Runner's World Norge, vinter 2025

VM

FRA INNSIDEN

ØYEBLIKKENE

DU IKKE

FIKK SE

FRA HALEN PÅ FELTET

HVOR JAKOB ALDRI GA OPP HÅPET

TIL TOKYOS KOKENDE GATER

HVOR HANNE LØP MARATON FEM MÅNEDER ETTER FØDSELEN

– DET BESTE LØPET NOENSINNE

var

400

45,94. Verdensrekord.

Et øyeblikk for historiebøkene.

Fire år senere trodde de aller fleste at historien skulle gjenta seg, der han sto side om side med sine største konkurrenter.

Nå var alle de sekstisjutusen setene fylt opp, men stillheten på stadion var like trykkende.

En måned før finalen i VM var Karsten kun tre tideler bak sin egen verdensrekord. Men den kvelden i Tokyo, da det gjaldt som mest, ble han nummer fem.

START

14 Leder Verdens farligste idrett.

16 RW-nytt

Småstoff og nyheter.

24 Fra innsiden av friidretts-VM i Tokyo er det en hel verden av øyeblikk som aldri blir vist på TV-skjermen eller delt på sosiale medier.

34 Viktor Strand Har investert tungt opplevelseskontoen til tross for flere år med smerter. Nå trener 63-åringen mot sin første Ironman.

40 Løpeskoåret 2025 har vært fullt av imponerende nyheter og overraskende oppgraderinger. Vi har plukket ut våre fremste skofavoritter og kåret årets beste løpesko.

48 Vinterens produktguide inneholder et bredt utvalg av løpeutstyret du trenger til vinterens løpeøkter, både inne på mølla og ute i kulda.

54 Løpeeventyret Massiv strekker seg gjennom fire nasjonalparker, over totalt 364 kilometer og nesten 13 000 høydemeter. Den perfekte husmorferien, tenkte Abelone Lyng og snørte på seg løpeskoene.

66 Pulsklokka er ikke til å stole på når den forteller deg hvor mange slag hjertet slår i minuttet, viser både forskning og egne tester fra Norges idrettshøgskole.

74 Å løpe VM fem måneder etter fødsel føltes uvirkelig for Hanne Andersen Maridal. Med et utradisjonelt treningsopplegg og spesifikke forberedelser ble VM-drømmen på maraton til virkelighet.

TRENINGSSEKSJONEN

86 Bli din egen trener i vinter og lag deg en treningsuke som gjør at personlige rekorder er uunngåelige til våren.

92 Tre måter å bli raskere på Slik legger du opp treningen for å slå tre fluer i én smekk; maksimalt oksygenopptak, anaerob terskel og løpsøkonomi.

98 Slik knekker du møllekoden med fem fabelaktige mølleøkter tilpasset humør og tidspress.

104 Skadefri løping er essensielt gjennom grunntreningsperioden vinter. Naprapat og ultraløper Cato Berger forklarer hvorfor du bør fortsette å løpe ute når gradestokken viser minusgrader.

110 Lyng lyngen

Abelone Lyng skriver om en løpehelg full av gode opplevelser for store og små under Icebug Xperience West Coast Trail.

124 Desirées løpekjøkken Kostholdsveileder og aktiv løper Desirée Andersen serverer deg oppskriftene som øker restitusjonen etter løpeøktene.

leder

Verdens farligste idrett

Du har kanskje hørt at løping er verdens enkleste idrett. Men skulle du trodd på det du leser i mediene, har løping blitt farlig, usunt og ødeleggende.

Fra de første artiklene i landets største nettaviser dukket opp i sommer, har narrativet om å løpe lange distanser handlet om hvorfor det er så bekymringsverdig og skummelt å løpe lange distanser som maraton og ultraløp. Noen uker senere dukker det opp overskrifter som advarer og problematiserer den raskt voksende løpebølgen. Og felles for de aller fleste er at det er eksperter som uttaler seg, enten det er forskere som har spiser studier til frokost, løpetrenere og tidligere løpere som selv har vært i verdenstoppen eller fysikalske behandlere som både har lang utdanning og spesifikk erfaring fra å jobbe med løpere.

Jeg har selv bidratt til det. I en sak om fjelløpet Lofoten Skyrace som ble utsolgt på 27 sekunder, ville NRK ha svar på hvorfor det har blitt så populært å løpe lange løp i fjellet. NRK lurte også på hvilke utfordringer det fører med seg at de ekstreme løpene opplever så stor interesse. Det er tydelig at den økende løpebølgen også drar med seg flere og flere løpere over til de lengste og mest krevende løpene, hvor sulten for å flytte grenser for hva man klarer å få til med et par løpesko på beina og en løpevest rundt brystet aldri blir helt mettet.

Men å løpe ultra er verken farlig eller usunt. Det som derimot er ødeleggende, er at bildet om at ultraløpere er psykisk syke gærninger som løper seg selv i senk er minst 100 miles unna sannheten.

Jeg har fortsatt til gode å møte en ultraløper som er noe annet enn en ganske vanlig person, nokså sunn, men også glad i livet og alt det har å by på, og som ikke trener noe mer enn oss andre løpere som synes maraton egentlig er litt for langt. Når jeg spør en ultraløper om hvilke intervaller de løper eller hvor lange langturer de løper, så svarer de som oftest ganske kjedelig. Hvis de i det hele tatt løper intervaller, for det viktigste for dem er egentlig bare å løpe. Forkjærligheten og gleden av å løpe kommer alltid først, og så kommer fart og lengde etterpå.

Men ingen journalister får gode klikktall av saker om glade løpere med vanlige jobber og gjennomsnittlige økter på Strava. Og ingen skomerker vil betale Geir på 54 til å poste en video på Instagram om at den nye karbonskoen fungerer helt fint til en rolig kosetur på 9 kilometer i 6.40 min/km.

Skal du få oppmerksomhet, må du enten rope høyest eller gjøre noe som få andre gjør. Gjerne begge deler. Samtidig. Kampen om oppmerksomheten i 2025 har blitt så beinhard at å være en hverdagsløper som er glad i å løpe 10 kilometer og halvmaraton noen ganger i året, som løper en intervalløkt eller to i uka, og kanskje en langtur annenhver helg hvis det er ledig plass i kalenderen, er vår tids definisjon på gråmus.

Paradoksalt nok er det nettopp deg som løper 3-4 ganger i uka og løper 10 kilometer og halvmaraton som det er definitivt flest av. Men det gir minimalt med likes og reach.

At vi stirrer ned i de små skjermene våre og liker og kommenterer alt som er ekstremt, kontroversielt og sinnssykt er det som er farlig, usunt og ødeleggende.

Gi heller kudos til Anja som deler en helt enkel joggetur på syv kilometer. Eller Tobias som løp en intervalløkt på seks kilometer. Eller Karin som kalte løpeturen på en time for langtur.

Det er det som gjør løping til verdens fineste idrett.

Ole Martin Nilsen Synnes Ansvarlig redaktør

35% recycled BOA® lacing system with adjustment for ultimate comfort, adaptability and overall performance

GORE-TEX waterproof membrane, exceptional breathability and waterproof performance

FloatPro™ Foam midsole for lightweight comfort that lasts

MegaGrip high performance rubber outsole features unparalleled grip on both dry and wet surfaces

HARRY STYLES BRØT MAGISK MARATONGRENSE I BERLIN

Harry Styles imponerte stort utenfor konsertscenen under årets Berlin Marathon. Popstjernee klarte å bryte den magiske tretimersgrensen på maraton, da han fullførte løpet på 2.59.13.

For 31-åringen var det bare hans andre maraton noensinne. Han debuterte i Tokyo Marathon i mars med tiden 3.24.07, og forbedret seg nå med nesten 25 minutter.

Som i Tokyo stilte Styles til start under aliaset “Sted Sarandos.” Han holdt en imponerende jevn fart hele veien, med splittene 1.29.08 på første halvdel og 1.30.06 på andre. Det gir en gjennomsnittsfart på 4.15 per kilometer.

TALLENE BAK LØPET

Tid: 2.59.13 (offisiell)

Snittfart: 4.15 min/km

Forbedring: 24 minutter og 54 sekunder raskere enn i Tokyo

Plassering: 2245 av over 48 000 løpere – topp 4,7%

Minutter unna å kvalifisere seg til Boston Marathon: 4 minutter og 13 sekunder bak kvalifiseringsgrensen (2:55:00)

Til sammenligning er den gjennomsnittlige sluttiden for menn på maraton 4:21:03.

digitale kanaler IKKE GÅ GLIPP AV VÅRE

www.runnersworld.no

Norges beste side for løpsinteresserte, kontinuerlig oppdatert med nyheter fra løpsverdenen, tips om trening og ernæring, gadget- og skotester, interessante blogger, de beste reportasjene og intervjuene fra avisen, et stort digitalt avisarkiv, RWs nettbutikk - og mye mer!

Å løpe under tre timer er et nivå mange ambisiøse mosjonister streber etter – og svært få kjendiser har oppnådd det.

KJENDISER PÅ MARATON

Gordon Ramsay setter ikke bare spor på TV-skjermen og på kjøkkenbenken, men har også løpt over 15 maraton og deltatt i flere Ironman-konkurranser. Ramsays personlige rekord begynner å bli støvete – den ble nemlig satt i London tilbake i 2004, da kjeftesmella krysset målstreken på 3.30.37.

Ashton Kutcher ble diagnostisert med en autoimmun sykdom i 2019, som slo ut balansenerven og gjorde skuespilleren ute av stand til å gå. Tre år senere sto Hollywood-stjernen på startstreken i New York Marathon og fullførte løpet på 3.54.01.

Kevin Hart løp sitt første maraton i New York i 2017 og debuterte med den respektable tiden 4.05.06. Året etter fullførte komikeren og skuespilleren sitt andre maraton i Chicago på tiden 4.13.

Alicia Keys kjente godt til omgivelsene hun løp gjennom den “concrete jungle where dreams are made of” under New York Marathon i 2015. Artisten og låtskriveren fullførte på 5.50.52 til inntekt for organisasjonen Keep a Child Alive.

Med tiden 2.59.13 i Berlin plasserer Harry Styles seg i en eksklusiv gruppe kjendiser som har prestert på høyt mosjonistnivå i maraton. Fra Grammy-scenen til 42,195 kilometer på under tre timer – viser Harry Styles at han mestrer langt mer enn musikken.

facebook.com/ runnersworldnorway

Gjør som 27 000 andre norske løpere - følg oss på Facebook og få siste nytt fra Runner’s Worlds sosiale kanaler rett inn feeden din. Mye inspirasjon, morsomme RW-utfordringer og selvfølgelig sjansen til å utveksle tanker om løping med likesinnede. Velkommen til fellesskapet!

@runnersworldnor

Vil du ha raske nyheter fra Runner’s World, få inspirerende trenings- og kostholdstips, se motiverende løperbilder, delta i morsomme konkurranser (med premier!) og ta del suksessene til den norske eliten? Gjør som nesten 20.000 andre løpere og følg oss på Instagram!

@ RunnersWorldTVNorway

Her finner du filmer og klipp fra Runner’s World og våre samarbeidspartnere – alt fra interessante intervjuer med spennende løpere og reportasjer fra løp til trenings- og instruksjonsvideoer for de som ønsker å komme i form eller forebygge skader. Abonner også på den norske Runner’s World Youtube-kanalen!

Vinterens store

Bli med på en lysende løpsopplevelse med ildkurver, lysshow, DJ-er og fakirer – i Oslo, Bergen og Trondheim!

OSLO: 31. januar – kl. 17:30 & 19:00

BERGEN: 7. februar – kl. 18:00

TRONDHEIM: 14. februar – kl. 19:00

5 km eller 10 km distanse • Gruppe-/bedriftspåmelding • Fantastiske premier å vinne

Meld deg på nå! → winterrun.no

MARTIN OG FRANCO

En skal debutere, mens den andre søker personlig rekord under den flate og raske løypen langs kysten av Portugal.

Programleder i VGTV Martin Sleipnes og Franco Roche har booket startplass til Porto Marathon 2. november.

Sleipnes stilte opp som gjest i Runner’s World Norge sin podkast, Løpeklubben, for å snakke om sitt forhold til løping samt erfaring fra tidligere løp. Programlederen fra VGTV stilte forberedt med tre «løpebrannfakler» og stiller seg undrende til måten mannen i gata trener for å bli en bedre løper.

– Jeg tror ikke helt på den «norske modellen», eller kanskje den er mer skreddersydd for toppidrettsutøvere, men jeg tror på det å ta seg selv ut for å oppleve fremgang, forteller Sleipnes.

Han forteller også om hans tidligere maratonopplevelser og deler sine tips og triks om hvordan han mener man bør trene til et maraton.

– Mitt første maraton var i Reykjavik, da hadde de målt løypa feil, så du kan tro jeg ble skuffa da løpet ikke ble godkjent, fortsetter Sleipnes.

Dekkes i sosiale medier

Både Martin og Franco skal gjennom private og Runner’s World sine kanaler dele treningsuker, skotesting og stemning inn mot reisen på senhøsten.

Franco har et ønske om å droppe (les: trappe ned) på sukker og alkohol i månedene mot startskuddet, mens Martin mener han er tjent med å ta en pils selv kvelden før kvelden.

– Det er jo viktig å «loade carbs» dagen før, smiler Sleipnes.

For å holde følge digitalt kan du følge duoen på Strava og Instagram, samt Runner’s World Norge sine kanaler.

Følg Martin på Strava her : Følg Franco på Strava her :

CAPE TOWN MARATHON

Får vi verdens åttende major i 2026?

Alt tyder på det.

Løpere verden over har straks muligheten til å sikre seg en helt ny major på et helt nytt kontinent. Sanlam Cape Town Marathon er nemlig under prosessen av å bli godkjent som verdens åttende major og føyer seg da inn i et gjevt selskap med New York, Boston, London, Chicago, Tokyo, Berlin og Sydney.

I 2025 foregår løpet på høsten, og dersom alt går etter planen under arrangementet blir verdens åttende major å finne sted i Cape Town allerede i mai 2026.

Afrikas eneste World Athletics Gold Label-maraton tar deg forbi Cape Towns ikoniske landemerker. Her får du natur, kultur og bypuls i en og samme trasé.

Etter å ha passert første steg i Abbott World Marathon Majors-evalueringen i 2024, sikter 2025-utgaven mot å fullføre siste steg på veien mot å bli Afrikas første Major. I 2026 er Sanlam Cape Town Marathon også vertskap for Age Group World Championships, som løfter statusen ytterligere internasjonalt.

Slik får du plass i Cape Town Marathon

Våre partnere i reisebyrået Springtime Travel var på plass under årets maraton i Cape Town tidligere i høst, og følger spent med på utviklingen om Cape Towns integreringsprosess hos Abbott World Marathon Majors.

Allerede nå har Springtime åpnet sin forhåndspåmelding til neste års maratonløp, som arrangeres 24. mai.

En slik forhåndspåmelding garanterer deg startplass i verdens aller første åttende Marathon Major-løp.

Hvis det senere viser seg at Cape Town ikke blir en Major, vil Springtime tilbakebetale påmeldingsbeløpet. Etter all sannsynlighet vil utnevnelsen av Sanlam Cape Town Marathon som Major-løp skje i løpet av november.

Grusveier. Steinete stier. Time etter time, kilometer etter kilometer. Prodigio Max er den mest dempede skoen i Prodigio-serien. Den er utviklet for ultradistanser og utstyrt med XFlow Endurance™-teknologi for maksimal støtdemping. Skoen absorberer slag, reduserer muskeltretthet og gir et jevnt og behagelig steg – time etter time. Overdelen i Comfort Wire har en enda romsligere og mer komfortabel passform. Gir stabilitet og kontroll på alle underlag, selv ved raske retningsendringer. Oppdag Prodigio Max på atello.no

Testen som avslører din 10-kilometertid

Vil du vite hva du egentlig er god for på mila? Slik gjør du:

Tiden du kan løpe en mil på sier mye om deg som løper.

Ikke bare gir det deg et utgangspunkt for hvordan du kan styre farten på løpeøktene dine gjennom vinteren, men det gir deg også et ærlig svar på hvor løpeformen står.

Derfor kan du teste deg selv og din milfart på denne intervalløkta:

4 kilometer – 3 kilometer – 2 kilometer – 1 kilometer.

1. Åpne med 4 kilometer i et kontrollert, men raskt terskeltempo.

2. Ta 2–3 minutter pause, og løp 3 kilometer enda litt raskere.

3. Etter en ny pause løper du 2 kilometer i milfart.

4. Så kommer finalen: 1 kilometer raskere enn milfarten din. Klampen i bånn og kjør på!

Legg sammen tidene fra alle dragene. Summen gir deg et realistisk bilde av hva du kan løpe en 10 kilometer på – og forhåpentligvis både et utgangspunkt for løpevinteren og motivasjon til å jakte ny pers.

Løpeklubben for alle løpere

Løpeklubben er ikke bare en løpeklubb

– vi er et løpefellesskap som elsker

å oppleve løpeglede sammen.

Å bli medlem i Løpeklubben koster ingenting.

Alle medlemmer i Løpeklubben får:

– 15% rabatt på disse løpene i hele Norge:

Winterrun

Vinterens store løpefest i Norges største byer

Oslos Bratteste

Motbakkeutfordringen alle kan klare

Dogrun

Et sosialt løp med hunden i fokus

Sommernattsløpet

Flatt og raskt gateløp i solnedgangen

Oslo Løpsfestival

Bli medlem – helt gratis – nå!

løpeklubben.no

Åtte varierte løp på hovedstadens veier og stier

I tillegg får alle medlemmer løpetips tilpasset

ditt nivå og din løpehverdag hver eneste uke!

TOKYO FRA INNSIDEN

Bak medaljer, overskrifter og TV-sendinger under et mesterskap er det en hel verden av øyeblikk du ikke får se. Her er noen av dem, og litt om håp.

