Paratluftfart 2 2026_Hires

Paratluftfart

Pilotforbundet hyller luftfartens pionerer

Side 8

Politiets

øyne i lufta

Anders Aune og kollegene skaffer

oversikt når sekundene teller.

Side 12

FIT FOR FLIGHT? Side 14

En treningsøkt i Forsvaret endret livet til Eirik Lundby

Side 16

Trygve Bergsland

Ansvarlig redaktør trygve.bergsland@parat.com

Kompetanse og trygghet i lufta

Etter intense forhandlinger og streik kan vi endelig oppsummere resultatene etter hovedoppgjøret 2026. Her har det blitt tydelig at en fagforenings relevans handler om langt mer enn bare tørre prosentsatser. Det handler om grunnleggende økonomisk trygghet, men også om viljen og styrken til å ta de prinsipielle kampene.

Dette nummeret av medlemsbladet viser bredden i det arbeidet som gjøres i en medlemsorganisasjon som Parat. Enten det gjelder å hente ut resultater ved forhandlingsbordet eller å utfordre etablerte rammebetingelser, fremstår Parat som en fremoverlent og sterk aktør.

Som følge av gjennomslagene i tariffoppgjørene er det oppnådd økt kjøpekraft. Samtidig er et helt sentralt krav om trygghet ved sykdom innfridd: en tariffestet plikt for arbeidsgiver til å forskuttere sykepenger i minst fire måneder. Denne rettigheten ble kjempet gjennom i en rekke store og små avtaler, inkludert i vekteroppgjøret og etter en seks uker lang, tøff streik for de lavest lønnede innen hotell- og restaurantbransjen. Dette er solidaritet og prinsipielle seire som er viktig for alle som ønsker et organisert arbeidsliv.

Utgis av: Parat – en arbeidstakerorganisasjon i YS

Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO www.parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23

Telefon: 482 10 100

Epost: post@parat.com

ISSN 1504-4297

ISSN 1894-8391 (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

Mobil: 905 85 639

Epost: trygve.bergsland@parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405

Epost: helene.husebo@parat.com

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877

Epost: unn.kristin.olsen@parat.com

Forsidefoto: Vetle Daler

Avbildet: Anders Aune

Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Offensive holdning stopper imidlertid ikke ved forhandlingsbordet. I luftfarten ser vi at trygghet og helse henger uløselig sammen med operativ sikkerhet. I dette nummeret setter vi søkelyset på den ferske doktorgradsavhandlingen Fit for flight? av psykolog Filippa Folke. Forskningen avdekker en urovekkende virkelighet: Hver tredje pilot og annenhver kabinansatt oppgir å ha gått på jobb det siste halvåret til tross for at de ikke har følt seg bra, enten fysisk eller psykisk. Dette er en prinsipiell og kritisk utfordring for bransjen. Tilbakemeldingene fra tillitsvalgte i både SAS og Norwegian viser at ansatte går syke på jobb i frykt for reaksjoner fra arbeidsgiver. Samtidig sliter uforutsigbare arbeidsplaner og manglende påvirkning på egen arbeidshverdag på den mentale helsen. Som fagforening er dette kamper som Parat står midt i, ved å kreve at ansatte må få større mulighet til å påvirke sin egen arbeidsdag. Det handler ikke nødvendigvis om flere fridager, men om forutsigbarhet og respekt for de ansattes helse og privatliv.

Layout: Storybold www.storybold.no

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no

Telefon: 51 61 15 00

Redaksjonen avsluttet: 11.06.2026

Materiellfrist neste nummer: 28.08.2026

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. presse.no

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten. Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo pfu@presse.no

Adresse: E-post:

Innhold

Redaktøren

Hyller luftfartspionerene

For 100 år side lå luftskipet «Norge» fortøyd på Ekebergsletta.

Politets øyne i lufta

Møt Anders Aune, pilot i Politiets helikoptertjeneste.

Mange går på jobb selv om de ikke føler seg bra.

Den skjebnesvangre treningsøkten

Eirik Lundby sliter fortsatt med smerter, åtte år senere.

Internasjonale nyheter

Hvem har makta over maten?

Er det kjedene, industrien, staten eller forbrukerne?

Hovedoppgjøret 2026

Oppgjøret har gitt gode resultater.

Parat-bladet har besøkt Ballangen Sjøfarm.

Berge om sommerjobb, Pride og ferie.

Pilotforbundet

Carl Gilbert Rego 918 25 909 cgr@pilot.parat.com

SAS Norge flygerforening

Peder Svenkerud 957 14 435 pech-s@online.no

Norwegian Pilot Union Alf Wilhelm Hansen 913 33 555 alf.hansen@norwegianpilot.no

Bristow Norway flygerforening Morten Kastner 936 78 283 morten.kastner@bristowgroup.com

Lufttransport Rotorwing Lars Davidsen 975 98 785 whereislars@gmail.com

Hems Flygerforening (Norsk Luftambulanse)

Leif Henrik Loe-Olsen 930 35 015 Leifhenrik@gmail.com

CHC Flygerforening

Ivar Bonde 92884355 unoibo@gmail.com

Politihelikopteret

Hovedflyplassutvalg OSL

Avarn Aviation

Kjell Åge Ludvigsen 988 27 378 kjelli88@hotmail.com

SAS Ground Handling (landside)

Hans Kleppa 930 66 233 hans_kleppa@yahoo.com

SAS Ground Handling (airside) Espen Svendsrud espen.svendsrud@sas.no 94263573

Menzies

Wenche Irene Løvli 952 62 244 HTVparatmenziesaviation@gmail.com

TRN (Travel Retail Norway)

Linda Iversen Norbeck 468 88 178 Linda.iversen@gmail.com

Anders Aune anders.aune@politiet.no 930 06 892 parat.com

Gardermoen Fuelling Services

Jo Hoel 959 73 391 johoel2@online.no

Gate Gourmet

Arvydas Dragonas 466 21 886 a.dragonas@gmail.com

SSP Norway

Stein Erik Risbø 924 57 188 katelar@online.no

Parat kabinforbund

Sissel Vian 412 73 904 sisselvi@online.no

SAS Norge kabinforening

Martinus Røkkum 922 48 015 marti-ro@online.no

Norwegian kabinforening

René-Charles Gustavsen 928 28 648 Rc.gustavsen@gmail.com

Widerøes kabinforening

Sissel Vian 412 73 904 sisselvi@online.no

Sunclass Kabinforening

Thorbjørn Meland 928 12 100 thorbjorn.meland@gmail.com

Øvrige foreninger

Norsk luftambulanse redningsmenn

Hendrik Bollingmo 95210866 hendrik.bollingmo@gmail.com

Bristow redningsmenn: Knut-Arne Haraldsen 922 94 431 knut-arne.haraldsen@bristowgroup.com

CHC redningsmenn

Trond-Viggo Beisland 900 77 638 trondvj@online.no

Airlift teknikerforening

Marius Høvik 909 62 766 marius.hovik@airlift.no

Widerøe Technical Services

Aleksander Brynjulfsen 400 01 462 abrynjulf@gmail.com

Airport Retail Norway

Kamilla Myrvang 473 76 916 kmyhrvang@gmail.com

Newrest Inflight Logistics Norway AS Jamal Ebrahimi 462 53 138 qandil_12@yahoo.com

Norwegian Ground Handling Aryan Ahmadi 45271615 aryan.ahmadi@norwegian.com

Skytanking Varman Easwararajah 932 78 926 varman_95@hotmail.com

Widerøe Ground Handling avd. Oslo Hugo Lundberg 929 20 126 hugo.lundberg@outlook.it

Widerøe Flyveselskap

Mona Synnøve Knutsdatter 989 01 523 mona.synnove.knutsdatter@wideroe.no

Widerøe Ground Handling

John Even Claussen 975 84 408 john.even.claussen@gmail.com

Flytanking

Preben Espeland 932 89 788 pe@flytanking.no

Kongsberg Aviation

Maintenance Services AS Lars Kenneth Revheim 920 32 314 lrevheim@gmail.com

Luftfartstilsynet

Lars Raymond Holm 976 90 799 lrh@caa.no

Lufthansa Anne-Kirsti Søvik 406 70 184 anne-kirsti.sovik@dlh.de

Gate Gourmet Bergen Ludvig Kjær 905 99 468 lkjaer@gategroup.com

Ni av ti besto statsborger­

prøven i fjor

Av de 5973 som tok statsborgerprøven i fjor, besto 5517. Dermed kunne de søke om å få norsk statsborgerskap. Ordningen med denne kunnskapsprøven, som en forutsetning for statsborgerskap, har eksistert siden 2017.

– Jeg er glad for at de aller fleste består statsborgerskapsprøven. Kunnskap om landet man kommer til er en viktig forutsetning for god integrering, sammen med språkopplæring og inkludering i arbeidslivet, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap). @NTB

Undersøkelse:

Menn under 30 vil helst forhandle lønna selv

Tall fra YS Arbeidslivsbarometer viser at menn under 30 år, i større grad enn befolkningen ellers, ønsker å forhandle lønna individuelt og har høyere aksept for lønnsforskjeller. Fire av ti unge menn mener lønn bør baseres på individuelle prestasjoner, mot 16 prosent blant folk flest. De har også mindre ønske om å redusere lønnsforskjellene i samfunnet. Ifølge YS henger dette sammen med at unge menn over tid har hatt stor tro på egne evner, og på at de kan forhandle fram bedre lønn på egen hånd. @NTB

Les flere nyheter på parat24.com

Qatars flygave til Trump skal være klar til å ta av i sommer

Jumbojeten som Donald Trump har fått i gave fra Qatar, er ferdig testet og skal være klar til å brukes som presidentfly i sommer, opplyser USAs flyvåpen. Ifølge flyvåpenet har flyet – en Boeing 747 – «offisielt fullført modifiseringer og testflyging og blir lakkert». Flyet er i rute til å rulles ut med ny dekor i rødt, hvitt og blått til sommeren. Det har blitt stilt både etiske og konstitusjonelle spørsmål om gaven fra Qatar, som er verdt flere hundre millioner dollar. Den førte også til bekymringer for sikkerhetsaspektet ved å bruke et fly donert av en fremmed makt som presidentfly – ofte omtalt som Air Force One. @NTB

Vurder egne «e­ruter» for elektriske fly

Avinor vil vurdere å etablere egne «e­ruter» i luftrommet for å legge bedre til rette for elektriske fly. Bakgrunnen er erfaringene fra Norges første fullskala testprogram for elfly i ordinært luftrom. Der har det elektriske lasteflyet ALIA CX300 gjennomført 126 flygninger over seks måneder på sju norske lufthavner.

Testene viser at elfly kan operere trygt side om side med annen luftfart, men også at dagens luftrom og regelverk i stor grad er tilpasset konvensjonelle fly med høy klatreevne og lang rekkevidde. For elfly kan lange stigninger, faste høyder og omveier redusere rekkevidde og fleksibilitet. Avinor mener derfor at mer direkte ruteføringer i lavere høyder kan gi lavere energibruk, enklere drift og bedre støyhensyn. Samtidig peker testene på behovet for å vurdere regelverk, blant annet krav til energireserver og alternative lufthavner. @NTB

Luftfarten fortsetter å fascinere mange av oss i dag, slik den også gjorde for hundre år siden.

Carl Harbitz­Rasmussen

Les mer om luftskipet «Norge» på side 8

Direktefly mellom USA og Venezuela for første gang på sju år

Det første direkteflyet mellom USA og Venezuela på sju år landet i slutten av april på landets største flyplass. Flyet fra Envoy Air, et datterselskap til American Airlines, landet på Simon Bolivar-flyplassen i Maiquetia, knappe 30 kilometer nord for hovedstaden Caracas. USA forbød for sju år siden direkteruter til Venezuela med henvisning til «sikkerhetsbekymringer». @NTB

Norwegian krympet tapet i første kvartal

Norwegian fikk et resultat før skatt på −459 millioner kroner i første kvartal i år, sammenlignet med −756 millioner kroner før skatt i samme periode i fjor. Tallene inkluderer også flyselskapet Widerøe, som har vært konsolidert siden januar 2024.

Norwegian-konsernet hadde 5,2 millioner passasjerer i første kvartal, hvorav 4,2 millioner for Norwegian og 900 000 for Widerøe. Norwegians fly hadde en fyllingsgrad på 87,6 prosent, mens Widerøe hadde en fyllingsgrad på 70,2 prosent. @NTB

Røros lufthavn holder stengt i sommer

Lufthavnen i Røros stenger i sju uker i sommer. Det skjer for å få gjennomført vedlikeholdsarbeid på rullebanen på flyplassen. Ifølge lufthavnsjef Gudbrand Rognes er det en omfattende og nødvendig oppgradering av lufthavna. Arbeidet som skal gjøres, gjelder rullebanen og skal være kritisk for flyplassens operative standard. Lufthavnen er mye brukt om sommeren, blant annet av turister. Også nødetater bruker lufthavnen. For disse vil det bli etablert en midlertidig løsning. Stengningen vil vare fra og med mandag 29. juni til og med fredag 14. august. @NTB

Syntetisk flydrivstoff gir langt lavere klimaeffekt enn CO2lagring

En rapport fra Miljøstiftelsen Bellona slår fast at bruk av syntetisk flydrivstoff (e-SAF) gir langt dårligere klimaeffekt enn permanent lagring av CO2. Ifølge rapporten krever e-SAF 43 ganger mer energi og er fem ganger dyrere enn CO2-lagring for å oppnå samme utslippsreduksjon. Bellona advarer mot at produksjon av e-SAF kan gi netto økte utslipp dersom strømmen ikke er tilnærmet utslippsfri, slik som ved bruk av europeisk gjennomsnittsstrøm. Bellona mener det er vanskelig å forsvare at luftfarten bruker store mengder kraft og penger på e-SAF når ressursene kan gi langt større klimaeffekt ved andre tiltak. Inntil bedre løsninger er tilgjengelige, anbefaler organisasjonen at luftfarten bidrar til utslippskutt utenfor egen sektor, og at ressurser som i dag går til e-SAF, i stedet brukes på permanent karbonfjerning. @Bellona

Ny åpningsdato klar for Mo i Rana lufthavn

Den offisielle åpningsdatoen for den forsinkede nye lufthavnen på Helgeland blir 30. september 2027. Arbeidet med kommende Mo i Rana lufthavn Fagerlia har møtt tre utfordringer: lengre rullebane, større terminalbygg og setningsforhold. Disse tre forholdene kunne gitt en forsinkelse på et helt år, men dette er kuttet med hele ni måneder, ifølge Avinor. Både flyselskapene og Avinor trenger tid til å planlegge for ny trafikk, og med offentliggjøring av planlagt åpningsdato nå, vil det være nok tid til å planlegge for trafikken fra det tidspunktet lufthavnen åpner. @NTB

Spirit Airlines konkurs

Det amerikanske lavprisflyselskapet Spirit Airlines slår seg konkurs. Selskapet har rundt 15 000 ansatte, og det hersker usikkerhet om hva som nå vil skje med dem.

