I «Gud smiler» er Duuns replikkunst og personteikning pĂ„ sitt mest framifrĂ„. Om det Ă„ lese romanar seier boka at «det var rart Ă„ sitte slik og reise i ei anna verd. Ein opplevde det som kunde ha hendt ein sjĂžl: for mennesket var visst ingen ting umuleg?» Justin og Gudrun er slike figurar. Dei er karakterar vi aldri forstĂ„r til botnar. Han har overlevingsevne, ei dialekt som blir beteikna som truverdig og hundetekke i den grad at han kallar ein hund for tremenningen sin; ho er sterk og sĂ„rbar og kastar seg gang pĂ„ gang ut i mellomrommet mellom fridom og lagnad, sanning og rolleforventing. NĂ„r vegane deira kryssar, mĂžtest ogsĂ„ dĂžd og kjĂŠrleik, fortĂŠrÂande flammer, underslag og barnedĂžd, i det som har blitt kalla Duuns mest erotiske roman.
