Parat 2 2026_Hires

Parat

Mellom fjell, fjord og millioner av laks

Med 1,5 millioner laks i merdene er Ballangen Sjøfarm en arbeidsplass utenom det vanlige. Side 32

FIKSER IKKE UNGE MENN ARBEIDSLIVET?

Side 12

En treningsøkt i Forsvaret endret livet til Eirik Lundby

Side 16

Tariffoppgjøret har gitt gode resultater for Parats medlemmer

Side 28

Trygve Bergsland

Ansvarlig redaktør trygve.bergsland@parat.com

Kompetanse og trygghet

Etter intense forhandlinger og streik kan vi oppsummere resultatene etter hovedoppgjøret 2026.

Her har det blitt tydeliggjort at en fagforenings relevans handler om langt mer enn bare tørre prosentsatser. Det handler om grunnleggende økonomisk trygghet, men også viljen og styrken til å ta de prinsipielle kampene.

Dette nummeret av medlemsbladet viser tydelig bredden i det arbeidet som gjøres i en medlemsorganisasjon som Parat. Enten det gjelder å hente ut resultater ved forhandlingsbordet eller å utfordre maktbalansen i rettsapparatet, fremstår Parat som en fremoverlent og sterk aktør. Som en følge av gjennomslagene i tariffoppgjørene er det oppnådd økt kjøpekraft. Samtidig er krav om trygghet ved sykdom innfridd: en tariffestet plikt for arbeidsgiver til å forskuttere sykepenger i minst fire måneder.

Denne rettigheten ble også kjempet gjennom i vekteroppgjøret, i en rekke store og små avtaler – og ikke minst, etter en seks uker lang og tøff streik for de lavest lønnede innen hotell- og restaurantbransjen.

Utgis av: Parat – en arbeidstakerorganisasjon i YS

Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO www.parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23

Telefon: 482 10 100

Epost: post@parat.com

ISSN 1504-4297

ISSN 1894-8391 (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

Mobil: 905 85 639

Epost: trygve.bergsland@parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405

Epost: helene.husebo@parat.com

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877

Epost: unn.kristin.olsen@parat.com

Forsidefoto: Helene Husebø

Avbildet: Sindre Lund Aanes

Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Denne offensive holdningen stopper imidlertid ikke ved forhandlingsbordet. Organisasjonens juridiske avdeling markerer seg gjennom viktige seire i Høyesterett. Saken der et delvis uført medlem har gått til søksmål mot Storebrand, er et godt eksempel. Ved å ta prosessen hele veien til Høyesterett har advokatene vunnet en enstemmig, historisk seier som endrer maktbalansen i norsk pensjonsrett. For første gang er det slått fast at ansatte i private virksomheter kan gå rettens vei direkte mot forsikringsselskapene for å sikre sine rettigheter, uten å måtte trekke inn egen arbeidsgiver.

På samme måte viser saken til Eirik Lundby hvordan organisasjonens advokater kjemper en prinsipiell kamp for at skader etter pålagt trening i Forsvaret skal anerkjennes som yrkesskade. Selv om Borgarting lagmannsrett nylig landet på et annet resultat enn den oppløftende dommen i tingretten, reiser saken et helt avgjørende spørsmål knyttet til ansvar når en ansatt blir skadet på jobb.

Layout: Storybold www.storybold.no

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no

Telefon: 51 61 15 00

Redaksjonen avsluttet: 11.06.2026

Materiellfrist neste nummer: 28.08.2026

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. presse.no

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten. Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo pfu@presse.no

Adresse: E-post:

Innhold

Redaktøren har ordet 2

Småstoff 4

Saksøker Storebrand 8

Må delvis uføre godta dårligere tjenestepensjon enn friske kolleger?

De unge sliter 12

Hva ligger bak når stadig flere unge menn sliter i arbeidslivet?

Den skjebnesvangre treningsøkten 16

Eirik Lundby sliter fortsatt med smerter, åtte år senere. Aktive Parat

Internasjonale nyheter

Hvem har makta over maten? 24

Er det kjedene, industrien, staten eller forbrukerne?

Hovedoppgjøret 2026

Oppgjøret har gitt gode resultater.

Gladlaks i Ofotfjorden

Parat-bladet har besøkt Ballangen Sjøfarm.

GLADLAKS I OFOTFJORDEN

Ved Ballangen Sjøfarm i Ofotfjorden følger Parat-tillitsvalgt Øystein Framvik

Må delvis uføre godta dårligere tjenestepensjon enn friske kolleger? Parat tar saken til retten. side 8

Rune Berge om sommerjobb, Pride og ferie.

Åtte år etter en skjebnesvanger treningsøkt sliter Eirik Lundby fortsatt med følgene. side 16

De sentrale forhandlingene i mange av årets tariffoppgjør er ferdige, med gode resultater for Parats medlemmer. side 28

Mange dødsulykker på jobb

I 2025 mistet 30 personer livet på jobb, et av de høyeste tallene på ti år. Mange ulykker skjedde i bransjer med kjøretøy, maskiner og tungt utstyr. Arbeidstilsynet peker på manglende risikovurderinger og sikkerhetstiltak, og understreker behovet for god planlegging og sikkerhetskultur. Tallene viser hvor viktig det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet er. @Arbeidstilsynet

Pensjonsalderen økes ikke i år likevel

1965­kullet kan bli det første som omfattes av økt pensjonsalder. De fyller 62 år i 2027.

Men det er ennå ikke avklart når og hvor mye pensjonsalderen skal øke, opplyser Arbeids- og inkluderingsdepartementet i en e-post. Departementet bekrefter at 1964-kullet kan gå av når de fyller 62 år. Pensjonsalderen øker ikke med én måned for dem, slik det var tenkt. @FriFagbevegelse

Vi vet en god del om hvorfor stadig flere unge faller ut av arbeidslivet.

Håvard Lismoen, generalsekretær i YS.

Les mer på side 12

Flere disiplinærklager mot advokater

Antallet disiplinærklager mot advokater øker. I 2025 mottok Advokatnemnda 850 nye saker, det er 57 flere enn året før og 233 flere enn i 2023. Klagerne fikk medhold i nesten en tredel av sakene (31,7 prosent).

– De hyppigst brutte punktene i Regler for god advokatskikk i 2025 var bestemmelsen om aksept og avslutning av oppdrag samt bestemmelsen om advokatens opptreden ifølge årsmeldingen fra nemnda. Salæret ble nedsatt i 39 saker, og i 25 saker måtte advokaten betale tilbake salær. @NTB

Bærum på lønnstoppen – småkommuner nederst

Bærum har Norges høyeste lønnsnivå, med en gjennomsnittlig månedslønn på 75 380 kroner, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Deretter følger Sola og Oslo, med henholdsvis 73 500 og 70 690 kroner i snitt, mens Stavanger ligger på fjerdeplass. De høye lønningene i toppkommunene forklares i stor grad av næringsstrukturen. I Bærum bidrar mange arbeidsplasser innen sentral administrasjon, konsulentvirksomhet, finans og telekommunikasjon til å trekke snittet opp. I Sola er det særlig oljenæringen som gir utslag, fordi mange sokkelansatte er registrert med arbeidssted der. @NTB

Wolt­budene tapte i lagmannsretten

Wolt-budene er å anse som oppdragstakere og har ikke krav på fast ansettelse, ifølge en dom i lagmannsretten. Det er motsatt av utfallet i Oslo tingrett. Én av de fem dommerne i lagmannsretten kom fram til at budene er arbeidstakere, men flertallet slo fast at de ikke er det.

Dommeren som var i mindretall, mente på sin side at budene har krav på blant annet fast ansettelse, overtids- og høytidsbetaling, feriepenger og etterinnmelding i kollektiv pensjonsordning. @NTB

Vil gjøre byggenæringen mer seriøs

NHO Byggenæringen styrker arbeidet med seriøsitet i byggenæringen og har ansatt Maria Hoff som ny seniorrådgiver for seriøsitet. Hun skal jobbe med å sikre like konkurransevilkår, bekjempe arbeidslivskriminalitet og støtte medlemsbedrifter. Hoff peker på at kampen mot arbeidslivskriminalitet krever samarbeid mellom næringen, myndigheter og arbeidstakere. Hun ser frem til å bidra til konkrete og praktiske løsninger. @NTB

Tomra kutter 175 årsverk

Panteselskapet Tomra skal spare 16 millioner euro og varsler at de skal kutte 175 årsverk. Målet er å bedre driftsmarginen ved divisjonen Tomra Recycling til 20 prosent eller mer. Det er ventet at kuttene skal gi full effekt fra 2027. Det er ikke klart hvor årsverkene skal kuttes. Tomra er til stede i over 100 land og har rundt 5300 ansatte. @NTB

Åpent kontorlandskap kan føre

til mer sykefravær

Ansatte i åpne kontorlandskap og fleksikontorer har oftere både egenmeldt og legemeldt sykefravær enn ansatte med enekontor, viser en doktorgradsstudie fra UiO. Forskerne peker på mindre kontroll over egen arbeidssituasjon som en mulig forklaring.

Mulighet for hjemmekontor kan redusere egenmeldt sykefravær, men veier ikke opp for det økte fraværet i kontorlandskap. Ansatte med enekontor og hjemmekontorordning har lavest risiko for sykefravær. @NTB

Minoritetsgutter dropper ut av yrkesfag

En ny studie fra forskere ved NIFU viser at gutter med innvandrerforeldre har betydelig lavere sannsynlighet for å fullføre yrkesfaglig utdanning og få fast jobb som faglært, sammenlignet med gutter med majoritetsbakgrunn.

Forskerne peker på flere mulige årsaker til at mange minoritetsgutter faller fra når de skal ut i lærlingløpet. Det kan være mangel på nettverk, risiko for diskriminering, at noen velger påbygg fremfor lærlingplass, og at enkelte ikke søker lærlingplass fordi de forventer avslag.

Studien følger 200 000 personer fra fire årskull gjennom 15 år, fra 16 til 30 års alder, basert på SSBdata. @Kilden kjønnsforskning

Får mobilforbud på jobb

Over 1000 ungdommer mellom 13 og 18 år som skal jobbe i iskremvognene til Large Ice Cream & Coffee (LICC) sommeren 2026, får mobilforbud på jobb. LICC og mobilselskapet ice innfører mobilfrie arbeidsplasser for å styrke tilstedeværelse og kundekontakt. Hver vogn får en mobilboks, og for å gjøre arbeidsdagen hyggeligere skal alle vognene utstyres med radio. Det blir også bordtelefon i alle vogner slik at ungdommene kan nå voksne ved behov. Før oppstart må ungdommene gjennomføre flere kurs, blant annet et nytt kundeservicekurs utviklet av ice. Målet er å gi deltakerne trygghet i møte med kunder og et konkret kompetansebevis til CV-en. @ice

360 arbeidsdager gikk tapt

i streiker i fjor

Det ble et uvanlig fredelig mellomoppgjør i 2025. Bare 360 arbeidsdager gikk tapt som følge av arbeidskonflikter.

I alt var det tre arbeidskonflikter i 2025. De involverte til sammen 80 arbeidstakere, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Samtidig som konfliktnivået falt økte tallet på medlemmer i arbeidstakerorganisasjoner. Økningen var på 28 750 medlemmer, til i overkant av 2,14 millioner. Det er en økning på 1,4 prosent fra året før. @NTB

20 årsverk skal kuttes ved

Munchmuseet

Munchmuseet må spare penger og skal derfor kutte 20 årsverk. I fjor høst ble det kjent at museet måtte spare 40 millioner kroner på fire år. Museumsdirektør Tone Hansen sier at Munchmuseet siden i høst har spart 14,8 millioner kroner, men at de ikke klarer flere kutt uten å nedbemanne.

Tillitsvalgt ved Munchmuseet, Tine Schmidt Haislund, sier at de ansatte er kritiske til nedbemanningen.

– Vi føler vel at ledelsen i større grad burde ha forsøkt andre løsninger for å bedre økonomien. Om de har gjort det, så har de i så fall ikke dokumentert dette godt nok, sier hun. @NTB

Les flere nyheter på parat24.com

Vil kartlegge behovet for arbeidsinnvandring til Norge

Regjeringen vil kartlegge Norges framtidige behov for arbeidsinnvandring. Derfor settes det nå ned et eget utvalg for å analysere betydningen av arbeidsinnvandrere for norsk økonomi og samfunn. Bakgrunnen er økende knapphet på arbeidskraft og forventet tøffere konkurranse om arbeidskraften i Europa. Utvalget skal også foreslå ny politikk for å sikre nødvendig arbeidskraft framover, samtidig som flere i Norge inkluderes i arbeidslivet. @NTB

ÅPNER FOR PENSJONSLØFT:

Saksøker Storebrand for diskriminering

Må en delvis ufør arbeidstaker godta en mye dårligere tjenestepensjon enn sine friske kolleger – fordi hen er ufør? En historisk Parat-seier i Høyesterett har åpnet for at spørsmålet for første gang behandles i en norsk rett. Resultatet kan bli et skikkelig løft i pensjonen for mange pensjonister.

av: Johnny Gimmestad

Et Parat-medlem har blitt utsatt for pensjonsdiskriminering, mener Parat. Nå tar de saken til Høyesterett.

Vi kaller henne «Lene». Paratmedlemmet ønsker ikke å stå fram med navn og ansikt. Men nå har hun valgt å gå til sak mot landets største forsikringsselskap, med Parat i ryggen.

Lene er delvis ufør. Derfor vil ikke

Storebrand gi henne en tjenestepensjon som justeres opp i takt med lønnsutviklingen slik det gjøres for «friske» arbeidstakere – enten de jobber heleller deltid. Dette står svart på hvitt i selskapets standardvilkår. Det er et vilkår som Lene hverken vil eller kan akseptere.

Ante uråd

Lene har vært ansatt i mediekonsernet Schibsted siden 1999. To år senere ble hun medlem av bedriftens kollektive pensjonsordning i Storebrand. Hun begynte ikke å ane uråd før flere år senere. Da sjekket hun sine pensjonsforhold i forbindelse med overgang til ny arbeidsgiver. Det skjedde etter en virksomhetsoverdragelse internt i Schibsted-konsernet.

