Issuu

Førebyggande plan for oppvekst

FØREBYGGANDE PLAN FOR OPPVEKST Skjåk kommune 2023

Vedteke i kommunestyret oktober 2023

Førebyggande plan for oppvekst

| Førebyggande plan for oppvekst

INNHALD Føremål s. 4 Slik skal det vere å vekse opp i Skjåk s. 6 Slik arbeider vi i Skjåk kommune s. 8 Tenestene s. 10 Laget rundt barnet s. 5 Lovverk og nasjonale føringar s. 6 Moglegheit- og utfordringsbilete i Skjåk s. 7 Korleis samhandlar vi i Skjåk s. 16 Politiske milepålar s. 20

Førebyggande plan for oppvekst Skjåk kommune 2023 Oktober 2023 Alle foto: Adobe Stock

Førebyggande plan for oppvekst

Føremål Førebyggande oppvekstplan for Skjåk kommune er utarbeidd med utgangspunkt i nasjonale føringar som er gjeve gjennom oppvekstreforma, og som er heimla i § 15-1 i Lov om barnevern: Kommunens ansvar for å forebygge omsorgssvikt Kommunen skal fremme gode oppvekstvilkår gjennom tiltak for å forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller utvikler atferdsproblemer. Kommunen skal sørge for å samordne sitt tjenestetilbud til barn og familier. Kommunestyret selv skal vedta en plan for kommunens forebyggende arbeid etter første ledd. Planen skal beskrive hva som er målene for arbeidet, hvordan arbeidet skal organiseres og fordeles mellom etatene i kommunen, og hvordan etatene skal samarbeide.

Planen syner ei oversikt over korleis kommunen skal fremje gode oppvekstvilkår gjennom førebyggande tiltak og spissa tidleg innsats. Planen er bygd opp kring mål som representantar frå tenestene har vore med på å utarbeide. Måla beskriv korleis det skal vere å vekse opp i Skjåk, samt korleis organisasjonen Skjåk kommune, tenestene og dei tilsette arbeider for å få til dette. Måla og planen er i tråd med regionale føringar, og er laga i samarbeid med Lom kommune.

Gode oppveksttenester er god omdømmebygging for Skjåk kommune. Skjåk kommune skal ha ein solid kultur for inkludering og fellesskap for alle barn gjennom gode oppvekstvilkår og gode arenaer for læring og utvikling. Denne kulturen må understøttast av både politikarane, administrasjonen, tenestene, dei tilsette og føresette. Bismo, juni 2023

Ivar Bø kommunedirektør

Førebyggande plan for oppvekst

Slik skal det vere å vekse opp i Skjåk Dei overordna måla for oppvekst i Skjåk skal vere førande for både organisasjonen Skjåk kommune, tenestene og dei tilsette. Det er god samanheng mellom måla og det Rullert kommuneplan 2017-2028 Innovasjon og tradisjon seier om barn og unge, der tryggleik, førebygging og tidleg innsats er sentrale omgrep.

Førebyggande plan for oppvekst

// I Skjåk skal barn, unge og deira familie ha gode livsvilkår, som i sin tur speglar seg i neste generasjon. // I Skjåk skal alle barn og unge oppleve å ha det trygt uansett kvar dei er, kvar dag og heile døgnet. // I Skjåk skal alle barn og unge oppleve inkludering og innanforskap der kvar enkelt meistrar og utviklar seg med utgangspunkt i sine føresetnader. // I Skjåk skal alle barn, unge og deira familiar oppleve å få støtte og rettleiing frå tenestene og dei tilsette i tenestene.

Førebyggande plan for oppvekst

Slik arbeider vi i Skjåk kommune OVERORDNA

TENESTE

TILSETTE

• Internkontrollen i Skjåk kommune ivaretek kvaliteten i arbeidet med barn, unge og deira familiar.

• Tenestene har forskingsbasert kompetanse i å jobbe førebyggande.

• Dei tilsette i tenestene har forskingsbasert kompetanse i førebyggande arbeid på gruppe- og individnivå.

• I Skjåk kommune ser vi oppvekst i ein heilskap uansett tenesteområde og budsjett. • I Skjåk kommune har vi høg kompetanse for å ivareta barn, unge og deira familiar. • I Skjåk kommune har vi møtearenaer, rutinar og system for samarbeid og samhandling på tvers av tenestene. • I Skjåk kommune har vi rutinar for førebygging og tidleg oppdaging av risiko for utsette barn og unge. • I Skjåk kommune samhandlar alle tenester tverrfagleg med eit inkluderande utgangspunkt i barnet sine føresetnader, og med blikket retta mot konteksten til barnet. Slik som familie, skule, barnehage, fritid osv. • I Skjåk kommune arbeider vi grundig med haldningsskapande arbeid for å sikre ein god oppvekst.

