Tannhelse 2 2026_Hires

Tannhelse-sekretæren

Tannhelse­

Tannhelsesekretærenes Forbund mener regjeringens reform ikke kan lykkes uten flere tannhelsesekretærer.

Tariffoppgjøret

Vi påvirker fremtidens tannhelsetjeneste

Tiden går fort når man har mye kjekt og spennende å gjøre, og det er helt utrolig at det snart allerede er seks måneder siden landsmøtet.

Idisse månedene har ThsFs sentralstyre rukket å arrangere to sentralstyremøter. Jeg må få skryte av våre sentralstyremedlemmer, som er aktive og bidrar til gode og konstruktive innspill og diskusjoner.

Nytt for denne landsmøteperiode er at alle tillitsvalgte, både i offentlig og privat sektor, får innkalling til samhandlingsmøter av sentralstyremedlemmet i sin region. Med dette får de også muligheten til å påvirke tannhelsetjenestens fremtid. Tannhelsesekretærene, assistentene og resepsjonistene der ute gjør en formidabel innsats i arbeidshverdagen. Det er viktig at de får ta del i ThsFs avgjørelser. Jeg vil derfor oppfordre alle tillitsvalgte som får innkalling til samhandlingsmøtene, til å delta og tale sine medlemmers sak.

ThsFs nestleder og leder har vært aktive i møter med departementer og direktorater. Vi har deltatt både fysisk og digitalt i møter med Helseog omsorgsdepartementet, etter invitasjon fra statsråd og helseminister Jan Christian Vestre. Vi har sendt inn våre innspill til høringsnotatet «En helhetlig tannhelsetjenestereform» og gitt en utfyllende begrunnelse for vårt innspill. Det er viktig å signalisere at dersom vi skal lykkes med en helhetlig tannhelsereform, må vi sikre tilstrekkelig

bemanning og kapasitet. Ikke minst må vi styrke utdanningen og legge til rette for kompetanseheving der det er behov. Videre er det viktig å legge til rette for bedre oppgavefordeling, og ikke minst utnytte den samlede kapasiteten i både offentlig og privat sektor.

For å lykkes med tannhelsereformen må det tas tydelige grep. Uten styrket bemanning, bedre utdanning og en mer helhetlig organisering av tjenesten, vil målene om en tilgjengelig og sosialt utjevnende tannhelsetjeneste ikke nås.

Tannhelsesekretæren er en sentral del av tannhelseteamet. En tydeligere rolle og bedre bruk av denne kompetansen vil være avgjørende for å sikre kvalitet, pasientsikkerhet og bærekraftige tjenester i årene fremover.

Jeg vil videre oppfordre ThsFs medlemmer til å logge seg inn på Parats sider, og utforske Parats fordelskalkulator. Her kan det være både gode medlemsfordeler, og ikke minst kroner å spare i disse dager med rente­ og prisøkning.

Til slutt vil jeg ønske dere alle en riktig god sommer!

Innhold

Forbundsleder har ordet

Småstoff

Elever mangler praksis

ThsF vil ha et tydeligere kompetanseløp.

Forskjeller i nordisk tannhelse

Slik skiller Danmark og Sverige seg fra Norge.

Tannhelsereformen

Bemanningssituasjonen bekymrer ThsF.

Aktive Parat

Internasjonale

Hvem

Rune Berge om sommerjobb, Pride og ferie.

kompetanseløpet. side 10 Hverdagen for tannhelsesekretærer er langt fra lik i Norge, Sverige og Danmark.

Utgis av: Tannhelsesekretærens

Forbund tilsluttet Parat

Tannhelsesekretærens Forbund, Postboks 9029 Grønland, 0133 OSLO www.thsf.no www.parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23

Telefon: 482 10 100

Epost: thsf@parat.com

ISSN: 1504-5714

ISSN: 1890-9116 (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

Mobil: 905 85 639

Epost: trygve.bergsland@parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø

Mobil: 994 16 405

Epost: helene.husebo@parat.com

Leder: Anne-Gro Årmo

Mobil: 913 34 230

Epost: anne-gro.aarmo@parat.com

Forsidefoto: Stortinget

Avbildet: Jan Christian Vestre

Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Layout: Storybold www.storybold.no

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no

Telefon: 51 61 15 00

Redaksjonen avsluttet: 11.06.2026

Materiellfrist neste nummer: 28.08.2026

VELKOMMEN TIL

VELKOMMEN TIL

VELKOMMEN TIL

VELKOMMEN TIL NTFs Landsmøte og Nordental

VELKOMMEN TIL

NTFs Landsmøte og Nordental

NTFs Landsmøte og Nordental

NTFs Landsmøte og Nordental

NTFs Landsmøte og Nordental

29. - 31. oktober 2026, Stavanger Forum

29. - 31. oktober 2026, Stavanger Forum

29. - 31. oktober 2026, Stavanger Forum

29. - 31. oktober 2026, Stavanger Forum

29. - 31. oktober 2026, Stavanger Forum

To dager med fagprogram for tannhelsesekretærer/assistenter:

To dager med fagprogram for tannhelsesekretærer/assistenter:

29. - 31. oktober 2026, Stavanger Forum

To dager med fagprogram for tannhelsesekretærer/assistenter:

To dager med fagprogram for tannhelsesekretærer/assistenter:

To dager med fagprogram for tannhelsesekretærer/assistenter:

Torsdag 29. oktober

To dager med fagprogram for tannhelsesekretærer/assistenter:

Torsdag 29. oktober

Torsdag 29. oktober

Velkommen til NTFs Landsmøte 2026

Velkommen til NTFs Landsmøte 2026

Torsdag 29. oktober

Åpningstale, prisutdelinger og musikk

Åpningstale, prisutdelinger og musikk

Torsdag 29. oktober

Torsdag 29. oktober

Velkommen til NTFs Landsmøte 2026

Velkommen til NTFs Landsmøte 2026

Når et barn trenger at du sier fra

Når et barn trenger at du sier fra Ewa Hovden

Åpningstale, prisutdelinger og musikk

Åpningstale, prisutdelinger og musikk

Ewa Hovden

Når et barn trenger at du sier fra

Velkommen til NTFs Landsmøte 2026

Velkommen til NTFs Landsmøte 2026

Journalføring for tannhelsesekretærer

Journalføring for tannhelsesekretærer

Når et barn trenger at du sier fra

Åpningstale, prisutdelinger og musikk

Silje Lindblad

Ewa Hovden

Åpningstale, prisutdelinger og musikk

Silje Lindblad

Ewa Hovden

Journalføring for tannhelsesekretærer

Når et barn trenger at du sier fra

Rutiner og tips for gode panoramarøntgen

Rutiner og tips for gode panoramarøntgen

Journalføring for tannhelsesekretærer

Journalføring for tannhelsesekretærer

Silje Lindblad

Når et barn trenger at du sier fra Ewa Hovden

Rutiner og tips for gode panoramarøntgen

Rutiner og tips for gode panoramarøntgen

Journalføring for tannhelsesekretærer

Rutiner og tips for gode panoramarøntgen

Fredag 30. oktober

Rutiner og tips for gode panoramarøntgen

Fredag 30. oktober

Fredag 30. oktober

Guro Løseth

När olyckan är framme – dentala trauman

När olyckan är framme – dentala trauman

Fredag 30. oktober

Fredag 30. oktober

Ewa Hovden

Guro Løseth

Silje Lindblad

Guro Løseth

Silje Lindblad

Silje Lindblad

Guro Løseth

Guro Løseth

Guro Løseth

Giorgios Tsilingaridis

Giorgios Tsilingaridis

Fredag 30. oktober

Fra tannpuss til systemisk helse

När olyckan är framme – dentala trauman

När olyckan är framme – dentala trauman

Fra tannpuss til systemisk helse

Amanda Sahnoun

Giorgios Tsilingaridis

Giorgios Tsilingaridis

Amanda Sahnoun

Fra tannpuss til systemisk helse

När olyckan är framme – dentala trauman

Hvordan tilnærme seg pasienter med autisme

Hvordan tilnærme seg pasienter med autisme

Fra tannpuss til systemisk helse

Fra tannpuss til systemisk helse

Amanda Sahnoun

När olyckan är framme – dentala trauman Giorgios Tsilingaridis

Giorgios Tsilingaridis

Arvid Nikolai Kildal og Tiril Berggren

Arvid Nikolai Kildal og Tiril Berggren

Amanda Sahnoun

Smertebehandling på tannklinikken

Fra tannpuss til systemisk helse

Hvordan tilnærme seg pasienter med autisme

Hvordan tilnærme seg pasienter med autisme

Smertebehandling på tannklinikken

Amanda Sahnoun

Amanda Sahnoun

Tormod Krüger

Arvid Nikolai Kildal og Tiril Berggren

Arvid Nikolai Kildal og Tiril Berggren

Tormod Krüger

Kommunikasjonens anatomi

Smertebehandling på tannklinikken

Hvordan tilnærme seg pasienter med autisme

Kommunikasjonens anatomi

Smertebehandling på tannklinikken

Qalbi Khan

Tormod Krüger

Hvordan tilnærme seg pasienter med autisme Arvid Nikolai Kildal og Tiril Berggren

Smertebehandling på tannklinikken

Kommunikasjonens anatomi

Smertebehandling på tannklinikken

Assistanse ved protetisk behandling

Kommunikasjonens anatomi

Kommunikasjonens anatomi

Tormod Krüger

Qalbi Khan

Arvid Nikolai Kildal og Tiril Berggren

Tormod Krüger

Qalbi Khan

Assistanse ved protetisk behandling Hannu Larsen

Kommunikasjonens anatomi

Assistanse ved protetisk behandling

Assistanse ved endodontisk behandling

Assistanse ved endodontisk behandling

Assistanse ved protetisk behandling

Assistanse ved protetisk behandling

Assistanse ved endodontisk behandling

Assistanse ved endodontisk behandling

Assistanse ved protetisk behandling

Endringer i fagprogrammet kan forekomme

Assistanse ved endodontisk behandling

Endringer i fagprogrammet kan forekomme

Assistanse ved endodontisk behandling

Endringer i fagprogrammet kan forekomme

Endringer i fagprogrammet kan forekomme

Endringer i fagprogrammet kan forekomme

Endringer i fagprogrammet kan forekomme

Qalbi Khan

Hannu Larsen

Tormod Krüger

Qalbi Khan

Hannu Larsen

Qalbi Khan

Dyveke Knudsen

Hannu Larsen

Dyveke Knudsen

Hannu Larsen

Dyveke Knudsen

Hannu Larsen

Dyveke Knudsen

Dyveke Knudsen

Dyveke Knudsen

Mer informasjon om fagprogrammet finner du på www.tannlegeforeningen.no/landsmotet

Mer informasjon om fagprogrammet finner du på www.tannlegeforeningen.no/landsmotet

Mer informasjon om fagprogrammet finner du på www.tannlegeforeningen.no/landsmotet

Mer informasjon om fagprogrammet finner du på www.tannlegeforeningen.no/landsmotet

Mer informasjon om fagprogrammet finner du på www.tannlegeforeningen.no/landsmotet

Mer informasjon om fagprogrammet finner du på www.tannlegeforeningen.no/landsmotet

Ikke gå glipp av tidenes festaften i Stavanger konserthus!

Ikke gå glipp av tidenes festaften i Stavanger konserthus!

Ikke gå glipp av tidenes festaften i Stavanger konserthus!

Ikke gå glipp av tidenes festaften i Stavanger konserthus!

Torsdag 29. oktober kl. 1830 Pris 1950,-

Ikke gå glipp av tidenes festaften i Stavanger konserthus!

Torsdag 29. oktober kl. 1830 Pris 1950,-

Ikke gå glipp av tidenes festaften i Stavanger konserthus!

Torsdag 29. oktober kl. 1830 Pris 1950,-

Torsdag 29. oktober kl. 1830 Pris 1950,-

Torsdag 29. oktober kl. 1830 Pris 1950,-

Torsdag 29. oktober kl. 1830 Pris 1950,-

Inkludert aperitiff, 3 retters middag og konsert med to av byens beste orkestre!

Inkludert aperitiff, 3 retters middag og konsert med to av byens beste orkestre!

Inkludert aperitiff, 3 retters middag og konsert med to av byens beste orkestre!

Inkludert aperitiff, 3 retters middag og konsert med to av byens beste orkestre!

Inkludert aperitiff, 3 retters middag og konsert med to av byens beste orkestre!

Inkludert aperitiff, 3 retters middag og konsert med to av byens beste orkestre! Lenke til påmelding og billetter til

Lenke til påmelding og billetter til landsmøtefesten finner du på

Lenke til påmelding og billetter til landsmøtefesten finner du på

Lenke til påmelding og billetter til landsmøtefesten finner du på

Lenke til påmelding og billetter til landsmøtefesten finner du på

Lenke til påmelding og billetter til landsmøtefesten finner du på

www.ntfslandsmote.no

www.ntfslandsmote.no

www.ntfslandsmote.no

Flere sliter med å få råd til tannlegen

Levekårsundersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2025 viser at stadig flere i Norge har økonomiske problemer med å gå til tannlegen. 7,7 prosent oppgir at de ikke har råd til tannlegebesøk. Samtidig sier over 18 prosent at tannlegeregningen oppleves som tyngende. Dette er en økning fra 15,3 prosent i 2022.