Selskapet har hatt en krevende tid i etterkant av pandemien, skriver NBC News. Det siste året har de forsøkt å komme tilbake fra to konkurser, men dette har vist seg krevende med de skyhøye drivstoffprisene i forbindelse med Iran-krigen.

I forrige måned tok flyselskapet kontakt med Det hvite hus i håp om å få krisehjelp. President Donald Trump viste tilsynelatende først vilje til å hjelpe, men forhandlingene skal nylig ha vist seg forgjeves. @NTB

Norse kuttet antall avganger og økte inntektene i april

Norse Atlantic Airways fraktet betydelig færre passasjerer i april enn i samme måned i fjor, men økte samtidig billettinntektene. Selskapet hadde rundt 116 000 passasjerer, ned fra nærmere 156 000 året før. Antall ordinære flyruter ble kraftig redusert, fra 433 til 192, som følge av konflikten i Midtøsten og bevisste kapasitetskutt i perioder med svak etterspørsel. @NTB

Da luftskipene skulle erobre himmelen

For hundre år siden lå luftskipet «Norge» fortøyd på Ekebergsletta. For Pilotforbundet handler jubileet også om å ta vare på luftfartens pionerhistorie.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Luftskipet «Norge» over Ekebergsletta i Oslo 14. april 1926. Hundre år senere ble den historiske mellomlandingen markert på samme sted. Foto: Nasjonalbiblioteket

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

På Ekebergsletta i Oslo er det lett å se utover byen. Sletta er åpen, grønn og hverdagslig. Folk går tur, barn spiller fotball, og trafikken summer et sted nedenfor. Men 14. april 1926 var dette et av de mest oppsiktsvekkende stedene i norsk luftfartshistorie.

Da lå luftskipet «Norge» fortøyd her, på vei mot Nordpolen.

Hundreårsjubileum

Hundre år senere samlet folk seg igjen på samme sted. Det var taler, kransenedleggelse, flagg og gjester fra flere land. Midt i markeringen sto også et miljø som ønsket at luftfartshistorien ikke bare skulle bli liggende i bøker og arkiver. Seremonien ble ledet av Carl Harbitz-Rasmussen i Pilotforbundet. I åpningen trakk han fram at mange av dem som sto bak arrangementet,

enten er piloter, luftfartsentusiaster eller folk som arbeider for å ta vare på bevegelig kulturarv og lokalhistorie. Felles for dem er ønsket om å holde denne delen av historien levende.

– Luftfarten fortsetter å fascinere mange av oss i dag, slik den også gjorde for hundre år siden, sa Harbitz-Rasmussen under markeringen.

For Pilotforbundet ble jubileet derfor mer enn en høytidelig seremoni. Det ble en anledning til å minne om hvor ung, dristig og eksperimentell luftfarten en gang var. Før flyplassene, rutetabellene og den moderne luftfarten vi kjenner i dag, var det mennesker som forsøkte å finne ut hva det i det hele tatt var mulig å gjøre i luften.

Fra Ekeberg til Nordpolen

Markeringen på Ekeberg handler om mellomlandingen i Oslo 14. april 1926. Selve målet lå langt lenger nord.

Luftfarten fortsetter å fascinere mange av oss i dag, slik den også gjorde for hundre år siden.

Carl Harbitz­Rasmussen

Luftskipet «Norge» skulle over Nordpolen. Ombord var norske Roald Amundsen, amerikanske Lincoln Ellsworth, italienske Umberto Nobile og resten av mannskapet. Ferden gikk videre fra Oslo via blant annet Vadsø og Ny-Ålesund på Svalbard. Derfra startet selve polferden.

Luftskipet passerte Nordpolen og fortsatte videre til Alaska. Ekspedisjonen ble stående som den første dokumenterte flygningen over polpunktet og den første kryssingen av Polhavet med luftfartøy.

Målet var heller ikke bare å komme fram til et punkt på kartet. Amundsen ønsket å fly over store havområder i Arktis og undersøke om det fantes ukjent land mellom Nordpolen og Alaska. Det gjorde det ikke. Likevel ble ferden en milepæl.

Den viste at luftfart kunne brukes til noe mer enn korte flygninger, oppvisninger og dristige for-

Lincoln Ellsworth (til venstre) og Roald Amundsen var blant hovedpersonene bak Norge­ekspedisjonen. Amundsen hadde polarerfaringen, mens Ellsworth bidro økonomisk og deltok selv på ferden. Foto: Lomen Bros. / Nasjonalbiblioteket

søk. Den kunne krysse havområder som tidligere hadde vært nesten utilgjengelige.

I dag kan luftskip virke langsomme og gammeldagse. I 1926 var det motsatt. Da kunne luftskipet framstå som et av de mest moderne svarene på et stort spørsmål: Hvordan skulle mennesker reise langt gjennom luften?

Da luftskipene var framtidens luftfart Et luftskip er et styrbart luftfartøy som er lettere enn luft. Det holdes oppe av gass, som regel hydrogen eller helium, og drives fram av motorer og propeller.

Prinsippet er enkelt å forklare. Å bygge og fly store luftskip var noe helt annet.

Den første vellykkede luftskipflygningen kom allerede på 1800-tallet. Etter hvert ble fartøyene større, sterkere og mer avanserte. Rundt århundreskiftet kom de tyske zeppelinerne, med indre skjelett, gassceller og motorer som kunne føre dem over store avstander.

I flere tiår var luftskipene blant de mest imponerende maskinene mennesker hadde satt i luften.

De kunne holde seg lenge i lufta, krysse hav og frakte passasjerer over avstander som var krevende for datidens fly.

De ble brukt til ekspedisjoner, passasjertrafikk, militære oppdrag, reklame og forskning. Under første verdenskrig ble zeppelinere brukt til bom-

Carl Harbitz­Rasmussen i Pilotforbundet ledet markeringen på Ekebergsletta. For arrangørene handlet jubileet også om å holde luftfartshistorien levende. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Hindenburg­ulykken i 1937 ble et symbolsk vendepunkt for luftskipene, men teknologien tapte også mot flyenes økende fart, fleksibilitet og driftssikkerhet. Foto: Getty images

bing og rekognosering. Senere ble store luftskip også symboler på teknologisk optimisme og internasjonal prestisje.

For dem som sto på Ekebergsletta i 1926, må «Norge» ha vært mer enn et fremmed fartøy over byen. Det var et synlig tegn på at verden var i ferd med å bli mindre.

Under markeringen trakk Harbitz-Rasmussen linjen til andre teknologiske gjennombrudd. Luftskipets ankomst ble satt i sammenheng med dampskipet, jernbanen og de første flyene i Norge. For samtiden var dette ikke nostalgi. Det var framtid.

Tre land – én ekspedisjon

Historien om «Norge» er også historien om tre land og tre svært ulike hovedpersoner.

Roald Amundsen hadde polarerfaringen. Umberto Nobile hadde konstruert luftskipet og førte det. Lincoln Ellsworth bidro økonomisk og deltok selv i ekspedisjonen.

Det var også denne internasjonale siden ved historien som preget markeringen på Ekeberg. Blant talerne var statssekretær Cecilie Knibe Kroglund, Italias ambassadør Stefano Nicoletti og Graham Harlow fra USAs ambassade.

Nicoletti trakk fram at luftskipet, kjent som N1 i Italia, ble tegnet og bygget i Italia. Han pekte på at luftskipet var en teknisk forutsetning for hele ferden.

– Italias teknologiske bidrag var avgjørende for at oppdraget skulle lykkes, sa han.

Han understreket samtidig at ekspedisjonen bare var mulig fordi ulike styrker møttes: italiensk ingeniørkunst, norsk polarkunnskap og amerikansk støtte.

Også Graham Harlow fra USAs ambassade løftet fram samarbeidet.

– Prosjektet viste internasjonalt samarbeid på sitt beste, sa Harlow.

Det er lett å gjøre «Norge»-ekspedisjonen til en klassisk heltefortelling om Amundsen. Men ferden over Polhavet var også et stort teknisk og internasjonalt prosjekt. Det var summen av erfaring, penger, teknologi og mot som fikk luftskipet over Nordpolen.

Bygget for Arktis

Det italienskbygde luftskipet var et halvstivt luftskip, en mellomting mellom de helt myke luftskipene og de store, stive zeppelinerne. Fartøyet hadde en indre kjølstruktur og en duk fylt med gass. Løftegassen var hydrogen.

Hydrogen ga god oppdrift, men det var også brannfarlig. Senere skulle nettopp risikoen ved hydrogen bli en del av forklaringen på at luftskipene mistet tillit.

I 1926 var likevel luftskipet et logisk valg for en ferd over Arktis. Datidens fly hadde begrenset rekkevidde og lasteevne. Over isen kunne en nødlanding bli livsfarlig. Luftskipet kunne bære mer, fly lenger og holde seg i luften over tid.

Under markeringen trakk statssekretær Cecilie Knibe Kroglund fram at «Norge»-ekspedisjonen viste hva som kan skje når mennesker og nasjoner trekker i samme retning.

– Det handler om mennesker. Det handler om å våge å gå framover, og om å gjøre det sammen, sa hun.

Det er en setning som dessuten sier noe om luftfarten selv. Teknologien er aldri alene. Bak hvert sprang framover står mennesker som planlegger, bygger, vurderer risiko og velger å gå ombord.

Hvorfor forsvant luftskipene?

Når man ser de gamle bildene av luftskipene, er det lett å lure på hvorfor de nesten forsvant.

Svaret er ikke bare Hindenburg.

Katastrofen i 1937, da det tyske passasjerluftskipet Hindenburg tok fyr under landing i New Jersey, ble et symbolsk vendepunkt. Bildene av det brennende luftskipet festet seg i offentligheten og svekket tilliten til passasjerluftskip dramatisk.

Men problemene hadde begynt tidligere. Luftskipene var enorme. De krevde store hangarer, åpne områder, fortøyningsmaster og store bakkemannskaper. De var sårbare for vind og tordenvær. De kunne fly langt og komfortabelt, men de var ikke enkle å håndtere.

Samtidig ble flyene stadig bedre. De ble raskere, mer driftssikre og etter hvert mer økonomiske. Der luftskipene trengte mye plass og mannskap, kunne flyene etter hvert gjøre mange av de samme oppgavene raskere og mer fleksibelt.

Hydrogen var også en viktig del av historien. Det var lett og effektivt, men brannfarlig. Helium var tryggere, men lenge vanskeligere tilgjengelig og dyrere.

Luftskipene tapte altså ikke på grunn av én enkelt svakhet. De tapte fordi flere utviklingstrekk dro i samme retning: risiko, værfølsomhet, kostnader, infrastruktur og flyenes raske framgang. Hindenburg ble bildet som mange husket. Flyene ble løsningen som verden valgte.

Kan luftskipene få en ny rolle?

Luftskipene forsvant aldri helt fra himmelen. De mistet først og fremst rollen som framtidens store transportmiddel.

I dag brukes luftskip i hovedsak til nisjeoppgaver som reklame, TV-bilder, overvåking, forskning og spesialoppdrag. Moderne luftskip som Zeppelin NT brukes blant annet til sightseeing og måleoppdrag, mens Goodyear-luftskipene fortsatt er synlige over store idrettsarrangementer i USA.

Samtidig har interessen fått nytt liv. Nye prosjekter peker på at luftskip kan bruke mindre energi enn fly. De kan holde seg lenge i luften, og i noen tilfeller operere uten store rullebaner. Det gjør dem interessante i oppgaver der fart ikke er

viktigst, men der utholdenhet, lavere utslipp eller tilgang til vanskelig terreng kan ha stor verdi.

Det britiske selskapet Hybrid Air Vehicles utvikler Airlander 10, et hybrid luftfartøy som markedsføres for blant annet passasjertransport, logistikk og spesialoppdrag. I USA utvikler LTA Research store elektriske luftskip i Pathfinderserien, med mål om å bruke dem blant annet til humanitær hjelp og transport til steder som er vanskelige å nå.

Det betyr ikke at luftskipene nødvendigvis er på vei tilbake som vanlige passasjerfly. De er fortsatt trege, værutsatte og krevende å operere. Men historien er ikke helt over. Luftskipene tapte kampen om rutetrafikken, men kan fortsatt få en rolle der flyene ikke alltid er den beste løsningen.

En historie som fortsatt angår luftfarten På Ekebergsletta står likevel fortiden nærmest. Her lå «Norge» fortøyd i 1926. Her samlet folk seg for å se noe de fleste aldri hadde sett før. Og her ble historien markert hundre år senere av mennesker som fortsatt mener at luftfartens pionertid er verdt å ta vare på.

For Pilotforbundet handler det om mer enn et jubileum. Det handler om å huske at luftfarten alltid har vært drevet av både kunnskap, risiko og nysgjerrighet.

Teknologien forandrer seg. Fartøyene kommer og går. Men fascinasjonen for å fly, og for menneskene som gjør det mulig, består.

Fra venstre: Italias ambassadør Stefano Nicoletti, statssekretær Cecilie Knibe Kroglund, USAs Deputy Head of Mission Graham Harlow, seremonimester Carl Harbitz­Rasmussen og Morten Sletbak Haave fra Landsforeningen for Luftfartøyvern, etter kransenedleggelsen på Ekeberg. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Prosjektet viste internasjonalt samarbeid på sitt beste.

