Fredrikke 1 2026

Sanitetskvinnene (NKS) ble etablert i 1896 og er Norges største kvinneorganisasjon med 45 200 medlemmer og 550 lokalforeninger.

Likestilling handler om kvinnehelse

Sanitetskvinnene fremmer kvinners helse og livsvilkår, bidrar til en inkluderende oppvekst og skaper trygge lokalsamfunn. Dette gjør vi gjennom frivillighet, forskning, politisk påvirkning og ideelle virksomheter.

I 130 år har våre frivillige bidratt gjennom aktiviteter og fellesskap, og stått i front.

Kvinnehelse blir fortsatt underprioritert, dette gjør Sanitetskvinnene noe med. Vi bidrar derfor med penger til forskning på kvinners helse for å rette opp skjevhetene.

Støtt Sanitetskvinnene

Gaver: Alle bidrag fører til at vi kan gjøre mer. Pengene styrker arbeidet med frivillighet, forskning og politisk påvirkning. Målet er varige endringer som styrker kvinners helse og livsvilkår og trygge lokalsamfunn. Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk kontonummer 1506.87.05662

Testamentariske gaver:

Sanitetskvinnene har i årenes løp mottatt testamentariske gaver fra mange mennesker som ønsker å bidra.

Å gi en gave i arv, i sitt testament, er for mange en fin og betydningsfull måte å støtte hjertesaker på, selv etter bortgang. Når dine arvinger er ivaretatt i testamentet, kan du velge

å testamentere deler av arven til en organisasjon eller en hjertesak du brenner for. Ta kontakt dersom du ønsker hjelp eller har spørsmål.

Skattefradrag

Vi er forhåndsgodkjent av Skatteetaten for gavefradrag, som betyr at du kan føre fradrag i skattemeldingen din på alt fra 500 til 25 000 kroner per år. Hvis det mangler et beløp, ta kontakt og be om at vi sender inn korrigerte opplysninger til skattemyndighetene.

Medlem eller aktiv frivillig?

Du bestemmer selv. Har du lyst til å være aktiv, bestemmer du selv hvor mye tid du vil bruke. Foreningene har ulike aktiviteter der din innsats gjør en forskjell for andre. Sjekk med din lokale sanitetsforening om hvilke aktiviteter de har.

Frivillig arbeid betyr også fellesskap med andre mennesker. Sammen skaper vi et bedre samfunn for alle.

Bli bedre kjent med oss!

Besøk oss på nettsiden sanitetskvinnene.no

Er du allerede medlem?

Gå gjerne inn på sanitetskvinnene.no/ foreningsnett . Her finner du veiledere og faktaark til aktiviteter, kampanjemateriell, info om arrangementer, styringsdokumenter og diverse maler og profileringsmateriell.

UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening

Fredrikke kommer ut to ganger i året (ca 45 000 eks). Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og

personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet er oppkalt etter NKS’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen ble avsluttet 3. februar 2026.

Ta gjerne kontakt med oss!

Medlemsservice – ring: 99 50 27 95

Sentralbordet – ring: 24 11 56 20

Postadressen er: Kirkegata 15, 0153 Oslo www.sanitetskvinnene.no

Facebook: Sanitetskvinnene

Instagram: @Sanitetskvinnene

Linkedin: Sanitetskvinnene

REDAKTØR Jørn Johansen epost: fredrikke@sanitetskvinnene.no

UTGAVEANSVARLIG Jeanette Fagerli-Quaino

ANNONSER fredrikke@sanitetskvinnene.no

Telefon: 91 72 02 30

Sammen i front

Innhold

KVINNEHELSE

22 Björg Thorhallsdottir tegner adventskalenderen 2026

24 Fullt hus på fastelavnsverksted

30 Fikk muskelverk i perimenopause

FORSKNING

8 Forskningsmidler til tre studier

28 Hva påvirker smerte og jobbfrafall i overgangsalderen

På flukt i tre generasjoner

TRYGGE LOKALSAMFUNN

5 Når fellesskap blir forutsigbar støtte

7 Totalforsvarsåret 2026

16 Politisk seier for omsorgsberedskap

FRIVILLIGHET

32 Fra spilloppdrag til sanitetsengasjement

34 Sanitetskvinnene 130 år

38 Et nytt fellesskap i Malvik

DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Ålgård Offset AS FORSIDEFOTO Per-Åge Eriksen

MATERIELLFRIST NR 2/2026 14. september 2026

ISSN 0808-3878

Når denne utgaven av Fredrikke går i trykken, har jeg hatt jobben som generalsekretær i bare noen få dager. Det meste er nytt, men jeg har allerede rukket å binde fastelavnsris sammen med Frognerparken sanitetsforening, som jeg er medlem av. Det var fint å ta del i en tradisjon som, takket være Sanitetskvinnene, har samlet kvinner lokalt til innsats for kvinnehelse og gode kvinneliv i generasjoner. Det kan vi være stolte av.

Kombinasjonen av lokalt forankret frivillighet, fellesskap og engasjement for kvinners livsvilkår er noe av det som gjør Sanitetskvinnene til en helt spesiell organisasjon. Gjennom historien har vi vært en viktig kraft i utviklingen av helsetjenester, og i arbeidet for bedre levekår for kvinner. I dag står vi sterkt som en landsdekkende kvinneorganisasjon med et tydelig mål: bedre kvinnehelse og trygge lokalsamfunn over hele landet.

Ifølge FN vil det, med dagens tempo, ta svært lang tid før kvinner og menn har like rettigheter globalt. Også i Norge gjenstår det viktige kamper. Kvinnehelse er en avgjørende del av likestillingsarbeidet, og her har Sanitetskvinnene en sentral rolle. Gode kvinneliv – fra vugge til grav – krever kunnskap, innsats og vilje til å sette kvinners helse høyt på dagsorden.

Vårt oppdrag er å være modige, nytenkende og inkluderende. Sammen skal vi styrke organisasjonen videre, og sørge for at Sanitetskvinnene også framover er en tydelig stemme for kvinnehelse og trygghet i hele landet.

Jeg gleder meg til å ta fatt – og til å gå i front sammen med dere.

Med hilsen

SVANEMERKET

Trykksak 2041 0652

SVANEMERKET Ålgård Offset AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykkprosessen.

Kari Helene Partapuoli Generalsekretær

Foto: Marte Ovenberg

Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mer enn ett eksemplar? Ta kontakt på medlemsservice@sanitetskvinnene.no eller på telefon 995 02 795. Oppgi medlemsnummeret du finner på bladet.

Sammen bærer vi arven videre

Først av alt vil jeg gratulere alle sanitetskvinner med 130 års-jubileet!

Vi er svært stolte av vår lange historie. Fredrikke Marie Qvam var en kvinne med store vyer og imponerende gjennomslagskraft. Derfor klarte hun å omforme tanker og ideer til handling. Hun fikk med seg kvinner med samme visjon og pågangsmot, og sammen skapte de Norske Kvinners Sanitetsforening. I dag står vi alle 45.200 på skuldrene deres, og bærer arven videre. Det gjør vi med stolthet og ydmykhet.

Jeg tenker ofte på de som har gått foran oss og banet vei, de som trosset både øvrighet og den generelle oppfatningen av kvinnens plass i samfunnet like mye som i yrkesliv og i familien. De etablerte institusjoner, bygde foreningslokaler, samlet inn store pengesummer for så å bidra rundhåndet til å fremme sanitetskvinnenes fanesaker.

Hvem var det som etablerte det første forskningsfondet i 1916? Hvem bidro sterkt til å utrydde tuberkulosen? Hvem skjønte at nyfødte barn og deres mødre trengte et sted å gå til for veiledning og hjelp? Hvem tilbød et kvinnefellesskap på tvers av stilling og stand? Hvem skjønte at sykepleierutdanning var viktig i Norge? Hvem så ubalansen i helsetilbud

og i helseforskning? Hvem stod på som vaksinevakt under pandemien? Hvem skjønte at et trygt lokalsamfunn bygges opp stein for stein av de som bor der?

Vi kjenner svaret alle sammen. Og vi vet at selv om samfunnet har endret seg mer enn mye på 130 år, er det fortsatt enormt behov for Sanitetskvinnenes bidrag til å sikre trygge og gode lokalsamfunn, til å kjempe for kvinners helse, til forskning på kvinnesykdommer og sist, men ikke minst til å sikre likeverdige helsetjenester for alle i landet vårt.

Derfor er Sanitetskvinnene til stede i lokalsamfunn over hele landet. Derfor knytter vi fastelavnsris og selger til 150 kr med stor frimodighet, slik at forskningen på kvinnehelse kan fortsette å gi ny og viktig kunnskap som betyr så mye for vår generasjon, og for de som kommer etter oss. Derfor inviterer vi til kvinnehelse konferanser over hele landet, til informasjon, kunnskap og inspirasjon. Derfor gir kvinner over hele landet av sin tid og sine krefter, til styreverv og ansvar for ulike aktiviteter. Derfor har vi beredskapsgrupper som stiller opp for å bidra i krise og nød. Derfor har vi Trygghetstreff, Førstehjelp for eldre, Språkvenn for kvinner som ønsker å bli en del av vårt samfunn. Derfor

tror vi at Kvinnehelsehus som etableres rundt om i landet kan være et sted for felleskap, inspirasjon, kunnskap og samfunnsengasjement.

Ja, jeg er stolt sanitetskvinne. Og jeg vet at den grunnmuren som ble bygget i 1896 fortsatt står trygt. Men jeg vet også at skal den fortsatt være sterk, og tåle vær og vind de neste 130 årene, er vi avhengige av alles innsats. Sammen.

Takk for at du er sanitetskvinne, takk for at du er med å føre arven videre.

Marit Bjørnstad Organisasjonsleder

Sanitetskvinner fra Sandnes sanitetsforening bidro med informasjon om seksualitet og samtykke på et lokalt arrangement.(f.v.) Ellen Aasland, Margret Bilstad, Irene Ivesdal og Aud Jorunn Gloppen.

Når fellesskap

blir forutsigbar støtte

Forutsigbarhet kan være avgjørende når livet er uforutsigbart.

For pårørende til personer med rusavhengighet kan det bety forskjellen på å stå alene – eller å bli møtt, sett og forstått.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO

Derfor er de faste fadderavtalene fra Husøy og Sandnes sanitetsforeninger av uvurderlig verdi for Veiledningssenter for pårørende. Gjennom mange år har de vært trofaste givere, med betydelige

årlige bidrag som gir både trygghet og handlingsrom.

Langsiktig engasjement Husøy sanitetsforening ble stiftet i 1934

og har i dag 48 medlemmer. Leder Anniken Johnsrud har vært medlem siden 2001 og leder siden 2013. I 2022 inngikk foreningen en fadderavtale med et årlig bidrag på 30 000 kroner.

– Vi kjenner flere som har hatt svært gode erfaringer med veiledningssenteret. Rusavhengighet og psykiske utfordringer er en økende problemstilling, og ingen vet hvem det kan ramme, sier hun.

Hun understreker at tilbudet er uavhengig, uten krav om henvisning, diagnose eller søknad – noe som for mange er avgjørende.

Et tilbud på pårørendes premisser Veiledningssenteret i Tønsberg tilbyr samtaler til foreldre, søsken,

besteforeldre og andre nærstående. Veilederne har spesialkompetanse på rus og pårørenderollen.

– Mange lever med langvarig stress og maktesløshet. Senteret fyller et hull i en jungel av tjenester med ventelister og strenge kriterier, sier Johnsrud.

Kommunepsykolog i Tønsberg og styremedlem i Husøy sanitetsforening, Tanja Sæthre Ekeid, mener tilbudet dekker et behov som ikke ivaretas godt nok i det offentlige.

– Når den rusavhengige ikke er i behandling eller ikke ønsker å involvere familien, står mange uten hjelp. Over tid kan belastningen bli stor. Da kan veiledning være avgjørende, i noen tilfeller livreddende.

Da Veiledningssenteret spurte Sandnes sanitetsforening om de kunne bidra med puter og gardiner som de bl.a. kunne bruke i en nyoppstartet ungdomsgruppe, tok det ikke mange timene før innsamlingsaksjonen ble avsluttet.

– Det reddet meg

En pårørende forteller: Å være pårørende er som å svømme med håndjern på. Å bli lyttet til og forstått reddet meg i en periode hvor jeg ikke visste om jeg klarte mer. Det var viktig å møte noen utenfor den ordinære helsetjenesten, med kompetanse på både rus og pårørenderollen.