Problemene er størst blant dem med dårligst økonomi. Blant sosialhjelpsmottakere svarer 29 prosent at de ikke har råd til tannlege. Også uføretrygdede og personer med lav inntekt (under 46 000 kroner brutto i måneden) er hardt rammet. @NTB

Økt press på offentlige tannklinikker i 2026

Utvidede rettigheter til tannhelsehjelp for unge voksne gir merkbart økt pågang ved offentlige tannklinikker i 2026. Flere fylkeskommuner melder om lengre ventelister og høyere belastning på ansatte, særlig i områder med allerede presset kapasitet. Samtidig peker fagmiljøene på at økningen ikke fullt ut er fulgt opp med økte ressurser til bemanning. Dette gir krevende prioriteringer i klinisk arbeidshverdag og stiller større krav til effektiv drift, samhandling og tydelig pasientkommunikasjon. Situasjonen aktualiserer også debatten om finansiering, bemanning og tempoet i den varslede tannhelsereformen. @NTB

Les flere nyheter på parat24.com

Helfo endrer

regelverket for tannleger og tannpleiere

Fra 1. januar 2026 er det innført viktige endringer i Helfos regelverk for tannleger og tannpleiere. I tillegg til ordinær prisjustering på 3,6 prosent, er takstene økt med 10 prosent for å redusere pasientenes egenbetaling. Stønadspunktet for leppekjeveganespalte er gjeninnført under folketrygden, med konsekvenser også for reglene om bittanomalier og kjeveortopedi. Samtidig er regelverket for sterkt nedsatt evne til egenomsorg presisert: Det er nå tannlegen eller tannpleieren som skal gjøre den faglige vurderingen, og dette stiller tydeligere krav til dokumentasjon. @HELFO

Rekrutteringsutfordringer fortsetter i tannhelsetjenesten

Mangelen på tannhelsesekretærer og annet støttepersonell fortsetter å prege tannhelsetjenesten i 2026. Flere klinikker rapporterer at rekrutteringsutfordringene gir økt arbeidsbelastning for tannleger og tannpleiere, og kan påvirke både effektivitet og arbeidsmiljø. Samtidig trekkes samarbeid med Nav og målrettede kvalifiseringstiltak fram som mulige løsninger, særlig i offentlig sektor. Fagorganisasjoner understreker at stabil tilgang på støttepersonell er avgjørende for kvalitet, pasientsikkerhet og bærekraftige arbeidsforhold over tid. @Dental og Utdanningsnytt

Tannhelsereform fortsatt høyt på den politiske dagsordenen

Arbeidet med en framtidig tannhelsereform fortsetter i 2026, med mål om å likestille tannhelse bedre med øvrige helsetjenester. Regjeringen utreder nå modeller for hvordan tannhelse kan inngå i egenandelsordningen, inkludert mulige løsninger for egenandelstak og frikort. For ansatte i tannhelsetjenesten følges prosessen tett, ettersom reformen kan få store konsekvenser for pasienttilgang, finansiering, arbeidsmengde og organisering av tjenestene. Flere peker samtidig på behovet for forutsigbar framdrift og tydelig involvering av fagmiljøene. @NTB

Vi er pålagt flere oppgaver, og flere pasientgrupper skal inn i tannhelsetjenesten.

Laila Aas, leder i ThsF

Les mer om forskjellene i nordisk tannhelse på side 16

Eldre har høy forekomst av orale helseproblemer

En stor norsk studie fra HUNT4 viser at orale helseproblemer er utbredt blant personer over 70 år, både hjemmeboende og beboere i institusjon. Studien dokumenterer betydelige forskjeller etter alder, kjønn og boforhold, og peker på behovet for mer systematisk oppfølging av eldre pasienter i tannhelsetjenesten.

Kilde: Cetrelli mfl., BMC Oral Health (2025)

Forskning på tannmaterialer og kunstig intelligens i klinisk praksis

Forskning på tannmaterialer har de siste årene rettet økende oppmerksomhet mot både holdbarhet, pasientsikkerhet og mer effektiv klinisk bruk. NIOM (Nordisk institutt for odontologiske materialer) har i nyere prosjekter særlig sett på egenskaper ved moderne keramiske materialer som zirkonia, og hvordan ulike bindings­ og sementeringsteknikker påvirker langtidsprognosen. I tillegg forskes det på bruk av kunstig intelligens til materialtesting, kvalitetskontroll og beslutningsstøtte i klinikken. Målet er å gi bedre grunnlag for materialvalg, redusere feilbruk og styrke pasientsikkerheten, samtidig som klinisk arbeid kan bli mer standardisert og forutsigbart. @NIOM

Digitalisering kan gi nye HMSutfordringer i klinikkene

Økt bruk av digitalisering og kunstig intelligens i arbeidslivet gir nye muligheter, men også nye HMSutfordringer, ifølge Arbeidstilsynet. Teknologi kan effektivisere arbeidsoppgaver og redusere fysisk belastning, men kan også bidra til stress, overvåkning og økt psykososial belastning hvis den ikke innføres riktig. Arbeidstilsynet understreker betydningen av god involvering av ansatte, risikovurderinger og kompetanseutvikling når ny teknologi tas i bruk – også i helsetjenester og klinisk arbeidshverdag. @Arbeidstilsynet

Nye nasjonale tannhelsedata tilgjengelig for forskning

Fra 1. januar 2026 rapporterer den offentlige tannhelsetjenesten nå data direkte til Folkehelseinstituttets kommunale pasientregister (KPR TANN). Dette gir et helt nytt datagrunnlag for forskning, styring og kvalitetsutvikling innen tannhelse, inkludert behandlingsmønstre og pasientgrupper. @Folkehelseinstituttet

Vi må gjøre faget attraktivt igjen.

Laila Aas, leder i ThsF Les mer om utdanning og rekruttering på side 10

Kraftig økning i utgifter til folketrygden

Utgiftene til folketrygden ventes å øke med 95 milliarder kroner fram mot 2035 og vil vokse raskere enn norsk økonomi, ifølge en ny prognose fra Nav og Helsedirektoratet. Økningen skyldes flere eldre og svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen. Det innebærer at en større del av verdiskapingen må brukes på trygde­ og helseytelser. Dersom hele veksten skulle finansieres gjennom økte skatter, tilsvarer det om lag 13 000 kroner mer i skatt per skattyter i året. @NTB

Nytt grunnbeløp

Fra 1. mai øker grunnbeløpet i folketrygden (G) med 4,91 prosent til 136 549 kroner, og alderspensjoner under utbetaling med 4,69 prosent.

Stortinget vedtok nye regler for regulering av alderspensjon under utbetaling i 2022. Det innebærer at grunnbeløpet, uføretrygd og alderspensjon under opptjening skal reguleres i samsvar med lønnsveksten – justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst to år tilbake i tid.

Alderspensjon under utbetaling, og satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon, reguleres med et gjennomsnitt av lønns­ og prisveksten. Når prisveksten fastsettes, justeres det for forskjellen mellom forventet og faktisk prisvekst fra året før. @regjeringen.no

Det hjelper lite å gi flere rett til behandling hvis det ikke er nok folk, nok kompetanse og en organisering som fungerer i praksis.

Laila Aas, leder i ThsF Les mer om tannhelsereformen på side 18

Nav–samarbeid gir flere tannhelsesekretærer

Mangel på kvalifiserte tannhelsesekretærer er fortsatt en stor utfordring i tannhelsetjenesten. Et samarbeid mellom Nav, fylkeskommuner og tannhelsebransjen har imidlertid gitt gode resultater i Trøndelag og Akershus. Evalueringer viser høy gjennomføringsgrad og at samtlige som fullfører kvalifiseringsløpet, får jobb etter endt utdanning. Ordningen pekes på som et viktig tiltak for å sikre nok støttepersonell framover, særlig i offentlig tannhelsetjeneste hvor mange ansatte nærmer seg pensjonsalder. @Parat / FAFO

Jeg som redaktør garanterer deg som leser...

...at vi i redaksjonen skal fortsette

å skrive om det som er viktig for deg –like unikt på mobilen som i bladet!

Trygve Bergsland

Ansvarlig redaktør i Parat

Elevene mangler praksis –ThsF vil løfte utdanningen

Tannlegekontorene trenger flere tannhelsesekretærer, men skolene sliter med å få elevene ut i relevant praksis. Nå vil ThsF ha et tydeligere kompetanseløp som på sikt kan åpne veien mot yrkesbachelor.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Andreas

Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Behovet for tannhelsesekretærer er stort. Likevel klarer ikke utdanningen å få nok elever gjennom løpet og videre ut i yrket.

For Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF) er praksisplassene en nøkkel. Uten et godt møte med klinikkhverdagen blir det vanskelig å vise elevene hvorfor faget er verdt å velge.

– Vi må gjøre faget attraktivt igjen. Det handler om å bruke kompetansen vår på en fornuftig måte, gjøre arbeidshverdagen mer spennende og heve statusen til tannhelsesekretærene, sier forbundsleder Laila Aas.

Praksisplassen avgjør valget

Tannhelsesekretærutdanningen ligger i videregående opplæring. Etter Vg1 helse­ og oppvekstfag og Vg2 helseservicefag, kan elevene gå videre til Vg3 tannhelsesekretær. Etter fullført og bestått utdanning kan de søke autorisasjon hos Helsedirektoratet.

Men i motsetning til mange andre yrkesfag er ikke tannhelsesekretærutdanningen et lærefag. Elevene skal ikke ut i en ordinær læretid før de blir ferdige. Derfor blir praksisperiodene i skoletiden desto viktigere.

For få plasser

I januar skrev fagbladet Yrke om praksiskrisen i utdanningen. Bladet hadde vært i kontakt med alle de tolv offentlige videregående skolene som tilbyr Vg3 tannhelsesekretær. Nesten alle fortalte om lave søkertall. Skolene pekte særlig på én utfordring: for få praksisplasser.

Problemet starter ikke først på Vg3. Flere skoler peker på at praksis allerede på Vg2 er avgjørende for om elevene velger tannhelsesekretær videre.

Ved Ishavsbyen videregående skole i Tromsø er det plass til 15 elever på Vg3 tannhelsesekretær. I år har skolen fire elever. Avdelingsleder Maria Hoel Berntsen sier til Yrke at skolen sliter med å få Vg2­elever ut i praksis. Når elevene ikke får oppleve yrket, velger mange noe annet.

Aas mener at dette må tas på alvor.

– Praksis er ofte elevenes første ordentlige møte med tannhelsetjenesten. Hvis det møtet ikke fungerer, mister vi mange før de i det hele tatt har kommet i gang, sier hun.

Slipper ikke til i klinikken

Å få praksisplass er heller ikke alltid nok. Innholdet i praksisen betyr minst like mye.

Ved Hersleb videregående skole i Oslo har de i år 30 elever på Vg3 tannhelsesekretær, fordelt på 15 ungdomselever og 15 voksne. Avdelingsleder Fatma Deler­Gence sier til Yrke at mange private tannklinikker ikke ønsker å ta imot elever eller ansette nyutdannede.

Hun forteller også at skolen får tilbakemeldinger fra elever som er i praksis hos private klinikker, om at de blir passive observatører. Noen får ikke utføre oppgaver som ligger innenfor tannhelsesekretærens kompetanseområde, og blir i større grad brukt som «ryddehjelp».

For Aas treffer dette kjernen i problemet. Hvis elevene først og fremst blir satt til å rydde, hente og se på, får de ikke møte faget. Da får de heller ikke sett bredden i rollen: smittevern, pasientkontakt, røntgen, dokumentasjon, logistikk, assistanse og oppfølging.

For få praksisplasser gjør det vanskeligere å rekruttere nok tannhelsesekretærer. Tannhelsesekretærenes Forbund mener at utdanningen må løftes, og ønsker en tydeligere vei videre for yrkesgruppen.

De må få kjenne at dette er et fag, ikke bare en støttefunksjon.

Laila Aas, leder i ThsF

– Når elever og medlemmer forteller at de opplever yrket som lavstatus, handler det ofte om at de ikke får brukt kompetansen sin godt nok. De må få slippe til. De må få kjenne at dette er et fag, ikke bare en støttefunksjon, sier Aas.

Hun understreker at tannhelsesekretærene er autorisert helsepersonell. Da må også utdanningen og praksisen speile ansvaret som ligger i yrket.

Flere voksne elever

Rekrutteringsutfordringen handler ikke bare om antall skoleplasser. Den handler også om hvem som søker, hvem som fullfører, og hvor mange som faktisk går videre ut i yrket.

Aas viser til at nesten halvparten av elevene i dag er voksne elever som tar utdanningen gjennom NAV­systemet eller voksenopplæring. Det er positivt at voksne finner veien inn i faget, mener hun. Samtidig bekymrer det henne at for få unge velger samme vei.

– Vi trenger de voksne elevene, og mange av dem går raskt ut i jobb. Men vi må også få flere ungdommer til å se at dette er et yrke med framtid, sier Aas.

Ifølge tall som Aas viser til, var det i 2023 bare 55 elever som fullførte det videregående utdanningsløpet som tannhelsesekretær. Av disse gikk 11 direkte ut i jobb.

Mange ledige stillinger

Samtidig er etterspørselen tydelig. Ifølge Yrke gir

Helsedirektoratet mellom 200 og 300 autorisasjoner til tannhelsesekretærer hvert år. I slutten av mai i år lå det rundt 150 ledige stillinger som tannhelsesekretærer på Finn.no.

Aas mener at det er vanskelig å se på disse tallene uten å stille spørsmål ved hele utdanningsløpet.

– Vi står i et generasjonsskifte. Mange erfarne tannhelsesekretærer er på vei ut, og vi utdanner for få nye. Da må vi både sikre praksisplassene og gi yrket en tydeligere vei videre, sier hun.

Et yrke med noe å strekke seg etter

For ThsF handler løsningen derfor ikke bare om flere praksisplasser. Forbundet mener at utdanningen må settes bedre i system, slik at tannhelsesekretærer kan bygge videre kompetanse gjennom yrkeslivet.

Aas ønsker seg en tydeligere karrierevei. Målet er at kurs, videreutdanning, praksis og faglig utvikling ikke bare skal bli enkeltstående tillegg, men kunne gi formell uttelling i et samlet løp.

Hun viser til at det allerede finnes videreutdanningstilbud for tannhelsesekretærer. Fagskoler tilbyr blant annet studier innen sterilforsyningsteknikk og smittevern, klinisk virksomhet og samhandling i tannhelsetjenesten, helseadministrasjon og pasientrettede IKT­systemer. Flere av tilbudene er deltidsstudier over to år.