Graham Harlow, US Deputy Head of Mission

Politiets øyne i lufta

En jevn, lav during som kommer stadig nærmere, før de karakteristiske slagene fra rotorbladene blir tydelige. Så dukker helikopteret opp på himmelen. Sjansen er stor for at det er Anders Aune og hans kolleger du har fått øye på, i politihelikopter på vei til oppdrag.

av: Helene Husebø

Helene Husebø Journalist

Helene.Husebo@parat.com

På Taraldrud i Nordre Follo kommune ligger Politiets nasjonale beredskapssenter. Det er her Politiets helikoptertjeneste hører hjemme, som den eneste basen for politihelikoptre i landet.

Som assisterende flygesjef ved politihelikoptertjenesten er det her Anders Aune har sitt arbeidssted. Aune har snart ti års erfaring bak spakene i politiets helikoptre. Veien dit gikk via en bred politikarriere og flere år som systemoperatør i Politiets helikoptertjeneste, før han utdannet seg til pilot.

– En arbeidsdag her er veldig varierende, og det er jo det som er fantastisk – at jeg verken vet når

jeg skal ut eller hvor jeg skal. Kombinasjonen av å være politienhet og samtidig drive innen luftfart er ganske unik. Det gjør jobben veldig spennende, sier han.

Fra basen på Taraldrud rykker de ut til oppdrag over store deler av landet.

– Vi har jo bare én base for hele politi-Norge. Vi har oppdrag primært i Sør-Norge, men har også vært lenger nord ved noen anledninger. Med andre ord er oppdragene særdeles variert i både tid og avstand, sier Aune.

Anders Aune har over ti års fartstid som pilot i Politiets helikoptertjeneste. Foto: Helene

Fra lufta ser man det andre ikke ser Parat-bladenes utsendte er med på en treningstur over Oslo. Om bord jobber pilotene og taktisk flyger tett sammen. Mens piloten konsentrerer seg om flygningen, overvåker den taktiske flygeren kameraer, kart og informasjon fra bakken.

Mens helikopteret krysser Oslo, kommer det inn melding om en eldre kvinne som er meldt savnet fra hjemmet sitt. Den taktiske flygeren retter kameraene mot området, og kort tid senere får man øye på personen.

Oversikt i krevende situasjoner

Fra flere hundre meters høyde kan besetningen altså følge hendelser på bakken i sanntid og raskt skaffe seg oversikt over situasjoner som kan være krevende å få innblikk i fra bakkenivå.

– De beste oppdragene er nok rene politioppdrag, der man bidrar til å få tatt gjerningsmann, og kanskje har en avgjørende rolle når det gjelder å løse oppdraget. Det er utrolig givende når vi i en felles innsats og med god samhandling til slutt får løst det vi skal, sier Aune.

Kontinuerlige vurderinger

Øvelsesturen fortsetter over Oslo. Et krav under øvelsene er at mannskapet gjennomfører minst én landing. Denne dagen går turen til Sørkedalen, hvor helikopteret settes kontrollert ned før returen til basen.

For en utenforstående kan en landing se rutinemessig ut, men for besetningen er den et resultat av kontinuerlige vurderinger av terreng, vær, hindringer og sikkerhet.

– I noen tilfeller er det krevende flyforhold, både når det gjelder mørke, vær og endringer i vindforhold, som gjør det ganske krevende. Du må virkelig jobbe, sier Aune.

– Du sitter hele tiden og tar avgjørelser om hvorvidt du skal snu eller fortsette, hvilken høyde du skal ha, og hvor fort du skal fly. Det er en ganske krevende arbeidsprosess, og mange avgjørelser skal tas på kort tid.

Han nevner at visse oppdrag er særlig utfordrende.

– Det er spesielle politioppdrag der vi må vurdere hvorvidt vi skal lande. Gjør vi en bedre innsats

på bakken, eller skal vi holde oss i lufta? Mange avgjørelser skal tas i løpet av kort tid.

Tett samarbeid

Heldigvis er kollegene en sammensveiset gjeng som jobber godt sammen.

– Vi har et lite, sammensveiset miljø som jobber tett over lang tid, og arbeidsplassen er veldig sosial. Vi har perioder med lange vakter der vi bor sammen, så vi blir godt kjent. Det styrker arbeidsmiljøet, avslutter Aune.

Helikoptertjenesten

Politiets helikoptertjeneste (HT) er politiets nasjonale beredskapsressurs innen luftfart, og har base på Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud. HT er en avdeling i Oslo politidistrikt. Avdelingen har tre helikoptre av typen Leonardo AW169. To av disse skal til enhver tid kunne være klare til innsats innen 15 minutter. Politiets helikoptertjeneste brukes i alle typer politioppdrag, men har en spesiell fordel ved søk etter personer og kjøretøyer.

Fra flere hundre meters høyde følger besetningen hendelser på bakken.

Foto: Helene Husebø De beste oppdragene er nok rene politioppdrag.

Anders Aune

Fit for flight

En doktorgradsavhandling viser at mange piloter og kabinansatte går på jobb til tross for at de ikke føler seg bra. Arbeidsvilkårene kan være en faktor.

av: Tone Aguilar

– Vi fant at én av tre piloter og hver annen kabinansatt, sier at de har gått på arbeid til tross for at de ikke har følt seg bra fysisk eller psykisk. Dette gjelder det siste halvåret, sier Filippa Folke.

Hun er psykolog og disputerte nylig for doktorgradsavhandlingen sin ved Karolinska Institutet. Den har tittelen Fit for flight? Working conditions and mental health as integrated safety risks in European aviation.

Høy forekomst av depresjon og angst – Andelen som går på jobb selv om de ikke føler seg bra, er lavere enn hva man finner i andre yrker, fortsetter Folke.

I avhandlingen fant hun også at forekomsten av depresjon og angst hos piloter og kabinpersonale er betydelig høyere enn hva vi ser i den generelle populasjonen.

– Siden dette er en populasjon som selekteres, og som gjennomgår årlig screening der man blant annet forsøker å finne psykisk uhelse, synes vi disse tallene er bemerkelsesverdig høye, påpeker hun.

Store spørreundersøkelser

I tillegg til å se på arbeidsvilkår for piloter og kabinpersonell, ville hun undersøke deres mentale helse og se hvor mange som går på jobb selv om de er fysisk syke eller har symptomer på psykisk uhelse. For å belyse dette ble det gjort to store spørreundersøkelser som ble sendt ut til piloter og kabinansatte i hele Europa.

I denne omgangen fikk de svar fra rundt 9000 piloter og kabinansatte. For å nå ut til så mange var de aktive både overfor fagforeninger, flyselskaper og på sosiale media.

Vi får tilbakemeldinger fra våre medlemmer om at de går på jobb til tross for at de er syke, fordi de er redde for å miste sitt medisinske sertifikat.

Trude Mathisen, leder i Norwegian kabinforening

Filippa Folke er psykolog og har arbeidet som flyvertinne. Nylig tok hun doktorgrad i arbeidsvilkår og mental helse blant piloter og kabinpersonell. Foto: Linnea Bengtsson

I tråd med virkeligheten

Trude Mathisen, nestleder i Norwegian kabinforening, sier at Folkes forskning har fått bredt faglig gjennomslag både i Norge og i Europa.

– En viktig grunn til den sterke tilliten hun nyter, er at hun selv har bakgrunn som kabinansatt, understreker Mathisen.

– Filippa Folke kjenner bransjen fra innsiden, har fulgt utviklingen over tid, og hun kombinerer denne erfaringen med solid vitenskapelig metode. Det gir forskningen hennes en troverdighet.

Videre sier Mathisen at forskningen er i tråd med virkeligheten blant foreningens medlemmer.

– Vi får tilbakemeldinger fra våre medlemmer om at de går på jobb til tross for at de er syke, fordi de er redde for å miste sitt medisinske sertifikat.

Samtidig opplever en del ansatte liten tillit til nærmeste ledelse, uttaler hun.

Bør kunne påvirke mer

Leder i SAS Norge kabinforening, Martinus Røkkum, sier at det er vanskelig å påvirke sin egen arbeidssituasjon.

– 65 prosent av oss som jobber i SAS, befinner oss i en såkalt variabel gruppe, det vil si at vi først får vite neste måneds arbeidsprogram fjorten dager før, forteller han.

Dette kan gjøre det vanskelig å planlegge noe med familie og venner. Og selv om de har rett til en frihelg hver måned, må denne velges åtte måneder i forveien.

– Men det er ikke alltid en vet om for eksempel bryllups- eller bursdagsfeiringer så lang tid i forveien. Vi får heller ikke endret frihelgen. Det synes mange er frustrerende fordi det ikke tas høyde for at ting kan endre seg, påpeker Røkkum.

Mister viktige begivenheter

Ifølge Røkkum kan det derfor være at man går glipp av viktige begivenheter blant venner og familie.

– I tillegg er det mange av oss som nå har foreldregenerasjonen å bekymre seg for. Det legges ikke til rette for omsorgspermisjon med lønn, for eksempel.

Mange kan derfor gå på jobb med dårlig samvittighet eller være bekymret fordi de ikke får tatt seg av foreldre. Det kan igjen påvirke den mentale helsen. Nettopp dette at de har så liten påvirkning på tidspunktet for vakter, mener han kan være en faktor som kan bidra til mental ubalanse for noen.

– Fordi vi er et lavtlønnsyrke, går mange dessuten gjerne på jobb fordi man vil tjene de pengene man kan – selv om man ender med dårlig samvittighet fordi man ikke får fulgt opp gamle eller syke foreldre, sier Røkkum.

Som fagforening påpeker han at Parat alltid har kjempet for at hver og en skal kunne påvirke arbeidsdagen mer.

– Det er ikke snakk om flere fridager, men heller at vi har lyst til å bestemme hvilke dager vi skal ha fri, avslutter han.

Trude Mathisen er nestleder i Norwegian kabinforening. Hun mener at funnene i Folkes doktorgradsavhandling stemmer bra overens med virkeligheten. Foto: René­Charles Gustavsen

Leder i SAS Norge kabinforening, Martinus Røkkum, sier at det er vanskelig å påvirke sin egen arbeidssituasjon. Foto: Marianne Baksjøberg

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Treningsøkten som ikke slapp taket

En treningsøkt i Forsvaret endret livet til Eirik Lundby. Åtte år senere handler hverdagen fortsatt om å finne ut hvor mye kroppen tåler før smertene kommer.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Det er ikke alltid Eirik Lundby merker det mens han er i aktivitet. En skitur kan kjennes fin. En treningsøkt kan virke kontrollert.

Så kommer svaret noen timer senere. Eller dagen etter.

– Det er vanskelig å vite når jeg har gjort noe som gjør meg bedre, og når jeg har gjort noe som gjør at jeg må ta det med ro i noen dager, sier Lundby. Han beskriver det som en usynlig grense. Går han over den, kan smertene i overkroppen og

Eirik Lundby beskriver hverdagen etter skaden som en balansegang, der han ofte merker først i etterkant om kroppen er belastet for hardt. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

ryggen komme tilbake med en kraft som gjør at han mister kontinuiteten han trenger for å bygge seg opp igjen.

Slik har livet blitt etter treningsøkten på Bardufoss i 2018. Den gangen var Lundby grenader i Sambandsbataljonen. I dag studerer han på deltid og har i flere år kjempet for å få skaden anerkjent som yrkesskade.

Økten som endret alt

Den 7. august 2018 deltok Lundby på et lederkurs i regi av U.S. Marine Corps på Bardufoss. Som del av kurset ble deltakerne satt til å gjennomføre en omfattende styrkeøkt.

Økten besto av 100 knebøy, 90 armhevinger, 80 hang-ups, 70 burpees, 60 rygghev og 50 sit-ups. Alt skulle gjennomføres så raskt som mulig. Mellom øvelsene skulle deltakerne stå 90 sekunder i armhevingsposisjon.

For Lundby var ikke problemet at øvelsene var ukjente. Soldater trener hardt. Forskjellen lå i mengden, intensiteten og måten økten var satt sammen på.

Kort tid etter ble Lundby alvorlig syk. Først oppsøkte han militærlege. Senere samme kveld dro han til legevakt etter oppfordring fra søsteren, som er sykepleier. Derfra ble han sendt videre til sykehus.

Diagnosen var rabdomyolyse, en alvorlig muskelskade som skyldes nedbrytning av muskelceller, og som i verste fall kan føre til nyresvikt. Også en annen deltaker fra samme kurs fikk samme diagnose.

Smertene som ikke forsvant

Rabdomyolysen var den akutte skaden. For Lundby var det likevel ikke der historien sluttet.

– Smertene forsvant ikke, sier han.

Først i 2021 fikk han, ifølge Lundby, beskjed ved Rikshospitalet om at plagene dreide seg om en nerveskade.

– Det var ikke så mye de kunne gjøre med det. Beskjeden var at det kunne gå over, men at de ikke visste hvor lang tid det ville ta. Jeg måtte fortsette å trene, men kontrollert, sier han.

Forsøkte å komme tilbake

Lundby prøvde lenge å fortsette i Forsvaret.

Etter sykehusinnleggelsen jobbet han først noen prosent. Det gikk ikke slik som han hadde håpet. I januar 2019 ble han sykmeldt. Senere samme år begynte han i en kontorstilling i brigadestaben på Bardufoss, fortsatt som ansatt i Sambandsbataljonen.

Stillingen skulle være fysisk lettere. I praksis ble den krevende på en annen måte.

– Det endte opp med to stillinger, fordi han som skulle være min nærmeste leder, var i utlandet. Så jeg hadde fungering i hans stilling også. Det gikk ikke så veldig bra i kombinasjon med skadene, sier Lundby.

I april 2020 ble han sykmeldt på nytt. Han beskriver det som at strikken røk. I tillegg til skaden og smertene kom utmattelsen etter for mye arbeid.

Langdryge prosesser

Samtidig begynte den lange runden med registre-

Eirik Lundby har kjempet i flere år for å få treningsskaden fra Forsvaret anerkjent som yrkesskade. Foto: privat

Økten besto av 100 knebøy, 90 armhevinger, 80 hang-ups, 70 burpees, 60 rygghev og 50 sit-ups.

