Runner's World Norge, vår 2026

MER SKUM, MINDRE PLATE

VÅRENS SKONYHETER

LØPING PÅ

LØVEBAKKEN

LUBNA JAFFERY OG

ANDREAS BJELLAND ERIKSEN

VI HAR SPURT

27. september 2026

ØYEBLIKKET

Overlevelsesløping

De fleste på 76 år har inntatt en roligere pensjonisttilværelse. Ikke Gunnar Fæhn.

I stedet for cruiseskip og golfbaner, pakket han livet sitt inn i en 40-liters løpesekk og satte seg på flyet for å delta på MDS 120 Jordan – en brutal, vakker, utenomjordisk ekspedisjon gjennom de myke sand- og steintårnene i Wadi Rum-ørkenen.

Han var den eldste deltakeren som stilte til start.

MARS-LANDSKAP

Tre etapper. Fire dager. Opptil 120 kilometer. Én regel: selvforsyning.

Løpet stiller med vann og ly. Alt annet – mat, klær og sovepose – må løperne bære på ryggen. Terrenget? Sand så dypt som til anklene dine, steinsletter og uutholdelig varme utpå formiddagen. Utsikter så vide, så røde, så fremmede at de har blitt brukt i Mars-scener i Hollywood-filmer.

Når han blir spurt hvorfor, trekker Gunnar bare på skuldrene: – Livet har fremdeles mye å gi. Utfordringer er der for å møtes.

Det er ikke bare prat. Han begynte først å løpe som 40-åring. Etter hundre maraton ble det første ultraløpet gjennomført som 51-åring.

Han har blant annet konkurrert i Nepal og Marokko i tillegg til rundt om i Norge. Men Jordan? Dette var annerledes.

– Dette er overlevelsesløping, sa han kvelden før løpet startet, sittende ved et leirbål nær bivuakken, omgitt av konkurrenter halvparten så gamle som ham.

PÅ ØRKENENS PREMISSER

Wadi Rum er et sted som omskriver perspektivet ditt. Fjell reiser seg som sandsteinskatedraler fra flate røde sletter. Stillheten henger tung, kun forstyrret av knasingen av fottrinn og sporadisk blafring i et sjekkpunktflagg. For løpere er det en blanding av paradis og helvete.

– Skjønnheten gjør smerten verdt det. Du føler deg liten, men også levende, sa Gunnar den siste morgenen, idet solen åpnet en ny glovarm dag.

Som 76-åring fullførte Gunnar ikke bare et ørken-ultramaraton, han minnet alle der ute på hva det betyr å leve videre. Alder er ikke grensen. Tvil er det. Og den beste måten å stilne tvil på? Sett den ene foten foran den andre.

– Du overvinner ikke ørkenen. Du slutter fred med den på ørkenens egne premisser.

TEKST: ABELONE LYNG

FOTO: IAN CORLESS

10 Leder

Mangfoldige mil.

12 RW-nytt

Småstoff og nyheter.

LØPENDE REPORTASJER START

20 Hvorfor løper alle nå?

Vi har spurt både skoeksperten, løperne og lykkeforskeren. Hva kjennetegner denne løpebølgen og hvorfor er den så stor?

30 Løping på løvebakken

Kultur- og inkluderingsminister Lubna Jaffrey og Klimaog miljøminister Andreas Bjelland Eriksen løper ukentlig for å klarne politikerhodet.

36 Marius Bakken

var tidlig ute med laktatmålinger og dobbelt terskel. I 2005 var han eneste europeer i 5000-meterfinalen i VM. I dag er det en nordmann som er best på samme distanse, takket være Bakkens prinsipper.

40 Bli klar til vårens 10-kilometere

Vi gir deg nøkkeløktene du trenger i ukene fram mot vårens første milløp.

46 Ultra i ørkenen

40 år etter etappeløpet Marathon Des Sables ble arrangert første gang, klinket arrangøren til med en 100-milesdistanse gjennom sanda.

50 Skonytt på nyåret Vi titter på tendensene og trendene som preger skoåret 2026 og gir deg en grundig test av fem modeller.

TRENINGSSEKSJONEN

58 Bli dreven med Even

Idrettsfysiolog Even Brøndbo Dahl gir oss en gjennomgang av den seiglivede myten om at kvinner er bedre på ultradistanser enn menn.

64 Idrettsvitenskapet

Biomekaniker Askild Vatnbakk Larsen om den litt ukjente, men dog så viktige faktoren durability og hvordan den kan være avgjørende for prestasjonen i lengre løp.

70 Skadefri løping

Naprapat og ultraløper Cato Berger kaster ut en brannfakkel og forklarer hvorfor 10-kilometersløpere oftere er skadet enn ultraløpere.

74 Lyng i lyngen

Terrengløper Abelone Lyng gir sine beste tips til hvilke smeller du bør unngå om du skal løpe et ultraløp i år.

80 Desirées løpekjøkken

Kostholdsveileder og aktiv løper Desirée Andersen serverer frokostoppskriftene som legger grunnlaget for de beste øktene.

OMSLAGET

Løpere: Lubna Jaffrey og Andreas Bjelland Eriksen. Foto: Sigurd Jakola

REDAKSJON

Sara Skarabot Pedersen Ansvarlig redaktør sara@runnersworld.no

Ole Martin Nilsen Synnes Redaktør ole@runnersworld.no

Sigurd Jakola Digital redaktør sigurd@runnersworld.no

GRAFISK DESIGN

Marta Fryziak

JOURNALISTER

Maria Helene Brym

Ian Corless

SPALTISTER

Abelone Lyng

Askild Vatnbakk Larsen

Cato Berger

Even Brøndbo Dahl Desirée Andersen

RUNNER’S WORLD USA

Bill Strickland (Editorial director)

Erin Benner (Art director)

HEARST MAGAZINES INTERNATIONAL

Jonathan Wright President of Hearst Magazines International

Kim St. Clair Bodden

SVP/Global Editorial & Brand Director

MARKED OG ANNONSER

Kent Gasmann

Telefon: +47 938 13 879 kent@runnersworld.no

ABONNEMENT

Returadresse:

Runner’s World Norge c/o Springtime Media As Nydalsveien 38 0484 Oslo

Epost: post@runnersworld.no

Tel. +47 938 13 879

NESTE UTGAVE

Kommer i uke 21

ADRESSE

Runner’s World Norge Nydalsveien 38 0484 Oslo

TRYKK

V-TAB Vimmerby

Runnersworld.no

Facebook:

Runner’s World Norway Instagram: runnersworldnor TikTok: runnersworldnorge

Chloe O’Brien

Global Editorial & Brand Director

International Editions

Australia

France

Germany

Italy

Netherlands

Norway

South Africa

Spain

Sweden

UK US

RUNNER’S WORLD arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettferdig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norges Presseforbund, og som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

ADRESSE:

Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40, e-post: pfu@presse.no

MANGFOLDIGE MIL

At løping er mer enn bare løping skjønte jeg relativt tidlig. Og det tror jeg alle som leser dette bladet også har skjønt. At løping ikke bare handler om å flytte en fot foran den andre, men at det dels handler om å nå en slags dimensjon av seg sjøl vi ellers ganske sjelden har tilgang på, og også noe større som rommer flere.

Jeg husker første gang jeg fikk den følelsen av at løping er mer enn å bare løpe. Jeg løp fra storebroren min i en slags heftig lek med undertoner av frykt. Du vet de der oppkava hvinene man kan høre fra unger, hvor du er litt usikker på om det fortsatt er lek eller om det har bikka over i alvor. Han skulle ikke få ta meg igjen. I fullt firsprang nedover en bakke med gulna fjorårsgress under nettopp smelta snø løp vi, og på et tidspunkt innså jeg at jeg har taket på det her, han tar meg ikke igjen. Jeg løper, og i denne følelsen vil jeg være.

Siden da har jeg betegna det som at jeg føler meg hjemme i løpinga, siden da har det vært utallige kilometer, men også utallige oppturer, nedturer, innsikter, utsikter, opplevelser. Og menneskemøter. For det handler også i stor grad om fellesskap. Som både kultur- og inkluderingsminister Lubna Jaffrey og flere andre i denne utgaven trekker fram, er følelsen av å tilhøre noe en viktig del av løpinga. Globale rapporter fra bransjen forteller også at den størst voksende gruppa i denne nye, voldsomme løpebølgen er unge løpere som søker et miljø.

Og dette løpende fellesskapet er tilsynelatende enda mer inkluderende enn tidligere. I artikkelen “hvorfor løper alle” på side 22 er det særlig ett ord som går igjen når vi får ulike løpere til å dele sitt perspektiv på løpebølgen: Mangfold.

Da jeg var liten var jenterommet tapetsert av plakater av Geir Moen og Marius Bakken. Det var slik løperne så ut. Da jeg vokste opp og fram til relativt nylig var det også en større konsensus om hva som var riktig løpekropp, riktig løpeantrekk, riktig dag å kjøre langtur på, riktig pers å ha på en femkilometer. I dag ser løperne ut som deg og meg og oss og hvem som helst. Noen løper med løpevest og andre med den korteste splittshortsen fra 70-tallet, noen tviholder på søndagslangturen, mens andre smetter den inn på en tirsdag.

Og persen på femkilometer kan variere med et godt kvarter. Løperen i dag er både de som hadde plakat av Marius Bakken på barnerommet og de som aldri har hørt om Marius Bakken, løperen i dag er de som systematisk trener dobbel terskel og de som løper to ganger i uka.

Vi kan trekke fram skoene, de mangfoldige forbildene, bevegelsens motsats til stillesitting og skjermtid, naturens kontrast til kontoret. Men fellesskapets identitet i løpemiljøet er kultur, og kultur og samhold er en essensiell del av beredskapen vår. Tenk på det neste gang du står i et pakka startfelt i et fulltegna løp, så rik denne individuelle idretten er.

Velkommen i klubben!

Sara Skarabot Redaktør, Runner’s World

Foto: Tonje Lien Wold

LYTT TIL PODKASTENE VÅRE

LØPEKLUBBEN

PODKAST

Innunder Løpeklubben Podkast finner du flere podkastserier som tar for seg ulike temaer innenfor løping. i Løpeskoguiden snakker vi om trender, tendenser og nyheter på løpeskofronten, i Løpeopplysningen går vi mer vitenskapelig til verks og dykker ned i idrettsvitenskap og treningslære, mens i podkastserien På løpekontoret kan du finne litt av hvert. Her møter vi ofte spennende gjester eller snakker om nyheter i løpeverdenen.

LØPEDRØMMEN

Som småbarnsmor og karrierekvinne i begynnelsen av 40-årene lengter

Carina Olset Hovda etter å være en løper. Derfor skal hun sammen med sin mentor, Desirée Andersen, maksimere sitt potensial med løpesko. Sammen følger de løpedrømmen i Runner’s Worlds nye podkast.

Det er halvannet år siden Carina Olset Hovda satte seg mål om å løpe 10 kilometer under 50 minutter. Et snitt på fem økter i uka, deltakelse i 16 ukers helvete bootcamp, tilgang på ekspertise og ekstrem løpeglede har ikke hjulpet: Hun er milevis unna målet.

Hva har gått galt?

Sammen med Desirée som mentor og medløper, jobber Carina nå fram mot sub 50 på mila uner KK-mila i juni, men først står Berlin

Halvmaraton for tur. Det handler om målsettinger, men først og fremst om mestring og løpeglede kombinert med full jobb og flere barn.

Lytt til Løpedrømmen der du lytter til podkast.

IKKE GÅ GLIPP AV VÅRE

DIGITALE KANALER www.runnersworld.no

Norges beste side for løpsinteresserte, kontinuerlig oppdatert med nyheter fra løpsverdenen, tips om trening og ernæring, gadget- og skotester, interessante blogger, de beste reportasjene og intervjuene fra avisen, et stort digitalt avisarkiv, RWs nettbutikk - og mye mer!

Gjør som 27 000 andre norske løperefølg oss på Facebook og få siste nytt fra Runner’s Worlds sosiale kanaler rett inn i feeden din. Mye inspirasjon, morsomme RW-utfordringer og selvfølgelig sjansen til å utveksle tanker om løping med likesinnede. Velkommen til fellesskapet!

@runnersworldnor

Gjør som 20 000 andre og få løpenyheter rett i feeden. Her får du skovideoer, nylanseringer, intervjuer med masse forskjellige løpere, treningsvideoer og selvfølgelig treningstips – hver eneste dag.

@ RunnersWorldTVNorway

Her finner du filmer og klipp fra Runner’s World og våre samarbeidspartnere – alt fra interessante intervjuer med spennende løpere og reportasjer fra løp til trenings- og instruksjonsvideoer for de som ønsker å komme i form eller forebygge skader. Abonner også på den norske Runner’s World Youtube-kanalen!

@runnersworldnorge

Vi har karret oss på TikTok! Her får du kjappe skovideoer, morsomme og lærerrike intervjuer med løpere, øktforslag og treningstips.

Det finnes ikke én løpeplan som passer alle

PacePilot er din smarte løpetrener, i lomma!

100% skreddersøm

Løpeprogrammer som kontinuerlig tilpasses

Alltid tilgjengelig trener

Få én måned gratis ved registrering på pacepilot.no og koden

30DAGERSMART

Made in Norway

RW-nytt

Det arrangeres løp i så godt som hver eneste bygd i sommerhalvåret. Her er femten vårløp du kan velge blant i april og mai, med fokus på 5- og 10 kilometer rundt om i landet.

Holmestrand Maraton | 11. april

En tradisjonell sesongstart for mange er rundløypa i Holmestrand. Velg mellom 5, 10 halv eller hel i en sentrumsnær løype.

Drammen 10K | 11. april

Drammen er kjent for flate perseløyper og storbyløpsstemning i løypa.

Atlanterhavnsløpet | 12. april

Den ikoniske Atlanterhavsvegen over til Averøy må selvfølgelig ha sitt eget løp. Velg mellom to distanser: 10,5 km eller halvmaraton.

Tunnelløpet | 18. april

Et 5-kilometersløp inne i den berømte Fyllingsdalstunnelen i Bergen. Bart og stabile værforhold året rundt.

Oslo Løpsfestival – 5-ern vår | 10.–19. april

5 flate kilometer langs Frognerkilen i Oslo sparker igang denne løpsfestivalen som består av åtte vidt forskjellige løp rundt om kring i hovedstaden i sommerhalvåret. Løp når du vil i perioden, fellesstart siste dag.

SA-løpet | 1. mai

5- og 10-kilometer i Sarpsborg på Arbeidernes dag, pluss flere barneløpsdistanser.

Steinsland Bygdemaraton | 2. mai

Et koselig bygdemaraton hvor løperne blir kjørt ut til start i traktor. Velg mellom 10, halv eller hel i Birkenes i Agder.

Frognerkilen er en yndet løpstrasé i hovedstaden. Her går blant

annet første løp ut i Oslo Løpsfestival. Foto: Sajandan Rutthira

Tordenskioldløpet | 5. mai

Kontrollmålt 5- og 10-kilometer på Lade i Trondheim midt i uka.

Grunnlovsmila | 9. mai

Lavterskel og gratis gateløp i Elverum hvor du fikser tidtakinga selv.

Vårslippløpet | 16. mai

Tana byr på barneløpsdistanser og en 10-kilometer etter at snøen forhåpentligvis har gått.

Nidaros Løpefest | 23. mai

Gateløp i trønderhovedstaden. Velg mellom 5 og 10 kilometer.

Saudafjellet Maraton | 23. mai

Gateløp gjennom storslått natur over Saudafjellet. Velg mellom 10, halv eller hel.

Kleivane Rundt | 25. mai

10-kilometer på variert underlag i Ålesund.

Sømnamile | 30. mai

Dette løpet skilter med Norges vakreste mil. Velg mellom 5- og 10-kilometer i Sømne i Nordland.

Farsund Maraton | 30. mai

Her kan du velge mellom alle distanser fra 5 til maraton, og det er også her NM i halvmaraton går av stabelen i år.

RW-nytt: Spørreundersøkelsen

DETTE ER LESERNE AV RUNNER’S WORLD

Hvilken distanse liker du best å konkurrere på?

10 km

Halvmaraton

5 km

Kortere terrengløp

Maraton

90 %

løper året rundt

Så langt løper leserne i snitt hver uke.

20-39km 40-59km

71 %

har planer om å delta på løp i år

Hvilket merke løpesko foretrekker leserne?

ASICS

Hoka

83 %

hører på musikk/podkast ofte eller av og til når de løper.

Hva er den viktigste motivasjonen for løpinga di?

Bra for fysisk helse

Bra for mental helse

Fordi det er gøy Et tydelig mål

44 %

har hatt en løperelatert skade det siste året

49 %

har planer om å kjøpe supertrainers eller konkurransesko

71 %

har planer om å kjøpe mengdesko

40 %

kjøper tre eller flere par løpesko i året

32 %

har planer om å kjøpe terrengsko

THE IDEAL SHOE FOR ANY TERRAIN

ENHANCED STABILITY

Prevents twisting on uneven terrain.

LIGHTWEIGHT CUSHIONING

20% lighter with high impact absorption.

VIBRAM MEGAGRIP

4 mm lugs for maximum traction on any surface.

RW-nytt: Test øreplugger

JBL ENDURANCE ZONE

– Komfortabel frihet for utendørsløperen

Vekt: 10 g per propp

Pris: Ca. 1 490,–

Specs:

32t batteri

IP68 (vann/støvtett)

Bluetooth 5.3

Open-ear design

HUAWEI FREECLIP 2

– Unikt design med unik passform

Vekt: 5,6 g per propp

Pris: Ca. 2 190,–

Specs:

36t batteri

IP54 (sprutsikker)

Auto L/R-gjenkjenning

Open-ear design

JLAB EPIC OPEN SPORT

– Komfortabelt lydspor til omgivelsene

Vekt: 16 g per propp

Pris: Ca. 1 190,–

Specs: 30t batteri

IP55 (vanntett)

App for lydjustering

Open-ear design

JBL Endurance Zone er skapt for deg som hater følelsen av å ha noe dypt inni øregangen. Med sitt «open-ear»-design sitter de godt rundt øret uten å irritere, noe som gir en befriende bærekomfort gjennom hele løpeøkta. Mye handler naturligvis om hva slags ørepropper man er vant til fra før, og overgangen til et åpent design krever noe tilvenning.