• Tenestene arbeider tverrfagleg på eit førebyggande plan og vektlegg tidleg innsats. • Tenestene har god kompetanse, og ser moglegheiter for samarbeid og samhandling med andre tenester. • Det tverrfaglege arbeidet tek utgangspunkt i korleis verda ser ut for barnet, barnet sine føresetnader og konteksten til barnet og familien. • Tenestene har rutinar og system som sikrar at dei tilsette har kompetanse innanfor førebyggande arbeid, tidleg innsats, tverrfagleg samarbeid og i å møte alle barn og unge.

• Dei tilsette i tenestene har forskingsbasert kompetanse i å gå tidleg inn når dei kjenner uro kring barn, unge og deira familiar. • Dei tilsette i tenestene har god kompetanse i å arbeide tverrfagleg i saker der dei kjenner uro kring barn, unge og deira familiar. • Dei tilsette i tenestene har relasjonell kompetanse og mot til å møte alle barn og unge, samt uro som kan oppstå rundt barn, unge og deira familiar. • Dei tilsette i tenestene sikrar god kommunikasjon og samhandling på tvers mellom tenester.

Førebyggande plan for oppvekst

Tenestene Kjernetenestene i oppvekst i Skjåk kommune er barnehage, skule, helsestasjon og kulturskule. Dette er tenester som alle er nær barn og deira familiar gjennom oppveksten, og som i størst mogleg grad arbeier førebyggande. PPT og barnevernstenesta er også kjernetenester, på same tid jobbar dei utover det førebyggande. Kjernetenestene har ei viktig rolle i oppvekstreforma. Dei skal leie an i ei endring som påverkar heile Skjåk kommune når det gjeld arbeidet med barn og deira familiar. Det er avgjerande at kjernetenestene i oppvekst er organisert slik at samanhengen mellom dei kjem tydeleg fram. Det er særleg viktig at silotankegangen om at helsestasjonen er ei helseteneste, at kulturskulen er kultur og at skule og barnehage er oppveksttenester, blir endra til å sjå alle som oppveksttenester.

Kommunale og interkommunale tenester: • Skjåk barne- og ungdomsskule • Barnehagane Dønfoss naturbarnehage, Bismo og Holemork barnehage • Lom og Skjåk helsestasjon (inkludert skulehelsetenesta og jordmor) • Lom og Skjåk kulturskule • Barnevernstenesta for kommunane Sel, Vågå, Lom og Skjåk • PPT (pedagogisk psykologisk teneste) for Nord-Gudbrandsdal • Ergo- og fysioterapitenesta i Lom og Skjåk • Skjåk legekontor • Lom og Skjåk tildelingskontor • Psykisk helseteneste i Lom og Skjåk • Kommunepsykolog • Heimetenesta for funksjonshemma, Bismotunet • Heimesjukepleia • NAV Lom og Skjåk • Flyktningtenesta og vaksenopplæringa • Skjåk folkebibliotek Tenester som ikkje er kommunale, men som likevel er ein del av oppvekst: • Politiet • Tannklinikken Skjåk • BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) Otta, Sykehuset Innlandet • Skjåk friviljugsentral • Friviljuge lag og organisasjonar • Familevernkontoret Otta SKF • Gudbrandsdal krisesenter IKS • Habiliteringstjenesten • Statped

Førebyggande plan for oppvekst

Dei gule sakene Dei grøne sakene Grunntenester

Dei gule sakene

Dei grøne sakene Grunntenester

be tvi kli ng s

sin rn Ba

Dei raude sakene

Barn og unge sine behov

Grunnleggande omsorg Stimulans og rettleiing Kjenslemessig tilgjengelege Tryggleik

ite

Dei raude sakene

• • • •

Pyramiden til venstre representerer situasjonen slik den er i dag, medan pyramiden til høgre representerer ein ynskt situasjon.

Helse Barnehage, skule og utdanning Utvikle kjensler og åtferd Sosiale relasjonar

p ka

Samhandlingskompetanse inneber brukarorientering, heilskapsforståing, evne til problemløysing, evne til samarbeid, til fleksibilitet og omstilling, samt kunnskap om involverte fagområde.

