Issuu

2 2022

Parat

Medlemsblad for Parat, en arbeidstakerorganisasjon i YS

Frank Gran

Leder, men ikke konge av Bastøy Fagskolene for fremtiden Fagskolene jobber for digital omstilling og grønt skifte.

Dine ferie rettigheter Privatøkonomisk krise 8

Grepene du kan ta for en mer stabil privatøkonomi.

Hva er dine rettigheter når det gjelder ferie og feriepenger?

LEDER

Utdanning nå og i fremtiden Utdanning og utdanningsnivå er viktige valg i livet og avgjørende for hva du kan jobbe med, hvilket lønnsnivå du kan forvente deg, og hvilke stillinger du kan forvente å få. Det må ikke være slik, men utdanning har sannsynligvis også påvirk ning på familiesituasjon, bosted og hvilke fritidsaktiviteter du velger å benytte deg av. Parat organiserer arbeidstakere på alle utdanningsnivåer og ser at utdanning er viktig for valg av arbeidsgiver og lønn. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det ca. en fjerdedel (24,8 prosent) av befolkningen som ikke har noen form for videregående eller høyere utdanning. Dette er en utfordring for næringslivet som mangler kvalifiserte arbeidstakere på alle nivåer, men manglende utdanning rammer den enkelte hardere ved at det blir vanskelig å få den jobben du vil ha og kanskje må akseptere et lønnsnivå som ikke dekker ønsker og behov. Fordelingen mellom dem som tar videre gående, og dem som tar høyskole eller

Utgis av: Parat - en arbeidstakerorganisasjon i YS Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO

universitet, er ca. 50/50. Uansett hvilken utdanning du ønsker deg, er det mange skoler å velge i. Spredt over hele landet er det 73 fylkeskommunale og private fag skoler med til sammen 183 studiesteder. Videre er det ti universiteter og et titall høyskoler. De statlige universitetene og høyskolene har 70 studiesteder, mens de private høyskolene har 40 studiesteder. Det betyr at du finner et studium for nær alle interesser og forhåpentlig et studiested i rimelig nærhet av der du bor. Dersom du ikke ønsker en lang utdan ning, er det mange fagskoler som tilbyr deltidsstudier og nettbaserte studier, noe som gjør det enkelt å kombinere studiene med jobb. Det samme tilbudet finnes på universitet og høyskoler, som tilbyr enkelt kurs innenfor nær sagt alle studieretninger.

engasjerte 50-åringer som tar videreutdan ning på Industrifagskolen. Ifølge tall fra NAV og NHO er det i dag mangel på 70 000 personer til ubesatte stillinger, 19 500 flere enn før pandemien. Størst er mankoen på folk i helse- og omsorgssektoren generelt, sykepleiere spesielt. Men etterspørselen er også rekordstor i bygg- og anlegg, innen overnatting og servering og etter folk med kompetanse på IKT. Mer enn hver fjerde virksomhet (27 prosent) har problemer med å få tak i folk med riktig kompetanse. Mangel på kompetanse fører til at 45 prosent av de private bedriftene taper kunder eller må skrinlegge eller utsette utvidelser ifølge NHO.

Dersom du tror utdanning kun er for barn og unge, tar du feil. Tommy Hvidsten ved Fagskolen Viken, avdeling Kongsberg, sier snittalderen på deres skole ligger mellom 30 og 35 år, men at de også har mange

Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 E-post: trygve.bergsland@parat.com

Layout: Storybold www.storybold.no

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877 E-post: unn.kristin.olsen@parat.com

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00

ISSN 1504-4297 ISSN 1894-8391 (online)

2 - 2022

Forsidefoto: Vetle Daler Avbildet: Frank Gran Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images. Redaksjonen avsluttet: 13.06.2022 Materiellfrist neste nummer: 02.09.2022

NEMERKE VA

Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100 E-post: post@parat.com

www.parat.com

Trykksak 2041 0652

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

INNHOLD 2 Redaktøren har ordet

27 Parat UNG

4 Småstoff

28 Dine rettigheter i ferien

8 Fagskolene for det grønne skiftet

32 Bama: fra tillitsbrudd til trivsel

14 Leder, men ikke konge av Bastøy

36 Parat informerer

18 Privatøkonomiens krise

38 Advokatene svarer

20 Aktive Parat

40 Kryssord og hjernetrim

23 Internasjonalt arbeidsliv

42 Parats nestleder

24 Et krevende lønnsoppgjør

Leder, men ikke konge av Bastøy Frank Gran har blitt Bastøys nye fengsels leder etter å ha jobbet som leder i Norges Politilederlag. Han tror på god kommu nikasjon, tydelige roller, flat struktur, trepartssamarbeidet og ler godt når vi spør om han er den nye kongen av Bastøy.

Privatøkonomisk krise? Selv om det kan virke som vi går en mørk og sparsommelig tid i vente, finnes det heldigvis grep du kan ta for å sikre 18 en mer stabil privatøkonomi.

Krevende tariffoppgjør

Årets tariffoppgjør har vært mer krevende enn på lenge – men de største forhand lingene har kommet i havn uten streik og konflikt.

Foto: Vetle Daler

Fagskolene jobber for fremtiden Alle roper på kompetanse og fagfolk til å møte digital omstilling og grønt skifte. På Fagskolen Viken i Kongsberg gjør de noe med det. Og det funker. 28

Dine ferierettigheter

Sommeren er snart her, og det er tid for ferie. Men hvilke rettigheter har du egentlig når det gjelder ferie og feriepenger? Og hva skjer hvis du blir syk i ferien?

Foto: Jørn Grønlund 2022 - 3

SMÅSTOFF

Fire av ti har ikke godt nok utstyr på hjemmekontoret En ny undersøkelse viser at fire av ti som jobber hjemmefra, ikke har godt nok IT-utstyr. Den nye forskriften om hjemmekontor som gjelder fra 1. juli setter klare krav til utstyr. Forskriften stiller krav til arbeidsgivere om blant annet arbeidsutstyr og arbeidsmiljø, fordi arbeidsmiljøet i utgangspunktet skal være likt på arbeidsplassen og hjemme. Halvparten av de spurte mener at deres arbeidsgiver svikter i å følge opp det psyko sosiale arbeidsmiljøet med for eksempel uformelle og sosiale møter via digitale plattformer, noe som den nye forskriften krever. @NTB

Marte Mjøs Persen. Foto: NTB Kommunikasjon/ Statsministerens kontor

Karensåret i AAPordningen fjernes Året uten penger for personer på arbeidsavklaring (AAP) foreslås fjernet permanent. Siden 2018 har personer på AAP måttet ta ett år utenfor ordningen dersom de ikke er ferdig avklart innen tre år. Etter dette året kan de begynne på et nytt løp. Dette har vært midlertidig avviklet siden 1. februar. Nå foreslår altså arbeidsog inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) å avvikle det permanent. – Vi vil avvikle det usosiale karensåret. Ingen blir friske av å bli kastet ut av en ordning, sier hun. @NTB

Seks av ti vurderer å bytte jobb hvis de ikke får fleksibilitet I en ny undersøkelse svarer over seks av ti (63 prosent) at de er forberedt på å bytte jobb dersom de ikke får den fleksibiliteten de ønsker seg. Undersøkelsen fra HR Norge og revisjonsog rådgivingsselskapet EY viser at pandemien har endret hvordan ansatte forholder seg til arbeidsplassen. – Ansatte stiller større krav, ikke bare til den fysiske arbeidsplassen, men også til fleksibilitet i arbeidssituasjonen. Da er det opp til arbeidsgivere å tenke nytt og finne nye løsninger slik at de kan fortsette å tiltrekke seg de største talentene, sier Bjørnar Skas, kompetanseleder i EY. Til tross for tydelige ønsker om hybride løsninger blant arbeidstakere jobber kun 44 prosent av virksomhetene aktivt for å legge til rette for hybride løsninger, viser undersøkelsen. @NTB

Trettebergstuen vil engasjere gutta i likestillingspolitikken Arbeidet med likestilling og inkludering av minoritetskvinner styrkes med 12,1 millioner kroner. Prosjektene som nå styrkes, har som mål å blant annet få med flere kvinner og småbarnsforeldre til å delta i kommune politikken. Flere prosjekter er knyttet opp til likestilling og inkludering av minoritetskvinner, kjønn og bevisste utdanningsvalg, kropp og pornografi. – Kvinner og menn er ennå ikke likestilte i Norge. Vi ser det i arbeidslivet, når det gjelder vold og seksuell trakassering og ikke minst når det gjelder likestilling og inkludering av minoritetskvinner, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap). @NTB 4 - 2022

Anette Trettebergstuen. Foto: Arbeiderpartiet

SMÅSTOFF

Gir 2,5 millioner til lokale vandreruter Riksantikvaren fordeler 2,5 millioner til 43 frivillige lag og foreninger for å sikre lokalhistoriske vandreruter. Regjeringen har bevilget pengene som en del av Frivillighetens år 2022. Riksantikvaren fikk inn nær 200 søknader. – Vi har fått søknader om alt fra rydding av traseer, nye benker og bord til rast, skilting og merking av veifarene og til drenering og nye klopper i myr. Midlene skal gå til skjøtsel og tilrettelegging av historiske stier, veier, ruter, runder og andre ferdselsårer, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding. @NTB

14 millioner til prosjekter for funksjonshemmede 31 prosjekter som skal gjøre samfunnet mer tilgjengelig for funksjonshemmede, har fått 14 millioner kroner i støtte av Kulturdepartementet. – I løpet av livet vil mange av oss oppleve å få nedsatt funksjonsevne. Det handler for eksempel om å kunne få med seg rullestol eller barnevogn dit man ønsker, men også om god informasjon på kollektivtrafikk når syn og hørsel svikter. Universell utforming gjør hverdagen bedre for alle og er helt vesentlig for at vi skal ha et inkluderende samfunn, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap). @NTB

Rekordstor mangel på arbeidskraft Virksomheter over hele landet sliter med å rekruttere folk. Det er ikke nok sykepleiere, snekkere, kokker og IT-programmerere å få tak i. NAV anslår at det mangler arbeidskraft som tilsvarende 70 000 personer. Det er over 24 000 flere enn på samme tid i fjor. Knappheten på arbeidskraft var høyere i vår enn før pandemien. Utviklingen ses over hele landet og innen en rekke sektorer, viser NAVs årlige bedriftsundersøkelse. Til sammen svarer 27 prosent av virksomhetene at de har hatt problemer med å få tak i folk med riktig kompetanse i løpet av de siste tre månedene. @NTB

Over 100 000 kombinerer alderspensjon og AFP Stadig flere kombinerer alderspensjon med avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor. I årets første kvartal steg antallet for første gang til over 100 000. Denne gruppen alderspensjonister mottok i gjennomsnitt en pensjon fra Nav på 26 500 kroner i måneden. Av dette utgjorde AFP 5700 kroner, skriver NAV en pressemelding. Foreløpig er det bare AFP-ordningen i privat sektor som gir livsvarige utbetalinger og må tas ut sammen med alderspensjon. @NTB 2022 - 5

SMÅSTOFF

Grunnbeløpet økes Grunnbeløpet i folketrygden øker fra 106 399 kroner til 111 477 kroner fra 1. mai 2022, noe som tilsvarer en økning på 4,77 prosent. Samtidig får alderspensjon under utbetaling en årlig økning på 4,12 prosent. Grunnbeløpet, uføretrygd og alderspensjon under opptjening blir regulert i samsvar med den samlede lønnsveksten. Alderspensjon under utbetaling samt satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Grunnbeløpet benyttes også for fastsetting av andre ytelser fra folketrygden, for eksempel sykepenger, foreldrepenger og dagpenger. @NTB

Fire av ti velger norgesferie i sommer En ny undersøkelse viser at fire av ti vil tilbringe ferien i Norge, og bare én av ti vil kun feriere i utlandet. To av ti velger å kombinere. Etter to år med pandemi har mange oppdaget Norge på nytt som ferieland, og ifølge Virke er det fremdeles et stykke igjen før nordmenns feriemodus er tilbake til normaltilstanden. – Det er gode tall for reiselivet generelt, men vi vil ikke være tilbake til normalen før mot slutten av året. Men for sommeren ser det veldig bra ut, sier Maria Østerhus Lobo, leder for kommunikasjon og politikk i Virke, til Nationen. @NTB

6 - 2022

SMÅSTOFF

Flere pendler til Norge for å jobbe For første gang siden utbruddet av korona vokser antallet som pendler til Norge for å jobbe. Antallet utenlandske pendlere har økt med over 8 000, eller 12 prosent, fra første kvartal 2021 til samme kvartal i 2022, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). – Vi ser for første gang siden utbruddet av korona at det er flere ikke-bosatte lønnstakere når vi sammenligner med samme periode året før, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn. @NTB

Kunnskap er makt

Aktuelle bøker for deg som vil holde deg oppdatert Stein Amundsen

Empowerment i arbeidslivet Et myndiggjøringsperspektiv på ledelse, selvledelse og medarbeiderskap Empowerment eller myndiggjøring i arbeidslivet innebærer frigjøring og utvikling av kraften som finnes i de menneskelige ressursene. Medarbeidere som får og tar imot ansvar, myndighet og auto nomi, blir en bærebjelke i organisasjonen, mens lederne får en mer rammesettende og motiverende rolle. Boken ser på en rekke sentrale temaer, og har en solid faglig og forskningsmessig forankring. Cappelen Damm

Mette Bugge

Senior Veien til et langt og lykkelig arbeidsliv

Svak økning i antall uføretrygdede For femte kvartal på rad er 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år uføretrygdet. Ved utgangen av mars fikk 363 100 personer uføretrygd i Norge. Det er 2100 flere enn ved utgangen av forrige kvartal, opplyser NAV. – Tallet på mottakere av uføretrygd har økt svakt i første kvartal, men samtidig holder andelen uføre i befolkningen seg stabil, sier arbeidsog velferdsdirektør Hans Christian Holte. Han sier andelen uføretrygdede øker med alderen, og at det er særlig mange kvinner i alderen 50–64 år som får uføretrygd, @NTB

Flere må jobbe lenger, men hvordan skal vi få det til når mange føler at de blir presset ut av arbeidslivet? Mette Bugge er selv journalist og en entusiastisk senior som kaster seg over nye utford ringer. Her viser hun seniorene at de kan bidra verdifullt i et moderne arbeidsliv, samtidig som hun hjelper lederne med å se seniorenes kvaliteter. Cappelen Damm

Linda Hagenn

Jobbkoder Spilleregler i norsk arbeidsliv Jobbkoder forbereder deg på uskrevne regler og forventninger i norsk arbeidsliv. Boken tar opp ord og uttrykk som ofte brukes på jobb. Gjennom trening i grunnleggende ferdigheter blir det lettere å forstå og delta i samtaler på jobb, enten det er i lunsjpauser eller når oppgaver skal løses. Boken viser forventninger og krav til ansatte som kanskje ikke alle kjenner, men som arbeidsgivere regner med at alle er innforstått med. Cappelen Damm

2022 - 7

Morgendagens kunnskaps arbeidere Alle roper på kompetanse og fagfolk til å møte digital omstilling og grønt skifte. På Fagskolen Viken i Kongsberg gjør de noe med det. Og det funker. Av: Johnny Gimmestad

en digitale utfordringen ligger bak nær sagt alt vi gjør. Og nå er et nytt, spennende prosjekt knyttet til det grønne skiftet også på beddingen, forteller ivrig prosjektleder Tommy Hvidsten ved Fagskolen Viken avdeling Kongsberg. Sittende i kantina til teknologibyens ruvende kultur- og kunnskapssenter Krona, der fagskolen holder til, kan han slå i bordet med flere gode nyheter. 8 - 2022

Tredobling av antall studenter Siden innflyttingen i nybygget i 2015 har antall studenter ved fagskolen vokst fra cirka 300 til godt og vel 1000. Skolen «produserer» nå et bredt spekter av vel utdannede fagfolk, innen alt fra helse til reiseliv, transport og industri. Industrifagskolen startet opp som en ettårig videreutdanning på deltid for fagarbeidere fra industrien. Målet er å gi hver enkelt

student teoretisk og praktisk forståelse av moderne industrielle prosesser og digitali sering i næringslivet. Tilbudet er utviklet i nært samarbeid med partene i arbeidslivet. Nytt i Norge: Batterifagskolen Batterifagskolen er siste skudd på stammen og starter opp denne høsten. Målet er å skolere morgendagens industriarbeidere for tusenvis av nye arbeidsplasser som ventes å se dagens lys i batteribransjen.