Før skaden var fysisk aktivitet og krevende tjeneste en naturlig del av hverdagen.

I dag må Lundby trene kontrollert for ikke å utløse nye smerter. Foto: privat

Skaden har ikke bare endret arbeidslivet hans. Den har også grepet inn i fritiden og i bildet han har hatt av seg selv.

ring, avslag og klager. Skaden ble meldt til Nav og Statens pensjonskasse. Så fulgte nye behandlinger, nye avslag og lange ventetider.

– Det har gått slag i slag med avslag og klageavslag. Det har vært et halvt år til ett års ventetid mellom hver behandling, sier han.

Etter hvert ble det klart at Lundby ikke kunne fortsette som soldat. Han kunne heller ikke gå tilbake til yrket som tømrer, som han opprinnelig er utdannet som. I januar 2022 begynte han å studere på deltid.

– Veldig kort oppsummert er det den åtteårige reisen, sier han.

Kroppen svarer i etterkant

Når Lundby beskriver smertene i dag, handler det ofte om balanse.

I vanlige situasjoner kan han fungere i hverdagen. Utfordringen kommer når kroppen belastes fysisk eller statisk over tid. Særlig øvre del av ryggen er fortsatt sårbar.

– Der er det mange ulike muskler og mye småmuskulatur. Det er veldig lett å bikke over på feil side av den grensen, sier han.

Grensen merkes heller ikke alltid i øyeblikket.

– På en skitur eller under annen aktivitet kan det føles veldig overlegent ut, som det ofte gjør å trene. Så er det noen timer etterpå, eller dagen etter, at jeg merker at det ble for mye, sier Lundby.

Når smertene sitter i ryggen, går det også ut over søvnen. Dårlig søvn gjør det vanskeligere å hente seg inn igjen.

– Det er en veldig vanskelig balansegang å navigere etter, sier han.

Måtte gi slipp på mer enn jobben

Skaden har ikke bare endret arbeidslivet hans. Den har også grepet inn i fritiden og i bildet han har hatt av seg selv.

I flere år droppet han aktiviteter fordi det ble for vondt. En av dem var korps. Lundby spiller trompet og har bakgrunn fra musikkorpset i Garden. I starten klarte han ikke å holde instrumentet. Senere handlet det også om nivået.

– Da det ble bedre, tenkte jeg at jeg ikke klarte å gjøre det bra nok. Jeg hadde ikke nivået jeg en gang hadde. Da ville jeg heller ikke gjøre det, for da ble det halvveis, sier han.

Etter hvert har han forsøkt å finne en annen måte å leve på med begrensningene sine.

– Det er fortsatt en kamp i hodet å akseptere at situasjonen er som den er, og at kroppen ikke klarer det den klarte før, sier han.

Han har begynt å gjøre nye ting, som fjellklatring. Det drev han ikke med før, men har funnet glede i. Også der må han holde igjen.

– Innimellom tenker jeg at nå skal jeg gjøre dette fordi det er gøy. Da vet jeg at det kan komme en konsekvens, men psykisk og mentalt kan det veie opp, sier Lundby.

Går sakte fremover

Selv om plagene fortsatt preger hverdagen, opplever Lundby at det går gradvis fremover. Det skjer bare langsomt.

– Du merker det ikke fra uke til uke. Kanskje mer fra år til år, sier han.

Et konkret eksempel er skigåing. Tidligere klarte han ikke å bruke staver som før. I vinter kunne han for første gang legge litt kraft i stavtakene igjen, i korte perioder.

– Jeg kan ikke gå med full trøkk på en vanlig skitur. Men det er bedre, sier han.

En kamp om hvor grensen går I rettssalen handler saken om andre grenser enn dem som Lundby kjenner i kroppen.

Partene er i stor grad enige om at treningsøkten førte til skaden. Striden handler om hva slags skade dette er i juridisk forstand.

Var økten innenfor det en yrkessoldat må regne med? Eller var belastningen så usedvanlig at skaden skal regnes som en arbeidsulykke og dermed yrkesskade?

Nav, Trygderetten og tidligere rettsrunder ga først Lundby avslag. I oktober 2025 kom Oslo tingrett til motsatt resultat. Retten slo fast at økten var en usedvanlig belastning, og at staten ved Statens pensjonskasse var erstatningsansvarlig.

Staten anket dommen til Borgarting lagmannsrett.

Statens syn har vært at treningsøkten ikke skilte seg nok fra det som må regnes som vanlig i militært arbeid. Lundbys side mener på sin side at økten lå langt utenfor normal og forsvarlig trening i Hæren.

Stor intensitet

Et sentralt punkt har vært forklaringene om hvordan økten var satt sammen. I tingretten la retten stor vekt på forklaringen fra major Thomas A. Valnes, seksjonssjef i Seksjon for menneskelig yteevne i Hæren. Han forklarte at problemet ikke var øvelsene i seg selv, men mengden, intensiteten og de mange eksentriske belastningene, særlig i hangups. Etter hans syn hadde ikke denne økten noe treningsmessig positiv effekt for soldatene.

For Lundby er det viktig å skille mellom krevende tjeneste og en treningsøkt uten tilstrekkelig risikovurdering.

Soldater må tåle mye. Det er han ikke uenig i. Spørsmålet er hvem som skal bære risikoen når en ansatt blir skadet under en pålagt aktivitet som etter hans syn gikk langt utover det normale.

Parat har stått ved saken

Parat har støttet Lundby juridisk gjennom prosessen. Advokat Øyvind Vidhammer har ført saken for ham på vegne av Parat.

Vidhammer har tidligere pekt på at saken ikke handler om å fjerne hard trening fra Forsvaret.

Spørsmålet er hvor grensen går når en pålagt økt blir så ekstrem at den ikke lenger kan regnes som en normal del av arbeidet.

Leder i Parat forsvar, Eivind Olsen, løfter saken som prinsipielt viktig. Han mener at ansatte i forsvarssektoren må kunne være trygge på at de er dekket når de skades under pålagt tjeneste.

For Lundby har støtten vært avgjørende. Uten juridisk hjelp ville det vært vanskelig å stå i en prosess som har vart gjennom store deler av voksenlivet hans.

Saken handler om erstatning, men for ham handler den også om anerkjennelse.

Han var på jobb. Han gjorde det han ble satt til å gjøre. Etterpå ble livet et annet.

Rett før denne saken gikk i trykk, ble det klart at Eirik Lundby tapte saken i Borgarting lagmannsrett. Du kan lese mer om dette på Parat24.com.

Eirik Lundby i Oslo tingrett, der han i oktober 2025 fikk medhold i at skaden fra treningsøkten skulle regnes som yrkesskade. Staten anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Advokat Øyvind Vidhammer har ført saken for Eirik Lundby på vegne av Parat. Han mener at saken reiser et viktig spørsmål om hvor grensen går mellom normal militær belastning og usedvanlig risiko. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Hvem skal betale for demokratiet?

Dette er en kommentar. Innholdet står for skribentenes regning.

Debatten har rast etter at Schibsted innførte ny betalingsmodell, der avislesere må betale ekstra for å ikke bli sporet. Skribentene fra Parat og YS mener at ansatte alltid skal ha reell kontroll over egne personopplysninger, uavhengig av hvem som betaler abonnementet.

Sagen, leder i Parat Media

Foto: Finn Vaaga

Hans-Erik Skjæggerud, leder i YS

Foto: YS

Journalistikk er ikke gratis. Den pålitelige og redaktørstyrte informasjonen som demokratiet vårt er avhengig av, må finansieres. Vi er bekymret for konsekvensene av røde tall og storstilt nedbemanning i de tradisjonelle mediene. I en tid der vi utsettes for mer desinformasjon og usanne nyheter enn noensinne, er det et kollektivt ansvar å verne om de redaktørstyrte mediene.

Elefanten i rommet er tech-gigantene. De monopoliserer mer og mer av informasjonsflyten i samfunnet, og hele forretningsmodellen er å samle inn og selge data om brukerne. Dette kan aldri norske medier konkurrere med. De fleste er nok enige i at de heller ikke bør det.

Avhengighetsskapende teknologi

Konkurransen med plattformene foregår ikke på like vilkår. Plattformene er villige til å bruke avhengighetsskapende teknologi. De samler inn og selger data i enormt monn. Og de tar ikke ansvar for å kvalitetssikre at informasjonen som spres, er sann.

Globale plattformer tar omtrent halvparten av det norske annonsemarkedet, som er anslått til rundt 30

milliarder kroner årlig. De betaler forsvinnende lite skatt til Norge, anslaget er ca. 1 promille av omsetningen. Pengene sendes ut av landet. Norske redaktørstyrte medier betaler derimot skatter og avgifter fullt ut etter norsk regelverk, og har ansatte med lønn, rettigheter og organisasjonsfrihet.

Et sikkerhetspolitisk spørsmål Norske redaktørstyrte medier har i femti år hatt særskilte rammebetingelser fordi samfunnet har ansett dem som noe mer enn ordinær næringsvirksomhet. Det er et politisk valg som vi mener er riktig. Spørsmålet er ikke om de skal ha særskilte vilkår, men om de vilkårene vi faktisk har, skal gjelde likt for alle i det samme markedet. Norske medier holder myndigheter ansvarlige og er den kilden folk søker til når noe alvorlig skjer. Tilgang til etterprøvbar informasjon er ikke lenger bare et mediepolitisk spørsmål. Det er et sikkerhetspolitisk spørsmål. Mandag 2. juni vedtok Stortinget enstemmig å be regjeringen om å utrede et plattformnøytralt momsfritak for nyhetstjenester. Det er et viktig skritt. Nå må regjeringen følge opp.

– God psykisk helse på jobb kan ikke outsources

Psykisk helse på arbeidsplassen handler ikke bare om diagnoser, behandling eller oppfølging av enkeltpersoner. Det handler også om hvordan jobben, fellesskapet og arbeidsmiljøet bygges, mener NTNU­professor Steinar Krokstad.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Psykisk helse må være en del av det daglige arbeidsmiljøarbeidet, ikke noe som først tas fram når folk blir syke. Det var et av hovedbudskapene fra Steinar Krokstad under Parats statskonferanse 2026. Krokstad viste til ABC for god psykisk helse, som bygger på tre råd: Gjør noe aktivt, gjør noe sammen og gjør noe

meningsfullt. Han mener at arbeidslivet er en viktig arena for dette arbeidet.

Han beskrev «arbeidslivets ABC» som at ansatte skal oppleve jobben som en positiv aktivitet, ha det sosialt trivelig og kjenne at de bidrar med noe av verdi.

– Vi kan gjøre det selv, og vi kan gjøre det sammen. Vi tar ansvar for det selv i

fellesskap, og da blir resultatet aller best, sa Krokstad.

Han understreket at arbeidsplassen ikke skal overta ansvaret for behandling av psykisk sykdom, men kan bidra til å bygge det som fremmer god psykisk helse: tilhørighet, mestring, mening og gode relasjoner.

Krokstad mener at samfunnet har blitt for opptatt av psykisk sykdom og diagnoser, og for lite opptatt av hva som bygger god psykisk helse.

– TikTok har jo blitt en diagnosefabrikk uten sidestykke, sa han.

Advarer om at KI kan forsterke ulikhet i arbeidslivet

Kunstig intelligens kan endre arbeidslivet raskt. Men hvem får de nye mulighetene, og hvem blir mest berørt når arbeidsoppgaver automatiseres?

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Det er blant spørsmålene som tas opp når TUAC, arbeidstakernes rådgivende organ til OECD, møtes i sommer.

Kan forsterke ulikhet og svekke arbeidstakernes rettigheter Statssekretær Line Eldring i Arbeids- og inkluderingsdepartementet mener at utviklingen må følges tett.

– Teknologien må jobbe for oss, ikke vi for den. Kunstig intelligens kan styrke produktiviteten og skape nye muligheter. Men uten politiske valg, sterke institusjoner og partssamarbeid risikerer teknologien å forsterke ulikhet og svekke arbeidstakernes rettigheter, sier Eldring til Parat24.

Kan treffe kvinner og menn ulikt

TUAC peker på at kunstig intelligens allerede er i ferd med å endre både samfunn, økonomi og arbeidsliv. Samtidig mener organisasjonen at utviklingen reiser spørsmål som krever politisk oppmerksomhet, særlig når det gjelder arbeidsmarkedet og arbeidstakernes rettigheter.

TUAC viser til forskning som tyder på at konsekvensene av KI kan bli ulike for kvinner og menn. Ifølge organisasjonen kan mer enn dobbelt så stor andel kvinner som menn bli berørt av automatisering.

Det betyr at KI-utviklingen kan få betydning på flere nivåer: hvilke arbeidsoppgaver som endres, hvem som får tilgang til nye

Line Eldring, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Foto: Simen Gald / Arbeidsog inkluderingsdepartementet

og godt betalte KI-jobber, og hvem som er med på å utvikle teknologien.

TUAC peker også på risikoen for at skjevheter kan bygges inn i og forsterkes av KI-systemer. Uten politiske tiltak mener organisasjonen at teknologien kan bidra til å forsterke eksisterende forskjeller.

Sanitetskvinnene får Parats solidaritetsstøtte

Parat­leder Unn Kristin Olsen delte ut årets solidaritetsstøtte i form av en sjekk på 86 000 kroner til Sanitetskvinnene og deres prosjekt «Kvinnehelse på arbeidsplassen». Støtten deles ut i et år hvor Parat har «Inkluderende arbeidsliv» som flaggsak for 2026–2027.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Behovet for Sanitetskvinnenes innsats underbygges av dystre tall. Langtidsfravær blant kvinner anslås å koste samfunnet 59 milliarder kroner årlig. En offentlig utredning fra 2025 viser at kvinner ofte tilpasser seg et arbeidsliv som er preget av menns behov, uten at det tas høyde for kvinnespesifikke helseutfordringer som overgangsalder eller menstruasjon.

– Ved å sette fokus på dette tror vi at langt flere kvinner kan bli værende i jobb med riktig tilrettelegging, fremfor å falle ut av arbeidslivet, sier Olsen.