Fagskoleutdanningene gir formell videreutdanning og studiepoeng. Samtidig er veien videre mot yrkesbachelor foreløpig ikke ferdig avklart.

Ishavsbyen videregående skole i Tromsø har plass til 15 elever på Vg3 tannhelsesekretær, men har i år kun fire elever. Skolen peker på at praksisplasser allerede på Vg2 er avgjørende for rekrutteringen. Foto: AnnMa Espe

Jorunn Løge ved Fagskolen Rogaland sier at det jobbes nasjonalt med føringer for nivå 6 og 7 i fagskolesektoren, men at disse ikke er ferdigstilt ennå.

– Fagskoleutdanningen gir formell videreutdanning og studiepoeng. Hvordan dette skal brukes når det gjelder en yrkesbachelor, må vurderes av institusjonen som tilbyr bachelorløpet, sier Løge.

Vil kreditere kompetanseheving

For Aas er dette nettopp grunnen til at ThsF ønsker et tydeligere system.

– All kompetanseheving som tannhelsesekretærer tilegner seg, må bli kreditert. Vi må også ha noe å strekke oss etter, sier Aas.

Hun understreker at målet ikke er å erstatte dagens utdanning over natten, men å bygge videre på fagutdanningen som allerede finnes.

Et trinnvis kompetanseløp kan gi flere muligheter. En tannhelsesekretær som tar fagskole, høyskoleutdanning, kurs eller spesialisert opplæring, bør kunne få dette registrert og verdsatt. På sikt håper ThsF at dette kan inngå i en tydeligere vei mot en yrkesbachelor.

For Aas handler dette både om status og rekruttering.

– Hvis unge ser at tannhelsesekretær ikke er et blindspor, men et yrke der du kan utvikle deg, få mer ansvar og bygge videre på kompetansen din, blir det også lettere å få flere til å velge faget, sier hun.

Vil lære teamarbeid tidligere

Samtidig jobber forbundet med mer konkrete grep i utdanningen.

ThsF har tatt initiativ til dialog med Universitetet i Oslo om praksisplasser der tannhelsesekretærelever fra videregående skoler i Oslo­området kan få erfaring sammen med tannlegestudenter.

Målet er at yrkesgruppene skal lære mer om hverandre tidligere i utdanningsløpet.

– Vi må utdanne folk til å jobbe som et team. Hvis tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer får bedre kjennskap til hverandres kompetanse allerede under utdanningen, blir det også lettere å samarbeide godt etterpå, sier Aas.

Dette er også en måte å løfte tannhelsesekretærens rolle på. Når elevene får være en del av et faglig fellesskap, blir det tydeligere at de ikke står utenfor behandlingen, men inngår i laget rundt pasienten.

Tannlegene peker på myndighetene

Skolene retter mye av oppmerksomheten mot praksisfeltet. Flere peker på at det særlig kan

være vanskelig å få private tannklinikker til å ta imot elever.

Den norske Tannlegeforening deler bekymringen for rekrutteringen, men mener ansvaret for utdanningstilbudet ligger hos myndighetene.

President Heming Olsen­Bergem sier at det er behov for bedre ordninger, men at dette er et myndighetsansvar fordelt mellom Kunnskapsdepartementet, som har ansvar for utdanningen, og Helse­ og omsorgsdepartementet, som har ansvar for bemanningen i helsetjenestene.

Han sier dessuten at det ikke bør forventes at foreningens medlemmer, verken i offentlig eller privat tannhelsetjeneste, skal påta seg dette ansvaret.

Aas mener likevel at bransjen ikke kommer utenom praksisspørsmålet.

– Myndighetene har et ansvar, men klinikkene må også se at praksisplasser er en del av rekrutteringen. Hvis ingen slipper elevene inn, får vi heller ikke nok kvalifiserte tannhelsesekretærer ut, sier hun.

Må starte før elevene forsvinner For ThsF henger praksis, status og bachelorløp tett sammen.

Praksisplassene skal gi elevene et godt møte med yrket. En tydeligere karrierevei skal vise at faget har utviklingsmuligheter. Et trinnvis løp mot yrkesbachelor skal gi kompetansen formell verdi.

Aas mener at dette er nødvendig dersom tannhelsetjenesten skal klare å rekruttere nok folk i årene som kommer.

– Vi må starte før elevene forsvinner til andre utdanninger. De må få se hva tannhelsesekretæryrket faktisk er, og de må se at det finnes en vei videre, sier hun.

Hun mener at løsningen krever samarbeid mellom skoler, klinikker, myndigheter og profesjonene i tannhelsetjenesten.

Ingen av dem kan løse praksiskrisen alene. Men alle merker konsekvensene hvis den ikke blir løst.

For elevene kan en god praksisplass utgjøre forskjellen mellom å velge faget eller gå videre til noe annet. For klinikkene kan det utgjøre forskjellen mellom å finne kvalifisert personell eller stå i en stadig tøffere rekrutteringssituasjon. For yrket kan det utgjøre forskjellen mellom å bli sett som en midlertidig jobb, eller som en faglig karriere.

– Tannhelsesekretærer er en nøkkelgruppe i tannhelsetjenesten. Da må utdanningen, praksisen og karrieremulighetene vise det samme, sier Aas.

President Heming Olsen-Bergem i Den norske Tannlegeforening deler bekymringen for rekrutteringen, men mener ansvaret for bedre ordninger ligger hos myndighetene. Foto: Den norske Tannlegeforening / Kristin Aksnes

Det lønner seg å være medlem!

Det er mye penger å spare ved å benytte Tannhelsesekretærenes Forbunds og Parats medlemsfordeler. Som medlem får du tilgang på en av markedets beste forsikringsordninger, gratis juridisk bistand, billigere lån, mulighet for stipend, og rabatter på en rekke tjenester som hotell, leiebil og drivstoff.

Dette får du som medlem i Tannhelsesekretærenes Forbund og Parat:

• Som medlem får du bistand i arbeidsforholdet. Parat bistår deg gjennom hele ditt yrkesaktive liv.

• Privatrettslig rådgivning. To times gratis tilgang til advokathjelp per år i private saker.

• Utdanningsstipend. Mulighet for å søke stipend til etter­ og videreutdanning.

• Compendia. Tilgang til elektronisk lovsamling og oppslagsverk, en rask og enkel vei til de riktige svarene.

• Karrierehuset. Rabatt på karriereveiledning

• Kurs, konferanser og arrangementer. Parat arrangerer en rekke møter og samlinger gjennom året.

• Medlemsblad. Alle medlemmer får medlemsblad i posten.

• Du kan selvfølgelig være medlem selv om du bytter jobb eller om det skjer endringer hos din arbeidsgiver.

Ekstrarabatt for deg som er ung

• Som ung får du ekstra rabatt på noen av markedets beste innbo­, reise­, og bilforsikringer.

Meld deg inn på thsf.no

Medlemspris på forsikring i Gjensidige

Gratis juridisk bistand

Kurs og arrangementer

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

NABO-SJEKKEN:

Slik skiller Danmark og Sverige seg fra Norge

Selv om landegrensene er korte, er hverdagen for nordiske tannhelsesekretærer vidt forskjellig. I Danmark åpner delegeringsreglene for en langt mer klinisk arbeidshverdag.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Tannhelsetjenesten i flere nordiske land står overfor mangel på fagpersonell. Det gjør sammenligningen med nabolandene særlig interessant. For selv om grunntankene i faget er de samme, varierer både utdanningsløp, formelle rammer og den faktiske arbeidshverdagen betydelig.

Norge: den autoriserte modellen

Laila Aas, leder i Tannhelsesekretærenes Forbund, mener at Norge bør se nærmere på hvordan tannhelsesekretærenes kompetanse kan brukes bedre i tannhelsetjenesten. Her fra ThsF-konferansen i fjor. Foto: Ned Alley

I Norge er tannhelsesekretær et yrke med sterk, formell forankring i helselovgivningen. Utdanningsløpet ligger på videregående nivå. Etter Vg1 helseog oppvekstfag og Vg2 helseservicefag fullfører elevene med Vg3 tannhelsesekretær.

Etter bestått utdanning må norske tannhelsesekretærer søke om offentlig autorisasjon hos Helsedirektoratet. Autorisasjonen fungerer som et nasjonalt kvalitetsstempel, og skal bidra til pasientsikkerhet og klare faglige rammer.

Samtidig mener Tannhelsesekretærenes Forbund at kompetansen i yrkesgruppen i for liten grad brukes klinisk.

– Det handler om å fordele oppgavene bedre og bruke det personellet vi har. Vi må gjøre yrket mer spennende og heve statusen til tannhelsesekretærene, sier leder Laila Aas.

Sverige: fagskole og krav om gymnas I Sverige er ikke utdanningen en del av det videregående løpet slik den er i Norge. For å utdanne seg

til tandsköterska må man normalt først ha fullført svensk gymnas eller tilsvarende.

Selve yrkesutdanningen ligger på det svenske yrkeshögskolan­nivået. Dermed kommer den etter gymnaset, og ikke som en direkte videreføring av et videregående skoleløp.

Til tross for dette har Sverige ingen offentlig autorisasjonsordning for tandsköterskor. Yrkesrollen og de kliniske grensene formes derfor i større grad av lokal praksis, arbeidsgiver og den enkelte klinikkens behov.

Danmark: praksis, skole og delegering

Den største kontrasten til den norske hverdagen finner vi i Danmark. Her har utdanningen tydelig preg av yrkesutdanning, praksis og tidlig kontakt med klinikkhverdagen.

Kommer man direkte fra grunnskolen, varer utdanningen til tandklinikassistent normalt tre og et halvt år. Etter grunnforløpet følger et hovedforløp på om lag to og et halvt år, der eleven veksler mellom skoleopphold og praktisk arbeid på tannklinikken der vedkommende er elev.

Utdanningen tilbys blant annet ved Skolen for Klinikassistenter og Tandplejere ved Københavns Universitet, og ved flere erhvervsskoler (yrkesskoler) andre steder i Danmark. Løpet avsluttes med en praktisk svenneprøve.

Heller ikke danskene har en autorisasjonsordning for tandklinikassistenter. Likevel er det i den

praktiske arbeidshverdagen den største forskjellen viser seg.

Bo Danielsen har arbeidet med utdanningen for tandklinikassistenter ved Københavns Universitet i nærmere 40 år. Han beskriver en klinikkhverdag preget av tillit, lagånd og utstrakt oppgavedeling.

– I Danmark kan tannleger og tannpleiere delegere oppgaver til tannhelsesekretærer og andre medarbeidere, så lenge de har fått nødvendig opplæring og har kompetanse til å gjøre oppgaven, sier Danielsen.

Ifølge ham utfører rundt 85 prosent av danske tandklinikassistenter kliniske oppgaver på delegering. Danielsen sier også at de har tannhelsesekretær i Danmark som etter grundig opplæring legger fyllinger.

– Tannleger kan be en tannhelsesekretær om å pusse en fylling, fjerne suturer etter et kirurgisk inngrep eller ta avtrykk. Dersom en pasient er frisk og det ikke er mistanke om sykdom, kan tannhelsesekretæren også gjøre enkelte kontroller eller tannrens, forklarer han.

Danielsen understreker at oppgavene må gis til personer som faktisk har kompetanse til å utføre dem.

Søkelys på team fremfor profesjon

I en tid der hele Norden opplever knapphet på både tannleger og tannpleiere, mener Danielsen at bedre oppgavedeling blir stadig viktigere.

Når tannhelsesekretærer kan ta hånd om mindre komplekse kliniske oppgaver, frigjøres tid til at tannleger og tannpleiere kan konsentrere seg om mer avansert behandling.

Danielsen mener at utviklingen i Danmark først og fremst handler om å endre tankesett: fra å spørre hvem som eier en oppgave, til å spørre hvordan klinikken samlet sett løser oppgavene best.

– Vi må tenke på klinikken som et team, ikke som isolerte profesjoner. Når tannhelsesekretærene får et større praksisrom, får tannleger og tannpleiere også bedre tid til andre oppgaver. Da kan alle utvikle seg, sier han.

Han peker på at dette ikke bare handler om å gjøre arbeidsdagen mer interessant for tannhelsesekretærene.

– Det handler også om å lage bedre tannpleie for befolkningen. Hvis vi bruker hele teamet riktig, kan vi hjelpe flere pasienter og bruke ressursene bedre, sier Danielsen.

For Aas er den danske erfaringen interessant også i Norge. Hun mener at tannhelsetjenesten står foran flere av de samme utfordringene.

– Vi er pålagt flere oppgaver, og flere pasientgrupper skal inn i tannhelsetjenesten. Da må vi kunne delegere oppgaver mellom profesjonene for å gi et godt tilbud til alle. Tannhelsesekretærene må få muligheten til å utføre delegerte oppgaver, sier Aas.

I Danmark har tandklinikassistenter i større grad kliniske oppgaver på delegasjon. Bo Danielsen ved Københavns Universitet mener bedre oppgavedeling kan gi både mer interessante arbeidsdager og bedre bruk av ressursene i tannhelsetjenesten.

Bo Danielsen har arbeidet med utdanningen for tandklinikassistenter ved Københavns Universitet i nærmere 40 år. Han forteller at rundt 85 prosent av danske tandklinikassistenter utfører kliniske oppgaver på delegasjon. Foto: Privat

Tannhelsereformen kan stoppe i klinikkdøra

Regjeringen vil gjøre tannhelse mer tilgjengelig for alle. ThsF støtter målet, men advarer om at reformen ikke kan lykkes uten flere tannhelsesekretærer og bedre bruk av autorisert kompetanse.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Helse­ og omsorgsdepartementet arbeider nå med et høringsnotat om en helhetlig tannhelsetjenestereform. Arbeidet skal etter planen legge grunnlaget for en lovproposisjon til Stortinget i 2027.

