg. – Hvis vi hadde fått kompensasjon hadde rekrutteringen blitt let-
tere. Vi er nå åtte personer i utvalget, men ved forrige valg måtte vi praie kompiser for å få besatt stillingene, forteller Per Inge Myhre som er leder i realistutvalget.
Demokratiet brister Representantene i realistutvalget
har blant annet i oppgave å dele ut foreleserprisen hvert år, men saker som studentene selv tar opp havner lett i bakgrunnen. – Vi har rett og slett ikke tid til å gjøre en god nok jobb når det gjelder fagpolitiske saker som kommer fra studentene. Vi er for få som har for liten tid, sier Per Inge Myhre.
Han mener at det lovpålagte studentdemokratiet helt klart har klare brister. Organet som skal være bindeleddet mellom studentene og fakultetsstyrelsen blir sett på som et foretakende for spesielt interesserte.
Ulønnede idealister Styret ved Det Akademiske Kvarter tilbringer brorparten av fritiden sin med styr og stell for studentenes skyld, uten å få et øre for det. Rekruttering til styrevervene er heller ikke noe problem. I de innerste styreromsgemakker på Kvarteret finner vi leder Hans Martin Aasheim og informasjonsansvarlig Anders Gundersen i Kvarterstyret. – Dette er rein idealisme. Vi er
på Kvarteret hver eneste dag og jobber tilnærmet en normal arbeidsdag, forteller Aasheim. Vekttallsproduksjonen til de to ildsjelene har gått noe ned etter at de engasjerte seg i styret, men uavhengighet er mye viktigere enn økonomisk kompensasjon, hevder de. – Vi kunne ikke tenkt oss å fått penger fra SIB. Mens SIB kompanserer studentpolitikere og avisre-
daktører velger vi å bruke penger på videre drift og forbedring av kvarteret, sier Aasheim. Han fremholder også at det er et viktig signal til de mange som gjør frivillig arbeid ved Kvarteret uten å inneha noe styreverv. – Det er ikke bare oss som jobber 25–30 timer i uka. Det betyr noe at vi selv ekspemplifiserer ulønnet og frivillig arbeid for en studentdrevet organisasjon, avslutter Aasheim.
6
NYHENDE
STUDVEST 21. februar 2001
Studentenes bank De fleste bankene har spesialtilbud til studenter. Men hvordan finner du det som er best for deg? Studvest gir deg en oversikt, og noen tips. Håkon Opsund s989990@stud.nhh.no
De fleste bankene tilbyr BSU (boligsparing for ungdom) konto etter retningslinjer fra Stortinget. Kontoen gir høy rente, opp mot 8,5 prosent, og du får senere boliglån med rimelige betingelser. I tillegg får du skattefradrag på 20 prosent av innskudd på kontoen i løpet av året. Maksimalt innskudd per år er 15.000, og da er det mulig å spare 3000 kroner i skatt hvert år.
Forskudd på studielån Flere av bankene tilbyr også forskudd på studielån. Det fungerer omtrent som et forbrukslån, men med litt rimeligere betingelser. Et typisk forskudd koster omtrent 100 kroner i etablering, og har en årsrente på rundt 12 prosent. Betaler du tilbake innen en måned vil renteutgiften bli omtrent 125 kroner på et 10.000 kroners lån.
Renter og gebyrer I en test, nylig foretatt av Dine Penger, fant man at et innskudd på 15.000 kroner i en lønnskonto kunne variere opptil 2000 kroner i løpet av et år fra bank til bank. Dette var medregnet moderat bruk av kort, samt renter. Skandiabanken kom best ut i denne testen, med høyest rente og ingen gebyrer. Med hyppig bruk av kort kan gebyrer fort komme opp i 1000 kroner i året, og ved å velge en bank uten gebyrer er det 1000 kroner spart. Postbanken -Studentkonto • Visa 200 kroner, gratis varekjøp • Gratis nettbank Den norske Bank -Student Total • Gratis Visa og Mastercard • Billig reiseforsikring • Gratis nettbank • 10.000 kroner i kreditt på Mastercard • 1,50 kroner gebyr på varekjøp og regninger, fire kroner på minibankuttak • Dette koster 25 kroner i måneden
Illustrasjon: CHRISTIAN S. BERGHEIM
K-Bank -Studentkonto • Gratis Visa, varekjøp en krone • Gratis Nettbank, giro 2,50 kroner • Gir 10.000 kroner forskudd på studielån • Gir Mastercard til 390 kroner året, med 10.000 kroner kreditt
• Gunstig lån etter studiene: Når man begynner å arbeide kan det gis boliglån med 100 prosent finansiering og 0.5 prosent lavere rente enn banken vanligvis tilbyr. (Forutsetter at man har vært kunde i et år). • Kontoen koster 25 kroner i måneden
Storebrand bank -Studentkonto • Gratis Visa, varekjøp gratis • Gratis nettbank • Har 5,4 prosent rente • Gir inntil 25.000 kroner forskudd på studielån
Skandiabanken -Ikke spesielt til studenter, men har følgende tilbud: • Visa kr 175, ingen gebyrer • 7,3 prosent rente på alle
However, students are well aware that this is a difficult subject, and should exert themselves accordingly, says academic coordinator for this course, Hans-Carl Tveit. He believes that enough resources have been allotted, and that the arrangement is adequate. He adds that students cannot push responsibility aside.
than they do now. During the last ten years rent at Nattland has increased by 52.5 per cent, while at Hatleberg by 42.3 per cent and at Fantoft by only 34 per cent. – I think we’ve made a conscious decision to hold down prices at Fantoft in order to maintain a low vacancy rate and avoid dilapidation. I wouldn’t say that students living in other dormitories are subsidizing Fantoft. By maintaining low rent at Fantoft, we are able to sustain a higher rate of occupancy, thus providing an overall positive financial balance. The rental price levels at Nattland have been kept
Gjensidge NOR Sparebank Student 1-2-3 • Visa 125 kroner, varekjøp over 100 kroner gratis • Gratis nettbank • Mastercard 125 kroner, opptil 20.000 kroner i kreditt • Gir 20.000 kroner forskudd på studielån; samme vilkår som forbrukslån • Kontoen koster 25 kroner i måneden
Sparebank1 Vest -På egne ben • Visa 125 kroner, varekjøp 1,25 kroner • Gratis nettbank • Forskudd på studielån • Mulighet for fast rådgiver • Dette koster ti kroner måneden
news Seven of Eight Failed Before Christmas, seven of eight students who took the exam in civil law failed, and none of those who challenged their grades succeeded in improving their results. – The lecturers didn’t take into consideration that as undergraduate students we had to attend fourth semester courses. Follow up by those responsible for overseeing our progress was practically non-existent, making it difficult to find out what was required of us, says Dagfinn Isaksen, who has failed this exam for the second time. – Of course it’s unusual that seven of eight students fail.
Steadily Increasing Prices If rental price increases had been kept as low at Nattland student housing as at Fantoft student housing, those at Nattland would be paying NOK 5,400 less a year
well below private rental market prices. In addition to this a great deal of renovation has taken place, says director of housing at SiB Ivar Henriksen.