Dette er hodetelefoner for asfalten og skogen. Siden de ikke blokkerer øregangen, beholder du full kontroll på trafikken rundt deg, samtidig som lydkvaliteten imponerer med overraskende fylde.

På en støyete tredemølle innendørs stiller det seg anerledes. Uten aktiv støydemping drukner musikken din i støyen fra treningssenteret og naboens mølle.

Overgangen fra tradisjonelle propper er stor, her får du sikkerhet og luftighet fremfor isolasjon.

Oppkoblingen er sømløs, og de fire mikrofonene gir krystallklare samtaler. Touch-navigasjonen fungerer greit, men krever litt tilvenning i fart.

Et toppvalg for utendørsløperen som prioriterer komfort og trygghet. Er du en «gym-rotte» som vil stenge verden ute, bør du velge en modell med støydemping.

Huawei FreeClip 2 setter bærekomfort på et høyt nivå. Med sitt unike «C-bridge»-design klemmer de seg lett rundt ørekanten. De veier nesten halvparten av konkurrentene, noe som gjør at de sitter enda bedre og mer stabilt under løping. En genial detalj er at proppene er identiske, teknologien detekterer selv hvilket øre de sitter på, så du trenger aldri å lete etter «L» eller «R».

Lydkvaliteten er merkbart skarp og mer detaljert enn hos rimeligere konkurrenter. Som med alle åpne løsninger er de perfekte for utendørs løping hvor du vil høre trafikken, men prisen tatt i betraktning kunne man kanskje forventet enda mer. Ved tredemølla i et støyende treningssenter stiller de seg som mange andre hodetelefoner med open ear-design, lyden blir vanskelig å få med seg. Uten fysisk isolasjon har de liten sjanse mot støyen fra gymmet. Fordelen er dog mange: et unikt design, lett å bruke og bra lyd i rolige omgivelser.

Touch-kontrollene oppleves som enkle å forstå og bruke. Et lekkert og fjærlett valg for deg som prioriterer design og den aller beste passformen til utendørsøkta. Er du mye på treningssenter, gir de dessverre lite igjen for noe stiv pris.

I likhet med hodetelefonene fra JBL festes også disse over og rundt øret. Ved første prøving føles det som de kommer til å ramle av i fart, så lett og ledig sitter de på. Men de holder seg på plass, og det er knapt så man merker at de er der. Så deilig med et friksjonsfritt alternativ for oss som ikke får noenting til å sitte ordentlig i øregangene.

Lyden er overraskende god, og enkel støy rundt deg stenges faktisk ute, tross open ear-teknologien som er plassert utenpå, litt foran øregangen.

Inne på gymmen må du riktignok skru opp et par hakk for at musikken skal overdøve alt bråket, men musikken legger seg som et fint lydspor oppå omgivelsene.

Ved løping utendørs opplevde vi innimellom at vind og luftmotstand svosjer for mye til at lydopplevelsen er god, men noe stort problem var det ikke.

Funksjonene er mange, tross hyggelig pris: Her får du trådløs lading, app med lydjustering, multipoint og til og med LDAC-støtte for høyoppløselig lyd på Android.

Dette er hodetelefonene for deg som ikke krever full isolasjon og dyp bass, men som vil ha en komfortabel og lettvinn tilgang til musikk på turene dine, og samtidig høre trafikk og omgivelser.

18

Norges hyggeligste løp

Lørdag 6. juni

For alle nivåer

5 km eller 10 km

Goodiebag til alle deltakere

KKmila med ny og fantastisk løype! Løypen er til å smile av - flatere, lettere, flere severdigheter.

Meld deg på kkmila.no

HVORFOR LØPER ALLE?

TEKST: MARIA HELENE BRYM

Det er grålysning og minusgrader. Jeg

løper bortover Mosseveien mot Oslo

Sentrum med en skinnende bunnefjord på venstre side. Byen våkner sakte til liv, men jeg er ikke alene på veien. Vi er mange som løper. Damer og menn, unge og gamle. Siden jeg har løpt denne strekningen i noen år, opplever jeg at det er merkbart flere enn det har vært tidligere. Noen har skinnende nye løpesko, noen har drikkevest, noen løper i joggebukser, og noen liker å kle seg ekstra godt i kulda. Det er noen som stopper og går noen skritt, og noen som løper raskt og lett med mål om ny pers. Det er et mangfold jeg ikke har sett tidligere, ikke alle er topptrente og senete, men alle ser ut til å nyte denne stunden. Det får meg til å lure på, hvorfor løper alle nå, og hvorfor virker det som om løping treffer flere enn før?

Löplabbet ser trendene tydelig og mener det ikke bare er utstyr, men mange faktorer til bølgen.

Lars Peter har startet løpeklubb som vokser vilt.

Victoria hatet løping – til hun plutselig ikke gjorde det.

Dominika startet fra null og endte med halvmaraton og vennereiser.

Helene løper for hverdagsglede og lett hode.

Og lykkeforsker Ragnhild Bang Nes setter det hele inn i en større forklaring.

“Det har eksplodert de siste to årene.”

Henrik Nortug, Löplabbet

– Veksten i løpinga har vært gradvis over tid. Det er ikke sånn at alt skjedde over natta, men de siste to årene har det virkelig eksplodert. Samtidig lå det et godt grunnlag fra før. Det er vanskelig å sette fingeren på én årsak, men noe har definitivt skjedd, sier Henrik Nordtug ved Löplabbet.

– Hvem er «de nye løperne»? Skiller de seg fra tidligere bølger?

– Det er mange flere av alle typer løpere. Vi ser stor tilstrømning av unge, men også bredde i alder og nivå. Det kommer folk fra alle samfunnslag. Mangfoldet er større enn før. Når volumet øker, får du flere av alle typer løpere. Samtidig ser vi stor vekst i konkurranser og løp, og det trigger mange. Trondheim maraton har satt deltakerrekord hvert år siden 2021. Oslo maraton blir fulltegnet. Det er høy etterspørsel etter startnummer.

– Hvor mye har utviklingen i sko og utstyr å si for at flere begynner å løpe?

– Utstyr er ikke nødvendigvis katalysatoren som får folk til å starte, men det gjør det lettere å fortsette. Bedre sko gir snillere belastning og gjør at folk tåler mer. De som før ikke fikk løping til å fungere, kan nå komme over kneika. Kunnskap er også mer tilgjengelig. Folk vet mer om hvordan de skal komme i gang.

– Kommer folk mer forberedt inn i butikk nå?

– Mange kommer med en klar idé om hvilke sko de vil ha. Samtidig er jobben vår å veilede, og ofte finner vi at en annen sko passer bedre. De fleste kunder er åpne for det.

– Kjøper folk mer avansert utstyr tidligere?

– Ja, særlig konkurransesko. Før var slike sko krevende å løpe med; lite demping og høy belastning. Nå kan de også fungere som mengdesko, men de er ofte ustabile og passer ikke for alle. Noen velger racing-sko de egentlig ikke burde bruke til daglig. Litt som å gå rundt i slalåmski til hverdags.

– Ser dere folk fra andre treningskulturer?

– Ja, særlig blant yngre. Mange kombinerer styrketrening og løping. Det er vanligere nå enn før. Treningssentre bygger ut og setter inn flere tredemøller, det sier også noe.

– Ser dere flere som løper av sosiale eller mentale grunner?

– Vi arrangerer testøkter og sosiale løpeturer, og det er stor oppslutning. Det sosiale aspektet er mye større nå. Run club-kulturen fantes knapt for ti år siden. Før var det mer «sære» løpere som løp alene. Løping er også en god måte å avreagere på. Mange kjenner på forskjellen mellom dager de får løpt og dager de ikke gjør det. Når man først blir en løper, kan man nesten bli litt «avhengig» av den økta.

– Fyller løping et behov i samtiden?

– Ja, det gir skjermfri tid. Du kobler av, er ute, bruker kroppen. Arenaene for det blir færre ellers i livet. Det tror jeg er viktig for mange.

– Tenker du at dette er en trend, eller noe mer varig?

– Det vil nok svinge litt, men vi blir overrasket om det kommer en kraftig nedgang. Løping er lavthengende frukt. Det er enkelt, tilgjengelig og lite tidkrevende sammenlignet med sykling og ski.

– Hvilke trender ser dere fremover?

– Flere løper i terreng. Terrengsko er en voksende kategori. Teknologien fra konkurransesko har også kommet inn i trenings- og terrengsko. Hybridløping med litt asfalt, litt sti øker også og terrengløpene fylles opp. Vi så også en kraftig økning i salg av løpevester for et par år siden, noe som henger sammen med lengre turer i terrenget.

En annen trend er løpskultur og kommersialisering. Det er flere kommersielle løp nå. Mange innovative aktører lager nye konsepter. Idrettslagene er ikke alltid like raske til å fange opp dette. Jeg har et lite hjertesukk, jeg skulle ønske idrettslagene kunne hatt mulighet til å få være like innovative for å kunne rekruttere like bredt.

“Det sosiale aspektet ved løping er mye større nå.”

– Hvorfor løper «alle» nå?

– Fordi alle kan løpe. Man kan starte på sitt nivå. Det er mer aksept for å løpe sakte. Folk tør å komme seg ut uten å jage rekorder. Det handler om å nyte turen.

Bare én kan vinne et løp, men alle som stiller er med på noe. Og folkehelsegevinsten er enorm. Selv sistemann i mål på et løp er ofte i langt bedre form enn snittet i befolkningen.

Jo flere som løper, desto mindre skummelt blir det for nye å starte. Men hvis det virkelig er en bølge, må den også ha et sted å lande. De siste årene har løping blitt et fellesskap like mye som en aktivitet.

“Utstyr er ikke nødvendigvis katalysatoren som får folk til å starte, men det gjør det lettere å fortsette.”

Messengergruppen som ble en klubb

Lørenskog Løpeklubb, Lars Peter Raknes

Det startet med at Lars Petter og to kompiser løp litt sammen, deltok på typiske storby-maraton og hadde en messengergruppe der de avtalte turer og fellesøkter. Etter hvert ble det “venners venner”, og de lagde en Facebook-gruppe med 10–15 løpekompiser. Gruppa kalte de for “Lavterskel”.

– Det var lavterskel: Vi er småbarnsforeldre, og vi ville kombinere trening med det sosiale. Et mantra ble at en treningsavtale gjør at du faktisk kommer deg ut når barna er lagt og sofaen frister. Jeg driver egen klesbutikk, og fikk lyst til å lage noe kult tøy til løpegruppa vår. Da ble “lavterskel” et litt teit navn, og vi begynte å snakke om å lage en ordentlig klubb. Vi sjekket hva som skulle til – og så startet vi Lørenskog løpeklubb. Nå har vi rundt 170 betalende medlemmer og over 500 i Stravaklubben vår.

– Hvordan vokste det så fort?

– Da vi fikk fast treningstid og la det ut på Strava og Facebook, begynte det å dukke opp folk vi ikke kjente. Det gikk fort fra 10 til 50 medlemmer. Nyinnflyttede som lette etter et miljø. Unge, godt voksne og mange midt imellom, flere som hadde jogget alene, men som nå syntes det var gøy å gjøre det sammen.

– Kan du fortelle om opplegget deres?

– Tirsdag er fast treningsdag: intervaller. Vi løper alltid ut og tilbake på tid. For eksempel fire minutter ut, pause, fire minutter tilbake. De raskeste løper lengst, og på returen henter de igjen dem som løper roligere – så møtes alle jevnlig. Det skaper en sosial dynamikk, selv om folk løper i sin egen fart.

Vi kaller det “tirsdagstoget”. Vi prøver å være effektive: kort introduksjon, lite prat for å kunne trene mest mulig. Vi deler også inn i fartgrupper (for eksempel 4:00-fart, 5:00-fart, 6:00-fart), uten å gjøre det til “rask” og “treig” – bare for at alle skal løpe riktig og at vi skal kunne være en inkluderende gruppe. Dette har blitt veldig populært, vi har hatt over 100 mennesker løpende samtidig i “toget”, som er blitt en snakkis i kommunen. I tillegg inviterer vi ofte til en fellesøkt i

helga, den kan variere fra intervall eller baneøkt til stitur eller langtur.

– Har dere fått med folk som ikke så på seg selv som løpere?

– Ja, absolutt. I starten var det mest vår guttegjeng og venners venner. Kjønnsbalansen var naturlig nok derfor skjev: hvis det var 40 på økt, kunne det være 2–5 jenter. Jeg så at mange jenter meldte seg på øktene på Strava uke etter uke, men ikke møtte opp – terskelen var høyere. Etter sommeren jobbet vi mer bevisst med det: fikk to damer inn i styret, prøvde å vise fram i sosiale medier at det faktisk var jenter der, og da løsnet det. Nå er det stort sett 10–25 damer på øktene, og et mye bedre mangfold generelt. Mange er mellom 20 og 45, men vi har både yngre og eldre. En av medlemmene fortalte meg at alle barna og barnebarna hans har drevet med friidrett – nå har barna “lagt opp” mens han har meldt seg inn i klubben og løper fast med oss.

I 2026 er han påmeldt sitt første halvmaraton på 33 år. Sånne historier er utrolig fine og inspirerende.

– Er mental helse og stressmestring en motivasjon, tror du?

– Jeg sier ofte at løping både er godt for kroppen og toppen. Løping er avkobling. Jeg har to små barn, driver firma, så en joggetur, ofte i skogen, er nesten mindfulness. Jeg løper uten podcast eller musikk. Bare skog og tanker. Jeg løper også ofte før jobb, og da løser jeg ting i hodet. Hvis jeg har utfordringer, eller en mail jeg må svare på, kan mye være sortert før jeg starter arbeidsdagen.

– Hva tror du løping gir folk i dag som de savner andre steder?

For meg: skjermfri, frisk luft, kroppen i gang. Men også progresjon. Du blir ganske raskt bedre, og den følelsen av utvikling er veldig motiverende. Løpinga blir som et prosjekt: du investerer tid og får framgang og mestring tilbake.

– Tror du løpebølgen kommer til å vare?

– Jeg tror det, nettopp fordi det er så enkelt og tilgjengelig. Og når det sosiale aspektet blir større – når folk får venner gjennom løping – så holder det seg på en annen måte. Plutselig blir vennene dine løpere også, og da blir det lettere å fortsette.

Fra motstand til mestring – Victoria

«Løping var bare tungt og fryktelig slitsomt for meg.»

Fellesskap alene forklarer ikke hele løpebølgen. Noen ramler inn i løpinga fra et helt annet sted: fra motstand, skepsis og nesten irritasjon over idretten. Victoria er en av dem. Hun hatet å løpe, hadde ikke noe særlig treningsglede generelt, med dårlige assosiasjoner til gymtimene på skolen.

– I gymmen løp vi ofte etter de beste guttene i klassen og ble sammenlignet med dem. Det gjorde at jeg alltid følte meg dårlig. Jeg tror mye av motstanden min mot løping hang igjen fra skoletiden, der jeg aldri følte meg flink.

– Hva tenkte du om folk som løp mye?

Jeg syntes de var litt gærne, helt ærlig. Jeg skjønte ikke hvorfor folk løp ute i minusgrader og frivillig gjorde noe som så så slitsomt ut. Jeg så på løpere som treningsfreaks og forsto ikke motivasjonen.

– Hva fikk deg til å prøve selv?

– Jeg var på middag med to kompiser. Den ene er en ivrig løper, den andre hadde løpt noe før. De begynte å snakke om Oslo Maraton, og plutselig foreslo de at jeg kunne bli med på 10 for Grete. Jeg tenkte først: «10 km er jo dritlangt.» Men de sa vi kunne trene til det sammen, så jeg endte opp med å melde meg på. Treningen var tøff. Jeg løp én gang i uka med han kompisen min som er veldig rask. Han mente man alltid måtte trene hardt, mens jeg hang langt bak og peste. I etterkant har jeg innsett at det ikke er den beste måten å starte på.

– Når kjente du at løping faktisk kunne være gøy?

– Det var under selve 10 for Grete. En venninne ble spontant med. Vi løp i vårt tempo, uten tidsmål, målet var bare å gjennomføre. Det var musikk, folk langs løypa og skikkelig stemning. For første gang kjente jeg at løping ikke var så ille. Å stå med medaljen etterpå og ha fullført 10 kilometer ga en enorm mestringsfølelse. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle klare det.

– Når ble løping en del av hverdagen?

Etter det første løpet. Det tok noen uker før jeg kom meg ut igjen. Da begynte jeg å løpe alene med hodetelefoner, helt uten press. Jeg løp etter dagsform – noen ganger 3 km, noen ganger 5. Da skjønte jeg at ikke alle turer måtte være harde. Instagram-algoritmen begynte også å vise meg løpeinnhold om rolige turer og variasjon. Det var en øyeåpner.

Plutselig var ikke hver økt grusom. Jeg kom hjem med energi i stedet for å være helt utslått. Det var da det virkelig begynte å løsne.

– Du har løpt mange løp siden?

– Ja, jeg meldte meg på mange løp i fjor – rundt sju–åtte, tror jeg. Mest 5 og 10 km. Stemningen, medaljene, følelsen etterpå. Det er motiverende å se medaljene hjemme og tenke: «Det der har jeg klart.»

– Hva gir løping deg i dag som du ikke hadde før?

– Nå gir det meg glede og mestringsfølelse. Jeg sammenligner meg ikke med andre lenger. Jeg løper mest for meg selv. Når jeg når mål eller merker fremgang, blir det en positiv spiral. Løping har gått fra å være noe jeg gruet meg til, til noe som gir energi.

– Har synet ditt på «løpere» endret seg?

– Ja. Nå er jeg jo en av «de gærne» selv. Jeg sa jeg aldri skulle løpe mer enn 10 km – nå skal jeg løpe halvmaraton i Göteborg, Drammen halvmaraton og Ecotrail 31 km. Jeg trodde aldri jeg skulle dra på vennetur for å løpe løp. Mamma synes jeg har blitt gal.

– Hva ville du sagt til deg selv for to år siden?

– At jeg burde startet tidligere. Jeg kjenner stor forskjell i kroppen nå. Mer energi og overskudd. Jeg har også slitt med høst- og vinterdepresjoner, og de har blitt mildere etter at jeg ble mer aktiv. Trening hjelper virkelig på psyken.

