Mat- og meieriposten 1 2026_Hires

Full krangel om ultraprosessert mat

Ultraprosessert mat splitter både ekspertene og befolkningen. Resultatet kan bli nye produkter i butikkhyllene. Side 18

Mat er beredskap, og folk er forskjellen

Vi starter året med et tidsskrift fullt av fag, folk og framtidstro. Og jeg kjenner på en stolthet når jeg kan si at NML legger bak seg et rekordår. Aldri før har så mange valgt å bli en del av NML-familien. Det forteller meg én ting: Fagfolk i matbransjen ønsker fellesskap, retning og en tydelig stemme.

Ottar Olden

Seniorrådgiver i NML / Parat ottar.olden@nml.no

Idette nummeret møter du nettopp bredden i det fellesskapet. Vi er innom NML-lokallag som skaper aktivitet og engasjement der folk jobber og bor. Vi besøker NMBU og ser nærmere på rekruttering og fagmiljøer som skal bære bransjen videre. Du får møte prosjektlederen bak satsingen Velg Mat, og vi har intervjuet TINEs nye konserndirektør for Supply Chain, Shaher Khan. I tillegg får du en oppdatering på forbrukstrendene fra året som gikk – og mye mer.

Men la meg løfte blikket litt høyere.

2026 er utpekt som totalforsvarsåret. I en tid som er preget av uro og usikkerhet, snakker vi mye om sikkerhet, lagre og logistikk. Det er viktig. Samtidig mener jeg at vi må snakke mer om noe som er helt grunnleggende: matberedskap.

For mat er ikke bare varer på et lager eller transport på en vei. Mat er kompetanse. Mat er fagfolk. Og mat er evnen til å holde samfunnet i gang – også når situasjonen blir krevende.

Jeg er opptatt av at vi ikke reduserer matberedskap til kun et spørsmål om effektivitet. Når leveranser stopper opp eller hverdagen endrer seg, er det mennesker med fagbrev, erfaring og stolthet

i yrket som utgjør forskjellen. Det er de som kan råvarer, produksjon og tilberedning, og de som vet hvordan man får ting til å fungere når teori møter virkelighet.

Derfor er matberedskap også arbeidslivspolitikk. Det handler om rekruttering, fagopplæring og om å ta hele landet i bruk – fra lokale produsenter til store foredlingsmiljøer. Levende fagmiljøer er ikke bare næring; de er en del av samfunnets grunnberedskap.

Når vi nå markerer totalforsvarsåret, håper jeg at flere får opp øynene for at beredskap ikke bare handler om kuler og krutt. Det handler også om det som holder samfunnet gående hver dag –blant annet maten på bordet, arbeidsplassene i drift og fagfolkene som står bak.

Beredskap begynner med maten – og med menneskene bak. Vi må være Parat!

God lesning!

Mat­ og meieriposten

113. årgang

Utgis av: Parat

Parat,

Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO

www.nml.no

www.parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23

Telefon: 482 10 100

Epost: post@parat.com

ISSN 2704-1964

ISSN xx (online)

mat splitter ekspertene. Resultatet kan bli endringer i butikkhyllene.

Forbrukerne søker både helse og verdi for pengene. Protein og fiber øker i popularitet. side 8

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

Mobil: 905 85 639

Epost: trygve.bergsland@parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405

Epost: helene.husebo@parat.com

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877

Epost: unn.kristin.olsen@parat.com

Forsidefoto: Getty Images

Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Layout: Storybold www.storybold.no

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no

Telefon: 51 61 15 00

Redaksjonen avsluttet: 26.02.2026

Materiellfrist neste nummer: 22.05.2026

Mat- og landbrukssektoren mangler folk. Nå tas det grep for å styrke rekrutteringen gjennom prosjektet Velg Mat. side 26

Blandebatterier for industrien

KJØLETEKNISK LEDER

TERJE MAGNUSSEN – DIPLOM-IS

I løpet av disse årene har det aldri vært driftsmessige problemer med TerJans rustfrie blandebatterier, som også er 100% vedlikeholdsfrie og gir samtidig store vannmengder. “ „

TerJans norskproduserte blandebatterier har en historie hos oss på over 30 år. Våre første innkjøp går så langt tilbake som til 1986, og i dag har Diplom-Is 60 blandebatterier som er i daglig drift i fabrikken.