Declining Recruitment for Volunteer Positions Several student committees at various faculties are finding it difficult to complete many of their legislated obligations. – We have a difficult time finding people. Work to improve the quality of studies at several of the departments has been neglected because we can’t find volunteers
for committee positions. There should have been five members on our committee, but at the moment there are only two of us, says the director at the Department of Arts (HF), Linn Jansen. She thinks the solution may be to offer financial incentives. – We really don’t have enough time to address academic-political issues that are raised by students, says representative Per Inge Myre. He is certain that this is a violation of legislated student democratic practices, and weakens this vital link between faculty and students. RUSSELL SHULER
Ring 810 00 500 for mer informasjon eller se www.bi.no/msc
OPPTAK AV NYE STUDENTER 2001 Master of science, International Fisheries Management Ved Norges fiskerihøgskole , Universitetet i Tromsø, tilbyr man fra høsten 2001 et begrenset antall studieplasser for norske studenter på Masterstudiet "International Fisheries Management." Studiet er en tverrfaglig toårig internasjonal utdanning. Studiet vil fra høsten ta opp 15 studenter fra hele verden samt 5 fra Norge. På MSc studiet kan du fordype deg i følgende felt, • Ressursbiologi • Ressursøkonomi • Fiskeriforvaltning og organisering Studiet vil gi deg Kunnskap om akvakultur og internasjonale fiskerier, Feltarbeid i tredje verden Kontakt til samarbeidsinstitusjoner ute Spennende ekskursjoner og tokt Internasjonal atmosfære, studenter fra hele verden Framtidige internasjonale karrieremuligheter All undervisning på engelsk Vi ønsker studenter med eller uten tidligere erfaring fra fiskerisektoren. Opptakskrav og søknadsfrist Cand mag grad eller tilsvarende i realfag eller samfunnsfag , Introduksjonskurs i statistikk eller matematikk For mer informasjon kontakt Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, Breivika, 9037 Tromsø, telefon 776 46000, e-mail: eksped@nfh.uit.no
Ring 810 00 500 for UNIFOB SEFOS – Senter for Samfunnsforskning
mer informasjon eller se www.bi.no/msc
FORSKNINGSASSISTENT 1019, MIDLERTIDIG (ETT ÅR) 50 % Ved SEFOS, Senter for Samfunnsforskning er det ledig stilling som forskningsassistent på prosjektet "Sykeliggjøring av barndommen i fordelingen av knappe velferdsgoder? En studie av rettslige prøvinger av profesjonell tjenesteyting." med tiltredelse snarest.Arbeidsoppgaver vil blant annet omfatte systematisering av dokumenter og bistand ved mindre survey-undersøkelse. Materialet vil være godt egnet for videre arbeid i en hovedfagsoppgave. For fullstendig utlysningstekst se Norsk Lysingsblad nr. 36, 12.02.2001, Meldingstjenesten for Universitetet i Bergen eller http:///.sefos.uib.no/ Utfyllende opplysninger: Per Solvang, Sosiologisk institutt, telefon 55 58 97 76, per.solvang@sos.uib.no eller Ingrid Lundeberg, SEFOS telefon 55 58 97 81, ingrid.lundeberg@sefos.uib.no Søknadsfrist: 1. mars 2001
FAGKRITISK DAG 2001 Torsdag 1.mars I år vil fagkritisk dag arrangeres med kvinne- og kjønns perspektiv på flere fag.
UNIVERSITETET I BERGEN Eiendomsavdelingen
NYE PARKERINGSOBLATER FOR STUDENTER 2001 For 2001 gjelder det nye parkeringsoblater for studenter. Studenter som vil ha parkeringsløyve for 2001 må søke om oblat ved å fylle ut egenmelding. Skjema og nærmere informasjon finnes på Eiendomsavdelingens vev-sider: http://www.uib.no/eia/parkering.htm Student-oblater for 2000 vil gjelde i en overgangsperiode fram til 15. februar 2001. Etter den dato kan biler som ikke har ny oblat bli tauet uten nærmere varsel for eiers regning og risiko
Det vil bli tverrfaglige arrangement og debatter. I tillegg vil Turboteateret knytte sin forestilling "Oleanna" opp mot fagkritisk dag.
studvest.uib.no
Søknadsfrist 15 april. Søknad sendes, Studieavdelingen studentopptaket ,Universitetet i Tromsø, Breivika, 9037 Tromsø.
Om ditt fag ikke allerede er med eller har funnet på et fantastisk bra opplegg utenom er det fortsatt muligheter for hjelp til å finne foredragsholdere, tema eller lignende. For nærmere informasjon, ta kontakt: tone.melbye@student.uib.no Eller telefon 99590131.
På nett hver onsdag... studvest.uib.no
Studér i India Sosilaantropologi Grunn- og mellomfag
Religionshistorie Grunn- og mellomfag
Kr. 21 500,- uten flyreisen Eksamen ved UiO etter 10 uker med norske lærere. Undervisningen er tilpasset pensum ved UiB. Informasjonsmøte for høsten 2001: Torsdag 27. februar 2001 kl. 17.00 Seminarrom 102, SV-fakultetet, UiB
Tlf.: 22335370 - 91519093 Fax: 22335371
www.kulturstudier.no
K U LT U R
Å prøve å fange omgrepet tid har interessert mange filosofar, i tillegg til studentar som besvarerer det i eksamensoppgåver. Spørsmålet, kva er eigentleg tid? – Tid er eit veldig komplekst omgrep, seier Bjørn Olav Roaldseth, ved Filosofisk institutt på UiB. – Du kan vel på ein måte seie at tida er livet, fortset han. Kontoret til Roaldseth ligg i eit bygg som no skal renoverast. Det verkar som om tida har fått arbeide her utan forstyrring av malarkost og renoveringstankar. – Før vi kan tenkje klart får vi sette på ein kopp kaffi, seier han, for dette er slett ikkje enkelt.
Tidsoppfatning Medan kaffinen traktar, prøver Roaldseth å forklare Heidegger sitt syn på tid på ein lettfattleg måte. – I vår kultur har vi alle eit forhold til fortid, notid og framtid. Denne oppfatninga av tid har vi fått frå den jødiske tidsoppfatninga, som er lineær. Med lineær tidsoppfatning meiner eg at tida har ei byrjing og ein slutt, i motsetnad til syklisk tenking. For å gjere det klarare vil eg nytte eit døme. I eit forsøk på å forklare sitt tidssyn nyttar Heidegger eit døme med ein bonde som skal lage ei tønne. I arbeidet med å lage tønna har bonden ei framtidsoppgåve framføre seg. Arbeidet strekk seg ut framføre han. Arbeidet med tønna skjer i notid, men arbeidet vil nødvendigvis strekke seg inn i framtida. Dermed lev han på ein måte både i notida og framtida, ved at han har ei forhåpning om korleis tønna vil bli når den er ferdig.
■ Provokatør. Amerikanske Harmony Korine har skapt sterke reaksjoner. På torsdag vises en av filmene hans på Filmklubben. Se side 16
■ TV. Nå drar folk på pub for å se Friends. Hvorfor? Se Midten
Å føle tid
Tida er livet Frå eit kontor i tredje etasje, med vid utsikt over Puddefjorden og hamna, tenker Bjørn Olav Roaldseth tankar om tid.
– Dette er altså ei forståing av tid? – Ifølge Heidegger iallefall. Som sagt er det eit veldig omfattande omgrep.
Døden, livet og tida På kontoret er det stille. Det einaste ein høyrer frå utanomverda er trafikken som suser gjennom Høyden. Den moderne traffikkmaskinen på utsida står i kontrast til bygningen frå århundreskiftet. Då var dette bustad for overklassen i Bergen. Tankar om fortida i notida. – Kvifor er vi eigentleg så opp-
tekne av tid? – Vi er opptekne av tid fordi vi er opptekne av døden trur eg, vi veit at vi ikkje kan sleppe unna tida. Ein vismann har sagt at vi byrjar å døy frå det augeblikket vi blir født. Døden, livet og tida heng dermed nøye saman etter mi meining. Og skal vi prøve å forstå tida må vi vende oss til desse omgrepa. Den tida vi oftast referer til i dagleglivet er nok mekanisk tid. – Kva meiner du med mekanisk tid, spør Roaldseth. – Eg meiner den tida som vi får frå å sjå på klokka, altså den tida som er rundt oss.
– Nei, det er ikkje den mekaniske tida vi føler på kroppen. Eg skal gi deg eit døme. – Når vi kjedar oss verkar det som om tida står stille. Visarane på klokka verkar til å slepe seg avgarde, medan vi sjølve er fanga i tida på ein måte. Vi ser på visarane, og føler at tida held oss fanga. Denne kjensla har ingenting med den mekaniske tida å gjere. Den følte tida er dermed den verkelege tida for deg som person, i motsetnad til den mekaniske tida som eit armbåndsur måler. Av den grunn er det viktig å skille mellom mekanisk tid og filosofisk/litterær tid.
Bygningen og kontoret gir inntrykk av at tida på ein måte har stått stille. Så ringer mobiltelfonen, lyden minner oss på moderniteten og at tida ikkje står stille. Sjølv her. – Vi seier alle at vi har dårleg tid frå tid til annan, kva meiner vi eigentleg med det, etter di meining? – Slik eg ser det er ikke det ein påstand det går an å ytre. Etter mi meining er eit slikt utsegn berre ei bortforklaring fordi ein ikkje har lyst, eller ikkje orkar eit gjeremål. Ved å uttale noko slikt gjer vi oss tilsynelatande til herre over tida. Vi gjer den til noko handfast som vi kan bestemme over. Det er ikkje mogleg, av den enkle grunn at vi lev tid. – Lev tid? – Ja, det er det som er den raude tråden i denne tankegangen. Liv og tid heng saman. Tankar vi har om fortida og framtida smeltar saman i notid. Med eksistens slik Heidegger tenker det, tenker vi oss konstant inn i framtida, sidan vi ventar noko, håper på noko. I framtida skjer det vi vil gjere, det vi ventar oss det vi ønsker oss med livet vårt. Dermed kan vi seie at vi lev tid. Nok eit ring frå mobiltelefonen signaliserer at intervjuet er over. Tilsynelatande har omgrepet tid blitt litt klarare. Likevel er eg ikkje er heilt klar over om det er følt tid eller mekanisk tid som har passert, og det kalde, gråe regnet trommar uforstyrra mot ruta no som før.