Helse­ og omsorgsminister Jan Christian Vestre har sagt at regjeringen vil utvikle tannhelsefeltet «i en ny og bedre retning». Han har også pekt på at sosiale forskjeller er særlig tydelige når det gjelder tann­ og munnhelse.

Forbundsleder Laila Aas mener at retningen er riktig, men advarer mot at reformen blir vanskelig å gjennomføre dersom den ikke tar utgangspunkt i hverdagen ute i klinikkene.

– Det hjelper lite å gi flere rett til behandling hvis det ikke er nok folk, nok kompetanse og en organisering som fungerer i praksis, sier Aas.

ThsF deltok på innspillsmøte i Helse­ og omsorgsdepartementet den 27. april. I etterkant sendte forbundet et eget notat, der bemanning, utdanning, oppgavedeling, organisering og finansiering trekkes fram som avgjørende.

For få folk til større oppgaver

Det er spesielt bemanningen som bekymrer ThsF. Flere pasienter har sammensatte behov, befolkningen blir eldre, og flere beholder egne tenner lenger. Samtidig er tilgangen på kvalifisert personell for svak. – Vi er midt i et generasjonsskifte blant tannhelsesekretærene. Mange erfarne kolleger er på vei ut av yrket, samtidig som det utdannes altfor få nye. Det merkes allerede ute i tjenesten, sier Aas. Ifølge ThsF fullførte bare 55 elever tannhelsesekretærutdanningen i 2023, og kun et fåtall

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har sagt at regjeringen vil utvikle tannhelsefeltet i «en ny og bedre retning». Helse- og omsorgsdepartementet arbeider nå med et høringsnotat om en helhetlig tannhelsetjenestereform. Foto: Stortinget

gikk ut i arbeid. Når oppgavene blir flere uten at bemanningen følger etter, peker forbundet på økt arbeidspress, risiko for sykefravær og utsatt oppfølging i deler av tjenesten.

Autorisert kompetanse må brukes riktig ThsF er bekymret for at ufaglærte i økende grad brukes i stillinger som tidligere var forbeholdt autorisert helsepersonell. Forbundet mener at utviklingen utfordrer kvalitet, pasientsikkerhet og bærekraft.

– Når ufaglærte settes inn i oppgaver som krever autorisert kompetanse, må vi si tydelig ifra.

Tannhelsesekretærer er autorisert helsepersonell, og den kompetansen må brukes riktig, sier Aas.

Tannhelsesekretærer har ansvar for blant annet pasientoppfølging, smittevern, dokumentasjon og assistanse i behandlingen. Derfor mener ThsF at oppgavedelingen må styrkes, og at utdanningen må løftes og knyttes tettere til universitets­ og profesjonsmiljøene.

– Tannhelsetjenesten er lagarbeid. Da må kompetansen brukes der den gir best effekt. Det vil gi bedre kvalitet, bedre flyt i klinikkene og en mer bærekraftig tjeneste, sier Aas.

Trenger bedre kunnskap

Vestre har også pekt på behovet for bedre kunnskap om tannhelsetjenesten. I et svar til Stortinget skrev han at offentlig og privat tannhelsetjeneste etter planen skal starte ordinær rapportering til Kommunalt pasient­ og brukerregister i løpet av 2026.

For Aas er bedre data viktig, men ikke nok.

– Vi trenger gode data, men reformen må også ta inn over seg det vi allerede vet: Det mangler tannhelsesekretærer, og kompetansen vår brukes ikke godt nok, sier hun.

Må fungere i hele landet

En tannhelsereform handler ikke bare om penger og rettigheter. Den handler også om hvor folk faktisk får hjelp.

ThsF peker på geografiske forskjeller i tilbudet. Når mindre klinikker legges ned og fagmiljøer svekkes, rammer det både pasientene og rekrutteringen, særlig i distriktene.

– En reform som skal gi mer likeverdig tannhelse, må også sikre stabile fagmiljøer i hele landet. Tilbudet kan ikke være avhengig av hvor du bor, eller hvilken økonomi fylkeskommunen har, sier Aas.

Forbundet mener at både offentlig og privat tannhelsetjeneste må inngå i løsningen. Den private tannhelsetjenesten utgjør om lag 70 prosent av tilbudet i Norge, og ThsF mener at kapasiteten i hele tjenesten må brukes bedre.

ThsF støtter også en frikortordning som kan redusere økonomiske barrierer for pasientene. Samtidig advarer forbundet mot å tro at finansiering alene løser utfordringene.

– Hvis reformen ikke samtidig sikrer nok autorisert personell og realistiske rammer i klinikkene, risikerer vi at ambisjonene blir større enn gjennomføringsevnen, sier Aas.

Vil inn i arbeidet fra starten

For ThsF handler reformen også om yrkesgruppens framtid. Forbundet mener at tannhelsesekretærene må få en tydeligere rolle når regjeringen former framtidens tannhelsetjeneste.

– Tannhelsesekretærene er en nøkkelgruppe i tannhelsetjenesten. Kompetansen vår må brukes bedre, og vi må være en del av løsningene fra starten av. Hvis ikke, risikerer vi en reform som ser god ut på papiret, men som ikke treffer hverdagen i klinikkene, sier Aas.

Kompetansen vår må brukes bedre, og vi må være en del av løsningene fra starten av.

Laila

Aas

Leder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Laila Aas, mener at tannhelsesekretærene må få en tydelig plass i regjeringens tannhelsereform. Foto: Parat

Hvem skal betale for demokratiet?

Dette er en kommentar. Innholdet står for skribentenes regning.

Debatten har rast etter at Schibsted innførte ny betalingsmodell, der avislesere må betale ekstra for å ikke bli sporet. Skribentene fra Parat og YS mener at ansatte alltid skal ha reell kontroll over egne personopplysninger, uavhengig av hvem som betaler abonnementet.

Sagen, leder i Parat Media

Foto: Finn Vaaga

Hans-Erik Skjæggerud, leder i YS

Foto: YS

Journalistikk er ikke gratis. Den pålitelige og redaktørstyrte informasjonen som demokratiet vårt er avhengig av, må finansieres. Vi er bekymret for konsekvensene av røde tall og storstilt nedbemanning i de tradisjonelle mediene. I en tid der vi utsettes for mer desinformasjon og usanne nyheter enn noensinne, er det et kollektivt ansvar å verne om de redaktørstyrte mediene.

Elefanten i rommet er tech-gigantene. De monopoliserer mer og mer av informasjonsflyten i samfunnet, og hele forretningsmodellen er å samle inn og selge data om brukerne. Dette kan aldri norske medier konkurrere med. De fleste er nok enige i at de heller ikke bør det.

Avhengighetsskapende teknologi

Konkurransen med plattformene foregår ikke på like vilkår. Plattformene er villige til å bruke avhengighetsskapende teknologi. De samler inn og selger data i enormt monn. Og de tar ikke ansvar for å kvalitetssikre at informasjonen som spres, er sann.

Globale plattformer tar omtrent halvparten av det norske annonsemarkedet, som er anslått til rundt 30

milliarder kroner årlig. De betaler forsvinnende lite skatt til Norge, anslaget er ca. 1 promille av omsetningen. Pengene sendes ut av landet. Norske redaktørstyrte medier betaler derimot skatter og avgifter fullt ut etter norsk regelverk, og har ansatte med lønn, rettigheter og organisasjonsfrihet.

Et sikkerhetspolitisk spørsmål Norske redaktørstyrte medier har i femti år hatt særskilte rammebetingelser fordi samfunnet har ansett dem som noe mer enn ordinær næringsvirksomhet. Det er et politisk valg som vi mener er riktig. Spørsmålet er ikke om de skal ha særskilte vilkår, men om de vilkårene vi faktisk har, skal gjelde likt for alle i det samme markedet. Norske medier holder myndigheter ansvarlige og er den kilden folk søker til når noe alvorlig skjer. Tilgang til etterprøvbar informasjon er ikke lenger bare et mediepolitisk spørsmål. Det er et sikkerhetspolitisk spørsmål. Mandag 2. juni vedtok Stortinget enstemmig å be regjeringen om å utrede et plattformnøytralt momsfritak for nyhetstjenester. Det er et viktig skritt. Nå må regjeringen følge opp.

– God psykisk helse på jobb kan ikke outsources

Psykisk helse på arbeidsplassen handler ikke bare om diagnoser, behandling eller oppfølging av enkeltpersoner. Det handler også om hvordan jobben, fellesskapet og arbeidsmiljøet bygges, mener NTNU­professor Steinar Krokstad.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Psykisk helse må være en del av det daglige arbeidsmiljøarbeidet, ikke noe som først tas fram når folk blir syke. Det var et av hovedbudskapene fra Steinar Krokstad under Parats statskonferanse 2026. Krokstad viste til ABC for god psykisk helse, som bygger på tre råd: Gjør noe aktivt, gjør noe sammen og gjør noe

meningsfullt. Han mener at arbeidslivet er en viktig arena for dette arbeidet.

Han beskrev «arbeidslivets ABC» som at ansatte skal oppleve jobben som en positiv aktivitet, ha det sosialt trivelig og kjenne at de bidrar med noe av verdi.

– Vi kan gjøre det selv, og vi kan gjøre det sammen. Vi tar ansvar for det selv i

fellesskap, og da blir resultatet aller best, sa Krokstad.

Han understreket at arbeidsplassen ikke skal overta ansvaret for behandling av psykisk sykdom, men kan bidra til å bygge det som fremmer god psykisk helse: tilhørighet, mestring, mening og gode relasjoner.

Krokstad mener at samfunnet har blitt for opptatt av psykisk sykdom og diagnoser, og for lite opptatt av hva som bygger god psykisk helse.

– TikTok har jo blitt en diagnosefabrikk uten sidestykke, sa han.

Advarer om at KI kan forsterke ulikhet i arbeidslivet

Kunstig intelligens kan endre arbeidslivet raskt. Men hvem får de nye mulighetene, og hvem blir mest berørt når arbeidsoppgaver automatiseres?

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Det er blant spørsmålene som tas opp når TUAC, arbeidstakernes rådgivende organ til OECD, møtes i sommer.

Kan forsterke ulikhet og svekke arbeidstakernes rettigheter Statssekretær Line Eldring i Arbeids- og inkluderingsdepartementet mener at utviklingen må følges tett.

– Teknologien må jobbe for oss, ikke vi for den. Kunstig intelligens kan styrke produktiviteten og skape nye muligheter. Men uten politiske valg, sterke institusjoner og partssamarbeid risikerer teknologien å forsterke ulikhet og svekke arbeidstakernes rettigheter, sier Eldring til Parat24.

Kan treffe kvinner og menn ulikt

TUAC peker på at kunstig intelligens allerede er i ferd med å endre både samfunn, økonomi og arbeidsliv. Samtidig mener organisasjonen at utviklingen reiser spørsmål som krever politisk oppmerksomhet, særlig når det gjelder arbeidsmarkedet og arbeidstakernes rettigheter.

TUAC viser til forskning som tyder på at konsekvensene av KI kan bli ulike for kvinner og menn. Ifølge organisasjonen kan mer enn dobbelt så stor andel kvinner som menn bli berørt av automatisering.

Det betyr at KI-utviklingen kan få betydning på flere nivåer: hvilke arbeidsoppgaver som endres, hvem som får tilgang til nye

Line Eldring, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Foto: Simen Gald / Arbeidsog inkluderingsdepartementet

og godt betalte KI-jobber, og hvem som er med på å utvikle teknologien.

TUAC peker også på risikoen for at skjevheter kan bygges inn i og forsterkes av KI-systemer. Uten politiske tiltak mener organisasjonen at teknologien kan bidra til å forsterke eksisterende forskjeller.

Sanitetskvinnene får Parats solidaritetsstøtte

Parat­leder Unn Kristin Olsen delte ut årets solidaritetsstøtte i form av en sjekk på 86 000 kroner til Sanitetskvinnene og deres prosjekt «Kvinnehelse på arbeidsplassen». Støtten deles ut i et år hvor Parat har «Inkluderende arbeidsliv» som flaggsak for 2026–2027.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Behovet for Sanitetskvinnenes innsats underbygges av dystre tall. Langtidsfravær blant kvinner anslås å koste samfunnet 59 milliarder kroner årlig. En offentlig utredning fra 2025 viser at kvinner ofte tilpasser seg et arbeidsliv som er preget av menns behov, uten at det tas høyde for kvinnespesifikke helseutfordringer som overgangsalder eller menstruasjon.

– Ved å sette fokus på dette tror vi at langt flere kvinner kan bli værende i jobb med riktig tilrettelegging, fremfor å falle ut av arbeidslivet, sier Olsen.

Kraften i 130 års historie

Tildelingen ble en minneverdig start for Sanitetskvinnenes nye generalsekretær, Kari Helene Partapuoli, som hadde sin aller første arbeidsdag da gaven ble overrakt. Hun går inn i en sentral rolle i en organisasjon med over 45 000 medlemmer, som har preget det norske samfunnet siden 1896.

Selv om kvinnehelse og forskning står sentralt, favner Sanitetskvinnene bredt. Som Norges største kvinneorganisasjon jobber de med alt fra beredskap og voldsforebygging, til å sikre minoritetskvinner en aktiv plass i samfunnet. De er en partipolitisk uavhengig og livssynsnøytral organisasjon som drives av frivillighet over hele landet.

Parat mener NHO og Spekter oppfordrer til lovbrudd

Parat reagerer sterkt på at arbeidsgiverorganisasjonene NHO og Spekter ber sine medlemsbedrifter om å skvise ut deltidsansatte til fordel for tilkallingsvikarer.

– Dette er et brudd på arbeidsmiljøloven og en grov diskriminering av deltidsansatte, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

av: Trygve Bergsland

Flere dommer i tråd med EU-domstolen slår fast at deltidsansatte har krav på overtidsbetaling for arbeid utover avtalt tid. Derfor har NHO og Spekter sendt ut en oppfordring til sine medlemmer. De anbefaler å slutte å bruke egne deltidsansatte til ekstravakter for å unngå erstatningskrav.

