Statens personaldirektør Bente Kraugerud tror meningsfulle oppgaver er nøkkelen til å vinne kampen om arbeidskraften. Side 8 En treningsøkt i
Tariffoppgjøret har gitt gode resultater for Parats medlemmer
Trygve Bergsland
Ansvarlig redaktør trygve.bergsland@parat.com
Etter intense forhandlinger kan vi oppsummere resultatene etter hovedoppgjøret 2026. Her har det blitt tydeliggjort at en fagforenings relevans handler om langt mer enn bare tørre prosentsatser. Det handler om grunnleggende økonomisk trygghet, ordnede arbeidsforhold, men også viljen og styrken til å ta de prinsipielle kampene når det trengs. Dette nummeret av ParatStat-bladet viser tydelig bredden i det arbeidet som gjøres for deg som jobber i staten.
I dette bladet møter du statens nye personaldirektør, Bente Kraugerud, som ledet lønnsoppgjøret for første gang. Hun innrømmer ærlig at staten i dag opplever tøff konkurranse: «Vi taper kampen om de gode hodene», slår hun fast. Skal staten tiltrekke seg og beholde den nødvendige kompetansen, må det satses hardt på kompetanseutvikling og gode ledere. Samtidig minner hun om statens unike fortrinn, de meningsfulle oppgavene og en ryddig balanse mellom jobb og familieliv. Kraugerud sender også en tydelig anerkjennelse til Parats tillitsvalgte og det lokale
Utgis av: Parat – en arbeidstakerorganisasjon i YS
Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO www.parat.com
Besøksadresse: Lakkegata 23
Telefon: 482 10 100
Epost: post@parat.com
ISSN 1504-4297
ISSN 1894-8391 (online)
Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland
Mobil: 905 85 639
Epost: trygve.bergsland@parat.com
Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405
Epost: helene.husebo@parat.com
Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877
Epost: unn.kristin.olsen@parat.com
Forsidefoto: Georg Mathisen
Avbildet: Bente Kraugerud
Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.
partssamarbeidet. Uten sterke og representative fagforeninger har vi ingen fungerende norsk modell, sier hun.
Parats offensive holdning stopper imidlertid ikke ved forhandlingsbordet. Organisasjonens advokater markerer seg kontinuerlig gjennom prinsipielle kamper i rettsapparatet for statlige medlemmer. Saken til Eirik Lundby viser nettopp hvordan Parat kjemper for at skader etter pålagt trening i Forsvaret skal anerkjennes som yrkesskade. Selv om Borgarting lagmannsrett nylig landet på et annet utfall enn den oppløftende dommen i tingretten, reiser saken et helt avgjørende spørsmål om det offentliges ansvar når en ansatt blir skadet under pålagt utøvelse på jobben.
Enten det gjelder å hente ut resultater i tariffoppgjørene, sikre gode lokale avtaler eller utfordre maktbalansen i rettssalen, fremstår Parat som en fremoverlent og sterk aktør i staten.
Layout: Storybold www.storybold.no
Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no
Telefon: 51 61 15 00
Redaksjonen avsluttet: 11.06.2026
Materiellfrist neste nummer: 28.08.2026
Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.
Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. presse.no
Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten. Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo pfu@presse.no
Adresse: E-post:
Redaktøren har ordet
Hjelp når du trenger det i staten
Møt personaldirektøren
Bente Kraugerud puster ut etter sitt første oppgjør.
Politiet øyne i lufta
Møt Anders Aune, pilot i Politiets helikoptertjeneste.
Den skjebnesvangre treningsøkten
Eirik Lundby sliter fortsatt med smerter, åtte år senere.
Hvem har makta over maten?
Er det kjedene, industrien, staten eller forbrukerne?
Hovedoppgjøret 2026
Oppgjøret har gitt gode resultater.
Gladlaks i Ofotfjorden
Rune Berge om sommerjobb, Pride og ferie.
Åtte år etter en skjebnesvanger treningsøkt sliter Eirik Lundby fortsatt med følgene. side 16
De sentrale forhandlingene i mange av årets tariffoppgjør er ferdige, med gode resultater for Parats medlemmer. side 28
Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan ta direkte kontakt med de i Parat som har spesialisert seg på statsansattes rettigheter. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon til ansatte i Parat med spesialkompetanse på avtaler og lovverk knyttet til statsansatte. Husk at du alltid kan kontakte oss på 482 10 100 eller medlem@parat.com.
Oslo
Lakkegata 23 post@parat.com
Forhandlingsavdelingen
Truls Bjørhei
Forhandler og jurist truls.bjorhei@parat.com 456 03 093
Stein-Inge Abelvik
Forhandler stein-inge.abelvik@parat.com 99 09 37 32
Bjørn Are Sæther Forhandler bjorn.are.sether@parat.com 959 77 054
Region øst – Oslo
Lakkegata 23 E-post: ost@parat.com
Annbjørg Nærdal Leder regionavdelingen annbjorg.nardal@parat.com 918 77 711
Ståle Botn
Rådgiver stale.botn@parat.com 476 16 392
Juliet Yemane
Rådgiver Juliet.yemane@parat.com 991 15 554
Jaadwinder Singh Virk
Rådgiver jaadwinder.singh.virk@parat.com 97 46 51 41
Jo Sigurd Aurvoll
Rådgiver
jo-sigurd.aurvoll@parat.com 472 76 963
Region sør – Tønsberg Stensarmen 16, 3112 Tønsberg E-post: sor@parat.com
Unn Kristin Johnsen
Rådgiver unn-kristin.johnsen@parat.com 934 80 218
Region sør – Kristiansand Vestre Strandgt. 42 E-post: sor@parat.com
Marianne Hårtveit
Rådgiver marianne.haartveit@parat.com 971 67 293
Region vest – Bergen Strandgaten 1 E-post: vest@parat.com
Ketil Mæland-Johansen Advokat MNA ketil.maeland-johansen@parat.com 982 55 809
Jørgen Dræge Rådgiver jorgen.draege@parat.com 404 54 606
Christoffer Werner Rådgiver christoffer.werner@parat.com 452 95 236
Kari Nestaas Ruud Rådgiver kari.nestaas@parat.com 907 68 536
Region midt – Trondheim Kjøpmannsgata 25 E-post: midt@parat.com
Merete Kjeldsberg Rådgiver merete.kjeldsberg@parat.com 457 28 916
Anita T. Rosmæl Rådgiver anita.rosmal@parat.com 936 15 942
Region nord – Tromsø Killengreensgate 2-8 E-post: nord@parat.com
Siren Somby Rådgiver siren.somby@parat.com 419 33 359
Bjarne Rohde Rådgiver bjarne.rohde@parat.com 993 07 930
Storbritannia skjerper sin Arktis-strategi og vil øke tallet på soldater i Norge fra 1000 til 2000 i løpet av de neste tre årene. I tillegg vil britiske militære styrker spille en sentral rolle i Natos Arctic Sentry-styrke. Den militære planleggingen er i gang, opplyser det britiske forsvarsdepartementet.
– Storbritannia trapper opp beskyttelsen av Arktis og nordområdene gjennom å doble antallet soldater vi har i Norge, og øke fellesøvelser med Nato-allierte, sier Storbritannias forsvarsminister John Healey. Healey slår også fast at Russland utgjør den største trusselen for Arktis og nordområdene som man har sett siden den kalde krigen. @NTB
Regjeringen vil legge ned klagenemnda for ofrene etter trygdeskandalen innen juni. Alle de 120 søknadene om oppreisningserstatning fra Nav er avslått. Nemnda har varslet at flere saker kan gjenåpnes, men fungerende leder Christian Lundin mener tiden er for knapp. Departementet begrunner nedleggelsen med færre henvendelser siden opprettelsen i 2020. @NTB
Politihøgskolen scorer svært høyt på overordnet tilfredshet i Studiebarometeret 2025. Med et gjennomsnitt på 4,6 av 5, ligger Politihøgskolen klart over nasjonalt snitt og helt i toppen blant norske høyere utdanningsinstitusjoner. Studentene ved Politihøgskolen trekker særlig frem det faglige og sosiale læringsmiljøet, som får en gjennomsnittsskår på 4,4 av 5. Undervisningen holder også høyt nivå, med en skår på 4,2. @NTB
Det er veldig mye gull i statens arbeidsoppgaver.
Bente Kraugerud
Les mer om statens personaldirektør på side 8
Nav har anmeldt 314 personer for trygdesvindel av totalt 86 millioner kroner i 2025.
Navs statistikk for trygdesvindel viser en nedgang i antall anmeldte personer fra 2024, da 350 personer ble anmeldt, men sakene har blitt mer omfattende: Gjennomsnittlig anmeldt beløp er cirka 274 000 kroner i 2025, sammenlignet med 225 000 kroner i 2024.
Den vanligste typen trygdesvindel gjelder dagpenger, med 158 registrerte saker. @NTB
Pelsbønder krever nær 60 millioner av staten
Fem tidligere pelsbønder fra Rogaland til Trøndelag saksøker staten fordi de mener at erstatningen etter nedleggelsen av pelsdyrnæringen er utbetalt altfor sent. De krever mellom 50 og 60 millioner kroner i forsinkelsesrenter. Mange bønder har ventet i over to år etter fristen for endelig oppgjør. Bøndenes organisasjon mener at staten stadig utsetter saken. Søksmålet skal behandles i Oslo tingrett til sommeren. Staten har hittil utbetalt 1,7 milliarder kroner i erstatning, men flere har bare fått forskudd. @NTB
Politidirektoratet har bedt politidistriktene vurdere mer sivil kompetanse. I Troms er det nå lyst ut sivile stillinger ved operasjonssentralen, som håndterer 112-anrop, vurderer behov for politiinnsats og prioriterer oppdrag. Bakgrunnen er store problemer med å rekruttere politifolk. Visepolitimester Einar Sparboe Lysnes sier at alle distriktene er bedt om å se på slike løsninger. Han tror at sivile med opplæring kan fungere godt, men understreker at det ikke er en ønsket situasjon. @NTB
En ny rapport viser gjennomsnittslønnen til de ulike lærergruppene. På toppen finner man rektorer, som nærmere seg milliongrensen. I rapporten finner man en oversikt over gjennomsnittslønnen til ansatte i kommunesektoren per 1. desember 2025. Rapporten viser at rektorer i snitt tjener 990 372 kroner. Assisterende rektorer tjener 888 876 kroner i snitt. Videre kommer lektorer med tillegg, som i snitt tjener 791 184 kroner. Lektorer uten tillegg har en snittlønn på 697 152 kroner. Barnehagelærere tjener i snitt 602 852 kroner.
@NTB
Utbetalingen til Statkraft-medarbeideren i London består av lønn og andre ytelser for regnskapsåret, samt eventuell bonus som ble oppnådd foregående år, opplyser Statkraft.
– Også for oss er det et uvanlig stort beløp. Årsaken til at beløpet er såpass høyt, er at vedkommende medarbeider i London har vært ansvarlig for en portefølje som har hatt en samlet verdiskaping i 2023 på et par milliarder kroner. Og man må se det i den konteksten, selv om det er forståelig at folk vil reagere og synes at beløpet er høyt, sier Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal til avisen. @NTB
Statnett sier nei til å gi strøm til en av sjøforsvarets hovedbaser fordi det ikke er ledig kapasitet.
Forsvaret har søkt Statnett om økt krafttilgang til Ramsund orlogsstasjon, hovedbasen for sjøforsvaret i Nord-Norge. Dette blir basen for Norges seks nye ubåter, som skal leveres fra 2029. Nå har Statnett avslått søknaden.
– All ledig kapasitet i kraftnettet nord for Ofoten har vært reservert i lang tid, og det er lang kø av kunder som har stått lenge i kapasitetskø. Tilsvarende er det nettbegrensninger til Lofoten og Vesterålen, der det også er kø, sier Gunnar Løvås som er konserndirektør for kraftsystem og kunder i Statnett. @NTB
Les flere nyheter på parat24.com
Fra 1. mai øker grunnbeløpet i folketrygden (G) med 4,91 prosent til 136 549 kroner og alderspensjoner under utbetaling med 4,69 prosent.
Stortinget vedtok nye regler for regulering av alderspensjon under utbetaling i 2022, som innebærer at grunnbeløpet, uføretrygd og alderspensjon under opptjening skal reguleres i samsvar med lønnsveksten, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst to år tilbake i tid.
Alderspensjon under utbetaling, og satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon, reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Når prisveksten fastsettes, justeres det for forskjellen mellom forventet og faktisk prisvekst fra året før. @regjeringen.no
Staten sliter med å rekruttere de beste hodene. Personaldirektør Bente Kraugerud frister med gull i arbeidsoppgavene og ordnede forhold.
av: Georg Mathisen
Georg Mathisen Journalist georg_mathisen@yahoo.no
Hun trodde hun var ferdig med arbeidsrett. Men Bente Kraugerud vendte tilbake til fagfeltet sitt. Nå har hun en jobb der hun er med og utvikler spillereglene.
– Du får lov til å være med på å forme utviklingen av staten som arbeidsgiver, og hvordan forholdet skal være mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, sier Kraugerud. Hun er statens nye personaldirektør. Ja, for hun må fremdeles ha lov til å kalle seg «ny», mener hun, selv etter å ha begynt i jobben 8. januar.
