Issuu

ParatStat

01 22

Parats medlemmer i staten

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum

Regjeringen tar helom vending på reformer 12

Reallønnsvekst for alle

Kan strømprisene komme oss til gode?

Fagbevegelsen som forsvant

Årets tariffoppgjør er snart i gang i staten.

Er norsk kraftindustri en verdiskaper eller et pengesluk?

De frie fagforeningene i Egypt kveles.

LEDER

Hva mener du som leser om ParatStat-bladet? Når du leser denne teksten, vet vi allerede at du er en av alle dem som leser ParatStat-bladet, og sannsynligheten er svært høy for at du leser bladet du har fått i posten. En leserundersøkelse vi har fått utført gjennom Norstat, viser at omtrent 50 prosent av alle ParatStat-medlemmer leser bladet, og av disse er det 49 prosent som bruker 15 minutter, eller mer på innholdet. Vi kan spørre oss om dette er bra, Leserundersøkelsen utført av Norstat, viser positiv eller dårlig? Vel, det viser at halvparten av mottakelse av ParatStat-bladet. sosiale medier og innlegg og kommentarer mottakerne ikke leser, eller har registrert å ha mottatt bladet. Den halvparten som leser, i en rekke riksdekkende og lokale aviser. Bladet du får tilsendt, tror vi gir deg en gir imidlertid svært gode tilbakemeldinger mulighet til å lese noe du kanskje ikke ved at mye av innholdet leses, anses som hadde planlagt å lese – og når du først har relevant, deles med flere i husstanden, og åpnet bladet, risikerer du å finne noe som mange vil anbefale bladet til andre. engasjerer, gleder eller irriterer. Det er ikke noe galt i å være medlem uten ønske om Det er mange grunner til å være medlem videre engasjement. Samtidig ønsker vi fra av en fagforening, og bladlesing trenger ikke å være en av grunnene. Parat publise- vår side aktive lesere som bruker innholdet rer mye, digitalt på egne nettsider, i ulike i bladene til å skaffe seg ny kunnskap, nye

Utgis av: Parat - en arbeidstakerorganisasjon i YS Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO

argumenter og inspirasjon som kan være til nytte i deres liv og i deres arbeid. I Parat er det ingen konflikt mellom papir og skjerm, her kan du velge. Vår lærdom fra leserundersøkelsen er imidlertid at det er for mange som ikke er klar over alle nyhetene vi produserer daglig på parat24.com og på parat.com. Vi har også fått kunnskap om områder vi kan forbedre oss på, og noe av det viktigste er dialogen med deg som leser. Det er du som er viktig, og vår innsats gir ingen mening uten ditt engasjement og dine tilbakemeldinger på hvordan vi hele tiden kan forbedre oss.

Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 E-post: trygve.bergsland@parat.com

Layout: Storybold www.storybold.no

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877 E-post: unn.kristin.olsen@parat.com

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00

Forsidefoto: Frode Hansen, VG Avbildet: Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av iStock.

ISSN 2535-3276 Redaksjonen avsluttet: 21.02.2022 Materiellfrist neste nummer: 27.05.2022

2 - 2022

NEMERKE VA

Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100 E-post: post@parat.com

www.parat.com

Trykksak 2041 0652

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

INNHOLD 2 Kommentar

23 Internasjonalt arbeidsliv

4 Oversikt over Parats rådgivere i statsrelaterte spørsmål

24 Strøm fremfor industri?

5 Småstoff

28 Flaggsaken: Arbeidsglede som styrke

8 Reversering av reformer

32 Fagbevegelsen i Egypt

12 Årets tariffoppgjør

36 Parat informerer

14 Kvinnehelse og arbeidslivet

38 Advokatene svarer

16 Fougner-utvalget vil styrke arbeidstakerrettigheter

40 Kryssord og hjernetrim

20 Aktive Parat

27 Parat UNG: Fremtidens tillitsvalgte

42 Parats leder

Det syke kjønn Kvinner har høyere sykefravær og blir i større grad uføre enn menn. Kroniske lidelser rammer også flere kvinner. Hvorfor er det slik? Det skal et nytt regjeringsoppnevnt utvalg finne ut av.

Regjering i revers Alt var mye bedre før ifølge regjeringen, som nå reverserer en rekke reformer. Reformer som ved innføringen kostet mye energi, og som ved en reversering på nytt vil berøre mange av Parats medlemmer.

Høye strømpriser eller industriarbeidsplasser? 8

Forventer reallønnsvekst

Mange har sett med gru på strømregninger som stiger måned for måned. Men vil de høye strømprisene til syvende og sist komme økonomien og samfunnet til gode?

Etter år med generell prisvekst og energikrise med strømsjokk for befolkningen, blir årets tariffoppgjør et av de mest krevende på lenge. Reallønnsvekst til alle og forbed ringer i tjenestepensjonsordningen er blant Parats krav.

32 Foto: Bengt Sigvardsson

Fagbevegelsen som smuldret bort

Revolusjonen i Egypt i 2011 skapte en fri fagforeningsbevegelse. I dag, ti år senere, er det meste av den smuldret bort, og Egypt er rangert som et av verdens dårligste land å arbeide i. Hva skjedde? 2022 - 3

MEDLEMSSERVICE

Hjelp når du trenger det i staten Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan ta direkte kontakt med de i Parat som har spesialisert seg på statsansattes rettigheter. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon til ansatte i Parat med spesialkompetanse på avtaler og lovverk knyttet til statsansatte. Husk at du alltid kan kontakte oss på 482 10 100 eller medlem@parat.com.

Oslo Lakkegata 23 post@parat.com Forhandlingsavdelingen Truls Bjørhei Forhandler og jurist truls.bjorhei@parat.com 456 03 093 Stein-Inge Abelvik Forhandler stein-inge.abelvik@parat.com 913 22 212 Juridisk avdeling Annbjørg Nærdal Advokat annbjorg.nardal@parat.com 918 77 711 Region øst – Oslo Lakkegata 23 E-post: ost@parat.com Bjørn Are Sæther Nestleder regionavdelingen bjorn.are.sether@parat.com 959 77 054 Ståle Botn Rådgiver stale.botn@parat.com 476 16 392 Bjørg Sørsdahl Skuthe Rådgiver bjorg.skuthe@parat.com 969 42 646 Juliet Yemane Rådgiver Juliet.yemane@parat.com 991 15 554 4 - 2022

Region sør – Tønsberg Anton Jenssens gate 2, 3125 Tønsberg E-post: sor@parat.com

Region midt – Trondheim Kjøpmannsgata 25 E-post: midt@parat.com

Unn Kristin Johnsen Rådgiver unn-kristin.johnsen@parat.com 934 80 218

Merete Kjeldsberg Rådgiver merete.kjeldsberg@parat.com 457 28 916 Anita T. Rosmæl Rådgiver anita.rosmal@parat.com 936 15 942

Region sør – Kristiansand Vestre Strandgt. 42 E-post: sor@parat.com Marianne Hårtveit Rådgiver marianne.haartveit@parat.com 971 67 293

parat.com

Region nord – Tromsø Grønnegata 3 E-post: nord@parat.com

Region vest – Bergen Strandgaten 1 E-post: vest@parat.com Kåre Kvalvåg Leder regionavdelingen kaare.kvalvaag@parat.com 951 07 741 Ketil Mæland-Johansen Advokat MNA ketil.maeland-johansen@parat.com 982 55 809 Jørgen Dræge Rådgiver jorgen.draege@parat.com 404 54 606 Cecilie Haugsvær Pukstad Rådgiver Cecilie.Haugsvaer.Pukstad@parat.com 900 28 122

Jo Sigurd Aurvoll Rådgiver jo-sigurd.aurvoll@parat.com 472 76 963 Siren Somby Rådgiver siren.somby@parat.com 419 33 359

SMÅSTOFF

Det har aldri vært flere jobber å velge mellom Aldri før har det vært flere jobber utlyst enn i fjor. Ifølge NAV ble nesten en halv million stillinger ledige i fjor. NAV-direktør Hans Christian Holte forteller at flere bedrifter sliter med å finne personer med rett kompetanse. I alt 484 000 stillinger ble utlyst. Det er 30 prosent mer enn i normalåret 2019. – Jeg tror jeg vil si at jeg er aller mest overrasket over hvor fort arbeidsmarkedet hentet seg inn igjen gjennom 2021, sier Holte. @NTB

NAV-direktør Hans Christian Holte. Foto: NAV

Flere ble inkludert i arbeidslivet i fjor Rundt 13 000 personer har kommet i jobb gjennom tilbud fra NHOs medlemsbedrifter i 2021, som er ny rekord. I 2020 var tilsvarende tall 10 000. Hver måned samler NHO inn tall på hvor mange som kommer i ordinær jobb etter å ha vært på tiltak. Dette er personer med hull i CV-en og som på grunn av sykdom, manglende kompetanse, rus eller andre utfordringer har havnet på utsiden av arbeidslivet. @NTB

Kompenserer kollektivtransporten et halvt år til I forhandlingene mellom SV og regjeringspartiene ble det enighet om å øke bevilgningene til kollektivtrafikken. I avtalen er det satt av 800 millioner kroner til kompensasjon av tapte billettinntekter. – Nå mer enn dobler vi støtten til kollektivtrafikken og kompenserer for tapte billettinntekter frem til august. Fremover må vi forhindre kutt i rutetilbudet og sørge for at flere reiser kollektivt og med jernbane, sier Kari Elisabeth Kaski fra SV i en pressemelding. @NTB

Regjeringen vil forby innleid arbeidskraft på byggeplasser Byggebransjen skal ikke lenger kunne leie inn arbeidskraft gjennom bemanningsselskaper i Oslo, Viken og Vestfold, ifølge regjeringen. Arbeiderpartiet lovte før valget å forby innleie som fortrenger faste ansettelser. Nå foreslår arbeidsminister Hadia Tajik (Ap) å stramme inn, men kun i østlandsområdet. Tajik viser til at omfanget av innleie i byggebransjen er nesten dobbelt så stort i dette området som i resten av landet. @NTB 2022 - 5

SMÅSTOFF

F-35 har tatt over skarp beredskap I januar tok F-35 over for F-16, flyet som har voktet over norsk luftrom i 40 år. Milepælen ble markert på Evenes flystasjon. Johan Hovde, leder i Parat forsvar, er fornøyd med at de nye flyene nå er i operativ tjeneste. – Det er en god nyhet at Forsvaret har klart målet om å innfase en ny flytype og flyttet flybase innenfor de frister som ble satt langt tilbake i tid, sier han. @Parat24

Utenlandske, kvinnelige professorer jobber mest En undersøkelse blant vitenskapelige ansatte ved norske universiteter og høyskoler viser at utenlandske, kvinnelige professorer jobber mest i norsk akademia. Marianne Bjelland Kartzow ved Det teologiske fakultet ved UiO tror kvinner tar på seg en rekke oppgaver som tar tid, men mener at dette også kan gjenspeile stort engasjement og ansvarsfølelse. – Det er uheldig at man jobber mer enn man skal, sier hun. @NTB

Johan Hovde, leder i Parat forsvar. Foto: Vetle Daler

Etterlyser forutsigbarhet for Statens vegvesen Leder i Parat Statens vegvesen, Jannike Hanssen, har sammen med andre etatstillitsvalgte bedt regjeringen om forutsigbarhet og trygghet for de ansatte i Statens vegvesen, etter en periode med store omstillinger og mange prosjekter overført til statseide Nye Veier. – Vi vil ha en evaluering av det politiske prosjektet Nye Veier. I tillegg ønsker vi en evaluering av arbeidet fylkeskommunene gjør, slik det er lagt frem i Hurdalsplattformen. Statssekretæren fortalte oss at hun er åpen for dette, men vi ønsker handling nå. Slik det er i dag, er det for mange veieiere og ingen helhet i prosjekter, utbygging og utbedring av veinettet, sier Hanssen. @Parat24 Jannike Hanssen, leder i Parat Statens vegvesen. Foto: Vetle Daler

Ni av ti får avslag på korona som yrkessykdom Covid-19 kan godkjennes som yrkessykdom, dersom smitten har skjedd på jobb og har gitt sykdom med alvorlig komplikasjoner. Blant ansatte i helsevesenet, barnehage og skole har likevel ni av ti søkere fått avslag, viser tall fra NAV. – Det er ikke tilstrekkelig å ha covid-19 som en influensalignende sykdom uten varig endring i helsetilstanden, opplyser NAV. Så langt er det fattet vedtak i 2362 saker. @Bergens Tidende

6 - 2022

SMÅSTOFF

Regjeringen vil lovfeste retten til heltidsarbeid Regjeringen vil lovfeste retten til heltidsjobb og gjøre det vanskeligere for bedrifter å ansette personer i deltidsstillinger. – Heltid skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, så dersom arbeidsgivere ønsker å benytte deltid i stedet for heltid, skal behovet for dette dokumenteres og drøftes med de tillitsvalgte, sier arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) i en pressemelding. I dag jobber 25 prosent av yrkesaktive nordmenn deltid, ifølge SSB. @NTB

Hadia Tajik. Foto: NTB Kommunikasjon / Statsministerens kontor

Folk flest har høy tillit til politiet Folks tillit til politiet går svakt ned, men fortsatt har åtte av ti ganske eller stor tillit til ordensmakten. Det viser en ny innbyggerundersøkelse. Mens 80 prosent hadde ganske eller svært stor tillit til politiet i 2021, var tallet i 2020 på 82 prosent. I snitt er det innbyggerne i politidistriktene Oslo, Sør-Øst og Innlandet som oppgir å ha høyest tillit til politiet, mens tilliten er lavest i Agder og Finnmark. @NTB

Tidenes største handelsoverskudd i 2021 Ifølge ny statistikk for SSB ble det eksportert varer for rekordhøye 1377,8 milliarder kroner i 2021. Dette var sterkt drevet av høye priser på energivarer, metaller og fisk. Med en samlet import på 846 milliarder kroner endte handelsoverskuddet på historiske 531 milliarder kroner. Pandemien har ført til økt etterspørsel etter varer på bekostning av tjenester. Høy etterspørsel i kombinasjon med forsyningsproblemer og prisvekst på råvarer har skapt økt prispress i 2021. @SSB

8200 flere på arbeidsavklaringspenger i fjor Antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), økte med 8200 personer i løpet av 2021, viser tall fra NAV. Ved utgangen av desember 2021 var det 132 600 personer i Norge som mottok AAP. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i NAV sier økningen i hovedsak skyldes pandemien. Flere mottakere har fått forlenget sin AAP-periode som følge av utsatt behandling og arbeidsutprøving. @NTB 2022 - 7

REFORMERING AV REFORMER

Regjering i revers At alt var mye bedre før ifølge regjeringen, som nå reverserer en rekke reformer. Reformer som ved innføringen kostet mye energi, og som ved en reversering på nytt vil berøre mange av Parats medlemmer. Av: Ane Løvereide

tter åtte år med et blått styre har Arbeiderpartiet og Senterpartiet hentet frem malerkosten, og er godt i gang med å farge regjeringen rødere. Og det er ikke bare fargen på Stortinget som har endret seg, det ser også ut til at Støre og Vedum har planer om enda flere oppussingsprosjekter. Ut med det gamle, og inn med … det eldre? Paratbladet har spurt noen tillitsvalgte om hva de mener.

sere en rekke reformer som ble innført under Solberg-regjeringen. Så langt har det blant annet blitt snakket om, eller allerede bestemt, at følgende reformer skal helt eller delvis reverseres:

Reformer som kan bli reversert Den nye regjeringen har sittet i noen måneder og er allerede i gang med å rever-

Utover dette er det også bestemt at fritt behandlingsvalg skal fjernes, at karensåret skrotes, og at bruken av midlertidig anset-

8 - 2022

• ABE-reformen • domstolsreformen • nærpolitireformen • regionreformen • taxireformen

telser skal reverseres. Sistnevnte ordning er noe Frp innførte da de satt i regjering, med adgang til midlertidig ansettelser i tolv måneder. Ifølge NTB går et flertall i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget nå inn for regjeringens forslag om å reversere den generelle adgangen til midlertidige ansettelser. Selve lovendringen vedtas i mars. Dette gjøres blant annet fordi undersøkelser har vist at midlertidige stillinger ikke er en vei inn i arbeid for flere, men NTB kan også fortelle at kartlegginger viser at lovendringen som Frp innførte, heller ikke har skapt økt bruk av midlertidige ansettelser.