TEKST: VIGLEIK RØKKE MATHISEN vigleik@mailcity.com ILLUSTRASJONSFOTO: RUNE TOKLE
10
Fra sofakrok til barkrakk
TRADISJONELL TV-KOS? Intimsfæren tas med ut på by´n.
Tirsdagskonseptet til utestedet News er å tilby kundene å se på TV-serier. Er hverdagen på vei inn i utelivet? VENNER. Eirik Frøynes, Torhild Hovland og Bjarte «Bulle» Nilsen følger med på Friends.
TV. Alltid blikkfang.
11
MASKULINITET. «Fotballen tilhører den moderne maskulinitetens kultur». På News sendes Friends og Seinfeld i stedet for fotball.
VI KOMMER INN i et lokale som ser ut akkurat som en vanlig pub. De serverer øl og ellers det som måtte ønskes. Musikken ruller behagelig ut av høyttalerne og vi setter oss ned med drikkevarene våre. Kundene som er tilstede prater over bordene og alt ser ut som normalt. Det vil si; alt ser normalt ut frem til klokken er omtrent kvart på ti. Da slår bartenderen av musikken og av alle ting skrur han på alle de åtte TV-apparatene rundt om i lokalet. Lydstyrken er omtrent den samme som når musikken stod på, men i stedet for U2, så dundrer nå vignetten til den nye TV2-serien Judging Amy ut av de samme høyttalerne. Folk slutter å snakke og konsentrerer seg om skjermene. En relativt merkelig følelse i grunnen. Dette er jo noe en vanligvis forbinder med hjemlige omgivelser. Det er omtrent som om bena havner på bordet og du begynner nesten å savne pysjen og sengen som vanligvis står noen meter unna. Nå sitter man altså med en øl i hånda sammen med 40 andre likesinnede og ser TV på pub! Forvirrende. VI ER PÅ UTESTEDET NEWS ved Hotell Norge, som er et av få utesteder, bortsett fra fotballpubene, hvor TV har en sentral plass. I et halvt år har stedet viet tirsdagskveldene til dette konseptet. Og folk kommer for å se på TV2s’ komiserier Judging Amy, Friends, Pizzagjengen og Seinfeld. – Det er stort sett unge mennesker og studenter som kommer, forteller medeier Ole Jørgensen. – Vi prøver å skape et hyggelig sted for folk å være, og det er en fin mulighet for studenter uten tilgang på TV til å få med seg disse seriene, sier han. Jørgensen kan fortelle at det i gjennomsnitt er flere kunder på tirsdager enn på de andre hverdagene. Alex Iversen er medieviter og mener ikke det er noe rart at unge folk velger en slik arena for TV-titting. – Dette er ikke noe nytt. I USA samlet studenter seg for å se TV-serien Twin Peaks på begynnelsen av 90-tallet. Det er noe av det samme vi ser her. Spesielt gjelder dette serier som Friends og Seinfeld, som er blitt kultserier for studenter og annen urban ungdom. Vennekollektivene i serier som Friends og Seinfeld speiler jo på mange vis nettopp det «uansvarlige» singellivet til urban ungdom i alderen 20 til 40 år som nekter å bli voksen. Er det ikke derfor vi liker dem så godt? I dette segmentet finner vi også de mest aktive brukerne av det byens uteliv har å by på. I prinsippet har jeg ingenting i mot at noen
velger å se på tv når de er sammen - til og med på byen. Men kanskje kan dette fenomenet også sees på som et uttrykk for at den klamme norske kosen er på retur, og at nordmenn er blitt mindre stuegriser. Hvis så er tilfellet, er dette bare positivt! ETTER AT DET FØRSTE PROGRAMMET ER FERDIG og reklamepausen er over, er det tid for Friends. Folk snur igjen hodene mot skjermene og drar øyeblikkelig på smilebåndet. Ved baren sitter Torhild Hovland og Eirik Frøynes og prater sammen. De forteller at de er stamkunder og kommer dit nesten hver dag. – Vi merker at det er litt mer folk her enn de andre hverdagene. Det er jo mye hyggeligere og mer sosialt å se TV her enn å sitte alene i sofaen hjemme på hybelen, sier de og ser skrått opp på skjermen. Og det kan virke som om de har rett i det. Ingen av kundene som er tilstede sitter alene, og folk har etter hvert begynt å prate og kommentere det de ser på. Lise Widding Isaksen, som er sosiolog ved Universitetet i Bergen, mener vi må se på både det kommersielle og det sosiale aspektet ved «forretningsideen» – Det interessante ved et slikt fenomen, er kommersialiseringen av de sosiale relasjonene. At det skal være kulere å gå ut for å se en fotballkamp eller Friends. Det blir en oppvisning i sosial vellykkethet, dette med at en vennegjeng går på pub for å se på en annen vennegjeng. Liksom for å vise at vi også er som dem. Vennskapsbånd blir viktige å dyrke, særlig i en kultur hvor en er borte fra familie og gamle venner. Det blir en slags intimitetens kommersialisering. Hun mener at det samme gjelder for de som går på fotballpub. – Fotballen tilhører den moderne maskulinitetens kultur. Guttene blir mer bevisste det mannsaktige. Øl er den maskuline drikken og du ser ingen som drikker vin til fotballkamp, ikke sant? Pubene blir her interessante. Her knyttes øl opp til TV og idrett, og det er som man kan lukte et samarbeid. Men uansett så mener jeg at det er et ubetinget gode at folk søker sammen. Det motvirker sosial isolasjon. SÅ ER DET PIZZAGJENGEN´S TUR, og folk ser ut til å holde ut selv om det er sen kveld på en hverdag. Vi legger merke til at alle seriene, bortsett fra Judging Amy, er repriser, men det
ser ut til at folk setter pris på selskapet og gjenkjenningseffekten. De kommenterer situasjoner til og med før de dukker opp på skjermen. Vi begynner å lure på om dette er såpass koselig at andre steder kommer til å ta etter konseptet, og på spørsmål om dette kan bli en ny trend i utelivet svarer Alex Iversen; – Jeg tror ikke alle puber vil bli TV-puber – Gud forby! Men at slike konsepter kanskje kommer til å bli et mer permanent innslag i det urbane bybildet, ser jeg ikke bort fra. Det jeg ikke skjønner er hvorfor utestedene ikke har kastet seg på Realitytv-bølgen. Big Brother-parties tror jeg er et konsept som ville appellert til mange. Her har vi jo nærmest en perfekt dramaturgi. Programmet kan følges hver dag hjemme på tv og internett, og gradvis bygger det seg opp til et klimaks ved utslagsrunden i slutten av hver uke, som det helt sikkert kan være moro å se sammen med andre. Dette er i tillegg programmer som speiler mange av de samme konflikter vi ofte sliter med på jobben og i familien. De gjør derfor sosiale prosesser synlige, og de appellerer til sladder. Big Brother vil garantert gi folk mye å snakke om, og da er jo en barkrakk det perfekte sted å gjøre det fra. TV-EN STÅR FORTSATT PÅ men etter hvert skjønner vi at det er praten og kommentarene til programmene som dominerer lokalet, ikke selve TV-en. Lyden er likevel såpass høy at alle hører hva som blir sagt, og det er ingen som klager. Her er det tydeligvis mulig å snakke om hva du vil uten å få schhss-lyder fra alle kanter. Friends tar etterhvert slutt så vi benytter reklamepausen til å kjøpe litt mer å drikke og til å slå av en prat med to jenter litt lenger bak i lokalet. – Vi er her for å snakke sammen, sier de. Selvfølgelig titter vi litt på TV-en innimellom. Det er vel uunngåelig, men det er ikke derfor vi er her. Vi kommer hit ofte og synes det er hyggelig selv om TV-en står på. Ettersom Pizzagjengen skrider over skjermen og Seinfeld overtar, minker antallet gjester sakte men sikkert. Pysjen begynner å dukke opp i tankene igjen, og til slutt blir TV-en slått av, så vi rusler hjem. For å se Frasier fra sofakroken. Med sengen bare noen meter unna. TEKST: KENT AMUNDSEN kenta_71@hotmail.com FOTO: OLE CHRISITAN AAMOT
VENTURE CUP 2001 Du har idéen, vi gir deg muligheten Venture Cup 2001 er mer enn en konkurranse. Vil du teste din forretningsidé, lære om oppstart og drift av selskaper, er Venture Cup noe for deg. Vi tilbyr gratis forelesninger og veiledning. Alle innleverte bidrag blir bedømt av en kompetent jury, og du får skriftlig tilbakemelding.