Formuleringer
I mellomtiden har hun ledet forhandlingene om lønnsoppgjøret for første gang – og det helt uten å ta selfie. Forgjenger Gisle Norheim var kjent for selvbildene han tok med telefonen; Bente Kraugerud har ingen planer om å føre den tradisjonen videre.
Da hun studerte juss, fordypet hun seg i patentog varemerkerett.
– Arbeidsrett hadde jeg aldri tenkt på før jeg fikk en liten jobb i et advokatfirma på slutten av studiene. De var arbeidsrettseksperter. Det viste seg å være like morsomt – faktisk morsommere – enn patent- og varemerkerett, sier hun. Dermed ble det åtte år som privatpraktiserende advokat.
På begge sider
Kraugerud har sittet på begge sider av forhandlingsbordet. Som advokat representerte hun Norsk Lærerlag, men hun har også vært forhandlingssjef i Virke.
– Tariffen i privat sektor var noe helt annet. Du lærer mye om handel og tjenesteytende næring, og ikke minst om hvor mangslungent norsk næringsliv er, sier hun.
Vi taper kampen om de gode hodene.
Bente Kraugerud
– Jeg har vært med i delegasjonen før. Men det er noe helt annet å sitte der og være forhandlingsleder og lede møtene, sier hun og er ikke spesielt opptatt av å sammenligne seg med forgjengeren.
– Jeg er nok en fagperson som står i faget. Jeg kan begi meg inn i diskusjoner om formuleringer, sier hun.
Tilfeldig arbeidsrett
Det er kanskje ikke så rart etter en karriere som stort sett har vært tilbrakt med arbeidsrett, selv om det var litt tilfeldig at hun havnet akkurat der.
Mellom advokatfirma og Virke var hun innom den avdelingen som hun leder i dag, Avdeling for statlig arbeidsgiverpolitikk. I Justisdepartementet har hun også arbeidet, med rettssikkerhet og rettshjelp i sivilavdelingen, og der avsluttet hun som personalsjef.
– Jeg var i Høyblokka 22. juli 2011. Jeg hadde akkurat gått ut da det smalt, forteller hun. På en dag der mye handlet om flaks og uflaks for dem som arbeidet i Regjeringskvartalet, hadde hun flaks.
Fra Høyesterett
Til jobben som personaldirektør kom hun fra seks år i Høyesterett.
– Tariffavtalene lages ikke for dem som sitter rundt bordet. De som bruker tariffavtalene, kjenner ikke alle diskusjonene som ligger bak, understreker Bente Kraugerud. Foto: Georg Mathisen
– Vi kommer ikke unna at det er enkelte deler i staten hvor vi strever med å rekruttere den kompetansen vi trenger, sier Bente Kraugerud. Foto: Georg Mathisen
Uten fagforeninger har vi ingen norsk modell.
Bente Kraugerud
– Egentlig hadde jeg det så morsomt i Virke at jeg ville ha blitt der, hvis ikke noen hadde ringt meg om stillingen som direktør i Høyesterett, sier Bente Kraugerud.
Hun søkte, fikk jobben, og regnet med at nå skulle hun ikke jobbe mer med arbeidsrett. Men nok en gang fikk hun et hint om en annen og enda mer spennende jobb.
– Jeg klarte ikke å si nei, sier hun og understreker:
– Det var noen som kom med et hint, men jeg måtte søke på vanlig måte og på like vilkår som alle andre. Det er noen stillinger hvor det er ekstra viktig å være ryddig. Spillereglene ved tilsetting i staten ivaretar grunnleggende hensyn for tillit til demokratiet. Det er en grunn til at de reglene er der. Det kan være krevende å stå i en slik ansattprosess, men det sikrer at det er den beste som får jobben, at det er gjennomsiktig, og at det foregår ordentlig. Det er de grunnverdiene vi skal beskytte og ta vare på.
Taper i hodekampen
Reglene for ansettelsesprosessen sikrer at det er de beste søkerne som blir ansatt – men får du de beste til å søke? Personaldirektøren innrømmer at det ikke er så liketil å rekruttere til statlige stillinger.
– Vi kommer ikke unna at det er enkelte deler i staten hvor vi strever med å rekruttere den kom-
petansen vi trenger. Vi taper kampen om de gode hodene, sier hun.
Kraugerud har ingen problemer med å fortelle hvorfor det er godt å arbeide i staten.
– Det er veldig mye gull i statens arbeidsoppgaver. Hvis du er interessert i hvordan samfunnet skal fungere, får du bidra til det her. Det er en del ting som du bare får lov til å gjøre hvis du jobber i staten, understreker hun.
Jobb og fritid
– En stor fordel med statlige arbeidsplasser er balansen mellom jobb og fritid. Vi må ikke glemme at det er ordnede forhold og arbeidstid i staten. Det er mulig å kombinere en god karriere med et familieliv. Det kan du ikke alle steder, sier hun – og vil bli at det skal bli enda bedre:
– Fordi vi sitter på så mange gull-arbeidsoppgaver, har vi en unik mulighet til å drive kompetanseutvikling. Der er vi gode, men vi skal bli enda bedre. Jevnt over er det også gode ledere i staten, men vi skal bli enda bedre. Når det gjelder ledelse og kompetanseutvikling kan staten konkurrere utmerket, men det er ikke noe vi skal ta for gitt, sier hun.
Lokalt samarbeid
Som jurist mener hun at juridisk bakgrunn alltid er en fordel. Likevel er det ikke alltid jussen og regelverket er det viktigste:
– Det som er viktig med tariffavtalene, og det vi må huske på når vi utarbeider dem, er at det er ikke de som sitter rundt bordet, som skal bruke dem. Vi lager dem for noen andre. De som bruker dem, sitter ikke med alle diskusjonene i hodet og vet ikke hva som ligger til grunn. Vi må tenke mer som når vi lager lover og forskrifter, de bør være både generelle og presise, sier hun.
– Jussen er et virkemiddel – et verktøy. Det aller viktigste er det som foregår i virksomheten, der hvor arbeidet utføres. Målet er å ivareta medbestemmelse og et godt partssamarbeid lokalt. Det er mye man kan løse med et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt, sier hun.
Den norske modellen
I avdelingen for statlig arbeidsgiverpolitikk er jobben å utvikle politikken til en verktøykasse med virkemidler som både arbeidsgivere og arbeidstakere kan benytte seg av.
At statens personaldirektør fremhever den norske modellen, overrasker ikke.
– Jeg er grunnleggende opptatt av at vi må ta vare på den. Vi må videreutvikle modellen slik at den står seg i møtet med nåtiden, sier hun.
Der kommer hun også med en hilsen til Parat og andre fagforeninger:
– Uten fagforeninger har vi ingen norsk modell. Dyktige tillitsvalgte og gode fagforeninger er helt avgjørende. Jeg er opptatt av at de skal være store, og at de skal være representative. Vi skal vite at de som sitter på den andre siden av bordet, representerer mange nok, sier hun.
Hun trekker frem Parats flaggsak: inkluderende arbeidsliv.
– Fagforeningene er flinke til også å sette andre saker enn lønn og arbeidsvilkår på dagsordenen, sier hun.
– En del av spillet er at vi respekterer at vi representerer forskjellige interesser og roller. Vi er
satt der for å bryne disse interessemotsetningene på hverandre og gjøre det på en skikkelig respektfull måte.
Bruker byen
Hva gjør så en 52-åring fra Rakkestad når hun ikke er på kontoret eller i møter for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet? Bente Kraugerud har flyttet ut av Oslo etter mange år i hovedstaden, vendt tilbake til Østfold og slått seg ned i Moss.
– Jeg liker Oslo kjempegodt, og har bodd her siden jeg begynte å studere, men det blir litt mer luft og lys i Moss. Du kommer ikke unna at det er et litt annet boligmarked enn her i Oslo, sier hun.
Likevel setter hun pris på å kunne bruke Oslo: – Når du vet at du skal inn i et stort lønnsoppgjør, setter du alt annet på pause. Men nå som ting er litt mer normale, liker jeg å bruke byen. Jeg er en sånn en som kan gå innom Nasjonalmuseet på vei hjem, eller gjerne i operaen hvis muligheten byr seg. Jeg er vokst opp på bondelandet, men jeg liker å gå i byen og kjenne på at det er folk rundt meg, sier Bente Kraugerud.
Den nye personaldirektøren er på plass i nye omgivelser: Nå holder arbeidsgiverpolitisk avdeling og resten av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet til i det nye regjeringskvartalet.
Foto: Georg Mathisen
En jevn, lav during som kommer stadig nærmere, før de karakteristiske slagene fra rotorbladene blir tydelige. Så dukker helikopteret opp på himmelen. Sjansen er stor for at det er Anders Aune og hans kolleger du har fått øye på, i politihelikopter på vei til oppdrag.
av: Helene Husebø
Helene Husebø Journalist
Helene.Husebo@parat.com
På Taraldrud i Nordre Follo kommune ligger Politiets nasjonale beredskapssenter. Det er her Politiets helikoptertjeneste hører hjemme, som den eneste basen for politihelikoptre i landet.
Som assisterende flygesjef ved politihelikoptertjenesten er det her Anders Aune har sitt arbeidssted. Aune har snart ti års erfaring bak spakene i politiets helikoptre. Veien dit gikk via en bred politikarriere og flere år som systemoperatør i Politiets helikoptertjeneste, før han utdannet seg til pilot.
– En arbeidsdag her er veldig varierende, og det er jo det som er fantastisk – at jeg verken vet når
jeg skal ut eller hvor jeg skal. Kombinasjonen av å være politienhet og samtidig drive innen luftfart er ganske unik. Det gjør jobben veldig spennende, sier han.
Fra basen på Taraldrud rykker de ut til oppdrag over store deler av landet.
– Vi har jo bare én base for hele politi-Norge. Vi har oppdrag primært i Sør-Norge, men har også vært lenger nord ved noen anledninger. Med andre ord er oppdragene særdeles variert i både tid og avstand, sier Aune.
Anders Aune har over ti års fartstid som pilot i Politiets helikoptertjeneste. Foto: Helene
Fra lufta ser man det andre ikke ser Parat-bladenes utsendte er med på en treningstur over Oslo. Om bord jobber pilotene og taktisk flyger tett sammen. Mens piloten konsentrerer seg om flygningen, overvåker den taktiske flygeren kameraer, kart og informasjon fra bakken.
Mens helikopteret krysser Oslo, kommer det inn melding om en eldre kvinne som er meldt savnet fra hjemmet sitt. Den taktiske flygeren retter kameraene mot området, og kort tid senere får man øye på personen.
Oversikt i krevende situasjoner
Fra flere hundre meters høyde kan besetningen altså følge hendelser på bakken i sanntid og raskt skaffe seg oversikt over situasjoner som kan være krevende å få innblikk i fra bakkenivå.
– De beste oppdragene er nok rene politioppdrag, der man bidrar til å få tatt gjerningsmann, og kanskje har en avgjørende rolle når det gjelder å løse oppdraget. Det er utrolig givende når vi i en felles innsats og med god samhandling til slutt får løst det vi skal, sier Aune.
Kontinuerlige vurderinger
Øvelsesturen fortsetter over Oslo. Et krav under øvelsene er at mannskapet gjennomfører minst én landing. Denne dagen går turen til Sørkedalen, hvor helikopteret settes kontrollert ned før returen til basen.
For en utenforstående kan en landing se rutinemessig ut, men for besetningen er den et resultat av kontinuerlige vurderinger av terreng, vær, hindringer og sikkerhet.
– I noen tilfeller er det krevende flyforhold, både når det gjelder mørke, vær og endringer i vindforhold, som gjør det ganske krevende. Du må virkelig jobbe, sier Aune.
– Du sitter hele tiden og tar avgjørelser om hvorvidt du skal snu eller fortsette, hvilken høyde du skal ha, og hvor fort du skal fly. Det er en ganske krevende arbeidsprosess, og mange avgjørelser skal tas på kort tid.
Han nevner at visse oppdrag er særlig utfordrende.
– Det er spesielle politioppdrag der vi må vurdere hvorvidt vi skal lande. Gjør vi en bedre innsats
på bakken, eller skal vi holde oss i lufta? Mange avgjørelser skal tas i løpet av kort tid.
Tett samarbeid
Heldigvis er kollegene en sammensveiset gjeng som jobber godt sammen.
– Vi har et lite, sammensveiset miljø som jobber tett over lang tid, og arbeidsplassen er veldig sosial. Vi har perioder med lange vakter der vi bor sammen, så vi blir godt kjent. Det styrker arbeidsmiljøet, avslutter Aune.
Politiets helikoptertjeneste (HT) er politiets nasjonale beredskapsressurs innen luftfart, og har base på Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud. HT er en avdeling i Oslo politidistrikt. Avdelingen har tre helikoptre av typen Leonardo AW169. To av disse skal til enhver tid kunne være klare til innsats innen 15 minutter. Politiets helikoptertjeneste brukes i alle typer politioppdrag, men har en spesiell fordel ved søk etter personer og kjøretøyer.
Fra flere hundre meters høyde følger besetningen hendelser på bakken.
