Kapittel 25
Prosjektledelse i digitalt perspektiv Arne Krokan
Det digitale skiftet skaper nye muligheter for prosjektledere. Plattformer som henger sammen i økosystemer, kombinert med åpne industrielle data, gir rom for nye KI-baserte tjenester. For at ny teknologi skal gi forventede gevinster, må aktørenes organisasjonskultur også følge samme endringstakt og utvikling. Slike endringer krever ny kompetanse og evne til å forstå det komplekse samspillet mellom mennesker og teknologi. Om en lykkes vil en kunne redusere risiko og usikkerhet, samt øke effektivitet med tanke på tid, kvalitet og ressursbruk. Prosjektledelse handler i store trekk om å planlegge, organisere, lede og kontrollere unikt, tidsbegrensede oppgaver, slik at disse utføres til rett tid, med ønsket kvalitet og planlagt ressursbruk. Så vil en alltid måtte håndtere usikkerhet knyttet til innsatsfaktorer som teknologi, natur og mennesker, og kanskje er menneskene den vanskeligste komponenten å holde orden på. Prosjekter gjennomføres på mange områder i samfunnet. Noen handler om å bygge noe (veier, hus, industrielle anlegg mm), om å utvikle noe (innovasjon), om å endre eksisterende prosesser og strukturer, eller andre former for endring/utvikling. Felles for alle er at de er unike og inneholder mer eller mindre komplekse aktiviteter. I løpet av de siste par 10-år er mye endret i hvordan prosjekter gjennomføres, både hvordan usikkerhet og kompleksitet håndteres, og ved økt fokus på systemer, mennesker og kultur. En har i stor grad gått fra å se prosjekter som lukkede systemer der aktørene opptrer rasjonelt innen en avgrenset ramme, til å forstå prosjekter som åpne systemer der «alt henger sammen med alt». Samtidig har den teknologiske støtten for både prosjekter og organisasjoner utviklet seg fra bruk av frittstående datasystemer som håndterer enkeltoppgaver, til plattformer som henger sammen i større økosystemer.
Systemperspektivet Vareproduserende industri (og særlig bilindustrien) er sterkt konkurranseutsatt. Dette har ledet til sterkt fokus på produktivitet, som igjen har påvirket prosjektgjennomføring. Industri 4.0-konseptet1 har endret produksjonsformer og muliggjort både oppstrøms og nedstrøms integrasjon i større verdikjeder. For IKT-prosjekter har smidige eller agile prosjektmodeller fått fotfeste. Disse er iterative og kan håndtere faktorer som ikke var kjent ved prosjektstart på bedre måter enn ved de tradisjonelle fossefallsmodellene. Og alt dette er i praksis muliggjort av nettopp utviklingen av plattformer og økosystemer.
1 Digitalisering av produksjon – maskiner, utstyr og mennesker kobles sammen i et integrert digitalt nettverk. 175