Første innlevering 27 Februar: Krav: Kort beskrivelse av forretningsidè, marked, kundenytte, og konkurranse fordeler. Maks 7 sider og 4 sider bilder. Andre innlevering 30 April: Krav: Fullstendig, profesjonell og gjennomførbar forretningsplan. Ca. 20-30 sider Se internettside for innleveringsadresse og konkurranseblanketter http://www.norge.venturecup.org
Arrangører i Bergen: Forinnova AS Universitetet i Bergen Spørsmål rettes til nina.husbyn@forinnova.no Tlf: 55 54 38 39
16
K U LT U R
STUDVEST 21. februar 2001
Etterlyser skribenter
Dingojazz
Er du homofil eller bifil, under 29 år og har en historie du vil dele med andre? Da kan du være en egnet bidragsyter til Astrid Urdal og Henning Gärtner Braseths homoantologi. De to redaktørene satser på å få lansert boka på Gyldendal i februar 2002, men trenger flere skribenter for å få realisert prosjektet. De som synes dette virker interessant kan ta kontakt med Urdal og Braseth på homobok@hotmail.com.
Bandet med det australskklingende navnet Dingobats er ikke fra Australia i det hele tatt, de er fra Norge. Dingobats består av ganske kompetente musikere. Gitarist Thomas Dahl spiller også i kritikerroste Krøyt, og Njål Ølnes og Eirik Hegdal går for å være to av Norges fremste unge blåsere. I presseskrivet sammenlignes Dingobats med James Brown og Django Bates. De går på scenen på Sardinen USF klokka 22.00 på fredag.
Provokativ søppelkunst Med søppel fra gata, lager engelske John Cunningham provokativ kunst. Kunst er et mektig språk som motiverer til handling og henter fram menneskets indre godhet, mener John Cunningham. Han er opphavsmann til utstillingen «Kunsten arbeider», som åpnet i Stjernesalen på Kvarteret onsdag. Bildene er sterke og provokative, skapt på bakgrunn av det inntrykk kunstneren har fått av Bergen etter å ha bodd her i ett år. Mye av materialet han arbeider med, er funnet på gata, og slik forsøker han å hente bergensmiljøet inn i bildene.
Kunst motiverer til handling
UTSTILLING. – Hva ser man i mitt bilde av den prostituerte kvinnen? undrer kunstneren John Cunningham.
John håper at vi stiller spørsmål ved hva vi egentlig ser i bildene hans. Gjennom disse spørsmålene kan vi bli oppmerksomme på samfunnsproblemer vi før har hatt rett under nesen uten å legge merke til dem. – Det dreier seg om hva vi velger å se. Hva ser man i mitt maleri av den prostituerte kvinnen? Er hun en naken kvinne, et sexobjekt, eller ser vi hennes desperate rop om hjelp? Kunsten er en bro som har muligheten til å gi oss et møte med en ny verden. Vi kan gjennom bildene
se virkeligheten med nye øyne, og provoseres til å hjelpe de vanskeligstilte. Johns bilder er neppe det man kan kalle romantisk kunst, dette er rå, brutal virkelighet som drar blikket vårt til seg. – Jeg er ikke interessert i pene bilder. Jeg fascineres av det vakre inne i selve bildet. Bak all desperasjon og fortvilelse ligger et håp om befrielse.
Kvarteret som galleri Muligheten til å stille ut bildene sine fikk John av Kvarterets gallerikomité, etter å ha vandret fra galleri til galleri i lengre tid. Katarina Time, leder i komiteen, er imponert over Johns kunst. – Det som er så bra med bildene hans, er at man umiddelbart legger merke til dem. Det er bilder som de fleste danner seg en mening om. I alt arrangeres det 13-14 utstillinger i året på Kvarteret, og kunstnere oppfordres til å komme med henvendelser til gallerikomiteen. Blir man valgt ut som utstiller, vanker det gallerierfaring, og en mulighet til å selge kunsten. – Hovedgrunnen til at folk går på Kvarteret er vel ikke for å se på kunst, men jeg regner med at Kvarterets gjester legger merke til det som er på veggene, sier Time. – Tilbakemelding fra publikum er viktig både for oss og kunstne-
ren, så det hadde vært fint om vi fikk flere henvendelser, både positive og negative, legger hun til. John har vandret litt rundt i Stjernesalen, og observert hvordan folk har møtt bildene hans. – I begynnelsen var jeg ikke så fornøyd. Det virket så kaldt og tomt her, og meningen med bildene er jo at de skal bli sett. Nå er jeg imidlertid optimistisk. Det er fint at studentene får muligheten til å se kunst når de kommer for å ta en kaffe. Studentene er et viktig publikum. – De er tross alt fremtiden, avslutter John. BEATE MAGERHOLM melody81@hotmail.com FOTO: OLE CHRISTIAN AAMOT
Utstilling: John Cunningham
«Kunsten arbeider» Stjernesalen, Kvarteret
Disharmonisk – Harmony Korine har forandret filmens språk for all fremtid. Sitatet er hentet fra den italienske mesterregissøren Bernardo Bertolucci, en av mange som har genierklært den unge filmkunstneren. Den eksentriske Korine regnes som en av amerikansk independentfilms store håp for fremtiden, men blir ofte avfeid som halvgal provokatør. Korines non-lineære historiefortelling bryter med normal narrativ struktur, og både regidebuten «Gummo» og «Julien DonkeyBoy» er satt sammen av mer eller mindre bisarre sekvenser.
Dogmatisk I «Julien Donkey-Boy» følger vi den scizofrene Julien, som i en meningsløs voldshandling angriper en ung gutt. Vi følger verden gjennom Juliens øyne og merker hvordan hans indre konflikter bygger seg opp mot et sjokkerende klimaks.
Filmen er den første amerikanske som ble godkjent av Dogme-brorskapet. Korine har fått kritikk for å ha brutt dogme-reglene ved flere anledninger, men han virker å være den som mest iherdig prøver å tilfredstille dogmedoktrinens ideologi om virkelighetsnærhet. Dette vises kanskje tydligst i sitater der han nærmest beklager at han ikke brukte en virkelig død baby i filmen, og at Chloe Sevigny bare latet som om hun var gravid. Hele filmen ble tatt opp på location, og alle lyder, enten det var musikk eller voice-over, ble spilt inn mens kameraene filmet. Allerede som 19-åring skrev Harmony Korine manus til Larry Clarks regidebut «Kids» (1995). «Gummo» fulgte i 1997. Her følger vi en rekke retningsløse ungdommer i Ohio, hvis hverdag for det meste består i å sniffe lim og torturere og drepe katter, for så å selge dem på markedet. «Ingen dyr ble skadd under innspillingen av denne filmen» - står det på rulleteksten. Tvilsomt.
You talkin´to me.. Til tross for sin unge alder har Korine skrevet sin første roman og gitt ut fotosamlingen «The bad son». Et prosjekt som imidlertid ikke ble fullført var filmen «Fight Harm». Ideen her var at Korine skulle gå rundt på gata og provosere folk som var større enn han, helt til de begynte å sloss. Ett skjult kamera-team fulgte han, og skulle ikke gripe inn før det var en reell mulighet for at han kunne bli livstruende skadet. Eneste regel var at Korine ikke kunne slå først. Etter ett annseelig antall ribbeinsbrudd og ett ankelbrudd som satte en stopper for regissørens fremtidige dansemuligheter, ble prosjektet stoppet. I det siste har bråkmakeren laget kortfilmen; «Anne Franks dagbok (del 2)», som blant annet viser en handikappet mann med skitten bleie og en hundebegravelse. Harmony Korine oppfyller alle karateristikker i den klassiske kunstnermyten om en lidende eksentriker i grenselandet mellom galskap og genialitet. Uten tvil en
regissør med mye på hjertet, men som kanskje har til gode å bevise at han er verdig statusen som amerikansk films frelser. JON STEFANSEN Jon@stefansen.com
Film: Harmony Korine
«Julien Donkey-Boy» 22. februar på Bergen Filmklubb
EKSENTRISK. I Harmony Korines Julien Donkey-Boy følger vi den schizofrene Julien i en del bisarre sekvenser. Pressefoto: BERGEN FILMKLUBB
STUDVEST 21. februar 2001
17
K U LT U R
Skummelt i Samfunnet
Produktiv outsider
Skrekkhistorier er en levende del av vår muntlige forteller tradisjon. I kveld vil forteller Heidi Dahlsveen ta oss med til barndommens skremmende grøss og skjelvende gru. Hun vil gi en innføring i skrekkhistoriens opprinnelse og tradisjoner. Tør du bli med i skumringens rike? spør de i Studentersamfunnets program. I så fall møter du opp klokka 19.15 i Teglverket på Kvarteret.