Regjeringen er i full sving med å reversere en rekke reformer.

Målet med reformen var å redusere byråkrati og heller effektivisere driften i offentlig sektor. Kort forklart går ordningen ut på at alle statlige virksomheter får flate kutt i budsjettene sine, på mellom 0,5 og 0,8 prosent. Reformen har eksempelvis ført til at universiteter og høyskoler har fått redusert sine budsjetter med 1,5 milliarder kroner siden 2015, ifølge NRK. Også politiet har kjent på ABE-kuttene siden reformen ble innført. Noe av det både Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk til valg på, var å skrote ABE-reformen. Dette nevnes spesifikt i Hurdalsplattformen, og kuttene skal erstattes med målrettede prosesser og effektivitetsmål. Men tross lovnader har regjeringen valgt å ikke fjerne ABE-reformen enda. I budsjettforslaget sitt skrev de at «det vil være vanskelig og ressurskrevende å identifisere og tilbakeføre budsjettkutt som er direkte knyttet til ABE-reformen på alle departementsområdene på nåværende tidspunkt i budsjettprosessen. Regjeringen foreslår derfor ikke noen endring i uttrekket for 2022, men vil i arbeidet med stats budsjettet for 2023 vurdere hvordan ABEordningen kan erstattes med målrettede prosesser og effektivitetsmål». Dermed følger ABE oss i minst ett år til.

Bestemmelsen som nå skal fjernes, brukes altså i liten grad. Likevel mener arbeids minister Hadia Tajik det er grunn til å fjerne ordningen. – Hvis intensjonen ikke er blitt innfridd, da er det heller ingen grunn til å ha den, har Tajik sagt til DN. Vil skrote ABE, men utsetter reverseringen Det har også blitt snakket mye om reverseringen av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen), som ble innført av Solberg-regjeringen i 2015.

Vil reversere domstolsreformen så fort som mulig I desember 2020 ble domstolsreformen vedtatt av Stortinget. Den trådte i kraft 1. mai 2021 og innebar at antall tingretter skulle reduseres fra 60 til 23, at antallet jordskifteretter skulle reduseres fra 34 til 19, samtidig som antall rettssteder skulle bli opprettholdt. Denne reformen kom blant annet på grunn av kritikken fra Riksrevisjonen i 2019, som mente at domstolene brøt lovpålagte frister og brukte for lang tid på å behandle saker. I Hurdalsplattformen kan vi lese at den nye regjeringen vil reversere reformen, for å gå tilbake til gammel struktur. Tross protester fra fagmiljøene har regjeringen gått videre med reverseringen. Domstolsadministrasjonen har selv anslått

at kostnaden med en slik reversering vil komme på rundt 75 millioner kroner. Arbeidet vil også kunne ta åtte måneder for domstolene å ferdigstille. Ulike synspunkter blant medlemmene Hovedtillitsvalgt for Parat i domstolene, Rita Boine, sier Parat i domstolene ikke har tatt standpunkt til spørsmålet om reversering, dette fordi det er ulike synspunkter blant medlemmene. – Strukturendringen har selvfølgelig bidratt til noen positive endringer, som er viktig å ta med i videre arbeid i domstol ene uavhengig av reversering. Situasjonen oppleves kompleks, og vi er derfor opptatt av at medlemmene skal få si sin mening til høringsnotatet før vi tar et standpunkt, sier Boine.

Hovedtillitsvalgt for Parat i domstolene, Rita Boine, mener situasjonen oppleves kompleks, og er derfor opptatt av at medlemmene skal få si sin mening til høringsnotatet før det tas et standpunkt. Foto: Vetle Daler

Hun sier at mange av medlemmene er slitne av merarbeidet som reformen har medført, fordi arbeidet har kommet på toppen av en allerede presset arbeids hverdag. – I forbindelse med reformen er flere domstoler tilført flere dommerårsverk, uten at det har utløst flere årsverk til dommernes støttepersonell. Dette har ført til ytter ligere press på dommernes støttepersonell, nemlig de administrativt ansatte, sier den Parat-tillitsvalgte. 2022 - 9

REFORMERING AV REFORMER

Den nye regjeringen har sittet i noen måneder og allerede er i gang med å reversere en rekke reformer som ble innført under Solberg-regjeringen. Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum møter blandede mottakelser. Foto: Frode Hansen, VG

Usikkert hva som skjer med «nærpolitireformen» I 2020 slapp Direktoratet for forvalting og økonomistyring (DFØ) en evaluering de hadde fått på bestilling fra regjeringen. Den viste at «nærpolitireformen» har gått ut over lokalpolitiet, og at den er gjennomført uten nok oversikt over kostnadene. Da Arbeiderpartiet gikk til valg, ønsket de å følge opp politireformen og sikre at gjenværende tjenestesteder ble styrket. I et intervju med VG i august 2021 trakk Jonas Gahr Støre frem at Arbeiderpartiet mener økte rammer til politidistriktene også er nødvendig for å skape trygghet for folk.

«politistasjonssjef». I et intervju med Politiforum avviser hun likevel at hun vil gjøre noe med tittelen nå som hun sitter i posisjon. I samme sak forklares det også at Senterpartiet ønsket å legge ned Politidirektoratet før valget, noe Arbeiderpartiet ikke ville. I Hurdals plattformen står det derimot at regjeringen skal «… gjennomgå Politidirektoratets oppgåver, mandat og ressursar for å sikre at innretninga på arbeidet deira er hensiktsmessig organisert, og vurdere å omfordele oppgåver til Justisdepartementet, særorgan og politidistrikt, og omfanget av Politidirektoratets avgjerdsmakt». Hva dette kommer til å bety i praksis, får vi vente og se.

Før hun ble justisminister, kritiserte Emilie Enger Mehl Solberg-regjeringens beslutning om å erstatte «lensmann» med

Nå er det ganske klart at «nærpolitireformen» ikke reverseres, men det har kommet signaler om at det kan komme endringer.

10 - 2022

Frank Gran, leder i Norges Politilederlag, er bekymret dersom det ikke kommer ekstra midler til etablering av nye tjenestesteder. Foto: Vetle Daler

Forbundsleder i Norges politilederlag (NPL), Frank Gran, er positiv til at det i Hurdalsplattformen står at regjeringen vil vurdere å opprette flere tjenestesteder. – Justisministeren har sagt at man i løpet av 2022 skal påbegynne etablering av et

20-tall nye steder. Vi er glade for at det skal skje gjennom en god samhandling mellom politiet og kommunene. Dette tror og mener NPL det ligger klokskap i, men vi ser en bekymring dersom det ikke kommer ekstra midler til etablering av nye tjenestesteder. Det vi er mest redd for, er at en etablering vil foregå i form av en kannibalisering av eksisterende enheter. Når regjeringen vil etablere nye tjenestesteder, må det følge med nye ressurser, sier politilederen.

ser med deling av sammenslåtte fylker, for eksempel når det gjelder organiseringen av fylkesadministrasjoner. Vi må dessuten vurdere vår tillitsvalgtstruktur nok en gang. Den nye strukturen har akkurat gått seg til, og så skal det deles igjen. Det vil bli litt av en jobb, og jeg er ikke siker på at det umiddelbart står noen klare til å ta over disse vervene i de nye fylkene. Men vi vil naturligvis bistå de tillitsvalgte i den jobben vi nå igjen må igjennom, sier Årmo.

Reversering kan koste hundrevis av millioner På rekke og rad stiller tvangssammenslåtte fylker seg i kø for å melde om brudd. Det spøker for Solberg-regjeringens mye omdiskuterte regionreform, og leder i Senterpartiet og nåværende finansminister, Trygve Slagsvold Vedum, har lovt økonomisk trygghet til kommuner og fylker som velger å gå fra hverandre. Regjeringen har også som helhet lovt å oppløse de tvangssammenslåtte kommunene og fylkene som ønsker dette. De neste månedene kommer dermed sannsynligvis til å bli preget av ytterligere regionreformdebatter.

Leder for Parat i politiet, Einar Follesøy Kaldhol, har respekt for de valg som tas av lokalpolitikere. – På generelt grunnlag kan jeg si at vi i Parat politiet har respekt for de prosesser og beslutninger som det politiske miljøet tar i disse spørsmålene. På den annen side er det krevende for ansatte med stadige omorganiseringer. Alle omorganiseringer i offentlig sektor er utfordrende for arbeidsmiljø og de ansatte, sier Follesøy Kaldhol.

Regionreformen trådte i kraft 1. januar 2020 og førte til at 19 fylker ble slått sammen til 11. NTB melder om det etter reverseringsmuligheten kom på bordet, vil Troms og Finnmark, Viken og Vestfold og Telemark etter all sannsynlighet søke om oppløsning. Det samme kan skje i Innlandet. Dermed kan Norge på kort tid ha gått fra 19 til 11 til 16 fylker. Det er Stortinget som må fatte den endelige beslutningen om oppløsning. NRK melder om at en oppløsning av fylkene Troms og Finnmark, Innlandet, Vestfold og Telemark og Viken vil kunne koste rundt 690 millioner kroner. Det viser beregninger fylkene har gjort selv. Leder Anne-Gro Årmo i Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF) mener sammenslåing og oppsplitting av fylker ikke har noe å si for tannhelsetilbudet fylkeskommunene gir til befolkningen. – Men for de tillitsvalgte vil det ha store konsekvenser når man nå går inn i proses-

Leder for Parat i politiet, Einar Follesøy Kaldhol, mener alle omorganiseringer i offentlig sektor er utfordrende for arbeidsmiljø og de ansatte. Foto: Ned Alley

Ønsker å reversere taxireformen etter kun et år Taxireformen har kun fått leve i et drøyt år. Reformen innebar blant annet et frislipp i antall løyvehavere, fjerning av behovsprøving og fjerning av krav om tilknytning til drosjesentral. Nå vil Støre-regjeringen reversere ordningen og mener den har ført til en situasjon hvor det i løpet av det siste året er utstedt over 4000 nye drosjeløyver, noe som har skapt en overkapasitet i byene, samtidig som oversikten over det totale drosjetilbudet har blitt dårligere.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) forteller at regjeringen vil stoppe frislippet i drosjemarkedet som den forrige regjeringen la opp til. Foto: Fredrik Naumann / Felix Features

I en pressemelding skriver regjeringen at de vil ha en drosjenæring med ordnede forhold, der kundene er trygge og sjåfør ene har en jobb de kan leve av. – Vi skal ha en trygg pasient- og skoletransport, og et godt drosjetilbud i distriktene. Nå har vi besluttet å sende på høring en rekke krav til, som sammen vil bidra til å stanse frislippet i drosjemarkedet som den forrige regjeringen la opp til, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. Om kort tid kommer regjeringen til å sende flere nye krav på høring. Det skal blant annet stilles fortsatt krav til taksameter i drosjer, og kravene om kompetanse for løyvehavere blir strengere. – Vi ønsker å innføre krav om bank garanti, gjeninnføre krav til taklampe og forsterke kravet om registrering av kjøretøyet som drosje i kjøretøyregisteret. Vi vil videre vurdere andre dokumentasjonskrav til løyvehavere. Alle disse kravene vil bidra til å stanse frislippet i drosjenæringen, sier Nygård.

2022 - 11

ÅRETS TARIFFOPPGJØR

Oppgjøret 2022:

Forventer reallønnsvekst Etter år med moderasjon, generell prisvekst og energikrise med strømsjokk for befolkningen, er det forventninger om reallønnsvekst i 2022. Det mener Parats forhandlingssjef Turid Svendsen. Av: Vetle Daler

rets tariffoppgjør er et av de mest krevende på mange år. Høy prisstigning gjør at disponibel reallønn har blitt svekket for mange det siste året. Reallønnsvekst til alle, forbedringer i tjenestepensjonsordningen er derfor blant kravene Parat er mest opptatt av i årets tariffoppgjør.

Tillegg som tillitsvalgt Som det eneste forbundet i Norge krever Parat, ifølge forhandlingssjef Turid Svendsen, at tillitsvalgte skal ha lønns progresjon på linje med andre. – Mange tillitsvalgte opplever å sakke akterut lønnsmessig. Dette mener vi er feil, tillitsvalgte må kompenseres og sikres samme lønnsprogresjon som andre, sier Svendsen. Parat er et av veldig få forbund i Norge som er involvert i nær sagt alle oppgjør, fra frontfagsoppgjøret og andre oppgjør for

Parats forhandlingssjef Turid Svendsen forventer reallønnsvekst i årets oppgjør. Foto: Vetle Daler

arbeidstakere i privat sektor til oppgjøret for ansatte i stat, kommune, spekter, kirken og anleggsbransjen. – Vi har medlemmer i alle sektorer i arbeidslivet. Det er unikt blant norske fagforeninger. Det er ressurskrevende, samtidig som det gir oss et helt eventyrlig godt overblikk over arbeidslivet, med mulighet til å påvirke, sier Svendsen.

Utviklingen i reallønn de siste sju årene (gjennomsnitt for alle bransjer) 2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

+ 0,6 %

– 1,8 %

+ 0,4 %

+ 0,1 %

+ 1,3 %

+ 1,8 %

– 0,7 %

12 - 2022

Dette er noen av de viktigste kravene: • Reallønnsvekst til alle. Mest til de som tjener minst, altså et lavtlønnstillegg • Forbedre den obligatoriske tjenestepensjonsordningen i privat sektor. Her jobber Parat også for at loven skal endres slik at minste innskudd økes fra 2 prosent til 5 prosent • Medbestemmelse på arbeidstids ordningene må styrkes • Tillitsvalgte må i mye større grad involveres i likestillingsarbeidet på arbeidsplassen • Arbeidsgiver skal dekke merutgiftene ved fjernarbeid og hjemmekontor Dette mener de tillitsvalgte Annethvert år utfører Parat en spørre undersøkelse blant sine tillitsvalgte foran hovedoppgjørene. Undersøkelsen tar pulsen på hva de tillitsvalgte er opptatt av på noen utvalgte områder, og på hva de tillitsvalgte ønsker at Parat skal rette oppmerksomheten mot i årets oppgjør. Når det gjelder årets oppgjør, viser undersøkelsen at de tillitsvalgte har tre helt tydelige prioriteringer: kjøpekraftutvikling for alle, forbedring av tjenestepensjon og AFP, og et solidarisk lønnsoppgjør med mest til de som tjener minst. – Dette er områdene våre tillitsvalgte sier vi skal prioritere i dette oppgjøret, sier Svendsen.