– Opplever du at det er en ny løpebølge?

Absolutt. Da jeg startet, var det nesten ingen rundt meg som løp. Nå er det flere på jobben, i familien og blant venner. Folk spør meg om tips.

Det virker som mange blir inspirert av hverandre. På løp ser man alle typer folk – alle aldre, fasonger og nivåer. De er ikke bare unge og superatletiske.

Jeg løper ofte i den roligste gruppa i løpeklubben, og der løper jeg blant annet med en pensjonist som er utrolig sprek. Det er veldig inspirerende. Mangfoldet i løpemiljøet er det fineste, synes jeg.

“Plutselig kom jeg hjem med energi i stedet for å være helt utslått.”

Fra null til løpsreiser med hele vennegjengen –

Dominika

“Selv om man presterer individuelt, gjør man det sammen.”

For to år siden startet Dominika helt fra scratch med sin første løpetur. Og hun hatet det. Dårlige minner fra gymtimene lurte i bakgrunn her også, på samme måte som hos Victoria. Ingen mestring, ingen erfaring knyttet til idrett. Så ble hun sammen med en pensjonert landeveissyklist. Han åpnet øynene hennes for utholdenhetstrening. Samtidig dukket det opp flere venner i feeden som delte bilder med medaljer rundt halsen. Det ble en motivasjon til å prøve selv.

– Jeg var fascinert av hvordan de fikk trening til å passe inn i hverdagen. Og jeg syntes det var tydelig å se hvordan folk utviklet seg. Jeg liker veldig godt målbare ting og progresjon, så det trigget meg. Jeg så også mye på ultraløp i USA sammen med kjæresten min. Det var kanskje der interessen begynte å vokse.

– Hvordan begynte du konkret å løpe?

– Det morsomme er at på en av de første datene kjæresten min tok meg med på, løp vi sammen, og det gikk ikke så bra for meg. Det ble ikke så mange løpeturer med det første etter det. Men et år senere fikk jeg lyst til å prøve på ordentlig. En venninne hadde kjøpt et løpeprogram gjennom Runna, en app som tilpasses nivå, erfaring og mål. Den var koblet til Strava og gjorde det hele veldig konkret.

Jeg la inn utgangspunktet mitt, som da egentlig var ikke-eksisterende. Jeg hadde litt styrke i beina fra styrketrening, men null løpserfaring. Så fulgte jeg programmet økt for økt, veldig forsiktig.

Det ga skikkelig mestringsfølelse. Jeg løp mitt første halvmaraton i Oslo i 2024, fikk med ti venner til Roma i fjor for å løpe halvmaraton der, og nå skal jeg løpe halvmaraton i Barcelona med en vennegjeng. Løping er en fin aktivitet fordi man kan ha et felles mål og bygge turer og ferie rundt det. Selv om man presterer individuelt, gjør man det sammen.

– Har noe overrasket deg etter at du begynte å løpe?

– At alle kan få det til. Jeg husker pipe-testen på skolen, der lå jeg langt under gjennomsnittet. Jeg trodde virkelig ikke jeg kunne bli en som løper. Men man får selvtillit av å se egen utvikling. Når jeg ser hvordan jeg løper i dag sammenlignet med for to år siden, er det helt utrolig. Det er sunt å ha noe der du kan se konkret fremgang. Jeg tror egentlig ikke noen har «perfekte forutsetninger». Det som er så fint er at alle kan jobbe seg oppover.

– Opplever du at det er en ny løpebølge nå?

– Ja, det gjør jeg. Hadde den ikke eksistert, tror jeg kanskje ikke jeg selv hadde blitt inspirert. Nå er det blitt veldig populært å følge folk som løper i sosiale medier for eksempel. Det kan jeg ikke huske at det var for bare fem–sju år siden.

Det er et helt annet fokus nå. Noen viser den ekstreme siden, andre bare løpegleden. Det føles mer tilgjengelig.

Apper som Strava har også mye å si. Det gjør løping mer synlig og sosialt. Jeg håper bølgen fortsetter. Trender går jo opp og ned, men jeg tror løping fortsetter å være populært.

Hverdagsløperen – Helene

“Løping gir meg retning i hverdagen”

Vi møter en Helene med slitne bein, men med lett hode. Dagen i forveien var hun ute på en 22 kilometer lang kveldstur, med glippetak i snøen og en god del høydemeter. Men hun bekrefter fornøyd at hun fikk akkurat det hun ønsket av turen.

– Hva gjør løping med hodet og humøret ditt?

– Det er nesten vanskelig å vite hvor jeg skal begynne. Løping gir meg retning i hverdagen og fungerer som stressregulering. Det er egentid, refleksjon og en slags meditasjon. Jeg blir tvunget til å fokusere på pust og steg og være i øyeblikket. Når jeg kommer hjem fra en løpetur, uansett lengde, har jeg fått frisk luft og klarere tanker. Det fungerer hver gang.

– Har løpingen endret hvordan du ser på helse og livskvalitet?

– Ja, absolutt. Jeg merker at jeg er i bedre form, og jo eldre jeg blir, desto viktigere blir det å ta vare på kroppen for å fungere godt i hverdagen. Løpingen påvirker også andre valg – jeg spiser bedre fordi kroppen etterspør næringsrik mat etter trening. Det blir en helsegevinst uten at jeg egentlig må anstrenge meg ekstra.

Ofte kan jeg føle meg sliten før en økt, men så viser det seg at jeg egentlig bare er mentalt sliten. Etter en løpetur kommer jeg hjem med ny energi og mer overskudd til både jobb og familie. Selvfølgelig finnes det noen få ganger hvor jeg tenker at jeg kanskje burde hvilt, men stort sett gir løpingen meg mer energi enn den tar.

– Hvor viktig er prestasjon og tider for deg?

– Det er gøy å sette personlig rekord, men det er ikke avgjørende for at jeg skal ha en god opplevelse. For meg handler løp mest om hverdagsgleden.

Konkurranser er fine som opplevelser, ofte noe jeg gjør sammen med venner eller familie, men selve treningen i hverdagen er det viktigste for meg.

– Hva tror du mange misforstår om løping?

Jeg tror mange tenker at man må være på et visst nivå for å kunne kalle seg løper – at man må løpe langt eller fort. Men alle må begynne et sted, og det er helt greit å løpe sakte eller korte turer. De fleste løpere er dessuten helt i sin egen verden. Man legger mye mindre merke til andre enn mange tror.

– Hva betyr løping for deg, hvis du skal oppsummere i ett ord?

Glede. Jeg blir rett og slett glad av å løpe.

Er løpingen et lykkeprosjekt?

Lykke, fellesskap og “å fungere godt” – forsker Ragnhild Bang Nes

– Hvis vi ser på løpebølgen med et forskerblikk: Hva kan den si om tiden vi lever i?

– Fra et forskningsperspektiv vet vi mye om fysisk aktivitet. Det påvirker både fysisk og psykisk helse. Når vi løper, eller bare er i aktivitet, settes det igang prosesser i kroppen. Det handler om signalstoffer, stressregulering og hvordan kroppen responderer på bevegelse.

Vi vet også at det å gjøre ting sammen gir en ekstra gevinst. Fellesskap kan gi mer glede og gjøre det lettere å holde vaner over tid. Og i tillegg finnes det solid forskning som viser at fysisk aktivitet kan ha en forebyggende effekt, også for depresjon.

– Er dette også et “lykkeprosjekt” på en måte?

– I et klassisk perspektiv, slik lykke ofte ble forstått i antikken, handler lykke ikke bare om å føle seg bra, men om å fungere godt. Det handler om

meningsfylt aktivitet, å være virksom, å gjøre noe som gir retning og opplevelse av mestring. Lykke er også en sosial og relasjonell størrelse. Det å knytte bånd og gjøre ting sammen er viktig for et godt liv. Løpegrupper kan faktisk passe godt inn i det.

– Kan løpebølgen være en respons på stress og uro i samfunnet?

– Det kan den godt. Vi lever i en tid der det er mye press og høy belastning på både individ og systemet. Det er også mye kommunikasjon rundt folkehelse og egenomsorg, som at vi må ta mer eget ansvar for å holde oss friske. Samtidig er løping en aktivitet som er veldig lett å få til: Du kan løpe nesten hvor som helst, når som helst. Du trenger ikke det nyeste utstyret for å komme i gang. Det gjør det til en fleksibel og inkluderende aktivitet.

– Hvor mye av «runner’s high» er biologi, og hvor mye er psykologi?

– Det varierer. Det finnes individuelle forskjeller, noen får sterkere opplevelser enn andre. For noen ligger mye av effekten i det biologiske: signalstoffer, stressrespons og hvordan kroppen belønner aktivitet.

For andre handler det mer om natur, tilstedeværelse, eller den sosiale opplevelsen. Og mange får en kombinasjon: mestringsfølelse, fellesskap, naturopplevelse – og biologisk belønning.

Det sosiale spiller også en rolle fordi det kan gjøre oss mer forpliktet. Når vi har en avtale med andre, er det lettere å møte opp.

– Hvor viktig er fremgang og måloppnåelse for lykkefølelsen?

– Det kan være motiverende, men det kan også bli negativt hvis man blir for opphengt i måling. Samtidig: I en mer eudaimonisk lykkeforståelse (den antikke tanken om et godt liv) er det helt sentralt å utvikle seg, strekke seg og bevege seg utover seg selv.

Det kan være litt krevende underveis. Mange av de rikeste opplevelsene er ikke nødvendigvis behagelige i selve øyeblikket, men gir mening og mestring i etterkant.

Det å lære nytt, utvikle seg og få en følelse av retning er ofte sterkt knyttet til livskvalitet.

– Blir man mer rustet for motstand i livet av å trene, tror du?

– Ja, det kan man absolutt. Å ha erfaringer med å stå i noe som er krevende – enten det er en vinternatt ute, eller det å bygge kapasitet over tid – kan gi en form for robusthet. Utvikling skjer sjelden helt uten ubehag.

Så, hvorfor løper alle nå?

Kan det være fordi løping passer så godt inn i livet vi lever nå?

Løpinga kan være sosial, men også helt din egen. Den kan være ambisiøs, men også langsom. Den kan være en plan i en app, eller bare en tur ut døra. Og når verden er full av skjermer, støy og avbrudd, er det noe befriende med en aktivitet som bare handler om å flytte kroppen fremover. Noe å strekke seg etter.

Jeg er tilbake på Mosseveien i grålysningen. Fjorden skinner, det er minusgrader, og byen er i ferd med å komme til liv.

Og jeg ser det igjen: nye sko, gamle joggebukser, raske steg, gåpauser, refleksvester og løpevester, en og annen som jakter pers, de fleste som bare er ute.

Det er ikke lenger én type løper som tar plass her. Det er mange.

Og kanskje er det derfor det føles som alle løper: fordi løping har blitt et rom der flere kan være.

LØPING PÅ LØVEBAKKEN

Åtti prosent av voksne nordmenn sitter i ro i drøyt åtte timer hver dag ifølge Folkehelseinstituttet, og kun tretti prosent av oss oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet. Med så dystre tall er det godt at de folkevalgte forbildene praktiserer hva de prediker, og strammer løpeskoene flere ganger i uka. Vi har tatt en prat med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Den ene rett fra OL uten bagasje og derfor splitter nye joggesko på føttene, og den andre rett ut av en bråkete nattbuss fra Kristiansand, men skremmende lett i steget for det.

TEKST: SARA SKARABOT PEDERSEN

FOTO: SIGURD JAKOLA

– Vi vet så godt hvor viktig fysisk aktivitet er og samtidig at folk, og særlig unge, er mindre fysisk aktive enn før. Å forsøke å gjøre noe med det gjennom ansvaret jeg har for friluftsliv kjennes utrolig meningsfullt.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

– I en tid der vi sitter mye stille og på hver vår skjerm, gir løpeglede oss det motsatte. Løping gir mestring, glede, fellesskap og en mental pause fra hverdagens stress.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery

KULTUR- OG LIKESTILLINGSMINISTER LUBNA JAFFERY:

–

Gode vilkår for idretten er et mål for denne regjeringen.

Hun har et smittende smil, hun gestikulerer når hun snakker, hun gleder seg til Holmenkollstafetten, men ellers trives hun best inne på mølla. Da bagasjen ble forsinket fra OL i Milano, var det ikke snakk om å bruke det som unnskyldning til å stå over ei økt, men det bar rett innom sportsbutikken for et par nye løpesko, og deretter rett på løpetime. Lubna løper for seg og for treninga, men legger ikke skjul på at løping også er kultur.

Hva betyr løping for deg, Lubna?

– Løping gir meg en pause i hverdagen og er et friminutt. I tillegg gir løping mye etter man har gjennomført en økt. Jeg får mer utholdenhet både i jobben min og i hverdagen.

Hvor viktig er fysisk aktivitet som politisk enkeltsak for deg?

– Jeg er idrettsminister, og gode vilkår for idretten er et mål for denne regjeringen. Fysisk aktivitet er viktig, og kombinasjonen av fysisk aktivitet, fellesskap og organisering som idretten gir bidrar til en positiv helhet. Fysisk aktivitet som en enkeltsak er viktig på mange felt, for eksempel i helse-, skole- eller friluftspolitikken.

Hvilken rolle spiller løpinga i din hektiske arbeidshverdag?

– Løping spiller en stor rolle fordi det gjør meg opplagt og løfter humøret. Jeg liker å løpe minst tre ganger i uken, det er noe jeg prioriterer høyt for å ha det fint i hverdagen.

Hva tror du er grunnen til at vi ser en global løpebølge akkurat nå? Kan det være en motsats til et urolig verdensbilde?

– Jeg tror det kan være mange grunner. Løping gir mange muligheter til fellesskap, gjennom organiserte løp og løpegrupper. I en tid der vi sitter mye stille og på hver vår skjerm, gir løpeglede oss det motsatte. Løping gir mestring, glede, fellesskap og en mental pause fra hverdagens stress – det har alle glede av. I tillegg er det en tilgjengelig og til og med gratis sport.

Hvis løping var en metafor for deg som menneske og politiker, hva slags løp hadde du vært?

– Jeg er først og fremst bergenser, så her går jeg for skyrace. Jeg trives godt med å gå opp fjell og å være i fjellet.

Anser du løping som kultur, eller bare trening?

– Når jeg løper er det trening, men løping er en idrett, idrett er kultur, og dermed er løping kultur.

FEM KJAPPE MED LUBNA

Delta i konkurranser eller løpe for deg selv i skogen?

– Løpe for meg selv i skogen.

Mølla eller utendørs?

– Mølla innendørs.

Musikk/pod på øret eller stillhet?

– Musikk.

Sko med eller uten plate?

– Uten plate.

Har du et mål med løpinga?

– Målet er å holde meg i form.

KLIMA- OG MILJØMINISTER ANDREAS BJELLAND ERIKSEN:

– Å drive med klimaarbeid er som å løpe en maraton.

Han hilser på alle som går forbi med et ekte, jovialt smil, han skulle gjerne slått landbruks- og matministeren i en bakkespurt, og han har et aldri så lite prinsipp mot å løpe i sko med plate. Og kanskje skal vi være takknemlige for at det nettopp er en løper som for øyeblikket har det øverste ansvaret for byenes grønne lunger og friluftsområdene våre.

Hva betyr løping for deg, Andreas?

– Løping er fristedet mitt. Når jeg løper får jeg ryddet i tankerekker og det er nesten som om brikker faller på plass. Jeg tror kona kan skrive under på at jeg er både mer tilstede og triveligere å være rundt når jeg får tatt meg en løpetur i ny og ne.

Hvor viktig er fysisk aktivitet som politisk enkeltsak for deg?

– Vi vet så godt hvor viktig fysisk aktivitet er og samtidig at folk, og særlig unge, er mindre fysisk aktive enn før. Å forsøke å gjøre noe med det gjennom ansvaret jeg har for friluftsliv kjennes utrolig meningsfullt.

Tiltak som å øke bevilgningene til turstier eller styrke satsingen på stolpejakten er isolert sett små, men i sum kan det bety mye for folk.

Hvilken rolle spiller løpinga i din hektiske arbeidshverdag?

– Jeg har mindre tid til å trene enn før med både travle arbeidsdager og et hektisk småbarnsliv. Men jeg presterer bedre både hjemme og på jobb når jeg løper. Sånn sett er det nesten enda viktigere å få trent enn før.

Hva tenker du på når du løper?

– Det er et spørsmål jeg må smile litt av, for det kan være så mangt! Ofte er det en politisk sak som er vanskelig. Men særlig på rolige langturer kan tankene vandre fra alt fra romersk historie til hva vi skal ha til middag. Det er utrolig hvor mye rart man kan rekke innom i løpet av en halvannentimes løpetur.

Hva tror du er grunnen til at vi ser en global løpebølge akkurat nå? Kan det være en motsats til et urolig verdensbilde?

– Jeg tror mange finner trygghet i nære ting, og løping og det å bruke nærområdene kan absolutt være en del av det. Så tror jeg i tillegg mange føler et behov for å bevege seg i et liv som ellers på mange måter er blitt langt mer stillesittende enn før.

Hvis løping var en metafor for deg som menneske og politiker, hva slags løp hadde du vært?

– Jeg har jo ofte sagt at det å drive med klimaarbeid er som å løpe en maraton. Vi må kutte utslipp jevnt og trutt hvert eneste år. Og vi må holde et tempo som både sikrer oppslutning om tiltakene over tid og som samtidig sørger for at vi kommer i mål tidsnok.

Har løpinga endret hvordan du tenker om natur, byrom, transport etc?

– Løpingen har i hvert fall gitt meg et mye nærere forhold til hverdagsnatur enn jeg ellers ville ha hatt. Et godt eksempel er Mosvatnet i Stavanger, bare noen få hundre meter fra der jeg vokste opp. Jeg vet ikke hvor mange runder jeg har rundt en av de viktigste grønne lungene i byen, men det er mange. Å få lov til å verne vannet som statsråd er noe av det fineste jeg har fått lov til i denne jobben.

FEM KJAPPE MED ANDREAS

Delta i konkurranser eller løpe for deg selv i skogen?

– Løpe for meg sjøl i skogen.

Mølla eller utendørs?

– Utendørs.

Musikk/pod på øret eller stillhet?