• • • •

sin

Tverrfagleg samhandling Tverrfagleg samhandling er avgjerande i arbeidet med gode oppvekstvilkår for barn og deira familiar. Her er heilskapleg tenking viktig uansett kva teneste ein arbeider i. Dette gjeld både system- og individnivå, og på grønt, gult og raudt nivå i pyramiden.

a ldr re Fo

Å arbeide på grønt, gult og raudt nivå Ein definerer gjerne at arbeid kring oppvekst går føre seg på tre nivå i ein pyramide. Dette kan definerast noko ulikt ut frå kva fagperspektiv ein har. I Førebyggande oppvekstplan for Skjåk kommune definerer vi det slik: Grønt nivå er førebyggande innsats der alle barn er inkluderte. Gult nivå er tidleg innsats som gjerne går inn mot eit bestemt barn eller ei bestemt gruppe, her kan fleire tenester vere involverte. Raudt nivå er den innsatsen som må til kring eit barn der oppvekstvilkåra av ulike grunnar ikkje er gode nok, og der fleire tenester difor bidreg, eller barn som treng samansette tenester grunna komplekse utfordringar. Barnehage, skule, helsestasjon og kulturskule høyrer fyrst og fremst til i den grøne delen. Barnevern og PPT høyrer til i alle dei tre delane.

ho v

Laget rundt barnet

Familie og miljø

• • • •

Nåverande familiesituasjon Familiebakgrunn Butilhøve, arbeid og økonomi Sosiale nettverk og integrering

Å sjå heile biletet til barnet Det er mange faktorar som spelar inn på i kva grad barn får gode oppvekstvilkår. Dei tre sidene i modellen beskriv kva barn treng for å ha ei sunn utvikling, og det er tett samanheng mellom sidene. Dersom barn har risikofaktorar knytt til ei eller fleire av sidene, vil det utgjere ein risiko for utviklinga til barnet. Der det ikkje er risikofaktorar, kan det tvert om vere beskyttande faktorar som kan gje støtte til ei positiv utvikling, og som det vil vere viktig å bygge opp rundt.

Når det oppstår uro kring eit barn, må involverte tenester gjere ei heilskapleg vurdering av behovet til barnet, samt identifisere både kva slags faktorar som fører til risiko, og kva slags faktorar som kan vere beskyttande.

Førebyggande plan for oppvekst

Lovverk og nasjonale føringar Alle som arbeider med barn må heile tida ha med seg at det skal gjerast ei vurdering av barnets beste, og at barnet skal bli høyrd. Dette er nedfelt både i FN sin konvensjon om barnets rettar og i Kongeriket Norges Grunnlov. Dei ulike tenestene kring barnet og familien er regulert av eigne lover. For å syrgje for å styrke samarbeidet og koordineringa mellom desse teneste utan at dei respektive lovverka er til hinder, kom det ei endring i 14 velferdstenestelover i 2022. Det er også utforma ein nasjonal fagleg rettleiar, Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. Oppvekstreforma kjem som ei fylgje av Lov om barnevern frå 2023, men også av endringar i velferdstenestelovene. Reforma omfattar alle tenester som arbeider med og rundt barn, unge og deira familiar. Føremålet med oppvekstreforma er fyrst og fremst å styrke arbeidet med tidleg innsats og førebygging, gje tilpassa hjelp til barn og familiar, ivareta rettstryggleiken til barn og familiar, samt å få eit meir effektivt barnevern.

IBSM (Inkluderande barnehage- og skulemiljø) var ei statleg satsing initiert av Utdanningsdirektoratet som Skjåk var med i frå 2018 til 2020. Målet var varig praksisendring lokalt innanfor inkluderande praksis. I Skjåk vart det konkludert med at det var ynskjeleg at skule, barnehage og helsestasjonen skal jobbe enno tettare saman, at både føresette og tilsette skal få opplæring i korleis å bygge trygge barn og trygge relasjonar, samt enno meir arbeid for å styrke fellesskapskjensla i barnegruppene. Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderande praksis er eit statleg initiert kompetanseløft. Målet er at barn skal få tilpassa og inkluderande tilbod i barnehage og skule der dei får moglegheit til meistring, læring og trivsel uavhengig av føresetnader, samt at tenestene i laget rundt barnet skal jobbe for å skape inkluderande fellesskap med gode utgangspunkt for utvikling og læring. Skjåk er saman med resten av regionen inne i kompetanseløftet frå 2022 til 2025.