14. september 2025, kl. 09.27

JAKOB ASSERSON INGEBRIGTSEN, 1500M MENN FORSØKSHEAT 4

Før en hvilken som helst start er det masse synlig nervøsitet. Utøverne går frem og tilbake, hopper på stedet, justerer på klær, og de fleste føtter er i konstante små bevegelser. Men det er alltid noen som står i ro, og i heat 4 denne søndag formiddagen er det Jakob Asserson Ingebrigtsen. Til tross for at han ikke har stått på en startstrek siden mars, så er det med tilsynelatende ro og trygghet skoene står nesten helt stille. Med sitt vanlige lette smil, og en finger som peker opp foran kamera og dit han krever plass underveis i løpet. Men ro og respekt gjør ikke opp for et skadeavbrekk denne gang. Ingebrigtsen er plutselig ikke der vi er vant til å se ham, og der overskriftene nærmest forventer. En urealistisk forventning, for toppidrett er ekstremt, og det er marginer. Skader, uhell og dårlige taktiske valg slår ut langt mer brutalt der enn blant oss amatører, men likevel er håpet om at det skal gå riktig vei så uendelig stort. At Ingebrigtsen røk ut i første runde ble som et forvarsel om medaljene som skulle utebli i et mesterskap som ga overraskende mange stang ut. Men håpet er der. Og vi har grunn til å håpe for nok en gang tok Narve Gilje Nordås seg videre til semifinale, og i tillegg har vi fått en joker i Håkon Moe Berg som på fantastisk vis kvalifiserte seg til VM da han i august løp 3:30.28. Midt i et mesterskap så er det lett å glemme hvor sykt mange stang inn det skal til bare for å få utøvere dit i det hele tatt, og nå har Norge tre menn på startstreken til 1500m et VM. Bare fordi marginer gjør slik at de største stjernene ikke leverer slik de kan gjøre så skal vi ikke glemme løperne i kulissene. Og er det én ting 1500-meteren i Tokyo viste oss så er det at du aldri skal kimse av kulissene.

15. september 2025, kl. 19.51

KARSTEN WARHOLM, 400M HEKK MENN FORSØKSHEAT 3

Det var disse marginene. På stadion snakker jeg med en fotograf som viser seg å egentlig være en hekkeløper, en skadet en sådan. Hun forteller om belastningen det er å løpe i piggsko over hekker som du skal lande fra og akselerere etter, og det i både i svinger og en så høy fart at det er vanskelig å se for seg hvor fort det går. Vi visste om marginene i toppidrett før start, men vi visste ikke at de skulle slå ut slik i finalen for Warholm da han skjerpet kom inn på stadion til forsøksheat.

Han setter opp startblokka, fyker ut av den, jogger rolig tilbake, drikker og heller over seg vann, og så venter han på start mens han kjører sine sedvanlige slag mot kroppen, spark, og ord til seg selv. En fokusert Warholm er en i bevegelse.

I forkant av hekkeøvelser er det synkront at de japanske frivillige løfter av, bærer til og setter ned hekkene. I Tokyo er det som om ingenting er tilfeldig, og det er sjeldent at tidsskjema ikke overholdes på sekundet. Kanskje er det også denne presisjonen som gjør at utøverne ofte får god tid på banen før start. Tid til å la nervene ta overhånd, eller tid til å ta kontroll. Tid til å ta inn over seg at de neste minuttene er hva måneder med trening har ført til. Warholm roper mens TV-kameraet er foran ham og glir forbi. Tid for å finne fokus, og fly over første hekk.

16. september 2025, kl. 22.05

BEATRICE CHEBET OG KENYANERE SOM HEIER, 1500M KVINNER FINALE

Midt mellom gullet på 10.000m og forsøksheat på 5000m står Beatrice Chebet og heier på landsvenninnene som løper finalen på 1500m. Midt i denne klyngen med kenyanere som kveld etter kveld gir jamaicanerne heftig konkurranse i grenen høylytt og engasjert heiing.

Med følelsene utenpå kroppen heier hun frem storfavoritten Faith Kipyegon til gull, overraskelsen Dorcus Ewoi til sølv, og Nelly Chepchirchir til en fjerdeplass bak australske Jessica Hull. Fire dager senere tok hun sitt andre gull i dette mesterskapet på 5000m foran Kipyegon.

17. september 2025, kl. 21.19

AMALIE IUEL, 400M HEKK

KVINNER SEMIFINALE 3

Dette er et øyeblikk å huske fra VM i Tokyo: Amalie Iuel som forbedrer sin personlige rekord for tredje gang på en drøy måned. Ute i bane ni slår hun seg på kinnene, og går i konstant bevegelse frem og bakover med blikket festet mot første hekk. Hun går sterkt ut av startblokka, og 54.28 sekunder senere har hun senket PB-en sin enda en gang. Jeg har til gode å se Amalie Iuel løpe et løp uten å gratulere de andre utøverne ordentlig etter målgang, hjelpe dem med startnummer som skal av, gi ut vannflasker før hun tar en selv, eller klemme glade jenter som har perset. Og om hun har lagkamerater som løper etter seg står hun alltid på nivået opp i mixed zone og roper og heier, denne gangen på Karsten Warholm som løp sin semifinale bare elleve minutter etter henne selv.

Noen dager senere løper Iuel og stafettjentene seg først til finale med én nasjonal rekord, og så kommer de totalt på sjette plass og setter enda en ny NR. Det er som om jentene er personifiseringen av hva norsk friidrett er blitt – et sterkt lag i både prestasjoner og samhold.

17. september 2025, kl. 22.20

NIELS LAROS, 1500M MENN FINALE

1500-meteren som ble snudd på hodet. Duellen mellom Josh Kerr og Jacob Asserson Ingebrigtsen vi trodde vi skulle få, krydret med Niels Laros, nederlenderen som denne sesongen har satt nasjonal rekord på 3:29.20, vunnet alle tre Diamond League-stevnene han har stilt opp i, og tatt to gull på både 800m og 5000m i U23-EM. Laros som kontrollert tok seg videre fra både heats og semifinale, og som på oppløpet i finalen var den gjenstående favoritten etter at Josh Kerr begynte å halte etter 900 meter og Ingebrigtsen var long gone i heatene.

Etter å ha ligget i front store deler av løpet sammen med treningspartner Timothy Cheruiyot så var det også side om side de passerte målstreken. Men denne gangen med tre menn foran dem som alle minner oss på at toppidrett er uforutsigbart, og at man aldri kan miste motet for du vet ikke på forhånd når ditt livs løp skjer. Sjokkerte Nader, skadeutsatte Wightman, og fremtidens Reynold Cheruiyot tar medaljene i kveldens siste øvelse, og mens publikum etter hvert forlater stadion så er det en synlig skuffet Laros som gjør alt annet enn det. Han krysser banen rolig med hengende hode mot der noen nederlandske utøvere ink. treningskamerat Stefan Nillesen står, og innom treneren Tom Lewandowski. Det er hjerteskjærende å se så stor skuffelse så nært, og det minner meg på at bak forventninger og press folket og media legger på utøverne sine så står det bare et menneske som har viet hele sitt liv til å få til noe de ikke er garantert. At hvis en nasjon er skuffet så er det ingenting mot hva utøveren selv føler. I sneglefart på veien mot intervjuet på nederlandsk TV stopper Laros, og ser utover banen før han slipper hodet ned i skuffelse.

– It was so tough to see him so sad. It broke my heart, sa moren Sandra Laros-Hofmans.

– But Niels is Niels. He will manage this.

18. september 2025, kl. 22.24

400M KVINNER FINALE

Fra callroom til start er det 200 meter med rolig gange som damene i stillhet begir seg ut på idet mennene gjør seg klare til start til sin 400m-finale. De går langsmed oppløpet mens stadion brøler for mennene, helt til de kommer frem til siste stopp hvor de holdes før de slippes ut på banen. Henriette Jæger hopper på stedet, og småbiter negler før hun ser ut til å minne seg selv på å slutte. Britiske Amber Anning ser fokusert opp på skjermen, og amerikanske Sydney McLaughlin-Levrone snakker til seg selv. Her er alle favorittene; alle de beste 400m-løperne de siste årene, pluss en hekkeløper som er sulten på rekord.

Mesterskapet har vært varmt, helt til det plutselig ble vått. Damene stiller inn startblokkene, gjør sine siste forberedelser. Klokken er 22.22, Henriette hopper på stedet, og så starter TV-sendingen presentasjonen av finalistene. Startskuddet går, og 49.97 sekunder senere er alle åtte i mål, to stykk er under 48 sekunder, og Sydney McLaughlin-Levrone har satt mesterskapsrekord på 47.78. I dragsuget ble det satt to ekstra nasjonale rekorder, tre sesongbeste, og troen på at den gamle østblokkverdensrekorden vil bli slått er vekket hos flere utøvere.

Det er ikke bare det at vi stadig setter rekorder på friidrettsbanen, det er at flere nærmer seg rekordene. Tider, høyder og lengder som før var forbeholdt de særegent beste i hver gren, smitter over på flere utøvere. Flere løper raskere, hopper høyere, kaster lenger, og kvelden 18. september var intet unntak. Blant publikum står Andre Levrone Jr. sammen med Malachi Davies som selv løp 400m Athen-OL 2004.

– Imagine if the track had been dry, sier ektemannen med et smil.

Imagine indeed. For til syvende og sist så er håpet det viktigste vi har i idretten, og der leverte Tokyo i førsteklasse.

DET ER BEDRE Å PRØVE ENN Å VENTE

TIL DU HAR TRENT NOK

– Ikke gi opp, men snu deg rundt, finn alternativer og tilpass ambisjonene dine til livet og kroppen, sier Viktor Strand, som har en konto full av fantastiske opplevelser på tross av mye motstand.

– Det er aldri for sent å komme i gang, sier Viktor Strand (63) fra Tromsø, og legger til at man kan finne både glede og motivasjon gjennom aktivitet og fellesskap i alle livsfaser. Selv ble han aktiv i begynnelsen av 50-årene, da barna hans ble større og han fikk mer tid for seg selv. Samtidig har han alltid hatt en sterk nysgjerrighet og en drivkraft til å utforske naturen.

Nye utfordringer

For 11 år siden bestemte Viktor seg for å ta et skritt videre og sykle Norge på langs, helt uten support – på bare 18 dager. For å klare dette måtte han legge ned betydelig mer trening og lage en god plan. Det ga resultater: Han syklet hele Norge på langs og oppdaget samtidig en ny interesse – å søke stadig nye utfordringer, pushe seg selv og teste egne grenser.

På denne tiden startet han også med løping. Etter hvert begynte han å konkurrere og trene mer organisert. Gjennom Tromsø Triathlonklubb trente han svømming, mens han i Tromsø Løpeklubb fikk en arena for løping. Sistnevnte klubb er kjent for seriøs satsing og svært sterke løpere. Selv om flere av dem var langt raskere enn ham, fant Viktor andre løpere å trene med.

– Jeg har alltid vært litt uredd for å melde meg på. Det er bedre å prøve enn å vente på at man har ”trent nok”. Hvis man ikke er sterk nok, finner man ut av det på veien, sier han, og legger til at den tankegangen gjelder for alle treningsprosjektene hans.

Takket være denne filosofien har tromsøværingen deltatt i mange konkurranser, både i løping og triatlon. Han har også kastet seg ut i svært krevende prosjekter. Blant annet besteg han Norges syv høyeste fjelltopper på en uke, og nådde toppen av Elbrus (5642 moh) – Europas høyeste fjell. Viktor fullførte også ruten fra franske Chamonix til sveitsiske Zermatt, der han klatret og gikk på ski i flere dager i høyfjellet, og han nådde Mont Blanc i forferdelig vær.

– Organisert trening og løping hjalp meg å stå mentalt i slike utfordringer, sier Viktor.

Brems etter brems

Likevel har ikke veien vært uten hindringer. Allerede i 2014, da han syklet Norge på langs, meldte de første helseproblemene seg. Det startet med ”klohånd”, en skade etter mange timer på sykkel. Viktor var usikker på om han ville fullføre prosjektet, og fryktet at skaden kunne få store konsekvenser. Etter seks måneders behandling gikk det heldigvis bra.

Noen år senere begynte han å plages med hoftesmerter som kunne komme plutselig under løping. Diagnosen ble artrose i hoften, men han klarte å finne behandling som fungerte. Så, i 2020, ble situasjonen enda mer alvorlig. Etter et fall på ski fikk han prolaps og måtte opereres, noe som betydde en lang periode uten løping. Den tiden brukte han til å gå i naturen.

Kort tid etterpå fikk han en ny skade – en så smertefull betennelse i fotsålen at han ikke kunne trå ned på foten. Igjen, med hjelp fra spesialister og skobytte til bredere modeller, kom han gradvis i gang. Men bare tre måneder etter operasjonen fikk Viktor en ny prolaps, og legene mente han måtte opereres på nytt, samtidig som han fikk råd om å slutte å løpe.

Dagen før operasjonen, som han hadde ventet lenge på, takket Viktor nei. Han satset i stedet på behandlinger og spesialistveiledet trening.

– Hvis du løper, er styrking av kjernemuskulatur alfa og omega, fastslår Viktor. Etter hvert kom han tilbake til løpingen, og da Løpeklubben startet en veterangruppe, ble han raskt med.

– Det var veldig positivt, smiler Viktor.

”DET VIKTIGSTE ER Å HA MÅL, OG Å TILPASSE AMBISJONENE TIL EGEN SITUASJON.”

Tilpasse ambisjonene

Viktor har selv erfart at det mentale aspektet ved å komme tilbake etter skade er krevende. Det kan være tungt å kjenne at man er langt unna sitt tidligere nivå.

– Men det må man akseptere, søke råd hos eksperter og finne alternative aktiviteter, råder han.

I en aktiv hverdag med full jobb, har Viktor vært opptatt av å prøve mye forskjellig. I tillegg til løping, sykling og svømming driver han med padling og SUP. Han har også investert i en ellipsemaskin, som han bruker systematisk. Han jobber skadeforebyggende hver eneste dag, med tøyeøvelser, kjernestyrke og mye rolig trening i sone 1.

– Jeg tenker hele tiden på hva jeg bør unngå, hva som kan være skadelig for meg, sier han.

Resultatene har kommet. Viktor ble norsk mester i triatlon i sin aldersklasse, og i 2024 deltok han i VM i triatlon.

– Det var en heftig opplevelse å representere Norge. Jeg sto på stranda sammen med 120 andre 60-åringer. Det var utrolig stort, smiler han.

– For meg har det vært viktig å holde planen og ikke stresse med plassering. Man må tilpasse ambisjonene til kroppen og livssituasjonen.

For Viktor handler det om å våge å melde seg på og ikke være redd for å mislykkes, fordi konsekvensene sjelden er så store. Han fortsetter å melde seg på nye utfordringer. Nå trener han mot full Ironman og Athen Marathon, hans første asfaltmaraton, med mål om å komme under fire timer.

– Jeg er i 60-årene, men føler at det fortsatt er mulig å opprettholde et høyt aktivitetsnivå, selv om restitusjon og tilpasning er viktigere nå enn før. Rutiner for hvile og søvn, og det å justere totalbelastningen gjennom dagen, har vært nøkkelen min, sier han.

”DET HANDLER MEST OM Å HOLDE SEG I FORM, OG IKKE BARE FOKUSERE PÅ TIDER OG PLASSERINGER. ”

Viktors tips for deg som sliter med skader

• Tren alternativt – finn aktiviteter du kan gjøre, prøv gjerne noe nytt. Det viktigste er å holde kroppen i gang.

• Tren styrke, og særlig kjernemuskulaturen. Gjør det kontinuerlig, ikke bare når du er skadet.

• Hvil nok – gi tid til restitusjon og prioriter søvn.

• Mobilitetstrening om morgenen gjør susen for en stiv kropp.

• Tilpass treningen – følg ikke et program slavisk, men juster etter dagsformen.

• Pass på kostholdet – spesielt i perioder med mindre trening. Vær bevisst på hva du spiser, og følg gjerne med på vekten ukentlig.

• Senk ambisjonene – aksepter situasjonen og finn realistiske mål. Meld deg gjerne på et løp eller en konkurranse for å ha noe å se frem til.

• Vær i aktivitet – ikke slutt helt å trene, selv hvis du må ta pause fra løping.

ÅRETS LØPESKO 2025

Løpeskoåret 2025 har vært stappfullt av spennende nyheter og imponerende oppgraderinger. I den stadig voksende løpeskogen har vi i redaksjonen valgt ut våre favoritter fra året som har gått og kåret årets beste løpesko.

ÅRETS INTERVALLSKO

BROOKS HYPERION ELITE 5

VEKT: 201 gram

DROPP: 8 mm

EGNET FOR: Alle mulige intervaller på både vei og tartan

Brooks Hyperion Elite 5 er en lett og responsiv karbonsko med PEBA-basert DNA Gold og full karbonplate. Årets supersko fra Brooks har en naturlig løpsfølelse når du vil skru opp farten uten å knuse leggene. De mest markante oppgraderingene fra forrige modell av Hyperion Elite består av det helt nye PEBA-skummet DNA Gold i mellomsålen, en tilskrudd konstruksjon på rockeren og forbedret grep. Det gjør denne femte utgaven merkbart raskere og morsommere å løpe i enn forgjengeren.

Da vi i redaksjonen fikk teste Hyperion Elite 5 for første gang fikk vi en liten a-ha opplevelse. Skoens uanstrengte løpsfølelse kombinert med den lave vekten og raske stegavvikling gjør den til vårt naturlige valg på ulike intervalløkter. Vi var enstemmige om at skoens respons er i særklasse og at Brooks virkelig har fått det til denne gangen!

ÅRETS MØLLESKO

NEW BALANCE FUELCELL REBEL V5

VEKT: 210 gram

DROPP: 6 mm

EGNET FOR: Varierte mølleøkter på løpende bånd

Kombinasjonen av myk mellomsåle og kvikk løpsfølelse gjør New Balance FuelCell Rebel v5 til en garantist for møllemoro. Vi mener skoen har et bredt bruksområde og er lett å bli glad i som en allsidig hverdagsvenn til de øktene du løper i både rolig og litt raskere hastigheter. I den femte utgaven av FuelCell Rebel har New Balance gjort dempingen hakket mykere og passformen enda snillere på foten enn i den foregående versjonen. Likevel har skoen beholdt den lekne fleksibiliteten som gjør den til et undervurdert medlem av skoparken.