– Blanding, men hvis jeg må velge så går jeg for stillhet.

Sko med eller uten plate?

– Veldig uten! Det er et slags prinsipp, jeg føler det er litt juks. Samtidig som det er stor forskjell på juks og ulovlig.

Har du et mål med løpinga?

– Ja. Å kose meg.

TERSKELKONGEN

Hva om den beste løpetreninga er enklere enn du tror?

Det finnes ett intensitetsområde der kroppen tilpasser seg raskest. Der du blir litt bedre uke for uke, bygger fart uten å bryte deg ned, og slipper evige skadepauser. Kenyanerne kaller det å løpe komfortabelt hardt, hardt nok til at du får fremgang, lett nok til at du kan gjenta det ofte. Dette er terskeltrening.

Denne teksten finner vi på baksiden av årets store boksnakkis i Løpe-Norge, nemlig boka til Marius Bakken, Løping! Raskere og skadefri.

TEKST: SARA SKARABOT PEDERSEN

Marius Bakken er mannen som i 2005 var den eneste europeeren i VM-finalen på 5000 meter. Han ser rundt seg i oppvarmingsrommet, ser store navn som Eliud Kipchoge gjøre seg klar til start. Så godt som alle løperne på startstreken er fra Uganda, Kenya, Etiopia.

– Jeg har valgt helt feil idrett, sier han til treneren Leif Olav Alnes.

20 år senere er det en nordmann som er best i verden på 5000 meter – dels takket være treningsprinsippene til nettopp Marius Bakken.

Den løpende legen(den)

Runner’s World møtte Marius Bakken i forbindelse med lanseringen av boka Løping! Raskere og skadefri, og denne praten ble til en times podkastepisode som du kan høre i RWs egen podkast Løpeklubben, under serien som heter Løpeopplysningen.

Og apropos skadefri. Mannen som la opp i 2006 har holdt seg skadefri siden. Og det selv om han løper fem–seks ganger i uka, derav to til tre kvalitetsøkter hvorav en av dem er 45/15. Ganske mye mengde, også innslag av fart. Ikke en eneste skade. Marius Bakken på stadion under EM i Göteborg, 2006. Foto: Thore-Erik Thoresen

TERSKELKONGEN

Dette sier kanskje noe om Marius’ tilnærming til trening. Den har alltid vært utforskende, granskende. Han har dykket ned i forskningen, brukt seg selv som testrotte, prøvd seg fram, funnet ut av hva som fungerer, både i teorien og i praksis. Nysgjerrigheten gjorde ham til løper i verdenstoppen, og deretter til fastlege.

Tilbake i 1999, da Marius begynte å løpe fort, så han at de fleste norske løpere lå på verdier mellom fem og opp til åtte i laktat. Han og kenyanerne hadde til sammenligning verdier på mellom to og tre. Bakkens metode var med andre ord utradisjonell sett med datidens øyne. Men han tviholdt på sin tilnærming, og fortsatte å forske på den, og det med resultater.

Både eliteløperen og fastlegen i ham reflekteres i boka. Her er det ikke et ovenfra og ned-perspektiv, hvor eliteløperen kun snakker til likesinnede. Alle skal med. Boka er delt inn i fargekoder etter nivåer. Noe av det er tilpasset mosjonisten, andre kapitler er svært avanserte og myntet på løpere på et høyt nivå.

– Jeg blir sliten selv av å lese deler av det, det er et godt tegn, da er det nok stoff, ler han.

Terskel

Og nok stoff er det. Flere kapitler er naturlig nok dedikert til terskeltrening. Både enkel og dobbel og vel så det.

– Det kan høres komplisert ut, men det er ikke veldig komplisert. Det handler om å finne intensiteten som er opp mot terskelen. Det er lavthengende frukt – hvis man skal bli bedre til å løpe og holde seg skadefri over lang tid – å ha et bevisst forhold til den sonen der.

Tradisjonelt definerer man terskel som et visst punkt – eller egentlig sone – hvor man begynner å akkumulere melkesyre, eller laktat.

Marius forklarer at målet med terskeltrening er å ligge i en treningssone som ligger rett under det punktet.

– Det er det jeg kaller den gylne sone. Den vanligste feilen er at man ligger rett over punktet, og da er intensjonen totalt forskjellig, det er noe helt annet. Og det er viktig å ikke gå på kompromiss her. For det er i den gylne sonen at gevinsten ligger, sammenlignet med innsatsen.

Boka bruker et helt kapittel på å beskrive hvordan du kan finne din terskel via ulike verktøy som testing i lab, puls, fart og snakketesten. Tilnærmingen er på lag med teknologien, men ikke ukritisk. Hele tiden ligger mantraet om å kjenne kroppen sin i bunn.

– Du er ikke avhengig av å ta en laktatest og ha med laktatmåler på hver eneste økt, men har du tatt en test og måler laktat, har du veldig god kontroll. Men, du har også ganske god kontroll med pulsmåling, eller hvis du taster inn et løpsresultat i vdot-kalkulatoren, eller når du benytter deg av snakketesten. Men, mange av disse metoden fordrer et slingringsmonn, man må legge inn en god sikkerhetsmargin. Det er bedre å ligge for lavt enn å ligge for høyt opp mot terskel. Legg heller inn et ekstra intervalldrag på slutten av økta hvis du innser at du har tatt i for lite.

Dobbel terskel

I podkastpraten vår med Marius Bakken får vi et nærmere innblikk i hvordan han selv nærmest ramla inn i det vi i dag kjenner som dobbel terskel. Ingrediensene var Per Halle, Peter Coe, en rekke tilfeldigheter og litt flaks. Marius innså fort at han responderte godt på dette, og fortsatte å implementere de doble øktene i treningshverdagen. Selvfølgelig geleidet av mye eksperimentering. Det kunne innebære alt fra fem–seks økter om dagen hvorav en av dem inkluderte sprint og spenst (det funket ikke) til totalt 26 kilometer på terskel i høyden. Han eksperimenterte også på tiden mellom terskeløktene, var det best med to eller seks timer? TIl slutt landet han på det som i dag refereres til som den norske modellen, og som brorparten av alle satsende langløpere lever etter, ikke bare i Norge, men snart også globalt.

I podkastepisoden får du et innblikk i hvorfor det bør være lange drag om morgenen og kortere om ettermiddagen, hvordan mosjonister kan implementere dobbel terskel, og hva som egentlig er fordelen med at øktene kjøres på samme dag. Et stikkord er muskeltonus, et ord som går igjen i alt treningsarbeidet og skriveriet til Marius. I boka er det til og med et helt appendix viet til muskeltonus.

– Jeg har alltid syntes det har vært interessant, og skrev til og med masteroppgave om det. I boka ville jeg ha et eget kapittel om muskeltonus, men fikk ikke lov av redaktøren. Men jeg nektet å ta det vekk, så kompromisset ble et appendix, ler han.

Mikrointervaller

Det er ikke bare dobbel terskel Marius Bakken er kjent for. En helt spesifikk økt kan han også sette copyrighttegnet bak, nemlig 45/15.

– Det er en merkelig økt egentlig. Men det som gjør den så god er at du kan tillate deg å løpe ganske fort, dels fordi du har korte drag, men det viser seg også at pausene gjør at du får en normalisering av muskulaturen på den ene siden, men også biokjemien. Du bufrer kroppen i pausene, hvilket gjør at du starter nesten på null på hvert eneste drag samtidig som pulsen fortsetter å stige, fordi 45 sekunder er akkurat lenge nok.

– Resultatet er at du får en veldig veldig høy gjennomsnittspuls, og du får en muskulær pause mellom hver intervall, som gjør at resitusjonstida blir svært kort i forhold til hva man skulle forventet, forklarer Marius.

Og det stopper ikke der.

– I tillegg blir du heller ikke så sur og irritert i beina etterpå som man for eksempel kunne blitt om man hadde kjørt en økt med 3-minuttersdrag. Du drar ikke med deg den negative effekten, men du får fortsatt trøkka på.

Marius løper fortsatt 45/15-økta hver uke, og ligger fortsatt nær sin gamle konkurransefart. Og det er ganske fort.

– Jeg synes det er godt å kunne kjøre på litt. Men det hadde jeg ikke kunnet gjøre på noen andre økter uten å risikere problemer, så det er en veldig bra økt som bør ligge i bunn for mange, særlig hvis man kjører terskelorientert trening.

Boka vier mange sider til denne økta og ulike varianter av den, samt hvordan den kan brukes på ulike måter, enten du skal trene deg opp igjen etter sykdom, eller du trener mot et ultraløp.

– Uansett distanse eller utgangspunkt – med denne økta får du både høyere intensitet og mer variasjon inn i ukessyklusen, uten risiko.

En firesiders artikkel er på langt nær nok, ei heller en times podkastprat. Denne mannen – og boka han nettopp har gitt ut – er en gavepakke til enhver løper. Det er bare å ta fatt på studiene.

Marius Bakken på Runner’s World-kontoret med rykende fersk bok. Foto: Sigurd Jakola

Marius Bakken under Bislet Games tilbake i glansdagene.

Foto: Anders Hasle

RW ANBEFALER

Skal du gå til anskaffelse av en løpebok du faktisk kan stole på og lære noe av, kan vi varmt anbefale Marius Bakkens Løping! Raskere og skadefri. Boka finner du i salg hos blant annet Norli, Löplabbet og på Marius’ egen nettside mariusbakken.com.

HØR HELE PRATEN MED MARIUS SOM PODKAST

Søk opp Runner’s Worlds egen podkast Løpeklubben der du lytter til podkast. Innunder Løpeklubben har vi flere podkastserier, som for eksempel Løpeskoguiden og Løpeopplysningen. Innunder Løpeopplysningen finner du den utrolig interessante episoden med Marius Bakken. God lytt!

SLIK LØPER DU DIN RASKESTE

10-KILOMETER

TEKST: OLE MARTIN NILSEN SYNNES FOTO: SAJANDAN RUTTHIRA

Få distanser er så klassiske som mila. Den er lang nok til å kvalifisere som en utfordring for nybegynnere, den er kort nok til at man kan legge inn mange milløp i løpet av én sesong. På mila kan du enten pushe deg selv helt til det ytterste, eller bare nyte turen i ditt eget tempo og ta inn konkurransestemningen. Mila er hva du gjør den til. Men mila lyver ikke.

Treningen i forkant av et 10-kilometersløp minner en god del om treningen som kreves for både lengre og kortere løp. Dette gjør at du blir en slags allroundløper, og startklar for nesten alle distanser. Den som trener mot og konkurrerer på 10-kilometersløp, vil fint takle å løpe 3000 meter, halvmaraton og i noen tilfeller til og med maraton.

Det finnes også andre fordeler med å fokusere treningen mot mila. Risikoen for at du møter veggen på et 10-kilometersløp er liten sammenlignet med lengre løp. Restitusjonen etter et milløp er dessuten ganske kort, hvilket gjør at du kan løpe konkurranser på ulike distanser flere ganger i måneden om du vil.

Fire uker igjen til løpet

De siste fire ukene frem til en 10 kilometer handler det om å finne den riktige kombinasjonen av gode terskeløkter og spesifikke intervalløkter. Ingen av disse intervalløktene skal gå utover den lengre løpeturen i løpet av uka, så her gjelder det å holde hendene på rattet og ikke bli for grådig i jakten på din beste løpeform.

I vårt skisserte løpeprogram for de siste fire ukene frem til løpet, har vi satt opp terskelintervaller og fartsleker med kortere drag som skal løpes på terskelintensitet. Ved å ikke løpe terskeldrag med lengre dragtid enn 3 minutter, vil du få mange kilometer i beina som bygger fart og god muskulær utholdenhet frem mot løpet.

De lengste intervalløktene skal du løpe spesifikt i din konkurransefart, med rause pauser og god tid til å hente deg inn mellom dragene. Disse øktene vil gjøre deg best mulig forberedt på å stå distansen i spesifikk hastighet, og skal dermed løpes som en hardere økt hvor du vil løpe på en intensitet over terskel.

Den berømte langturen

I opptrening mot 10 kilometer er kombinasjonen mellom langturer, terskeløkter og konkurransespesifikke økter det viktigste du gjør i ukene før løpet. Mestrer du å få plass til den kombinasjonen i treningsuka og variere mellom de ulike øktene, vil du gi deg selv best mulig utgangspunkt for å nå det resultatet du ønsker.

Akkurat som til halvmaraton og maraton, er langturen vesentlig for å hjelpe deg til å bygge opp din kapasitet og kondisjon, samt styrke muskulaturens evne til å yte bedre i raske drag. Ukentlige langturer på 16-22 kilometer, gjerne i variert terreng, er supert og vil gjøre godt for både hodet og beina.

I disse fire ukene har vi lagt opp til progressive langturer hvor du løper i en rolig og avslappet fart den første halvdelen av langturen. Når du begynner på den siste halvdelen løper du ti sekunder raskere per kilometer for hver nye kilometer. Det vil styrke evnen din til å stå distansen og gjøre deg enda bedre rustet til å avslutte løpet på en god måte, samtidig som du får en myk og god start på langturen med de rolige kilometerne.

Ærlighet varer lengst

Derfor er det sentralt at du er ærlig med deg selv og egen løpeform før du starter på de siste fire ukene frem til løpsdagen. Hvis du vil løpe mila på 50 minutter og har problemer med å løpe to kilometer i en fart på 5.30 min/km, så er ikke tidsmålet ditt realistisk for øyeblikket. Da bør du kanskje ta sikte på en sluttid på 55 minutter i stedet.

Å gi kroppen nok hvile og restitusjon mellom treningsøktene er like viktig som å få trent og gjennomført intervalløktene. Lytt til kroppens signaler, og legg inn en ekstra hviledag når du føler for det. Du har ingenting å tape på en ekstra hviledag, bare masse å vinne i form av overskudd.

BONUSTRENING

Treningsprogrammene i denne artikkelen er strukturert rundt et fast antall økter i uka. Det betyr ikke at rekkefølgen og innholdet i treningsprogrammet er skrevet i stein. Har du tid, krefter og lyst til å legge inn mer trening, bør du øke treningsbelastningen i følgende rekkefølge:

Løp 10–15 minutter lenger på de rolige joggeturene.

Løp 10–15 minutter lenger på langturene.

Løp flere drag på terskeløktene, for eksempel 12 x 3 min eller 15 x 2 min + 10 x 1 min.

Tren alternativt på hviledagene. La bilen stå og finn frem sykkelen, transport kan også være gratis trening.

Legg inn 30 minutter rolig jogg på hviledagene.

IGJEN TIL 10 KILOMETER

12 km progressivt moderat > rolig

12 km rolig

LØPSDAG

Intervall: 4 x 2000 m

Intervall: 3 x 3000 m

Intervall: 8 x 1000 m Fri eller alt. trening Fri eller alt. trening Fri eller alt. trening 4 km rolig

Fri eller alt. trening Fri eller alt. trening Fri eller alt. trening Fri eller alt. trening 8 km rolig 9 km rolig 9 km rolig 5 km rolig

Intervall: 10 x 3 min

14 km progressivt moderat > rolig 5 6 7 8

Fartslek: 5 x 3-2-1 min

Intervall: 10 x 2 min + 10 x 1 min

Intervall: 2 x 2000 m + 3 x 1000 m

FØRTI ÅR SENERE SKRIVER ØRKENEN ET NYTT KAPITTEL

TEKST OG FOTO: IAN CORLESS

Førti år etter at de første organiserte stegene satte merker i sanden i Sahara, stilte ørkenen et nytt spørsmål. Stillere, men langt mer krevende, og ventet på å se hvem som ville svare ærlig.

Dette var ikke nostalgi forkledd som nytekning. Det var en bevisst avkledning.

De fleste kjenner Marathon Des Sables som et ikonisk etappeløp. Men i forbindelse med førtiårsmarkeringen stilte MDS spørsmålet: Hva om etappene fjernes? Hva står igjen når det ikke finnes noen pauseknapp, ingen ny etappe i morgen, ingen kveld der smerten kan settes i parentes og utsettes? Det som står igjen, er en uavbrutt bevegelse gjennom ørkenen og løperen i møte med seg selv.

Dette spørsmålet ble til MDS ULTRA, født i den enorme stillheten i Merzouga-regionen i Marokko, formet rundt en enkelhet: Ett løp. Én sammenhengende innsats. Ingen etapper, ingen myk omstart ved soloppgang. Bare 100 kilometer eller 100 miles med ørken.

KONTRASTER

Denne første utgaven av MDS Ultra ble avholdt vinterstid, så temperaturene tillot bevegelse uten den konstante trusselen om heteslag som preger mange MDS-løp. Det var lett å undervurdere hva som ventet. Ørkenen virket rolig, nesten generøs.

Så gikk sola ned – og løpet skiftet stemme.

Natten kom raskt, og med en kulde som overrasket selv erfarne ørkenløpere. Det som hadde vært håndterbart i dagslys, ble fiendtlig i mørket. Hender stivnet. Kroppstemperaturen sank, det samme gjorde moralen.

Natten ble en øvelse i årvåkenhet. Det var her MDS Ultra stilte de vanskeligste spørsmålene.

MONOTOMI

Selve løypa gjenspeilet den samme filosofien om å fjerne det overflødige. Den var hovedsakelig flat, med mindre løs sand enn mange forbinder med Sahara. Ingen dramatiske sanddyner som brøt monotonien. I stedet: repetisjon, rytme og eksponering. Flatt betyr ikke lett. Færre naturlige unnskyldninger for å senke farten, færre variasjoner som distraherer hodet.

RYGGRADEN

Bak denne enkelheten lå et bunnsolid støtteapparat. Fem «life bases» brøt opp ruten – små øyer av varme og lys i et enormt, likegyldig landskap. Bålene brant gjennom natten og de frivillige tilbød mat, vann, medisinsk hjelp – og noe like viktig: menneskelig nærvær. Et oppmuntrende ord, et delt blikk, en påminnelse om at lidelse, selv om den er personlig, ikke trenger å være ensom.

Mellom disse basene bandt ni vannstasjoner distansen sammen, nøye plassert. I et løp som dette er presisjon lik sikkerhet. Bak alt sto et team på 147 personer som håndterte logistikk, medisinsk beredskap, kommunikasjon og løpskontroll med rolig effektivitet. Arbeidet deres var stort sett usynlig for dem som beveget seg gjennom ørkenen, men det utgjorde ryggraden i et arrangement der feilmarginene er små.