Fadderavtale som en selvfølge

Sandnes sanitetsforening har en treårig fadderavtale, og bidrar med 30 000 kroner årlig.

– Dette er prioritert støtte hos oss. Det går rett inn i budsjettet, sier leder Ellen Aasland.

Foreningen har også mobilisert medlemmene til aksjoner og konkrete bidrag når behovet har meldt seg.

– Fadderavtalene betyr enormt mye. De gir nødvendig forutsigbarhet, slik at vi kan utvikle langsiktige tilbud til pårørende, sier Marte Borkenhagen, leder for Sanitetskvinnene Veiledningssenter for pårørende.

– Vi håper enda flere foreninger inngår fadderavtale. Behovet er stort, og støtten gjør en reell forskjell.

Sammen om beredskap

Totalforsvarsåret 2026

Når vi alle er litt mer forberedt, styrker vi hele Norges beredskap.

I en mer urolig verden spiller Sanitetskvinnene en viktig rolle.

Med lokal tilstedeværelse, beredskapskompetanse og omsorg

i praksis er frivilligheten en bærebjelke i den sivile beredskapen.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO/DSB

Verden har blitt mer uforutsigbar. Krig i Europa, internasjonale spenninger og digitale trusler minner oss om at trygghet og demokrati ikke kan tas for gitt. Gjennom Totalforsvarsåret 2026 skal sivile og militære aktører planlegge, øve og samarbeide tettere for et tryggere Norge.

Regjeringen har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB),

i samarbeid med Forsvaret, ansvar for gjennomføringen. Målet er å styrke evnen til å forebygge og håndtere alvorlige kriser – i ytterste konsekvens krig.

Totalforsvaret handler om fellesskap og samspill mellom myndigheter, næringsliv og frivillige. Her har Sanitetskvinnene en sentral rolle.

– Beredskap starter i hverdagen, hos

hver enkelt av oss, sier May Britt Buhaug, avdelingsleder i Sanitetskvinnene.

I 130 år har organisasjonen vært en del av Norges sivile beredskap. Med opplæring i førstehjelp, arbeid med egenberedskap og støtte til sårbare grupper bidrar medlemmene til robuste lokalsamfunn.

– Når kriser rammer, er frivilligheten ofte raskest på plass. Våre medlemmer kjenner nærmiljøet og vet hvem som trenger ekstra støtte. Det er en styrke i totalforsvaret, sier Buhaug.

Totalforsvarsåret handler også om egenberedskap: å ha ekstra mat og vann hjemme, kunne grunnleggende førstehjelp og vite hvordan vi kan hjelpe hverandre.

– Egenberedskap handler ikke om frykt, men om ansvar. Når flere er forberedt, avlaster vi helsevesen og nødetater. Det gir trygghet for alle, sier hun.

Totalforsvarsåret 2026 minner oss om at beredskap er et felles ansvar, og at frivillige krefter som Sanitetskvinnene er en uunnværlig del av løsningen.

Forskningsmidler

til tre studier om unge kvinner

Bedre behandling er hovedmålet for alle de tre studiene som fikk tildelt midler fra vårt kvinnehelsefond i 2025 og starter opp i år. Alle studiene handler om aktuelle helseutfordringer for unge jenter og kvinner.

TEKST: LINE SCHOU

Forskningsansvarlig i Sanitetskvinnene, Ida Heiaas, forklarer at utlysningen på jenter og unge kvinners helse tok utgangspunkt i flere rapporter som viser at det er grunn til bekymring på jentenes vegne. I tillegg er jenter og unge kvinner svært underrepresentert i behandlingsstudier.

Forskningsprosjektene handler om hormonprevensjons påvirkning på depresjon og behandlingsutfall, hvordan psykiske helseplager etter voldtekt kan forebygges og behandles, og hvordan behandling av leddgikt bedre kan tilpasses den enkelte pasient.

– Jeg synes det er meningsløst at kunnskapsgrunnlaget for behandling er dårligst for de yngste. Disse tre prosjektene kan få stor betydning

for jenters helse i en kritisk fase hvor tidlig og riktig behandling kan gi store, positive ringvirkninger for resten av livet, sier Heiaas.

Den nye forskningsstrategien vår tar utgangspunkt i at kjønnsulikhet i helse ikke bare skyldes biologi, men også sosiale, kulturelle og strukturelle forhold. Hun legger vekt på at disse tre prosjektene reflekterer nettopp det, at årsakene til uhelse kan ha veldig sammensatte forklaringer.

– Vi gleder oss til å følge disse prosjektene å se hva de finner, sier hun.

Hormonprevensjon og depresjon

Studier indikerer at unge kvinner som bruker hormonprevensjon har økt risiko for depresjon, og endret stemningsleie er den viktigste grunnen til at kvinner slutter med hormonprevensjon. Når så mange som 60 ­70 prosent av norske kvinner i alderen 18 ­30 år bruker hormonell prevensjon, er det viktig å få mer kunnskap om dette.

Målet med studien er å undersøke hvordan symptombildet på depresjon og behandlingsutfall påvirkes av hormonprevensjon. Prosjektleder er professor Stein Andersson ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Forskerne skal blant annet gjøre hormonanalyser og kartlegge symptomer på depresjon og respons på behandlingen. Noe av det som er nytt med denne studien er at de også skal se på det som kalles elektrofysiologiske markører for hormonet serotonin, det vil si målbare elektriske signaler i hjernen som indikerer hvor aktivt serotoninsystemet er. Dette spiller en viktig rolle for depresjon. Studien vil gi økt kunnskap om mekanismer som forklarer sammenheng mellom bruk av hormonprevensjon og depresjon, og gi grunnlag for persontilpasset behandling.

KI i behandling av leddgikt

Leddgikt (RA) er en alvorlig kronisk sykdom som rammer unge kvinner i en sårbar livsfase spesielt hardt. Det er store kunnskapshull og et stort behov for verk tøy som kan veilede tidlige behandlingsvalg for å sikre best mulig utfall på lang sikt, og for å identifisere de pasientene som trygt kan trappe ned medisinene. Studien «Persontilpasset behandling for unge kvinner med leddgikt: Fra molekylært finger avtrykk til bedre livskvalitet», har som mål å utvikle slike verktøy. Den skal utføres av overlege Yi Hu ved NKS revmatismesykehuset på Lillehammer.

Prosjektet vil bruke kunstig intelligens (KI) til å gå gjennom eksisterende norske data fra ARCTIC‐ og ARCTIC REWIND‐studiene til å utvikle verktøyene. I tillegg vil prosjektet gi en dypere forståelse av sykdomsmekanismer. Avansert proteinanalyse skal kombineres med langtidsoppfølging med pasientrapporterte data om livskvalitet, noe som er avgjørende for å fange opp den høye sykdomsbyrden hos kvinner. Nytteverdien av prosjektet er stor. For unge kvinner kan det bety en overgang

Stilte opp på fastelavnsverksted. (f.v.) Ines Blix, forsker ved NKVTS og prosjektleder for TRUST­studien, Ida Heiaas i NKS og doktor i psykologi, Andrea Barnes Undset.

til mye sikrere behandling med en persontilpasset strategi som sikrer utdanning, karriere og trygg familieplanlegging.

Overgrep og negative tanker

En av fem kvinner i Norge har opplevd voldtekt. Utsatte for seksuelle overgrep har høy risiko for å utvikle post traumatisk stress lidelse (PTSD), depresjon, angst og kroniske smerter. Negative tankemønstre er antatt å virke som en mekanisme for både psykisk helse og kronisk smerte, og mer kunnskap om dette kan bidra til bedre behandling etter seksuelle overgrep.

TRUST-within- studien skal bidra til dette og gjennomføres av Andrea Barnes Undset, doktor i psykologi. Prosjektleder er Ines Blix, professor ved Oslo nye høyskole og forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), der prosjektet er forankret. – Støtten fra Sanitetskvinnene er avgjørende for at vi kan undersøke sammenhenger mellom mørke tanker, fysisk smerte og psykisk helse etter seksuelle overgrep. Slik kunnskap kan bidra til å forbedre forebygging og behandling av langvarige helseutfordringer som rammer mange kvinner, sier Undset. Prosjektet er en delstudie av TRUSTstudien, og benytter et unikt datamateriale om jenter og unge kvinner mellom 16 og 24 år, som nylig er rammet av seksuelle overgrep. TRUST­studien er en longitudinell undersøkelse, og deltakerne blir invitert til å delta på opptil fem ulike tidspunkter over en periode på ett og et halvt år. I tillegg til spørsmål om symptomer på PTSD, depresjon, angst og smerter, ble deltagerne blant annet spurt om tre typer tankemønstre: skam («Jeg ser ned på meg selv etter det som skjedde»), kontrafaktiske tanker («hvis jeg bare ikke hadde gått hjem alene, hadde ikke overgrepet skjedd»), og negative traumerelaterte tanker («Livet mitt er ødelagt»).

Ny nasjonal nettside skal gi kvinner

trygg og reklamefri

Prosjektgruppen er allerede godt i gang med arbeidet. Og som de smilende konstaterer: Det finnes knapt en bedre start på et prosjektmøte enn å bidra til binding av Sanitetskvinnenes fastelavnsris.

Har du spørsmål, eller innspill til Kvinnehelseportalen kan du sende en e-post til kvinnehelse@ous-hf.no

helseinformasjon

Har du noen gang søkt etter en diagnose og endt opp i et kaos av sprikende råd, reklamer og ren desinformasjon? Eller lurt på hvor vanlig det egentlig er å være borte fra jobb på grunn av menstruasjonssmerter?

TEKST: ANN-KRISTIN SELMER FOTO: MARTE OVENBERG

Behovet for kvalitetssikret kunnskap om kvinners helse er stort – og nå kommer løsningen: en offentlig digital kvinnehelseportal.

Allerede i 2016 kartla Kilden kjønnsforskning.no og Sanitetskvinnene hvilke kunnskapshull som preget kvinnehelsefeltet. Arbeidet avdekket store mangler både i forskningen, og i hvordan den formidles. Rapporten Hva vet vi om kvinners helse? (2018) viste tydelig at viktig kunnskap ikke når bredt nok ut – verken til befolkningen, helsepersonell eller utdanningsinstitusjoner. Behovet for en nettside, som samler og tilgjengeliggjør forskning ble dermed synlig.

– For å øke kunnskapen om kvinnehelse er det nødvendig med en kanal som samler og tilgjengeliggjør både nye og eksisterende forskning, sier spesialrådgiver Elisabeth T. Swärd i Sanitetskvinnene.

På oppdrag fra Stortinget og Helseog omsorgsdepartementet, utvikles nå en digital nettside om kvinners helse av Nasjonalt senter for kvinnehelse forskning og Kilden kjønnsforskning.no, i tett samarbeid med Sanitetskvinnene. Sanitetskvinnene bidrar blant annet med

et tydelig pasient­ og bruker perspektiv, noe som står sentralt i utviklingsarbeidet.

Prosjektlederne Ann ­ Kristin Selmer ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, og Elin Rekdal Müller fra Kilden, understreker at nettsiden skal ha forskningsbasert innhold, være reklamefri og enkel å bruke – både for fagfolk og for allmennheten.

Etter en grundig anbudsrunde gikk oppdraget med å utvikle nettsiden til IT­selskapet Increo og kommunikasjonsbyrået Bureau.

– Å fortjene tilliten til både befolkningen og fagmiljøene er et hovedmål, og disse partnerne vil være viktige i å oppnå nettopp det, sier Selmer.

– Nettsiden må oppleves som pålitelig, dynamisk og brukervennlig. Den skal bidra til å tette kunnskapshull, og samtidig løfte kvinnehelse høyere på dagsordenen, sier Rekdal Müller.

Kvinnehelseportalen utvikles i tett dialog med brukere, pasientorganisasjoner og fagmiljøer, og skal fylles med solid og forskningsbasert innhold fra start. Ambisjonen er å lansere nettsiden i løpet av 2026.

På flukt i 70 år

– og hjemme i fellesskapet

Tre generasjoner på flukt. Et liv bygget på nytt – flere ganger. I boka «Flukten fra Palestina» forteller Rima Iraki historien om familien sin.

Sammen med mamma Fadia, aktiv sanitetskvinne i Lørenskog, viser de hvordan frivillighet og fellesskap kan bli et anker, og hvordan integrering skjer i praksis.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

Rima Iraki er journalist, forfatter og tidligere programleder i NRK. Gjennom mange år har hun jobbet med nyheter, samfunnsspørsmål og internasjonale konflikter, blant annet som programleder og reporter i NRK Dagsrevyen. For sin klare og tilgjengelige formidling ble hun i 2021 tildelt Riksmålsforbundets TV­ pris – en språkpris som gis til programledere som utmerker seg med tydelig og godt norsk.