Vi tror at mange løpere fort kan gi FuelCell Rebel v5 kallenavnet «bang for buck» på høstens og vinterens mølleøkter, men først og fremst ser vi på skoen som et ypperlig og kjærkomment tilskudd til skogarderoben fordi den skiller seg noe ut fra superskoene med karbonplate. Sålehøyden på 36 millimeter er også høyere enn forgjengeren, men likevel adskillig lavere enn det de fleste trener med nå til dags. Det er godt for leggmuskulaturen å ha bedre kontakt med bakken i ny og ne, og spesielt på et mykere møllebånd, som gjør New Balance FuelCell Rebel v5 til en en utmerket skoen når du vil sprite opp løpehverdagen din.

ÅRETS LANGTURSKO

ASICS MEGABLAST

VEKT: 230 gram

DROPP: 8 mm

EGNET FOR: Langturene hvor farten skrus opp noen hakk

ASICS Megablast skapte store forventninger før den ble lansert i sommer, men levde virkelig opp til de høye forventingene med sin nye mellomsåle FF Turbo². Den massive, men samtidig lettfølte og spenstige dempingen har en strålende kjemi med den buede konstruksjonen som gir en eventyrlig god flyt i steget. Til tross for sin høye såle på 45 millimeter veier skoen kun 230 gram.

Megablast er på mange måter den nye storebroren til Superblast, hvor ASICS viderefører sin suksessoppskrift med lette og responsive løpesko uten plate. Det er nærmest umulig å holde igjen på farten med Megablast på føttene, som gjør skoen til det åpenbare valget når du vil ut på langtur langtur med litt tempo. Etter å ha testet skoen på både roligere løpeturer og raskere økter, kan vi med hånden på hjertet anbefale ASICS Megablast til alle løpeturene du vil skru opp farten på en skikkelig komfortabel måte.

BROOKS HYPERION MAX 3

VEKT: 280 gram

DROPP: 8 mm

EGNET FOR: Langturene som du skulle ønske kunne vare evig

Akkurat som i konkurranseskoen Hyperion Elite 5, har Brooks introdusert sitt nye PEBA-skum DNA Gold i sin tredje utgave av Hyperion Max. Der de to foregående modellene virket å være et kompromiss mellom turbo og trygghet, er Hyperion Max 3 en mer rendyrket supertrainer med massevis av demping og respons. Totalpakka av snert og komfort treffer spot on, hvor dempingen i mellomsålen er som en ekte hverdagshelt som klarer alt.

Med en sålehøyde i hælen på 46 millimeter og en usedvanlig komfortabel overdel, er Hyperion Max 3 en maksimalist som er optimal for de langturene hvor du bare vil cruise avgårde, kilometer etter kilometer. Etter å ha prøvd skoen på forskjellige økter i ulikt tempo, er vi overbevist om at Hyperion Max 3 har en unik evne til å tilpasse seg alle mulige hastigheter. Det gjør Brooks Hyperion Max 3 til årets favorittsko til de lengre løpeturene.

ÅRETS ALLROUNDER

SAUCONY TRIUMPH 23

VEKT: 262 gram

DROPP: 10 mm

EGNET FOR: Den hverdagslige og befriende løpeturen

I versjon nummer 23 av sin Triumph har Saucony virkelig slått på stortromma. En tendens til flere av disse flaggskip-modellene som det lages utallige versjoner av, er at oppgraderingene til slutt blir minimale. Heldigvis for oss løpere har Saucony knukket en kode med sin Triumph 23, som føles både markant mykere og mer komfortabel å løpe i. Den imponerende løpsfølelsen skyldes først og fremst varianten av mellomsålematerialet PWRRUN PB, som gjør Saucony Triumph 23 til en lettere og like stabil modell som sine forgjengere.

Da vi testet Triumph 23 ble vi faktisk overrasket over hvor behagelig og avslappende den var å løpe i. På mange måter burde smil per mil bli et uttrykk, som i dette tilfellet passer Triumph 23 meget godt. Som en klassisk mengdesko i 2025 krysser Saucony av alle bokser med komfortabel demping, stødig sålebase og god passform i overdelen. Yttersålen er slitesterk og takler grus og mer ulendt terreng på en forbilledlig måte. Vi har fortsatt til gode å ikke smile etter en løpetur med Triumph 23 på beina og sånt er det umulig å ikke bli glad av.

ÅRETS TERRENGSKO

LA SPORTIVA PRODIGIO MAX

VEKT: 295 gram

DROPP: 6 mm

EGNET FOR: De utforskende og lengre løpeturene terrenget

La Sportiva har i en årrekke markert seg på stiene og i terrenget med anerkjente løpesko for fjell- og terrengløp. Som en del av sitt DNA har La Sportiva aldri vært redd for å prøve ut detaljer som skal ta terrengsko til nye høyder, og med sin Prodigio Max har La Sportiva nok en gang hevet lista for hva en terrengsko kan være. La Sportiva Prodigio Max er først og fremst skapt for løpere som vil ha maksimal demping og komfort i terrenget, uten at det går på bekostning av stabilitet eller beskyttelse.

Høydepunktet i Prodigio Max var å kjenne den nye XFlow™ Endurance-mellomsålen flyte avgårde på stien. Den myke dempingen er særdeles behagelig i ujevnt terreng, samtidig som den stødige sålebasen gir formidabel støtte rundt foten. Selv om skoen først og fremst er laget for de lengre løpeturene i terrenget, er det aldri feil å løpe ut på stien med en så komfortabel løpesko som Prodigio Max – uansett hvor langt du har tenkt deg.

MERRELL PROMORPH

VEKT: 260 gram

DROPP: 6 mm

EGNET FOR: De varierte løpeturene mellom by og sti

Ofte har begrepet “road to trail” havnet litt mellom to stoler – en terrengsko som blir for krevende å løpe på asfalten med, og en asfaltsko som ikke kommer til sin rett i terrenget. Derfor var det denne sommeren en glede å løpe de få kilometerne ut fra gårdsplassen og mot skogen i Merrell ProMorph, som virkelig gir “road to trail” en litt ny definisjon. En av grunnene til at Merrell ProMorph mestrer både by og sti, er den komfortable passformen og dempingen som får skinne på det harde underlaget. Når asfalten byttes ut med grønne stier, har yttersålen et godt grep og en kvikk løpsfølelse som gir godt kontakt med underlaget.

Blant terrengsko føles også Merrell ProMorph som en lett og uanstrengt løpesko, som gir god flyt i steget på både sti, skogsvei og grus. Sammenlignet med andre terrengsko vil vi også løfte frem passformen og den behagelige overdelen som sitter godt rundt foten. Når vekten heller ikke er mer enn 260 gram, setter Merrell ProMorph et ettertrykkelig inntrykk fra løpeskoåret 2025.

ÅRETS VINTERSKO

ARC’TERYX NORVAN NIVALIS

VEKT: 290 gram

DROPP: 6 mm

EGNET FOR: Løpeturene på utfordrende vinterføre

For oss løpere i Norge er det umulig å komme utenom et visst antall løpeturer på både snø, is og ikke minst slaps. Da er det ikke rart vi har lagt vår elsk på Goretex, og heldigvis har Arc’teryx hørt våre bønner om en løpesko som hjelper oss med å holde ukesvolumet oppe gjennom vinteren. Arc’teryx er en favoritt når det kommer til utendørs bekledning, og nå har de også fått solid fotfeste med sin Norvan Nivalis.

Denne vinterløpeskoen må også være en av designvinnerne i år, og vi er absolutt ikke fremmed for å bruke Norvan Nivalis også i julebordsesongen. Når du snører på deg Norvan Nivalis merker du fort den lette vekten og det usedvanlig gode grepet i yttersålen. Med overtrekk i Goretex er Arc’teryx Norvan Nivalis den optimale løpeskoen for det norske slapseføret.

ÅRETS KONKURRANSESKO FOR LANGE DISTANSER

ADIDAS ADIZERO ADIOS PRO 4

VEKT: 200 gram

DROPP: 6 mm

EGNET FOR: Ditt raskeste maratonløp på asfalt

I kappløpet om å lage den beste maratonskoen har adidas alltid ligget helt fremme i tetgruppa, og med sin adios Pro 4 mener vi at den tyske skogiganten virkelig distanserer konkurrentene. I den grad vi har blitt bortskjemte med å løpe med karbonsko nesten daglig, er det først og fremst mellomsåleteknologien som gjør adios Pro 4 så umulig å overse på konkurransedagen.

Med en mykere og mer spenstig blanding av sitt mellomsåleskum Lightstrike Pro og Energy Rods 2.0, som rett og slett er en slags karbongaffel hvor sålen går ut i flere fingre i forfoten, optimaliserer adidas følelsen av å løpe så raskt og lett som mulig. Overdelen er også helt i toppklasse og sitter som et skudd rundt våre føtter. Når adidas da også har klart å minimere ubehaget fra hælflappen, er adizero adios Pro 4 en soleklar favoritt fra 2025 som vi vil anbefale til den dagen du skal løpe så fort du kan på maraton.

HOKA ROCKET X3

VEKT: 225 gram

DROPP: 7 mm

EGNET FOR: Halv- og helmaraton hvor du jakter godfølelsen

Med lanseringen av Rocket X3 bygger HOKA videre på suksessoppskriften fra Rocket X2, og har tatt nøkkelegenskapene med responsiv mellomsåle, karbonplate og komfortabel overdel enda et steg videre. Vi i redaksjonen har vært veldig glad i forgjengeren Rocket X2 og hadde derfor ganske høye forventninger til den tredje raketten fra HOKA.

I Rocket X3 er mellomsålen satt sammen av tre deler og inneholder det samme PEBA-skummet som i Rocket X2. Karbonplaten mellom skumlagene har fått et nytt design med vinger helt ut til sidene, som forbedrer stabiliteten i skoen. Og det er nettopp denne stabiliteten som gjør Rocket X3 så deilig å løpe i. Der andre karbonsko kan bli i overkant aggressive, gir Rocket X3 en enormt god flyt i steget med sin jevne og strålende energiretur gjennom hele stegavviklingen. Det gjør HOKA Rocket X3 til en skikkelig favoritt til de lange løpene hvor du vil ha mest mulig flyt og godfølelse fra start til mål.

ÅRETS KONKURRANSESKO FOR KORTERE DISTANSER

PUMA FAST-R NITRO ELITE 3

VEKT: 170 gram

DROPP: 8 mm

EGNET FOR: Personlig rekord på 5 og 10 kilometer

Helt siden ryktene begynte å gå om Fast-R Nitro Elite 3 fra Puma, har populariteten og interessen vært enorm for Pumas mest avanserte konkurransesko. Etter å ha prøvd og feilet med de to foregående modellene, har tredje utgave av Fast-R gått som varmt hvetebrød i butikkene.

Pumas killer kombo av en aggressiv geometri, spinnvill respons og usedvanlig lave vekt gjør at du er nødt til å spenne setebeltet og komme deg frem på forfoten når du snører på deg disse.

Fra sitt laboratorium i Tyskland har Puma også dokumentert at Fast-R 3 gir deg bedre løpeøkonomi. Skoens unike konstruksjon er ikke noe one size fits all, men hvis du først treffer i steget og skaper god kraft gjennom det forbedrede mellomsålematerialet Aliphatic TPU, kan du ikke skylde på skoene for at du ikke løper fortere enn du har gjort før.

ON CLOUDBOOM STRIKE LS

VEKT: 180 gram

DROPP: 4 mm

EGNET FOR: Løpet hvor du vil løpe lett som en fjær

Uansett om du kaller det genial markedsføring eller overdrevet teknohype; Løpeskoårets mest innovative sko er uten tvil Cloudboom Strike LS fra sveitsiske On. Videoen med skoen som ble produsert av en robotarm med sprayboks gikk viralt på sosiale medier, hvor overdelen på skoen ble sprayet på tre minutter. Derav forkortelsen LS, som betyr Lightspray. Helt sprøtt, we know.

Noen sier at Lightspray-skoen er vrien å få på, men det er vi ikke helt enige i. Det handler om å lære seg triksene. Og når du har først fått skoen på, sitter den bedre enn du skulle tro. Strike LS er både komfortabel og svært responsiv å løpe i, og det lave droppet på bare 4 millimeter gir en jevn og overraskende stabil løpsfølelse. Den sprayede overdelen kutter selvfølgelig en del vekt, som gjør Cloudboom Strike til en fjærlett supersko som beviser at den er mer enn bare et reklamestunt.

VINTERENS LØPEGARDEROBE

I vinterens store produktguide har vi samlet løpeplaggene som holder deg varm og utstyret som gjør det tryggere og enklere å overvinne dørstokkmila når kulden og mørket kommer krypende.

VINTERENS LØPEGARDEROBE

DEVOLD Endurance Merino Vest

PRIS: 1999,- / devold.com

Det norske merket har i en årrekke vært fanebærer for klær i merinoull, og har ganske nylig kastet seg inn i løping med robuste og tekniske løpekolleksjoner. Det ferskeste tilskuddet er Endurance-serien. Devold Endurance Vest er laget for kalde økter som krever fart og funksjon. Superlett og slitesterk merinoblanding som holder vinden ute, med ryggventilasjon når kroppen etter hvert finner varmen.

Den høye halsen kan brettes ned, brystlommen med glidelås rommer mobilen, og nederkanten strammes med snor for å sikre perfekt passform. Rent, tidløst design, og såpass fin at den kan brukes til hverdags, om vi kan si det selv. Og som vi i alle år har satt pris på her til lands; med kvalitetsull som tåler tøffe forhold og tidens tann.

ASICS Fujitrail Elite Waterproof Jacket PRIS: 2500,- / asics.com

Dette er regnjakken du faktisk har lyst til å løpe i. Vanntett, lett og pustende. Den kveler ikke kroppen din og du unngår den «plastpose»-følelsen. Jakken kommer med høy hals, tommelhull og hette som sitter når vinden river fra alle himmelretninger. Refleksdetaljene gjør deg synlig i tussmørket, og brystlomma tar både nøkler og hele jakka når været snur. Inspirert av terrengløping, men like fin til commuteøkta på asfalt.

Minst 50 % av hovedstoffet er resirkulert, så du løper litt grønnere også, selv om rammene muligens er mer gul og oransje. Kort sagt: en vanntett løpejakke som tåler norsk vær og fire årstider, den gir fri bevegelse og superenkel å pakke både opp og ned.

BERGANS Y Lightline Fast Winter Tights

PRIS: 1999,- / bergans.com

Bergans Y LightLine Fast Winter Tights er laget for stiløping når gradestokken biter og kryper nedover. Robust frontpanel på lårene skjermer mot vind og slitasje der du trenger det mest, mens resten av tightsen er myk, pustende og varm. Komfort hele veien fra skog til fjell, til gater og grusbelagte fortau.

Passformen sitter, tre lommer (én med glidelås) tar mobil/gel/ nøkler, og smarte refleksdetaljer gjør deg synlig på mørke økter. Denne gir deg varme der det trengs, ventilasjon der det gjelder.

ARC’TERYX Merino Wool Mid Bird Sock

PRIS: 349,- / arcteryx.com

Et annet merke vi har hatt gleden av å teste ut mye fra i 2025 er Arc’teryx, og jaggu slår de ikke hardt fra seg også på løpefronten. Og mer enn noe annet merke retter de søkelyset mot rene vinterprodukter. Mye tilknyttet Norvan-serien er helt av øverste hylle.

Disse lette og myke sokkene gir deg både demping, teknisk ytelse og naturlig komfort under løping. Ultrafine garn blander merinoull med slitesterk nylon. Og vi som kjenner til merino: det lukter ikke!

VALLON Watchtowers

PRIS: 1699,- / vallon.com

Sveits er godt kjent for sine fasjonable og estetiske sportsmerker, og sportsbrillene fra Vallon er intet unntak. Modellen Watchtowers er spesielt laget for løpere og syklister som vil ha god kvalitet uten å gå på kompromiss med komfort eller stil.

Brillene leveres med en solid ZEISS-linse i ett stykke som gir skarp sikt og 100 % UV-beskyttelse. Den slitesterke og solide rammen gjør at brillene sitter svært stabilt uansett hastighet. Designet er retro-inspirert, men funksjonen er topp moderne – et godt valg for deg som vil se bra ut samtidig som du beskytter øynene under både intervaller, langturer og konkurranser.

ADIDAS by Stella McCartney Climawarm Running Full-Zip

PRIS: 2099,- / adidas.no

Dette er et isolerende mellomlag for løping i kulda, men som kanskje kler hverdagen vel så bra. CLIMAWARM-isolasjon holder på varmen uten å koke deg, mens fukttransporterende fibre slipper svetten ut.

Den høye halsen stenger trekket ute, tommelhullene holder ermene på plass, og den myke, elastiske passformen gjør at du kan løpe fritt. Adidas er også fremme i skoene når det kommer til et grønt tankesett og kan skilte med et plagg som er produsert av 100% resirkulerte materialer.

i urbane omgivelser – er Ledlenser NEO5R en av de mest allsidige hodelyktene du kan ha. Kombinsjonen av solid lysstyrke med smarte detaljer gjør den til et supert valg for treningsøkter, langturer og alt midt imellom.

Med 600 lumen i maks lysstyrke har du nok lysstyrke til å lyse opp både nært og langt, med en kombinert spot-og flomdiode som sørger for både bredt lysfelt og god sikt fremover. Lykten er lett og komfortabel, og kan også brukes med bryststropp for å få bedre kontrast mot underlaget.

DÆHLIE Tempo Tights 7,5”

PRIS: 499,- / dahlie.com

Når du trenger en slitesterk og komfortabel tights som fungerer både til rolige langturer, intervaller og hverdagsbruk på mølla i vinter, er løpetightsen fra Dæhlie en allsidig arbeidshest.

Med 4-veis stretch får du god bevegelsesfrihet og Flatlock-sømmer reduserer gnaging og gir en myk, jevn passform mot huden. Med den elastiske linningen med snor kan du justere passformen for å sitte stabilt uten at det strammer, som også gjør den fungerer utmerket som basistights under varmere bukser.

PUMA X SAYSKY

PRIS: Fra 1700,- / puma.com & saysky.dk

Det første samarbeidet PUMA lanserte med danske SAYSKY ble særdeles godt tatt imot, og denne høsten ble kolleksjon nummer to lansert. I tillegg til en lekker kolleksjon av løpetøy som vil få de fleste til å snu seg etter deg når du er ute på løpetur, har Puma renovert designet på tre av sine mest populære løpesko.

Fast-R Nitro Elite 3 er Pumas mest avanserte løpesko og blant de aller mest populære konkurranseskoene denne høsten. Da passer det ekstra godt med et høstinspirert design fra SAYSKY.

