Issuu

ParatStat

03 22

Parats medlemmer i staten

Jan Christian Vestre

Norge er dårligst i klassen på sirkulærøkonomi Forventninger til tillitsreformen Tillitsreformen skal bidra til bedre velferd.

Reise eller klima?

Vil kjempe for den norske modellen Hans-Erik Skjæggerud stiller til valg som YS-leder.

Hvordan skal vi få de økende flyreisene til å henge sammen med behovet for å kutte klimautslipp?

LEDER

Viktigheten av tillit Gjensidig tillit bygger relasjoner, tillit gir gjensidig respekt, og tillit gir ofte forutsigbarhet, selv der det er motstridende interesser. Dette er viktig overfor venner, kjæreste, ektefelle og på arbeidsplassen. Tilliten du som ansatt, eller tillitsvalgt, har til ledelsen, gjør at vi stoler på at avtaler, lover og regler blir fulgt, også når motsetninger oppstår. Tillit kan også ses i sammenheng med forutsigbarhet. Vi forventer at arbeidsgivere og arbeidstakere følger spillereglene i arbeidslivet. Bryter en av partene inngåtte avtaler, lover, regler eller forventninger, ender det med skepsis, mistillit og motstand, i stedet for forhandling om kompromisser.

Den nordiske arbeidslivsmodellen er basert på tillit mellom to parter – selv om de har ulike interesser. Arbeidsgivere og arbeidstakere forhandler seg frem til kompromisser, der begge parter gir og tar. Tilliten mellom partene hindrer som oftest at motsetningene ender i konflikt.

seg om. Det er mulig selskapet klarer å rydde opp i økonomien, men så langt ser det ikke ut som de gjør noe som helst for å gjenopprette tilliten. Spørsmålet er om et slikt selskap kan overleve i fremtiden – kan de fortsette å drive et selskap uten tillit mellom ansatte og ledelsen?

SAS er i krise på grunn av økonomiske problemer, problemer selskapet forsøker å løse gjennom en konkursprosess i USA. Samtidig var selskapet gjennom en streik i sommer som synliggjorde total mangel på tillit mellom ansatte og ledelsen. Vi så en toppleder som skjelte ut sine egne ansatte i full offentlighet, og vi så ansattes begrunnede skepsis til alt selskapsledelsen uttalte

La oss håpe SAS er unntaket i norsk arbeidsliv, og at vi alle kan lære av det vi har sett i sommer. Vi trenger alle tillit for å utvikle sunne og gode relasjoner. Ta godt vare på dine nærmeste, og gi ditt bidrag til å bygge tillit i din virksomhet.

Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør

Utgis av: Parat - en arbeidstakerorganisasjon i YS Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 E-post: trygve.bergsland@parat.com

Layout: Storybold www.storybold.no

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877 E-post: unn.kristin.olsen@parat.com

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00

Forsidefoto: Vetle Daler Avbildet: Jan Christian Vestre Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

ISSN 2535-3276 Redaksjonen avsluttet: 21.09.2022 Materiellfrist neste nummer: 4.11.2022

2 - 2022

NEMERKE VA

Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100 E-post: post@parat.com

www.parat.com

Trykksak 2041 0652

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

INNHOLD 2 Kommentar

23 Internasjonalt arbeid

4 Hjelp når du trenger det i staten

24 Kan han bli den nye YS-lederen?

5 Småstoff

27 Nytt styre i Parat UNG

8 Forventninger til tillitsreformen

28 Reise og klima

12 Sirkulærøkonomi under Arendalsuka

32 Gravemaskinføreren utenom det vanlige

14 Uforutsigbar økonomi

36 Parat informerer

16 Arbeidsglede er et samarbeid

38 Advokatene svarer

18 Rausere arbeidsplass med små grep

40 Kryssord og hjernetrim

20 Aktive Parat

42 Parats nestleder

En uforutsigbar høst

Norge blant de dårligste på sirkulærøkonomi

Norsk økonomi er inne i den høyeste prisveksten siden 1988. Her får du forbrukerøkonom Derya Incedursuns beste råd til hvordan du kan takle en uforutsigbar økonomisk fremtid.

Sirkulærøkonomi handler om å forvalte og utnytte ressursene slik at de gir samfunnet høyest mulig verdi og lengst mulig nytte. Men i Norge har vi et langt stykke å gå for å komme dit, skal vi tro næringsminister Jan Christian Vestre.

24 Hans-Erik Skjæggerud. Foto: YS/Scanpix

Vil kjempe for den norske modellen 12 Jan Christian Vestre. Foto: Vetle Daler

Store forventninger til tillitsreformen

Hans-Erik Skjæggerud stiller til valg som ny YS-leder i oktober. Han vil ta YS inn i fremtiden ved å samordne kreftene til norske arbeidstakerorganisasjoner og sikre den norske modellen.

Tillitsreformen i offentlig sektor har lenge vært på agendaen, og nå går startskuddet. Et viktig mål for arbeidet skal være å finne løsninger som gir mer rom og tid for førstelinjene i både stat og kommune, slik at de kan gi innbyggerne enda bedre tjenester.

Reise versus klima

Flyreisene har tatt seg opp igjen etter to lange år med pandemi. Men hva gjøres egentlig for å kutte klimautslippene, og hvordan kan dette gå hånd i hånd med den stigende reiselysten? 2022 - 3

MEDLEMSSERVICE

Hjelp når du trenger det i staten Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan ta direkte kontakt med de i Parat som har spesialisert seg på statsansattes rettigheter. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon til ansatte i Parat med spesialkompetanse på avtaler og lovverk knyttet til statsansatte. Husk at du alltid kan kontakte oss på 482 10 100 eller medlem@parat.com.

Oslo Lakkegata 23 post@parat.com Forhandlingsavdelingen Truls Bjørhei Forhandler og jurist truls.bjorhei@parat.com 456 03 093 Stein-Inge Abelvik Forhandler stein-inge.abelvik@parat.com 913 22 212 Juridisk avdeling Annbjørg Nærdal Advokat annbjorg.nardal@parat.com 918 77 711 Region øst – Oslo Lakkegata 23 E-post: ost@parat.com Bjørn Are Sæther Nestleder regionavdelingen bjorn.are.sether@parat.com 959 77 054 Ståle Botn Rådgiver stale.botn@parat.com 476 16 392 Bjørg Sørsdahl Skuthe Rådgiver bjorg.skuthe@parat.com 969 42 646 Juliet Yemane Rådgiver Juliet.yemane@parat.com 991 15 554 4 - 2022

Region sør – Tønsberg Anton Jenssens gate 2, 3125 Tønsberg E-post: sor@parat.com

Region midt – Trondheim Kjøpmannsgata 25 E-post: midt@parat.com

Unn Kristin Johnsen Rådgiver unn-kristin.johnsen@parat.com 934 80 218

Merete Kjeldsberg Rådgiver merete.kjeldsberg@parat.com 457 28 916 Anita T. Rosmæl Rådgiver anita.rosmal@parat.com 936 15 942

Region sør – Kristiansand Vestre Strandgt. 42 E-post: sor@parat.com Marianne Hårtveit Rådgiver marianne.haartveit@parat.com 971 67 293

parat.com

Region nord – Tromsø Grønnegata 3 E-post: nord@parat.com

Region vest – Bergen Strandgaten 1 E-post: vest@parat.com Kåre Kvalvåg Leder regionavdelingen kaare.kvalvaag@parat.com 951 07 741 Ketil Mæland-Johansen Advokat MNA ketil.maeland-johansen@parat.com 982 55 809 Jørgen Dræge Rådgiver jorgen.draege@parat.com 404 54 606 Cecilie Haugsvær Pukstad Rådgiver Cecilie.Haugsvaer.Pukstad@parat.com 900 28 122

Jo Sigurd Aurvoll Rådgiver jo-sigurd.aurvoll@parat.com 472 76 963 Siren Somby Rådgiver siren.somby@parat.com 419 33 359

SMÅSTOFF

Ambassadeansatte går til retten for å få tariffavtale I ti år har staten sagt nei til kravet om en kollektivavtale for lokalt ansatte ved Norges ambassader, som har kjempet forgjeves for å få tariffavtale. Leder Anne Karsten i fagforeningen for de lokalt ansatte (UDLAF) sier de går til Arbeidsretten fordi de ikke har nådd frem med dialog. Det første kravet om tariffavtale ble fremmet i 2012. – Utenriksdepartementet ønsker ikke å snakke med oss. Vi har forsøkt årlig å ha møter, men det skjer ingenting, sier hun. Nesten 1200 personer er lokalt ansatte ved Norges utestasjoner, 226 av dem er norske borgere. UDLAF har rundt 100 medlemmer. @Klassekampen

NAV-ofre stevner staten

Over hundre varsler om kritikkverdige forhold i politiet

Personer som mener å være uriktig dømt for trygdesvindel, som følge av NAVs feiltolkning av EU-forordningen som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land, går rettens vei for å få erstatning. NAVs feiltolkning har ført til at minst 78 personer antas å være uriktig dømt for trygdesvindel på grunn av feil rettsanvendelse i tidsrommet 2014–2019, viser tall fra Riksadvokaten ifølge Aftenposten. Staten har nektet å gi oppreisning med begrunnelse i at det ikke er hjemmel i norsk rett for dette. – Vi håper at staten nå tar ansvar, innrømmer sin skyld og viser vilje til å rydde opp, som de har sagt siden skandalen sprakk, sier Rune Talseth, en av saksøkerne i saken, til NRK. @NTB

En oversikt fra Politidirektoratet (Pod) viser at det var 101 varslingssaker i årene 2018 til 2021. Arbeidsmiljø, samarbeid og ledelse var den største kategorien av varslingssaker, med 26 varsler. 84 av varslene var knyttet til landets politidistrikter, og 18 av disse gjaldt Sørvest politidistrikt. Færrest varslingssaker hadde Trøndelag og Sørøst politidistrikter, med ett hver. En tredel av varslene – totalt 34 – gjaldt politimestre og sjefer for spesial organer i politiet. @Stavanger Aftenblad

Statkraft økte inntektene med ti milliarder i andre kvartal I andre kvartal hadde Statkraft driftsinntekter på over 25 milliarder kroner. Urealiserte tap på nær 9 milliarder førte imidlertid til en nedgang i resultatet. Det underliggende driftsresultatet endte på 3,8 milliarder i kvartalet for det statseide kraftselskapet. Det er 1,8 milliarder mindre enn samme periode i fjor. – Kombinasjonen av lite nedbør og økt risiko for gassrasjonering i Europa i vinter, spesielt i Tyskland, har økt Statkrafts vannverdier og har medført større behov for å lagre vann til vinteren. Dette har ført til lavere norsk vannkraftproduksjon i kvartalet, sier Christian Rynning-Tønnesen, konsernsjef i Statkraft. @NTB

2022 - 5

SMÅSTOFF

Rettelse: Sikkerhetsklarering og rettssikkerhet ParatStat beklager feilene i artikkelen om sikkerhetsklarering og rettssikkerhet i utgave 2 2022. Vi opplyste at det behandles nær 9500 forespørsler om sikkerhetsklarering årlig. Dette er feil. I 2021 behandlet Forsvarets Sikkerhetsavdeling (FSA) 21 524 saker, mens Sivil Klareringsmyndighet (SKM) behandlet 6441 saker. Sammen med de øvrige klareringsmyndighetene ble det mottatt cirka 29 500 klareringsforespørsler. I underkant av 700 personer ble nektet klarering, fikk klareringen nedsatt eller klarering med vilkår. Vi opplyser også om at Iselin Ryeng-Lande arbeider for NSM. Erik Hansen er sjef for personellsikkerhet ved FSA.

Statlige lederlønninger vokser raskere enn vanlige folks lønn De siste ti årene har lederlønningene i flere helt eller delvis statseide bedrifter økt mer enn dobbelt så mye som lønnen til «folk flest». En sammenstilling gjort av Dagens Næringsliv viser at lønnen til topplederne i 19 statlige og delstatlige bedrifter i gjennomsnitt har økt med 62,4 prosent de siste ti årene. Til sammenligning viser tall fra Statistisk sentralbyrå at lønnsøkningen for den øvrige befolkningen var på 35,5 prosent fra 2011 til 2021. Avisen har tatt med lønn, bonuser og andre godtgjørelser til ledere, men har utelatt insentivordninger og pensjon. @NTB

YS Innbo til medlemspris YS Innbo er en av markedets beste innboforsikringer, og som medlem i et YS-forbund får du forsikringen til en ekstra god pris. Svært høy kundetilfredshet Undersøkelser viser at medlemmene våre er veldig fornøyde med hvilke skader forsikringen dekker, kundebehandlingen og oppgjørstid når skaden først skjer. Les mer og se alle fordelene dine på gjensidige.no/YS

6 - 2022

SMÅSTOFF

Utvalg vil vrake statens lederlønnssystem Lønnssystemet for ledere i staten er blitt for lite fleksibelt. Lederne bør heller overføres til hovedtariffavtaler, mener lederlønnsutvalget. Det er liten kobling mellom resultater og lønn, fordi lederne rekrutteres inn på et relativt høyt lønnsnivå. Det gir liten mulighet for lønnsøkning senere, da lønnsutviklingen skal følge frontfagsrammen. – Dagens praktisering av lederlønnssystemet gir få muligheter til å bruke lønn til å rekruttere og beholde gode ledere i staten slik det var forutsatt. Vi mener derfor at lederlønnssystemet langt på vei har utspilt sin rolle i nåværende form, sier utvalgsleder Ingrid Finboe Svendsen. @NTB

Vil ha aktivitetsplikt for alle under 40 år Erna Solberg og Høyre vil ha aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere under 40 år. Hun sier at en av erfaringene vi ser etter at vi innførte aktivitetsplikt for alle under 30 år, er at det tvinger landets kommuner til å lage en aktivitetsplan for folk, som kan legge forholdene til rette for at sosialhjelpsmottakere skal kunne komme seg tilbake i jobb. Solberg mener det for mange handler om å få selvtillit til å se mulighetene. – En del har sosial angst, blant annet fordi de har vært lenge borte fra arbeid og at de opplever at de ikke mestrer. Men med hjelp så kan de klare det, mener Solberg. Samtidig mener hun det må være en individuell vurdering fordi noen er syke og ikke klarer aktivitetsplikten. @NTB

Erna Solberg. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Begrenset ytrings frihet for norske arbeidstakere Under halvparten av norske arbeidstakere mener at de har frihet til å ytre seg offentlig om faglige spørsmål knyttet til jobben. Det viser en Fafo-undersøkelse gjort på oppdrag fra Stiftelsen Fritt Ord. Blant ansatte i offentlig sektor er det 48 prosent som svarer at arbeidsavtalen begrenser muligheten til å snakke eller skrive offentlig om arbeidsplassen. I en tilsvarende undersøkelse fra 2016 var tallet 33 prosent. I privat sektor svarer 38 prosent av de ansatte det samme. @NTB

Statkraft-sjefen får høyere bonus for dyr strøm Jo høyere pris Statkraft får for strømmen – jo høyere bonus får sjefen. Når Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesens bonus skal utregnes, er et av kriteriene «merverdi fra den norske vannkraftporteføljen». Måloppnåelsen beregnes ved å måle hvor mye høyere pris Statkraft greier å oppnå enn prisnivået i markedet. Jo dyrere Statkraft selger strømmen – sammenlignet med markedspris – jo bedre slår det ut. @Dagbladet 2022 - 7

STARTSKUDDET FOR TILLITSREFORMEN

Store forventninger til tillitsreformen Tillitsreformen i offentlig sektor har lenge vært på agendaen, og nå går startskuddet. Mange har store forventninger til reformen, som skal bidra til bedre velferd og bedre offentlige tjenester. Av: Vetle Daler

illitsreformen beskrives som et av de viktigste prosjektene for Støre-regjeringen.