– Jeg har i mange år fortalt andres historier. Etter hvert kjente jeg behov for å forstå min egen, sier Rima.

Flukten som aldri tok slutt

I boka «Flukten fra Palestina», som kom ut høsten 2025, vender hun blikket hjemover. Ikke for å skrive en politisk analyse, men for å fortelle hvordan historiske beslutninger fortsatt setter spor i familieliv, generasjon etter generasjon. – Jeg ønsket å forstå de lange linjene. Hvordan beslutninger tatt langt unna, for mange tiår siden, fortsatt preger livene våre i dag, sier hun.

Familien Irakis historie starter i 1948. Rimas bestefar bodde i landsbyen Arab el ­ Raml, nord i det som i dag er Israel.

– De levde et godt liv. De dyrket jorda, Rima Iraki har vært nyhetsanker i NRK Dagsrevyen.

Det er i slike

fellesskap integrering faktisk skjer. Når mennesker blir sett, får bidra og bruke erfaringene sine. Sanitetskvinnene er et eksempel på håp i praksis.

eide land og hadde et nært forhold til både kristne, muslimer og jødiske naboer. Det er viktig å huske at det fantes en tid der mennesker levde side om side, sier Rima.

Da FNs delingsplan og opprettelsen av staten Israel skapte uro og vold, ble landsbyer angrepet. Familien rasket sammen det mest nødvendige og flyktet til Libanon, i troen på at flukten var midlertidig.

Det ble den ikke.

– Hus og eiendom ble konfiskert. Retten til å vende hjem forsvant. Det midler tidige ble et liv, sier Rima.

Familien ble en del av de rundt 750 000 palestinerne som ble drevet på

flukt. I Libanon endte mange i flyktningleirer, i et land som selv var politisk og økonomisk sårbart.

– Man tenkte at palestinerne bare kunne «absorberes» i nabolandene. Men identitet, rettigheter og tilhørighet forsvinner ikke bare fordi man krysser en grense. Det setter dype spor, også i neste generasjon, sier Rima.

For faren hennes betydde det et liv med strukturell diskriminering. Han fikk ikke samme rettigheter som libanesiske borgere, og framtidsmulighetene var begrenset. Utdanning ble veien videre, og gjennom stipendordninger fikk han mulighet til å studere medisin i Sovjetunionen.

Et nytt liv i Norge

For moren Fadia begynte yrkeslivet tidlig, lenge før Norge.

– Jeg var jobbet som lærer, men da krigen kom, stengte skolene. Jeg kunne ikke bare sitte hjemme, forteller hun. Hun meldte seg som frivillig på et sykehus i flyktningleiren der hun bodde. Der lærte hun medisinsk arbeid i praksis, side om side med helsepersonell som jobbet dag og natt under ekstreme forhold.

– Det var ikke organisert opplæring. Det var krig. Alle som kunne hjelpe, måtte hjelpe, sier Fadia.

Senere tok hun formell utdanning innen helse og arbeid i helsesektoren, og omsorgsarbeid har fulgt henne gjennom hele livet.

Familien levde videre i fire land før de til slutt kom til Norge i 1988.

– Norge var aldri planen. Men tilfeldighetene førte oss hit, og det ble stedet der vi for første gang kunne slå røtter, sier Rima.

Å komme som asylsøker var tungt, særlig for foreldre som alltid hadde vært i arbeid.

– Når du alltid har jobbet og hjulpet andre, er det vanskelig å måtte be om hjelp selv. Det var krevende for foreldrene våre, sier hun og Fadia nikker bekreftende.

Sanitetskvinnene som fellesskap og brobygger

Gradvis fikk familien arbeid, språk og nettverk. Faren fikk jobb ved flere sykehus, før han ble fastlege ved Romsås legesenter, og Fadia fikk jobb i barnehage og etterhvert

Flyktningkontoret i Lørenskog kommune. Barna fikk skolegang. Et nytt liv tok form. For Fadia ble arbeid og frivilligheten en nøkkel inn i det norske samfunnet.

– Jeg måtte ut blant folk. Jeg ville lære språket, bli kjent og bidra. Det var viktig for meg å ikke bare være hjemmeværende, sier hun.

Hun fant veien til Lørenskog sanitetsforening, der hun etter hvert ble en sentral del av fellesskapet.

– Sanitetskvinnene ga meg trygghet. Her kunne jeg bidra, møte andre kvinner og hjelpe dem som var nye i Norge, slik jeg selv en gang var, sier Fadia.

Hun engasjerte seg særlig i Kvinneklubben, et møtested for kvinner med innvandrerbakgrunn.

– Små ting betyr mye. Å tørre å snakke norsk. Å komme seg ut. Å føle at du hører til, sier hun.

Et vendepunkt – å ta ordet

Et viktig vendepunkt kom da Fadia holdt sin aller første 8. mars ­tale for Sanitetskvinnene.

– Jeg hadde aldri stått på en scene før. De spurte meg, og jeg sa ja, men jeg trengte hjelp. Sanitetskvinnene og Rima hjalp meg med å forme talen. De sa: «Dette klarer du», forteller hun.

Talen ble holdt foran en fullsatt sal i Lørenskog kulturhus, bare dager før Norge stengte ned under pandemien.

– Jeg snakket om hvor viktig det er for kvinner med innvandrerbakgrunn å komme seg ut i arbeid og fellesskap. Det handlet om språk, selvstendighet og verdighet, sier Fadia.

For Rima ble øyeblikket sterkt.

– Å se mamma ta ordet, etter alt hun har opplevd, var utrolig sterkt. Det var et vendepunkt, også for oss som familie, sier hun.

Leder i Lørenskog sanitetsforening, Inger Anne Furmyr, beskriver Fadia som en tydelig brobygger.

– Fadia har vært en solid støtte i foren­

ingen siden oppstarten. Hun stiller opp, sier ja og får andre med seg. Hun skaper tillit mellom kvinner med svært ulike livserfaringer, sier Furmyr.

Når sorgen rammer

I 2024 ble Fadia Iraki kåret til Årets kvinnelige forbilde på Romerike. Utmerkelsen kom etter en tragedie som rammet familien dypt.

Rimas bror opplevde å miste de to barna sine. Barna ble brått ble revet vekk da de ble drept av brorens ekskone. Hun ble dømt til 21 års fengsel for drapene. Sorgen var bunnløs og satte hele familien i unntakstilstand.

– Det finnes ikke ord for å miste barn. Det er et tap som aldri forsvinner, sier Rima stille.

Tragedien gjorde samtidig familien tettere. Samholdet ble sterkere, og behovet for å gjøre noe meningsfullt vokste fram.

– Når livet slår så hardt, blir det tydelig hva som virkelig betyr noe. Vi holdt fast i hverandre, sier Fadia.

Håp som handling

Sorgen ble også starten på et nytt engasjement. Rimas bror tok initiativ

til Stiftelsen Erke engler, som jobber forebyggende mot utenforskap, vold og ungdomskriminalitet ved å få flere barn og unge inn i lek, idrett og trygge fellesskap. Fadia er også aktiv i arbeidet.

– Vi kommer aldri til å forstå hvordan noe så ufattelig kunne skje, men vi kan bruke erfaringene våre til å hjelpe andre, sier Fadia.

For Rima har det vært avgjørende å skrive fram både smerten og håpet.

– Dette er en historie om flukt, men også om motstandskraft. Om å falle og reise seg. Igjen og igjen. Og om håp –ikke som noe naivt, men som noe man må velge, sier hun.

I dag engasjerer familien seg videre for barn og unge som står i fare for å falle utenfor.

– Når du selv har opplevd utrygghet, blir håp en handling. Noe du må skape –sammen med andre, sier Fadia.

For Rima peker Sanitetskvinnene på noe grunnleggende.

– Det er i slike fellesskap integrering faktisk skjer. Når mennesker blir sett, får bidra og bruke erfaringene sine. Sanitetskvinnene er et eksempel på håp i praksis, sier hun.

Viktig politisk seier

for omsorgsberedskap

Da statsbudsjettet ble vedtatt før jul, inneholdt det en gladnyhet for Sanitetskvinnenes omsorgsberedskapsarbeid.

Lenge har Sanitetskvinnene vært den eneste nasjonale, frivillige beredskapsorganisasjonen som ikke har fått tilskuddsmidler gjennom Justisdepartementets ordninger. At det nå skal opprettes en egen ordning for mat­ og omsorgsberedskap, er resultatet av langvarig politisk arbeid.

I flere år har Sanitetskvinnene meldt fra om denne urettferdigheten på høringer i Stortinget og i dialog med departementet. Konstituert generalsekretær May Britt Buhaug kan fortelle at hun var den som oppdaget at de andre nasjonale, frivillige beredskapsorganisasjonene fikk tilskudd til sitt beredskapsarbeid for nesten ti år siden. Siden den gang har Sanitetskvinnene søkt midler, men fått avslag. Da begynte det politiske arbeidet med å sikre omsorgsberedskapens plass.

– Da regjeringen leverte sin totalberedskapsmelding i fjor og Stortinget skulle behandle denne, skjønte vi at vi hadde en unik mulighet, for teller politisk rådgiver Maren Njøs Kurdøl. Sanitetskvinnene hadde formelle og uformelle møter med alle Stortingspartiene, deltok i høringen til meldingen og hadde presseoppslag som ga oppmerksomhet til vår rolle som beredskapsorganisasjon.

Da Stor tinget behandlet meldingen i mai gjorde de følgende, enstemmige vedtak: Stortinget ber regjeringen gå i dialog med organisasjoner som står for

omsorgsberedskap i kriser og katastrofer, deriblant Sanitetskvinnene og Norges Bygdekvinnelag, og etablere ordninger som bedre ivaretar deres økonomiske behov.

Kurdøl forteller at vedtaket var viktig, men bare et første steg. – Regjeringen velger selv hvor raskt den iverksetter Stortingets vedtak, så selv om vedtaket var enstemmig og veldig bra for oss, måtte vi fortsette arbeidet for at det skulle settes av penger i statsbudsjettet, sier hun. Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholdt ingen midler til omsorgsberedskap, og der for fortsatte det politiske arbeidet med nye møter og høringer. Gleden var derfor stor da beskjeden kom at budsjett forhandlingene mellom regjeringspartiet Arbeiderpartiet, og budsjettpartnerne i Senterpartiet, Rødt, SV og Miljøpartiet de Grønne hadde sikret fire millioner til en ny tilskuddsordning for omsorgsberedskap.

Konstituert generalsekretær May Britt Buhaug var svært glad da hun fikk nyheten, og før jul inviterte hun Senterpartiets forhandlingsleder Bjørn Arild Gram på kake for å feire budsjettseieren. – Selv om forhandlingene er hemmelige, er vi trygge på at vi skylder Senterpartiet en stor takk for denne seieren, sier Buhaug, som legger til at det var nettopp Senterpartiet som foreslo å sikre midler til omsorgsberedskap da justiskomiteen behandlet totalberedskapsmeldingen.

Tilskuddsordningen er under utarbeidelse i disse dager, og Sanitetskvinnene ser frem til muligheten til å søke om midler til omsorgsberedskapsarbeidet. – Denne saken er et godt eksempel på hvordan langvarig politisk arbeid gir uttelling, som i neste omgang kommer hele organisasjonen til gode, avslutter Buhaug.

Studenttreff

TEKST OG FOTO: MARTE OVENBERG

I forbindelse med Egenberedskapsuka 2025 var sanitetskvinner fra Innstranden Sanitetsforening på plass på Nord Universitet i Bodø for å snakke med studentene om egenberedskap. Hva visste studentene om egenberedskap, og hva ville de selv ha savnet mest i en eventuell krise? Svarene varierte, men havregryn, powerbank og kaffe var svar som gjentok seg! Dagen bød på mange spennende samtaler, og ungdommen meldte om at det var veldig interessant å lære mer om beredskap.

Når næringslivet satser på kvinner, vinner hele samfunnet

Gjennom

et strategisk partnerskap forener Sanitetskvinnene og

Roche sin styrke for å tette kunnskapshullene i kvinnehelse.

– Det handler om mer enn bare medisin; det handler om likestilling og verdiskaping, sier Anita Patel Jusnes i Roche Norge.