Da oppdaget Lene noe spesielt: Pensjonsgrunnlaget, som hennes tjenestepensjon ble beregnet ut fra, hadde stått stille helt siden hun ble sykmeldt i 2011. Det var ikke blitt justert opp i takt med lønnsutviklingen. Gapet var på hele 300 000 kroner.

Mye å tape

Lene vil tape atskillige tusenlapper i månedlig pensjon når hun blir pensjonist, sammenlignet med hva hun hadde fått utbetalt hvis hun var frisk –med samme arbeidsinnsats. Forskjellen skyldes kun at hun er delvis ufør. Å rette opp etterslepet for hele denne perioden vil koste pensjonsordningen mer enn 1 million kroner.

– Det er et klart eksempel på diskriminering, mener Lene selv og hennes advokater i Parat. De to partene skal møtes i Asker og Bærum tingrett i november.

Historisk seier etter mye motbør

Lene er delvis ufør, men stadig yrkesaktiv. Uansett hva utfallet blir i tingretten, har hun vunnet en viktig prinsipiell seier allerede. For det var ikke gitt at hun kunne saksøke Storebrand – og bare dem. Forsikringsselskapet insisterte fra første stund på at dette var en sak mellom Lene og hennes

arbeidsgiver. Derfor mente Storebrand at saken måtte avvises.

Dermed ble det to tunge omganger i henholdsvis tingrett og lagmannsrett. Der fikk Storebrand medhold, og saken ble avvist, med litt ulike begrunnelser. I Høyesterett derimot ble utfallet et annet:

For første gang ga landets øverste domstol en arbeidstaker rett til å saksøke et forsikringsselskap alene, for å få den tjenestepensjonen hun mener å ha rett til.

I dommen blir det nemlig slått fast at ansatte i private virksomheter kan gå rettens vei mot forsikringsselskapene for å sikre sine pensjonsrettigheter. Det er unødvendig å trekke inn arbeidsgiver i søksmålet, slår Høyesterett fast – enstemmig.

Forsikringsselskapet må stå til rette

Det betyr, for å si det med litt store ord, at Parat har vunnet en historisk seier og bidratt til å endre maktbalansen i norsk pensjonsrett. Nå må forsikringsselskapet selv stå til ansvar – ansikt til ansikt med den enkelte arbeidstaker, og med Parat – eller en annen fagforening, hvis den er på ballen.

Det var aldri opplagt at Parat skulle starte opp en slik prosess. Juridisk avdeling måtte gå noen runder før den beslutningen ble fattet.

– Som fagforening saksøker man vanligvis arbeidsgiver. Det gjør man på vegne av et medlem – og ikke på vegne av en tredjepart, slik Storebrand er i dette tilfellet, forteller Paratadvokat Vetle Rasmussen. Han har vært kvinnens prosessfullmektig i den banebrytende seieren ved landets øverste domstol.

Nytt terreng

– Dette er nytt terreng, både for oss og for arbeidstakere i privat sektor generelt. Det har vært svært viktig for vårt medlem at arbeidsgiver ikke ble trukket inn i saken. Hun ønsket ikke en rettslig konflikt med sin egen arbeidsgiver, som hun stadig arbeider for, sier Rasmussen.

Samtidig som de kan puste lettet ut over det historiske utfallet, er Rasmussen og hans advokatkollega Thany Thileepan klare på at det er nå den virkelige jobben – for Parats eget medlem – begynner. For det er medlemmene, og kun dem, som de har anledning til å arbeide for, understreker de.

Mest vekt på diskriminering – Nå er vårt mål å bevise at Lene har vært utsatt for ulovlig diskriminering. Det er det vi kommer til

Johnny Gimmestad Journalist

johnny@klarogtydelig.no

Parat har vunnet en historisk seier og bidratt til å endre maktbalansen i norsk pensjonsrett.

– Til syvende og sist gjelder dette hva som skal skje med pensjonsgrunnlaget. Mange arbeidstakere vil få et skikkelig løft i pensjonen, hvis alle tillegg blir regnet inn – i tillegg til lønna, forteller Vetle Rasmussen. Han er prosessfullmektig for kvinnen som Høyesterett ga anledning til å saksøke Storebrand direkte. Foto: Thomas Brun / NTB

– I 15 år har Storebrand sittet på gjerdet, uten å gjøre noe med pensjonsavtaler som er åpenbart diskriminerende, sier Thany Thileepan, advokat i Parat. Foto: Johnny Gimmestad

å legge størst vekt på under hele prosessen. Det er også det viktigste forholdet å få belyst, påpeker Vetle Rasmussen.

– I tillegg er vår påstand at hun er blitt rammet av en avtale som er så urimelig, at den er lovstridig, tilføyer Thany Thileepan. Det blir hun som nå tar saken videre til tingretten.

Når retten skal ta stilling til diskrimineringspunktet, mener de to Parat-advokatene å ha særdeles gode kort på hånden. Ikke minst kan de vise til at tre offentlige instanser, Likestillingsombudet, Finanstilsynet og Finansklagenemnda, i en tilsvarende sak, allerede i 2012 slo fast at Storebrands standardvilkår er diskriminerende.

En kalkulert risiko

– Storebrand har sittet på gjerdet i nærmere 15 år, men har aldri tatt uttalelsene fra de statlige instansene til seg. De har kjent til problemstillingen lenge uten å foreta seg noe, mener Thany Thileepan.

med obligatorisk tjenestepensjon i private bedrifter ble innført.

Trenering i Storebrand

Parat-advokatene mener at Storebrand har trenert saken ved å insistere på behandling i forliksrådet, selv om saken ikke egnet seg der. Forliksrådet avviste da også saken på formelt grunnlag.

Under arbeidet med saken oppdaget Paratadvokatene at vilkårene i deres egen tjenestepensjon var nær identiske med vilkårene til klienten. Det samme gjaldt standardvilkårene hos Nordea og DNB.

Men hvorfor var det så vanskelig å oppdage hvor diskriminerende standardvilkåret faktisk er?

Uten å gå inn i alle de juridiske detaljene, svarer Vetle Rasmussen:

Storebrand har kjent til problemstillingen lenge uten å foreta seg noe.

Thany Thileepan

– Forsikringsgiganten har tatt en kalkulert risiko, påpeker kollega Vetle Rasmussen.

Det har de gjort, vel vitende at den pensjonsordningen det her gjelder, ytelsespensjon, er på vei ut. Ordningen er lukket, som vil si at det kommer ingen nye arbeidstakere inn. Og de som nyter godt av den, enten de er friske eller uføre, dør ut – bokstavelig talt.

Ifølge bransjeorganisasjonen Finans Norge har 13 857 arbeidstakere ytelsespensjon. Antallet har falt som en stein, fra 175 000 for 10 år siden og hele 470 000 i 2005. Det var året før ordningen

– Leser du Lenes avtale med Storebrand, og de standardvilkårene hun har fått oversendt, er det ikke lett å forstå det som står der. Leser du pensjonsavtalen mellom arbeidsgiver og forsikringsselskapet, er den til gjengjeld veldig lett å forstå.

Store ringvirkninger

De to Parat-advokatene peker avslutningsvis på at seieren i Høyesterett kan gi store ringvirkninger. – Dette dreier seg om langt mer enn vilkårene for tjenestepensjon. Ikke minst handler det om hvilke godtgjørelser, i tillegg til fastlønn, som skal inn i pensjonsgrunnlaget. For mange arbeidstakere utgjør ulike tillegg, bonuser og vaktordninger en så stor del av lønna at det vil gi et skikkelig løft i pensjonen hvis det også blir regnet inn.

LIKESTILLINGSOMBUDET:

Diskriminerende forhold må forbys!

Alle diskriminerende forhold må forbys. Det er kommentaren fra fagdirektør Eli Knøsen til saken som Parat nå fører mot Storebrand.

av: Johnny Gimmestad

– Vi ser frem til behandlingen i tingretten, fremholder Knøsen. Hun understreker at ombudet ikke har mandat til å gå inn i denne konkrete saken.

I en lignende sak fra 2012 konkluderte Likestillings- og diskrimineringsombudet med at Storebrands standardvilkår var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Saken gjaldt en arbeidstaker som ble delvis ufør, og som ikke fikk pensjonsgrunnlaget sitt oppjustert i takt med lønnsutviklingen for den delen av stillingen som vedkommende fortsatt jobbet i.

– Likestillings- og diskrimineringsombudet kjenner ikke detaljene i den nye saken som dere her refererer til. Men på generelt grunnlag kan vi si at det er bekymringsfullt dersom en diskriminerende praksis ikke er endret, sier Knøsen og tilføyer: – Ombudets uttalelse fra 2012 var ikke rettslig bindene, noe domstolens avgjørelse vil være.

Storebrand etterlyser initiativ fra myndighetene

Etablert praksis og mangel på initiativ fra myndighetene. Det er hovedårsakene til at Storebrand ikke har endret vilkårene i sin ytelsespensjon, ifølge kommunikasjonssjef Annemarte Norevik i Storebrand.

av: Johnny Gimmestad

Tre offentlige instanser vurderte for nærmere 15 år siden vilkårene i Storebrands ytelsespensjon som diskriminerende. Likevel er de fortsatt ikke endret.

– Storebrand sendte i oktober 2014 et brev til Finanstilsynet som tok opp arbeidsdyktighetsbegrepet i forsikringsvilkårene, påpeker Norevik.

Hun sier at brevet også ble sendt på vegne av andre pensjonsleverandører.

– Selskapene mente at hvis en langvarig praksis i bransjen skulle endres, burde det skje gjennom endring av regelverket. Myndighetene har ikke tatt initiativ til slike endringer.

Ikke tilpasset det nye pensjonssystemet Norevik legger vekt på at dette er gamle, sluttbaserte ytelsesordninger, som ikke er tilpasset det nye pensjonssystemet.

– De fleste er lukket og avviklet, men det er fortsatt noen arbeidstakere som vil tjene opp pensjon i disse ordningene noen år fremover, sier hun.

Storebrand viser til at pensjonsleverandørene har hatt samme praksis for arbeidsdyktighet og regulering av pensjonsgrunnlaget i mer enn 50 år.

Ytelsespensjon: (YP)

Tjenestepensjon betales av arbeidsgiver.

• Garanterer arbeidstaker i privat sektor en fast andel/prosentsats av opptjent lønn ved pensjonering.

• Antall arbeidstakere med ytelsespensjon i privat sektor har falt dramatisk, fra cirka 470 000 i 2005, til 175 000 i 2015 og 13 857 i dag.

• Ordningen er i ferd med å forsvinne i privat sektor – primært på grunn av høye kostander.

– Blant spørsmålene som vi ba Finanstilsynet om å vurdere, var hvem som skal dekke kostnadene, og hvordan forholdet til grunnlovens bestemmelser er om at ingen lover må gis tilbakevirkende kraft, påpeker hun.

Tok opp saken med Finanstilsynet

Norevik understreker at Storebrand ikke kjenner seg igjen i påstanden om trenering.

– Det er ikke grunnlag for slike påstander. Storebrand tok som nevnt opp disse spørsmålene med Finanstilsynet allerede i 2014.

Norevik avviser også at avtalen som arbeidstakerne mottar, skal være en annen enn den arbeidsgiverne får.

– Vi etterstreber å gi god informasjon til både bedriften og de ansatte. Avtalen som ligger i bunnen, er alltid den samme.

Storebrand ønsker ikke å spekulere i om Parats seier i Høyesterett kan få økonomiske konsekvenser for selskapet.

Annemarte Norevik, kommunkasjonssjef i Storebrand. Foto: Storebrand

Innskuddsbasert tjenestepensjon (IP):

• Forutsetter at arbeidsgiver sparer en årlig sum av grunnlønnen til den enkelte ansatte. Snittet er cirka 4 prosent.

• Innført i 2005 – og skjøt fart da loven om obligatorisk tjenestepensjon kom på plass.

• Omfatter i dag ca. 1,5 millioner arbeidstakere i privat sektor.

Hovedkilde: Finans Norge

Johnny Gimmestad

Journalist johnny@klarogtydelig.no

ARBEIDSLIVSBAROMETERET:

Hvorfor fikser ikke unge menn arbeidslivet?

Hva ligger bak, når stadig flere menn mellom 16 og 30 år sliter med alt fra mestring til kompetanseutvikling og fremtidsutsikter? Det vil Norges største arbeidslivsundersøkelse borre enda dypere i.

av: Johnny Gimmestad

– Vi vet en god del om hvorfor stadig flere unge generelt, og unge menn spesielt, faller ut av arbeidslivet. Men vi vet ennå ikke nok til å kunne sette inn tiltak som virkelig monner. Her ligger et av kunnskapshullene om norsk arbeidsliv. Det hullet vil vi tette, og det skal årets undersøkelse bidra til. Dette er utgangspunktet til Håvard Lismoen. Han er generalsekretær i YS og en av krumtappene i gruppen som styrer YS Arbeidslivsbarometeret fra år til år.

Tidlig søkelys på frafall

Lismoen har vært med siden starten i 2009. Allerede den gangen sto fravær, frafall og andre forhold knyttet til IA-avtalen (intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv) øverst på listen over de mange problemstillingene som undersøkelsen skulle kaste lys over. I fjor avdekket undersøkelsen en overraskende sterk variant over samme tema: – Unge arbeidstakere sliter langt mer på arbeidsmarkedet og med livet generelt enn før. De sliter ofte i en slik grad at de bli syke og uføre, med økende fare for å falle ut av arbeidslivet for godt. Det gjelder særlig gutter under 30 år. De er

den klart mest utsatte gruppen når vi snakker om risiko for varig utenforskap, påpeker en oppriktig bekymret Lismoen.

«Bare» en livsfase?

Han trekker opp nærliggende problemstillinger som årets barometer forhåpentligvis kan kaste et klarere lys over når det foreligger i begynnelsen av august.

– Er det bare en livsfase dette handler om, som glir over i takt med at man blir eldre? Eller tyder barometer-tallene på har vi fått en hel generasjon unge som ikke er rustet for det dagens arbeidsliv krever?

Skadet av korona­sjokket

Lismoen peker selv på en mulig sammenheng bak denne utviklingen: De unge som begynte å jobbe under korona-pandemien, med mye fravær, hjemmekontor og andre fleksible løsninger, fikk en annen erfaring med norsk arbeidsliv enn tidligere generasjoner.