KOMPETANSE Hvidsten understreker at undervisnings opplegget for denne nyskapningen er smidd over mye av samme lest som Industrifagskolen. Det er praktisk orien tert undervisning med tett oppfølging fra lærer, knyttet til konkrete prosjekter og arbeidsoppgaver hentet fra studentenes egen arbeidssituasjon. Alt basert på en kombinasjon av nettstudier og samlinger. Tett samarbeid Hvidsten forteller at fagskolen har tradi sjon for å samarbeide tett med alle partene i arbeidslivet. – Vi tar ofte deres innspill og behov for kompetanse inn i undervisningen – gjerne i form av konkrete prosjektoppgaver som studentene skal løse, sier han. Prosjektlederen mener oppskriften på suksess er å anvende en praktisk orientert pedagogikk som passer godt for folk med lang fartstid i arbeidslivet. – Selv om vi også underviser i teoretiske emner, er vi ikke blitt for akademiske – og jobber hardt for å unngå å bli det, sier Hvidsten. Han trekker frem to «mekanismer» som har vist seg å virke særlig godt. – Vi starter opp med et forkurs, der mye av poenget er å senke terskelen for å det

– Jeg var skolelei og droppet ut fra videregående uten noen eksamen. Likevel har jeg alltid vært nysgjerrig på å lære mer, sier den nybakte deltidsstudenten Ole Markussen. Foto: Jørn Grønlund

å lære og å ta i bruk digital teknologi. Mange av våre studenter har en traurig skolehistorie bak seg, med lese- og lære vansker. Den historien er det viktig å ta hensyn til. Og vi får ofte høre at nettopp dette kurset har vært til stor hjelp, sier Hvidsten. Tar brodden av eksamensangst I tillegg kan studentene velge om de vil ta

eksamen – eller nøye seg med et bevis på at de har gjennomført studiet. – Dette tar brodden av mye av den prestasjonsangsten mange av dem stiller med. Husk at dette er folk som ikke har sittet på skolebenken, langt mindre vært oppe til en eksamen, på opptil flere tiår. Det morsomme er at de aller fleste likevel tar eksamen – og består, forteller en synlig stolt prosjektleder. Hvidsten forteller at de også benytter andre vurderingsformer enn det de fleste forbinder med en eksamen. – Her er det ikke snakk om 6 timer i en gymsal. Våre eksamener består i å levere en prosjektoppgave som skal løses i gruppe – hvor studentene til dels blir vurdert samlet og dels vurderes individuelt – både muntlig og skriftlig, sier han. – Greier de godt voksne studentene seg like godt som de yngre? – Ja. Snittalderen ligger mellom 30 og 35 år, men vi har mange 50-åringer som også tar videreutdanning på Industrifagskolen. Og de er kjempe engasjerte, sier Hvidsten.

Prosjektleder Tommy Hvidsten ved Fagskolen Viken avdeling Kongsberg forteller at målet er å skolere morgendagens industriarbeidere. Foto: Jørn Grønlund

Alltid nysgjerrig på å lære mer Selv om han har et stykke igjen før han fyller 50, hører også den nybakte del 2022 - 9

KOMPETANSE tidsstudenten Ole Markussen med til de engasjertes flokk. – Jeg var skolelei og droppet ut fra videre gående uten noen eksamen. Likevel har jeg alltid vært nysgjerrig på å lære mer og har tenkt flere ganger på å begynne med etterutdanning – uten at det ble til noe. Men nå hoppet jeg i det og startet på stu diet i fleksibel digitalisert automatisering sammen med en håndfull arbeidskamera ter, forteller han. I forbindelse med dette intervjuet besøker Markussen skolen sin på Kongsberg for første gang. Og selv om det går greit med fjernundervisning, ser han fram til å delta på samlinger og få oppleve et faglig og et sosialt felleskap med andre studenter, både her og ved andre fagmil jøer rundt om i fylket – slik fagplanen for Industrifagskolen legger opp til.

Skriker etter fagfolk Arbeidslivets behov for arbeidskraft er rekordstort. Og det øker, viser tall fra NAV og NHO. • Arbeidsmarkedet trenger alt i alt 70 000 personer – 19 500 flere enn før pandemien. (NAV) • Antall ledige jobber er i ferd med å passere antallet langtidsledige. (NAV) • Størst er mankoen på folk i helse- og omsorgssektoren generelt, sykepleiere spesielt. Men etterspørselen er også rekordstor i bygg- og anlegg, innen overnatting og servering og etter folk med kompetanse på IKT (NAV, NHO). • Litt flere enn hver fjerde virksomhet (27 prosent) har hatt problemer med å få tak i folk med riktig kompetanse de siste tre månedene, mens 22 prosent regner med å rekruttere folk framover. (NAV). • Mangel på kompetanse fører til at 45 prosent av de private bedriftene taper kunder eller må skrinlegge eller utsette utvidelser (NHO). • Næringslivet trenger ca. 50 000 personer med ikke-akademisk fagkompetanse og ca. 13 500 akademikere (NHO). Kilder: NAVs «Bedriftsundersøkelsen 2022» utført blant ca. 11 000 private og offentlige virksomheter, og «Kompetansebarometeret 2022», basert på svar fra 3524 private medlemsbedrifter i NHO.

Selv om det går greit med fjernundervisning, ser student Ole Markussen fram til å delta på samlinger og få oppleve et faglig og et sosialt felleskap med andre studenter. Her med prosjektleder Tommy Hvidsten. Foto: Jørn Grønlund 10 - 2022

KOMPETANSE

Bente Søgaard, YS:

Tersklene mellom fagskoler og akademia bør senkes Det må bli bedre samsvar mellom hva folk utdannes til, og hvilken kompetanse arbeidslivet etterspør. Ifølge Bente Søgaard, fagansvarlig for kompetanse- og utdanningspolitikk i YS, er dette en av våre aller største utfordringer. Av: Johnny Gimmestad

ente Søgaard blir overrasket hvis rapporten YS lanserer om høyere yrkesfaglig utdanning ikke blir lagt merke til. – Den bør bli et nyttig verktøy for alle involverte; for partene i arbeidslivet, de folkevalgte og for utdanningssektoren. Forhåpentlig kommer vi også med noen utfordringer til politikerne som de vil ta fatt i. For vi underslår ikke at det må tas valg som kan få konsekvenser, sier hun. Arbeidstakerkompetanse mer verdsatt Søgaard, som er fagansvarlig for utdan ning- og kompetansepolitikk i YS, har sittet i Kompetansebehovsutvalget (KBU) siden starten i 2017. Hun vedgår at det ikke alltid har vært enkelt å nå fram med synspunkter og innspill fra dem som representerer den alminnelige arbeidstake ren, i et utvalg med tung representasjon fra akademia, forskning og byråkrati. Fagskolen i sentrum Søgaard er også glad for at fagskolen er det første området det nye Kompetanse utvalget har undersøkt. – Dette er den delen av utdanningssekto ren som øker mest i antall studieplasser. Under pandemien oppsto det et mulig hetsrom med tanke på nye etter- og videreutdanningstilbud for folk i permi sjon. Den muligheten grep også mange av fagskolene på en god måte, sier hun. Fagsjefen mener, av mange gode grunner, dette er riktig tidspunkt for å definere

Bente Søgaard, fagansvarlig for kompetanse- og utdanningspolitikk i YS, mener det er riktig tidspunkt for klarere å definere hvilken rolle fag skolene og høyere yrkesfaglig utdanning skal ha. Foto: Helene Husebø

klarere hvilken rolle fagskolene og høyere yrkesfaglig utdanning skal ha. – Hvilke behov for ny kompetanse i arbeidslivet klarer de å svare på? Og hvilke utfordringer finnes i skjæringspunktet mellom høyere yrkesfaglig utdanning og den tradisjonelle universitets- og høy skoleutdanningen? Her ligger det noen uenigheter og gnisninger, ikke minst om hvor høyt kvalifikasjonsnivå fagskolene skal få, sier hun. Kompetansekravene i arbeidslivet øker, også innenfor det praktiske og yrkesfaglige området. – Samtidig hindrer dagens regelverk fagskolene i å tilby utdanning som ligger på akademisk nivå. Det betyr at de må holde seg på nivå 5 i det såkalte nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, mens høyskole- og universitetsutdannelse starter på nivå 6 og forsetter til nivå 8. Noen er tydeligvis redde for at fagskolene skal få lov til å tilby utdanninger som komme i direkte konkurranse med høyskoler og universiteter, påpeker Søgaard.

Lavere terskler til akademia Selv tilhører hun dem som ikke ser på dette som noe stort problem. – Tvert imot bør tersklene mellom akade mia og fagskolene bygges ned – slik at det kan bli en mye bedre flyt mellom dem enn i dag, sier hun. Ei kompetansepolitisk nøtt Selv har Søgaard særlig blikket rett mot to grupper i arbeidslivet – med høyst ulike utfordringer. – Det er fortsatt en stor andel voksne arbeidstakere som begynte å jobbe før vi fikk rett til videregående opplæring. Andelen ungdom som ikke fullfører videregående utdanning, er stor. For få år siden var 30 prosent av alle jobbene her i landet uten krav til formell utdannelse. Det var plass til deg selv om du ikke sto med noe eksamenspapir i hånda. Nå har andelen krympet til under ti prosent. Dermed faller også en økende andel unge ut av arbeidslivet nesten før de får begynt. Og altfor mange av dem blir der – altfor lenge, sier fagsjefen. Hun understreker at jo mer utdannings nivået i befolkningen øker, jo høyere blir også kravene arbeidsgiverne kan stille til dem de ansetter – uansett hva jobben krever av kompetanse. – Dermed blir det enda vanskeligere å få innpass for dem som ikke henger med på utdanningskarusellen. Det gjelder også dem som i prinsippet burde være egnet til en jobb, avslutter Søgaard. 2022 - 11

KOMPETANSE

Fagskolen, fagskolen, fagskolen! Norsk arbeidsliv roper høyere enn noen gang på arbeidskraft generelt og folk med fagkunnskap spesielt. Dette er svaret: fagskolen! Av: Johnny Gimmestad

ldri har etterspørselen etter fagfolk vært høyere. Det skjer fem år og tre forskningstunge offentlige utredninger etter at forrige regjering oppnevnte det bredt sammensatte Kompetansebehovsutvalget (KBU). Sveinung Skule ble ny leder av utvalget i juni 2021. Skule forteller at utvalgets prioriteringer er et resultat av deres egne diskusjoner og hva de ut ifra sitt mandat mener det er viktig å gå inn i. – Jeg oppfatter uansett at det, med basis i forskning og framskrivninger blant annet fra Statistisk sentralbyrå, er tverrpolitisk oppslutning om å heise fag- og yrkesopp læringen generelt og fagskolene spesielt, sier han. Økt kompetansebehov – en god nyhet Utvalgslederen arbeider til daglig som direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Men uansett utgangspunkt ser Skule klare paralleller 12 - 2022

mellom de utfordringene som følger av den digitale omstillingen, og dem som følger av det grønne skiftet. – Det handler om store, krevende pro sesser. Hvor mye kompetanse skal flyttes, ikke minst fra petroleum til virksomheter som har å gjøre med fornybar energi, som havvind, batteridrift og solenergi? Her er det avgjørende at vi bygger på de ferdig hetene og den kunnskapen som alt finnes hos de ansatte, både i energisektoren og i industrien ellers, sier han. Mange kan miste jobben Samtidig har den digitale omstillingen et stort potensial for å skyve store grupper arbeidstakere ut av arbeidsmarkedet, uansett bransje. Det gjelder også fag arbeidere og folk som har realkompetanse, men ikke utdannelse som gir uttelling på arbeidsmarkedet. – Skal vi lykkes i å få disse gruppene med i kunnskapssamfunnet framover, er en av utfordringen å gjøre det yrkesfaglige beinet til en like solid del av helheten i

utdanningssystemet som det andre beinet, universitet og høyskoler. Den utfordringen er fagskolene godt skodd for, ikke minst når det gjelder etter- og videreutdanning, sier Skule, og viser til Fagskolen Viken som et godt eksempel. Samtidig er det avgjørende at den yrkes faglige utdanningen bevarer sin egenart, tuftet på praktisk erfaring og kunnskap fra arbeidslivet. – Vi må ikke få en akademisk tenkemåte inn i fagskolene i en slik grad at under visningen der blir mer og mer lik det som skjer på universitet og høyskoler. Det bør være to atskilte veier – samtidig som over gangen dem imellom bør gjøres enklere, sier Skule. – Selv om fagskolene vokser sterkt, tyder tall fra så vel NHO som NAV på at det er behov for enda sterkere vekst i utdanningen av fagarbeidere. Hvordan bør det skje? – Finansieringen er et opplagt verktøy. Og et av spørsmålene som bør stilles i tilknyt

Den yrkesfaglige utdanningen må ikke bli så akademisk at den mister sin egenart, mener Sveinung Skule, leder av det offentlige utvalget som skal legge grunnlaget for norsk kompetanse- og utdanningspolitikk framover. Foto: HK Dir.

Vi må stille spørsmål ved at stadig flere skal ta stadig høyere akademisk utdannelse.

ning til vårt utvalgsarbeid er nettopp dette: Hvordan sikrer vi ressurser både til høyere akademisk utdanning og høyere yrkesfag lig utdanning? spør Skule. Holder på gratisprinsippet Det statlige ekspertutvalget foreslo i 2019 økt egenbetaling for arbeidstakere som tar etter- og videreutdanning. Men gratisprin sippet bør ifølge Skule være en grunnstein i norsk utdanning. – Det har en veldig viktig sosial side som vi må ta vare på, og som jeg støtter fullt ut. Samtidig er det mange, for eksempel ved BI, som i dag betaler en høy egenandel. Også fagskolene har et mye større innslag av studentbetaling enn akademisk utdan ning, sier Skule. Som med alle markedsbaserte løsninger, er faren at noen har råd til å betale – andre har det ikke. – Utgangspunktet må være at vi også greier å ivareta samfunnets behov for kompetanse hvor det ikke står et

b etalingsdyktig næringsliv eller store offentlige virksomheter bak. Ikke minst gjelder det helse- og omsorgssektoren. Det betyr at også det offentlige må gå enda sterkere inn på ressurssiden overfor fagskolene, sier Skule Skal stadig flere ta akademisk utdanning? Utvalgslederen mener man må også stille spørsmål ved behovet for at stadig flere tar høyere akademisk utdannelse. – Noen av dem som i dag begynner på et universitet eller en høyskole og ikke klarer seg så bra, kunne klart seg bedre i arbeids markedet med en fagskoleutdanning. Det bør vi også legge forholdene til rette for, sier Skule. – Bør studentene i større grad tvinges inn på fag som gir jobb? – Nei, jeg tror ikke på tvang. Derimot tror jeg mange unge vil komme bedre ut hvis de også kan ta bedre informerte valg – med god, profesjonell bistand. Der er vår

etat godt i gang med to tilbud, utdanning. no og karriereveiledning.no, sier Skule. – Er det ikke underlig hvor lite det snakkes om kompetanseutvikling blant eldre arbeidstakere, sett i lys av hvor stor vekt myndighetene legger på å få folk til å stå lengre i jobb? – Saken står høyt på dagsordenen, både i utvalget og i vårt direktorat. Og igjen ser vi at fagskolene har et stort potensial for å bidra – særlig innen etter- og videreut danning. Sett med økonomiske briller, er avkastningen for samfunnet høyere ved å investere i utdanning for unge mennesker, med et langt arbeidsliv foran seg – sam menlignet med å satse på dem som ikke har så mange år igjen til de går av. Så rea listiske bør vi være. Desto viktigere blir det med fleksible studier som kan kombineres med jobb, avslutter Skule.