TEKST: CHRISTINA GRØNNEVIK JOHNSEN FOTO: MARTE OVENBERG

Kvinnehelse er en forutsetning for likestilling, verdiskaping og et bærekraftig arbeidsliv. Gjennom samarbeidet mellom Sanitetskvinnene og Roche løfter vi medisinsk innovasjon, forebygging og kunnskap som de viktigste verktøy for å sikre kvinners helse og deltakelse i alle livsfaser, sier Anita Patel Jusnes, Head of Patient Journey Engagement i Roche Norge. God kvinnehelse er også god arbeidshelse. Kunnskap om kvinnehelse er ikke bare et personlig anliggende, det er et lederansvar som angår alle.

Presisjon for kvinnekroppen

Som samarbeidspartner med Sanitetskvinnene, er Roche opptatt av at medisinsk behandling må være like unik som kvinnen selv. Vi vet at kvinnekroppen har egne behov, og at mange sykdommer enten rammer oss oftere eller arter seg annerledes enn hos menn. Her er tre områder hvor vi i Roche jobber målrettet for å gi kvinner flere gode leveår:

1. Tidlig diagnostikk –

Trygghet gjennom presisjon

Ingen skal trenge å vente for lenge på svar. Roche utvikler avansert utstyr som oppdager sykdom tidligere og mer nøyaktig. Enten det gjelder brystkreft, HPV (livmorhalskreft), gynekologiske tilstander eller fertilitet, er målet å sikre riktig behandling raskt, slik at belastningen på den enkelte blir minst mulig.

2. Øyehelse og diabetes –

En oversett sammenheng Visste du at diabetes kan påvirke synet ditt? Over 270 000 nordmenn lever med diabetes, og over tid kan høyt blodsukker skade små blodårer i øynene. Siden vi kvinner lever lenger enn menn, har vi også en større risiko for å utvikle disse komplikasjonene. Roche jobber for å øke kunnskapen om regelmessig kontroll (screening), for å forebygge alvorlig synstap.

Fakta: Sanitetskvinnene og Roche

• Strategisk samarbeid: Et treårig partnerskap for å løfte kvinnehelse i Norge.

• Dobbeltjubileum: Begge aktørene feirer 130 ­ årsjubileum i 2026.

• Kvinnehelsehus: Roche støtter Sanitetskvinnenes Kvinnehelsehus i Oslo, med særlig vekt på forebygging og informasjon til innvandrede kvinner.

• Om Roche: Etablert i 1896 i Basel. I dag et av verdens største farmasi ­ og diagnoseselskaper.

3. Lungekreft – Den skjulte kvinnehelseutfordringen

I dag får flere kvinner enn menn diagnosen lungekreft hvert år. Det er en alvorlig sykdom som dessverre ofte oppdages sent. Derfor legger Roche stor kraft i arbeidet for å få på plass et nasjonalt screeningprogram. Tidlig oppdagelse redder liv, og det er et kritisk steg for å sikre bedre over levelse for kvinner i Norge.

«Queen is cash!»

Sanitetskvinnene har funnet en alliert som ser verdien av kvinners helse, ikke bare i et omsorgsperspektiv, men som en økonomisk nødvendighet.

– Vi er så imponerte over Roche Norge som tør å si at «Queen is cash!». God kvinnehelse er god business. Å investere i kvinnehelse er ikke bare et samfunnsansvar, det er en av næringslivets smarteste strategiske beslutninger, sier Christina Grønnevik Johnsen i Sanitetskvinnene.

– Vi søker etter flere næringslivspartnere som vil løfte kvinnehelse med oss. Stadig flere får øynene opp for det arbeidet vi gjør, forteller hun.

Giverglede – en kraft som skaper ringvirkninger

Giverglede handler om mer enn kroner og øre.

Det handler om verdier, fellesskap og muligheten til å gjøre en forskjell. Som generalsekretær i Fundraising Norge og medlem i Sanitetskvinnene ser jeg hver dag hvordan små og store bidrag blir til varige endringer.

Hvorfor betyr din gave så mye?

Hver gang du gir, enten det er en gave, arv eller en fast støtte, blir du en del av et fellesskap som sikrer at frivillige og ideelle organisasjoner kan fortsette sitt arbeid. Du er med på å skape trygghet for barn og unge, omsorg for eldre, forsk ning på helse eller tiltak som styrker lokalsamfunn. Din gave er ikke bare et beløp – den er et signal om felles skap og solidaritet. Den er med å gi håp.

Mange måter å gi på – og livsfasene styrer ofte valgene

Det finnes utallige måter å gi på: enkeltgaver, faste trekk, minnegaver eller testamentariske gaver. Hvilke saker vi engasjerer oss i, endrer seg gjerne med livsfasene. Da jeg fikk barn, ga

jeg til Unicef. Nå er jeg mer opptatt av forskning på Alzheimer, og jeg har de siste årene blitt mer og mer opptatt av kvinnehelse. Det gjenspeiles også i mitt testament. Jeg er en tydelig ambassadør for at mine hjertesaker skal kunne fort sette sitt gode arbeid etter at jeg har gått bort. Jeg har passet på å ta den «vanskelige samtalen» med barna mine. For meg har det vært viktig at de er orientert, og at de forstår at dette gjelder et bestemt beløp, og ikke «hele arven».

En voksende giverglede – selv i dyrtid

I Fundraising Norge arbeider vi mye med tall og statistikk. Ferske tall viser at til tross for økonomisk usikkerhet øker givergleden fra private givere. Folk ønsker å bidra, selv når tidene er tøffe, og de som gir mest er kvinner.

Menn gir ofte et stort enkelt beløp til en konkret hjerte sak, mens kvinner ofte har lang varige engasjementer i form av medlemskap, faste mindre donasjoner, lojal støtte og frivillig engasjement. Det forteller oss noe viktig – at engasjementet for frivillige og ideelle organisasjoner står sterkt i Norge. Det er en verdi vi må ta vare på.

Når du gir, enten det er til Sanitets kvinnene eller en annen hjertesak, står du sammen med tusenvis av andre som deler samme mål: å gjøre livet bedre for noen som trenger det. Det er summen av tusen engasjement som holder frivillige og ideelle organisasjoner levende, til støtte og hjelp for enda flere.

Fortsett å gi, fortsett å engasjere deg. Din støtte gjør en forskjell.

SIRI NODLAND (59)

Generalsekretær i Fundraising Norge og medlem av Sanitetskvinnene. Hun har lang erfaring med innsamlingsarbeid og frivillig sektor, og brenner for giverglede, fellesskap og bærekraftige løsninger som skaper varige samfunnsendringer.

Giverglede handler ikke bare om penger – det handler om verdier, fellesskap og ønsket om å gjøre en varig forskjell.

Björg Thorhallsdottir

støtter Sanitetskvinnene og kvinnehelse

Sanitetskvinnene er glade for å kunne presentere Björg

Thorhallsdottir som støttespiller for arbeidet med kvinnehelse og trygge lokalsamfunn. Hun har lenge engasjert seg i saker

som berører kvinners livskvalitet, og ønsker nå å bidra til å

løfte temaer som får for lite oppmerksomhet.

TEKST: MAGALIE FIÉVRE

Björg er kjent for sitt sterke engasjement for kvinnehelse og forskning på temaer som berører kvinners livskvalitet. Hun ønsker å bruke sin stemme og sitt uttrykk til å inspirere, dele kunnskap og skape mer bevissthet.

– Jeg har alltid hatt stor respekt for det arbeidet Sanitetskvinnene gjør. Jeg brenner for kvinnehelse, og for at kvinner og jenter skal få den oppmerksomheten og støtten de fortjener. Det føles naturlig å bidra litt, og å dele kunnskap og engasjement med flere, sier Björg Thoraldsdottir. Som en del av sitt engasjement har Björg publisert videoinnhold som setter fokus på viktige temaer, hun bidrar som ambassadør, og står for tegning og design av Sanitetskvinnene sin adventskalender 2026. Kalenderen vil bære preg av hennes kreative uttrykk, og knytte kunst, fellesskap og budskap om vårt arbeid sammen på en inspirerende måte. – Vi er utrolig glade for at Björg ønsker å støtte oss og vårt arbeid. Hennes engasjement og kunnskap om kvinnehelse, kombinert med hennes kreative uttrykk, gjør at hun kan bidra på en unik og verdifull måte, sier kampanjeansvarlig hos Sanitetskvinnene, Magalie Fièvre. Björg viser hvordan engasjement, kreativitet og frivillig støtte kan gjøre en forskjell. Med sin stemme og sitt talent

Bjõrg Thorhaldsdottir er ambassadør for Sanitetskvinnene, og er engasjert som tegner og designer av vår Adventskalender 2026. Foto: Privat

ønsker hun å synliggjøre viktige temaer innen kvinnehelse, samtidig som hun inspirerer andre til å engasjere seg. Med Björg som støttespiller håper vi

å nå ut til flere, skape økt kunnskap og engasjement, og fortsette arbeidet for å styrke kvinners og jenters rettigheter –i dag og i fremtiden.

Få bladet rett hjem med fri frakt!

FÅ 10 utgaver ost- og kurvsett

Gave til deg! Nydelig skjære- og serveringsbrett i oljet teak. Det følger en kniv med skjærebrettet. Str. 21,5x15,5x1,8 cm.

To flotte kurver i beige og hvitt. Perfekt til servering av brødmat eller til oppbevaring av småting. Stor: 20 x 25 cm. Liten: 12 x 15 cm

319,SPAR 74%

fastelavnsverksted

Vi inviterte venner og støttespillere til fastelavnsverksted hos oss, og mange kom for å vise sin støtte til bedre kvinnehelse.

TEKST: LINE SCHOU FOTO: MARTE OVENBERG

Politikere og komikere, influensere, næringslivsfolk og forskere, ja, «alle» ville pynte ris og mingle med kaffe og fastelavnsbolle.

Siden 1946 har Sanitetskvinnene arrangert en av landets største dugnader, i år er det 80 ­ årsjubileum for Sanitetskvinnenes fastelavnsrissalg.

80 år med fastelavnsris

Salget av risene gir inntekter til forskning for bedre kvinnehelse. Det var også Forsknings ­ og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland klar på da hun var innom verkstedet.

– Pengene går til livsviktig forskning på kvinnehelse, det er fantastisk. Takk for jobben dere gjør, sa Aasland. Aasland postet et bilde av sitt egenpyntede ris på Instagram, og la til et bilde der hun står sammen med Ane Ingeborg Kalbækken, som gikk Norge på langs i fjor for å samle inn penger til kvinnehelse. Ministeren var imponert.

Venstre ­ leder Guri Melby syntes det var stas å være med på fastelavnsverksted.

– Jeg er oppvokst med disse flotte risene på peishylla hjemme, siden jeg hadde en tante som var veldig aktiv. Selv er jeg født på et av Sanitetskvinnenes sykehus. Jeg vet hvor viktig frivilligheten er, for helsetilbud og mange andre tilbud, sa Melby.

Bjørnar Moxnes fra Rødt fikk pynte ris for første gang.

– Jeg støtter fastelavnskampanjen fordi den samler inn mange millioner til forskning på kvinners helse, som det er underforsket på, og hvor det trengs mye mer forskning for å finne riktig behandling, sa han.

Arven fra Qvam

Bjørn Arild Gram, nestleder i Senterpartiet, er etterkommer av Sanitetskvinnenes grunnlegger Fredrikke Marie Qvam, og en selvskreven deltaker på

fastelavns verkstedet.

– Jeg støtter fastelavnsrisaksjonen fordi Sanitetskvinnene gjør så mye for å bygge gode lokalsamfunn, og for kvinnehelse og beredskap, sa Gram.

Ida Røyse fra Kristelig folkeparti pyntet også ris, og ville vise sin støtte. – Denne aksjonen er viktig fordi den bringer inn veldig mye penger til forskning på kvinnehelse, og er det noe vi trenger mer av, så er det forskning på kvinners helse, sa hun.

Komiker Trine Lise Olsen fikk også laget fastelavnsris, og postet en flott video i sosiale medier. Det gjorde også influenser St. Sunniva, som følges av flere enn 20.000 på Instagram. På verkstedet var også våre samarbeidspartnere i Stiftelsen Dam, Forskningsrådet, Senter for kvinnehelseforskning, Vita og Roche. Sosiale medier var fulle av videoer og bilder av fargerike fjærkledde ris etter verkstedet, så fastelavnskampanjen er også godt synlig i den digitale verden.