MOGLEGHEITS- OG UTFORDRINGSBILETE I SKJÅK

• Det er stabilt personale med relevant utdanning i kjernetenestene i oppvekst. • Det er eit rikt tilbod av fritidsaktivitetar. • 1-10-skulen har samla mykje kompetanse der skulehelsetenesta er godt integrert. • Føresetteundersøkingane i barnehagane syner at dei føresette i høg grad er tilfredse. • Det er stabile, men låge fødselstal. • Befolkninga har stort sett lågare utdanning. • Tala på mottakarar av sosiale tenester er lågare enn i Innlandet. • Ein stor del av dei som mottek sosiale tenester forsørgjer born. • Det er eit høgt tal på barnevernsmeldingar. • Det er ei utfordring at barnevernstenesta ofte kjem seint inn i saker. • Talet på unge som rapporterer om å ha brukt alkohol, og som rapporterer om at dei føresette tykkjer dette er greitt, er særs høgt. • Statsforvaltaren såg på sist kommunebilete barnehage og opplæring som eit område med forbetringspotensiale.

Førebyggande plan for oppvekst

Korleis samhandlar vi i Skjåk Dei ulike tenestene som arbeider kring barn, unge og deira familiar har ei rekke verktøykasser og verktøy som dei nyttar kvar for seg, eller i samhandling. Det vil vere behov for å få ei oversikt over desse verktøya i eit operative planverket som tenestene og dei tilsette skal bruke i kvardagen. Skjåk kommune har i tillegg valt fem overordna verktøykasser som skal bygge opp det operative planverket: • System for samhandling • Kompetanse i å bygge trygge barn og trygge relasjonar • Modellar for analyse og tiltak • Inkluderande praksis • Digitale samhandlingsverktøy

Førebyggande plan for oppvekst

System for samhandling Det er viktig at tverrfagleg samhandling er systematisk og føreseieleg både innanfor førebygging, tidleg innsats og vidare innsats. Tenestene skal jobbe saman for å ivareta sine eigne oppgåver rundt barn og familiar, men også for å hjelpe dei andre tenestene til å ivareta sine oppgåver. For å ha klare prosedyrar skal det utformast ein samhandlingsmodell. Modellen skal beskrive steg og arbeidsmetodar når det oppstår ei uro, alt frå kva den enkelte tilsette bør gjere, korleis uroa skal delast med føresette og eventuelt andre tenester, til korleis samhandling mellom fleire tenester skal gå føre seg. Modellen skal også ha malar for til dømes loggar, samtykkeskjema, møteinnkallingar, referat og liknande.

Kompetanse i å bygge trygge barn og trygge relasjonar Det er grunnleggande at dei tilsette i tenestene sit med kompetanse om korleis ein skal bygge trygge barn gjennom trygge relasjonar. Alle tenestene som er i kjernen av oppvekst skal ha denne kompetansen slik at dei kan møte barn og deira familiar på lik måte, men også for at dei kan prate tverrfagleg ut frå ein felles fagleg ståstad. Det er i tillegg ein fordel om fleire tenester rundt barnet og familien kan ha denne kompetansen. Alle føresette skal få moglegheit til foreldrerettleiing på eit grunnleggande nivå, som ei førebygging. Når

mest alle rundt barnet, både føresette og fagfolk, sit med ei felles forståing for korleis dei saman kan bygge trygge barn gjennom trygge relasjonar, vil det vere ein stor gevinst for barnet.

Modellar for analyse og tiltak For at tilsette særleg i skule og barnhage, men også i andre tenester, skal kunne kome tidlegast mogleg inn med målretta tiltak når dei kjenner på uro for eit barn eller ei gruppe barn, er det viktig at dei har analysekompetanse. Ofte er slik uro kompleks og sett saman av både læringsog åtferdstematikk, pedagogiske, sosiale, sosioøkonomiske, helsemessige og andre faktorar. Skjåk skal trene pedagogar i skule og barnehage, men også andre ressurspersonar, i modellar for analyse og tiltak. Slike analyser skal utførast i alle saker som gjeld det psykososiale miljøet i barnehage og skule, og i alle saker som blir vurdert inn mot PPT og barnevern (dette gjeld ikkje akutte barnevernsmeldingar).