«Samfunnet står overfor store utfordringer framover, blant annet overgang til lav- og nullutslippssamfunn, stramme statsfinanser og demografiske endringer som utfordrer tilgangen til nok arbeidskraft. Vi trenger en utviklingsorientert offentlig sektor i møte med dette, og ønsker et forsterket trepartssamarbeid som sikrer et godt tjenestetilbud framover. Et viktig mål for arbeidet skal være å finne løsninger som gir mer rom og tid for førstelinjene både i stat og kommune, slik at de kan gi innbyggerne bedre tjenester», skriver regjeringen om tillitsreformen. Men hva betyr egentlig det? Kommer brukerne til gode Forsker Marte Winsvold ved Institutt for samfunnsforskning definerer tillitsbasert styring slik: «En måte å organisere arbeidslivet på som legger til grunn at arbeidsgiver har tillit til at de ansatte kan og vil utføre de tjenestene de er satt til å utføre, at de er kompetente, at de har gode hensikter, og at de følger de reglene som man har blitt enige om.» 8 - 2022

– Når arbeidsgiver tenker at de ansatte kan og vil, trenger ikke arbeidsgiver å kontrollere de ansatte, og trenger ikke å gi veldig detaljerte instrukser om hvordan arbeidsoppgavene skal utføres. Dette gjør at arbeidstakerne får mer tid, de får rom til å utøve faglig skjønn, og dette igjen kommer brukerne til gode, sier hun. Ut med konsulentene, inn med de ansatte YS Stat er sammenslutningen av YS-forbund med medlemmer i staten. Her er Parat det største forbundet. YS

Stat-leder Pål N. Arnesen er glad tillitsreformen nå skal settes ut i livet. – Tillitsreformen er egentlig en reform i offentlig sektor som skal gjøre at landets innbyggere får bedre velferd og bedre tjenester. Man skal styrke førstelinjen i offentlige etater, det har vi etterlyst i lang, lang tid. Man skal utvikle de ansattes kompetanse. Ut med konsulentene, inn med de ansatte. Det er veldig bra, sier Arnesen. Under Arendalsuka i august lanserte YS Stat tillitsreformen.no. – Dette gjør vi for å markere at vi synes tillitsreformen er viktig. Vi har

Man skal styrke førstelinjen i offentlige etater. Pål Arnesen, YS Stat-leder.

YS Stat-leder Pål N. Arnesen. Foto: Vetle Daler

Regjeringen om tillitsreformen i Hurdalsplattformen • En av regjeringens viktigste prosjekter er en tillitsreform i offentlig sektor. Reformen handler om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter. • Tillitsreformen i offentlig sektor skal gi tilliten, tiden og makten tilbake til dem som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten, som for eksempel lærerne, sykepleierne, politibetjentene og fastlegene. • Tillitsreformen innebærer at regjeringen ikke vil sette i gang sentraliserende reformer som skaper store enheter med lange ansvarskjeder fra beslutningstaker til dem som står i klasserommet eller på sykehjemmet for å utføre jobben. Samtidig vil regjeringen gi større frihet til kommunale og regionale myndigheter, som er de viktigste tjenesteyterne.

2022 - 9

STARTSKUDDET FOR TILLITSREFORMEN

Tillitsreformen må utformes i tett samarbeid med alle partene i arbeidslivet. Erik Kollerud

– Vi mener at en forutsetning for en vellykket tillitsreform er at den må utformes i tett samarbeid med alle partene i arbeidslivet, skriver YS-leder Erik Kollerud.

laget en egen kampanje, vi har en egen hjemmeside, som vi håper skal bli en aktiv plattform i utviklingen av tillitsreformen. Først og fremst i statlig sektor, men også i kommunal- og Spekter helseområdet etter hvert. Det skal bli en plattform hvor folk kan lese seg opp på hva tillitsreformen er. Vi skal følge de ulike prosjektene som kommer nå etter hvert, og ikke minst håper vi at vi kan få et levende forum hvor folk kan stille spørsmål og diskutere, sier Arnesen.

Det er et dilemma hvordan vi skal klare å ivareta ansvarlighet og gode løsninger på nasjonalt nivå. Hans-Christian Holte

NAV-direktør Hans Christian Holte sier tillits reformen er avhengig av medbestemmelse, samarbeid og dialog på alle nivåer i organisasjonen. Foto: Jan Richard Kjelstrup / ASD 10 - 2022

Tillit kan ikke vedtas YS har cirka 70 000 medlemmer innen offentlig sektor og er opptatt av å være en aktiv bidragsyter i utformingen og gjennomføringen av tillitsreformen. Parats hovedorganisasjon mener tillit ikke kan vedtas ovenfra, men skjer ved at ansatte får tillit og handlingsrom til å jobbe selvstendig for å bidra til virksomhetens mål. – Vi mener at en forutsetning for en vellykket tillitsreform er at den må

utformes i tett samarbeid med alle part ene i arbeidslivet, skriver YS-leder Erik Kollerud i et høringssvar fra YS. Hensiktsmessig oppgavedeling YS-lederen mener nøkkelen for å få en god tillitsreform er å sikre god medbestemmelse for de tillitsvalgte på arbeidsplassene. – Det handler om å se verdien av de tillitsvalgte som medspillere for endring – ikke bare som motparter i forhandlinger. Vi er opptatt av at ansatte også skal få brukt kompetansen de har. Det handler om hensiktsmessig oppgavedeling og rett person på rett plass, skriver Kollerud i høringssvaret. Ikke toppstyrt NAV er den første av de offentlige etat ene som nå skal i gang med implementering av tillitsreformen. NAV-direktør Hans Christian Holte sier tillitsreformen er avhengig av medbestemmelse, samarbeid og dialog på alle nivåer i organisasjonen. – Det skal ikke være toppstyrt. Men det er et dilemma hvordan vi skal klare å ivareta både ansvarlighet og gode løsninger på nasjonalt nivå, slik at alle blir behandlet likt, samtidig som vi gir det lokale handlingsrommet, sier NAV-direktøren.

Jeg mener vi burde vært involvert tidligere i prosessen. Fredrik Flesner

Fredrik Flesner, tillitsvalgt for Parat NAV. Foto: Vetle Daler

Lite involvert Fredrik Flesner er rådgiver ved NAV Kristiansand og er tillitsvalgt for Parat NAV. Han er foreløpig ikke imponert over arbeidet med reformen i etaten. Han mener tillitsvalgte og medarbeidere så langt har vært lite involvert. – Vi er absolutt åpne for å se på annerledes måter å gjøre ting på, men jeg mener vi burde vært involvert tidligere i prosessen. Vi er redd mange av føringene blir lagt lenger opp, og at reformen blir toppstyrt, sier han.

Flesner er også bekymret for at ressurser og arbeidspress kommer i veien for reformen. – Det hjelper ikke å gi tillit når man blir målt på kvantitet, og tidsperspektivene er for små, sier han. Utålmodig Agathe Osland Hellesen, leder for Parat NAV som organiserer både kommunalt og statlige NAV-ansatte, er opptatt av å få fortgang i prosessen med å implementere reformen.

– Når man lanserer en tillitsreform, skaper det forventninger i samfunnet, hos brukere og hos de ansatte. Da er det viktig at vi kommer i gang. Vi er litt utålmodige av oss i Parat NAV og tenker at NAV nå må komme i gang med sin pilot innenfor denne reformen, sier hun.

Når man lanserer en tillitsreform, skaper det forventninger i samfunnet, hos brukere og hos ansatte. Agathe Osland Hellesen

Parat NAV-leder Agathe Osland Hellesen under en debatt om tillitsreformen under Arendalsuka. T.h. stortingsrepresentant Torbjørn Vereide (Ap). Foto: Vetle Daler 2022 - 11

GRØNT SAMFUNN

Norge blant de dårligste i verden på sirkulærøkonomi Sirkulærøkonomi handler om å bevege seg fra en lineær økonomi, hvor vi utvinner ressurser, produserer, forbruker og kaster, til en økonomi hvor vi forvalter og utnytter ressursene, slik at de gir samfunnet høyest mulig verdi og lengst mulig nytte. Alt gjennom økt levetid, gjenbruk, og gjenvinning. Av: Lena Eidem

Norge er blant de dårligste i klassen på sirkulærøkonomi. Kan dette endres med bedre anskaffelsesprosesser i offentlig sektor?

ommuner og bedrifter som satser på en ressurseffektivisering, kan oppnå direkte og indirekte kostnadsbesparelser, nye inntektskilder og bedre omdømme. Allikevel viser Circular gap report 2022 at Norge kun er cirka 2,5 prosent sirkulært. Snittet i verden ligger på om lag 10 prosent. Et stort potensial for å effektivisere offentlige anskaffelser Offentlig sektor bruker 650 milliarder kroner hvert år på innkjøp. Her ligger et stort potensial for å effektivisere offentlige anskaffelser, for å oppnå lavere transaksjonskostnader, bedre priser og bedre behovsdekning. Samtidig skal offentlige anskaffelser også bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver som klimautfordringen og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Å gjennomføre gode anskaffelser som oppfyller disse forventningene, er krevende. Dette krever en profesjonalisering av innkjøpene, gjennom blant annet økt satsing på kompetanse, bedre styring, ledelse og organisering. 12 - 2022

Regjeringen ga allerede i 2018 marsjordre om at innkjøpene skal bli grønnere. Dette fremgår av stortingsmeldingen Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser. I Norge liker vi å være gode Men hvordan skal stat, fylkeskommune og kommune klare overgangen rent praktisk? Dette og mange andre spørsmål ble diskutert på Direktoratet for forvaltning

Næringsminister Jan Christian Vestre påpeker at det er veldig stor makt i de 650 milliarder kroner som staten handler varer og tjenester for hvert år. Foto: Vetle Daler

og økonomistyrings (DFØ) arrangement «Sirkulære løsninger i det offentlige: Hvordan kan næringslivet bidra?» under Arendalsuka 2022. Næringsminister Jan Christian Vestre (AP) mener vi har et tiår på oss til å vise verden at vi får dette til på en måte som fortsatt skaper økonomisk utvikling, og som gjør at vi fremdeles kan finansiere det som mange mener er verdens beste velferdsstat. – I Norge liker vi å være gode. Vi liker å komme hjem fra mesterskap med mange gullmedaljer og fjær i hatten. Men når det gjelder sirkulærøkonomi, er vi blant de dårligste! Så vi har et langt stykke å gå. Vil bruke det offentliges innkjøpsmakt mer offensivt Næringsministeren sier at de har en lang rekke virkemidler de skal bruke for å stimulere næringslivet til det grønne skiftet. Mye gulrot, men også litt pisk. – For eksempel har vi som mål å øke CO2-avgiften opp til 2000 kroner de neste årene. Vi vet at miljøavgifter er et effektivt virkemiddel for å vri forbruk over i en mer bærekraftig retning, sier han.

Vestre påpeker at det er makt i de 650 milliarder kroner som staten handler varer og tjenester for. – Hvis det offentlige i større grad etterspør sirkulære produkter og tjenester, vil det bygge verdikjeder. Vi vil at klima- og miljøsirkularitet og bærekraft skal vektes vesentlig mer enn i dag, og har laget en handlingsplan som viser hvordan dette kan gjennomføres. Her har vi en felles interesse som nasjon i å bli best. Også i offentlig anskaffelse, sier han. Manglende kompetanse Marit Holter Sørensen leder avdelingen for bærekraft og Innovasjon divisjonen i DFØ. Hun mener en av de aller største barrierene for å gjøre grønne og innovative anskaffelser er manglende kompetanse. Holter Sørensen forteller at de hvert år gjennomfører en anskaffelses-undersøkelse. Her ser man på hva slags krav som blir stilt til offentlige anskaffelser. – Da ser vi at det er mye å gå på når det gjelder å stille krav. Derfor har vi lansert dette grønne kompetanseløftet. Det inneholder flere tiltak for å øke kompetansen hos innkjøperne i hele landet, forteller hun. Sparte 16 millioner kroner og 234 tonn CO2 Utgangspunktet for offentlige anskaffelser er et behov som skal løses. Mange faller

for fristelsen å kjøpe nytt. Men Asker kommune har valgt annerledes. Da Hurum, Røyken og Asker slo seg sammen, skulle 600 ansatte over i nye bygg. Man ble enig om å ha FNs bærekraftsmål som verktøy og startet et pilotprosjekt med ombruk av kontormøbler. – Det var en stor jobb, men et spennende prosjekt. Og vi har faktisk spart 16 millioner kroner og 234 tonn CO2, ved ikke å kjøpe nye møbler, sier varaordfører i Asker kommune, Monica Vee Bratlie. Hun mener det viktigste for at det skulle lykkes var at man hadde tydelige ledere som rett og slett turte. – Og så hadde vi mange gode samarbeids partnere, blant annet Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) hjalp oss mye. Vi brukte også folk som var på arbeidstrening i NAV, til å redesigne møblene. Det ble kjempeflott, sier Vee Bratlie. Digital samhandlingsplattform på trappene Kjetil Østgård, avdelingsdirektør, Statens innkjøpssenter (DFØ) forteller at de nå jobber med en ombruksplattform for det offentlige. Den er foreløpig på idéstadiet. – Vi håper å få til en digital samhandlingsplattform, der hele det offentlige

Stortings meldingen Norge har en nasjonal strategi for en grønn, sirkulær økonomi. Den er resultat av et bredt samarbeid mellom flere departement. Strategien viser potensialet for verdiskaping i et mer sirkulært, norsk næringsliv. Dette kan du lese mer om i stortingsmeldingen: Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser. Tilråding fra Nærings- og fiskeridepartementet 10. april 2019, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg).

kan henvende seg til øvrige offentlige oppdragsgivere for å få tak i det de trenger, istedenfor å kjøpe nytt. Kommune A har kanskje for eksempel bibliotekhyller til overs, og kommune B trenger dem og får gjenbrukt dem. Dette er et spennende prosjekt som vi gleder oss til, sier Østgård.