Organisasjonsutredningen

– sammen former vi

Sanitetskvinnene har i generasjoner tatt tak der behovene er størst – i kvinnehelse, omsorgsberedskap og trygge lokalsamfunn.

Vi har vært modige, nytenkende og inkluderende, lenge før disse ordene ble kjerneverdier på papiret.

TEKST: TONE LILL HAMMERLUND OG BIRGITTE SKJØRHOLM DILLAN FOTO: SANITETSKVINNENE

Når samfunnet forandrer seg, når frivilligheten digitaliseres, når ansvaret øker og ressursene skal brukes klokere, må også vi våge å se på hvordan vi er organisert. Derfor vedtok landsmøtet i 2024 en organisasjonsutredning som sa: «landsmøtet gir landsstyret mandat til å nedsette et utredningsarbeid av fremtidig organisasjonsstruktur i NKS, som legges frem for landsmøtet i 2027. Målet er å vurdere modeller som sikrer god styring, fremmer økt samhandling og aktivitet over hele landet, samt tydeliggjør rolle, ansvar og myndighet.»

Utvalget er nedsatt av landsstyret og består av i alt 24 representanter fra alle landets fylkesforeninger. Arbeidet startet i august, og frem til nå har fokuset vært å samle inn synspunkter og innspill fra hele organisasjonen: lokalforeninger, fylkesstyrene, tillitsvalgte, ansatte, ledergruppe, kvinnehelsehusene og veiledningssentrene. Målet er å bygge et solid kunnskapsgrunnlag for utvalgets anbefalinger til landsmøtet i 2027.

Fire utvalg – fire tydelige perspektiver For å løse oppdraget har landsstyret nedsatt ett hovedutvalg og tre delut valg med hvert sitt mandat. Alle de fire utvalgene

ledes av et sentralstyremedlem.

I. Modeller for organisasjonsstruktur: beskrivelse av dagens modell, vurdering av modell uten fylkesledd, og alternative modeller. Klare anbefalinger om fremtidig organisasjonsstruktur.

II. God styring: tiltak for transparens, involvering, etterrettelighet og effektiv ressursbruk. Økonomisk bærekraft og kompetanseheving.

III. Økt samhandling: beste praksis for kultur og kommunikasjon, opplæring og digital samhandling, metoder for erfaringsdeling.

IV. Økt aktivitet: nye og forbedrede lokale aktiviteter, rekruttering og fornyelse. Konsekvenser av ulike modeller.

– Arbeidet er et stort felles prosjekt som skal sikre at Sanitetskvinnene når vedtatte strategiske mål, og stå sterkere i fremtiden. Det skal vurderes nye organisasjonsmodeller som gir bedre styring, mer samhandling og økt aktivitet – med tydelige roller og ansvar i alle ledd, sier Tone Hammerlund, prosjektleder for utvalgsarbeidet.

Status i arbeidet – trinnvis plan fra 2025 til 2027

Utredningen følger en milepælsplan over tre år som skal sikre både framdrift og bred forankring i organisasjonen.

Høsten 2025, kartleggingsfasen: vi har lyttet – og funnene er tydelige Høsten 2025 ble det gjennomført flere spørreundersøkelser for å sikre et bredt og solid grunnlag for de fire utvalgenes

framtiden

Fakta Milepæler

År Milepæl

2025 Oppstart , mandat vedtatt, kartlegging gjennomført

2026 Innspillrunder, analysefase, første utkast til rapport

2027 Høringer, endelig rapport, landsmøtevedtak

vurderinger og anbefalinger. Responsen har vært stor. – Vi har fått inn svar fra 343 lokalforeninger og alle fylkes foreningene. I tillegg har sentralt tillitsvalgte, sekretariatet, veiledningssentrene og kvinnehelsehusene fått mulighet til å komme med viktige innspill. Undersøkelsene har vist et bredt og ærlig bilde av hverdagen ute blant våre medlemmer, understreker Birgitte Skjørholm Dillan. Hun fungerte som konstituert leder av hovedutvalget frem til nyttår. Organisasjonsleder Marit Bjørnstad er nå tilbake som leder, mens Skjørholm Dillan er nestleder. Noen av de viktigste innspillene fra kartleggingsrundene var:

· Sanitetskvinnene er en medlemsorganisasjon, og organiseringen må sikre og ivareta lokal aktivitet og engasjement, og bygge på et sterkt medlemsdemokrati

· Vi har i dag for mange ledd, og er en topptung organisasjon. Det er behov for forenkling av struktur og tydeliggjøring av ansvar.

· Fylkesforeningene oppleves av de fleste som viktig, og bør styrkes.

Svarene viste også at hovedutfordringen for NKS ikke bare er knyttet til organisasjonsstrukturen, men at mye relaterer seg til organisasjonskultur, samhandling, tillit, eierskap og tydelige beskrivelser av roller og ansvar.

I desember ble det sendt ut en sak for behandling på lokalforeningenes årsmøter. Utvalget ønsker med dette innspill på noen viktige prinsipper og anbefalinger for framtidig organisasjonsstruktur, før de endelige forslagene utarbeides. Fylkesårsmøtene vil også få komme med konkrete innspill til utvalgets arbeid.

Fra kartlagt behov til tydelige løsninger Birgitte Skjørholm Dillan understreker at hun er stolt av det utvalget har fått til så langt. En bred, inkluderende kartlegging med klare funn og konkrete muligheter. Utover våren 2026 skal innspill fra lokalforeningenes årsmøter og fylkesårsmøter, danne grunnlag for forslag til tiltak og vedtektsendringer i tråd med

Birgitte Skjørholm Dillan, Konstituert leder av hovedutvalget i 2025.

landsmøtets vedtak. Det krever fokus, involvering og vilje til å velge – og til å stå i endring. Men vi gjør det med våre verdier som kompass. Modige nok til å endre. Nytenkende nok til å bygge løsninger som brukes. Inkluderende nok til at alle blir med. Slik former vi framtiden – sammen.

I 2027 skal landsmøtet vedta retningen som gjør Sanitetskvinnene like relevante framover som vi har vært i generasjoner.

– Organisasjonsutredningen handler ikke om struktur for strukturens skyld. Den handler om at vi får gjort mer av det som betyr mest – til stede for dem som trenger oss, der de bor. Og den handler om å gjøre det sammen, avslutter Tone Hammerlund.

Hva påvirker smerte og jobbfrafall i

overgangsalderen?

– Det er et vanskelig nåløye å få forskningsmidler. Det er et tegn på at dette er viktig. Vi får gjennomført prosjektet, det er vi takknemlige for, og i tillegg blir tema satt på agendaen. Signaleffekten av dette er viktig, sier Nordstoga. Prosjektet kan sitte med nøkkelen til å forstå hvorfor kvinners sykefravær går opp i alderen 45 – 55 år. Den viktigste årsaken til nedsatt arbeidsevne for kvinner i denne alderen, er nemlig muskelskjelettplager. På tross av at økende kunnskap tyder på at disse plagene påvirkes av kjønnshormoner, blir de ofte oversett som et symptom på overgangsalder. – Vi vil undersøke betydningen av overgangsalder for forekomst av muskelskjelettplager, og hvordan dette henger sammen med bruk av hormonterapi og med arbeidsdeltakelse. Dette kan gi grunnlag for å beregne prisen samfunnet betaler for ubehandlede plager, forteller Nordstoga.

Det er blant spørsmålene i det nye forskningsprosjektet til Dr. Anne Lovise

Nordstoga om muskelskjelettplager. Hun fikk forskningsmidler fra Sanitetskvinnenes kvinnehelsefond, og har nå startet opp prosjektet på NTNU i Trondheim, sammen med stipendiaten Allissa Mylan Nguyen.

TEKST: LINE SCHOU

26 000 trøndere

De vil bruke data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), som har innhentet helseopplysninger fra et utvalg av befolk ningen i Trøndelag på ulike tidspunkt. Data fra rundt 26 000 kvinner i alderen 35 – 67 år skal kaste lys over sammenhengen mellom overgangsalder og muskelskjelettplager. De vil også se på andre plager som søvnproblemer og psykiske plager. I de to neste forskningsartiklene som er planlagt vil de koble kvinnenes helseopplysninger med henholdsvis sykefraværsdata fra NAV og medisindata fra Reseptregisteret. Den nyrekrutterte stipendiaten Allissa Mylan Nguyen har akkurat fullført en mastergrad i Arbeids­ og organisasjonspsykologi. Hun var ikke sikker på om hun ville ta en doktorgrad, men da hun så det spennende prosjektet visste hun at hun måtte søke.

– Det har så mye å si for kvinners liv,

likevel vet vi så lite om overgangsalder og hvorfor sykefraværet går opp i denne aldersgruppa. Jeg er nysgjerrig, og vi trenger å finne ut mer om hva som skjer, sier hun.

Kobler sammen tre datakilder Når helsedata fra HUNT kobles sammen med sykefraværsdata fra NAV over en tidsperiode, kan forskerne se hvordan sykefravær på grunn av muskelskjelettplager utvikler seg gjennom ulike faser i livet. Det er kjent at sykefraværet endrer seg i alderen 45 – 55, og overgangsalder kan være en av årsakene til det, men det er fortsatt mangelfull kunnskap.

– I England ser de at lønna går ned i overgangsalderen, og de ser også en prosentnedgang i arbeidstid, sier Nordstoga.

Ved hjelp av data fra Reseptregisteret kan de også se sammenhengen med bruk av hormonterapi og andre reseptbelagte medisiner blant kvinner midt i livet.

De skal også se på søvnproblemer og psykiske plager.

– Men det er ikke så lett å beregne hvor mye av sykefraværet som skyldes muskelskjelettplager på grunn av overgangsalder, og om det kunne vært unngått ved hormonterapi. Folk har jo også muskelskjelettplager av andre grunner. I tillegg vil de som er mest plaget i utgangspunktet, ha høyere sannsynlighet for å begynne på hormonterapi. Noen fastleger er også mer restriktive til hormonterapi enn andre, noe som kan påvirke resultater i en slik studie, forklarer Nordstoga.

Forskjell på piller, gel og plaster?

Et annen ting de må ta hensyn til er sosial seleksjon i hvem som bruker hormonbehandling, siden de aller fleste betaler for den selv. I tillegg må en del overprøve fastlegen, og gå til en privat spesialist for å få behandlingen. Det krever gjerne både god økonomi og god tilgang på helseinformasjon.

– Vi vet jo at det er sosiale forskjeller i

helse generelt, og også i sykefravær, der for er det relevant. Med data fra dette store utvalget av kvinner kan vi klare å finne ut mer av denne kompleksiteten, sier hun.

En annen ting de håper å få mulighet til å undersøke, er om det er forskjeller mellom ulike typer hormonbehandling, det finnes både piller, gel og plaster.

– Her spørs det om det er mange nok kvinner som bruker de ulike typene hormonbehandling. Selv i et utvalg på 26 000 er det ikke sikkert. På et tidspunkt stupte jo bruken av hormonbehandling veldig, men så har den gått langsomt oppover de siste ti årene. Det blir spennende å se, sier hun.

Kunnskapen fra dette prosjektet kan øke livskvaliteten til mange kvinner. Med økende behov for en bærekraftig helse ­ og omsorgstjeneste er det også viktig å øke kunnskapen om hvordan man kan beholde kvinner i arbeidslivet, og forebygge at de faller tidlig ut på grunn av helseproblemer knyttet til overgangsalder.

Bli med på årets spennende konferanse, 11. april i Oslo!

KVINNERS

ARBEIDSHELSE

– kunnskap og tiltak. Hva nå?

Sanitetskvinnene Oslo fylke arrangerer for andre gang på rad kvinnehelsekonferanse, 11. april kl 10.00 – 15.00 på Høyskolen Kristiania i Oslo.

Våren 2025 la regjeringen fram en større utredning Kvinners arbeidshelse – kunnskap og tiltak. Utredningen må ses i sammenheng med den kjente kvinnehelserapporten fra 2023: Den store forskjellen - Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. I denne rapporten foreslo utvalget 75 tiltak og 1 milliard kroner til kvinnehelse.

Hvordan følges disse to viktige utredningene opp av politikere, store aktører i arbeidslivet og faglige organer? Hva er status, og hvilke planer og tiltak er nødvendige for å løse utfordringene?

Dette er spørsmål og problemstillinger som vil belyses på konferansen. Som innledere, er regjeringen, LO i Norge, NHO, forskningsmiljø og fagpersoner fra NKS sentralt, invitert.