Slik er gangen i lønnsoppgjøret. Skisse: Ove Magnus Holkjær

Slik foregår oppgjøret Et tariffoppgjør er en reforhandling av inngåtte tariffavtaler. Disse for handlingene kalles også lønnsoppgjør. Det er hovedoppgjør og mellomopp gjør annethvert år. Hovedoppgjøret er mest omfattende. I 2022 er det hovedoppgjør.

I et hovedoppgjør forhandles det både om lønn og øvrige bestemmelser i tariffavtalen. Tariffavtalene har vanligvis to års varighet. Hovedoppgjør finner sted i partallsår. Forhandlingene Først ut i oppgjøret er alltid konkurranseutsatt industri, det vil si de bedriftene som konkurrerer på det internasjonale markedet. Dette kaller vi frontfagsoppgjøret. Resultatet i frontfagsoppgjøret

danner utgangspunkt for alle oppgjør ene som følger etterpå. Tanken bak dette er at lønnsveksten i Norge må basere seg på det konkurranseutsatt industri kan tåle. Hvis lønnsveksten blir for høy, blir varene våre dyrere, og vi får dermed ikke eksportert varene våre til utlandet. Forhandlingen starter med at arbeids giversiden og arbeidstakersiden utveksler krav. Forhandlingene kan strekke seg over flere dager og uker med utveksling av justerte krav og tilbud. Når partene er enige, er ny tariffavtale laget. I noen tilfeller vil Parat sende ut forhandlingsresultatet til uravstemning, hvor medlemmene stemmer over forhandlingsresultatet. Dersom partene

ikke blir enige, går forhandlingene til mekling. I mekling er det meklingsmannen som prøver å få partene til å bli enige om et resultat. Streik eller lockout Hvis meklingen ikke lykkes, kan arbeidstakerforeningen gå til streik eller arbeidsgiver gå til lockout. Streik vil si at arbeidstakerne legger ned sitt arbeid. Lockout betyr at de ansatte blir stengt ute fra sin arbeidsplass og ikke får gjøre jobben sin. De får da heller ikke lønn. En streik eller en lockout vil normalt vare fram til partene har kommet fram til et anbefalt forslag til ny tariffavtale, eller det tidspunkt regjeringen varsler forslag om tvungen lønnsnemnd. Avgjørelsen i lønnsnemnden er bindende for partene og man har da fått en revidert tariffavtale.

Oppgjøret i staten Parat har 9000 medlemmer som er ansatt i staten. Parat inngår som største forbund i YS Stat som også forhandler på vegne av de andre forbundene i YS som har medlemmer i staten (Befalets Fellesorganisasjon, Delta, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Norsk Tollerforbund, Skatteetatens Landsforbund, Skolelederforbundet og STAFO).

Forhandlingene starter 20. april. Forhandlingsfristen er 30. april klokken 24.00. Kommer partene ikke til enighet, går oppgjøret til mekling hos Riksmekleren. Eventuell meklingsfrist er 23. mai klokken 24.00.

2022 - 13

KVINNEHELSE

Det syke kjønn Kvinner har både høyere sykefravær og blir i større grad uføre enn menn. Kroniske lidelser og smertelidelser rammer også flere kvinner. Hvorfor er det slik? Det skal et regjeringsoppnevnt utvalg finne ut av. Av: Lill Jacqueline Fischer

vinnehelseutvalget ble satt ned av den forrige regjeringen i mars 2021 og skal levere sin innstilling på kvinnedagen, den 8. mars 2023. Formålet med utvalget er å få en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og utfordringer for kvinner når det gjelder risiko og forekomst av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenester. Utvalget skal også se på hvordan kjønnsforskjeller og kjønnsperspektivet blir håndtert i arbeidet med folkehelse, i helse- og omsorgstjenestene og i

forskning og utdanning. Sist gang det ble laget en NOU om kvinnehelse, var i 1999. Store forventninger til utredningen Nestleder i YS, Hans Erik Skjæggerud, har store forventninger til utvalgets arbeid. – Kvinner har generelt høyere sykefravær enn menn, kvinner er overrepresentert i statistikken over langtidsfravær, og flere kvinner enn menn blir uføre. Kroniske lidelser og smertetilstander rammer i større grad kvinner enn menn. For å sikre kvinner rett til yrkesdelta-

Nestleder i YS, Hans-Erik Skjæggerud, mener det er viktig å øke kunnskapen om kvinners helse for å sikre kvinner rett til yrkes deltakelse og likestilling. Foto: YS

kelse og likestilling er det derfor viktig å øke kunnskapen om kvinners helse, sier Skjæggerud.

Et nytt utvalg skal jobbe for en oppdatert oversikt over kvinners helseutfordringer i Norge.

14 - 2022

Nestleder i Parat, Anneli Nyberg, mener det blant annet må gjøres nye og forbedrede undersøkelser om hvordan kvinner reager på behandlinger. Foto: Ned Alley

Kunnskap om kvinnehelse er viktig for likestillingen Også Parats nestleder, Anneli Nyberg, har store forventninger til utvalgets arbeid. Hun mener arbeidet er viktig for å øke likestillingen mellom kjønnene. Parat vil gjennom YS komme med innspill til kvinnehelseutvalget. Ulike hormoner, ulikt immunsystem og ulikt fettvev gjør at kroppen til menn og kvinner fungerer og reagerer forskjellig. – Det har allerede blitt avdekket at samlede helsedata og forskingsresultater i stor grad er basert på «hvit mann på 70 kilo». Dette viser at det må gjøres nye og forbedrede undersøkelser om hvordan kvinner reager på behandlinger, hvilke forskjeller det er i symptomer ved sykdom, og ikke minst hvordan kvinners helse kan forbedres, sier Nyberg. Nyberg poengterer at kvinner i større grad enn menn har ulønnet omsorgsarbeid. Det øker den totale arbeidsbelastningen. Ifølge Parats nestleder finnes det undersøkelser som viser at kvinner får en økt forekomst av sykdommer og til og med død ved overtidsarbeid i forhold til menn. – Allerede etter 40 timers arbeid per uke påvirkes kvinners helse. Det er ingen tvil om at den økte arbeidsmengden, både lønnet og ulønnet, gir utslag i sykefraværet, sier Nyberg. Påvirkes av dårlige sanitære forhold Nyberg mener toalettforhold og hvordan dette påvirker kvinners helse er underkommunisert. Mange kvinner som jobber på mobile arbeidsplasser, for eksempel om bord i fly, på byggeplasser og anlegg, har dårlig tilgang på toalettfasiliteter.

– Jeg kan ikke dokumentere det med forskning, men jeg vet av erfaring med jobb om bord i fly at dette er et problem. Når en må dele toalett med passasjerene, er det mange som kvier seg for å gå på do, sier hun. Ifølge Nyberg unngår mange å drikke og holder seg fra å gå på toalettet gjennom arbeidsdagen. – Dette fører til problemer med urinveiene, og i mage og tarm. Det er et ømfintlig tema som er litt flaut og ekkelt å snakke om, og på dette området trenger vi en grundig kartlegging, sier Parats nestleder. Legemidler: Vi må snakke mer om ulikhetene Leder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke, mener vi må snakke mer om ulikhetene når det gjelder legemidler. Hun påpeker at det er et faktum at det har vært forsket mye mindre på kvinners kropp og helse enn menns. Ifølge Røkke har en rekke medisiner ulike effekter hos kvinner og menn. Dette

Leder i Farmasi forbundet, Bodil Røkke, ønsker kjønnsmerking av medisiner for å bedre tilpasse medisinsk behandling. Foto: Vetle Daler

spiller inn på både virkning, bivirkninger og dosering. – Vi reagerer ulikt på medisiner og yrkesmessige eksponeringer. Dette skyldes blant annet ulikheter i vekt, høyde, kroppsoverflate og mengden væske i kroppen, sier Røkke. Røkke viser til en større gjennomgang fra 2009, som viste at kvinner ikke bare er mer følsomme for smerte, de utvikler oftere kroniske og utbredte smertetilstander enn menn, og de får hyppigere smerter etter ulike undersøkelser og behandlinger. – For å tilpasse behandlingsplaner ved smerte godt må kjønn derfor tas i betraktning, sier Røkke. Kjønnsmerking av medisiner I artikkelen «Medisiner virker ulikt på kvinner og menn» skriver rådgiver ved det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, Jeanette H. Magnus, at hun mener at medisiner bør merkes når effekten er ulik for kvinner og menn. Hun får støtte av medisinsk fagdirektør i Folkehelseinstituttet, Steinar Madsen. I et intervju på NHI.no i 2018 sier han at både kjønn og alder kan virke inn på effekten av legemidler, men ofte blir det ikke tatt spesielle hensyn til dette i norske anbefalinger. Røkke mener også at medisiner bør kjønnsmerket. – I USA blir medisinene «kjønnsmerket», det burde de også bli i Norge og Europa, sier Farmasiforbundets leder.

Norges offentlige utredninger (NOU) Norges offentlige utredninger (NOU) er en serie statlige rapporter som publiseres av utvalg nedsatt av regjeringen eller et departement. NOU-rapportene har som formål å presentere og drøfte kunnskapsgrunnlaget og mulige handlingsvalg eller strategier for utvikling og iverksetting av offentlige tiltak for løsning av samfunnsmessige problemer og utfordringer. Kvinnehelseutvalget startet opp 20. mars 2021 og leverer sin innstilling 8. mars 2023. Utvalget ledes av professor ved Norges Handelshøyskole, Bergen, Christine B. Meyer.

2022 - 15

FOUGNER-UTVALGET

Vil styrke arbeidstaker rettighetene Bedre rettigheter for ansatte og dårligere muligheter til å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret. Økt innflytelse på arbeidsplassen og utvidelse av fortrinnsrett til stilling innen konsern. Det er noen av en rekke forslag fra det regjeringsoppnevnte Fougner-utvalget. Av: Lill Jacqueline Fischer

nisering», i juni 2021. De kommer med en rekke viktige endringsforslag som vil bidra til å videreføre og forsterke den norske modellen.

Fougner-utvalget leverte sin utredning, kalt «Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv – Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorga-

Alle sider representert Utvalget har delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet består av representantene fra fagbevegelsen sammen med de uavhengige ekspertene. NHO, sammen med de tre andre arbeidsgiverorganisasjonene, utgjør mindretallet

tvalget har hatt som oppgave å vurdere ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Advokat Jan Fougner har ledet utvalget, og part ene i arbeidslivet har vært representert i tillegg til tre uavhengige eksperter.

16 - 2022

i utvalget. De mener det ikke er noe behov for å endre arbeidsmiljøloven. Advokat Ørnulf Kastet har vært YS’ representant i utvalget. Parat-advokat Christen Horn Johannessen har vært med i en referansegruppe i YS. Parat enig med flertallet Paratleder Unn Kristin Olsen er tilfreds med at utvalget kommer med forslag som styrker den norske modellen. Hun

Norwegian-saken, der piloter og kabinansatte tapte i Høyesterett og måtte akseptere at de var del av en såkalt «bemanningsentreprise», var en av årsakene til at Fougnerutvalget ble nedsatt.

mener utvalget kommer med en rekke viktige endringsforslag som vil bidra til å videreføre og forsterke partssamarbeidet. – Flertallets forslag vil styrke det organiserte arbeidslivet og ansattes arbeidsvilkår i hele norsk arbeidsliv. Fast ansettelse hos en arbeidsgiver, i hovedsak på fulltid, skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, sier Olsen. Nye måter å organisere arbeidslivet på gjør det etter utvalgets mening nødven-

Parat-leder Unn Kristin Olsen mener fast ansettelse hos en arbeidsgiver, i hovedsak på fulltid, skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Foto: Ned Alley

dig å se på arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet på nytt. Flertallet i utvalget mener at en person som stiller sin arbeidskraft til disposisjon, har personlig arbeidsplikt og er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll, bør defineres som en arbeidstaker. Reell arbeidsgiver Fougner-utvalgets flertall mener det er nødvendig å se på arbeidsgiverbegrepet på nytt. Ulike måter 2022 - 17

FOUGNER-UTVALGET å organisere virksomheter på gjør at for eksempel arbeidstakere flyttes nedover i en selskapsstruktur. Dette kan gjøre regler om medbestemmelse og medvirkning mindre relevante og effektive. De ansatte får ikke drøftet og forhandlet med den som reelt sett fatter avgjørelsene. Arbeidstakerne og de nøytrale partene i utvalget mener det er riktig å ha et delt arbeidsgiveransvar. Spesielt er det aktuelt ved utleie av arbeidskraft der en arbeidstaker er ansatt i et bemanningsbyrå, men utfører arbeid som andre ansatte i en annen bedrift. Norwegian-saken Det var arbeidstakerorganisasjonene som tok initiativ til utredningen. Norwegiansaken, der piloter og kabinansatte tapte i Høyesterett og måtte akseptere at de var del av en såkalt «bemanningsentreprise», var en av årsakene til at utvalget ble nedsatt. I denne saken ble spørsmålet om hvem som var reell arbeidsgiver, belyst. Parat og de ansatte mente at deres reelle arbeidsgiver var Norwegian, selv om de ansatte arbeidet i fragmenterte underselskaper. Parat-advokat Christen Horn Johannessen førte saken for de Norwegian-ansatte. Han mener utvalget har gjort en solid jobb og tatt tak i mange av de utfordringene vi har i arbeidslivet. – Vi tapte saken i Høyesterett, og neste skritt ville vært å måtte gått til lovgiver for å få endret loven. Sånn sett kan en si at det norske systemet fungerer, sier Horn Johannessen.

Parat-advokat Christen Horn Johannessen mener utvalget har gjort en solid jobb og tatt tak i mange av de utfordring ene vi har i arbeidslivet. Foto: Bente Bjercke 18 - 2022

Fougner-utvalget har hatt som oppgave å vurdere ulike tilknytnings former og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Dette resulterte i NOU 2021: 9, Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv. Skjermdump: Regjeringen.no

Hvis Fougner-utvalgets forslag blir vedtatt, mener Parat-advokaten at de ansatte i Norwegian sannsynligvis vil få gjennomslag for at de er ulovlig innleid til flyselskapene. I den sammenheng er det ifølge Horn Johannessen særlig forslaget til nytt sjette ledd i § 14-12 som er av interesse: «Ved vurderingen av om en oppdrags avtale mellom to virksomheter innebærer innleie, skal det særlig legges vekt på om oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet. Andre relevante forhold er blant annet om det i hovedsak skal leveres arbeidskraft, om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet, om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver, og om arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet.» Horn Johannessen mener dette kan gi grunnlag for gjennomslag for de ansatte.