SAN(D)HETENS ØYEBLIKK

Løpere fra 30 land stilte til start, med ulike bakgrunner, forventninger og forhold til distanse. 30 prosent av deltakerne var kvinner – og det ble tidlig tydelig at de ikke var der som listefyll.

I 100-miles-løpet tok Martin Gallardo kommandoen tidlig og satte en sterk åpning. Men ørkener er tålmodige, og de belønner sjelden hastverk. Etter 40 kilometer begynte fortellingen å endre seg. Maryline Nakache, kontrollert og samlet, tettet gradvis luken.

Det som fulgte, var et kroneksempel på is i magen. Uten dramatikk, uten synlig kamp, beveget Maryline seg fremover – kilometer for kilometer, time for time. Da hun tok ledelsen, føltes det mindre som et angrep og mer som en uunngåelighet. Hun vant løpet sammenlagt – ikke bare som beste kvinne, men som totalvinner – en prestasjon som stilnet enhver forestilling om hvem som «hører hjemme» i slike løp.

Førti år senere beviste Sahara at den ikke har gått tom for ideer. Den trenger ingen gjenoppfinnelse. Den venter. Og når den får et nytt spørsmål, svarer den på det eneste språket den kjenner: distanse, tid og sannhet.

Maryline Nakache (Frankrike)

Totalvinner av MDS Ultra 100 miles

«Landskapet var fantastisk, men uendelig flatt, noe som gjorde den mentale utfordringen enda større. Jeg løp mesteparten av løpet alene, og snakket noen ganger med meg selv bare for å holde fokus. Delte løpet inn i små, håndterbare deler og nøt varm marokkansk suppe på stasjonene. Den strategien holdt meg sterk, jeg traff aldri noen skikkelig knekk, og til slutt tok jeg igjen og passerte han som lå i tet.

Da jeg kom i mål midt på natta, besvimte jeg av utmattelse. Å vinne føles fortsatt uvirkelig, men for et privilegium det er å kunne krysse ørkenen nesten alene, dag og natt, fullstendig til stede – og samtidig trygg. For det: takk.»

Sergio Turull (Spania)

Vinner av MDS Ultra 100 km.

«Dette løpet er krevende på en helt spesiell måte. Jeg valgte å løpe 100 km på et underlag som gir en falsk følelse av komfort i starten – flatt, løpbart, nesten innbydende. Men etter mange kilometer tærer dette underlaget på deg. Det blir en øvelse i tålmodighet og mental kontroll – å håndtere følelsen av å krympe i den enorme ørkenen, omgitt av stillhet og den jevne rytmen av egne fotsteg. Og akkurat når du tror du har forstått løpet, venter den hardeste delen fortsatt. Den siste kryssingen av Merzouga-dynene kommer om natten, i kulden, der du tvinges til å grave dypt og gi alt du har igjen for å nå mållinja.»

Adriana Moser (Nederland)

«Jeg undervurderte MDS Ultra og hvor uforutsigbar ørkenen kan være. Å tilbringe lange strekk alene i det enorme, stille landskapet ga øyeblikk av tvil og en lavmælt angst. Samtidig minnet det meg på hvorfor jeg elsker ultraløping. Det handler ikke bare om splittider og tallene vi løpere ofte blir opptatt av. Noen deler av slike løp kan ikke trenes for.»

Julia Astrid Riemenschneider (Tyskland)

«Da løpet startet, innså jeg at alt fungerte. Utstyr, mat, timing, forberedelser, mental innstilling. Jeg klarte ikke å slutte å smile og riste på hodet hver gang jeg så på klokka. Ingen smerte, ingen problemer, bare gleden over naturen, varmen på dagtid, den bitende kulden om natten, en utrolig stjernehimmel, oppmuntrende samtaler med andre deltakere – og milene fløy av gårde.»

Cyril Gauthier (Frankrike)

Eier og styreleder i Marathon des Sables

«Jeg ble overrasket og veldig rørt over 40-årsgaven vi ga oss selv: å løpe 100 kilometer eller 100 miles om vinteren. Vi har gjort mange rekognoseringer i vinterørkenen, tiltrukket av hvor mye den krever – den tilsynelatende mildheten om dagen og den stille, brutale kulda om natten. MDS ULTRA er ikke for alle, men de som våger, får noe kraftfullt, nært og uforglemmelig.»

LØP VÅREN I MØTE

SKONYHETER SIDEN SIST

Hvilke sko er lansert og testet siden sist, og hvilke trender ser vi?

TEKST: SARA SKARABOT PEDERSEN

Som de fleste andre bransjer streber også skoindustrien etter utvikling i fartsretningen, og skumrevolusjonen har på ingen måte stagnert. Det ser vi tydelig på alle modellene som er blitt sluppet de siste månedene.

Skum, skum, skum

Der karbonfiberplata var den store snakkisen for et par år tilbake, har den siste tiden vist at det er skummet som er den store kongen. Denne utviklingen ser vi kanskje mest tydelig i mellomsjiktet av mengdesko og konkurransesko. Supertrainerne var i første omgang kategorisert som treningssko med plate, men nå ser vi platefrie modeller som leverer vel så bra som de med nylon- eller hardplast-plate, og dermed føyer seg platefritt og sømløst inn i supertrainernes rekke. Vi er helt med på at en kurvet og stiv karbonfiberplate i konkurransesko bidrar til økt respons, men en flatere plate av plast i treningsskoene har kanskje ikke like stor effekt? Ja, jo, plata har delvis bidratt til å stive av skummet, men i de platefrie supertrainerne løses det nå ved å legge inn skum med litt fastere densitet på yttersidene, og tryggheten i steget er ivaretatt. Resultatet? Billigere, og i mange tilfeller bedre sko.

Leverandørenes letteste og raskeste skum er også blitt mer slitesterkt og holdbart, og vi ser at disse skumtypene nå også er å finne i supertrainerne, stort sett som ett av to skumlag. Det øverste laget består ofte av produsentens toppskum, og det nederste er en noe fastere og kanskje enda mer holdbar skumtype.

Avgjørende geometri

Vi løpere ønsker jo sko som underletter en naturlig og uanstrengt løpsfølelse, og som gjerne også gir oss følelsen av driv framover i løpesteget. Som alle andre dødelige sier vi ikke nei takk til ting som er gratis. Hvilke sko det er som gir deg denne følelsen av å få noe gratis, er høyst individuelt og avhengig av hva slags steg du har.

Men på tross av individuelle forskjeller og preferanser, ser vi likevel at geometrien på skoene er ganske avgjørende for hvor godt driv det er i skoene. Skoens såkalte rocker, og hvor aggressiv denne er, vil bidra til en mer effektiv stegavvikling fra fotisett til fraspark, og gi deg følelsen av å nærmest bli dyttet framover.

Rocker-geometrien kan enkelt forklares som skoens form – jo mer oppovervinklet tåpartiet på skoen er, desto kvikkere toe-off vil du kunne oppleve. Se for deg en vanlig stol og en gyngestol. Det er ingen tvil om hvem av dem som gynger best. En sko med flatere geometri vil muligens ikke oppleves like kvikk og innby like mye til fart som en sko med mer rocker.

Vi ser også at mange av de raskeste konkurranseskoene nå er kommet til sin tredje generasjon, og mye erfaring tilsier at alle gode ting tre. Der skoutviklerne fikk litt overtenning i andreversjonen, har de landet med begge føttene i tredje versjon og funnet en bedre balanse mellom respons, komfort, vekt, aggressivitet og stabilitet.

Toppen er ikke nådd

For å oppsummere, kan vi si at supertrainerne, eller allrounder-modellene om du vil, jamt over er blitt mer allsidige og bedre – du kan løpe både rolige turer og raskere økter i dem, og konkurranseskoene har nådd nye høyder. Har vi nådd toppen?

Vi møtte Anna Marchena Aso som jobber som Product Marketing Specialist i ASICS rett før dette bladet gikk i trykken, og spurte henne om skobransjen har noen flere ess i ermet, kan skummet bli enda lettere, kan responsen bli enda livligere? Finnes det noe nytt og spennende vi ikke har tenkt på enda? Svaret var lovende, om enn subtilt:

– Vi ser hele tiden etter måter å gjøre skoene lettere og mer responsive på. Det er ikke så mye jeg kan dele om akkurat dette, men jeg kan fortelle at vi undersøker nye teknologier, ikke bare når det gjelder skum, men andre faktorer også, og det kommer noe ganske kult ganske snart, men det er alt jeg kan si.

Her har vi testet et knippe av de lovende og spennende skonyhetene som ble sluppet tidlig i 2026 – to konkurransesko, to supertrainers og én daily trainer med en twist.

Løpeskoguidens evige mantra

Vi i Runner’s World tester nye modeller så godt som ukentlig, og legger ned ganske mye arbeid i skotestene våre. Vi innhenter også synspunkter og vurderinger fra flere løpere underveis. I Løpeskoguiden (både i podkastform, på nett og i magasin) får du en god blanding av produsentenes fakta, våre subjektive meninger og objektive tolkninger. Vi velger å anse oss selv som pålitelige løpeskokjennere, men det betyr ikke at mantraet ikke består: Test alltid sko før du kjøper dem. Det skal føles riktig for deg og ditt steg, og den følelsen bør innfinne seg ganske så umiddelbart.

SAUCONY ENDORPHIN AZURA

Kategori: Platefri supertrainer

Vekt: 240 g (str. 42) / 212 g (str. 39)

Sålehøyde: 40/32 mm (8 mm drop)

Det kan virke litt som om Saucony har hatt “løpsfølelse” i bakhodet når de utviklet denne skoen, en helt ny modell i Endorphin-serien. Og det er tre faktorer som viser vei her: Skum, geometri og et fleks-spor. Vi starter med det første først. Saucony har tatt skummet fra den enda raskere modellen Endorphin Pro og puttet inn i denne supertraineren. PWRRUN PB-skummet er lett og lekent, men ikke for mykt. Ti av ti allerede her. Geometrien er godt vuggeformet med et markant oppovervinklet tåparti – og her kommer også den tredje faktoren inn: Selve tåpartiet er markert med et fleks-spor i mellomsålen, altså en kløft som gjør fremre del av skoen mer føyelig. Kombinasjonen av passe aggressiv geometri og denne bevegelige forfoten gir et kvikk stegavvikling og en ekstra dytt i frasparket. Denne detaljen i forfoten gjør også skoen til en god motbakkesko – merk dere det, alle som er påmeldt Fjellmaraton og løp med lignende løypeprofil.

Vi synes at Saucony historisk sett har hatt en litt snever tåboks, men denne er blitt romsligere i Endorphin Azura. Komforten sånn jamt over er det lite å si på, til tross for at overdelen er supertynn og luftig. Myk polstring er lagt på rundt hæl og ankel, og hinter til at den lett er med på de lengste roligturene. Men den kommer kanskje aller best til sin rett på moderate langturer og terskeløkter, samtidig som vi vil hevde at den helt fint gjør seg som en konkurransesko også, for de av oss som ikke trenger det letteste og mest aggressive.

Vi har blant annet testet dem på et flatt femkilometers treningsløp, og det fungerte helt ypperlig.

Et lite tips til slutt. Hvis du er Saucony-fan og har tenkt å gå til avskaffelse av en allrounder fra favorittmerket ditt: Endorphin Trainer er god, men Endorphin Azura er bedre!

ASICS SUPERBLAST 3

Kategori: Platefri supertrainer

Vekt: 239 g (str. 42)

Sålehøyde: 46,5/38,5 mm (drop: 8 mm)

Superblast 2 er ifølge ASICS kongen av supertrainers i stallen deres, og de sammenligner den med en swiss army knife – god på veldig mye. Nok en platefri allrounder her altså, det er tydeligvis årets greie. Og vi applauderer! Oppgraderingene som er gjort i Superblast 3 er gjort med omhu. Tilhengere av andreversjonen vil kjenne igjen skoen og tenke “oj, det er rett og slett en bedre versjon av Superblast 2”. Og det er bra. Alle vet hvor hissige løpere kan bli når noen kødder til favorittmodellen deres. Skummet i toppsjiktet av mellomsåla er hentet fra den raske Metaspeed-serien til ASICS, og byr på markant bedre respons.

Selv om denne tredje versjonen har gått ned 10 gram, er det fortsatt mye sko (altså, 46,5 mm!). Skummet er imidlertid holdbart og slitesterkt, og det gjør Superblast 3 til et godt valg for tyngre løpere som vil ha god demping i mange kilometer.

Det er også gjort noen små oppgraderinger i overdelen. Konstruksjonen rundt mellomfoten har fått noe mer struktur som bidrar til bedre fothold, og som i teorien skal følge fotens bevegelser mer dynamisk. I tillegg er det lagt inn små luftehull hvis du studerer skoen svært nøye.

Vi snakket med løpere som sprang Sevilla Maraton i denne skoen, så godt som box fresh, og var superfornøyde med komforten hele veien. Stikkordene som går igjen blant alle vi snakket med under lanseringen var “bouncy og comfy”, og det oppsummerer skoen veldig godt. Den er av det mykere slaget, men responsen leverer en livlig sprett likevel. Superblast 3 er et ypperlig valg for lange turer hvor du ikke vil miste følelsen av snert i steget, samtidig som den fint kan være med på moderate turer og terskeløkter med litt lengre drag også.

BROOKS GLYCERIN FLEX

Kategori: Daily trainer med naturlig løpsfølelse

Vekt: 258 gram (str. 42,5)

Sålehøyde: 36/30 mm (6 mm drop)

Skomerkene jobber naturlig nok hele tiden etter å utvikle noe nytt, komme opp med det neste store. Alle prøver på et eller annet, de fleste får det til, noen failer i blant. Husker du mellomsålematerialet til adidas som så ut som en ukokt nuddelpakke? Eller Nike sin shox-demping som viste seg å ikke dempe? Det Brooks viser med Glycerin Flex, har flere forsøkt seg på tidligere uten å lykkes. Men Glycerin Flex treffer spikeren på hodet.

Vi snakker om en “kjerringa mot strømmen-sko”, for i skumhavet vi løpere kaver rundt i, hvor alt handler om å gjøre løpinga så lettvinn som mulig, har Brooks laget en sko som faktisk krever noe av deg.

Glycerin Flex leverer en mellomsåle med markante Flex-spor både i fartsretningen og sideveis, noe som gjør at føttene stimuleres og må jobbe litt inne i skoen. Disse sporene er såpass dype, og skoen er altså såpass fleksibel at du kan folde den sammen.

Mellomsålen består av samme skumtype som vi finner i hele

Glycerin-serien fra Brooks, men i ulike densiteter. DNA Tuned-skummet er markant mykere i hældelen og noe fastere i mellom- og forfoten, og dette gir en komfortabel og kvikk løpsfølelse.

Den strikkede overdelen er fantastisk føyelig og sitter som en sokk rundt foten. Strikkede overdeler kan være vanskelig –ofte blir de enten for løse eller for tighte i strikken. Denne har en perfekt balanse mellom støtte og fleksibilitet og gir –sammen med mellomsålen – god bevegelsesfrihet til føttene.

Glycerin Flex er en sko til hverdagsturene på mellomlang lengde, og en sko som vil skille seg ut i skorotasjonen din. Det er ikke en sko du må ha, men en sko du vil være glad for at du har, som avveksling. Den passer godt til deg som løper mye og vil ivareta føttene dine, og den passer godt til deg som liker god bakkekontakt og ønsker skoene fra gamledager fusjonert med dagens komfort og skumteknologi. Og med bakkekontakt mener vi at du føler at foten jobber med skoen, fremfor å bare lande oppå en skumklump.

Glycerin Flex er et arbeidsverktøy av en sko, uten at det går utover komforten. Den byr på bakkekontakt og fleksibilitet, uten at det går på kompromiss med dempingen.

SALOMON S/LAB PHANTASM 3

Kategori: Konkurransesko med karbonfiberplate

Vekt: 199 gram (str. 42,5)

Sålehøyde: 39/33 mm (6 mm drop)

Med denne fantastisk futuristiske silhuetten setter Salomon aerodynamikk på dagsordenen. Man kan kanskje kalle det en gimmik, men vi bryr oss jo også om skoenes vekt ned til hvert minste gram, så her er det bare å ta imot de 18 sekundene du sparer på en totimers maraton om du bruker Phantasm 3 sammenlignet med Phantasm 2. Med andre ord er denne tredjeversjonen blitt 28 % mer aerodynamisk, og så godt som en helt ny sko sammenlignet med 2024-versjonen av modellen.

Den oppsiktsvekkende overdelen er konstruert slik at en syltynn og glatt hinne omslutter hele foten og pakker inn snøresystem og lisser. Det er en ørliten treningsøkt i seg selv å få skoen på, vi skal ikke legge skjul på det, men når du først har fått lirket foten inn, sitter skoen som et skudd, og man føler seg latterlig rask. Heldigvis leverer de på andre områder enn bare estetikken også.

Overdelen er nemlig ikke det eneste som bidrar til lavere luftmotstand. Det er ingenting skarpt og kantete ved denne skoen, alt er avrundet, mykt og flyter medstrøms – også mellomsålen. Den har en deilig rocker som driver deg framover og bidrar til en effektiv stegavvikling, uten å føles altfor aggressiv eller instabil. Skummet er en blanding av optiFOAM+ og PEBA, og leverer en ordentlig god respons sammen med den skje-formede karbonfiberplata som har en god oppovervinkling foran i tåpartiet. Phantasm 3 har til og med fått mer skum sammenlignet med forgjengeren, til tross for at den både har gått ned i vekt og opp i slitestyrke. Det kaller vi solide oppgraderinger.

Når vi skrev at ingenting er hardt og kantete på denne skoen, mente vi det virkelig, for det gjelder til og med yttersåla. Den er glatt som et racingdekk og kommer best til sin rett på tørr asfalt eller nylagt banedekke. Her kunne vi gjerne tatt bittelitt mer friksjon for å få litt bedre feste, men vi satser på godværsdager, spenner buen og skyter gjennom lufta som en pil med Phantasm 3 på føttene!