Kraften i 130 års historie

Tildelingen ble en minneverdig start for Sanitetskvinnenes nye generalsekretær, Kari Helene Partapuoli, som hadde sin aller første arbeidsdag da gaven ble overrakt. Hun går inn i en sentral rolle i en organisasjon med over 45 000 medlemmer, som har preget det norske samfunnet siden 1896.

Selv om kvinnehelse og forskning står sentralt, favner Sanitetskvinnene bredt. Som Norges største kvinneorganisasjon jobber de med alt fra beredskap og voldsforebygging, til å sikre minoritetskvinner en aktiv plass i samfunnet. De er en partipolitisk uavhengig og livssynsnøytral organisasjon som drives av frivillighet over hele landet.

Parat mener NHO og Spekter oppfordrer til lovbrudd

Parat reagerer sterkt på at arbeidsgiverorganisasjonene NHO og Spekter ber sine medlemsbedrifter om å skvise ut deltidsansatte til fordel for tilkallingsvikarer.

– Dette er et brudd på arbeidsmiljøloven og en grov diskriminering av deltidsansatte, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

av: Trygve Bergsland

Flere dommer i tråd med EU-domstolen slår fast at deltidsansatte har krav på overtidsbetaling for arbeid utover avtalt tid. Derfor har NHO og Spekter sendt ut en oppfordring til sine medlemmer. De anbefaler å slutte å bruke egne deltidsansatte til ekstravakter for å unngå erstatningskrav.

– Grov diskriminering

Leder i Parat, Unn Kristin Olsen, mener at arbeidsgivernes utspill er sterkt diskriminerende og undergraver mangeårig arbeid for en heltidskultur i norsk arbeidsliv.

– Det er oppsiktsvekkende at de store arbeidsgiverorganisasjonene velger å møte en rettslig avklaring om likebehandling med å oppfordre til utestengelse. Dette er diskriminering i praksis. Arbeidsgiver forsøker å straffe deltidsansatte fordi de nå har fått rettens medhold i at deres arbeidskraft er like mye verdt som de heltidsansattes når gjelder overtid, sier Olsen.

Oppfordrer til lovbrudd

Parats advokater, Sigurd Øyvind Kambestad og Maren Merli, er tydelige på at rådene fra NHO og Spekter bryter med sentrale bestemmelser i arbeidsmiljøloven.

– Arbeidsmiljøloven er krystallklar: Deltidsansatte har fortrinnsrett til ekstravakter i virksomheten. Slike vakter skal tilbys dem som allerede er ansatt på deltid før man engasjerer eksterne eller tilkallingsvikarer. Når NHO og Spekter

Parats advokater Maren Merli og Sigurd Øyvind Kambestad. Foto: Ulrik Øen Johnsen

ber bedriftene bytte ut egne ansatte med vikarer for å spare penger, oppfordrer de i realiteten til systematiske lovbrudd, sier advokat Sigurd Øyvind Kambestad.

Parat-advokat Maren Merli sier at det er spesielt alvorlig at NHO begrunner dette som et «mottiltak» mot lovlige søksmål.

– Arbeidsgiverne oppfordrer altså til å bryte loven for å hindre at ansatte krever den lønnen de faktisk har krav på etter norsk og europeisk rett. Dette er en tilnærming til arbeidslivets spilleregler som vi sjelden har sett maken til, sier Merli.

Manglende moralsk fundament

Kambestad viser til historiske paralleller og mener at arbeidsgiversiden nå viser sitt sanne ansikt i møte med arbeidstakerrettigheter.

– På 1930-tallet brukte arbeiderbevegelsen slagordet «Tvers igjennom lov til seier» som et opprør mot en usosial lovgivning. Arbeidsgiversiden har åpenbart ikke det samme moralske fundamentet når de nå oppfordrer til lovbrudd for å beskytte egne bunnlinjer på bekostning av de mest sårbare i arbeidslivet, sier Paratadvokaten.

Arbeidsgiversiden er ikke enige med Parat

– Vi gjør jobben vår og gir råd til våre medlemsbedrifter i en situasjon hvor de er bekymret og spør oss om hva de skal gjøre. Så lenge det fremmes søksmål med omfattende erstatningskrav, er vi dessverre nødt til å fraråde bedriftene å benytte deltidsansatte til ekstravakter eller merarbeid, skriver avdelingsdirektør for juridisk avdeling i NHO, Alexander Cascio i en e-post til NTB.

Spekter viser til at praksis i Norge er at ansatte får lik lønn for lik mengde arbeid. Det betyr at deltidsansatte får vanlig timelønn for mertid, og overtidsbetaling først når de jobber mer enn en heltidsstilling.

– Etter vårt syn finnes det et handlingsrom for at dagens regelverk kan videreføres innenfor EU-/EØS-retten. Noe annet vil være helt urimelig, sier AnneKari Bratten, administrerende direktør i Spekter.

NHO og Spekter får også støtte fra KS og Virke.

Heineken skal kutte opptil

6000 jobber

Nederlandske Heineken er under hardt press og varsler nedbemanning som rammer tusenvis av ansatte. Selskapet opplyser at det vil «øke produktiviteten i stor skala for å frigjøre betydelige besparelser og redusere 5000–6000 roller i de neste to årene». Heineken sier at beslutningen er tatt i møte med «utfordrende markedsforhold».

Heineken opplyser at ølvolumet falt med 2,4 prosent i fjor. Spesielt stor er tilbakegangen i Europa og Nord- og Sør-Amerika, der fallet var på henholdsvis 4,1 og 3,5 prosent. @NTB

Arbeidsuken i Mexico kuttes med åtte timer

Kongressen i Mexico har vedtatt å redusere folks arbeidsuke gradvis fra 48 til 40 timer, Innføringen skal skje ved at den ukentlige arbeidstiden blir kuttet med to timer hvert år fram til 2030. Endringen vil omfatte rundt 13,4 millioner arbeidstakere. Både opposisjonspolitikere og fagforeningsledere har vært kritiske og mener at de nye reguleringene vil etterlate smutthull som i praksis ikke vil føre til noen betydelig endring i arbeidstiden. Mexico ligger øverst på OECDs liste over land med lengst arbeidstid, med 2226 timer årlig. Mexico har også den laveste produktiviteten i arbeidslivet og de laveste lønningene blant OECDs 38 medlemsland. @NTB

SVT kutter 141 stillinger

SVT skal spare hundrevis av millioner. Den svenske rikskringkasteren kutter 141 stillinger og legger ned populære program. Kuttene kommer delvis som en følge av økte sendekostnader på 192 millioner svenske kroner etter at TV4 og betal-TV-tjenesten Boxer forlot bakkenettet. Det er fortsatt ikke klart om den svenske regjeringen skal få kompensasjon for dette. @NTB

Mexicanske lærere truer med lønnsprotest under fotball­VM

Mexicanske lærere samlet seg i mai til demonstrasjon med krav om en kraftig lønnsøkning. De truer med masseprotester når fotball­VM starter i juni.

– Utdanning blir ikke prioritert, men det blir mangemillionersvirksomheten fotball-VM, sto det på et av bannerne til de demonstrerende lærerne. Tidligere har demonstrerende lærere klart å stenge ned store deler av Mexico by i flere dager på rad. Dette gjorde de ved å blokkere viktige veier og adgangen til den internasjonale flyplassen. @NTB

Millioner av arbeidsplasser trues av krigen i Midtøsten

Krigen i Midtøsten er ventet å få store negative ringvirkninger for verdens arbeidsplasser, melder Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Krigen ligger an til å undergrave både lønnsnivået og arbeidssituasjonen til svært mange mennesker i år og neste år, og millioner av arbeidsplasser kan gå tapt, spår ILO. Spesielt utsatt er migrantarbeidere, som sender store deler av lønna si hjem til familien. @NTB

Georg Mathisen Journalist georg_mathisen@yahoo.no

Hvem har makta over maten?

Det er kjedene, sier Forbrukerrådet. Det er industrien, sier kjedene. Det er staten, sier bransjeeksperten. Hvem har egentlig makta over maten. Og er maten så dyr i Norge?

av: Georg Mathisen

Hovedproblemet med importvernet er at de utenlandske kjedene ikke kommer til Norge, for de kan ikke ta med seg sine egne merkevarer, ifølge Olav Kasland i Forbrukerrådet. Foto: John Trygve Tollefsen

Du bruker nemlig mindre og mindre av inntekten din til matvarer. – Inntektsveksten har tradisjonelt vært raskere enn prisstigningen, så inntektene har økt mer enn prisene, sier fagdirektør Rolf Røtnes i Samfunnsøkonomisk Analyse.

– Kjedene kontrollerer

Når Forbrukerrådet snakker om matmakt, handler det først og fremst om butikkjedene.

– Makta er konsentrert på tre hender. Disse tre hendene har 96 prosent av markedet. Det betyr at de kontrollerer hele markedet, sier Olav Kasland, som er fagsjef for marked. I tillegg trekker han frem vertikal integrering, altså at kjedene også har kontroll over grossistene og deler av leverandørindustrien.

– Det forbrukerne ser, er at kjedene kontrollerer markedet i butikken. Det gjelder spesielt i lavpriskjedene Extra, Rema 1000 og Kiwi, sier Kasland. To av tre dagligvarekroner havner i en av disse tre kjedene.

Stordrift mot konkurransemangel

På den ene siden gir stordriftsfordeler billigere mat. På den andre siden gir konsentrasjon på noen få hender mindre konkurranse og dyrere mat. Forbrukerrådet mener at konsentrasjonen har gått for langt slik at stordriftsfordelene ikke virker lenger.

Olav Kasland er bekymret for de små.

– De lokale kjøpmennene finnes nesten ikke lenger, for det er umulig for dem å konkurrere. Lakmustesten er å spørre om Reitan eller Rimi-

Trengs det nye regler for å øke konkurransen i dagligvarebutikkene? De forslagene som er kommet, ville snarere gjort situasjonen verre enn bedre, ifølge Konkurransetilsynet. Foto: Pexels

Hagen kunne ha etablert seg i dag. Svaret er soleklart nei. Det ville ikke gått an å bygge opp disse i dag fordi de har dratt opp stigen etter seg, sier han.

Industri og grossister

Han er bekymret for manglende konkurranse, men mer i handelen enn i industrien.

– Du har selvfølgelig Orkla, som er veldig store på merkevarer, og du har egne merkevarer som kjedene bygger opp. I industrien har du likevel større konkurranse, sier Kasland.

Større problemer ser han i grossistleddet. Der er det vanskelig å komme inn og levere til kjedene.

– Frukt og grønt er et eksempel. Der tar Bama 70 prosent av markedet, og de eies av Norgesgruppen og Reitan sammen. De har også kontroll over Gartnerhallen, som har avtale med bøndene, slik at kjedene kontrollerer alt fra bonde til bord, sier Olav Kasland.

Uenige om innkjøp Forbrukerrådet vil gjøre noe med innkjøpsbetingelsene til kjedene, men det har ikke regjeringen villet være med på.

Både Norge og jevnstore Finland har noen få store leverandører til dagligvarebutikkene, men ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse er «halen» av mindre produsenter mye mindre i Norge. Foto: Georg Mathisen

Både industrien og butikkjedene tjener jevnt over mer enn du skulle regne med i et marked med hard konkurranse, ifølge Torje Hougsrud Andreassen og Konkurransetilsynet. Foto: Konkurransetilsynet

Produktiviteten øker mest i handelen, viser tallene fra Rolf Røtnes. Foto: Samfunnsøkonomisk Analyse

Jo flere ledd med stor markedsmakt og høye prispåslag, desto mer uheldig for oss forbrukere.

Tyra Merker, seniorøkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse

– Vi ser at Norgesgruppen har bedre betingelser enn de andre. Det betyr at de tjener mer penger. De små og sårbare som ønsker å etablere seg, må gis betingelser som det er mulig å konkurrere på. Det kan ikke være slik at den innvandrerkjøpmannen på hjørnet som må ha melk, opplever at det lønner seg å gå på Kiwi og kjøpe den fremfor å bruke grossisten. Sånn kan vi ikke ha det, sier Kasland.

– Konkurrerer så fillene fyker

Odd Gisholt er slett ikke enig med Forbrukerrådet. Gisholt er bransjeveteranen som mediene ofte tyr til når de trenger kommentarer fra en dagligvareekspert. Han har vært rektor ved Norges Varehandelshøyskole og fagansvarlig for varehandel på Handelshøyskolen BI.

– De tre store konkurrerer så fillene fyker. De er spesielt sterke på lavpris, sier han.

Ifølge Gisholt er ikke problemet at det er for få konkurrenter.

– Det er et prisbilde som er helt vanvittig. Høy moms, høye særavgifter og importvern på landbruksprodukter gjør at det er høye priser i Norge – ikke at det er lite konkurranse, sier han.

Makt i staten

Bransjen har i flere tiår snakket om forbrukeren som «ballets dronning» og den som alle prøver å tilfredsstille. Odd Gisholt, derimot, mener at det er staten som har makta over maten.

– Det er myndighetene som bestemmer. Det er de som bestemmer momsen, det er de som bestemmer om vi skal ha et importvern, og det er de som bestemmer om vi skal ha andre avgifter, sier han.

Olav Kasland i Forbrukerrådet mener at hovedproblemet med importvernet er et helt annet.

– Du får ikke inn de store europeiske kjedene, fordi de ikke kan ta med seg sine egne merkevarer. Det er en av grunnene til at Lidl måtte kaste kortene. De fikk ikke med seg sine egne merkevarer inn til Norge, sier han.

– Tjener for godt

Ifølge Konkurransetilsynet tjener både næringsmiddelindustrien og dagligvarekjedene jevnt over mer enn du ville forvente i et marked med hard konkurranse.

– For flere av aktørene på leverandør- og detaljistleddet i verdikjeden er lønnsomheten betydelig høyere enn man kunne forventet, sier Torje Hougsrud Andreassen. Han er prosjektleder for lov om god handelsskikk i Konkurransetilsynet.

Flere år med ulike tiltak har sannsynligvis virket og styrket konkurransen i dagligvarebransjen, ifølge en kronikk fra konkurransedirektør Mads Magnussen og avdelingsdirektør Beate Berrefjord.

– Men dagligvareaktørene har fortsatt mer å gå på når det gjelder å konkurrere hardere, mener de.