Foto: Helene Husebø
Det er en ganske krevende arbeidsprosess, og mange avgjørelser skal tas på kort tid. Anders Aune
Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no
ARBEIDSLIVSBAROMETERET:
Hva ligger bak, når stadig flere menn mellom 16 og 30 år sliter med alt fra mestring til kompetanseutvikling og fremtidsutsikter? Det vil Norges største arbeidslivsundersøkelse borre enda dypere i.
av: Johnny Gimmestad
– Vi vet en god del om hvorfor stadig flere unge generelt, og unge menn spesielt, faller ut av arbeidslivet. Men vi vet ennå ikke nok til å kunne sette inn tiltak som virkelig monner. Her ligger et av kunnskapshullene om norsk arbeidsliv. Det hullet vil vi tette, og det skal årets undersøkelse bidra til. Dette er utgangspunktet til Håvard Lismoen. Han er generalsekretær i YS og en av krumtappene i gruppen som styrer YS Arbeidslivsbarometeret fra år til år.
Tidlig søkelys på frafall
Lismoen har vært med siden starten i 2009. Allerede den gangen sto fravær, frafall og andre forhold knyttet til IA-avtalen (intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv) øverst på listen over de mange problemstillingene som undersøkelsen skulle kaste lys over. I fjor avdekket undersøkelsen en overraskende sterk variant over samme tema: – Unge arbeidstakere sliter langt mer på arbeidsmarkedet og med livet generelt enn før. De sliter ofte i en slik grad at de bli syke og uføre, med økende fare for å falle ut av arbeidslivet for godt. Det gjelder særlig gutter under 30 år. De er
den klart mest utsatte gruppen når vi snakker om risiko for varig utenforskap, påpeker en oppriktig bekymret Lismoen.
«Bare» en livsfase?
Han trekker opp nærliggende problemstillinger som årets barometer forhåpentligvis kan kaste et klarere lys over når det foreligger i begynnelsen av august.
– Er det bare en livsfase dette handler om, som glir over i takt med at man blir eldre? Eller tyder barometer-tallene på har vi fått en hel generasjon unge som ikke er rustet for det dagens arbeidsliv krever?
Skadet av korona-sjokket
Lismoen peker selv på en mulig sammenheng bak denne utviklingen: De unge som begynte å jobbe under korona-pandemien, med mye fravær, hjemmekontor og andre fleksible løsninger, fikk en annen erfaring med norsk arbeidsliv enn tidligere generasjoner.
Etter pandemien strammet arbeidsgiverne inn på tøylene. Det kom nærmest som et sjokk på mange av nykommerne. Sjokket var så sterkt at de fikk problemer med å tilpasse seg tradisjonelle, strammere rutiner og rammer.
– Barometeret har fanget opp at folk, uansett om de er ufaglærte eller professorer, ikke vil tilbake til skolebenken. Det gjelder selv om arbeidsgiver legger forholdene til rette, sier Håvard Lismoen, generalsekretær i YS. Foto: Fredrik Brun, NTB Kommunikasjon
Den erfarne arbeidslivsgranskeren understreker at dette et godt stykke på vei er spekulasjoner. Men de er spunnet av det materialet som Arbeidslivsbarometeret byr på.
De yngre trekker ned
– Tradisjonelt har barometeret vist svært stabile og positive resultater fra år til år. Slik er det fortsatt for eldre aldersgrupper. Nå begynner ting å se annerledes ut. Og med noen unntak for dem mellom 30 og 45 år, skyldes den negative utviklingen svarene fra yngre arbeidstakere.
– Denne utviklingen har ikke spørsmålene våre fanget godt nok opp. Det har vi tatt tak i og gjør nå noe med i årets undersøkelse, den 17. i rekken, forteller Lismoen.
I tillegg forsterkes søkelyset på en hovedutfordring ved inkluderende arbeidsliv: Hva skal til for å fremme et godt organisert, psykososialt arbeidsmiljø?
Tidløs og aktuell
Lismoen peker på at det er avgjørende å balansere to hensyn mot hverandre.
– Barometeret må fange opp det som rører seg av nye problemstillinger i norsk arbeidsliv, fra år til år. Samtidig har det stor verdi, ikke minst for partene, å ha et klart bilde av de mer tidløse utfordringene.
– Det er en del av YS’ samfunnsansvaret å sørge for at Arbeidslivsbarometeret bidrar, både til å avdekke nye utfordringer, og til å holde det langsiktige perspektivet ved like.
Som svar på målet om å være oppdatert, inkluderte Arbeidslivsbarometeret i 2025 for første gang spørsmål knyttet direkte til bruken av kunstig intelligens.
– Ikke alle vet at slik teknologi benyttes på egen arbeidsplass. Ofte tenker vi kanskje heller ikke over at det verktøyet som vi bruker, er KI-basert. Derfor er spørsmålsstillingene strammet noe inn i år. Forhåpentligvis gir det enda bedre svar på omfang, bruk og utbredelse av KI i arbeidslivet i 2026.
113 ganger kompetanse
I fjorårets undersøkelse var «kompetanse» det klart mest omtalte temaet – mer enn dobbelt så ofte som «inkluderende arbeidsliv». Samtidig peker utviklingen i en urovekkende retning.
– Det har vært en trend i mange år. Folk blir stadig mindre villige til å ta det kompetanseløftet som alle parter i arbeidslivet mener er nødvendig for å omstille Norge, sier han.
Skyr skolebenken
Kompetansebarometeret viser også at færre ønsker å ta etter- og videreutdanning, selv når arbeidsgiver legger til rette for det. Tendensen gjelder på tvers av utdanningsnivåer.
– Vi har ikke alle svarene ennå, men mye tyder på at folk flest rett og slett ikke vil tilbake på skolebenken, sier Lismoen.
Her penser Lismoen seg inn på det som lenge har vært en av hjertesakene til YS og Parat: et fungerende system for vurdering av realkompetanse. Den tråden nøster vi ikke videre på i denne omgang.
I stedet ber vi om en forklaring på følgende: Hvorfor får den sterke misnøyen med hva det koster å være medlem av en fagforening så liten oppmerksomhet? Er det noen som lider av berøringsangst?
What’s in it for me?
– Faktisk er dette det spørsmålet som gir sterkest utslag i undersøkelsen. Utviklingen har særlig skutt fart etter korona – og blant de unge. Det er nærliggende å tolke misnøyen som et uttrykk for at det klassiske fagforeningsperspektivet betyr mindre, analyserer Lismoen.
Han peker på at den nye generasjonen arbeidstakere er prisbevisste og vil ha valuta for pengene – også fra sin fagforening. Og de er mer opptatt av «what’s in it for me» enn «what’s in it for felleskapet».
– Dette må fagbevegelsen ta på alvor – for vi har hittil ikke sett tegn på at denne trenden vil snu, understreker generalsekretæren.
Hvorfor sliter stadig flere unge menn med mestring, kompetanseutvikling og fremtidsutsikter?
Færre ønsker å ta etter og videreutdanning, selv når arbeidsgiver legger til rette for det.
Håvard Lismoen, generalsekretær i YS
Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com
En treningsøkt i Forsvaret endret livet til Eirik Lundby. Åtte år senere handler hverdagen fortsatt om å finne ut hvor mye kroppen tåler før smertene kommer.
av: Andreas Lapinskas Gevelt
Det er ikke alltid Eirik Lundby merker det mens han er i aktivitet. En skitur kan kjennes fin. En treningsøkt kan virke kontrollert.
Så kommer svaret noen timer senere. Eller dagen etter.
– Det er vanskelig å vite når jeg har gjort noe som gjør meg bedre, og når jeg har gjort noe som gjør at jeg må ta det med ro i noen dager, sier Lundby. Han beskriver det som en usynlig grense. Går han over den, kan smertene i overkroppen og
Eirik Lundby beskriver hverdagen etter skaden som en balansegang, der han ofte merker først i etterkant om kroppen er belastet for hardt. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
ryggen komme tilbake med en kraft som gjør at han mister kontinuiteten han trenger for å bygge seg opp igjen.
Slik har livet blitt etter treningsøkten på Bardufoss i 2018. Den gangen var Lundby grenader i Sambandsbataljonen. I dag studerer han på deltid og har i flere år kjempet for å få skaden anerkjent som yrkesskade.
Økten som endret alt
Den 7. august 2018 deltok Lundby på et lederkurs i regi av U.S. Marine Corps på Bardufoss. Som del av kurset ble deltakerne satt til å gjennomføre en omfattende styrkeøkt.
Økten besto av 100 knebøy, 90 armhevinger, 80 hang-ups, 70 burpees, 60 rygghev og 50 sit-ups. Alt skulle gjennomføres så raskt som mulig. Mellom øvelsene skulle deltakerne stå 90 sekunder i armhevingsposisjon.
For Lundby var ikke problemet at øvelsene var ukjente. Soldater trener hardt. Forskjellen lå i mengden, intensiteten og måten økten var satt sammen på.
Kort tid etter ble Lundby alvorlig syk. Først oppsøkte han militærlege. Senere samme kveld dro han til legevakt etter oppfordring fra søsteren, som er sykepleier. Derfra ble han sendt videre til sykehus.
Diagnosen var rabdomyolyse, en alvorlig muskelskade som skyldes nedbrytning av muskelceller, og som i verste fall kan føre til nyresvikt. Også en annen deltaker fra samme kurs fikk samme diagnose.
Smertene som ikke forsvant
Rabdomyolysen var den akutte skaden. For Lundby var det likevel ikke der historien sluttet.
– Smertene forsvant ikke, sier han.
Først i 2021 fikk han, ifølge Lundby, beskjed ved Rikshospitalet om at plagene dreide seg om en nerveskade.
– Det var ikke så mye de kunne gjøre med det. Beskjeden var at det kunne gå over, men at de ikke visste hvor lang tid det ville ta. Jeg måtte fortsette å trene, men kontrollert, sier han.
Forsøkte å komme tilbake
Lundby prøvde lenge å fortsette i Forsvaret.
Etter sykehusinnleggelsen jobbet han først noen prosent. Det gikk ikke slik som han hadde håpet. I januar 2019 ble han sykmeldt. Senere samme år begynte han i en kontorstilling i brigadestaben på Bardufoss, fortsatt som ansatt i Sambandsbataljonen.
Stillingen skulle være fysisk lettere. I praksis ble den krevende på en annen måte.
– Det endte opp med to stillinger, fordi han som skulle være min nærmeste leder, var i utlandet. Så jeg hadde fungering i hans stilling også. Det gikk ikke så veldig bra i kombinasjon med skadene, sier Lundby.
I april 2020 ble han sykmeldt på nytt. Han beskriver det som at strikken røk. I tillegg til skaden og smertene kom utmattelsen etter for mye arbeid.
Langdryge prosesser
Samtidig begynte den lange runden med registre-
Eirik Lundby har kjempet i flere år for å få treningsskaden fra Forsvaret anerkjent som yrkesskade. Foto: privat
Økten besto av 100 knebøy, 90 armhevinger, 80 hang-ups, 70 burpees, 60 rygghev og 50 sit-ups.
Før skaden var fysisk aktivitet og krevende tjeneste en naturlig del av hverdagen.
I dag må Lundby trene kontrollert for ikke å utløse nye smerter. Foto: privat
Skaden har ikke bare endret arbeidslivet hans. Den har også grepet inn i fritiden og i bildet han har hatt av seg selv.
ring, avslag og klager. Skaden ble meldt til Nav og Statens pensjonskasse. Så fulgte nye behandlinger, nye avslag og lange ventetider.
– Det har gått slag i slag med avslag og klageavslag. Det har vært et halvt år til ett års ventetid mellom hver behandling, sier han.
Etter hvert ble det klart at Lundby ikke kunne fortsette som soldat. Han kunne heller ikke gå tilbake til yrket som tømrer, som han opprinnelig er utdannet som. I januar 2022 begynte han å studere på deltid.
– Veldig kort oppsummert er det den åtteårige reisen, sier han.
Kroppen svarer i etterkant
Når Lundby beskriver smertene i dag, handler det ofte om balanse.
I vanlige situasjoner kan han fungere i hverdagen. Utfordringen kommer når kroppen belastes fysisk eller statisk over tid. Særlig øvre del av ryggen er fortsatt sårbar.
– Der er det mange ulike muskler og mye småmuskulatur. Det er veldig lett å bikke over på feil side av den grensen, sier han.
Grensen merkes heller ikke alltid i øyeblikket.
– På en skitur eller under annen aktivitet kan det føles veldig overlegent ut, som det ofte gjør å trene. Så er det noen timer etterpå, eller dagen etter, at jeg merker at det ble for mye, sier Lundby.
Når smertene sitter i ryggen, går det også ut over søvnen. Dårlig søvn gjør det vanskeligere å hente seg inn igjen.
– Det er en veldig vanskelig balansegang å navigere etter, sier han.
Måtte gi slipp på mer enn jobben
Skaden har ikke bare endret arbeidslivet hans. Den har også grepet inn i fritiden og i bildet han har hatt av seg selv.
I flere år droppet han aktiviteter fordi det ble for vondt. En av dem var korps. Lundby spiller trompet og har bakgrunn fra musikkorpset i Garden. I starten klarte han ikke å holde instrumentet. Senere handlet det også om nivået.
– Da det ble bedre, tenkte jeg at jeg ikke klarte å gjøre det bra nok. Jeg hadde ikke nivået jeg en gang hadde. Da ville jeg heller ikke gjøre det, for da ble det halvveis, sier han.
Etter hvert har han forsøkt å finne en annen måte å leve på med begrensningene sine.
– Det er fortsatt en kamp i hodet å akseptere at situasjonen er som den er, og at kroppen ikke klarer det den klarte før, sier han.
Han har begynt å gjøre nye ting, som fjellklatring. Det drev han ikke med før, men har funnet glede i. Også der må han holde igjen.