Etter pandemien strammet arbeidsgiverne inn på tøylene. Det kom nærmest som et sjokk på mange av nykommerne. Sjokket var så sterkt at de fikk problemer med å tilpasse seg tradisjonelle, strammere rutiner og rammer.

– Barometeret har fanget opp at folk, uansett om de er ufaglærte eller professorer, ikke vil tilbake til skolebenken. Det gjelder selv om arbeidsgiver legger forholdene til rette, sier Håvard Lismoen, generalsekretær i YS. Foto: Fredrik Brun, NTB Kommunikasjon

Den erfarne arbeidslivsgranskeren understreker at dette et godt stykke på vei er spekulasjoner. Men de er spunnet av det materialet som Arbeidslivsbarometeret byr på.

De yngre trekker ned

– Tradisjonelt har barometeret vist svært stabile og positive resultater fra år til år. Slik er det fortsatt for eldre aldersgrupper. Nå begynner ting å se annerledes ut. Og med noen unntak for dem mellom 30 og 45 år, skyldes den negative utviklingen svarene fra yngre arbeidstakere.

– Denne utviklingen har ikke spørsmålene våre fanget godt nok opp. Det har vi tatt tak i og gjør nå noe med i årets undersøkelse, den 17. i rekken, forteller Lismoen.

I tillegg forsterkes søkelyset på en hovedutfordring ved inkluderende arbeidsliv: Hva skal til for å fremme et godt organisert, psykososialt arbeidsmiljø?

Tidløs og aktuell

Lismoen peker på at det er avgjørende å balansere to hensyn mot hverandre.

– Barometeret må fange opp det som rører seg av nye problemstillinger i norsk arbeidsliv, fra år til år. Samtidig har det stor verdi, ikke minst for partene, å ha et klart bilde av de mer tidløse utfordringene.

– Det er en del av YS’ samfunnsansvaret å sørge for at Arbeidslivsbarometeret bidrar, både til å avdekke nye utfordringer, og til å holde det langsiktige perspektivet ved like.

Som svar på målet om å være oppdatert, inkluderte Arbeidslivsbarometeret i 2025 for første gang spørsmål knyttet direkte til bruken av kunstig intelligens.

– Ikke alle vet at slik teknologi benyttes på egen arbeidsplass. Ofte tenker vi kanskje heller ikke over at det verktøyet som vi bruker, er KI-basert. Derfor er spørsmålsstillingene strammet noe inn i år. Forhåpentligvis gir det enda bedre svar på omfang, bruk og utbredelse av KI i arbeidslivet i 2026.

113 ganger kompetanse

I fjorårets undersøkelse var «kompetanse» det klart mest omtalte temaet – mer enn dobbelt så ofte som «inkluderende arbeidsliv». Samtidig peker utviklingen i en urovekkende retning.

– Det har vært en trend i mange år. Folk blir stadig mindre villige til å ta det kompetanseløftet som alle parter i arbeidslivet mener er nødvendig for å omstille Norge, sier han.

Skyr skolebenken

Kompetansebarometeret viser også at færre ønsker å ta etter- og videreutdanning, selv når arbeidsgiver legger til rette for det. Tendensen gjelder på tvers av utdanningsnivåer.

– Vi har ikke alle svarene ennå, men mye tyder på at folk flest rett og slett ikke vil tilbake på skolebenken, sier Lismoen.

Her penser Lismoen seg inn på det som lenge har vært en av hjertesakene til YS og Parat: et fungerende system for vurdering av realkompetanse. Den tråden nøster vi ikke videre på i denne omgang.

I stedet ber vi om en forklaring på følgende: Hvorfor får den sterke misnøyen med hva det koster å være medlem av en fagforening så liten oppmerksomhet? Er det noen som lider av berøringsangst?

What’s in it for me?

– Faktisk er dette det spørsmålet som gir sterkest utslag i undersøkelsen. Utviklingen har særlig skutt fart etter korona – og blant de unge. Det er nærliggende å tolke misnøyen som et uttrykk for at det klassiske fagforeningsperspektivet betyr mindre, analyserer Lismoen.

Han peker på at den nye generasjonen arbeidstakere er prisbevisste og vil ha valuta for pengene – også fra sin fagforening. Og de er mer opptatt av «what’s in it for me» enn «what’s in it for felleskapet».

– Dette må fagbevegelsen ta på alvor – for vi har hittil ikke sett tegn på at denne trenden vil snu, understreker generalsekretæren.

Hvorfor sliter stadig flere unge menn med mestring, kompetanseutvikling og fremtidsutsikter?

Færre ønsker å ta etter- og videreutdanning, selv når arbeidsgiver legger til rette for det.

Håvard Lismoen, generalsekretær i YS

Dette frykter unge arbeidstakere mest

Én av fem unge frykter at dårlig helse vil gi dem redusert arbeidskapasitet.

Angst for at helsen skal svikte, arbeidsevnen synke og at de skal bli uføre om få år, stiger med rekordfart blant yngre arbeidstakere. Dette frykter de mest, viser Arbeidslivsbarometeret.

av: Johnny Gimmestad

Helsefrykt: En av fem unge frykter at dårlig helse vil føre til redusert arbeidskapasitet om fem år. Det er på nivå med helsefrykten blant 60+.

Siden 2009 har de to gruppene beveget seg i hver sin retning: Eldre er blitt langt mindre bekymret, mens bekymringen har eksplodert blant de yngre; fra 5 prosent i 2009 til det firedobbelte i dag.

Inkludering i motbakke

Det gjøres en dårligere jobb med å legge arbeidsplassene til rette for dem som ikke kan yte 100 prosent i dag enn da IA­avtalen ble fornyet i 2010.

av: Johnny Gimmestad

Arbeidslivsbarometeret viser en utvikling som reiser viktige spørsmål: Hvorfor skjer det så lite når det gjelder å organisere og tilrettelegge for medarbeidere som ikke kan yte fullt? Og hvorfor går utviklingen i mange tilfeller i feil retning?

Uførefrykt: Trenden er parallell med helse: De yngste har større frykt for å bli uføretrygdet om fem år enn de eldre. Det har skjedd en femdobling siden første barometer bli laget – for 17 år siden – fra 2 til 11 prosent.

Blant de eldre har kurven gått motsatt vei: Andelen er nå på 7 prosent, altså bortimot det halve av de yngste.

Kapasitetsfrykt: Ingen er mer engstelige enn de yngste arbeidstakerne, for at dårlig helse også skal føre til at de får nedsatt arbeidskapasitet. Ikke helt uventet er frykten størst blant de med dårlig helse – her er den på samme nivå som 60+.

Men selv blant de unge som rapporterer om svært god eller god alminnelig god helse er frykten høy; henholdsvis 16 og 34 prosent. Hvilket betyr at halvparten av «friske» arbeidstakere under 30 anser risikoen som høy for at dårlige helse fører til nedsatt arbeidskapasitet i nær fremtid. Påfallende er det også at denne utviklingen har skutt fart etter 2021 – og aller mest dramatisk blant de aller yngste; opp til 25 år.

Jobbfrykt: Uansett alder er tre av fire arbeidstakere sikre, og mange mer enn det, på at de har en trygg jobb. Men også skiller de yngste gruppene seg ut: Det er blant gruppen under 30 år at jobbusikkerheten er størst. En av 10 hører hjemme blant disse. Andelen er rundt regnet dobbelt så som blant seniorene.

Få lyspunkter

Det finnes noen lysglimt. Holdningene til ansatte med helseutfordringer er blitt noe bedre, og flere ledere strekker seg langt for å tilrettelegge for sykmeldte medarbeidere.

Når det gjelder praktisk arbeidsinkludering på arbeidsplassene, er det imidlertid lite framgang å spore. Blant de mest positive unntakene finner vi bygg og anlegg, samt forsvar, politi, rettsvesen og vakthold.

Myndighetene henger etter

Barnehage, skole, offentlig sentralforvaltning og sosiale tjenester kommer dårligere ut. Mye tyder dermed på at myndighetene selv ikke lykkes med å gjennomføre intensjonene i IA-avtalen på egne arbeidsplasser.

Hva skjer med de «ledende, uavhengige»?

Hvorfor og hvor mye øker utbredelsen av såkalte ledende, uavhengige stillinger? Skjer det i bestemte bransjer eller sektorer - og ikke minst: Hvordan er arbeidstiden for dem som har slike jobber?

av: Johnny Gimmestad

Dette har Arbeids- og inkluderingsdepartementet bestemt seg for å finne ut mer om. Og til denne kartleggingen bruker de årets Arbeidslivsbarometer til å høste inn nødvendige data.

– Vi vil sammenligne svarene fra årets undersøkelse med en tilsvarende kartlegging utført i arbeidslivsbarometeret i 2013, sier Mari Holm Ingelsrud, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og ansvarlig for dette prosjektet sammen med kollega Per Bonde Hansen.

Ikke bare ledere

I tillegg til at årets Arbeidslivsbarometer besvares av 1000 ekstra arbeidstakere, vil et større utvalg ledere bli spurt. Og det er det gode grunner til, påpeker Ingelsrud.

Et av de påfallende funnene fra barometeret i 2013, var nemlig at nærmere halvparten av de spurte lederne oppga at de hadde medarbeidere i særskilte uavhengige stillinger. Dermed falt disse medarbeiderne i prinsippet også utenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid.

Hva gjør arbeidsgiver?

Likevel faller ikke arbeidsgivers ansvar for vern av ledende og særlig uavhengige arbeidstakere bort. Og i årets prosjekt vil forskerne undersøke hvordan arbeidsgivere og ledere forvalter dette ansvaret, når de ikke har arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser som verktøy.

– Hva som skjer videre når vår rapport foreligger i løpet av høsten, er det opp til departementet og partene i arbeidslivet å vurdere. Vi undersøker og analyserer, som uavhengige forskere. Resten er politikk, understreker Mari Holm Ingelsrud.

– Det er gode grunner til å undersøke hvordan arbeidsgivere forvalter ansvaret for medarbeidere i særlig ledende og uavhengige stillinger, sier Mari Holm Ingelsrud, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet. Foto: Sonja Balci

Tre interessante trekk

Mari Holm Ingelsrud var prosjektleder for arbeidslivsbarometeret ved AFI fra 2020 til 2023, og har fulgt utviklingen siden 2019. Hun trekker fram tre sentrale utviklingstrekk i norsk arbeidsliv de siste åtte årene:

• Fleksibilitet: Hjemmekontor ble utbredt under pandemien og har gitt økt fleksibilitet for mange arbeidstakere. Samtidig har forskjellene økt mellom dem som kan jobbe fleksibelt og dem som ikke kan.

• Deltid: Færre kvinner jobber deltid, mens andelen menn i deltidsarbeid øker.

• Kompetanse: Partene i arbeidslivet er blitt mer opptatt av kompetanseutvikling, samtidig som arbeidstakernes interesse for etter- og videreutdanning har gått ned. Det er et paradoks, mener Ingelsrud.

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Treningsøkten som ikke slapp taket

En treningsøkt i Forsvaret endret livet til Eirik Lundby. Åtte år senere handler hverdagen fortsatt om å finne ut hvor mye kroppen tåler før smertene kommer.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Det er ikke alltid Eirik Lundby merker det mens han er i aktivitet. En skitur kan kjennes fin. En treningsøkt kan virke kontrollert.

Så kommer svaret noen timer senere. Eller dagen etter.

– Det er vanskelig å vite når jeg har gjort noe som gjør meg bedre, og når jeg har gjort noe som gjør at jeg må ta det med ro i noen dager, sier Lundby. Han beskriver det som en usynlig grense. Går han over den, kan smertene i overkroppen og

Eirik Lundby beskriver hverdagen etter skaden som en balansegang, der han ofte merker først i etterkant om kroppen er belastet for hardt. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

ryggen komme tilbake med en kraft som gjør at han mister kontinuiteten han trenger for å bygge seg opp igjen.

Slik har livet blitt etter treningsøkten på Bardufoss i 2018. Den gangen var Lundby grenader i Sambandsbataljonen. I dag studerer han på deltid og har i flere år kjempet for å få skaden anerkjent som yrkesskade.

Økten som endret alt

Den 7. august 2018 deltok Lundby på et lederkurs i regi av U.S. Marine Corps på Bardufoss. Som del av kurset ble deltakerne satt til å gjennomføre en omfattende styrkeøkt.

Økten besto av 100 knebøy, 90 armhevinger, 80 hang-ups, 70 burpees, 60 rygghev og 50 sit-ups. Alt skulle gjennomføres så raskt som mulig. Mellom øvelsene skulle deltakerne stå 90 sekunder i armhevingsposisjon.

For Lundby var ikke problemet at øvelsene var ukjente. Soldater trener hardt. Forskjellen lå i mengden, intensiteten og måten økten var satt sammen på.

Kort tid etter ble Lundby alvorlig syk. Først oppsøkte han militærlege. Senere samme kveld dro han til legevakt etter oppfordring fra søsteren, som er sykepleier. Derfra ble han sendt videre til sykehus.

Diagnosen var rabdomyolyse, en alvorlig muskelskade som skyldes nedbrytning av muskelceller, og som i verste fall kan føre til nyresvikt. Også en annen deltaker fra samme kurs fikk samme diagnose.

Smertene som ikke forsvant

Rabdomyolysen var den akutte skaden. For Lundby var det likevel ikke der historien sluttet.

– Smertene forsvant ikke, sier han.

Først i 2021 fikk han, ifølge Lundby, beskjed ved Rikshospitalet om at plagene dreide seg om en nerveskade.

– Det var ikke så mye de kunne gjøre med det. Beskjeden var at det kunne gå over, men at de ikke visste hvor lang tid det ville ta. Jeg måtte fortsette å trene, men kontrollert, sier han.

Forsøkte å komme tilbake

Lundby prøvde lenge å fortsette i Forsvaret.

Etter sykehusinnleggelsen jobbet han først noen prosent. Det gikk ikke slik som han hadde håpet. I januar 2019 ble han sykmeldt. Senere samme år begynte han i en kontorstilling i brigadestaben på Bardufoss, fortsatt som ansatt i Sambandsbataljonen.

Stillingen skulle være fysisk lettere. I praksis ble den krevende på en annen måte.

– Det endte opp med to stillinger, fordi han som skulle være min nærmeste leder, var i utlandet. Så jeg hadde fungering i hans stilling også. Det gikk ikke så veldig bra i kombinasjon med skadene, sier Lundby.

