Heltpånett
Danorsketekpionererskaptedatahistorie
RESPUBLICA
©ResPublica,Oslo2026 1.utgave,1.opplag2026
ISBN9788282263580
Omslag:JohanneHjorthol Sats:Type-itAS,Trondheim Papir:70gHolmenBookCream,2,00 Bokenersattmed:MinionPro11/15 Trykkoginnbinding:ScandBookAB
ForfatterHildeNagellharmottattstøttefraNorskfaglitterærforfatter-og oversetterforening.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Uten særskiltavtalemedResPublicaerenhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøring baretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.Enhverbrukavheleellerdeler avutgivelsensomgrunnlagellersomtreningskorpusigenerativemodellersomkan skapetekst,bilder,film,lydellerannetinnholdoguttrykk,erikketillattutensærskilt avtalemedrettighetshaverne.Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføre erstatningsansvaroginndragningogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.respublica.no
Innhold
Forord s.9
KAPITTEL1.LYDIA
Norskedatamaskineridenkaldekrigen s.12
KAPITTEL2.ISTID
LinjesvitsjversuspakkesvitsjogArpanets gjennombrudd s.29
KAPITTEL3.NETTVERKAVNETTVERK TCP/IP-protokolleneogvisjonenometåpent internett s.42
KAPITTEL4.SMÅMASKINERGJØRDETSTORT NorskDatasvekstogfall s.57
KAPITTEL5.DYKTIGEPROGRAMMERERE,MENIKKE TROLLMENN
Simulaogsamfunnsansvar s.75
KAPITTEL6.BING&BRINGSVÆRD Menneske,maskinogfantastiskefortellinger s.95
KAPITTEL7.DENELEKTRONISKEJURIST
Datateknologienmøterjussen s.115
KAPITTEL8.VERDENSHEFTIGSTETREFFSTEDTAR FORM
HenrikIbsen,nettlesere,CSSogpirater s.132
KAPITTEL9.SEILDENLYSE
OslonettpublisererOL-resultater,ogfolkflestoppdager
internett s.148
Etterord s.164
Kilder s.173
Noter s.186
Forord
Jegharalltidføltmeglitennårjegkikkeropppåenstjerneklar nattehimmel.Dengirmegenfølelseavåværeendelavnoestørre ogminneromvårbegrensning.Samtidigfårstjernehimmelen megtilåtenkepådesterkedrivkrefteneioss–detsomfårmenneskertilåstrekkesegmotdetukjente.
Underdenkaldekrigenbledetsattigangetkappløpderoppe somhandletomnasjonalprestisje,militæroverlegenhetogideologiskmakt.Raketter,månelandingerogteknologiskegjennombruddblesymbolerpåhvemsombehersketframtiden.Dettevar ogsådatateknologiisintidligsteform.
Nåeretnyttkappløpigang.Enavverdensrikestemenn,Elon Musk,skyteroppsineStarlink-satellitterititusentall.Andre,som teknologigigantenAmazonogkinesiskestatseideselskaper,planleggerstoreoppskytinger.Satellitterkanbrukestilkommunikasjonienkrise,ellersørgeforathelejordensbefolkningfårsikker, raskogbilligtilgangtilinternett.Dekanogsåanvendestilmilitæreformålsomåstyredroner,ellertilovervåkingavlandegrenserogflyktningstrømmer.Detkanbli100000avdem,spårDet europeiskeromfartsbyrået(ESA).1
Kappløpetskjerslettikkebareiuteiverdensrommet.Europa ogverdensstormakterkonkurrereromåværeførstutemeddet
sisteinnenkunstigintelligens,kvantedata,romteknologiogdigitalinfrastruktur.Teknologiselskaperkappesomåutviklestadig kraftigerekunstigintelligens.
Jegharlengeinteressertmegforhvordanutviklingenidatateknologipåvirkersamfunn,økonomi,politikkogarbeidsliv.Iarbeidetmeddenforrigebokenmin, Digitalrevolusjon–hvordanta maktenogfrihetentilbake (2020),komjegovernoesomoverrasketmeg.Nordmennvarveldigtidliguteogveldigsterkttilstede ideninternasjonaleutviklingenavdatateknologioginternett. Mangespørsmålmeldteseg:HvorforvarNorgeførstiverden etterUSAtilåknyttesegtilinternett?HvorforjobbetTimBerners-Lee,denverdensberømteutviklerenavWorldWideWeb,på ennorskdatamaskin?OghvorforvardetakkuratunderOLpå Lillehammer,ogmednorskteknologi,atdetforførstegangiverdenshistorienblemuligåfølgemedpåidrettsresultaternærmest isanntidpåinternett?HvavardetmedNorge?Detvarenfølelse avåsittemedendigergodteposesombugnetavspennendehistorier,artigepersonligheter,storeoppfinnelserogoverraskende opplysninger.Denviljeggjernedele.
Jegvilfortelleomhvordannordmennbidrotilåskapeinternasjonaldatahistorie.Jegvilogsåprøveåforståmeravde ideologiskestrømningenesomliggertilgrunnforutviklingen avdatateknologi,ogjegvilleteettertekpionerenesvisjonerog drømmer.