– Innimellom tenker jeg at nå skal jeg gjøre dette fordi det er gøy. Da vet jeg at det kan komme en konsekvens, men psykisk og mentalt kan det veie opp, sier Lundby.
Går sakte fremover
Selv om plagene fortsatt preger hverdagen, opplever Lundby at det går gradvis fremover. Det skjer bare langsomt.
– Du merker det ikke fra uke til uke. Kanskje mer fra år til år, sier han.
Et konkret eksempel er skigåing. Tidligere klarte han ikke å bruke staver som før. I vinter kunne han for første gang legge litt kraft i stavtakene igjen, i korte perioder.
– Jeg kan ikke gå med full trøkk på en vanlig skitur. Men det er bedre, sier han.
En kamp om hvor grensen går I rettssalen handler saken om andre grenser enn dem som Lundby kjenner i kroppen.
Partene er i stor grad enige om at treningsøkten førte til skaden. Striden handler om hva slags skade dette er i juridisk forstand.
Var økten innenfor det en yrkessoldat må regne med? Eller var belastningen så usedvanlig at skaden skal regnes som en arbeidsulykke og dermed yrkesskade?
Nav, Trygderetten og tidligere rettsrunder ga først Lundby avslag. I oktober 2025 kom Oslo tingrett til motsatt resultat. Retten slo fast at økten var en usedvanlig belastning, og at staten ved Statens pensjonskasse var erstatningsansvarlig.
Staten anket dommen til Borgarting lagmannsrett.
Statens syn har vært at treningsøkten ikke skilte seg nok fra det som må regnes som vanlig i militært arbeid. Lundbys side mener på sin side at økten lå langt utenfor normal og forsvarlig trening i Hæren.
Stor intensitet
Et sentralt punkt har vært forklaringene om hvordan økten var satt sammen. I tingretten la retten stor vekt på forklaringen fra major Thomas A. Valnes, seksjonssjef i Seksjon for menneskelig yteevne i Hæren. Han forklarte at problemet ikke var øvelsene i seg selv, men mengden, intensiteten og de mange eksentriske belastningene, særlig i hangups. Etter hans syn hadde ikke denne økten noe treningsmessig positiv effekt for soldatene.
For Lundby er det viktig å skille mellom krevende tjeneste og en treningsøkt uten tilstrekkelig risikovurdering.
Soldater må tåle mye. Det er han ikke uenig i. Spørsmålet er hvem som skal bære risikoen når en ansatt blir skadet under en pålagt aktivitet som etter hans syn gikk langt utover det normale.
Parat har stått ved saken
Parat har støttet Lundby juridisk gjennom prosessen. Advokat Øyvind Vidhammer har ført saken for ham på vegne av Parat.
Vidhammer har tidligere pekt på at saken ikke handler om å fjerne hard trening fra Forsvaret.
Spørsmålet er hvor grensen går når en pålagt økt blir så ekstrem at den ikke lenger kan regnes som en normal del av arbeidet.
Leder i Parat forsvar, Eivind Olsen, løfter saken som prinsipielt viktig. Han mener at ansatte i forsvarssektoren må kunne være trygge på at de er dekket når de skades under pålagt tjeneste.
For Lundby har støtten vært avgjørende. Uten juridisk hjelp ville det vært vanskelig å stå i en prosess som har vart gjennom store deler av voksenlivet hans.
Saken handler om erstatning, men for ham handler den også om anerkjennelse.
Han var på jobb. Han gjorde det han ble satt til å gjøre. Etterpå ble livet et annet.
Rett før denne saken gikk i trykk, ble det klart at Eirik Lundby tapte saken i Borgarting lagmannsrett. Du kan lese mer om dette på Parat24.com.
Eirik Lundby i Oslo tingrett, der han i oktober 2025 fikk medhold i at skaden fra treningsøkten skulle regnes som yrkesskade. Staten anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
Advokat Øyvind Vidhammer har ført saken for Eirik Lundby på vegne av Parat. Han mener at saken reiser et viktig spørsmål om hvor grensen går mellom normal militær belastning og usedvanlig risiko. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
Dette er en kommentar. Innholdet står for skribentenes regning.
Debatten har rast etter at Schibsted innførte ny betalingsmodell, der avislesere må betale ekstra for å ikke bli sporet. Skribentene fra Parat og YS mener at ansatte alltid skal ha reell kontroll over egne personopplysninger, uavhengig av hvem som betaler abonnementet.
Sagen, leder i Parat Media
Foto: Finn Vaaga
Hans-Erik Skjæggerud, leder i YS
Foto: YS
Journalistikk er ikke gratis. Den pålitelige og redaktørstyrte informasjonen som demokratiet vårt er avhengig av, må finansieres. Vi er bekymret for konsekvensene av røde tall og storstilt nedbemanning i de tradisjonelle mediene. I en tid der vi utsettes for mer desinformasjon og usanne nyheter enn noensinne, er det et kollektivt ansvar å verne om de redaktørstyrte mediene.
Elefanten i rommet er tech-gigantene. De monopoliserer mer og mer av informasjonsflyten i samfunnet, og hele forretningsmodellen er å samle inn og selge data om brukerne. Dette kan aldri norske medier konkurrere med. De fleste er nok enige i at de heller ikke bør det.
Avhengighetsskapende teknologi
Konkurransen med plattformene foregår ikke på like vilkår. Plattformene er villige til å bruke avhengighetsskapende teknologi. De samler inn og selger data i enormt monn. Og de tar ikke ansvar for å kvalitetssikre at informasjonen som spres, er sann.
Globale plattformer tar omtrent halvparten av det norske annonsemarkedet, som er anslått til rundt 30
milliarder kroner årlig. De betaler forsvinnende lite skatt til Norge, anslaget er ca. 1 promille av omsetningen. Pengene sendes ut av landet. Norske redaktørstyrte medier betaler derimot skatter og avgifter fullt ut etter norsk regelverk, og har ansatte med lønn, rettigheter og organisasjonsfrihet.
Et sikkerhetspolitisk spørsmål Norske redaktørstyrte medier har i femti år hatt særskilte rammebetingelser fordi samfunnet har ansett dem som noe mer enn ordinær næringsvirksomhet. Det er et politisk valg som vi mener er riktig. Spørsmålet er ikke om de skal ha særskilte vilkår, men om de vilkårene vi faktisk har, skal gjelde likt for alle i det samme markedet. Norske medier holder myndigheter ansvarlige og er den kilden folk søker til når noe alvorlig skjer. Tilgang til etterprøvbar informasjon er ikke lenger bare et mediepolitisk spørsmål. Det er et sikkerhetspolitisk spørsmål. Mandag 2. juni vedtok Stortinget enstemmig å be regjeringen om å utrede et plattformnøytralt momsfritak for nyhetstjenester. Det er et viktig skritt. Nå må regjeringen følge opp.
Psykisk helse på arbeidsplassen handler ikke bare om diagnoser, behandling eller oppfølging av enkeltpersoner. Det handler også om hvordan jobben, fellesskapet og arbeidsmiljøet bygges, mener NTNUprofessor Steinar Krokstad.
av: Andreas Lapinskas Gevelt
Psykisk helse må være en del av det daglige arbeidsmiljøarbeidet, ikke noe som først tas fram når folk blir syke. Det var et av hovedbudskapene fra Steinar Krokstad under Parats statskonferanse 2026. Krokstad viste til ABC for god psykisk helse, som bygger på tre råd: Gjør noe aktivt, gjør noe sammen og gjør noe
meningsfullt. Han mener at arbeidslivet er en viktig arena for dette arbeidet.
Han beskrev «arbeidslivets ABC» som at ansatte skal oppleve jobben som en positiv aktivitet, ha det sosialt trivelig og kjenne at de bidrar med noe av verdi.
– Vi kan gjøre det selv, og vi kan gjøre det sammen. Vi tar ansvar for det selv i
fellesskap, og da blir resultatet aller best, sa Krokstad.
Han understreket at arbeidsplassen ikke skal overta ansvaret for behandling av psykisk sykdom, men kan bidra til å bygge det som fremmer god psykisk helse: tilhørighet, mestring, mening og gode relasjoner.
Krokstad mener at samfunnet har blitt for opptatt av psykisk sykdom og diagnoser, og for lite opptatt av hva som bygger god psykisk helse.
– TikTok har jo blitt en diagnosefabrikk uten sidestykke, sa han.
Kunstig intelligens kan endre arbeidslivet raskt. Men hvem får de nye mulighetene, og hvem blir mest berørt når arbeidsoppgaver automatiseres?
av: Andreas Lapinskas Gevelt
Det er blant spørsmålene som tas opp når TUAC, arbeidstakernes rådgivende organ til OECD, møtes i sommer.
Kan forsterke ulikhet og svekke arbeidstakernes rettigheter Statssekretær Line Eldring i Arbeids- og inkluderingsdepartementet mener at utviklingen må følges tett.
– Teknologien må jobbe for oss, ikke vi for den. Kunstig intelligens kan styrke produktiviteten og skape nye muligheter. Men uten politiske valg, sterke institusjoner og partssamarbeid risikerer teknologien å forsterke ulikhet og svekke arbeidstakernes rettigheter, sier Eldring til Parat24.
Kan treffe kvinner og menn ulikt
TUAC peker på at kunstig intelligens allerede er i ferd med å endre både samfunn, økonomi og arbeidsliv. Samtidig mener organisasjonen at utviklingen reiser spørsmål som krever politisk oppmerksomhet, særlig når det gjelder arbeidsmarkedet og arbeidstakernes rettigheter.
TUAC viser til forskning som tyder på at konsekvensene av KI kan bli ulike for kvinner og menn. Ifølge organisasjonen kan mer enn dobbelt så stor andel kvinner som menn bli berørt av automatisering.
Det betyr at KI-utviklingen kan få betydning på flere nivåer: hvilke arbeidsoppgaver som endres, hvem som får tilgang til nye
Line Eldring, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Foto: Simen Gald / Arbeidsog inkluderingsdepartementet
og godt betalte KI-jobber, og hvem som er med på å utvikle teknologien.
TUAC peker også på risikoen for at skjevheter kan bygges inn i og forsterkes av KI-systemer. Uten politiske tiltak mener organisasjonen at teknologien kan bidra til å forsterke eksisterende forskjeller.
Paratleder Unn Kristin Olsen delte ut årets solidaritetsstøtte i form av en sjekk på 86 000 kroner til Sanitetskvinnene og deres prosjekt «Kvinnehelse på arbeidsplassen». Støtten deles ut i et år hvor Parat har «Inkluderende arbeidsliv» som flaggsak for 2026–2027.
av: Andreas Lapinskas Gevelt
Behovet for Sanitetskvinnenes innsats underbygges av dystre tall. Langtidsfravær blant kvinner anslås å koste samfunnet 59 milliarder kroner årlig. En offentlig utredning fra 2025 viser at kvinner ofte tilpasser seg et arbeidsliv som er preget av menns behov, uten at det tas høyde for kvinnespesifikke helseutfordringer som overgangsalder eller menstruasjon.
– Ved å sette fokus på dette tror vi at langt flere kvinner kan bli værende i jobb med riktig tilrettelegging, fremfor å falle ut av arbeidslivet, sier Olsen.
Kraften i 130 års historie
Tildelingen ble en minneverdig start for Sanitetskvinnenes nye generalsekretær, Kari Helene Partapuoli, som hadde sin aller første arbeidsdag da gaven ble overrakt. Hun går inn i en sentral rolle i en organisasjon med over 45 000 medlemmer, som har preget det norske samfunnet siden 1896.
Selv om kvinnehelse og forskning står sentralt, favner Sanitetskvinnene bredt. Som Norges største kvinneorganisasjon jobber de med alt fra beredskap og voldsforebygging, til å sikre minoritetskvinner en aktiv plass i samfunnet. De er en partipolitisk uavhengig og livssynsnøytral organisasjon som drives av frivillighet over hele landet.
Parat reagerer sterkt på at arbeidsgiverorganisasjonene NHO og Spekter ber sine medlemsbedrifter om å skvise ut deltidsansatte til fordel for tilkallingsvikarer.
– Dette er et brudd på arbeidsmiljøloven og en grov diskriminering av deltidsansatte, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.
av: Trygve Bergsland
Flere dommer i tråd med EU-domstolen slår fast at deltidsansatte har krav på overtidsbetaling for arbeid utover avtalt tid. Derfor har NHO og Spekter sendt ut en oppfordring til sine medlemmer. De anbefaler å slutte å bruke egne deltidsansatte til ekstravakter for å unngå erstatningskrav.
– Grov diskriminering
Leder i Parat, Unn Kristin Olsen, mener at arbeidsgivernes utspill er sterkt diskriminerende og undergraver mangeårig arbeid for en heltidskultur i norsk arbeidsliv.
– Det er oppsiktsvekkende at de store arbeidsgiverorganisasjonene velger å møte en rettslig avklaring om likebehandling med å oppfordre til utestengelse. Dette er diskriminering i praksis. Arbeidsgiver forsøker å straffe deltidsansatte fordi de nå har fått rettens medhold i at deres arbeidskraft er like mye verdt som de heltidsansattes når gjelder overtid, sier Olsen.
Oppfordrer til lovbrudd
Parats advokater, Sigurd Øyvind Kambestad og Maren Merli, er tydelige på at rådene fra NHO og Spekter bryter med sentrale bestemmelser i arbeidsmiljøloven.