I løpet av sin 15 år lange karriere lagde den tyske filmregissøren Rainer Werner Fassbinder 33 spillefilmer, fire tv- serier på i alt 24 episoder, fire videofilmer og 30 teaterstykker. Fassbinder regnes som en av filmhistoriens mest fascinerende og myteomspunne skikkelser med en livsstil som fikk verstingene i rockhistorien til å fortone seg som skolegutter. På Cinemateket USF viser de hele ti filmer av tyskeren. Den første, Frukthandlerens fire årstider, vises på søndag klokka 19.00.
Lever av lyd Han har plater med kritikarsuksessar som Sister Sonny, Helen Eriksen og Sondre på samvitet. Likevel er sjansane store for at du aldri har høyrt om Jørgen Træen.
Sensitive øyrer
PRODUSENT. – Det er jo veldig mykje som skjer. Det vert ein slags masseinspirasjon, seier Jørgen Træen om musikkmiljøet i Bergen.
Vi treff Træen i 7. etasje på Industrihuset på Møhlenpris, der han saman med ikkje ukjende Yngve Sætre har brukt dei siste fire åra på å bygge opp Duper Studio. Han fører oss gjennom ein lang gang, forbi innspelingsrom med ei blanding av utgamle instrument og nytt utstyr til femsifra beløp, fram til hjartet av studioet. Mellom alt det andre utstyret står eit av dei største mikseborda vi nokon gong har sett. Midt i romet står det ei datamaskin. Dei rotete lokala har panoramautsikt over Puddefjorden og Laksevåg, men Træen har ikkje tid til å beundre utsikta. Han er midt i eit prosjekt på datamaskina, og er tydeleg rastlaus. Ein kan mistenkje han for å ville verte ferdig med intervjuet fortast mogleg så han kan jobbe vidare.
Lydestetikar Produsentar vert sjeldan berømte slik artistar og band vert det. Folk har nok høyrt om George Martin, men der stoggar det ofte. Årsaka er kanskje at ein ikkje veit kva ein produsent faktisk gjer. Heller ikkje Jørgen Træen kan gje oss eit enkelt svar. – Det er heilt avhengig av kva bandet er ute etter, og varierer enormt frå prosjekt til prosjekt. Som oftast inneber det å vere med og ta musikalske avgjerdsler og planlegge lydbilete og lydestetikk til eit band. – Kva får nokon til å verte produsent? – Først og fremst ein genuin interesse for musikk og produksjon. For vår del byrja det med at Yngve og eg ville ha eit lite rom for oss
sjølve. Begge hadde såkalla soveromsstudio heime. Så samla vi alt utstyret og hadde det i eit rom lenger inne i dette lokalet. Deretter utvikla det seg. I byrjinga var det mykje for å halde på med eigne ting, så kjøpte vi meir og meir utstyr. Til slutt leigde vi større lokaler, og brått hadde vi vorte studioeigarar. Træen nektar for at han er utstyrsfrik, og hevdar at han ikkje eingong har eit stereoanlegg heime. Likevel vedgår han at han nok aldri kjem til å kome til eit punkt der han har nok utstyr. Ikkje dess mindre meiner han at studioet faktisk er nokså nøkternt, sidan den digitale teknologien gjer at ein ikkje treng så mykje dyrt utstyr som før.
På veggen heng Alarmprisen som Sister Sonny vann for nokre veker sidan. Træen har produsert så å seie alt bandet har gjeve ut, og det hender også at han spelar med dei live. Før dei går i studio har dei mykje av materialet klart, men mykje vert også laga i samarbeid med Træen i studio. Skal ein tru Sister Sonny-vokalist Pedro Carmona-Alvarez er Træen ein ekstremt kunnskapsrik produsent med ei intuitiv kjensle for lyd, ein produsent som er i stand til å lyfte bandet på ein annan måte enn dei hadde klart sjølve. Han har også nokre av dei mest sensitive øyrene Pedro veit om. – Prøver du å utvikle din eigen «signatur» på produksjonane dine? – Reint ideologisk er eg oppteken av å forsterke det som alt er i eit band, utan å prøve å gjere det til noko anna enn det er. Eg prøver å trekke fram dei gode tinga som er der og forsterke dei, og å bruke dei kunnskapane eg har for å kunne gjere det. – Hender det at du kranglar med band som er i studio? – Det oppstår sjølvsagt mange diskusjonar, og slik må det vere. Om det ikkje er diskusjonar, strekker ikkje folk seg. Det er alltid ein prosess der folk tyner kvarandre for å fri seg frå sine eigne musikalske fordommar.
Lyden er viktigast Diskusjonen om analog og digital musikk har vara i mange år no, men ser ikkje ut til å ta slutt med det fyrste. For Træen sin del er den debatten ferdig.
– Dei kreative moglegheitene du får ved å bruke digitalteknikken er mykje viktigare enn den vesle idiotforskjellen. Teknikken er heilt rein. Det du får ut av datamaskina er identisk med det du puttar inn. Ei analog bandmaskin fargar lyden på ein måte som folk synest er fin, men det kan du også simulere på ei datamaskin. Det som er interessant for meg er kombinasjonen av eldre, analogt utstyr og digitalteknikk. Det er ikkje eit spørsmål om ‘analogt’ eller ‘digitalt’, det er eit spørsmål om korleis det skal låte. Træen er ikkje redd for at han skal verte arbeidslaus på grunn av alle dei som sit heime og lagar musikk på PCen. – Eg synest det er superbra. Det er veldig mange som av ein eller annan grunn er redde for det, men ein må jo vere flink uansett kor mykje utstyr ein har. Det at mange lagar musikk hevar berre nivået på det musikalske uttrykket. Det tvinger folk til å vere kreative. Træen har det for travelt til å skaffe seg oversikt over alt som skjer på musikkfronten i Bergen, men ser lyst på framtida. – Det er jo veldig mykje som skjer, og det brukar det alltid å kome gode ting ut av. Når folk ser at andre gjer bra ting vert dei inspirerte av det. Det vert ein slags masseinspirasjon ut av det. Det var kanskje litt teit sagt? Etter at fotografen har fått sitt, har ikkje Træen tid til å fylgje oss til døra. Han sit ved datamaskina alt før vi er ute av syne. BJARTE BRANDAL bjartebrandal@hotmail.com FOTO: ANDERS VALDE
18
Y TRINGAR
K U LT U R
STUDVEST 21. februar 2001
Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest! Vi tek i mot diskettar, e-post, brev og faksar. Innleveringsfrist er fredag kl. 16.00. Mottatte manuskript blir ikke returnert. Innlegg kan bli forkortet.
Universitetsbudsjettet: Byråkratisk selskapsleik? Budsjett No gjeld det å halde tunga rett i munnen. Den 7. februar skriv budsjettansvarleg ved HF-fakultetet at dei tala eg drog fram i BT den 03.02. er «misvisande og gir eit feilaktig bilde» av situasjonen. Dette er ikkje sant! Tala er nokre av dei som kjem fram i budsjett for Romansk institutt for 2001: 750,- til bøker; 3000,til reiser og 55,- til representasjon!! pr. vitskapleg tilsett ved Instituttet. Dei andre (nedslåande) tala kjem frå min private økonomi. Dei kjem fram frå oversikter rekneskapsføraren set opp for meg. Eg betalar han for det. Denne blandinga av jobbøkonomi og privatøkonomi er fortærande, for meg, men den er besnærande for UiB, som me skal sjå nedanfor. Ikkje alle vitskapleg tilsette har rettleiing for hovudfagsstudentar. Fakultetet har også eit fagleg-vitskapleg ansvar for kollegaer som ikkje gjer det. Dei mottek ikkje pengar frå rettleiingsarbeid. Dei gjer til dømes ein kjempeinnsats i grunnarbeidet for faget, for studentar på grunn- og mellomfag, og for UiB. Dei treng i alle fall bøker; og dei treng faglege reiser for å halde koken i jobben. Andre vitskapleg til-
sette vil ikkje undervise på grunnfag: slikt gir ikkje rettleiingspengar! Det kan sjå ut som om to synsvinklar kjem inn i framstillingane her: ein byråkratisk, som ser skogen og ikkje trea; og ein fagleg-vitskapleg som på grunnplanet vil sikre ansvarlege arbeidstilhøve for studentar og tilsette. Me kan også søkje ei rekkje kjelder om støtte. Men slikt er som lotteri å rekne. Ingen veit om ein får, kva ein får og når ein får. Det er omlag umogleg å planlegge fagleg-vitskapleg verksemd etter tombola-prinsippet i dette byråkratiske opplegget. Eg vil ta eit døme: i april år 2000 fekk eg innbyding til å halde eit av hovudinnlegga på ein kongress i Lima, Peru. Denne skulle haldast i september 2000, og eg skulle tale om seksualitet og litteratur. I 1989 hadde eg teke initiativ og søkt NORAD om pengar til å drive aids-førebyggande arbeid i Lima. NORAD hadde løyva pengar til dette arbeidet i 10 år, og dei ville eg skulle tale om dette prosjektet også. Meltzerfondet har søknadsfrist ein gong i året: 1. desember. Toget hadde gått året før!!!! Svar på slike søknadar kjem i mars året etter. Eg kunne sagt at søknadsfristen var ute: at dei måtte vente til 2001 med kongressen sin!