Blandebatterier

Terjans rustfrie blandebatterier er vedlikeholdsfrie og gir store vannmengder. Leveres også som blanding for damp og kaldtvann

DAMP/KALDTVANN

DAMP/VARMT-/KALT-VANN VARMT-/KALDT-VANN

NRF nr.: 445 2203 1/2” NRF nr.: 445 2206 1/2”

NRF nr.: 445 2223 3/4”

Tekniske data

Rustfritt stål

NRF nr.: 445 2209 1/2”

NRF nr.: 445 2229 3/4”

Innganger: 1/2” 3/4”

Enkel betjening Utganger: 3/4” 1”

Minimalt støynivå Arb.trykk: 10 bar 10 bar

Ingen pakninger Temp.: 180°c 180°c

Ingen lekkasjer Tilb.slg.ventil: 3/4” 1″

Vedlikeholdsfritt Senter-vegg:

Energisparende Senter-sent.:

TERJAN

Ole Deviks Vei 16 B 0666 OSLO

Telefon: 22 65 53 30

E-post: terjan@terjan.no www.terjan.no

Mat­ og meierimesse i Herning

International Food Contest (IFC) og FoodTech arrangeres i Danmark 27.–29. oktober 2026.

Utstillingen samler meieriprodukter og leverandører til næringsmiddelindustrien. Produkter fra hele Norden bedømmes 26. oktober. Tidligere har norske produkter vunnet ærespriser for både yoghurt og smør. Messen er en arena for nettverksbygging og faglige oppdateringer. Norsk Meieriteknisk Forening vurderer fellestur til arrangementet. @IFC

TINE stanser bruk av melk fra Bovaer-fôret ku

TINE har ifølge en pressemelding besluttet å gå bort fra å bruke melk fra gårder som benytter det metanreduserende fôrtilskuddet Bovaer.

Beslutningen er tatt for å beskytte tilliten til norsk melk etter økende skepsis blant både forbrukere og melkebønder. Bakgrunnen er blant annet undersøkelser i Danmark rundt en mulig sammenheng mellom fôret og sykdom i enkelte besetninger. TINE presiserer at det ikke er dokumentert at Bovaer er farlig, men at hensynet til forbrukernes trygghetsfølelse veier tyngst.

Selskapet opprettholder sine klimamål og vil i stedet forsterke innsatsen på andre tiltak, som bedre grovfôr, økt fôreffektivitet og friske kyr. Alle TINE-bønder skal etter planen ha en egen klimaplan innen 2027. @TINE

Les flere nyheter på parat24.com

Ny jobbportal for meieribransjen

MejerimedierMatch skal ifølge en pressemelding samle alle ledige stillinger i den danske meieribransjen på én digital plattform.

Den nye portalen på mejerimedier.dk gjør det gratis for virksomheter å lyse ut stillinger. Løsningen dekker hele bredden av bransjen, fra meieringeniører og produksjonsmedarbeidere til spesialister innen HR, økonomi og ledelse.

Målet med MejerimedierMatch er ifølge nettstedet å skape et felles møtested for alle kompetanser sektoren har behov for. Mens grunnservicen er gratis, tilbys det også utvidet eksponering gjennom nyhetsbrev, sosiale medier og fagbladet Mælkeritidende. Portalen er allerede operativ og tilgjengelig for bruk. @MatvareWatch

Barnemat­test viste ingen spor av hormonhermende stoff

En ny test av 33 typer barnemat i Skandinavia viser at det ikke finnes spor av bisfenoler, hormonforstyrrende stoffer som tidligere ble funnet i enkelte produkter. Testen ble utført av NILU for Forbrukerrådet og samarbeidsorganisasjoner i Danmark og Sverige.