For mer informasjon, program og påmelding: nksoslofylke.no

Fikk muskelverk

i perimenopause

En av de som kan ha nytte av forskning på muskelskjelettplager og overgangsalder, er Lena Yri (49), som fortalte sin historie i et intervju på våre nettsider i fjor. Hun ønsker seg mer forskning.

TEKST: LINE SCHOU

Da Lena Yri var 44 år, ble hun stadig trøt tere, og mer og mer stiv i kroppen. Før og under mensen kunne hun bli irritert, eller veldig lei seg for små ting. Det ble vanskeligere å fungere i det travle livet med to barn og full jobb, med engasjement for bedre fødsels­ og barseltjenester.

– Jeg sa til meg selv at det sikkert var fordi jeg jobbet så mye, sikkert stress, forteller hun.

Vanskelig å gå opp en trapp

Til slutt gikk hun til legen og fortalte om symptomene. Da hadde hun også begynt å våkne av og til om natten fordi hun svettet. Men testene viste ingenting, «det er sikkert bare jeg som er litt sensitiv», tenkte jeg da, og jeg får bare bite tennene sammen og la det være sånn, fortsetter hun. Hos gynekologen ble hun fortalt at hun hadde mange egg igjen. Men det gikk ikke over. Det ble vanskelig å stå opp om morgenen, hun var tung i kroppen, og fikk vondt i musklene. Muskelverken gjorde noen dager at hun nesten ikke kunne løfte armene. Hun kunne få kjempevondt i beina, noen ganger var det vanskelig å gå opp en trapp.

Lena Yri forstod i starten ikke hva som rammet henne, og etterlyser mer forskning. Foto: Privat

Ingen forklaring

Fastlegen ville gjerne hjelpe, men ingen tester ga noen forklaring. Å snakke med venninner reddet henne. Det var først da hun snakket med dem at hun skjønte det kunne ha med å gjøre. Som mange andre tenkte hun den gangen at overgangsalder var noe man først merket når syklusen stoppet opp. Da hun omsider kom seg til en spesialist, ble spesialisten provosert av å høre historien, for det er enkelt å forebygge og behandle de plagene Lena hadde. Hun hadde også gått med smerter så lenge. Hun fikk HRThormonene, først en gel med østrogen og progesteron, og senere en med testosteron i tillegg.

– Muskelverken og smertene forsvant i løpet av en ukes tid, det var helt magisk. Jeg sov bedre etter to dager. Da jeg senere begynte på testosteron fikk jeg også energien tilbake. Jeg har hatt den fineste sommeren på lenge ­ jeg kunne leke med barna, være aktiv, hadde stabilt humør og søvn og det har forandret livet mitt til det bedre, forteller hun.

Slik unngår du de vanligste brannfarene hjemme

De fleste boligbranner starter på kjøkkenet eller ved bruk

av levende lys. Heldigvis kan enkle tiltak gjøre hjemmet ditt langt tryggere.

Når du lager mat, er det viktig å holde øye med både kokeplater og stekeovn. Må du forlate kjøkkenet, bør platene slås av. Husk også å rengjøre kjøkkenviften jevnlig – fett som samler seg der kan være svært brannfarlig.

Levende lys skaper hygge, men krever ekstra oppmerksomhet. Gå aldri fra tente lys, og slokk dem alltid når du forlater rommet. Vær spesielt påpasselig når barn er til stede. Fyrstikker og lightere bør oppbevares utilgjengelig for små hender, og ildsteder må aldri stå uten tilsyn – bruk gjerne gnistfanger.

Elektriske apparater er en annen vanlig brannårsak. Unngå å sette på vaskemaskin, tørketrommel eller oppvaskmaskin før du legger deg eller går hjemmefra. Trekk ut støpselet på små elektriske artikler når de ikke er i bruk, og slå TV, stereoanlegg og dekodere helt av – ikke la dem stå i standby. Pass også på at varmeovner ikke dekkes til, og unngå overbelastning av stikkontakter og skjøteledninger.

Til slutt: sørg for åpne rømningsveier, fungerende røykvarslere og tilgjengelig slukkeutstyr. Det kan redde liv.

Og du – husk en god innboforsikring. Som medlem av Sanitetskvinnene får du hele 25 % rabatt på forsikringer hos Tryg.

Ta kontakt på telefon 915 04 040

eller få tilbud via tryg.no/nks

Små grep kan gjøre en stor forskjell!

Fra spilleoppdrag til sanitetsengasjement

Da Helle Karlsdottir ble invitert til å spille på et møte i Voss Sanitetslag, visste hun lite om Sanitetskvinnene.

I dag sitter hun i interimstyret og er engasjert i kvinnehelse, fellesskap og inkludering.

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne?

Jeg hadde en spilleoppdrag på et møte de hadde, hvor det var fare for at lokallaget skulle legges ned, derfor dannet vi et interimstyre for å få lage oppe og gå og fortsette å gjøre den gode jobben de før oss hadde.

Hvilke saker er du mest engasjert i?

Det er vanskelig å velge, da alle er så viktige, men det som treffer meg hardt er forskning på kvinnekropp og forståelsen vår om at likestilling faktisk handler om at vi er forskjellige. Det andre er fellesskap og inkludering.

Hvilke av våre arbeidsområder synes du er viktigst?

De samme som over.

Hva er det største du har opplevd som Sanitetskvinne? Å arrangere kvinnehelseaften.

Har du hatt/har verv i organisasjonen?

Sitter i interimstyret.

Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har?

Vise seg mer fram, kanskje spesielt de små lokallagene. Jeg visste faktisk ikke hva sanitetskvinnene drev med før jeg hadde det spilleoppdraget.

Hva tror du er årsaken til Sanitetskvinnenes posisjon i ditt nærmiljø? Det er vel ikke så mye posisjon enda her, men det bygger seg opp mer og mer. Nå snakker jeg for min generasjon, da de eldre nok har erfart laget mye mer enn meg :)

Hvilke egenskaper bør en Sanitetskvinne ha?

Jeg tror ikke man må ha noen spesielle egenskaper, for meg handler det mest

om at man har et ønske om å være med å gjøre noe godt for andre og det finnes så mange måter å gjøre det på.

Hva er ditt beste vervetips og hvorfor mener du at alle kvinner burde bli Sanitetskvinne?

Å snakke om det, vise sitt engasjement, det smitter! Sanitetskvinnene gagner alle kvinner!

Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til?

Den ville jeg gitt til Ann Merete Handegård! Hun er vår leder med mye tak i. Hun er omtenksom og smart og har vært med i laget siden hun var ung.

Navn: Helle Karlsdottir

Alder: 38 år

Forening: Voss sanitetslag

Medlem siden: 2025

Hjertesak: Kvinnehelse, fellesskap og inkludering

Det handler om fellesskap og et ønske om å gjøre noe godt for andre.

Vilje til å forandre

Sanitetskvinnene 130 år – fra Fredrikke Marie Qvam til i dag

Da Sanitetskvinnene ble stiftet i 1896, var Norge et land uten helhetlig sanitetstjeneste, uten stemmerett for kvinner, og med store sosiale forskjeller. 130 år senere står organisasjonen fortsatt støtt. Historien begynner med Fredrikke Marie Qvam, men det hun satte i gang har formet generasjoner.

Sanitetskvinner har solgt fastelavnsris i 80 år.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO

Slutten av 1800 ­tallet var preget av uro. Unionsstriden med Sverige gjorde krig til en reell mulighet, og Norge manglet både beredskap og sanitetstjeneste for sårede soldater. Det var i dette landskapet Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet i februar 1896. Kvinner over hele landet organiserte seg raskt under kløveren for å fylle et tomrom i samfunnet.

Fredrikke Marie Qvam

Fredrikke Marie Qvam ble født i 1843 og vokste opp på By gård i Trøndelag, i en velstående kjøpmannsfamilie. Hun hadde tilgang til utdanning, nettverk og økonomisk trygghet – privilegier få kvinner hadde på den tiden. Hjemmet var preget av politiske samtaler og samfunnsengasjement.

Allerede som ung viste hun en stahet som skulle bli karakteristisk. Da hun nektet å la seg konfirmere av den lokale presten, og sa: «Jeg vil ikke», skapte det oppsikt. Foreldrene gav etter, vel vitende om at datteren ikke lot seg presse.

Stahet satt i system

Fredrikke Marie Qvam ledet Sanitetskvinnene i 37 år. Under hennes ledelse vokste organisasjonen til en landsdekkende kraft. Da krigen uteble, skiftet Sanitetskvinnene raskt fokus til bekjempelse av tuberkulose, som tok tusenvis av liv årlig. Organisasjonen bidro til opplysning, forebygging og etabler ing av helsetilbud for mor og barn.

Norge

Politikk uten stemmerett

Fredrikke Marie Qvam var også en sentral skikkelse i kvinnekampen. Kvinner samlet nær 300 000 underskrifter i forbindelse med unionsoppløsningen. Dette gav politisk tyngde, og bidro til at kvinner fikk stemmerett i 1913.

I dag, 130 år etter stiftelsen, er Sanitetskvinnene fortsatt til stede i lokalsamfunn over hele landet. Arbeidet spenner fra beredskap og kvinnehelse, til omsorg og inkludering. Historien viser at organisert frivillighet fortsatt gjør en forskjell.

Arven som bæres videre 130 år etter stiftelsen er det fortsatt frivillige kvinner over hele landet som bærer Sanitetskvinnene videre. I lokalsamfunnene ser de behov før de blir statistikk, og handler før hullene blir for store.

Gjennom beredskapsarbeid, innsats for kvinnehelse, støtte til sårbare grupper og inkluderende møteplasser, viderefører dagens sanitetskvinner det som alltid har vært organisasjonens kjerne. Omsorg satt i system, og vilje omsatt til handling. Formene har endret seg siden 1896. Utfordringene er nye. Men drivkraften er den samme. Den finnes i foreningene, i dugnadsånden og i fellesskapet som bygges lokalt, hver eneste dag. Sanitetskvinnene har stått i 130 år fordi noen alltid har vært villige til å ta ansvar. Og fordi frivilligheten fortsatt gjør en forskjell, der mennesker bor, lever og trenger støtte.

Ved foreningens 125­års jubileum ble det utgitt en jubileumsbok som kan kjøpes i NKS sin nettbutikk.

Møt vår nye generalsekretær

Kari Helene Partapuoli

Med et sterkt engasjement for likestilling, kvinnehelse og frivillighet

går Kari Helene Partapuoli inn i rollen som ny generalsekretær i Sanitetskvinnene. Hun har bred erfaring fra krisesenterarbeid, antirasisme og internasjonalt utviklingsarbeid, og ser fram til å bli kjent med organisasjonen og medlemmene.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: NKS

Generalsekretæren er utdannet sosialantropolog fra Norges arktiske universitet. Etter studier i Tromsø gikk veien til København, der hun jobbet ved Danmarks største krise senter og med integrering av innvandrerkvinner – erfaringer som styrket hennes engasjement for kvinners rettigheter. I 2008 flyttet hun til Oslo og ble leder for Antirasistisk Senter. Senere fulgte flere år med utviklingsarbeid, før hun kom til Sanitetskvinnene etter over sju år som generalsekretær i Plan Norge.

– Jeg brenner for likestilling. At Sanitetskvinnene i 130 år har engasjert kvinner over hele landet og satt gode kvinneliv på dagsorden, var hovedmotivasjonen min for å søke.

Verdier som forplikter

Verdiene modig, nytenkende og inkluderende står sentralt for Partapuoli.

– De henger tett sammen.

Sanitetskvinnene er en organisasjon i utvikling, med stort mangfold og høy aktivitet. Vi må skape rom for ulike perspektiver, både for å få fram nye ideer og for å stå sterke sammen.

Hun beskriver seg selv som en tilgjengelig og tydelig leder, som lar engasjementet drive arbeidet.

Kari Helene Partapuoli er født på Toten

og vokst opp på Gjøvik, og omtaler seg som «assosiert skjåkvær». Etternavnet har hun fra samisk slekt på farssiden, og samers rettigheter er en sak hun engasjerer seg i.

Frivillighet har fulgt henne gjennom store deler av livet.

– Frivillighet er avgjørende for et levende demokrati. Jeg har selv vært frivillig på krise senter mottak i København og i organisasjoner som jobber for kvinners rettigheter. Det gir både perspektiv og mening.

Et tidlig møte

Møtet med Sanitetskvinnene startet allerede i barndommen.

