Kapittel 18
Foreldrepengeprosjektet og omlegging av leveransemodell Torgeir Dingsøyr
Foreldepengeprosjektet var et av foreløpig fire moderniseringsprosjekter hos NAV hvor hovedmålsetningen var å lage en gjenbrukbar vedtaksløsning for individbaserte ytelser for foreldrepenger. Prosjektet gikk fra 2016, med en kostnadsramme på 1 316 millioner kroner, og fikk digitaliseringsprisen i 2019. I siste fase endret prosjektet leveransemodell fra en “førstegenerasjons”- til en “andregenerasjons” storskala smidig modell. I 2016 vedtok Stortinget “oppstart av Prosjekt 2 i modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten”, senere omtalt som “Foreldrepengeprosjektet”. Arbeids- og sosialdepartementet beskrev prosjektet som “neste steg i modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten. I Prosjekt 2 er det planlagt å utvikle en gjenbrukbar vedtaksløsning for individbaserte ytelser. Vedtaksløsningen vil sammen med plattformen for digitale selvbetjeningsløsninger benyttes til å lage nye løsninger for foreldrepenger og engangsstønad”.¹ Prosjektet hadde en kostnadsramme på 1 316 millioner kroner, varte fra 2016 til 2019, og var et “ledd i en langsiktig og omfattende modernisering av IKT-systemene i Arbeids-og velferdsetaten. For å nå målene med NAV-reformen ble det i St.prp. nr. 46 (2004–2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning påpekt behov for modernisering av IKTløsningene i Arbeids- og velferdsetaten. Det ble vist til at dette ville være en krevende oppgave som ville måtte deles opp i flere store prosjekter og tas over tid.”¹ Den nye løsningen skulle erstatte deler av et system fra 70-tallet. Prosjektet ble planlagt med tre faser etter en “førstegenerasjons storskala smidig modell”² som kombinerte råd fra prosjektledelsesmodellen Prince² med råd fra utviklingsmetoder som Scrum og Ekstremprogrammering.² Leveransesmodellen ble endret til det vi beskriver som en “andregenerasjons storskala smidig modell”² i den siste fasen. Materiale i det følgende er basert på publikasjoner fra kompetanseprosjektet Agile 2.0 som studerte utviklingsmetode i prosjektet, og hvor mer detaljert bagrunn finnes i en studie om endring i koordineringspraksis i prosjektet,² erfaringer fra omlegging til en “andregenerasjons”-modell,³ et “teaching case” om utviklingsmetode i store prosjekt⁴ og Concept-rapporten “Organisering av digitaliseringsprosjekter”.⁵ Prosjektet ble tildelt digitaliseringsprisen i 2019 for å ha «modernisert og digitalisert hele brukerreisen for kommende og nybakte foreldre».⁶
1 Det kongelige arbeids- og sosialdepartement: Stortingsproposisjon 67S (2015-2016): Oppstart av Prosjekt 2 i modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten. 2 Dingsøyr, T., Bjørnson, F.O., Schrof, J., and Sporsem, T.: ‘A longitudinal explanatory case study of coordination in a very large
development programme: the impact of transitioning from a first- to a second-generation large-scale agile development method’, Empirical Software Engineering, 2023, 28, (1), pp. 49 3 Dingsøyr, T., Jørgensen, M., Carlsen, F., Carlström, L., Engelsrud, J., Hansvold, K., Heibø, M., Røe, K., and Sørensen, K.O.: ‘Enabling Autonomous Teams and Continuous Deployment at Scale’, IEEE IT Professional, 2022, 24, (6), pp. 47-53 4 Dingsøyr, T.: ‘Development method in a large-scale public sector IT programme’, Journal of Information Technology Teaching Cases, 2024. 5 Dingsøyr, T., Bjørnson, F.O., and Sporsem, T.: ‘Organisering av digitaliseringsprosjekter’, NTNU Concept Concept arbeidsrapport 2021-1, 39 sider. 6 https://www.cw.no/artikkel/priser-utmerkelser/digitaliseringsprisen-2019-til-nav
121