2022 - 13

BASTØY FENGSEL

Frank Gran, fengselsleder på Bastøy fengsel, ønsker å være synlig og tilstedeværende på fengselsøya. Foto: Vetle Daler

Leder uten kongetittel Frank Gran har blitt Bastøys nye fengselsleder etter å ha jobbet som leder i Norges Politilederlag. Han tror på god kommunikasjon, tydelige roller, flat struktur, trepartssamarbeidet og ler godt når vi spør om han er den nye kongen av Bastøy. Av: Ane Løvereide

astøy har fått en ny leder. Men han liker hverken å bære krone eller bruke fjonge kongelige titler. Frank Gran er Parat-medlem og øyas nyeste fengselsleder. I april overtok han jobben etter å ha sittet som leder i Norsk Politilederlag (NPL) i Parat fra 2021 til 2022. – Jeg er ikke kongen av Bastøy. Virkelig ikke. Her ute vil jeg at rollen min skal være 14 - 2022

mer jordnær, og at jeg skal være lett tilgjen gelig for ansatte og innsatte. Jeg foretrekker en ganske flat struktur. En kongelig tittel har jeg virkelig ikke behov for, ler Frank. Lenge siden noen prøvde å svømme fra Bastøy Midt mellom Moss og Horten ligger den lille øya på 2,28 km². Bastøy har spilt mange ulike roller opp gjennom årene.

I 1840 brukte man øya til et eget fyr for skipslosing. I 1902 fikk øya sin egen kirke, og fra 1900 til 1970 ble Bastøy brukt til det den kanskje er mest kjent for – et «særlig skolehjem for forsømte gutter». I dag kan eldre menn fortsatt mimre tilbake til en tid da det å bli sendt til Bastøy ble brukt som en trussel hvis de ikke oppførte seg. Og øya er på mange måter fortsatt et hjem for menn som

har slitt med å oppføre seg. Bastøy er nå Norges største lavsikkerhetsfengsel. Det tar kun noen få minutter med en liten båt fra Horten havn til vi går i land på den sagnomsuste og historiske øya. Vi legger til kai i en grøt av maneter, og Frank Gran står i full uniform på brygga for å ta oss imot. Når vi spør om manetene er ansatte i kriminalomsorgen for å hindre innsatte i å hoppe i sjøen og svømme til friheten, humrer han. – Kriminalomsorgen har nok ikke midler til så mange ansatte, og heldigvis er det lenge siden noen prøvde å svømme fra Bastøy, smiler han. Når er det egentlig for sent å velge en ny karrierevei? Selv om Bastøy ikke har gått til ansettelse av undersjøiske fengselsvoktere, har de valgt å ansette Gran. Men hvorfor valgte Gran selv å bytte karrierevei så sent i livet? – Da jeg fikk med meg stillingsutlysnin gen, så opplevde jeg at jeg så meg selv i teksten. Spesielt traff Kriminalomsorgens verdier, «åpenhet, trygghet og nytenkning», meg. Jeg har jo blitt 58 år gammel, og ble faktisk litt usikker på om det var for sent å prøve noe helt nytt, men så tok jeg mot til meg og søkte, forteller han.

Jeg foretrekker en ganske flat struktur. En kongelig tittel har jeg virkelig ikke behov for. Frank Gran, fengselsleder ved Bastøy Fengsel

I søknadsprosessen la han ikke skjul på at han har sittet som leder i Norges Politilederlag, og han snakket varmt om kompetansen han har fått opparbeidet seg gjennom sin gamle jobb. – Jeg har stor tro på at kunnskapen jeg fikk som tillitsvalgt, i tillegg til lederjobben jeg har hatt, var med på å sikre meg denne stillingen. Så må det jo nevnes at jeg er utrolig ekstrovert og elsker å møte nye folk. Og det er nok viktig når det kommer til denne jobben. Her skal du fungere godt med svært mange ulike folk. Jeg er veldig glad for at jeg får denne sjansen, og ikke minst for at jeg nå får være med på å forme Bastøy for fremtiden, sier Gran. Gran oppfordrer også andre til å våge å velge den karriereretningen de selv ønsker seg, selv om de ikke lenger er i 20-årene. – Det virker kanskje ukjent og skremmende for noen, men selv om man ikke lenger er ung – så har man mye å komme med. Jeg tror absolutt at flere arbeidsgivere vil glede seg over søkere som kan tilby flere års erfa

Til tross for Bastøys idyll blir man også minnet på at dette er et fengsel. Foto: Vetle Daler

ring, mye kunnskap og som er vågale nok til å velge seg noe nytt, sier han. Bastøy har vært gjennom seks fengselsledere på knappe to år Vi får full omvisning på øya. Gran leder oss gjennom grønne skogstier, ut til Bastøy fyr, opp til samlingsplasser, forbi gamle bygg som brukes av administrasjonen, en nydelig kirke, fjøset og hønsehuset – og alle de små boligene som de innsatte bor i. Det virker ikke som at Gran kun har vært leder på øya i knappe to måneder. Han lirer av seg fakta og går i dybden på historiske hendelser så vel som nye planer for fengselet. – Overgangen fra Norges Politilederlag var stor, det skal jeg ikke legge skjul på. Det krevde mye av meg å komme godt på plass. Jeg brukte tid på forberedelser, på å være synlig og tilstedeværende. I begynnel sen var jeg ofte her ute på fritida mi, men det dreide seg rett og slett om å bli kjent med alle slik at jeg kunne gjøre en god jobb, sier Gran. Ifølge ham er det helt essensielt med god forkunnskap om et sted som Bastøy. Helgene og fridagene han tilbragte på øya, gjorde det også enklere for ham å identifi sere utfordringer som han ville ta tak i. – Jeg var kjent med at det lå noen samar beidsutfordringer her ute, og det har vært et gjennomtrekk av ledere den siste tiden. I løpet av rundt to år har Bastøy hatt seks ulike fengselsledere. Det er klart vi har en stor jobb foran oss og en slitasje som må håndteres. Så har det seg jo slik at jeg har snakket mye om ledelse den siste tiden, og da er jo dette en fantastisk mulighet til å praktisere mye av det jeg har vært rundt og pratet om – ikke minst når det kommer til samarbeidsutfordringer, mener Gran. Gran kommer også til å jobbe med tydeliggjøring av roller og ansvarsområder i fengselet fremover. Det håper han vil medføre et bedre arbeidsmiljø. 2022 - 15

BASTØY FENGSEL – De ansatte har hatt veldig ulik og veks lende grad av innflytelse her ute, og de utydelige rollene kan ha bidratt til hyppige lederskifter. Så nå er det viktig å klargjøre roller, og finne ut av hva som mangler når det kommer til å få trepartssamarbeidet til å fungere best mulig, sier han. Mener de tillitsvalgte er mer verdifulle enn gull For Gran ligger mye av løsningen til sam arbeidsutfordringer i trepartssamarbeidet. Han har også troa på at det er dette samar beidet Bastøy trenger. – Fra Parat og jobben i Norges Politileder lag tok jeg med meg at de tillitsvalgte er arbeidsgivers gull. Det var også noe av det første jeg sa her ute. De tillitsvalgte er egentlig mer verdifulle enn gull, så jeg spøkte med at de heller fikk være mine smaragder, humrer han. Han tenker også at god kommunikasjon løser mye, og ser det som viktig å sette seg

inn i utfordringer fra flere vinkler. – Det jeg er mest opptatt av her ute, er at vi skaper «det store vi». At ikke den enkelte avdelingen skuler på den andre når det kommer til budsjettering og så videre, men at Bastøy fengsel fungerer som en enhet. Ved å bistå hverandre og snakke sammen vil vi klare å finne de beste løs ningene som lønner seg for alle parter. Her er ønsket at alle spiller på lag fremover, forteller Gran. Alle typer innsatte samlet på et åpent sted På Bastøy er det plass til 125 innsatte. Det er kun menn som soner her ute, og alle har ulik bakgrunn og hver sin historie om hvorfor de endte opp på øya. Noen har stjålet, andre har drept, men én ting mener Gran de har til felles – de er alle mennes ker som har begått feil. – Dette er et helt unikt sted å jobbe. Området i seg selv er utrolig spennende, også har du samfunnsansvaret som tilhører

Fengselsleder Frank Gran mater en av de mange hestene som lever på Bastøy. Foto: Vetle Daler 16 - 2022

jobben. Kriminalomsorgens visjon «straff som endrer» kommer virkelig til syne på et sted som Bastøy. Vi skal hjelpe de innsatte med å vokse som mennesker og forsøke å gi dem verktøyene de trenger til å fungere som gode borgere når de kommer ut, sier han. Eget ansvar og egen skyld Samtidig er Gran tydelig på at domstolen har avsagt en dom, at de innsatte har mot tatt en straff, og at de selv må jobbe med å forstå sitt eget ansvar og sin egen skyld. – Det er helt klart en grunn til at de som er her ute, faktisk er her ute. De har gjort noe kriminelt, men ofte har de også vært gjennom et liv som har banet vei for det kriminelle. Mange har opplevd vold eller psykisk mishandling, noen har rusproblemer eller kommer fra områder med krig og konflikt. Bakgrunnen deres er selvsagt ikke en unnskyldning for deres kriminelle handlinger, men det hjelper oss forstå hva de trenger for å bli bedre mennesker, sier han.

Menneskers bakgrunn og identitet er noe Gran interesserer seg for i stor grad, og interessen tror han kommer til å være en styrke i den nye jobben. – Jeg synes personlig det er veldig inter essant å lære mennesker å kjenne. Det vi for eksempel vet om de innsatte her, er at mange har traumer etter kriger i andre land. Noen har blitt kidnappet, fått en sekk over hodet og opplevd scenarioer som de fleste nordmenn heldigvis aldri vil måtte oppleve. Andre har blitt truet med machete eller tvunget til å gjøre ting de ikke vil. Igjen, dette er ikke noe jeg sier for å unnskylde deres kriminelle handlinger, men i jobben min mener jeg det er viktig å være med menneskelig og forstå at det finnes mange ulike skjebner her. På Bastøy er vi opptatt av mennesket – dommen er det rettsappara tet som har avsagt, forklarer Gran. Ikke like lett å motivere alle innsatte Et av målene på Bastøy er å rehabilitere de innsatte i så stor grad at de ikke ender opp med å begå flere forbrytelser når de er ferdige med soningen sin. Gran mener at svært mange på Bastøy er motiverte og bru ker tiden til å forberede seg på livet i frihet. – Flere velger å fullføre videregående her, eller de fullfører høyere utdanning. Andre lærer seg praktiske egenskaper som kvalifiserer dem til jobber når de skal møte samfunnet igjen. Dermed kan de bli en ressurs og bidra til at Norge går rundt. Det tror jeg i seg selv motiverer og engasjerer. De aller fleste vil jo føle seg til nytte, og vi ser at mestring også er noe som bidrar til rehabilitering, sier han. Samtidig er det enkelte som ikke er like lette å aktivere eller oppmuntre. Noen av dem som soner på Bastøy, har fått beskjed om at de ikke kommer til å kunne bli værende i Norge. De venter på en utvis ningsdato og vet at de sendes ut av landet når soningen er over. – Da blir jo tankegangen hos de innsatte raskt «hva er vitsen?» eller «hvorfor skal jeg gidde å bry meg?». Vi vil jo at de innsatte skal oppleve en progresjon, men enkelte vil nok lure på hva poenget med progre sjonen er, dersom de må tilbake til et land preget av uro og utfordringer. De ser nok sjeldnere verdien av å jobbe med seg selv

En liten båttur unna Horten i Vestfold finner man fengselsøya Bastøy. Her er fengselsleder Frank Gran på ferjen ut. Foto: Vetle Daler

fordi det ikke alltid er rom for dem i eget hjemland, forklarer Gran. Selv om det kan være vanskelig å påvirke disse innsatte positivt, mener Gran likevel at det ofte handler om tålmodighet og kommunikasjon. – Selvsagt er det ting man kan lære på Bastøy som gjør dem til mer attraktive arbeidstakere i andre land. Hvis du er kokk eller kan bake, vil det være verktøy du kan bruke de fleste steder. Her får de også en mulighet til å jobbe med dyr, gårdsdrift, hogst, bilmekanikk og andre praktiske yrker. Det kan ta lengre tid å begeistre noen av våre innsatte, men det er absolutt ikke umulig, sier han. Bastøy samarbeider med skoler, psykologer og helsearbeidere Og for å hjelpe de innsatte har Bastøy flere samarbeidspartnere som støtter reha biliteringsprosessen. På Bastøy får de ved siden av muligheten til å ta utdanning og arbeidstrening også tilgang på psykolog, helsetjenester og tannlege. – Støtteapparatet her ute er veldig godt. Likevel er det også store mangler når det kommer til finansiering. Kriminalomsorgen er generelt sett svakt finansiert, og det bekymrer meg. Jeg vet at mange har en holdning til kriminelle som går ut på at

de fortjener straff – og det stemmer delvis, men vi kan ikke bare kaste folk i et mørkt fangehull frem til de løslates. Da vil de mye raskere returnere til sine kriminelle handlinger, og det vil på sikt koste samfun net langt mer enn god rehabilitering, mener Gran. Han er tydelig på at visjonen i «straff som endrer», går ut på å produsere morgen dagens gode naboer av innsatte Et mål om psykologisk trygghet og samarbeid Bastøy har alltid vært en øy i endring. De 2,28 km² har opplevd historiske hendelser, huset utallige mennesker og gått fra å være et fryktet sted for unggutter til å bli et ettertraktet soningssted for de fleste mann lige innsatte. Så hva er egentlig målet til Frank Gran som ny fengselssjef for Bastøy? – Hovedmålet mitt er at vi skal lykkes å få Bastøy fengsel opp og gå på en god måte. Jeg vil at vi skal kunne skape et godt sam arbeidsklima, samt et trygt og godt arbeids miljø, der alle føler psykologisk trygghet, har tillit til hverandre og ikke minst støtte hverandre i individuelle- og felles oppgaver. Det er målet mitt. Og hvordan jeg skal få det til? Det må vel bli ved å bygge på trepartssamarbeidet. Involvering må til for å avle frem de gode løsningene sammen med de ansatte. Hvis vi klarer det her ute, da vil jeg være skikkelig fornøyd, avslutter han. 2022 - 17

PRIVATØKONOMI

Privatøkonomisk krise? Ikke hvis du tar forholdsregler Renta stiger, matvarer blir dyrere og familier får dårligere råd. Selv om det kan virke som vi går en mørk og sparsommelig tid i vente, finnes det heldigvis grep du kan ta for å sikre en litt mer stabil og trygg privatøkonomi. Av: Ane Løvereide

yhetsbildet har de siste måned ene vært preget av skyhøye strømpriser, kritikk mot både strømselskaper og regjeringen, som mange mener ikke har vært gode nok på å kommunisere hvorfor prisene har steget til værs, renteøkning, krig, krise og konflikt. Du skal ikke ha lest mange nyhe ter før du kanskje føler på en viss apati og håpløshet når det kommer til fremtiden og privatøkonomien. Nordmenns økonomiske forventnin ger har ikke vært lavere siden 1992 Samtlige fikk nok også med seg sendin gen av Debatten 3. mai på NRK, hvor 18 - 2022

finansminister, Trygve Slagsvold Vedum, ble stilt til veggs for anslaget regjeringen la frem, som viste at gjennomsnittsfami lien skulle få mer å rutte med fremover. Ifølge ham skulle en typisk norsk familie med to barn sitte igjen med 14 000 kroner mer i år enn i fjor, til å dekke andre utgifter enn renter, drivstoff, mat og strøm. I Debatten møtte han derimot kritikk fra forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand, som mente regnestykket var misvisende. Kritikken gikk også ut på at regnestykket valgte en familie med høy inntekt, la seg på et lavere matbudsjett enn det NAV

