OMPAONKABONKA
de sosiale og Ăžkonomiske ulikhetene Ăžker!
de ber oss vise moderasjon, men tar selv ut skyhĂžye utbytter!
det er jo helt umulig Ä jobbe med alt det stÄket uttafor, mamma!
ok, men har ikke du fri i dag?
nĂŠh. sjefen trenger noe greier til i morgen, men det har visst de folka der ute tenkt Ă„ sabotere bigtime!
men, det er vel viktig Ă„ markere 1. mai?
viktig?! 1. mai har da forlengst utspilt sin rolle!
ta meg, for eksempel! jeg er ikke begrensa av fast stilling eller tariffavtale. jeg har FULL FLEksibilitet!
bare se pÄ de hÄplÞst gammeldagse parolene!
tja ⊠du er 26 Är og bor hjemme hos mora di.
heltid ikke deltid!
«fleksibiliteten» din gjÞr jo at banken nekter Ä gi deg boliglÄn.
oioioi! noen har lyttet til skremselspropaganda! nei mor! jeg er ... kOnkurraNsEdyktig!
neeei ... jeg skjĂžnner vel ikke helt vitsen ...
pÄ jobben driver de og maser om at jeg mÄ organisere meg...
men, jeg fÄr jo samme lÞnn som dem uansett!?
du slÞser jo ikke akkurat vekk halve lÞnna pÄ fagforeningskontingent, du heller?
ja, ikke sant? hva er egentlig poenget med fagforeninger?
jeg tipper at det de har bidratt med opp igjennom historien, egentlig er temmelig oppskrytt ...
er det mulig ...
vil dere hĂžre historien om tippoldeforeldrene mine?
det bare slÄr meg at en del kunnskap har gÄtt tapt mellom generasjonene. kanskje det er pÄ tide med en oppfrisker?
greit, oldemor. jeg fÄr ikke jobba i dette brÄket uansett.
tippoldeforeldrene dine?! det mÄ jo vÊre mine tipp-tipp-tipp- altsÄ ... noe sÄnt, ja ...
KAPITTEL
1: 1840-1860 arbeiderforeningene
aîbîiîeînî gjĂžr oîrĂžr oî oîgîî»iîeîeî sîg fîżr fĂžrîtî
vi skal tilbake til midten av 1800-tallet.
pÄ den tida bodde de fleste nordmenn pÄ landsbygda.
en stor andel av dem var sÄkalte husmenn. de leide hus av gÄrdbrukere og ble ofte utnyttet.
tippoldefar var en av dem. se pÄ storbonden! lever som en baron, mens vi sulter.
far, fÄr vi mat i dag? huff, nei. vi spiste den siste poteten i gÄr.
etter at mor ble syk nÄ pÄ vÄrparten ...
... har jeg hatt lite tid til Ă„ dyrke jordflekken og samtidig jobbe for bonden.
korn har vi ikke rÄd til ...
bank bank bank
oi! god kveld. er det bonden sjĂžl? hva kan jeg hjelpe dem med?
dere kan pakke sakene sakene deres og kOmme dere vekk herfrA!
men!? kona er syk, og vi har brukt mange Är pÄ Ä rydde denne lille jordlappen!? hvor skal vi dra?!
Men folk flest hadde det ikke bedre i byene. Selv om tippoldemor hadde frisknet til, levde familien i dyp fattigdom.
jeg vet ikke hva jeg skal gjĂžre. det er ingen jobber Ă„ oppdrive ...
bU-hu! ikke mitt problem! vi har ikke bruk for sjuklinger her pÄ gÄrden.
i hÄp om Ä finne arbeid, dro sÄ familien inn til kristiania - altsÄ dagens oslo.
KaNsKJe JeG KaN skaffe meg jobb som tjenestepike pÄ vestkanten?
MeN Da MĂ
Du JobbE DĂGnEt RuNdT. det har du ikke helse til!
JeG TrOr IkkE VI
HaR NoE VaLG ...
det var dessverre ingen som ville ansette tippoldemor, og hĂžsten 1847 dĂžde det minste barnet av underernĂŠring.
Oi! hÄrda bud!
Jeg trodde folk fikk det mye bedre etter at Norge ble selvstendig?
i tillegg bidro stor befolkningsvekst til et Ăžkende antall eiendomslĂžse arbeidere - slik som min tippoldefar.
og folk uten eiendom hadde ikke mange rettigheter.
vel, grunnloven i 1814 var en god start, men de gamle samfunnsstrukturene hang fremdeles ved.
faktisk manglet over 90 % av befolkningen stemmerett!
Landet ble styrt av svenske kong oscar 1 og en liten gruppe mennesker med enorm politisk og sosial makt.