– Arbeidsmiljøloven er krystallklar: Deltidsansatte har fortrinnsrett til ekstravakter i virksomheten. Slike vakter skal tilbys dem som allerede er ansatt på deltid før man engasjerer eksterne eller tilkallingsvikarer. Når NHO og Spekter
Parats advokater Maren Merli og Sigurd Øyvind Kambestad. Foto: Ulrik Øen Johnsen
ber bedriftene bytte ut egne ansatte med vikarer for å spare penger, oppfordrer de i realiteten til systematiske lovbrudd, sier advokat Sigurd Øyvind Kambestad.
Parat-advokat Maren Merli sier at det er spesielt alvorlig at NHO begrunner dette som et «mottiltak» mot lovlige søksmål.
– Arbeidsgiverne oppfordrer altså til å bryte loven for å hindre at ansatte krever den lønnen de faktisk har krav på etter norsk og europeisk rett. Dette er en tilnærming til arbeidslivets spilleregler som vi sjelden har sett maken til, sier Merli.
Manglende moralsk fundament
Kambestad viser til historiske paralleller og mener at arbeidsgiversiden nå viser sitt sanne ansikt i møte med arbeidstakerrettigheter.
– På 1930-tallet brukte arbeiderbevegelsen slagordet «Tvers igjennom lov til seier» som et opprør mot en usosial lovgivning. Arbeidsgiversiden har åpenbart ikke det samme moralske fundamentet når de nå oppfordrer til lovbrudd for å beskytte egne bunnlinjer på bekostning av de mest sårbare i arbeidslivet, sier Paratadvokaten.
Arbeidsgiversiden er ikke enige med Parat
– Vi gjør jobben vår og gir råd til våre medlemsbedrifter i en situasjon hvor de er bekymret og spør oss om hva de skal gjøre. Så lenge det fremmes søksmål med omfattende erstatningskrav, er vi dessverre nødt til å fraråde bedriftene å benytte deltidsansatte til ekstravakter eller merarbeid, skriver avdelingsdirektør for juridisk avdeling i NHO, Alexander Cascio i en e-post til NTB.
Spekter viser til at praksis i Norge er at ansatte får lik lønn for lik mengde arbeid. Det betyr at deltidsansatte får vanlig timelønn for mertid, og overtidsbetaling først når de jobber mer enn en heltidsstilling.
– Etter vårt syn finnes det et handlingsrom for at dagens regelverk kan videreføres innenfor EU-/EØS-retten. Noe annet vil være helt urimelig, sier AnneKari Bratten, administrerende direktør i Spekter.
NHO og Spekter får også støtte fra KS og Virke.
Nederlandske Heineken er under hardt press og varsler nedbemanning som rammer tusenvis av ansatte. Selskapet opplyser at det vil «øke produktiviteten i stor skala for å frigjøre betydelige besparelser og redusere 5000–6000 roller i de neste to årene». Heineken sier at beslutningen er tatt i møte med «utfordrende markedsforhold».
Heineken opplyser at ølvolumet falt med 2,4 prosent i fjor. Spesielt stor er tilbakegangen i Europa og Nord- og Sør-Amerika, der fallet var på henholdsvis 4,1 og 3,5 prosent. @NTB
Kongressen i Mexico har vedtatt å redusere folks arbeidsuke gradvis fra 48 til 40 timer, Innføringen skal skje ved at den ukentlige arbeidstiden blir kuttet med to timer hvert år fram til 2030. Endringen vil omfatte rundt 13,4 millioner arbeidstakere. Både opposisjonspolitikere og fagforeningsledere har vært kritiske og mener at de nye reguleringene vil etterlate smutthull som i praksis ikke vil føre til noen betydelig endring i arbeidstiden. Mexico ligger øverst på OECDs liste over land med lengst arbeidstid, med 2226 timer årlig. Mexico har også den laveste produktiviteten i arbeidslivet og de laveste lønningene blant OECDs 38 medlemsland. @NTB
SVT skal spare hundrevis av millioner. Den svenske rikskringkasteren kutter 141 stillinger og legger ned populære program. Kuttene kommer delvis som en følge av økte sendekostnader på 192 millioner svenske kroner etter at TV4 og betal-TV-tjenesten Boxer forlot bakkenettet. Det er fortsatt ikke klart om den svenske regjeringen skal få kompensasjon for dette. @NTB
Mexicanske lærere samlet seg i mai til demonstrasjon med krav om en kraftig lønnsøkning. De truer med masseprotester når fotballVM starter i juni.
– Utdanning blir ikke prioritert, men det blir mangemillionersvirksomheten fotball-VM, sto det på et av bannerne til de demonstrerende lærerne. Tidligere har demonstrerende lærere klart å stenge ned store deler av Mexico by i flere dager på rad. Dette gjorde de ved å blokkere viktige veier og adgangen til den internasjonale flyplassen. @NTB
Krigen i Midtøsten er ventet å få store negative ringvirkninger for verdens arbeidsplasser, melder Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Krigen ligger an til å undergrave både lønnsnivået og arbeidssituasjonen til svært mange mennesker i år og neste år, og millioner av arbeidsplasser kan gå tapt, spår ILO. Spesielt utsatt er migrantarbeidere, som sender store deler av lønna si hjem til familien. @NTB
Georg Mathisen Journalist georg_mathisen@yahoo.no
Det er kjedene, sier Forbrukerrådet. Det er industrien, sier kjedene. Det er staten, sier bransjeeksperten. Hvem har egentlig makta over maten. Og er maten så dyr i Norge?
av: Georg Mathisen
Hovedproblemet med importvernet er at de utenlandske kjedene ikke kommer til Norge, for de kan ikke ta med seg sine egne merkevarer, ifølge Olav Kasland i Forbrukerrådet. Foto: John Trygve Tollefsen
Du bruker nemlig mindre og mindre av inntekten din til matvarer. – Inntektsveksten har tradisjonelt vært raskere enn prisstigningen, så inntektene har økt mer enn prisene, sier fagdirektør Rolf Røtnes i Samfunnsøkonomisk Analyse.
– Kjedene kontrollerer
Når Forbrukerrådet snakker om matmakt, handler det først og fremst om butikkjedene.
– Makta er konsentrert på tre hender. Disse tre hendene har 96 prosent av markedet. Det betyr at de kontrollerer hele markedet, sier Olav Kasland, som er fagsjef for marked. I tillegg trekker han frem vertikal integrering, altså at kjedene også har kontroll over grossistene og deler av leverandørindustrien.
– Det forbrukerne ser, er at kjedene kontrollerer markedet i butikken. Det gjelder spesielt i lavpriskjedene Extra, Rema 1000 og Kiwi, sier Kasland. To av tre dagligvarekroner havner i en av disse tre kjedene.
Stordrift mot konkurransemangel
På den ene siden gir stordriftsfordeler billigere mat. På den andre siden gir konsentrasjon på noen få hender mindre konkurranse og dyrere mat. Forbrukerrådet mener at konsentrasjonen har gått for langt slik at stordriftsfordelene ikke virker lenger.
Olav Kasland er bekymret for de små.
– De lokale kjøpmennene finnes nesten ikke lenger, for det er umulig for dem å konkurrere. Lakmustesten er å spørre om Reitan eller Rimi-
Trengs det nye regler for å øke konkurransen i dagligvarebutikkene? De forslagene som er kommet, ville snarere gjort situasjonen verre enn bedre, ifølge Konkurransetilsynet. Foto: Pexels
Hagen kunne ha etablert seg i dag. Svaret er soleklart nei. Det ville ikke gått an å bygge opp disse i dag fordi de har dratt opp stigen etter seg, sier han.
Industri og grossister
Han er bekymret for manglende konkurranse, men mer i handelen enn i industrien.
– Du har selvfølgelig Orkla, som er veldig store på merkevarer, og du har egne merkevarer som kjedene bygger opp. I industrien har du likevel større konkurranse, sier Kasland.
Større problemer ser han i grossistleddet. Der er det vanskelig å komme inn og levere til kjedene.
– Frukt og grønt er et eksempel. Der tar Bama 70 prosent av markedet, og de eies av Norgesgruppen og Reitan sammen. De har også kontroll over Gartnerhallen, som har avtale med bøndene, slik at kjedene kontrollerer alt fra bonde til bord, sier Olav Kasland.
Uenige om innkjøp Forbrukerrådet vil gjøre noe med innkjøpsbetingelsene til kjedene, men det har ikke regjeringen villet være med på.
Både Norge og jevnstore Finland har noen få store leverandører til dagligvarebutikkene, men ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse er «halen» av mindre produsenter mye mindre i Norge. Foto: Georg Mathisen
Både industrien og butikkjedene tjener jevnt over mer enn du skulle regne med i et marked med hard konkurranse, ifølge Torje Hougsrud Andreassen og Konkurransetilsynet. Foto: Konkurransetilsynet
Produktiviteten øker mest i handelen, viser tallene fra Rolf Røtnes. Foto: Samfunnsøkonomisk Analyse
Jo flere ledd med stor markedsmakt og høye prispåslag, desto mer uheldig for oss forbrukere.
Tyra Merker, seniorøkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse
– Vi ser at Norgesgruppen har bedre betingelser enn de andre. Det betyr at de tjener mer penger. De små og sårbare som ønsker å etablere seg, må gis betingelser som det er mulig å konkurrere på. Det kan ikke være slik at den innvandrerkjøpmannen på hjørnet som må ha melk, opplever at det lønner seg å gå på Kiwi og kjøpe den fremfor å bruke grossisten. Sånn kan vi ikke ha det, sier Kasland.
– Konkurrerer så fillene fyker
Odd Gisholt er slett ikke enig med Forbrukerrådet. Gisholt er bransjeveteranen som mediene ofte tyr til når de trenger kommentarer fra en dagligvareekspert. Han har vært rektor ved Norges Varehandelshøyskole og fagansvarlig for varehandel på Handelshøyskolen BI.
– De tre store konkurrerer så fillene fyker. De er spesielt sterke på lavpris, sier han.
Ifølge Gisholt er ikke problemet at det er for få konkurrenter.
– Det er et prisbilde som er helt vanvittig. Høy moms, høye særavgifter og importvern på landbruksprodukter gjør at det er høye priser i Norge – ikke at det er lite konkurranse, sier han.
Makt i staten
Bransjen har i flere tiår snakket om forbrukeren som «ballets dronning» og den som alle prøver å tilfredsstille. Odd Gisholt, derimot, mener at det er staten som har makta over maten.
– Det er myndighetene som bestemmer. Det er de som bestemmer momsen, det er de som bestemmer om vi skal ha et importvern, og det er de som bestemmer om vi skal ha andre avgifter, sier han.
Olav Kasland i Forbrukerrådet mener at hovedproblemet med importvernet er et helt annet.
– Du får ikke inn de store europeiske kjedene, fordi de ikke kan ta med seg sine egne merkevarer. Det er en av grunnene til at Lidl måtte kaste kortene. De fikk ikke med seg sine egne merkevarer inn til Norge, sier han.
– Tjener for godt
Ifølge Konkurransetilsynet tjener både næringsmiddelindustrien og dagligvarekjedene jevnt over mer enn du ville forvente i et marked med hard konkurranse.
– For flere av aktørene på leverandør- og detaljistleddet i verdikjeden er lønnsomheten betydelig høyere enn man kunne forventet, sier Torje Hougsrud Andreassen. Han er prosjektleder for lov om god handelsskikk i Konkurransetilsynet.
Flere år med ulike tiltak har sannsynligvis virket og styrket konkurransen i dagligvarebransjen, ifølge en kronikk fra konkurransedirektør Mads Magnussen og avdelingsdirektør Beate Berrefjord.
– Men dagligvareaktørene har fortsatt mer å gå på når det gjelder å konkurrere hardere, mener de.
Forslag som ikke virker
Mange har foreslått forskjellige reguleringer for å øke konkurransen. Men forslagene ville sannsynligvis ikke gjort situasjonen bedre, og mange av dem ville til og med gjort konkurranseforholdene verre, ifølge Magnussen og Berrefjord.
Konkurransetilsynets kartelegginger viser store forskjeller i hvor mye dagligvarekjedene tjener på forskjellige produkter. Kjedene sitter igjen med over 40 prosent bruttofortjeneste på sjokolade og snacks, men tjener nesten ingenting på å selge kjøtt.
Andreassen fra Konkurransetilsynet varsler at tilsynet blant annet kommer til å oppdatere og utvide undersøkelsene sine av marginer i bransjen og også fortsette å undersøke forskjeller i innkjøpspriser.
Handelen mer effektiv
Ifølge Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) og fagdirektør Rolf Røtnes har dagligvarehandelen vært flink til å drive mer effektivt de siste årene.
– Norge har hatt stor økning i produktiviteten i handelen. Veksten i produktivitet har vært ganske høy også i landbruket og i næringsmiddelindustrien, men ikke like høy som i handelen, sier han.
Seniorøkonom Tyra Merker i Samfunnsøkonomisk Analyse trekker frem at det er høy konsentrasjon i handelen både i Norge og i nabolandene.
– Grunnen til at vi er interessert i konsentrasjon, er at vi tror det er en sammenheng mellom store bedrifter og høye priser til forbrukerne, sier hun.
Makt i flere ledd
Merker har funnet ut at konsentrasjonen i næringsmiddelindustrien er større i Norge enn i Finland, som er det landet som ligger nærmest Norge i innbyggertall og areal.