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum ble stilt til veggs i Debatten på NRK tidligere i vår. Anslaget regjeringen hadde lagt frem viste at gjennomsnittsfamilien skulle få mer å rutte med fremover. Foto: Ragne Borge Lysaker, Senterpartiet

bruker, og at det ikke tok hensyn til prisveksten på andre varer enn mat, strøm eller bensin. Ifølge en ny undersøkelse i Forventnings barometeret, som lages kvartalsvis av Finans Norge og Kantar Public, har ikke nordmenn hatt en lavere økonomisk forventning eller fremtidstro siden 1992. Målingen viser at forventningene våre har stupt raskt. I førstekvartal i år lå den på 1,8, mens den i andre kvartal falt til -15,8. Likevel har jo svært mange nordmenn trygge, faste jobber, og norsk økonomi ligger godt an. – Folk flest har en trygg jobb. Mange har også økt sine buffere gjennom pandemien. Når vi likevel ser et fall, tror vi det henger sammen med uvanlig høy prisøkning, sær lig på energi, men også på matvarer – og renteøkning, sier Idar Kreutzer, adminis trerende direktør i Finans Norge til NTB. Trangere kår fremover? Vi går kanskje en mer nøysom tid i møte. Norges Bank har jo for lengst varslet åtte rentehevinger bare i løpet av de to neste årene. Nordmenn har også blitt godt vant til å leve med lave renter, og flere vil kunne ha behov for å justere pengebruken noe. Krigen i Ukraina har heller ikke gjort verdensøkonomien mer stabil, og situasjo nen vil kunne føre til mer kostbare varer og tjenester for både ulike bransjer og for privatpersoner. Samtidig er arbeidsledigheten lav i Norge, lønningene stiger og pandemien har endelig løsnet kvelertaket på samfunnet. Kanskje trenger man ikke være så pessi mistisk? I hvert fall ikke hvis man har et arsenal av grep man kan ta for å sikre en litt tryggere privatøkonomi. Disse bør binde boliglånsrenta De aller fleste har hørt at «historisk sett» lønner deg seg gjerne med en flytende boliglånsrente. Den har lenge vært lav, men vil kunne stige til rundt 4 prosent innen 2024. Derfor er det flere som nå vurderer å binde renta. Hallgeir Kvadsheim, privat økonomekspert fra TV-serien Luksusfellen, sier til Nettavisen at også fastrenta kan stige raskt.

– Jeg tror den går ytterligere opp. Bankene kan sette opp prisene hvis etterspørselen øker, selv om de ofte har vært litt trege til å justere fastrenta. Men noen banker har en klausul om at du ikke får satt fastrenta før de nye rentene er satt, så pass på å ikke binde til en ukjent sats, sier Kvadsheim til Nettavisen. Generelt sett virker det som at de fleste økonomer er enige i at rentebinding kan gi trygghet og forutsigbarhet når det gjelder privatøkonomien. Rentebinding kan sees på som en slags forsikring, og tåler man ikke en flytende rente som kan variere og tippe over fire eller fem prosent i perioder, vil det være fordelaktig å binde hele, eller deler av boliglånet. Har man derimot en mer romslig øko nomi, vil renteoppganger være noe man er mer rustet for – og da vil de aller fleste over tid tjene mest på å beholde renta flytende. Undersøk hvilke medlemsfordeler du har og bruk de som er gunstige Hvis du tenker deg litt om, har du helt sikkert en lang liste over foreninger eller butikkjeder du er medlem i, men hvor ofte bruker du egentlig medlemsgodene som gjerne følger med medlemskapet? Skal du spare på kronene kan det være mye å hente ved å lage seg en liste over alle fordeler man har, slik at de er noe man husker å bruke. Større butikkjeder kan eksempelvis gi deg rabatter på varer, bensin og hotellovernat tinger. Bokhandlere kan gi deg rabatter på aviser, og boligbyggelag-konsern kan gi fordeler på en rekke aktiviteter. Er du medlem i en fagforening, vil du nok også kunne benytte deg av mange gode tilbud og smarte muligheter når det kom mer til sparing og økonomi. Hos Parat finnes det blant annet medlemsfordeler rundt forsikringer, lån, juridisk bistand, lønnsforhandlinger, kurs, pensjon, reiser og strømavtaler. Lag liste, sjekk fordeler og sammenlign Det er helt klart penger å spare på å benytte seg av gode medlemsfordeler. Det

Samfunnsøkonom og forhandler i Parat, Tonje Krakeli Sneen, mener det for mange nå kan være lurt å tenke fremover og ta smarte pengegrep. Foto: Helene Husebø

mener Tonje Krakeli Sneen, som er for handler og samfunnsøkonom i Parat. – Ser man på Parat som et eksempel for medlemsfordeler, får du for eksempel en av markedets laveste boliglånsrenter gjennom ditt medlemskap. Unge med lemmer bør benytte banktilbudet til Parat og alle, uansett aldrer, bør benytte tilbudet om pensjonssparing. Ellers får du som medlem tilgang på gode strøm- og mobilabonnement. Så det er absolutt verdt å sjekke ut medlemsfordeler både gjennom Parat og andre organisasjoner, butikker eller klubber du er medlem av, sier samfunnsøkonomen. Ifølge Krakeli Sneen kan det for mange nå være lurt å tenke fremover, ta smarte sparegrep og sikre privatøkonomien. – Det kan virke overveldende, men begynn med det enkleste. Lag lister. Sorter utgiftene dine, list opp fordeler du har tilgang på gjennom medlemskap, sam menlign tilbudene med de du benytter deg av i dag, og gjør smarte valg der du ser at du kan spare penger, sier hun. Norges Bank har meldt om syv rente hevinger i løpet av 2022 og 2023. – Studier tyder på renten virker kraftigere enn det Norges Bank ser for seg. Det vil si at Norges Bank trolig undervurderer rente effekten. Dermed kan det hende at renten ikke skal opp like mye i tiden fremover som Norges Bank meldte i mars i år, sier Krakeli Sneen. 2022 - 19

AKTIVE PARAT

Mener studentene vil få trangere kår Nytt revidert statsbudsjett ble lagt frem i mai. Blant de mest oppsiktsvekkende kuttene er bevilgningen til campusprosjektet ved NTNU i Trondheim. Hovedtillitsvalgt for Parat NTNU, Morten Mørch, ber Stortinget ta grep. Av: Helene Husebø

egjeringen foreslo torsdag å redusere bevilgningen til campus prosjektet ved NTNU med 176 millioner kroner. Forslaget er at prosjektet skal avsluttes i sin nåværende form, og at det utredes en betydelig ned skalering av prosjektet. Campusprosjektet innebærer en samling av campusene i Trondheim fra spredte lokasjo ner til én samlet campus. I tillegg skal det bygges et senter for psykisk helse, et samlet bygg for NTNUs helse- og sosialfag og stu dentenes idrettstilbud, samt Ocean Space Centre, som skal bli NTNU og SINTEFs forskningssenter innen havrom. Hovedtillitsvalgt for Parat NTNU, Morten Mørch, mener det er svært beklagelig at regjeringen nå velger å kutte i campus prosjektets budsjett. – Sett fra NTNUs ståsted vil utsettelsen av Ocean Space Centre være det aller mest

Hovedbygningen ved NTNU i Trondheim. Foto: Wikimedia Commons

kritiske. Vi er kommet langt i prosessen, og byggestart er planlagt i august. Dette vil nå bli utsatt. Det er også klart at dette kut tet vil påvirke campussamlingsprosjektet, som er veldig beklagelig, sier han. Mørch er også bekymret for studentenes personlige økonomi, da det ikke er lagt opp til økning i studiestøtten utover to prosent. – Studentene vil få stadig trangere kår, og kjøpekraften deres vil bli kraftig svekket. Høyere strømpriser og en kraftig prisvekst vil uten økt støtte gjøre det utfordrende å være fulltidsstudent. Vi kan se en tendens

Flere Parat-klubber, deriblant Travel Retail Norway, Oslo Kommune og Bymiljøetaten i Oslo, donerer penger til veldedig arbeid i Ukraina. Også Parat-klubben ved ISONOR Industrier valgte å ta initiativ til en innsamlingsaksjon. De ansatte donerer nå alle et beløp tilsvarende én timelønn hver. Av: Helene Husebø

20 - 2022

Også arbeidsgiveren, ISONOR Industrier, har bestemt at de vil bidra ved å doble det totale beløpet som blir samlet inn blant de ansatte. Klubbleder for Parat ved ISONOR Industrier, Frode Roberto Rettore, forteller at pengene vil bli donert til Leger uten grensers arbeid i Ukraina.

Regjeringen valgte i juni å reversere kuttplanene. Nå ser det ut som byggingen av Ocean Space Centre fortsetter som planlagt. Dette etter press blant annet fra ansatte og tillitsvalgte.

Foto: iStock

Parat-klubber donerer til Ukraina

der studenter uten noen mulighet til å få hjelp av foreldre blir presset ut av utdanningssystemet. Vi ser derfor på det reviderte statsbudsjettet som en mistillit til universitet- og høyskolesektoren, og håper Stortinget tar grep, sier Mørch.

– Vi er veldig fornøyde med å ha fått dette til, og ikke minst med at arbeidsgiver velger å støtte oss ved å doble beløpet. Som klubbleder oppfordrer jeg andre ISObedrifter, og alle andre virksomheter, til å være med på å gi og støtte det de kan, sier han.

AKTIVE PARAT

Parats nestleder:

– ETF er vår vei inn på Europa-nivå European Transport Workers’ Federation (ETF) avholdt i mai kongress i Budapest. Parat er medlem og aktiv part i føderasjonen, noe nestleder Anneli Nyberg mener er svært viktig. – Vår eneste vei inn på Europa-nivå er via ETF, sier hun. Av: Helene Husebø

ETF er en paraplyorganisasjon for trans portforbund i hele Europa. Denne uken arrangeres en kongress, med 161 forbund til stede fra verdensdelen. Parats nestleder, Anneli Nyberg, deltar aktivt i føderasjonen og er blant annet valgt inn som kvinnerepresentant i sivilfly seksjonen. Hun mener det er uhyre viktig at Parat deltar som en aktiv part. – Alt av reell lovgivning innen blant annet luftfart og andre transportsektorer skjer på Europa-nivå. Norge er ikke medlem i EU, og skal vi kunne påvirke det som skjer når det gjelder lover og beslutninger er vi nødt til å bruke ETF aktivt. Det er vår eneste vei inn, sier hun.

ETFs generalsekretær, Livia Spera, for teller at målet er et ETF som er nærmere arbeiderne. – Vi vil ikke være et byråkrati i Brussel, vi vil være en organisasjon som ser med lemsforbundene, deres reelle problemer og utfordringer, og som kan handle raskt på det medlemmene våre mener er de høyeste prioriteringene ute på arbeidsplassene. Vi jobber for innflytelse når det gjelder politiske beslutninger og lovgivning innen transportsektorene, og da er det viktig at vi er nære på medlems forbundene og lærer dem å kjenne, sier hun til Parat24.

ETFs generalsekretær Livia Spera og Parats nestleder Anneli Nyberg. Foto: Helene Husebø

Norges Politilederlag ønsker flere studieplasser velkommen I sitt forslag til revidert nasjonal budsjett legger regjeringen opp til å bevilge 13,2 millioner kroner ekstra til 100 nye studieplasser ved Politi høgskolen. Norges Politilederlag i Parat ønsker bevilgningen velkommen. Av: Vetle Daler

Mellom 2018 og 2020 ble antall studie plasser ved oppstart til politiutdannin gen ved Politihøgskolen redusert fra 720 til 400 plasser. For å opprettholde den samme politidekningen som i dag vil det årlige antallet uteksaminerte kandidater på sikt være lavere enn det forventede

behovet i årene fremover. Det er bak grunnen for forslaget, som skal sørge for de ekstra studieplassene allerede fra og med høsten 2022.

samfunnsoppdra get i ei tid med usikkerhet, sier Ravlo til Parat24.

Kjetil Ravlo, leder i Norges Politilederlag i Parat (NPL), er svært fornøyd med regjeringens beslutning. – Norges Politilederlag i Parat er svært fornøyd med at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ønsker å opprette 100 nye studieplasser ved Politihøgskolen. Vi etterlyste en økning allerede i 2020, og vi gjentok behovet i mars 2022. At den nye regjeringen følger opp forslaget gir politiet bedre forutsetninger for å løse

Han er imidlertid klar på at det for plikter å utdanne flere politifolk. Kjetil Ravlo, leder i Norges Politilederlag (NPL). – Norges Foto: Vetle Daler Politilederlag forutsetter at økningen i antall studie plasser også følges opp med økonomiske rammer for politidistrikter og særorgan til å ansette politihøgskolestudentene etter avsluttet eksamen, sier han. 2022 - 21

AKTIVE PARAT

Tips-saken ankes til Høyesterett av arbeidsgiver Hotellansatte vant i april frem i lag mannsretten for sine rettigheter til å beholde all tips, uten at arbeidsgiver skal kunne trekke arbeidsgiveravgift og admi nistrasjonskostnader. Nå anker arbeids giverne i Hotel Bristol og Oslo Plaza saken til Høyesterett. Av: Helene Husebø

arat gikk til sak for sine medlem mer på Oslo Plaza Hotel. Det samme gjorde Fellesforbundet for sine medlemmer på Hotel

Bristol. Spørsmålet som ble avgjort i lagmanns retten, var om arbeidsgiverne hadde rett til å trekke de ansatte i tips for å dekke papirarbeidet som kreves for å rapportere dette inn som skattepliktig inntekt.

– Retten kom frem til at hotellene ikke har rett til å foreta trekk i tips tilknyttet arbeidsgiveravgift og administrative kostnader. Ifølge dommen kan ikke hotellene beholde disse pengene i kraft av den såkalte styringsretten. Blir dommen stående vil den få stor betydning for alle ansatte i hotell- og restaurantbransjen, sa Parat-advokat Grete Dieserud etter seieren i lagmannsretten.

Advokat i Parat, Sigurd Øyvind Kambestad, vil føre saken for Parats med lemmer dersom Høyesterett velger å oppta anken. – Vi mener lagmannsrettens dom er riktig, og mener de ansatte har krav på å beholde den tipsen de mottar. Lagmannsretten har lagt til grunn at tips er noe gjestene gir til de ansatte som en ekstra belønning og som skal gå utenom den vanlige lønnen. Da dette er en såpass prinsipiell sak, er vi likevel ikke overrasket over at arbeidsgiver anker, sier Kambestad. Det er arbeidsgiverne Oslo Plaza Hotel og Bristol Hotel som anker dommen til Høyesterett. Grunnlaget for anken er ifølge arbeidsgiverne lagmannsrettens rettsanvendelse og bevisbedømmelse. I til legg vektlegger arbeidsgiverne betydningen av tipsreformen i 2019.

28% medlemsrabatt på en av markedets beste reiseforsikringer Blir du syk mens du er på ferie, er det godt å vite at du både kan få snakke med noen som forstår deg, og hjelp til alle nødvendige utgifter og kostnader. Reise Pluss gjelder hele året, både i inn- og utland.

Caramba! Hola por favor, kanskje mucho blindtarmbetennelse?