Magnify Nitro 3 gir uvurderlig komfort og demping med sin myke mellomsåle. PUMA x SAYSKY-modellen lanseres i en varm, hvit fargevariant som glir rett inn på vinterens stilige mølleøkter.

Velocity Nitro 4 er en allsidig løpesko som tar alle løpeøkter på strak arm. I PUMA x SAYSKY-kolleksjonen har den prisbelønte modellen fått et nytt design med en glitrende mellomsåle.

CRAFT ADV Lumen Fleece Headband

PRIS: 299,- / craftsportswear.com

Holder du deg både varm og synlig på løpeturene i vinter, blir alt annet sekundært. Det reflekterende pannebåndet i fleece fra Craft er et utmerket valg for å holde ører og panne varme – samtidig som du er synlig.

Pannebåndet er laget i myk og funksjonell jersey-kvalitet, designet for komfort og bevegelsesfrihet. De reflekterende elementene er perforert i front og printet som refleks bak på pannebådet.

FUNNEST KNOWN TIME LANGS

Den norske løperen Abelone Lyng satte sitt eget preg på legenden DNT MASSIV: 364 km, nesten 13 000 høydemeter, på tvers av fire nasjonalparker i Norge – Breheimen, Jotunheimen, Skarvheimen og Hardangervidda. På bare ti dager beveget Abelone seg raskt og lett, alene, men samtidig helt i kontakt med omgivelsene. Hun jaget ikke en formell FKT (Fastest Known Time). Hun jaktet det hun selv kalte en “Funnest Known Time.”

RUTEN: VILL, VARIERT, UFORGLEMMELIG

DNTs Massiv (en signaturrute fra DNT) er en spektakulær tur, offisielt oppmålt til rundt 350 kilometer og 10 000 høydemeter stigning gjennom noe av den mest storslåtte naturen i Norge. Den starter ved Sota Sæter Breheimen og ender på Haukeliseter på Hardangervidda. MASSIV tar deg gjennom fire av Norges mest ikoniske fjellområder. Variasjonen i terreng er svimlende: fra snøfelt, steinete rygger og en dramatisk brekryssing i Breheimen, til den høye roen på Hardangervidda. Vill, men raffinert, med natur som skifter som lys på vann.

«DNT MASSIV ga meg sjansen til å gå gjennom fire vidt forskjellige nasjonalparker og se landskapet endre seg for hvert steg. Jeg har gått mye i Jotunheimen, og jeg elsker det, men jeg lengtet etter noe nytt. Denne ruta presset meg ut på ukjente stier, inn i nye hytter, gjennom steder jeg aldri har vært før – og det finnes ingen bedre måte å oppleve et område på enn å bevege seg i ett med naturen.»

I starten, da Abelone beveget seg inn Breheimen og Jotunheimen, var det snø, ur, bratte rygger og breturer i fem dager. Høyalpine landskap som krever både respekt og sikre steg. Senere, da hun kom over til Hardangervidda, ble omgivelsene mykere: bølgende vidder, lavkledt tundra, åpne horisonter. Fremdeles storslått og vilt, men mer skånsomt mot et slitent hode og en trøtt kropp.

De fleste bruker omtrent 18 dager med to hviledager på Massiv. Abelone knuste dette – ti sammenhengende dager uten pauser, hvor hun bandt sammen etapper som vanligvis tas hver for seg.

«Jeg liker å bevege meg raskt med lett sekk, minimalt med utstyr – men aldri på bekostning av sikkerheten. Jeg beveger meg raskere enn de fleste, men jeg løper ikke hele tiden. I Breheimen, Jotunheimen og Skarvheimen hadde jeg et snitt på 5 km/t. Ikke imponerende i løpemiljøet, men det gjør at jeg kan ta to etapper på samme tid som andre bruker på én. Hadde jeg bare gått én etappe om dagen, ville jeg fått altfor mye dødtid. Å sitte i en DNT-hytte midt på dagen er fint, men det passer ikke helt til ideen om å utnytte eventyret til det fulle. Jeg ville ha fulle dager på stien, og jeg ville teste meg selv! Med jobb og familie som ventet hjemme, måtte jeg også presse MASSIV inn i minst mulig tid. Dette var enda en motivasjon for å gå lett og raskt. På denne måten kunne jeg ha lange, givende dager i fjellet – uten å måtte ofre opplevelsen. Jeg kunne ha jaget en FKT, men da ville det blitt en seig kamp, med risiko for skader og utbrenthet. For meg ville det tatt vekk poenget. Dette var ferien min – ikke et løp. En måte å lade opp, teste meg selv, men ikke ødelegge meg selv. Og ja – å ha det gøy, å ha min egen Funnest Known Time.»

SKARVHEIMEN – 3 DAGER (VANLIGVIS 6)

Slettningsbu – Sulebu – Skarvheim – Bjordalsbu – Iungsdalshytta – Geiterygghytta – Finsehytta (86,6 km | 2007 høydemeter)

Dag 5 “Jeg startet på tomgang – dårlig middag kvelden før, ingen frokost, ingen skikkelig påfyll etter gårsdagens slit. Tankene var tom før jeg i det hele tatt kom i gang. Hvert steg føltes tyngre, hver stigning brattere. Terrenget hjalp ikke akkurat, med stein overalt – ustøtt, brutalt og nådeløst. Svermer av fluer, eller var det mygg? – sørget for null fred, selv i bevegelse. Og så kom prikken over i-en: Etappen var mye lengre enn det UT.no hadde oppgitt. Mye lengre. Mot slutten handlet det ikke lenger om fart – det handlet om å overleve. Heldigvis fikk jeg plass på et lite hotell stedet for en ubetjent DNT-hytte – god mat (etterlengtet!), dusj, myk seng og, viktigst av alt, en stor frokost neste morgen.”

Dag 6

“Det starter rett på – ingen oppvarming, ingen nåde. Rett klatring, tungt og bratt. Men så kommer belønningen: flytstier laget for fart. Likevel må du ikke bli for komfortabel – steinene ligger der og venter, og de gir seg ikke. Helvetet lever virkelig opp til navnet sitt – vridde, taggete formasjoner som om jorden selv har mistet vettet. Brutalt, vakkert og uforglemmelig. Og så, plutselig, åpner alt seg – du faller ned en grønn, frodig dal på vei mot Lungsdalshytta. Beina brenner, hjertet er fullt. Denne etappen var en opplevelse!”

Dag 7

“Dagen starter lett – raske stier, gode steg og flyt. Men så snur det. Du gjettet riktig: stein, endeløs stein. Strekket fra Lungsdalshytta til Geiterygghytta er det lengste på hele MASSIV, og det merkes – røft, nådeløst og krevende. Så kommer Sankt Pål, den siste brutale stigningen før du slipper deg ned mot Finse. Beina skriker, hjertet hamrer. Ingen enkle kilometre her ute.”

HARDANGERVIDDA – 3 DAGER (VANLIGVIS

Finse – Krækkja – Stigstuv – Sandhaug – Litlos – Hellevassbu – Haukeliseter (122,8 km | 2724 høydemeter)

Dag 8

“Hardangervidda åpnet seg, og terrenget ble mykere. På mange måter hadde jeg fryktet denne delen, nettopp fordi den virket for lett – for snill. Men en sliten kropp og et trett hode godtok snart at det myke underlaget var en gave. Det var riktignok litt stein mellom Finse og Krækkja, men etter hvert jevnet stien seg ut og rytmen kom på plass. Rullende åser, lette stigninger, rom til å puste. Endelig kunne jeg koble av og bare ta det inn.”

Dag 9

“Nest siste dag. Kroppen var sliten, men hadde fortsatt mer å gi. Hodet derimot – tyngre. Men med målstreken endelig innen rekkevidde var motivasjonen høy. Dagen startet over et fantastisk åpent tundralandskap, perfekt for løping – myke stier, sandete partier og brede myrer krysset av treplanker og små broer. Den siste tredjedelen endret karakter, over i steinete fjellterreng – hardere, tregere, men uforglemmelig. Det var mange følelser i sving i dag. Hvordan ville jeg føle det i morgen?”

Dag 10

“Opp, ned, så opp igjen – fjellet ga ingenting gratis. Myke stier under føttene ble revet bort og erstattet med stein og myr. Hvert steg var en test. De siste tre kilometerne trosset tid – et nådeløst strekk av falske forhåpninger og skjulte stigninger. Hver sving fikk meg til å tro at jeg var fremme, men hver topp avslørte en ny løgn. Og så, plutselig, var Haukeliseter der. Så nær at jeg nesten kunne smake det. Men målstreken lå fortsatt bak én siste bratt nedfart, én siste kamp med tyngdekraften.

Da jeg endelig satte føttene på trappa foran DNT-hytta og la hånden mot veggen, visste jeg det: Jeg hadde klart det! Ingen folkemengde, ingen applaus, ingen som ventet – bare duften av en varm bolle som ropte på meg. En perfekt avslutning. Bare meg, tankene mine og øyeblikket. Et smil bredte seg. Det fantes bare én ting som var søtere enn å fullføre MASSIV – bollen. Hardt fortjent, fortsatt varm – søtere enn noe jeg noensinne har smakt.”

BREHEIMEN – 2 DAGER

Sota Sæter – Nørstedalseter – Sognefjellshytta (46,1 km | 2794 høydemeter)

Dag 1

“Eventyret begynner, og rett fra start ble jeg møtt av nesten en vertikal kilometer. Den første stigningen satte standarden – denne Massiv-ruta er ikke her for å være snill. Etter å ha kjempet meg opp den første kneika, begynte terrenget for alvor: stein, snø, mer stein, mer snø. Uendelige felt som strakte seg mot horisonten. Beina brant, lungene jobbet på høygir, og varmen – til Norge å være – var brutal! Og så kom utsikten. Isbreer som breier seg utover horisonten, fosser som skjærer seg ned i klippene, innsjøer som glitrer som speil under toppene. Vilt, rått – og verdt hvert eneste steg. En brutal etappe, uten tvil, men en av mine absolutte favoritter på hele MASSIV. Og hytta? Et wow-øyeblikk – et sted du bare må besøke. Den hadde til og med sin egen ‘naturlige’ jacuzzi.”

Dag 2

“Starter med jevne stigninger, deretter endeløse snøfelt. De siste 7 kilometerne? Et gjørmete kaos. De siste 5? Brutale opp- og nedturer som lurer deg igjen og igjen. De siste kilometerne var utmattende – kanskje mer mentalt enn fysisk.”

JOTUNHEIMEN – 2 DAGER (VANLIGVIS 6)

Sognefjellshytta – Fannaråkhytta – Skogadalsbøen – Fondsbu – Slettningsbu (66,1 km | 2796 høydemeter)

Dag 3

“Starten var rolig – en jevn løpetur opp mot breen, lett tempo, bare for å varme opp. Deretter festet jeg meg inn for en guidet bretur med DNT. Det gikk sakte, rundt 1 til 1,5 time sammen med gruppa. Men breen var verdt det. Etterpå ventet en skikkelig kneik – 400 høydemeter opp til Fannaråkhytta på 2068 moh. En solid økt for bein og lunger, og tro det eller ei: hytta var utsolgt for boller! For de fleste som går MASSIV, er dette et naturlig stoppested, men for meg var det på tide å fly videre. Jeg løp ned gjennom Keiserpasset – ren løpeglede! Rask, flytende sti hele veien ned til Skogadalsbøen. Uten tvil en av favorittene mine blant DNT-hyttene – og de hadde boller! Etter to tøffe etapper føltes dette nesten som en hviledag.”

Dag 4: “Gjennom Uradalen – med kallenavnet ‘Steindalen’ av en grunn. Denne etappen sliter deg helt ut: stein etter stein, 11 brutale kilometer med ujevnt og nådeløst terreng. Det starter lett, men du får aldri slappe av. Først de siste tre kilometerne inn mot Fondsbu kom lettelsen – jevnere stier og litt flyt igjen. Selvfølgelig stoppet jeg for en bolle, og mens de fleste overnatter her, fortsatte jeg videre. Fra Fondsbu til Slettningsbu er det litt av hvert: vei, rullende stier og myrer til anklene som suger ut viljestyrken din. Jeg overnattet i en ubetjent hytte, og det er noe jeg må bli flinkere til – jeg er rett og slett elendig til å få i meg nok mat når jeg må ordne alt selv.”

RAMMEBETINGELSER OG OPPLEVELSER

Været: Mirakuløst. Ingen regn, bare sol og varme i ti dager – nesten uhørt fjellet.

DNT-hytter: Nøkkelen til suksess. Seng, varm middag, frokost og niste hver dag. Dette gjorde at hun kunne klare seg med 3 kilo utstyr.

Utstyr: Varme lag, regntøy, lue, hansker, sovepose-liner, telefon, InReach, batteri, DNT-nøkkel, solbriller, førstehjelpsutstyr – alt minimalistisk.

Fellesskap: Selv om hun gikk alene, møtte hun hytteverter, andre fjellfolk og delte måltider. Hun opplevde aldri å være ensom.

Ingen pauser. Ingen stopp. Ren fremdrift.

MIRAKELVÆR: BLÅ HIMMEL

Abelone hadde flaks – eller kanskje hun rett og slett fortjente det? Utrolig nok: ingen regn, ingen stormer – bare blå himmel og jevn varme gjennom hele den ti dager lange ferden. I et slikt fjellterreng er det nærmest uhørt. Været forvandlet ekspedisjonen fra et potensielt vått slit til en lysende fjellopplevelse under åpen himmel. Varmen la til sin egen utfordring, men gjorde samtidig utsikten klarere og humøret lettere.

DNT-HYTTENE: RYGGRADEN

I MASSIV

Denne turen hadde ikke vært mulig uten DNTs hyttenettverk – en kjede av betjente og ubetjente fjellhytter spredt langs ruta. Hver kveld ankom Abelone en hytte som tilbød:

• En seng (dyne inkludert – soveposetrekk må medbringes)

• Varm middag og frokost, samt nistepakke til neste dag

• Ofte dusj eller vaskemuligheter

“Det finnes ingenting som å komme frem til en DNT-hytte etter en lang dag fjellet. Det er fjelluksus på sitt beste – snacks som venter, en kald drikke, en kopp varm kakao, kanskje en fersk vaffel om du er heldig. Så en varm dusj, et øyeblikk til å nullstille, og å gå gjennom utstyret for neste dag. Vertskapet gjør alt for at du skal føle deg hjemme – og middagen? Alltid toppklasse, laget med lokale råvarer, mettende og velsmakende. Etterpå pakker du deg inn i et teppe fellesstua, med en bok i hånda eller i samtale med andre fjellentusiaster. Alle er der av samme grunn – de lever for fjellet. Hver kveld på MASSIV-ruta møtte jeg folk som hadde gått de samme stigningene, kjent på det samme været, de samme oppturene og nedturene. Den forbindelsen – kombinert med god mat – er en ekte reset. Et avbrekk, en pust i bakken, alt lune omgivelser. Det gjør det enklere å lade opp og stå sterkt på stien igjen neste dag.”

Abelone beveget seg alene gjennom villmarka, men var likevel alltid en del av noe større: DNT-fellesskapet, andre turgåere, hytteverter, stiens «engler» – og ja, bollene! Hver hyttepause ble et møtepunkt for vennskap, delte måltider, turopplevelser og fellesskap. Det er nettopp dette DNT Massiv handler om: natur, samhold, mestring og ekte menneskelig kontakt. Abelone gikk alene, men den sosiale tråden som binder Massiv sammen, gjorde at hun aldri følte seg isolert.

ET LØPEEVENTYR PÅ EGNE PREMISSER

Abelone er ikke en profesjonell utøver med ubegrenset tid. Hun er en jobbende småbarnsmor, som valgte å investere i et intenst soloeventyr – og samtidig vise at hverdagslivet ikke trenger å begrense store drømmer.

Hennes Funnest Known Time gir et budskap: at man kan leve fullt ut, modig, på egne premisser – selv når tiden er knapp.

“Lev nå. Jeg kan ikke vente på det perfekte – ikke på klarere himmel, mer tid eller noen å bli med. Livet står ikke på pause – det skjer nå. Hvis jeg vil se de ville stedene, kjenne vinden på nye topper og puste inn stillheten fra et sted jeg aldri har vært, må jeg gå – nå!

Ofte går jeg alene, og jeg elsker det. For hvert steg stilner støyen fra hverdagen. Fjellene er mitt lykkested – hver kilometer et dypere pust av takknemlighet over livet og muligheten jeg har.

Jeg snakker med meg selv der ute – og av og til lytter jeg faktisk. Men ensomhet betyr ikke isolasjon. På fjellhytter og langs svingete stier møter jeg andre som bærer den samme kjærligheten til jorden under skoene. Historiene de skriver på stiene er kapitler i livets store turbok. Fremmede blir venner over delte måltider – ikke bundet av alder eller nivå, men av dragningen mot toppene. Jeg tror de som søker fjellene, snakker samme språk som meg: et språk av undring, stillhet og glede over å bare være.”

Abelones ti dager var mer enn en personlig seier. Det var en reise gjennom Norges fjellhjerte –drevet av DNTs hyttenettverk, solfylte himler og hennes egen vilje. Hun jaget ikke en rekord på tid, men skapte sin egen feiring av natur, fellesskap, styrke og glede.

Dette var ferie på sitt mest rendyrkede: lite utstyr, maks natur, fellesskap og utfordring. Hun gikk alene, men vevd inn i fellesskapet langs stien. Og i stedet for å loggføre en «Fastest Known Time», skrev hun historien om sin Funnest Known Time

Løp- og treningsreiser siden 1986

BMW BERLIN MARATHON

27. september 2026

Berlin Marathon er et av verdens største maratonløp! Gå ikke glipp av denne opplevelsen. Enten du er ute etter ny bestetid, debut i et spennende maratonløp eller bare ønsker å løpe en særdeles flott maraton, så er Berlin stedet.

TCS NEW YORK CITY MARATHON

1. november 2026

Skal du bare løpe en eneste maraton i livet så er det TCS New York City Marathon som gjelder! Som deltaker får du oppleve alle byens fem ulike bydeler og bli bejublet som en superstjerne av det elleville New York-publikumet.

VANDRING I ALPENE & DAVOS X-TRAILS

18. – 26. juli 2026

Davos – kjent som en av Alpene sine mest eksklusive vinterdestinasjoner – viser sin vakreste side om sommeren.

