Mat- og meieriposten 2 2026_Hires

Korn mot krise

På Hedmarken bygger Lars Bekkevold og kollegene en viktig del av Norges beredskap.

Samarbeid trenger balanse

Det norske arbeidslivet trekkes ofte fram som en modell bygget på tillit, samarbeid og ansvarlige parter. Gjennom generasjoner har partssamarbeidet bidratt til både verdiskaping, trygghet og relativt små forskjeller i samfunnet. Men det er viktig å huske at denne modellen ikke bare bygger på samarbeid alene – den bygger også på balanse.

Ottar Olden

Seniorrådgiver i NML / Parat ottar.olden@nml.no

For at partssamarbeidet skal fungere, må begge sider ha reelle virkemidler når forhandlingene ikke fører fram. Derfor er retten til lovlig konfliktvirkemiddel en helt avgjørende del av den norske modellen. Streik er ikke et uttrykk for at systemet har brutt sammen. Tvert imot. Det er selve sikkerhetsventilen som gjør at ansatte fortsatt har styrke og innflytelse når viktige spørsmål om lønn, arbeidsvilkår og rettigheter står på spill.

Det er nettopp dette vi ser i arbeidslivet i disse dager. Mange av de ordningene som vi i dag nærmest tar for gitt – tariffavtaler, lønnsutvikling, arbeidstidsbestemmelser og sykelønnsordningen – er ikke kommet av seg selv. De er resultatet av mennesker som har organisert seg, stått sammen og vært villige til å bruke de virkemidlene som arbeidslivet faktisk gir dem når det er nødvendig.

Derfor er det også viktig å være tydelig: NML Parat støtter våre kolleger som nå står i front i lovlige arbeidskamper. De kjemper ikke bare for seg selv, men for ordninger og rettigheter som kommer langt flere til gode enn dem som står på streikevakta. Det er lett å være tilhenger av den norske modellen så lenge alt går rolig for seg. Den virkelige testen kommer når ansatte faktisk bruker den styrken som modellen er bygget på.

Samtidig ser vi hvor viktig fellesskap og faglige møteplasser er for bransjen vår. NMLs fagsamling i Trondheim ble en svært vellykket samling der fagfolk fra ulike deler av matindustrien møttes på tvers av fagbakgrunn, erfaring og arbeidsoppgaver. Fellesnevneren var stoltheten over å jobbe i matbransjen og ønsket om å utvikle både fag og næring videre.

Slike møteplasser betyr mye. De skaper nettverk, bygger kompetanse og minner oss på hvor viktig menneskene bak norsk matproduksjon faktisk er. I en tid der både beredskap, rekruttering og teknologi står høyt på agendaen, trenger vi mer enn noen gang sterke fagmiljøer og et organisert arbeidsliv.

I denne utgaven kan du lese om plast og migrasjon i mat, den vellykkede NML-fagsamlingen i Trondheim, spennende bedriftsbesøk ved TINE Meieriet Verdal, internasjonale og nasjonale inntrykk fra IDF-konferansen og ikke minst det viktige temaet mat og beredskap – i tillegg til mye annet aktuelt stoff fra mat- og meieribransjen.

God lesning!

Innhold

Leder

Aktuelt fra inn- og utland

Trygg plast i mat

Faglig påfyll i Trondheim 12

Besøk på TINE Meieriet Verdal 16

Meierisektoren i en urolig tid 18

Hvordan kan du forberede deg på en krise?

Hovedoppgjøret 2026

Oppgjøret har gitt gode resultater.

Gladlaks i Ofotfjorden 32

Parat-bladet har besøkt Ballangen Sjøfarm.

Parat informerer

Parats regionutvalg

Spør advokatene

Kryssord og hjernetrim

Parats nestleder

Rune Berge om sommerjobb, Pride og ferie.

Et

Riktig bruk og tydelig merking er nøkkelen til trygg plastemballasje. side 8 På TINE Verdal står fagstolthet, kompetanse og samhold sterkt. side 16

Mat- og meieriposten

113. årgang

Utgis av: Parat

Parat,

Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO

www.nml.no

www.parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23

Telefon: 482 10 100

Epost: post@parat.com

ISSN 2704-1964

ISSN xx (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

Mobil: 905 85 639

Epost: trygve.bergsland@parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405

Epost: helene.husebo@parat.com

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877

Epost: unn.kristin.olsen@parat.com

Forsidefoto: Georg Mathisen

Avbildet: Lars Bekkevold

Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Layout: Storybold www.storybold.no

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no

Telefon: 51 61 15 00

Redaksjonen avsluttet: 11.06.2026

Materiellfrist neste nummer:28.08.2026

Det lønner seg å være medlem!

Det er mye penger å spare ved å benytte Parats medlemsfordeler. Som medlem får du tilgang på en av markedets beste forsikringsordninger, gratis juridisk bistand, billigere lån, mulighet for stipend, og rabatter på en rekke tjenester som hotell, leiebil og drivstoff.

| Aktuelt fra inn- og utland

Etterlyser tydelige retningslinjer om matvaresikkerhet

Det er økende bekymring for om Norge har nok matforsyning i en krisesituasjon. Det viser Coops rapport «Dagligvarekunden 2026». Philipp Engedal, administrerende direktør i Coop Norge, sier at Coop ønsker seg et dialogforum hvor det kan diskuteres ting sammen med andre aktører i bransjen. Beredskap er ett av temaene. @Matvarewatch

Skal du varme opp mat i plastemballasje i mikrobølgeovn, kreves det at plasten tåler varme.

Julie Tesdal Håland, seniorrådgiver i Mattilsynet

Les mer om plastemballasje på side 8

Fagforening anmelder Felleskjøpet for søndagsåpent

Handel og Kontor varsler anmeldelse av Felleskjøpet etter at kjeden har besluttet å holde 36 butikker åpne på søndager fram til slutten av juni. Fagforeningen mener at søndagsåpent er i strid med lovverket, også etter at en tidligere avtale om frivillig søndagsarbeid med de tillitsvalgte er sagt opp. Felleskjøpet avviser kritikken og viser til juridiske vurderinger som konkluderer med at det er lovlig å holde hagesentrene åpne, med et begrenset vareutvalg. @NTB

Mindre plast i Imsdalflasken

Ringnes har gitt Imsdal-flasken på 0,5 liter et nytt design som både skal modernisere uttrykket og redusere plastforbruket. Den oppdaterte flasken veier nå 19,9 gram, ned fra 21,2 gram. Ifølge emballasjeekspert Sølvy Aslaksen har utviklingen pågått i rundt ett år, og målet har vært å bruke mindre plast uten å miste det ikoniske Imsdal-designet. Ringnes jobber systematisk med å kutte unødvendig plast i flere av sine produkter, både gjennom nye design og justeringer av eksisterende flasker. @MatvareWatch

Hennig-Olsen blir majoritetseier i Paradis Gelateria

Hennig-Olsen-familiens holdingselskap blir gjennom investeringsselskapet Increment Capital majoritetseier i Paradis Gelateria. Den Oslo-baserte iskremkjeden ble grunnlagt i 2012 av de italienske gründerne Alfonso Pepe og Haron Ascanio Cazzaniga. Paradis har hatt sterk vekst med ti utsalgssteder og rundt fem millioner solgte iskrem. Bedriften hadde i fjor en omsetning på 51,7 millioner kroner og et driftsresultat på 13 millioner kroner. @NTB

Resultatsmell for Vinmonopolet

Vinmonopolet fikk et kraftig resultatfall i 2025. Resultatet før skatt endte på minus 240 millioner kroner, mot pluss 233 millioner kroner i 2024. Driftsresultatet falt samtidig fra 149 millioner kroner til minus 321 millioner kroner. Ifølge selskapet skyldes underskuddet hovedsakelig omstilling og særskilte kostnader, særlig en engangseffekt på 450 millioner kroner som er knyttet til endringer i de ansattes pensjonsordning i Statens pensjonskasse. Salgsvolumet gikk ned, men inntektene økte likevel med 35 millioner kroner på grunn av prisutvikling. @Mattvarewatch

Avvikler kjøttproduksjonen

Rørosrein avvikler kjøttproduksjonen våren og sommeren 2026 etter langvarig prispress fra dagligvarekjedene. Årsaken er høye kostnader, manglende kompensasjon for pandemitap og helseutfordringer hos eierne. Som en liten aktør har bedriften ikke hatt mulighet til å konkurrere på pris med større produsenter eller dra nytte av stordriftsfordeler. Produksjonslokalene vil bli forsøkt leid ut, mens selskapet viderefører og satser videre på gåetien/koia som arena for formidling av sørsamiske mattradisjoner, kultur og reindrift i Røros-regionen. @Mattvarewatch

Les flere nyheter på parat24.com

Etterlyser bedre markedsbalanse i kornproduksjonen

Felleskjøpet Agri oppfordrer til økt satsing på hvete og proteinvekster i årets jordbruksforhandlinger. Selskapet ser behov for bedre markedsbalanse i kornproduksjonen, noe de mener er avgjørende for norsk sjølforsyning.

Blant tiltakene foreslås økt arealtilskudd til hvete og proteinvekster, samt større lagringskapasitet for korn. Felleskjøpet mener dessuten at hveteproduksjon må styrkes gjennom økonomisk insentiv for å gjøre den mer attraktiv. @Mattvarewatch

Kjøpet av kjøtt, brød og poteter faller – sukkerfri brus tar

over

Nordmenns dagligvarekjøp har endret seg markant siden før pandemien, viser nye tall fra SSB. I 2025 kjøpte hver person i snitt litt over 103 liter sukret og søtet alkoholfri drikke – rundt 20 liter mer enn i 2019.

Økningen skyldes nesten utelukkende sukkerfri brus, som alene har økt med 19 liter per person. Nordmenn kjøper nå over dobbelt så mye sukkerfri som sukkerholdig brus. Samtidig har kjøpet av sukker og søtsaker gått svakt ned. Det kjøpes noe mer frukt og grønnsaker, men mindre kjøtt, fisk, brød og poteter. Kjøttforbruket har falt med nesten tre kilo per person, særlig for rødt kjøtt, mens hvitt kjøtt har økt svakt. Også melkeforbruket er redusert, mens ostekjøpet har økt betydelig. @Mattvarewatch

Det er staten som eier kornet. Staten betaler for lagringen, og vi skal sørge for å rullere kornet.

Lars Bekkevold, kornberedskapsleder og NML-medlem

Les mer om korn og beredskap på side 20

Norge gir 1,7 milliarder til Verdens matvareprogram

Støtten skal gis over fire år og er uten føringer, noe som gir Verdens matvareprogram (WFP) fleksibilitet til å bruke pengene der behovet er størst. WFP ble tildelt Nobels fredspris for fem år siden, men har siden blitt stående i en krevende økonomisk situasjon. Det siste året har over 6000 ansatte blitt avskjediget på grunn av budsjettkutt.

WFPs største giver har vært USA. Da president Donald Trump tiltrådte, strupte han internasjonal bistand. Mange andre land har i kjølvannet også kuttet eller varslet kutt i bistanden. @Matvarewatch

Senker melkeprisen

Til sommeren skal prisen på melk gå ned med 16 øre per liter, varsler Tine.

Tine er markedsregulator for melk, og de har vedtatt at melkeprisen for andre halvår skal ned. Årsaken er, ifølge Tine, et betydelig fall i internasjonale melkepriser og en styrket krone. Ny planlagt gjennomsnittlig engrospris blir på 6,87 kroner per liter for kumelk.

Engrosprisen får normalt følger for hele verdikjeden, både videre ut mot butikk og i form av betaling for melken som bøndene leverer. @Mattvarewatch

17 fagskoler

får 80 millioner

Regjeringen gir 80 millioner kroner til 17 fagskoler for å styrke utdanninger som arbeidslivet etterspør. Midlene går blant annet til utstyr, nye studier og internasjonalt samarbeid. Nær 40 millioner kroner skal brukes til infrastruktur og utstyr, særlig innen tekniske og maritime fag. Over 20 millioner går til utvikling av 22 nye utdanninger, blant annet innen helse, beredskap og teknologi. – De nye utdanningene utvikles i tett dialog med arbeidslivet og svarer på konkrete behov, sier forskningsog høyere utdanningsminister Sigrun Aasland. @NTB

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Trygg plast starter med riktig bruk

Tester av ferdigmatemballasje har satt plast, varme og kjemiske stoffer på dagsorden. Funn betyr ikke nødvendigvis fare, men viser hvor viktig riktig bruk og tydelig merking er.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Når mat og emballasje er i kontakt med hverandre, kan det skje en viss overføring av stoffer.

Fagfolk kaller det migrasjon når kjemiske stoffer går fra emballasjen og over i maten. At dette kan skje, er et kjent og regulert fenomen i matindustrien.

Reglene er klare

På meieriprodukter finner forbrukeren ofte informasjon om kjøling, sortering og materialbruk. Det betyr ikke nødvendigvis at emballasjen er vurdert for oppvarming eller annen bruk enn den opprinnelig er laget for.

Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Julie Tesdal Håland er seniorrådgiver i seksjon kjemisk mattrygghet i Mattilsynet. Hun forklarer hva regelverket krever av produsentene: – Kjemiske stoffer i matemballasje eller kjøkkenredskaper kan avgis til maten. Regelverket sier at materialer og gjenstander som kommer i direkte eller indirekte berøring med mat, skal ikke avgi stoffer til maten i en slik mengde at de utgjør en helsefare eller fører til en uakseptabel endring i matens sammensetning, eller forringelse av smak eller lukt, sier Håland. Poenget er altså ikke at ingen ting kan gå over i maten. Poenget er at materialet ikke skal avgi stof fer i mengder som gjør maten hel sefarlig, endrer sammensetningen på en uakseptabel måte eller øde legger smak og lukt.

Derfor er det også avgjørende hva emballasjen faktisk er laget og testet for. En plastskål som skal brukes til kald mat, vurderes ikke nødvendigvis på samme måte som emballasje som skal tåle oppvarming i mikrobølgeovn.

Grenseverdier er ikke nullpunkt

At et produkt er vurdert som trygt, betyr ikke at migrasjonen er null. Det betyr at den holder seg under nivåene myndighetene har fastsatt som forsvarlige.

For plast finnes det detaljerte krav til hvilke stoffer og tilsetninger som kan brukes, og hvor mye som kan avgis til maten. – Det er et grunnleggende krav at plast, og alle andre materialer som kommer i kontakt med mat, skal være trygge i bruk. For plastmaterialer er det detaljerte krav til hvilke plaststoffer og tilsetningsstoffer som er lov å bruke, blant annet grenseverdier for hvor mye av et plaststoff som kan avgis til maten, forklarer Håland. Disse grenseverdiene bygger på risikovurderinger fra EFSA, European Food Safety Authority. Der vurderes blant annet stoffenes egenskaper, mulig eksponering og tilgjengelige vitenskapelige studier.

Håland understreker at reglene også gjelder for emballasje som er ment å brukes ved høye temperaturer.

– Disse grenseverdiene gjelder også for emballasje som er ment å brukes ved høye temperaturer. Det betyr at produsenten skal ha testet emballasjen for å kontrollere at grenseverdiene overholdes, ifølge Mattilsynet.

Regelverket kan også endres dersom ny kunnskap gir grunnlag for det.

– Verdiene er basert på vitenskapelige studier, og ved nye funn vil grenseverdiene bli revurdert dersom resultatene gir grunnlag for dette, legger hun til.

Isboksen er ikke en universalboks

En av de praktiske fallgruvene er gjenbruk av emballasje på måter den ikke nødvendigvis er vurdert for.

En yoghurtboks er laget for kald yoghurt. En isboks er laget for iskrem i fryseren. Det betyr ikke at de bør brukes til varm mat i mikrobølgeovn.

Hvor mye som migrerer, kan påvirkes av hva emballasjen kommer i kontakt med. Surhet, fettinnhold og temperatur har betydning. Varm og fet mat kan gi andre migrasjonsforhold enn kald eller mager mat.

– Det er sjelden at én og samme type matemballasje egner seg til alle typer mat, og til bruk ved alle temperaturer. Tomme isbokser, yoghurtbegere eller bærkurver brukes av mange til oppbevaring av matrester, sier Håland.

Advarer mot ukritisk gjenbruk Hun advarer mot ukritisk gjenbruk.

– Emballasjen er i mange tilfeller kun vurdert ut fra tiltenkt bruk. Det kan for eksempel være at emballasjen ikke er vurdert for bruk ved høye temperaturer.

Skal man gjenbruke en boks som opprinnelig kom med ferdigpakket mat, gir Mattilsynet en klar tommelfingerregel: Bruk den til mat som ikke skiller seg vesentlig fra det som opprinnelig var i emballasjen.

Den tomme rømmeboksen bør altså ikke bli en matboks for varme pølser.

– Det er ingen garanti for at det ikke vil migrere eller avgis kjemiske stoffer fra emballasjen under andre forhold, som for eksempel ved oppvarming av mat, påpeker seniorrådgiveren.

For ferdigmat som er ment å varmes i emballasjen, er ansvaret tydelig plassert. Da skal produsenten sikre at emballasjen tåler den bruken den er ment for, og merkingen skal gi nødvendige instruksjoner.

– Skal du for eksempel varme opp mat i plastemballasje i mikrobølgeovn, kreves det at plasten tåler varme, sier Håland.

Uroen handler om summen over tid Når grenseverdiene overholdes og emballasjen brukes riktig, er produktet trygt etter dagens regelverk. Samtidig finnes det faglige spørsmål som forskningen fortsatt arbeider med.

Tester av ferdigmatemballasje har skapt ny oppmerksomhet om plast, oppvarming og kjemiske stoffer som kan gå over i maten. Mattilsynet understreker at emballasje må brukes slik den er vurdert og merket for. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Ferdigmat som skal varmes i emballasjen, stiller egne krav til materialvalg og merking. Produsenten har ansvar for at emballasjen er egnet til den bruken den er ment for. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Bekymringen som er løftet i debatten, handler ikke om akutt matforgiftning ved middagsbordet. Den handler om samlet eksponering og mulige kombinasjonseffekter gjennom lang tid.

Spørsmålet er hvordan små mengder av mange ulike stoffer fra mange ulike kilder skal vurderes samlet.

Matforskningsinstituttet Nofima jobber med dette feltet, blant annet gjennom forskningsprosjektet TREMM, Trygg Emballering, Mat og Migrasjon. Prosjektet undersøker hvordan ulike materialer oppfører seg i møte med mat, blant annet emballasje for oppvarming, laminater, trykkfarger og såkalte NIAS.

Glass-og-gaffel-symbolet viser at materialet er egnet for kontakt med mat. Det betyr ikke alene at emballasjen tåler oppvarming, mikrobølgeovn eller gjenbruk til andre typer mat. Foto: illustrasjon/symbol

NIAS står for non-intentionally added substances, eller ikke-intenderte stoffer. Det er stoffer som ikke nødvendigvis er tilsatt med vilje, men som kan oppstå som urenheter, nedbrytningsprodukter eller reaksjonsprodukter.

Å teste for stoffer man i utgangspunktet ikke vet at er der, er en krevende oppgave. Det gjør ikke godkjent emballasje automatisk farlig. Men det viser hvorfor fagfeltet må utvikle seg i takt med nye materialer, bedre analysemetoder og endrede forbrukervaner.

Derfor forsvinner ikke plasten over natten Spørsmålene om migrasjon og kjemiske stoffer betyr ikke at plast enkelt kan fjernes fra matindustrien.

For mange meieri-, kjøtt- og ferdigmatprodukter spiller plast en viktig rolle for mattrygghet og holdbarhet. Emballasjen kan beskytte mot oksygen, fukt, lys og mikroorganismer. Den gjør transport og lagring enklere, og kan bidra til at maten holder seg lenger.

Uten riktig emballasje kan mange produkter få kortere levetid i butikkhyllene og hjemme hos forbrukerne. Kortere holdbarhet kan gi mer matsvinn, som også har et betydelig klimaavtrykk.

Plast er dermed ikke bare et problem som skal bort. Det er også et materiale som løser konkrete problemer i matproduksjonen.

Det betyr ikke at plast alltid er den beste løsningen. Men emballasjevalg handler sjelden om et enkelt valg mellom noe som er «bra» og noe som er «dårlig».

For produsentene må flere hensyn veies mot hverandre: mattrygghet, holdbarhet, pris, produksjonslinjer, resirkulerbarhet, klimaavtrykk og forbrukertillit.

Nye materialer og mer gjenvinnbar emballasje er viktige mål. Men erstatningene må fortsatt beskytte maten godt nok.

Trygghet krever bruksanvisning

Siden plast fortsatt brukes i store deler av matindustrien, blir riktig bruk og god forbrukerinformasjon avgjørende.

Produsenten har ansvar for at merkingen av matvaren gir instruksjoner om oppvarmingen.

Julie Tesdal Håland, seniorrådgiver i kjemisk mattrygghet i Mattilsynet

Emballasje kan være testet og godkjent for én bestemt bruk, men likevel brukes på en annen måte hjemme på kjøkkenet.

– Mange er usikre på hva som er riktig bruk av emballasje, særlig plastmaterialer, til mat og andre næringsmidler. Det er svært viktig at forbrukerne sjekker merkingen og følger eventuelle bruksbegrensninger. Skal du for eksempel varme opp mat i plastemballasje i mikrobølgeovn, så krever det at plasten tåler varme, sier Håland.

Hun er tydelig på hvor ansvaret ligger når mat faktisk er ment å varmes i emballasjen:

– Enkelte matvarer er ment å varmes opp i emballasjen de er pakket i. Matprodusenten har ansvaret for å sikre at emballasjen er egnet til slik bruk. Produsenten har også ansvar for at merkingen av matvaren gir instruksjoner om oppvarmingen.

For forbrukeren er dette den praktiske kjernen i saken: Les merkingen. Følg bruksanvisningen. Ikke bruk all plastemballasje som om den tåler alt.

For bransjen handler det om noe mer: Informasjonen må være tydelig nok til at folk faktisk kan bruke emballasjen riktig.

Tilliten ligger i bruken

For forbrukeren er forskjellen mellom «trygt» og «trygt ved riktig bruk» ikke alltid enkel å se.

Mattilsynets råd er derfor å sjekke merkingen og følge bruksbegrensningene. Skal mat varmes i plastemballasje, må emballasjen være egnet for varme. Hvis emballasje gjenbrukes, bør den brukes til mat som ikke skiller seg vesentlig fra det opprinnelige innholdet.

Når matvaren er ment å varmes opp i emballasjen, har produsenten ifølge Mattilsynet ansvar for at merkingen forklarer hvordan oppvarmingen skal skje.

I praksis er det dette debatten om plastemballasje koker ned til: Det er ikke nok å vite at emballasjen er trygg. Forbrukeren må også vite hvilken bruk den er trygg for.

Kort forklart:

Migrasjon betyr at små mengder kjemiske stoffer kan gå fra emballasje til mat.

Et funn er ikke det samme som fare. Det avgjørende er hvilket stoff det er snakk om, hvor mye som går over, og hvordan emballasjen brukes.

Grenseverdier betyr ikke null. De betyr at overføringen ligger under nivåene som regelverket tillater.

Riktig bruk betyr mye. Emballasje som er laget for kald yoghurt, er ikke nødvendigvis vurdert for varm mat i mikrobølgeovn.

Se på merkingen. Skal maten varmes i emballasjen, må plasten være egnet for varme, og produsenten skal gi instruksjoner for oppvarmingen.

Vær forsiktig med gjenbruk. Isbokser, yoghurtbegre og bærkurver bør ikke brukes ukritisk til varm eller fet mat.

NIAS er stoffer som ikke er tilsatt med vilje, men som kan oppstå i materialet under produksjon, bruk eller nedbrytning.

faglig påfyll og fellesskap i Trondheim

Mer enn 80 NML-medlemmer fra hele landet deltok på NMLs fagsamling i Trondheim 17.–18. april. Dette var første gangen som NML Parat. Samlingen samlet tillitsvalgte og medlemmer til to dager med bedriftsbesøk, faglige foredrag, organisasjonsinformasjon og sosialt fellesskap.

av: Ottar Olden

Ottar Olden

Seniorrådgiver i NML / Parat ottar.olden@nml.no

Årets samling viste bredden i NML Parats arbeid – både som fagforening og som arena for faglig utvikling og nettverksbygging i mat- og meieribransjen.

Bedriftsbesøk og fagprogram

Første dag startet med bedriftsbesøk hos TINE

Heimdal samt Grilstad og TINE Tunga. Deltakerne fikk innblikk i ulike produksjonsmiljøer, teknologi og arbeidsprosesser, noe som ga nyttige faglige perspektiver og erfaringsutveksling på tvers av virksomheter og anlegg.

Fagsamlingen fortsatte på Scandic Nidelven med informasjon fra samarbeidspartnerne Nordea og Gjensidige.

NMLs lokallag hadde også møter under fagsamlingen.

Foto: Ottar Olden

Universitetslektor Kari Helgetun Langfoss ved NTNU holdt foredrag om fremtidens matproduksjon, med særlig vekt på kompetansebehov, teknologiutvikling og utfordringer i norsk matindustri.

Senere på dagen holdt Adrian Lund foredrag om arbeidsglede, samarbeid og lagbygging. Temaene engasjerte deltakerne og skapte gode refleksjoner rundt arbeidsmiljø og kultur på arbeidsplassen.

Kvelden ble avsluttet med lokallagsmøter og arbeidsmiddag.

Matfaglig stolthet og rekruttering

Andre dag av samlingen startet med innlegg fra hotelldirektør Espen Teigseth. Han fortalte om arbeidet bak Scandic Nidelvens prisbelønte frokost, og om hvilke erfaringer matbransjen kan ta med seg fra dette arbeidet.