– Disse andre relevante forholdene går rett i kjernen på den delen av Norwegianproblematikken ettersom alle fire element ene foreligger der, sier Parat-advokaten. Han viser også til at flertallet i Fougnerutvalget har gått konkret inn på problemene knyttet til organiseringen av virksomheten i Norwegian-konsernet. Det fremheves at oppdelingen av virksomheten i forskjellige selskaper uthuler arbeidervernet. Utredes videre Etter å ha pekt på at det er behov for en bredere vurdering av dette før det fremmes forslag til endringer i arbeidsgiverbegrepet, konkluderer flertallet i utvalget med at disse forholdene utredes videre. – Det er all grunn til å tro at dette arbeidet videreføres umiddelbart. Det er ingen grunn til å la selskapsretten veie tyngre enn arbeidervernet når det opprettes selskaper som ikke har eget økonomisk

formål, som er systematisk underfinansiert, og som i praksis er et redskap for morselskapet, sier Horn Johannessen og viser til at det allerede finnes en slik regel i svensk rett og i andre europeiske land vi liker å mene vi ikke har noe dårligere arbeidervern enn. Bedre rettigheter for ansatte i konserner Konserndannelser er blitt stadig mer vanlig. Én million arbeidstakere arbeider i konsernlignende foretak. Utvalget foreslår at ansatte i et konsern skal ha fortrinnsrett til andre jobber i konsernet, dersom man mister jobben og det finnes relevante jobber. En oppsigelse vil være usaklig hvis det innen konsernet finnes annet passende arbeid å tilby arbeidstakeren. I dag har man ikke rett til annen passende stilling utenfor det selskapet eller den virksomheten man er ansatt i. – Utvidelsen styrker derfor stillingsvernet og gjør arbeidsgivers selskapsstruktur mindre betydningsfull for arbeidervernet, sier Horn Johannesen. Vil begrense retten til midlertidige ansettelser Utvalget vil fjerne lovregelen som ble innført av høyreregjeringen i 2015, som utvidet muligheten for midlertidige ansettelser. En samlet fagbevegelse kjempet imot denne endringen og mente dette ville øke antallet midlertidige ansettelser og skape flere løse arbeidsforhold. Høyreregjeringen, med støtte fra arbeidsgiversiden, mente den gang at økt adgang til å ansette på midlertidige kontrakter ville gjøre inngangsbilletten til arbeidslivet enklere. Etter at bestemmelsen har virket i noen år, kan det se ut som om hverken arbeids takersiden eller høyreregjeringen fikk rett i sine antakelser. Antallet midlertidige ansatte har vært relativt stabilt i perioden.

Fougner-utvalgets forslag • Klargjøre arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven, slik at grensen mot selvstendige oppdragstakere blir tydeligere. • Klargjøre arbeidsgiverbegrepet i arbeidsmiljøloven. Enhver som har ansatt arbeidstakere, regnes som arbeidsgivere. Det skal være mulig å dele arbeidsgiveransvaret. • Domstolene kan sette til side en arbeidsgivers disposisjoner og avtaler, hvis formålet med avtalene er å omgå arbeidsmiljøloven. • Ansatte i et konsern skal ha fortrinnsrett til andre jobber i konsernet, hvis en mister jobben og det finnes relevante jobber. • En oppsigelse er usaklig hvis det finnes annet passende arbeid å tilby arbeidstakeren, innen konsernet. • Ansatte kan ta en arbeidsgiver inn for retten ved omgåelser av arbeidsmiljøloven. • Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også for innleide arbeidstakere, oppdragstakere i plattformselskaper etc. • Alle virksomheter skal ha verneombud. • Verneombudets oppgaver skal gjelde også innleide og selvstendige oppdragstakere, ikke bare virksomhetens egne ansatte. • Det skal etableres arbeidsmiljøutvalg også i virksomheter med mellom 10 og 30 arbeidstakere. • Endringer som har betydning for ansatte i et konsern, skal drøftes med de ansattes representanter, i konsern med minst 50 ansatte. • Fjerne den generelle adgangen til midlertidig ansettelse. • Lovfeste rett til fast ansettelse etter tre år som midlertidig ansatt i en virksomhet (dagens regel er fire år). Dette gjelder også hvis en har vært ansatt som vikar for en medarbeider som kommer tilbake etter tre år. • Lovfeste en definisjon av innleie i arbeidsmiljøloven, for å avgrense mot entreprise slik at innleie ikke kan kamufleres som entreprise. • En ny lovbestemmelse i arbeidsmiljøloven som samler og utvider drøftelsesbestemmelsene om beslutninger som har betydning for bemanningen.

Vanlige stillingstyper I norsk sammenheng er det vanlig å skille mellom fem hovedformer for tilknytninger. Kategoriene 1–2 er ansettelser mellom en arbeidstaker og en virksomhet, mens det i kategoriene 3–5 hentes arbeidskraft i det eksterne arbeidsmarkedet. 1. Fast ansettelse i heltids- og deltidsstilling i et topartsforhold (direkte ansatt i virksomheten). 2. Midlertidig ansettelse i topartsforhold (direkte ansatt i virksomheten). 3. Innleie av arbeidstakere fra en annen virksomhet eller bemanningsforetak, hvor arbeidstaker er ansatt hos tredjepart, men stilles til disposisjon for kundevirksomheten. 4. Bruk av selvstendig oppdragstaker/frilanser. Dette inkluderer kjøp av tjenester fra selvstendig næringsdrivende (uten ansatte) eller ikke-ansatt lønnstaker som mottar lønn. 5. Kjøp av tjenester fra andre virksomheter (entrepriser). Entreprenøren er arbeidsgiver og ansvarlig for arbeidsledelse. I enkelte tilfeller kan arbeidet helt eller delvis utføres i kundevirksomhetens lokaler.

2022 - 19

AKTIVE PARAT

Oddbjørn Holsether, leder i Pilotforbundet. Foto: Parat

Pilotforbundet krever at oljefondet selger Wizz Air-aksjer Leder av Pilotforbundet i Parat, Oddbjørn Holsether, sier oljefondet må følge danske pensjonsfond og selge sine aksjer i Wizz Air. Danskene mener Wizz Airs adferd er i strid med menneske- og arbeidstakerrettigheter. Av: Trygve Bergsland

olsether sier Pilotforbundet og Parat allerede i 2020 tok denne saken opp med Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland og Norges Bank Investment Management. – Nå har saken fått ny aktualitet ved at det danske pensjonsfondet for akademikere har mistet tålmodigheten med selskapet og selger alle sine aksjer, sier pilotlederen. Holsether sier oljefondet ikke kan være bekjent av å tjene penger på å eie aksjer i et selskap som aktivt driver sosial dumping. 20 - 2022

– Vi mener eierskapet i Wizz Air bryter med retningslinjene til Finansdepartementet. Retningslinjene tilsier at et selskap skal utelukkes når det er en risiko for at selskapet medvirker til, eller er ansvarlig for, blant annet krenkelser av menneskerettighetene og andre særlige brudd på grunnleggende etiske normer. Det er denne risikoen som er begrunnelsen for at danskene selger seg ut, sier Holsether. Pilotlederen sier det er vanskelig å se hvorfor Etikkrådet skal forholde seg passivt til selska-

per som bryter internasjonale prinsipper og standarder, herunder menneskerettighetene. – Norges Bank Investment Management (NIMB) og Statens pensjonsfond utland (SPU) anerkjenner et sett med internasjonale prinsipper og standarder, herunder menneskerettighetene. Organisasjons friheten følger av en rekke internasjonale instrumenter som Norge er bundet av, blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), her vi som nasjon forplikter oss til å sikre individenes friheter og rettigheter, sier Holsether.

AKTIVE PARAT

Får ikke betalt overtid I hotell- og restaurantbransjen jukses og trikses det, og Ståle Botn, rådgiver i Parat, mener de ansatte ikke får den lønna de har krav på. – Det foregår utstrakt lønnstyveri i bransjen, sier han. Av: Lill Jacqueline Fischer

Nye bestemmelser i straffeloven kan gi fengselsstraff for lønnstyveri. Bestemmelsene er et ledd i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet, men vil også få betydning for arbeidsgivere flest. Jobber overtid uten å få betalt Ifølge Botn er det helt vanlig at de ansatte i bransjen jobber overtid uten å få betalt for det. Noen steder får de kun betalt for en hel arbeidsdag, selv om de jobber 12-timersdager. Dette er særlig utbredt blant renholdere

på hotell. Parat-rådgiveren mener at renholderne er redd for å miste jobben sin, og at de ikke tør å kreve overtidsbetaling fordi ledelsen mener at de bør greie å utføre arbeidet på 7,5 timer. «Dette er et dagsverk, fullfør det», er tonen fra arbeidsgiver, sier Botn. Har fått 370 000 kroner for lite En av de verste sakene han har vært borte i, er en servitør som ikke har fått utbetalt overtidstillegg. – Ved å sjekke timelister har vi kommet frem til at vedkommende har fått over 370 000 kroner for lite i overtidsbetaling de siste tre årene. Vi har fremmet krav overfor arbeidsgiver på vegne av medlemmet, sier Ståle Botn. Følger lov og avtaler Parat24 har kontaktet Scandic, som er en

av de store hotellkjedene i Norge, for en kommentar, og HR-direktør i Scandic, Elin Ekrol, uttaler til Parat24: «Scandic har som uttalt mål å alltid følge både arbeidsmiljøloven og inngåtte tariffavtaler, det være seg både arbeidstidsbestemmelsene og beregning av overtidsgodtgjørelse. Dersom det forekommer feil i forhold til beregning/utbetaling av overtidstillegg, blir dette korrigert.»

En av de siste som forlot Kabul – takkes av statsministeren En sykepleier som jobbet på det norske feltsykehuset i Kabul, fikk en personlig takk av statsministeren i hans nyttårstale. Av: Ane Løvereide

Helga Botten er avdelingssykepleier ved Rena leir i Østerdalen. Hun er også en av mange som reiste til Kabul for å jobbe på det norske feltsykehuset, og var en av de siste som forlot byen da de måte evakuere etter at Taliban grep makten. I statsministerens nyttårstale 1. januar 2022 ble hun personlig takket for det viktige arbeidet hun utførte i Kabul. Selv forteller Botten at hun så det som naturlig å bli i Kabul så lenge hun kunne. Ifølge henne var det en del av jobben hennes, en jobb det ble stort

behov for den siste tiden de oppholdt seg i området. – Vi skulle være der og fylle en funksjon. Det var et stort behov for oss, og vi ble så lenge vi kunne. Sikkerheten vår ble også ivaretatt så godt det lot seg gjøre helt til vi måtte dra, sier Botten.

Helga Botten ble personlig takket av statsministeren for sitt viktige arbeid i Kabul. Foto: Privat

I dag tenker hun fortsatt på Afghanistan og Kabul, på fattigdommen og de sivile som lider. – Det var desperate tilstander rundt basen, for alle ville vekk og fryktet det som skulle komme. Det er en utrolig vanskelig situasjon for mange der nå, og det er trist at de på en måte er tilbake til start med et totalitært regime, sier hun. Når det gjelder statsministerens nyttårstakk, forteller Botten at hun var forberedt på takken. – Jeg ble kontaktet av statsministerens kontor og var klar over at han kom til å nevne meg. Det jeg ikke visste, var at mitt navn skulle bli stående alene. Jeg velger å se på det som at jeg er en tilfeldig utvalgt representant for alle som var der og bidro da, og blant alle som har bidratt tidligere, sier hun. 2022 - 21

AKTIVE PARAT

Oppsigelsessak i Høyesterett Høyesterett behandlet tidligere i år en oppsigelsessak som blant annet gi svar på til hvilken grad arbeidsgivere har plikt til å tilrettelegge for ansatte med nedsatt arbeidsevne. Parat-advokat Sigurd Øyvind Kambestad fører saken. Av: Lill Jacqueline Fischer

tter å ha tapt i både tingretten og lagmannsretten har Parat på vegne av et medlem brakt saken inn for Høyesterett. Parat-advokat Sigurd Øyvind Kambestad fører saken på vegne av Parat-medlemmet. LO er partshjelper i saken, som har stor prinsipiell betydning.

Opptrapping med vikar I januar 2018 startet Parat-medlemmet opptrappingen og jobbet 10 prosent i sin stilling, mens en vikar jobbet 90 prosent. Fra og med april 2019 hadde opptrappingen kommet så langt at medlemmet og vikaren arbeidet 50 prosent hver. I løpet av denne perioden ble det klart at den ansatte ikke ville kunne jobbe mer enn 50 prosent. Han ble da sagt opp fra sin stilling. Under behandlingen i tingretten sa både vikaren og den oppsagte at delingen av stillingen fungerte bra – dette ble også hevdet av flere vitner.

Hvor langt går plikten for å tilrettelegge? Saken dreier seg om hvor lang arbeidsgivers tilretteleggingsplikt går, etter arbeidsmiljølovens § 4-6. Etter denne bestemmelsen skal arbeidsgiver så langt det er mulig sette i gang nødvendige tiltak for at den ansatte skal kunne beholde, eller få, et passende arbeid. Saken som nå behandles i Høyesterett, dreier seg om en ansatt som har vært lang-

tidssykmeldt. Det ble laget en opptrappingsplan hvor den ansatte gradvis skulle komme tilbake i arbeid.

Nå skal altså Høyesterett ta stilling til om oppsigelsen av Parat-medlemmet var saklig eller ikke, og om bedriften har plikt til å la ham fortsette i halv stilling. Parat-advokat Sigurd Øyvind Kambestad fører saken. Forhandlingene foregikk digitalt. Foto: Trygve Bergsland

Siste: Parat tapte saken i Høyesterett. Se Parat24.com for mer informasjon

YS-lederen vil ha reallønna opp Det er gode utsikter for norsk økonomi, men når det går godt, må også arbeidstakerne ta ut sin del av verdiene som blir skapt, mener YS-leder Erik Kollerud. I februar deltok han i Regjeringens kontaktutvalg sammen med de andre organisasjonene i arbeidslivet. Av: Liv Hilde Hansen

I februar diskuterte regjeringen de økonomiske utsiktene og inntektsoppgjøret med organisasjonene på begge sider av bordet. I Regjeringens kontaktutvalg for inntektsoppgjørene møter partene i arbeidslivet, deriblant LO, YS, Unio 22 - 2022

og Akademikerne på arbeidstakersiden og NHO, Virke, Spekter og KS på arbeidsgiversiden. I tillegg til statsministeren deltar som regel også en rekke statsråder, som for eksempel finansministeren, arbeidsministeren og næringsministeren. Viktig at reallønna øker, sier YS-lederen Økte priser legger press på folks økonomi. – Derfor er det viktig at vi sørger for at reallønna øker i årets oppgjør, sier YS-leder Erik Kollerud i etterkant av møtet.