– Grov diskriminering

Leder i Parat, Unn Kristin Olsen, mener at arbeidsgivernes utspill er sterkt diskriminerende og undergraver mangeårig arbeid for en heltidskultur i norsk arbeidsliv.

– Det er oppsiktsvekkende at de store arbeidsgiverorganisasjonene velger å møte en rettslig avklaring om likebehandling med å oppfordre til utestengelse. Dette er diskriminering i praksis. Arbeidsgiver forsøker å straffe deltidsansatte fordi de nå har fått rettens medhold i at deres arbeidskraft er like mye verdt som de heltidsansattes når gjelder overtid, sier Olsen.

Oppfordrer til lovbrudd

Parats advokater, Sigurd Øyvind Kambestad og Maren Merli, er tydelige på at rådene fra NHO og Spekter bryter med sentrale bestemmelser i arbeidsmiljøloven.

– Arbeidsmiljøloven er krystallklar: Deltidsansatte har fortrinnsrett til ekstravakter i virksomheten. Slike vakter skal tilbys dem som allerede er ansatt på deltid før man engasjerer eksterne eller tilkallingsvikarer. Når NHO og Spekter

Parats advokater Maren Merli og Sigurd Øyvind Kambestad. Foto: Ulrik Øen Johnsen

ber bedriftene bytte ut egne ansatte med vikarer for å spare penger, oppfordrer de i realiteten til systematiske lovbrudd, sier advokat Sigurd Øyvind Kambestad.

Parat-advokat Maren Merli sier at det er spesielt alvorlig at NHO begrunner dette som et «mottiltak» mot lovlige søksmål.

– Arbeidsgiverne oppfordrer altså til å bryte loven for å hindre at ansatte krever den lønnen de faktisk har krav på etter norsk og europeisk rett. Dette er en tilnærming til arbeidslivets spilleregler som vi sjelden har sett maken til, sier Merli.

Manglende moralsk fundament

Kambestad viser til historiske paralleller og mener at arbeidsgiversiden nå viser sitt sanne ansikt i møte med arbeidstakerrettigheter.

– På 1930-tallet brukte arbeiderbevegelsen slagordet «Tvers igjennom lov til seier» som et opprør mot en usosial lovgivning. Arbeidsgiversiden har åpenbart ikke det samme moralske fundamentet når de nå oppfordrer til lovbrudd for å beskytte egne bunnlinjer på bekostning av de mest sårbare i arbeidslivet, sier Paratadvokaten.

Arbeidsgiversiden er ikke enige med Parat

– Vi gjør jobben vår og gir råd til våre medlemsbedrifter i en situasjon hvor de er bekymret og spør oss om hva de skal gjøre. Så lenge det fremmes søksmål med omfattende erstatningskrav, er vi dessverre nødt til å fraråde bedriftene å benytte deltidsansatte til ekstravakter eller merarbeid, skriver avdelingsdirektør for juridisk avdeling i NHO, Alexander Cascio i en e-post til NTB.

Spekter viser til at praksis i Norge er at ansatte får lik lønn for lik mengde arbeid. Det betyr at deltidsansatte får vanlig timelønn for mertid, og overtidsbetaling først når de jobber mer enn en heltidsstilling.

– Etter vårt syn finnes det et handlingsrom for at dagens regelverk kan videreføres innenfor EU-/EØS-retten. Noe annet vil være helt urimelig, sier AnneKari Bratten, administrerende direktør i Spekter.

NHO og Spekter får også støtte fra KS og Virke.

Heineken skal kutte opptil

6000 jobber

Nederlandske Heineken er under hardt press og varsler nedbemanning som rammer tusenvis av ansatte. Selskapet opplyser at det vil «øke produktiviteten i stor skala for å frigjøre betydelige besparelser og redusere 5000–6000 roller i de neste to årene». Heineken sier at beslutningen er tatt i møte med «utfordrende markedsforhold».

Heineken opplyser at ølvolumet falt med 2,4 prosent i fjor. Spesielt stor er tilbakegangen i Europa og Nord- og Sør-Amerika, der fallet var på henholdsvis 4,1 og 3,5 prosent. @NTB

Arbeidsuken i Mexico kuttes med åtte timer

Kongressen i Mexico har vedtatt å redusere folks arbeidsuke gradvis fra 48 til 40 timer, Innføringen skal skje ved at den ukentlige arbeidstiden blir kuttet med to timer hvert år fram til 2030. Endringen vil omfatte rundt 13,4 millioner arbeidstakere. Både opposisjonspolitikere og fagforeningsledere har vært kritiske og mener at de nye reguleringene vil etterlate smutthull som i praksis ikke vil føre til noen betydelig endring i arbeidstiden. Mexico ligger øverst på OECDs liste over land med lengst arbeidstid, med 2226 timer årlig. Mexico har også den laveste produktiviteten i arbeidslivet og de laveste lønningene blant OECDs 38 medlemsland. @NTB

SVT kutter 141 stillinger

SVT skal spare hundrevis av millioner. Den svenske rikskringkasteren kutter 141 stillinger og legger ned populære program. Kuttene kommer delvis som en følge av økte sendekostnader på 192 millioner svenske kroner etter at TV4 og betal-TV-tjenesten Boxer forlot bakkenettet. Det er fortsatt ikke klart om den svenske regjeringen skal få kompensasjon for dette. @NTB

Mexicanske lærere truer med lønnsprotest under fotball­VM

Mexicanske lærere samlet seg i mai til demonstrasjon med krav om en kraftig lønnsøkning. De truer med masseprotester når fotball­VM starter i juni.

– Utdanning blir ikke prioritert, men det blir mangemillionersvirksomheten fotball-VM, sto det på et av bannerne til de demonstrerende lærerne. Tidligere har demonstrerende lærere klart å stenge ned store deler av Mexico by i flere dager på rad. Dette gjorde de ved å blokkere viktige veier og adgangen til den internasjonale flyplassen. @NTB

Millioner av arbeidsplasser trues av krigen i Midtøsten

Krigen i Midtøsten er ventet å få store negative ringvirkninger for verdens arbeidsplasser, melder Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Krigen ligger an til å undergrave både lønnsnivået og arbeidssituasjonen til svært mange mennesker i år og neste år, og millioner av arbeidsplasser kan gå tapt, spår ILO. Spesielt utsatt er migrantarbeidere, som sender store deler av lønna si hjem til familien. @NTB

Georg Mathisen Journalist georg_mathisen@yahoo.no

Hvem har makta over maten?

Det er kjedene, sier Forbrukerrådet. Det er industrien, sier kjedene. Det er staten, sier bransjeeksperten. Hvem har egentlig makta over maten. Og er maten så dyr i Norge?

av: Georg Mathisen

Hovedproblemet med importvernet er at de utenlandske kjedene ikke kommer til Norge, for de kan ikke ta med seg sine egne merkevarer, ifølge Olav Kasland i Forbrukerrådet. Foto: John Trygve Tollefsen

Du bruker nemlig mindre og mindre av inntekten din til matvarer. – Inntektsveksten har tradisjonelt vært raskere enn prisstigningen, så inntektene har økt mer enn prisene, sier fagdirektør Rolf Røtnes i Samfunnsøkonomisk Analyse.

– Kjedene kontrollerer

Når Forbrukerrådet snakker om matmakt, handler det først og fremst om butikkjedene.

– Makta er konsentrert på tre hender. Disse tre hendene har 96 prosent av markedet. Det betyr at de kontrollerer hele markedet, sier Olav Kasland, som er fagsjef for marked. I tillegg trekker han frem vertikal integrering, altså at kjedene også har kontroll over grossistene og deler av leverandørindustrien.

– Det forbrukerne ser, er at kjedene kontrollerer markedet i butikken. Det gjelder spesielt i lavpriskjedene Extra, Rema 1000 og Kiwi, sier Kasland. To av tre dagligvarekroner havner i en av disse tre kjedene.

Stordrift mot konkurransemangel

På den ene siden gir stordriftsfordeler billigere mat. På den andre siden gir konsentrasjon på noen få hender mindre konkurranse og dyrere mat. Forbrukerrådet mener at konsentrasjonen har gått for langt slik at stordriftsfordelene ikke virker lenger.

Olav Kasland er bekymret for de små.

– De lokale kjøpmennene finnes nesten ikke lenger, for det er umulig for dem å konkurrere. Lakmustesten er å spørre om Reitan eller Rimi-

Trengs det nye regler for å øke konkurransen i dagligvarebutikkene? De forslagene som er kommet, ville snarere gjort situasjonen verre enn bedre, ifølge Konkurransetilsynet. Foto: Pexels

Hagen kunne ha etablert seg i dag. Svaret er soleklart nei. Det ville ikke gått an å bygge opp disse i dag fordi de har dratt opp stigen etter seg, sier han.

Industri og grossister

Han er bekymret for manglende konkurranse, men mer i handelen enn i industrien.

– Du har selvfølgelig Orkla, som er veldig store på merkevarer, og du har egne merkevarer som kjedene bygger opp. I industrien har du likevel større konkurranse, sier Kasland.

Større problemer ser han i grossistleddet. Der er det vanskelig å komme inn og levere til kjedene.

– Frukt og grønt er et eksempel. Der tar Bama 70 prosent av markedet, og de eies av Norgesgruppen og Reitan sammen. De har også kontroll over Gartnerhallen, som har avtale med bøndene, slik at kjedene kontrollerer alt fra bonde til bord, sier Olav Kasland.

Uenige om innkjøp Forbrukerrådet vil gjøre noe med innkjøpsbetingelsene til kjedene, men det har ikke regjeringen villet være med på.

Både Norge og jevnstore Finland har noen få store leverandører til dagligvarebutikkene, men ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse er «halen» av mindre produsenter mye mindre i Norge. Foto: Georg Mathisen

Både industrien og butikkjedene tjener jevnt over mer enn du skulle regne med i et marked med hard konkurranse, ifølge Torje Hougsrud Andreassen og Konkurransetilsynet. Foto: Konkurransetilsynet

Produktiviteten øker mest i handelen, viser tallene fra Rolf Røtnes. Foto: Samfunnsøkonomisk Analyse

Jo flere ledd med stor markedsmakt og høye prispåslag, desto mer uheldig for oss forbrukere.

Tyra Merker, seniorøkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse

– Vi ser at Norgesgruppen har bedre betingelser enn de andre. Det betyr at de tjener mer penger. De små og sårbare som ønsker å etablere seg, må gis betingelser som det er mulig å konkurrere på. Det kan ikke være slik at den innvandrerkjøpmannen på hjørnet som må ha melk, opplever at det lønner seg å gå på Kiwi og kjøpe den fremfor å bruke grossisten. Sånn kan vi ikke ha det, sier Kasland.

– Konkurrerer så fillene fyker

Odd Gisholt er slett ikke enig med Forbrukerrådet. Gisholt er bransjeveteranen som mediene ofte tyr til når de trenger kommentarer fra en dagligvareekspert. Han har vært rektor ved Norges Varehandelshøyskole og fagansvarlig for varehandel på Handelshøyskolen BI.

– De tre store konkurrerer så fillene fyker. De er spesielt sterke på lavpris, sier han.

Ifølge Gisholt er ikke problemet at det er for få konkurrenter.

– Det er et prisbilde som er helt vanvittig. Høy moms, høye særavgifter og importvern på landbruksprodukter gjør at det er høye priser i Norge – ikke at det er lite konkurranse, sier han.

Makt i staten

Bransjen har i flere tiår snakket om forbrukeren som «ballets dronning» og den som alle prøver å tilfredsstille. Odd Gisholt, derimot, mener at det er staten som har makta over maten.

– Det er myndighetene som bestemmer. Det er de som bestemmer momsen, det er de som bestemmer om vi skal ha et importvern, og det er de som bestemmer om vi skal ha andre avgifter, sier han.

Olav Kasland i Forbrukerrådet mener at hovedproblemet med importvernet er et helt annet.

– Du får ikke inn de store europeiske kjedene, fordi de ikke kan ta med seg sine egne merkevarer. Det er en av grunnene til at Lidl måtte kaste kortene. De fikk ikke med seg sine egne merkevarer inn til Norge, sier han.

– Tjener for godt

Ifølge Konkurransetilsynet tjener både næringsmiddelindustrien og dagligvarekjedene jevnt over mer enn du ville forvente i et marked med hard konkurranse.

– For flere av aktørene på leverandør- og detaljistleddet i verdikjeden er lønnsomheten betydelig høyere enn man kunne forventet, sier Torje Hougsrud Andreassen. Han er prosjektleder for lov om god handelsskikk i Konkurransetilsynet.

Flere år med ulike tiltak har sannsynligvis virket og styrket konkurransen i dagligvarebransjen, ifølge en kronikk fra konkurransedirektør Mads Magnussen og avdelingsdirektør Beate Berrefjord.

– Men dagligvareaktørene har fortsatt mer å gå på når det gjelder å konkurrere hardere, mener de.

Forslag som ikke virker

Mange har foreslått forskjellige reguleringer for å øke konkurransen. Men forslagene ville sannsynligvis ikke gjort situasjonen bedre, og mange av dem ville til og med gjort konkurranseforholdene verre, ifølge Magnussen og Berrefjord.

Konkurransetilsynets kartelegginger viser store forskjeller i hvor mye dagligvarekjedene tjener på forskjellige produkter. Kjedene sitter igjen med over 40 prosent bruttofortjeneste på sjokolade og snacks, men tjener nesten ingenting på å selge kjøtt.

Andreassen fra Konkurransetilsynet varsler at tilsynet blant annet kommer til å oppdatere og utvide undersøkelsene sine av marginer i bransjen og også fortsette å undersøke forskjeller i innkjøpspriser.