Dennebokenhandlerommenneskenebaknyvinningeneog teknologiendeutviklet.Jegharfulgtsporeneetterdemforåfået bildeavhvadegjorde,menogsåhvemdevaroghvadeønsket åoppnå,hvadevaruroligeforoghvordandesåpåverden.Der determulig,harjegsnakketmeddemdirekte.Nårdetgjelder demsomikkeleverlenger,harjeglestdetdeselvharskrevet,og
snakketmedmenneskersomkjentedem.Såfinnesdetselvfølgeligogsåandrenordmennsomharhattbetydningfordatahistorienenndemsomermedher–mittutvalgerdemjegerkommet naturligovernårjeghargravdihistorienejegharvilletfortelle.
Hvordanbledenførstenorskedatamaskinentil?Hvordanfungererinternett?2 Villedetidligenorskepionerenemerennålage etnyttdigitaltverktøy;villedebruketeknologitilåendre,og overskuetdedesamfunnsmessigekonsekvenseneavdetdehadde funnetopp?Haddedeenopplevelseavatdekunnepåvirkehvordanteknologienbletattibruk?Slikespørsmålharværtviktigefor megiarbeidetmedboken.
Dentidligenorskedatahistorienvarmannsdominert,ogalle tekpionerenejegskriverom,ermenn.Deterfordimatematikk ogingeniørfagvarsterktdominertavmennitiåreneetter1950. Enavdemestkjentedatapionereneinternasjonalterimidlertid enkvinne.AdaKing,grevinnenavLovelace,blefødtiLondon i1815.Som28-åringpublisertehundetsomkankallestidenes førstedataprogram.Kingvarenglimrendeogvisjonærmatematikersomalleredepå1800-talletforutsådetdatamaskinerville kunneutretteover100årsenere.Hundødei1852,blakkog ensom.JegdedisererdennebokentilAda.
Nårhimmelenfyllesavmenneskeskapteobjekter,erdetlettå misteorienteringen.Snartvilvimåtteletelengeførvifårøye pådeektestjernene.Teknologiutviklingen,særliginnenkunstig intelligens,gårisvimlendefart.Vimåspørreosshvemvivilvære oghvaviviloppnåientiddermaskinerkangjørestadigmer. Historiengirkanskjeingensvar,menformeghardengittbåde perspektiver,trøstogstøtte.
Norskedatamaskiner idenkaldekrigen
PåKjellerutenforLillestrømvardetengangetstilleogfrodig jordbrukslandskap,medspredtegårder,beitemarkogåkerlapper. Jordbrukdrivesherennå,meni1912bledetanlagtenmilitær flyplassidetteflatelandskapet.Ogmedflyplassenbegynte bebyggelsenåvokse.VestforKjellergårdbledetreistbolighus tildemsomjobbetmedluftfarten,ogområdetgikkderforunder navnet flyvebyen. Underandreverdenskrigtoktyskerneoverflyplassenogområdetrundt.ØstforKjellergårdbyggetdeblant annetetsykehus,kasernerogenfangeleirforrussiskekrigsfanger.
Dakrigentoksluttogtyskernedro,stobygningenetomme.Hit flyttetForsvaretsforskningsinstitutt(FFI)etteratdetbleoppretteti1946.Detvaringentilfeldighet.Denpågåendeogvisjonære JensChristianHauge–somunderkrigenvarkjentmotstandsmannoglederavMilorg,ogsomi1945bleforsvarsministeri EinarGerhardsensregjering–haddeenplan.
Oppgavenvarågjenreisedetnorskeforsvaretetterkrigen. Haugeskjøntebehovetforåsatsepåforskningogutvikling,og visjonenhansvaratforskningenskulleværenyttig både formilitæreogforsivileformål.DetnyeinstituttetpåKjellerskulle
hovedsakeligjobbemedtreområder:elektronikk,raketteknologi ogatomenergi.
ForetlitelandsomNorgevaregenkompetansepådissefeltene enmåteåmodernisereforsvaretogsamtidigbyggenorskindustri på.Elektronikksomradar,sonar,sambandogtidligedatamaskinervarviktigforetterretning,luftvern,sjøforsvarogkommunikasjonssystemer.Raketteknologivarsentraltialtfraluftvernog antiubåtvåpentilsenereromfarts-ogmissilsystemer.Atomenergivaretterandreverdenskrigselvesymboletpå«frontforskning»,altsåforskningderdetforventesgjennombrudd,militært, menikkeminstsivilt.
ForskningsmiljøetpåKjellervoksteogbleNorgesførsteog kanskjeviktigsteforskningspark.I1948bledetsivileInstituttfor atomenergi(senereInstituttforenergiteknikk)etablerther;målet varåbyggeenatomreaktor.OgsåTeleverketsforskningsinstitutt fikkkontorerpåKjelleri1967.