Men eg søkte Internasjonalt kontor, Senter for utviklingsforsking, Senter for kvinneforsking, NORAD og Utanriksdepartementet om støtte til reise og deltaking på kongress i Lima. Då eg hadde sendt alle søknadane, hadde eg brukt dagsverk i byråkratisk larm, eg var sliten og oppgitt, eg hadde ikkje hug til å skrive innlegget mitt og eg måtte berre seie nei takk til deltaking på kongressen. Dagsverk og årsverk av viktig tid går vekk til byråkratisk larm og slamring med byråkratiske dører mellom søknadsfristar, utvalg, innstillingar og forkastingar av søknadar. Dette dreg tid og energi vekk frå dei aktivitetane eg er tilsett for å utføre ved denne offentlege institusjonen. Dette må vere dyrt for UiB!!!!! Vitskapleg arbeid går (oftast) meir stillferdig for seg. Det er ofte aktivitet som er innovervendt, i stille undring og forundring, i stille lytting i konsentrasjon. Ofte går det sakte; av og til går det fort. Men det gjeld å gripe dagen!! Eg kan i grunnen søkje Keisaren av Japan om støtte til reiser. Men det ville vere ei avsporing!! Og det er ofte pinleg og nedverdigande å måtte gå på tiggarferd. For meg. Og for UiB? Fakultetsdirektøren skriv at eit gjennomsnitt gir 25.000,- til reiser og 4000,- til bøker til kvar tilsett i
året. Då vil eg gjerne sjå at Fakultetet legg desse pengane direkte til Seksjonen der eg arbeider, utan byråkratisk ståk og tidssløsing. Dette ville gje oss 25.000,- x 6 = 150.000 til reiser, og 24.000,- til bøker. Dette kunne vere eit grunnbudsjett å starte med!! Me skulle vite å fordele pengane rettferdig. Så skriv Direktøren at personalet hadde 770 veker med forskingsopphald i utlandet i 1999. Men han gjer ikkje greie for at dette talet mellom anna også tek med 16 veker med forskingsopphald i utlandet som eg i 1999 hadde betalt med mine eigne pengar. Desse vekene vart framstilte i årsmeldinga for 1999 frå Seksjonen der eg arbeider og dei er med i totalsummen i skrytelista frå Fakultetet. Desse vekene med opphald i utlandet gjaldt ferdigstilling, trykking og lansering av ei bok eg skreiv, La ausencia de la forma, som kom ut i Lima, Peru, i 1999; og dei galdt skriving av manus til ei ny bok, Oscar Wilde, som kom ut i Oslo i 2000. Eg gjennomførte fem lange reiser til utlandet i 1999: eg betalte fire av desse sjølv. Ei vart betalt frå anna kjelde: Senter for utviklingsforsking. Oversynet Fakultetet legg fram i BT den 7. februar har ikkje rom for
å synleggjere det eg har kalla eigenandelar og ekstrainnsats frå mange vitskapleg tilsette ved Universitetet i Bergen!!! Riksrevisjonen og Arbeidstilsynet bør no kanhende sjå på dette. Vitskapleg tilsette har ikkje betaling for overtidsarbeid. Vitskapleg verksemd har ikkje respekt for arbeidstid. Fakultet og Universitet kunne då i alle fall takke for innsats og for ekstrainnsats. Så kunne dei sende helsingar og premiar. Men nei. I staden vil Fakultet og Universitet fornekte volumet av slik ekstrainnsats frå mange tilsette; og samstundes vil dei ta med resultata av denne innsatsen i sine mange og lange skrytelister som er besnærande for institusjonen. Ekstrainnsats og eigenandelar vert der ein del av utstillingstala frå Fakultet og Universitet. I tillegg sår Fakultetet mistankar og tvil ved tal som synleggjer elende og arbeidstilhøve for mange tilsette ved institusjonen. Det er mellom anna slikt som er symtom på ei grunnleggande mangelsjuke ved Universitetet i Bergen: mangel på gjennomtenkt personalpolitikk. BIRGER ANGVIK PROFESSOR VED SEKSJON FOR SPANSK SPRÅK OG LATINAMERIKASTUDIER
Kjære statsminister Stoltenberg O ve r g r e p Tre uker er gått, men på Holmlia tør de fortsatt ikke gå alene om kvelden. Ikke så lenge de vet at Benjamin Hermansen måtte dø fordi han var svart. Jeg kjenner angsten deres på kroppen. Med glede har jeg registrert at du og din regjering har sagt nei. Dette godtar vi ikke. Dette godtar vi ikke i
Norge. Norge er for alle! Faktisk har du og din regjering bidratt til å snu det som så lett kunne blitt Benjamin og hans etterlatte sin private tragedie, til å være noe som gjelder oss alle. Kanskje klarer dere å gi dem litt av tryggheten tilbake. Men kan du gi meg tilbake min? Jeg er norsk. Ser relativt «norsk» ut gjør jeg og. Altså ingen grunn til å være redd. Men det er jeg. Angsten slipper ikke taket selv om
solen skinner og politiet sier han bare er farlig om natten når jeg uansett skal holde meg inne. Hvert år blir hundrevis av kvinner utsatt for vold i Norge. Overgriperne er ikke nødvendigvis nynazister. Heller ei stigmatiserbare av en eller annen grunn. Som regel har de lite annet felles enn at de er menn. Skal vi forby menn? Vi er gode når nazistene er
slemme. Da er de slemme og vi kan gå med fakler og være gode. Men hvem er gode når menn er slemme? Og hvem er gode når heimvernsungdommer voldtar og dreper forsvarsløse barn? Eller når fulle ungdommer voldtar en dødrukken jente på fest? Jeg ser gjerne at du og din regjering oppfordrer til like store markeringer neste gang en kvinne utsettes for voldelig sexisme. 40.000 med fakler hadde vært greit.
Men jeg vet ikke om det vil virke. Hvis jeg og ungdommene på Holmlia skal kunne vandre trygt omkring i dette landet må det nok noe mer til. Først må Norge bli for alle. Ikke bare for «oss gode».
stemmer til å fortsette satsingen på et regulert marked, hvor ulikhetene kan opprettholdes. Utover dette er det koselig å høre at Internasjonale Sosialister kan fortelle hvordan flere og flere diskuterer alternativer til markedsliberalismen og at man skal «rive hodet av det kapitalistiske systemet». Det har jo dere kommunister vært flinke til før dere. Jeg mener, flere 100 millioner døde i Asia og Øst-
Europa som en direkte følge av ideologien deres. Dere må kunne innrømme at det ikke gikk helt som planlagt sist gang? Uansett hva dere bestemmer dere for å innrømme, jeg synes dere er en fornøyelig gjeng av hverdagsradikalere hele bunten!
S.LINDTNER, STUDENT
Lenge leve Kapitalen! Sosialisme Torleif Berthelsen var sinna på markedskreftene i forrige Studvest. Grunnen til dette er at han og kameratene i Internasjonale Sosialister mener storindustrien gjennom patentlovgivning hindrer fattige land i å produsere kopier av medisin til overkommelig pris. Problemet her, er at Berthelsen er helt på linje med en laissez-faire tankegang.