A.k.a.«LaNdets bedste MÊnd» «de kOndisjonerte» «1 % av befOlkningen»
de kontrollerte valgene, begrenset ytringsfriheten ...
og i likhet med hunden, kjenner den sin plass.
tjenare
de var regjeringen, og de dominerte pÄ stortinget. godene ville de ikke dele med andre, og de brukte alle triks i boka for Ä beholde maktposisjon.sin
... og holdt vanlige folk pÄ plass, ved Ä hÄne og gjÞre narr av dem.
isj! se pÄ den primitive, uforstandige skapningen. ikke sÄ ulik en hund.
men nede i europa skjedde det saker og ting som skulle komme til Ă„ true embetsmennenes maktposisjon ...
og i 1848 rant begeret over i paris.
det sto nemlig ikke bedre til med vanlige folk nede i europa, heller. det brĂžt ut et massivt
finaNskrise og hungersnĂžd! BONK
februarrevolusjonen
opprĂžret SPReDtE seg til nesten hele
berlin
frankfurt
Paris
praha
wien
venezia
budapest
sîaîeî bîrĂžrî aî rîvîœlîsî«oî»eî»e
sîaîeî sîŸm mîrîŻeî eîervirkningene
rîvîœlîsî«oî»ĂŠrî sînîrî
etter revolusjonene ble det innfĂžrt mange endringer som skulle komme folket til gode!
dessverre fÞrte fÄ av opprÞrene til reell maktovertagelse, noe som gjorde at de autoritÊre styringssystemene kjapt kom tilbake.
selv om revolusjonen ikke fÞrte til omfattende endringer pÄ kort sikt, inspirerte den folk
... og vÄren 1848 deltok tippoldefar i et stort opprÞr i kristiania. det varte i tre dager og flere tusen mennesker deltok!
AU!
Utfallet kan oppsummeres slik: politimesteren blĂždde neseblod, og demonstrantene havnet i arresten.
severin var kongens personlige representant i norge og ihuga motstander av demokratisk utvikling.
det skal de vite, at oppholdet pÄ eidsvoll i 1814 var de ulykkeligste ukene i mitt liv!
De fleste slapp lĂžs etter en god omgang juling.
noe som stattholder severin lĂžvenskiold mente var en ...
... vel fortjent corporlig correction!
ingen knallsuksess, det opprĂžret der ...
... og sĂŠrlig en av dem skulle lage mye hodebry for lĂžvenskiold & co.
ja, dE stemte jo imot det meste som ble vedtatt.
bortsett fra jĂždepArAgrafen!
[...] JÞder ere udelufremdeles ede fra Adgang til Riget. §2
he he. nei, men det var flere som lot seg inspirere av februarrevolusjonen ...
da februarrevolusjonEn brÞt lÞs, bodde oppvigleren og kona pÄ modum i buskerud.
der jobbet de som privatlĂŠrere for barna til funksjonĂŠrene ved blaafarvevĂŠrket.
marcus?
mor, vi er sultne!
... nÄr jeg bevitner arbeidsklassens nÞd ...
mArcus thrAne! fĂžlger du med?
hĂžh? jo, det er bare det at ...
JeG VeT, LILLE VeNN
... og ser hvilken retning revolusjonen tar i europa ...
... blir jeg grepet av en uimotstÄelig lyst til Ä vÊre med i dagens strid!
ooogsÄ er vi i gAng ...
blmorgenAdet
I 1848 begynte marcus thrane Ă„ jobbe som redaktĂžr i Drammens Adresse.
Folket er alle landets innbyggere - de fattige og simple i likhet med de rike og fornemme ...
Men fĂžr den tid hadde han rukket Ă„ stifte Drammen arbeiderforening.
«... Det blir en absolutt nÞdvendighet Ä utvide de lAveste klAssers mAkt»!?
og nÄr thrane allerede Äret etter etablerte kristiania arbeiderforening, var ikke tippoldefar sen om Ä melde seg inn.
Fem mÄneder senere fikk marcus thrane sparken.
Dere har lenge nok erfart at det ikke nytter Ä vente pÄ at andre gjÞr noe for dere.
VĂ„kn derfor opp, arbeidere! Foren dere!
Foreningenes avis sĂžrget for opplysning og diskusjon, og Thrane hadde overbevisningens kraft.
«Arbeider! Betrakt denne byrden og tenk pÄ hvilket tÄrn av tÊrende mennesker du har pÄ dine skuldre!»
«Sett at arbeiderne sprang vekk. O ve! da falt konger, embetsmenn og borgerskap hulter til bulter ned fra sin hÞyde, og alle ville komme pÄ samme trinn!»
det overordnede mÄlet var allmenn stemmerett for menn.
du mÄ kunne stemme pÄ DeN SoM TaLeR din SaK! fÞrst da er du en fullverdig samfunnsborger!
arbeiderforeningene ble en stor suksess. I lĂžpet av et par Ă„r hadde de 30 000 medlemmer i 400 lokale foreninger.
velkommen til leseselskap i DeT NyE AllMuEbIBLIOtEkEt!
men, jeg VeT Jo INgEnTINg OM PoLITIkk?