Bisfenol A har vært forbudt i barnematemballasje siden 2018, men funn i 2024 førte til strengere regler som nå forbyr bisfenoler i all matemballasje gjennom hele verdikjeden. De nye testresultatene tyder på at forbudet virker, noe Forbrukerrådet beskriver som svært gode nyheter for folkehelsen. Bisfenoler regnes ikke som akutt farlige, men kan over tid påvirke nervesystem, fruktbarhet, atferd, vekt og blodsukkerregulering. @NTB

Hvorfor blir det smør når vi pisker fløte?

Elopak utvikler bærekraftig kartong

Emballasjeindustrien endres nå for å møte økt etterspørsel etter miljøvennlige og sirkulære løsninger.

Elopak jobber ifølge en pressemelding aktivt med å redusere emballasjens klimaavtrykk gjennom hele livssyklusen. Kartongene produseres av fornybare råvarer og er designet for resirkulering. Selskapet har blant annet lansert Pure-Pak eSense uten aluminium og verdens første kartong med resirkulerte og bio-sirkulære polymerer. Satsingen er forankret i FNs bærekraftsmål og kommende EU-regelverk som PPWR, som stiller strengere krav til materialgjenvinning og avfallsreduksjon innen 2030. Gjennom innovasjon og samarbeid med forskningsmiljøer skal emballasjen ifølge produsenten bli enda mer bærekraftig. @Elopak

Smør er et tradisjonsrikt produkt. Mange har laget smør ved å riste fløte på et glass da de gikk i barnehage eller grunnskole. Uoppmerksomhet under pisking av fløte hjemme på kjøkkenet har brått ført til at kremen, som for bare sekunder siden så helt fin ut, har endret seg totalt. Den har ganske plutselig blitt til smørkorn og kjernemelk. Altså har mange opplevd selve smørdannelsen, men svært få har nok forsøkt å finne ut hva som egentlig skjedde da det ble smør. Det foregår temmelig komplekse fysikalsk-kjemiske endringer i fløten når smør dannes. Det foreligger enda ikke en fullstendig faglig forståelse av hvorfor det dannes smør når vi pisker fløte. Men det er mulig å forklare mye av det som skjer, selv om det fremdeles er detaljer man ikke helt har forstått. Hvorfor det blir smør når vi pisker fløte skal vi forsøke å gi en forklaring på basert på dagens kunnskap om prosessen. For å forstå smørdannelsen, må en først ha noe kunnskap om selve melkefettet og om smørets struktur.

Kunnskapen får du av professor emeritus Roger K. Abrahamsen som jobber med problemstillingen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og artikkelen finner du på nml.no.

Protein og fiber i vekst – og flere vil spise «naturlig»

Både helse og høye priser påvirker vanene til forbrukerne. Nå vil flere ha mest mulig proteiner og fiber, samtidig som forbruket av frukt- og grønt også holder stand.

av: Georg Mathisen

Nye kostråd ga oppgang for frukt og grønt, meieriene merker proteintrend og bakeriene forteller om «fibermaxxing».

– Det er en sterk proteintrend. Folk er blitt veldig opptatt av proteiner, trening og styrke, forteller direktør Ida Berg Hauge på Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter.

Yoghurt øker mest

Hun presenterer 2025-tall som viser at folk spiser og drikker mer melk, yoghurt og ost.

– Produkter som oppleves som enkle, naturlige og næringsrike, vokser bredt på tvers av kategorier, sier Berg Hauge.

– Det er ikke bare «våre» produkter som merker proteintrenden, men meieriproduktene gjør det veldig bra. Det går bra med cottage cheese, kvarg og andre produkter som har høyt innslag av proteiner. Folk har åpnet øynene for at meieriproduktene har god kvalitet, sier hun.