Bli med Springtime og KONDIS på en aktiv uke der vi kombinerer vandringer i storslått alpemiljø med bevegelighetstrening, yoga og sosialt fellesskap. Våre erfarne ledere inspirerer og guider deg gjennom en variert treningsuke – og du får også tid til å utforske Davos’ tilbud av sykling, golf, tennis eller klatring. Mulighet for løping i fjellene – selvfølgelig er det også på menyen hver dag!

FOR FLERE REISER, INFORMASJON OG BESTILLING: SPRINGTIME.NO

Ikkje stol på ho

ALLE SAMTALANE OM PULSKLOKKA RUNDT LUNSJBORDET – VAR DEI FORGJEVES?

Saman med at salet av pulsklokker har teke av, har også løping blitt meir avansert. Det finst uendeleg mange treningsprogram, og klokka er ein enkel måte å styre intensiteten på. Men kva om klokka rundt armen lyg til deg?

Ubrukeleg

Norges idrettshøgskole skriv svart på kvitt at «pulsklokker er ubrukelige til å måle puls under trening». Dei har gått gjennom tidlegare forsking og sjølv testa pulsklokker rundt armen opp mot måling med pulsbelte.

Feilmålingane var størst under aktivitet då rørsla gjorde det vanskeleg for klokka å tolke kva som eigentleg skjer inne i handleddet. Skilnaden mellom å måle puls på armen og måle gjennom beltet under brystbeinet, viste seg å vere vesentleg.

Rundt armen blir pulsen målt optisk, altså ved at klokka brukar lys til å lese blodstraumen i handleddet. Klokka tolkar så hjartefrekvensen ut frå dette. Pulsbeltet måler derimot dei elektriske signala direkte frå hjartet (EKG), og er godt dokumentert til å vere både gyldig og påliteleg.

Kjenn etter

Feilmålingane frå pulsklokkene varierte. Klokka kunne vise rett puls i starten av økta, men feil når intensiteten vart høgare. Det viste seg at klokka ikkje klarte å fange opp raske endringar i hjartefrekvensen.

Korleis klokka sat på handa kunne også spele inn på pulsmålinga. Det same gjaldt kulde, sveitte og om huda var fuktig eller ikkje, og ofte vart pulsen rundt armen høgare enn den som vart målt med beltet. Ganske forvirrande viss ein driv med intervalltrening, til dømes. Plutseleg har ein gjort ei mindre intensiv

økt enn ein sjølv fyrst trudde – om ein vel å stole på klokka då. Denne forskinga viser verdien av å kjenne eigen kropp. Ein kan ein dra stor nytte av å sjølv vite om lag kor hardt ein trener. Dess meir ein trener, dess lettare er det å kjenne eigne tersklar. Så kan ein styre løpeturen deretter.

Netflix-puls

Tilbake til lunsjbordet. Kva så med alle samtalane om rekordhøg puls på gårsdagens joggetur, er dette tapt tid ein aldri får tilbake?

Noko er det sjølvsagt alt pulssnakket. For det fyrste er det viktig å merke seg at forskinga som blir omtala her gjeld pulsmåling under aktivitet. Body battery og kvilepuls medan du ser Netflix treng ikkje ha like stor grad av feilmålingar.

Eit anna poeng er at pulsklokker er underhaldande – dei kan rett og slett gjere treninga morosam. Det er heller ingen hemmelegheit at nokon likar betre å kjøpe treningsutstyr enn å faktisk trene. Dersom det er klokka som får deg ut på økt, gjer det kanskje ikkje så mykje om ho fortel at du ligg feil sone, viss du ikkje satsar mot neste VM då.

Ein idé kan også vere å ta fram pulsbelte av og til – slik at du ikkje er heilt på bærtur. Og skulle det ha seg slik at du på joggetur skulle oppleve at klokka går amok, kan du gjere det gamle gymtrikset: Ta fram to fingrar og finn den ekte pulsen på halsen, tel i 15 sekund og gang med fire.

PULSHISTORIE

1970-talet:

Polar utviklar pulsbeltet, fyrst og fremst til idrettsutøvarar.

1990-talet:

Mosjonistane startar å få tilgang på pulsklokker med belte.

2010-talet:

Smartklokkene med optiske sensorar blir populære.

2020-talet:

Pulsklokkene blir brukt til å måle alt i frå søvn, strekk og body battery.

FAKTA OM PULS

1. Tatoveringar under klokka gjer det vanskelegare å måle pulsen optisk.

2. følgje Illustrert Vitenskap er den lågaste kvilepulsen som er målt 27 slag per minutt.

3. Både arv og fysisk form spelar inn på kor låg kvilepuls eit menneske har.

4. Hjartet til kvinner er snitt mindre enn menn sitt, difor må kvinnehjarte slå raskare for å pumpe same mengde blod.

DRIKKESYSTEMER AV LØPERE, FOR LØPERE.

Når stegene flyter og hodet er lett, blir hver kilometer ren løpeglede.

Vestene våre er laget for akkurat den følelsen.

Lettvektskonstruksjon

Vi kutter hvert unødvendige gram, så du kan flyte fremover.

Fleksibel hydrering

Softflasker eller blære – noe for enhver smak.

Norsk service

Rask levering, 30 dagers åpent kjøp og svar fra løpere som bryr seg.

Bruk rabattkoden RWPRINT20

og få 20% rabatt

Klar til å finne flyten?

Bestill på flyt.run

FINN DIN MOTIVASJON

Du vet hvor lurt det er å løpe og hvor godt du har av det, men det kan være sabla vanskelig å komme seg ut noen ganger. Bruk disse effektive tipsene for å opprettholde god rytme på løpeturene dine når motivasjonen mangler.

1. Ikke vær alene

En treningskamerat eller en løpeklubb kan gjøre en hvilken som helst økt morsommere. Forskning viser til og med at mengden endorfiner i kroppen etter en økt er høyere om man har løpt sammen med noen enn om man har løpt alene.

2. Skap en rutine

Om du lurer på om du skal løpe eller ikke, er sjansen større for at du overtaler deg selv til å ikke løpe. Ikke gi hjernen den sjansen. Om du pleier å løpe på morgenen; legg frem klærne kvelden før. Dersom du har en uvane med å begynne å diskutere med deg selv på morgenen så sett en alarm på telefonen på 4 minutter – når den ringer skal du være ute av døra.

3. Belønn deg selv

Å gi deg selv en liten belønning for at du kom deg ut selv når du virkelig ikke ville, eller når du har nådd et løperelatert mål, gjør at sjansen øker for at du gjentar det. Hva med å lage ditt eget belønningssystem hvor et visst antall kilometer blir til poeng? Enten sparer du poeng til et mål du selv har satt deg med egen belønning (massasje, nye løpesko, treningshelg), eller kanskje du kan dra med løpevennene hvor dere konkurrerer om hvem som samler flest poeng?

1. Lad opp

Å løpe med lavt blodsukker er som å prøve å kjøre bilen uten bensin – bokstavelig talt. Du har ingen energi igjen. Om det er lenge siden du spiste bør du lade opp med et mellommåltid før du setter i gang. Det kan holde med noe smått på 150-200 kcal for å ta brodden av sulten og gjøre det mulig for deg å fokusere på løpingen.

2. Koffeinkick

Studier viser at liten kopp kaffe 15-60 minutter før treningsøkta kan booste energien og gjøre at du løper bedre. Men om du løper på kvelden skal du selvsagt passe på hvor mye koffein du får i deg dersom det påvirker søvnen din.

3. Ta en lur (om mulig)

Om du har sovet for lite kan det være vanskelig å motivere seg for å gjøre ting som er krevende for kroppen. Det er ikke så rart siden kroppen allerede har et lavt energinivå. Men så lite som en ti minutter lang høneblund kan lade batteriene tilstrekkelig for at økta skal bli bra – men da må du ut innen to timer etter luren.

mamma

løper

HVORDAN TRENE NÅR MAN BLIR GRAVID?

SKAL MAN TRENE?

HVOR HARDT?

Runner’s World Norge vil med denne mini-serien

fokusere på trening i svangerskap og etter fødselen.

Serien inneholder erfaringer fra aktive mødre og

hvordan de har tenkt rundt trening i forbindelse med det å få barn.

Maraton i VM fem måneder etter fødsel

Ekstra motivasjon

Det viste seg at Hanne var 6 uker på vei. Fra da endret hun på trening for å ta hensyn til barnet i magen, samtidig som hun jobbet for å komme tilbake på toppnivå og sette nye perser.

– Etter at jeg annonserte graviditeten fikk jeg flere kommentarer som “Du kan ikke fortsette på toppnivå etter dette” eller “Jaja, du vet ikke hvordan det faktisk blir”. Dette ga meg ekstra motivasjon til å komme tilbake, jeg ville vise at det går an!

Med tett oppfølging fra trener Ingrid Kristiansen, bestemte Hanne seg for å ta dag for dag og lytte til kroppen.

Hanne Andersen Maridal var i toppform da hun merket at kroppen ikke fungerte på treningsleir i høyden. Da trønderen noen uker senere hadde byttet ut daglige løpeturer med kvalme og oppkast, fryktet hun at løpekarrieren var over.

Like før hun ble gravid våren 2024 sprang Hanne A. Maridal noen av sine beste løp. Høydepunktet var deltakelse i EM Roma hvor hun løp både halvmaraton og 10 000m. Hun viste virkelig at hun var i toppform ved å sette pers på 10 000 meter på banen. Noen uker etterpå vant hun også NM i motbakkeløp.

Da var hun allerede gravid uten å vite det selv. Det var ikke før hun var på en treningsleir i Sveits at hun skjønte at noe ikke var som det pleide.

– Jeg klarte ikke å presse meg, og pulsen var lavere enn normalt. Jeg trodde det var høyden, men da jeg kom tilbake fra Sveits var jeg mye kvalm, forteller Hanne.

– Egentlig trodde jeg ikke at jeg var gravid da jeg tok testen, men gjorde det for å utelukke. Jeg tok den samme dag som jeg skulle springe et løp senere på kvelden, og jeg ble sjokkert! Litt sånn i et fornektelsesstadium. Det var mange tanker som gikk rundt i hodet, og jeg var faktisk litt redd. Men da det sank inn etter hvert, ble jeg selvsagt veldig lykkelig.

– Jeg skulle ikke presse for hardt og aldri løpe over lavterskelpuls. Jeg la opp treningen og styrte det meste selv, mens hun fulgte med og så alt jeg gjorde. Det var vanskeligst i første trimester hvor jeg var mye kvalm og kastet opp en del. Da begynte jeg å tvile på om det kom til å gå. All treningen måtte gjøres på kveldstid, men jeg fikk trent én økt om dagen.

I andre trimester gikk det bedre og Hanne trente tilnærmet normalt med unntak av 2 uker hvor hun følte at magen hadde vokst mye. De gangene løping ikke fristet brukte hun alternativ trening med ellipse, sykkel og trappemaskin. Hun trente også egenvektsstyrke og gjorde knipeøvelser. Hanne deltok også i flere konkurranser under graviditeten, men presset seg aldri til det ytterste. Hun fant stor motivasjon i å se hvor fort det kunne gå selv om hun var gravid, og det var nok flere som måtte se seg forbiløpt av en gravid Hanne da hun under Hytteplanmila klokket inn på 36:52.

– I tredje trimester følte jeg meg faktisk i best form og jeg trente løping og intervaller frem til uke 37 i svangerskapet, forteller Hanne.

– Den siste uken ble det mest trappemaskin og gåturer. Tina ble født i uke 38 og da hadde jeg fire dager helt treningsfri før jeg startet opp igjen. De første øktene bestod av gåturer, trappemaskin og ellipse. Jeg tok den første løpeøkten en ukes tid etter fødsel. Turen skulle ikke være så lang, men kroppen føltes overraskende bra så da ble den så klart litt lenger enn planlagt.

Fem uker etter fødselen var Hanne klar for å feste startnummer på brystet igjen.

– Det føltes ganske bra. Det var etterlengtet å løpe løp igjen. Det var lenge siden jeg hadde tatt i ordentlig, og det var deilig ikke å ha noe i magen lenger.

Navn: Hanne Andersen Maridal

Alder: 28

Klubb: Strindheim IL

Personlige rekorder: 10 km: 32.42

Halvmaraton: 1.12.47

Maraton: 2.32.14

Amming mellom doble økter

Det første løpet Hanne løp var Fjellseterløpet, et motbakkeløp på asfalt som går fra Lerkendal til Skistua i Trondheim. Deretter gikk det slag i slag med flere løp – og gradvis gikk det også raskere og raskere.

Sammen med Runa Falch, Ine Bakken og Astrid Sørset er Hanne en del av “Comeback Moms” på Instagram, hvor de satsende løpemødrene viser at det er mulig å leve et normalt liv med barn, jobb og tillegg til å satse løping på et bra nivå. Samtidig deler løpemødrene også av egne erfaringer og kunnskap de har tilegnet seg underveis.

– Jeg tenker det er svært viktig å få fram hvor viktig det er at gravide trener og holder seg aktive. Mange bruker jo graviditeten som en hvilepute, men jeg tenker det er viktig å se på hvor fort vi som trener en del kommer oss etter fødsel, sier Hanne.

– Jeg har fått gode tilbakemeldinger, og mange er imponerte og glade på mine vegne. Selvsagt har jeg også fått mange varsko, fra de som ikke har vært på mitt løpenivå. Det burde vært mer kommunisert hvor viktig det er å trene under svangerskap hvis du skal ha en kropp som skal fungere godt i fremtiden.

Samtidig etterlyser Hanne mer informasjon om ernæring til løpere og andre toppidrettsutøvere som velger å amme etter de har fått barn.

– Jeg trodde jeg spiste nok fordi jeg har vært ganske fornuftig, men jeg trengte enda mer enn jeg trodde. Plutselig hadde jeg gått så mye ned i vekt at jeg veide mindre enn før jeg ble gravid, forteller Hanne.

– Med to økter om dagen og amming må man være ekstremt påpasselig. Jeg har fått god rådgivning og gått opp igjen nå. I tillegg til det jeg spiser passer jeg på å få meg ekstra ved å legge til flytende føde som sjokolademelk, saft, brus og ernæringsdrikker fra apoteket.

Tatt ut til VM

Like etter at Tina kom til verden fikk Hanne beskjed om at hun var kvalifisert til å representere Norge under VM i maraton i Tokyo. Hun siktet seg derfor tidlig inn mot å komme tilbake til en maratontrening tilnærmet slik hun gjorde før graviditeten, men med noe mer alternativ trening. Hovedsakelig har hun trent to økter om dagen. Den første økten er en løpeøkt på formiddagen, mens den andre økten enten blir løping eller alternativt.

– Mannen min, Idar, har en fleksibel jobb hvor han kan ha hjemmekontor. Den første økten har jeg derfor løpt mens han passer Tina. På kveldstid er han ofte borte, så da er det enten barnepass, vognjogg eller at Tina blir med på treningsrommet. Idar har inn mot VM måttet ta støyten hvis det har blitt en natt med lite søvn, forteller Hanne.

– Jeg har fått mye støtte hjemmefra! I oppkjøringen har det vært vanskelig å si hvordan nivået kom til å bli på løpsdagen. Hver uke har vist en forbedring samtidig som at dagsformen har kunnet variere noe. Jeg var forberedt på at treningslivet som småbarnsmor kunne bli annerledes, men totalt sett er jeg overrasket over hvor bra det har gått. Man trenger ikke være på treningsleir i varme strøk for å gjøre det bra!

Oppkjøring i Japan

Tre uker før den store dagen løp hun halvmaraton i Bodø der hun klokket inn på 1:15:33. Bodøværet var langt fra den lufta som møtte Hanne i Japan. Dermed var Hanne nødt til å gjøre spesifikke forberedelser på varmen og luftfuktigheten som skulle møte henne på maratondistansen i VM.

– Det var klart at varmen kom til å ha en innvirkning. På pre-camp Fukuoka de siste to ukene før løpet trente jeg en del med utøvere fra det danske laget, og det var også nyttig form av å diskutere nedkjølingsteknikker og væskeinntak, forteller Hanne.

Som om maraton ikke er langt nok fra før av, ville forholdene Japan kreve ekstra mye av Hanne. I dagene før løpet passet hun derfor på å få i seg ekstra drikke, salt og karbohydrater.

– Jeg var veldig spent og gledet meg, samtidig som jeg hadde en litt sånn “uvirkelighetsfølelse” med at jeg skulle løpe maraton allerede nå. For meg er det en stor prestasjon bare det å stå på start nesten 6 måneder etter fødsel.

Å ikke løpe for fort

Løpsdagen ble det ca. 4 timer søvn på Hanne før hun måtte stå opp 03.30 for å spise frokost. Det måtte beregnes god tid på grunn av logistikk med busser og call room.

Som delammende småbarnsmor måtte Hanne også pumpe melk slik at det ble skikkelig tomt før konkurransestart.

Så ble klokka 07.30, og det var klart for kvinnenes maraton. Luftfuktigheten var på 84% og temperaturen lå på rundt 29 grader, men var forventet å stige utover løpet.

– Jeg følte meg liten der jeg stod på startstreken. Jeg visste at dette ville bli et langt løp i tøffe forhold, forteller Hanne.

– På grunn av forholdene hadde jeg et noe mer avslappet forhold til sluttiden enn jeg ellers ville hatt. Fokuset var å ikke løpe for fort. Likevel var det litt tungt fra start, og den “piffen” jeg vanligvis har var liksom ikke der. Men det var en helt utrolig atmosfære! Japanerne kan virkelig å heie. Det var folk over alt.

Etter en litt tung start fant Hanne en flyt og et jevnt tempo som hun holdt fram til 30 kilometer.

– Da trodde jeg et øyeblikk at jeg skulle plukke mange løpere som hadde fått det tungt, men plutselig møtte jeg veggen og låra ble skikkelig støle. Det var vondt å flytte beina framover og jeg ble skikkelig sliten, sier Hanne.

– Fra 35 kilometer jogget jeg faktisk inn til mål, for jeg var fast bestemt på å fullføre. Jeg stoppet faktisk for å drikke ordentlig på noen av de siste drikkestasjonene, fordi jeg var sinnssykt tørst. De siste kilometrene var lange altså!