I april 2020 ble han sykmeldt på nytt. Han beskriver det som at strikken røk. I tillegg til skaden og smertene kom utmattelsen etter for mye arbeid.

Langdryge prosesser

Samtidig begynte den lange runden med registre-

Eirik Lundby har kjempet i flere år for å få treningsskaden fra Forsvaret anerkjent som yrkesskade. Foto: privat

Økten besto av 100 knebøy, 90 armhevinger, 80 hang-ups, 70 burpees, 60 rygghev og 50 sit-ups.

Før skaden var fysisk aktivitet og krevende tjeneste en naturlig del av hverdagen.

I dag må Lundby trene kontrollert for ikke å utløse nye smerter. Foto: privat

Skaden har ikke bare endret arbeidslivet hans. Den har også grepet inn i fritiden og i bildet han har hatt av seg selv.

ring, avslag og klager. Skaden ble meldt til Nav og Statens pensjonskasse. Så fulgte nye behandlinger, nye avslag og lange ventetider.

– Det har gått slag i slag med avslag og klageavslag. Det har vært et halvt år til ett års ventetid mellom hver behandling, sier han.

Etter hvert ble det klart at Lundby ikke kunne fortsette som soldat. Han kunne heller ikke gå tilbake til yrket som tømrer, som han opprinnelig er utdannet som. I januar 2022 begynte han å studere på deltid.

– Veldig kort oppsummert er det den åtteårige reisen, sier han.

Kroppen svarer i etterkant

Når Lundby beskriver smertene i dag, handler det ofte om balanse.

I vanlige situasjoner kan han fungere i hverdagen. Utfordringen kommer når kroppen belastes fysisk eller statisk over tid. Særlig øvre del av ryggen er fortsatt sårbar.

– Der er det mange ulike muskler og mye småmuskulatur. Det er veldig lett å bikke over på feil side av den grensen, sier han.

Grensen merkes heller ikke alltid i øyeblikket.

– På en skitur eller under annen aktivitet kan det føles veldig overlegent ut, som det ofte gjør å trene. Så er det noen timer etterpå, eller dagen etter, at jeg merker at det ble for mye, sier Lundby.

Når smertene sitter i ryggen, går det også ut over søvnen. Dårlig søvn gjør det vanskeligere å hente seg inn igjen.

– Det er en veldig vanskelig balansegang å navigere etter, sier han.

Måtte gi slipp på mer enn jobben

Skaden har ikke bare endret arbeidslivet hans. Den har også grepet inn i fritiden og i bildet han har hatt av seg selv.

I flere år droppet han aktiviteter fordi det ble for vondt. En av dem var korps. Lundby spiller trompet og har bakgrunn fra musikkorpset i Garden. I starten klarte han ikke å holde instrumentet. Senere handlet det også om nivået.

– Da det ble bedre, tenkte jeg at jeg ikke klarte å gjøre det bra nok. Jeg hadde ikke nivået jeg en gang hadde. Da ville jeg heller ikke gjøre det, for da ble det halvveis, sier han.

Etter hvert har han forsøkt å finne en annen måte å leve på med begrensningene sine.

– Det er fortsatt en kamp i hodet å akseptere at situasjonen er som den er, og at kroppen ikke klarer det den klarte før, sier han.

Han har begynt å gjøre nye ting, som fjellklatring. Det drev han ikke med før, men har funnet glede i. Også der må han holde igjen.

– Innimellom tenker jeg at nå skal jeg gjøre dette fordi det er gøy. Da vet jeg at det kan komme en konsekvens, men psykisk og mentalt kan det veie opp, sier Lundby.

Går sakte fremover

Selv om plagene fortsatt preger hverdagen, opplever Lundby at det går gradvis fremover. Det skjer bare langsomt.

– Du merker det ikke fra uke til uke. Kanskje mer fra år til år, sier han.

Et konkret eksempel er skigåing. Tidligere klarte han ikke å bruke staver som før. I vinter kunne han for første gang legge litt kraft i stavtakene igjen, i korte perioder.

– Jeg kan ikke gå med full trøkk på en vanlig skitur. Men det er bedre, sier han.

En kamp om hvor grensen går I rettssalen handler saken om andre grenser enn dem som Lundby kjenner i kroppen.

Partene er i stor grad enige om at treningsøkten førte til skaden. Striden handler om hva slags skade dette er i juridisk forstand.

Var økten innenfor det en yrkessoldat må regne med? Eller var belastningen så usedvanlig at skaden skal regnes som en arbeidsulykke og dermed yrkesskade?

Nav, Trygderetten og tidligere rettsrunder ga først Lundby avslag. I oktober 2025 kom Oslo tingrett til motsatt resultat. Retten slo fast at økten var en usedvanlig belastning, og at staten ved Statens pensjonskasse var erstatningsansvarlig.

Staten anket dommen til Borgarting lagmannsrett.

Statens syn har vært at treningsøkten ikke skilte seg nok fra det som må regnes som vanlig i militært arbeid. Lundbys side mener på sin side at økten lå langt utenfor normal og forsvarlig trening i Hæren.

Stor intensitet

Et sentralt punkt har vært forklaringene om hvordan økten var satt sammen. I tingretten la retten stor vekt på forklaringen fra major Thomas A. Valnes, seksjonssjef i Seksjon for menneskelig yteevne i Hæren. Han forklarte at problemet ikke var øvelsene i seg selv, men mengden, intensiteten og de mange eksentriske belastningene, særlig i hangups. Etter hans syn hadde ikke denne økten noe treningsmessig positiv effekt for soldatene.

For Lundby er det viktig å skille mellom krevende tjeneste og en treningsøkt uten tilstrekkelig risikovurdering.

Soldater må tåle mye. Det er han ikke uenig i. Spørsmålet er hvem som skal bære risikoen når en ansatt blir skadet under en pålagt aktivitet som etter hans syn gikk langt utover det normale.

Parat har stått ved saken

Parat har støttet Lundby juridisk gjennom prosessen. Advokat Øyvind Vidhammer har ført saken for ham på vegne av Parat.

Vidhammer har tidligere pekt på at saken ikke handler om å fjerne hard trening fra Forsvaret.

Spørsmålet er hvor grensen går når en pålagt økt blir så ekstrem at den ikke lenger kan regnes som en normal del av arbeidet.

Leder i Parat forsvar, Eivind Olsen, løfter saken som prinsipielt viktig. Han mener at ansatte i forsvarssektoren må kunne være trygge på at de er dekket når de skades under pålagt tjeneste.

For Lundby har støtten vært avgjørende. Uten juridisk hjelp ville det vært vanskelig å stå i en prosess som har vart gjennom store deler av voksenlivet hans.

Saken handler om erstatning, men for ham handler den også om anerkjennelse.

Han var på jobb. Han gjorde det han ble satt til å gjøre. Etterpå ble livet et annet.

Rett før denne saken gikk i trykk, ble det klart at Eirik Lundby tapte saken i Borgarting lagmannsrett. Du kan lese mer om dette på Parat24.com.

Eirik Lundby i Oslo tingrett, der han i oktober 2025 fikk medhold i at skaden fra treningsøkten skulle regnes som yrkesskade. Staten anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Advokat Øyvind Vidhammer har ført saken for Eirik Lundby på vegne av Parat. Han mener at saken reiser et viktig spørsmål om hvor grensen går mellom normal militær belastning og usedvanlig risiko. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Hvem skal betale for demokratiet?

Dette er en kommentar. Innholdet står for skribentenes regning.

Debatten har rast etter at Schibsted innførte ny betalingsmodell, der avislesere må betale ekstra for å ikke bli sporet. Skribentene fra Parat og YS mener at ansatte alltid skal ha reell kontroll over egne personopplysninger, uavhengig av hvem som betaler abonnementet.

Sagen, leder i Parat Media

Foto: Finn Vaaga

Hans-Erik Skjæggerud, leder i YS

Foto: YS

Journalistikk er ikke gratis. Den pålitelige og redaktørstyrte informasjonen som demokratiet vårt er avhengig av, må finansieres. Vi er bekymret for konsekvensene av røde tall og storstilt nedbemanning i de tradisjonelle mediene. I en tid der vi utsettes for mer desinformasjon og usanne nyheter enn noensinne, er det et kollektivt ansvar å verne om de redaktørstyrte mediene.

Elefanten i rommet er tech-gigantene. De monopoliserer mer og mer av informasjonsflyten i samfunnet, og hele forretningsmodellen er å samle inn og selge data om brukerne. Dette kan aldri norske medier konkurrere med. De fleste er nok enige i at de heller ikke bør det.

Avhengighetsskapende teknologi

Konkurransen med plattformene foregår ikke på like vilkår. Plattformene er villige til å bruke avhengighetsskapende teknologi. De samler inn og selger data i enormt monn. Og de tar ikke ansvar for å kvalitetssikre at informasjonen som spres, er sann.

Globale plattformer tar omtrent halvparten av det norske annonsemarkedet, som er anslått til rundt 30

milliarder kroner årlig. De betaler forsvinnende lite skatt til Norge, anslaget er ca. 1 promille av omsetningen. Pengene sendes ut av landet. Norske redaktørstyrte medier betaler derimot skatter og avgifter fullt ut etter norsk regelverk, og har ansatte med lønn, rettigheter og organisasjonsfrihet.

Et sikkerhetspolitisk spørsmål Norske redaktørstyrte medier har i femti år hatt særskilte rammebetingelser fordi samfunnet har ansett dem som noe mer enn ordinær næringsvirksomhet. Det er et politisk valg som vi mener er riktig. Spørsmålet er ikke om de skal ha særskilte vilkår, men om de vilkårene vi faktisk har, skal gjelde likt for alle i det samme markedet. Norske medier holder myndigheter ansvarlige og er den kilden folk søker til når noe alvorlig skjer. Tilgang til etterprøvbar informasjon er ikke lenger bare et mediepolitisk spørsmål. Det er et sikkerhetspolitisk spørsmål. Mandag 2. juni vedtok Stortinget enstemmig å be regjeringen om å utrede et plattformnøytralt momsfritak for nyhetstjenester. Det er et viktig skritt. Nå må regjeringen følge opp.

– God psykisk helse på jobb kan ikke outsources

Psykisk helse på arbeidsplassen handler ikke bare om diagnoser, behandling eller oppfølging av enkeltpersoner. Det handler også om hvordan jobben, fellesskapet og arbeidsmiljøet bygges, mener NTNU­professor Steinar Krokstad.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Psykisk helse må være en del av det daglige arbeidsmiljøarbeidet, ikke noe som først tas fram når folk blir syke. Det var et av hovedbudskapene fra Steinar Krokstad under Parats statskonferanse 2026. Krokstad viste til ABC for god psykisk helse, som bygger på tre råd: Gjør noe aktivt, gjør noe sammen og gjør noe

meningsfullt. Han mener at arbeidslivet er en viktig arena for dette arbeidet.

Han beskrev «arbeidslivets ABC» som at ansatte skal oppleve jobben som en positiv aktivitet, ha det sosialt trivelig og kjenne at de bidrar med noe av verdi.

– Vi kan gjøre det selv, og vi kan gjøre det sammen. Vi tar ansvar for det selv i

fellesskap, og da blir resultatet aller best, sa Krokstad.

Han understreket at arbeidsplassen ikke skal overta ansvaret for behandling av psykisk sykdom, men kan bidra til å bygge det som fremmer god psykisk helse: tilhørighet, mestring, mening og gode relasjoner.

Krokstad mener at samfunnet har blitt for opptatt av psykisk sykdom og diagnoser, og for lite opptatt av hva som bygger god psykisk helse.

– TikTok har jo blitt en diagnosefabrikk uten sidestykke, sa han.

Advarer om at KI kan forsterke ulikhet i arbeidslivet

Kunstig intelligens kan endre arbeidslivet raskt. Men hvem får de nye mulighetene, og hvem blir mest berørt når arbeidsoppgaver automatiseres?

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Det er blant spørsmålene som tas opp når TUAC, arbeidstakernes rådgivende organ til OECD, møtes i sommer.

Kan forsterke ulikhet og svekke arbeidstakernes rettigheter Statssekretær Line Eldring i Arbeids- og inkluderingsdepartementet mener at utviklingen må følges tett.

– Teknologien må jobbe for oss, ikke vi for den. Kunstig intelligens kan styrke produktiviteten og skape nye muligheter. Men uten politiske valg, sterke institusjoner og partssamarbeid risikerer teknologien å forsterke ulikhet og svekke arbeidstakernes rettigheter, sier Eldring til Parat24.

Kan treffe kvinner og menn ulikt

TUAC peker på at kunstig intelligens allerede er i ferd med å endre både samfunn, økonomi og arbeidsliv. Samtidig mener organisasjonen at utviklingen reiser spørsmål som krever politisk oppmerksomhet, særlig når det gjelder arbeidsmarkedet og arbeidstakernes rettigheter.

TUAC viser til forskning som tyder på at konsekvensene av KI kan bli ulike for kvinner og menn. Ifølge organisasjonen kan mer enn dobbelt så stor andel kvinner som menn bli berørt av automatisering.

Det betyr at KI-utviklingen kan få betydning på flere nivåer: hvilke arbeidsoppgaver som endres, hvem som får tilgang til nye

Line Eldring, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Foto: Simen Gald / Arbeidsog inkluderingsdepartementet

og godt betalte KI-jobber, og hvem som er med på å utvikle teknologien.

TUAC peker også på risikoen for at skjevheter kan bygges inn i og forsterkes av KI-systemer. Uten politiske tiltak mener organisasjonen at teknologien kan bidra til å forsterke eksisterende forskjeller.

Sanitetskvinnene får Parats solidaritetsstøtte

Parat­leder Unn Kristin Olsen delte ut årets solidaritetsstøtte i form av en sjekk på 86 000 kroner til Sanitetskvinnene og deres prosjekt «Kvinnehelse på arbeidsplassen». Støtten deles ut i et år hvor Parat har «Inkluderende arbeidsliv» som flaggsak for 2026–2027.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Behovet for Sanitetskvinnenes innsats underbygges av dystre tall. Langtidsfravær blant kvinner anslås å koste samfunnet 59 milliarder kroner årlig. En offentlig utredning fra 2025 viser at kvinner ofte tilpasser seg et arbeidsliv som er preget av menns behov, uten at det tas høyde for kvinnespesifikke helseutfordringer som overgangsalder eller menstruasjon.