DeterdrøytåkalleKjellerforetnorskSiliconValley,etterdet amerikanskeområdetforutviklingavdata-ogtelekommunikasjon.Mennoenlikhetervardet.Forskningsmiljøenesamarbeidet mednæringslivogmyndigheter,ogdetbleskaptnyeselskaper basertpåoppfinnelsenederes.SomidalenutenforSanFrancisco jobbetdebesteteknologenedisiplinert,ogmedlangedager,ogde varivrigeetteråhengemedpådetsistenye.
MensSiliconValleyvardominertavprivateteknologiselskaper,bestomiljøetpåKjelleravuavhengigeforskningsstiftelserog instituttermedoffentligfinansiering.SosialdemokratenHauge satsetpåstatligforskningsomogsåkomnæringslivettilgode.
Ogdetvarher,påKjeller,atenlitengruppeingeniørerunder ledelseavYngvarLundhskullelykkesmedålageNorgesførste egenprodusertedatamaskin.
Hektetpåradio–ogpåelektroniskehjerner
DetlåegentligikorteneatYngvarLundhskulleblibonde.Han blefødti1932iTønsberg,meni1938flyttetfamilienoverOslofjordentilSonogseneretilengårdiRådeiØstfold.Yngvar varodelsgutt–mendetvaringeniørhanvillebli.Hanvillehellerdyrkeframnyskapendeteknologiennåfåkornettilågropå jordet.
DaYngvarforlotgårdentilfordelforstudierengangi1950årene,kanhanikkehahattnoenkonkretplanomåjobbemed datamaskiner;defantesknapt.Radiovarderimotitiden,ogdet villehangjernelæremerom.IngeniørspirenYngvarvarenglad radioamatøristudietiden.Senderogantennerkunnemanbygge selv.Ogaltmanmåttegjøreforåsenderadiosignaler,varåbestå enprøveogbligodkjentavNasjonalkommunikasjonsmyndighet.Såfikkmanutdeltetegetkallesignal.YngvarLundhhadde kallesignaletLAZZC.Etbatteri,enkobbertrådsomantenneog enlitenmottakerkanfåblodettilåbrusehosmangenradioentusiast.
Lundhbegyntepåsivilingeniørstudietisvakstrømsteknikkved detsomdahetNorgestekniskehøgskole(NTH)iTrondheim. Svakstrømerstrømmedlavspenning,ogstudietdreidesegom detsomkunneledeelektrisitet,sliksomsignalapparater,telefonogradioteknikk.
Hanfikkogsåpraktiserthobbyensin.Studentersamfundeti Trondheimharlandetseldsteradioamatørforeningsomfortsatt eraktiv,ogYngvarLundhvarmedlemder.
SamtidigsomYngvarstuderte,varenheltnytypedatamaskin påveiutiverden.HistorienomdetamerikansketeknologiselskapetIBMkanillustrereovergangentildenyemaskinene.Selskapetbleetablerti1911.Dengangenvardetdentysk-amerikanske
ingeniørenHermanHollerithshullkortmaskinsomregjerte,og detvardensomblebrukttildenstoreamerikanskefolketellingen i1890.
Hullkorterlittenkeltforklartpappkortmedhull,oghulleneer kodeforinformasjon.Dissekorteneblematetinniregnemaskinersomregistrertehulleneogtolketdetsomlagretinformasjon.
Hullkortgjordedetmuligålagreoghenteframstoremengderinformasjon,ogslikemaskinerblebruktoveraltheltframtil 1950-årene,avbanker,statligeregistreogiforskning.
SelskapetIBM,InternationalBusinessMachines,harværten nøkkelaktøriutviklingenavmodernedatamaskinerogeridag etglobaltselskapmedvirksomhetimangeland.1 I1935bidro IBMtilatUSAspresidentFranklinD.Rooseveltfikkpåplasset registreringssystemforsosialtrygd,dentildakanskjestørstebokføringsjobbeniverden.IBMbruktehullkortforåholdestyrpå storeregistre,menetterkrigensatsetdepånoenytt,såkaltestormaskiner.
Åreneunderogrettetterandreverdenskrigmarkertenemlig overgangenframekanisketilelektroniskeregnemaskiner.Ide elektroniskemaskineneerstattetradiorørhullkortene.Detgaen drastiskøkningimaskinenesregnehastighet.
Etradiorørerenlitenglassbeholdersomfungerersomenstyrbar«kran»forelektriskstrøm.Inneiglasseterdetnestenhelt tomtforluft,oghererdetfestetnoenmetallbitersomkanfå strømmentilåentenslippegjennomellerblistoppet.Nårrøret slåspå,blirenlitentrådirøretvarm,ogdabegynnerdetåslippe løselektriskeladninger.Vedåleggeensvakstyringsspenningpå enavdeleneinneirøretkanmanbestemmehvormyestrømsom skalfåpasseregjennom–omtrentsomåvripåenkranforåfå merellermindrevann.
heltpånett
BådeStorbritanniaogUSAhaddeutvikletmaskinermedradiorørunderandreverdenskrig.IUSAbygdeforsvaretmaskinen ENIAC,somstoferdigi1946ogvarioperativdriftfra1955. Denbleprimærtbruktimilitærforskning,somforeksempeltil åberegnebanentilgranaterograketter.Denvargigantiskogla beslagpåetarealpåover135kvadratmeter,omlagstørrelsenpå enromsligleilighet.2
I1952haddeIBMlagetsinførstemasseprodusertestordatamaskin,IBM701.3 Imotsetningtilregnemaskinersomgjorde enkeltståenderegneoperasjoner,kunnestordatamaskinerbåde lagre,bearbeideogorganisererdatagjennomprogrammerog operativsystemer.