Prosjektleder Ruth Emilie Nygård orienterte samtidig om hvorfor Trøndelag har etablert seg som en av Norges viktigste matregioner.

Videre presenterte meieribestyrer Trond Lund erfaringene fra Rørosmeieriet og Rørosmat. Innlegget løftet fram betydningen av lokalmat, fagkompetanse, lærlingeordninger og rekruttering av nye fagfolk til matindustrien.

NML og samarbeidet med Parat

Samlingen ga også anledning til å orientere medlemmene om utviklingen i NML etter overgangen til underorganisasjon i Parat.

Det ble orientert om organisasjonens strategi, medlemsutvikling og prioriteringer fremover. Selv om strukturrasjonalisering i TINE har påvirket medlemstallet, ble det samtidig vist til at 2024 og 2025 har vært de beste årene i NMLs

Deltakerne fikk innblikk i ulike produksjonsmiljøer, teknologi og arbeidsprosesser.

historie når det gjelder rekruttering av nye medlemmer.

Det ble også informert om NML Parats vekstprosjekt, der det investeres betydelige ressurser i medlemsaktiviteter, fagsamlinger, profilering og rekrutteringsarbeid i 2026 og 2027.

Gjennom samlingen ble det tydelig hvordan samarbeidet med Parat styrker NML som fagforening. Parat bidro aktivt både i planleggingen og gjennomføringen av arrangementet. Samarbeidet gir NML tilgang til større faglige og organisatoriske ressurser, bedre medlemsfordeler og økt støtte til tillitsvalgtarbeid og organisasjonsutvikling.

Hovedstyret pekte samtidig på viktige prioriteringer fremover: rekruttering og opplæring av tillitsvalgte, arbeid for gode lønns- og arbeidsvilkår,

økt aktivitet i lokallagene og større oppmerksomhet om matberedskap og politiske rammevilkår for bransjen.

Positive tilbakemeldinger

Tilbakemeldingene etter samlingen har vært gjennomgående positive. Mange trakk fram kombinasjonen av faglig innhold, erfaringsutveksling og sosialt fellesskap som særlig verdifull.

Fagsamlingen i Trondheim viste at NML Parat fortsatt fyller en viktig rolle som møteplass for medlemmer i mat- og meieribransjen – med fokus på både faglige, organisatoriske og sosiale fellesskap.

Jeg som redaktør garanterer deg som leser...

...at vi i redaksjonen skal fortsette

å skrive om det som er viktig for deg –like unikt på mobilen som i bladet!

Trygve Bergsland

Ansvarlig redaktør i Parat

TINE MEIERIET VERDAL:

Et meieri med stolthet, spesialkompetanse og framtidstro

Det er noe eget med stemningen når man besøker et anlegg der folk både er stolte av jobben sin og oppriktig glade i arbeidsplassen. Under besøket ved TINE Meieriet Verdal møtte Mat- og meieriposten medarbeidere med lang erfaring, høy fagkompetanse og et sterkt engasjement for både produktene og kollegene sine.

av: Ottar Olden

Ottar Olden

Seniorrådgiver i NML / Parat ottar.olden@nml.no

En solfylt vårdag møter vi de tillitsvalgte

Marta Myhr og Ketil Schjei, som ønsker velkommen til et av de største produksjonsanleggene i TINE-systemet. Meieriet har en omfattende og variert produksjon, og er samtidig et viktig kompetansemiljø innen meieri- og næringsmiddelproduksjon.

Verdal er kjent for produksjon av spesialprodukter som blant annet Cheddar, Gräddost og Bremykt – produkter som kun produseres her. Det gjør anlegget til en viktig del av TINEs samlede produksjonsstruktur og fagmiljø. Under omvisningen får vi et innblikk i størrelsen på og kompleksiteten ved meieriet, selv om tiden ikke strekker til for å besøke alle avdelingene.

Fagstolthet i Gräddost-avdelingen

Pål Schei arbeider med å sikre at produktene holder riktig kvalitet før de sendes videre i TINEs varestrøm. Foto: Ottar Olden

I Gräddost-avdelingen møter vi flere medarbeidere med lang erfaring fra meieribransjen. Karl Tønne har jobbet ved flere meierier før han kom til Verdal i 2002, og han har mer enn 40 år bak seg i bransjen. Han beskriver arbeidsplassen som trygg og stabil, med gode kolleger og ordnede forhold.

Det samme understrekes av Ivar Magne Jensen. Han er fagoperatør innen Industriell Matproduksjon (IMP) og har også over 40 års erfaring fra meieriyrket.

Vi møter dessuten Magnus Tønne, som startet som vikar og senere tok fagbrev og teknisk fagskole. Han beskriver arbeidet som både lærerikt og meningsfylt.

– Det å få innsikt i hele prosessen – fra melk til ferdig ost – gir motivasjon og stolthet i hverdagen, sier Tønne.

Spesialisering og arbeidsmiljø

Tvillingene Bjørn og Einar Lyngås forteller engasjert om produksjonen av Gräddost, som ble flyttet fra TINE Snåsa til Verdal i 2000. I dag produseres det Gräddost fem dager i uka, med fem ystinger per dag.

De forteller at de aldri har gruet seg til å gå på jobb, og trekker fram både utviklingen ved anlegget og satsingen på framtiden som viktige grunner til trivselen.

Lager, logistikk og kvalitet

På lageret møter vi Pål Schei, panelleder for bedømming og utdannet meierifagarbeider. Pål arbeider med å sikre at produktene holder riktig kvalitet før de sendes videre i TINEs varestrøm. Han har også erfaring fra Danmark, og beskriver Verdal som et spennende anlegg med stor bredde i produksjonen. Ruben Musum Stangvik håndterer vareflyten inn og ut av meieriet. Selv med relativt kort fartstid ved anlegget, trekker han fram tryggheten, de gode ordningene og de mange spesialproduktene som viktige kvaliteter ved arbeidsplassen. Vi møter seks karer fra logistikk- og planleggingsavdelingen ute til lunsj i sola. De synes også at meieriet er en fin arbeidsplass. Som flere andre verdsetter de spennende arbeidsoppgaver og et godt arbeidsmiljø.

Laboratorium og analyser

På laboratoriet møter vi Dag Stuberg som arbeider med analyser og kvalitetskontroll i avdelingen. Det er et viktig arbeid for å styre kvalitetsoppfølgingen ved meieriet. Laboratoriet utfører nærmere 278 000

Anleggssjef Svenn Erik Guddingsmo er stolt av kompetansen de har på anlegget. Foto: Ottar

Tønne har jobbet ved flere meierier før han kom til Verdal i 2002, og har mer enn 40 år bak seg i bransjen. Foto: Ottar Olden

analyser i året – alt fra temperaturmålinger til avanserte kjemiske analyser knyttet til eksportprodukter. Stuberg beskriver en arbeidshverdag med stor variasjon og tett samarbeid med produksjonsavdelingene. Han understreker også behovet for flere lærlinger og fagfolk i framtiden i avdelingen og bransjen.

Pulverproduksjon, avansert produksjon og store volumer

På pulveravdelingen forteller medarbeiderne om prosessene som er knyttet til myse, filtrering og tørking av myse. Selv om mye av produksjonen foregår i lukkede systemer, kreves det kontinuerlig oppfølging, presisjon og høy fagkompetanse for å sikre stabil kvalitet og effektiv drift. De mysebaserte pulverproduktene inngår som viktige ingredienser i næringsmidler verden over.

Selv om besøket ikke ga tid til å besøke alle produksjonslinjene, fikk vi et tydelig bilde av et komplekst og allsidig anlegg med stor betydning for TINE. At meieriet nå også utredes for betydelig utvidelse, understreker hvilken rolle Verdal spiller i konsernets framtidige struktur

– Vi skal være bedre i morgen enn vi var i går

Anleggssjef Svenn-Erik Guddingsmo forteller at

meieriet over flere år har satset aktivt på lærlinger og kompetansebygging innen mange fagområder. Han peker på at det finnes få utdanningsløp som retter seg direkte mot meierifag, og at TINE derfor må jobbe bredt og kreativt med rekruttering.

Han understreker også at Verdal er definert som et satsingsanlegg i TINE, og viser til både strukturutredningen på ost og satsingen på smørproduksjon ved kjerneriet.

Anleggsjefen er kry av kompetansen som anlegget besitter.

– Det gjelder både operatører, teknisk personell og fagstabene. Vi har hatt stort søkelys på at vi skal være bedre i morgen enn vi var i går.

Han peker samtidig på utfordringer knyttet til konkurranse, effektivitet, teknologi og behovet for riktig kompetanse til riktig tid. Likevel understreker han at kvalitet, faglig stolthet og gode arbeidsforhold er en forutsetning for lønnsom drift – ikke en motsetning til det.

Besøket etterlater et tydelig inntrykk: TINE Meieriet Verdal er et anlegg preget av høy fagkompetanse, stolthet og framtidstro. Her møter man medarbeidere som kjenner produktene, prosessene og betydningen av det de gjør – og som samtidig ser framover mot videre utvikling og nye muligheter.

TINE Meieriet Verdal

Ansatte:

• 130 faste ansatte

• 12 lærlinger

• 10,5 årsverk tilkallingsvikarer

Råstoff:

• 91,6 milloner liter melk

Produserer årlig:

• 4320 tonn smør

• 7270 tonn margarin

• 10 870 tonn pulver fra myse

• 9500 tonn ost

IDF-DAGEN 2026:

Meierisektoren i en urolig tid

IDF-dagen 2026 ga et tydelig bilde av en meieribransje som står midt i store endringer. Gjennom innlegg om geopolitisk uro, matvareberedskap, kompetansemangel, dyrehelse og forbrukertrender ble det klart hvor tett norsk meierisektor er knyttet til utviklingen i verden rundt oss.

av: Ottar Olden

Samtidig ga dagen et inntrykk av en næring med høy kompetanse, stor bevissthet om utfordringene – og vilje til samarbeid for å dekke framtidas behov.

Hvordan påvirkes norsk meierisektor av geopolitisk uro, endrede forbrukertrender og økte krav til beredskap? Det var bakteppet da representanter fra hele verdikjeden samlet seg til årets IDF-dag på TINE Kalbakken 22. april.

Seminaret som ble arrangert av International Dairy Federation Norge, samlet deltakere fra

industri, forskning, myndigheter og organisasjoner til en fagdag som var preget av både alvor og framtidstro.

Dagen ble åpnet av leder i IDF Norge, Ida Berg Hauge, før Marit Haugen delte erfaringer fra internasjonalt arbeid i meierisektoren og hvordan uro i verden påvirker næringen globalt.

Globale markeder i endring Phillip Goetz fra IFCN presenterte utviklingen i de globale meierimarkedene og Europas posisjon i en

verden som er preget av klimaendringer, geopolitisk uro og strengere reguleringer. Samtidig som behovet for melk øker internasjonalt, forventes svakere produksjonsvekst i Europa fram mot 2035.

Goetz pekte samtidig på at Norge står sterkt med bærekraftig produksjon, høy dyrevelferd og stabile rammevilkår.

Hubertus Gay fra OECD løftet frem hvordan kriser, energipriser og uro i verdensøkonomien påvirker matsikkerhet, kostnadsutvikling og globale matsystemer.

Beredskap og kompetanse

Matvareberedskap var en tydelig rød tråd gjennom dagen. Knut Løkstad fra Nærings- og fiskeridepartementet orienterte om myndighetenes arbeid med sikkerhet og beredskap, blant annet gjennom Rådet for matvareberedskap og arbeidet med ny beredskapslov. Spørsmålet som gikk igjen, var hvor robust norsk matvareberedskap er dersom større kriser rammer.

I panelsamtalen om kompetanse deltok blant andre Siv Skeie fra NMBU, Ottar Olden fra NML Parat og Sveinung Byrkjedal fra TINE. Panelet pekte på at meieribransjen vil mangle fagfolk i framtida, samtidig som kravene til kompetanse innen teknologi, matsikkerhet og bærekraft øker.

Behovet for sterkere samarbeid mellom næring, utdanning og fagbevegelse ble tydelig understreket for å dekke framtidens rekrutterings- og kompetansebehov i mat- og meieribransjen.

Cybertrusler og dyrehelse

Cyberangrep og dyresykdommer var også sentrale temaer. Knut Håkon Tollegshaug Mørch fra TINE viste hvordan trusselen om digitale angrep øker, samtidig som næringen har styrket arbeidet med sikkerhet og rutiner.

Thea Blystad Klem fra Veterinærinstituttet tok opp sykdommer som fugleinfluensa, munn- og klauvsjuke og blåtunge, og understreket betydningen av biosikkerhet, gode rutiner og tett samarbeid mellom næring og myndigheter.