– Ved å sette fokus på dette tror vi at langt flere kvinner kan bli værende i jobb med riktig tilrettelegging, fremfor å falle ut av arbeidslivet, sier Olsen.

Kraften i 130 års historie

Tildelingen ble en minneverdig start for Sanitetskvinnenes nye generalsekretær, Kari Helene Partapuoli, som hadde sin aller første arbeidsdag da gaven ble overrakt. Hun går inn i en sentral rolle i en organisasjon med over 45 000 medlemmer, som har preget det norske samfunnet siden 1896.

Selv om kvinnehelse og forskning står sentralt, favner Sanitetskvinnene bredt. Som Norges største kvinneorganisasjon jobber de med alt fra beredskap og voldsforebygging, til å sikre minoritetskvinner en aktiv plass i samfunnet. De er en partipolitisk uavhengig og livssynsnøytral organisasjon som drives av frivillighet over hele landet.

Parat mener NHO og Spekter oppfordrer til lovbrudd

Parat reagerer sterkt på at arbeidsgiverorganisasjonene NHO og Spekter ber sine medlemsbedrifter om å skvise ut deltidsansatte til fordel for tilkallingsvikarer.

– Dette er et brudd på arbeidsmiljøloven og en grov diskriminering av deltidsansatte, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

av: Trygve Bergsland

Flere dommer i tråd med EU-domstolen slår fast at deltidsansatte har krav på overtidsbetaling for arbeid utover avtalt tid. Derfor har NHO og Spekter sendt ut en oppfordring til sine medlemmer. De anbefaler å slutte å bruke egne deltidsansatte til ekstravakter for å unngå erstatningskrav.

– Grov diskriminering

Leder i Parat, Unn Kristin Olsen, mener at arbeidsgivernes utspill er sterkt diskriminerende og undergraver mangeårig arbeid for en heltidskultur i norsk arbeidsliv.

– Det er oppsiktsvekkende at de store arbeidsgiverorganisasjonene velger å møte en rettslig avklaring om likebehandling med å oppfordre til utestengelse. Dette er diskriminering i praksis. Arbeidsgiver forsøker å straffe deltidsansatte fordi de nå har fått rettens medhold i at deres arbeidskraft er like mye verdt som de heltidsansattes når gjelder overtid, sier Olsen.

Oppfordrer til lovbrudd

Parats advokater, Sigurd Øyvind Kambestad og Maren Merli, er tydelige på at rådene fra NHO og Spekter bryter med sentrale bestemmelser i arbeidsmiljøloven.

– Arbeidsmiljøloven er krystallklar: Deltidsansatte har fortrinnsrett til ekstravakter i virksomheten. Slike vakter skal tilbys dem som allerede er ansatt på deltid før man engasjerer eksterne eller tilkallingsvikarer. Når NHO og Spekter

Parats advokater Maren Merli og Sigurd Øyvind Kambestad. Foto: Ulrik Øen Johnsen

ber bedriftene bytte ut egne ansatte med vikarer for å spare penger, oppfordrer de i realiteten til systematiske lovbrudd, sier advokat Sigurd Øyvind Kambestad.

Parat-advokat Maren Merli sier at det er spesielt alvorlig at NHO begrunner dette som et «mottiltak» mot lovlige søksmål.

– Arbeidsgiverne oppfordrer altså til å bryte loven for å hindre at ansatte krever den lønnen de faktisk har krav på etter norsk og europeisk rett. Dette er en tilnærming til arbeidslivets spilleregler som vi sjelden har sett maken til, sier Merli.

Manglende moralsk fundament

Kambestad viser til historiske paralleller og mener at arbeidsgiversiden nå viser sitt sanne ansikt i møte med arbeidstakerrettigheter.

– På 1930-tallet brukte arbeiderbevegelsen slagordet «Tvers igjennom lov til seier» som et opprør mot en usosial lovgivning. Arbeidsgiversiden har åpenbart ikke det samme moralske fundamentet når de nå oppfordrer til lovbrudd for å beskytte egne bunnlinjer på bekostning av de mest sårbare i arbeidslivet, sier Paratadvokaten.

Arbeidsgiversiden er ikke enige med Parat

– Vi gjør jobben vår og gir råd til våre medlemsbedrifter i en situasjon hvor de er bekymret og spør oss om hva de skal gjøre. Så lenge det fremmes søksmål med omfattende erstatningskrav, er vi dessverre nødt til å fraråde bedriftene å benytte deltidsansatte til ekstravakter eller merarbeid, skriver avdelingsdirektør for juridisk avdeling i NHO, Alexander Cascio i en e-post til NTB.

Spekter viser til at praksis i Norge er at ansatte får lik lønn for lik mengde arbeid. Det betyr at deltidsansatte får vanlig timelønn for mertid, og overtidsbetaling først når de jobber mer enn en heltidsstilling.

– Etter vårt syn finnes det et handlingsrom for at dagens regelverk kan videreføres innenfor EU-/EØS-retten. Noe annet vil være helt urimelig, sier AnneKari Bratten, administrerende direktør i Spekter.

NHO og Spekter får også støtte fra KS og Virke.

Heineken skal kutte opptil

6000 jobber

Nederlandske Heineken er under hardt press og varsler nedbemanning som rammer tusenvis av ansatte. Selskapet opplyser at det vil «øke produktiviteten i stor skala for å frigjøre betydelige besparelser og redusere 5000–6000 roller i de neste to årene». Heineken sier at beslutningen er tatt i møte med «utfordrende markedsforhold».

Heineken opplyser at ølvolumet falt med 2,4 prosent i fjor. Spesielt stor er tilbakegangen i Europa og Nord- og Sør-Amerika, der fallet var på henholdsvis 4,1 og 3,5 prosent. @NTB

Arbeidsuken i Mexico kuttes med åtte timer

Kongressen i Mexico har vedtatt å redusere folks arbeidsuke gradvis fra 48 til 40 timer, Innføringen skal skje ved at den ukentlige arbeidstiden blir kuttet med to timer hvert år fram til 2030. Endringen vil omfatte rundt 13,4 millioner arbeidstakere. Både opposisjonspolitikere og fagforeningsledere har vært kritiske og mener at de nye reguleringene vil etterlate smutthull som i praksis ikke vil føre til noen betydelig endring i arbeidstiden. Mexico ligger øverst på OECDs liste over land med lengst arbeidstid, med 2226 timer årlig. Mexico har også den laveste produktiviteten i arbeidslivet og de laveste lønningene blant OECDs 38 medlemsland. @NTB

SVT kutter 141 stillinger

SVT skal spare hundrevis av millioner. Den svenske rikskringkasteren kutter 141 stillinger og legger ned populære program. Kuttene kommer delvis som en følge av økte sendekostnader på 192 millioner svenske kroner etter at TV4 og betal-TV-tjenesten Boxer forlot bakkenettet. Det er fortsatt ikke klart om den svenske regjeringen skal få kompensasjon for dette. @NTB

Mexicanske lærere truer med lønnsprotest under fotball­VM

Mexicanske lærere samlet seg i mai til demonstrasjon med krav om en kraftig lønnsøkning. De truer med masseprotester når fotball­VM starter i juni.

– Utdanning blir ikke prioritert, men det blir mangemillionersvirksomheten fotball-VM, sto det på et av bannerne til de demonstrerende lærerne. Tidligere har demonstrerende lærere klart å stenge ned store deler av Mexico by i flere dager på rad. Dette gjorde de ved å blokkere viktige veier og adgangen til den internasjonale flyplassen. @NTB

Millioner av arbeidsplasser trues av krigen i Midtøsten

Krigen i Midtøsten er ventet å få store negative ringvirkninger for verdens arbeidsplasser, melder Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Krigen ligger an til å undergrave både lønnsnivået og arbeidssituasjonen til svært mange mennesker i år og neste år, og millioner av arbeidsplasser kan gå tapt, spår ILO. Spesielt utsatt er migrantarbeidere, som sender store deler av lønna si hjem til familien. @NTB

Georg Mathisen Journalist georg_mathisen@yahoo.no

Hvem har makta over maten?

Det er kjedene, sier Forbrukerrådet. Det er industrien, sier kjedene. Det er staten, sier bransjeeksperten. Hvem har egentlig makta over maten. Og er maten så dyr i Norge?

av: Georg Mathisen

Hovedproblemet med importvernet er at de utenlandske kjedene ikke kommer til Norge, for de kan ikke ta med seg sine egne merkevarer, ifølge Olav Kasland i Forbrukerrådet. Foto: John Trygve Tollefsen

Du bruker nemlig mindre og mindre av inntekten din til matvarer. – Inntektsveksten har tradisjonelt vært raskere enn prisstigningen, så inntektene har økt mer enn prisene, sier fagdirektør Rolf Røtnes i Samfunnsøkonomisk Analyse.

– Kjedene kontrollerer

Når Forbrukerrådet snakker om matmakt, handler det først og fremst om butikkjedene.

– Makta er konsentrert på tre hender. Disse tre hendene har 96 prosent av markedet. Det betyr at de kontrollerer hele markedet, sier Olav Kasland, som er fagsjef for marked. I tillegg trekker han frem vertikal integrering, altså at kjedene også har kontroll over grossistene og deler av leverandørindustrien.

– Det forbrukerne ser, er at kjedene kontrollerer markedet i butikken. Det gjelder spesielt i lavpriskjedene Extra, Rema 1000 og Kiwi, sier Kasland. To av tre dagligvarekroner havner i en av disse tre kjedene.

Stordrift mot konkurransemangel

På den ene siden gir stordriftsfordeler billigere mat. På den andre siden gir konsentrasjon på noen få hender mindre konkurranse og dyrere mat. Forbrukerrådet mener at konsentrasjonen har gått for langt slik at stordriftsfordelene ikke virker lenger.

Olav Kasland er bekymret for de små.

– De lokale kjøpmennene finnes nesten ikke lenger, for det er umulig for dem å konkurrere. Lakmustesten er å spørre om Reitan eller Rimi-

Trengs det nye regler for å øke konkurransen i dagligvarebutikkene? De forslagene som er kommet, ville snarere gjort situasjonen verre enn bedre, ifølge Konkurransetilsynet. Foto: Pexels

Hagen kunne ha etablert seg i dag. Svaret er soleklart nei. Det ville ikke gått an å bygge opp disse i dag fordi de har dratt opp stigen etter seg, sier han.

Industri og grossister

Han er bekymret for manglende konkurranse, men mer i handelen enn i industrien.

– Du har selvfølgelig Orkla, som er veldig store på merkevarer, og du har egne merkevarer som kjedene bygger opp. I industrien har du likevel større konkurranse, sier Kasland.

Større problemer ser han i grossistleddet. Der er det vanskelig å komme inn og levere til kjedene.

– Frukt og grønt er et eksempel. Der tar Bama 70 prosent av markedet, og de eies av Norgesgruppen og Reitan sammen. De har også kontroll over Gartnerhallen, som har avtale med bøndene, slik at kjedene kontrollerer alt fra bonde til bord, sier Olav Kasland.

Uenige om innkjøp Forbrukerrådet vil gjøre noe med innkjøpsbetingelsene til kjedene, men det har ikke regjeringen villet være med på.

Både Norge og jevnstore Finland har noen få store leverandører til dagligvarebutikkene, men ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse er «halen» av mindre produsenter mye mindre i Norge. Foto: Georg Mathisen

Både industrien og butikkjedene tjener jevnt over mer enn du skulle regne med i et marked med hard konkurranse, ifølge Torje Hougsrud Andreassen og Konkurransetilsynet. Foto: Konkurransetilsynet

Produktiviteten øker mest i handelen, viser tallene fra Rolf Røtnes. Foto: Samfunnsøkonomisk Analyse

Jo flere ledd med stor markedsmakt og høye prispåslag, desto mer uheldig for oss forbrukere.

Tyra Merker, seniorøkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse

– Vi ser at Norgesgruppen har bedre betingelser enn de andre. Det betyr at de tjener mer penger. De små og sårbare som ønsker å etablere seg, må gis betingelser som det er mulig å konkurrere på. Det kan ikke være slik at den innvandrerkjøpmannen på hjørnet som må ha melk, opplever at det lønner seg å gå på Kiwi og kjøpe den fremfor å bruke grossisten. Sånn kan vi ikke ha det, sier Kasland.

– Konkurrerer så fillene fyker

Odd Gisholt er slett ikke enig med Forbrukerrådet. Gisholt er bransjeveteranen som mediene ofte tyr til når de trenger kommentarer fra en dagligvareekspert. Han har vært rektor ved Norges Varehandelshøyskole og fagansvarlig for varehandel på Handelshøyskolen BI.

– De tre store konkurrerer så fillene fyker. De er spesielt sterke på lavpris, sier han.

Ifølge Gisholt er ikke problemet at det er for få konkurrenter.

– Det er et prisbilde som er helt vanvittig. Høy moms, høye særavgifter og importvern på landbruksprodukter gjør at det er høye priser i Norge – ikke at det er lite konkurranse, sier han.

Makt i staten

Bransjen har i flere tiår snakket om forbrukeren som «ballets dronning» og den som alle prøver å tilfredsstille. Odd Gisholt, derimot, mener at det er staten som har makta over maten.

– Det er myndighetene som bestemmer. Det er de som bestemmer momsen, det er de som bestemmer om vi skal ha et importvern, og det er de som bestemmer om vi skal ha andre avgifter, sier han.

Olav Kasland i Forbrukerrådet mener at hovedproblemet med importvernet er et helt annet.

– Du får ikke inn de store europeiske kjedene, fordi de ikke kan ta med seg sine egne merkevarer. Det er en av grunnene til at Lidl måtte kaste kortene. De fikk ikke med seg sine egne merkevarer inn til Norge, sier han.

– Tjener for godt

Ifølge Konkurransetilsynet tjener både næringsmiddelindustrien og dagligvarekjedene jevnt over mer enn du ville forvente i et marked med hard konkurranse.

– For flere av aktørene på leverandør- og detaljistleddet i verdikjeden er lønnsomheten betydelig høyere enn man kunne forventet, sier Torje Hougsrud Andreassen. Han er prosjektleder for lov om god handelsskikk i Konkurransetilsynet.