Inn på den siste runden på stadion holdt Hanne fin stil og krysset målstreken i VM mindre enn et halvt år etter at hun ble mamma. Enten man ønsker å trene og være aktiv etter fødsel, eller om man setter seg hårete mål og har en drøm om å delta i et mesterskap på høyere nivå, er Hanne til stor inspirasjon for alle kvinnelige løpere.

– Jeg var så glad for å i det hele tatt komme meg i mål, for på et tidspunkt trodde jeg faktisk ikke at jeg skulle klare det. Tiden var jeg selvfølgelig misfornøyd med, men dette var også noe jeg egentlig var litt forberedt på før løpet, innrømmer Hanne.

– Det har vært en skikkelig kul reise, både med treningen i forkant hjemme i Norge, pre-camp i Fukuoka og selve mesterskapet i Tokyo. Jeg føler jeg har gjort det jeg kunne etter fødselen. Hadde jeg trent mer enn det jeg har gjort kunne jeg risikert å ikke stå på startstreken i det hele tatt. Nå gleder jeg meg til å komme meg muskulært etter maratonet, løpe noen flere løp i oktober og selvfølgelig å være sammen med familien min.

Løp- og treningsreiser siden 1986

Løpeuka med Runner’s World og Bamford 1869

11. april – 18. april 2026

Vi gjentar suksessen fra i fjor! Denne uken inviterer

Springtime med seg Runner’s World Norge og Bamford 1869 løpeklubb til en uke spekket med løping og trening, aktiviteter og sosialt samvær.

Sammen med dyktige, løpeglade instruktører inviterer vi til den perfekte løpeuka for alle!

PÅ LØPEUKA I PORTUGAL ER DETTE INKLUDERT I PRISEN

• Fly t/r Gardermoen – Faro.

• Transfer Faro – Monte Gordo tur/retur, ca 45 minutter.

• Hotell (del i dobbeltrom).

• Halvpensjon – frokost og middag.

• Måltidsdrikke. Til middag er vann, mineralvann eller soda inkludert (ikke vin, øl eller kaffe).

• All trening og foredrag henhold til programmet, samt kystpasset eller fjellpasset (avhengig av uke).

• Reiseledelse og service av personell fra Springtime.

LØPEUKA OPPSUMMERT:

Morgenjogg på stranda.

Dedikerte løpeøkter hver ettermiddag.

Mulighet for varisjon med yoga, bevegelighet- og styrkeøkter i tillegg.

Interessante foredrag.

Felles måltider, mingling strandbaren, nye bekjentskaper og en hel haug med fine minner.

Fjelløokten (Odeleite): Utflukt for å løpe/gå i bergen.

Antall instruktører: 4-6

Antall ukentlige økter: 30+

Antall løpeøkter daglig: 2+

Antall deltakere: Cirka 60 fra Norge.

Behandlere på plass: En naprapat eller fysioterapeut tilbyr behandlinger hele uka.

Les mer om løpeuken her:

FOR FLERE REISER, INFORMASJON OG BESTILLING: SPRINGTIME.NO

BLI DIN EGEN TRENER

Gullet ligger i gråsteinen

Denne vinteren skal du bli din egen trener, og du skal bygge et grunnlag så sterkt at personlige rekorder er uunngåelig til våren. Og du skal gjøre det enkelt. Her er hvordan.

Vi er i november. Måneden som tilsvarer Mordor i Ringenes herre. Mørkt, kaldt, vått og lenge til løpesesong. Hva i all verden kan vi løpere finne på nå? Vi evaluerer og planlegger. Sitter hjemme og klekker ut en genial plan.

Genial plan. Ta det til et nytt nivå. Det er lett å bli gira av sånt, sant? Så gira at du gjør noe helt eksepsjonelt. Eller?

Det ekstreme er overvurdert

Jeg håper du ble skikkelig gira, for nå er det tid for å bruke den energien smart, og anerkjenne hvilken type eksepsjonalitet som virkelig gjør en forskjell. De ekstreme øktene er overvurdert. Det eksepsjonelle ligger i de små vanlige tingene du gjør om og om igjen. Det er ikke toppene, men arealet under kurven som tar deg til et nytt nivå.

Denne vinteren skal vi bli bedre uten å slite oss ut. Det er mulig. No pain, no gain er avleggs. Nå er det no brain, no gain som gjelder. Det hele starter med å sette deg et SMART mål.

Kontinuitet er kongen

Vi vet at kontinuitet i treninga over tid gjør en langt større forskjell enn et par ekstreme treningsuker, og det må reflekteres i ditt mål for grunntreningen. Gi deg selv tid til å få fremgang og gjør det attraktivt å trene smart over lang tid.

”Jeg skal få bedre terskelfart” eller ”jeg skal bli mer utholdende” er ikke et SMART-mål. Vi trenger noe som er mer konkret, målbart og setter fokus på treningsarbeid over en bestemt tidsperiode.

”Jeg skal trene i snitt 5–7 timer løping i uka inkludert 1 time rundt terskelintensitet til og med februar”. Nå begynner det å ligne noe. Tre måneder med kontinuerlig trening gjør en forskjell. Målet legger vekt på arbeid over tid, og du trenger ikke stresse med å oppnå et konkret resultat på én enkelt dag.

Dette er et eksempel, og slett ingen fasit. Du må ta eierskap til din hverdag, din trening og hva som er attraktivt for deg. Jeg vil at du skal lage deg din egen gull-uke. Og gullet ligger i gråsteinen.

Dine mål for grunntreningen:

S = Spesifikt

M = Målbart

A = Attraktivt

R = Realistisk

T = Tidsbestemt

Hva er gull-uka?

Det er viktig å forstå at gull-uka ikke er de ekstreme ukene med trening. Gull-uka er din baseline-uke (gullet ligger i gråsteinen). En treningsuke der du har nok treningsstimuli til å skape fremgang uten at du bryter deg for mye ned. Du skal sitte på søndag ettermiddag/kveld og kjenne deg tilfredsstilt, i godt humør, litt sliten, og glede deg til å gyve løs på en ny gull-uke. Du skal i praksis kunne gjennomføre gull-uka inn i evigheten forutsatt at du ikke blir uforutsett syk eller skada.

Uka må selvfølgelig justeres når du etter hvert utvikler en større kapasitet, men følelsen på søndagen skal være den samme. Det er ok å trene så mye at du er litt nedkjørt når du er ekstra motivert, men aldri så mye at én uke med redusert volum og intensitet ikke får deg tilbake med masse motivasjon og overskudd.

Det aller, aller viktigste med din gull-uke er at du finner en totalbelastning som resonnerer med prinsippene over. Ikke hvor mange intervalløkter du løper. Ikke hvor lang den lengste langturen er. Bærekraftig totalbelastning over tid er kongen.

Når du nå skal lage din gull-uke er ditt viktigste verktøy din egen erfaring om kroppen din og løping. Ingen kjenner din kropp bedre enn deg, og derfor er du selv din beste trener. Det kan være utfordrende å starte med et helt blankt ark, og derfor følger her noen forslag og grunnleggende prinsipper. Husk at du står helt fritt til å plukke ut det som passer deg og din uke, eller gå for din helt egen tilnærming. Prinsippene er dog gode og faglig forankret. Husk også at det kan være verdt å prøve ut noe nytt selv om det kjennes ukjent og ukomfortabelt i starten.

Oppskriften på din gull-uke

To intervalløkter i uka er perfekt for et bredt spekter av nivåer. Ha 2–3 rolige dager mellom intervalløktene. Hold intensiteten behagelig anstrengt på intervallene (rundt terskelintensitet). Totalvarighet på intervallene avhenger av ditt grunnlag og nivå og du skal ha en god buffer til utmattelse. Du skal kjenne at du fint kunne gjennomført 2–3 drag til om du hadde måttet (men ikke gjør det).

Rolig betyr rolig. På rolige økter kan du styre intensiteten på flere måter. Du skal kunne holde en samtale gående uten problemer. Du bør ligge et sted rundt 65–70% av makspuls. Du skal kunne puste ut på fire steg – inn på fire steg uten problemer.

Dine hverdagsøkter bør ikke være kortere enn ⅓ av ukas lengste økt. Løper du for eksempel en langtur på to timer i helga, sikter du mot ikke mindre enn 40 minutter på hverdagsøktene.

Bruk alternativ trening for å øke treningsmengden uten skaderisiko. Alternativ trening som gåing i motbakke, sykkel og ski er ypperlig for å redusere skaderisiko, få mental variasjon, lære noe nytt og holde seg motivert. Hvis du liker sånt.

Er du gammal? Tren oftere. Med gammal mener vi alle over 35 år. Etter cirka fylte 35 blir kroppen mer resistent mot treningsstimuli. Vi trenger ikke nødvendigvis å trene mer av den grunn, men det er vist at det å trene hyppigere er med på å motvirke denne effekten. Tren så mang dager i uka som mulig, og løp gjerne morgen og kveld i stedet for én lang tur.

Gjør noe eksplosivt et par ganger i uka. Det kan være å løfte tunge knebøy, tåhev eller å spurte noen ganger opp en bakke i løpet av en rolig løpetur. Det koster lite tid og krefter samtidig som det har potensielt stor effekt på løpsøkonomien.

Lykke til!

Nå er det på tide å få på plass din gull-uke. Begynn med det aller viktigste. Finn ut hvor mye du kan eller vil trene, velg den som er minst og distribuer det utover uka slik det passer ditt liv best. Snakk med dine nærmeste og finn vinn-vinn situasjoner.

Totalbelastning og treningsmengde har første prioritet når du fyller ut gull-uka. Etter det er på plass kan du kose deg med å dykke ned i detaljene rundt intervalltrening og styrketrening i Runner’s Worlds fyldige arkiv av artikler.

Lykke til!

TRE MÅTER Å BLI RASKERE PÅ

Tre tydelige faktorer styrer evnen vår til å løpe raskt over lengre distanser: Maksimalt oksygenopptak, anaerob terskel og løpsøkonomi. Slik trener du for å forbedre alle punkter.

Tekst: Christer Wernhult

Foto: Tonje Lien Wold

I startfasen, når man nettopp har begynt å løpe regelmessig, noterer de fleste ofte tydelige framskritt (i hvert fall hvis du er tålmodig og kontrollert øker treningsbelastningen).

Kommer du deg regelmessig ut på dine planlagte løperunder noen ganger i uka, trenger du faktisk ikke å fundere så mye over hvordan treningsøktene ser ut detalj. Kontinuiteten i treningsbelastningen gir mer eller mindre automatisk en kapasitetsforbedring.

Men etter en tid med hovedsakelig ensartet distansetrening vil framskrittene bli mindre merkbare. Iblant kan det virke som om man nærmest har stagnert på et nivå i utviklingen.

Grunnen er at kroppen har tilpasset seg en viss mengde og type treningsbelastning. Stimuleringen har rett og slett blitt for ensidig for at kroppen skal trigges til en forbedring. For å komme videre må treningen din forandres og få en mer gjennomtenkt utforming. Da er spørsmålet hva som er viktigst å prioritere for at kapasiteten din skal fortsette å forbedres.

Tre faktorer

Når fysiologene har kartlagt hva som styrer en løpers kapasitet over lengre distanser, har de definert tre tydelige faktorer: Det maksimale oksygenopptaket, anaerob terskel og løpsøkonomi.

Den viktigste faktoren her er oksygenopptaket, også kalt VO2-max (hvilket gjelder alle utholdenhetsidretter). Men også de to andre variablene, anaerob terskel og løpsøkonomi, må få tilstrekkelig med treningsstimuli om vi vil utvikles optimalt som løpere. Siden de ikke på noen måte trenes helt separat fra hverandre, gjelder det å utforme øktene på en variert måte for å stimulere alle tre deler på best mulig måte.

Maksimalt oksygenopptak

Ettersom VO2-max er grunnen for alle typer utholdenhetsaktiviteter er det logisk å først konsentrere treningen mot å forbedre nettopp oksygenopptaket. Det gjør du ved å gradvis øke treningsmengden.

Den forbedringen avhenger først og fremst av at hjertets pumpekapasitet øker. En sterkere

hjertemuskel kan transportere et større blodvolum rundt kroppen for hvert enkelt hjerteslag – det vil si at hjertets slagvolum øker.

Faktum er at slagvolumet kan fordobles gjennom regelmessig utholdenhetstrening, der hjertet belastes intensivt under lange økter. Men hjertet vet ikke forskjell på hva slags utholdenhetsaktivitet du begir deg ut på. Det viktige for å få treningsstimulering av hjertets slagvolum er at store muskelgrupper aktiveres.

Hvis du behersker en god teknikk og har tilgang til snø, er for eksempel langrenn den aller mest effektive treningen av denne sentrale del av kroppens oksygentransporteringsevne. Det er også derfor langrennseliten generelt har ekstremt høye verdier når det gjelder nettopp maksimalt oksygenopptak.

Hvis du vil utvikles som løper er det også viktig at den lokale løpemuskulaturen får best mulig forutsetninger for å ta hånd om alt oksygenet som hjertet distribuerer ut i kroppen.

Derfor bør du trene grenspesifikt, slik at det finmaskede kapilærnettet rundt muskelcellene utvikles optimalt og bedrer oksygentransporten til musklene. Da øker også både antallet og kvaliteten på mitokondriene (også kalt muskelcellenes forbrenningsovner). Særlig langturer (1,5–3 timer) gir god lokal treningseffekt på løpemuskulaturen.

For at en løper skal forbedre det maksimale oksygenopptaket har treningsmengden stor betydning. Har man trent løping over lengre tid behøver man også å veksle mellom rolig, moderat og høyere intensitet for at oksygenopptaket skal høynes ytterligere.

For å oppsummere: alle typer utholdenhetstrening gir effektiv trening av oksygentransporten på sentralt nivå (hjertets pumpeevne). Mesteparten av treningen bør dog være løping for at du skal få den viktige lokale treningsstimulien i løpemuskulaturen.

Sliter du mye med skader eller kjenner at du har nådd taket for hvor mye løping du kan tåle, kan alternativ trening som sykling, langrenn, svømming eller ellipsemaskin være interessant og nyttig for å trene oksygenopptaket og hjertets slagvolum.

Anaerob terskel

Men du kan bare utnytte det maksimale oksygenopptaket fullt ut i noen få minutter, ettersom kroppen ved såpass høy intensitet automatisk kobler inn hjelpemotoren i form av melkesyreproduksjon.

Vil du løpe raskt over lang tid må du derfor finne et belastningsnivå der kroppen klarer å eliminere den melkesyra (laktat) som dannes. Dette balansepunktet kalles anaerob terskel, eller melkesyreterskel, og inntreffer generelt når melkesyrekonsentrasjonen i blodet ligger på 4 mmol (individuelle variasjoner mellom 2,5–6 mmol kan forekomme, men 4 er en akseptert snittverdi).

Hvor stor prosent av ditt maksimale oksygenopptak som du kan utnytte uten at melkesyrekonsentrasjonen stiger over det kritiske nivået, kalles utnyttingsgrad. Bare en liten fartsøkning som gjør at vi havner over terskel, gjør nemlig at konsentrasjonen av laktat øker markant, og resultatet blir at beina stiver ganske så fort.

Ved å trene i et tempo som tilsvarer din anaerobe terskel kan du forbedre din utnyttingsgrad. Riktig veltrente løpere kan ha terskelen sin på nær 90 prosent av sin VO2-max over lang tid, mens utrente nybegynnere klarer å utnytte rundt 60 prosent.

Terskeltreningens positive effekt på prestasjonen har gjort at denne typen trening har fått mye fokus de siste årene. Stikkordet er relativt mye mengde på moderat intensitet. Enten kan terskeltreningen løses som intervaller med totalvarighet på rundt 25–30 minutter, med kort pause (rundt 25 % av foregående dragtid). Et eksempel på en intervalløkt på terskelintensitet kan da være 10 x 3 minutter med 45 sekunder pause. Terskeltrening kan også løses som kontinuerlig innsats, for eksempel 30 minutter sammenhengende tempoøkt. Her kan man øke lengden litt etter litt.

Utfordringen innledningsvis handler om å finne det rette terskeltempoet for deg. Det må være markant høyere enn rolig jogg, men 10–20 sekunder saktere per kilometer

enn din gjennomsnittlige konkurransefart på 10 kilometer. Farten skal altså være klart anstrengende, men du skal ikke stivne i beinmuskulaturen.

Start derfor rolig de første gangene når du tester terskeløker, og øk deretter suksessivt til du finner en optimal fart. Nettopp terskeltrening har vist seg å påvirke prestasjonen på en svært effektiv måte. Terskeløktene kan gjerne gjennomføres ukentlig og regelmessig, og krever ikke så lang restitusjonstid som hardere økter.

Løpsøkonomi

Den tredje faktoren som har betydning for om du vil øke kapasiteten er løpsøkonomien, det vil si hvor mye energi det koster deg å løpe et bestemt tempo. To løpere kan ha samme maksimale oksygenopptak, men når de løper samme hastighet bruker den ene av dem mindre energi og mindre oksygen enn den andre.

At den første løperen er mer effektiv i løpingen sin kan ha tre ulike årsaker. Enten kommer det av en bedre løpeteknikk, sterkere løpemuskulatur eller den biokjemiske prosessen i løpemuskulaturen er mer effektiv.

Vil du forbedre løpsøkonomien din bør du for det første bare løpe på – jo mer du løper, desto bedre vil automatisk steget ditt bli. Men ta gjerne en liten titt på teknikken din. Er fallet i kroppen naturlig slik at beina treffer underlaget under – og ikke foran –deg? Er stegfrekvensen din et sted mellom 165 og 180 steg i minuttet?

Det kan også lønne seg å legge inn løpsspesifikk styrke for å forbedre løpsstyrken. Bakketrening er for eksempel et godt alternativ her, for at du skal kunne utnytte den elastiske gummistrikkeffekten i beinmuskulaturen din bedre.

Den biokjemiske delen av løpsøkonomien kan du først og fremst påvirke ved å trene kortere avsnitt i din planlagte konkurransefart før et kommende løp. På denne måten venner kroppen seg til å jobbe så energieffektivt som mulig med nettopp denne farten, dette bevegelsesmønsteret og denne belastningen.