Inkluderande praksis Barnehage og skule er viktige inkluderingsarenaer. Mellom anna skal elevane gjennom ti år i same klasse vere saman heile 1900 dagar. Alle barn må vere trygge på at dei har ein plass i klassa, eller i gruppa si. Dei må ta vare på kvarandre på ein slik måte at det er

trygt å vere den dei er, og dei må heie på og støtte kvarandre. På same tid er også dei føresette og andre arenaer i lokalsamfunnet viktige for at barna skal forstå at alle vaksne rundt dei støttar dei og gjev dei ei kjensle av å høyre til. Dette gjeld både tilsette i skulen, barnehagen og andre tenester, andre føresette i klassa eller gruppa, samt trenarar eller instruktørar i fritidsaktivitetar. Det er ikkje minst viktig at skulen og barnehagen er dei aller viktigaste inkluderingsarenaene for nye innbyggarar, og at både barn, tilsette og føresette er med på oppdraget å inkludere nye barn. Inkluderande praksis er ein tematikk dei som arbeider med barn aldri kan legge frå seg. I seinare tid har dette også vore løfta opp i den statlege satsinga IBSM og nå i det statleg initierte Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderande praksis. I Skjåk skal alle som arbeider i tenestene rundt barn og familiar ha god kompetanse i å bygge inkluderande praksis

Digitale samhandlingsarenaer At alle tenester rundt barn og unge, men også dei føresette, kan samarbeide eller samhandle på same digitale plattform er eit mål for Skjåk kommune. Løysingane Skjåk kommune vel skal avklarast på eit overordna nivå i organisasjonen. Dei skal vere intuitive, brukarvenlege for både tilsette

og føresette, og dei skal fungere slik at dei opnar opp for samarbeid og samhandling på ein meir effektiv måte.

Eit operativt planverk Det vidare arbeidet med dei fem overordna verktøykassene skal synleggjerast i eit eige operativ planverk som dei tilsette i tenestene skal kunne nytte. Ein kan sjå for seg at dette planverket er verkstaden ein kan gå inn i og der skiltet «samhandling i system» heng ved inngangsdøra. I verkstaden vil ein finne ulike oversiktelege og ryddige verktøykasser, slik som kompetanse i å bygge trygge barn og trygge relasjonar, modellar for analyse og tiltak, samt inkluderande praksis. Verktøykassene er sjølvsagt fylt opp med relevante verktøy som er funksjonelle, brukarvennlege og med brukarmanualar. Vidare er det fleire arbeidsbord inne i verkstaden, dei er ulike samarbeids- og samhandlingsarenaer som til dømes dei digitale samhandlingsarenaene. Ein kan ta med seg dei verktøykassene eller verktøya ein har bruk for til arbeidsborda. Det operative planverket skal i tillegg til å vere ein god verkstad for dei tilsette, også syne korleis vi skal bygge trygge barn gjennom føresette, mellom anna med kontinuerleg føresettenettverk. Ei verktøykasse som er sentralt her, er kompetanse i å bygge trygge barn og trygge relasjonar.

Førebyggande plan for oppvekst

Politiske milepålar

Tid

Kven

Kva

Kommunestyret

Kommunestyremøte Førebyggande plan for oppvekst i Skjåk blir handsama.

Haust 2023

Vinteren 2023/2024

Folkevalde og representantar frå

Opplæringa av folkevalde Førebyggande plan for oppvekst i Skjåk, samt oppvekst generelt er tema.

oppvekst Kommunestyret

Kommunedirektøren rapporterer frå arbeidet - førebygging for barn og unge i Skjåk.

Våren 2024

Kommunestyremøte

Folkevalde, ungdomsrådet, representantar frå oppvekst, interne og eksterne innleiarar.

Oppvekstkonferanse

Kommunestyret

Kommunestyremøte

Tema vil vere status for gjennomføringa av Førebyggande plan for oppvekst i Skjåk, kultur for fellesskap og inkludering, samt dialog med tenestene og dei unge. Det vil vere faglege innleiarar.

Kommunedirektøren rapporterer frå arbeidet - førebygging for barn og unge i Skjåk.

Våren 2025

Oppvekstkonferanse Folkevalde, ung-

Haust 2025

domsrådet, representantar frå oppvekst, interne og eksterne

Tema vil vere status for gjennomføringa av Førebyggande plan for oppvekst i Skjåk, kultur for fellesskap og inkludering, samt dialog med tenestene og dei unge. Det vil vere faglege innleiarar.

innleiarar. Kommunestyret

Våren 2026

Kommunestyremøte Kommunedirektøren rapporterer frå arbeidet - førebygging for barn og unge i Skjåk.

Haust 2026

Folkevalde, ungdomsrådet, representantar frå oppvekst, interne og eksterne innleiarar.

Oppvekstkonferanse Tema vil vere status for gjennomføringa av Førebyggande plan for oppvekst i Skjåk, i kva grad Skjåk nærmar seg måla i planen, kultur for fellesskap og inkludering, samt dialog med tenestene og dei unge. Det vil vere faglege innleiarar.

Notat

Førebyggande plan for oppvekst

Design: Haus byrå - 2023