Flere år med ulike tiltak har sannsynligvis virket og styrket konkurransen i dagligvarebransjen, ifølge en kronikk fra konkurransedirektør Mads Magnussen og avdelingsdirektør Beate Berrefjord.

– Men dagligvareaktørene har fortsatt mer å gå på når det gjelder å konkurrere hardere, mener de.

Forslag som ikke virker

Mange har foreslått forskjellige reguleringer for å øke konkurransen. Men forslagene ville sannsynligvis ikke gjort situasjonen bedre, og mange av dem ville til og med gjort konkurranseforholdene verre, ifølge Magnussen og Berrefjord.

Konkurransetilsynets kartelegginger viser store forskjeller i hvor mye dagligvarekjedene tjener på forskjellige produkter. Kjedene sitter igjen med over 40 prosent bruttofortjeneste på sjokolade og snacks, men tjener nesten ingenting på å selge kjøtt.

Andreassen fra Konkurransetilsynet varsler at tilsynet blant annet kommer til å oppdatere og utvide undersøkelsene sine av marginer i bransjen og også fortsette å undersøke forskjeller i innkjøpspriser.

Handelen mer effektiv

Ifølge Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) og fagdirektør Rolf Røtnes har dagligvarehandelen vært flink til å drive mer effektivt de siste årene.

– Norge har hatt stor økning i produktiviteten i handelen. Veksten i produktivitet har vært ganske høy også i landbruket og i næringsmiddelindustrien, men ikke like høy som i handelen, sier han.

Seniorøkonom Tyra Merker i Samfunnsøkonomisk Analyse trekker frem at det er høy konsentrasjon i handelen både i Norge og i nabolandene.

– Grunnen til at vi er interessert i konsentrasjon, er at vi tror det er en sammenheng mellom store bedrifter og høye priser til forbrukerne, sier hun.

Makt i flere ledd

Merker har funnet ut at konsentrasjonen i næringsmiddelindustrien er større i Norge enn i Finland, som er det landet som ligger nærmest Norge i innbyggertall og areal.

– Vi ser at det er noen få store aktører og så en hale av mindre produsenter. I Finland er denne halen mye større, forteller hun.

– I de fleste produktkategoriene er det høyt konsentrerte markeder. For norske forbrukere betyr det at vi ikke har bare ett ledd med markedsmakt som møter forbrukeren. Vi har nemlig et ledd med markedsmakt på toppen av det også. Jo flere ledd med stor markedsmakt og høye prispåslag, desto mer uheldig er det for oss forbrukere, sier Merker.

– Villet politikk

Bendik Solum Whist er bransjedirektør for dagligvare i Virke. Han viser til at konkurransetrykket –

ifølge SØA-analysen – er ganske likt i butikkleddet i alle de nordiske landene.

– Likevel er maktkonsentrasjonen i deler av leverandørleddet vesentlig høyere i Norge, sier han.

– Meierisektoren er et eksempel der Norge har dobbelt så høy markedskonsentrasjon som Finland fordi vi har én svært dominerende aktør. Det forteller meg at det fortsatt er behov for konkurransefremmende tiltak i denne delen av verdikjeden, slik at vi får en sunn og fungerende konkurranse til glede for norske forbrukere, ifølge Whist.

Ansvaret for konsentrasjonen i industrien legger han på politikerne.

– Det er i stor grad et resultat av en villet politikk fra skiftende stortingsflertall. Fordi vi i Norge ønsker å beskytte landbruket vårt, får vi mindre konkurranse utenfra i leverandørleddet og mer konsentrasjon i dette leddet enn vi ellers ville hatt, sier dagligvaredirektøren.

De tre store konkurrerer så fillene fyker.

Odd Gisholt, fagansvarlig for varehandel ved Handelshøyskolen BI

Frukt og grønt er et eksempel på at kjedene kontrollerer alt fra jord til bord, ifølge Olav Kasland i Forbrukerrådet. Foto: Georg Mathisen

Virkes Bendik Solum Whist trekker frem meierisektoren som et eksempel på høy konsentrasjon i det norske leverandørleddet. Foto: Virke

De streikende på riksavtalen gikk i 1. mai-tog, til lyd av applaus langs hele løypa.

Foto: Helene Husebø

Hovedoppgjør og streikevår

De sentrale forhandlingene i mange av årets tariffoppgjør er ferdige, med gode resultater for Parats medlemmer. Mange lokale forhandlinger gjenstår imidlertid før oppgjøret er ferdig – og en lang streik måtte til for å komme i mål for hotell- og restaurantbransjen.

av: Vetle Daler

Vetle Daler

Journalist vetle.daler@parat.com

Forskuttering av sykepenger har vært et hett tema i årets oppgjør. Ordningen betyr at arbeidsgiver legger ut for sykepenger til de ansatte, for så å få dette refundert fra Nav. Dette er en ordning som de fleste arbeidstakere i Norge allerede nyter godt av, og ordningen ble i årets oppgjør tariffestet i frontfaget – og i en rekke andre avtaler.

NHO Reiseliv nektet å innfri dette kravet i forhandlingene om riksavtalen for ansatte i hotell-, restaurant- og cateringbransjen, som er blant de lavest lønnede i Norge. Dermed gikk hotell- og

restaurantansatte fra Parat og Fellesforbundet ut i en streik som skulle vare i seks uker.

Underveis i streiken kom forskuttering av sykepenger på plass på flere og flere tariffområder, og til slutt måtte NHO Reiseliv gi etter og gi forskuttering også til hotell- og restaurantansatte. Det samme måtte NHO Service og Handel i vekteroppgjøret.

Landets dårligst lønnede

At hotell- og restaurantansatte har sakket akterut, bekreftes av statistikken. NHOs lønnstall for 2025 viser at ansatte på riksavtalen har en gjennomsnittlig timelønn på under 250 kroner – bare 76,4 prosent av lønnen til en gjennomsnittlig industriarbeider.

Tall fra SSB viser det samme. Hotell-, restaurant- og kantineyrkene ligger helt nederst blant landets over 350 yrker. Servitører, kjøkkenassistenter og bartendere er blant de dårligst betalte, med månedslønner på rundt 38 000 kroner.

– I tillegg viser tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) at hotell- og restaurantansatte har hatt svakere lønnsvekst enn industrien samlet i fire år på rad, sier Parats forhandlingsleder Lars Petter Larsen.

Grunnleggende økonomisk trygghet – For våre medlemmer handlet denne streiken om helt grunnleggende økonomisk trygghet i hverdagen, sier han.

Parat-leder Unn Kristin Olsen berømmer medlemmene som sto i kampen over så mange uker. – Det er en stor belastning å streike og stå opp mot egen arbeidsgiver, selv for en rettferdig kamp for lønn og forskuttering av sykelønn på linje med majoriteten av norsk arbeidsliv. Jeg er stolt og glad for medlemmenes innsats som har gitt synlige resultater, selv om vi ønsket oss mer, sier Olsen.

Parat varsler at kampen for å tette lønnsgapet og sikre de ansatte en rettferdig andel av verdiskapingen i reiselivet, vil fortsette med uforminsket styrke i årene fremover.

Frontfaget:

økt kjøpekraft og forskuttering av sykepenger

Frontfaget er de konkurranseutsatte eksportindustriene som forhandler lønn først under tariffoppgjøret, og som dermed setter den økonomiske normen for resten av det norske arbeidslivet. Partene som forhandler om industrioverenskomsten, er Parat, Fellesforbundet og Norsk Industri.

I frontfagsoppgjøret ble det enighet om 6,5 kroner per time i sentrale lønnstillegg, og ytterligere 4 kroner er gitt i lavlønnstillegg.

Utover de økonomiske rammene har Parat i årets oppgjør prioritert trygghet ved sykdom. En av de viktigste seirene i meklingen er enigheten om at arbeidsgivere nå skal ha plikt til å forskuttere sykepenger i fire måneder. Krav som er knyttet til kompetanse, kom også på plass.

Parats forhandlingsleder er tilfreds med at partene kom i mål. Han understreker at årets oppgjør svarer på medlemmenes krav om økt kjøpekraft etter flere år med økonomisk usikkerhet.

– Vi har fått på plass et lønnsoppgjør som gir et godt grunnlag for å sikre våre medlemmer en solid reallønnsvekst. Med prisprognoser fra TBU og Norges Bank i bakhodet var det avgjørende for oss å lande et resultat som merkbart løfter de ansattes økonomi. Når vi nå har oppnådd en lønnsramme på 4,4 prosent, er vi i mål, sier Aune.

Rettferdig andel av verdiskapingen

Aune peker på at mange bedrifter i industrien går godt, og at det var på høy tid at de ansatte fikk sin rettmessige del av verdiene de skaper.

– Det har vært tøffe forhandlinger, men vi har nå sikret at verdiskapingen i bedriftene også kommer de ansatte til gode i form av økt kjøpekraft, sier Aune.

I tillegg til det generelle tillegget, er han særlig fornøyd med at man har fått gjennomslag for et særskilt lavlønnstillegg, som gir et ekstra løft for de ansatte innen tekstil og bekledningsindustrien.

Det var på høy tid at de ansatte fikk sin rettmessige del av verdiene de skaper.

Kjell Morten Aune

Vekteroppgjøret: unngikk streik

Også vekterne fikk på plass forskuttering av sykepenger i sin avtale, etter mekling med arbeidsgiverforeningen NHO Service og Handel om vekteroverenskomsten.

– Dette var en krevende mekling, og den blir ekstra krevende med to fagforbund som har forskjellige interesser og prioriteringer på vegne av sine medlemmer, sier Parats forhandlingsleder Lars Petter Larsen.

Parat brøt forhandlingene med NHO Service og Handel i mai. Blant de viktigste kravene var bedre lønn, forskuttering av sykepenger og bedre uttelling for vektere som jobber natt og helg.

– Dette er en bransje der svært mange jobber natt, helg og ubekvemme tider. Vi mener at tariffavtalen også må gi bedre anerkjennelse av den belastningen. Vi ble ikke hørt når det gjaldt dette kravet, sier Larsen.

Farmasioppgjøret: enighet med Virke

Parat/Farmasiforbundet og Virke ble i slutten av mai enige i forhandlingene om farmasiavtalen. Farmasiavtalen gjelder ansatte i private apotek, blant annet apotekteknikere og apotekmedarbeidere i Apotek1 og Boots.

Oppgjøret er i tråd med frontfagets ramme på 4,4 prosent. Det gis et generelt tillegg til alle på 10,50 kroner per time fra 1. april. Minstelønnssatsene økes med det samme beløpet. I tillegg skal det gjennomføres reelle lokale forhandlinger.

– Vi er fornøyde med at vi har kommet fram til en løsning ved forhandlingsbordet. Dette er et oppgjør som gir medlemmene økt kjøpekraft og bedre forutsigbarhet, sier Thomas Lilloe, forhandlingsleder i Parat.

Oppdatert avtale

I forhandlingene har Parat lagt vekt på økt kjøpekraft og mer forutsigbare rammer for medlemmene.

I tillegg til det økonomiske resultatet, er partene enige om rett til full lønn ved sykdom i fire måneder og forskuttering av pleiepenger. Dette kommer i tillegg til at avtalen allerede gir rett til full lønn under foreldrepermisjon.

– Vi har også vært opptatt av å sikre forutsigbarhet og gjøre den bedre tilpasset dagens arbeidsliv, hvor de ansatte har gjennomsnittsberegnet arbeidstid. Det er viktig at tariffavtalen er tydelig, oversiktlig og fungerer godt for medlemmene, sier Lilloe.

Leder i Farmasiforbundet i Parat, Bodil Røkke, sier at resultatet av forhandlingene sikrer medlemmene viktige rettigheter og avklaringer.

– Mange av våre medlemmer opplever at lønna ikke strekker til. Derfor betyr det mye at oppgjøret bidrar til økt kjøpekraft, sier Røkke.

Statsoppgjøret: reallønnsvekst og lokale lønnsforhandlinger

Det blir reallønnsvekst, og alle tillegg skal fordeles i lokale forhandlinger. Det ble resultatet etter en krevende mekling mellom partene i statsoppgjøret. – Det er positivt at den økonomiske rammen er på nivå med øvrige oppgjør, sier Parat­leder Unn Kristin Olsen.

YS Stat forhandler på vegne av alle YS-forbund som har medlemmer i staten. Parat er her det største forbundet. Rammen for oppgjøret endte på 4,4 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Det betyr reallønnsvekst for medlemmene. Samtidig er det enighet om likelydende avtaler for YS Stat, Unio, Akademikerne og LO Stat. Det betyr at alle de fire hovedsammenslutningene har likelydende avtaler med staten. – Det er positivt for oss at vi nå har fått på plass likelydende tariffavtaler. Dette er noe vi i YS Stat har jobbet for over lengre tid, sier leder i YS Stat Jens B. Jahren.

Ingen sentrale tillegg

Det gis ikke et sentralt, generelt tillegg i dette oppgjøret. Alle tilleggene blir fordelt til lokale forhandlinger i virksomhetene.

– Mer og mer av potten har blitt fordelt i lokale forhandlinger de siste årene, og det har vist seg å gi god uttelling for de fleste av våre medlemmer. Våre tillitsvalgte har sammen med de lokale

arbeidsgiverne funnet gode løsninger, og det har vi stor tro på at de også skal gjøre med den nye avtalen som nå er på plass, sier Jahren.

Gir økt forutsigbarhet

Parat-leder Unn Kristin Olsen sier det er bra at YS, Akademikerne, Unio og LO nå står samlet om en felles avtale i staten.

– Dette gir økt forutsigbarhet og et bedre grunnlag for like vilkår for alle ansatte, sier Olsen.

Hun mener at det er positivt at den økonomiske rammen er på nivå med øvrige oppgjør.

– Dette gir en reallønnsøkning for våre medlemmer. Vi forventer nå at partene lokalt bruker handlingsrommet, slik at det gir konkrete og merkbare resultater for våre medlemmer ute i virksomhetene, sier Olsen.

YS Stat

YS Stat forhandler på vegne av alle YS-forbund som har medlemmer i staten, til sammen rundt 25 000 medlemmer. Følgende forbund er omfattet av oppgjøret: Parat, Befalets Fellesorganisasjon, Delta, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Norsk Tollerforbund, Skolelederforbundet og Stafo.