Etterkrigenvistedetsegåværeetmarkedforslikestordatamaskiner,spesieltinnenforskning,statistikkogfinans.
DadetnærmetsegsluttenavstudietidenforYngvarLundh, måttehanvelgetemafordenavsluttendeoppgavensinpåingeniørstudiet.Datamaskinervarfortsattetrelativtukjentfenomen, menYngvarhaddelestomdem.Ifagmagasinetdigi.noharhan senerebeskrevetsittførstemøtemeddemslik:
Påbiblioteketfantjegnoefascinerendestoffomdesåkalte «elektroniskehjerner»,ogfikk,etterendelhindringer,enhovedoppgave,eller diplomoppgave somdetheti1956.IngenpåNTH visstenoeomelektroniskehjerner,såingenkunnegimegenoppgaveder,fikkjegbeskjedom.4
Hvemkunnehjelpeham?HanprøvdesegførstpåUniversitetetiOslo.IkjellerenifysikkbyggetpåBlindern,derSentralinstituttforindustriellforskningleiderom,stoNorgesstolthet, Nusse.DeterforkortelsenforNorskUniversalSiffermaskin,Sekvensstyrt,Elektronisk.NussefårofteærenavåværeNorgesførste datamaskinfordidenfaktiskkomførst,i1953.5 Denvaregentlig
bareenkopiavenengelskmaskin,byggetopprundt1000radiorøroggjordeigrunnenlitennytteforseg.
Nusseblebruktavforskeretilågjørematematiskeogtekniske beregninger.Resultateneblelestavpåhullbånd,detvilsilange papirremsermedhullsomlagretdatairekkefølge.Prosessen krevdegodkjennskaptilmaskinen,ogdetvarmyetilpasningog feilsøkunderveis.ItilleggvarNussekroniskustabil.
YngvarLundhvarikkeimponert.HanoppfattetogsåmatematikernevedUniversitetetiOslosomarrogante.SlikoppsummererhandetselvpåDigi.no:
Dajegsommeren1956varinnom«SentralinstituttforIndustriellforskning»–SI–påBlindernforåsepånoedekalte Nusse,blejegskuffet.Jegfikkbareflåseteognedlatendesvarda jegspurteomnoe.Ogdajeggikkrundtogsåpå«vidunderet»på baksiden,bestemtejegmeg–kanskjelittioverkantselvbevisst(!) foratBlindernikkevarstedetformegforålæremeromelektronikk.6
VedForsvaretsforskningsinstituttskulledetgålangtbedre.En avforskerneder,KarlHolberg,hjalpdenungeogbegavedeYngvarmedåformulerediplomoppgaven,oghanfikkskriveden medegenlaboratorieplasspåKjeller.Høsten1956varoppgaven ferdig,ogLundhbleansattpåFFI,25årgammel.
Oppgavenvarpraktiskorientertmotdetsomhetdigitalekretser,dengangetnyttogeksperimenteltfelt.SenereskulleLundhs oppgaveleggegrunnlagetforarbeidetmedNorgesførstetransistorbasertedatamaskin.
heltpånett
Radiofeber
I1950-årenegikkmennmedhattogfrakk,røyktepipeogleste aviserpåstørrelsemedenmiddelsstorflatskjerm.Damenehadde kjolelengdergodtnedpåleggenogkjøkkenforklærmedblonder. Defikkfryserogkjøleskap,mentiltrossfortekniskeframskritt varkvinnenesplassihusmoræraenstortsettpåkjøkkenet.Noe varderimotiferdmedåskjemedungdommen.I1950-årene oppdagetderocken,hyltetilElvisogdrømteomådrapåpiknik iåpneamerikanskebiler.Jentenehaddesåtehårogswingskjørt.
Guttenehaddehornbrillerogbrylkremisveisen.Mendetvarnoe bådeopprørskeungdommerogkonformeeldresamletsegom: radioapparatene.DerkunnedehørebådeElvis’«JailhouseRock» og Ønskekonserten.
TV-apparaterbleikkeallemannseieiNorgeføri1960-årene, etteratNRKstartetregulæresendingeri1960.7 Dettevarradiotider.IfølgeenlytterundersøkelseNRKgjennomførtei1955, hadde93prosentavbefolkningenradiohjemme.8
MangenordmennsvergettildenpopulærerødeKurérradioen.Norskprodusertvardenogså.Denblekalt«reiseradioen» fordidenskulleværesågreiåtamedsegpåtur.Somalleradioapparaterpådentidenvardenbyggetmedradiorør.Denvarderfor påstørrelsemedenlitenstresskoffert,haddehåndtak,menveide flerekilomedsitttungebatterisomikkekunnelades.