– Vi ser at det er noen få store aktører og så en hale av mindre produsenter. I Finland er denne halen mye større, forteller hun.
– I de fleste produktkategoriene er det høyt konsentrerte markeder. For norske forbrukere betyr det at vi ikke har bare ett ledd med markedsmakt som møter forbrukeren. Vi har nemlig et ledd med markedsmakt på toppen av det også. Jo flere ledd med stor markedsmakt og høye prispåslag, desto mer uheldig er det for oss forbrukere, sier Merker.
– Villet politikk
Bendik Solum Whist er bransjedirektør for dagligvare i Virke. Han viser til at konkurransetrykket –
ifølge SØA-analysen – er ganske likt i butikkleddet i alle de nordiske landene.
– Likevel er maktkonsentrasjonen i deler av leverandørleddet vesentlig høyere i Norge, sier han.
– Meierisektoren er et eksempel der Norge har dobbelt så høy markedskonsentrasjon som Finland fordi vi har én svært dominerende aktør. Det forteller meg at det fortsatt er behov for konkurransefremmende tiltak i denne delen av verdikjeden, slik at vi får en sunn og fungerende konkurranse til glede for norske forbrukere, ifølge Whist.
Ansvaret for konsentrasjonen i industrien legger han på politikerne.
– Det er i stor grad et resultat av en villet politikk fra skiftende stortingsflertall. Fordi vi i Norge ønsker å beskytte landbruket vårt, får vi mindre konkurranse utenfra i leverandørleddet og mer konsentrasjon i dette leddet enn vi ellers ville hatt, sier dagligvaredirektøren.
De tre store konkurrerer så fillene fyker.
Odd Gisholt, fagansvarlig for varehandel ved Handelshøyskolen BI
Frukt og grønt er et eksempel på at kjedene kontrollerer alt fra jord til bord, ifølge Olav Kasland i Forbrukerrådet. Foto: Georg Mathisen
Virkes Bendik Solum Whist trekker frem meierisektoren som et eksempel på høy konsentrasjon i det norske leverandørleddet. Foto: Virke
De streikende på riksavtalen gikk i 1. mai-tog, til lyd av applaus langs hele løypa.
Foto: Helene Husebø
De sentrale forhandlingene i mange av årets tariffoppgjør er ferdige, med gode resultater for Parats medlemmer. Mange lokale forhandlinger gjenstår imidlertid før oppgjøret er ferdig – og en lang streik måtte til for å komme i mål for hotell- og restaurantbransjen.
av: Vetle Daler
Vetle Daler
Journalist vetle.daler@parat.com
Forskuttering av sykepenger har vært et hett tema i årets oppgjør. Ordningen betyr at arbeidsgiver legger ut for sykepenger til de ansatte, for så å få dette refundert fra Nav. Dette er en ordning som de fleste arbeidstakere i Norge allerede nyter godt av, og ordningen ble i årets oppgjør tariffestet i frontfaget – og i en rekke andre avtaler.
NHO Reiseliv nektet å innfri dette kravet i forhandlingene om riksavtalen for ansatte i hotell-, restaurant- og cateringbransjen, som er blant de lavest lønnede i Norge. Dermed gikk hotell- og
restaurantansatte fra Parat og Fellesforbundet ut i en streik som skulle vare i seks uker.
Underveis i streiken kom forskuttering av sykepenger på plass på flere og flere tariffområder, og til slutt måtte NHO Reiseliv gi etter og gi forskuttering også til hotell- og restaurantansatte. Det samme måtte NHO Service og Handel i vekteroppgjøret.
Landets dårligst lønnede
At hotell- og restaurantansatte har sakket akterut, bekreftes av statistikken. NHOs lønnstall for 2025 viser at ansatte på riksavtalen har en gjennomsnittlig timelønn på under 250 kroner – bare 76,4 prosent av lønnen til en gjennomsnittlig industriarbeider.
Tall fra SSB viser det samme. Hotell-, restaurant- og kantineyrkene ligger helt nederst blant landets over 350 yrker. Servitører, kjøkkenassistenter og bartendere er blant de dårligst betalte, med månedslønner på rundt 38 000 kroner.
– I tillegg viser tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) at hotell- og restaurantansatte har hatt svakere lønnsvekst enn industrien samlet i fire år på rad, sier Parats forhandlingsleder Lars Petter Larsen.
Grunnleggende økonomisk trygghet – For våre medlemmer handlet denne streiken om helt grunnleggende økonomisk trygghet i hverdagen, sier han.
Parat-leder Unn Kristin Olsen berømmer medlemmene som sto i kampen over så mange uker. – Det er en stor belastning å streike og stå opp mot egen arbeidsgiver, selv for en rettferdig kamp for lønn og forskuttering av sykelønn på linje med majoriteten av norsk arbeidsliv. Jeg er stolt og glad for medlemmenes innsats som har gitt synlige resultater, selv om vi ønsket oss mer, sier Olsen.
Parat varsler at kampen for å tette lønnsgapet og sikre de ansatte en rettferdig andel av verdiskapingen i reiselivet, vil fortsette med uforminsket styrke i årene fremover.
økt kjøpekraft og forskuttering av sykepenger
Frontfaget er de konkurranseutsatte eksportindustriene som forhandler lønn først under tariffoppgjøret, og som dermed setter den økonomiske normen for resten av det norske arbeidslivet. Partene som forhandler om industrioverenskomsten, er Parat, Fellesforbundet og Norsk Industri.
I frontfagsoppgjøret ble det enighet om 6,5 kroner per time i sentrale lønnstillegg, og ytterligere 4 kroner er gitt i lavlønnstillegg.
Utover de økonomiske rammene har Parat i årets oppgjør prioritert trygghet ved sykdom. En av de viktigste seirene i meklingen er enigheten om at arbeidsgivere nå skal ha plikt til å forskuttere sykepenger i fire måneder. Krav som er knyttet til kompetanse, kom også på plass.
Parats forhandlingsleder er tilfreds med at partene kom i mål. Han understreker at årets oppgjør svarer på medlemmenes krav om økt kjøpekraft etter flere år med økonomisk usikkerhet.
– Vi har fått på plass et lønnsoppgjør som gir et godt grunnlag for å sikre våre medlemmer en solid reallønnsvekst. Med prisprognoser fra TBU og Norges Bank i bakhodet var det avgjørende for oss å lande et resultat som merkbart løfter de ansattes økonomi. Når vi nå har oppnådd en lønnsramme på 4,4 prosent, er vi i mål, sier Aune.
Rettferdig andel av verdiskapingen
Aune peker på at mange bedrifter i industrien går godt, og at det var på høy tid at de ansatte fikk sin rettmessige del av verdiene de skaper.
– Det har vært tøffe forhandlinger, men vi har nå sikret at verdiskapingen i bedriftene også kommer de ansatte til gode i form av økt kjøpekraft, sier Aune.
I tillegg til det generelle tillegget, er han særlig fornøyd med at man har fått gjennomslag for et særskilt lavlønnstillegg, som gir et ekstra løft for de ansatte innen tekstil og bekledningsindustrien.
Det var på høy tid at de ansatte fikk sin rettmessige del av verdiene de skaper.
Kjell Morten Aune
Vekteroppgjøret: unngikk streik
Også vekterne fikk på plass forskuttering av sykepenger i sin avtale, etter mekling med arbeidsgiverforeningen NHO Service og Handel om vekteroverenskomsten.
– Dette var en krevende mekling, og den blir ekstra krevende med to fagforbund som har forskjellige interesser og prioriteringer på vegne av sine medlemmer, sier Parats forhandlingsleder Lars Petter Larsen.
Parat brøt forhandlingene med NHO Service og Handel i mai. Blant de viktigste kravene var bedre lønn, forskuttering av sykepenger og bedre uttelling for vektere som jobber natt og helg.
– Dette er en bransje der svært mange jobber natt, helg og ubekvemme tider. Vi mener at tariffavtalen også må gi bedre anerkjennelse av den belastningen. Vi ble ikke hørt når det gjaldt dette kravet, sier Larsen.
Farmasioppgjøret: enighet med Virke
Parat/Farmasiforbundet og Virke ble i slutten av mai enige i forhandlingene om farmasiavtalen. Farmasiavtalen gjelder ansatte i private apotek, blant annet apotekteknikere og apotekmedarbeidere i Apotek1 og Boots.
Oppgjøret er i tråd med frontfagets ramme på 4,4 prosent. Det gis et generelt tillegg til alle på 10,50 kroner per time fra 1. april. Minstelønnssatsene økes med det samme beløpet. I tillegg skal det gjennomføres reelle lokale forhandlinger.
– Vi er fornøyde med at vi har kommet fram til en løsning ved forhandlingsbordet. Dette er et oppgjør som gir medlemmene økt kjøpekraft og bedre forutsigbarhet, sier Thomas Lilloe, forhandlingsleder i Parat.
Oppdatert avtale
I forhandlingene har Parat lagt vekt på økt kjøpekraft og mer forutsigbare rammer for medlemmene.
I tillegg til det økonomiske resultatet, er partene enige om rett til full lønn ved sykdom i fire måneder og forskuttering av pleiepenger. Dette kommer i tillegg til at avtalen allerede gir rett til full lønn under foreldrepermisjon.
– Vi har også vært opptatt av å sikre forutsigbarhet og gjøre den bedre tilpasset dagens arbeidsliv, hvor de ansatte har gjennomsnittsberegnet arbeidstid. Det er viktig at tariffavtalen er tydelig, oversiktlig og fungerer godt for medlemmene, sier Lilloe.
Leder i Farmasiforbundet i Parat, Bodil Røkke, sier at resultatet av forhandlingene sikrer medlemmene viktige rettigheter og avklaringer.
– Mange av våre medlemmer opplever at lønna ikke strekker til. Derfor betyr det mye at oppgjøret bidrar til økt kjøpekraft, sier Røkke.
Statsoppgjøret: reallønnsvekst og lokale lønnsforhandlinger
Det blir reallønnsvekst, og alle tillegg skal fordeles i lokale forhandlinger. Det ble resultatet etter en krevende mekling mellom partene i statsoppgjøret. – Det er positivt at den økonomiske rammen er på nivå med øvrige oppgjør, sier Paratleder Unn Kristin Olsen.
YS Stat forhandler på vegne av alle YS-forbund som har medlemmer i staten. Parat er her det største forbundet. Rammen for oppgjøret endte på 4,4 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Det betyr reallønnsvekst for medlemmene. Samtidig er det enighet om likelydende avtaler for YS Stat, Unio, Akademikerne og LO Stat. Det betyr at alle de fire hovedsammenslutningene har likelydende avtaler med staten. – Det er positivt for oss at vi nå har fått på plass likelydende tariffavtaler. Dette er noe vi i YS Stat har jobbet for over lengre tid, sier leder i YS Stat Jens B. Jahren.
Ingen sentrale tillegg
Det gis ikke et sentralt, generelt tillegg i dette oppgjøret. Alle tilleggene blir fordelt til lokale forhandlinger i virksomhetene.
– Mer og mer av potten har blitt fordelt i lokale forhandlinger de siste årene, og det har vist seg å gi god uttelling for de fleste av våre medlemmer. Våre tillitsvalgte har sammen med de lokale
arbeidsgiverne funnet gode løsninger, og det har vi stor tro på at de også skal gjøre med den nye avtalen som nå er på plass, sier Jahren.
Gir økt forutsigbarhet
Parat-leder Unn Kristin Olsen sier det er bra at YS, Akademikerne, Unio og LO nå står samlet om en felles avtale i staten.
– Dette gir økt forutsigbarhet og et bedre grunnlag for like vilkår for alle ansatte, sier Olsen.
Hun mener at det er positivt at den økonomiske rammen er på nivå med øvrige oppgjør.
– Dette gir en reallønnsøkning for våre medlemmer. Vi forventer nå at partene lokalt bruker handlingsrommet, slik at det gir konkrete og merkbare resultater for våre medlemmer ute i virksomhetene, sier Olsen.
YS Stat
YS Stat forhandler på vegne av alle YS-forbund som har medlemmer i staten, til sammen rundt 25 000 medlemmer. Følgende forbund er omfattet av oppgjøret: Parat, Befalets Fellesorganisasjon, Delta, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Norsk Tollerforbund, Skolelederforbundet og Stafo.
Leder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Laila Aas, forhandlingsleder Bjørn-Are Sæther, og nestleder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Berit Meyer, under oppstarten av oppgjøret i kommunen. Foto: Vetle Daler
Oslo kommune:
– Et godt oppgjør for våre medlemmer
Alle medlemmene er sikret et generelt tillegg på minst 24 000 kroner eller 4,15 prosent. Oppgjøret har en økonomisk ramme på 4,4 prosent. – Vi har fått et godt oppgjør for våre medlemmer etter en lang og krevende mekling, sier forhandlingsleder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad.
YS Kommune Oslo representerer Delta, Skolelederforbundet og Parat i Oslo kommune. Oslo kommune er et eget tariffområde og en av landets største arbeidsplasser.
Bedre betalt for ubekvem arbeidstid
Bjørnstad trekker særlig fram løftet for ansatte som jobber turnus og har ubekvem arbeidstid.
– Medlemmene er sikra betydelig lønnsvekst, slik at den enkelte får mer i lommeboka, sier Bjørnstad.