Leder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Laila Aas, forhandlingsleder Bjørn-Are Sæther, og nestleder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Berit Meyer, under oppstarten av oppgjøret i kommunen. Foto: Vetle Daler

Oslo kommune:

– Et godt oppgjør for våre medlemmer

Alle medlemmene er sikret et generelt tillegg på minst 24 000 kroner eller 4,15 prosent. Oppgjøret har en økonomisk ramme på 4,4 prosent. – Vi har fått et godt oppgjør for våre medlemmer etter en lang og krevende mekling, sier forhandlingsleder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad.

YS Kommune Oslo representerer Delta, Skolelederforbundet og Parat i Oslo kommune. Oslo kommune er et eget tariffområde og en av landets største arbeidsplasser.

Bedre betalt for ubekvem arbeidstid

Bjørnstad trekker særlig fram løftet for ansatte som jobber turnus og har ubekvem arbeidstid.

– Medlemmene er sikra betydelig lønnsvekst, slik at den enkelte får mer i lommeboka, sier Bjørnstad.

YS har fått gjennomslag for økte satser for ubekvemstillegg. I tillegg skal nattevakter få tillegget betalt for hele nattevaktens lengde, senest til klokken 08.00.

– Dette er en viktig anerkjennelse av belastningen med å jobbe turnus, sier Bjørnstad.

Gir reallønnsvekst

Rammen for oppgjøret er 4,4 prosent. Det er på nivå med frontfaget og kommuneoppgjøret. Med en anslått prisvekst på 3,2 prosent betyr det at medlemmene ligger an til reallønnsvekst.

YS Kommune Oslo trekker også fram tiltak for tilpasning til ulike livsfaser, og økt lønn for avdelingsledere, inspektører og ledere på de minste skolene.

Kommuneoppgjøret: unngikk kommunestreik – sikret reallønnsvekst

YS Kommune og KS kom også til enighet i årets kommuneoppgjør. Resultatet gir generelle tillegg på minimum 21 600 kroner i kapittel 4. Fagarbeidere får 22 800 kroner, mens ansatte med treårig høyskole får mellom 22 800 og 25 500 kroner, avhengig av ansiennitet.

KS-oppgjøret omfatter fylkeskommuner og kommuner, bortsett fra Oslo kommune.

Parats forhandlingsleder Bjørn Are Sæther sier at Parat er fornøyd med at partene kom fram til en løsning.

– Vi er fornøyde med å ha unngått streik og kommet fram til en løsning som sikrer reallønnsvekst for medlemmene i kommunal sektor, sier Sæther.

Han viser til at resultatet er på nivå med det som ble oppnådd i frontfaget.

Gjennomslag for viktige krav

Leder i YS Kommune, Trond Ellefsen, sier at YS Kommune har fått gjennomslag for viktige krav.

– Vi har fått gjennomslag for viktige krav, og fått stoppet arbeidsgivers forsøk på å svekke arbeidstidsbestemmelsene, sier Ellefsen.

YS Kommune fikk også gjennomslag for økte tillegg for helgearbeid og kveldsarbeid. I tillegg skal nattillegget gjelde ut hele nattevakten.

– Heving av tillegg for ubekvem arbeidstid var et viktig krav for oss. Mange av våre yrkesgrupper er på jobb hele døgnet, noe samfunnet er avhengig av. En økning av tilleggene er viktig for dem som tar denne belastningen for fellesskapet, sier Ellefsen.

Han mener at økningen dessuten kan bidra til mer heltid.

Beholder medbestemmelse om arbeidstid

Et sentralt punkt i meklingen var arbeidstidsbestemmelsene. KS ønsket å svekke retten til medbestemmelse ved fastsetting av turnus. Det ble ikke en del av løsningen.

– Vi kunne ikke akseptere dette, og det var svært viktig for oss å sette foten ned for slike endringer, sier Ellefsen.

Han understreker at arbeidstidsordninger også handler om å rekruttere og beholde ansatte.

– Å ha en arbeidstid som det er mulig å leve godt med, kommer til å ha stadig større betydning for å rekruttere og beholde ansatte, sier Ellefsen.

Dette er de sentrale tilleggene, som gjelder fra 1. mai:

• Ufaglærte får 21 600 kroner i lønnstillegg uavhengig av ansiennitet.

• Fagarbeidere får 22 800 kroner i lønnstillegg uavhengig av ansiennitet.

• Ansatte med treårig høyskole får mellom 22 800 og 25 500 kroner, avhengig av ansiennitet.

• Ansatte med fireårig høyskole får mellom 22 800 og 27 000 kroner.

• Ledere får 4 prosent lønnsøkning.

• Ubekvemstilleggene gjelder fra 1. oktober 2026.

Gladlaks i Ofotfjorden

Ofotfjorden en vakker vårdag. Sola glinser i det kjølige vannet. På Evenes brygge venter Øystein Framvik, hovedtillitsvalgt for Parat i Ballangen Sjøfarm.

En båttur senere nærmer vi oss fjellmassivet Veggen, som stiger bratt opp fra fjorden. Her ligger ett av Ballangen Sjøfarms fem oppdrettsanlegg.

av: Vetle Daler

Vetle Daler

Journalist vetle.daler@parat.com

Vel fortøyd til den store flåten med fôringsanlegg, kontor og oppholdsrom for de ansatte, kan vi ta oppdrettsanlegget i nærmere øyesyn. Og det er stort. Hele 1,5 millioner laks svømmer rundt i de 14 gedigne merdene.

Både fisken og de ansatte later til å være glade i det enorme anlegget. Øystein Framvik er akvatekniker og ansatt som røkter. Han er også tillitsvalgt for Parat i bedriften.

– Det beste med jobben er å være utendørs, og at man kan velge hva man ønsker å gjøre. Hvis du liker å skru på motorer, kan du velge det; liker du å være ute og holde på med nøtene og fisken, kan du gjøre det.

Handler om å skape

Framvik sier at mye av gleden med jobben handler om å skape.

– Når vi følger fisken fra den kommer hit som smolt, til slakteklar laks, føler vi at vi er med på å skape noe. Vi skaper store verdier, sier han Arbeidsdagene er lange, med 9–10–11-timers skift. Til gjengjeld jobbes det i turnus med en uke på og en uke av. Til enhver tid er det tre ansatte på jobb på anlegget.

Øystein Framvik, tillitsvalgt ved Ballangen Sjøfarm i Ofotfjorden. Foto: Helene Husebø

– Det skjer alltid noe nytt og spennende, hver eneste dag. Det er artig å fikse ting og jobbe med fysiske ting, det gir en mestringsfølelse, sier Framvik.

Når fisken begynner å bli slakteklar blir det tatt prøver av kvaliteten, og fisken blir sendt videre til slakteriet i Steigen. Her settes de i en ventemerde før de møter sin skjebne.

– Laksen står i 1½–2 år i merdene før slakting, forklarer Framvik.

Da Paratbladet er på besøk er været upåklagelig, med nesten skyfri himmel og strålende sol. Slik er det imidlertid ikke hver dag i Ofotfjorden. Framvik legger ikke skjul på at det kan røyne på når vinterkulda legger seg over fjorden.

– Vi må jo jobbe i all slags vær og til alle årstider. Midt på vinteren kan det

Sindre Lund Aanes er blant de ansatte på Ballangen Sjøfarm. Foto: Helene Husebø

Ballangen Sjøfarm

• Ballangen Sjøfarm driver oppdrett av laks i Ofotfjorden i Narvik og Evenes kommune. Selskapet produserer rundt 10 000 tonn laks årlig.

• Oppdrettsanleggene ligger i områder med sterk strøm og god vannutskifting, noe som gir gode forhold for fiskehelse.

• Ballangen Sjøfarm har rundt 60 ansatte og er en viktig arbeidsplass i regionen.

Tillitsvalgt Øystein Framvik og Albert Myklevold på en av servicebåtene ved oppdrettsanlegget. Foto: Helene Husebø

• Selskapet samarbeider tett med Cermaq, som er majoritetseier.

Tillitsvalgt Øystein Framvik

kaster loss fra brygga på vei ut til laksen i merdene.

Albert Myklevold tar imot.

Foto: Helene Husebø

Star Wars style:

Når det er mørkt ute, kan du se de grønne blinkene i merdene.

Øystein Framvik

Mellom fjellene i Ofotfjorden

finner man Ballangen Sjøfarms fem oppdrettsanlegg.

Foto: Helene Husebø

være sure dager, men det går greit det også. Jeg liker kjempegodt å jobbe ute på sjøen, sier han.

Fiskevelferd står sentralt

Fiskevelferd er viktig i Ballangen Sjøfarm, og anleggene har relativt lav fiskedødelighet.

Nøtene er 35 meter dype og 160 meter i omkrets, så laksen har god plass. Streng regulering fastslår at det maks kan være 200 000 fisk i hver merd. Mens Paratbladet er på besøk, er også en veterinær innom anlegget.

– Vi har høyere standard enn vanlig fiske når det gjelder fiskevelferd, sier Øystein Framvik.

Selv er han glad i maten som han selv er med på å produsere.

– Jeg spiser fisk to ganger i uka, men det er ikke alltid at det er laks, innrømmer han.

Skyter lakselus med laser

Lakselus er en utfordring i oppdrettsbransjen. På kontrollsenteret på Ballangen Sjøfarms landbase overvåkes alle merdene med kameraer. Her styres også fôringen av fisken.

Laksen blir scannet for lus, og når lakselus oppdages, skytes lusa med laser.

– Det er litt sånn Star Wars style. Når det er mørkt ute, kan du se de grønne blinkene i merdene, forteller Framvik.

Systemet bruker KI og blir bedre og bedre over tid.

I de 14 merdene svømmer til sammen hele 1,5 millioner laks. Foto: Helene Husebø

– Vi har høyere standard enn vanlig fiske når det gjelder fiskevelferd, sier Øystein Framvik. Likevel må det av og til hentes ut et fåtall døde fisk fra merdene, som av ulike grunner har blitt skadet. Foto: Helene Husebø

Norsk fiskeoppdrett

• Norge er verdens største produsent av atlantisk laks.

• Oppdrettsnæringen produserer rundt 1,5 millioner tonn laks og ørret i året.

• Norsk oppdrettslaks eksporteres til over 100 land verden over.

• Sjømateksporten fra Norge hadde en verdi på over 170 milliarder kroner i 2025, der laks står for den største andelen.

• Oppdrettsnæringen sysselsetter titusenvis av mennesker direkte og indirekte langs kysten.

• De fleste oppdrettsanlegg ligger i fjorder og langs kysten fra Rogaland til Finnmark.

• Oppdrettslaks er en av Norges viktigste eksportvarer etter olje og gass.

– Her i Ofoten er faktisk luseproblemet mindre enn andre steder, sier Framvik.

Tariffavtale på plass

Nylig kom tariffavtale på plass for Paratmedlemmene i Ballangen Sjøfarm, og tariffkake fra Parat var et kjærkomment tilskudd til lunsjen da Paratbladet var på besøk.

Parat har nå medlemmer både i fiskeoppdrettsselskapet Cermaq og i Ballangen Sjøfarm, som også er eid av Cermaq – en kjempe i norsk oppdrettsnæring. Så langt har 14 av de ansatte i Ballangen Sjøfarm valgt å gå til Parat.

– Folk var ikke helt fornøyd med den fagforeningen vi hadde, forteller Øystein Framvik.

Han trekker fram Parats partipolitiske uavhengighet som en fordel.

– Det var et ønske fra mange at vi skulle tilhøre en politisk uavhengig organisasjon. Dessuten er det lettere i Parat å få kontakt med riktig person når man trenger hjelp, enn i andre fagforeninger. Det er lettere å bli hørt, rett og slett, sier Øystein Framvik.

Parat til stede på Arendalsuka

Arendalsuka er Norges største politiske møteplass og en årlig demokratifestival der politikere, næringsliv, organisasjoner og publikum samles for debatt og meningsutveksling. I 2026 arrangeres Arendalsuka 10.–14. august, og Parat er tungt til stede. Organisasjonen inviterer til debatter, panelsamtaler og ny innsikt. Alle arrangementene foregår hos Randi Lauvdal Blomster på torget i Arendal, og vil også bli strømmet. Du kan finne alle oppdateringer, live-sendinger og mer informasjon på Parat24.com.

Ny og moderne medlemsløsning

på vei i

Parat

Parat har startet et spennende dataprosjekt for å modernisere digitale tjenester. I løpet av 2026 vil organisasjonen erstatte dagens medlemssystem med en helt ny, trygg og fremtidsrettet plattform.

Målet med den nye løsningen er å gjøre hverdagen enklere for deg som er medlem. Du vil få en langt bedre og mer brukervennlig «Min side» for selvbetjening. Som tillitsvalgt vil du få nye og forbedrede verktøy for å kunne ivareta og følge opp dine medlemmer på en enda bedre måte.

Parat ser frem til å kunne tilby en mer moderne og tilpasset opplevelse, og vil holde deg oppdatert frem mot lanseringen i løpet av 2026.

Hannah Eriksen ansatt i utviklingsavdelingen

Hannah Eriksen er ansatt i en 40 prosent stilling som konsulent i Parats utviklingsavdeling. Her jobber Hannah med å oppdatere medlemsregisteret og sørge for at kontingenter blir betalt. Hun har også opptrådt som artist på flere av Parats konferanser.

Veslemøy Lode fast ansatt i forhandlingsavdelingen

Veslemøy Lode har takket ja til en fast stilling som advokat i Parats forhandlings- og arbeidslivsavdeling. Veslemøys hovedarbeidsområder er knyttet til kollektiv arbeidsrett, avtalerevisjoner og individuell arbeidsrett. Hun jobber særlig med bistand til medlemmer og tillitsvalgte i privat sektor. Veslemøy er spesialisert i EU-rett på arbeidsrettens område, og har jobbet særlig med ulike atypiske arbeidstakere, som plattformarbeidere.

Henrik Sæther Sørheim fast ansatt som advokat

Henrik Sæther Sørheim har takket ja til en fast stilling som advokat i Parats juridiske avdeling. Henrik jobber med hele bredden av det arbeidsrettslige feltet. Før han kom til Parat, jobbet han fire år som arbeidsrettsadvokat i PwC. Henrik har særlig kompetanse innenfor personvern.