Lettognettbleradioenførstdateknologienutvikletsegtil transistor.Denbleoppfunneti1947,mendetskulletaflereår førdenblekommersieltprodusert,ogomlagtiårførdenkom tilNorge.I1958komKurérTransi,denførstetransistorbaserte radioenfraRadionette.Denkunnedrivesmedvanligelommelyktbatterierognærmestroptepåstrand-ogtelttur.
Entransistorerenhalvlederenhetsomfungerersomenliten
elektroniskbryterellerforsterker.Ogsåradiorørfungerersom halvledere,menimotsetningtilentransistor,trekkerradiorøret myestrøm,måvarmesoppførdetvirkerogblirglovarmt.Transistorenhaddetilsynelatendesammefunksjonsomradiorøret, menvarmyemindreoglettere.9
TransistorenerevolusjonertebåderadioogTVutoveri1950og1960-årene,ogdaIBMlevertedenførstetransistorbaserte datamaskinen(IBM7090)i1959,haddeYngvarLundhaltskjønt atdettevarframtidensmaskiner:Degjordedensammejobben somdegamleradiorørene,menpåmindreplassogmedmindre varmeutvikling.
Alleredei1958haddeLundhbestemtsegforathanvillelageen datamaskinmedtransistorteknologi.ForskningssjefpåFFIKarl HolbergdeltenoenavdissevisjoneneogoppfordretLundhtilå taetgjesteoppholdvedMassachusettsInstituteofTechonology (MIT).Høsten1958søkteYngvarLundhsegderfortiletforskningsoppholdiBoston.
Trepårad
MassachusettsInstituteofTechonologyvarutentviletspennendestedåværefordesomvardatainteressertemotslutten av1950-årene.Universitetetshovedbygningerlettgjenkjennelig medsinstore,lysebetong-ogkalksteinskuppelsomerinspirert avPantheoniRoma,ogmedsøylerinyklassisistiskstil.Herfant manogsåetavdeverdensledendeforskningsmiljøenefordennye datateknologien.
I1958haddeingeniørervedMITakkuratbyggetennydatamaskinsomvarbasertpåtransistorer,TX-2.10 Maskinenblegjort tilgjengeligslikatforskereogstudenterkunnejobbemedden,og YngvarLundhfikkfulltilgang.Nåertransistorenesåsmåatde
ikkeersynligefordetblotteøye.Dengangenbledemontertpå størrekretskort.
Etkretskorterenflatplatesomerlagetavisolerendemateriale. Entransistorfungerersomenbryter,denkanskruelektrisitetav ellerpå.Denkanogsåtaetsvaktelektrisksignalogforsterkedet tiletmyekraftigeresignal.
YngvarLundhdrevogsåmedprogrammeringoglagdeetprogramsomkunnespillespillettrepårad.Detfungertevedatman kunnepekepåskjermenmedenlyspenn.Spilletvaktebegeistring ogbleomtaltiTheBostonHerald.11 PåbildetiavisenerYngvar Lundhsomtattutavenepisodeavtv-serien MadMen,medhvit skjorte,smalt,svartslipsogtilbakestrøketmørkthår.«Maskinen serskremmendeut,menvisersegåværeunderholdendenården spillertrepårad»,lødbildeteksten,somskullelokkeflerebesøkendetilMIT.
Dettevarsålangtunnadengammeldagse,ustabileNusse hjemmeiNorgesommankunnekomme.
VedMITfikkYngvarLundhjobbemeddetyppersteinnen datateknologiogsamarbeidetmedmangeavdefremsteforskerne påfeltet,inkludertamerikanerenLawrenceRoberts,medkallenavnetLarry,somskulleblienavgrunnleggerneavinternett.12
DennekontaktenblesenereviktigfordatamiljøetiNorge,for RobertsblelederfordetamerikanskeforsvaretssatsingpåArpanet,forløperentilInternett.
IUSAhaddeYngvarLundhjobbetmedendatamaskinsom kunneprogrammeres,ogsomdetvarmuligåkommunisere direktemed,viaskjermogtastatur.Hjemmeventetenmulighet.
Denførstenorskprodusertedatamaskinen Likeførjuli1959droYngvarLundhmedAmerika-båtenhjemtil Oslo.Reisentoknidøgnogvarbilligstereisemåteforenstudent. Lundhvarellersvantmedvindihåret;hanvarkjentforåværeen aktivogmodigseiler,ikkereddforåleggeutpååpenthav.13 Den egenskapenskullehanfågodbrukfornå.