Kilde: Stortingsmeldingen Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser. 2022 - 13

ØKONOMI OG FORBRUK

Går mot en mer uforutsigbar høst for mange Norsk økonomi er inne i den høyeste prisveksten målt siden 1988. Samtidig med lav arbeidsledighet, svak krone og flere rentehopp utover høsten vil mange få en strammere økonomi. Nå anbefaler forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea at du sjekker hvilke avtaler du står med. Av: Ulrik Øen Johnsen

onsumprisindeksen (KPI) har steget 6,8 prosent mellom juli 2021 og samme måned i år. Det viser siste oppstilling fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som hver måned beregner endringen i konsumprisindeksen i Norge. Tallene støtter opp under trenden med økende prisnivå på nesten alle varer og tjenester nordmenn benytter seg av i det daglige. Til sammenlikning er inflasjonsmålet Sentralbanken opererer med i en normal situasjon, satt til 2,0 prosent. Det er særlig et urolig energimarked og høy vekst i matvarepriser som påvirker prisveksten, skriver SSB på sine sider.

På dette tidspunktet uttalte forhandlingsleder Kjell Morten Aune i Parat at det var usikkerhet knyttet til hvor stor prisveksten i Norge ville bli i forbindelse med krigen i Ukraina og den ustabile energisituasjonen i Europa som følge av denne. Det var grunnlaget lagt av Teknisk beregningsutvalg (TBU) som ble benyttet da Parat inngikk enighet med Norsk Industri i april. Her ble det anslått at man ville se en økning i konsumprisindeksen på 2,6 prosent fra 2021 til 2022, altså 4,2 prosentpoeng lavere enn det som er fasit så langt i år.

Flere renteøkninger på vei I kombinasjon med en lavere reallønnsvekst har Norges Bank etter rentebeslutning i august 2022, enstemmig bestemt å heve styringsrenten fra 1,25 til 1,75 prosent. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache uttaler at det er utsikter til mer varig høy prisvekst, noe som gjør at en raskere renteoppgang enn tidligere anslått er nødvendig for å stabilisere prisveksten i samfunnet. Norges Bank anslår at prisstigningen først vil bli lavere fra 2023 av, og at lønningene i landet da vil stige mer enn prisene. Banken Nordea forventer i sine estimater at renten skal ytterligere opp, og at den vil ende på 2,75 prosent ved utgangen av 2022. Kan bli en tøff høst og vinter Forbrukerøkonom i Nordea, Derya Incedursun, anbefaler at man som privat person nå undersøker hvilke avtaler man står med i både bank og forsikring. Hun

Lav ledighet Norsk næringsliv har for tiden den laveste arbeidsledigheten siden 2008. Ifølge tall fra NAV var det totalt 58 300 helt eller delvis ledige arbeidssøkere ved utgangen av juli. Dette tilsvarer rundt 2,0 prosent av arbeidsstyrken i landet. Selv om lav ledighet ofte kan anses som positivt, bidrar dette til å øke prisveksten i samfunnet fordi konkurransen om arbeidskraft fører til høyere lønnsvekst. Ingen reallønnsvekst Etter forhandlinger tidligere i vår og enighet for konkurranseutsatt næringsliv, ofte omtalt som frontfaget, landet Parat på en reallønnsøkning med en ramme på 3,7 prosent i april. 14 - 2022

Forbrukerøkonom i Nordea, Derya Incedursun, anbefaler deg blant annet å se på mulighetene delingsøkonomi kan gi deg. Foto: Nordea

sier at flere som kanskje ikke har hatt økonomiske bekymringer før, vil kunne oppleve det fremover om prisnivået fortsetter å holde seg høyt. – Nå må flere forberede seg på at det økonomisk kan bli en tøff høst og vinter vi går i møte. Det blir viktig at man fremover får en oversikt over de største utgiftene sine, og tenker over hvor man kan stramme inn, sier Incedursun. Områder hun trekker frem som smarte å undersøke om man har noe å spare på, er blant annet boliglån, forsikring og utgifter til mat. – Tenk på boliglånet, har du den beste renten du kan få i markedet? Hvor mye penger går det til de nødvendige tingene som mat? Undersøk også hvilke forsikringer du står med. Det kan tenkes at du ikke behøver alle du betaler for i dag, forteller Incedursun. Ta teknologien til hjelp Incedursun trekker frem at det er enkelt å få en god oversikt over forbruket gjennom nett og- mobilbank. Selv har hun også tatt i bruk appen Mattilbud, som hver uke gir en samlet oversikt over diverse tilbud i de største dagligvarekjedene. – De fleste av oss har i dag nettbank og en mobilbank som gir en enkel oversikt over forbruket. Bruk dette til å legge en plan for endring der du ser de høyeste kostnad ene. Dette kan være tiden for å følge med i kundeaviser, for å se hvor og når det er tilbud på matvarer, sier hun. Tenk delingsøkonomi Med økte priser og mindre disponibel inntekt foreslår Incedursun å se på mulighetene delingsøkonomien kan gi deg. Hun sier også at taktskifte i norsk økonomi kan tillate oss å tenke litt mer miljøvennlig. – Dette kan være en god anledning til å tenke litt mer miljøbevisst. Det ligger et hav av muligheter på sider som Finn.no for rimelige bruktkupp og andre tjenester. Her kan man også vurdere å leie ut fritidseiendom som står tom, om man vil spe på inntekten i tiden fremover. Mulighetene er mange, forklarer Incedursun. Bli kvitt dyr gjeld og sett opp en buffer En klar oppfordring fra Incedursun er å

Med høy prisvekst, rentehopp og høyere strømpriser vil høsten medføre en mer uforutsigbar økonomisk situasjon for mange.

tenke langsiktig. Hun tror mange ikke var forberedt på en så rask prisstigning som det vi har sett i Norge siste halvår. – Hvis du ikke har en buffer nå, må du tenke på å spare penger. Den siste tiden har vist hvor mye som kan endre seg på seks måneder. Bli kvitt dyr gjeld nå hvis du kan, men tenk langsiktig. Ta kontakt med kreditorene dine og be om en utsettelse eller nedbetalingsplan om du ikke kan betale i tide, oppfordrer forbrukerøkonomen. Bekymret for fattigdomsstatistikken Incedursun forteller at hun er bekymret over utviklingen i fattigdomsstatistikken i Norge. Selv om arbeidsmarkedet har tatt seg opp etter pandemien, har flere husstander nå en vanskelig økonomisk situasjon. – De som allerede hadde minst, er de som sliter mest nå. Det er helt nødvendige faste utgiftene som nå stiger i

pris, og for de husstandene med lavest inntekt kjennes den stigningen mest, sier Incedursun.

FAKTA • Konsumprisindeksen (KPI) viser prisnivået til konsumprodukter og prisutviklingen på varer og tjenester husholdninger etterspør. • KPI brukes som et mål på graden av prisstigning i samfunnet. • Statistisk sentralbyrå (SSB) beregner KPI i Norge på månedlig basis. • Norges Bank setter styringsrenten og har varslet sju rentehevinger ved utgangen av 2023. • Arbeidsledigheten i Norge ble i juli målt av NAV til 2,0 prosent av arbeidsstyrken.

2022 - 15

KOMMENTAR

Ifølge høyskolelektor Kjetil Vedøy spiller arbeidsglede mye på at du føler deg betydningsfull og verdsatt på jobb.

Sammen skaper vi arbeidsglede Arbeidsglede handler om å ha en meningsfull jobb der vi bidrar til noe som er større enn oss selv. Det er noe vi skaper sammen med kollegene våre. Av: Kjetil A. Vedøy, høyskolelektor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen i Kristiania

enk deg at du våkner opp en grytidlig mandag morgen. Utenfor er det skikkelig surt, det regner og sludder sidelengs. Men du står opp, nynner muntert og kjenner litt på gleden ved å gå på jobben.

at du får respekt for den jobben du utfører. Kollegene dine og lederen din gir uttrykk for at de verdsetter dine arbeidsbidrag. Med andre ord, du føler at du er betydningsfull, og at jobben din er meningsfull.

Jobben din er nemlig en organisasjon der du har gode kolleger. Du opplever også at kollegene kjenner deg, og setter pris på deg. I avdelingen din føler du

Det er ikke vanskelig å forestille seg at din innstilling til å gå på jobben denne mandag morgenen er en stor fordel både for deg selv, dine kolleger og for arbeids-

16 - 2022

giveren din. Vi kan gjerne kalle denne opplevelsen for arbeidsglede. Fire veier til arbeidsglede Det er hjernen vår som gjør at vi føler oss forbundet til noe som er større enn oss selv, til venner, til en familie, til kolleger, til en avdeling eller til en organisasjon. Bryter vi ned arbeidsglede i fire begreper som samsvarer med hvordan den

sosiale hjernen vår virker, får vi disse fire betingelsene for arbeidsglede. • At vi opplever harmoni med andre. • At vi opplever at vi kan bidra med noe til andre mennesker. • At vi opplever fellesskap. • At vi opplever medfølelse og sympati sammen med andre. Hjernen gir oss trygghet Hjernen din ble primært utviklet for at du skulle klare å overleve i naturen. Hjernens hovedoppgave er ikke at du skal være lykkelig, men at du skal være i live. Hjernen er dermed ekspert i å lete etter og identifisere farer og trusler. Dette er en naturlig del av hjernens og kroppens forsvarssystem, og sikrer at du er forberedt på potensielle farer og kan holde deg i live. Hjernens evne til konstant å se etter og identifisere mulige farer er hjernens forsøk på å få oss til å føle oss trygge. Men det å være trygg er ikke det samme som å oppleve glede. Når vi ikke er trygge i en situasjon eller sammen med andre, er den naturlige responsen for oss sinne, kamp eller flykt. Men når vi ikke er redde, men bare ikke opplever glede, hva opplever vi da? Jakten på det behagelige En annen oppgave hjernen vår har, er å oppsøke det som er behagelig. Mange har derfor lett for å tro at behag er det samme som glede eller lykke. Å spise, sove, formere seg, slappe av eller å gjøre ingenting oppleves som behagelig i hjernen vår.

Kjetil A. Vedøy, høyskolelektor ved Høyskolen i Kristiania, mener blant annet harmoni, fellesskap og medfølelse bidrar til økt arbeidsglede. Foto: Høyskolen i Kristiania

Men det som er bare behagelig, har ofte kort varighet og holdbarhetsdato. Som det å bli liggende i sengen en mandag morgen når det sludder på tvers ute, er svært behagelig. Men det er tvilsomt at det kan gjøre deg lykkelig særlig lenge. Opplevelsen av mening gir glede Glede eller lykke er derimot noe som er langvarig. Glede som noe vi kan oppleve over tid, faller sammen med opplevelsen av mening. Skal noe være meningsfullt i livet vårt, må det vare lenger enn en times tid en mandag morgen. Arbeidsglede handler altså ikke om det å ha det behagelig, men å oppleve at man har en jobb med meningsfulle oppgaver i betydningen at du kan bidra til fellesskapet, og at du er sammen med mennesker du stoler på og har tillit til. Her er tre mekanismer som kan bidra til å skape arbeidsglede i din virksomhet. 1) Skap fellesskap som gir trivsel Vi mennesker er ekstremt gode til å forme komplekse nettverk mellom oss som kan utføre mye mer enn vi kan klare alene. Hjernen vår er ekspert på å finne en plass i et nettverk av andre mennesker. Å finne denne plassen opplever vi som noe som gir livet vårt mening, Hjernen vår er utviklet for å samarbeide med andre. Vi er alle ulike, så noen trives med mye og intens samhandling, mens andre ikke er så avhengige av det. Men å tilhøre en flokk og å kunne bidra til flokken på ulike måter gir oss mening. Klare oppgaver og god kommunikasjon gir oss trygghet. Bare en enkelt person rundt oss som vi stoler på og som vi har tillit til, kan bedre livskvaliteten vår betraktelig. En hel arbeidsplass kan gjøre underverker. 2) Tydelige roller og oppgavefordeling Tydelige roller bidrar til meningsskapende arbeid og forebygger stress og usikkerhet i oss. Helt konkret betyr dette gode stillingsbeskrivelser, organisasjonskart og rolleavklaringer. Også en leder som kommuniserer tydelig og klart, øker sannsynligheten for at alle føler at de er nødvendige for at den store helheten skal kunne

f ungere og produsere. Å finne mening i et arbeidsfellesskap er å vite at du har din plass i arbeidsfellesskapet. At fellesskapet anerkjenner dette bidraget tilbake, bidrar til arbeidsglede. 3) Nettverk og forbindelser til nye ideer og kunnskap Å utvikle seg og å lære nye ting gir mening til oppgavene vi skal løse i fremtiden. Det er en god grunn til at mennesker reiser på messer, deltar på kongresser, går på kurs eller møtes i nettverk. Mennesker bringer hele tiden med seg nye ideer og innovasjoner til arbeidsplassen sin. Dette kan igjen føre til endringer og utvikling. Jo bedre vi forstår ideene som ligger bak disse endringene, desto mindre truende virker endringene. Læring og innsikt gjør at vi lettere ser hvor vi kan bidra i endringsprosessene, og at vi finner vår plass i en ny organisering av arbeidsfellesskapet vi tilhører. Full kildeliste til kommentaren finner du på parat.com/arbeidsglede-28817

Fire tiltak for å skape arbeidsglede For å skape arbeidsglede på arbeids plassen der du jobber, kan dere bli enige om at dere allerede i morgen skal starte med følgende handlinger: 1. Ha tydelige og klart definerte arbeidsoppgaver som hver enkelt kjenner og føler seg trygge på. 2. Vi anerkjenner hverandres bidrag på jobben hver eneste dag og bidrar til at alle føler seg betydningsfulle. 3. Vi planlegger for sosiale aktiviteter som skal styrke fellesskapet og fellesskapsopplevelsen på jobb. 4. Vi kommuniserer på en slik måte at vi opplever empati og sympati fra hverandre i hverdagen. Vi bruker positive emojis i meldinger, høflige fraser i e-poster og et behagelig toneleie i muntlig kommunikasjon. Kilde: Høyskolelektor Kjetil A. Vedøy ved Høyskolen i Kristiania.