HOKA CIELO X1 3.0

Kategori: Konkurransesko

Vekt: 190 gram (str. 42,5)

Sålehøyde: 40/33 mm (7 mm drop)

Den første versjonen av HOKA Cielo X1 falt i smak hos svært mange løpere og etablerte seg som en responsiv og trygg maratonsko. Andreversjonen som kom et år senere, hadde fyrt på alle sylindre og ble litt i overkant aggressiv for de store løpermassene. Nå kan vi gledelig konkludere med at også her er alle gode ting vitterlig tre.

Å kutte vekk deler av mellomsåla på konkurransesko er logisk. Alt overflødig skal vekk og grammene skal spares. Og etter noen sesonger med cut outs på de rareste steder, virker det endelig som om flere og flere skoprodusenter har skjønt at det er katamaran-prinsippet vi bør gå for.

Det samme ser vi på Cielo X1 3.0. Førsteversjonens laterale cut out fungerte for mange, andreversjonens mediale cutout fungerte for færre, tredjeversjonens cutout midt under er midt i blinken. På samme måte som katamaranens to skrog, leverer nå de to mellomsåleskrogene en bedret stabilitet. Dette er fortsatt en sko som kommer best til sin rett når du er oppe i fart og oppe på mellom- eller forfot, men nå vil vi si at skoen oppleves hakket mer tilgivende for flere typer steg enn X1 2.0.

Mellomsåla består fortsatt av to lag med responsivt PEBA-skum, hvor det øverste laget er noe mykere enn det nederste laget, som muligens er blitt noe mykere. Den kurvede karbonfiberplata har også fått noen cutouts, og vingene ut på siden er fjernet. Den aggressive rocker-konstruksjonen er også nokså uforandret – her er det respons så det holder, og de som likte de foregående Cielo-versjonene vil kjenne igjen løpsfølelsen her.

Det er gjort noen flere finjusteringer i Cielo X1 3.0 som vi også må løfte fram. Overdelen er i et nytt og supertynt Leno Weave-materiale som omslutter foten på det vi mener er en bedre måte enn tidligere. Den kan oppleves som noe skjør akkurat rundt lissehullene, så ikke dra til med full kraft når du justerer og strammer skoen. Nytt yttersålemateriale er det også, i polyurethane, et materiale som er både slitesterkt og lett.

Oppsummert gir vi stående ovasjoner for alle oppgraderingene: Lettere, raskere, mer stabil. Og til tross for at 3.0-versjonen er blitt noe snillere i den forstand at flere klarer å løpe med den, leverer fortsatt Cielo X1 3.0 helt i toppen hva driv og respons angår.

Make Any Day Faster. ENDORPHIN AZURA

Med slagordet “Make any day faster”, indikerer Saucony at dette er en sko til hverdagsløpinga – og at hverdagen med Azura på føttene kan by på mye moro i fartsretningen.

Platefrie supertrainers er kommet for å bli, og Saucony legger lista skyhøyt med Endorphin Azura. Denne allrounderen viser at skum fra øverste hylle og en fartsvennlig geometri er vel så viktige komponenter når det kommer til den gode løpsfølelsen vi alle trakter etter.

Det lette og responsive skummet PWRRUN PB sørger for formidabel respons, den lave vekten innbyr til lette steg, og den aggressive Speedroll-teknologien gir deg en leken stegavvikling og et godt driv framover.

Komfortabel og veldempet nok til de lange turene, kvikk og spretten nok til de raskere øktene.

Saucony Endorphin Azura er allrounderen som gjør at du tenker: Trenger jeg egentlig ere par i skorotasjonen min?

Bli dreven med Even

“KVINNER KAN MATCHE MENN I ULTRALØP”

EN PÅSTAND SOM TÅLER FAKTA?

TEKST: EVEN BRØNDBO DAHL

I fjor sommer publiserte NRK en artikkel med tittelen «I denne idretten kan kvinner matche menn», hvor det påstås implisitt (og eksplisitt) at kvinner kan konkurrere på lik linje med menn i ekstreme ultraløp. Jeg bestemte meg for å faktasjekke: Hva sier egentlig tallene, og hva er fysiologien bak?

Påstandene

Formidling av forskning er en kunstform som er vanskelig å kombinere med journalister som jakter etter klikk og sensasjonelle overskrifter. I NRK-artikkelen, som for øvrig føyer seg inn i rekken av et utall lignende artikler om samme tema, så står det:

• «I denne idretten kan kvinner matche menn» (overskrift).

• «Forskinga tyder på at kvinner og menn gjerne kan kjempe på same nivå» (ingress).

• «Jo lenger løpet er, jo meir nærmar kvinner seg menn i prestasjon» (Trine Stensrud, NIH)

Det å vurdere disse påstandene er relativt enkelt. Løping er målbart, og vi har solide data. I tillegg er statistikken åpen og tilgjengelig (også for journalister og forskere).

«Tiprosent-regelen»

Selv i dag er det slik at biologiske menn løper omtrent 10 % raskere enn kvinner, både på korte og lange distanser. Her er 2025-verdensrekordene på noen sentrale distanser:

*Estimert prestasjon uten mannlige harer eller doping. Doping-rekord: 2:09. Med mannlige harer 2:12–2:14. Distanse Menn Kvinner Differanse

100-m 9,58 10,49 9,5 %

400-m 43,03 47,60 10,6 %

1500-m 3:26 3:49 11,2 %

5000-m 12:35 14:00 11,2 % 10 000-m 26:11 28:54 10,4 %

Maraton 2:01:25 2:13* 9,5? %

Fra det ikoniske ultraløpet Spartathlon i 1995.

Foto: Mike Hewitt/ALLSPORT

Hvorfor er menn raskere?

Forskjellen skyldes primært testosteron: Det gir menn mer muskelmasse og større kraftutvikling, som gjør dem til raskere sprintere. Testosteron øker også EPO-produksjonen, noe som fører til høyere hemoglobinmasse og VO₂ maks, og enda større fordel på mellom- og langdistanse.

Etter hvert som distansene blir lengre, får andre faktorer som utnyttingsgrad, «trøtthetsresistens», overoppheting/ væskebalanse, disponeringsstrategier og mental utholdenhet større betydning. Det åpner for en hypotese om at kvinner kan nærme seg menn. Men gjør de det?

Ultraløp – hva viser dataene? Distanse

Variasjonen er større enn i olympiske øvelser, hvilket i stor grad må tillegges at færre utøvere har prøvd å sette rekorder. Derfor synes jeg det er mer interessant å se på løyperekordene i noen av verdens største og mest kompetitive ultraløp.

Western states 14:09 15:29 9,5 %

UTMB 19:37 22:05 12,5 %

Oppsummert, så ser vi at de beste mennene er rundt 10 % bedre enn de beste kvinnene, og at forskjellen ikke blir merkbart mindre på de ekstreme distansene.

Det er dog verdt å være klar over følgende: Western States har nærmere 2000 høydemeter negativ høydeforskjell og går i svært varme omgivelser. UTMB har mange lange og harde bakker, som krever et høyt oksygenopptak.

Doping hjelper kvinner mer

Svært mange rekorder (spesielt i friidrett) er satt av utøvere hvor dopingbruk er svært sannsynlig, eller bevist i senere tid. Ved bruk av dopingmidler som EPO og testosteron kan menn bli supermenn, mens kvinner kan bli både menn (nesten) og i alle fall superkvinner.. Dette kan bidra til å gjøre kjønnsforskjellen kunstig liten – og de rene kvinnene får svi mer. Kanskje ti prosent skulle vært tolv?

Enkeltprestasjoner er inspirerende, men ikke bevis

Så klart kan kvinner og menn være på samme nivå – det spørs jo bare hvilke kvinner og hvilke menn du samler til startstreken. To eksempler:

1. Karoline Bjerkeli Grøvdal er blant de beste kvinnene i Europa. I Hytteplanmila 2024 løp hun fra 2929 av 2973 menn – altså 99,5 %. Likevel hadde hun igjen rundt 10 % av distansen da vinneren var i mål (Narve Gilje Nordås, som er en av de beste mennene i Europa).

2. Søsteren min, Mari, er en hyperaktiv supermosjonist, som stiller sporadisk til start i ultraløp. I fjorårets utgave av Vestfold Historic Ultra Trail (147 km) delte hun seieren med Harald Bjerke. Betyr dette at kvinner kan kjempe med menn? Ja, jo. Det betyr først og fremst at Mari presterte på et nivå som var rundt, eller minst, 10 % bedre enn beste mann.

Påstandene kommer ofte fra slike tilfeller, hvor en dyktig kvinne slår en “mindre dyktig” mann. Det er inspirerende – og kvinnene bør hylles. Men jeg tror ikke det tjener noen å legge frem påstander om at kvinner er bedre på ultraløp enn menn, selv om de kanskje har noen kvaliteter som egner seg bedre:

Har kvinner fordeler i ultraløp?

NRK-artikkelen berører så vidt et viktig og komplekst tema. For ja – kvinner har noen fordeler i ultraløp. Men det må nyanseres.

På mosjonistnivå handler ultraløp i stor grad om utholdenhet og muskulære egenskaper – det å holde seg skadefri, tåle belastning og ha huet og viljen til å komme seg til mål.

Men på elitenivå – der det fortsatt handler om «fart og oksygenopptak» – har menn en fordel man ikke kommer utenom.

Derimot er kvinner, statistisk sett, mindre og lettere enn menn. Det gir noen fysiologiske fordeler:

• De produserer mindre varme ved en gitt hastighet.

• De har bedre evne til å kvitte seg med varme, fordi de har større overflateareal i forhold til kroppsmasse.

I tillegg kan det å ha lavere makskapasitet faktisk være en kamuflert fordel i de lengste løpene. Kvinner åpner sjeldnere for hardt – ikke nødvendigvis fordi de «tenker smartere», men fordi fysiologien deres i større grad begrenser et ufornuftig tempo. Det reduserer risikoen for en brutal positiv split og DNF.

Men den største forskjellen er trolig psykologisk og kulturell. Som ultraløper Gro Siljan Hjukse og journalisten er inne på i NRK-artikkelen, så er det færre kvinner på startstreken i ekstreme ultraløp. De som først stiller, er som regel bedre forberedt enn de fleste menn, som overvurderer egne ferdigheter – og går på en smell, blant annet fordi de både fysiologisk og psykologisk har en større sjanse for å åpne for hardt.

Jeg bruker igjen min søster Mari som eksempel, som har en typisk «guttementalitet»; hun stilte opp på Oslo Bergen Trail (500 km) «uforberedt». Åpner hardt. Leder løpet. Bryter halvveis. Med god makskapasitet og offensiv disponering, blir den relative utholdenheten dårlig og beina vonde (etter et par hundre kilometer).

Oslo Bergen Trail ble forøvrig vunnet av nettopp Gro Siljan Hjukse på 6 dager og 23 timer – som ble nummer 14 totalt. En prestasjon som fortjener honnør. Men vinnerne, John F. Jahre og Eivind Snellingen, brukte 5 dager og 5 timer – altså omtrent 33 % kortere tid.

Poenget er ikke å diskreditere kvinnelige prestasjoner. Poenget er å vise at kvinner kan slå de fleste menn, men ikke de beste. Og det er ikke et problem – det er bare fysiologi.

Hva kan vi gjøre for å redusere forskjellen?

Historisk har menn hatt definisjonsmakten – også i idretten. Kvinner har blitt underprioritert, usynliggjort og undervurdert. Derfor er det viktig å løfte frem kvinnelige prestasjoner, synliggjøre forbilder og skape trygge arenaer for å satse. Men det må gjøres uten å fornekte biologiske realiteter, eller spre feilaktige narrativ. Hva er det vi heller bør gjøre?

Vi – altså utøvere, trenere, sponsorer, konkurrenter, foreldre, venner, arrangører – bør:

• Få frem flere kvinnelige løpsarrangører, trenere og støtteapparat.

• Sponse og synliggjøre kvinnelige profiler.

• Gi sosial støtte og aksept for ambisjoner og fleksible karriereløp.

• Premiere beste utøver basert på «Ti-prosent-regelen» (eller helst tolv!).

Fra enda et ikonisk ultraløp, Western States. Her ser vi amerikanske Ann Trason som ble nummer tre i 1994.

Foto: David Madison/Getty Images

OM SPALTISTEN

Even Brøndbo Dahl har en mastergrad i idrettsfysiologi og biomekanikk fra Norges Idrettshøgskole, og jobber som løpetrener. Han er tidligere norgesmester på 1500 m og nordisk mester i terrengløp.

@evenbdahl

Idrettsvitenskapet

HVOR HOLDBAR ER DU?

TEKST: ASKILD VATNBAKK LARSEN

De siste årene har et begrep bredt om seg i idrettsvitenskapens verden. Min spådom er at det ikke tar lange tiden før begrepet får samme fotfeste hos løperen i gata som terskeltrening gjorde for en del år tilbake. Begrepet er durability.

Slår du opp i en engelsk ordbok og oversetter til norsk, finner du definisjonen “evnen til å motstå slitasje, press og skade”.

På samme måte som du gjerne vil at huset ditt fortsatt står støtt etter en ny Amy eller Hans, vil du at kroppen din står støtt gjennom den høyst frivillige indre stormen du skaper når du løper et langt løp. Med det mener vi at du klarer å opprettholde din fysiologiske og mekaniske prestasjonsevne etter lang tids innsats.

La oss dykke. Hva er durability, hvorfor er det interessant, hvordan kan du måle det, og hvordan kan du trene for å bli mer holdbar?

Hva er durability?

For å forstå hva durability er, må vi ha en klar definisjon. Og den er:

“Evnen til å opprettholde prestasjonsevnen under langvarig aktivitet ved å motstå fysiologisk og biomekanisk forringelse”.

Med fysiologisk og biomekanisk forringelse mener vi indre og ytre forhold med kroppen din som gjør at du bruker mer energi på samme ytre belastning, etter lang tids arbeid.

“Skal vi få bedre durability må innsatsen legges ned spesifikt.”

Vi kan vite at vi er mindre effektive på flere måter. Vi kan føle det. Og vi kan måle det. Har du noen gang løpt en maraton og følt deg veldig bra helt til 30 kilometer? Du har disponert løpet perfekt etter planen, ligger an til en knepen pers og på 25 kilometer tenker du “nå har jeg krefter til å øke tempo med fem sekunder per kilometer og få en drømmetid!”. Du venter til 30-kilometersmerket med å øke, fordi du er smart og har is i magen. Når tiden for å sette inn støtet kommer, er du fortsatt optimistisk, men kjenner at det lugger litt mer enn du hadde håpet. Støtet går og du merker at istedenfor at tempoet økes, må alle kreftene brukes på å opprettholde det tempoet du allerede har. Denne situasjonen er deg som kjenner på fysiologisk og biomekanisk forringelse i praksis.

Du holder samme tempo fra 30 til 40 kilometer som de første to milene, men bruker vesentlig mer energi på det.

I dette tilfellet er det ikke VO2 maks eller terskelfart, men bedre durability det koker ned til om du skulle klart å løpe raskere.

Vi tenker oss nå at vi flytter den samme maratoninnsatsen inn i en lab og måler alskens fysiologiske og biomekaniske variabler for å se hva som skjer i sanntid. De to sentrale spørsmålene er: Hvordan kan vi måle at du har økt energibruk? Og hva kan være årsakene til at energibruken øker og prestasjonsevnen stuper etter 30 kilometer?

Hvorfor og hvordan blir du mindre effektiv?

Det første vi vil se, er en kraftig pulsdrift (hjertefrekvensen øker selv om hastigheten holdes lik). På grunn av et stadig økende behov for nedkjøling av kroppen, sendes mer blod til huden. Det samme behovet for nedkjøling gjør at du svetter mer, og mye av væsken i svetten kommer fra blodplasma. Tap av blodplasma (= redusert blodvolum) sammen med at mer og mer blod sendes til huden gjør at mindre blod returnerer til hjertet etter hvert hjerteslag. Slagvolumet (mengden blod pumper ut for hvert slag) reduseres som følge av dette. Fordi den ytre belastningen fortsatt krever at samme mengde blod pumpes rundt i kroppen (minuttvolum), må kroppen jobbe med høyere hjertefrekvens for å dekke behovet.

Kombinasjonen av høyere hjertefrekvens og lavere slagvolum gjør at hjertet jobber mindre effektivt. Det krever mer oksygen for å pumpe samme mengde oksygenrikt blod rundt i kroppen. Tenk deg at du skal pumpe opp en stor gummibåt med en kraftig fotpumpe. Du kan ha is i magen og trykke pumpa helt til bånn, eller du kan bruke kun halve volumet av pumpa og øke frekvensen på beina for å få inn samme mengde luft på samme tid. Gummibåten blir fylt med luft på samme tidsbruk, men å bare bruke halvparten av volumet pumpa har kapasitet til, koster vesentlig mer krefter.

I tillegg til et mindre effektivt arbeid fra hjertet vil også muskelfibrene dine bli påvirket. Treige, men utholdende og energieffektive type-1-fibre blir etter lang tids arbeid så utmattet at en større andel raske type-2-fibre må være med å bidra til å dra lasset for å få deg til mål. Type-2-fibrene sin spesialitet er å få deg til å spurte raskt og hoppe over høye hindre for å komme deg unna farer.

De er mindre glad i å hjelpe til når innsatsen blir langvarig. De raske muskelfibrene har mer enn nok kraft å bidra med, men krever mer oksygen for å produsere den samme kraften sammenlignet med type-1-fibre. Som om ikke det var nok, så vil mitokondriene (energifabrikken i muskelcellene dine) også etterhvert bli mindre effektive, og begynne å kreve mer oksygen for å produsere samme mengde energi.

Stressa gummibåt-pumping, sprintere som blir tvunget til å løpe langt og energifabrikker i streik bidrar alle sammen til at du forbruker enormt mye mer oksygen for å opprettholde fremdriften, noe som reduserer prestasjonen betraktelig.

Nå som vi forstår hvordan og hvorfor kroppen blir mindre effektiv på slutten av lange løp går vi videre til det vi alle er ute etter – hvordan trener vi opp kroppens evne til å motstå tretthet?

Hvordan trene durability spesifikt?

Det første som er viktig å forstå er at durability ser ut til å være en egenskap som er uavhengig av “de tre store”. De tre store er henholdsvis VO2 maks, utnyttingsgrad og løpsøkonomi, som er anerkjent som de avgjørende egenskapene for utholdenhetsprestasjon.