Reise Pluss gir deg blant annet • fri tilgang til Online lege – videosamtale med skandinavisk lege når du er på ferie i utlandet • svært god dekning ved forsinkelse av bagasje eller ved transport • ingen egenandel ved skade Se alle fordelene dine på gjensidige.no/ys

22 - 2022

PARAT INTERNASJONALT

Én av tre ukrainere har mistet jobben Totalt har 4,8 millioner ukrainere mistet jobben siden krigen brøt ut i februar, melder FN. Det er 30 prosent av landets arbeidsstyrke. FNs arbeidsorganisasjon ILO opplyser at forstyrrelser i økonomien kombinert med store flyktningstrømmer har forårsaket store tap i form av sysselsetting og inntekt. Ifølge ILO kunne 3,4 millioner ukrainere ha vært tilbake i jobb dersom krigen stanset umiddelbart.

Hellas øker minstelønnen Den greske regjeringen har besluttet å heve minstelønnen som følge av kraftig prisstigning på mat og energi. Minstelønnen er nå satt opp til 731 euro, som tilsvarer rundt 6800 kroner. Tidligere har den ligget på 663 euro, drøyt 6300 kroner. Hellas’ statsminister Kyriakos Mitsotakis begrunner beslutningen med at prisene på matvarer og energi har gått opp, og at regjeringen ønsker å hjelpe folk flest med å få økonomien til å gå rundt.

Laveste britisk ledighet på 48 år

Matbud streiket i Dubai Et forslag om lavere lønn og lengre arbeidsdager utløste en sjelden massestreik blant matbud-ansatte i selskapet Deliveroo i Dubai i mai. Det London-baserte selskapet hadde foreslått å kutte den provisjons baserte lønna fra 2,79 dollar per levering til 2,38 dollar, i tillegg til et forslag om å utvide arbeidstiden til 14 timer. Dette førte til streik, noe som paralyserte et av Dubais mest populære matbud-selskaper. I samme slengen kastet det et nytt lys over arbeidsvilkårene i landet, som har et noe frynsete rykte. Selskapet droppet etter hvert kravene og beholder de nåværende satsene.

Arbeidsledigheten i Storbritannia falt til 3,7 prosent i første kvartal. Det er det laveste nivået siden 1974. Det er også rekordmange 1,3 millioner ledige stillinger på arbeids markedet, ifølge statistikkbyrået ONS. Disse tallene skaper problemer for sentralbanken Bank of England, da den høye ansettelsesgraden skaper press på lønninger samtidig som inflasjonen stiger.

428 000 nye jobber i USA April ble en sterk måned for veksten i arbeidsplasser i USA. Det ble skapt hele 428 000 nye arbeidsplasser, noe som var mer enn forventet. Store industrier som fornøyelse- og overnattingsbransjen, produksjon og transport bidro til den sterke veksten. Arbeidsledigheten holder seg samtidig på et lavt nivå på 3,6 prosent. 2022 - 23

HOVEDOPPGJØRET 2022

Krevende oppgjør Årets tariffoppgjør har vært mer krevende enn på lenge – men de største forhandlingene har kommet i havn uten streik og konflikt. Alle de store oppgjørene har imidlertid blitt løst hos Riksmekleren. Her får du oversikten.

Forventet prisstigning i år er 3,3 prosent. For at du som arbeidstaker skal få reallønnsvekst og økt kjøpekraft, må lønnstilleggene ligge over dette.

Av: Vetle Daler

att til søndag 3. april ble det enighet i meklingen i det såkalte front fagsoppgjøret. Her forhandler arbeidstakerorganisasjonene Parat og Fellesforbundet med NHO-tilknyttede Norsk Industri på arbeidsgiver siden om tariffavtalen som heter industrioverenskomsten.

Poenget med frontfaget er at industribedrifter som konkurrerer på det interna sjonale markedet, forhandler først, slik at lønnsnivået ikke blir så høyt at vi ikke får solgt produktene våre i utlandet. Resultatet i frontfaget legger føringer for alle oppgjørene som kommer etter. I år er det ventet en prisstigning på 3,3 prosent, og for at arbeidstakerne skal få reallønnsvekst – og dermed økt kjøpekraft – må lønnstilleggene ligge over dette. Resultatet i frontfagsoppgjøret ble en ramme på 3,7 prosent. Parat er part i mer enn 90 tariffavtaler, og fordi årets oppgjør er et såkalt forbundsvist oppgjør, forhandles det om hver enkelt av disse avtalene. Fullstendig oversikt over årets oppgjør finner du på parat.com/tariff.

Den økonomiske rammen for tariffoppgjøret 2022 Forhandlingsmodellen i Norge bygger på at lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet, skal være normgivende for øvrige oppgjør. Den økonomiske rammen er beregnet til 3,7 prosent. I dette ligger: • Sentrale tillegg 1,3 prosent (generelle tillegg/ lavlønnstillegg/heving av satsene i avtalen). • Overheng 0,9 prosent • Anslått lønnsglidning 1,5 prosent Anslått lønnsglidning baserer seg på forventet resultat fra lokale forhandlinger, endringer som følge av garantiordninger, akkorder og uregelmessige tillegg og sammensetningseffekter. Lønnsglidningen uttrykker et gjennomsnitt, og er ikke bestemmende for forhandlinger i enkeltbedrifter eller områder, der resultatet, og dermed glidningen, kan bli høyere eller lavere.

Flere av årets tariffoppgjør gikk til mekling hos Riksmekleren. Foto: Vetle Daler 24 - 2022

Lokale lønnsforhandlinger skal baseres på de fire kriteriene: Bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.

Frontfaget:

Kommune og fylkeskommune:

Parat-enighet i lønns oppgjøret

Enighet i kommune oppgjøret

Forhandlingsleder for Parat, Kjell Morten Aune, sier arbeidstakerne fikk gjennomslag for flere viktige krav i meklingen, blant annet reallønns økning med en ramme på 3,7 prosent.

Meklingen førte fram på overtid tirsdag 24. mai, og det ble ikke streik i kommunene.

Parats forhandlingsleder sier enigheten innebærer en ramme for front faget som er i tråd med kravet om en reallønnsutvikling. – Dette har vært krevende forhandlinger, men vi har oppnådd 4 kroner i generelle tillegg og ekstra 2 kroner til de ansatte i tekstilindustrien. Minstelønnssatsene er økt med 10 kroner. Det er fortsatt usikkerhet om hvordan den faktiske prisstigningen kommer til å bli, men vi har valgt å legge tallgrunnlaget fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) til grunn når vi nå har oppnådd en ramme på 3,7 prosent, sier Aune. Fortsatt usikker prisutvikling Han sier usikkerhet knyttet til krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland fortsatt vil kunne føre til uforutsett økning i energipriser og matvarepriser. – I årets oppgjør har vi også måttet ta hensyn til store økonomiske forskjeller mellom virksomhetene i konkurranseutsatt industri. Mange bedrifter går svært godt og leverer store overskudd, mens for eksempel deler av leverandørindustrien er hardt rammet av pandemien, sier Aune. Starten på lokale forhandlinger Den økonomiske rammen fra oppgjøret er noe alle berørte virksomhe ter må ta hensyn til. – Vi vil imidlertid nå i etterkant veilede våre tillitsvalgte til å starte lokale forhandlinger der resultatet fra dette oppgjøret ligger i bunn og ytterligere lønnsøkninger tilpasses den enkelte bedrifts økonomi og lønnsevne. Det er viktig at våre medlemmer får sin del av verdiskapnin gen i den enkelte bedrift, sier Aune.

Anne-Gro Årmo og Bjørn Are Sæther representerte Parat i YS Kommunes forhandlingsutvalg. De er glade for å ha kommet fram til en løsning i en svært krevende mekling, mer enn 13 timer på overtid. – Med en ramme på 3,8 prosent ligger vi noe over årets frontfagoppgjør, det var viktig for oss i og med at KS kom noe dårligere ut enn frontfaget i fjorårets oppgjør, sier Anne-Gro Årmo. – Bedring av ansiennitetsbestemmelsene er en av endringene i tariffavtalen, og det har Parat kjempet for i mange år, sier Årmo til Parat24.

Oslo kommune:

Enighet lønns oppgjøret Etter mer enn ett døgns mekling på overtid, ble partene i Oslo kommune enige natt til onsdag 25. mai.

Morten Dahl er hovedtillitsvalgt for Parat i Bymiljøetaten og har representert Parats medlemmer i forhandlingene. – Etter vanskelige forhandlinger er vi tilfreds med at kommunen har kommet oss noe i møte når det gjelder en høyere ramme enn i frontfagene. For oss har det vært viktig at Oslo kommune viser at de tar de utfordringene de ansatte har, på alvor og ikke kun i festtaler, sier han til Parat24. Det økonomiske resultat ble et generelt tillegg på 18 800 kroner frem til lønnstrinn 32, fra lønnstrinn 33 er påslaget 3,71 prosent. Oslooppgjøret har en ramme på 3,84 prosent. – Vi er også glade for at arbeidsgiver fullt ut har etterkommet vårt krav om å øke tillegget for ubekvem arbeidstid med fem kroner på hvert trinn. Vi er også fornøyd med at det ikke avsettes midler til lokalt opp gjør. Etter vår mening gjør det oppgjøret mer rettferdig, sier han.

Forhandlingsutvalget under frontfagsforhandlingene. I midten forhandlingsleder for Parat, Kjell Morten Aune. Foto: Helene Husebø

Alt om årets lønnsoppgjør finner du på parat.com/tariff. 2022 - 25

HOVEDOPPGJØRET 2022

Staten:

Enighet i statsoppgjøret Etter en krevende mekling 18 timer på overtid kom staten og YS Stat til enighet tirsdag 24. mai.

Resultatet ble et gjennomsnittlig lønns tillegg på 3,84 prosent, noe som er mer enn det som ble oppnådd i frontfaget. Alle er garantert et sentralt lønnstillegg på minst 10 000 kroner, og i tillegg kommer lokale forhandlinger. Partene er dessuten enige om modernise ring av lønnssystemet i staten. Fornøyd Pål N. Arnesen, leder i YS Stat, er tilfreds med resultatet. – Med dette resultatet har vi sikret at våre medlemmer får kompensert både prisstig ningen og deler av etterslepet fra tidligere år, sier Arnesen. Parat-leder Unn Kristin Olsen er også fornøyd. – Etter to år med pandemi og en tøff arbeidshverdag for mange statsansatte er jeg glad for at vi unngikk konflikt og der med slapp å føre våre medlemmer ut i en streik, sier hun til Parat24 Tar igjen etterslep Lønnstilleggene blir fordelt med 70 pro sent sentrale tillegg og 30 prosent som blir fordelt i lokale forhandlinger, og har virkning fra 1. mai. – Det er gledelig at rammen ble noe høyere enn frontfaget og man dermed tok igjen noe av etterslepet, men jeg

Statsoppgjøret gikk til mekling hos Riksmekleren. I front YS Stat-leder Pål Arnesen. Foto: Vetle Daler

skulle gjerne sett at avsetningen til lokale forhandlinger var noe høyere. Vi har dyktige tillitsvalgte i Parat, så selv med en mindre lokal pott enn ønsket, vet jeg de tillitsvalgte vil gjøre en god innsats for våre medlemmer, sier hun. Nytt lønnssystem YS Stat-leder Pål N. Arnesen er fornøyd med å ha fått på plass et enklere og bedre lønnssystem i staten. – Vi får nå et system som er mer moderne, lettere å bruke for de tillitsvalgte, og som sikrer flere av våre medlemmer en automatisk lønnsutvikling. Dette har vi jobbet med siden 2016, og vi er glade for at arbeidet endelig er i mål, sier han.

YS Stat YS Stat er en sammenslutning av følgende YS-forbund som har statsansatte medlemmer: Parat, Delta, Befalets Fellesorganisasjon, Norsk Tollerforbund, Skatteetatens landsforbund, Stafo, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Finansforbundet og Skolelederforbundet.

26 - 2022

I tillegg er minstelønnssatsene økt, og alle førstekonsulenter heves ett lønnstrinn. – Det er mange kvinner som har denne stillingsbetegnelsen, så dette ivaretar vårt ønske om en likelønnsprofil, sier Arnesen. Tillitsvalgte skal ikke tape Unn Kristin Olsen er svært fornøyd med at dette kom på plass i avtalen. – Det er en seier at vi denne gang klarte å gjøre noe med førstekonsulentkoden. Og så er jeg strålende fornøyd med at vi fått inn i hovedtariffavtalen at lokal lønnspoli tikk skal omfatte tillitsvalgtes lønnsutvik ling, og ikke minst at tillitsvalgte ikke skal tape lønnsmessig på vervet, sier hun.

PARAT UNG

Arbeidsglede, pølser og politikk Parat UNG-samlingen står snart for tur, og i år drar 50 heldige UNG-medlemmer til Canvas Hove ved Arendal den 12.–14. august. Arbeidsglede, pølser og politikk er tema for samlingen. Av: Kari Nestaas, UNG-leder, og Helene Husebø

økelyset vil rettes på at flest mulig skal bli kjent med UNG-arbeidet og gruppens satsningsområder. – Samtidig vil det bli god tid til det sosiale med aktiviteter og engasjerende dis kusjoner, sier Parat UNG-leder Kari Nestaas. Hvert tredje år er samlingen litt ekstra spesiell, og i år er et slikt år. Da starter en ny styreperiode og alle styreplasser er på valg. I workshops og gjennom årsmøte vil deltagerne også bli invitert til å bidra til å forme hva som skal være Parat UNGs sats ningsområder i perioden 2022 til 2025. – Som unge arbeidstakere er vi i en annen livsfase enn de eldre. Da ser vi at det er svært nyttig å ha en god arena hvor vi sammen kan diskutere hvilke endringer som trengs for at vi kan få en enda bedre arbeidshverdag. Hva gir oss arbeidsglede? spør Nestaas. Mange muligheter til å bidra Om du ønsker å være med på å bidra i arbeidet Parat UNG skal gjøre gjennom neste periode, er mulighetene mange. – Har du lyst til å sitte ved roret gjennom perioden, håper vi du vil melde deg som kandidat til å bli styremedlem. Det kan gjøre ved å enkelt sende en e-post til lede ren av valgkomiteen, Idar Gundersen, på Idar.Gundersen@outlook.com. Påmeldings fristen til samlingen var 12. juni, men vi holder av noen plasser til styrekandidater om de ikke har meldt seg på enda, sier UNG-lederen.

Parat UNG-samlingen vil ta plass på Canvas Hove. Foto: Canvas Hove

Parat UNG-styret samles minimum fire ganger i løpet av året. De har et eget budsjett som fordeles utover satsnings områdene, samlingene og aktivitetene de ønsker å arrangere. Det er også tradisjon for at man fordeler oppgaver i styret etter hvilken saker eller oppgaver de ulike med lemmer brenner for. Leder av UNG sitter på en fast plass i hovedstyret. – Det setter vi stor pris på, da det gir de unge et godt grunnlag for å bli hørt rundt hva som opptar oss i våres livsfase, sier Nestaas.

Trygg organisasjon i ryggen UNG-styret har ifølge Nestaas gjen nom den forrige perioden opplevd en organisasjon i ryggen som har gitt godt med plass og vist oppriktig interesse for UNG-arbeidet. – Et styreverv er en god anledning til både å lære og få være med å påvirke. Har du ellers spørsmål til styret, må du gjerne ta kontakt på parat.ung@gmail.com, avslut ter Nestaas.

2022 - 27

FERIERETTIGHETER

FERIE:

Hva er dine rettigheter? Sommeren er snart her, og snart er det tid for ferie. Men hvilke rettigheter har du egentlig når det gjelder ferie og feriepenger. Og hva skjer hvis du blir syk blir syk i ferien? Her finner du svarene. Av: Lill Jacqueline Fischer

lle arbeidstakere har ifølge ferieloven krav på minst 25 virkedager ferie hvert år, der lørdager regnes med som virkedager. Normalt vil seks virkedager tilsvare én uke, noe som betyr at alle arbeidstakere altså har krav på fire uker og én dag ferie hvert kalenderår. Tariffoppgjøret i 2000/2001 ga i tillegg mange arbeidsta kere en femte ferieuke. Den femte ferieuken er en del av tariffavtalen, og ikke omfattet av ferieloven. Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, har som følge av ferieloven krav på én uke ekstra ferie. Du kan ikke kreve å dele opp ferien i enkeltdager uten avtale med arbeidsgiveren din. Dersom din vanlige arbeidstid er tre dager i den uken du tar ferie, har du brukt én ferieuke og ikke tre feriedager.