2022 - 17

KOMMENTAR

Små handlinger kan gjøre en stor forskjell Gjennom små bekreftelser og mikroløft kan vi skape en mer inkluderende, rausere og vennligere arbeidsplass. Det er en enkel og effektiv oppskrift på økt arbeidsglede. Av: Førsteamanuensis Irmelin Drake og førsteamanuensis Laura Traavik ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen i Kristiania

i lever i en tid som preges av omstillingsbehov, endringer og utfordringer, både for individer og for organisasjoner. Mange har gått lei. Det føles som man ikke har mer å gi eller gå på. Så hva gjør vi? Er det mulig å finne frem til nye kilder for pågangsmot og arbeidsglede? Kan vi få lyset til å skinne på arbeidsplassene igjen og bidra til løftende samtaler og samvær kolleger og samarbeidspartnere imellom? Vi mener ja og mener at det er på tide å la lyset skinne i arbeidshverdagene våre igjen. Små handlinger som løfter I forskningen på inkludering i arbeidslivet var man lenge opptatt av hvordan vi kan forhindre negative og diskriminerende handlinger, strukturer og normer.

Førsteamanuenser ved Høyskolen i Kristiania, Irmelin Drake og Laura Traavik, mener såkalte mikroløft og mikrobekreftelser kan gjøre arbeids dagene våre bedre. Foto: Høyskolen i Kristiania 18 - 2022

Nyere forskning har utvidet perspektivet til å studere hvordan vi proaktivt kan legge til rette for å skape et mer positivt og inkluderende arbeidsmiljø. Gjennom små mikrobekreftelser og mikroløft kan vi sammen bidra til en mer inkluderende, rausere og vennligere arbeidsplass. Mikrobekreftelse er en type handling som handler om å se andre og bekrefte deres bidrag til arbeidsmiljøet og/eller det arbeidet som utføres. Mikrobekreftelser er gester som viser at vi bryr oss om, og gir ære til andre. Det er hverdagslige handlinger som alle kan få til uten vidløftige planer eller en omfattende innsats. Det kan være å gi et anerkjennende lite nikk eller et lite heiarop. Mikrobekreftelser gjenkjenner og validerer individer på måter som gir et godt utgangspunkt for at de skal trives bedre på jobben. Mikroløft definerer vi som små handlinger, ofte av kortvarig eller umiddelbar karakter, som har til hensikt å løfte andre og gjøre noe positivt for akkurat dem. Det kan være å tilby en kollega å oppsummere (debrife) et møte som hun ledet, og sørge for å gripe fatt i det som var bra, og dele det videre. Det kan være å delta på et frokostseminar som en kollega skal holde, og sørge for at det er minst ett interessert fjes i forsamlingen. Eller det kan handle om

å ta med et wienerbrød til kontornaboen din når han har sittet og jobbet iherdig på et prosjekt. Eksempler som inspirerer På vår egen arbeidsplass, Høyskolen Kristiania, er vi ofte vitne til mikrobekreftelser og mikroløft blant kolleger. Det kan for eksempel være: • når en medarbeider sender deg en e-post med emneteksten «informasjonen du sendte meg var nyttig, takk» • når en medarbeider gir en leder ros for å ha ledet et møte med humor og energi • når en medarbeider deler en anerkjennelse med andre som også har bidratt til det gode resultatet; «jeg kunne ikke ha gjort det alene, Anne i ressurs har hjulpet mye til» • når en kollega går forbi kontoret ditt og spør om hun skal hente en kaffe til deg • når en kollega skriver en positiv setning på en post-it-lapp og etterlater den på pulten din Slike små handlinger som viser at noen ser deg, at noen bryr seg om deg, kan ha stor betydning. Negative handlinger bryter ned, positive handlinger bygger opp For å skape trygghet og trivsel på arbeidsplassen er det selvfølgelig viktig å forhindre små dårlige handlinger – mikroaggresjoner, som for eksempel krenkende vitser. Ensidig

Forskning viser at dersom vi finner små ting vi kan gjøre for å bekrefte og løfte andre, vil vi ikke bare smitte dem med positiv energi, men også oss selv.

vektlegging av hva vi ikke skal gjøre, fører imidlertid ikke til at vi bygger noe nytt, eller tilfører positiv energi. Vi vet at små negative handlinger gjør mye vondt, men vi vet samtidig at små positive handlinger kan gjøre mye godt for et arbeidsmiljø. Vi kan alle være med på å skape arbeidsglede gjennom små handlinger som viser at vi verdsetter hverandres innsats og støtter hverandre. På jobben er vi gjensidig avhengige av hverandre i mange av oppgavene vi utfører. Vi er avhengige av hverandre for å bygge et godt arbeidsmiljø. Når vi ser hverandre og verdsetter hverandre, bidrar vi til å utvikle et inkluderende miljø og en trivelig arbeidsplass. Du får energi av å hjelpe og støtte andre Det betyr på ingen måte at du skal være falsk eller dikte opp hyggelige ting å si til noen, det blir raskt gjennomskuet. Det er bare å bli bedre til å legge merke til det du opplever som positivt hos andre,

og anerkjenne dette overfor dem. Det trenger heller ikke være så gjennomtenkt eller «dypt» det du kommer med, stol på impulsene dine og gi støtte eller anerkjennelse når det føles naturlig. Mikrobekreftelser og mikroløft handler om de små hverdagslige handlingene som mest av alt viser at dere vil hverandre vel, og om å se andre og vise at du ser dem. Forskning viser at noe av det mest energibringende vi kan gjøre i løpet av arbeidsdagen, er å hjelpe og støtte andre. Ønsker vi hverandre vel og finner små ting vi kan gjøre for å bekrefte og løfte andre, vil vi ikke bare kunne smitte dem med positiv energi, men også oss selv. I så fall bidrar du til å lyse opp arbeidshverdagen og bygger en inkluderende arbeidsplass hvor flere kan føle seg betydningsfull og verdsatt – en handling om gangen. Full kildeliste til kommentaren finner du på parat.com/arbeidsglede-28817

Små handlinger som kan gjøre andres jobbhverdag bedre Irmelin Drake og Laura Traavik kommer her med noen tips til hva du kan gjøre for å bidra til en bedre arbeidshverdag for andre. 1. Tenk over hvem som har bidratt til at du lykkes i å gjøre en god jobb og oppnådd gode resultater. Finn en måte å si takk til vedkommende på. 2. Muntre opp en kollega. 3. Gi komplimenter når en kollega gjør en god jobb. 4. Inviter en kollega til å spise lunsj eller ta en kaffe sammen. 5. Spør en kollega om hun/han/hen trenger hjelp. 6. Hils på kolleger om morgenen. Småprat litt hvis du treffer på noen i heisen eller på vei til arbeidsplassen din.

2022 - 19

AKTIVE PARAT

Hele én av fire studenter jobber ved siden av studiene.

Rekordmange unge kombinerer jobb og studium Statistisk sentralbyrå melder at rekordmange unge kombinerer jobb og skolegang. Foreløpige tall viser at én av fire under 30 år både jobbet og var under utdanning i 2021. Dette er den høyeste andelen registrert i statistikken, som strekker seg tilbake til 2008.

Stor etterspørsel etter arbeidskraft 2021 markerer den høyeste sysselsettingen målt av unge på 14 år. Dette henger sammen med behovet for arbeidskraft etter pandemien.

Av: Ulrik Øen Johnsen

Seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn i SSB, Tonje Køber, uttaler på deres nettsider at kun 9,6 prosent under 30 år var utenfor arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak i 2021. I tillegg ble andelen registrerte arbeidsledige i denne aldersgruppen halvert mellom 2020 og 2021 – fra 2,2 til 1,1 prosent.

2021 gjennomførte SSB Studenters levekårsundersøkelse. Av undersøkelsen fremgikk det at ni av ti deltidsstudenter jobbet ved siden av studiene, og at mer enn seks av ti heltidsstudenter gjorde det samme. Ifølge denne undersøkelsen rapporterte studentene også at de hadde høy arbeidsbelastning. Hovedårsakene som ble trukket frem av studentene til at de kombinerte jobb ved siden av studier var: 20 - 2022

• For lite støtte fra Statens lånekasse • For å dekke nødvendige utgifter • For å kunne ha et sosialt studentliv Serviceyrker størst blant unge 24,5 prosent av de unge som rapporterte at de arbeider ved siden av studiene, jobber innenfor varehandel. Tett etter følger helse- og omsorgsyrker med 19 prosent. Overnattings- og serveringsvirksomhet var på 9,9 prosent. En fordeling som historisk har ligget stabilt, ifølge SSB.

AKTIVE PARAT

Utelatt fra nytt tannhelse-utvalg Regjeringen har oppnevnt et nytt utvalg som skal gjennomgå tannhelsefeltet i Norge. Bakgrunnen er et ønske om at den offentlige tannhelsetjenesten gradvis skal utvides. Leder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Anne-Gro Årmo, er skuffet over at forbundet ikke er inkludert. Av: Helene Husebø

og ville vært en svært naturlig del av et slikt utvalg. Likevel ble forslagene oversett, samtidig som det ble tatt inn en representant for Fagforbundet. Dette er nok et tydelig uttrykk for Arbeiderpartiets nære bånd til LO, sier Årmo.

else- og omsorgsdepartementet sendte i juni ut formelle invitasjoner til å foreslå kandidater til utvalget. Hverken Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF), Parat eller YS stod formelt på invitasjonslisten. Dette skapte reaksjoner, og både Parat og YS sendte inn ThsF-leder Årmo som foreslått kandidat på bakgrunn av hennes lange erfaring og forbundets organisasjonsgrad blant tannhelsesekretærer. Tross hard jobbing for synlighet ble forslag ene oversett, og ThsF er ikke representert i utvalget. – Jeg er skuffet og sint. Selvfølgelig burde vi blitt representert her, men regjeringen har tydeligvis ikke ønsket det. Vi organiserer majoriteten av tannhelsesekretærer

Anne-Gro Årmo, leder i Tannhelsesekretærenes Forbund, er skuffet over at forbundet ikke er inkludert i et nytt regjeringsutvalg. Foto: Tellef Øgrim

YS-leder Erik Kollerud skriver i sitt anbefalingsbrev til departementet at hovedorganisasjonen finner det forunderlig at ThsF er utelatt, da de representerer en stor gruppe innen tannhelsesektoren. – På generelt grunnlag er det uheldig at en organisasjon som representerer en så stor og viktig fag- og ansattgruppe, ikke er tiltenkt en plass i utvalget. Dette er etter YS sin oppfatning viktig for demokratiet i arbeidslivet, partssamarbeidet og ikke minst balansen i utvalget, skriver han.

YS etterlyser et nytenkende statsbudsjett for 2023 – Stigende priser på mat, bensin og andre varer utgjør en betydelig belastning på økonomien til medlemmene våre, sier YS-leder Erik Kollerud. Av: YS-redaksjonen

Parats hovedorganisasjon etterlyser et nytenkende og ansvarlig statsbudsjett for 2023. Arbeisledigheten er nå på det laveste nivået siden før finanskrisen. Flere unge og bosatte innvandrere har kommet i arbeid. – Dette er en gledelig utvikling. Samtidig har bedriftene nå til dels store problemer med å finne kvalifisert arbeidskraft. Vi har nå en gyllen mulighet til å få flere av dem som står utenfor

arbeidslivet inn i jobb. Det kan i mange tilfeller kreve en mer intensiv innsats enn tiltakene man setter inn overfor ordinært ledige. NAV må være godt dimensjonert for denne oppgaven, sier Kollerud. YS-lederen mener man må se på hvordan vi kan benytte kvalifisering i større grad, og han etterlyser et kollektivt kompetansefond for etter- og videre utdanning, til støtte for kompetanse tiltak i regi av virksomhetene og partene i arbeidslivet. Som oljeeksportør drar Norge nytte av høye petroleumspriser. YS’ sjefsøkonom Merete Onshus forventer at oljeinvesteringene vil ta seg betydelig opp neste år.

Sjefsøkonom i YS, Merete Onshus. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

– Det vil gi sterke vekstimpulser mot norsk økonomi. Det er viktig at offentlig pengebruk ikke forsterker presset i økonomien. Oljepengebruken må derfor være ansvarlig, sier hun. 2022 - 21

AKTIVE PARAT

Flertallet av bedrifter mener frontfagsmodellen er god To av tre spurte NHO-bedrifter mener frontfagsmodellen gir gode resultater for norsk økonomi. Av: NTB

I NHOs medlemsundersøkelse er bedrift ene stilt følgende spørsmål: «Etter NHOs oppfatning gir frontfagsmodellen høy verdiskaping, akseptabel lønnsvekst for landet og lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og et lavt konfliktnivå. Deler du denne oppfatningen?»