Reallønna vil si den mengden varer og tjenester vi kan kjøpe for lønna vi mottar. – Strømprisene YS-leder Erik Kollerud vil i årets tariffoppgjør rette er en veldig stor belastning opp skjevheter i lønns for mange. De veksten og sikre en økning i reallønna. Foto: YS som har gjeld, vil i tillegg merke at det er slutt på tiden med rekordlav rente, for den skal opp igjen, advarer han.

PARAT INTERNASJONALT

Laveste arbeidsledighet i eurosonen siden 1998 Arbeidsledigheten i eurosonen er på sju prosent, viser tall fra Eurostat. Det er det laveste tallet på 24 år. Tallet på nyansettelser i Europa har vært skyhøyt etter at kontinentet åpnet samfunnet igjen sommeren 2021. Ansettelsesbølgen har fortsatt til tross for at omikronvarianten tvang europeiske land til å innføre nye koronarestriksjoner i november og desember. @NTB

Flere melder seg arbeids ledige i USA

Ikea kutter utbetaling for uvaksinerte i isolasjon Ikea har besluttet å kutte i sykelønna til britiske uvaksinerte ansatte som må være i isolasjon etter å ha testet positivt for koronaviruset. De som er vaksinerte, og må holde seg hjemme etter å ha blitt smittet, vil få utbetalt full sykelønn. Selskapet mener det er riktig beslutning på dette tidspunktet i pandemien. @NTB

Flere søker arbeids ledighetstrygd i USA, der omikronvarianten av koronaviruset rammer mange virksomheter hardt. Den siste uken i januar kom det 286 000 nye søknader om arbeidsledighetstrygd, en oppgang på mer enn 55 000 fra uken før. Det er det høyeste antallet siden oktober i fjor, viser tall fra myndighetene. @NTB

Fortsatt ulik lønn mellom vest og øst i Tyskland Arbeidere i det tidligere Øst-Tyskland tjener i snitt flere hundre euro mindre enn arbeidere i det tidligere VestTyskland, over 30 år etter gjenforeningen. Lønnsgapet blir mindre, men det går sakte, viser tall fra det tyske statistiske sentralbyrået. En fulltidsansatt i landets vestlige delstater og Berlin har en snittlønn på 4237 euro i måneden. I de fem østlige delstatene er snittlønnen på 3442 euro. @NTB

130 svenske arbeidere fikk sparken på epost Gjennom en lenke til en forhåndsinnspilt video fikk 130 ansatte ved Bergendahls Food i Hässelholm i Sverige vite at de kom til å bli oppsagt. En ansatt forteller at de ikke fikk anledning til å stille noen spørsmål, for så fort filmen var over, ble skjermen bare slått av. Bergendahls Food ble overtatt av selskapet Dagab i fjor høst, og mange ansatte har siden den gang ventet at det ville komme oppsigelsesvarsel – bare ikke gjennom en video. @NTB 2022 - 23

STRØMPRISER Valget kan stå mellom å inntektsføre det vi kan få fra strømmen, alternativt subsidiere og opprettholde kraftkrevende industri som i dag.

Kan de høye strømprisene egentlig komme det norske samfunnet til gode? De skyhøye strømprisene har fått fart på diskusjonen om hvorvidt kraftindustrien er skodd for fremtiden. Mange lurer nå på om høye strømpriser er positivt for økonomien og fellesskapet, eller om vi bør subsidiere strømmen slik at den kan utnyttes av kraftkrevende industri. Av: Ane Løvereide

trømpriser, strømkrise, strømstøtte – hele vinteren har vært preget av samtaler og debatter om energi, kraft og strøm. For forbrukerne koker mye ned til regninger som må betales. Mange har lurt på hvorfor strømprisene er så høye denne vinteren, og sett med gru på strømregninger som stiger måned for måned. Det har blitt avholdt demonstrasjoner over hele landet, hvor aksjonsgrupper har krevd stans i krafteksport ved lav fyllingsgrad i vannmagasinene, forutsigbare og langsiktige kraft24 - 2022

priser for industri og landbruk, samt et toprissystem på strøm for husholdninger. Hva i alle dager er det egentlig norsk kraftindustri holder på med? Og vil disse strømprisene til syvende og sist komme samfunnet til gode? Ikke lenger lønnsomt å gi kraftkrevende industri billig strøm Historisk sett mener professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, Nils-Henrik M. von der Fehr, at det

tidligere ga mening å bruke mye strøm til kraftkrevende industri. Da norsk industri skjøt fart, hadde man nemlig oppdaget at mye energi kunne bli høstet fra vannet i fosser over hele landet. Den gangen hadde man derimot ikke mulighet til å eksportere strøm eller sende den over lange avstander. Derfor ble mye av næringsvirksomheten bygget opp rundt eller i nærheten av slike fosser. Nå som vi har andre alternativer, tror von der Fehr det gir mer mening at Norge

Professor i samfunnsøkonomi ved UiO, Nils-Henrik von der Fehr, påpeker at det gir mening at Norge tjener på strømmen i seg selv, fremfor på produkter fra kraftkrevende industri. Foto: Universitetet i Oslo

tjener på strømmen i seg selv, fremfor på produkter fra kraftkrevende industri. – Det er enkelt. Kaka blir større ved at vi selger strømmen til dem som betaler mest for den. Hvordan kaka så skal fordeles, blir et politisk spørsmål. Det er også slik at når strømprisen går opp, vil vi på sikt sløse mindre med strømmen. Det blir en miljøvennlig del av gevinsten, men fører også til mer strøm som kan eksporteres, sier han. Sammenligner strøm med olje og gass Det er åpenbart at strøm er en verdifull ressurs. Von der Fehr forklarer det slik: Gull er dyrt fordi det er ettertraktet og kan brukes til mye. Det samme kan sies om strøm. – Poenget er at det hjelper ikke å late som at strømmen er billig, eller kutte kabler som gjør at den ikke blir like verdifull for Norge. Selvsagt vil prisene kunne nedjusteres dersom vi dropper å eksportere strøm, men det blir å lure seg selv, sier professoren.

strømpriser slik at denne typen bransjer overlever. – Dette er det mange som ikke liker å høre, spesielt de i industrien selv, og det kan jeg forstå. Det er surt for dem at strømmen er så verdifull og dyr, men det er også et faktum, sier økonomiprofessoren. En tydelig systemfeil i hele kraftbransjen Administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, har et annet syn på saken og skriver i en e-post til Parat at de ser en tydelig systemfeil som hele kraftbransjen må ta inn over seg. – Det er et åpenbart behov for å designe markedet på en måte som bedre sikrer nasjonale interesser, skriver direktøren i Norsk Industri til Parat-bladet. Lier-Hansen tror verdenssamfunnet nå opplever problemer med kraft da flere land har bygget ned sin regulerbare kraftforsyning, og kun valgt å satse videre på vindkraft og solenergi. – Dagens strømpriser, og faren for en anstrengt kraftbalanse fremover, skremmer så klart alle bedrifter innenfor kraftforedlende industri. Dette er bedrifter som har behov for rikelig tilgang til grønne elektroner for å kunne konkurrere globalt. Det

vil si en kraftbalanse som gir, relativt sett, kraft til en fornuftig pris, skriver han. Lier-Hansen merker også betydelig uro hos en rekke små og mellomstore bedrifter som vaskerier og støperier med relativt stort energibehov som har fått femdoblet regningen i januar 2022. Dette tror han vil føre til nedstengninger og permitteringer. – Vi mener regjeringen må innføre en midlertidig kompensasjonsordning, slik at faren for permitteringer reduseres, skriver han. Høye strømpriser påvirker konkurransekraften til Norge Norsk Industri mener de høye strømprisene i Norge påvirker konkurransekraften til eksportindustrien, noe Lier-Hansen mener vil svekke muligheten for Norge til å trekke til seg investeringer i nye grønne verdikjeder, som for eksempel batterier, hydrogen og ammoniakk. – Norsk kraftindustri må utredes nøye basert på det faktum at markedene rundt oss har endret seg voldsomt på få år. Land som Tyskland og Storbritannia har i sum redusert sin egen produksjon av regulerbar kraft med anslagsvis 100 TWh. Det betyr at vi må få på plass ny markedsdesign som sikrer overordnede nasjonale interesser, skriver han.

Von der Fehr mener vi bør se på det hele som med olje og gass. Høye priser på olje og gass feires, det samme mener han bør gjelde høye strømpriser. – Vi tenkte at industri ville gi arbeidsplasser og verdi, men så oppdaget vi at verdien ble mye høyere ved å eksportere. Vi må derfor innrømme at virksomheter som var lønnsomme tidligere, ikke lenger er det. Fremfor å sikre billig strøm til kraftkrevende industrier burde vi kutte ulønnsomme virksomheter og heller selge strøm direkte, sier han. Han mener derfor at å eksportere strøm til en høy pris er mer fornuftig enn å redusere

– Det er et åpenbart behov for å designe markedet på en måte som bedre sikrer nasjonale interesser, mener Stein Lier-Hansen, direktøren i Norsk Industri. Foto: Tone Buene 2022 - 25

STRØMPRISER

Norsk kraftindustri må utredes nøye basert på det faktum at markedene rundt oss har endret seg voldsomt på få år. Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri

Norsk Industri mener de høye strøm prisene i Norge påvirker konkurransekraften til eksportindustrien, noe som kan svekke muligheten for Norge til å trekke til seg investeringer i nye grønne verdikjeder.

Ifølge Lier-Hansen er kraftproduksjon et viktig strategisk virkemiddel for å sikre overordnede nasjonale mål, utover at staten skal tjene penger, noe han mener må være utgangspunktet for den kommende debatten. – Hvis vi ikke vektlegger det poenget, vil vi aldri nå våre målsettinger knyttet til klima og utvikling av grønne verdikjeder. Skal vi kunne videreutvikle eksportindustrien i tråd med Hurdalsplattformens klare mål, må Norge ta i bruk hele handlingsrommet når det kommer til aktive industrielle virkemidler, slik EØS avtalen åpner for. Det vil sikre både verdiskapning og sysselsetting fremover, noe velferdsstaten er helt avhengig av, skriver Lier-Hansen. Tenker kraftbransjen mest på egen vinning? Norsk Industri får også støtte fra enkelte samfunnsøkonomer. I en artikkel publisert i Samfunnsøkonomen skriver økonomiprofessor ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU, Anders Skonhoft, at når overskuddet til kraftprodusentene øker, er det bedrifter og husholdninger som taper. – Økte strømpriser rammer norsk næringsliv generelt og den kraftkrevende 26 - 2022

industrien spesielt. Høye strømpriser vil gjøre tidligere ulønnsomme vindkraftprosjekter bedriftsøkonomisk lønnsomme. Resultatet blir flere vindturbiner og mer ødelagt norsk natur og villmark, skriver Skonhoft. Økonomiprofessor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU, Anders Skonhoft, mener økte strømpriser rammer norsk næringsliv generelt og den kraftkrevende industrien spesielt. Foto: Elin Iversen

Han mener at eksportmengden av kraft fra Norge årlig kan gi et overskudd på mellom 1,7 og 2,6 milliarder kroner for kraftprodusentene, og han mener norske forbrukere vil tape tilsvarende. Et argument som ofte brukes for å bygge opp under mer eksport av norsk strøm, er at det kan konkurrere mot forurensende

kullkraft i andre land, og sikre mindre utslipp. Norske strømkabler har derfor blitt kalt «Europas grønne batteri» tidligere, noe Skonhoft fnyser av i sin tekst. – Noe stort batteri kan det ikke være, skriver han og viser til at norsk krafteksport vil utgjøre en liten del av EUs årlige elektrisitetsforbruk. Ifølge Nettavisens tolkning av regnestykket hans vil norsk strøm faktisk kun stå for 1/350 av elektrisitetsforbruket til EU hvert år. Hvorvidt kraftpriser bør reguleres i Norge, mener han er et fordelingsspørsmål, og han er selv tilhenger av et toprissystem, med høy pris ved høyt forbruk. – Hvis den norske satsingen på kraftkabler til utlandet er feilslått, hvorfor tror du ikke enda flere fagfolk har tatt til orde for å stanse eller endre utviklingen? – Mange fagfolk har gått med tanker om dette. Men motargumentene drukner i en enorm lobbyvirksomhet fra dem som tjener på dette, skriver Skonhoft til Paratbladet.

PARAT UNG

Muligheter for fremtidens tillitsvalgte De unge er fremtiden. Fremtidens ledere, ansatte, medarbeidere og ikke minst fremtidens tillitsvalgte. Parat har et ønske om at flere unge tar på seg et tillitsverv. Men hva skal til? Parat UNG har sett på muligheter og løsninger. Av: Kari Nestaas og Helene Husebø

være tillitsvalgt kan bety mer enn den ene rollen mange ser for seg: plasstillitsvalgt. En tillitsvalgt taler også gruppens interesser, fronter gruppen i vanskelige situasjoner og fungerer rett og slett som en lagkaptein.

Nettverk for unge tillitsvalgte Som et ledd i arbeidet for å få flere i tillitsverv er Parat UNG i gang med å lage et nettverk i Parat for unge tillitsvalgte, blant annet ved å lage en egen gruppe på Facebook der de tillitsvalgte kan dele erfaringer, finne info om aktuelle kurs og bli kjent med andre i samme rolle. Det arrangeres også en årlig konferanse for unge medlemmer som allerede har eller ønsker et tillitsverv. Konferansen vil inneholde faglig påfyll, gi trygghet i rollen og engasjement i videre arbeid. Å få en rolle som tillitsvalgt kan oppleves som lærerikt, engasjerende og utfordrende. For noen kan det likevel virke som en stor oppgave, for eksempel i et firma med mange ansatte eller med uro mellom ledelse og arbeidstakere. Mange muligheter Leder i Parat UNG, Kari Nestaas, ønsker å rette oppmerksomheten mot hvilke muligheter som finnes for dem som tenker at tillitsvervet er skummelt, men likevel er engasjerte og vil bidra. – En mulighet vi vil trekke spesielt frem, er muligheten for en ung-tillitsvalgt i klubben. Rollen innebærer å fremme de

Parat UNG jobber for et bedre nettverk mellom unge tillitsvalgte.

unge medlemmers interesser i klubben, samt være synlig ut mot unge, potensielle medlemmer, sier hun. Ifølge Nestaas fører vervet til at den unge tillitsvalgte får innblikk i og kjennskap til tillitsvalgtarbeidet. – Dette er en smart inngang til det å være ordinær tillitsvalgt senere, sier hun. Teste ut rollen Løsningen over er mye lik de mulighetene som finnes i Parat UNGs egne tillitsverv, som styremedlem, valgkomité og regionkontakt. – I disse rollene får man muligheten til å fremme de unge medlemmenes syn og

interesser, i tillegg til at man får prøve seg i en rolle som tillitsvalgt og bli bedre kjent med organisasjonen, sier Parat UNG-lederen. Hun oppfordrer alle unge medlemmer til å engasjere seg. – I år er det tid for nytt valg, og vi håper mange vil vurdere å ta på seg et verv hos oss under årsmøtet 12.–14. august, sier Nestaas. Hun ber medlemmer til å ta kontakt på e-post parat.ung@gmail.com både dersom de kunne tenke seg et verv, og for å komme med innspill.