Arbeidsgiver kan ikke, uten at dere er enige om det, pålegge deg å ta ferie i den perioden du mottar foreldrepenger og er i permisjon. 28 - 2022

Rett og plikt til ferie Du har både rett og plikt til å avvikle full ferie. Dette gjelder også når du skifter arbeidsgiver. Arbeidsgiveren er pliktig til å sørge for at arbeidstakeren tar ut full ferie. Du kan likevel nekte å ta ferie dersom feriepengene du har opptjent hos din nåværende og/eller tidligere arbeidsgiver, ikke dekker lønnsbortfallet under ferien. Du kan imidlertid ikke nekte å ta ferie hvis virksomheten stanser driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, for eksempel under fellesferien. Det er brudd på ferieloven om arbeids giveren ikke sørger for at arbeidstakeren tar ferie, og det kan medføre erstatnings plikt for arbeidsgiveren. Fastsettelse av ferie Arbeidsgiveren skal drøfte tidspunkt for ferien med arbeidstakeren eller arbeids takerens tillitsvalgte i god tid før ferien skal avvikles. Hovedregelen er at du skal få vite når ferien skal avvikles, senest to måneder på forhånd. Både regelen om drøfting av når ferien skal tas ut og «to-måneders regelen» er såkalte ordensregler. Dette betyr at det ikke får noen konsekvenser dersom arbeidsgiveren ikke følger disse reglene. Tidspunkt for ferie De fleste tar ut mesteparten av ferien i skoleferien. Hovedferieperioden etter ferie loven regnes fra 1. juni til 30. september. I denne perioden har arbeidstakere rett på tre uker sammenhengende ferie. Det

er likevel arbeidsgiveren som til syvende og sist bestemmer når ferien skal tas ut, dersom partene ikke blir enige. Restferien kan også kreves tatt i sammen hengende arbeidsdager. Arbeidsgiveren kan altså få problemer med å dele opp denne, ved for eksempel å si at arbeids takeren må ta ut tre feriedager i påskeuken og to dager i romjulen. Har man den tariffestede femte ferieuken, vil dette bli enklere for arbeidsgiveren. Da kan arbeidsgiveren kreve at arbeidstakeren tar ut restferien samlet i påskeuken og deretter den avtalefestede ferien samlet i for eksempel romjulen. Når det gjelder ekstraferien for arbeidsta kere over 60 år, er det arbeidstakeren selv som bestemmer når den skal tas ut. Du kan ta ut denne ferien akkurat som det passer deg, enten samlet eller med én eller flere dager om gangen. Deles ekstraferien, kan du imidlertid bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som du normalt har i løpet av en uke. Du skal gi arbeidsgiveren din minst to ukers varsel før avvikling av ekstraferien. Endring av ferie Dersom ferien er fastsatt og du som arbeidstaker har mottatt informasjon om dette, kan arbeidsgiveren din som hoved regel kun endre tiden for ferie dersom dette er nødvendig på grunn av uforut sette hendelser som vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes

stedfortreder. Endringer skal drøftes, og du kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter dersom avtalt ferie endres. Du som arbeidstaker plikter i så fall å gi opp lysninger om merutgiftene i drøftingene. Disse reglene om endring av ferie gjelder likevel ikke dersom ferien endres som følge av ferieavvikling i oppsigelsestid eller ferieavvikling ved sykdom, permisjon, arbeidskamp eller lignende. Ferie og oppsigelsestid Dersom du har sagt opp stillingen din, kan du be om uttak av ferie i oppsigelsestiden. Dette krever at arbeidsgiveren din er enig. Du kan kreve tre uker sammenhengende ferie dersom oppsigelsestiden er i hoved ferieperioden. Tiden for fastsatt ferie kan ikke, uten ditt samtykke, endres på grunn av oppsigelse, med mindre det er nødven dig på grunn av uforutsette hendelser, og dette vil skape vesentlige driftsproblemer der det ikke kan skaffes stedfortreder. I situasjoner hvor arbeidsgiveren har gått til oppsigelse, kan arbeidsgiveren kreve at du tar ut ferie i oppsigelsestiden, men kun dersom oppsigelsesfristen er tre måneder eller lengre. Ved kortere oppsigelsesfrist må du samtykke til at ferien blir lagt i oppsi gelsestiden. Dersom du og arbeidsgiveren din allerede før oppsigelsen har avtalt ferie som faller i oppsigelsestiden, kan du som arbeidstaker likevel motsette deg avvikling av ferie i denne perioden.

2022 - 29

FERIERETTIGHETER Du kan uansett kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp, hvis det etter dette tidspunktet ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret. Om du selv sier opp stillingen din etter 15. august, kan du likevel ikke kreve at ferie legges til tiden før 30. september.

Du har både plikt og rett til å avvikle ferie i løpet av arbeidsåret. Kanskje blir noen av årets feriedager brukt på Norgestur?

Syk i ferien Om du blir syk før ferien starter, kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæ ring og fremsettes senest siste arbeidsdag før ferien starter. Blir du syk mens du har ferie, kan du kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Igjen må kravet dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjen opptatt. Er du fortsatt syk etter at ferien er avsluttet, bør du så snart som mulig melde fra til arbeidsgiveren din at du krever ferien utsatt. Dette kan du for eksempel gjøre samtidig som du sender inn sykemel ding. Går det for lang tid, risikerer du å tape kravet om utsatt ferie. Husk å gi beskjed til arbeidsgiveren din om at du er syk, også mens du har ferie. Da er du sikker på å få sykepenger i den perioden du er syk. Ferieavvikling under foreldrepermisjon Arbeidsgiver kan ikke, uten at dere er enige om det, legge ferie til den perioden du mottar foreldrepenger etter folke trygdloven. Dette gjelder imidlertid ikke hvis du kun har gradert permisjon. Dette gjelder også fedre og andre omsorgsper soner som har permisjon i tilknytning til fødsel etter arbeidsmiljølovens bestem melser om omsorgspermisjon. Faller permisjonstiden sammen med allerede fastsatt ferie, kan du som arbeidstaker kreve utsettelse av de feriedagene som omfattes av permisjonstiden. Ferie og permittering Ferieloven gjelder selv om du er permit tert. Det innebærer at du både har rett og plikt til å ta ut ferie. Allerede fastsatt ferie skal avvikles som planlagt, med mindre 30 - 2022

arbeidsgiveren og arbeidstakeren blir enige om annet. Arbeidsgiveren din og du som arbeidstaker kan også bli enige om at du skal ta ut ferie mens du er permittert, eller arbeidsgiveren din kan, innenfor rammene av ferieloven, pålegge deg å ta ut ferie. Ved feriefravær opphører virkningen av permitteringen, både når det gjelder betaling av lønn i arbeidsgiverperioden og når det gjelder for bruk av den tiden du kan være permittert. Overføring av ferie Ifølge ferieloven kan du avtale med arbeidsgiveren din å overføre inntil tolv virkedager av den lovfestede ferien til neste ferieår. Det samme gjelder den avtalefes tede ferien. Dette innebærer altså at du kan avtale å overføre inntil 17 virkedager (14 arbeidsdager) totalt til neste ferieår. Overføring av ferien skal avtales skriftlig. Ferie som i strid med lovens bestem melser, eller som på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon, ikke er avviklet ved ferieårets utløp, skal overføres til neste ferieår. Hvis arbeidsgiver er skyld i manglende ferieavvikling, kan du som arbeidstaker kreve erstatning. Husk at arbeidsgiveren din plikter å sørge for at du tar ut minst 25 virkedager i ferie hvert år, og at du som arbeidstaker har tilsvarende plikt til å avvikle disse feriedagene.

Rett til forskuddsferie Man kan avtale forskuddsvis avvikling av ferie i inntil tolv dager. En slik avtale skal være skriftlig. Feriepenger Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av lønn som er utbetalt i opptje ningsåret. Ved vanlig ferieavvikling får du utbetalt feriepenger av lønn opptjent året før. Dersom arbeidsforholdet avsluttes, har du krav på å få feriepengene utbetalt også for året du slutter, uavhengig av om det er tatt ut ferie det året. Den vanlige satsen for feriepenger er 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Arbeidstakere som omfattes av en tariff avtalt femte ferieuke, har en prosentsats på tolv prosent. For arbeidstakere over 60 år med rett til ekstraferie forhøyes prosent satsen ytterligere med 2,3 prosent. Forholdet mellom ferie og feriepenger Det er viktig å være klar over at det ikke er noen direkte sammenheng mellom ferie og feriepenger. Ferie er rett og slett krav på fri uten lønn for en nærmere bestemt periode. Feriepenger er penger opptjent året før, og skal dekke lønnsbortfallet i ferien. Du kan kreve å få ferie uavhengig av opptjente feriepenger, men du kan også motsette deg avvikling av ferie hvis ferie

pengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Dette gjelder ikke dersom bedriften har «fellesferie».

opptjent samme år kan utbetales når et arbeidsforhold avsluttes. Da trekkes det skatt av feriepengene.

Utbetaling av feriepenger Etter ferieloven skal feriepengene utbetales siste lønningsdag før ferien. Det vanligste er likevel at arbeidsgiveren utbetaler opptjente feriepenger i mai eller juni og samtidig «trekker» arbeidstaker i lønn for de antall uker man skal ha ferie. Arbeidsgiveren slipper på den måten å trekke i lønn når ferien faktisk tas ut. Dette er en praktisk måte å løse utbetaling av feriepenger på. Denne fremgangsmåten medfører at mange arbeidstakere opplever å bli trukket mer enn én månedslønn når lønningen for juni utbetales. Dette skjer fordi mange arbeids takere har fem uker ferie i året.

Feriepenger ved permittering Hvis du er permittert og arbeidsgiveren din normalt utbetaler feriepenger i mai eller juni og trekker lønn for feriedagene, kan det oppstå et problem. Da vil ikke arbeids giver ha noen lønn å trekke. En mulig løs ning er at en følger ferielovens hovedregel, en annen at feriepengene utbetales, og at du trekkes i lønn når ferien avvikles. Parat anbefaler at en drøfter hvordan dette skal gjøres med arbeidsgiver sin på forhånd.

Feriepenger og skatt Det trekkes ikke skatt av feriepengene som er opptjent året før. Det betyr ikke at ferie pengene er skattefrie. For at vi skal ha litt ekstra å rutte med i ferien, trekkes det litt mer skatt de andre månedene. Feriepenger

Feriepenger av dagpenger Du har rett til feriepenger hvis du mottok dagpenger i 2021 og ikke lenger mottar dagpenger per 30. mai 2022. Feriepengene utgjør 10,2 prosent av dagpengene du fikk i fjor.

Hvis du er permittert og avvikler ferie, skal dette meldes via meldekort til NAV, og du vil ikke få dagpenger for disse dagene.

Du trenger ikke å søke om feriepengene. Du vil få et brev innen utgangen av juni der det står om du får utbetalt feriepenger eller ikke. Du har i utgangspunktet ikke rett til feriepenger hvis du i perioden 1. januar til 30. mai 2022 har rett til fire uker ferie med dagpenger. Dette gjelder uavhengig av om du har tatt feriedager eller ikke i 2022. Hvis du ikke har rett til feriepenger, kan du ha rett til inntil 4 uker ferie mens du får dagpenger. Men du kan stanse dag pengene dine for å få rett til feriepenger av dagpengene. Du må selv vurdere om det lønner seg for deg å stanse dagpengene i en kort periode for å få utbetalt feriepenger. Du bør se på hva du vil få utbetalt i ferie penger sammenlignet med det du mister i dagpenger i stansperioden Hvis du stopper dagpengene, må du søke dagpenger på nytt. Ifølge NAV kan det være lang saksbehandlingstid for gjenopp tak av dagpenger.

Du har midlertidig rett til feriepenger av dagpenger mottatt i 2021, dersom du per 30. mai 2022 ikke mottok dagpenger.

2022 - 31

ENDRING PÅ ARBEIDSPLASSEN

Bama, Norges ledende selskap innen frukt og grønt, gikk fra konflikter og utfordringer til god trivsel blant de ansatte. Illustrasjon: Ane Løvereide

Bama gikk fra tillitsbrudd på arbeidsplassen til trivsel blant de ansatte For noen arbeidsgivere vil konflikt på arbeidsplassen skape uro, strammere regler og mer misnøye. For andre er konflikter en mulighet til å bli bedre. Hos Bama har ledelsen jobbet hardt for å gå fra tillitsbrudd til trivsel. Av: Ane Løvereide

ama er Norges ledende selskap innen frukt og grønt og har rundt 2300 ansatte i Norge fordelt over hele landet, og mangfoldet blant de ansatte er stort. BAMAs hovedkontor, Nyland Syd, ligger på Alnabru, der det jobber cirka 600 fast ansatte. Her ligger også Bamas hovedterminal. Med så mange ansatte er det kanskje ikke rart det oppstår kommunikasjonsutfordringer til tider. Nettopp dette skjedde i Bama. I en lengre periode følte de ansatte at de ikke ble hørt, og ledelsen på sin side føte at de ikke ble forstått. – Over tid kan små problemer bygge seg opp. Til slutt har du en situasjon der de ansatte er lei, frustrerte og ikke kjenner at de blir lyttet til når de prøver å ta opp 32 - 2022

utfordringer. Å møte ledere som ikke har tid til deg, er skuffende, men disse pro blemene er borte nå, forteller Alejandro Esteban Arancibia Barrera, tillitsvalgt på Bamas terminal i Oslo.

Arancibia Barrera er tillitsvalgt på Terminalen i Oslo for Bama. Foto: Ane Løvereide

Det var nettopp på terminalen, Bamas kjøleareal på Nyland Syd på rundt 30 000 kvadratmeter, der frukt og grønnsaker lagres før de pakkes og sendes videre, at konflikten utspilte seg. Her er det aktivitet og arbeid hele døgnet, seks dager i uken. Da Parats juridiske avdeling fikk oversikt over konflikten, tok de raskt kontakt med ledelsen for å bistå og finne en god løsning for alle parter. – Vi opplevde at Parat hadde stor tillit til at vi kunne klare å løse dette på en ryddig

På Bamas hovedterminal i Oslo ble partene underveis i arbeidet med konfliktløsningen enige om viktigheten av å respektere hverandre, avklare forventninger og gjøre roller mer tydelige. Foto: Ane Løvereide

måte sammen. Fremfor å sparke ned døren og kreve at vi ryddet opp, banket de på og ba om å komme inn for at vi sammen kunne løse problemene på den best mulige måten. Vi fant raskt ut at vi måtte få alle kortene på bordet for å kunne se omfanget av konflikten og hvordan vi best kunne få en varig endring. Vi så ganske fort at løsningen lå lokalt, men at det var viktig å bistå begge parter da vi igangsatte kartleg ging og undersøkelser av konflikten, sier Helene Korvald, HR-direktør i Bama. Alle mann på dekk for å grave i utfordringen For å løse arbeidsplasskonflikten hos Bama var det viktig å nøste i hva utfordringen bestod av, og hvorfor den hadde oppstått.