DEFINISJONER

VO2-maks

Det maksimale oksygenopptaket (VO2-maks) er ofte det man i dagligtalen mener når man snakker om kondisjon. Målet angir hvor mye oksygen (liter per minutt) som du maksimalt kan konsumere, og viser hvor gode hjertet og blodkarene er på å fôre de arbeidende musklene med oksygen – altså din aerobe effekt. Du kan ta en test for å få vite din VO2-max, da settes antallet milliliter oksygen per minutt i relasjon til kroppsvekten: ml/kg/min.

Anaerob terskel

Anaerob terskel, eller melkesyreterskel, er et mål på den maksimale intensiteten du kan jobbe på over lengre tid uten at du produserer mer melkesyre enn hva du klarer å kvitte deg med – det vil si din aerobe kapasitet.

Melkesyreterskelen kan angis i millimol laktat per liter blod eller som en intensitet, for eksempel i prosent av din makspuls.

Løpsøkonomi

En definisjon av hvor energieffektiv man er, det vil si hvor mye oksygen og energi som kreves for å utføre et visst arbeide. God løpsøkonomi innebærer en mer effektiv bruk av energien sammenlignet med noen med dårligere løpsøkonomi, hvilket i det lange løp innebærer at energilagrene (glykogenet) holder lengre ved en gitt intensitet/ hastighet.

SLIK KNEKKER DU MØLLEKODEN

Examen Tredemølle (forkortet ex.mølle), også kalt “trening på tredemølle”, “møllespesial” eller “bli bestevenn med mølla”, er emnet hvor ulike spørsmål om løping på tredemølle blir besvart, diskutert og satt i sammenheng med ulike virkelighetsoppfatninger. Emnet skal gi kunnskap og ferdigheter som er viktige for alle løpere, uansett terskelfart og høyde på splittshorts.

FØR DU STARTER ØKTA

Selv om det kun finnes en måte å bruke en tredemølle på, er de, akkurat som oss, veldig forskjellige på innsiden. Først og fremst vil du oppleve at det kan være variasjoner i fart mellom ulike møller. Om du har funnet din sjelevenn i en egen mølle kan du hoppe videre til neste avsnitt, men hvis du trener på senter bør du gjøre deg noen tanker før du hopper på og starter båndet.

Du bør nemlig forsøke å kapre den samme mølla hver gang. Å finne frem Dymo-maskinen og merke den fjerde mølla fra venstre på andre rekke med navn og nummer er kanskje i overkant, men å løpe på den samme mølla hver gang gir deg noen fordeler. Du vet at hastigheten på mølla er lik som på forrige økt og dermed får du mest mulig kontroll over egen form og framgang.

Med andre ord, her poengtert i en kort sjekkliste:

• Unngå de heftigste rushtidene på senteret, typ mandag kveld kl. 19.30.

• Sjekk når PT-en beslaglegger møllene til løpe-gruppetime med udødelige eurodance-slagere fra 90-tallet (eventuelt bli med på festen og meld deg på gruppetimen).

I emnet ex.mølle er fagfeltet Stigning, også kjent som Incline, en sentral del av kompetansemålet. Med noen ytterst få unttak, er det ingen av oss som løper på tredemølla for å delta i et mølleløp eller møllemesterskap, men for å bli gode til å løpe utendørs. Derfor er det en kjent sannhet i møllemiljøet at å løpe stigning på rundt én prosent tilsvarer det samme som å løpe ute.

Det stemmer ikke.

En meta-analyse av 33 studier om løpsdynamikk på tredemølle, gjengitt av Montana Training Lab, fastslår at å kompensere for manglende luftmotstand og simulere utendørs løping med 1% stigning er ikke nødvendig med mindre du løper raskere enn 4.21 min/km.

Meta-analysen fra 2020 konkluderte også bl.a. med at de aller fleste løpere løper med 2-3% høyere frekvens på tredemølle enn når de løper utendørs. Noe å ha i bakhodet, hvis du for eksempel ønsker å øke stegfrekvensen din når du løper.

Bygge opp og rive ned

Om du har vært skadet eller akkurat har startet å løpe, er det tankegangen om et steg av gangen som gjelder. Å øke antall kilometer gradvis, og dermed også belastningen, er viktig.

Også på dette oppbyggende og forebyggende området bringer Meta-analysen noen interessante funn tilbords. Studiene som inkluderer løpere som er på vei tilbake fra skade, viser tydelig hvordan tredemølla kan bli en av dine nærmeste hjelpere i perioden med opptrapping.

Samtidig er det ikke all skadeproblematikk som kan bli bedre av løping på mølla. Faktisk er det et spesifikt område av foten som kan slå andre veien og utvikle en potensiell skaderisiko, ifølge meta-analysen:

1. Forlengelsen av hofta i løpssteget blir et knepp kortere på tredemølla. Eksempelvis vil løpere med hofteproblemer eller hamstringtrøbbel kunne oppleve mindre smerte ved å løpe på mølle.

2. Trykket på akillessenen og fremdriften i ankelleddet er litt høyere på tredemølla.

Periodevis løping på tredemølle kan være en årsak til svak plantarfleksjon (bøying av foten mot fotsålen). Det betyr at løpere som har hatt betennelse i foten eller ankel, kan oppleve raskere bedring ved å løpe utendørs. Og fordi kraften i ankelleddet allerede er større ved mølleløping, vil stigning på mølla øke denne belastningen enda mer.

3. Trykket på akillessenen og fremdriften i ankelleddet er litt høyere på tredemølla. Periodevis løping på tredemølle kan være en årsak til svak plantarfleksjon (bøying av foten mot fotsålen). Det betyr at løpere som har hatt betennelse i foten eller ankel, kan oppleve raskere bedring ved å løpe utendørs. Og fordi kraften i ankelleddet allerede er større ved mølleløping, vil stigning på mølla øke denne belastningen enda mer.

I tillegg den undervurderte egenskapen av å kunne stoppe løpeturen uten å måtte løpe hjem igjen, gir tredemølla full kontroll og oversikt på hastighet. Det gir en utmerket styring av belastning som ikke er like lett å kontrollere når du løper utendørs.

FEM FABELAKTIGE ØKTER TIL MØLLESESONGEN

Gjennom vinteren er det ikke nødvendig med et arsenal av ulike pyramider og stiger som gir deg den perfekte kombinasjonen av halvmaratonfart og 10-kilometerintensitet og lavterskelpuls i én og samme økt.

Velg heller en av disse øktene når du hopper opp på mølla, utifra hva du ønsker å få ut av økta:

Økta når du vil ha fart i beina

Varm opp i 10-15 minutter med rolig løping og avslutt oppvarmingen med 3 x 15 sekunder i høy hastighet.

Løp 15 x 90 sekunder med 30 sekunder stående pause. På en intensitetsskala fra 1-10 skal du løpe økta på 6-7. Løper du på puls, skal du ligge i høyt i sone 3 og løpe deg inn i sone 4, tilsvarende 80-85% av makspuls.

Avslutt med 5-10 minutter nedjogg.

Økta når du vil ha mye variasjon

Løp i en rolig og behagelig fart i 10 minutter på 1% stigning.

Etter 10 minutter skrur du stigningen opp til 3% og farten ned med 1,5 km/t. Etter 20 minutter skrur du stigningen opp til 5% og farten ned med 2 km/t. Etter 30 minutter skrur du stigningen ned til 3% og farten opp med 2 km/t. Etter 40 minutter skrur du stigningen ned til 1% og farten opp med 1,5 km/t.

Avslutt økta etter totalt 50 minutter.

Økta når du vil ha mange minutter på terskel

Etter 10-15 minutter oppvarming løper du 2 x 6-4-2 minutter med 2 minutter joggende pause.

Løp på en behagelig anstrengt intensitet, hvor du øker farten med 1 km/t for hvert drag. På en intensitetsskala fra 1-10 skal du løpe økta på 6-7. Bruker du pulssoner skal pulsen ligge i sone 3 på dragene, og i sone 2 i den joggende pausen.

Avslutt økta med 5-10 minutter nedjogg.

Økta når du vil øke oksygenopptaket

Varm opp i 10-15 minutter med rolig løping og avslutt oppvarmingen med 3 x 15 sekunder i høy hastighet.

Sett tredemøllen på 6% stigning og løp 10 x 2 minutt med 1 minutt stående pause. Løp på en hard, men kontrollert intensitet som på en intensitetsskala mellom 1-10 tilsvarer 7-8. Løper du på puls, skal du ligge i sone 4, tilsvarende 85-90% av makspuls.

Avslutt med 5-10 minutter nedjogg.

Økta når du vil bli fortest mulig ferdig

Varm opp med progressiv løping i 10 minutter, hvor du øker farten med 0,5 kilometer i timen annethvert minutt.

Løp 1-2-3-4-5-4-3-2-1 minutter med 1 minutt stående pause. På en intensitetsskala fra 1-10 skal du løpe økta på 7-8. Løper du på puls, skal du ligge høyt i sone 3 og avslutte økta lavt i sone 4.

Dropp nedjoggen og hopp rett av mølla!

HVORFOR GÅR TIDEN SAKTERE PÅ MØLLA?

Skal du pakke treningsbagen før du går ut døra og kommer deg på trening, går tida fryktelig fort. Men når du først har kommet deg gjennom slusa og opp på mølla, er det som om noen skrur på sakte film-modusen. Minuttene på skjermen foran deg snegler seg avgårde, og tretti sekunder ut i oppvarmingen har du allerede vurdert om du bare skal hoppe av. Da gjelder det å ha noen triks i nøkkellomma på shortsen.

Et skuddsikkert triks som alltid fungerer er å finne frem din indre 11-åring og la deg underholde av YouTube. I jungelen av alt fra hvordan du knyter løpesko til hvordan du lager din egen gel, ligger det en skattekiste av inspirerende og vanvittige løpsprestasjoner som får tiden (og beina) på mølla til å gå fortere.

“Men’s 5000m Final - Paris World Championship”

I 2003 sto Eliud Kipchoge, Kenenisa Bekele og Hicham El Guerrouj side om side på startstreken for å kjempe om VM-gullet på 5000 meter i Paris, og de tre legendariske løperne fulgte hverandre helt inn til siste meter. Trettitre hundredeler skilte de tre over målstreken, hvor alle tre klokket inn under 12.54.

“Mo Farah 10 000m Final - London Olympics 2012”

På et fullsatt London Stadium var alles øyne rettet mot Mo Farah, den britiske stjerna som skulle hente hjem det etterlengtede OL-gullet på hjemmebane. Den øredøvende lyden av 80 000 gulltørste briter på tribunen, dytter Farah ut på sisterunden med Kenenisa Bekele og Galen Rupp pustende i nakken.

Ny rekord på Bislett

Under Bislett Games i 2023 var Jakob Ingebrigtsen i storform. På et fullsatt Bislett stadion traff han perfekt på disponeringen og ga hele stadion frysninger da han løp 1500 meter på under 3.28 og satt europarekord. I NRK TV kan du se hele løpet til Jakob i sin helhet. Arkiv-kos

Og når du først er inne i NRK TV, kan du også gjenoppleve hele eventyret om da Eliud Kipchoge brøt den magiske grensen på maraton med tiden 1.59.40, samt høre brølet fra Bislett Games helt tilbake til 1998 og se spesialepisoder med bl.a. Ingrid Kristiansens verdensrekord på 10 000 meter fra Bislett i 1986 og Grete Waitz’ innholdsrike karriere.

Jakob Ingebrigtsen jubler foran etter fullsatt Bislett etter å ha satt ny europarekord på 1500 meter med tiden 3.27.95.

Tonje Lien Wold

Hastigheter å teste ut på mølla – hvis båndet i det hele tatt går så umenneskelig fort:

26,5 km/t - Jakob Ingebrigtsens verdensrekord på 7.17.55 på 3000 meter

24,5 km/t - Hedda Hynnes norgesrekord på 1.58.10 på 800 meter

23,7 km/t - Joshua Cheptegeis verdensrekord på 12.35 på 5000 meter

21,1 km/t - Eliud Kipchoges drømmetid på 1.59.40 på maraton

19,9 km/t - Ingrid Kristiansens norgesrekord på 30.13.74 på 10 000 meter

Løp ut i kulda!

Når gradestokken kryper nedover og dagene blir korte, trekker mange løpere inn på tredemølla. Komfortabelt? Ja. Optimalt?

Ikke alltid. Vintertrening ute gir både fysisk og mental styrke som du aldri får innendørs – og forskningen støtter det.

Tredemølla gir et jevnt underlag og fast rytme – men nettopp derfor kan det bli ensidig. Når våren kommer og du plutselig tar turen ut på asfalt, grus og sti, opplever mange en brå overgang.

Det øker risikoen for belastningsskader i legger, knær og hofter. Fortsetter du å løpe ute gjennom vinteren, blir kroppen vant til variasjonen og tåler lettere skiftet til vårsesongen. Når du løper på snø, is og ujevnt underlag, endrer både steglengde og stegfrekvens seg hele tiden, og kroppen må tilpasse seg for hvert eneste steg.

Fot og hofte må stabilisere seg på nye måter, og kjernemuskulaturen aktiveres mer enn på jevnt underlag. Selv roligere turer blir derfor en form for styrketrening for løpekroppen.

En nyere studie viser at regelmessig utendørsaktivitet om vinteren kan forbedre både motorisk kontroll og kroppssammensetning – altså en mer effektiv og koordinert kropp (Stanaszek et al., 2023).

Vinteren som treningspartner

Å løpe snø er tungt, men nettopp derfor utrolig effektivt. I dyp snø må du bruke mer kraft per steg, og i snølagte stier trener du balanse og koordinasjon. Det kan føles seigt i øyeblikket, men tenk hvor lett beina vil føles når stiene blir bare til våren.

En tsjekkisk studie (Chlíbková m.fl., 2019) fulgte 20 løpere under et 24-timers vinterfjelløp i snitt –14 °C. Etter løpet hadde deltakerne mistet betydelig fettmasse (menn –13 %, kvinner – 8 %), men både muskelmasse og væskebalanse var bevart.

Samtidig økte markører for muskelskade og belastning på nyrene. Studien viser hvor ekstremt krevende vinterløp er, men også at kroppen har en imponerende evne til å opprettholde muskelmasse og væske selv under slike forhold.

Det krever en ekstra dose vilje å trekke på seg skoene når det er mørkt og kaldt. Men den mestringsfølelsen du får etter en økt ute vintermørket, bygger mental hardførhet.

Kanskje du planlegger et ultraløp til sommeren eller høsten som går over natten? Da er vinteren en perfekt anledning til å trene på å løpe i mørket – med hodelykt og alene med egne tanker.

På den andre siden kan en løpetur på dagtid være en av få muligheter til å få dagslys og sol når dagene blir kortere. Dette har positiv effekt både på humør, søvn og vitamin D-nivåer. Å kombinere frisk luft, sol og bevegelse gir en helt annen opplevelse enn å løpe på mølla i et innestengt rom.

Lungene lærer å jobbe i kald luft

Mange bekymrer seg for å bli syke av å trene ute kulda, men forskning peker på det motsatte: Moderat aktivitet ute kan faktisk styrke immunforsvaret.

En oversiktsartikkel viser at kroppen gjennom gjentatt trening i kulde blir bedre til å regulere immunresponser og holde kjernetemperaturen stabil (Gatterer et al., 2021). Andre studier har sett at kuldetrening påvirker immunceller på en gunstig måte – og at vinteraktive personer sjeldnere opplever infeksjoner (LaVoy et al., 2011).

Kulde og tørr luft utfordrer luftveiene, og mange opplever at det kan svi i halsen de første turene. Når du puster inn kald luft, må kroppen varme og fukte denne luften før den når lungene. Dette skjer gjennom slimhinnene i nese, svelg og bronkier – en prosess som krever ekstra arbeid av pustemuskulaturen.

‘ Å løpe i snø er tungt, men nettopp derfor utrolig effektivt.’

Hvorfor føles det tyngre å puste i kulda?

• Kald luft er tettere enn varm luft: Det er flere luftmolekyler per liter, så du må flytte «tyngre» luft ved hvert åndedrag.

• Luftveiene trekker seg sammen: Kulden kan gi en mild sammentrekning (bronkokonstriksjon), som øker motstanden i luftveiene.

• Slimhinnene jobber ekstra: Kroppen bruker energi og væske på å varme opp og fukte luften, noe som øker den totale belastningen på respirasjonssystemet.

Dette gjør at mellomgulvet (diafragma) og interkostalmusklene (mellom ribbeina) må jobbe hardere. Over tid kan dette fungere som en form for «styrketrening» av pustemuskulaturen.

Forskning har også sett på dette mer direkte. I en studie (Hinde m.fl., 2019) trente deltakerne pustemuskulaturen med en motstandsenhet, og deretter ble de testet på en seks kilometer marsj med tung sekk i 0 °C og i høyde-lignende forhold med lite oksygen.

Resultatet var en tydelig styrking av diafragma og interkostalmusklene sammenlignet med kontrollgruppen.

Selv om denne studien ikke undersøkte vanlig løping ute kulda, viser den hvordan kalde omgivelser i kombinasjon med fysisk belastning stiller ekstra krav til pustemuskulaturen. Når du løper i kulde, skjer noe av det samme: den tyngre luften gir mer motstand, og musklene som driver pusten får ekstra trening – litt som å løpe med en usynlig vektvest for lungene.

Resultatet?

• Bedre utholdenhet pustemuskulaturen.

• Mer effektivt oksygenopptak når du løper i mildere temperaturer.

• En opplevelse av at pusten «flyter lettere» når våren kommer.

Gjennom vinteren lærer kroppen å takle kulda bedre – en prosess kalt “cold acclimation”. Forskning viser at slike tilpasninger kan gi bedre blodsirkulasjon, mer effektiv energibruk og en sterkere evne til å holde kjernetemperaturen (Wang et al., 2025). Dette gjør at du føler deg mer komfortabel i kulda og kan trene lengre uten å bli nedkjølt.

Vinterløping trenger ikke bare handle om aleneøkter i mørket. For mange er løpegrupper eller turer med venner en motivasjon til å komme seg ut. Samholdet i å dele kulde og snø gjør økten lettere – og gir en ekstra mental boost.

Samtidig vet vi fra forskning på “green exercise” at aktivitet i natur, selv om vinteren, kan senke stressnivåer og øke humøret. For mange fungerer vinterløping som en form for mental restitusjon i en travel hverdag.