HjemmeiOslohaddeForsvaretsforskningsinstituttnemlig påtattsegenoppgavedeikkeheltvissteomdevillemestre.De skullesamarbeidemedUSAomåetablereeffektivavlyttingav sovjetiskeubåteriNorskehavet.14
Motsluttenav1950-årenevarverdensterktpregetavkaldkrig, avrustningskappløpetmellomUSAogSovjetunionen.Norgelå strategiskplassertmellomdetorivalene.Amerikanerneønskethjelptilåovervåkehavområderinordogavdekkeubåttrafikkellerannenaktivitetfradetsovjetiskeforsvaret.Ubåter kunnetrueforsyningslinjeneoverAtlanterhavetogpåvirkeNorgeskapasitettilåmottahjelputenfra.15
Prosjektet,somfikkkodenavnetBridge,varetsamarbeidmellomUSAogNorge.Nordmenneneskulleståforutviklings-og forskningsarbeidet,ogamerikanerneskullebidramedpengerog utstyr.ArbeidetskulleutføresvedundervannsavdelingentilForsvaretsforskningsinstituttiHorten.16 Måletvaråovervåkesovjetiskeundervannsbåterihavområdeneutenfornorskekystenved hjelpavlytteanlegg.
Detertomåterågjøredettepå:Mankanbrukesonarersom senderutlydsignalerogreturnererekkoetsomgjørdetmuligå fangeoppubåtensbevegelser.Denneteknikkenegnersegbarefor korteavstander.Deerogsåenfareforatsonarerrøpersegselvog bliravslørtavfienden.
Denandremåteneråbenyttesensorersomfangeropplyden
heltpånett
fraubåtene.Alleubåterprodusererlavfrekventstøysomforplanterseggjennomvannmassene.Vedåregistrereoganalysere dennestøyenvillemanfinneutnøyaktighvorfartøyetbefantseg.
VedForsvaretsforskningsinstitutthaddedeutvikletmikrofonersomkunneregistrerelyderundervann.Menlydsignalenefra ubåterersvake,ogdeeromgittavoverveldendestøyfraaltannet sombevegersegihavet,somfisk,trålereogfritidsbåter.Dersom detlotseggjøreåsileutdennelyden,kunnemandrivepassivavlyttingavundervannsbåteroverstoreavstander.Tildettetrengte forskerneendatamaskinsomkunneanalyseredataeneframikrofonene.
Vardettemuligåfåtil?DaYngvarLundhkomtilbakefra USAi1960,fikkhanoppgavenmedåledegruppenmedingeniørersomskullelagedennedatamaskinen.NåfikkLundhbruk forarbeidethanhaddegjortidiplomoppgavensin.Hankaltedet «sifferteknikk».Idagvillevisagt«digitalteknikk»eller«datateknikk»,altsåteknikksomdigitaltbehandlerinformasjonsom errepresentertmedsymbolersomsifferellerbokstaver.Digital behandlinginnebæreratinformasjonenerdeltoppismå,tydeligetrinnistedetforåvarierejevntogkontinuerligsliksomen analoglydbølge.Idatamaskinerbrukesdetallerenklestesystemet:baretomuligeverdier,nemlig0og1.Gruppenfikknavnet Siffergruppen.
InspirertavdethanhaddelærtiUSA,villeLundhbyggeen datamaskinsombruktetransistoreristedenforradiorør.Ingeni Norgehaddetidligereprøvdsegpånoelignende.Dettevarhelt nyteknologi;villedefådettil?Itoårjobbetgruppenhardt.Hver mannfikkansvarfordethankunnebest.Ogtilsluttkomgjennombruddet.
FraYngvarLundhsegnearkiverfinnesdetetfotografifra1962
somviserenmaskinsåstoratdenfylleretheltrom.17 Størrelsen gjøratfotografenikkeharklartåfangeinnhele.Elektronikkener plassertifiregarderobeskapmedblålakkertefronter.Denrommerflerehundretryktekretskortogetpartusentransistorer.
Stoltesomhanerståråttemennpårekke.DetteerSiffergruppen.Mangeavdemskalsenerestarteegneselskaperoggjørenye teknologiskegjennombrudd,mendetvetdeikkenå.Destårbare derogsmilerfornøydoveratdetteoppdrageterutført.
HeltyttersttilhøyreibildetfinnerviYngvarLundh,halvveis skjultbakdengigantiskemaskinendeharlaget.Denserutsom denkanoperereetromskipogminnermestomenkulissefraen avdeførste StarWars-filmene.
GlemNusse.Riktignokkomdenførst,mendennemaskinen, Lydia,vardenførstedatamaskinensombleprodusertiNorge. Brukenavtransistorerskullevisesegåværeetbetydeligteknologiskframskrittsomlagrunnlagetforutviklingenavmerpålitelige ogeffektivedatamaskineriNorge.
Menhvorbledetavfanfarene?HvorforbleikkenyhetenkringkastetpåradioogTV?Kanskjevardetnoennorskeflaggogkake påkontoretpåFFI,menidetstoreogheleblesuksessenforbigåttistillhet.Detkanhengesammenmedatdettebleregnetsom militærforskning,ogatinnsynetdermedvarbegrenset.