Kosthold, trender og folkehelse Avslutningsvis sto forbrukertrender, kostråd og folkehelse på agendaen. Anne Zondag fra MatPrat viste hvordan trender som ultraprosessert mat, proteinfokus og kosttilskudd påvirker holdningene til animalsk mat.

Kari Bugge fra TINE og Ellen Ulleberg fra Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter presenterte hvordan meieriprodukter omtales i kostråd verden over, og hvordan synet på fete og magre produkter varierer mellom ulike land.

I den avsluttende samtalen mellom Ole Berg fra Helsedirektoratet, Kari Bugge og professor Simon Dankel fra Universitetet i Bergen ble det diskutert hvordan forskning, kostråd og forbrukertrender ikke alltid trekker i samme retning. Panelet var blant annet innom melkefett, tillit til kostholdsråd og påvirkningen fra sosiale medier.

IDF-dagen 2026 ga et bredt bilde av utfordringene og mulighetene som norsk meierisektor står overfor – fra globale markeder og beredskap, til rekruttering, dyrehelse og ernæring. Budskapet gjennom dagen var tydelig: Norsk meierisektor står sterkt, men framtidig robusthet krever både kompetanse, samarbeid og omstillingsevne.

Ost sto på menyen under IDF-dagen. Foto:

Matvareberedskap var en tydelig rød tråd gjennom dagen.

Siloer flere steder i landet beredskapslagrer korn for staten. Lars Bekkevold viser frem noen av siloene på Moelv. Her har Strand Unikorn hovedkontor, men ikke beredskapslager.

Du kan ikke stoppe en krise, men du kan forberede deg på den

Alle snakker om beredskap. Få gjør noe med det. Men på Hedmarken bygger Lars Bekkevold og kollegene opp et nytt kornlager. Målet er at Norge skal ha korn nok i tre måneder.

av: Georg Mathisen

Er du forberedt den dagen drikkevannet, strømmen eller drivstoffet forsvinner?

Neppe. Men beredskapen hjemme hos folk flest er blitt bedre, ifølge Tore Kamfjord. Han er utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Kamfjord forteller at andelen som lagrer drikkevann hjemme, har økt fra 20 prosent i 2018, til 50 prosent i dag.

Ikke bare for raringer

– Det er mange tegn på at dette går riktig vei. Men den største gevinsten er den som ikke er så lett å måle. Det er at beredskap er blitt et tema som folk snakker om, og at det har blitt bevissthet rundt det. Før ble du sett på litt som en raring om du snakket om beredskap. Nå er du festens midtpunkt, sier han.

Kamfjord er myndighetenes ekspert på egenberedskap. I DSB har han det travelt. I år er det totalforsvarsår, og alle vil snakke om beredskap.

Verdenssituasjonen har endret seg raskt, og truslene ser ut til å komme nærmere. Likevel er rådene til hver enkelt av oss de samme uansett hva slags krise vi forbereder oss på, ifølge Kamfjord.

– Rådene våre dreier seg om å kunne håndtere konsekvensene av ulike typer hendelser. Et strømbrudd er et strømbrudd, uavhengig av om det skyldes tung snø på linjene eller sabotasje. Og i og med at rådene dreier seg om å håndtere konsekvenser, er det noe du kan gjøre noe med, sier Kamfjord.

Noe du kan gjøre noe med – altså til forskjell fra storpolitikken.

Strøm og drivstoff

Sjefforsker Gunn Alice Birkemo ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) trekker også frem strøm og annen energi – enten det er drivstoff til å frakte mat eller kjøre våronn på gården med eller energi til å kjøle matlagrene.

– Alle ledd i kjeden som forsyner oss – fra råvareproduksjon og råoljeutvinning, til butikken eller bensinstasjonen – er avhengige av energi. Energi er med andre ord helt avgjørende for hele forsyningskjeden. Det er blant annet derfor vi ser at kraftforsyningen er det som blir tatt ut i stort omfang i Ukraina, sier hun.

Rådene om egenberedskap er like gyldige enten strømmen forsvinner på grunn av vær eller krig, konstaterer Tore Kamfjord. Foto: DSB

Uten energi og drivstoff blir det hverken mat, transport eller digital kommunikasjon, peker Gunn Alice Birkemo på. Foto: FFI

Det hadde vært realt om Stortinget hadde hatt en reell drøfting og sagt at «dette anser vi ikke for å være nødvendig».

Bjørnar Olsen

Bjørnar Olsen er oppgitt over hvor lite som har skjedd med forslagene fra Sårbarhetsutvalget som han var nestleder i for 26 år siden. Foto: Privat

I en krig vil det nok bli behov for å endre kostholdet og spise mer norskprodusert mat som poteter og fisk.

Gunn Alice Birkemo

Drivstoff, poteter og fisk

Birkemo ledet arbeidet med en fersk rapport for regjeringen om nasjonal forsyningssikkerhet i krise og krig. Der peker hun og kollegene på FFI på fire viktige funn.

• Norge er avhengig av importert drivstoff.

• Kraft og digitale systemer er tett koblet sammen.

• Transportnettet er sårbart.

• Mat og arbeidskraft må importeres.

FFI anbefaler blant annet økte drivstofflagre.

– Fordi Norge er netto eksportør av råolje, slipper vi å følge kravet fra det internasjonale energibyrået, IEA, om 90 dagers beredskap. Men vi greier ikke å produsere raskt nok til å dekke 90 dagers behov hvis behovet blir veldig stort, sier Birkemo.

Hun forklarer at det du kommer til å merke på kroppen hvis det blir krig, er strømbrudd og strømrasjonering, dyrere mat og mangel på en del matvarer.

– I en krig vil det bli behov for å endre kostholdet, det vil si å spise mer norskprodusert mat som poteter og fisk, sier hun.

Uten fagfolk stopper produksjonen

Både Birkemo og Parats fagsjef Arve Sigmundstad peker på arbeidstakernes betydning for beredskapen.

– Det som ofte undervurderes i beredskapsdebatten, er hvor avhengig samfunnet er av at hverdagen fungerer. Beredskap bygges ikke først når krisen kommer. Den bygges gjennom stabile arbeidsforhold, kompetanse, seriøse virksomheter og sterke fagmiljøer over tid. Svekkes disse strukturene i fredstid, svekker vi også samfunnets evne til å håndtere kriser, sier Sigmundstad.

– Totalberedskap handler om at hele samfunnet må fungere også når det blir satt under press. Da må arbeidstakerne, kompetansen og de robuste fagmiljøene ses som en del av beredskapen. Beredskap handler ikke bare om hva vi har på lager, men om hva vi faktisk er i stand til å levere over tid. Uten kompetanse stopper produksjonen,

og uten produksjon stopper også beredskapen, slår Sigmundstad fast.

Oppgitt sårbarhetsveteran

Bjørnar Olsen rister på hodet av dagens debatt. Olsen var nestleder i Sårbarhetsutvalget. Utvalget leverte en 350 siders rapport som utredet beredskapen, og som viste hvor det norske samfunnet var sårbart. Rapporten «Et sårbart samfunn» var ferdig i år 2000. Mange av advarslene er like gyldige den dag i dag.

– Jeg skal innrømme at jeg av og til setter meg ned med innstillingen og leser og blir litt oppgitt, sier Olsen.

Ap-politikeren har sittet på Stortinget og vært ordfører i forsvarskommunen Evenes. Tidligere statsminister Kåre Willoch var leder for utvalget.

25 år gamle advarsler …

Den gangen kom advarslene mot cyberangrep, sårbar kraftforsyning, terrorangrep mot sivile mål, pandemi og et ansvar som er spredt på mange departementer.

– Det hadde vært realt om Stortinget hadde hatt en reell drøfting og sagt at «dette anser vi ikke for å være nødvendig». Da har man tatt stilling til det som utvalget foreslo eller avdekket. Men innstillingen ble «vedlagt protokollen». Det betyr at man ikke har til hensikt å gjøre noe, og det har man da heller ikke gjort, sier Olsen.

Problemet er at Norge reagerer etter at en krise har begynt i stedet for å bygge opp en beredskap på forhånd. Sårbarhetsutvalget formulerte det slik: «Det er imidlertid ikke til å komme forbi at endringene i beredskapsarbeidet i betydelig grad er drevet frem av uforutsette hendelser og ikke på bakgrunn av helhetlige analyser og valg av overordnede, felles målsettinger. Resultatet er en organisering som er oppstykket og i stor grad bestemt av ulike inntrufne ulykker og andre begivenheter.»

… og 80 år gamle advarsler

Det sitatet er veldig, veldig treffende den dag i dag, mener Gunn Alice Birkemo på FFI, selv om

Skal vi ha stor grad av frihet i et samfunn, må vi akseptere usikkerhet. Risiko er prisen for å være fri.

Ole Andreas Hegland Engen

Lars Bekkevold og kolleger og konkurrenter i fire forskjellige kornforhandlere er i gang med å sørge for at Norge har korn på lager til tre måneders forbruk. Foto: Georg Mathisen

mye skjer på dette området akkurat nå. Hun har et annet eksempel på gamle advarsler som står seg like godt flere tiår senere.

– Forsvarskommisjonen av 1946 skrev om psykologisk krigføring at: «En mulig angriper vil fra første stund og kanskje alt før et direkte angrep settes inn, søke å redusere vår vilje til motstand så langt som han på noen måte kan makte det», siterer hun.

– Noe av det første en fiende prøver å gjøre, er fortsatt å bryte ned den psykologiske motstandsdyktigheten i samfunnet. Det som skjer nå med påvirkningsoperasjoner, skrev de altså om allerede etter annen verdenskrig, ifølge Birkemo.

Bygger opp lageret

Likevel – på noen områder skjer det ting. På Hedmarken, for eksempel. Der er Lars Bekkevold, kornberedskapsleder og engasjert NML-medlem, i gang med å doble beredskapslageret for korn fra 3000 til 6000 tonn.

Bekkevold er produksjonsleder for silodrift hos Strand Unikorn. Sammen med Norgesmøllene,

Fiskå Mølle og Lantmännen Cerealia deler Strand Unikorn på ansvaret for å fylle opp lagrene slik at Norge har mathvete på lager til tre måneders forbruk.

– Av de 82 000 tonnene som staten skal ha, har vi lagt inn 3000 tonn og skal legge inn 3000 til i år. Det er staten som eier kornet. Staten betaler for lagringen, og vi skal sørge for å rullere kornet, forklarer Bekkevold.

Umulig å forberede seg på alt – Uansett hvor godt Norge forbereder seg på krise eller krig, er det umulig å forberede seg på alt. Og selv om det er teoretisk mulig, blir et slikt samfunn i praksis totalitært, sier Ole Andreas Hegland Engen, som er professor i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

– Det er sikkerhetens paradoks og sikkerhetens dilemma. Hvis vi oppnår et så sikkert samfunn som vi gjerne ønsker, vil ikke det samfunnet være godt å leve i, sier Engen.

Han forklarer hvordan det krever samarbeid om Norge skal komme gjennom en krisesituasjon.

– For at vi skal kunne fungere sammen, må vi ha god kommunikasjon og tillit til hverandre. Hvis vi har for mange sikringsmekanismer som skal beskytte oss, kan det være at de kommunikasjonslinjene som er helt nødvendige i en krisesituasjon, ikke blir så gode, på grunn av sikkerhetstiltak.

Prisen for å være fri

Det samme gjelder innad på hver enkelt arbeidsplass.

– Bedrifter som skal beskytte seg mot alt mulig, vil også beskytte seg mot den kommunikasjonen som er nødvendig å ha for å kunne produsere. Bedrifter som driver teknologiutvikling, er avhengige av innovasjon og kanskje av samarbeid med bedrifter i andre land, sier han.

– Skal vi ha stor grad av frihet i et samfunn, må vi akseptere usikkerhet. Risiko er prisen for å være fri. Dette dilemmaet lever myndighetene våre med. Men et samfunn som det norske er bedre rigget enn mange andre for å kunne håndtere det, sier Ole Andreas Hegland Engen.

Hvis samfunnet skal være fullstendig sikkert, vil ikke det samfunnet være godt å leve i, sier Ole Andreas Hegland Engen. Foto: Universitetet i Stavanger

Før ble du sett på litt som en raring om du snakket om beredskap. Nå er du festens midtpunkt.