Handelen mer effektiv

Ifølge Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) og fagdirektør Rolf Røtnes har dagligvarehandelen vært flink til å drive mer effektivt de siste årene.

– Norge har hatt stor økning i produktiviteten i handelen. Veksten i produktivitet har vært ganske høy også i landbruket og i næringsmiddelindustrien, men ikke like høy som i handelen, sier han.

Seniorøkonom Tyra Merker i Samfunnsøkonomisk Analyse trekker frem at det er høy konsentrasjon i handelen både i Norge og i nabolandene.

– Grunnen til at vi er interessert i konsentrasjon, er at vi tror det er en sammenheng mellom store bedrifter og høye priser til forbrukerne, sier hun.

Makt i flere ledd

Merker har funnet ut at konsentrasjonen i næringsmiddelindustrien er større i Norge enn i Finland, som er det landet som ligger nærmest Norge i innbyggertall og areal.

– Vi ser at det er noen få store aktører og så en hale av mindre produsenter. I Finland er denne halen mye større, forteller hun.

– I de fleste produktkategoriene er det høyt konsentrerte markeder. For norske forbrukere betyr det at vi ikke har bare ett ledd med markedsmakt som møter forbrukeren. Vi har nemlig et ledd med markedsmakt på toppen av det også. Jo flere ledd med stor markedsmakt og høye prispåslag, desto mer uheldig er det for oss forbrukere, sier Merker.

– Villet politikk

Bendik Solum Whist er bransjedirektør for dagligvare i Virke. Han viser til at konkurransetrykket –

ifølge SØA-analysen – er ganske likt i butikkleddet i alle de nordiske landene.

– Likevel er maktkonsentrasjonen i deler av leverandørleddet vesentlig høyere i Norge, sier han.

– Meierisektoren er et eksempel der Norge har dobbelt så høy markedskonsentrasjon som Finland fordi vi har én svært dominerende aktør. Det forteller meg at det fortsatt er behov for konkurransefremmende tiltak i denne delen av verdikjeden, slik at vi får en sunn og fungerende konkurranse til glede for norske forbrukere, ifølge Whist.

Ansvaret for konsentrasjonen i industrien legger han på politikerne.

– Det er i stor grad et resultat av en villet politikk fra skiftende stortingsflertall. Fordi vi i Norge ønsker å beskytte landbruket vårt, får vi mindre konkurranse utenfra i leverandørleddet og mer konsentrasjon i dette leddet enn vi ellers ville hatt, sier dagligvaredirektøren.

De tre store konkurrerer så fillene fyker.

Odd Gisholt, fagansvarlig for varehandel ved Handelshøyskolen BI

Frukt og grønt er et eksempel på at kjedene kontrollerer alt fra jord til bord, ifølge Olav Kasland i Forbrukerrådet. Foto: Georg Mathisen

Virkes Bendik Solum Whist trekker frem meierisektoren som et eksempel på høy konsentrasjon i det norske leverandørleddet. Foto: Virke

De streikende på riksavtalen gikk i 1. mai-tog, til lyd av applaus langs hele løypa.

Foto: Helene Husebø

Hovedoppgjør og streikevår

De sentrale forhandlingene i mange av årets tariffoppgjør er ferdige, med gode resultater for Parats medlemmer. Mange lokale forhandlinger gjenstår imidlertid før oppgjøret er ferdig – og en lang streik måtte til for å komme i mål for hotell- og restaurantbransjen.

av: Vetle Daler

Vetle Daler

Journalist vetle.daler@parat.com

Forskuttering av sykepenger har vært et hett tema i årets oppgjør. Ordningen betyr at arbeidsgiver legger ut for sykepenger til de ansatte, for så å få dette refundert fra Nav. Dette er en ordning som de fleste arbeidstakere i Norge allerede nyter godt av, og ordningen ble i årets oppgjør tariffestet i frontfaget – og i en rekke andre avtaler.

NHO Reiseliv nektet å innfri dette kravet i forhandlingene om riksavtalen for ansatte i hotell-, restaurant- og cateringbransjen, som er blant de lavest lønnede i Norge. Dermed gikk hotell- og

restaurantansatte fra Parat og Fellesforbundet ut i en streik som skulle vare i seks uker.

Underveis i streiken kom forskuttering av sykepenger på plass på flere og flere tariffområder, og til slutt måtte NHO Reiseliv gi etter og gi forskuttering også til hotell- og restaurantansatte. Det samme måtte NHO Service og Handel i vekteroppgjøret.

Landets dårligst lønnede

At hotell- og restaurantansatte har sakket akterut, bekreftes av statistikken. NHOs lønnstall for 2025 viser at ansatte på riksavtalen har en gjennomsnittlig timelønn på under 250 kroner – bare 76,4 prosent av lønnen til en gjennomsnittlig industriarbeider.

Tall fra SSB viser det samme. Hotell-, restaurant- og kantineyrkene ligger helt nederst blant landets over 350 yrker. Servitører, kjøkkenassistenter og bartendere er blant de dårligst betalte, med månedslønner på rundt 38 000 kroner.

– I tillegg viser tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) at hotell- og restaurantansatte har hatt svakere lønnsvekst enn industrien samlet i fire år på rad, sier Parats forhandlingsleder Lars Petter Larsen.

Grunnleggende økonomisk trygghet – For våre medlemmer handlet denne streiken om helt grunnleggende økonomisk trygghet i hverdagen, sier han.

Parat-leder Unn Kristin Olsen berømmer medlemmene som sto i kampen over så mange uker. – Det er en stor belastning å streike og stå opp mot egen arbeidsgiver, selv for en rettferdig kamp for lønn og forskuttering av sykelønn på linje med majoriteten av norsk arbeidsliv. Jeg er stolt og glad for medlemmenes innsats som har gitt synlige resultater, selv om vi ønsket oss mer, sier Olsen.

Parat varsler at kampen for å tette lønnsgapet og sikre de ansatte en rettferdig andel av verdiskapingen i reiselivet, vil fortsette med uforminsket styrke i årene fremover.

Frontfaget:

økt kjøpekraft og forskuttering av sykepenger

Frontfaget er de konkurranseutsatte eksportindustriene som forhandler lønn først under tariffoppgjøret, og som dermed setter den økonomiske normen for resten av det norske arbeidslivet. Partene som forhandler om industrioverenskomsten, er Parat, Fellesforbundet og Norsk Industri.

I frontfagsoppgjøret ble det enighet om 6,5 kroner per time i sentrale lønnstillegg, og ytterligere 4 kroner er gitt i lavlønnstillegg.

Utover de økonomiske rammene har Parat i årets oppgjør prioritert trygghet ved sykdom. En av de viktigste seirene i meklingen er enigheten om at arbeidsgivere nå skal ha plikt til å forskuttere sykepenger i fire måneder. Krav som er knyttet til kompetanse, kom også på plass.

Parats forhandlingsleder er tilfreds med at partene kom i mål. Han understreker at årets oppgjør svarer på medlemmenes krav om økt kjøpekraft etter flere år med økonomisk usikkerhet.

– Vi har fått på plass et lønnsoppgjør som gir et godt grunnlag for å sikre våre medlemmer en solid reallønnsvekst. Med prisprognoser fra TBU og Norges Bank i bakhodet var det avgjørende for oss å lande et resultat som merkbart løfter de ansattes økonomi. Når vi nå har oppnådd en lønnsramme på 4,4 prosent, er vi i mål, sier Aune.

Rettferdig andel av verdiskapingen

Aune peker på at mange bedrifter i industrien går godt, og at det var på høy tid at de ansatte fikk sin rettmessige del av verdiene de skaper.

– Det har vært tøffe forhandlinger, men vi har nå sikret at verdiskapingen i bedriftene også kommer de ansatte til gode i form av økt kjøpekraft, sier Aune.

I tillegg til det generelle tillegget, er han særlig fornøyd med at man har fått gjennomslag for et særskilt lavlønnstillegg, som gir et ekstra løft for de ansatte innen tekstil og bekledningsindustrien.

Det var på høy tid at de ansatte fikk sin rettmessige del av verdiene de skaper.

Kjell Morten Aune

Vekteroppgjøret: unngikk streik

Også vekterne fikk på plass forskuttering av sykepenger i sin avtale, etter mekling med arbeidsgiverforeningen NHO Service og Handel om vekteroverenskomsten.

– Dette var en krevende mekling, og den blir ekstra krevende med to fagforbund som har forskjellige interesser og prioriteringer på vegne av sine medlemmer, sier Parats forhandlingsleder Lars Petter Larsen.

Parat brøt forhandlingene med NHO Service og Handel i mai. Blant de viktigste kravene var bedre lønn, forskuttering av sykepenger og bedre uttelling for vektere som jobber natt og helg.

– Dette er en bransje der svært mange jobber natt, helg og ubekvemme tider. Vi mener at tariffavtalen også må gi bedre anerkjennelse av den belastningen. Vi ble ikke hørt når det gjaldt dette kravet, sier Larsen.

Farmasioppgjøret: enighet med Virke

Parat/Farmasiforbundet og Virke ble i slutten av mai enige i forhandlingene om farmasiavtalen. Farmasiavtalen gjelder ansatte i private apotek, blant annet apotekteknikere og apotekmedarbeidere i Apotek1 og Boots.

Oppgjøret er i tråd med frontfagets ramme på 4,4 prosent. Det gis et generelt tillegg til alle på 10,50 kroner per time fra 1. april. Minstelønnssatsene økes med det samme beløpet. I tillegg skal det gjennomføres reelle lokale forhandlinger.

– Vi er fornøyde med at vi har kommet fram til en løsning ved forhandlingsbordet. Dette er et oppgjør som gir medlemmene økt kjøpekraft og bedre forutsigbarhet, sier Thomas Lilloe, forhandlingsleder i Parat.

Oppdatert avtale

I forhandlingene har Parat lagt vekt på økt kjøpekraft og mer forutsigbare rammer for medlemmene.

I tillegg til det økonomiske resultatet, er partene enige om rett til full lønn ved sykdom i fire måneder og forskuttering av pleiepenger. Dette kommer i tillegg til at avtalen allerede gir rett til full lønn under foreldrepermisjon.

– Vi har også vært opptatt av å sikre forutsigbarhet og gjøre den bedre tilpasset dagens arbeidsliv, hvor de ansatte har gjennomsnittsberegnet arbeidstid. Det er viktig at tariffavtalen er tydelig, oversiktlig og fungerer godt for medlemmene, sier Lilloe.

Leder i Farmasiforbundet i Parat, Bodil Røkke, sier at resultatet av forhandlingene sikrer medlemmene viktige rettigheter og avklaringer.

– Mange av våre medlemmer opplever at lønna ikke strekker til. Derfor betyr det mye at oppgjøret bidrar til økt kjøpekraft, sier Røkke.

Statsoppgjøret: reallønnsvekst og lokale lønnsforhandlinger

Det blir reallønnsvekst, og alle tillegg skal fordeles i lokale forhandlinger. Det ble resultatet etter en krevende mekling mellom partene i statsoppgjøret. – Det er positivt at den økonomiske rammen er på nivå med øvrige oppgjør, sier Parat­leder Unn Kristin Olsen.

YS Stat forhandler på vegne av alle YS-forbund som har medlemmer i staten. Parat er her det største forbundet. Rammen for oppgjøret endte på 4,4 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Det betyr reallønnsvekst for medlemmene. Samtidig er det enighet om likelydende avtaler for YS Stat, Unio, Akademikerne og LO Stat. Det betyr at alle de fire hovedsammenslutningene har likelydende avtaler med staten. – Det er positivt for oss at vi nå har fått på plass likelydende tariffavtaler. Dette er noe vi i YS Stat har jobbet for over lengre tid, sier leder i YS Stat Jens B. Jahren.

Ingen sentrale tillegg

Det gis ikke et sentralt, generelt tillegg i dette oppgjøret. Alle tilleggene blir fordelt til lokale forhandlinger i virksomhetene.

– Mer og mer av potten har blitt fordelt i lokale forhandlinger de siste årene, og det har vist seg å gi god uttelling for de fleste av våre medlemmer. Våre tillitsvalgte har sammen med de lokale

arbeidsgiverne funnet gode løsninger, og det har vi stor tro på at de også skal gjøre med den nye avtalen som nå er på plass, sier Jahren.

Gir økt forutsigbarhet

Parat-leder Unn Kristin Olsen sier det er bra at YS, Akademikerne, Unio og LO nå står samlet om en felles avtale i staten.

– Dette gir økt forutsigbarhet og et bedre grunnlag for like vilkår for alle ansatte, sier Olsen.

Hun mener at det er positivt at den økonomiske rammen er på nivå med øvrige oppgjør.

– Dette gir en reallønnsøkning for våre medlemmer. Vi forventer nå at partene lokalt bruker handlingsrommet, slik at det gir konkrete og merkbare resultater for våre medlemmer ute i virksomhetene, sier Olsen.

YS Stat

YS Stat forhandler på vegne av alle YS-forbund som har medlemmer i staten, til sammen rundt 25 000 medlemmer. Følgende forbund er omfattet av oppgjøret: Parat, Befalets Fellesorganisasjon, Delta, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Norsk Tollerforbund, Skolelederforbundet og Stafo.

Leder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Laila Aas, forhandlingsleder Bjørn-Are Sæther, og nestleder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Berit Meyer, under oppstarten av oppgjøret i kommunen. Foto: Vetle Daler

Oslo kommune:

– Et godt oppgjør for våre medlemmer

Alle medlemmene er sikret et generelt tillegg på minst 24 000 kroner eller 4,15 prosent. Oppgjøret har en økonomisk ramme på 4,4 prosent. – Vi har fått et godt oppgjør for våre medlemmer etter en lang og krevende mekling, sier forhandlingsleder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad.

YS Kommune Oslo representerer Delta, Skolelederforbundet og Parat i Oslo kommune. Oslo kommune er et eget tariffområde og en av landets største arbeidsplasser.