Det at durability ser ut til å være uavhengig av disse, har store konsekvenser for hvordan vi skal angripe oppgaven. Det hjelper ikke nødvendigvis å løpe flere tradisjonelle terskelintervaller eller harde motbakkeintervaller. Skal vi få bedre durability må innsatsen legges ned spesifikt, og vi må være smarte for å ikke gjøre treningen for belastende.

Spesifisitetsprinsippet, altså “du blir god til akkurat det du trener på” gjelder i aller høyeste grad fortsatt. For at kroppen skal adaptere til å motvirke biomekanisk og fysiologisk forringelse ved langvarig aktivitet, må vi sette kroppen i den tilstanden på trening. Det kan vi gjøre på enkeltøkter, men vi kan, og bør, også tenke større og sette treningen i et system over tid som legger til rette for adaptasjoner som bedrer din durability.

Under kommer et knippe forslag til enkeltøkter og elementer i treningsarbeidet satt i et større system som du kan eksperimentere med i din egen trening.

Varigheten i kombinasjon med intensitet er det helt nødvendig å justere etter ditt treningsgrunnlag, nivå og motstandsdyktighet mot belastningsskader. Ingen hodeløs copy/paste fra deg som leser dette og kjenner at overtenningen melder seg. Som en hovedregel: Det er lov å bli sliten på en økt eller over en kortere periode, men du skal aldri være utmattet.

Durability kan komme godt med også på et halvmaraton. Her fra EM i 2009, med våre egne boys, Sondre Norstad Moen og Awet Kibrab i feltet.

Foto: Mattia Ozbot/Getty Images for European Athletics

SLIK BLIR DU MER HOLDBAR

Enkeltøkter

Hvis du skal trene durability spesifikt på en enkelt treningsøkt er vi nødt til å ha en kombinasjon av relativt sett lang varighet og en viss intensitet (ikke bare kosetempo). Det ser ut til at en kombinasjon av denne typen økter gir best effekt. Vi trenger sannsynligvis et variert stimuli både mekanisk og fysiologisk for å trigge de ulike adaptasjonene vi er ute etter.

Et godt eksempel på hvordan vi kan modulere hvor mye belastningen fordeles mellom indre (fysiologisk) og ytre (mekanisk) belastning er å være bevisst på terrenget/ helningen vi velger å løpe i. Alle øktene som er beskrevet under kan gjennomføres i all slags terreng, og du bør tenke spesifikt i forhold til hvilket terreng du ønsker å bli god i.

Løpes en av øktene utelukkende på flat asfalt vil den mekaniske belastningen være enormt mye større enn om en identisk økt hadde blitt gjennomført i motbakke på mølle. Et sted midt i mellom vil du for eksempel finne om økta gjennomføres i småkupert terreng på teknisk sti.

Jeg vil anbefale å fokusere spesifikt på terrenget du ønsker å bli god i, men samtidig anbefale alle en viss variasjon. Den siste anbefalingen går spesielt ut til våre trofaste asfaltbankere. Husk at det er den mekaniske belastningen som nesten utelukkende skaper skaderisiko. Å trene opp din fysiologiske durability i variert terreng eller i ren motbakke på mølla en gang i blant vil ikke gjøre deg til en tregere løper. Det vil tvert imot kunne tillate deg å ta fysiologien din til et nytt nivå fordi den mekaniske belastningen blir en mye mindre faktor.

Økt 1: Jevn og halvhard langtur

På en slik type økt er vi ute etter å se en betydelig pulsdrift underveis i økta. Hjertefrekvensen skal være vesentlig høyere på samme hastighet i siste del av økta. Samtidig vil vi ikke belaste systemet for mye. Her er noen retningslinjer for en slik type økt.

• Start helt rolig og bygg deg opp til en puls i sone 2 midt/høy (75–80 % av makspuls).

• Hold denne hastigheten/intensiteten jevnt til pulsen har driftet 5 % (7–8 slag).

• Unngå videre pulsdrift (senk hastigheten om nødvendig).

• Bruk følelse for å avgjøre hvor lenge du skal løpe med 5 % drift (husk: sliten ok, men aldri utmattet).

Økt 2: Rolig langtur med HIT-avslutning

• Løp rolig med en varighet som er et sted mellom din normale hverdagstur og helgas langtur. Avhengig av nivå og grunnlag kan dette være alt fra 50 min til opp mot 2 timer. Poenget er å skape tretthet, men ikke overstadig.

• Deretter løper du en kortintervall som er ca ⅔ i total dragvarighet av det du ville gjennomført på en normal intervalløkt (eks: løper du vanligvis 3x10x45/15, så løper du 2x10x45/15 på denne økta).

• Intensiteten skal være høy, men ikke maksimal. Sikt mot sone 4. Hardt, men med kontroll.

Økt 3: Rolig langtur med innbakt langintervall

• Ta utgangspunkt i din normale varighet på langtur.

• Etter du har løpt rolig i 15–20 min, legger du inn drag på mellom 8 og 12 minutter rett under terskelfart (sone 3 midt/høy).

• Avhengig av nivå og grunnlag legger du inn 3–6 slike drag jevnt fordelt i økta. Du skal aldri kjenne på melkesyre på dragene og de skal oppleves “behagelig anstrengende” (mindre behagelig mot slutten av økta).

ANDRE FAKTORER SOM KAN PÅVIRKE DURABILITY:

Back2back

Å legge to langturer til to dager på rad, eller alternativt to litt reduserte langturer på én og samme dag er også en ypperlig måte å stimulere kroppen til å utvikle durability. Det er økt nummer to i rekka som blir spesielt durabilityspesifikk, da du starter med trøtte bein og energisystem.

Totalt treningsvolum

Til slutt vil jeg understreke at total treningsmengde fortsatt er kongen og dronninga. Å øke ditt totale treningsvolum på en bærekraftig måte over tid uavhengig av spesialdesignede enkeltøkter eller back2back-helger vil også bidra til å bedre durability. Et økt treningsvolum over lengre tidsperioder er assosiert med høyere mitokondrietetthet og total masse av mitokondrier. Dette henger også sterkt sammen med en økt andel utholdende type-1-fibre, noe som gjør det mer energieffektivt over lange harde innsatser.

Ikke prøv alt på en gang. Prøv deg frem, og introduser for eksempel én durability-spesifikk økt én gang hver 2.–3. uke. Varier typen økter du introduserer og vær som alltid offensiv, men fornuftig i progresjonen av totalt treningsvolum. Hvis denne artikkelen kan være et lite bidrag som gjør at du ikke kollapser like hardt på kilometer 30 i ditt neste flate maraton eller halvveis i ditt neste ultraløp, er jeg en glad mann.

Har du krefter nok til å juble på oppløpet, er durabilityen forhåpentligvis på stell.

Foto: Michael Reaves/Getty Images

OM SPALTISTEN

Askild Vatnbakk Larsen har en master i biomekanikk og løping, og en lang merittliste som utholdenhetsutøver bak seg. Han jobber som coach og følger opp alle typer løpere med treningsprogram og fysikalske tester. Ønsker du Askild som trener tar du kontakt på askildlarsen@gmail.com.

@askildvatnbakk

Skadefri løping

HVORFOR ULTRALØPERE OFTE ER MINDRE SKADET ENN MARATONLØPERE

… OG HVORFOR MANGE 10-KILOMETERLØPERE BØR KJENNE SEG IGJEN.

TEKST: CATO BERGER

Det høres feil ut. Ultraløp forbindes med ekstreme distanser, slit og høy risiko. Kortere distanser oppfattes ofte som sunnere og mer kontrollerte mål. Likevel peker både forskning og klinisk erfaring mot et mer nyansert bilde.

For mange kropper kan høy mengde rolig løping være mindre risikabelt enn en treningshverdag preget av hard, ensformig belastning mot 10 kilometer eller maraton.

Mange av løperne som sliter mest med langvarige belastningsplager, løper ikke ultraløp. De trener mot mila, halvmaraton eller maraton. De løper relativt fort, ofte ensformig, og gjerne med høy intensitet store deler av treningen. Resultatet er sjelden én akutt skade, men plager som aldri helt slipper taket.

Forklaringen ligger sjelden i distansen. Den ligger i hvordan kroppen belastes, uke etter uke.

Belastningsprofil: når intensitet slår kontinuitet

Mange løpere trener mer likt enn de tror. Rolige økter går litt for fort. Terskeløkter glir mot konkurransefart.

Langturer brukes til å «kjenne på formen». Summen blir en treningshverdag med mye middels til hard belastning – og for lite reell restitusjon.

Forskning på løpeskader peker på at det ofte er plutselige økninger i belastning, særlig i enkeltøkter, som utløser skader. En økt som er vesentlig lengre eller hardere enn det kroppen nylig har vært vant til, kan alene være nok til å tippe balansen.

Dette gjelder uavhengig av distanse. Men jo kortere distanse man trener mot, desto oftere blir belastningen både hardere og mer ensformig.

Milløperen: færre steg – høyere krav per steg

Dette handler ikke bare om maraton. Mange av de mest belastningsutsatte løperne trener mot 10 kilometer.

Kortere distanser innebærer høyere fart og større krav per steg. Du tar færre steg totalt, men hvert steg belaster muskulatur og sener mer. Når store deler av treningen foregår rundt terskel eller konkurransefart, jobber vevet kontinuerlig nær sin tålegrense.

Resultatet er ofte klassiske overbelastningsplager i akilles, legg, kne og hofte – ikke fordi distansen er lang, men fordi belastningen er intensiv og lite variert.

Klinisk virkelighet: det samme mønsteret går igjen

Dette er ikke bare teori. I klinisk praksis ser jeg dette mønsteret igjen og igjen hos løpere som oppsøker behandling.

Det er sjelden ultraløpere som dominerer skadebildet. Oftere møter jeg løpere som trener mot 10 km, halvmaraton eller maraton – med høy og jevn intensitet, lite variasjon i tempo og underlag, og progresjon som går raskere enn vevet rekker å tilpasse seg.

Skadene oppstår sjelden etter én enkelt økt. De bygges gradvis opp over tid, gjennom en belastningsprofil som gjentas.

En løper som virkelig har fått det til, tross mye monoton banking i høy fart, europarekordholder på 10 kilometer, Andreas Almgren med 26:44 på Valencia 10k i januar. Foto: Alex Caparros/Getty Images

Intensitet: effektivt på kort sikt, kostbart i lengden

Ultraløping foregår i stor grad på lav til moderat intensitet. Det gir lavere belastning per steg og større rom for restitusjon mellom øktene. Over tid kan dette bidra til bedre toleranse i sener og bindevev.

Mange løpere på kortere distanser havner derimot i treningsgråsonen: for hardt til å være rolig, for lite kontrollert til å være kvalitet. Denne typen trening gir sjelden akutte skader, men bidrar ofte til seige, langvarige plager som bryter ned kontinuiteten.

En viktig presisering

Når det sies at 80–90 prosent av treningen bør være rolig, gjelder det primært løpere med høy treningsfrekvens. For løpere som trener tre til fire økter i uka, handler det først og fremst om prinsippet: at rolige økter faktisk er rolige – og at kvalitet brukes målrettet, ikke konstant.

Variasjon: den undervurderte skadeforsikringen

Mange ultraløpere løper på sti og variert underlag. Det gir variasjon i stegvinkel, fotisett og belastning. Farten er lavere, støtene mindre, og tekniske partier gir naturlige pauser.

Mange mil- og maratonløpere trener derimot mer monotont: samme runde, samme fart, samme underlag, samme sko. Effektivt for tempo, men krevende for vev som belastes likt, økt etter økt. Variasjon er en av de mest undervurderte formene for skadeforebygging.

En aktuell debatt – og en nødvendig nyansering

I slutten av juli 2025 uttrykte maratonlegenden Ingrid Kristiansen bekymring for ultraløpstrenden blant unge løpere. Hun advarte mot svært store treningsmengder uten tilstrekkelig grunnlag, og pekte på at lange dager med løping – ofte drevet av sosiale medier – kan være både usunt og skadeutløsende.

Bekymringen er reell. Ukritisk volumtrening uten progresjon og restitusjon øker risikoen for skade, uansett distanse.

Samtidig er det viktig å skille mellom volum uten styring og belastningsprofil. I praksis ser man ofte at skaderisikoen ikke nødvendigvis er høyest hos dem som løper lengst, men hos dem som løper hardest og mest ensformig. Det gjelder særlig mange løpere som trener mot 10 kilometer og halvmaraton.

Det er fullt mulig å trene for mye mot ultradistanser. Men det er minst like vanlig å trene for hardt mot kortere distanser.

Seleksjon og erfaring

Ultraløpere er ikke mindre skadet fordi de er laget av stål. De følger de samme biologiske spillereglene som alle andre løpere. Forskjellen ligger ofte i hvem som blir igjen over tid.

progresjon for hardt over tid, faller ofte fra, som regel uten å bli fanget opp i statistikk.

I ultraløping blir denne seleksjonen mer synlig. Den totale belastningen er høyere, varigheten lengre og feilmarginene mindre. Små feil i treningsstyring får raskere konsekvenser, og tvinger frem justeringer.

Løpere som holder seg skadefrie over tid, uavhengig av distanse, har som regel lært seg å skille mellom det å være sliten og det å være skadet, og å reagere tidlig på kroppens signaler. Ikke fordi de er mer robuste, men fordi det er en forutsetning for å kunne fortsette å løpe.

Det er fullt mulig å trene for mye mot ultradistanser.

Men det er minst like vanlig å trene for hardt mot kortere distanser.

Seleksjon er ikke et ultraløp-fenomen. Den finnes like tydelig blant 5- og 10-kilometersløpere. De som ikke tåler treningsmengden, eller som presser intensitet og

Konklusjon

Ultraløpere er ikke mindre skadet fordi de løper lengre. På samme måte blir ikke 10-kilometerløpere skadet fordi distansen er kort. Det avgjørende er hvordan kroppen belastes: fart, ensformighet og intensitet slår ofte hardere enn total distanse. Det er sjelden distansen som ødelegger deg. Det er tempoet, intensiteten og mangelen på variasjon.

En glad ultraløper på matstasjonen under UTMB World Series: 50K Speedgoat Mountain Race i Utah. Foto: Kyle Rivas/Getty Images for UTMB World Series

Mange trigges av det å løpe raskere, og glemmer at det kan være like belastende som å løpe for mye. Foto: Alexander Bogatyrev/SOPA Images/LightRocket via Getty Images

I praksis ser man ofte at skaderisikoen ikke nødvendigvis er høyest hos dem som løper lengst, men hos dem som løper hardest og mest ensformig.

Referanser og videre lesning:

1. Nielsen RO et al. Training load and structurespecific load as predictors of running-related injuries. British Journal of Sports Medicine, 2025.

2. Bertelsen ML et al. The RUNSAFE study: session-specific load and injury risk in runners. BJSM, 2024.

3. Olympiatoppen. Intensitetsstyring i utholdenhetstrening. Olympiatoppen.no.

4. VG. Ingrid Kristiansen advarer mot ultraløpstrenden blant unge. Publisert juli 2025.

5. Buist I et al. Biomechanical load and overuse injury mechanisms in running. Sports Medicine, 2023.

HVIS DU OFTE ER SMÅSKADET

– SJEKK OM DU KJENNER DEG IGJEN:

Kjenner du deg igjen i flere av disse? Da er det sjelden distansen som er problemet, men måten du trener på.

• Rolige økter går ofte i et tempo der samtale er vanskelig.

• Tempo- eller langturer blir raskere enn planlagt.

• Formen testes oftere enn den bygges.

• Samme smerte i akilles, kne eller hofte har vart i måneder.

• Treningsøkning skjer via mer intensitet, ikke mer rolig mengde.

• De fleste økter løpes på samme runde, i samme fart, på samme underlag.

• Hviledager tas først når kroppen tvinger frem en pause.

OM SPALTISTEN

Cato Berger er naprapat med over 25 års erfaring innen muskel- og skjeletthelse. Han har jobbet med både mosjonister og toppidrettsutøvere, og er selv en aktiv ultraløper med over 25 fullførte ultraløp. I 2025 ga han ut boken «Mitt første ultraløp». I Runner’s World skriver Cato om løpeskader, forebygging og hvordan du kan holde deg skadefri over tid.

Lyng i lyngen

SKAL DU LØPE DITT FØRSTE ULTRALØP I ÅR?

Ti ting du ikke bør gjøre når du løper ultra –og hvordan du unngår å gjøre det.

TEKST: ABELONE LYNG

FOTO: IAN CORLESS

Jeg får en del spørsmål fra løpere som skal løpe sin første ultra om jeg har noen tips og råd. Og det har jeg jo. For jeg har vært igjennom en «prøve og feile»-prosess og har gjort meg noen tanker rundt hva som er lurt og hva som ikke er lurt når man skal løpe et ultraløp.

Så her kommer ti tips til hva du ikke bør gjøre når du skal løpe et ultraløp. Og hvordan du kan unngå å gjøre det.

1. IKKE LØP DEG BORT

Et par kilometer fra eller til spiller vel ingen rolle når du først skal løpe 100 kilometer? Jo, det gjør det. Det å plutselig oppdage at du har løpt en kilometer i feil retning under et løp kan virkelig ta knekken på selv de mest hardbarka ultraløperne. Å løpe tilbake samme vei du nettopp har kommet, samtidig som du vet at de foran deg har fått et enda lengre forsprang, mens de som var bak deg kanskje har løpt forbi deg, er en skikkelig motivasjonskiller.

Nå skal det sies at slike små sidespor og navigasjonsfeil kan være skikkelig morsomme også, i hvert fall i etterkant. Mange av de morsomste minnene mine fra ultraløp er nettopp når jeg har forvillet meg bort fra den originale løpstraseen. Som da jeg bommet på et merke på UTSS90 og endte opp med å klatre oppover en elv med små fossefall. Eller da jeg klatret opp på siden av stien i Hornindal Rundt og plutselig oppdaget at en løper stod og stirret på meg fra stien som gikk tre meter til siden for der jeg hang i fjellsida.

Hvordan unngå det?

For det første, følg med på løypemerkene. Synes du det er lenge siden du så et merke sist, så er det antagelig det. Stopp heller opp litt og se om du ser et merke foran eller bak deg.