I et fritt marked vil det nemlig ikke være mulig å beskytte egne produkter mot konkurranse. Et av hovedpoengene i markedsliberalismen er i likhet med det Berthelsen selv skriver, at produksjon skal foregå ut fra hva mennesker trenger. Ikke, slik det er i de mer totalitære statene Berthelsen heier på, at det er Staten som bestemmer hva menneskene trenger. Som en god Internasjonal
Sosialist, gir Berthelsen videre WTO skylden for det meste som er galt i verden. Nå trenger ikke dette være så langt unna sannheten. Men når Berthelsen og hans sosialistvenner reiser til Praha for å knuse McDonalds-resturanter og rope «ned med kapitalkreftene» oppnår de bare to ting: For det første fremmedgjøres mer oppegående folk fra å vise sin misnøye mot WTO. For det andre skremmes de som be-
MED VENNLIG HILSEN, ARILD E. HELGØY, MARKEDSLIBERALIST
19
STUDVEST 21. februar 2001
KRONIKK
STUDENTRADIOEN
Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Kronikkar blir honorert med kr. 500.
107,8
Bioteknologi og etikk – viten, usikkerhet og media. HUGO er ferdig, GATTAGA neste. Denne kronikken prøver å oppklare et par ting ved mediadekningen av bioteknologi, samtidig som den lurer litt populærvitenskap og noen formaninger inn bakveien. Kronikkforfatter Øyvind Halskau er cand. scient. ved Kjemisk Institutt ved Universitetet i Bergen. Hvis det er en form for forskning som greier å snike seg ut av universitetets ganger og fram i media, så er det forskning som har med arv og genetikk. Til og med tabloidpressen ser (på sin måte) nyhetsverdien i at gener for det ene og det andre blir funnet. Utvilsomt vil bioteknologisk relaterte nyheter fortsette å sette sitt preg på media, ettersom The Human Genome Project (HUGO) er meldt ferdig. Dette prosjektet har tatt sikte på å kartlegge det menneskelige genom, i første omgang ved å knytte alle gener som utgjør menneskers arvestoff til et bestemt sted på våre 23 kromosompar, og kartlegge genetiske varianter. Mange spørsmål knytter seg til HUGO, og her blandes følelser med fag i media på en måte bare rivalisert av evolusjonsdebatten som blusser opp med jevne mellomrom. På mange måter utgjør denne og HUGO to meter av samme stykke, og er preget av mye feilinformasjon og hastige slutninger. Denne kronikken tar sikte på å oppklare et lite, men uhyre viktig begrep som er relevant i disse sammenhenger, nemlig hva som menes med et gen. Ja, folkens; det er tilbake til definisjonlæren i ex-phil: Et gen er en sekvens av nukleinsyrer på DNA-molekylet (den saken som ser ut som en stige som er vridd mange ganger, slik at de vertikale kantene danner to spiraler) som kan leses av og «oversettes» til en annen klasse med molekyler kalt proteiner. Hvert gen kommer altså i første omgang til utrykk som et protein. Det er gjennom proteiner genene utfører
sin funksjon, så for å forstå gener er forståelsen av proteiner viktig. En organismes avlesning av et bestemt gen vil så og si alltid gi det samme proteinet (denne prosessen er svært effektiv og presis). Et gen er med andre ord en veldefinert enhet med informasjon som «oversettes» til en veldefinert enhet med funksjon. Vi kjenner alle stegene i denne oversettelsesprosessen fra avlesning av DNA til ferdig protein relativt godt, bortsett fra ett. Når et protein er ferdig laget foreligger det som en lang endimensjonal tråd som består av mindre molekylenheter. Før det kan utføre sin(e) funksjon(er), må det gjennom en prosess hvor denne tråden «folder» seg til en bestemt tredimensjonal struktur. I biokjemi hører struktur og funksjon nøye sammen, akkurat som i vår hverdagslige verden. Et hjul triller fordi det er rundt, en spade er bra til å grave med fordi den har håndtak, skaft og blad osv. På proteinnivå er det selvsagt meningsløst å snakke om graving eller trilling, og proteinenes struktur reflekterer helt andre prosesser og «spilleregler». Proteiners strukturer kan derfor virke ganske bisarre, uten at dette på noen måte virker avskrekkende på forskerne som undersøker de. Men hva så med denne «foldingsprosessen» som gir et protein sin funksjon? Den volder faktisk forskere verden over en masse hodebry. Den er rask og presis, slik som vi har blitt vant til at viktige biologiske prosesser er, og kan i prinsippet bli forstått med de samme teoretiske redskapene som er
utviklet til å forstå enklere molekyler – skulle en tro. Vanskeligheten er å på en fornuftig måte forenkle problemet tilstrekkelig til at foldingsprosessen kan simuleres eller på annen måte utredes. Selv det mest ydmyke og pinglete protein vil sette både forsker og datamaskin på prøve. Grunnen er holistisk, for å bruke et uttrykk elsket og forhatt i vitenskapelige rekker. Hver del av proteinet påvirker – og påvirkes av – de andre delene i proteinet. La oss nå anta at vi forstod foldingsprosessen. Denne innsikten ville gjort at vi kunne lest av et gen direkte fra DNA-tråden, altså som en sekvens av nukleinsyrer, og allerede på dette nivået sagt en del om genets funksjon. Det kan vi altså ikke. La oss gå tilbake til mediadekningen av genrelatert forskning med dette i hu. HUGO-prosjektet er i første omgang en sekvensering av DNA-trådens nukleinsyrer. Siden vi mangler kunnskap om proteiners foldingsprosess sitter vi igjen med relativt lite informasjon om geners funksjon. Fullstendig informasjon om et gen foreligger først når en kjenner dets funksjoner på alle plan. Det er også et slikt (formidabelt!) arbeid som bør ligge bak overskrifter som «Genet for (sett inn egenskap) funnet!» Det må også understrekes at de omdiskuterte egenskapene som oftest er en kombinasjon av mange gener og miljøfaktorer. Dette samspillet er også et område hvor mye kunnskap mangler. I årene som kommer vil våre kunnskaper om de ovennevnte pro-
blemene øke drastisk. De utallige fordelene som springer ut av HUGO og datterprosjektene som yngler skal ikke ta opp spalteplass her. Derimot er det på sin plass å raskt kaste blikket på hvordan vi skal integrere den nye kunnskapen i samfunnet uten å skyte for mange klonede sauer, hellige kyr, norsksvenske ulver eller andre rare dyr. Den beste løsningen er å ha en befolkning som er opplyst nok om genetikk og bioteknologi til at de langt på vei blir i stand til å vurdere hva den nye teknologien innebærer. En vettug lovgivning er selvsagt også nødvendig for å sikre overlagt misbruk og vanskelige tilfeller. Denne må være utformet gjennom et samarbeid mellom et assortert utvalg jurister, genforskere og politikere (du vet; de som skal reflektere våre meninger). Til slutt en formaning: Genteknologi vil forandre samfunnet vårt, til det bedre eller det verre. Mest sannsynlig begge deler, slik som er tilfellet for nesten all annen teknologi. Riktignok er potensialet i begge retninger større enn for de fleste andre nyvinninger, men vi får alle prøve å vokse på utfordringen. Mange i middelalderen trodde nok samfunnet ville gått i oppløsning dersom alle lærte å lese, fikk masse fritid og stor personlig frihet. Det var ikke tilfelle, tvert imot. Altså: Heng med i svingene, forlang grundig og nyansert dekning i media og aktiv deltagelse fra akademikere i samfunnsdebatten og beslutningsprosessen. Hvis ikke, kutt budsjettene deres enda mer.
104,1
KULTUR
106,1 Mhz
MUSIKK
SAMFUNN
MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique TIRSDAG 17.00 apropoStudent 18.00 Punk Rush 19.00 Metal Daze ONSDAG 17.00 Limbo 18.00 Plutopop 19.30 Bokcaféen TORSDAG 17.00 Ergo 18.00 Kitch 22 19.00 Kinosyndromet FREDAG 17.00 Floora 18.00 Speedway LØRDAG 13.00 14.00 15.00 16.00
Livstidsmagasinet Alternatip! Goth og sånt… The Realness
SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)
LYSTEGNING
UKAS ALBUM Tortoise «STANDARDS» (Warp/Vow) Trivelig gjenhør med chicagomusikerne i Tortoise. Standards er en eklatant partner mens du venter på våren. Småpoppy melodier fra skrale synther, jazztraktering av gitarer og låtmateriale av ypperste klasse.Ta deg tid til denne skiva!
UKAS LÅT 2nd Gen «VURT» (novamute/Playground)
TSJEKKISK BARLYKKE.