Uansettårsak:AtNorgehaddefåttsinførsteegenproduserte datamaskin,forblealtsårelativtukjent.Detvanketingenoffentlig hederogære,ogingenivrigreporterfraNRKtokturentilKjeller foråintervjuedestolteingeniørene.
Istedetskredarbeidetufortrødentvidere.DennyedatamaskinenbleutplassertpåAndøyaforålytteetterubåter–foråhøre omdetvar«lydi’a»,deravnavnetLydia.18
Denbleingenumiddelbarsuksess;denførstetestenvarned-
slående.Underenmarineøvelsei1962blesignalenesåforstyrretavlydenefralokalefiskebåteratdetikkevarmuligforLydia åfangeoppubåtene.Amerikanernevurdertesterktomdeskulle trekkedenøkonomiskestøtten.Lydiafikkennysjansetilåvise hvahunvargodforunderenstorsovjetiskmarineøvelsenoen ukersenere.Dennegangengjordemaskinenenbedrejobbogtok innsignalenefraensovjetiskubåt380nautiskemilfraStavepå Andøya.SammehøstgjordeLydiaenoppsiktsvekkenderegistreringavensovjetiskatomubåthele550nautiskemilfraStave.19
Detvarmerennnoktilåoverbeviseamerikanerne.Fordeble ikkebareoverbevist,deblebegeistret!Istedenforåkuttestøtten øktededen.20 SuksessenmedLydiagamersmak.Siffergruppen haddefåttblodpåtann.
PengerfraPenguin
EndelavsamarbeidetmellomFFIogindustrifabrikkenepå KongsbergogRaufossi1960-årenedreidesegomåbyggevåpen. FørstutvarutviklingenavantiubåtvåpenetTerne,somblesatt iproduksjoni1958,ogsomkunneoppføresegsomfuglenmed sammenavn:flyutilufta,forsååstupebråttnedundervannflaten.DetnesteprosjektetvarrakettenPenguin,etmissilsom kunneavfyresfraskip.VedForsvaretsforskningsinstituttvarde sværtstolteavPenguinfordidenvarsåtekniskavansert,med infrarøddetektor,laserhøydemålerogtreghetsnavigasjon.21
Detrengtemangeprøveskytingerforåtesteteknologien.Mye datamåtteregistreresoganalyseres,ogtildetbehøvdemandatamaskiner.22 HersåSiffergruppensinmulighet.Detrengtestøtte tilåutviklenyedatamaskiner.Lydiavargodtilåfiltrerelyd,men nåvilledelageenhurtigogprogrammerbardatamaskinsom kunnebrukestilflereformål.
DirektørFinnLiedogrestenavledelsenvedForsvaretsforskningsinstituttmåhahattstortillittilsineingeniørerogforskere. Tiltrossforatdetfantesdatamaskinerpåmarkedetsomkunne kjøpesinntilformålet,bestemteinstituttetatdeskullebyggesine maskinerselv.
ForskningssjefKarlHolberg,somledetarbeidetmedPenguin, visstegodthvaYngvarLundhoggjengenhanskunneutrette.Siffergruppenfikkfortsettearbeidet,dennegangenmedpengerfra Penguin-budsjettet.YngvarLundhskriver:
Iettertidviljegsiatmålsettingenegentligvarganskefrekk: «Byggenprogrammerbarmaskinsåhurtigsommulig.»IprivatesamtalerkunneKarlHolbergomtalefinansieringenspøkefulltsomnoehanhaddestjåletfraPenguin-prosjektet.Resultatetbleihvertfallatvibyggetenprogrammerbarmaskin innenfordepengerogdentidsrammevihaddeblittenigeom. JegkaltedenSAM,forSimulatorforAutomatiskMaskineri.23
SAMstoferdigi1964ogvarlangtraskereennLydia.SAMvar ogsålittslankere,ogsåmerutsomennyachtennsometromskip. Denelegantedatamaskinenhaddeskjermogdetaljerimahogni. SAMkunneprogrammeresogblebrukttilåmodellereogteste rakettsystemer.ItilleggfikkYngvarLundhoppfyltendrømhan haddehattsidenhanspiltetrepåradvedMIT:Enunikegenskap vedSAMvarnemligatdenhaddeendataskjermsomkunne betjenesmedenlyspenn.
NåvarSiffer-gjengengodtigang.MedSAM2i1967komdetet nyttogendastørregjennombrudd.Dettevarenavverdensførste datamaskinersombrukteintegrertekretser.24
Slikeintegrertekretser,ogsåkaltmikrobrikker,erofteikke
størreennenfingerneglogerhjerneneimodernedatamaskiner ogelektroniskeenheter.Deersmå,menutroligkraftigekomponentersomharrevolusjonertteknologienvibrukerhverdag. Dettegjordedatamaskinenemerkompakte,ogogsåbilligereå produsere.
SiliconValleyoversettestilnorsktilSilisiumdalen,selvomdet veleretlitebruktnavn.Silisiumblirbruktiintegrertekretser, ogdermedogsåiSAM2.Detvarfullstendigbanebrytende–og kimentilkommersiellutviklingavdatamaskiner.