Parats regionutvalg (RU)

RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no

Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no

John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com

Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com

Øystein Framvik, Ballangen sjøfarm, ungrepresentant Oystein@ballangensjofarm.no

Varamedlemmer:

1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen

RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):

Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no

Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no

Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no

Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com

Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no

Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

Varamedlemmer:

1. Pall Ragnar Olafsson

2. Vigdis Rønningen

3. Christiane Bogott

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com

Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com

Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no

Eirik Østhagen, Avarn Security Aviation AS Avd Gardermoen, ungrepresentant eirik_96_@hotmail.com

Varamedlemmer:

1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO

3. Anders Fredheim, OUS

RU region vest

(Rogaland og Vestland):

Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no

Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no

Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no

Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no

Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no

Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

Varamedlemmer:

1. Linda Emdal

2. Gro Anette Kvamme

3. Christoffer Werner

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark):

Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no

Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no

Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com

Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no

Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com

Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon)

Varamedlemmer:

1. Monica Karlsen

2. John Sverre Fæste Dahl

3. Monica Røynestad

Vil ta velferdspermisjon

Jeg er medlem i Parat og jobber i en fylkeskommune. Har hørt at man kan søke om velferdspermisjon hvis det er god grunn. Er slik permisjon med lønn? Hvilke grunner er «gode nok» til at min arbeidsgiver innvilger slik permisjon?

Britt

Svar: Det stemmer at man kan søke om velferdspermisjon. Rettigheten finner man i hovedtariffavtalen for kommunal sektor, § 14.1. Man kan søke om inntil 12 dagers permisjon med lønn pr. kalenderår.

Din fylkeskommune har et eget reglement hvor det står noe om hva som regnes som viktige velferdsgrunner. Det kan for eksempel være

• Dødsfall og begravelse i nær familie eller omgangskrets

• Tilvenning i barnehage eller skole/SFO (ofte opptil 3 dager)

• Lege­ og tannlegebesøk (akutte eller spesialistbehandlinger som ikke kan legges utenom arbeidstid)

• Flytting (såkalt flyttedag, vanligvis 1 dag)

• Akutt sykdom i hjemmet (for eksempel hvis ektefelle blir akutt syk og du må ta over omsorg for barn, og kvoten for sykt barn er oppbrukt)

Bjørn Are

Syk på ekstravakter

Jeg har en 50 prosent stilling i en butikk, og hadde tatt på meg to ekstravakter. Jeg ble syk på disse to vaktene, og leverte egenmelding. Jeg har ikke fått sykepenger på disse vaktene. Er dette riktig?

Didrik

Svar: Nei, det er ikke riktig. Du har krav på lønn for disse vaktene i form av en dagsats med sykepenger. Arbeidsgiver skal gjøre en beregning av sykepengene som er basert på gjennomsnittlig inntekt de siste tre månedene før sykefraværet. Dette gjennomsnittet gjøres om til en årsinntekt, som igjen gjøres om til en dagsats. For å få riktig dagsats deles årsinntekten på så mange arbeidsdager som du normalt jobber i løpet av et år. I en full stilling vil det være 260 dager, og i en 50 prosent stilling vil det være 130 dager.

Grete

Lovet lønnssamtale

Jeg ble ansatt for et drøyt år siden og ble lovet en samtale om lønn før jeg hadde jobbet ett år. Det har lederen min tydeligvis glemt, og nå sier de at fristen har gått ut! Stemmer det?

Mina

Svar: Dette er et spørsmål som vi får stadig vekk. Det henger sammen med en vanlig feiltolkning som mange virksomheter gjør av hovedtariffavtalen 2.5.5 nummer 3. Der står det at alle ansatte har krav på en ny vurdering av lønnen sin etter at de har vært ansatt i ett år. Bakgrunnen for dette er at en del presterer veldig godt i det første året sitt, og at arbeidsgiver da har plikt til å vurdere å gi dem høyere lønn. Det kan være greit å vite at du kun har krav på en vurdering. Arbeidsgiver bestemmer om det rent faktisk blir noe mer penger.

Det er uansett helt feil at fristen «går ut». Dette er en forpliktelse som arbeidsgiver har, og de kan ikke unndra seg den ved å oversitte fristen. Så gi din nærmeste leder beskjed om det, eller ta det via tillitsvalgt om leder ikke vil høre. En vurdering har du uansett krav på. Lykke til!

Truls

Aggressiv kreditor går etter rusavhengig bror

Min stakkars bror har lånt penger av feil person. Lånet er forfalt for en stund siden, og min bror kan på ingen måte gjøre opp for seg. Han er ubemidlet og rusavhengig. Nå har denne aggressive kreditoren sagt at han vil ta utlegg i eiendelene til mor, som fremdeles lever. Hun har giftet seg på nytt og lever et tilbaketrukket, enkelt liv. Kreditor mener at han kan det – siden min bror vil arve verdier når mor er gått bort. Kan virkelig kreditor gjøre noe sånt? Siden min mor er skrøpelig, kan hun falle fra snart. Kan kreditoren ta utlegg i noe av arven på dette tidspunktet?

Carina

Svar: Kreditor kan ikke ta utlegg i det som tilhører mor bare fordi debitor skal arve noen av verdiene når din mor dør. Om vi tenker oss at mor er gått bort, kan heller ikke kreditor slik uten videre ta utlegg i dødsboet etter mor. Dødsboet eksisterer her som en «masse», og på dette tidspunktet må kreditoren forholde seg til dødsboet, ikke arvingen. Men kreditor kan ta utlegg i den framtidige arven til arvingen. Men dette gir ikke tilgang til midlene før boet er skiftet ferdig. Er dødsboet derimot skiftet ferdig, vil kreditor kunne ta utlegg i det som er arvet. Det kan derfor være lurt av din bror å fraskrive seg all arv etter mor i en egen erklæring, og det bør gjøres mens mor er i live. Da får du som eneste andre arving glede av midlene, i stedet for kreditor. Men din bror blir ikke kvitt kreditor på denne måten. Kravet kan tvangsinndrives på andre måter. Det må tas med i vurderingen. Thore

Trukket lønn fra feriepenger

Jeg ser på lønnsslippen min at jeg har blitt trukket i lønn når jeg fikk utbetalt feriepenger. Hvorfor det?

Ina

Svar: Når arbeidsgiver utbetaler feriepenger, skal dette dekke lønnen din i de ukene du tar ferie. Har du f.eks. fem uker ferie, vil du se på lønnslippen din at du har fått lønn for den måneden som du jobber. Dessuten får du feriepenger, og du blir trukket for fem uker lønn. På denne måten har du fått feriepenger for de feriedagene du skal avvikle. Benedicte

Har jeg krav på overtid?

Jeg er ansatt i en 20 prosent stilling, det vil si åtte timer i uka, men jobber ofte mer. Jeg får ekstra timer ved at arbeidsgiver sender ut SMS og sier at det er ledige vakter – og da er det førstemann til mølla. Disse vaktene er veldig ettertraktede. Vi får bare betalt vanlig timelønn for disse vaktene, men jeg har hørt noen si at vi egentlig har krav på overtid. Hva er riktig?

Kalle

Svar: Etter Parats mening har du krav på overtidsbetaling når du jobber mer enn det du har avtalt. Dette følger av EUs deltidsdirektiv, som slår fast at det ikke er lov å forskjellsbehandle deltidsansatte og heltidsansatte. EU-domstolen har tolket direktivet slik at det er forskjellsbehandling dersom de deltidsansatte ikke får overtidsbetaling når de jobber lenger enn den avtalte arbeidstida, mens heltidsansatte får det.

Det har vært to rettssaker om dette i Norge, og i begge sakene har den deltidsansatte vunnet. Sakene skal opp i lagmannsretten i høst og blir helt sikkert anket til Høyesterett. Alle som mener at de har krav på overtidsbetaling fordi de har jobbet mertid, kan ta kontakt med juridisk avdeling i Parat.

Sigurd Øyvind

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer 1 - 2026 er: «PÅ TO HJUL I SVINGENE»

Den heldige vinneren er: Torunn Petersen, fra Galterud. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 28. august 2026

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning:

Navn:

Adresse:

Sudoku

Lett

Middels

Vanskelig

HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN

«Kryssord 2/2026». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Mini kryssord

Futoshiki

Vannrett

1. Hengt

5. Tilbaketrukket

6. Hatt

8. Hovedvekt

9. Utrustet

10. ___ Witherspoon

Loddrett

1. P√∏nske

2. Alternere

3. Betraktes

4. I godt hum√∏r

5. Bibelsk kvinnenavn

7. Limited

Kryss og tvers

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. AKETUR

2. BALSAMERE

3. DROMEDAR

4. FILLEONKEL

5. FJELLANLEGG

6. FRIKETE

7. FROSSENFILET

8. HJULE

9. KORNPRIS

10. KULINGBYGE

11. KUNNSKAPSTRE

12. KVINNEJAKT

13. MANGO

14. OPPGANGSFEST

15. SAMVÆRSRETT

16. TRASERE

17. TYVSKYTTER

18. ØSTAFJELLS

K U N N S K A P S T R E P T L

Z T T P Æ H D R O M E D A R B

T Æ T Ø E Z Y C E X Q P F A A

N G E T S R U T E K A W R S L

V G R E T T Y K S V Y T I E S

Å E S L H M A M T I G R K R A

N L R I U T H F A N P N E E M

Q N Æ F H S J W J N O R T E E

B A V N I J O P R E G Ø E A R

Z L M E O N U O L J L O T Å E

B L A S A Å K L W A G L I R L

H E S S B I I Q E K E S S R A

Æ J N O R F Æ S Q T K B Q H B

G F C R R K U L I N G B Y G E

T S E F S G N A G P P O N S B

AKETUR

BALSAMERE

DROMEDAR

FILLEONKEL

Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

FJELLANLEGG

FRIKETE

FROSSENFILET

HJULE

KORNPRIS

NOEN SMÅ HINT

KULINGBYGE

KUNNSKAPSTRE

Ordet starter med bokstaven T Heksemester Sjaman

SVAR:

KVINNEJAKT MANGO

OPPGANGSFEST

SAMVÆRSRETT

TRASERE

TYVSKYTTER

ØSTAFJELLS

TROLLMANN

LOMNATRLN

FYLL INN ORDET:

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

PARATS TRENINGSSIDE

MED HJERNETRIM

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 28. AUGUST 2026.

Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e­posten/ konvolutten «Hjernetrim 2/2026» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 1/2026 er Tonje Fjeld Hæreid, fra Leikanger.

En trygg sommer for alle som jobber

Sommeren er for mange forbundet med ferie, frihet og et etterlengtet avbrekk. Men for svært mange av Parats medlemmer er sommeren også høysesong.

De går på jobb når andre tar fri. De holder hjulene i gang på hoteller, flyplasser, i helsetjenester, i staten, i sikkerhet, i serviceyrker, og i alle de delene av arbeidslivet som ikke tar sommerferie. For mange unge er sommeren det første møtet med arbeidslivet. Det møtet må være trygt.

En sommerjobb er mer enn bare noen uker med lønn og erfaring. Det er ofte starten på et langt arbeidsliv. Da betyr det noe hvordan man blir tatt imot. Det handler blant annet om at man får tilstrekkelig opplæring, og at det føles trygt å stille spørsmål. Da er det spesielt viktig at man kjenner til rettighetene sine. Og kanskje viktigst er det at arbeidsplassen har folk som sier tydelig ifra dersom grensene tråkkes over. Her håper vi at dere medlemmer og tillitsvalgte kan være litt ekstra oppmerksomme på nye kolleger i sommer, og sørge for at de blir godt tatt imot, og at de føler seg sett.

ring eller uønsket oppmerksomhet – verken fast ansatte, sommervikarer, lærlinger eller nyansatte.

Parat har i 2026 løftet inkluderende arbeidsliv som flaggsak. Det gjør vi fordi vi mener arbeidslivet må ha plass til hele mennesker, i ulike livsfaser og med ulike forutsetninger. Arbeid skal være mer enn en inntekt. Det handler også om tilhørighet, mestring og fellesskap.

Det ansvaret blir ekstra tydelig om sommeren fordi mange nye er på jobb. Vi ser at bemanningen ofte er presset, og at tempoet er høyt. Det er her mange unge arbeidstakere møter kunder, kolleger og ledere for aller første gang.

Et trygt arbeidsmiljø kommer ikke av seg selv. Det skapes gjennom gode rutiner, grundig opplæring, tydelige ledere og tillitsvalgte som er til stede. Det skapes når vi tar varsler på alvor, sier fra om trakassering og minner unge arbeidstakere om at de har rettigheter.

Paratmedlemmer går på jobb når andre tar fri.

I juni markerer vi også Pride. For meg handler Pride om nettopp dette: retten til å være trygg, fri og hel på jobb – uansett hvem du er, hvem du elsker, hva du tror på, hvor du kommer fra eller hvor du er i livet.

Arbeidet med mangfold og inkludering er viktig for å lykkes med et godt arbeidsmiljø, ledelse, kultur og trygghet på jobben. Det handler om at ingen skal måtte skjule deler av seg selv for å passe inn på arbeidsplassen. Dessuten handler det om at ingen skal utsettes for trakassering, diskrimine-

Til alle som er på jobb mens andre har ferie: takk! Dere tar vaktene, møter kundene, holder tjenestene i gang og sørger for at samfunnet fungerer. Dere fortjener respekt, trygghet og ordentlige vilkår.

God sommer – og god Pride!

Medlemstilbud på billån fra Nordea

Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 %

Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån

Er det virkelig nødvendig?

{Reiseforsikring}

Ja, om du ikke er superfan av risiko, så bør du ha en helårs reiseforsikring som dekker hele familien – selv om dere utelukkende utforsker Norge.

De fleste av oss forbinder utenlandsturer med de store utgiftene, men Norgesferier kan være vel så dyre. I tillegg har vi ofte med oss en haug med bagasje og ting vi setter pris på.

Det siste man trenger er ekstrautgifter hvis man ikke kan dra, må avbryte turen, blir forsinket underveis, blir frastjålet noe, eller er uheldig og knuser mobilen. For eksempel.

Gjensidiges reiseforsikring har en ekstra god pris for Paratmedlemmer, dekker det meste og gjelder med en gang du forlater hjemmet.

gjensidige.no/YS