– Maiblomsten var et sikkert vårtegn på Gjøvik. Jeg husker godt når den ble festet i grillen på bilen. De siste årene har jeg også lagt merke til det tydelige og viktige arbeidet med kvinnehelse.

Hun trekker fram en kobling fra tidligere jobb:

– Plan deler ut Jenteprisen hvert år, og Sanitetskvinnene var nominert i fjor. La oss sørge for at vi blir nominert i år også. Når hun ikke er på jobb, henter hun energi i familiehuset i Bråtå i Skjåk. Der finner hun ro sammen med ektemann, en voksen sønn og en liten hund.

Mine kulturtips

Berit Skillingsaas Nygård, 72 år

Tidligere biblioteksjef og sanitetskvinne fra Trondheim

I dette nummeret vil jeg koble min egen slektshistorie til boktipset mitt.

Min tippoldemor, Fredrikke, kom fra Sogn og da hun var 18 år dro hun til «fattigAmerika», Lofoten, sannsynligvis for å skape seg et godt liv. Hvordan hun selv opplevde Lofoten vet vi ingenting om, men etter hvert fikk hun seks barn, med fem ulike fedre. På denne tiden var det straffbart å ha flere enn tre barn uten å være gift, men først året etter hun hadde født sitt sjette barn ble hun dømt til åtte dager på vann og brød i Lofoten, og deretter seks måneder på Tukthuset i Trondheim. Tukthuset er min overgang fra familie til litteraturen.

Boktips

Kristian Kristiansen, som mange kjenner som forfatteren av bøkene om Adrian Posepilt, har skrevet boken Klokkene på Kalvskinnet , som bl.a. beskriver det harde livet til kvinnene på Tukthuset. Så jeg anbefaler et nytt møte med Kristian Kristiansen.

Filmtips

Filmtipset denne gangen bærer temaet hardt liv på kysten, videre. Denne gangen vil jeg anbefale dokumentar filmen, Havfolket . En film som kaller både på latter og tårer for et liv langs kysten. En film som viser vei til historiene «som vi kasta på sjøen». Filmen har tonefølge av artistene Halvdan Sivertsen og Moddi

Musikktips

Musikktipset er et gjenhør med Halvdan Sivertsen sine tekster. «Sommerfuggel i vinterland» kan være tonefølge til denne teksten, og kanskje få en til å tenke over hvilke «sommerfugler» i våre egne liv som trenger en hjelpende hånd innimellom.

Ved å dele kulturopplevelser får du dobbel glede!

Et nytt fellesskap

vokser fram i Malvik

Da fem kvinner i Malvik samlet seg rundt ønsket om å skape

fellesskap og engasjement, ble grunnlaget lagt for en ny sanitetsforening. Nå er de i gang med å forme aktiviteter som skal gi mening, både for medlemmene og kommunen.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO

– Sanitetskvinnene feirer 130 år i 2026, og vi ønsket å få på plass en aktiv lokalforening i Malvik, sier relativt nyslått leder Grete Thobroe. Den nye lokalforeningen ble stiftet i august 2025. Veien fra idé til registrert forening har tatt tid, men engasjementet har ikke latt vente på seg.

Full sal på første åpne møte

Det første åpne møtet ble arrangert i gymsalen på Vikhammeråsen grendaskole, på en iskald januarkveld. Likevel strømmet folk til.

– Vi måtte sette inn flere og flere stoler. Det var helt fullt, rundt 60 personer. Det var helt fantastisk, sier Thobroe.

Møtet var bevisst lagt opp som mer

enn en presentasjon av den nye lokalforeningen. Kvelden bød på innlegg fra organisasonsleder Marit Bjørnstad, som fortalte om Sanitetskvinnene sitt arbeid og lange og stolte historie, forsker Hilde Holltrø, som tar doktorgrad på forskning innen beinhelse og er støttet med midler fra NKS, fortalte blant annet at vi i Norge har dårligst beinhelse i verden,

Bilde til venstre. På sensommeren i fjor ble det stiftet en ny lokalforening i Sanitetskvinnene, og allerede er de blitt 31 medlemmer. Med den nye foreningen

ønsker de å skape gode fellesskap i lokalsamfunnet. (f.v.) Randi Hansen, Anne Mari

Wang, Turid Dahl, Anne Sølberg Ellingsen og Grete Thobroe. Foto: Privat

og representanter fra kommunen holdt innlegg om utfordringer innen helse, velferd og beredskap I Malvik kommune.

– Vi ønsket at dette skulle være et møte folk faktisk fikk noe ut av. Ikke bare om oss, men om temaer som angår lokalsamfunnet vårt. Det var viktig for oss å vise helt konkret hva pengene vi samler inn går til, og hvilken betydning frivilligheten kan ha lokalt, påpeker Grete.

Fellesskap som svar på ensomhet

Motivasjonen for å starte foreningen bunner i et tydelig samfunnsengasjement.

– Utenforskap og ensomhet er noe stadig flere kjenner på. Det gjelder både unge og voksne. Kanskje kan vi bidra til å skape gode fellesskap, der folk føler seg inkludert og har noe å se frem til, fortsetter Thobroe.

Hun peker på at kommunen står over for store utfordringer, blant annet knyttet til psykisk uhelse blant unge og mange som bor alene.

– Dette er ikke noe kommunen kan løse alene. Derfor betyr det mye at de er positive til at Sanitetskvinnene nå etablerer seg her.

Allerede er Malvik sanitetsforening invitert inn i dialog med kommunen om beredskap og omsorgsarbeid.

– Kommunen etterlyser nettopp den typen fellesskap og frivillig omsorg som Sanitetskvinnene står for.

Fra idé til ny forening

Initiativet startet da Thobroe selv meldte seg inn i Sanitetskvinnene etter å ha avsluttet et langt yrkesliv som journalist i NRK.

– Jeg fikk mer tid og ønsket å engasjere meg i frivillig arbeid. Da oppdaget jeg at Malvik ikke hadde noen lokal sanitets forening. Det syntes jeg var rart.

Løsningen ble å starte en selv. Fem kvinner gikk sammen, slik regelverket krever, og holdt stiftelsesmøte.

– Det er litt som å starte en liten bedrift. Du må ha stiftelsesdokumenter,

registrering i Brønnøysund, bankkonto og systemtilgang. Det tar tid, og du må være tålmodig.

Før foreningen hadde egen konto, la styremedlemmene ut penger selv. På det åpne møtet ble det solgt kaker, kaffe og lodd, med gevinster donert av lokalt næringsliv.

– Det var utrolig rørende å oppleve hvor positive folk var. Nå har vi litt på konto, og det føles som en ordentlig start.

Aktiviteter – steg for steg Nå handler det om å bygge foreningen videre, i et tempo som er bærekraftig.

– Vi må ikke være for ambisiøse. Først skal vi samle medlemmer og finne ut hva de har lyst til å gjøre sammen.

Den første medlemsaktiviteten blir dugnad for å binde fastelavnsris.

– Det er en klassisk sanitetsaktivitet, som vi ikke har gjort før og må lære oss, og inntektene går til forskning på kvinnehelse.

Videre ser styret for seg temakvelder, turer i nærmiljøet, kurs i brannsikkerhet og førstehjelp, samarbeid med Røde Kors, og på sikt også avtale om omsorgsberedskap med kommunen.

– Målet er at dette skal være meningsfullt, både for dem som deltar og for lokalsamfunnet.

Slik starter du en ny sanitetsforening

• Samle minst fem engasjerte personer

• Hold stiftelsesmøte, og velg interimsstyre

• Bruk mal for stiftelsesdokument

• Send dokumentasjon til godkjenning sentralt

• Registrer foreningen i Frivilligregisteret i Brønnøysund

• Avhold konstituerende årsmøte med valg, budsjett og handlingsplan

Nye lokalforeninger kan søke om oppstartstilskudd på 15 000 kroner.

En ny start i jubileumsåret Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet i 1896 av Fredrikke Marie Qvam og fyller 130 år i 2026.

Med rundt 45 000 medlemmer og om lag 550 lokalforeninger over hele landet, er organisasjonen fortsatt i vekst.

At en ny lokalforening etableres nettopp i jubileumsåret, oppleves meningsfullt.

– Det handler om å bry seg, stille opp og gjøre noe sammen. Hvis vi klarer å skape et fellesskap som betyr noe for noen – da har vi lyktes, avslutter Grete Thobroe.

Nytt registreringssystem

og

utvikling fremover

Sanitetskvinnene Veiledningssenter for pårørende tok ved

inngangen til 2026 i bruk et nytt registreringssystem. Målet er å samle og systematisere innsikt om hva pårørende står i.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: NKS

– Etter hver samtale registrerer vi blant annet alder og kjønn. Det er ikke nytt, men nå registrerer vi også samtaletema – hva pårørende er opptatt av, og hva de står i, sier Marte Borkenhagen, leder for Sanitetskvinnene Veiledningssenter for pårørende. Ifølge Borkenhagen gir de nye dataene en mulighet til å fange opp tendenser mer systematisk og helhetlig over tid. – Vi ønsker å gå mer systematisk til verks, å samle kunnskap om hva pårørende er opptatt av. Det gir oss mulighet til å bruke innsikten i fagutvikling og utvikling av kurs – der vi ser på hva som går igjen, og hvilke kurs pårørende kan ha behov for, sier hun.

I tillegg ønsker Veiledningssenteret å bruke funnene til å løfte fram en gruppe som ofte blir glemt.

– Vi vil bruke tendensene til å løfte frem pårørendestemmen – å vise hva pårørende står i og trenger, og snakke på vegne av dem som gir så mye, men som ofte blir glemt, sier Borkenhagen. Allerede de første ukene av året ser Veiledningssenteret tydelige mønstre. Et av temaene som går igjen, er det store ansvaret pårørende kjenner på.

– Samtalene handler ofte om at pårørende er bekymret for den som er syk, for familien – og også for sin egen helse. Dette er ikke noe nytt for oss, men nå har vi mer systematisk og helhetlig data på dette, sier Borkenhagen.

Mange samtaler handler også om hvordan pårørende kan stå i krevende situasjoner over tid.

Marte Borkenhagen er leder for Sanitetskvinnene Veiledningssenter for pårørende.

– Vi snakker mye om hvordan man kan ta vare på seg selv, og vi gir mestringsstrategier og verktøy som gjør at man kan stå mer stødig i hverdagens utfordringer, sier hun.

Veiledningssenteret bistår også med å sortere tanker og følelser, og med støtte i møtet med hjelpeapparatet.

Det nye registreringssystemet skal ikke bare gi helhetlig innsikt – det skal også brukes konkret i arbeidet. Gjennom året planlegger Veiledningssenteret å tematisere gjennomgående problemstillinger i korte filmsnutter på nettsidene og gjennom webinarer. Samtidig er utviklingen av digitale mestringskurs i gang.

– Vi ønsker å utvikle gode tilbud for pårørende, og å nå enda flere – også de som bor langt unna våre kontorer. Vi ønsker å bidra til at pårørende kan stå tryggere i situasjonen sin, uansett hvor de bor i landet, sier Borkenhagen.

Har du noen i livet ditt som har en rusmiddelavhengighet eller har utfordringer med psykisk helse?

Sanitetskvinnene Veiledningssenter er et gratis, landsdekkende tilbud til deg som er pårørende. Vi tilbyr kurs og samtaler enten du vil møtes på et av våre kontorer, snakke på telefon eller digitalt.

Telefon hverdager 8 ­15: 22 92 00 00 www.veiledningssenter.no

Kontonummer for gaver: 1506 87 05662 / Vipps: 0803

Skriv gave i meldingsfeltet, og du bestemmer selv størrelsen på beløpet

Støtt oss!

Sanitetskvinnene jobber for å gjøre den forskjellen som sikrer at vi alle kan bo i et trygt lokalmiljø.

Støtter du oss gir du et viktig bidrag til vårt arbeid.

Enminnegave er et godt alternativ til en blomsterhilsen når en kjær person er gått bort. Minnegaven vil være et verdifullt bidrag til vårt arbeid.

Slik kan du gi:

Kontonummer 1506.87.05662 merk med navn på den avdøde. Vipps til 8808 merk gaven med navn på den avdøde. Sett inn ønske om minnegaver nederst i dødsannonsen.

Dersom du som nærmeste pårørende ønsker et takkebrev med beløp og hvem som har gitt, kontakt vår rådgiver Siri: siri.mercado@ sanitetskvinnene.no

Telefon 995 02 795

Din gave bidrar til å gjøre en forskjell

«Den beste gaven jeg fikk i år var den som ble gitt til en som trengte den mer.»