Foto: PETTER FRANER
Åhh dæven. Med kickass-beat og knitring a là tannlegebor skaper 2nd Gen dette lille mesterverket av en låt. Crossover-følelse på beat og øvrig lyd, samt en god dose politisk engasjement fra 2nd gen som er på nazienes dødsliste i england. Plystre plystre.
Tips Studvest
55 54 51 48 / 55 54 52 06 studvest@uib.no
KULTUR VEKE
Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests Kulturveke? Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Innleveringsfrist er mandag kl. 1200
FREDAG 23 ONSDAG 21 SANGER FRA ANDRE ETASJE Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Roy Andersson, Sverige 2000
SKREKK OG GRU Arr: Samfunnet Tid: 19.15 Sted: Teglverket, Kvarteret
Regi: Roy Andersson, Sverige 1975
TORSDAG 22 JULIEN DONKEY-BOY Tid: 19.30 Sted: Filmklubben, Studentsenteret Regi: Harmony Korine, USA 1999
STEINBYEN BERGEN Arr: RF Tid: 19.00 Sted: Speilsalen, Kvarteret
BESTEMOR PÅ ANBUD Arr: Samfunnet Tid: 19.15 Sted: Storelosjen, Kvarteret
SANGER FRA ANDRE ETASJE Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Roy Andersson, Sverige 2000
ARME RIDDERE -KONSERT Tid: 19.00 Sted: Gimlesalen v/ Vågen Fetevare
GILIAP Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Roy Andersson, Sverige 1975
DINGOBATS Arr: BJF Tid: 22.00 Sted: Sardinen USF
BIERSTUBE GILIAP Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF
Arr: RF Tid: 20.00 Sted: Teglverket, Kvarteret
KAISERS ORCHESTRA Tid: 22.00 Sted: Hulen
Regi: Rainer W. Fassbinder, Vest-Tyskland 1971
Regi: Emir Kusturica, Jug./Fra./Tyskl. 1998
TIRSDAG 27 MESSE Arr: Forbundet Tid: 19.30 Sted: Allégaten 40
FRUKTHANDLERENS FIRE ÅRSTIDER
BIG BANG
Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Rainer W. Fassbinder, Vest-Tyskland 1971
Arr: ASF Tid: 23.00 Sted: Teglverket, Kvarteret
LØRDAG 24 STUDENTKRO Tid: 22.00 Sted: Hulenet
SØNDAG 25 CLUB THALIA Arr: Immaturus Tid: 20.00 Sted: Storelosjen, Kvarteret
FRUKTHANDLERENS FIRE ÅRSTIDER Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF
PETRA VON KANTS BITRE TÅRER Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Rainer W. Fassbinder, Vest-Tyskland 1972
MANDAG 26 SORT KATT, HVIT KATT Tid: 19.30 Sted: Filmklubben, Studentsenteret
PETRA VON KANTS BITRE TÅRER Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Rainer W. Fassbinder, Vest-Tyskland 1972
LEV TOLSTOJ Arr: Samfunnet Tid: 19.15 Sted: Speilsalen, Kvarteret Innleder: Geir Kjetsaa
Venus og stemning astrologen forteller
Litt inne i denne teksten skal jeg fortelle om kunststykkene til astrologen og astronomen Johannes Kepler, men først noen ord om planeten venus. Det venus gir fra seg av stemning, av lys, har med korrekte sosiale samværsformer å gjøre. Alt skal være behagelig i den forbindelse, ifølge venuslyset. Personer sterkt knyttet til venus, altså personer som ble født da venus stod i en spesiell himmelposisjon, setter
oftest meget høye krav til deg selv angående høflighet. Som et eksempel er det forskjell på utsagnene «hei, kunne jeg ha fått kjøpe en kopp kaffe av deg?», og «få en kaffe av deg ». Det er snakk om nyanser. Denne stemningen har også mye med personlig smak å gjøre, angående både materielle og sosiale aspekter ved tilværelsen. Venusinfluerte personer vekker ofte uvanlig mye sympati fra folk i nærheten, når de snakker har de ofte en slags tiltrekkende melodi i stemmen. En personlighet av denne typen får ofte gjennomslag for sine forslag i diskusjoner, uten å måtte argumentere på annen måte enn andre som får avslag i samme diskusjon. Dette har med ikke-verbale signaler som mennesker gir til hverandre. Signaler som ikke kommer
fram i ordene som brukes, de ligger i stemmen, og til dels i kroppslige bevegelser. Akkurat som i dyreverdenen der skapningene kommuniserer ved å titte på hverandre. En som har betydd mye for astrologien er Johannes Kepler (1571–1630). Han var professor i astronomi i Østerike, og var også praktiserende astrolog. Kepler hadde faglige synspunkt som kobler astrologi med filosofi og religion, og uttalte blant annet at «Gud skapte musikken under Skapelsen. Han lærte også naturen å spille. Visselig gjentar den hva han spilte for den». Johannes Kepler bidrog også til at astrologi ble mer preget av detaljspørsmål. Kjære leser, dette var alt for denne gang, takk for meg. Spørsmål til astrologen? Send mail til saggitar@hotmail.com
Helge Heradstveit arbeider med astrologi i nær relasjon til kunst, psykologi og filosofi. Astrologien har han studert i tre semester ved en privatskole.
Eg er ikkje så glad i havet. Sjølufta er i sterkaste laget for meg, og eg har sjeldan vore i båt (utanom danskebåten – men der sette alle stive sjøbein, og eg var ikkje aleine om å kjenne vinden i toppseglet ombord i den store motorbåten). Eg er ikkje den typen som drøymer om å segla mållaust ikring på opne hav, å frivillig drive dit vinden fører meg strir mot den indre austlendingen i mitt hjarta! Kanskje er nett det grunnen til at eg dei siste dagane har hatt våte draumar om tørre dalar der snøen held seg på fjellet og vatnet renn nede i elva, men denne ukontrollerte lengselen kan og ha noko med føret (eller mangelen på dette...) å gjera. Å titte ut vindauga om morgonen er som å slå på fjernsynet, ein veit aldri kva som kjem, og sjølv om ein kan vona det beste, kanskje går det ein god film, er dette lite truleg. Helst er det nok reprise på Hotell Cæsar. At tv-programmet er meir påliteleg enn vermeldinga er ei lita trøyst. Det er kanskje derfor eg ikkje har fjernsyn, men korleis kan eg unngå veret? Umogleg! Det regnar og snør, søle og slaps er synonymt med å koma seg på skulen om morgonen. Det er tydelegvis sol ein gong i blant òg, og eg har aldri sett noko folkeslag så takknemlege for litt ljos som bergensarane. Ein godversdag, så gløymer vi regnet med ein gong, sa ei eldre eksamensvakt til meg før jul. Men eg trur det skal ein del ljos og varme til før eg gløymer regnet og kulda likevel. Har du vore ute i det siste veit du kanskje kva eg pratar om!? I dag tidleg kava eg meg over Puddefjordsbrua med tunga rett i munnen og armane ut til sida som ein linedansar med vektstanga si, og eg var ikkje aleine på lina. Mange segla saman med meg – få lika seg, trur eg. Eg kjende meg som eit seglbrett på ope hav utan land i sikte, der eg dreiv ukontrollert rundt i is og slaps – med mindre stø kurs nedover, same kor «nedover» var, eg for med straumen... Etter å ha segla og kava meg over brua, opp på høyden og ned til jusbygget, sette eg meg godt til rette i Aud. 1 og såg på alle som kom seint men støtt inn i rommet. Somme sette framleis sjøbein - dei hadde vel nett kome i land. Det akademiske kvarter vara minst ein halvtime inn i forelesinga om føydalsamfunnet, medan eg lurte på om grekarane og germanarane hadde broddar, for det skulle ynskje eg hadde! Eg prøvde verkeleg å følgje med, men tankane mine var ute på glattisen – eg skulle ned til byen – eg kvidde meg! Nedoverbakke er mykje glattare enn oppoverbakke, det er like sikkert som at isen er hard og Vestlandet vått! Alt tok så mykje lengre i dag, det var som å sjå på stress i slowmo, slik folk pusta og pesa utan å koma av flekken. Nokre endte faktisk opp bak flekken og, det gjekk dit bakken hella. Å gå over vegen er vanlegvis ei enkel sak, i dag var det ein kamp på liv og død... og dagen vart eit evig slit, eit langdistanseløp mot tida. Eg gjekk altfor sakte, klokka like fort. Tida burde gå seinare slike dagar, tenkte eg, sette sjøbein og sklei heim att, blaut på beina og varm i toppen, heldigvis har eg ikkje tv! ÅSTA YTRE