2022 - 27

PARATS FLAGGSAK: ARBEIDSGLEDE

Arbeidsglede er særlig koplet til mestringsfølelse, men også til følelsen av å være på høyden, påvirke positivt og det å oppleve glede og lidenskap for arbeidet, skriver professor Rune Bjerke.

Arbeidsglede skaper sunne organisasjoner Arbeidsglede kan ifølge professor Rune Bjerke representere en positiv, justerende energikilde og være en motiverende faktor på arbeidsplassen. Det motsatte av arbeidsglede oppstår ved uklar rolleforståelse, uklare ansvarsforhold og opphopning av arbeidsoppgaver. Av: professor Rune Bjerke, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania

nten vi jobber i privat næringsliv, offentlig sektor eller for ideelle organisasjoner, kjenner vi på forventninger om hva vi skal prestere. Vi blir målt på produktivitet i større eller mindre grad. Vi skal oppnå resultater ved å gjennomføre en serie med oppgaver som er koplet til målstyring og strategier. 28 - 2022

Hva gir arbeidsglede? Forskningen på arbeidslivet viser at manglende mestringstro, uklare rolleog ansvarsforhold og opphopning av oppgaver kan føre til opplevd stress, utbrenthet, redusert trivsel og sykefravær. Vi vet også fra forskningen at en positiv, støttende organisasjonskultur og med-

arbeidere som er motiverte og opplever jobbtilfredshet, skaper resultatoppnåelse og lønnsomhet over tid. Jeg er i gang med et forskningsprosjekt om selvledelsespraksis blant ledere i privat og offentlig sektor. Foreløpige resultater viser hvilke selvutviklingsområder som er høyest

prioritert for å takle hverdagen. Fysiologi (ernæring, søvn, trening/mosjon) og den hverdagslige energibalansen går igjen som viktige faktorer. Deltakerne i studien oppnådde styrket energibalanse og mentalt og fysisk overskudd og indre ro som resultater etter uker med øvelser og trening for å nå mål innenfor disse områdene. Jeg finner at energibalanse og indre ro er koplet til begreper som følelser (mestringsfølelse, trivsel, selvfølelse m.m.), stress, produktivitet/effektivitet og motivasjon. I hverdagen er det noen oppgaver og aktiviteter som suger energi, mens andre oppgaver gir energi. Et interessant spørsmål i denne sammenhengen er om arbeidsglede kan representere en justerende energikilde til positive følelser, energibalanse og indre ro. Arbeidsglede har med følelser å gjøre I Norden er det gjennomført forskning på arbeidsglede i helsesektoren. Arbeidsglede er særlig koplet til mestringsfølelse, men også til følelsen av å være på høyden, påvirke positivt og det å oppleve glede og lidenskap for arbeidet. Arbeidsglede blir i disse studiene forvekslet med begreper som arbeidshelse, motivasjon, mestring, engasjement og jobbtilfredshet. Dette er begreper som likevel er relaterte til arbeidsglede. Det er altså noe uklart hva som ligger i begrepet arbeidsglede i den nordiske forskningslitteraturen. Likevel er

det naturlig å tenke seg at arbeidsglede har med følelser å gjøre. Mental helse gir sunn prestasjonskultur Jeg har tidligere utviklet en teoretisk modell som viser hvor viktig det er å investere i interne aktiviteter, gøy på jobben og eventer på arbeidsplassen for å styrke ansattes fysiske og mentale helse. Mental helse er i denne modellen en av flere viktige ansatte-drivere for å utvikle en sunn prestasjonskultur i organisasjonen. Mental helse består av subjektivt velvære, arbeidsvelvære og psykologisk velvære. Arbeidsvelvære utgjøres av jobbtilfredshet og lykkefølelser for jobben. Jobbtilfredshet har mer med holdning til jobb og arbeidsplass og evalueringer av disse å gjøre, og bør ikke erstatte arbeidsglede som begrep. Glede seg til å gå på jobben En av de mest grunnleggende menneskelige følelsene er glede, en positiv følelse av psykologisk nytelse og velvære. Betydningen av denne følelsen og hvordan den kan påvirke organisasjonen og dens strategiske valg, bør ikke undervurderes. Arbeidsglede kan dermed defineres som positive følelser eller velvære-emosjoner som oppleves i forkant av å gå på jobben (glede seg til), i løpet av arbeidsdagen eller etter endt arbeid i forbindelse med mestring og oppnådde resultater. Det betyr

Det er ikke bare enkelt å bli enig med seg selv om hvem som har ansvaret for opplevelsen av arbeidsglede i hverdagen.

antakelig at arbeidsglede som en følelse kan representere en positiv, justerende energikilde og representere en motiverende faktor på arbeidsplassen. Gjennom selvsnakk er det ikke enkelt å bli enig med seg selv om hvem som har ansvaret for egen-opplevelsen av arbeidsglede i hverdagen. I et selvledelsesperspektiv er det mulig å skape mening i det som oppleves som kjedelige, men nødvendig oppgaver. Det gjelder uavhengig av om ledere eller HR-avdelingen svikter i tilretteleggingen for å kunne oppleve arbeidsglede gjennom for eksempel variasjon i arbeidsoppgaver. Fra redaktøren: Hele teksten til professor Rune Bjerke kan leses på parat.com, under «Flaggsak 2022». Her finner du også referansene til forskningen på området.

Arbeidsglede kan defineres som positive følelser som opplever i forkant av å gå på jobben. Rune Bjerke

Professor ved Høyskolen i Kristiania, Rune Bjerke, har utviklet en teoretisk modell som viser hvor viktig det er å investere i interne aktiviteter, gøy på jobben og eventer på arbeidsplassen for å styrke ansattes fysiske og mentale helse. Foto: Høyskolen i Kristiania 2022 - 29

PARATS FLAGGSAK: ARBEIDSGLEDE

Har sjefen ansvar for din arbeidsglede? De viktigste kildene til arbeidsglede – autonomi, mestring, mening og gode relasjoner på jobben – er et lederansvar ifølge professor Tom Karp. Han mener samtidig at den enkelte arbeidstaker selv har et ansvar for å finne glede, lykke og mening på jobben. Av: professor Tom Karp, Institutt for ledelse og organisasjon, Høyskolen Kristiania.

rbeidsglede er en av de siste ny-ordene innen arbeidslivet. Det er ikke nok å ha et arbeid, man skal også ha rett, og mulighet, til å oppleve glede med det arbeidet. Det er en del av en trend. Arbeidsglede historisk, filosofisk og i ett med tiden Mennesker søker ikke lenger frelse fra høyere makter, men fra et egendefinert problemfritt liv. Reaksjoner på protestantisme, puritanisme og kalvinisme ga opphavet til New Thought-bølgen i USA og Europa på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Dette var en tankeretning som hyllet lykken, livsgleden og mennesket som Guds nærmeste. Det var også en filosofi som hadde beholdt noe av idégrunnlaget fra sitt opphav, nemlig den moraliserende fordømmelsen, men av det negative: De negativt tenkende er synderne. Sinnet skal renses for negative tanker, som skal byttes ut med positivitet og jakten på lykke. Always look on the bright side of life, sang Brian da han hang på korset i Monthy Pythons (den gang) kontroversielle og elleville film «Life of Brian» fra 1979. «Ha en fin dag» New Thought-bølgen kan man daglig kjenne på i arbeidslivet, når mange, nesten litt påtrengende, insisterer på at man skal ha «en fin dag». Det legger et stort, og litt 30 - 2022

kvalmt, men muligens nødvendig press på den enkelte om å gjøre noe spesielt med «dagen sin». Lykke og glede er ikke bare noe vi søker, men noe vi skal ha rett til. Den franske filosofen og forfatteren Pascal Bruckner hevdet at vi lever i det første samfunnet der mennesker føler seg ulykkelige fordi vi ikke føler oss fullstendig lykkelige.

Lykke og glede er ikke bare noe vi søker, men noe vi skal ha rett til, skal vi tro den franske filosofen og forfatteren Pascal Bruckner. Foto: Lutz Munhoz

Det er et premiss som er i ferd med å feste seg i arbeidslivet. Og mye i arbeidslivet er jo et lederansvar. Det er det vi betaler ledere mye penger for. Realitetsorienterer vi arbeidsglede til et norsk arbeidsliv, bør det imidlertid også handle om at den enkelte arbeidstaker selv har et ansvar for å finne glede, lykke, mening på jobben. Nå er det selvfølgelig avhengig av hva slags jobb man har, men man bør begynne der.

To veier til å ha det bra på jobben Den amerikanske psykologen Martin Seligman mener at livskvalitet er en funksjon av positive følelser, det å bli engasjert og oppslukt av noe, finne mening, kunne prestere og mestre, samt ha gode og nære relasjoner med andre mennesker. Det kan overføres til et arbeidsliv og ansvaret den enkelte har. Det er i tråd med tanker fra Aristoteles. Han mente at det var to veier til å ha det bra. Den ene kalte han eudaimonia, det vil si å være i harmoni med sitt indre og finne mening, og den andre kalte han hedonisme, den positive øyeblikksopplevde selvsentrerte godfølelsen. Godt forhold til leder og kolleger Hva som deretter er arbeidsgivers, og følgelig lederes, ansvar når det gjelder opplevelse av glede, bør handle om det jeg vil kalle mer prosaiske forhold. Det absolutt viktigste for de fleste arbeidstakere for å oppleve arbeidsglede er et godt forhold til egen leder og kolleger. Mange arbeidstakere vil få mye mer arbeidsglede hvis ledere unngår å ty til destruktiv ledelse. To til tre prosent av medarbeidere i norske virksomheter mener lederen mobber dem på jobben. Omtrent én av fem medarbeidere mener mobbing fra ledere reduserer deres jobbtrivsel. Det er klart at situasjonsfaktorer påvirker et slikt bilde. Å finne sosialt akseptable måter å utøve makt på, samtidig som en er tydelig og konsekvent som leder, ser ut til å være vanskelig i vår kultur.

Det absolutt viktigste for de fleste arbeidstakere for å oppleve arbeidsglede er et godt forhold til egen leder og kolleger, skriver professor Tom Karp.

Du trives når du selv kan bestemme Er det én faktor som går igjen i arbeidsmiljøundersøkelser på tvers av landegrenser og ansattes mistrivsel, og følgelig manglende arbeidsglede, er det mangel på autonomi. Skal ansatte trives, er autonomi på arbeidsplassen, lite detaljstyring, hyppige tilbakemeldinger, opplevelsen av å ha valgmuligheter og å kunne utøve innflytelse over viktige ting som skjer i virksomheten, sentralt. Manglende bestemmelse over eget arbeid

stresser dessuten ansatte, samt går utover motivasjon, trivsel og helse. Motivasjonsforskerne Edward Deci og Richard Ryan hevder at behov som autonomi, kompetanse og relasjoner er basale behov på tvers av kulturer. Mennesker flest har en iboende trang til å finne ut av ting og bruke sine evner til å lære, utforske og vokse. I tillegg er det å oppleve selvstendighet når en gjør noe, føle mestring og finne mening med det en gjør, viktige drivkrefter.

Professor ved Høyskolen i Kristiania, Tom Karp, mener du som arbeidstaker selv har et ansvar for å finne mening i jobben din. Foto: Høyskolen i Kristiania

Arena for selvrealisering Mange i arbeidslivet ønsker å gjøre sitt beste og realisere sitt potensial, samt oppleve glede på arbeidsplassen. Det er legitimt. Det moderne livet skaper et forventningspress om at vi skal leve et helt spesielt liv hvor arbeidslivet spiller en viktig rolle for iscenesettelse, glede og lykkefølelse. Arbeidslivet er blitt en arena for selvrealisering for stadig flere, og det er mange som har behov for å lykkes, få anerkjennelse og bli sett. Det er å legge lista for høyt. Men at det er noe å hente på å legge til rette for at den enkelte arbeidstaker ikke opplever destruktiv ledelse, men i stedet autonomi, mestring, mening og gode relasjoner på jobb kan det ikke være tvil om. Det er de viktigste kildene til arbeidsglede. Og det er et lederansvar. Fra redaktøren: Hele teksten til professor Tom Karp kan leses på parat.com, under «Flaggsak 2022». Her finner du også referansene til forskningen på området.

2022 - 31

INTERNASJONAL FAGBEVEGELSE

Egypt: Den frie fag bevegelsen som forsvant Med revolusjonen i Egypt i 2011 ble det skapt en fri fagforeningsbevegelse. I dag, elleve år senere, er det meste av den smuldret bort. Egypt er rangert som et av verdens dårligste land for arbeid ere og fagforeninger. Av: Bengt Sigvardsson

51 år gamle Howaida el-Said Awat Hassani nipper til et glass søt te mens tankene hennes går elleve år tilbake i tid. Frem til våren 2011. Da var hun og kollegene i selskapet Telecom-Egypt i full gang med å bygge opp

en av tusenvis av frie fagforeninger som ble dannet i kjølvannet av den egyptiske revolusjonen. I dag gjenstår bare rester av den. – Fagforeningen kan ikke lenger tale arbeidernes sak. Loven sier «nei». Hvis vi

Nødlover og streng antiterrorlovgivning skremmer mange egyptere til taushet. Foto: Bengt Sigvardsson 32 - 2022

likevel prøver å gjøre noe, blir vi møtt av «hvem er dere, hva vil dere, og vis meg fagforeningsbevisene deres», sier hun. Fritt frem for fagforeninger Vi møtes i leiligheten der hun bor sammen med mannen sin i Kairo sentrum. Noen få kilometer unna ligger Tahrirplassen – episenteret for protestene under den egyptiske revolusjonen som startet 25. januar 2011. 18 dager senere, 11. februar, ble diktatoren Hosni Mubarak avsatt etter 30 år ved makten. Dagen etter kunngjorde arbeids-

Menneskerettighetssituasjonen i Egypt har forverret seg siden tidligere militæroffiser Abdel Fattah al-Sisi ble president sommeren 2014. Foto: Bengt Sigvardsson

ministeren at det var fritt frem å danne frie fagforeninger. Tidligere var det kun fagforeninger tilknyttet den regjeringskontrollerte ETUF, Egyptian Trade Union Federation, som hadde vært tillatt. – Man ble automatisk tilsluttet ETUF når man ble ansatt, sier Howaida. Til tross for dette brøt det ut tusenvis av streiker og protester, utenfor ETUFs kontroll, fra 2004 og utover. Noen frie fagforeninger ble dannet, men de ble aldri godkjent av regjeringen. Den 30. januar 2011, midt under revolusjonen, ble The Egyptian Federation of Independent Trade Unions, EFITU, offentliggjort på Tahrirplassen. Dermed begynte ballen å rulle. Ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) ble 1800 fagforeninger på bedriftsnivå, 63 nasjonale forbund og 24 paraplyorganisasjoner dannet frem til mai 2017. Massakrer Howaida har jobbet i Telecom-Egypts HR-avdeling siden 1987. Hun var en av initiativtakerne til den frie fagforeningen i selskapet, som har rundt 40 000 ansatte. Hun ble valgt til fagforeningsleder i 2012.