I starten av sommeren 2021 begynte gravingen, og alle parter ble involvert i prosessen fra begynnelsen av. – Det var et krevende arbeid, som utspilte seg i rundt tre måneder. Vi holdt jo på med dette under pandemien, men når en konflikt skal løses, kan man ikke sitte på hver sin kant og prate sammen gjennom et webkamera. Man må møtes. For å få til det leide vi lokaler på Ullevaal Stadion. Dette var ett av få steder vi kunne få plass til alle og samtidig opprettholde god nok avstand, forklarer Jørgen Rasch, terminal sjef hos Bama. Alle tillitsvalgte var til stede under gravepro sessen, og det samme var verneombud og ledelse. For Bama var det viktig at alle fikk

høre de samme tingene, ufiltrert og ærlig. – Så klart er det vondt og ubehagelig for en ledelse å høre negative opplevelser fra sine ansatte. Men så er det også viktig å høre alt, og få det lagt frem på bordet. Kun da kan man virkelig begynne å rydde opp og se etter løsninger, mener Korvald. Den viktige, men krevende rollen som tillitsvalgt For én av de tillitsvalgte på terminalen, Arancibia Barrera, var prosessen spesielt krevende. Han forteller om lange dager og netter, der det ble jobbet med å innhente informasjon fra de ansatte. – Som tillitsvalgte er vi en kanal for de ansatte. Vi skal ikke komme med egne initiativer eller meninger i slike prosesser. 2022 - 33

ENDRING PÅ ARBEIDSPLASSEN Derfor har vi blant annet grupper på nett der vi deler informasjon, og vi skal være enkle å huke tak i. De tillitsvalgte brukte mange timer på dette, også av vår egen fritid. Vi er jo ansatte og skal gjøre jobben vår, samtidig som vi har dette viktige vervet. Og siden Bama er bemannet døgnet rundt, kan det plutselig tikke inn meldinger midt på natta, sier han. Rasch og resten av ledelsen hos Bama har lenge vært imponert over arbeidet de tillitsvalgte har lagt ned. Under konflikt håndteringen var de spesielt stolte av sine tillitsvalgte. – Det er utrolig viktig å vise at man setter pris på de tillitsvalgte, de har tatt på seg et verv det er et stort behov for i de fleste bedrifter. For min del var det også avgjørende å gi de tillitsvalgte plass til å være nettopp tillitsvalgte under denne pro sessen. Dette jobber vi kontinuerlig med, og vi prøver hele tiden å styrke den enkelte tillitsvalgte i deres rolle, sier han. Viktig tillit Ifølge Rasch er ingenting bedre enn at de ansatte har stor tillit til sine tillitsvalgte. Det tror han skaper et bedre klima på arbeidsplassen. – Mandatet de har fått, bidrar med utrolig mye og kan være helt avgjørende når konflikter oppstår og skal løses. Vi vet hvor mye innsats Alejandro og alle de andre til litsvalgte på terminalen har lagt ned i denne perioden, og uten dem hadde vi ikke klart å komme til en så god løsning som vi nå har, smiler Rasch. Selv mener Arancibia Barrera at resultatet av arbeidet var verdt slitet. – Slike konflikter må løses lokalt. Det har vi fått til her på terminalen. De ansatte er veldig fornøyde, trivselen er bedre, kom munikasjonen flyter bedre, og man opple ver at ledelsen nå har en åpen dør, men det er klart det tok tid. Og vi er fortsatt ikke helt i mål, forklarer han. Parat som initiativtaker til å løse konflikten Initiativtakerne bak konflikthåndteringen hos Bama var Parat.. Etter å ha vært i dialog med ledelsen, ble hovedtillits 34 - 2022

i denne situasjonen. Det har også blitt et resultat av måten Bama har valgt å hånd tere konflikten på. Trepartssamarbeidet vi har gått inn i, har vært avgjørende for å lykkes, mener Gravdal.

Jørgen Rasch, terminalsjef hos Bama. Foto: Ane Løvereide

valgt for Parat, Bjarte Gravdal, tett knyttet opp mot å finne en løsning på arbeidsplasskonflikten. – Hos Bama på terminalen hadde det vært utfordringer over lengre tid før ledelsen tok skikkelig tak i problemet. Det hadde nok ballet på seg, og plutselig fikk ansatte bare nok. Kommunikasjonen var dårlig. Den manglet eller eksisterte ikke i flere til feller, og istedenfor å prate sammen valgte enkelte mellomledere å dele ut advarsler for småting. Ansatte på sin side henvendte seg kun til fagforeningen og dokumenterte alt ledere sa og gjorde, forteller Gravdal. Ifølge ham kontaktet Bama etter hvert Parat sin juridiske avdeling for veiledning og assistanse. Dette førte til et tett og til slutt fruktbart samarbeid med Parat. – Som klubb visste vi at dette kom til å bli en lang prosess. En konflikt kan sjeldent løses enkelt og raskt, men endringene vi ser er positive og arbeidsmiljøet er mye bedre allerede, sier Gravdal. Går i riktig retning Han kan blant annet fortelle at sykefra været hos Bama begynner å synke, at flere ansatte stiller opp for hverandre, og at de trives bedre. – Det er det viktigste, at folk trives på job ben. Det har vært et tydelig mål for Parat

Korvald er enig med Gravdal, og synes noe av det Bama fikk mest hjelp med fra Parat, var å vise at gjennom dialog og åpenhet finner vi løsningen på konflikten. – Det oppstår alltid mange spørsmål når man jobber med konfliktløsninger. Hva skal prioriteres? Hva skal vi starte med? Hvor stort er tillitsbruddet mellom ledelsen og de ansatte? Hva er målet fremover? Sammen med Parat og også Fellesforbundet fikk vi lagt en god plan. Vi fikk kartlagt utfordringene, og da ble det mye enklere å finne løsninger. Vi hadde møter med begge fagforeningene, fikk delt oss inn i arbeidsgrupper, ryddet i ulike områder av konflikten og begynte å jobbe sammen i fellesskap, sier hun. Konflikt og mistillit kommer fra misforståelser Hovedgrunnen til at konflikten hos Bama oppstod, mener både Korvald, Gravdal, Rasch og Arancibia Barrera, var mang lende kommunikasjon og flere misforstå elser fra begge parter. For Bama lå også løsningen i selve problemet. – Kommunikasjon var roten til mistilliten både de ansatte og ledere lokalt følte på, og til konflikten som utspilte seg. Men kom munikasjon var også én av nøklene når det kom til å løse konflikten, sier Korvald. Alle parter ble raskt enige om at det underveis i arbeidet med konfliktløsningen var viktig å respektere hverandre, avklare forventninger og gjøre roller mer tydelige. Ett av målene ble å bygge ned muren mel lom de ansatte og ledelsen og gjenopprette tilliten mellom partene.. – Noen grep var komplekse og tok tid, andre var enkle. Én av tingene vi bestemte oss for, var å slutte å ha låste kontordører. Tidligere var det kun lederne som kunne åpne visse dører, og personalkantina var ikke tilgjengelig på nattestid. Ved å vise mer tillit og gi alle tilgang til slike rom og oppholdssteder har vi fått opp trivselen, sier Rasch.

Korvald nikker, og legger til at det også har blitt lagt ned mer arbeid i å tydelig gjøre rolleforventninger. Det har i seg selv redusert misforståelser. – Se for deg at du tenker at du skal få lov til være med i avgjørelser og bestemmelser på arbeidsplassen når det egentlig ikke faller inn under din rolle. Det er klart slike opple velser vil skape frustrasjon og misforståelser. Dette er noe vi har ryddet i, og det har ført til færre uenigheter, forteller hun.

I tillegg til dette får de ansatte på termi nalen nå i større grad være med på ulike beslutninger. Verneombudet ble eksempel vis involvert i en prosess der en ny truck skulle velges ut, og dette ble positivt tatt imot. – Dette er bare noen eksempler på de helt konkrete grepene vi har tatt, og vi ser at det fungerer. Det er vi absolutt glade for, og vi kommer til å fortsette dette arbeidet i lang tid fremover, sier Rasch.

Både store og små tiltak har bidratt til bedre stemning på jobb I dag har Bama iverksatt flere ulike strate gier og helt konkrete tiltak. Disse har ført til en konfliktløsning og som ledelse og tillitsvalgte håper vil fungere preventivt for fremtidige uenigheter. – Nøkkelordet er dialog. Å skape rammer for å komme til bunns i en konflikt, få alle parter til å lufte sine tanker, og ikke minst – sørge for at ledere går foran og viser respekt og tillit til sine medarbeidere, sier Rasch.

Endringer skjer ikke over natta Selv om mye har blitt bedre hos Bama, er ledelsen enige i at de fortsatt har en vei å gå før de er helt i mål. Likevel mener de tillitsvalgte at stemningen er snudd på hodet, og at alle er langt mer motiverte for å skape et godt arbeidsmiljø. – Det vil alltid være enkelte som forventer endringer over natta og er utålmodige, men Rom ble ikke bygget på én dag.

Selv om noen gjerne skulle ønske at ting skjedde raskere, har ingen sagt til meg at de ikke gidder prøve å snu situasjonen. Dette er et kontinuerlig arbeid som pågår hele tiden, og vi får håpe slike store konflikter er lettere å avverge i fremtiden, takket være innsatsen som legges ned nå, sier Arancibia Barrera. Arancibia Barrera er enig, og legger til noe av det han selv synes har vært vik tigst i arbeidet med å løse konflikten på terminalen. – Som tillitsvalgt vet jeg hvor grunnleggende det er å sørge for at de ansatte ikke føler seg som et tall eller en del av et regnskap som skal gå opp. Alle vil føle seg som mennesker og individer, også på jobb. Tidligere eksist erte det nok en følelse av å ikke bli skikkelig sett og satt pris på blant de ansatte, men nå er situasjonen en helt annen. Folk føler seg verdsatt, avslutter han.

Noe av det Bama gjør på terminalen i dag, er å sørge for regelmessige møter mellom tillitsvalgte, verneombud og ledelsen, for å skape god flyt i kommunikasjonen mellom alle de ulike leddene. Lederutvikling har også blitt vektlagt den siste tiden, og Rasch forteller at dette er noe de kommer til å satse mer på fremover. – Lederutvikling er noe som aldri stopper. Man er aldri «ferdigutviklet» som leder, så dette er noe vi skal fortsette å jobbe med, sier han. Ellers har det også blitt bestemt at små og store hendelser skal markeres oftere, for å skape en følelse av tilhørighet og arbeids glede. Terminalen har også blitt flinkere til å arrangere regelmessige allmøter, der de ansatte kan komme med innspill og egne meninger om hvordan miljøet er på jobb. – Vi har merket en stor forskjell på hvor engasjerte folk er i disse møtene. Under det første møtet var det ikke så mange som snakket, men etter kun tre møter er det flere som uttaler seg og kommer med tanker. Det kommer flere spørsmål og kommentarer, og det er nettopp det vi ønsker, sier Arancibia Barrera.

Terminalsjef Jørgen Rasch og Parat-tillitsvalgt Arancibia Barrera foran Bamas hovedterminal i Oslo. Foto: Ane Løvereide 2022 - 35

Medlemsmøte om pensjon Den 2. juni arrangerte Parats region Øst medlemsmøte om pensjon. Advokatfullmektig Thany Thileepan holdt foredrag for 60 oppmøtte Parat-medlemmer, og gikk stegvis gjennom alt man trenger å vite om pensjon som «nybegyn ner», deriblant alderspensjon fra folketrygd, tjenestepensjon fra arbeidsgivers pensjonsordning og avtalefestet pensjon fra tariffordning. I tillegg ble det informert om Parats pensjonstilbud YS Pensjon.

Parat Pensjonist på tur. Foto: Lill J. Fischer

Pensjonistene er i gang igjen Etter en periode med lite aktivitet er det igjen full aktivitet i Parat Pensjonist, og det planlegges mange arrangementer i pensjonistgruppene rundt om i landet. I begynnelsen av juni var kontaktpersonene samlet, og de kan friste med alt fra faglige møter, kulturelle samlinger og turer både med og uten over natting. Har du lyst til å involvere deg? Ta kontakt med leder Ingunn Bråten på ingunn.braaten@gmail.com.

Advokatfullmektig Thany Thileepan under medlemsmøtet. Foto: Parat

Parat-advokat Thore Eithun Helland reiser stadig rundt på medlemsmøter Thore Eithun Helland under medlemsmøtet i Oslo. med sitt populære foredrag om arv, testamente og fremtidsfullmakt. I mai møtte hele 360 medlemmer opp i Oslo for å få tips og råd rundt temaet. Helland minnet også om at alle medlemmer nå har rett på to timer fritt rettsråd i året, og om at han stadig holder foredrag om temaet både digitalt og fysisk rundt om i landet. – Og husk at enten dere har problemer med en plagsom nabo, eller om dere ønsker hjelp til å sette opp en fremtidsfullmakt, er det bare å ta kontakt med meg, sier han.

Parat NAV-leder gjenvalgt

Gjenvalgt leder Agathe Osland Hellesen. Foto: Lise Harstad

36 - 2022

Parat NAV avholdt landsmøte 1. juni. Agathe Osland Hellesen fikk fornyet tilliten som leder for de neste tre årene, og nestleder Paal Herman Bergman Seivaag blir sittende i sin rolle. Styret og valgkomiteen fikk også fornyet tillit fra medlemmene.

Foto: Helene Husebø

Flere hundre på medlemsmøte om arv og testamente

Hvem fortjener å bli årets tillitsvalgt? Kjenner du til en tillitsvalgt som har gjort en utmerket innsats, og som fortjener å bli årets tillitsvalgt i Parat 2022? Nå er det igjen på tide å nominere kandidater. Vinner av prisen vil bli kunngjort på samlingen mellom Parats hovedstyre og regionutvalgene, som finner sted 15. og 16. september 2022. Prisen består av en kunstglassbolle samt en reisegavesjekk på 10 000 kroner fra Gjensidige. Den tildeles en tillitsvalgt som har vist fremragende utøvelse av tillits valgtrollen, er høyt respektert av medlemmer og arbeidsgiver, og som har ivaretatt medlemmenes interesser i krevende situasjoner. Arbeidsutvalget vurderer alle kandidater. Begrunnede forslag sen des til lill.fischer@parat.com innen 30. august.