Tore Kamfjord

Det er lov å håpe

av: Trygve Eklund

Språk på ville veier

Det er nok det mest harmløse å følge opp forrige epistels løfter ved å begynne med språklige merkverdigheter. Deretter hever vi temperaturen på våre kommentarer etter hvert. Riktignok er språkkommentarer en syssel som ofte tilskrives gamlinger uten andre aktivitetsmuligheter, altså en litt hjelpeløs gjeng som finner glede i å pirke ved språklig tull i media, og som er å betrakte som dypt useriøse. Selvfølgelig da i motsetning til de overlegent begavede ungdommene som må ha rett til å bomme på enkle språkregler og tradisjonell ordbruk. Vi lar oss imidlertid ikke skremme og opprettholder vår forakt for sånne som, når de skal uttrykke noe de liker veldig godt, anvender adjektiver som begynner med «drit»: dritbra og dritkult. Snart ser og hører vi vel også omtaler av noe veldig trist: dritsørgelig. Så de leserne som allerede nå synes vi er på ville veier, er hermed advart. Vi gir oss nemlig ikke. «Oppholdende strid» kalles det. Blant oppfordringer og opplysninger i ulike markedsføringssammenhenger finner vi stadig nye ting. Som mangeårig (men nå avsluttet) bruker av opptil flere motorsager gjennom tidene, finner vi således følgende: «Slipp din motorsag på minutter!» Dette er en oppfordring som vi uten videre kunne ha gjennomført på sekunder, men kreative markedsførere har tydeligvis et annet perspektiv. Hvilket perspektiv dette er, kan vi bare gjette oss til. Men mistanken går jo i retning av at annonsøren ikke er god til å telle antall p-er. Da er det enklere når vi får vite at et nærmere angitt matprodukt er «uten kjemikalier». Lykke til med dét, tenker vi da. Helt grunnleggende er det jo at alle stoffer består av kjemi, så grunnleggende at det er pinlig å minne om det. Likevel er dette en av de sannhetene som ikke blir en del av allmenndannelsen uten vedvarende gjentak.

Ellers leser vi stadig om fordervede matvarer, og vi burde vel resignere i troen på at det blir mulig å oppnå forståelse for at fordervet og bedervet er to forskjellige ting. Fordervet gjelder umoralsk1 adferd, bedervet gjelder råtten mat. Vi innser uten videre at dette forsøket på folkeopplysning neppe

1 Adjektiv, stort sett foreldet.

vil spres «som ild i tørt vann», for å bruke et nylig uttrykksfunn. Nærværende belæring blir nok heller ikke «evnen på visa», som det heter i et annet funn. Men vi kan alltids håpe.

Fremmede arter

Også dette temaet er en utkvittering fra varselet i forrige epistel. Stadig leser vi om «fremmede arter», som i all hovedsak gjelder planter. En rekke vekster er gitt merkelapper som både «fremmede» og «uønskede». Så hva kvalifiserer til en plantes nasjonale tilhørighet, eller motsatt som inntrenger med ulike grader av uønskethet? Som faglig utdannet botaniker på embetseksamensnivå2 blir vi usikre hva svar angår, men vi er jo heller ikke offentlig ansatt med betydelig ideologisk ballast. Likevel forsøker vi oss: Det som nå er av plantevekst i Norge, var ikke der for 12–13 tusen år siden. Den gangen var det faktisk ingenting. Da hadde det vært sammenhengende istid i litt over 100 tusen år, med isdekke opptil 3500 meter tykt, og til ettertanke for regelverksdyrkerne helt uten planter og dyr, og alldeles fritt for mennesker. Nasjonalsinnede nordmenn og deres byråkrater måtte man vente på i noen tusen år, antagelig til 1814. Det var derfor mye å ta igjen av ubrukt, og for den saks skyld ukjent, nasjonalfølelse. «Fremmede arter» utgjør fremdeles et uklart tema med tilfeldige grenser og lite kvalifisert motstand: Hvem kan være uenig i forsvar mot fremmede arter i vårt antatt urørte land? Her er det er fritt fram for alle raseteoretikere, så lenge de stort sett holder seg til planteriket.

En siste kommentar, men her har vi – i likhet med vår sorg over språkutviklingen – lite håp om bedring: I jakten på farlige vekster som rynkerose, syriner3, villrips4 og parkslirekne ser vi hjertevarmende reportasjer om mannskap som sliter med å grave opp og brenne de truende plantene.

2 Yngre lesere får google hva dette betyr.

3 Syrinene ble reddet av et statsrådsinngrep.

4 Her var myndighetene i tvil, men den ble for sikkerhets skyld klassifisert som inntrenger.

Denne tilnærmet forgjeves aktiviteten – bortsett fra brenningen – skjer nok fordi en meget effektiv og ufarlig metode kunne ha gjort jobben raskt og effektivt, nemlig sprøyting med glyfosat i form av middelet Roundup. Ufarlig for mennesker, raskt nedbrytbart i jord, men dessverre gjenstand for grønne idealisters følelse av at dette er kjemi, og kjemi er jo per definisjon farlig. Gjør vi her narr av seriøse politikere og embetsverket? Ja5. Vi avslutter så med gode nyheter som gjør fremtiden mindre urovekkende.

Dommedag er utsatt

En dyptgripende forandring for dommedagsentusiaster har fått liten plass i norske medier. Det har nemlig skjedd en dramatisk utvikling i FNs klimapanels beskrivelse av fremtiden, det som i medier (men ikke i Klimapanelets mer nøkterne dokumenter) beskrives som «klimakrisen». Som mer eller mindre kjent, opererer Klimapanelet med ulike scenarier, altså ikke spådommer eller målinger, men tenkte utviklingsvarianter for fremtiden. En av de mest urovekkende variantene het RCP8.5 og innebar en helt ekstrem utvikling. Den var tenkt som et grensetilfelle som kunne brukes til testing av klimamodeller, aldri som en realistisk spådom eller antatt utvikling av virkeligheten. Det skulle ingen tro. Denne ekstremvarianten hadde urealistisk høy befolkningsvekst, grenseløs bruk av kull og i det hele tatt ingen bevisste endringer hverken av energipolitikk eller jordbruk. Bøndene ble for eksempel forutsatt å dyrke alt på samme måte, uavhengig av endringer i temperatur og nedbør. Likevel ble den brukt som utgangspunkt ikke bare i alarmistiske medier, men som grunnlag for en rekke lands drastiske klimapolitikk.

Nå har de ansvarlige scenarieleverandørene til FN gravlagt denne og de andre mest alarmistiske scenariene. Sent, men godt.

Det er altså håp for menneskeheten, kanskje også for medieaktivistene. Det siste gjenstår å se.

I mellomtiden: god sommer!

5 Vi er bare faglig kvalifisert, men med feil følelser, og burde vel fratas stemmeretten.

Jubilanter

Juni

Sigmund Bøe, lokallag Nord-Norge, fyller 90 år den 4. juni.

Per Olav Naavik, lokallag Sønnenfjelske, fyller 80 år den 4. juni.

Eli Malvik, lokallag Midt, fyller 60 år den 7. juni.

Bjørn Ingar Opsetmoen, lokallag Sønnenfjelske, fyller 30 år den 16. juni.

Jan Erik Linn, lokallag Sønnenfjelske, fyller 60 år den 16. juni.

Ijaz Ahmed, lokallag Sønnenfjelske, fyller 60 år den 20. juni.

Torlaug Berg, lokallag Midt, fyller 60 år den 27. juni.

Vidar Svendsen, lokallag Sønnenfjelske, fyller 60 år den 29. juni.

Else Berit Torgerhaug, lokallag Midt, fyller 80 år den 30. juni.

Juli

Tor Sverre Iselvmo, lokallag Nord-Norge, fyller 30 år den 1. juli.

Steffen Kråkenes, lokallag Sønnenfjelske, fyller 60 år den 2. juli.

Jan Eirik Jellestad, lokallag Sør, fyller 80 år den 5. juli.

Heidi Kvernvolden Haug, lokallag Sønnenfjelske, fyller 50 år den 10. juli.

Ole Kristian Steinbekken, lokallag Sønnenfjelske, fyller 80 år den 11. juli.

Idar Henning Vatne, lokallag Vest, fyller 50 år den 12. juli.

Dag Arne Elvsveen, lokallag Sønnenfjelske, fyller 60 år den 17. juli.

Aina Therese Johansen, lokallag Midt, fyller 50 år den 23. juli.

Ingunn Njærheim, lokallag Sør, fyller 60 år den 24. juli.

Svein Sigmundstad Hauge, lokallag Sønnenfjelske, fyller 80 år den 31. juli.

August

Andre Sivertsen fyller 60 år den 8. august.

Astrid Julie Gundersen, lokallag sønnenfjelske, fyller 30 år den 14. august.

Asbjørg Rugland, lokallag Sør, fyller 60 år den 14. august.

Vegard Støyva, lokallag Vest, fyller 40 år den 17. august.

Erlend Haldorsen, lokallag Midt, fyller 50 år den 17. august.

Terje Johannessen, lokallag Vest, fyller 70 år den 20. august.

Makon Natthaphong, lokallag Sønnenfjelske, fyller 30 år den 23. august.

Oddvar Mo, lokallag Sønnenfjelske, fyller 90 år den 28. august.

Kai Sandbakken, lokallag Sønnenfjelske, fyller 50 år den 29. august.

1956

Smørmeierske og «grand old miss»

Åpningen av den XIV Nordiske Meierifolk-Kongress i Oslo

Smørmeierske Hanna Strøm ved Haugesund Meieri ble omtalt som meieriets «grand old miss» da hun som 74-åring kunne se tilbake på mer enn 50 år i meierifaget. Hun vokste opp på farsgården i Namdalen og arbeidet der til hun var 23 år gammel før hun begynte ved meieriet i Høylandet. Etter videre utdannelse ved Ørlandets meieriskole i 1909 gikk ferden videre til Fron Ysteri i Gudbrandsdalen. Senere arbeidet hun både i Kvæfjord og Balsfjord i Troms før hun i 1934 kom til Haugesund, hvor hun ble værende resten av yrkeslivet.

Hanna Strøm fortalte om et arbeidsliv som hadde vært både langt og krevende. I ungdomsårene kunne arbeidsdagene vare i opptil 12–14 timer, og lønnen var beskjeden. Likevel holdt hun fast ved yrket gjennom hele livet.

Over 500 deltakere var til stede da Den XIV Nordiske MeierifolkKongress ble åpnet i Universitetets Aula i Oslo den 21. juni 1956, omgitt av strålende sol og sommerstemning under hele arrangementet.

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Olav ankom presis klokken 10, ledsaget av adjutant Jan Ørner og mottatt av Landsforeningens formann, disponent Sverre Langslet, og generalsekretær E. Wekre. I sin velkomsttale understreket Sverre Langslet den store betydningen av det nordiske samarbeidet mellom meierifolkene.

Nye meierikandidater utdannet fra Norges Landbrukshøgskole

Vi bringer i dag et bilde av de nye meierikandidatene ved Norges Landbrukshøgskole. De hovedoppgavene hver av dem har hatt siste år, er:

Einar Fosse: Pasteurisering av ystemelka til goudaost og temperaturens innvirkning på kvaliteten og modningen av osten.

Erling Kvaale: En vurdering av felleskjerningens økonomi ved hjelp av normalbudsjettkalkyler.

Einar Utne Ogre: Sammenblanding av «varm» og «kald» leverandørmelk sett i relasjon til reduktasetiden, og den psykrofile floras innvirkning på denne.

Per Sakshaug: Propionsyrebakteriekultur som tilsetning til ystemjølka.

Kjell Steinsholt: En studie av metoder til kvantitativ bestemmelse av mjølkesyre. – Forsøk på å finne en hurtigmetode for bestemmelser i mjølk, rekonstituert mjølk og myse.

Leiv Thomasgaard: Papirelektroforese ved analyse av melk og melkeprodukter.

Mager pai med cottage cheese og grønnsaker

Tid: Over 60 minutter

Fremgangsmåte: Middels

Porsjoner: 4

Er du glad i pai, men ønsker en litt magrere versjon?

Da er denne paien med cottage cheese noe du bør prøve.

Ingredienser:

Bunn:

• 120 g hvetemel (halvparten kan erstattes med grovt mel)

• 60 g meierismør

• 1 dl cottage cheese

Fyll:

• 150 g brokkoli

• 150 g sopp

• 200 g purre

• 2 ss meierismør

• 3 egg

• 1 dl lettrømme eller yoghurt naturell

• 3 dl cottage cheese

• 1 ts salt

• 0,25 ts pepper

• 0,25 ts revet muskatnøtt

• 0,25 ts kajennepepper

• 2 ss sennep

• 2 dl revet gulost

Fremgangsmåte:

1. Sett stekeovnen på 225 °C.

2. Bland sammen alt til bunnen i en foodprosessor. La deigen hvile i kjøleskapet i 30 minutter.

3. Kjevle ut deigen og kle en rund paiform (22–24 cm i diameter).

4. Prikk bunnen med en gaffel og forstek den i 10 minutter, til den er sprø og gyllen.

5. Skjær brokkoli i små buketter, sopp i skiver og purre i ringer. Surr grønnsakene i smør i en kjele til de er blanke og soppen har «falt sammen».

6. Bland sammen egg, rømme eller yoghurt, cottage cheese, sennep og krydder.

7. Dryss osten over paiskallet. Fordel over grønnsakene og hell på eggeblandingen.

8. Stek paien videre på 180 °C i cirka 25 minutter.

9. Server paien varm med en grønn salat til.

Kilde: Melk.no

De streikende på riksavtalen gikk i 1. mai-tog, til lyd av applaus langs hele løypa.