Forslag som ikke virker

Mange har foreslått forskjellige reguleringer for å øke konkurransen. Men forslagene ville sannsynligvis ikke gjort situasjonen bedre, og mange av dem ville til og med gjort konkurranseforholdene verre, ifølge Magnussen og Berrefjord.

Konkurransetilsynets kartelegginger viser store forskjeller i hvor mye dagligvarekjedene tjener på forskjellige produkter. Kjedene sitter igjen med over 40 prosent bruttofortjeneste på sjokolade og snacks, men tjener nesten ingenting på å selge kjøtt.

Andreassen fra Konkurransetilsynet varsler at tilsynet blant annet kommer til å oppdatere og utvide undersøkelsene sine av marginer i bransjen og også fortsette å undersøke forskjeller i innkjøpspriser.

Handelen mer effektiv

Ifølge Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) og fagdirektør Rolf Røtnes har dagligvarehandelen vært flink til å drive mer effektivt de siste årene.

– Norge har hatt stor økning i produktiviteten i handelen. Veksten i produktivitet har vært ganske høy også i landbruket og i næringsmiddelindustrien, men ikke like høy som i handelen, sier han.

Seniorøkonom Tyra Merker i Samfunnsøkonomisk Analyse trekker frem at det er høy konsentrasjon i handelen både i Norge og i nabolandene.

– Grunnen til at vi er interessert i konsentrasjon, er at vi tror det er en sammenheng mellom store bedrifter og høye priser til forbrukerne, sier hun.

Makt i flere ledd

Merker har funnet ut at konsentrasjonen i næringsmiddelindustrien er større i Norge enn i Finland, som er det landet som ligger nærmest Norge i innbyggertall og areal.

– Vi ser at det er noen få store aktører og så en hale av mindre produsenter. I Finland er denne halen mye større, forteller hun.

– I de fleste produktkategoriene er det høyt konsentrerte markeder. For norske forbrukere betyr det at vi ikke har bare ett ledd med markedsmakt som møter forbrukeren. Vi har nemlig et ledd med markedsmakt på toppen av det også. Jo flere ledd med stor markedsmakt og høye prispåslag, desto mer uheldig er det for oss forbrukere, sier Merker.

– Villet politikk

Bendik Solum Whist er bransjedirektør for dagligvare i Virke. Han viser til at konkurransetrykket –

ifølge SØA-analysen – er ganske likt i butikkleddet i alle de nordiske landene.

– Likevel er maktkonsentrasjonen i deler av leverandørleddet vesentlig høyere i Norge, sier han.

– Meierisektoren er et eksempel der Norge har dobbelt så høy markedskonsentrasjon som Finland fordi vi har én svært dominerende aktør. Det forteller meg at det fortsatt er behov for konkurransefremmende tiltak i denne delen av verdikjeden, slik at vi får en sunn og fungerende konkurranse til glede for norske forbrukere, ifølge Whist.

Ansvaret for konsentrasjonen i industrien legger han på politikerne.

– Det er i stor grad et resultat av en villet politikk fra skiftende stortingsflertall. Fordi vi i Norge ønsker å beskytte landbruket vårt, får vi mindre konkurranse utenfra i leverandørleddet og mer konsentrasjon i dette leddet enn vi ellers ville hatt, sier dagligvaredirektøren.

De tre store konkurrerer så fillene fyker.

Odd Gisholt, fagansvarlig for varehandel ved Handelshøyskolen BI

Frukt og grønt er et eksempel på at kjedene kontrollerer alt fra jord til bord, ifølge Olav Kasland i Forbrukerrådet. Foto: Georg Mathisen

Virkes Bendik Solum Whist trekker frem meierisektoren som et eksempel på høy konsentrasjon i det norske leverandørleddet. Foto: Virke

De streikende på riksavtalen gikk i 1. mai-tog, til lyd av applaus langs hele løypa.

Foto: Helene Husebø

Hovedoppgjør og streikevår

De sentrale forhandlingene i mange av årets tariffoppgjør er ferdige, med gode resultater for Parats medlemmer. Mange lokale forhandlinger gjenstår imidlertid før oppgjøret er ferdig – og en lang streik måtte til for å komme i mål for hotell- og restaurantbransjen.

av: Vetle Daler

Vetle Daler

Journalist vetle.daler@parat.com

Forskuttering av sykepenger har vært et hett tema i årets oppgjør. Ordningen betyr at arbeidsgiver legger ut for sykepenger til de ansatte, for så å få dette refundert fra Nav. Dette er en ordning som de fleste arbeidstakere i Norge allerede nyter godt av, og ordningen ble i årets oppgjør tariffestet i frontfaget – og i en rekke andre avtaler.

NHO Reiseliv nektet å innfri dette kravet i forhandlingene om riksavtalen for ansatte i hotell-, restaurant- og cateringbransjen, som er blant de lavest lønnede i Norge. Dermed gikk hotell- og

restaurantansatte fra Parat og Fellesforbundet ut i en streik som skulle vare i seks uker.

Underveis i streiken kom forskuttering av sykepenger på plass på flere og flere tariffområder, og til slutt måtte NHO Reiseliv gi etter og gi forskuttering også til hotell- og restaurantansatte. Det samme måtte NHO Service og Handel i vekteroppgjøret.

Landets dårligst lønnede

At hotell- og restaurantansatte har sakket akterut, bekreftes av statistikken. NHOs lønnstall for 2025 viser at ansatte på riksavtalen har en gjennomsnittlig timelønn på under 250 kroner – bare 76,4 prosent av lønnen til en gjennomsnittlig industriarbeider.

Tall fra SSB viser det samme. Hotell-, restaurant- og kantineyrkene ligger helt nederst blant landets over 350 yrker. Servitører, kjøkkenassistenter og bartendere er blant de dårligst betalte, med månedslønner på rundt 38 000 kroner.

– I tillegg viser tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) at hotell- og restaurantansatte har hatt svakere lønnsvekst enn industrien samlet i fire år på rad, sier Parats forhandlingsleder Lars Petter Larsen.

Grunnleggende økonomisk trygghet – For våre medlemmer handlet denne streiken om helt grunnleggende økonomisk trygghet i hverdagen, sier han.

Parat-leder Unn Kristin Olsen berømmer medlemmene som sto i kampen over så mange uker. – Det er en stor belastning å streike og stå opp mot egen arbeidsgiver, selv for en rettferdig kamp for lønn og forskuttering av sykelønn på linje med majoriteten av norsk arbeidsliv. Jeg er stolt og glad for medlemmenes innsats som har gitt synlige resultater, selv om vi ønsket oss mer, sier Olsen.

Parat varsler at kampen for å tette lønnsgapet og sikre de ansatte en rettferdig andel av verdiskapingen i reiselivet, vil fortsette med uforminsket styrke i årene fremover.

Frontfaget:

økt kjøpekraft og forskuttering av sykepenger

Frontfaget er de konkurranseutsatte eksportindustriene som forhandler lønn først under tariffoppgjøret, og som dermed setter den økonomiske normen for resten av det norske arbeidslivet. Partene som forhandler om industrioverenskomsten, er Parat, Fellesforbundet og Norsk Industri.

I frontfagsoppgjøret ble det enighet om 6,5 kroner per time i sentrale lønnstillegg, og ytterligere 4 kroner er gitt i lavlønnstillegg.

Utover de økonomiske rammene har Parat i årets oppgjør prioritert trygghet ved sykdom. En av de viktigste seirene i meklingen er enigheten om at arbeidsgivere nå skal ha plikt til å forskuttere sykepenger i fire måneder. Krav som er knyttet til kompetanse, kom også på plass.

Parats forhandlingsleder er tilfreds med at partene kom i mål. Han understreker at årets oppgjør svarer på medlemmenes krav om økt kjøpekraft etter flere år med økonomisk usikkerhet.

– Vi har fått på plass et lønnsoppgjør som gir et godt grunnlag for å sikre våre medlemmer en solid reallønnsvekst. Med prisprognoser fra TBU og Norges Bank i bakhodet var det avgjørende for oss å lande et resultat som merkbart løfter de ansattes økonomi. Når vi nå har oppnådd en lønnsramme på 4,4 prosent, er vi i mål, sier Aune.

Rettferdig andel av verdiskapingen

Aune peker på at mange bedrifter i industrien går godt, og at det var på høy tid at de ansatte fikk sin rettmessige del av verdiene de skaper.

– Det har vært tøffe forhandlinger, men vi har nå sikret at verdiskapingen i bedriftene også kommer de ansatte til gode i form av økt kjøpekraft, sier Aune.

I tillegg til det generelle tillegget, er han særlig fornøyd med at man har fått gjennomslag for et særskilt lavlønnstillegg, som gir et ekstra løft for de ansatte innen tekstil og bekledningsindustrien.

Det var på høy tid at de ansatte fikk sin rettmessige del av verdiene de skaper.

Kjell Morten Aune

Vekteroppgjøret: unngikk streik

Også vekterne fikk på plass forskuttering av sykepenger i sin avtale, etter mekling med arbeidsgiverforeningen NHO Service og Handel om vekteroverenskomsten.

– Dette var en krevende mekling, og den blir ekstra krevende med to fagforbund som har forskjellige interesser og prioriteringer på vegne av sine medlemmer, sier Parats forhandlingsleder Lars Petter Larsen.

Parat brøt forhandlingene med NHO Service og Handel i mai. Blant de viktigste kravene var bedre lønn, forskuttering av sykepenger og bedre uttelling for vektere som jobber natt og helg.

– Dette er en bransje der svært mange jobber natt, helg og ubekvemme tider. Vi mener at tariffavtalen også må gi bedre anerkjennelse av den belastningen. Vi ble ikke hørt når det gjaldt dette kravet, sier Larsen.

Farmasioppgjøret: enighet med Virke

Parat/Farmasiforbundet og Virke ble i slutten av mai enige i forhandlingene om farmasiavtalen. Farmasiavtalen gjelder ansatte i private apotek, blant annet apotekteknikere og apotekmedarbeidere i Apotek1 og Boots.

Oppgjøret er i tråd med frontfagets ramme på 4,4 prosent. Det gis et generelt tillegg til alle på 10,50 kroner per time fra 1. april. Minstelønnssatsene økes med det samme beløpet. I tillegg skal det gjennomføres reelle lokale forhandlinger.

– Vi er fornøyde med at vi har kommet fram til en løsning ved forhandlingsbordet. Dette er et oppgjør som gir medlemmene økt kjøpekraft og bedre forutsigbarhet, sier Thomas Lilloe, forhandlingsleder i Parat.

Oppdatert avtale

I forhandlingene har Parat lagt vekt på økt kjøpekraft og mer forutsigbare rammer for medlemmene.

I tillegg til det økonomiske resultatet, er partene enige om rett til full lønn ved sykdom i fire måneder og forskuttering av pleiepenger. Dette kommer i tillegg til at avtalen allerede gir rett til full lønn under foreldrepermisjon.

– Vi har også vært opptatt av å sikre forutsigbarhet og gjøre den bedre tilpasset dagens arbeidsliv, hvor de ansatte har gjennomsnittsberegnet arbeidstid. Det er viktig at tariffavtalen er tydelig, oversiktlig og fungerer godt for medlemmene, sier Lilloe.

Leder i Farmasiforbundet i Parat, Bodil Røkke, sier at resultatet av forhandlingene sikrer medlemmene viktige rettigheter og avklaringer.

– Mange av våre medlemmer opplever at lønna ikke strekker til. Derfor betyr det mye at oppgjøret bidrar til økt kjøpekraft, sier Røkke.

Statsoppgjøret: reallønnsvekst og lokale lønnsforhandlinger

Det blir reallønnsvekst, og alle tillegg skal fordeles i lokale forhandlinger. Det ble resultatet etter en krevende mekling mellom partene i statsoppgjøret. – Det er positivt at den økonomiske rammen er på nivå med øvrige oppgjør, sier Parat­leder Unn Kristin Olsen.

YS Stat forhandler på vegne av alle YS-forbund som har medlemmer i staten. Parat er her det største forbundet. Rammen for oppgjøret endte på 4,4 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Det betyr reallønnsvekst for medlemmene. Samtidig er det enighet om likelydende avtaler for YS Stat, Unio, Akademikerne og LO Stat. Det betyr at alle de fire hovedsammenslutningene har likelydende avtaler med staten. – Det er positivt for oss at vi nå har fått på plass likelydende tariffavtaler. Dette er noe vi i YS Stat har jobbet for over lengre tid, sier leder i YS Stat Jens B. Jahren.

Ingen sentrale tillegg

Det gis ikke et sentralt, generelt tillegg i dette oppgjøret. Alle tilleggene blir fordelt til lokale forhandlinger i virksomhetene.

– Mer og mer av potten har blitt fordelt i lokale forhandlinger de siste årene, og det har vist seg å gi god uttelling for de fleste av våre medlemmer. Våre tillitsvalgte har sammen med de lokale

arbeidsgiverne funnet gode løsninger, og det har vi stor tro på at de også skal gjøre med den nye avtalen som nå er på plass, sier Jahren.

Gir økt forutsigbarhet

Parat-leder Unn Kristin Olsen sier det er bra at YS, Akademikerne, Unio og LO nå står samlet om en felles avtale i staten.

– Dette gir økt forutsigbarhet og et bedre grunnlag for like vilkår for alle ansatte, sier Olsen.

Hun mener at det er positivt at den økonomiske rammen er på nivå med øvrige oppgjør.

– Dette gir en reallønnsøkning for våre medlemmer. Vi forventer nå at partene lokalt bruker handlingsrommet, slik at det gir konkrete og merkbare resultater for våre medlemmer ute i virksomhetene, sier Olsen.

YS Stat

YS Stat forhandler på vegne av alle YS-forbund som har medlemmer i staten, til sammen rundt 25 000 medlemmer. Følgende forbund er omfattet av oppgjøret: Parat, Befalets Fellesorganisasjon, Delta, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Norsk Tollerforbund, Skolelederforbundet og Stafo.