Deler av Parats delegasjon under årets frontfagsforhandlinger. F.v.: Parats forhandlingssjef Turid Svendsen, forhandler og samfunnsøkonom Tonje Krakeli Sneen og forhandlingsleder Kjell Morten Aune. Foto: Helene Husebø

66 prosent av bedriftene svarer ja og 7 prosent nei. Høyest er oppslutningen om frontfagsmodellen innen medlemmer i Offshore Norge, mens den er lavere blant annet i NHO Reiseliv og blant bedriftene som ikke er i en landsforening.

Undersøkelsen er gjennomført i forbind else med at NHO senere denne uka har et seminar under Arendalsuka med tittelen «Bærekraftig lønnsmodell for Norge».

Fordelt på fylker er oppslutningen høyest i Møre og Romsdal og lavest i Vestland.

Frontfagsmodellen er utformet for å beskytte konkurranseutsatt og arbeids-

SAS-pilotene sa ja til ny tariffavtale SAS Norge Flygerforening (SNF) avsluttet i august uravstemningen om ny tariffavtale, og medlemmene har godkjent den fremforhandlede avtalen. Både styret i foreningen og Parat tar resultatet til etterretning. Av: Trygve Bergsland

Leder for SAS Norge Flygerforening, Jan Levi Skogvang, sier avtalen har en løpetid på fem år fra 1. oktober 2022. – For oss innebærer vilkårene i denne nye avtalen en endring på over 25 prosent. Herunder lønnsreduksjon, sesongfleksibilitet og opptil 60 timers arbeidsuke, sier Skogvang. 22 - 2022

Pilotlederen sier at de til gjengjeld har fått en avtale som gjelder i hele SAS, inkludert nyopprettede selskaper. – Alle de 560 oppsagte pilotene skal nå få tilbud om å komme tilbake til SAS. Vi er fornøyde med å ha fått til en avtale der den norske arbeidslivsmodellen ikke lenger utfordres av SAS-ledelsen, sier Skogvang.

intensiv industri i Norge og skal sikre at lønningene i Norge ikke over tid blir mye høyere enn hos Norges konkurrenter i utlandet, slik at konkurranseevnen svekkes. Det er Norsk Industri i NHO som forhandler med Fellesforbundet (LO) og Parat (YS) i frontfaget. Han sier tilbakemeldingen fra medlemmene viser at mange har stemt ja i solidaritet med de yngre pilotene som nå sto uten jobb. – Resultatet fra avstemmingen viser også stor ansvarlighet for selskapet som nå er i en vanskelig situasjon, sier Skogvang.

Leder for SAS Norge Flygerforening, Jan Levi Skogvang. Foto: Ned Alley

PARAT INTERNASJONALT

Fagforeninger ber EU sette temperaturgrenser for arbeid Etter at tre personer omkom på jobb under hetebølgen i Madrid i sommer, ber Den europeiske faglige samorganisasjonen (DEFS), der YS er med, om at det blir fastsatt grenser for hvor varmt det kan være for å utføre arbeid utendørs. Undersøkelser gjennomført av Eurofond viser at hele 23 prosent av alle arbeidere i EU-landene er utsatt for høye temperaturer i en firedel av sin arbeidstid. @NTB

Franske folke valgte vil øke pensjon og trygd

Arbeidsledig heten faller i USA

Frankrikes nasjonalforsamling har stemt ja til å øke pensjoner og trygdeutbetalinger med fire prosent for å hjelpe dem som sliter med den kraftige prisstigningen. Tiltaket skal blant annet bidra til at fattige franskmenn får økt sosialhjelp, og det blir også en økning i støtten til familier, studenter og personer med funksjonsnedsettelser. @NTB

Ukrainere sliter fortsatt med å få jobb

Arbeidsledigheten i USA er nå nede på 3,5 prosent, som er samme nivå som før koronapandemien. Ledighetstallene er overraskende gode. Den amerikanske økonomien har krympet i to kvartaler på rad, og inflasjonen er høy. Den amerikanske sentralbanken har økt styringsrenten fire ganger i år for å få bukt med sistnevnte, og varsler ytterligere økninger fremover. @NTB

Trass EUs strømlinjeformede prosess for å gi ukrainere mulighet til å bo og jobbe i unionens 27 medlemsland, sliter mange stadig med å finne seg arbeid, et halvt år etter krigen startet. Rundt 6,5 millioner ukrainere har ankommet EU siden februar, ifølge grensebyrået Frontex. Kun en liten andel av dem som har blitt i EU siden den tid, hadde blitt en del av EUs arbeidsmarked innen midten av juni, melder EU-kommisjonen. @NTB

Fortsatt rekordlav arbeidsledighet Arbeidsledigheten i eurosonen ble i juni liggende på 6,6 prosent, det laveste nivået som noen gang er registrert, opplyser Eurostat. I juni i fjor lå ledigheten på 7,9 prosent, og nivået har vært på vei nedover siden i fjor vår. Samtidig har inflasjonen steget til svært høye nivåer både i EU og i mange andre deler av verden. Forskjellene mellom landene er likevel store, med 2,8 prosent ledighet i Tyskland og 12,6 prosent i Spania. @NTB 2022 - 23

LEDERVALG I YS

Skjæggerud vil kjempe for den norske modellen Tidligere Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud er i dag nestleder i YS og stiller som valg som YS-leder i oktober. Han ønsker å ta YS inn i fremtiden ved å samordne kreftene til de norske arbeidstakerorganisasjonene og hindre arbeidsgiverne i å drive med splitt-og-hersk-taktikk. Av: Vetle Daler

ans-Erik Skjæggerud var Paratleder i ti år før han ga seg i 2018, for å bli 1. nestleder i Parats hovedorganisasjon YS. I slutten av oktober skal YS velge ny leder, og den tidligere Parat-lederen sier han er klar til å overta roret hvis organisasjonen vil. – YS er en spennende hovedorganisasjon som er i en tydelig utfordrerposisjon i forhold til de tre andre hovedorganisasjonene LO, Unio og Akademikerne. YS er nå den minste av de fire, og det synes jeg er et spennende utgangspunkt. Jeg tror vi kan få til mye fremover, sier han. Fra leder til nestleder Sammen med YS-leder Erik Kollerud og 2. nestleder Monica Paulsen har han ledet organisasjonen de siste fire årene. – Det var litt spesielt å gå fra en lederposisjon gjennom ti år i Parat til en nestlederposisjon i YS. Men det har gått bra, og Erik har vært en veldig bra leder og en bra mann å samarbeide med. Selv har jeg bygd opp masse kompetanse og innsikt over mange år, som jeg mener kan være nyttig og viktig for YS de neste fire årene. Dessuten har jeg fått signaler fra flere hold om at jeg er ønsket i en sånn posisjon. Det betyr veldig mye, sier Skjæggerud. Null innsikt Skjæggerud startet sin fagforeningskarriere i 2000 som tillitsvalgt i Aetat, den gamle 24 - 2022

arbeidsformidlingen som senere ble en del av NAV. – Jeg hadde et midlertidig engasjement på tre måneder og organiserte meg i det som den gangen het 2fo, som senere ble en del av Parat. Ganske snart ble jeg spurt om å bli tillitsvalgt, forteller Skjæggerud. Noen bevisst ambisjon om tillitsvalgtkarriere hadde han imidlertid ikke. – Jeg hadde null innsikt i eller erfaring med fagforeninger. Jeg hadde hatt noen tillitsverv, blant annet i forsvaret under verneplikten, og noen verv på videregående. Jeg hadde ikke noen plan, men for å ha en tillitsvalgtkarriere må det ligge engasjement og interesse i bunnen. I starten handlet det om de nære ting på kontoret. Organisering, tilsetting, vanlige ting på en arbeidsplass. Komme tettere på ledelsen, få innsikt i hva som rører seg. Det var givende og interessant, mimrer han. Ønsker seg ledervervet Den unge konsulenten ble raskt introdusert for ung-arbeidet i 2fo og ble ganske fort leder for 2fos ung-arbeid. – Da kom jeg også inn i 2fo-styret som observatør og kom i kontakt med nye og andre problemstillinger, blant annet mer og mer tariff, sier han. Gjennom organiseringen og tillitsvalgt vervene fikk Skjæggerud mulighet til å ta videreutdanning.

– Parallelt med tillitsvalgtrollen har jeg fått lov til å utvikle meg personlig, blant annet i arbeidslivshistorie ved universitetet i Bergen, og derigjennom gjort meg aktuell for andre verv. Jeg har blitt spurt, jeg har stilt og jeg har blitt valgt. Så det er i grunnen første gang jeg mer aktivt jobber for å bli valgt inn i en posisjon når jeg nå går inn for å bli valgt til leder i YS, sier han. Styrke arbeidslivsmodellen «Den norske arbeidslivsmodellen» er et begrep Skjæggerud gjerne tar i sin munn så ofte han får sjansen. Som leder i YS vil han gjerne bidra til å styrke modellen. – Det er den viktigste bærebjelken for den velferdsstaten vi har, men vi er avhengige av organisasjonsgraden. Uten at arbeidstakerne – og arbeidsgiverne – organiserer seg, forsvinner hele modellen. Vi spiller en essensiell rolle for at modellen skal leve videre. Derfor må vi tiltrekke oss flere medlemmer. Spørsmålet er hvordan, sier han og lar spørsmålet henge litt i luften. – De siste fire årene har vi utviklet mer politikk enn tidligere, og det skal vi fortsette med. Og vi må omsette standpunktene våre til synlighet. Nøkkelen til å tiltrekke oss flere medlemmer er å bruke kommunikasjon og synlighet på en annen og bedre måte, og henvende oss til de yngste, som faktisk er de som er mest positive til organisering. Vi må bruke mer

Foto: YS/Scanpix

Hans-Erik Skjæggerud Alder: 49 Bosted: Bodø Familie: Gift, to barn Utdanning: Cand. mag. fra Høgskolen i Bodø Aktuell som: Lederkandidat til YS

– De siste fire årene har vi utviklet mer politikk enn tidligere, og det skal vi fortsette med. Og vi må omsette standpunktene våre til synlighet, sier Hans-Erik Skjæggerud. Foto: YS/Scanpix

2022 - 25

LEDERVALG I YS sosiale medier, mer lyd og bilde, og ikke minst jobbe med budskapsformulering. Vi kan ikke formidle det samme til alle målgruppene våre. Tydelig og synlig Ifølge Skjæggerud handler det også om å skape intern stolthet. – De tradisjonelle mediekanalene er også viktige. Det å få oppslag i eksterne medier og være synlig for beslutningstakere og myndigheter, gjør oss til en aktør som er tydelig til stede og synlig. Skjæggerud varsler derfor at han vil intensivere arbeidet med å se på flere områder der man kan samarbeide tettere internt mellom forbundene i YS, blant annet når det gjelder kommunikasjon, synlighet og deling av data – uten å utfordre personvernet. Samordne kreftene Tidligere har han vært en pådriver for det som ble omtalt som «et forbundsløst YS», hvor medlemmene isteden skulle være direkte tilknyttet hovedorganisasjonen. Nå er han ikke lenger sikker på at det er veien å gå for organisasjonen. – Dette henger sammen med utviklingen av arbeidslivet. Vi er et lite land med relativt få arbeidstakere. Vi har fire hovedorganisasjoner med flere titalls ulike forbund. Jeg har blitt mer og mer klar over at vi trenger å samordne kreftene, også på hovedorganisasjonsnivå. Det handler om å redusere arbeidsgivers spillerom, jo flere aktører, dess lettere er det for arbeidsgiver å drive splitt-og-hersk-taktikk. Vi må stå sammen på arbeidstakersiden og kanskje også organisere oss sammen. Vil ha færre hovedorganisasjoner Skjæggerud viser til Danmark, hvor hovedorganisasjonene LO og FTF slo seg sammen til FO, Fagbevægelsens Hovedorganisasjon, og dermed økte sin innflytelse i det danske arbeidslivet. – Hvis målet er å få færre hovedorganisasjoner, som jeg tror er nødvendig, så har jeg blitt mindre overbevist om at et forbundsløst YS er løsningen. Jeg tror en sammenslåing vil være lettere hvis YS kommer inn i et slikt samarbeid med sine ulike forbund, sier han. 26 - 2022

I lys av sommerens SAS-streik er Skjæggerud tydelig på at streik er et våpen som bør brukes med varsomhet. Foto: YS/Scanpix

Nødvendig streik Parat og YS har nylig vært gjennom en mye omtalt arbeidskonflikt, nemlig streiken blant SAS-pilotene som er organisert i Parat. Skjæggerud er tydelig på at streik er et våpen som skal brukes med varsomhet. – SAS-streiken var en stor arbeidskonflikt i norsk målestokk, og når vi ser på publikums reaksjoner, var det en positiv erfaring. Publikum har stor forståelse og støtter opp om streikevåpenet når sakene er viktige, særlig når man opplever at det man streiker for kan ha påvirkning på en selv. SAS-konflikten handlet om grunnleggende ting i norsk arbeidsliv, om at arbeidsgivere organiserer seg på en bestemt måte for å omgå inngåtte tariffavtaler. Streikevåpenet et viktig verktøy i kassa vår, men skal tas i bruk med varsomhet. Ingen ønsker ta i bruk streikevåpenet, men noen ganger er saken så viktig at det må til, sier han. Hyppige endringer i arbeidslivet Skjæggerud viser til YS Arbeidslivs barometer og sier de fleste opplever et godt norsk arbeidsliv. – Men det er ikke til å komme fra at globalisering og sterkere konkurranse har potensial i seg til å presse vilkårene i arbeidslivet. Når virksomhetene begynner

å konkurrere på ansattes lønns- og arbeidsvilkår, begynner det å bli skummelt. Med de hyppige endringene som skjer nå, med ny teknologi og nye konkurransemåter, vil vi trolig se mer og mer av dette. Det er kanskje den største utfordringen for arbeidslivet framover – å beskytte det arbeidslivet vi har, og ta de kampene som er nødvendige når de kommer. Lidenskapelig fotballtilhenger Ved siden av interessen for arbeidsliv og arbeidstakernes rettigheter har fotball en sentral plass i Hans-Erik Skjæggeruds liv. Han har nemlig det han kaller «et lidenskapelig forhold» til Liverpool og Bodø Glimt. – Det har vært spesielt hyggelig å være Bodø Glimt-supporter de siste åra. Der har jeg fått oppleve noe jeg ikke trodde jeg kom til å få oppleve. Det viser at alt er mulig, sier han, og fortsetter: – Det er fristende å dra det over til YS – YS er i en utfordrerposisjon, vi er minst av fire hovedorganisasjoner, men den organisasjonen som skiller oss fra de andre ved at vi organiserer vidt og bredt i arbeidslivet, og er partipolitisk uavhengig. Det tror jeg vil være attraktivt for stadig flere arbeidstakere fremover, sier Skjæggerud.