TRE TIPS TIL SMART

VINTERLØPING

1. Start rolig

Bruk alltid de første 15 minuttene på å øke tempoet gradvis. Kalde muskler trenger lenger oppvarming.

2. Variér underlaget

Kombiner brøytede gangveier med stier eller skogsveier. Kroppen trives best med variasjon.

3. Øk totalbelastningen gradvis

Ikke la entusiasmen dra deg ut på lange turer dyp snø fra dag én. La kroppen venne seg til forholdene.

TRE KONKRETE VINTERØKTER

1. Korte intervaller på snøen

10–12 × 200 meter med joggepause tilbake. Høy fartstrening, men likevel skånsomt siden snøen demper støtet.

2. Fartslek i kupert terreng

30-40 minutter der du øker tempoet i hver bakke. Snø og kupering trener både styrke og utholdenhet.

3. Langtur i dagslys

90–120 minutter i rolig pratetempo. Bruk helga til å få dagslys, og la turen bli en mental ladning.

Å flytte alle vinterøktene inn på mølla kan være fristende, men du mister både variasjonen som beskytter mot skader, og den mentale og fysiske styrken av å løpe i kulde og på mer ujevnt underlag.

Forskning bekrefter at kuldetrening kan gi gunstige effekter på både utholdenhet, kroppssammensetning, immunforsvar og mental kapasitet. Så om du kombinerer mølla med uteøkter i vinterhalvåret, vil du stå sterkere rustet til vårsesongen og få med mestring, frisk luft og dagslys på kjøpet.

Referanser

Chlíbková, D., Knechtle, B., Rosemann, T., Tomášková, I., Novotný, J., & Žákovská, A. (2019). Body composition changes during a 24-h winter running race under extremely cold conditions. Frontiers in Physiology, 10, 585.

Gatterer, H., Burtscher, M., Philippe, M., & Faulhaber, M. (2021). Practicing sport in cold environments: Considerations and recommendations for safe and effective training. International Journal of Environmental Research and Public Health, 18(17), 9192.

Gavrielatos, G., Michailidou, E., & Koskolou, M. (2022). Influence of exercise duration on respiratory function and immune responses to cold air running trials. Frontiers in Physiology, 13, 885611.

Hinde, K. et al. (2019). Functional inspiratory muscle training improves the strength of inspiratory muscles during load carriage in cold-hypoxia. Medicine & Science in Sports & Exercise.

LaVoy, E. C., McFarlin, B. K., Simpson, R. J., & Horo, C. J. (2011). Immune responses to exercising in a cold environment. Wilderness & Environmental Medicine, 22(4), 343– 351.

Stanaszek, A., Rokita, A., Domaradzki, J., & Popowczak, M. (2023). Effect of winter outdoor physical activity on body composition and motor efficiency. International Journal of Environmental Research and Public Health, 20(14), 5442.

Wang, X., et al. (2025). Integrated effects of cold acclimation: physiological and immunological adaptations. Frontiers in Physiology, 16, 1226369.

LØPEEVENTYRET ICEBUG XPERIENCE

Icebug har laget et arrangement som starter før startstreken og fortsetter lenge etter målstreken. Som navnet antyder, er det en «Xperience» – en løpsopplevelse jeg bare skulle ønske jeg kunne oppleve oftere.

Basen for løpet er Ramsvik Stugby & Camping Bohuslän, kun 2,5 time fra Oslo. Herfra går løypene gjennom dramatiske svaberg, grønne skoger, idylliske kystbyer og øya Malmön. Hver dag byr på nye naturopplevelser – og nye venner.

Icebug Xperience består av tre dager og tilbyr 3 ruter som kan gjennomføres som løp for de som ønsker å konkurrere, en sosial joggetur eller en gåtur.

Uansett hvilken variant du velger, så venter en velfortjent medalje i tre deg ved målgang på dag 3. Men kanskje viktigst av alt, så vil du sitte igjen men utallige gode minner og sannsynligvis også mange nye venner. For dette arrangementet handler mye mer om opplevelse og minner enn resultater.

EN SENSOMMERCAMP FOR LØPERE OG FAMILIENE DERES

Icebug Xperience West Coast Trail er et løp man kommer tilbake til. Selv har jeg deltatt på arrangementet 4 ganger, og jeg har allerede begynt å planlegge neste års Icebug Xperience. Hvert år møter jeg på deltagere fra tidligere år og sønnen min, som har vært med på Kids Camp 3 ganger, møter igjen mange av de samme barna. Det er en helg både jeg og sønnen min gleder oss til fordi løpet tilbyr så mye mer enn bare et løp.

Det er bading fra brygga, sauna, krabbefisking, yoga på stranden, utekino og eventbyen hvor du kan gjøre gode kupp på både sko og sportsnæring eller få fikset på klær som har gått i stykker. Og ikke minst er det hyggelige kvelder og ettermiddager hvor dagens løpsopplevelser deles med andre deltagere.

DOMINERENDE DAMER

Icebug Xperience West Coast Trail har blitt et populært reisemål for norske løpere – og det er lett å forstå hvorfor. Med bare 2,5 timer fra Oslo til Bohuslän, er det nesten overraskende at ikke enda flere nordmenn har oppdaget denne perlen. Rundt 10 % av deltakerne kommer fra Norge, og mange vender tilbake år etter år.

En annen ting som gjør løpet unikt, er den sterke kvinneandelen. Her er det ikke bare plass til damer – de dominerer! Den avslappede atmosfæren, det lave konkurransefokuset og den høye opplevelsesverdien gjør løpet ekstra attraktivt for kvinner i alle aldre og på alle nivåer.

Icebug Xperience er et løp der du føler deg velkommen, uansett om du løper, jogger eller går. Her handler det ikke om å være raskest, men om å ha det best. Det er et fellesskap som bygger på glede, natur og delte opplevelser. Kanskje er det nettopp derfor så mange kommer tilbake?

Det jeg liker best med WCT er variasjonen i terrenget vi løper i og at arrangementet går over 3 dager og er så sosialt – det blir en herlig miniferie!

LØP GJENNOM SVERIGES VAKRESTE KYSTLANDSKAP

Icebug Xperience West Coast Trail er mer enn bare kilometer og høydemeter – det er en tredagers oppdagelsesferd gjennom noen av Sveriges mest spektakulære kystområder. Her får du løpe på svaberg og klipper med havet som nærmeste nabo, gjennom grønne skoger, over åpne landskap og innom idylliske havnebyer.

Du får oppleve øya Malmön i sin helhet, plankestier langs sjøen, spennende fjellformasjoner og trivelige kystsamfunn. Løypa byr på en god blanding av lettløpte stier og mer teknisk terreng som krever konsentrasjon – akkurat nok til at du kjenner mestringsfølelsen vokse.

Hvert år justeres løypene litt. Kanskje snus rekkefølgen om og dag én bytter med dag tre, eller et nytt parti legges til i traséen. Disse endringene gjør at selv gjengangere får nye opplevelser, og det gir løpet en frisk følelse år etter år. I år var dag tre spesielt minneverdig, med et helt nytt og spennende segment som begeistret både nye og erfarne deltagere. Kanskje er det nettopp derfor så mange kommer tilbake?

Totalt får du mellom 77 og 80 kilometer fordelt over tre dager, med varierende høydemeter.

Her er årets fordeling:

høydemeter

høydemeter

Start og mål varierer fra dag til dag, men dag én starter ved løpshuben og dag tre avsluttes samme sted, med medalje, mat og gode samtaler på brygga.

ORGANISERING

PÅ ELITENIVÅ

– SØMLØST FRA START TIL MÅL

Icebug Xperience West Coast Trail imponerer ikke bare med naturopplevelser og fellesskap, men også med en organisering som får alt til å flyte. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene.

Transport til og fra start og mål er inkludert, enten det er med buss eller båt. Alt går på skinner – presist, effektivt og uten stress. Rutene er merket med rød/hvit Icebug-tape, og du trenger aldri å lure på hvor du skal. Merkingen er så tett at du alltid har neste veiviser sikte.

Når du krysser målstreken, venter ikke bare applaus og medalje, men også en lokal, vegetarisk matboks som passer perfekt å nyte på brygga mens du lar dagens inntrykk synke inn. Det er små detaljer som dette som gjør at løpet føles gjennomtenkt og personlig.

Og ikke glem å bli med i deltagergruppen på Facebook! Der får du nyttige tips, inspirasjon og oppdateringer fra arrangøren både før, under og etter løpet.

“ ”

Jeg likte det sosiale, de vakre omgivelsene og at løpsopplevelsen gikk over flere dager. Det frister til gjentagelse!

BARNAS EGET LØPEEVENTYR

En av de største styrkene ved Icebug Xperience West Coast Trail er hvor familievennlig arrangementet er. I Kids Camp får barna sitt eget program fylt med opplevelser mens de voksne er ute og løper. Det gir både trygghet og frihet til å nyte løpet, vel vitende om at barna har det minst like gøy.

Kids Camp er åpen for barn mellom 6 og 14 år, og hver dag byr på nye aktiviteter: oppdagelsesferder langs løypa, besøk i dyreparken Nordens Ark med snøleoparder, røde pandaer og tigre, og til og med seiling på siste dag. Helgen avsluttes med barnas eget løp med medalje og jubel fra publikum.

Ettermiddagene samler barna på brygga med bøtter fulle av krabber og kanskje en reke eller to. Og som forelder kan du bli med på krabbefangsten når du henter dem etter dagens etappe.

Å kunne kombinere løpshelg med familiehelg og vite at både store og små får minner for livet gjør Icebug Xperience til noe helt spesielt. Her bør flere løpsarrangører la seg inspirere!

EN HELG MED KVALITET

Icebug Xperience West Coast Trail er ikke bare et løp – det er en helg fylt med naturopplevelser, fellesskap og ekte løpeglede. Her får du kombinert aktivitet og avslapping, konkurranse og lek, og ikke minst: kvalitetstid med familie og venner.

At jeg kan ta med sønnen min og vite at han har det minst like gøy som meg, gjør dette til et av årets høydepunkter. Vi deler opplevelser, heier på hverandre og skaper minner som varer lenge etter at medaljen er hengt på veggen.

Icebug har klart det mange løpsarrangører bare drømmer om – å skape et inkluderende, profesjonelt og hjertevarmt arrangement som passer for alle.

Så enten du er erfaren løper, nysgjerrig nybegynner eller bare vil ha en aktiv helg i vakker natur: Icebug Xperience West Coast Trail er verdt turen.

Desirées løpekjøkken

KAN KOSTHOLDET DITT

LØFTE LØPSFORMEN?

Å kombinere de viktigste byggeklossene i måltidene dine etter trening gjør at du restituerer raskere og får mer overskudd.

Få kan vel nerde over egen treningsform slik løpere kan. Pulssoner og kilometere logges, det investeres i løpesko og diverse duppeditter som gjør treningen både motiverende og morsom.

Men hva du gjør på trening betyr lite hvis du glemmer å fokusere på hva du gjør etter trening.

Trening i seg selv bryter ned kroppen. Det er nok hvile og riktig mat etter trening som bygger den opp igjen. Litt sterkere, litt mer utholdende og litt raskere for hver gang.

For løpere er god restitusjon nøkkelen for fremgang, og hva du legger på tallerkenen er avgjørende for hvor raskt du henter deg inn igjen, og hvor mye energi du har til neste økt.

Disse 3 byggeklossene trenger du i kostholdet ditt:

Proteiner gir kroppen viktige byggesteiner som den trenger for å reparere muskelfibrene som brytes ned under løping. Uten nok proteiner kan musklene bruke lengre tid på å hente seg inn.

Karbohydrater er alle løperes beste venn og kroppens viktigste energireserve. Under trening tømmes disse og det er viktig å fylle dem på igjen etter trening slik at du restituerer mest mulig effektiv og har mer å gi på neste økt.

La oss sette sammen noen måltider til både frokost, lunsj, middag og kvelds!

Sunt fett bidrar til å dempe stølhet i muskulatur, styrke immunforsvaret og er viktig for kroppens hormonbalanse. Alt sammen er faktorer som påvirker hvordan du presterer og hvor godt du tåler treningsbelastning.

OM FORFATTEREN

Desirée Andersen er kostholdsveileder, forfatter og ivrig maratonløper. Hun har mange år vært en av landets mest populære influencere om kosthold og

Kjøleskapsgrøt

Proteiner: yoghurt og melk

Karbohydrater: havregryn og frukt/bær Sunt fett: chiafrø

Base for 1 porsjon:

1 dl lettkokte havregryn

2 ss chiafrø

2 dl gresk yoghurt

0,5 dl lettmelk Litt søtning

Topping: 1 mango eller 1 dl bringebær + valgfri yoghurt

Slik gjør du: Rør sammen alle ingrediensene til basen og sett dette i kjøleskapet i minst 30 minutter. Det kan stå så lenge som 3 dager.

Mos mango eller bringebær med en stavmikser og topp grøten med most frukt og ønsket yoghurt.

Proteinrik matpakkepizza

Proteiner: cottage cheese, egg, ost og skinke

Karbohydrater: havregryn Sunt fett: egg

Ingredienser til 6 små pizza:

skiver gulost per pizza 2 skiver kokt skinke i terninger Det du ønsker av grønnsaker

Slik gjør du: Sett ovnen på 225 grader. Mos havregryn, egg, bakepulver, salt og cottage cheese sammen med en stavmikser.

Fordel røren utover et bakepapir i 6 små klatter. Ta litt vann på en spiseskje og bruk denne til å bre røra utover. Ha på pizzasaus, ost og skinke. Stekes midt i ovnen 13 minutter.

Pannestekt laks med kremete kikerter

Proteiner: laks og kikerter

Karbohydrater: poteter, kikerter og grønnsaker

Sunt fett: laks

Til 3-4 personer:

125 gram laksefilet med skinn per person

2 bokser kikerter

1 gul løk

2 fedd hvitløk

1 boks lett creme fraise

Saften av ¼ sitron

Salt og pepper

Litt olje

1 bunt frisk persille

Til servering:

1 brokkoli

Småpoteter

Slik gjør du:

Sett ovnen på 220 grader. Del potetene i fire og ha over litt olje, salt og pepper. Legg dem utover et stekebrett. La det være plass

til fisken på stekebrettet. Stek potetene midt i ovnen i ca. 30 minutter.

Del opp løk og brokkoli, hakk persillen, og finhakk hvitløken. Skyll kikertene og sett på vann med litt salt til brokkolien.

Varm opp en stekepanne med litt olje til medium varme. Stek laksen 2-3 minutter på hver side, slik at skinnet på laksen blir sprø.

Legg fisken til side. Den skal inn i ovnen sammen med potetene når potetene har 10 minutter igjen av steketiden sin.

Skyll stekepannen raskt og ha i litt ny olje. Start med å steke løk og hvitløk til løken blir blank. Tilsett kikertene og miks godt sammen.

Rør så inn creme fraiche og persille. Smak til med sitronsaft, salt og pepper. La dette småkoke mens du koker brokkolien. Legg laksen over kikertene og server med poteter.

Proteinpannekake for én

Proteiner: egg og cottage cheese

Karbohydrater: havregryn og frukt

Sunt fett: egg og nøtter

Til 1 porsjon trenger du:

1 egg + 1 eggehvite

1 dl cottage cheese

1 dl havregryn

1/2 ts bakepulver

1 ss Sukrin Sirup Gold eller annen flytende søtning

En klype salt

Evt. litt kanel eller vaniljepulver for smak

1 ss vann eller melk hvis røren er for tykk

Topping: Litt yoghurt, frukt, bær og nøtter

Slik gjør du:

Ha alle ingrediensene en blender eller bruk stavmikser og kjør blandingen til en jevn røre.

La den svelle 2–3 minutter før du steker 2–3 små pannekaker en stekepanne på middels varme.

Tar du utfordringen?

Ikke vent til nyttår med å utfordre deg selv litt ekstra! Start heller nå og få en strålende start på vintersesongen.

En månedsutfordring er et overkommelig og realistisk løpemål som gir deg motivasjon og kontinuitet flere uker fremover.

Og nå når månedene både blir mørkere og kaldere, vil en månedsutfordring gjøre dørstokkmila hakket kortere, selv om temperaturen synker og dagene er korte.

Er du helt i startgropa?

Da kan en maratondistanse spredt ut over hele måneden være nok.

Har du løpt en stund allerede?

Da er 100 eller 150 kilometer fordelt på en måned antakelig realistisk.

Er du mer erfaren og lysten på en skikkelig utfordring?

Da kan du gå for hele 300 kilometer i løpet av måneden.

Samtidig kan det være lurt å forsøke å holde et noenlunde jevnt ukesvolum, slik at du slipper en sluttspurt med alt for mange kilometer den siste uka.

Vi har gjort utregningen for deg, i grove trekk:

• 300 kilometer i november = 10 km om dagen / ca. 75 km i uka

• 150 kilometer i november = 5 km om dagen / ca. 35 km i uka

• 100 kilometer i november = 3,33 km om dagen / ca. 24 km i uka

• 42 kilometer i november = 1,4 km om dagen / ca. 10 km i uka

På bilbanen Nardò Ring i Italia løp sørafrikanske Sibusiso Kubheka 100 kilometer under 6 timer august tidligere i år. Kubheka kom i mål på tiden 5.59.20, som tilsvarer et gjennomsnittstempo på 3.36 per kilometer.

Rekorden er dog ikke offisiell, siden den ble satt under Adidas-arrangementet “Chasing 100”, hvor løperne løp i en løype som ikke var godkjent. Kubheka løp også med Adidas’ nye prototype av Adizero Evo Prime X, en sko som ikke er godkjent av World Athletics på grunn av sin ulovlige sålehøyde på 50 millimeter.

Den offisielle verdensrekorden på 100 kilometer tilhører litauiske Aleksandr Sorokin. I hjembyen sin Vilnius, løp 44-åringen på 6:05:35, over tre minutter raskere enn den tidligere bestenoteringen til japaneren Nao Kazami. Tiden tilsvarer et snitt på 3.39 per kilometer.

Palm-size waterproof protection.

Delivering barely-there protection for ultra-runners and thru-hikers with a stripped-back kit list. The Phantom feels weightless as you negotiate rain-battered ridges, and packs down to the size of your palm when rainclouds clear.

THE JAPANESE ALPS, HONSHU | 日本アルプス

PHOTOGRAPHY: JAKE BAGGALEY