Foto: Helene Husebø

Hovedoppgjør og streikevår

De sentrale forhandlingene i mange av årets tariffoppgjør er ferdige, med gode resultater for Parats medlemmer. Mange lokale forhandlinger gjenstår imidlertid før oppgjøret er ferdig – og en lang streik måtte til for å komme i mål for hotell- og restaurantbransjen.

av: Vetle Daler

Vetle Daler

Journalist vetle.daler@parat.com

Forskuttering av sykepenger har vært et hett tema i årets oppgjør. Ordningen betyr at arbeidsgiver legger ut for sykepenger til de ansatte, for så å få dette refundert fra Nav. Dette er en ordning som de fleste arbeidstakere i Norge allerede nyter godt av, og ordningen ble i årets oppgjør tariffestet i frontfaget – og i en rekke andre avtaler.

NHO Reiseliv nektet å innfri dette kravet i forhandlingene om riksavtalen for ansatte i hotell-, restaurant- og cateringbransjen, som er blant de lavest lønnede i Norge. Dermed gikk hotell- og

restaurantansatte fra Parat og Fellesforbundet ut i en streik som skulle vare i seks uker.

Underveis i streiken kom forskuttering av sykepenger på plass på flere og flere tariffområder, og til slutt måtte NHO Reiseliv gi etter og gi forskuttering også til hotell- og restaurantansatte. Det samme måtte NHO Service og Handel i vekteroppgjøret.

Landets dårligst lønnede

At hotell- og restaurantansatte har sakket akterut, bekreftes av statistikken. NHOs lønnstall for 2025 viser at ansatte på riksavtalen har en gjennomsnittlig timelønn på under 250 kroner – bare 76,4 prosent av lønnen til en gjennomsnittlig industriarbeider.

Tall fra SSB viser det samme. Hotell-, restaurant- og kantineyrkene ligger helt nederst blant landets over 350 yrker. Servitører, kjøkkenassistenter og bartendere er blant de dårligst betalte, med månedslønner på rundt 38 000 kroner.

– I tillegg viser tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) at hotell- og restaurantansatte har hatt svakere lønnsvekst enn industrien samlet i fire år på rad, sier Parats forhandlingsleder Lars Petter Larsen.

Grunnleggende økonomisk trygghet – For våre medlemmer handlet denne streiken om helt grunnleggende økonomisk trygghet i hverdagen, sier han.

Parat-leder Unn Kristin Olsen berømmer medlemmene som sto i kampen over så mange uker. – Det er en stor belastning å streike og stå opp mot egen arbeidsgiver, selv for en rettferdig kamp for lønn og forskuttering av sykelønn på linje med majoriteten av norsk arbeidsliv. Jeg er stolt og glad for medlemmenes innsats som har gitt synlige resultater, selv om vi ønsket oss mer, sier Olsen.

Parat varsler at kampen for å tette lønnsgapet og sikre de ansatte en rettferdig andel av verdiskapingen i reiselivet, vil fortsette med uforminsket styrke i årene fremover.

Frontfaget:

økt kjøpekraft og forskuttering av sykepenger

Frontfaget er de konkurranseutsatte eksportindustriene som forhandler lønn først under tariffoppgjøret, og som dermed setter den økonomiske normen for resten av det norske arbeidslivet. Partene som forhandler om industrioverenskomsten, er Parat, Fellesforbundet og Norsk Industri.

I frontfagsoppgjøret ble det enighet om 6,5 kroner per time i sentrale lønnstillegg, og ytterligere 4 kroner er gitt i lavlønnstillegg.

Utover de økonomiske rammene har Parat i årets oppgjør prioritert trygghet ved sykdom. En av de viktigste seirene i meklingen er enigheten om at arbeidsgivere nå skal ha plikt til å forskuttere sykepenger i fire måneder. Krav som er knyttet til kompetanse, kom også på plass.

Parats forhandlingsleder er tilfreds med at partene kom i mål. Han understreker at årets oppgjør svarer på medlemmenes krav om økt kjøpekraft etter flere år med økonomisk usikkerhet.

– Vi har fått på plass et lønnsoppgjør som gir et godt grunnlag for å sikre våre medlemmer en solid reallønnsvekst. Med prisprognoser fra TBU og Norges Bank i bakhodet var det avgjørende for oss å lande et resultat som merkbart løfter de ansattes økonomi. Når vi nå har oppnådd en lønnsramme på 4,4 prosent, er vi i mål, sier Aune.

Rettferdig andel av verdiskapingen

Aune peker på at mange bedrifter i industrien går godt, og at det var på høy tid at de ansatte fikk sin rettmessige del av verdiene de skaper.

– Det har vært tøffe forhandlinger, men vi har nå sikret at verdiskapingen i bedriftene også kommer de ansatte til gode i form av økt kjøpekraft, sier Aune.

I tillegg til det generelle tillegget, er han særlig fornøyd med at man har fått gjennomslag for et særskilt lavlønnstillegg, som gir et ekstra løft for de ansatte innen tekstil og bekledningsindustrien.

Det var på høy tid at de ansatte fikk sin rettmessige del av verdiene de skaper.

Kjell Morten Aune

Vekteroppgjøret: unngikk streik

Også vekterne fikk på plass forskuttering av sykepenger i sin avtale, etter mekling med arbeidsgiverforeningen NHO Service og Handel om vekteroverenskomsten.

– Dette var en krevende mekling, og den blir ekstra krevende med to fagforbund som har forskjellige interesser og prioriteringer på vegne av sine medlemmer, sier Parats forhandlingsleder Lars Petter Larsen.

Parat brøt forhandlingene med NHO Service og Handel i mai. Blant de viktigste kravene var bedre lønn, forskuttering av sykepenger og bedre uttelling for vektere som jobber natt og helg.

– Dette er en bransje der svært mange jobber natt, helg og ubekvemme tider. Vi mener at tariffavtalen også må gi bedre anerkjennelse av den belastningen. Vi ble ikke hørt når det gjaldt dette kravet, sier Larsen.

Farmasioppgjøret: enighet med Virke

Parat/Farmasiforbundet og Virke ble i slutten av mai enige i forhandlingene om farmasiavtalen. Farmasiavtalen gjelder ansatte i private apotek, blant annet apotekteknikere og apotekmedarbeidere i Apotek1 og Boots.

Oppgjøret er i tråd med frontfagets ramme på 4,4 prosent. Det gis et generelt tillegg til alle på 10,50 kroner per time fra 1. april. Minstelønnssatsene økes med det samme beløpet. I tillegg skal det gjennomføres reelle lokale forhandlinger.

– Vi er fornøyde med at vi har kommet fram til en løsning ved forhandlingsbordet. Dette er et oppgjør som gir medlemmene økt kjøpekraft og bedre forutsigbarhet, sier Thomas Lilloe, forhandlingsleder i Parat.

Oppdatert avtale

I forhandlingene har Parat lagt vekt på økt kjøpekraft og mer forutsigbare rammer for medlemmene.

I tillegg til det økonomiske resultatet, er partene enige om rett til full lønn ved sykdom i fire måneder og forskuttering av pleiepenger. Dette kommer i tillegg til at avtalen allerede gir rett til full lønn under foreldrepermisjon.

– Vi har også vært opptatt av å sikre forutsigbarhet og gjøre den bedre tilpasset dagens arbeidsliv, hvor de ansatte har gjennomsnittsberegnet arbeidstid. Det er viktig at tariffavtalen er tydelig, oversiktlig og fungerer godt for medlemmene, sier Lilloe.

Leder i Farmasiforbundet i Parat, Bodil Røkke, sier at resultatet av forhandlingene sikrer medlemmene viktige rettigheter og avklaringer.

– Mange av våre medlemmer opplever at lønna ikke strekker til. Derfor betyr det mye at oppgjøret bidrar til økt kjøpekraft, sier Røkke.

Statsoppgjøret: reallønnsvekst og lokale lønnsforhandlinger

Det blir reallønnsvekst, og alle tillegg skal fordeles i lokale forhandlinger. Det ble resultatet etter en krevende mekling mellom partene i statsoppgjøret. – Det er positivt at den økonomiske rammen er på nivå med øvrige oppgjør, sier Parat­leder Unn Kristin Olsen.

YS Stat forhandler på vegne av alle YS-forbund som har medlemmer i staten. Parat er her det største forbundet. Rammen for oppgjøret endte på 4,4 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Det betyr reallønnsvekst for medlemmene. Samtidig er det enighet om likelydende avtaler for YS Stat, Unio, Akademikerne og LO Stat. Det betyr at alle de fire hovedsammenslutningene har likelydende avtaler med staten. – Det er positivt for oss at vi nå har fått på plass likelydende tariffavtaler. Dette er noe vi i YS Stat har jobbet for over lengre tid, sier leder i YS Stat Jens B. Jahren.

Ingen sentrale tillegg

Det gis ikke et sentralt, generelt tillegg i dette oppgjøret. Alle tilleggene blir fordelt til lokale forhandlinger i virksomhetene.

– Mer og mer av potten har blitt fordelt i lokale forhandlinger de siste årene, og det har vist seg å gi god uttelling for de fleste av våre medlemmer. Våre tillitsvalgte har sammen med de lokale

arbeidsgiverne funnet gode løsninger, og det har vi stor tro på at de også skal gjøre med den nye avtalen som nå er på plass, sier Jahren.

Gir økt forutsigbarhet

Parat-leder Unn Kristin Olsen sier det er bra at YS, Akademikerne, Unio og LO nå står samlet om en felles avtale i staten.

– Dette gir økt forutsigbarhet og et bedre grunnlag for like vilkår for alle ansatte, sier Olsen.

Hun mener at det er positivt at den økonomiske rammen er på nivå med øvrige oppgjør.

– Dette gir en reallønnsøkning for våre medlemmer. Vi forventer nå at partene lokalt bruker handlingsrommet, slik at det gir konkrete og merkbare resultater for våre medlemmer ute i virksomhetene, sier Olsen.

YS Stat

YS Stat forhandler på vegne av alle YS-forbund som har medlemmer i staten, til sammen rundt 25 000 medlemmer. Følgende forbund er omfattet av oppgjøret: Parat, Befalets Fellesorganisasjon, Delta, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Norsk Tollerforbund, Skolelederforbundet og Stafo.

Leder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Laila Aas, forhandlingsleder Bjørn-Are Sæther, og nestleder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Berit Meyer, under oppstarten av oppgjøret i kommunen. Foto: Vetle Daler

Oslo kommune:

– Et godt oppgjør for våre medlemmer

Alle medlemmene er sikret et generelt tillegg på minst 24 000 kroner eller 4,15 prosent. Oppgjøret har en økonomisk ramme på 4,4 prosent. – Vi har fått et godt oppgjør for våre medlemmer etter en lang og krevende mekling, sier forhandlingsleder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad.

YS Kommune Oslo representerer Delta, Skolelederforbundet og Parat i Oslo kommune. Oslo kommune er et eget tariffområde og en av landets største arbeidsplasser.

Bedre betalt for ubekvem arbeidstid

Bjørnstad trekker særlig fram løftet for ansatte som jobber turnus og har ubekvem arbeidstid.

– Medlemmene er sikra betydelig lønnsvekst, slik at den enkelte får mer i lommeboka, sier Bjørnstad.

YS har fått gjennomslag for økte satser for ubekvemstillegg. I tillegg skal nattevakter få tillegget betalt for hele nattevaktens lengde, senest til klokken 08.00.

– Dette er en viktig anerkjennelse av belastningen med å jobbe turnus, sier Bjørnstad.

Gir reallønnsvekst

Rammen for oppgjøret er 4,4 prosent. Det er på nivå med frontfaget og kommuneoppgjøret. Med en anslått prisvekst på 3,2 prosent betyr det at medlemmene ligger an til reallønnsvekst.

YS Kommune Oslo trekker også fram tiltak for tilpasning til ulike livsfaser, og økt lønn for avdelingsledere, inspektører og ledere på de minste skolene.

Kommuneoppgjøret: unngikk kommunestreik – sikret reallønnsvekst

YS Kommune og KS kom også til enighet i årets kommuneoppgjør. Resultatet gir generelle tillegg på minimum 21 600 kroner i kapittel 4. Fagarbeidere får 22 800 kroner, mens ansatte med treårig høyskole får mellom 22 800 og 25 500 kroner, avhengig av ansiennitet.

KS-oppgjøret omfatter fylkeskommuner og kommuner, bortsett fra Oslo kommune.

Parats forhandlingsleder Bjørn Are Sæther sier at Parat er fornøyd med at partene kom fram til en løsning.

– Vi er fornøyde med å ha unngått streik og kommet fram til en løsning som sikrer reallønnsvekst for medlemmene i kommunal sektor, sier Sæther.

Han viser til at resultatet er på nivå med det som ble oppnådd i frontfaget.

Gjennomslag for viktige krav

Leder i YS Kommune, Trond Ellefsen, sier at YS Kommune har fått gjennomslag for viktige krav.