Bedre betalt for ubekvem arbeidstid

Bjørnstad trekker særlig fram løftet for ansatte som jobber turnus og har ubekvem arbeidstid.

– Medlemmene er sikra betydelig lønnsvekst, slik at den enkelte får mer i lommeboka, sier Bjørnstad.

YS har fått gjennomslag for økte satser for ubekvemstillegg. I tillegg skal nattevakter få tillegget betalt for hele nattevaktens lengde, senest til klokken 08.00.

– Dette er en viktig anerkjennelse av belastningen med å jobbe turnus, sier Bjørnstad.

Gir reallønnsvekst

Rammen for oppgjøret er 4,4 prosent. Det er på nivå med frontfaget og kommuneoppgjøret. Med en anslått prisvekst på 3,2 prosent betyr det at medlemmene ligger an til reallønnsvekst.

YS Kommune Oslo trekker også fram tiltak for tilpasning til ulike livsfaser, og økt lønn for avdelingsledere, inspektører og ledere på de minste skolene.

Kommuneoppgjøret: unngikk kommunestreik – sikret reallønnsvekst

YS Kommune og KS kom også til enighet i årets kommuneoppgjør. Resultatet gir generelle tillegg på minimum 21 600 kroner i kapittel 4. Fagarbeidere får 22 800 kroner, mens ansatte med treårig høyskole får mellom 22 800 og 25 500 kroner, avhengig av ansiennitet.

KS-oppgjøret omfatter fylkeskommuner og kommuner, bortsett fra Oslo kommune.

Parats forhandlingsleder Bjørn Are Sæther sier at Parat er fornøyd med at partene kom fram til en løsning.

– Vi er fornøyde med å ha unngått streik og kommet fram til en løsning som sikrer reallønnsvekst for medlemmene i kommunal sektor, sier Sæther.

Han viser til at resultatet er på nivå med det som ble oppnådd i frontfaget.

Gjennomslag for viktige krav

Leder i YS Kommune, Trond Ellefsen, sier at YS Kommune har fått gjennomslag for viktige krav.

– Vi har fått gjennomslag for viktige krav, og fått stoppet arbeidsgivers forsøk på å svekke arbeidstidsbestemmelsene, sier Ellefsen.

YS Kommune fikk også gjennomslag for økte tillegg for helgearbeid og kveldsarbeid. I tillegg skal nattillegget gjelde ut hele nattevakten.

– Heving av tillegg for ubekvem arbeidstid var et viktig krav for oss. Mange av våre yrkesgrupper er på jobb hele døgnet, noe samfunnet er avhengig av. En økning av tilleggene er viktig for dem som tar denne belastningen for fellesskapet, sier Ellefsen.

Han mener at økningen dessuten kan bidra til mer heltid.

Beholder medbestemmelse om arbeidstid

Et sentralt punkt i meklingen var arbeidstidsbestemmelsene. KS ønsket å svekke retten til medbestemmelse ved fastsetting av turnus. Det ble ikke en del av løsningen.

– Vi kunne ikke akseptere dette, og det var svært viktig for oss å sette foten ned for slike endringer, sier Ellefsen.

Han understreker at arbeidstidsordninger også handler om å rekruttere og beholde ansatte.

– Å ha en arbeidstid som det er mulig å leve godt med, kommer til å ha stadig større betydning for å rekruttere og beholde ansatte, sier Ellefsen.

Dette er de sentrale tilleggene, som gjelder fra 1. mai:

• Ufaglærte får 21 600 kroner i lønnstillegg uavhengig av ansiennitet.

• Fagarbeidere får 22 800 kroner i lønnstillegg uavhengig av ansiennitet.

• Ansatte med treårig høyskole får mellom 22 800 og 25 500 kroner, avhengig av ansiennitet.

• Ansatte med fireårig høyskole får mellom 22 800 og 27 000 kroner.

• Ledere får 4 prosent lønnsøkning.

• Ubekvemstilleggene gjelder fra 1. oktober 2026.

Gladlaks i Ofotfjorden

Ofotfjorden en vakker vårdag. Sola glinser i det kjølige vannet. På Evenes brygge venter Øystein Framvik, hovedtillitsvalgt for Parat i Ballangen Sjøfarm.

En båttur senere nærmer vi oss fjellmassivet Veggen, som stiger bratt opp fra fjorden. Her ligger ett av Ballangen Sjøfarms fem oppdrettsanlegg.

av: Vetle Daler

Vetle Daler

Journalist vetle.daler@parat.com

Vel fortøyd til den store flåten med fôringsanlegg, kontor og oppholdsrom for de ansatte, kan vi ta oppdrettsanlegget i nærmere øyesyn. Og det er stort. Hele 1,5 millioner laks svømmer rundt i de 14 gedigne merdene.

Både fisken og de ansatte later til å være glade i det enorme anlegget. Øystein Framvik er akvatekniker og ansatt som røkter. Han er også tillitsvalgt for Parat i bedriften.

– Det beste med jobben er å være utendørs, og at man kan velge hva man ønsker å gjøre. Hvis du liker å skru på motorer, kan du velge det; liker du å være ute og holde på med nøtene og fisken, kan du gjøre det.

Handler om å skape

Framvik sier at mye av gleden med jobben handler om å skape.

– Når vi følger fisken fra den kommer hit som smolt, til slakteklar laks, føler vi at vi er med på å skape noe. Vi skaper store verdier, sier han Arbeidsdagene er lange, med 9–10–11-timers skift. Til gjengjeld jobbes det i turnus med en uke på og en uke av. Til enhver tid er det tre ansatte på jobb på anlegget.

Øystein Framvik, tillitsvalgt ved Ballangen Sjøfarm i Ofotfjorden. Foto: Helene Husebø

– Det skjer alltid noe nytt og spennende, hver eneste dag. Det er artig å fikse ting og jobbe med fysiske ting, det gir en mestringsfølelse, sier Framvik.

Når fisken begynner å bli slakteklar blir det tatt prøver av kvaliteten, og fisken blir sendt videre til slakteriet i Steigen. Her settes de i en ventemerde før de møter sin skjebne.

– Laksen står i 1½–2 år i merdene før slakting, forklarer Framvik.

Da Paratbladet er på besøk er været upåklagelig, med nesten skyfri himmel og strålende sol. Slik er det imidlertid ikke hver dag i Ofotfjorden. Framvik legger ikke skjul på at det kan røyne på når vinterkulda legger seg over fjorden.

– Vi må jo jobbe i all slags vær og til alle årstider. Midt på vinteren kan det

Sindre Lund Aanes er blant de ansatte på Ballangen Sjøfarm. Foto: Helene Husebø

Ballangen Sjøfarm

• Ballangen Sjøfarm driver oppdrett av laks i Ofotfjorden i Narvik og Evenes kommune. Selskapet produserer rundt 10 000 tonn laks årlig.

• Oppdrettsanleggene ligger i områder med sterk strøm og god vannutskifting, noe som gir gode forhold for fiskehelse.

• Ballangen Sjøfarm har rundt 60 ansatte og er en viktig arbeidsplass i regionen.

Tillitsvalgt Øystein Framvik og Albert Myklevold på en av servicebåtene ved oppdrettsanlegget. Foto: Helene Husebø

• Selskapet samarbeider tett med Cermaq, som er majoritetseier.

Tillitsvalgt Øystein Framvik

kaster loss fra brygga på vei ut til laksen i merdene.

Albert Myklevold tar imot.

Foto: Helene Husebø

Star Wars style:

Når det er mørkt ute, kan du se de grønne blinkene i merdene.

Øystein Framvik

Mellom fjellene i Ofotfjorden

finner man Ballangen Sjøfarms fem oppdrettsanlegg.

Foto: Helene Husebø

være sure dager, men det går greit det også. Jeg liker kjempegodt å jobbe ute på sjøen, sier han.

Fiskevelferd står sentralt

Fiskevelferd er viktig i Ballangen Sjøfarm, og anleggene har relativt lav fiskedødelighet.

Nøtene er 35 meter dype og 160 meter i omkrets, så laksen har god plass. Streng regulering fastslår at det maks kan være 200 000 fisk i hver merd. Mens Paratbladet er på besøk, er også en veterinær innom anlegget.

– Vi har høyere standard enn vanlig fiske når det gjelder fiskevelferd, sier Øystein Framvik.

Selv er han glad i maten som han selv er med på å produsere.

– Jeg spiser fisk to ganger i uka, men det er ikke alltid at det er laks, innrømmer han.

Skyter lakselus med laser

Lakselus er en utfordring i oppdrettsbransjen. På kontrollsenteret på Ballangen Sjøfarms landbase overvåkes alle merdene med kameraer. Her styres også fôringen av fisken.

Laksen blir scannet for lus, og når lakselus oppdages, skytes lusa med laser.

– Det er litt sånn Star Wars style. Når det er mørkt ute, kan du se de grønne blinkene i merdene, forteller Framvik.

Systemet bruker KI og blir bedre og bedre over tid.

I de 14 merdene svømmer til sammen hele 1,5 millioner laks. Foto: Helene Husebø

– Vi har høyere standard enn vanlig fiske når det gjelder fiskevelferd, sier Øystein Framvik. Likevel må det av og til hentes ut et fåtall døde fisk fra merdene, som av ulike grunner har blitt skadet. Foto: Helene Husebø

Norsk fiskeoppdrett

• Norge er verdens største produsent av atlantisk laks.

• Oppdrettsnæringen produserer rundt 1,5 millioner tonn laks og ørret i året.

• Norsk oppdrettslaks eksporteres til over 100 land verden over.

• Sjømateksporten fra Norge hadde en verdi på over 170 milliarder kroner i 2025, der laks står for den største andelen.

• Oppdrettsnæringen sysselsetter titusenvis av mennesker direkte og indirekte langs kysten.

• De fleste oppdrettsanlegg ligger i fjorder og langs kysten fra Rogaland til Finnmark.

• Oppdrettslaks er en av Norges viktigste eksportvarer etter olje og gass.

– Her i Ofoten er faktisk luseproblemet mindre enn andre steder, sier Framvik.

Tariffavtale på plass

Nylig kom tariffavtale på plass for Paratmedlemmene i Ballangen Sjøfarm, og tariffkake fra Parat var et kjærkomment tilskudd til lunsjen da Paratbladet var på besøk.

Parat har nå medlemmer både i fiskeoppdrettsselskapet Cermaq og i Ballangen Sjøfarm, som også er eid av Cermaq – en kjempe i norsk oppdrettsnæring. Så langt har 14 av de ansatte i Ballangen Sjøfarm valgt å gå til Parat.

– Folk var ikke helt fornøyd med den fagforeningen vi hadde, forteller Øystein Framvik.

Han trekker fram Parats partipolitiske uavhengighet som en fordel.

– Det var et ønske fra mange at vi skulle tilhøre en politisk uavhengig organisasjon. Dessuten er det lettere i Parat å få kontakt med riktig person når man trenger hjelp, enn i andre fagforeninger. Det er lettere å bli hørt, rett og slett, sier Øystein Framvik.

Parat til stede på Arendalsuka

Arendalsuka er Norges største politiske møteplass og en årlig demokratifestival der politikere, næringsliv, organisasjoner og publikum samles for debatt og meningsutveksling. I 2026 arrangeres Arendalsuka 10.–14. august, og Parat er tungt til stede. Organisasjonen inviterer til debatter, panelsamtaler og ny innsikt. Alle arrangementene foregår hos Randi Lauvdal Blomster på torget i Arendal, og vil også bli strømmet. Du kan finne alle oppdateringer, live-sendinger og mer informasjon på Parat24.com.

Ny og moderne medlemsløsning

på vei i

Parat

Parat har startet et spennende dataprosjekt for å modernisere digitale tjenester. I løpet av 2026 vil organisasjonen erstatte dagens medlemssystem med en helt ny, trygg og fremtidsrettet plattform.

Målet med den nye løsningen er å gjøre hverdagen enklere for deg som er medlem. Du vil få en langt bedre og mer brukervennlig «Min side» for selvbetjening. Som tillitsvalgt vil du få nye og forbedrede verktøy for å kunne ivareta og følge opp dine medlemmer på en enda bedre måte.

Parat ser frem til å kunne tilby en mer moderne og tilpasset opplevelse, og vil holde deg oppdatert frem mot lanseringen i løpet av 2026.

Hannah Eriksen ansatt i utviklingsavdelingen

Hannah Eriksen er ansatt i en 40 prosent stilling som konsulent i Parats utviklingsavdeling. Her jobber Hannah med å oppdatere medlemsregisteret og sørge for at kontingenter blir betalt. Hun har også opptrådt som artist på flere av Parats konferanser.

Veslemøy Lode fast ansatt i forhandlingsavdelingen

Veslemøy Lode har takket ja til en fast stilling som advokat i Parats forhandlings- og arbeidslivsavdeling. Veslemøys hovedarbeidsområder er knyttet til kollektiv arbeidsrett, avtalerevisjoner og individuell arbeidsrett. Hun jobber særlig med bistand til medlemmer og tillitsvalgte i privat sektor. Veslemøy er spesialisert i EU-rett på arbeidsrettens område, og har jobbet særlig med ulike atypiske arbeidstakere, som plattformarbeidere.

Henrik Sæther Sørheim fast ansatt som advokat

Henrik Sæther Sørheim har takket ja til en fast stilling som advokat i Parats juridiske avdeling. Henrik jobber med hele bredden av det arbeidsrettslige feltet. Før han kom til Parat, jobbet han fire år som arbeidsrettsadvokat i PwC. Henrik har særlig kompetanse innenfor personvern.