PARAT UNG

Nytt styre i Parat UNG Parat UNG avholdt sitt årsmøte på Canvas Hove i august, der nytt styre og ny leder ble valgt. Marte Raknerud Hoel, den nye lederen for Parats medlemmer under 35 år, gleder seg til å ta fatt på vervet. Av: Helene Husebø

arat UNG er Parats ungdomssatsning for alle medlemmer under 35 år. Under årsmøtet, som ble avholdt i august, ble det lagt til rette for endringer og ny giv for gruppen. Nytt styre Med Hove i Arendal som bakgrunn ble stafettpinnen overgitt til et nytt UNG-styre. Marie Raknerud Hoel fra Statsforvalteren i Vestland, ble valgt som leder og ser frem til å ta fatt på vervet. – Det er med ydmykhet og spenning at jeg nå påtar med vervet som ny leder i Parat UNG. Jeg ser frem til faglige diskusjoner og utvikling av Parat UNG, med god støtte fra resten av styret, sier hun.

tre årene og ønsker nå det nye styret lykke til med det viktige arbeidet. – Det er med sorg og vemod at jeg takker for meg og tar farvel. Likevel er jeg utrolig glad og takknemlig for reisen, og håper det nye styret skaper minst like mange gode minner som det jeg sitter igjen med nå, sier hun.

Det viktigste for gruppen er å påvirke arbeidslivet slik at det blir enklere for unge arbeidstakere å navigere seg gjennom livsfasene. – Som medlemmer i Parat har vi styrken i å kunne utveksle erfaringer på tvers av veldig mange bransjer, og finne løsninger og ideer som kan passe flere. Hovedmålet skal gå ut på å påvirke arbeidslivet slik at det blir lettere for unge arbeidstakere å etablere seg med familie, bolig og et stabilt yrkesliv, avslutter styret.

Raknerud Hoel vil jobbe for å rette oppmerksomheten mot det å være ung og organisert. – Fremover kommer det nye styret til å jobbe for de unges interesser i etableringsfasen, samt rette oppmerksomheten mot det å være organisert og skape et nettverk på tvers av sektorer og bransjer. Vi ser frem til et godt samarbeid med resten av Parat og YS, sier den ferske lederen, som har med seg Elisabeth Hjelm som nestleder. Takker for seg Avtroppende leder, Kari Nestaas Ruud, har med stødig hånd ledet Parat UNG de siste

Vil sette livsfasepolitikk på agendaen Under årsmøtet ble det også bestemt hva UNG-gruppen skal sette på agendaen i sitt arbeid fremover mot 2025. Hovedmålet er å ivareta de unges interesser i arbeidslivet. Basert på dette vil det nye styret i særlig grad se på hvordan man kan støtte unge organiserte gjennom de ulike livsfasene. – Utfordringene som ung i arbeidslivet, samtidig som man etablerer familie, hjem og yrkesvei, er mange og komplekse. Vi mener derfor det er nødvendig at vi som vet best hvor skoen trykker, også kan utforske mulighetene for løsninger, mener Parat UNG-styret.

Parat UNGs nye leder, Marte Raknerud Hoel. Foto: Sonja Balci

2022 - 27

KLIMAUTSLIPP OG REISE

Reise foran klima:

Hva vil vinne? Pandemien satte en rask stopper for nordmenns utenlandsturer. Men samfunnet har sakte, men sikkert åpnet opp igjen, og det samme har grensene. Stadig flere vil reise, og flytrafikken har gjennom sommeren økt kraftig, både innenriks og til utlandet. Men hvordan skal vi få de økende flyreisene til å henge sammen med forpliktelsen til og behovet for å kutte CO2-utslipp? Av: Helene Husebø

tter to lange år med pandemi har reiselystne nordmenn endelig fått muligheten til å krysse grensene til sydlige strøk eller besøke venner og familie andre steder i landet. Restriksjonen er løftet de fleste steder, og ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) valgte omtrent halvparten av alle nordmenn å ta seg en reise i første kvartal av 2022. 28 - 2022

Fem millioner flyreiser på én måned Sommeren forsterket trenden, og mange av oss valgte å benytte fly for disse reisene, til tross for forsinkelser og streiker. SSB melder at det totale antallet flyreiser bare i juni 2022 var på hele fem millioner. Vi har altså grepet muligheten til å endelig kunne reise igjen med begge hender. Men

innser vi hvordan flyreisene våre påvirker de globale klimagassutslippene? Og finnes det egentlig en løsning der vi både tilfredsstiller det akutte behovet for å kutte utslippene, men samtidig reiselysten? Et samlet EU for nullutslipp Den såkalte Toulouse-deklarasjonen ble lansert av det franske presidentskapet i EU

Det totale antallet flyreiser til og fra flyplasser i Norge var i juni på hele fem millioner, melder Statistisk sentralbyrå. Hvordan kan vi forene reiselyst og klimahensyn?

ICAO har ansvaret, men det går for sakte Det er FNs luftfartsorganisasjon ICAO som har det overordnede globale ansvaret for å begrense luftfartens klimagass utslipp. ICAO vil under sin årssamling i september se på arbeidet med å oppnå nullutslippsmålet og målet de har satt om karbonnøytral vekst innen luftfarten. Men går det for treigt?

i februar i år. Deklarasjonen er det første felles initiativet av sitt slag, der både private og offentlige interessenter, altså både stater, private selskaper og andre aksjonærer, ble enige om å støtte nullutslippsmålet for europeisk luftfart innen 2050. Norske Avinor er en av 89 flyplassoperatører som støtter initiativet. Deklarasjonen erkjenner at luftfarten spiller en essensiell rolle i infrastrukturen, i både Europa og globalt, og særlig for land som er avhengig av luftfarten av sosioøkonomiske grunner – slik som i Norge, der vi har spredt bosetning. Samtidig påpeker den at det er et akutt behov for å støtte og stimulere til avkarbonisering av luftfartsindustrien.

Nestleder i Parat, Anneli Nyberg, mener Norge må gå frem som et eksempel i internasjonal sammenheng, og støtte innovasjon i større grad. Foto: Ned Alley

Ja, mener Parats nestleder Anneli Nyberg. – Alle prosesser i ICAO må ha konsensus. Prosessene går veldig sakte fremover, og det er vanskelig å finne enighet nasjonene imellom. Det sier seg selv i en verden som er såpass skjev utviklingsmessig – 2022 - 29

KLIMAUTSLIPP OG REISE Det er ikke bare miljøet man må ta hensyn til i omstillingen til en grønnere luftfart, men også de ansatte. – Skal man opprettholde kvalitet og tiltrekke seg nye ansatte, må man sikre gode prosesser for de ansatte, sier Parats nestleder Anneli Nyberg.

landene har ulike behov. Et turistland som Kambodsja må fly turister inn i landet, det er deres eksistensgrunnlag. Da er det ikke like lett å være opptatt av bærekraft og nullutslipp, sier hun. Parat er aktivt medlem i Den Internasjonale transportføderasjonen (ITF). ITF vil under ICAO-samlingen gi sine innspill til hvordan arbeidstakerorganisasjoner over hele verden ser for seg at nullutslippsmålet skal nås. Det sosiale aspektet er like viktig For det å skulle minske klimagassutslippene til et null-nivå er ikke bare-bare, men en kompleks prosess der alle bærekraftselementene må bli vurdert – også det sosiale. Nyberg forteller at Parat og ITF ønsker å få rettet søkelyset mot den sosiale bærekraften i prosessen. – Vi gir en pekepinn på at man er nødt til å involvere ansatte i prosessene med 30 - 2022

en overgang til en grønnere luftfart, også med omskolering. Vi vil få nye flytyper og nye flyvningsprosesser dersom alt går som ønsket frem mot det som forhåpentlig blir en luftfart uten utslipp innen 2050. Dette er et skifte som, når man har teknologien klar, vil gå fort. Skal man opprettholde kvalitet og tiltrekke seg nye ansatte, må man sikre gode prosesser for de ansatte. De overordnede føringene må komme fra ICAO, og deretter vil de respektive landenes myndigheter følge etter. Man kan ikke overlate til industrien selv hvordan dette skal gjøres og hvordan treningen skal foregå, det må bli vedtatt på et globalt nivå, mener Nyberg. Hva gjør vi i Norge? ICAO og EU jobber på internasjonalt nivå. Men hva med oss her oppe i Norge? Bidrar myndighetene og regjeringen til å minske utslippene?

Fra regjeringens side pekes det i hovedsak på to tiltak: CO2-avgift på innenriksflyvninger og biodrivstoff. Ifølge regjeringen er Norge er ett av få land i verden som har en slik karbonavgift på luftfart. I tillegg har vi sluttet oss til internasjonale tiltak. – Gjennom FNs luftfartsorganisasjon ICAO har Norge sluttet seg til en global, og i første omgang frivillig, ordning med kjøp av utslippsreduksjoner fra andre sektorer, står det å lese på regjeringens nettsider. Nyberg mener vi burde tatt en sterkere posisjon i internasjonal sammenheng, deriblant i ICAO. – Det har vært altfor liten diskusjon rundt hva Norge gjør nasjonalt og globalt. Man er redd for å gå i utakt med EU, men det er feigt. Norge kunne spilt en avgjørende rolle, da vi er ansett som en seriøs aktør innenfor luftfart. Jobben som gjøres bør man fremheve og synliggjøre. Vi som er

så avhengige av luftfart i infrastrukturen, burde gå frem som et prakteksempel, mener hun.

Toulouse-deklarasjonen

– Ikke nok Daglig leder i Norsk klimastiftelse, LarsHenrik Paarup Michelsen, mener regjeringens grep ikke holder mål, skal vi få bukt med luftfartsutslipp. – Ser man på utslippstallene i Norge, går de ikke raskt nok ned og har mer eller mindre stått stille siden 1990-tallet. Målet er å klare en halvering innen 2030, men det går altså for sakte. Mange peker på biodrivstoff som en løsning i luftfarten, men dette er kun en begrenset ressurs da det ikke finnes nok råstoff. Om man fyller opp flytanken med biodrivstoff fra et land der man har hugget ned regnskog for å gjøre plass til vekstene som trengs, vil dette føre til et negativt totalregnskap og ikke noe som tjener oss og kloden i lengden, sier han.

Toulouse-deklarasjonen er et initiativ det franske presidentskapet i EU la frem tidligere i år. Målet er å jobbe mot nullutslipp fra luftfarten innen 2050. Interessentene som har signert deklarasjonen, deriblant flyselskaper, myndigheter og private aktører, har blant annet erklært at de skal:

Problemet med internasjonal luftfart er ifølge Michelsen at ingen eier utslippene. Ikke selskapene selv, og ikke myndighetene i nasjonene det flys fra og til. – Vi begynner å få dårlig tid frem mot 2050 og risikerer at det nærmere «fristen» kan komme en panikkartet respons på utslippene fra myndighetenes side, deriblant økonomiske sanksjoner. Kommer det slike økonomiske krav, vil klimagassutslipp

g. invitere andre land og internasjonale organisasjoner til å slutte seg til deklarasjonen, engasjere seg og arbeide sammen mot bærekraft og avkarbonisering.

Daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarud Michelsen, mener luftfarten er tjent med offensivitet fra både selskapenes og myndighetenes side. Foto: Eivind Senneset

a. strebe etter å sikre miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig og inkluderende infrastruktur i Europa og verden b. forplikte seg til avkarbonisering av luftfarten innen 2050 c. støtte tiltak med effektive og ambisiøse mål, deriblant bruk av bærekraftig flydrivstoff, forbedring av flyteknologi, karbonprising og støtte av miljøinnovasjon i sektoren d. erkjenne den sosiale dimensjonen ved overgangen til bærekraftig luftfart og viktigheten av å fremme sosial bærekraft og rettferdig overgang, deriblant omskolering og etterutdanning av ansatte e. ønske velkommen initiativer for regelmessig og konstruktiv dialog mellom myndigheter, industri og sivilsamfunn om avkarbonisering av luftfart, i både Europa og globalt f. oppfordre partnere over hele verden til å jobbe for at ICAO-forsamlingen stemmer frem målet om null karbonutslipp fra luftfarten innen 2050

Kilde: French Presidency of the Council of the European Union

bli dyrere for selskapene og forbrukerne. Det er i aller høyeste grad i bransjens interesse at de er frempå når det gjelder løsninger på problemet, særlig med tanke på arbeidsplasser, sier Norsk klimastiftelses daglige leder. Hvem tar initiativet? Michelsen trekker frem et dansk skips rederi som et godt eksempel på en prosess der selskaper har gått sammen for å finne løsninger. – Sammen med mange andre selskaper har rederiet Maersk gått inn for å utvikle nullutslipps-containerskip. Rederiet selv har startet prosessen, men uten myndighetenes hjelp og penger – det er kun andre selskaper og andre private aksjonærer som bidrar. Dette har ført til et troverdig innovasjonsprosjekt der man setter sammen de beste hodene. Luftfartsselskapene har noe å lære av dette, sier han.