NettOpp DeRfOr Er opplysning Og KaMPeN FoR BeDrE SkOlE En VIKtIG DeL Av VĂ
Rt ArBeID!
dagarbeideren jensen har blitt syk og kan ikke arbeide ...
gi ham et bidrag fra sparekassen!
innsamling til de nĂždstilte arbeiderne ved blaafarvevĂŠrket!
lÞvenskiold holdt arbeiderforeningene under konstant overvÄking i hÄp om Ä kunne stoppe dem pÄ lovlig vis.
vi er ikke sÄ dumme at vi gjÞr opprÞr. det er nettopp det storfolkene Þnsker. for da vil de fÄ et pÄskudd til Ä forby arbeiderforeninger i fraMtiden.
ka-phssssth! de opptrer fredelig. som vanlig ikke noe revolusjons-snakk. over!
det er ikke lett Ä fÄ gjennomslag for sosiale og politiske reformer nÄR man ikke har stemmerett, men marcus thrane hadde en plan ...
vi skal lage et bĂžnneskriv til kongen, slik som de gjorde i england.
sĂŠrlig ... thrane vil nok snart avslĂžre sitt sanne vesen!
gud, jeg savner eneveldet ...
ok? En PeTISJOn? tror du kongen vil lytte til oss?
ja! KrAvEnE BLIR nok IkkE Lett Ă
AvSlĂ
, NĂ
R han ser alle underskriftene!
Alminnelig Stemmerett for menn
Lavere toll slik at sĂŠrlig korn ble billigere
Bedring av husmennenes kÄr Tiltak mot brennevinsondet
Bedre skolevesen Mer rettferdig rettsvesen (jury) Alminnelig verneplikt
I 1850 ble PeTISJOnEn sendt til kongen.
men, KoNgEnS SvAr var PĂ
FoRhĂ
Nd skrevet av ReGJeRINgEn ...
«HaNs Majestet HaR MeD BeKyMrINg BeTrAktet DeN MISlEdEdE INnFLYtElSe foreningene har PÄ DeN ArBeIDeNdE KLassE ...»
og nÄ er tiden inne for Ä knuse foreningene for godt ... ... Og Kravene ble bLankt avvist.
hÊ?! «... den arbeidende klasse er pÄ vei bort fra sanndrektighetens vei»?
som sagt, sÄ gjort, og etter et landsmÞte i 1851 ble Thrane og 126 andre arrestert.
MIStEnKt
FoR HvA, Sa Du?!
oI! ikke mye rettferdig! lot de seg bare arrestere uten kamp?!
vel, stort sett gikk det fredelig for seg, men da den lokale foreningslederen i hĂžnefoss ble arrestert ... ... oppsto det et skikkelig basketaK!
hurra fOr kNudsEn! vi kan ikke la dem arrestere hattemaker halsten Knudsen!
Myndighetene tok opprÞret pÄ hÞyeste alvor, og satte inn millitÊret.
fort! vi drar til Ă„dalen!
Imens mobiliserte Knudsen 200300 mann og marsjerte mot HĂžnefoss igjen.
ingenting kan stoppe oss!
de venter pÄ oss med kanoner!
bortsett fra det, da, tYdeligvis âŠ
Knudsen melde seg til politiet, og kvinnene i hÞnefoss sÞrget for at soldatene fikk god mÄnebelysning pÄ vei hjem.
fîgbîvîgîlîe 1.0 R.I.P.
hattemakeren BLe DĂMt TIL ni Ă
Rs StRaffArBeID, MeN BeGIkk SeLVMoRd FĂR HaN KoM TIL TuKtHuSeT.
Marcus Thrane fikk ogsÄ en lengre fengselsstraff, og da han slapp ut i 1858, hadde foreningen gÄtt i opplÞsning.
noen fÄ Är senere emigrerte han til UsA.
Jaha? sÄ det var det? De oppnÄdde absolutt ingenting?
vel, det gikk jo ikke helt som de hadde hÄpet pÄ, men de hadde vist at organisering var mulig - selv for de svakeste i samfunnet.
... hvilken makt misfornÞyde masser KaN fÄ HvIS de slÄr seg sammen.
dessuten ble faktisk en del av det arbeiderforeningne hadde kjempet for, innfridd i lĂžpet av disse Ă„rene.
1851
og for Det herskende mindretallet, var nok hele affÊren en grei pÄminner om ...
âą kOrntOLLen nedjustert (DeT BeTĂD NoK EnOrMt MyE FoR FattIGe FoLK PĂ
DeN TIDeN.)
⹠ny husmaNNslov vedtatt (det ble nÄ, blant annet, krav om skriftlige kontrakter og fri til Ä dyrke egen jord.)
1854
âą aLLmeNN verneplikt iNNfĂžrt (fĂžr den tid kunne overklassen betale andre til Ă„ gjĂžre unna verneplikten for seg.)
1860
undervisningen i aLLmueskOlen* utvidet
(* datidens offentlige skoletilbud.)
men selv om arbeiderforeningene nÄ var historie, sÄ hadde de sÄdd et frÞ ...
... og mot slutten av 1800-tallet skulle ideene deres fÄ ny nÊring ...