Howaida el-Said Awat Hassani var president for den frie fagforeningen i Telecom-Egypt frem til utgangen av 2017. Foto: Bengt Sigvardsson

– At jeg, en kvinne, ble valgt til leder, var stort. Det fantes et kvinneutvalg i ETUF, men det var bare en fasade – et antall navn på en liste for at en viss prosentandel av fagforeningsledelsen skulle være kvinner, men de hadde ingen stemme, sier hun. ETUFs rolle var fremfor alt å kontrollere arbeiderne. – Fagforeningen vår var helt uavhengig. Vi kunne fremme arbeidernes sak for ledelsen

Kamal Abbas, leder for Center for Trade Unions and Workers Services (CTUWS). Foto: Bengt Sigvardsson

og klarte å forhandle frem flere fordeler. Fra 2012 til 2017 sluttet 6000 kolleger seg til den, sier Howaida. Fagforeningene er borte I dag er de fleste frie fagforeningene borte, noe vi må se i lyset av utviklingen i Egypt. De første demokratiske valgene resulterte i at Mohamed Morsi, fra Det muslimske brorskapet, ble president sommeren 2012. Ett år senere ble han styrtet av hæren og fengslet. Protester mot militærkuppet ble møtt med vold. På bare én dag, i august 2013, ble minst 900 demonstranter i Kairo massakrert av militæret. Tusenvis ble såret. Det muslimske brorskapet ble forbudt og dets tilhengere dømt til døden eller fengsel i masserettssaker. I juni 2014 ble tidligere forsvarsminister Abdel Fattah al-Sisi president. Siden den gang har menneskerettighetssituasjonen blitt verre enn før revolusjonen. Myndighetene begynte blant annet å se frie fagforeninger som ulovlige. På slutten av 2017 ble det vedtatt en ny fagforeningslov som tvang de frie fagforeningene til å oppløses. De som var tilsluttet ETUF, fikk bli værende. – Vi, de frie fagforeningene, fikk 60 dager på oss til å omregistrere oss, sier Howaida. 2022 - 33

INTERNASJONAL FAGBEVEGELSE Ingen frie paraplyorganisasjoner Etter den nye loven måtte en bedriftsbasert fagforening ha minst 50 medlemmer. Det kravet oppnådde den frie fagforeningen i Telecom-Egypt med glans. – Men saksbehandlerne i Arbeidsdepartementet nektet å ta imot omregistreringssøknadene våre, sier Howaida.

må bestå av 7 forbund med over 150 000 medlemmer. Dermed finnes det ingen frie paraplyorganisasjoner lenger. – Tidligere hadde vi 6000 medlemmer, men nå har vi bare 1200. Noen har gått av med pensjon, men de fleste har latt seg overtale til å melde seg inn i ETUF, sier Howaida.

Hun og kollegene ble sendt mellom ulike myndigheter. Uansett hvor de kom, fant saksbehandlerne grunner til ikke å godta søknadene. – Arbeidsdepartementet gjorde alt det kunne for at vi ikke skulle rekke fristen for omregistrering, sukker Howaida.

Etter intervjuet har Howaida el-Said Awat Hassanis fagforening blitt godkjent.

De rakk ikke fristen. Ifølge den internasjonale fagforeningsorganisasjonen ITUC ble bare 122 av 1000 bedriftsbaserte fagforeninger anerkjent før fristen gikk ut. Det har nå gått over tre år. Howaida og kollegene hennes går rundt i samme sirkel. – Myndighetene finner stadig noe nytt å bemerke i søknadene våre og ber oss gjøre om alt på nytt eller legge ved flere dokumenter, sier hun. For å bli anerkjent som en nasjonal fagforening må 15 bedriftsbaserte fagforeninger, med minst 15 000 medlemmer, slutte seg til. Bare ett fritt forbund, ambulansesjåfør enes, er anerkjent. Paraplyorganisasjoner

Livsfarlig å snakke om Bare det å i det hele tatt snakke om fagforeningsspørsmål er livsfarlig. I januar 2016 ble den 28 år gamle italienske studenten Guilio Regenis funnet drept utenfor Kairo. Han hadde vært i Egypt i fire måneder og forsket på den politiske betydningen av fagorganisering. Regenis kropp var alvorlig lemlestet, og skadene lignet på dem som blir påført av de egyptiske sikkerhets tjenestenes torturmetoder. I 2015 ble det vedtatt streng antiterrorlovgivning, og siden april 2017 har det vært unntakstilstand. Ifølge Amnesty International har tusenvis av regjeringskritikere blitt arrestert og fengslet. Ofte på svært vagt grunnlag. Et innlegg på Facebook kan føre til at du blir anklaget for å være en sikkerhetstrussel eller terrorist. Lovene har til tider blitt brukt til å bringe arbeidsrettsaktivister til taushet.

Dette forteller Kamal Abbas, leder for Center for Trade Unions and Workers Services, CTUWS, da vi møtes på kontoret hans i Kairo-bydelen Helwan. – Det er fremfor alt frykten for selve lovene som bringer folk til taushet, sier Kamal. I ITUCs Global Rights Index, 2020, er Egypt rangert som et av verdens ti dårligste land for fagforeninger og arbeidere. – Egypt har blitt svartelistet av ILO fem ganger, og vi ligger jevnlig blant de ti verste landene på ITUCs liste. Rangeringen samsvarer med virkeligheten. Regjeringen bekjemper frie fagforeninger, arbeiderbevegelsen og arbeidsrettsaktivister. En del fengsles. Vi kjenner til fem arbeidsrettsaktivister som har sittet fengslet i over ett år nå. I tillegg blir mange arbeidere arrestert under streiker, sier Kamal. Merkelig situasjon ETUF har nok en gang styrket grepet om arbeidstakere, spesielt blant de rundt fem millioner offentlig ansatte. De meldes automatisk inn. – Rundt åtte millioner egyptere jobber i privat sektor. Der er en veldig lav andel med i fagforeninger. Blant annet fordi arbeidsgivere stopper ethvert forsøk på organisering, forteller Kamal. Det er ikke uvanlig at ansatte blir sagt opp når en fagforening holder på å dannes.

Bilder av medlemmer av CTUWS (Centre for Trade Unions and Workers Services) drept under revolusjonen i 2011. Foto: Bengt Sigvardsson

Bilder fra Tahrir-plassen i Kairo våren 2011. Siden 2013 har det vært forbud mot demonstrasjoner i Egypt. Foto: Bengt Sigvardsson 34 - 2022

– Det er ingenting i arbeidslovgivningen som hindrer en arbeidsgiver i å si opp arbeidstakere, annet enn at de har krav på kompensasjon, sier Kamal. Ingen garanti Selv om det er greit for en arbeidsgiver å ha en fagforening på arbeidsplassen, finnes det ingen garanti for at Arbeidsdepartementet vil godkjenne den. – Det er en veldig merkelig situasjon når loven tillater det, men Arbeidsdepartementet bremser prosessen, sier Kamal. I 2020 forhandlet CTUWS med Arbeids departementet om å anerkjenne 30 frie fagforeninger. Bare seks ble godkjent. Samtidig sier Kamal at den nye fagforeningsloven er bedre enn den gamle, og at de frie fagforeningene som er godkjent, utgjør en forskjell på arbeidsplassen. – Det går fremover. Vi har også deltatt på parlamentsmøter hvor vi har diskutert arbeidslovgivning, sier Kamal. 60 prosent av Egypts arbeidere jobber i den uformelle sektoren. De er derfor ikke omfattet av arbeidsretten og kan ikke danne eller melde seg inn i fagforeninger. Lønnen deres ligger ofte under minstelønnen på rundt 640 kroner i måneden. Ifølge Kamal er anstendige lønninger, og trygge ansettelsesformer, også det arbeiderne i den formelle sektoren etterspør mest. – Derfor er det viktig å kunne danne frie fagforeninger som kan jobbe for disse rettighetene, sier han. Vill streik De frie fagforeningene må overveie hvert skritt de tar for ikke å havne i trøbbel. På en kafé i Kairo-bydelen Nasr City treffer vi noen arbeidere fra den frie fagforeningen ved det tyske kabelproduksjonsselskapet Leonis tre fabrikker i Egypt. De forteller at i slutten av april 2021 brøt det ut en vill streik blant de 5400 ansatte. Bakgrunnen var at lønningene var økt med sju prosent etter forhandlinger mellom fagforeningen og bedriftsledelsen. – Økningen var høyere enn regjeringens anbefalinger, men arbeiderne hadde forventet mer, sier Ahmed Ali, som er en av grunnleggerne av fagforeningen.

F.v.: Abd el-Rahman, Ali Mohamed Ismail og Ahmed Ali sitter i styret for den frie fagforeningen i det tysk-eide selskapet Leoni i Egypt. Foto: Bengt Sigvardsson

Arbeiderne var forbannede, men forhandlingene var over. Siden 2013 har demonstrasjoner vært forbudt, noe som også inkluderer streiker. Det var en overhengende fare for at fagforeningsledelsen ville bli arrestert dersom det ble oppford ret til streik. – Vi sa til arbeiderne at «nå er det opp til dere å avgjøre hvordan dere vil gå frem videre», sier Ahmed. Uten fagforeningens velsignelse gikk de ansatte ut i streik. Myndighetene holdt fagforeningen ansvarlig. – Vi fortalte at fagforeningen ikke sto bak. Streiken var arbeidernes egen beslutning, sier Ahmed. Etter en tre dager lang streik ble lønningene hevet med 13 prosent uten at noen ble arrestert. Det er imidlertid tvilsomt om utfallet ville blitt det samme dersom selskapet hadde hatt egyptiske eiere, eller om det da i det hele tatt hadde funnes en fri fagforening. Etter revolusjonen organiserte arbeiderne ved Leoni seg i all hemmelighet. – Men da sjefen oppdaget det, hoppet all av, forteller Ahmed.

Viktig med kunnskap Det skulle gå helt til august 2019 før en fri fagforening ble stiftet i selskapet. Da hadde fagforeningene ved Leonis fabrikker i Marokko og Tunisia først blitt kontaktet. De ble en bro til eierne i Tyskland. – Den tyske ledelsen sendte en e-post til Leonis ledere i Egypt og ba dem om å akseptere en egyptisk fagforening, sier Ahmed. Da arbeiderne sendte inn sin søknad om registrering av fagforening, understreket de at den tyske ledelsen sto bak dem. – Det var hovedgrunnen til at fagforeningen vår ble godkjent, sier Ahmed. Siden august 2019 har medlemstallet økt fra 188 til 2100. Arbeidsforholdene har blitt betydelig bedre. Dette skyldes i hovedsak at de ansatte har studert arbeidslovgivning og annet som er knyttet til fagforeningsarbeid. Ahmed sier at kunnskapen om dette generelt er lav. Han ønsker mer samarbeid med fagforeninger i land hvor de har lang erfaring. – For at frie fagforeninger i Egypt skal bli effektive og sterke, må vi lære oss mer om arbeids- og fagforeningslovgivning, forhandlingsteknikk med mer og ta del i andres erfaringer, avslutter Ahmed. 2022 - 35

Nye kontingentsatser Fra 1. januar 2022 er kontingenten til Parat 1,2 prosent av brutto lønn, maksimalt 520 kroner i måneden. For medlemmer i underorganisasjoner som har 1,4 prosent kontingent, er den maksimale kontingenten 609 kroner i måneden. Medlemmene i Norges Politilederlag betaler 1,15 prosent kontingent. Studenter, elever og lærlinger har gratis medlemskap i Parat. Pensjonister og passive medlemmer betaler 520 kroner per år i kontingent.

Har du lastet ned Parat-appen?

Fristen for å søke utdanningsstipend er 1. april.

Utdanningsstipend Parats utdanningsstipend skal motivere og bidra til at du som medlem eller tillitsvalgt utvikler egen kompetanse i organisasjons- og yrkesliv. Her kan du få dekket inntil 75 prosent av egne dokumenterte kostnader til læremateriell, kurs- eller studieavgifter og eksamensavgifter. Mer informasjon om vilkårene og søknad finner du på parat.com/kompetanse. Fristen for å søke utdanningsstipend fra Parat er 1. april.

Nytt likestillings- og mangfoldsutvalg

Utvalgets leder, Kari Nestaas. Foto: Vetle Daler

36 - 2022

Parats hovedstyre har oppnevnt Kari Nestaas som ny leder av Parats likestillings- og mangfoldsutvalg. Med seg i utvalget har hun Parats nestleder Anneli Nyberg, Arvydas Dragonas, Rene Charles Gustavsen og Para Paranthaman. Utvalget skal være en pådriver og bidragsyter for likestillingsutvalget i Parat, og jobber innenfor alle diskrimineringsområder.

Nå kan du ha med deg Parat hele tiden. Parat-appen gir deg blant annet mulighet til rask kommunikasjon med din tillitsvalgte, du kan enkelt finne og lese tariffavtalen din, få informasjon om medlemsfordelene dine og mye mer. Parat-appen lastes ned i App store eller Google Play.

Finn god informasjon i Paratappen. Foto: Parat

Nye avdelinger i Parat En omorganisering i administrasjonen har gitt Parat to nye avdelinger. Dette er gjort innenfor dagens antall ansatte. Økonomimedarbeiderne i serviceavdelingen er skilt ut og etablert som en selvstendig økonomiavdeling. Leder av avdelingen er Janne Johnsrud. Den nye utviklingsavdelingen har ansvar for områdene vekst, rekruttering og opplærings- og kompetanseutvikling. Avdelingen har også ansvar for samfunnskontakt og samfunnspåvirkning. Avdelingen ledes av Odd Jenvin-Steinsvåg.