Leder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Laila Aas, forhandlingsleder Bjørn-Are Sæther, og nestleder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Berit Meyer, under oppstarten av oppgjøret i kommunen. Foto: Vetle Daler

Oslo kommune:

– Et godt oppgjør for våre medlemmer

Alle medlemmene er sikret et generelt tillegg på minst 24 000 kroner eller 4,15 prosent. Oppgjøret har en økonomisk ramme på 4,4 prosent. – Vi har fått et godt oppgjør for våre medlemmer etter en lang og krevende mekling, sier forhandlingsleder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad.

YS Kommune Oslo representerer Delta, Skolelederforbundet og Parat i Oslo kommune. Oslo kommune er et eget tariffområde og en av landets største arbeidsplasser.

Bedre betalt for ubekvem arbeidstid

Bjørnstad trekker særlig fram løftet for ansatte som jobber turnus og har ubekvem arbeidstid.

– Medlemmene er sikra betydelig lønnsvekst, slik at den enkelte får mer i lommeboka, sier Bjørnstad.

YS har fått gjennomslag for økte satser for ubekvemstillegg. I tillegg skal nattevakter få tillegget betalt for hele nattevaktens lengde, senest til klokken 08.00.

– Dette er en viktig anerkjennelse av belastningen med å jobbe turnus, sier Bjørnstad.

Gir reallønnsvekst

Rammen for oppgjøret er 4,4 prosent. Det er på nivå med frontfaget og kommuneoppgjøret. Med en anslått prisvekst på 3,2 prosent betyr det at medlemmene ligger an til reallønnsvekst.

YS Kommune Oslo trekker også fram tiltak for tilpasning til ulike livsfaser, og økt lønn for avdelingsledere, inspektører og ledere på de minste skolene.

Kommuneoppgjøret: unngikk kommunestreik – sikret reallønnsvekst

YS Kommune og KS kom også til enighet i årets kommuneoppgjør. Resultatet gir generelle tillegg på minimum 21 600 kroner i kapittel 4. Fagarbeidere får 22 800 kroner, mens ansatte med treårig høyskole får mellom 22 800 og 25 500 kroner, avhengig av ansiennitet.

KS-oppgjøret omfatter fylkeskommuner og kommuner, bortsett fra Oslo kommune.

Parats forhandlingsleder Bjørn Are Sæther sier at Parat er fornøyd med at partene kom fram til en løsning.

– Vi er fornøyde med å ha unngått streik og kommet fram til en løsning som sikrer reallønnsvekst for medlemmene i kommunal sektor, sier Sæther.

Han viser til at resultatet er på nivå med det som ble oppnådd i frontfaget.

Gjennomslag for viktige krav

Leder i YS Kommune, Trond Ellefsen, sier at YS Kommune har fått gjennomslag for viktige krav.

– Vi har fått gjennomslag for viktige krav, og fått stoppet arbeidsgivers forsøk på å svekke arbeidstidsbestemmelsene, sier Ellefsen.

YS Kommune fikk også gjennomslag for økte tillegg for helgearbeid og kveldsarbeid. I tillegg skal nattillegget gjelde ut hele nattevakten.

– Heving av tillegg for ubekvem arbeidstid var et viktig krav for oss. Mange av våre yrkesgrupper er på jobb hele døgnet, noe samfunnet er avhengig av. En økning av tilleggene er viktig for dem som tar denne belastningen for fellesskapet, sier Ellefsen.

Han mener at økningen dessuten kan bidra til mer heltid.

Beholder medbestemmelse om arbeidstid

Et sentralt punkt i meklingen var arbeidstidsbestemmelsene. KS ønsket å svekke retten til medbestemmelse ved fastsetting av turnus. Det ble ikke en del av løsningen.

– Vi kunne ikke akseptere dette, og det var svært viktig for oss å sette foten ned for slike endringer, sier Ellefsen.

Han understreker at arbeidstidsordninger også handler om å rekruttere og beholde ansatte.

– Å ha en arbeidstid som det er mulig å leve godt med, kommer til å ha stadig større betydning for å rekruttere og beholde ansatte, sier Ellefsen.

Dette er de sentrale tilleggene, som gjelder fra 1. mai:

• Ufaglærte får 21 600 kroner i lønnstillegg uavhengig av ansiennitet.

• Fagarbeidere får 22 800 kroner i lønnstillegg uavhengig av ansiennitet.

• Ansatte med treårig høyskole får mellom 22 800 og 25 500 kroner, avhengig av ansiennitet.

• Ansatte med fireårig høyskole får mellom 22 800 og 27 000 kroner.

• Ledere får 4 prosent lønnsøkning.

• Ubekvemstilleggene gjelder fra 1. oktober 2026.

Gladlaks i Ofotfjorden

Ofotfjorden en vakker vårdag. Sola glinser i det kjølige vannet. På Evenes brygge venter Øystein Framvik, hovedtillitsvalgt for Parat i Ballangen Sjøfarm.

En båttur senere nærmer vi oss fjellmassivet Veggen, som stiger bratt opp fra fjorden. Her ligger ett av Ballangen Sjøfarms fem oppdrettsanlegg.

av: Vetle Daler

Vetle Daler

Journalist vetle.daler@parat.com

Vel fortøyd til den store flåten med fôringsanlegg, kontor og oppholdsrom for de ansatte, kan vi ta oppdrettsanlegget i nærmere øyesyn. Og det er stort. Hele 1,5 millioner laks svømmer rundt i de 14 gedigne merdene.

Både fisken og de ansatte later til å være glade i det enorme anlegget. Øystein Framvik er akvatekniker og ansatt som røkter. Han er også tillitsvalgt for Parat i bedriften.

– Det beste med jobben er å være utendørs, og at man kan velge hva man ønsker å gjøre. Hvis du liker å skru på motorer, kan du velge det; liker du å være ute og holde på med nøtene og fisken, kan du gjøre det.

Handler om å skape

Framvik sier at mye av gleden med jobben handler om å skape.

– Når vi følger fisken fra den kommer hit som smolt, til slakteklar laks, føler vi at vi er med på å skape noe. Vi skaper store verdier, sier han Arbeidsdagene er lange, med 9–10–11-timers skift. Til gjengjeld jobbes det i turnus med en uke på og en uke av. Til enhver tid er det tre ansatte på jobb på anlegget.

Øystein Framvik, tillitsvalgt ved Ballangen Sjøfarm i Ofotfjorden. Foto: Helene Husebø

– Det skjer alltid noe nytt og spennende, hver eneste dag. Det er artig å fikse ting og jobbe med fysiske ting, det gir en mestringsfølelse, sier Framvik.

Når fisken begynner å bli slakteklar blir det tatt prøver av kvaliteten, og fisken blir sendt videre til slakteriet i Steigen. Her settes de i en ventemerde før de møter sin skjebne.

– Laksen står i 1½–2 år i merdene før slakting, forklarer Framvik.

Da Paratbladet er på besøk er været upåklagelig, med nesten skyfri himmel og strålende sol. Slik er det imidlertid ikke hver dag i Ofotfjorden. Framvik legger ikke skjul på at det kan røyne på når vinterkulda legger seg over fjorden.

– Vi må jo jobbe i all slags vær og til alle årstider. Midt på vinteren kan det

Sindre Lund Aanes er blant de ansatte på Ballangen Sjøfarm. Foto: Helene Husebø

Ballangen Sjøfarm

• Ballangen Sjøfarm driver oppdrett av laks i Ofotfjorden i Narvik og Evenes kommune. Selskapet produserer rundt 10 000 tonn laks årlig.

• Oppdrettsanleggene ligger i områder med sterk strøm og god vannutskifting, noe som gir gode forhold for fiskehelse.

• Ballangen Sjøfarm har rundt 60 ansatte og er en viktig arbeidsplass i regionen.

Tillitsvalgt Øystein Framvik og Albert Myklevold på en av servicebåtene ved oppdrettsanlegget. Foto: Helene Husebø

• Selskapet samarbeider tett med Cermaq, som er majoritetseier.

Tillitsvalgt Øystein Framvik

kaster loss fra brygga på vei ut til laksen i merdene.

Albert Myklevold tar imot.

Foto: Helene Husebø

Star Wars style:

Når det er mørkt ute, kan du se de grønne blinkene i merdene.

Øystein Framvik

Mellom fjellene i Ofotfjorden

finner man Ballangen Sjøfarms fem oppdrettsanlegg.

Foto: Helene Husebø

være sure dager, men det går greit det også. Jeg liker kjempegodt å jobbe ute på sjøen, sier han.

Fiskevelferd står sentralt

Fiskevelferd er viktig i Ballangen Sjøfarm, og anleggene har relativt lav fiskedødelighet.

Nøtene er 35 meter dype og 160 meter i omkrets, så laksen har god plass. Streng regulering fastslår at det maks kan være 200 000 fisk i hver merd. Mens Paratbladet er på besøk, er også en veterinær innom anlegget.

– Vi har høyere standard enn vanlig fiske når det gjelder fiskevelferd, sier Øystein Framvik.

Selv er han glad i maten som han selv er med på å produsere.

– Jeg spiser fisk to ganger i uka, men det er ikke alltid at det er laks, innrømmer han.

Skyter lakselus med laser

Lakselus er en utfordring i oppdrettsbransjen. På kontrollsenteret på Ballangen Sjøfarms landbase overvåkes alle merdene med kameraer. Her styres også fôringen av fisken.

Laksen blir scannet for lus, og når lakselus oppdages, skytes lusa med laser.

– Det er litt sånn Star Wars style. Når det er mørkt ute, kan du se de grønne blinkene i merdene, forteller Framvik.

Systemet bruker KI og blir bedre og bedre over tid.

I de 14 merdene svømmer til sammen hele 1,5 millioner laks. Foto: Helene Husebø

– Vi har høyere standard enn vanlig fiske når det gjelder fiskevelferd, sier Øystein Framvik. Likevel må det av og til hentes ut et fåtall døde fisk fra merdene, som av ulike grunner har blitt skadet. Foto: Helene Husebø

Norsk fiskeoppdrett

• Norge er verdens største produsent av atlantisk laks.

• Oppdrettsnæringen produserer rundt 1,5 millioner tonn laks og ørret i året.

• Norsk oppdrettslaks eksporteres til over 100 land verden over.

• Sjømateksporten fra Norge hadde en verdi på over 170 milliarder kroner i 2025, der laks står for den største andelen.

• Oppdrettsnæringen sysselsetter titusenvis av mennesker direkte og indirekte langs kysten.

• De fleste oppdrettsanlegg ligger i fjorder og langs kysten fra Rogaland til Finnmark.

• Oppdrettslaks er en av Norges viktigste eksportvarer etter olje og gass.

– Her i Ofoten er faktisk luseproblemet mindre enn andre steder, sier Framvik.

Tariffavtale på plass

Nylig kom tariffavtale på plass for Paratmedlemmene i Ballangen Sjøfarm, og tariffkake fra Parat var et kjærkomment tilskudd til lunsjen da Paratbladet var på besøk.

Parat har nå medlemmer både i fiskeoppdrettsselskapet Cermaq og i Ballangen Sjøfarm, som også er eid av Cermaq – en kjempe i norsk oppdrettsnæring. Så langt har 14 av de ansatte i Ballangen Sjøfarm valgt å gå til Parat.

– Folk var ikke helt fornøyd med den fagforeningen vi hadde, forteller Øystein Framvik.

Han trekker fram Parats partipolitiske uavhengighet som en fordel.

– Det var et ønske fra mange at vi skulle tilhøre en politisk uavhengig organisasjon. Dessuten er det lettere i Parat å få kontakt med riktig person når man trenger hjelp, enn i andre fagforeninger. Det er lettere å bli hørt, rett og slett, sier Øystein Framvik.

Parat til stede på Arendalsuka

Arendalsuka er Norges største politiske møteplass og en årlig demokratifestival der politikere, næringsliv, organisasjoner og publikum samles for debatt og meningsutveksling. I 2026 arrangeres Arendalsuka 10.–14. august, og Parat er tungt til stede. Organisasjonen inviterer til debatter, panelsamtaler og ny innsikt. Alle arrangementene foregår hos Randi Lauvdal Blomster på torget i Arendal, og vil også bli strømmet. Du kan finne alle oppdateringer, live-sendinger og mer informasjon på Parat24.com.

Ny og moderne medlemsløsning

på vei i

Parat

Parat har startet et spennende dataprosjekt for å modernisere digitale tjenester. I løpet av 2026 vil organisasjonen erstatte dagens medlemssystem med en helt ny, trygg og fremtidsrettet plattform.

Målet med den nye løsningen er å gjøre hverdagen enklere for deg som er medlem. Du vil få en langt bedre og mer brukervennlig «Min side» for selvbetjening. Som tillitsvalgt vil du få nye og forbedrede verktøy for å kunne ivareta og følge opp dine medlemmer på en enda bedre måte.

Parat ser frem til å kunne tilby en mer moderne og tilpasset opplevelse, og vil holde deg oppdatert frem mot lanseringen i løpet av 2026.

Hannah Eriksen ansatt i utviklingsavdelingen

Hannah Eriksen er ansatt i en 40 prosent stilling som konsulent i Parats utviklingsavdeling. Her jobber Hannah med å oppdatere medlemsregisteret og sørge for at kontingenter blir betalt. Hun har også opptrådt som artist på flere av Parats konferanser.

Veslemøy Lode fast ansatt i forhandlingsavdelingen

Veslemøy Lode har takket ja til en fast stilling som advokat i Parats forhandlings- og arbeidslivsavdeling. Veslemøys hovedarbeidsområder er knyttet til kollektiv arbeidsrett, avtalerevisjoner og individuell arbeidsrett. Hun jobber særlig med bistand til medlemmer og tillitsvalgte i privat sektor. Veslemøy er spesialisert i EU-rett på arbeidsrettens område, og har jobbet særlig med ulike atypiske arbeidstakere, som plattformarbeidere.

Henrik Sæther Sørheim fast ansatt som advokat

Henrik Sæther Sørheim har takket ja til en fast stilling som advokat i Parats juridiske avdeling. Henrik jobber med hele bredden av det arbeidsrettslige feltet. Før han kom til Parat, jobbet han fire år som arbeidsrettsadvokat i PwC. Henrik har særlig kompetanse innenfor personvern.