Parats nestleder mener derimot dette er å gripe fatt i problemet i feil ende. – Det finnes ikke økonomi eller midler til et slikt initiativ i flyselskapene. Bransjen er helt avhengig av statlig støtte for å få i gang innovasjon, forskning og etablering av forskningsmiljøer. Dette kommer ikke til å skje av seg selv, myndighetene må steppe inn. Flyselskapene har etterlyst dette og ønsker en enhetlig satsing, sier Nyberg. Offensivitet er svaret Uansett løsning vektlegger Michelsen at et klimavennlig samfunn ikke skal være et dårligere samfunn. – Vi ønsker å kunne fortsette å reise. Vi vil til Thailand, vi vil til New York, vi vil ha den friheten – men vi vil bli kvitt utslippene. Luftfartens fremtid avhenger av at både bransjen og myndigheter må være frempå og offensive, avslutter han. 2022 - 31

ARBEIDSPLASSREPORTASJE

Garvet graver Gullik Klepaker begynte å kjøre gravemaskin i 1976. 46 år senere graver han fortsatt. – Jeg har aldri gruet meg til å gå på jobb, sier 64-åringen. Av: Vetle Daler

i møter Klepaker i Tønsberg, hvor han jobber på et prosjekt for Tønsberg kommune. – Dette prosjektet handler rett og slett om rein Oslofjord. Nå går overvann og kloakk i ett rør, og det skaper problemer når det blir for mye vann. Da kan noe av kloakken gå rett i sjøen. Nå 32 - 2022

legger vi separate kloakk- og overvannsledninger, forteller han. Firmaet han har jobbet for siden ungdommen, heter Arne Olav Lund. Parat har 37 medlemmer i bedriften, med yrker som maskinførere, rørleggere, grunnarbeidere, formenn – og lærlinger.

– Ledelsen er flinke til å ta inn lærlinger, noe som er veldig positivt. Vi har til enhver tid mellom seks og åtte lærlinger hos oss, sier Klepaker. Gikk til Parat Tidligere var det Norsk Arbeidsmands forbund (NAF) i LO som var fagfore-

Gullik Klepaker har vært i bedriften i 46 år, men har aldri gruet seg til å gå på jobben. Foto: Vetle Daler

2022 - 33

ARBEIDSPLASSREPORTASJE ningen for arbeiderne i bedriften, men tidligere i år valgte de å gå over til Parat. Det var det flere grunner til. – At Parat er partipolitisk uavhengig, var viktig for mange. Det økonomiske var også viktig, å gå ned fra en kontingent på 1,6 prosent til 1,2, det blir litt penger av det, sier Klepaker. På kjøpet fikk klubben ti nye medlemmer, som hadde sittet på gjerdet. – Det er ikke tvil om at det er NAF som er Goliat i vår bransje, Parat er mer som David. Det var nok noe skepsis til å bytte fagforening på grunn av det, men på den andre siden fikk vi lite hjelp fra NAF i forbindelse med en alvorlig sak vi hadde oppe for en tid siden. Vi føler oss godt tatt imot i Parat, sier han. Hadde vært arbeidsledig Opprinnelig skulle Klepaker bli radio- og tv-reparatør, men han hoppet av etter endt utdanning og ble isteden gravemaskinfører. Det har han aldri angret på.

– Jeg er glad for i dag at det ikke ble noe av det. Jeg hadde vært arbeidsledig nå hvis jeg hadde fortsatt som radio- og tv-reparatør. Nå hiver man jo bare de gamle tv-ene og kjøper nye, poengterer han. Da lokket trygg jobb og høyere lønn mer for den unge vestfoldingen. – Det skal jo også sies at gründeren av selskapet, Arne Olav Lund, var en bekjent av familien. Det var ikke vanskelig å få jobb av han den gangen, forteller Klepaker. Rivende utvikling Klepaker er den som har vært lengst ansatt i firmaet. Da han begynte å kjøre gravemaskin i 1976, var det ingen krav til utdanning eller kurs. Siden den gangen har bransjen vært i en rivende utvikling, ikke minst når det gjelder ny teknologi som GPS-styring av maskinene. – Det er klart det er mye som er blitt mye enklere, men det er også litt tungt for en godt voksen fyr som meg. Jeg er ikke så komfortabel med å trykke på alle disse

knappene, men jeg har god backing fra yngre kolleger som hjelper meg, sier han. Nye rutiner Med ny teknologi og nye rutiner følger også økte krav til dokumentasjon. – Vi må dokumentere mye mer enn før, og det innebærer at jeg føler at jeg ikke får gjort like mye som før fordi all dokumentasjonen er tidkrevende. På den andre siden er utstyret helt annerledes nå enn i 1976. Gravemaskiner i dag er både varme og behagelige, det er klimaanlegg, og maskinen er varm når du kommer om morgenen. I 1976 var vi fornøyd bare det var vinduer, mimrer han. Organisering mer akseptert Klepaker har vært tillitsvalgt og hovedtillitsvalgt i en årrekke, og snakker varmt om fagorganisering. – Jeg er stor tilhenger av et organisert arbeidsliv. Hvordan skulle det gått med flygerne i SAS hvis de ikke var organisert? spør han retorisk.

Jeg er stor tilhenger av organisert arbeidsliv. Gullik Klepaker

Gullik Klepaker Alder: 64 Bosted: Tjølling i Larvik kommune Familie: «Kjerring og fire unger»

Arne Olav Lund • Entreprenørfirma med hovedkontor i Larvik • Etablert i 1957 • 118 ansatte • Utfører oppdrag over hele Østlandet • Spesialkompetanse innen produksjon og rehabilitering av vei, vann- og avløpsanlegg For tiden jobber Klepaker med et prosjekt for Tønsberg kommune. Foto: Vetle Daler 34 - 2022

Da Gullik Klepaker begynte å kjøre gravemaskin i 1976, var det ingen krav til utdanning eller kurs. Nå er virkeligheten en helt annen. Foto: Vetle Daler

Klepaker føler organisering er stadig mer akseptert. – Før var det mye enveiskommunikasjon her i bedriften. Vi har hatt organisert arbeidsliv hos oss siden 1998. Det som er litt skummelt, og som overrasker meg, er at mange yngre ikke bryr seg om organisering. De ser ikke behovet og lever der og da. Til og med lærlinger som får gratis medlemskap, de gidder ikke å trykke på en knapp engang, det er ganske overraskende, sier han. Lite gnisninger I år har Klepaker vært i bedriften i 46 år, men har aldri gruet seg til å gå på jobben. Det har blant annet med arbeidsmiljøet å gjøre. – Jeg synes arbeidsmiljøet er utrolig flott. Her på dette prosjektet er vi ti–tolv personer, det er slik vi jobber, med små

enheter rundt omkring. Det å rullere på arbeidskollegene er utrolig sunt, så det ikke er de samme ansiktene man ser hver dag hele året. Det er en styrke. Vi har lite gnisninger i bedriften, sier han. Hverdag med mennesker Til tross for at han nærmer seg middagshøyden, har han foreløpig ingen planer om å gå av med pensjon. – Det er klart det er gullkantet å gå i full jobb og ta ut pensjon samtidig, så jeg har ikke satt noen dato. Fordi jeg trives, sier han.

Det er klart det er mye som har blitt enklere, men også tyngre for en godt voksen som meg. Gullik Klepaker

Klepaker har også et gårdsbruk i Tjølling utenfor Larvik, så arbeidsledig blir han ikke uansett. – Gårdsdrift er et ensomt yrke. Det er noe med å komme ut og treffe folk og ha en hverdag med mennesker, avslutter han. 2022 - 35

Nyansatt i økonomi avdelingen

Organisasjonsstrukturutvalget. F.v.: Agathe Osland Hellesen, Hilde Margrete Bjørklund, Hajo Schmidt-Horix og Anneli Nyberg. Foto: Trygve Bergsland

Videreutvikling og modernisering av Parat Parats hovedstyre har nedsatt et organisasjonsstruktur-utvalg, der målet er å ta en totalgjennomgang av hvordan Parat er organisert i dag, og se på hvor organisasjonen kan videreutvikles til det beste for medlemmene.

Hovedstyremedlem Agathe Osland Hellesen sier målet må være å sikre en moderne organisasjon som utnytter ressursene riktig og sikrer god gjennomslagskraft. – Nå har vi fått satt ned utvalget som skal ledes av Hilde Margrete Bjørklund. Øvrige medlemmer av utvalget er Hajo Schmidt-Horix og Anneli Nyberg, i tillegg til at vi har fått tilført Ragnar Eggesvik som en administrativ ressurs, sier Osland Hellesen som også har fått en plass i utvalget. Så langt har utvalget ifølge Osland Hellesen kun hatt et konstituerende møte. – Planene for det videre arbeidet må vi få lov til å komme tilbake til, men vi håper vi kan invitere til noen diskusjoner blant medlemmer og tillitsvalgte før vi skal levere resultatene til hovedstyret, sier hun.

Husk søknadsfrist til stipend 1. oktober Kompetanseutvikling er viktig for at du skal være attraktiv på et arbeidsmarked i endring. Parats utdanningsstipend er et økonomisk tilskudd til deg som tar ansvar for din egen utvikling gjennom etter- og videreutdanning. Søknadsfristen er 1. oktober i høst og 1. april til våren. Det elektroniske søknadsskjemaet finner du på Min Side på Parat.com. Kontakt ditt regionkontor dersom du trenger bistand. 36 - 2022

Parat øker kompetansen med flere nyansatte og har denne høsten ansett flere høyt utdannede. Kjetil Aaen startet den 1. august i økonomiavdelingen, der han vil jobbe med medlemskontingent og trekklister. Han har en bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra BI i Trondheim og styrker nå Parats økonomiavdeling Kjetil Aaen. med sin kompetanse. Foto: Vetle Daler

Kommunikasjons avdelingen styrket Ulrik Øen Johnsen er utdannet innen internasjonal business fra Boston og sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen. Han har også erfaring som journalist for Bergens Tidende. Fra august har han vært på plass i Parats kommunikasjonsavdeling som journalist og rådgiver. Ulrik Øen Johnsen. Foto: Vetle Daler

Kompetanseheving i kommunikasjons avdelingen fra oktober Marianne Baksjøberg vil fra oktober styrke kommunikasjonsavdelingen i Parat med sin kompetanse og erfaring. Hun har mastergrad i sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen og studerer nordisk språk og litteratur ved siden av jobb. Marianne har erfaring fra blant annet KS, Folkehelseinstituttet Marianne Baksjøberg. og Conteir. Foto: Trygve Bergsland

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark): Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet E-post: lrh@caa.no Åse Helen Andersen, Apotek 1 Hammerfest E-post: aasehelande@hotmail.com Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne E-post: akt@brreg.no Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no Jorunn Kristin Trøen, Forsvaret, Indre Troms E-post: jorunntroen@gmail.com Dina Kaino, Tannklinikken i Alta, ungrepresentant E-post: dina.kaino@tffk.no

RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Erik Andreassen, Gate Gourmet, Bergen E-post: eandreassen@gategourmet.com Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Anett Solen, Bergen kommune, Bergen E-post: anett.solen@bergen.kommune.no Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no Aina Helene Malja, Vestland Fylkeskommune, ungrepresentant E-post: ainahelene@hotmail.com

RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Vigdis Rønningen, NTNU E-post: vigdis.ronningen@ntnu.no Arne Duun, NAF E-post: arne.duun@naf.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Anne Lise Olsen, VAF tannhelse E-post: anne.lise.olsen@agderfk.no Knut Agnar Bøstein, Falck Redning AS, Larvik E-post: knut.boestein@falck.com Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Elefanten Kristiansand E-post: annebritt1962@hotmail.com Hanna Kristine S. Korsvik, Universitetet i Agder (UIA) E-post: hanna.korsvik@uia.no Lise-Marie Midlang, ungrepresentant E-post lisemarie.midlang@gmail.com

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken): Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.Ahlstrom@nibio.no Nestleder: Ronny Kjønsø, Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no Rigmor Christensen, Forsvaret E-post: Richristensen@mil.no Stein Grindheim, SAS Ground Handling E-post: stein.grindheim@sas.no Erik Olerud, Jungheinrich AG E-post: erik.olerud@jungheinrich.no Idar Nesset Gundersen, NAV Drammen, Ungrepresentant E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

2022 - 37

SPØRSMÅL OG SVAR

Spørsmål til juridisk og forhandlingsavdelingen i Parat Vi som gir svar i denne utgaven av Parat er:

Lene Liknes Hansen Advokat

Thore Eithun Helland Advokat

Renate Messel Hegre Forhandler

Stein-Inge Abelvik Rådgiver

Kjell Morten Aune, Forhandler

Guro Løkken Bærø Advokat

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende. Lengre oppsigelsestid Spørsmål: Jeg har jobbet hos samme arbeidsgiver i over 13 år, og jeg er 56 år. Min arbeidsgiver har sagt meg opp og sier at oppsigelsestiden min er tre måneder fordi det er dette som står i arbeids kontrakten min. Jeg mener jeg har rett på lengre oppsigelsestid. Hva er riktig? Tidemand Svar: Du har rett på en oppsigelsesfrist på 5 måneder fordi du har jobbet hos samme arbeidsgiver i over 10 år og er over 55 år gammel. Dette følger av arbeidsmiljøloven 38 - 2022

paragraf 15-3 tredje ledd. Bestemmelsen fastsetter egne oppsigelsesfrister for arbeidstakere over 50 år som har vært sammenhengende ansatt i samme virksomhet i minst ti år. Fristene er som følger: • Minst fire måneder om arbeidstaker er fylt 50 år • Minst fem måneder om arbeidstaker er fylt 55 år • Minst seks måneder om arbeidstaker er fylt 60 år Disse oppsigelsesfristene gjelder uavhengig av om en kortere oppsigelsesfrist er fastsatt i arbeidskontrakten. Merk deg at oppsigelsesfris-

tene gjelder når arbeidsgiver sier opp arbeidstaker. Om man sier opp selv, kan man si opp med en oppsigelsesfrist på minst tre måneder. Lene Vil ikke betale for mye for strøm Spørsmål: Før jeg gjør alvor av det, vil jeg finne ut om planen min kan virke. Jeg ønsker ikke å betale mer for strømmen i leiligheten min enn det jeg mener strømmen er verdt. Nå er strømprisene altfor høye. Derfor vil jeg bare betale to tredjedeler av den fakturaen som jeg får fra kraftselskapet. Resten vil jeg nekte å