SAM-maskinenespiltetroligenviktigrolleiNorgesteknologiskeutviklingogforsvarsstrategiunderdenkaldekrigen,ogfor atNorgeskullebliverdensledendeinnenutviklingavdatateknologi.
Skape,verneogdele
DaforskningsmiljøenepåKjellerbleetablert,vardettealtsåen delavenbevisststrategiogvisjonomåsamlekrefterforå«bygge landet».ArbeiderpartietvillemodernisereNorgegjennomindustrialiseringogteknologiskutvikling.IbiografienomFinnLied oppsummererforfatterToreLidetitreord–skape,verneogdele:
Skape handletomåsatsepåforskning,utviklingogenergifor åbyggeetkonkurransedyktignæringsliv.Aldrimertrettitallets depresjon! Verne dreidesegomåbrukeforskning,utvikling, industriogalliansepartneretilårusteopplandetsforsvar.Aldri mer9.april! Dele handletomenmerrettferdigfordelingav goderogbyrderisamfunnet.Aldrimermellomkrigstidensnød ogsosialeforskjeller!IdengradLiedsøktemakt,vardetførst ogfremstforårealiseredissevisjonene.25
Nyearbeidsplasserogvekstskulleskapesvedatmanutvikletfremragendeforskningogsamtidigbidrotilåbyggenorsk næringsliv,ogKjeller-miljøetbleendrivkraftidenteknologiske innovasjoneniNorge.Forskerneherbidrotilutviklingenavelektronikkindustri,telekommunikasjonogIT.Miljøetfostretogså flerenyebedrifteroglagrunnlagetfordetsomfortsatteretav Norgesledendeteknologi-oginnovasjonsmiljøer.
FlerefremtredendeArbeiderparti-politikerevardirekteinvolvertioppbyggingenavKjeller-miljøet:26 ItilleggtilJensChristianHaugeogFinnLiedvarKjellHollerensentralpådriver.Som industriministerforArbeiderpartieti1960-årenetokhaninitiativtilåetablereTeleverketsforskningsinstitutt,somgaTeleverketsittegetforskningsmiljø.27
Alledissepolitikernesåpåteknologiskforskningogutvikling somavgjørendeforåmodernisereNorgeogskapeenkonkurransedyktigindustri.
Densomtroratinnovasjonstortsettskjeriprivatsektor,bør taennærmerekikkpåhvasomforegikkpåKjellerfra1950-årene ogutover.Detvaridetoffentlige,innenforsvarogtelefoni,atden virkeligeutviklingenidatateknologifantsted.
Denmilitæreforskningenvarendrivkraft,selvomdetikke blesnakketsåhøytom.HensiktenmedopprettelsenavForsvaretsforskningsinstitutt,somvarkjernenimiljøetpåKjeller, varåholdemyndigheteneoppdatertpådenmilitærteknologiske utviklingen,utvikleutstyrogbidratilutviklingenavnorskindustripåområderavmilitærinteresseforNorge.
Detvarsterkekrefterisving.DenmilitærespenningenmellomdetosupermakteneUSAogSovjetunionenskaptefrykt. Samtidigdrevromkappløpet,ogdenstadigknivingenomåvære førstmeddenmestavanserteteknologien,framnyeoppfinnelser
somskullebliviktigeforverden.Idennenyesituasjonenbefant Norgesegplutseligietslagspolitiskoggeografisksentrum.Det gamuligheter.
HvismanskulletegnetetfamilietreoverNorgestekpionerer, villemangeavgreinenegåtilbaketilKjellerogtilYngvarLundh. Inærmere40årvarhansentraltposisjonertidetooffentlige institusjonenesomskulleledeaniutviklingenavdennyedatateknologienogtildetsomsenereskulleblitilinternett.Lundhble vedForsvaretsforskningsinstituttfra1957til1984.Deretterfikk hanjobbensomsjefsingeniørvedTeleverketsforskningsinstitutt, enstillinghanhaddetil1996.
Lundhvarlæremesterforenhelgenerasjonavingeniører. Noenavdemblegründerneavnyeselskaper,andrevarmedpåå utvikledennyedatateknologienvedstatseideKongsbergVåpenfabrikk,ellersomforskerevedetavlandetsuniversiteter.
Siffergruppenbleoppløst,mentreavgruppensingeniører, RolfSkår,LarsMonrad-KrohnogPerBjørge,gikki1967sammenomådanneselskapetNorskData,denførstenorskebedriftensomutvikletogsolgtedatamaskiner.
Kjellerskulleikkelengerbareforbindesmedjordbrukeller militærflyplass,menmedforskning.Derfantesdetislutten av1960-åreneetledendekompetansemiljøpådatateknologii Norge,ognorskeforskeremedetinternasjonaltkontaktnett. KoblingentilUSAogdetamerikanskeforsvaretvaropprettet,og grunnlagetetablertforatlilleNorgeskulleblidetførstelandet etterUSAtilåkoblesegtilinternett.Mendetskjeddeikkeuten kampomhvilkenteknologisomvardenbeste.