Parats regionutvalg (RU)

RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no

Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no

John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com

Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com

Øystein Framvik, Ballangen sjøfarm, ungrepresentant Oystein@ballangensjofarm.no

Varamedlemmer:

1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen

RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):

Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no

Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no

Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no

Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com

Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no

Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

Varamedlemmer:

1. Pall Ragnar Olafsson

2. Vigdis Rønningen

3. Christiane Bogott

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com

Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com

Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no

Eirik Østhagen, Avarn Security Aviation AS Avd Gardermoen, ungrepresentant eirik_96_@hotmail.com

Varamedlemmer:

1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO

3. Anders Fredheim, OUS

RU region vest

(Rogaland og Vestland):

Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no

Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no

Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no

Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no

Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no

Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

Varamedlemmer:

1. Linda Emdal

2. Gro Anette Kvamme

3. Christoffer Werner

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark):

Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no

Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no

Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com

Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no

Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com

Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon)

Varamedlemmer:

1. Monica Karlsen

2. John Sverre Fæste Dahl

3. Monica Røynestad

Vil ta velferdspermisjon

Jeg er medlem i Parat og jobber i en fylkeskommune. Har hørt at man kan søke om velferdspermisjon hvis det er god grunn. Er slik permisjon med lønn? Hvilke grunner er «gode nok» til at min arbeidsgiver innvilger slik permisjon?

Britt

Svar: Det stemmer at man kan søke om velferdspermisjon. Rettigheten finner man i hovedtariffavtalen for kommunal sektor, § 14.1. Man kan søke om inntil 12 dagers permisjon med lønn pr. kalenderår.

Din fylkeskommune har et eget reglement hvor det står noe om hva som regnes som viktige velferdsgrunner. Det kan for eksempel være

• Dødsfall og begravelse i nær familie eller omgangskrets

• Tilvenning i barnehage eller skole/SFO (ofte opptil 3 dager)

• Lege­ og tannlegebesøk (akutte eller spesialistbehandlinger som ikke kan legges utenom arbeidstid)

• Flytting (såkalt flyttedag, vanligvis 1 dag)

• Akutt sykdom i hjemmet (for eksempel hvis ektefelle blir akutt syk og du må ta over omsorg for barn, og kvoten for sykt barn er oppbrukt)

Bjørn Are

Syk på ekstravakter

Jeg har en 50 prosent stilling i en butikk, og hadde tatt på meg to ekstravakter. Jeg ble syk på disse to vaktene, og leverte egenmelding. Jeg har ikke fått sykepenger på disse vaktene. Er dette riktig?

Didrik

Svar: Nei, det er ikke riktig. Du har krav på lønn for disse vaktene i form av en dagsats med sykepenger. Arbeidsgiver skal gjøre en beregning av sykepengene som er basert på gjennomsnittlig inntekt de siste tre månedene før sykefraværet. Dette gjennomsnittet gjøres om til en årsinntekt, som igjen gjøres om til en dagsats. For å få riktig dagsats deles årsinntekten på så mange arbeidsdager som du normalt jobber i løpet av et år. I en full stilling vil det være 260 dager, og i en 50 prosent stilling vil det være 130 dager.

Grete

Lovet lønnssamtale

Jeg ble ansatt for et drøyt år siden og ble lovet en samtale om lønn før jeg hadde jobbet ett år. Det har lederen min tydeligvis glemt, og nå sier de at fristen har gått ut! Stemmer det?

Mina

Svar: Dette er et spørsmål som vi får stadig vekk. Det henger sammen med en vanlig feiltolkning som mange virksomheter gjør av hovedtariffavtalen 2.5.5 nummer 3. Der står det at alle ansatte har krav på en ny vurdering av lønnen sin etter at de har vært ansatt i ett år. Bakgrunnen for dette er at en del presterer veldig godt i det første året sitt, og at arbeidsgiver da har plikt til å vurdere å gi dem høyere lønn. Det kan være greit å vite at du kun har krav på en vurdering. Arbeidsgiver bestemmer om det rent faktisk blir noe mer penger.

Det er uansett helt feil at fristen «går ut». Dette er en forpliktelse som arbeidsgiver har, og de kan ikke unndra seg den ved å oversitte fristen. Så gi din nærmeste leder beskjed om det, eller ta det via tillitsvalgt om leder ikke vil høre. En vurdering har du uansett krav på. Lykke til!

Truls

Aggressiv kreditor går etter rusavhengig bror

Min stakkars bror har lånt penger av feil person. Lånet er forfalt for en stund siden, og min bror kan på ingen måte gjøre opp for seg. Han er ubemidlet og rusavhengig. Nå har denne aggressive kreditoren sagt at han vil ta utlegg i eiendelene til mor, som fremdeles lever. Hun har giftet seg på nytt og lever et tilbaketrukket, enkelt liv. Kreditor mener at han kan det – siden min bror vil arve verdier når mor er gått bort. Kan virkelig kreditor gjøre noe sånt? Siden min mor er skrøpelig, kan hun falle fra snart. Kan kreditoren ta utlegg i noe av arven på dette tidspunktet?

Carina

Svar: Kreditor kan ikke ta utlegg i det som tilhører mor bare fordi debitor skal arve noen av verdiene når din mor dør. Om vi tenker oss at mor er gått bort, kan heller ikke kreditor slik uten videre ta utlegg i dødsboet etter mor. Dødsboet eksisterer her som en «masse», og på dette tidspunktet må kreditoren forholde seg til dødsboet, ikke arvingen. Men kreditor kan ta utlegg i den framtidige arven til arvingen. Men dette gir ikke tilgang til midlene før boet er skiftet ferdig. Er dødsboet derimot skiftet ferdig, vil kreditor kunne ta utlegg i det som er arvet. Det kan derfor være lurt av din bror å fraskrive seg all arv etter mor i en egen erklæring, og det bør gjøres mens mor er i live. Da får du som eneste andre arving glede av midlene, i stedet for kreditor. Men din bror blir ikke kvitt kreditor på denne måten. Kravet kan tvangsinndrives på andre måter. Det må tas med i vurderingen. Thore

Trukket lønn fra feriepenger

Jeg ser på lønnsslippen min at jeg har blitt trukket i lønn når jeg fikk utbetalt feriepenger. Hvorfor det?

Ina

Svar: Når arbeidsgiver utbetaler feriepenger, skal dette dekke lønnen din i de ukene du tar ferie. Har du f.eks. fem uker ferie, vil du se på lønnslippen din at du har fått lønn for den måneden som du jobber. Dessuten får du feriepenger, og du blir trukket for fem uker lønn. På denne måten har du fått feriepenger for de feriedagene du skal avvikle. Benedicte

Har jeg krav på overtid?

Jeg er ansatt i en 20 prosent stilling, det vil si åtte timer i uka, men jobber ofte mer. Jeg får ekstra timer ved at arbeidsgiver sender ut SMS og sier at det er ledige vakter – og da er det førstemann til mølla. Disse vaktene er veldig ettertraktede. Vi får bare betalt vanlig timelønn for disse vaktene, men jeg har hørt noen si at vi egentlig har krav på overtid. Hva er riktig?

Kalle

Svar: Etter Parats mening har du krav på overtidsbetaling når du jobber mer enn det du har avtalt. Dette følger av EUs deltidsdirektiv, som slår fast at det ikke er lov å forskjellsbehandle deltidsansatte og heltidsansatte. EU-domstolen har tolket direktivet slik at det er forskjellsbehandling dersom de deltidsansatte ikke får overtidsbetaling når de jobber lenger enn den avtalte arbeidstida, mens heltidsansatte får det.

Det har vært to rettssaker om dette i Norge, og i begge sakene har den deltidsansatte vunnet. Sakene skal opp i lagmannsretten i høst og blir helt sikkert anket til Høyesterett. Alle som mener at de har krav på overtidsbetaling fordi de har jobbet mertid, kan ta kontakt med juridisk avdeling i Parat.

Sigurd Øyvind

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer 1 - 2026 er: «PÅ TO HJUL I SVINGENE»

Den heldige vinneren er: Torunn Petersen, fra Galterud. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 28. august 2026

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning:

Navn:

Adresse:

Sudoku

Lett

Middels

Vanskelig

HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN

«Kryssord 2/2026». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Mini kryssord

Futoshiki

Vannrett

1. Hengt

5. Tilbaketrukket

6. Hatt

8. Hovedvekt

9. Utrustet

10. ___ Witherspoon

Loddrett

1. P√∏nske

2. Alternere

3. Betraktes

4. I godt hum√∏r

5. Bibelsk kvinnenavn

7. Limited

Kryss og tvers

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. AKETUR

2. BALSAMERE

3. DROMEDAR

4. FILLEONKEL

5. FJELLANLEGG

6. FRIKETE

7. FROSSENFILET

8. HJULE

9. KORNPRIS

10. KULINGBYGE

11. KUNNSKAPSTRE

12. KVINNEJAKT

13. MANGO

14. OPPGANGSFEST

15. SAMVÆRSRETT

16. TRASERE

17. TYVSKYTTER

18. ØSTAFJELLS

K U N N S K A P S T R E P T L

Z T T P Æ H D R O M E D A R B

T Æ T Ø E Z Y C E X Q P F A A

N G E T S R U T E K A W R S L

V G R E T T Y K S V Y T I E S

Å E S L H M A M T I G R K R A

N L R I U T H F A N P N E E M

Q N Æ F H S J W J N O R T E E

B A V N I J O P R E G Ø E A R

Z L M E O N U O L J L O T Å E

B L A S A Å K L W A G L I R L

H E S S B I I Q E K E S S R A

Æ J N O R F Æ S Q T K B Q H B

G F C R R K U L I N G B Y G E

T S E F S G N A G P P O N S B

AKETUR

BALSAMERE

DROMEDAR

FILLEONKEL

Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

FJELLANLEGG

FRIKETE

FROSSENFILET

HJULE

KORNPRIS

NOEN SMÅ HINT

KULINGBYGE

KUNNSKAPSTRE

Ordet starter med bokstaven T Heksemester Sjaman

SVAR:

KVINNEJAKT MANGO

OPPGANGSFEST

SAMVÆRSRETT

TRASERE

TYVSKYTTER

ØSTAFJELLS

TROLLMANN

LOMNATRLN

FYLL INN ORDET:

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

PARATS TRENINGSSIDE

MED HJERNETRIM

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 28. AUGUST 2026.

Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e­posten/ konvolutten «Hjernetrim 2/2026» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 1/2026 er Tonje Fjeld Hæreid, fra Leikanger.

En trygg sommer for alle som jobber

Sommeren er for mange forbundet med ferie, frihet og et etterlengtet avbrekk. Men for svært mange av Parats medlemmer er sommeren også høysesong.

De går på jobb når andre tar fri. De holder hjulene i gang på hoteller, flyplasser, i helsetjenester, i staten, i sikkerhet, i serviceyrker, og i alle de delene av arbeidslivet som ikke tar sommerferie. For mange unge er sommeren det første møtet med arbeidslivet. Det møtet må være trygt.

En sommerjobb er mer enn bare noen uker med lønn og erfaring. Det er ofte starten på et langt arbeidsliv. Da betyr det noe hvordan man blir tatt imot. Det handler blant annet om at man får tilstrekkelig opplæring, og at det føles trygt å stille spørsmål. Da er det spesielt viktig at man kjenner til rettighetene sine. Og kanskje viktigst er det at arbeidsplassen har folk som sier tydelig ifra dersom grensene tråkkes over. Her håper vi at dere medlemmer og tillitsvalgte kan være litt ekstra oppmerksomme på nye kolleger i sommer, og sørge for at de blir godt tatt imot, og at de føler seg sett.

ring eller uønsket oppmerksomhet – verken fast ansatte, sommervikarer, lærlinger eller nyansatte.

Parat har i 2026 løftet inkluderende arbeidsliv som flaggsak. Det gjør vi fordi vi mener arbeidslivet må ha plass til hele mennesker, i ulike livsfaser og med ulike forutsetninger. Arbeid skal være mer enn en inntekt. Det handler også om tilhørighet, mestring og fellesskap.

Det ansvaret blir ekstra tydelig om sommeren fordi mange nye er på jobb. Vi ser at bemanningen ofte er presset, og at tempoet er høyt. Det er her mange unge arbeidstakere møter kunder, kolleger og ledere for aller første gang.

Et trygt arbeidsmiljø kommer ikke av seg selv. Det skapes gjennom gode rutiner, grundig opplæring, tydelige ledere og tillitsvalgte som er til stede. Det skapes når vi tar varsler på alvor, sier fra om trakassering og minner unge arbeidstakere om at de har rettigheter.

Paratmedlemmer går på jobb når andre tar fri.

I juni markerer vi også Pride. For meg handler Pride om nettopp dette: retten til å være trygg, fri og hel på jobb – uansett hvem du er, hvem du elsker, hva du tror på, hvor du kommer fra eller hvor du er i livet.

Arbeidet med mangfold og inkludering er viktig for å lykkes med et godt arbeidsmiljø, ledelse, kultur og trygghet på jobben. Det handler om at ingen skal måtte skjule deler av seg selv for å passe inn på arbeidsplassen. Dessuten handler det om at ingen skal utsettes for trakassering, diskrimine-

Til alle som er på jobb mens andre har ferie: takk! Dere tar vaktene, møter kundene, holder tjenestene i gang og sørger for at samfunnet fungerer. Dere fortjener respekt, trygghet og ordentlige vilkår.

God sommer – og god Pride!

Medlemstilbud på billån fra Nordea

Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 %

Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån

Er det virkelig nødvendig?

{Reiseforsikring}

Ja, om du ikke er superfan av risiko, så bør du ha en helårs reiseforsikring som dekker hele familien – selv om dere utelukkende utforsker Norge.

De fleste av oss forbinder utenlandsturer med de store utgiftene, men Norgesferier kan være vel så dyre. I tillegg har vi ofte med oss en haug med bagasje og ting vi setter pris på.

Det siste man trenger er ekstrautgifter hvis man ikke kan dra, må avbryte turen, blir forsinket underveis, blir frastjålet noe, eller er uheldig og knuser mobilen. For eksempel.

Gjensidiges reiseforsikring har en ekstra god pris for Paratmedlemmer, dekker det meste og gjelder med en gang du forlater hjemmet.

gjensidige.no/YS