– Vi har fått gjennomslag for viktige krav, og fått stoppet arbeidsgivers forsøk på å svekke arbeidstidsbestemmelsene, sier Ellefsen.

YS Kommune fikk også gjennomslag for økte tillegg for helgearbeid og kveldsarbeid. I tillegg skal nattillegget gjelde ut hele nattevakten.

– Heving av tillegg for ubekvem arbeidstid var et viktig krav for oss. Mange av våre yrkesgrupper er på jobb hele døgnet, noe samfunnet er avhengig av. En økning av tilleggene er viktig for dem som tar denne belastningen for fellesskapet, sier Ellefsen.

Han mener at økningen dessuten kan bidra til mer heltid.

Beholder medbestemmelse om arbeidstid

Et sentralt punkt i meklingen var arbeidstidsbestemmelsene. KS ønsket å svekke retten til medbestemmelse ved fastsetting av turnus. Det ble ikke en del av løsningen.

– Vi kunne ikke akseptere dette, og det var svært viktig for oss å sette foten ned for slike endringer, sier Ellefsen.

Han understreker at arbeidstidsordninger også handler om å rekruttere og beholde ansatte.

– Å ha en arbeidstid som det er mulig å leve godt med, kommer til å ha stadig større betydning for å rekruttere og beholde ansatte, sier Ellefsen.

Dette er de sentrale tilleggene, som gjelder fra 1. mai:

• Ufaglærte får 21 600 kroner i lønnstillegg uavhengig av ansiennitet.

• Fagarbeidere får 22 800 kroner i lønnstillegg uavhengig av ansiennitet.

• Ansatte med treårig høyskole får mellom 22 800 og 25 500 kroner, avhengig av ansiennitet.

• Ansatte med fireårig høyskole får mellom 22 800 og 27 000 kroner.

• Ledere får 4 prosent lønnsøkning.

• Ubekvemstilleggene gjelder fra 1. oktober 2026.

Gladlaks i Ofotfjorden

Ofotfjorden en vakker vårdag. Sola glinser i det kjølige vannet. På Evenes brygge venter Øystein Framvik, hovedtillitsvalgt for Parat i Ballangen Sjøfarm.

En båttur senere nærmer vi oss fjellmassivet Veggen, som stiger bratt opp fra fjorden. Her ligger ett av Ballangen Sjøfarms fem oppdrettsanlegg.

av: Vetle Daler

Vetle Daler

Journalist vetle.daler@parat.com

Vel fortøyd til den store flåten med fôringsanlegg, kontor og oppholdsrom for de ansatte, kan vi ta oppdrettsanlegget i nærmere øyesyn. Og det er stort. Hele 1,5 millioner laks svømmer rundt i de 14 gedigne merdene.

Både fisken og de ansatte later til å være glade i det enorme anlegget. Øystein Framvik er akvatekniker og ansatt som røkter. Han er også tillitsvalgt for Parat i bedriften.

– Det beste med jobben er å være utendørs, og at man kan velge hva man ønsker å gjøre. Hvis du liker å skru på motorer, kan du velge det; liker du å være ute og holde på med nøtene og fisken, kan du gjøre det.

Handler om å skape

Framvik sier at mye av gleden med jobben handler om å skape.

– Når vi følger fisken fra den kommer hit som smolt, til slakteklar laks, føler vi at vi er med på å skape noe. Vi skaper store verdier, sier han Arbeidsdagene er lange, med 9–10–11-timers skift. Til gjengjeld jobbes det i turnus med en uke på og en uke av. Til enhver tid er det tre ansatte på jobb på anlegget.

Øystein Framvik, tillitsvalgt ved Ballangen Sjøfarm i Ofotfjorden. Foto: Helene Husebø

– Det skjer alltid noe nytt og spennende, hver eneste dag. Det er artig å fikse ting og jobbe med fysiske ting, det gir en mestringsfølelse, sier Framvik.

Når fisken begynner å bli slakteklar blir det tatt prøver av kvaliteten, og fisken blir sendt videre til slakteriet i Steigen. Her settes de i en ventemerde før de møter sin skjebne.

– Laksen står i 1½–2 år i merdene før slakting, forklarer Framvik.

Da Paratbladet er på besøk er været upåklagelig, med nesten skyfri himmel og strålende sol. Slik er det imidlertid ikke hver dag i Ofotfjorden. Framvik legger ikke skjul på at det kan røyne på når vinterkulda legger seg over fjorden.

– Vi må jo jobbe i all slags vær og til alle årstider. Midt på vinteren kan det

Sindre Lund Aanes er blant de ansatte på Ballangen Sjøfarm. Foto: Helene Husebø

Ballangen Sjøfarm

• Ballangen Sjøfarm driver oppdrett av laks i Ofotfjorden i Narvik og Evenes kommune. Selskapet produserer rundt 10 000 tonn laks årlig.

• Oppdrettsanleggene ligger i områder med sterk strøm og god vannutskifting, noe som gir gode forhold for fiskehelse.

• Ballangen Sjøfarm har rundt 60 ansatte og er en viktig arbeidsplass i regionen.

Tillitsvalgt Øystein Framvik og Albert Myklevold på en av servicebåtene ved oppdrettsanlegget. Foto: Helene Husebø

• Selskapet samarbeider tett med Cermaq, som er majoritetseier.

Tillitsvalgt Øystein Framvik

kaster loss fra brygga på vei ut til laksen i merdene.

Albert Myklevold tar imot.

Foto: Helene Husebø

Star Wars style:

Når det er mørkt ute, kan du se de grønne blinkene i merdene.

Øystein Framvik

Mellom fjellene i Ofotfjorden

finner man Ballangen Sjøfarms fem oppdrettsanlegg.

Foto: Helene Husebø

være sure dager, men det går greit det også. Jeg liker kjempegodt å jobbe ute på sjøen, sier han.

Fiskevelferd står sentralt

Fiskevelferd er viktig i Ballangen Sjøfarm, og anleggene har relativt lav fiskedødelighet.

Nøtene er 35 meter dype og 160 meter i omkrets, så laksen har god plass. Streng regulering fastslår at det maks kan være 200 000 fisk i hver merd. Mens Paratbladet er på besøk, er også en veterinær innom anlegget.

– Vi har høyere standard enn vanlig fiske når det gjelder fiskevelferd, sier Øystein Framvik.

Selv er han glad i maten som han selv er med på å produsere.

– Jeg spiser fisk to ganger i uka, men det er ikke alltid at det er laks, innrømmer han.

Skyter lakselus med laser

Lakselus er en utfordring i oppdrettsbransjen. På kontrollsenteret på Ballangen Sjøfarms landbase overvåkes alle merdene med kameraer. Her styres også fôringen av fisken.

Laksen blir scannet for lus, og når lakselus oppdages, skytes lusa med laser.

– Det er litt sånn Star Wars style. Når det er mørkt ute, kan du se de grønne blinkene i merdene, forteller Framvik.

Systemet bruker KI og blir bedre og bedre over tid.

I de 14 merdene svømmer til sammen hele 1,5 millioner laks. Foto: Helene Husebø

– Vi har høyere standard enn vanlig fiske når det gjelder fiskevelferd, sier Øystein Framvik. Likevel må det av og til hentes ut et fåtall døde fisk fra merdene, som av ulike grunner har blitt skadet. Foto: Helene Husebø

Norsk fiskeoppdrett

• Norge er verdens største produsent av atlantisk laks.

• Oppdrettsnæringen produserer rundt 1,5 millioner tonn laks og ørret i året.

• Norsk oppdrettslaks eksporteres til over 100 land verden over.

• Sjømateksporten fra Norge hadde en verdi på over 170 milliarder kroner i 2025, der laks står for den største andelen.

• Oppdrettsnæringen sysselsetter titusenvis av mennesker direkte og indirekte langs kysten.

• De fleste oppdrettsanlegg ligger i fjorder og langs kysten fra Rogaland til Finnmark.

• Oppdrettslaks er en av Norges viktigste eksportvarer etter olje og gass.

– Her i Ofoten er faktisk luseproblemet mindre enn andre steder, sier Framvik.

Tariffavtale på plass

Nylig kom tariffavtale på plass for Paratmedlemmene i Ballangen Sjøfarm, og tariffkake fra Parat var et kjærkomment tilskudd til lunsjen da Paratbladet var på besøk.

Parat har nå medlemmer både i fiskeoppdrettsselskapet Cermaq og i Ballangen Sjøfarm, som også er eid av Cermaq – en kjempe i norsk oppdrettsnæring. Så langt har 14 av de ansatte i Ballangen Sjøfarm valgt å gå til Parat.

– Folk var ikke helt fornøyd med den fagforeningen vi hadde, forteller Øystein Framvik.

Han trekker fram Parats partipolitiske uavhengighet som en fordel.

– Det var et ønske fra mange at vi skulle tilhøre en politisk uavhengig organisasjon. Dessuten er det lettere i Parat å få kontakt med riktig person når man trenger hjelp, enn i andre fagforeninger. Det er lettere å bli hørt, rett og slett, sier Øystein Framvik.

Parat til stede på Arendalsuka

Arendalsuka er Norges største politiske møteplass og en årlig demokratifestival der politikere, næringsliv, organisasjoner og publikum samles for debatt og meningsutveksling. I 2026 arrangeres Arendalsuka 10.–14. august, og Parat er tungt til stede. Organisasjonen inviterer til debatter, panelsamtaler og ny innsikt. Alle arrangementene foregår hos Randi Lauvdal Blomster på torget i Arendal, og vil også bli strømmet. Du kan finne alle oppdateringer, live-sendinger og mer informasjon på Parat24.com.

Ny og moderne medlemsløsning

på vei i

Parat

Parat har startet et spennende dataprosjekt for å modernisere digitale tjenester. I løpet av 2026 vil organisasjonen erstatte dagens medlemssystem med en helt ny, trygg og fremtidsrettet plattform.

Målet med den nye løsningen er å gjøre hverdagen enklere for deg som er medlem. Du vil få en langt bedre og mer brukervennlig «Min side» for selvbetjening. Som tillitsvalgt vil du få nye og forbedrede verktøy for å kunne ivareta og følge opp dine medlemmer på en enda bedre måte.

Parat ser frem til å kunne tilby en mer moderne og tilpasset opplevelse, og vil holde deg oppdatert frem mot lanseringen i løpet av 2026.

Hannah Eriksen ansatt i utviklingsavdelingen

Hannah Eriksen er ansatt i en 40 prosent stilling som konsulent i Parats utviklingsavdeling. Her jobber Hannah med å oppdatere medlemsregisteret og sørge for at kontingenter blir betalt. Hun har også opptrådt som artist på flere av Parats konferanser.

Veslemøy Lode fast ansatt i forhandlingsavdelingen

Veslemøy Lode har takket ja til en fast stilling som advokat i Parats forhandlings- og arbeidslivsavdeling. Veslemøys hovedarbeidsområder er knyttet til kollektiv arbeidsrett, avtalerevisjoner og individuell arbeidsrett. Hun jobber særlig med bistand til medlemmer og tillitsvalgte i privat sektor. Veslemøy er spesialisert i EU-rett på arbeidsrettens område, og har jobbet særlig med ulike atypiske arbeidstakere, som plattformarbeidere.

Henrik Sæther Sørheim fast ansatt som advokat

Henrik Sæther Sørheim har takket ja til en fast stilling som advokat i Parats juridiske avdeling. Henrik jobber med hele bredden av det arbeidsrettslige feltet. Før han kom til Parat, jobbet han fire år som arbeidsrettsadvokat i PwC. Henrik har særlig kompetanse innenfor personvern.

Parats regionutvalg (RU)

RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no

Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no

John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com

Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com

Øystein Framvik, Ballangen sjøfarm, ungrepresentant Oystein@ballangensjofarm.no

Varamedlemmer:

1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen

RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):

Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no

Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no

Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no

Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com

Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no

Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

Varamedlemmer:

1. Pall Ragnar Olafsson

2. Vigdis Rønningen

3. Christiane Bogott

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com

Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com

Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no

Eirik Østhagen, Avarn Security Aviation AS Avd Gardermoen, ungrepresentant eirik_96_@hotmail.com

Varamedlemmer:

1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO

3. Anders Fredheim, OUS

RU region vest

(Rogaland og Vestland):

Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no

Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no

Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no

Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no

Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no

Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

Varamedlemmer:

1. Linda Emdal

2. Gro Anette Kvamme

3. Christoffer Werner

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark):

Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no

Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no

Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com

Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no

Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com

Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon)

Varamedlemmer:

1. Monica Karlsen

2. John Sverre Fæste Dahl

3. Monica Røynestad

Vil ta velferdspermisjon

Jeg er medlem i Parat og jobber i en fylkeskommune. Har hørt at man kan søke om velferdspermisjon hvis det er god grunn. Er slik permisjon med lønn? Hvilke grunner er «gode nok» til at min arbeidsgiver innvilger slik permisjon?