Legg inn løypa på klokka di. Dette er den klokkefunksjonen jeg har satt aller mest pris på under ultraløp. For selv om du prøver å følge med på merkingen så godt du kan, hender det at det er litt langt mellom hvert merke, eller at noe har skjedd med merkene. Kanskje noen har ryddet i skogen, dyr har spist merkene eller merkene har viklet seg inn i buskas og er vanskelig å se. Da hjelper det å ha løypa på klokka så du kan se om du er på rett vei eller ikke.

2. IKKE STILL DÅRLIG FORBEREDT TIL START

Du må gjerne glemme drikkeflaske og gels når du skal løpe 10 for Grete eller halvmaraton i London. Og om du ikke har trent sånn kjempemye før løpet gjør det ikke all verdens. Et par mil kommer de fleste seg igjennom på en eller annen måte . Skulle det gå helt skeis er det heller ikke noe verre enn at du hopper av løpet ved første bussholdeplass.

Men skal du løpe en ultra i terrenget krever det litt forberedelse. Det å «hoppe på» et løp uten å ha trent eller sjekket løypeprofilen er også helt greit om det er et løp som foregår midt i bykjernen. På en ultra derimot, vil det ikke være like enkelt å bare droppe ut når du skjønner at det var litt tøffere å løpe de 60 kilometerne enn du hadde trodd. Eller at litt mer trening i forkant hadde vært lurt. Å stille uforberedt og dårlig trent til start øker også faren for at du pådrar deg en eller annen form for skade.

Hvordan unngå det?

Forbered deg til løpet! Les løypeprofilen, les utstyrslisten og pakk sekken i god tid i forveien. Snakk med andre som har løpt det aktuelle løpet eller et lignende løp tidligere. Og ikke minst, tren på det du skal gjøre. Melder du deg opp på et 100-kilometersløp i Pyreneene med over 8000 høydemeter, hjelper det ikke å løpe frem og tilbake langs Frognerkilen tre dager i uka. Løp gjerne gjennom hele eller i hvert fall de mest krevende partiene på forhånd hvis du har mulighet til det. Og det er bedre å undervurdere seg selv enn å være alt for skråsikker.

3. IKKE HOPP OVER NÆRINGEN

Uansett hva folk sier eller mener, bruk nå sunn fornuft. Å løpe mange mil uten påfyll av mat og drikke er en dårlig idé.

Kroppen trenger energi for å kunne løpe i flere timer. Du sparer ikke noe på å droppe å stoppe på matstasjonene for å dytte i deg litt næring eller ved å slanke vekten på sekken ved å minimere mengden løper-fuel.

Men nå er det sjeldent jeg hører at grunnen til at folk går på en smell er at de bevisst ikke har villet spise eller drikke under et løp. Som regel skyldes det heller at man glemmer å spise og drikke. Eller at man mister matlysten og kanskje til og med blir kvalm og uvel. Det kan også være at din favorittsjokolade pluttselig smaker høgg når du når toppen av Dalstuva på The Arctic triple – Lofoten Ultra, eller at det eneste du har skikkelig lyst på er buljong, men at akkurat det serveres ikke på matstasjonen under Stranda Fjord Trail Race.

Hvordan unngå det?

Tren på å spise når du løper. Ha alltid med deg litt mat på langturer og vend kroppen til å ta til seg mat mens du løper. Det er lurt å trene på å spise den maten du planlegger å ha med deg under løp. Hvis du planlegger å bruke gels eller annen flytende næring under løp, så test den typen fuel på langturer i forkant av løpet. Husk at mange gels og blocks krever at du drikker vann etterpå. Les deg opp på hvordan gelen skal brukes og

eventuelt blandingsforhold hvis du skal ha med deg pulver. Vær obs på at noen drinkmikser har spesifikke krav til hardheten på vannet som drikken skal blandes med. Dette vil det stå forklaring om på pakken, så les nøye!

Få i deg nok elektrolytter. Ubalanse i elektrolyttnivået vil kunne føre til at du føler deg kvalm og uvel. Derfor kan det hjelpe å få i seg sportsdrikk med elektrolytter, eller tilføre elektrolytter på andre måter om du begynner å føle deg kvalm.

Ha med deg litt forskjellige varianter av næring. Selv om du elsker en bestemt gel med jordbærsmak er det fare for at du er ganske lei alt som smaker jordbær etter å ha inntatt bare dette de siste åtte timene. Ha med litt forskjellig. Salte nøtter og chips er digg hvis saltsuget gjør seg gjeldende og kanskje noen sure smågodt om du plutselig trenger noe syrlig.

Skal du løpe veldig lenge kan det være en idé å ha med seg noe ordentlig mat også. Selv har jeg alltid med et par brødskiver med ost eller peanøttsmør hvis jeg forventer å skulle løpe i mer enn sju–åtte timer. Da vet jeg at jeg kommer til å ha behov for noe ordentlig mat i tillegg til gels og blocks.

Bruk klokka! Mange løpeklokker har funksjoner hvor du kan få klokka til å minne deg på at du skal spise og drikke. Da kan du få en påminnelse for eksempel hvert 15. minutt som sier DRIKK og hvert 30. minutt som sier SPIS. Jeg kjenner flere som sverger til denne funksjonen og også nettopp denne tidsintervallen.

4. IKKE TENK NEGATIVE TANKER

Det sies nemlig at det å gjennomføre et ultraløp er 90 prosent mentalt og 10 prosent fysisk, og da sier det seg selv at de mentale strategiene du bruker under et løp vil ha mye å si for om du kommer til å lykkes. Skal du løpe et ultraløp er det langt til mål, og hvis du fokuserer på målstreken helt fra start, er faren stor for at du vil gå på en mental smell. Hjernen forteller kroppen at du har en lang vei igjen å løpe og vil naturligvis sende signaler til kroppen om å spare på alt.

Det samme gjelder for tanker om at det gjør vondt, at du er sliten og lei eller at alle andre løper fortere enn deg. Negative tanker er energityver og er det noe du ikke har behov for å bruke energien din på i et løp er det slike tanker.

Hvordan unngå det?

Ha noen mentale strategier og verktøy godt innøvd i forkant av løpet. Hvilke strategier som virker, varierer fra person til person, men det å sette seg mange kortere delmål er en god strategi på lange løp. I stedet for å tenke 60 kilometer, kan du bryte ned løpet til delmål på 10 kilometer eller enda kortere. Jo mer sliten du blir, desto kortere bør delmålene være. Da jeg løp 3. etappe av Beyond the Ultimate Ice Ultra, løp jeg over en enorm innsjø hvor det føltes som om jeg ikke flyttet meg av flekken. Redningen min ble å fokusere på stolpene som var satt opp med omtrent 100 meters mellomrom. Delmålene var en og en pinne hvor jeg vekslet mellom å løpe og gå mellom annenhver pinne.

Jeg er veldig bevisst hvor mye negativ tenkning påvirker prestasjonen og jeg har lært meg å snu tankemønsteret med en gang jeg merker at jeg begynner å tenke negativt. Dette gjør jeg blant annet ved å flytte fokuset over på andre hyggelige ting som for eksempel den vakre naturen. Men jeg bruker også positiv selvsnakk mye. Jeg forteller meg selv at «i dag er jeg sterk, i dag løper jeg bra» om og om igjen. Og tro det eller ei, det er faktisk mulig å lure kroppen til å tro at den egentlig ikke er sånn kjempesliten like vel.

5. IKKE TEST UT NYTT UTSTYR PÅ LØPSDAGEN

Kjøp deg gjerne nye sko til et ultraløp, men prøv dem ut i forkant av løpet. Selv om skoen kjennes helt fin ut på foten i butikken, kan det hende at den ikke føles like behagelig etter noen mils løping. Når føttene har begynt å hovne opp og friksjonen mot de utsatte stedene virkelig begynner å irritere, er det for sent å angre på skovalget. Og tro meg, gnagsår er noe av det siste du ønsker deg når du løper ultraløp.

Det samme gjelder klær, sekk og annet stæsj. Unngå shortsen som til stadighet glir opp eller en vest som har en stropp eller søm som irriterer vettet av deg, dette tar livet av løpegleden på løpsdagen.

Hvordan unngå det?

Test alltid alt utstyr i forkant av løpet. Helst bør du teste det ut på en langtur. Og er det noe som irriterer deg det minste lille grann, så gjør noe med det – FØR løpet.

6. IKKE BRUK STAVER UTEN Å HA TRENT PÅ DET

De som gjør dette er veldig lette å spotte underveis i en ultra. De har null peiling på hvordan stavene skal brukes, bruker stavene på en måte som både bremser dem og øker energiforbuket og i verste fall kan være direkte farlig for andre løpere. Staver kan være et supert hjelpemiddel – hvis du vet hvordan de skal brukes. Hvis ikke er de bare ekstra vekt og til lite hjelp.

Hvordan unngå det?

Enten så trener du med staver i forkant av løpet, sånn at du vet hvordan de skal brukes og vet at du faktisk har utbytte av dem, eller så dropper du dem. Du trenger ikke staver bare fordi alle andre har staver, men staver kan være til god hjelp i lange løp med mange og lange motbakker. Da er det lurt å forberede seg ved å løpe noen intervaller i en lang og bratt bakke sånn at du får ordentlig dreisen på teknikken før du skal løpe løp. Et tips er å ta noen treningsøkter i en bratt skibakke for å venne seg til stavene.

7. IKKE KJEFT PÅ FUNKSJONÆRENE

… Hvis du er misfornøyd med merkinga eller sur fordi matstasjonen var to kilometer lenger ute i løypa enn løpsmanualen tilsa. Uansett hvilket løp du skal løpe, så har løpsopplevelsen du får ut av det i hovedsak med deg og ditt eget mindset å gjøre. Løypevakter, de som merker løypa og de som betjener matstasjonene stiller opp frivillig. De bruker sin fritid på å gi deg den beste løpsopplevelsen. Husk på det neste gang du får lyst til å klage til funksjonærer eller medløpere underveis i et løp.

Hvordan unngå det?

Vær hyggelig mot alle rundt deg. Er det noe du er misfornøyd med på løpet, så send heller en mail til arrangøren.

Smil og gi et klapp på skulderen til dem du løper forbi. Hei frem dem som løper forbi deg. Ser du noen som får problemer, spør om de trenger hjelp. Del smågodtet ditt eller vannet ditt dersom noen er tom for energi. Ser du noen som løper feil, så rop ut og led dem på riktig spor. Vær raus med high fives både til de andre løperne og folk som heier i løypa. Da gir du både deg selv og de andre en enda bedre løpsopplevelse.

8. IKKE LAG KØ I DE SMALE PARTIENE

En av de tingene som irriterer meg skikkelig når jeg løper løp er folk som lager kø på de smale stiene. Her har du folk som spurter ut fra start og løper den første kilometeren som om de jakter en 5-kilometerpers. Så kommer de fem meter opp i første bakke, og farten går betraktelig ned, gitt. Resultatet er trafikkork og alle som har løpt ut med en fornuftig fart bak ham må traske opp i samme tempo som dusten som ikke klarte å disponere kreftene. For han skal for guds skyld ikke slippe noen forbi ham opp bakken.

Det samme gjelder folk som løper forbi deg, men som, så fort de har kommet foran deg, reduserer hastigheten sånn at du må tilpasse deg deres tempo eller løpe forbi.

Hvordan unngå det?

Slipp folk som løper raskere enn deg forbi når dere løper på smale stier. Hører du at noen ligger og puster deg i nakken, og du selv ikke har noen foran deg, spør om hen vil løpe forbi. Må du stoppe, så stopp et fornuftig sted hvor folk lett kommer seg forbi deg. Hører du på musikk, så sørg for å kun ha musikk på ett øre, eller bruk open ear-hodetelefoner slik at du får med deg hva som skjer i løypa.

9. IKKE LØP DEG TOM FØRSTE HALVDEL AV LØPET

Dette er en klassiker. Det vil alltid være noen som starter ut litt vel ambisiøst, for så å gå på en smell litt for tidlig i løpet. Det er mye morsommere å være en av dem som sakte men sikkert tar igjen alle de som løp alt for hardt ut fra start når dere bikker 40 kilometer og det gjenstår 30 kilometer til mål.

Hvordan unngå det?

Ikke heng deg på den gjengen som løper hardt ut fra mål. Hvis du da ikke faktisk er i form til det og

forventer å havne på pallen. Løp i et tempo som du kan holde i mange mil. Disponer kreftene smart. Gå i motbakkene. Hold et jevnt tempo. Øk heller farten siste halvdel av løpet dersom du kjenner at du fremdeles har mye å gi.

10. IKKE DROPP DET OBLIGATORISKE UTSTYRET

Å droppe essensielle ting som hodelykt hvis løpet er så langt at du kanskje blir nødt til å løpe i mørket, eller å ikke ha en vind- og vanntett jakke i sekken i tilfelle væromslag oppe på fjellet, er bare dumt. Tabben kan ikke bare gi deg straff i form av ekstra tid eller diskvalifisering. Det kan også gi deg skikkelig problemer. Selv om du regner med å være i mål før sola går ned, kan selv den beste ultraløper løpe seg bort. Og hva om det blir så mørkt at du ikke ser stupet som er rett foran deg? Eller hvis været plutselig skifter og du står iskald oppe på toppen av et fjell, gjennomvåt av regn og med vind i styrke liten kuling rett i fleisen … Men så ligger den vanntette jakka hjemme, for det var egentlig ikke meldt så dårlig vær?

Den obligatoriske utstyrslisten er der av en grunn. Løpsarrangøren har ikke bare slengt på tilfeldig utstyr på listen for moro skyld.

OM SPALTISTEN

Abelone Lyng er en dedikert og dreven terrengløper med mange års erfaring fra korte og lange terreng- og fjelløp i inn- og utland. Omtrent like lenge som hun har løpt, har hun også formidlet tips og inspirasjon til løping utenfor asfalten i Runner’s World. @abelonely

DRIKKESYSTEMER AV LØPERE, FOR LØPERE.

Når stegene flyter og hodet er lett, blir hver kilometer ren løpeglede. Vestene våre er laget for akkurat den følelsen.

Lettvektskonstruksjon

Fleksibel hydrering Norsk service

Bruk rabattkoden RWPRINT20 og få 20% rabatt.

Klar til å finne flyten?

Bestill på flyt.run

Flyt Minimalist Pakke 792,- 1 089,-

Flyt Ekspedisjon Pakke 1 079,- 1 689,-

Desirées løpekjøkken

BEDRE ØKTER STARTER VED FROKOSTBORDET

Det er noe eget ved å være en som trener tidlig. Stillheten før resten av verden våkner. Følelsen av å ha gjort noe bra for seg selv før arbeidsdagen starter. Men når alarmen ringer, oppstår spørsmålet: Bør du spise frokost først? Hva bør du spise? Og hva hvis du ikke er sulten?

Etter en natt uten mat er glykogenlagrene i leveren lavere. Et lite påfyll før trening kan derfor gi bedre kvalitet på økta og jevnere energi utover dagen – særlig hvis det står intervaller eller langtur på planen.

For de fleste vil 20–40 gram karbohydrater være nok før en vanlig morgenøkt. Det tilsvarer for eksempel en banan, en brødskive med syltetøy eller en liten porsjon havregrøt.

Litt protein, rundt 10–15 gram, kan bidra til å dempe muskelnedbrytning og gi bedre metthetsfølelse utover dagen.

Spis gjerne 30–60 minutter før trening, eller så tett på økta som magen din tåler. Det trenger ikke å være et stort måltid – noe lettfordøyelig med hovedvekt på karbohydrater og litt protein er smart.

Gode alternativer:

• Yoghurt med frukt og honning

• Brødskive med syltetøy

• En banan og et glass melk

• Litt havregrøt eller kornblanding med melk

Ikke sulten?

Et annet enkelt grep kan være å tenke på hva du spiser kvelden før. Når vi trener tidlig, har kroppen fastet i 8–10 timer. Glykogenlagrene i leveren tømmes gradvis gjennom natten for å holde blodsukkeret stabilt. Ved å legge inn litt ekstra karbohydrater til middag eller kvelds, kan du møte morgenøkta med bedre energitilgjengelighet.

Det betyr ikke at du trenger en stor porsjon pasta rett før leggetid. Men en litt større porsjon ris, poteter eller grovt brød til middagen – eller en skål havregrøt, yoghurt med frukt eller et par brødskiver om kvelden – kan gjøre en merkbar forskjell, særlig før intervaller eller lengre økter.

Desirées Pre RUN smoothie

Perfekt når appetitten ikke er på topp!

Ingredienser (1 porsjon):

1 banan

1 dl lettmelk

1 dl vaniljeyoghurt

1 dl frossne bær eller mango

1 ss honning

1 ss havregryn

Litt salt

Slik gjør du:

Blend alt i 20–30 sek.

Blendet kjøleskapgrøt med sjokoladesmak

Frokosten som står klar om morningen.

Ingredienser (1 porsjon):

1 dl havregryn

1 dl melk

½ dl vanilje yoghurt

1 ss kakao

1 ss honning

1 ss chiafrø (kan droppes før hard økt)

En klype salt

Slik gjør du:

Bland alle ingrediensene i en blender og hell over i en matboks. For ekstra luksus kan den toppes med smeltet sjokolade! La den stå i kjøleskapet over natten.

Tykke pannekaker

Ekte hverdagsluksus!

Ingredienser (2–3 pannekaker):

1 egg

1 dl lettmelk

1 dl havremel

½ ts bakepulver

1 ss lønnesirup eller sukker

En klype salt

Slik gjør du:

Bland alle ingrediensene sammen og stek små, tykke pannekaker på middels varme.

Server med:

Litt bær

Litt yoghurt

Litt honning

OM FORFATTEREN

Desirée Andersen er kostholdsveileder, forfatter og ivrig maratonløper. Hun har i mange år vært en av landets mest populære influencere om kosthold og trening gjennom @boostlopegleden og @desireeandersen.no på Instagram, og har skrevet flere koke- og treningsbøker som ”Desirées sunne matprepp” og ”Fit på 30 dager – kost- og treningsplanen som virker”. @boostlopegleden

A change of pace.

With the first frost-free morning of spring, we find a new rhythm.

We take to thawing trails, running windswept ridgelines, steep climbs, and loose descents.

Chasing the wind over heather-choked fells and rocky mountain tracks, maximising every mile and every minute.