Bursdag, jul, jubileum, morsdag eller farsdag er fine anledninger til å gi en gave som gjør en forskjell for et annet menneske. Hver krone teller.

Gleden av å gi handler ikke alltid om størrelsen.

Har du lyst til å gi noe i dag som betyr noe for andre i morgen, kan du bli en av våre fastgivere ved å skanne QR­koden, eller ta kontakt med Siri.

Gi en gave til livs­ viktig forskning på kvinnehelse

Trygghetstreff for flyktninger i Sauda

I november 2025 arrangerte Sauda Sanitetsforening

trygghetstreff for flyktninger i samarbeid med Sauda introduksjonstjeneste og voksenopplæring. Initiativet bygget videre på gode erfaringer fra tidligere trygghetstreff for eldre, og engasjementet var stort også denne gangen.

Arrangementet ble planlagt i tett samarbeid med Sauda brannvesen og Sauda politikontor, og ble gjennomført i to grupper for å ivareta ulike språkbehov. Første gruppe besto av 11 deltakere med flere ulike språk representert, mens gruppe to samlet 20 deltakere fra Ukraina. Tolker var til stede, både fysisk og via telefon.

TEKST: KJERSTI FLØGSTAD, SAUDA SANITETSFORENING

Deltakerne fikk nyttig informasjon om brannvern og brannberedskap, blant annet om røykvarslere, fyring i ovn og praktisk slokking av brann. Politiet informerte om svindel og svindelforsøk via telefon og e ­ post, med råd om hvordan man kan unngå å bli lurt. Mellom øktene ble det servert felles lunsj, noe som bidro til gode sam taler og sosialt fellesskap mellom deltakere, foredragsholdere og ansatte i introduksjons tjenesten.

Det var stort engasjement og mange spørsmål fra deltakerne. Som en del av tiltaket delte Sauda Sanitetsforening ut slukkespray og branntepper til alle som deltok.

Trygghetstreffet viste hvordan lokal frivillighet, i samarbeid med offentlige aktører, kan bidra til økt trygghet og inkludering i lokalsamfunnet.

Hvordan ble du en del av Sanitetskvinnene?

Jeg vokste opp med gode opplevelser knyttet til Sanitetskvinnene, særlig rundt fastelavn. Da jeg søkte jobben, var det et tydelig verdivalg. Jeg ønsket å jobbe tettere på mennesker, og pårørende er en takknemlig, men ofte oversett gruppe å hjelpe.

Hva handler jobben din om akkurat nå?

Arbeidsdagene består av veiledning av pårørende til personer med rus ­ og/eller psykiske utfordringer. I tillegg jobber jeg mye med å sikre finansiering, siden rundt 40 prosent av driften må dekkes gjennom gaver og fadderbidrag.

Hva betyr Sanitetskvinnene sitt arbeid for deg personlig?

Jeg er stolt av å jobbe i Norges største kvinneorganisasjon. Sanitetskvinnene ser behov der det offentlige ikke strekker til, særlig for pårørende – en gruppe som vokser og som ofte bærer store belastninger over tid.

Hva tror du medlemmene ville blitt mest overrasket over å vite om jobben din?

Det høye faglige nivået i tilbudet vårt, og hvor stor forskjell veiledningen faktisk gjør i hverdagen til pårørende.

Hva er det fineste du har opplevd gjennom jobben i Sanitetskvinnene?

Når pårørende sier at de har fått det bedre. Det gjør jobben meningsfull. Jeg har også møtt utrolig mange sterke og kunnskapsrike mennesker i jobben, det være seg pårørende eller politikere.

Tove Dalene Wærnes , 64 år

Regionleder for Veiledningssenteret for pårørende i region sør-øst, som dekker området fra Innlandet til Agder. Startet i Sanitetskvinnene i 2015, etter nesten 30 år hos Statsforvalteren.

Hva gjør du når du ikke er på jobb?

Jeg er nok ei aktiv dame som fyller fritiden. Jeg bor på gård med skogsdrift, og der er det alltid noe å finne på. Daglig koser jeg meg med turer med hunden. For 12 år tilbake fikk jeg et trekkspill i armene, og siden da har jeg spilt i Skiens fjordens trekkspillorkester. I tillegg er jeg leder i skogeierlaget (den første kvinnelige lederen der), og jeg er «litt» lokalpolitiker. Dette arbeidet er spesielt viktig fordi jeg bor i et lite samfunn i en bykommune.

Hva er det viktigste du bidrar med til Sanitetskvinnene?

Jeg føler at vi gir et tilbud til ei gruppe i samfunnet som har lite fokus. Synliggjøring av hvordan mange pårørende opplever hverdagen er noe av det viktigste jeg kan bidra med. Kanskje pårørende på sikt vil oppleve at det er hjelp til dem, også ikke bare til den som sliter/ er syk.

Beskriv Sanitetskvinnene med tre ord, hvilke ville du valgt, og hvorfor? Spennende, modig og tillitsvekkende!

Solid medlemsøkning i 2025

Medlemstallet øker – flere er blitt sanitetskvinne!

Norges største kvinneorganisasjon har nå 45 214 medlemmer.

TEKST: JØRN JOHANSEN

Medlemstallet ved årsskiftet er en solid økning fra året før (da hadde vi 44 000 medlemmer). Etter to år med samme medlemstall, er det altså vekst.

– Veksten er gledelig og viser at stadig flere er opptatt av kvinnehelse og trygge, gode lokalsamfunn. Mange synes det går for sakte med kvinnehelsearbeidet, og at beredskap er viktigere enn før. Politisk arbeid, og våre varierte aktiviteter på disse områdene, tror vi er viktige årsaker til den gledelige økningen, sier organisasjonsleder Marit Bjørnstad.

Oslo, Bergen og Kristiansand er de største lokalforeningene, med henholdsvis 778, 628 og 620 medlemmer. Størst vekst i 2025 hadde Kristiansand med hele 118 nye medlemmer, deretter Bergen (69) og Farsund (63 nye medlemmer).

Marit Bjørnstad håper økningen inspirerer medlemsforeningene til å fortsette å rekruttere kvinner og menn til å bli medlemmer. Det er fortsatt plass til mange flere, noen foreninger har kun noen få medlemmer så medlemstallene varierer.

Som medlem får man stemmerett i fellesskapet, kan delta i medlemsforeningenes aktiviteter, motta gratis medlemsblad og nyte godt av ulike fordeler som er forhandlet fram, som blant annet forsikring.

Gi en gave for livet

Stadig flere mennesker ønsker å gi en gave i sitt testament. For mange er det en betydningsfull måte å la et engasjement leve videre etter at man har gått bort.

Takket være testamentariske gaver, har vi fått mulighet til å gjøre en forskjell. Vi jobber for kvinners helse og trygge lokalsamfunn.

Ta kontakt om du ønsker vår arvebrosjyre, eller send sms og skriv ARV med navn og adresse til 917 20 230.

Ta gjerne kontakt med din lokalforening eller oss om du har spørsmål.

Gratulerer med æresmedlemskap

Vi vil gratulere to fantastiske og trofaste medlemmer i

Bodding sanitetsforening med æresmedlemsskap.

Mona Gruehagen og Anna Marie Nygård, ble tildelt æresmedlemsskap henholdsvis i 2024 og 2025.

På bilde står Anna Marie Nygård, Mona Gruehagen sittende.

Hilsen fra Grimstad

Håbestad sanitetsforening feiret 80­årsjubileum 27. september 2025 med åpent hus og fest for hele bygda. Rundt 50 gjester kom til hjemmelaget lapskaus, kaker, mimring og orientering om arbeidet vårt i dag. Aslak Gjennestad sto for sang og musikk, og det ble en svært vellykket markering. I anledning jubileet tok vi nytt medlemsbilde, slik det også ble gjort ved oppstarten i 1945.

Foreningen har i dag rundt 60 medlemmer og møtes fast hver andre tirsdag i måneden, slik vi alltid har gjort. Vi arbeider under mottoet «Sammen for et tryggere samfunn», med sosialt fellesskap, innsats for nærmiljøet og støtte til folkehelse og forskning. Gjennom bygdekvelder, basar, julemarked,

kløvertur og vårt nye pensjonisttreff håper vi å forebygge ensomhet. Nylig deltok vi i ringeøvelse med beredskapsgruppa i Agder Øst – 26 av 27 kunne stille på kort varsel. Det vitner om stort engasjement i bygda.

Foreningen ble stiftet høsten 1945, midt under polioepidemien. Siden den gang har innsatsen vært stor: utdeling av klær og matpakker, støtte til Finnmark og Europahjelpen, bygging av pram, arbeid for vannverk i bygda og en rekke store arrangementer med imponerende oppslutning. I 1968 kjøpte foreningen den gamle skolen, som fortsatt er vårt samlingspunkt.

Vi er stolte av historien vår – og av å føre arbeidet videre.

120 års jubileum

Mo Sanitetsforening, Mo i Rana er en oppegående forening med mange aktive medlemmer som høsten 2025 kunne feire 120 års jubileum. Vi hadde en flott feiring på byens storstue, Meyergården Hotell, hvor det ble servert et godt måltid i trivelig selskap med flotte sanitetskvinner. Her deltok medlemmer fra flere sanitetsforeninger i vårt distrikt, og ordfører i Rana var innom med blomster og hilsen fra Rana Kommune. Vi er ganske mange aktive medlemmer, men har plass til mange flere, så det får være vårt ønske for 2026. På bildet er dagens styre, fra venstre Vigdis Svaleng, Kristin Brendås, Inger Tove Lauritzen, Eldbjørg Edvardsen og Rose Endresen.

VI GRATULERER

130 år 2026 – oppstart 1896

26.02 Oslo sanitetsforening NKS Oslo

13.10 Tromsø sanitetsforening NKS Troms

29.10 Drammen sanitetsforening NKS Buskerud

09.11 Trondhjem sanitetsforening NKS Trøndelag, Sør

125 år 2026

23.04 Røros sanitetsforening NKS Trøndelag, Sør

31.10 Sel sanitetsforening NKS Innlandet, Oppland

16.11 Skogn sanitetsforening NKS Trøndelag, Nord

30.12 Hamar sanitetsforening NKS Innlandet, Hedmark

100 år 2026

10.01 Innhavet sanitetsforening NKS Nordland

29.01 Kjølsdalen sanitetsforenin g NKS Vestland, Sogn og Fjordane

06.02 Halsa sanitetsforening NKS Trøndelag, Sør

27.02 Aursund sanitetsforening NKS Trøndelag, Sør

13.05 Blindern og Vinderen sanitetsforening NKS Oslo

01.06 Ofstad sanitetsforening NKS Trøndelag, Nord

75 år 2026

31.01 Lindåsneset sanitetslag NKS Vestland, Hordaland

28.06 Sjåstad sanitetsforening NKS Buskerud

50 år 2026

09.03 Hagland sanitetsforening NKS Rogaland

31.12 Ortnevik sanitetslag NKS Vestland, Sogn og Fjordane

25 år 2026

31.03 Husøy sanitetsforening NKS Vestfold

10 år 2026

04.04 Brumunddal sanitetsforening NKS Innlandet, Hedmark

04.05 Øksnes sanitetsforening NKS Nordland

30.10 Gjøvik sanitetsforening NKS Innlandet, Oppland

Ildsjeler i 90­årene

Bålerud sanitetsforening er medeiere i et gammelt hus som har vært skole. Her har vi blant annet våre møter, binder fastelavnsris og har flere søndagskafeer i vinterhalvåret. Margrethe Sveen, 92 år, baker kaker, lager vaffelrøre og står på. (Hun er også Oslo­guide for tyske turister flere ganger i uken.) Inger Martinsen (rød jakke) er 90 år. Hun er også en flittig baker, og en trofast kaffekoker. Inger er også koordinator for den ukentlige gåturen. Hun var leder i sanitetsforeningen i over 30 år.

Bålerud sanitetsforening er svært takknemlig og imponerte over den innsatsen de flotte damene har lagt ned over en rekke år.

Tryg Forsikring heier på Sanitetskvinnene

Som stolt samarbeidspartner til Norske Kvinners Sanitetsforening ønsker vi å bidra med det vi kan best. Forsikringer. Som medlem får du opptil 25 % rabatt på dine forsikringer hos Tryg.

Ønsker du å prate med en forsikringsrådgiver for å få et tilbud på forsikringene du faktisk trenger, kan du enkelt kontakte oss på telefon 915 04040 eller via skjema på tryg.no/nks

i samarbeid med