Britt

Svar: Det stemmer at man kan søke om velferdspermisjon. Rettigheten finner man i hovedtariffavtalen for kommunal sektor, § 14.1. Man kan søke om inntil 12 dagers permisjon med lønn pr. kalenderår.

Din fylkeskommune har et eget reglement hvor det står noe om hva som regnes som viktige velferdsgrunner. Det kan for eksempel være

• Dødsfall og begravelse i nær familie eller omgangskrets

• Tilvenning i barnehage eller skole/SFO (ofte opptil 3 dager)

• Lege­ og tannlegebesøk (akutte eller spesialistbehandlinger som ikke kan legges utenom arbeidstid)

• Flytting (såkalt flyttedag, vanligvis 1 dag)

• Akutt sykdom i hjemmet (for eksempel hvis ektefelle blir akutt syk og du må ta over omsorg for barn, og kvoten for sykt barn er oppbrukt)

Bjørn Are

Syk på ekstravakter

Jeg har en 50 prosent stilling i en butikk, og hadde tatt på meg to ekstravakter. Jeg ble syk på disse to vaktene, og leverte egenmelding. Jeg har ikke fått sykepenger på disse vaktene. Er dette riktig?

Didrik

Svar: Nei, det er ikke riktig. Du har krav på lønn for disse vaktene i form av en dagsats med sykepenger. Arbeidsgiver skal gjøre en beregning av sykepengene som er basert på gjennomsnittlig inntekt de siste tre månedene før sykefraværet. Dette gjennomsnittet gjøres om til en årsinntekt, som igjen gjøres om til en dagsats. For å få riktig dagsats deles årsinntekten på så mange arbeidsdager som du normalt jobber i løpet av et år. I en full stilling vil det være 260 dager, og i en 50 prosent stilling vil det være 130 dager.

Grete

Lovet lønnssamtale

Jeg ble ansatt for et drøyt år siden og ble lovet en samtale om lønn før jeg hadde jobbet ett år. Det har lederen min tydeligvis glemt, og nå sier de at fristen har gått ut! Stemmer det?

Mina

Svar: Dette er et spørsmål som vi får stadig vekk. Det henger sammen med en vanlig feiltolkning som mange virksomheter gjør av hovedtariffavtalen 2.5.5 nummer 3. Der står det at alle ansatte har krav på en ny vurdering av lønnen sin etter at de har vært ansatt i ett år. Bakgrunnen for dette er at en del presterer veldig godt i det første året sitt, og at arbeidsgiver da har plikt til å vurdere å gi dem høyere lønn. Det kan være greit å vite at du kun har krav på en vurdering. Arbeidsgiver bestemmer om det rent faktisk blir noe mer penger.

Det er uansett helt feil at fristen «går ut». Dette er en forpliktelse som arbeidsgiver har, og de kan ikke unndra seg den ved å oversitte fristen. Så gi din nærmeste leder beskjed om det, eller ta det via tillitsvalgt om leder ikke vil høre. En vurdering har du uansett krav på. Lykke til!

Truls

Aggressiv kreditor går etter rusavhengig bror

Min stakkars bror har lånt penger av feil person. Lånet er forfalt for en stund siden, og min bror kan på ingen måte gjøre opp for seg. Han er ubemidlet og rusavhengig. Nå har denne aggressive kreditoren sagt at han vil ta utlegg i eiendelene til mor, som fremdeles lever. Hun har giftet seg på nytt og lever et tilbaketrukket, enkelt liv. Kreditor mener at han kan det – siden min bror vil arve verdier når mor er gått bort. Kan virkelig kreditor gjøre noe sånt? Siden min mor er skrøpelig, kan hun falle fra snart. Kan kreditoren ta utlegg i noe av arven på dette tidspunktet?

Carina

Svar: Kreditor kan ikke ta utlegg i det som tilhører mor bare fordi debitor skal arve noen av verdiene når din mor dør. Om vi tenker oss at mor er gått bort, kan heller ikke kreditor slik uten videre ta utlegg i dødsboet etter mor. Dødsboet eksisterer her som en «masse», og på dette tidspunktet må kreditoren forholde seg til dødsboet, ikke arvingen. Men kreditor kan ta utlegg i den framtidige arven til arvingen. Men dette gir ikke tilgang til midlene før boet er skiftet ferdig. Er dødsboet derimot skiftet ferdig, vil kreditor kunne ta utlegg i det som er arvet. Det kan derfor være lurt av din bror å fraskrive seg all arv etter mor i en egen erklæring, og det bør gjøres mens mor er i live. Da får du som eneste andre arving glede av midlene, i stedet for kreditor. Men din bror blir ikke kvitt kreditor på denne måten. Kravet kan tvangsinndrives på andre måter. Det må tas med i vurderingen. Thore

Trukket lønn fra feriepenger

Jeg ser på lønnsslippen min at jeg har blitt trukket i lønn når jeg fikk utbetalt feriepenger. Hvorfor det?

Ina

Svar: Når arbeidsgiver utbetaler feriepenger, skal dette dekke lønnen din i de ukene du tar ferie. Har du f.eks. fem uker ferie, vil du se på lønnslippen din at du har fått lønn for den måneden som du jobber. Dessuten får du feriepenger, og du blir trukket for fem uker lønn. På denne måten har du fått feriepenger for de feriedagene du skal avvikle. Benedicte

Har jeg krav på overtid?

Jeg er ansatt i en 20 prosent stilling, det vil si åtte timer i uka, men jobber ofte mer. Jeg får ekstra timer ved at arbeidsgiver sender ut SMS og sier at det er ledige vakter – og da er det førstemann til mølla. Disse vaktene er veldig ettertraktede. Vi får bare betalt vanlig timelønn for disse vaktene, men jeg har hørt noen si at vi egentlig har krav på overtid. Hva er riktig?

Kalle

Svar: Etter Parats mening har du krav på overtidsbetaling når du jobber mer enn det du har avtalt. Dette følger av EUs deltidsdirektiv, som slår fast at det ikke er lov å forskjellsbehandle deltidsansatte og heltidsansatte. EU-domstolen har tolket direktivet slik at det er forskjellsbehandling dersom de deltidsansatte ikke får overtidsbetaling når de jobber lenger enn den avtalte arbeidstida, mens heltidsansatte får det.

Det har vært to rettssaker om dette i Norge, og i begge sakene har den deltidsansatte vunnet. Sakene skal opp i lagmannsretten i høst og blir helt sikkert anket til Høyesterett. Alle som mener at de har krav på overtidsbetaling fordi de har jobbet mertid, kan ta kontakt med juridisk avdeling i Parat.

Sigurd Øyvind

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer 1 - 2026 er: «PÅ TO HJUL I SVINGENE»

Den heldige vinneren er: Torunn Petersen, fra Galterud. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 28. august 2026

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning:

Navn:

Adresse:

Sudoku

Lett

Middels

Vanskelig

HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN

«Kryssord 2/2026». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Mini kryssord

Futoshiki

Vannrett

1. Hengt

5. Tilbaketrukket

6. Hatt

8. Hovedvekt

9. Utrustet

10. ___ Witherspoon

Loddrett

1. P√∏nske

2. Alternere

3. Betraktes

4. I godt hum√∏r

5. Bibelsk kvinnenavn

7. Limited

Kryss og tvers

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. AKETUR

2. BALSAMERE

3. DROMEDAR

4. FILLEONKEL

5. FJELLANLEGG

6. FRIKETE

7. FROSSENFILET

8. HJULE

9. KORNPRIS

10. KULINGBYGE

11. KUNNSKAPSTRE

12. KVINNEJAKT

13. MANGO

14. OPPGANGSFEST

15. SAMVÆRSRETT

16. TRASERE

17. TYVSKYTTER

18. ØSTAFJELLS

K U N N S K A P S T R E P T L

Z T T P Æ H D R O M E D A R B

T Æ T Ø E Z Y C E X Q P F A A

N G E T S R U T E K A W R S L

V G R E T T Y K S V Y T I E S

Å E S L H M A M T I G R K R A

N L R I U T H F A N P N E E M

Q N Æ F H S J W J N O R T E E

B A V N I J O P R E G Ø E A R

Z L M E O N U O L J L O T Å E

B L A S A Å K L W A G L I R L

H E S S B I I Q E K E S S R A

Æ J N O R F Æ S Q T K B Q H B

G F C R R K U L I N G B Y G E

T S E F S G N A G P P O N S B

AKETUR

BALSAMERE

DROMEDAR

FILLEONKEL

Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

FJELLANLEGG

FRIKETE

FROSSENFILET

HJULE

KORNPRIS

NOEN SMÅ HINT

KULINGBYGE

KUNNSKAPSTRE

Ordet starter med bokstaven T Heksemester Sjaman

SVAR:

KVINNEJAKT MANGO

OPPGANGSFEST

SAMVÆRSRETT

TRASERE

TYVSKYTTER

ØSTAFJELLS

TROLLMANN

LOMNATRLN

FYLL INN ORDET:

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

PARATS TRENINGSSIDE

MED HJERNETRIM

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 28. AUGUST 2026.

Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e­posten/ konvolutten «Hjernetrim 2/2026» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 1/2026 er Tonje Fjeld Hæreid, fra Leikanger.

En trygg sommer for alle som jobber

Sommeren er for mange forbundet med ferie, frihet og et etterlengtet avbrekk. Men for svært mange av Parats medlemmer er sommeren også høysesong.

De går på jobb når andre tar fri. De holder hjulene i gang på hoteller, flyplasser, i helsetjenester, i staten, i sikkerhet, i serviceyrker, og i alle de delene av arbeidslivet som ikke tar sommerferie. For mange unge er sommeren det første møtet med arbeidslivet. Det møtet må være trygt.

En sommerjobb er mer enn bare noen uker med lønn og erfaring. Det er ofte starten på et langt arbeidsliv. Da betyr det noe hvordan man blir tatt imot. Det handler blant annet om at man får tilstrekkelig opplæring, og at det føles trygt å stille spørsmål. Da er det spesielt viktig at man kjenner til rettighetene sine. Og kanskje viktigst er det at arbeidsplassen har folk som sier tydelig ifra dersom grensene tråkkes over. Her håper vi at dere medlemmer og tillitsvalgte kan være litt ekstra oppmerksomme på nye kolleger i sommer, og sørge for at de blir godt tatt imot, og at de føler seg sett.

ring eller uønsket oppmerksomhet – verken fast ansatte, sommervikarer, lærlinger eller nyansatte.

Parat har i 2026 løftet inkluderende arbeidsliv som flaggsak. Det gjør vi fordi vi mener arbeidslivet må ha plass til hele mennesker, i ulike livsfaser og med ulike forutsetninger. Arbeid skal være mer enn en inntekt. Det handler også om tilhørighet, mestring og fellesskap.

Det ansvaret blir ekstra tydelig om sommeren fordi mange nye er på jobb. Vi ser at bemanningen ofte er presset, og at tempoet er høyt. Det er her mange unge arbeidstakere møter kunder, kolleger og ledere for aller første gang.

Et trygt arbeidsmiljø kommer ikke av seg selv. Det skapes gjennom gode rutiner, grundig opplæring, tydelige ledere og tillitsvalgte som er til stede. Det skapes når vi tar varsler på alvor, sier fra om trakassering og minner unge arbeidstakere om at de har rettigheter.

Paratmedlemmer går på jobb når andre tar fri.

I juni markerer vi også Pride. For meg handler Pride om nettopp dette: retten til å være trygg, fri og hel på jobb – uansett hvem du er, hvem du elsker, hva du tror på, hvor du kommer fra eller hvor du er i livet.

Arbeidet med mangfold og inkludering er viktig for å lykkes med et godt arbeidsmiljø, ledelse, kultur og trygghet på jobben. Det handler om at ingen skal måtte skjule deler av seg selv for å passe inn på arbeidsplassen. Dessuten handler det om at ingen skal utsettes for trakassering, diskrimine-

Til alle som er på jobb mens andre har ferie: takk! Dere tar vaktene, møter kundene, holder tjenestene i gang og sørger for at samfunnet fungerer. Dere fortjener respekt, trygghet og ordentlige vilkår.

God sommer – og god Pride!

Medlemstilbud på billån fra Nordea

Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 %

Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån

Er det virkelig nødvendig?

{Reiseforsikring}

Ja, om du ikke er superfan av risiko, så bør du ha en helårs reiseforsikring som dekker hele familien – selv om dere utelukkende utforsker Norge.

De fleste av oss forbinder utenlandsturer med de store utgiftene, men Norgesferier kan være vel så dyre. I tillegg har vi ofte med oss en haug med bagasje og ting vi setter pris på.

Det siste man trenger er ekstrautgifter hvis man ikke kan dra, må avbryte turen, blir forsinket underveis, blir frastjålet noe, eller er uheldig og knuser mobilen. For eksempel.

Gjensidiges reiseforsikring har en ekstra god pris for Paratmedlemmer, dekker det meste og gjelder med en gang du forlater hjemmet.

gjensidige.no/YS