YS har fått gjennomslag for økte satser for ubekvemstillegg. I tillegg skal nattevakter få tillegget betalt for hele nattevaktens lengde, senest til klokken 08.00.
– Dette er en viktig anerkjennelse av belastningen med å jobbe turnus, sier Bjørnstad.
Gir reallønnsvekst
Rammen for oppgjøret er 4,4 prosent. Det er på nivå med frontfaget og kommuneoppgjøret. Med en anslått prisvekst på 3,2 prosent betyr det at medlemmene ligger an til reallønnsvekst.
YS Kommune Oslo trekker også fram tiltak for tilpasning til ulike livsfaser, og økt lønn for avdelingsledere, inspektører og ledere på de minste skolene.
Kommuneoppgjøret: unngikk kommunestreik – sikret reallønnsvekst
YS Kommune og KS kom også til enighet i årets kommuneoppgjør. Resultatet gir generelle tillegg på minimum 21 600 kroner i kapittel 4. Fagarbeidere får 22 800 kroner, mens ansatte med treårig høyskole får mellom 22 800 og 25 500 kroner, avhengig av ansiennitet.
KS-oppgjøret omfatter fylkeskommuner og kommuner, bortsett fra Oslo kommune.
Parats forhandlingsleder Bjørn Are Sæther sier at Parat er fornøyd med at partene kom fram til en løsning.
– Vi er fornøyde med å ha unngått streik og kommet fram til en løsning som sikrer reallønnsvekst for medlemmene i kommunal sektor, sier Sæther.
Han viser til at resultatet er på nivå med det som ble oppnådd i frontfaget.
Gjennomslag for viktige krav
Leder i YS Kommune, Trond Ellefsen, sier at YS Kommune har fått gjennomslag for viktige krav.
– Vi har fått gjennomslag for viktige krav, og fått stoppet arbeidsgivers forsøk på å svekke arbeidstidsbestemmelsene, sier Ellefsen.
YS Kommune fikk også gjennomslag for økte tillegg for helgearbeid og kveldsarbeid. I tillegg skal nattillegget gjelde ut hele nattevakten.
– Heving av tillegg for ubekvem arbeidstid var et viktig krav for oss. Mange av våre yrkesgrupper er på jobb hele døgnet, noe samfunnet er avhengig av. En økning av tilleggene er viktig for dem som tar denne belastningen for fellesskapet, sier Ellefsen.
Han mener at økningen dessuten kan bidra til mer heltid.
Beholder medbestemmelse om arbeidstid
Et sentralt punkt i meklingen var arbeidstidsbestemmelsene. KS ønsket å svekke retten til medbestemmelse ved fastsetting av turnus. Det ble ikke en del av løsningen.
– Vi kunne ikke akseptere dette, og det var svært viktig for oss å sette foten ned for slike endringer, sier Ellefsen.
Han understreker at arbeidstidsordninger også handler om å rekruttere og beholde ansatte.
– Å ha en arbeidstid som det er mulig å leve godt med, kommer til å ha stadig større betydning for å rekruttere og beholde ansatte, sier Ellefsen.
Dette er de sentrale tilleggene, som gjelder fra 1. mai:
• Ufaglærte får 21 600 kroner i lønnstillegg uavhengig av ansiennitet.
• Fagarbeidere får 22 800 kroner i lønnstillegg uavhengig av ansiennitet.
• Ansatte med treårig høyskole får mellom 22 800 og 25 500 kroner, avhengig av ansiennitet.
• Ansatte med fireårig høyskole får mellom 22 800 og 27 000 kroner.
• Ledere får 4 prosent lønnsøkning.
• Ubekvemstilleggene gjelder fra 1. oktober 2026.
Ofotfjorden en vakker vårdag. Sola glinser i det kjølige vannet. På Evenes brygge venter Øystein Framvik, hovedtillitsvalgt for Parat i Ballangen Sjøfarm.
En båttur senere nærmer vi oss fjellmassivet Veggen, som stiger bratt opp fra fjorden. Her ligger ett av Ballangen Sjøfarms fem oppdrettsanlegg.
av: Vetle Daler
Vetle Daler
Journalist vetle.daler@parat.com
Vel fortøyd til den store flåten med fôringsanlegg, kontor og oppholdsrom for de ansatte, kan vi ta oppdrettsanlegget i nærmere øyesyn. Og det er stort. Hele 1,5 millioner laks svømmer rundt i de 14 gedigne merdene.
Både fisken og de ansatte later til å være glade i det enorme anlegget. Øystein Framvik er akvatekniker og ansatt som røkter. Han er også tillitsvalgt for Parat i bedriften.
– Det beste med jobben er å være utendørs, og at man kan velge hva man ønsker å gjøre. Hvis du liker å skru på motorer, kan du velge det; liker du å være ute og holde på med nøtene og fisken, kan du gjøre det.
Handler om å skape
Framvik sier at mye av gleden med jobben handler om å skape.
– Når vi følger fisken fra den kommer hit som smolt, til slakteklar laks, føler vi at vi er med på å skape noe. Vi skaper store verdier, sier han Arbeidsdagene er lange, med 9–10–11-timers skift. Til gjengjeld jobbes det i turnus med en uke på og en uke av. Til enhver tid er det tre ansatte på jobb på anlegget.
Øystein Framvik, tillitsvalgt ved Ballangen Sjøfarm i Ofotfjorden. Foto: Helene Husebø
– Det skjer alltid noe nytt og spennende, hver eneste dag. Det er artig å fikse ting og jobbe med fysiske ting, det gir en mestringsfølelse, sier Framvik.
Når fisken begynner å bli slakteklar blir det tatt prøver av kvaliteten, og fisken blir sendt videre til slakteriet i Steigen. Her settes de i en ventemerde før de møter sin skjebne.
– Laksen står i 1½–2 år i merdene før slakting, forklarer Framvik.
Da Paratbladet er på besøk er været upåklagelig, med nesten skyfri himmel og strålende sol. Slik er det imidlertid ikke hver dag i Ofotfjorden. Framvik legger ikke skjul på at det kan røyne på når vinterkulda legger seg over fjorden.
– Vi må jo jobbe i all slags vær og til alle årstider. Midt på vinteren kan det
Sindre Lund Aanes er blant de ansatte på Ballangen Sjøfarm. Foto: Helene Husebø
• Ballangen Sjøfarm driver oppdrett av laks i Ofotfjorden i Narvik og Evenes kommune. Selskapet produserer rundt 10 000 tonn laks årlig.
• Oppdrettsanleggene ligger i områder med sterk strøm og god vannutskifting, noe som gir gode forhold for fiskehelse.
• Ballangen Sjøfarm har rundt 60 ansatte og er en viktig arbeidsplass i regionen.
Tillitsvalgt Øystein Framvik og Albert Myklevold på en av servicebåtene ved oppdrettsanlegget. Foto: Helene Husebø
• Selskapet samarbeider tett med Cermaq, som er majoritetseier.
Tillitsvalgt Øystein Framvik
kaster loss fra brygga på vei ut til laksen i merdene.
Albert Myklevold tar imot.
Foto: Helene Husebø
Star Wars style:
Når det er mørkt ute, kan du se de grønne blinkene i merdene.
Øystein Framvik
Mellom fjellene i Ofotfjorden
finner man Ballangen Sjøfarms fem oppdrettsanlegg.
Foto: Helene Husebø
være sure dager, men det går greit det også. Jeg liker kjempegodt å jobbe ute på sjøen, sier han.
Fiskevelferd står sentralt
Fiskevelferd er viktig i Ballangen Sjøfarm, og anleggene har relativt lav fiskedødelighet.
Nøtene er 35 meter dype og 160 meter i omkrets, så laksen har god plass. Streng regulering fastslår at det maks kan være 200 000 fisk i hver merd. Mens Paratbladet er på besøk, er også en veterinær innom anlegget.
– Vi har høyere standard enn vanlig fiske når det gjelder fiskevelferd, sier Øystein Framvik.
Selv er han glad i maten som han selv er med på å produsere.
– Jeg spiser fisk to ganger i uka, men det er ikke alltid at det er laks, innrømmer han.
Skyter lakselus med laser
Lakselus er en utfordring i oppdrettsbransjen. På kontrollsenteret på Ballangen Sjøfarms landbase overvåkes alle merdene med kameraer. Her styres også fôringen av fisken.
Laksen blir scannet for lus, og når lakselus oppdages, skytes lusa med laser.
– Det er litt sånn Star Wars style. Når det er mørkt ute, kan du se de grønne blinkene i merdene, forteller Framvik.
Systemet bruker KI og blir bedre og bedre over tid.
I de 14 merdene svømmer til sammen hele 1,5 millioner laks. Foto: Helene Husebø
– Vi har høyere standard enn vanlig fiske når det gjelder fiskevelferd, sier Øystein Framvik. Likevel må det av og til hentes ut et fåtall døde fisk fra merdene, som av ulike grunner har blitt skadet. Foto: Helene Husebø
• Norge er verdens største produsent av atlantisk laks.
• Oppdrettsnæringen produserer rundt 1,5 millioner tonn laks og ørret i året.
• Norsk oppdrettslaks eksporteres til over 100 land verden over.
• Sjømateksporten fra Norge hadde en verdi på over 170 milliarder kroner i 2025, der laks står for den største andelen.
• Oppdrettsnæringen sysselsetter titusenvis av mennesker direkte og indirekte langs kysten.
• De fleste oppdrettsanlegg ligger i fjorder og langs kysten fra Rogaland til Finnmark.
• Oppdrettslaks er en av Norges viktigste eksportvarer etter olje og gass.
– Her i Ofoten er faktisk luseproblemet mindre enn andre steder, sier Framvik.
Tariffavtale på plass
Nylig kom tariffavtale på plass for Paratmedlemmene i Ballangen Sjøfarm, og tariffkake fra Parat var et kjærkomment tilskudd til lunsjen da Paratbladet var på besøk.
Parat har nå medlemmer både i fiskeoppdrettsselskapet Cermaq og i Ballangen Sjøfarm, som også er eid av Cermaq – en kjempe i norsk oppdrettsnæring. Så langt har 14 av de ansatte i Ballangen Sjøfarm valgt å gå til Parat.
– Folk var ikke helt fornøyd med den fagforeningen vi hadde, forteller Øystein Framvik.
Han trekker fram Parats partipolitiske uavhengighet som en fordel.
– Det var et ønske fra mange at vi skulle tilhøre en politisk uavhengig organisasjon. Dessuten er det lettere i Parat å få kontakt med riktig person når man trenger hjelp, enn i andre fagforeninger. Det er lettere å bli hørt, rett og slett, sier Øystein Framvik.
Arendalsuka er Norges største politiske møteplass og en årlig demokratifestival der politikere, næringsliv, organisasjoner og publikum samles for debatt og meningsutveksling. I 2026 arrangeres Arendalsuka 10.–14. august, og Parat er tungt til stede. Organisasjonen inviterer til debatter, panelsamtaler og ny innsikt. Alle arrangementene foregår hos Randi Lauvdal Blomster på torget i Arendal, og vil også bli strømmet. Du kan finne alle oppdateringer, live-sendinger og mer informasjon på Parat24.com.
på vei i
Parat har startet et spennende dataprosjekt for å modernisere digitale tjenester. I løpet av 2026 vil organisasjonen erstatte dagens medlemssystem med en helt ny, trygg og fremtidsrettet plattform.
Målet med den nye løsningen er å gjøre hverdagen enklere for deg som er medlem. Du vil få en langt bedre og mer brukervennlig «Min side» for selvbetjening. Som tillitsvalgt vil du få nye og forbedrede verktøy for å kunne ivareta og følge opp dine medlemmer på en enda bedre måte.
Parat ser frem til å kunne tilby en mer moderne og tilpasset opplevelse, og vil holde deg oppdatert frem mot lanseringen i løpet av 2026.
Hannah Eriksen er ansatt i en 40 prosent stilling som konsulent i Parats utviklingsavdeling. Her jobber Hannah med å oppdatere medlemsregisteret og sørge for at kontingenter blir betalt. Hun har også opptrådt som artist på flere av Parats konferanser.
Veslemøy Lode har takket ja til en fast stilling som advokat i Parats forhandlings- og arbeidslivsavdeling. Veslemøys hovedarbeidsområder er knyttet til kollektiv arbeidsrett, avtalerevisjoner og individuell arbeidsrett. Hun jobber særlig med bistand til medlemmer og tillitsvalgte i privat sektor. Veslemøy er spesialisert i EU-rett på arbeidsrettens område, og har jobbet særlig med ulike atypiske arbeidstakere, som plattformarbeidere.
Henrik Sæther Sørheim har takket ja til en fast stilling som advokat i Parats juridiske avdeling. Henrik jobber med hele bredden av det arbeidsrettslige feltet. Før han kom til Parat, jobbet han fire år som arbeidsrettsadvokat i PwC. Henrik har særlig kompetanse innenfor personvern.
RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):
Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no
Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no
Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no
John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com
Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com
Øystein Framvik, Ballangen sjøfarm, ungrepresentant Oystein@ballangensjofarm.no
Varamedlemmer:
1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen
RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):
Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no
Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no
Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no
Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com
Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no
Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net
Varamedlemmer:
1. Pall Ragnar Olafsson
2. Vigdis Rønningen
3. Christiane Bogott
RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):
Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no
Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no
Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com
Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com
Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no
Eirik Østhagen, Avarn Security Aviation AS Avd Gardermoen, ungrepresentant eirik_96_@hotmail.com
Varamedlemmer:
1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO
3. Anders Fredheim, OUS
RU region vest
(Rogaland og Vestland):
Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no
Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no
Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no
Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no
Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no
Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com
Varamedlemmer:
1. Linda Emdal
2. Gro Anette Kvamme
3. Christoffer Werner
RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark):
Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no
Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no
Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com
Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no
Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com
Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon)
Varamedlemmer:
1. Monica Karlsen
2. John Sverre Fæste Dahl
3. Monica Røynestad
Jeg er medlem i Parat og jobber i en fylkeskommune. Har hørt at man kan søke om velferdspermisjon hvis det er god grunn. Er slik permisjon med lønn? Hvilke grunner er «gode nok» til at min arbeidsgiver innvilger slik permisjon?
Britt
Svar: Det stemmer at man kan søke om velferdspermisjon. Rettigheten finner man i hovedtariffavtalen for kommunal sektor, § 14.1. Man kan søke om inntil 12 dagers permisjon med lønn pr. kalenderår.
Din fylkeskommune har et eget reglement hvor det står noe om hva som regnes som viktige velferdsgrunner. Det kan for eksempel være
• Dødsfall og begravelse i nær familie eller omgangskrets
• Tilvenning i barnehage eller skole/SFO (ofte opptil 3 dager)
• Lege og tannlegebesøk (akutte eller spesialistbehandlinger som ikke kan legges utenom arbeidstid)
• Flytting (såkalt flyttedag, vanligvis 1 dag)
• Akutt sykdom i hjemmet (for eksempel hvis ektefelle blir akutt syk og du må ta over omsorg for barn, og kvoten for sykt barn er oppbrukt)
Bjørn Are
Jeg har en 50 prosent stilling i en butikk, og hadde tatt på meg to ekstravakter. Jeg ble syk på disse to vaktene, og leverte egenmelding. Jeg har ikke fått sykepenger på disse vaktene. Er dette riktig?
Didrik
Svar: Nei, det er ikke riktig. Du har krav på lønn for disse vaktene i form av en dagsats med sykepenger. Arbeidsgiver skal gjøre en beregning av sykepengene som er basert på gjennomsnittlig inntekt de siste tre månedene før sykefraværet. Dette gjennomsnittet gjøres om til en årsinntekt, som igjen gjøres om til en dagsats. For å få riktig dagsats deles årsinntekten på så mange arbeidsdager som du normalt jobber i løpet av et år. I en full stilling vil det være 260 dager, og i en 50 prosent stilling vil det være 130 dager.
Grete
Jeg ble ansatt for et drøyt år siden og ble lovet en samtale om lønn før jeg hadde jobbet ett år. Det har lederen min tydeligvis glemt, og nå sier de at fristen har gått ut! Stemmer det?
Mina
Svar: Dette er et spørsmål som vi får stadig vekk. Det henger sammen med en vanlig feiltolkning som mange virksomheter gjør av hovedtariffavtalen 2.5.5 nummer 3. Der står det at alle ansatte har krav på en ny vurdering av lønnen sin etter at de har vært ansatt i ett år. Bakgrunnen for dette er at en del presterer veldig godt i det første året sitt, og at arbeidsgiver da har plikt til å vurdere å gi dem høyere lønn. Det kan være greit å vite at du kun har krav på en vurdering. Arbeidsgiver bestemmer om det rent faktisk blir noe mer penger.
Det er uansett helt feil at fristen «går ut». Dette er en forpliktelse som arbeidsgiver har, og de kan ikke unndra seg den ved å oversitte fristen. Så gi din nærmeste leder beskjed om det, eller ta det via tillitsvalgt om leder ikke vil høre. En vurdering har du uansett krav på. Lykke til!
Truls
Min stakkars bror har lånt penger av feil person. Lånet er forfalt for en stund siden, og min bror kan på ingen måte gjøre opp for seg. Han er ubemidlet og rusavhengig. Nå har denne aggressive kreditoren sagt at han vil ta utlegg i eiendelene til mor, som fremdeles lever. Hun har giftet seg på nytt og lever et tilbaketrukket, enkelt liv. Kreditor mener at han kan det – siden min bror vil arve verdier når mor er gått bort. Kan virkelig kreditor gjøre noe sånt? Siden min mor er skrøpelig, kan hun falle fra snart. Kan kreditoren ta utlegg i noe av arven på dette tidspunktet?
Carina
Svar: Kreditor kan ikke ta utlegg i det som tilhører mor bare fordi debitor skal arve noen av verdiene når din mor dør. Om vi tenker oss at mor er gått bort, kan heller ikke kreditor slik uten videre ta utlegg i dødsboet etter mor. Dødsboet eksisterer her som en «masse», og på dette tidspunktet må kreditoren forholde seg til dødsboet, ikke arvingen. Men kreditor kan ta utlegg i den framtidige arven til arvingen. Men dette gir ikke tilgang til midlene før boet er skiftet ferdig. Er dødsboet derimot skiftet ferdig, vil kreditor kunne ta utlegg i det som er arvet. Det kan derfor være lurt av din bror å fraskrive seg all arv etter mor i en egen erklæring, og det bør gjøres mens mor er i live. Da får du som eneste andre arving glede av midlene, i stedet for kreditor. Men din bror blir ikke kvitt kreditor på denne måten. Kravet kan tvangsinndrives på andre måter. Det må tas med i vurderingen. Thore
Jeg ser på lønnsslippen min at jeg har blitt trukket i lønn når jeg fikk utbetalt feriepenger. Hvorfor det?
Ina
Svar: Når arbeidsgiver utbetaler feriepenger, skal dette dekke lønnen din i de ukene du tar ferie. Har du f.eks. fem uker ferie, vil du se på lønnslippen din at du har fått lønn for den måneden som du jobber. Dessuten får du feriepenger, og du blir trukket for fem uker lønn. På denne måten har du fått feriepenger for de feriedagene du skal avvikle. Benedicte
Jeg er ansatt i en 20 prosent stilling, det vil si åtte timer i uka, men jobber ofte mer. Jeg får ekstra timer ved at arbeidsgiver sender ut SMS og sier at det er ledige vakter – og da er det førstemann til mølla. Disse vaktene er veldig ettertraktede. Vi får bare betalt vanlig timelønn for disse vaktene, men jeg har hørt noen si at vi egentlig har krav på overtid. Hva er riktig?
Kalle
Svar: Etter Parats mening har du krav på overtidsbetaling når du jobber mer enn det du har avtalt. Dette følger av EUs deltidsdirektiv, som slår fast at det ikke er lov å forskjellsbehandle deltidsansatte og heltidsansatte. EU-domstolen har tolket direktivet slik at det er forskjellsbehandling dersom de deltidsansatte ikke får overtidsbetaling når de jobber lenger enn den avtalte arbeidstida, mens heltidsansatte får det.
Det har vært to rettssaker om dette i Norge, og i begge sakene har den deltidsansatte vunnet. Sakene skal opp i lagmannsretten i høst og blir helt sikkert anket til Høyesterett. Alle som mener at de har krav på overtidsbetaling fordi de har jobbet mertid, kan ta kontakt med juridisk avdeling i Parat.
Sigurd Øyvind
Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.
Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer 1 - 2026 er: «PÅ TO HJUL I SVINGENE»
Den heldige vinneren er: Torunn Petersen, fra Galterud. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 28. august 2026
Vi trekker én vinner hver gang.
Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo
Løsning:
Navn:
Adresse:
Lett
Middels
Vanskelig
HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN
«Kryssord 2/2026». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.
Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.
Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
Vannrett
1. Hengt
5. Tilbaketrukket
6. Hatt
8. Hovedvekt
9. Utrustet
10. ___ Witherspoon
Loddrett
1. P√∏nske
2. Alternere
3. Betraktes
4. I godt hum√∏r
5. Bibelsk kvinnenavn
7. Limited
Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.
1. AKETUR
2. BALSAMERE
3. DROMEDAR
4. FILLEONKEL
5. FJELLANLEGG
6. FRIKETE
7. FROSSENFILET
8. HJULE
9. KORNPRIS
10. KULINGBYGE
11. KUNNSKAPSTRE
12. KVINNEJAKT
13. MANGO
14. OPPGANGSFEST
15. SAMVÆRSRETT
16. TRASERE
17. TYVSKYTTER
18. ØSTAFJELLS
K U N N S K A P S T R E P T L
Z T T P Æ H D R O M E D A R B
T Æ T Ø E Z Y C E X Q P F A A
N G E T S R U T E K A W R S L
V G R E T T Y K S V Y T I E S
Å E S L H M A M T I G R K R A
N L R I U T H F A N P N E E M
Q N Æ F H S J W J N O R T E E
B A V N I J O P R E G Ø E A R
Z L M E O N U O L J L O T Å E
B L A S A Å K L W A G L I R L
H E S S B I I Q E K E S S R A
Æ J N O R F Æ S Q T K B Q H B
G F C R R K U L I N G B Y G E
T S E F S G N A G P P O N S B
AKETUR
BALSAMERE
DROMEDAR
FILLEONKEL
Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?
Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.
FJELLANLEGG
FRIKETE
FROSSENFILET
HJULE
KORNPRIS
KULINGBYGE
KUNNSKAPSTRE
Ordet starter med bokstaven T Heksemester Sjaman
SVAR:
KVINNEJAKT MANGO
OPPGANGSFEST
SAMVÆRSRETT
TRASERE
TYVSKYTTER
ØSTAFJELLS
TROLLMANN
FYLL INN ORDET:
Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.
PARATS TRENINGSSIDE
MED HJERNETRIM
Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 28. AUGUST 2026.
Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke eposten/ konvolutten «Hjernetrim 2/2026» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 1/2026 er Tonje Fjeld Hæreid, fra Leikanger.
Sommeren er for mange forbundet med ferie, frihet og et etterlengtet avbrekk. Men for svært mange av Parats medlemmer er sommeren også høysesong.
De går på jobb når andre tar fri. De holder hjulene i gang på hoteller, flyplasser, i helsetjenester, i staten, i sikkerhet, i serviceyrker, og i alle de delene av arbeidslivet som ikke tar sommerferie. For mange unge er sommeren det første møtet med arbeidslivet. Det møtet må være trygt.
En sommerjobb er mer enn bare noen uker med lønn og erfaring. Det er ofte starten på et langt arbeidsliv. Da betyr det noe hvordan man blir tatt imot. Det handler blant annet om at man får tilstrekkelig opplæring, og at det føles trygt å stille spørsmål. Da er det spesielt viktig at man kjenner til rettighetene sine. Og kanskje viktigst er det at arbeidsplassen har folk som sier tydelig ifra dersom grensene tråkkes over. Her håper vi at dere medlemmer og tillitsvalgte kan være litt ekstra oppmerksomme på nye kolleger i sommer, og sørge for at de blir godt tatt imot, og at de føler seg sett.
ring eller uønsket oppmerksomhet – verken fast ansatte, sommervikarer, lærlinger eller nyansatte.
Parat har i 2026 løftet inkluderende arbeidsliv som flaggsak. Det gjør vi fordi vi mener arbeidslivet må ha plass til hele mennesker, i ulike livsfaser og med ulike forutsetninger. Arbeid skal være mer enn en inntekt. Det handler også om tilhørighet, mestring og fellesskap.
Det ansvaret blir ekstra tydelig om sommeren fordi mange nye er på jobb. Vi ser at bemanningen ofte er presset, og at tempoet er høyt. Det er her mange unge arbeidstakere møter kunder, kolleger og ledere for aller første gang.
Et trygt arbeidsmiljø kommer ikke av seg selv. Det skapes gjennom gode rutiner, grundig opplæring, tydelige ledere og tillitsvalgte som er til stede. Det skapes når vi tar varsler på alvor, sier fra om trakassering og minner unge arbeidstakere om at de har rettigheter.
Paratmedlemmer går på jobb når andre tar fri.
I juni markerer vi også Pride. For meg handler Pride om nettopp dette: retten til å være trygg, fri og hel på jobb – uansett hvem du er, hvem du elsker, hva du tror på, hvor du kommer fra eller hvor du er i livet.
Arbeidet med mangfold og inkludering er viktig for å lykkes med et godt arbeidsmiljø, ledelse, kultur og trygghet på jobben. Det handler om at ingen skal måtte skjule deler av seg selv for å passe inn på arbeidsplassen. Dessuten handler det om at ingen skal utsettes for trakassering, diskrimine-
Til alle som er på jobb mens andre har ferie: takk! Dere tar vaktene, møter kundene, holder tjenestene i gang og sørger for at samfunnet fungerer. Dere fortjener respekt, trygghet og ordentlige vilkår.
God sommer – og god Pride!
Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 %
Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån
Ja, om du ikke er superfan av risiko, så bør du ha en helårs reiseforsikring som dekker hele familien – selv om dere utelukkende utforsker Norge.
De fleste av oss forbinder utenlandsturer med de store utgiftene, men Norgesferier kan være vel så dyre. I tillegg har vi ofte med oss en haug med bagasje og ting vi setter pris på.
Det siste man trenger er ekstrautgifter hvis man ikke kan dra, må avbryte turen, blir forsinket underveis, blir frastjålet noe, eller er uheldig og knuser mobilen. For eksempel.
Gjensidiges reiseforsikring har en ekstra god pris for Paratmedlemmer, dekker det meste og gjelder med en gang du forlater hjemmet.
gjensidige.no/YS