Parats regionutvalg (RU)

RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no

Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no

John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com

Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com

Øystein Framvik, Ballangen sjøfarm, ungrepresentant Oystein@ballangensjofarm.no

Varamedlemmer:

1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen

RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):

Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no

Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no

Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no

Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com

Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no

Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

Varamedlemmer:

1. Pall Ragnar Olafsson

2. Vigdis Rønningen

3. Christiane Bogott

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com

Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com

Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no

Eirik Østhagen, Avarn Security Aviation AS Avd Gardermoen, ungrepresentant eirik_96_@hotmail.com

Varamedlemmer:

1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO

3. Anders Fredheim, OUS

RU region vest

(Rogaland og Vestland):

Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no

Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no

Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no

Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no

Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no

Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

Varamedlemmer:

1. Linda Emdal

2. Gro Anette Kvamme

3. Christoffer Werner

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark):

Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no

Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no

Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com

Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no

Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com

Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon)

Varamedlemmer:

1. Monica Karlsen

2. John Sverre Fæste Dahl

3. Monica Røynestad

Vil ta velferdspermisjon

Jeg er medlem i Parat og jobber i en fylkeskommune. Har hørt at man kan søke om velferdspermisjon hvis det er god grunn. Er slik permisjon med lønn? Hvilke grunner er «gode nok» til at min arbeidsgiver innvilger slik permisjon?

Britt

Svar: Det stemmer at man kan søke om velferdspermisjon. Rettigheten finner man i hovedtariffavtalen for kommunal sektor, § 14.1. Man kan søke om inntil 12 dagers permisjon med lønn pr. kalenderår.

Din fylkeskommune har et eget reglement hvor det står noe om hva som regnes som viktige velferdsgrunner. Det kan for eksempel være

• Dødsfall og begravelse i nær familie eller omgangskrets

• Tilvenning i barnehage eller skole/SFO (ofte opptil 3 dager)

• Lege­ og tannlegebesøk (akutte eller spesialistbehandlinger som ikke kan legges utenom arbeidstid)

• Flytting (såkalt flyttedag, vanligvis 1 dag)

• Akutt sykdom i hjemmet (for eksempel hvis ektefelle blir akutt syk og du må ta over omsorg for barn, og kvoten for sykt barn er oppbrukt)

Bjørn Are

Syk på ekstravakter

Jeg har en 50 prosent stilling i en butikk, og hadde tatt på meg to ekstravakter. Jeg ble syk på disse to vaktene, og leverte egenmelding. Jeg har ikke fått sykepenger på disse vaktene. Er dette riktig?

Didrik

Svar: Nei, det er ikke riktig. Du har krav på lønn for disse vaktene i form av en dagsats med sykepenger. Arbeidsgiver skal gjøre en beregning av sykepengene som er basert på gjennomsnittlig inntekt de siste tre månedene før sykefraværet. Dette gjennomsnittet gjøres om til en årsinntekt, som igjen gjøres om til en dagsats. For å få riktig dagsats deles årsinntekten på så mange arbeidsdager som du normalt jobber i løpet av et år. I en full stilling vil det være 260 dager, og i en 50 prosent stilling vil det være 130 dager.

Grete

Lovet lønnssamtale

Jeg ble ansatt for et drøyt år siden og ble lovet en samtale om lønn før jeg hadde jobbet ett år. Det har lederen min tydeligvis glemt, og nå sier de at fristen har gått ut! Stemmer det?

Mina

Svar: Dette er et spørsmål som vi får stadig vekk. Det henger sammen med en vanlig feiltolkning som mange virksomheter gjør av hovedtariffavtalen 2.5.5 nummer 3. Der står det at alle ansatte har krav på en ny vurdering av lønnen sin etter at de har vært ansatt i ett år. Bakgrunnen for dette er at en del presterer veldig godt i det første året sitt, og at arbeidsgiver da har plikt til å vurdere å gi dem høyere lønn. Det kan være greit å vite at du kun har krav på en vurdering. Arbeidsgiver bestemmer om det rent faktisk blir noe mer penger.

Det er uansett helt feil at fristen «går ut». Dette er en forpliktelse som arbeidsgiver har, og de kan ikke unndra seg den ved å oversitte fristen. Så gi din nærmeste leder beskjed om det, eller ta det via tillitsvalgt om leder ikke vil høre. En vurdering har du uansett krav på. Lykke til!

Truls

Aggressiv kreditor går etter rusavhengig bror

Min stakkars bror har lånt penger av feil person. Lånet er forfalt for en stund siden, og min bror kan på ingen måte gjøre opp for seg. Han er ubemidlet og rusavhengig. Nå har denne aggressive kreditoren sagt at han vil ta utlegg i eiendelene til mor, som fremdeles lever. Hun har giftet seg på nytt og lever et tilbaketrukket, enkelt liv. Kreditor mener at han kan det – siden min bror vil arve verdier når mor er gått bort. Kan virkelig kreditor gjøre noe sånt? Siden min mor er skrøpelig, kan hun falle fra snart. Kan kreditoren ta utlegg i noe av arven på dette tidspunktet?

Carina

Svar: Kreditor kan ikke ta utlegg i det som tilhører mor bare fordi debitor skal arve noen av verdiene når din mor dør. Om vi tenker oss at mor er gått bort, kan heller ikke kreditor slik uten videre ta utlegg i dødsboet etter mor. Dødsboet eksisterer her som en «masse», og på dette tidspunktet må kreditoren forholde seg til dødsboet, ikke arvingen. Men kreditor kan ta utlegg i den framtidige arven til arvingen. Men dette gir ikke tilgang til midlene før boet er skiftet ferdig. Er dødsboet derimot skiftet ferdig, vil kreditor kunne ta utlegg i det som er arvet. Det kan derfor være lurt av din bror å fraskrive seg all arv etter mor i en egen erklæring, og det bør gjøres mens mor er i live. Da får du som eneste andre arving glede av midlene, i stedet for kreditor. Men din bror blir ikke kvitt kreditor på denne måten. Kravet kan tvangsinndrives på andre måter. Det må tas med i vurderingen. Thore

Trukket lønn fra feriepenger

Jeg ser på lønnsslippen min at jeg har blitt trukket i lønn når jeg fikk utbetalt feriepenger. Hvorfor det?

Ina

Svar: Når arbeidsgiver utbetaler feriepenger, skal dette dekke lønnen din i de ukene du tar ferie. Har du f.eks. fem uker ferie, vil du se på lønnslippen din at du har fått lønn for den måneden som du jobber. Dessuten får du feriepenger, og du blir trukket for fem uker lønn. På denne måten har du fått feriepenger for de feriedagene du skal avvikle. Benedicte

Har jeg krav på overtid?

Jeg er ansatt i en 20 prosent stilling, det vil si åtte timer i uka, men jobber ofte mer. Jeg får ekstra timer ved at arbeidsgiver sender ut SMS og sier at det er ledige vakter – og da er det førstemann til mølla. Disse vaktene er veldig ettertraktede. Vi får bare betalt vanlig timelønn for disse vaktene, men jeg har hørt noen si at vi egentlig har krav på overtid. Hva er riktig?

Kalle

Svar: Etter Parats mening har du krav på overtidsbetaling når du jobber mer enn det du har avtalt. Dette følger av EUs deltidsdirektiv, som slår fast at det ikke er lov å forskjellsbehandle deltidsansatte og heltidsansatte. EU-domstolen har tolket direktivet slik at det er forskjellsbehandling dersom de deltidsansatte ikke får overtidsbetaling når de jobber lenger enn den avtalte arbeidstida, mens heltidsansatte får det.

Det har vært to rettssaker om dette i Norge, og i begge sakene har den deltidsansatte vunnet. Sakene skal opp i lagmannsretten i høst og blir helt sikkert anket til Høyesterett. Alle som mener at de har krav på overtidsbetaling fordi de har jobbet mertid, kan ta kontakt med juridisk avdeling i Parat.

Sigurd Øyvind

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer 1 - 2026 er: «PÅ TO HJUL I SVINGENE»

Den heldige vinneren er: Torunn Petersen, fra Galterud. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 28. august 2026

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning:

Navn:

Adresse:

Sudoku

Lett

Middels

Vanskelig

HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN

«Kryssord 2/2026». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Mini kryssord

Futoshiki

Vannrett

1. Hengt

5. Tilbaketrukket

6. Hatt

8. Hovedvekt

9. Utrustet

10. ___ Witherspoon

Loddrett

1. P√∏nske

2. Alternere

3. Betraktes

4. I godt hum√∏r

5. Bibelsk kvinnenavn

7. Limited

Kryss og tvers

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. AKETUR

2. BALSAMERE

3. DROMEDAR

4. FILLEONKEL

5. FJELLANLEGG

6. FRIKETE

7. FROSSENFILET

8. HJULE

9. KORNPRIS

10. KULINGBYGE

11. KUNNSKAPSTRE

12. KVINNEJAKT

13. MANGO

14. OPPGANGSFEST

15. SAMVÆRSRETT

16. TRASERE

17. TYVSKYTTER

18. ØSTAFJELLS

K U N N S K A P S T R E P T L

Z T T P Æ H D R O M E D A R B

T Æ T Ø E Z Y C E X Q P F A A

N G E T S R U T E K A W R S L

V G R E T T Y K S V Y T I E S

Å E S L H M A M T I G R K R A

N L R I U T H F A N P N E E M

Q N Æ F H S J W J N O R T E E

B A V N I J O P R E G Ø E A R

Z L M E O N U O L J L O T Å E

B L A S A Å K L W A G L I R L

H E S S B I I Q E K E S S R A

Æ J N O R F Æ S Q T K B Q H B

G F C R R K U L I N G B Y G E

T S E F S G N A G P P O N S B

AKETUR

BALSAMERE

DROMEDAR

FILLEONKEL

Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

FJELLANLEGG

FRIKETE

FROSSENFILET

HJULE

KORNPRIS

NOEN SMÅ HINT

KULINGBYGE

KUNNSKAPSTRE

Ordet starter med bokstaven T Heksemester Sjaman

SVAR:

KVINNEJAKT MANGO

OPPGANGSFEST

SAMVÆRSRETT

TRASERE

TYVSKYTTER

ØSTAFJELLS

TROLLMANN

LOMNATRLN

FYLL INN ORDET:

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

PARATS TRENINGSSIDE

MED HJERNETRIM

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 28. AUGUST 2026.

Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e­posten/ konvolutten «Hjernetrim 2/2026» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 1/2026 er Tonje Fjeld Hæreid, fra Leikanger.

En trygg sommer for alle som jobber

Sommeren er for mange forbundet med ferie, frihet og et etterlengtet avbrekk. Men for svært mange av Parats medlemmer er sommeren også høysesong.

De går på jobb når andre tar fri. De holder hjulene i gang på hoteller, flyplasser, i helsetjenester, i staten, i sikkerhet, i serviceyrker, og i alle de delene av arbeidslivet som ikke tar sommerferie. For mange unge er sommeren det første møtet med arbeidslivet. Det møtet må være trygt.

En sommerjobb er mer enn bare noen uker med lønn og erfaring. Det er ofte starten på et langt arbeidsliv. Da betyr det noe hvordan man blir tatt imot. Det handler blant annet om at man får tilstrekkelig opplæring, og at det føles trygt å stille spørsmål. Da er det spesielt viktig at man kjenner til rettighetene sine. Og kanskje viktigst er det at arbeidsplassen har folk som sier tydelig ifra dersom grensene tråkkes over. Her håper vi at dere medlemmer og tillitsvalgte kan være litt ekstra oppmerksomme på nye kolleger i sommer, og sørge for at de blir godt tatt imot, og at de føler seg sett.

ring eller uønsket oppmerksomhet – verken fast ansatte, sommervikarer, lærlinger eller nyansatte.

Parat har i 2026 løftet inkluderende arbeidsliv som flaggsak. Det gjør vi fordi vi mener arbeidslivet må ha plass til hele mennesker, i ulike livsfaser og med ulike forutsetninger. Arbeid skal være mer enn en inntekt. Det handler også om tilhørighet, mestring og fellesskap.

Det ansvaret blir ekstra tydelig om sommeren fordi mange nye er på jobb. Vi ser at bemanningen ofte er presset, og at tempoet er høyt. Det er her mange unge arbeidstakere møter kunder, kolleger og ledere for aller første gang.

Et trygt arbeidsmiljø kommer ikke av seg selv. Det skapes gjennom gode rutiner, grundig opplæring, tydelige ledere og tillitsvalgte som er til stede. Det skapes når vi tar varsler på alvor, sier fra om trakassering og minner unge arbeidstakere om at de har rettigheter.

Paratmedlemmer går på jobb når andre tar fri.

I juni markerer vi også Pride. For meg handler Pride om nettopp dette: retten til å være trygg, fri og hel på jobb – uansett hvem du er, hvem du elsker, hva du tror på, hvor du kommer fra eller hvor du er i livet.

Arbeidet med mangfold og inkludering er viktig for å lykkes med et godt arbeidsmiljø, ledelse, kultur og trygghet på jobben. Det handler om at ingen skal måtte skjule deler av seg selv for å passe inn på arbeidsplassen. Dessuten handler det om at ingen skal utsettes for trakassering, diskrimine-

Til alle som er på jobb mens andre har ferie: takk! Dere tar vaktene, møter kundene, holder tjenestene i gang og sørger for at samfunnet fungerer. Dere fortjener respekt, trygghet og ordentlige vilkår.

God sommer – og god Pride!

Medlemstilbud på billån fra Nordea

Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 %

Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån

Er det virkelig nødvendig?

{Reiseforsikring}

Ja, om du ikke er superfan av risiko, så bør du ha en helårs reiseforsikring som dekker hele familien – selv om dere utelukkende utforsker Norge.

De fleste av oss forbinder utenlandsturer med de store utgiftene, men Norgesferier kan være vel så dyre. I tillegg har vi ofte med oss en haug med bagasje og ting vi setter pris på.

Det siste man trenger er ekstrautgifter hvis man ikke kan dra, må avbryte turen, blir forsinket underveis, blir frastjålet noe, eller er uheldig og knuser mobilen. For eksempel.

Gjensidiges reiseforsikring har en ekstra god pris for Paratmedlemmer, dekker det meste og gjelder med en gang du forlater hjemmet.

gjensidige.no/YS