Janne Johnsrud og Odd Jenvin-Steinsvåg leder Parats to nye avdelinger. Foto: Bente Bjercke / Helene Husebø

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark): Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet E-post: lrh@caa.no Åse Helen Andersen, Apotek 1 Hammerfest E-post: aasehelande@hotmail.com Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne E-post: akt@brreg.no Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no Jorunn Kristin Trøen, Forsvaret, Indre Troms E-post: jorunntroen@gmail.com Dina Kaino, Tannklinikken i Alta, UNG-representant E-post: dina.kaino@tffk.no RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Vigdis Rønningen, NTNU E-post: vigdis.ronningen@ntnu.no Arne Duun, NAF E-post: arne.duun@naf.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, UNG-representant E-post: havard@rotmo.net

RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Erik Andreassen, Gate Gourmet, Bergen E-post: eandreassen@gategourmet.com Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Anett Solen, Bergen kommune, Bergen E-post: anett.solen@bergen.kommune.no Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no Aina Helene Malja, Vestland Fylkeskommune, UNG-representant E-post: ainahelene@hotmail.com RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Anne Lise Olsen, VAF tannhelse E-post: anne.lise.olsen@agderfk.no Knut Agnar Bøstein, Falck Redning AS, Larvik E-post: knut.boestein@falck.com Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Elefanten Kristiansand E-post: annebritt1962@hotmail.com Hanna Kristine S. Korsvik, Universitetet i Agder (UIA) E-post: hanna.korsvik@uia.no Tommy Abrahamsen, Metso AS, UNG-representant E-post: TommyHAbrahamsen@gmail.com

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken): Leder: Hilde Margrete Bjørklund – Cappelen Damm AS E-post: hilde.bjorklund@cappelendamm.no Rigmor Christensen - Forsvarets Personellservice E-post: Richristensen@mil.no Stein Grindheim - SAS Ground Handling E-post: stein.grindheim@sas.no Ronny Kjønsø - Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no Anja P. Ahlstrøm – NIBIO E-post: anja.Ahlstrom@nibio.no Idar Nesset Gundersen, NAV Drammen, UNG-representant E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

2022 - 37

SPØRSMÅL OG SVAR

Spørsmål til juridisk og forhandlingsavdelingen i Parat Vi som gir svar i denne utgaven av Parat er:

Vetle W. Rasmussen, Advokat

Stein-Inge Abelvik

Renate Messel Hegre Forhandler

Thore Eithun Helland Advokat

Lene Liknes Hansen Advokat

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Hjemmekontor og fleksibilitet Etter lang tid er vi endelig tilbake på kontoret, og det trives jeg veldig godt med. Samtidig skulle jeg gjerne beholdt noe av den fleksibiliteten jeg opplevde i hjemmekontortilværelsen. Må jo innrømme at det gjorde deler av logistikken hjemme enklere. Har jeg krav på å benytte meg av hjemmekontor, og hvordan går jeg i så fall frem? Ingrid Kathrine 38 - 2022

Svar: Mange har sett fordeler av hjemmekontortilværelsen, og det er en forventning om at arbeidsgivere i tiden fremover utviser større fleksibilitet i hvor og hvordan de ansatte utfører sine arbeidsoppgaver. Utstrakt bruk av hjemmekontor gir mulighet for overgang til mindre kontorlokaler samt økt konsentrasjon, fleksibilitet og trivsel for mange. Det er derimot ikke slik at vi etter loven har krav på hjemme- eller hyttekontor, så dette må i så fall avtales med arbeidsgiver. Dersom

fleksible kontorløsninger er forenelig med dine arbeidsoppgaver og arbeidsgivers behov, ville jeg utfordret arbeidsgiver enten direkte eller gjennom tillitsvalgte til å ta standpunkt til bruk av hjemmekontor i deres virksomhet. Merk at reguleringene av hjemmekontorløsningen må skje innenfor rammen av lov, forskrift og avtaleverk. Her kan vi i Parat gi råd om hva dere må være oppmerksomme på ved etablering av slike avtaler. Vetle

Rettigheter ved omsorg for eget barn Jeg er nettopp skilt og er fast ansatt i staten. Jeg har forsørgeransvar for et barn som fyller tolv år i mai. Hvor mange omsorgsdager har jeg krav på, og når mister jeg mine omsorgsdager? Ahmed Svar: Du har rett til inntil ti dager permisjon med lønn pr. kalenderår for nødvendig tilsyn med ditt barn når det er sykt, for barn til og med tolv år. Siden du er alene om omsorgen for ditt barn, har du rett til inntil 20 dager permisjon med lønn pr. kalenderår. Samme regler gjelder dersom det er to om omsorgen, men en av dem er langvarig avskåret fra tilsynet med barnet på grunn av internasjonal tjeneste, egen funksjonsnedsettelse, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold. For mer informasjon, se Hovedtariffavtalen i staten § 20.1 Stein-Inge Ekstra ferieuker etter 60 år Jeg fyller 60 år i november i år og har i den forbindelse et par spørsmål når det gjelder den ekstra ferieuken for dem over 60. Er det slik at jeg først har rett til å avvikle denne ekstraferien etter fylte 60 år? Og er det da arbeidsgiver som bestemmer når jeg eventuelt kan avvikle denne ferieuken? Petter Svar: I henhold til ferielovens bestemmelser inntrer retten til en ekstra ferieuke allerede 1. januar det året man fyller 60. Det betyr med andre ord at du kan avvikle den ekstra ferieuken før du har hatt bursdag i år, hvis ønskelig. Når det gjelder tidspunkt for avvikling av den ekstra ferieuken, er dette noe du kan bestemme selv, med mindre det er inngått avtale om noe annet. Tidspunktet for avvikling av ekstraferien skal varsles arbeidsgiver så snart som mulig og minst to uker før.

Sviktet av venninne Spørsmål: Jeg har leid en sokkelleilighet hos en venninne etter at vi begge var gjennom dramatiske samlivsbrudd, men det har skåret seg mellom meg og min venninne på grunn av hennes ønske om kontroll. Jeg har flyttet ut og etablert meg et annet sted, men utleieren, som venninnen min også er, har bare betalt meg tilbake halvparten av depositumet på kr 16 000. Fremdeles har hun en sum på sin private brukskonto, og hun har sagt til meg at hun vil beholde pengene fordi jeg sviktet henne som venninne i en vanskelig tid. Hva skal jeg gjøre for å få pengene mine tilbake? Vibeke Svar: I et leieforhold kan det opprettes en depositumskonto til sikkerhet for ikke betalt leie, skade på husrommet og andre krav som springer ut av husleieavtalen. Dersom utleieren kan bevise at hun har et krav mot leieren som springer ut av avtalen, for eksempler at leieren har skadet leiligheten, kan utleieren ta seg dekt av depositumet når vilkårene for dette er oppfylt. I ditt tilfelle er ikke kravet hjemlet i leieavtalen, men i venninne forholdet, og da mangler kravet et rettslig grunnlag. Av den grunn skal hele summen betales tilbake til deg umiddelbart. Summen skal også betales tilbake fordi depositumet er ulovlig opprettet. Det er et vilkår i husleieloven at det deponerte beløpet skal settes på en særskilt konto i leierens navn. I ditt tilfelle har utleier summen på sin egen konto. Betaler ikke venninnen din frivillig etter påkrav fra deg, anbefaler jeg deg å klage henne inn til Husleietvistutvalget, htv.no, for å få en avgjørelse der. Thore Eithun Helland

Bruke overtid som krav på høyere stilling Spørsmål: Jeg er deltidsansatt i en 50 prosent stilling. Det siste året har jeg jobbet mye mer enn 50 prosent. Kan dette gi meg rett på en større stillingsprosent? Lars-Sigurd Svar: Dersom du de siste tolv månedene jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, kan du ha rett til en stilling som tilsvarer den faktiske arbeidstiden i perioden. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 14-4 a. I vurderingen ser man på hva du faktisk har arbeidet i perioden fra du fremmer krav om utvidet stilling og tolv måneder tilbake i tid. Du vil ikke ha rett til utvidet stilling dersom arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Lene Høyere lønn med flere arbeidsoppgaver Spørsmål: Jeg jobber i en fylkeskommune. Min nærmeste leder er for tiden langtidssykmeldt. Arbeidsgiver har nå pålagt meg å overta noen av hennes oppgaver den tid hun er sykmeldt. Har jeg krav på høyere lønn? Anne Svar: I hovedtariffavtalen for KS (kommuner og fylkeskommuner) er det en egen bestemmelse som omhandler slike situasjoner, den finner man i § 13.2 (stedfortredertjeneste). Så lenge du har stedfortredertjeneste utover en uke sammenhengende, og du tar over en del av hennes oppgaver, har du krav på en godtgjøring / et lønnstillegg. Hadde du overtatt alle oppgavene til din leder, ville du hatt krav på samme lønn som henne i den tiden du fungerer i hennes sykefravær. Størrelsen på godtgjøring/lønnstillegg skal arbeidsgiver drøfte med deg eller din tillitsvalgt. Bjørn Are

Renate 2022 - 39

PARAT KRYSSORD

MINI KRYSSORD

Vannrett 1. Fiskene 7. Morene 8. Fare 9. Leie 11. Kosmos 12. Ulydighet 14. Fryse 16. Ledelse 17. Smidige 19. Kiste 20. Europeeren

Loddrett 1. Somre 2. Prek 3. Overveier 4. Kompenserer 5. Sølje 6. Kostbarhet 10. Lengst ute 11. Indoeuropeiske 13. Upresis 15. Moro 18. Svelle opp

TALL PYRAMIDEN

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 4 – 2021 er: «BREVANDRING I SVEITS». Den heldige vinneren er: Solfrid Linde Furre, fra Fyllingsdalen. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 27. mai 2022. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Alle feltene skal fylles med tall. Noen tall er fylt inn på forhånd, og dette utgjør summen av tallene i de to feltene under. Du må sette inn begge tallene i de to tilstøtende feltene for å finne tallet i feltet over, og motsatt, du finner tallet i et felt ved å trekke tallet i feltet ved siden av fra tallet i feltet over.

Husk å merke e-posten/konvolutten «Kryssord 1/2022». Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse. Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Løsning: .................................................................................................................................................................................................................

14 9

................................................................................................................................................................................................................................... Navn: ...................................................................................................................................................................................................................... Adresse: ................................................................................................................................................................................................................. ...................................................................................................................................................................................................................................

40 - 2022

8 5

12 5

PARAT HJERNETRIM

SUDOKU 8 4 6

6 3

1 7

Kryss 2og tvers

Lett

H U F

A L N J P R Å T S E B R

M E K Z Z Y R J Å R U

S T M

M T E R Å L L Q D O D N T Z V G

G P E Y N E D Y

A R B E L E V E N B R

Ø Z X

D Å R D N A L Y E N S

D J

D K A F E A R B E

D E R S R L

R E K E T O P A S U H E K Y S

L L E R P S T R U

FYLL INN ORDET:

17. SKIPSREDERE 18. SPRELL NOEN SMÅ HINT 19. SYKEHUSAPOTEKER 20. SØNDRÅL Ordet starter med bokstaven K Et leketøy Ofte laget av et kosteskaft

SVAR:

KJEPPHEST

1. AZERI 9. DISNEYLAND 2. BAKEPRODUKT 10. ENKEN 3. BALLETTER 11. ENORMT 4. BELEVEN 12. GIGI Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du finne fram til riktig ord ved13. å plassere 5. BESTÅ HETEBØLGE bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene? 6. BØNNFALLER 14. ILLEGAL Den grå teksten på siden gir deg noen hint. 7. CHRISTIANIA 15. KAFEARBEIDER Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp. 8. DAGMAMMA 16. RADIOOPERATØR

4 8

6 © Bulls

Vanskelig

13. HETEBØLGE 14. ILLEGAL 15. KAFEARBEIDER 16. RADIOOPERATØR 17. SKIPSREDERE 18. SPRELL 19. SYKEHUSAPOTEKER 20. SØNDRÅL

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM

S L K Ø H E T E B Ø L G E W H E Å R L Å J

1. AZERI 2. BAKEPRODUKT 3. BALLETTER 4. BELEVEN 5. BESTÅ 6. BØNNFALLER 7. CHRISTIANIA 8. DAGMAMMA 9. DISNEYLAND 10. ENKEN 11. ENORMT 12. GIGI

A Y

A T N E B A K E P R O D U K T I

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

G L E A Æ S X L M D A Q D Q C

M E M I

KRYSS OG TVERS

A B S

L L E G A L R

H B K F L B Ø N N F A L L E R

D A M I

7 © Bulls

A N

Middels

S T

5 9

8 7

C S C H R

3 9 1

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto). Frist for å sende inn løsningen er 27. mai 2022. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/konvolutten «Hjernetrim 1/2022». Vinneren av hjernetrim i 4/2021 er Hege Høvik, fra Halden.

2022 - 41

LEDER

Tillit og trygghet gir arbeidsglede «Arbeidsglede er et samlebegrep om en rekke positive faktorer knyttet til arbeidsforholdet», er Arbeidsforskningsinstituttets definisjon av arbeidsglede. Det er ikke mye schwung over den definisjonen, men la oss håpe at når vår flaggsak «Arbeidsglede» er på hell, har Parat vekket så mye oppmerksomhet om arbeidsglede, at en ny definisjon er skapt.

umor og lekenhet i arbeidslivet er ikke bare for moro skyld. Arbeidsglede skaper ikke bare jobbengasjement, men også høyere energinivå, mer entusiasme, økt konsentrasjonsevne, lavere sykefravær, lavere turnover og mer effektivitet. Effekten vi ønsker flaggsaken skal ha eller skape, er relasjoner preget av tillit og trygghet som igjen åpner for mer deling, spørsmål og latter. Altså mer arbeidsglede. Vi mener det må på plass tre grunnleggende sosiale plikter for å oppnå arbeidsglede: plikten til å gi, ta imot og gi tilbake. Vårens vakreste eventyr er for mange av oss tarifforhandlinger. I år er det hovedoppgjør i de fleste av våre tariffområder. Det innebærer at det kan forhandles om både lønn og alle andre bestemmelser og vilkår i tariffavtalene. Tradisjonen tro er det frontfaget som forhandler først. Dette betyr at partene i konkurranseutsatt industri starter for å sikre konkurranseevnen i industrien. Parat har respekt for frontfagsmodellen, og vi har respekt for trepartssamarbeidet. Slik har vi bygget velferds staten, det skal vi fortsette med. Gjennom frontfaget legger vi normen for de andre tariffoppgjørene, men ikke alltid taket. Unntak kan, og skal, skje. Det kan være gode grunner til at enkelte grupper faktisk skal overskride den rammen som frontfaget setter. Den norske modellen forplikter, og en av våre fremste oppgaver er å sikre at våre medlemmer får sin rettmessige andel av verdiene som skapes – og at vi klarer å opprettholde en god balanse mellom arbeid og kapital. Akkurat som gevinsten skal fordeles rettferdig når det går godt, skal byrdene deles når det butter imot. Dette er det modellen vår er tuftet på, og som har bidratt til å gi oss det samfunnet vi kjenner, med små forskjeller, høy tillit og stor omstillingsevne. 42 - 2022

Unn Kristin Olsen. Foto: Vetle Daler.

Det er ingen tvil om at vi står fremfor noen krevende oppgjør i alle sektorer. Vi vil kreve at våre medlemmer får en del av den verdiskapningen som skjer i de ulike virksomhetene og bedriftene. «Jeg tror på menneskenes godhet, som jeg tror på våren når jeg ser gåsungene blomstre.»

Unn Kristin Olsen Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

Phil Bosmans

Medlemstilbud på billån fra Nordea! Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån. Med rente fra 3,10%.

Søk lån til bil, MC og caravan på billan.nordea.no

Priseksempel: Eff.rente 4,62 % kr 150.000,- o/5 år, Etabl.geb. kr 2000,Tot.: kr 167.880,-

Fordelsrabatter lønner seg

Parat er et YS forbund. Det gir deg tilgang til alle YS Fordel sine rabatter. Bruker du fordelsrabattene, kan de betale for medlemskontingenten og vel så det.

Les mer på ysfordel.no