betale. Jeg vil skrive og fortelle at jeg ikke kan eller vil betale så mye for strømmen. Vi forbrukere blir flådd slik situasjonen er nå. Slik kan vi ikke ha det i Norge, og dette vil være min måte å si ifra på. Tror dere dette kan gå? Gunn Anita Svar: Jeg vil sterkt fraråde denne fremgangsmåten. Du er forpliktet til å betale det som kraftleverandøren etter strømavtalen har rett til å kreve. Men selvsagt kan du før forfall ringe til selskapet og prøve å forhandle deg frem til en lavere pris, og du kan også prøve å finne en annen kraftleverandør som kan levere et billigere produkt. Du bør ikke selv justere beløpet i fakturaen. Det er et mislighold av avtalen, som fører til at du først får et inkassokrav, med et påslag av forsinkelsesrente og gebyrer. Senere går saken videre i rettssystemet. Du har to avtaler, en avtale med nettleverandøren, som gir deg tilgang til nettet, og en avtale med kraftleverandøren. Jeg legger til grunn at det er den siste avtalen du tenker på. Den avtalen kan heves av kraftselskapet. Men selskapet kan ikke stenge strømmen, det kan bare nettleverandøren gjøre. Denne leverandøren må gi deg nødstrøm. Betaler du heller ikke for nødstrømmen, kan du miste strømmen helt. Det er ikke bra. Du bør nok heller hevde ditt standpunkt på andre måter, slik som å bruke sosiale medier og stemme ved valg. Nå er det jo også slik at du vil få strømstøtte fra staten. Det kan kanskje hjelpe. Thore Fars rett til fødselspermisjon Spørsmål: Jeg jobber på et sykehus i Trondheim, og i november venter min samboer og jeg vårt første barn. Ifølge mine kolleger på jobben har jeg i tillegg til avtalt foreldrepermisjon også rett til permisjon med lønn i to uker i forbindelse med fødselen. Stemmer dette? Kristian Svar: Ja, det stemmer. Dette er regulert i Overenskomst del A1, som omhandler sosiale bestemmelser for ansatte i helse foretakene. Her fremkommer det at arbeidstaker som tar omsorgspermisjon etter bestemmelsene i arbeidsmiljølovens § 12-3 Omsorgspermisjon, skal være sikret fri med full lønn i to uker. Permisjon etter denne

bestemmelsen skal normalt avvikles i løpet av de første to ukene etter hjemkomst. Renate Taushetsplikt under lokale lønnsforhandlinger Spørsmål: Jeg er hovedtillitsvalgt i staten og opplevde dessverre i fjor at en eller flere som deltok på de lokale lønnsforhandling ene i vår bedrift, har informert en eller flere enkeltmedlemmer detaljert om hvordan forhandlingene ble gjennomført, helt ned på hvem sa hva. Hva bør jeg gjøre? Christina Svar: Hei, Christina. Først vil jeg si at det er veldig uheldig at slike opplysninger blir lekket, både for deg som tillitsvalgt, for arbeidsgiver og for den det gjelder. Min anbefaling er at du tar opp forholdene rundt taushetsplikt på det forberedende møtet med arbeidsgiver, slik at dere kan unngå brudd på taushetsplikten i fremtiden. Offentlighetsloven, personopplysningsloven og særavtale om lønns- og personalregistre regulerer spørsmål om taushetsplikt og hva som kan gis ut av opplysninger. Arbeidsgiver og de tillitsvalgte kan før forhandlingene bli enige om hvordan opplysninger skal håndteres gjennom de ulike fasene. Offentlighetslovens regler gjelder for materiale som utformes til lokale lønnsforhandlinger. Hovedregelen er at alt er offentlig med mindre det er hjemmel for å unnta. Det følger av kutyme at det er taushetsplikt under forhandlingene. Partene har både før, under og etter lønnsforhandlingene taushetsplikt om personlige opplysninger som kommer frem om enkeltpersoner i forbindelse med forhandlingene. Opplysninger som ikke er tatt opp med den enkelte, bør ikke fremlegges under forhandlingene. Stein-Inge Informasjon fra arbeidsgiver før lokale forhandlinger Spørsmål: Vi skal i gang med lokale forhandlinger i vår bedrift nå i høst og er i den forbindelse litt usikre på hva er det vi har krav på å få av informasjon av arbeidsgiver på forhånd? Erik

Svar: Jeg ser at dere er omfattet av en tariffavtale og i ditt tilfelle NHOs Funksjonæravtale. Hver enkelt tariffavtale har sine egne bestemmelser om hva man har krav på av informasjon, så noen regler eller hjemler som gjelder for alle som jobber i private bedrifter, finnes ikke. For dere er det følgende som gjelder: • Dere har krav på å få en lønnsoversikt som viser egne medlemmers lønn. • Dere skal få bedriftens regnskap og planer presentert. Hovedavtalen gir dere rett til månedlige møter med bedriften, og den økonomiske situasjonen og framtidsutsikter bør være hovedtema i disse møtene. • Er det andre i bedriften som allerede har forhandlet, så har dere rett til å få vite resultatet av disse. • Har dere ulike arbeidstakergrupper i bedriften, så har dere også krav på å få vite gjennomsnittlig lønnsutvikling for disse gruppene for det foregående året. Husk å spørre hva medlemmene er opptatt av, og hør gjerne med tillitsvalgte hos dere som har forhandlet tidligere. Lykke til! Kjell Morten Fri for å flytte Spørsmål: Jeg har kjøpt nytt hus og skal flytte. Vi har tre små barn, og det blir jeg som må gjøre mesteparten av flyttingen. Dette er mye jobb. Har jeg rett til fri fra jobb? Anastasia Svar: Slik type permisjon kalles korte velferdspermisjoner. Dette er ikke regulert i lovverket. Reglene for dette følger da av arbeidsgivers styringsrett samt tariffavtaler, personalreglement og liknende. Det varierer hva som er rettighetene, og om det er med eller uten lønn. Du sier ikke hvor du jobber, så jeg kan derfor ikke svare hva som gjelder i ditt tilfelle. I staten er det bestemmelser om inntil tolv dagers velferdspermisjon, med lønn. Flytting er en typisk slik situasjon hvor det gis permisjon. Konkrete dager må avtales med arbeidsgiver. Jobber du utenfor staten, må du sjekke hva som eventuelt gjelder i din bedrift. Dersom det er regler om fri, må det avtales på forhånd hvilke dager som tas ut. Lykke til med flyttingen! Guro 2022 - 39

PARAT KRYSSORD

MINI KRYSSORD

Vannrett 1. Fast 7. Sporte 8. Tynge 9. Instinkter 11. Støt 12. Eskorte 14. Bibelnavn 16. Fangstnett 17. Deduserte 19. Syn 20. Frykten

Loddrett 1. Older 2. Gretten 3. Møbler og løsøre 4. Forbindingen 5. Kustus 6. Musikkstykket 10. Fra øst 11. Sykdom 13. Vaske 15. Fri for 18. Lik

TALL PYRAMIDEN

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 2 – 2022 er: «MOR OG BARN PÅ VANDRING» Den heldige vinneren er: Marianne Petersen, fra Roverud. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 4. november 2022. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Alle feltene skal fylles med tall. Noen tall er fylt inn på forhånd, og dette utgjør summen av tallene i de to feltene under. Du må sette inn begge tallene i de to tilstøtende feltene for å finne tallet i feltet over, og motsatt, du finner tallet i et felt ved å trekke tallet i feltet ved siden av fra tallet i feltet over.

Husk å merke e-posten/konvolutten «Kryssord 3/2022». Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse. Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Løsning: .................................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................................................................................................... Navn: ...................................................................................................................................................................................................................... Adresse: ................................................................................................................................................................................................................. ...................................................................................................................................................................................................................................

40 - 2022

10 4 1

11 6

PARAT HJERNETRIM

SUDOKU 9

5 5

6 1

5 3

Middels

E V V A

Q V

N K A B Y

D R E F L L

T S F

H B M R L E R U V J W X

I Æ G

O Y E T Ø T W E T M N A R K Ø E M A E L E K A N D A S R Q U U M K P Å K G F D F

D B G E N N R A A E K K E D F

E A E E E A F U N K S F E R E

FYLL INN ORDET:

2 5 © Bulls

Vanskelig

1. AVVEID 2. BARNESPRÅK 3. ENHVER 4. EVNEMANGEL 5. FLEKKDVERGLERKE 6. GENTLEMAN 7. GUFFEN 8. HERDET 9. INKABY 10. JARLSBERG 11. JETJAGER 12. KAKK 13. KRAN

14. PENSKO 15. SENIL 16. STILLFERDIG 17. TRAPES 18. UTNEVNE 19. VEGETERE 20. WEEZER

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM

Sort innen småsitrusgruppen Ligner mandarin både av utseende og på smak KLEMENTIN

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

17. TRAPES 18. UTNEVNE NOEN SMÅ HINT 19. VEGETERE 20. WEEZER Ordet starter med bokstaven K

SVAR:

KRYSS OG TVERS

G V U P B A R N E S P R Å K F

8 2

T X L W S E N V E N T U G L N

1. AVVEID 9. INKABY 2. BARNESPRÅK 10. JARLSBERG 3. ENHVER 11. JETJAGER 4. EVNEMANGEL 12. KAKK Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du finne fram til riktig ord ved13. å plassere 5. FLEKKDVERGLERKE KRAN bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene? 6. GENTLEMAN 14. PENSKO Den grå teksten på siden gir deg noen hint. 7. GUFFEN 15. SENIL Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp. 8. HERDET 16. STILLFERDIG

9 © Bulls

Z E V C H G J H J A T Q K Y J

G O E F L U Z R E V H N E N Y

R L N Z

X X V E X J A R L S B E R G J

R E R E T E G E V O U X R E Æ

D Å N G

E O Å F X Y P E N S K O I

F K Å D

4 6

9 6

7 Kryss og tvers

Lett

4 7

2 8

5 4

4 3

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto). Frist for å sende inn løsningen er 4. november 2022. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/konvolutten «Hjernetrim 3/2022» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 2/2022 er Katrine Gerhardsen, fra Mosjøen.

2022 - 41

LEDER

Vi er alle arbeidsglede-ansvarlige Arbeidsglede er styrt av følelsene våre. Arbeidsglede kommer innenfra. Det som gir en person arbeidsglede, gir ikke nødvendigvis en annen person arbeidsglede. Men hvem har egentlig ansvaret for å skape arbeidsglede?

t spørsmål som ofte kommer opp i forbindelse med flaggsaken vår, er om arbeidsglede er et lederansvar. Tja, er svaret mitt da. Det er ikke kun et lederansvar. Arbeidsglede er alles ansvar – et fellesansvar.

Undersøkelser viser dog at det er en sammenheng mellom ledelse og arbeidsglede. Det er tvilsomt om en leder alene kan skape arbeidsglede, men at en leder kan ødelegge arbeidsgleden for sine medarbeidere, er sikkert og visst. En leder kan ikke skape eller kreve arbeidsglede på arbeidsplassen, men en god leder vil legge til rette og skape rom for arbeidsglede. Vi tilbringer en betydelig del av tiden vår på jobb. Derfor er det viktig å oppleve både glede i arbeidet man utfører og glede på arbeidsplassen. Jeg mener at arbeidsglede ikke er noe vi kan vedta i mål eller overordnede strategier. Arbeidsglede må skapes gjennom en prosess. Målet må være en evigvarende prosess, der man bidrar til mer arbeidsglede ut ifra sine egne forutsetninger. Forskning viser at arbeidsglede er lønnsomt. På arbeidsplasser med høy arbeidsglede blant ansatte er det høyere produksjon, bedre inntjening, konkurranseevnen bedres, og sykefraværet er lavt. Samtidig er det ingen som er blitt utbrent av, eller mener at arbeidsdagen blir for slitsom av for mye arbeidsglede. Ansatte som har det gøy på jobb trives bedre, opplever mestring og føler seg mer verdsatt. Et annet spørsmål som jeg ofte får nå når vi har denne gode flaggsaken, er hva som gir meg personlig arbeidsglede. Det har variert en del gjennom både yrkeslivet og tillitsvalgtrollen. Selvfølgelig er anerkjennelse og mestring viktig. Det å oppleve å gjøre noe verdifullt gir meg arbeidsglede. Men når jeg nå har tenkt etter om hva som virkelig har gitt meg mest arbeidsglede, så er det tillitsvalgtrollen. Det å få lov å bety noe for andres arbeidshverdag. Også gode kolleger har vært og er viktig. Det er de som er med å løfte arbeidsdagen, spre humor, den gode samtalen eller bare gir et klapp på skulderen, et oppmuntrende ord eller et smil i tøffe stunder. 42 - 2022

Nestleder i Parat, Anneli Nyberg. Foto: Trygve Bergsland

Og ikke minst gir en god latter meg arbeidsglede. Jeg ler ofte og høyt, og jeg har såpass selvinnsikt at jeg vet at det noen ganger har vært til irritasjon for andre. Jeg kan ofte se noe vittig i ekstreme situasjoner. Det er ikke alltid det passer seg å le, men de aller fleste ganger klarer jeg ikke la være. Det at noen mener jeg ler for mye, har jeg aldri latt påvirke meg negativt. Og det skal sies at veldig ofte har latteren min vært med å løse opp stemmingen for eksempel rundt forhandlingsbordet. «Opplevelsen av arbeidsglede er nært knyttet til livsglede, og dersom arbeidsgleden mangler, er det noe vesentlig som ikke stemmer i livet.» Johan Velten

Anneli Nyberg Nestleder i Parat Facebook: facebook.com/AnneliNybergParatYS

T-skjorter med nytt design

Parat tilbyr nå t-skjorter med åtte nye motiver, som har fagorganisering og trygghet som grunnlag. Medlemmer og tillitsvalgte kan nå bestille t-skjortene, og mange andre Parat-artikler, i parat.shop.idegroup.no, og betaler kun vår innkjøpspris.

T-shirt i økologisk bomull med 8 forskjellige motiver, leveres i dame- og herrestørrelse.

160 kroner Frakt kommer i tillegg.

Medlemstilbud på billån fra Nordea! Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån. Med rente fra 4,10 %

Søk lån til bil, MC og caravan på billan.nordea.no

Priseksempel::

Eff.rente 5,66 % kr 150.000,- o/5 år, Etabl.geb. kr 2000,Tot.: kr 171.974,-