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark): Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet E-post: lrh@caa.no Åse Helen Andersen, Apotek 1 Hammerfest E-post: aasehelande@hotmail.com Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne E-post: akt@brreg.no Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no Jorunn Kristin Trøen, Forsvaret, Indre Troms E-post: jorunntroen@gmail.com Dina Kaino, Tannklinikken i Alta, UNG-representant E-post: dina.kaino@tffk.no RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Vigdis Rønningen, NTNU E-post: vigdis.ronningen@ntnu.no Arne Duun, NAF E-post: arne.duun@naf.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, UNG-representant E-post: havard@rotmo.net

RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Erik Andreassen, Gate Gourmet, Bergen E-post: eandreassen@gategourmet.com Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Anett Solen, Bergen kommune, Bergen E-post: anett.solen@bergen.kommune.no Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no Aina Helene Malja, Vestland Fylkeskommune, UNG-representant E-post: ainahelene@hotmail.com RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Anne Lise Olsen, VAF tannhelse E-post: anne.lise.olsen@agderfk.no Knut Agnar Bøstein, Falck Redning AS, Larvik E-post: knut.boestein@falck.com Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Elefanten Kristiansand E-post: annebritt1962@hotmail.com Hanna Kristine S. Korsvik, Universitetet i Agder (UIA) E-post: hanna.korsvik@uia.no Lise-Marie Midlang, ungrepresentant E-post lisemarie.midlang@gmail.com

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken): Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.Ahlstrom@nibio.no Nestleder: Ronny Kjønsø, Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no Rigmor Christensen, Forsvarets Personellservice E-post: Richristensen@mil.no Stein Grindheim, SAS Ground Handling E-post: stein.grindheim@sas.no Erik Olerud, Jungheinrich AG E-post: erik.olerud@jungheinrich.no Idar Nesset Gundersen, NAV Drammen, Ungrepresentant E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

2022 - 37

SPØRSMÅL OG SVAR

Spørsmål til juridisk og forhandlingsavdelingen i Parat Vi som gir svar i denne utgaven av Parat er:

Renate Messel Hegre Forhandler

Katrine Andresen Roald Advokat

Guro Løkken Bærø Advokat

Anders B. Lindstrøm Leder juridisks avd. Advokat

Stein-Inge Abelvik Rådgiver

Thore Eithun Helland Advokat

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende. Ekstra ferieuke etter fylte 60 Spørsmål: Jeg blir 60 år i september, og i den forbindelse har jeg et par spørsmål når det gjelder den ekstra ferieuken for de over 60. Er det slik at jeg først har rett til å avvikle denne ekstraferien etter fylte 60 år? Og er det da arbeidsgiver som bestemmer når jeg kan avvikle denne ferieuken? Karianne Svar: Ifølge Ferieloven har du rett til en ekstra ferieuke allerede 1. januar det året du fyller 60. Det betyr at du i år har krav på den ekstra ferieuken selv om du ikke har hatt 38 - 2022

bursdag enda. Når det gjelder avvikling av denne ferieuken kan du selv bestemme når du vil avvikle den i løpet av ferieåret, med mindre noe annet er avtalt. Arbeidsgiveren din skal likevel varsles minst to uker i forveien før avvikling av ekstraferien. Renate Lønnsoppgjør som Parat-medlem Spørsmål: Jeg har ikke fått lønnsoppgjør på tre år, og har nå meldt meg inn. Hva får jeg i lønnsoppgjør i år, som medlem av Parat? Balder

Svar: Dette er det ikke noe fasitsvar på. Ifølge våre systemer har dere akkurat fått på plass Funksjonæravtalen med NHO i din virksomhet. Før dere hadde tariffavtale, var det opp til arbeidsgiveren din å beslutte om de skulle ha en lønnsregulering, med mindre dette direkte er fastsatt i din arbeidsavtale. Funksjonæravtalen sier at det skal gjennomføres årlige lokale lønnsforhandlinger. Arbeidet med lokale forhandlinger bør være i gang nå. Jeg anbefaler deg derfor å ta kontakt med din tillitsvalgte i din virksomhet for å få mer informasjon om dette. Katrine

Sykdom i ferien Spørsmål: Jeg har fått kreft og får nå strå ling i tre uker. Prognosene er svært gode, og uken etter siste stråling har jeg avtalt fire uker ferie, da jeg skal på en utenland stur jeg bestilte før jeg ble syk. Jeg har begynt å kjenne meg dårlig etter strålingen nå. Hva gjør jeg med ferien dersom jeg ikke får reist? Sjefen min er veldig forståel sesfull med tanke på sykdommen, men har hele tiden sagt at hen gleder seg veldig til jeg er tilbake i august, da jeg har ansvaret for to store konferanser. Elin Svar: Håper du ikke blir mer dårlig, og at du kan få reise! Blir du syk før ferien starter, må du be om å få utsatt ferien senest siste dagen før ferien begynner. Blir du syk etter at ferien har startet, må du fremsette krav om utsettelse med en gang arbeidet gjenopptas. For at arbeidsgiveren din skal kunne planlegge bedre, anbefaler vi å si ifra så snart som mulig, altså mens du har ferie. Husk at dokumentasjonen (legeerklæringen) ikke kan dateres tilbake i tid. Du må altså gå til lege med en gang du blir syk for å dokumentere sykdommen.

har brutt pliktene som følger av arbeids forholdet. En advarsel er altså arbeidsgivers måte å si ifra på om arbeidstakeren må endre sin atferd eller måte å utføre jobben på. Dersom du innretter deg etter arbeids giveren din sitt pålegg om å endre atferd, vil advarselen ikke få noen konsekvenser, og etter en viss periode vil den heller ikke lengre ha noen særlig aktualitet. Mitt råd er å innrette deg etter pålegget som følger av advarselen, dersom forholdene som ligger til grunn for advarselen, er riktige. Dersom du derimot er uenig i grunnlaget, eller mener at advarsel er en for streng reaksjon, er mitt råd at du meddeler dette til arbeidsgiveren din. Dette kan gjøres på en enkel måte ved å sende en e-post der du bekrefter at advarselen er mottatt, men at du er av den oppfatning at en advarsel er for sterk reaksjon. Du bør samtidig be om at din e-post arkiveres sammen med advarselen i personalmappen. Du vil da ha dokumentasjon for at advarselen er bestridt, noe som kan være nyttig ved en senere anledning. Anders

Avvikling av ny ferie krever at du snakker med arbeidsgiveren din. Kravet om at minimum tre uker ferie skal avvikles i hovedferieperioden, som er frem til 30. september, gjelder fortsatt. Det kan likevel være at arbeidsgiver ikke godkjenner at du tar all ferie i august. Vil du ha tre uker sammenhengende, kan arbeidsgiver da plassere den så sent som i september. Guro Advarsel fra arbeidsgiver Spørsmål: Jeg jobber som vekter i resep sjonen i et kontorbygg, og har fått en advarsel fra arbeidsgiver etter at eieren av bygget har klaget på meg. Jeg har fått en klage fra samme kunde tidligere, men er to klager er nok til å gi meg advarsel? Hva sier arbeidsmiljøloven om dette? Knut-Ivar Svar: Det står faktiske ikke noe om advarsler i arbeidsmiljøloven, selv om mange tror det. Advarsel er en reaksjon arbeidsgiveren din kan komme med dersom hen mener at du

Lønnsplassering i staten Jeg jobber i dag som førstekonsulent i staten, i lønnsramme 21 og er for tiden i lønnstrinn 54. Dette utgjør for tiden kr 483 700,- per år. Hva innebærer årets lønnsoppgjør i Staten for meg? Elisabeth Svar: Alle i Staten i lønnstrinn 19-64 får et kronetillegg på 10 000 i lønnsøkning, med tilbakevirkende kraft fra 1. mai i år. I tillegg vil alle førstekonsulenter i stillingskode 1408 få ett lønnstrinn ekstra.

Siden du er lønnet i lønnstrinn 54, så vil du i forbindelse med årets sentrale lønnsoppgjør i Staten bli plassert i lønnstrinn 55, i tillegg til at du vil få 10 000 kroner i ekstra tillegg. Virkningsdato er 1. mai 2022. I tillegg vil alle lønnsrammene i staten fjernes. I stedet vil det bli laget to lønnsstiger, en kort (med ti års ansiennitet) og en lang (med 16 års ansiennitet). Begge lønnsstigene vil gi 1,1 prosent lønnsøkning i året i ti år, men den lange lønnsstigen vil gi 0,55 prosent etter ti år, til og med 16 år. Stein-Inge Tesla til besvær Spørsmål: Jeg kjøpte for noen måneder siden en helt ny Tesla. Lenge hadde jeg ønsket meg en elektrisk bil slik at jeg kunne slippe utgiftene med den dyre bensinen. Men det gikk ikke helt som jeg hadde håpet. En dag jeg var i butikken, fikk jeg ikke åpnet bilen da jeg kom ut igjen med varene. Bilen var helt død, og verken dører eller vinduer rørte seg. Og inne i baksetet satt min snille hund, Nusse. Jeg kom ikke inn, og hunden kom ikke ut. Jeg fikk fullstendig panikk. Heldigvis hjalp en mann meg med å knuse et vindu på bilen slik at jeg fikk ut min trofaste følgesvenn. Hva skal jeg nå gjøre med bilen som bare står der, med vinduet knust? Jeg har helt mistet lysten på en elektrisk bil, og vil gjerne ha min gamle bensinbil tilbake. Sandra Alice Svar: Du må først få noen til å sikre bilen, og det kan hende at en mekaniker kan få bilen i gang igjen slik at den kan komme på verksted eller tilbake til selger. Det at en helt ny bil ikke fungerer som den skal, er en kjøpsrettslig mangel du må reklamere på. Selgeren har rett å foreta retting, men dersom det ikke hjelper, kan du kreve omlevering. Det vil si at du får en ny bil i stedet for den du har. Har du hatt utgifter i forbindelse med mangelen, kan du kreve beløpet erstattet av selger. Men du kan nok ikke uten videre heve kjøpet; da må det være noe mer omfattende feil ved bilen. Selvsagt kan selgeren likevel velge å ta bilen tilbake, og kanskje har han fremdeles din gamle bil stående til salgs. Thore 2022 - 39

PARAT KRYSSORD

MINI KRYSSORD

Vannrett 1. Utførsel 7. Puttet i seng 8. Forstyrrelsen 9. Sinna 10. Øyne 11. Klukke 12. Lille 14. Bevege 16. Gårdsplass 17. Ikke ytterst 19. Underliggende 20. Ulykkestall

Loddrett 1. Byge 2. Fugl 3. Dulle 4. Ensemblet 5. Dempe 6. Pianodelen 10. Flis 12. Snu 13. Utøy 15. Gullgutt 18. Frø

TALL PYRAMIDEN

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 1 – 2022 er: «PÅ VEI MOT NYE HIMMELSTRØK». Den heldige vinneren er: Elisabeth Årstad, fra Stavanger. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 2. september 2022. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Alle feltene skal fylles med tall. Noen tall er fylt inn på forhånd, og dette utgjør summen av tallene i de to feltene under. Du må sette inn begge tallene i de to tilstøtende feltene for å finne tallet i feltet over, og motsatt, du finner tallet i et felt ved å trekke tallet i feltet ved siden av fra tallet i feltet over.

Husk å merke e-posten/konvolutten «Kryssord 2/2022». Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse. Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Løsning: .................................................................................................................................................................................................................

................................................................................................................................................................................................................................... Navn: ...................................................................................................................................................................................................................... Adresse: ................................................................................................................................................................................................................. ...................................................................................................................................................................................................................................

40 - 2022

5 1

PARAT HJERNETRIM

SUDOKU 5 8

5 6

1 5

2 4 1

6 1

2 7

4 6

1 1

5 1 Kryss og tvers

N K

C C E J T H

Z D E K T G Ø L Q Ø

E R T

B O E G J S E R F N S P O E L

Æ W N R R Ø J R S G P S K T L I M E N E E R

E Æ Å U X R

E B K A O P E

G V T N O E

P V T W K E S G P T

R N E S E V U S D J T F V T A I

U D J W Q Æ E

E Å V A W

R U N D A R B C Å R R G Å K Æ

FYLL INN ORDET:

5 9 9

1 4

3 © Bulls

Vanskelig

1. BERØRE 2. DIVERGERE 3. FARGERIK 4. FASTSPENNE 5. FILLETE 6. FLYTUR 7. KANONADE 8. NEMI 9. NIDKJÆR 10. PARODIERT 11. POTETOPPTAKER 12. RESIPERE 13. RØYKEN

14. SKJØRTEJEGER 15. STRAFF 16. SØNNEN 17. UNDERVISNING 18. UVESEN 19. VEKTER 20. VOGNKORT

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM

En gnager Kalles også vannrotte eller vånd

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

17. UNDERVISNING 18. UVESEN NOEN SMÅ HINT 19. VEKTER 20. VOGNKORT Ordet starter med bokstaven J

SVAR:

KRYSS OG TVERS

E R T R J

JORDROTTE

1. BERØRE 9. NIDKJÆR 2. DIVERGERE 10. PARODIERT 3. FARGERIK 11. POTETOPPTAKER 4. FASTSPENNE 12. RESIPERE Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du finne fram til riktig ord ved13. å plassere 5. FILLETE RØYKEN bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene? 6. FLYTUR 14. SKJØRTEJEGER Den grå teksten på siden gir deg noen hint. 7. KANONADE 15. STRAFF Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp. 8. NEMI 16. SØNNEN

E U U Æ E D A N O N A K E E J T T Ø V P A R O D

T R S R R Y Y K N E Æ N T O F

N F R Æ J K D

Middels

E Z A A K T E N G T Z N G P Ø

7 3

Ø F F E U X E S

B K Å Z

Lett

9 9

F Å N R

7 6

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto). Frist for å sende inn løsningen er 2. sep. 2022. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/konvolutten «Hjernetrim 2/2022» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 1/2022 er Tove Vognild, fra Trondheim.

2022 - 41

LEDER

Sommer, penger og internasjonalt fellesskap Sommeren er allerede godt i gang, og for første gang på to år har det vært mulig å planlegge litt. Det kan være en etterlengtet ferietur for å se familie og venner, eller til sol og varme i sydligere strøk.

i hører stadig sjeldnere ordet pandemi, og heldigvis er det veldig få som nå blir syke hvis de blir smittet av koronaviruset. Arbeidstakere som var permittert, er nå tilbake i jobb. Alt dette er selvfølgelig en stor lettelse, og de fleste føler nok at livet normaliserer seg. Samtidig har krigen i Ukraina skapt en ny og ubehagelig usik kerhet. Jeg tror at mange med meg fortsatt synes det er uvirkelig med Russlands angrep på et naboland, og tanken på en langvarig krig i Europa er skremmende. Vi i Norge påvirkes også av krigen, noe den økonomisk situasjon med høye strømpriser og økende inflasjon er et eksempel på. Ingen av våre planer, beregninger eller kalkyler innfor årets hovedoppgjør tok høyde for dette, og når forhandlingene begynte i mars var det vanskelig å spå hvordan prisstigningen skulle utvikle seg. Nå er de fleste oppgjørene ferdige, og det er dessverre sannsynlig at den enkelte lønnsmottaker ikke vil få særlig mye mer å rutte med i 2022, selv om målet er å sikre kjøpekraften for våre medlemmer. Krig og ustabilitet i Europa påvirker også internasjonale sam arbeid, ikke minst i organisasjonslivet. Jeg tror alle kjenner et større behov for fellesskap, tilhørighet og solidaritet. Det føles viktigere enn noen gang å knytte vennskapsbånd over grensene, starte nye felles prosjekter og å hjelpe hverandre både praktisk og økonomisk. Ganske snart etter krigens utbrudd organiserte fag foreninger fra hele Europa nødhjelp, koordinerte transporter og satte opp nettverk for flyktningene fra Ukraina. Jeg er også veldig stolt over det engasjementet dere her hjemme har vist gjennom innsamlingsaksjoner og støttemarkeringer. Det nytter å hjelpe, og det er godt å kunne hjelpe. I Parat og YS vil vi fortsette med å styrke det internasjonale sam arbeidet, både på nordisk, europeisk og på globalt nivå. Vi kan gjennom medlemskap i internasjonale arbeidstakerføderasjoner 42 - 2022

Nestleder i Parat, Anneli Nyberg. Foto: Trygve Bergsland

være med å påvirke fremtidens arbeidsliv. Vi kan bidra til med å fremme dialog fremfor trusler og likeverd fremfor segregering. Vi kan i felleskap arbeide for at den nødvendige omstillingen for et bedre klima skjer på en rettferdig og god måte for alle arbeidstakere. Solidaritet er ikke utgått på dato folkens – vi er Parat!

Anneli Nyberg Nestleder i Parat Facebook: facebook.com/AnneliNybergParatYS

Parat med egen kleskolleksjon

Skalljakke for vår og sommer. Vind- og vannavvisende i dame og herrestørrelse 555 kroner *

Hettegenser i økologisk bomull, leveres i dame og herrestørrelse 379 kroner *

T-shirt i økologisk bomull, leveres i dame og herrestørrelse 149 kroner *

Liten sekk, 17 liter 185 kroner *

Parat har valgt ut et lite utvalg kvalitetsklær. Medlemmer og tillitsvalgte kan bestille klærne i parat.shop.idegroup.no og betaler kun vår innkjøpspris. Parat betyr at vi alltid står klar, uansett når du trenger hjelp. Et enkelt norsk ord som er tydelig i sitt budskap og som har fått Språkrådets pris for nettopp dette. Fargen er oransje, som gir varme og som signaliserer glede, bevegelse og nytelse. Oransje virker oppløftende og den jager triste tanker på dør. Oransje stimulerer også til aktivitet, nysgjerrighet og kreativitet.

Kabinkoffert 37 liter Lett og solid koffert med fire hjul 1370 kroner *

* Frakt kommer i tillegg.

Fordelsrabatter lønner seg

Parat er et YS-forbund. Det gir deg tilgang til alle YS Fordel sine rabatter. Bruker du fordelsrabattene, kan de betale for medlemskontingenten og vel så det.

Les mer på ysfordel.no