I 2025 var det salget av yoghurt som vokste aller sterkest. Salget av norskprodusert yoghurt økte med 7,8 prosent, og nesten hvert femte yoghurtporsjon er nå naturell.

Naturligtrenden gir seg utslag på mange ting, ikke bare på mat og meieriprodukter.

Ida Berg Hauge, direktør ved Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter

Folk vil ha tilbake det naturlige, forteller Ida Berg Hauge. Hun er direktør ved Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter.

Foto: Melk.no

Naturligtrend

Berg Hauge forteller også om «naturligtrenden». Når det blir snakk om ultraprosesserte matvarer, fører det til at folk vil tilbake til det naturlige.

Helmelksalget øker enda mer enn før. Ikke bare fordi flere tenker at helmelk er «nærmere kua» og mer naturlig, men også fordi flere jobber hjemme og dermed lager mat, baker og bruker helmelk som ingrediens. De velger også oftere smør på bekostning av margarin.

– Naturligtrenden gir seg utslag på mange ting, ikke bare på mat og meieriprodukter. I debatten om ultraprosessering er mange opptatt av hva som er tilsatt produktene, og hva som ikke hører hjemme på et kjøkken. En del av diskusjonen blir veldig unyansert, men det er en veldig sterk trend, sier Berg Hauge.

– Rundt 70 prosent av befolkningen har fått med seg diskusjonen om ultraprosessert mat, fortsetter hun, og understreker at dette er en fordel for melk og meieriprodukter. Samtidig peker hun på at bransjen og Helsedirektoratet snakker om ny intensjonsavtale for sunnere kosthold. Mens forbrukerne ønsker det de oppfatter som mest mulig naturlige produkter, ønsker intensjonsavtalen produkter med mindre salt, sukker og fett.

Yoghurt er et godt eksempel på at det er vanskelig å treffe.

Tore Angelsen, analysesjef ved Opplysningskontoret for frukt og grønt, sier at kostholdsrådene fra 2024 var begynnelsen på ny økning for frukt, bær og grønnsaker. Foto: Frukt.no

– Nøkkelhullskriteriene er veldig strenge når det gjelder hvor mye det du får putte i den. Slik yoghurt har industrien prøvd å lage, men det vil ikke forbrukerne ha, slår Berg Hauge fast.

Kostholdsråd virker

Mens meieriene ser proteintrenden, kan ikke fruktog grøntbransjen fortelle om det samme.

– Belgvekster er ikke blant de største produktene våre, forteller analysesjef Tore Angelsen hos Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Derfor ser han ikke noen tydelig utvikling i retning av proteinrike vekster. Med ett unntak: – Avokado er et av de produktene som har hatt veldig stor vekst over tid, men kanskje ikke så mye akkurat de siste årene, sier Angelsen.

Det han derimot har sett, er at kostholdsrådene fra 2024 var begynnelsen på ny økning for frukt, bær og grønnsaker. De to siste årene har gjennomsnittet blant nordmenn økt til 3,3 porsjoner frukt, bær eller grønnsaker per dag. Over 24 prosent spiser nå fem porsjoner om dagen.

Gode kampanjer

Begge deler betyr at forbruket av frukt- og grønt nærmer seg tallene fra før 2020.

– Det var en nedgang i forbindelse med koronaen, forteller han og forklarer det blant annet med at flere arbeidet hjemme. Dermed spiste de sjeldnere i jobbkantiner med salatbar, og de gikk glipp av mang en jobbfrukt.

Så kom det ny nedgang i 2022, da høyere priser virkelig begynte å merkes.

– Vi mener at oppgangen startet rundt august 2024, da de nye kostrådene ble lansert, sier Angelsen.

Han mener ikke at det er kostholdsrådene i seg selv som har fått flere til å spise grønnere. Dagligvarekjedene har fulgt opp med gode kampanjer.

– Dette er matvaregruppen som folk oppfatter som den aller sunneste. Sunnhet og helse er det største konkurransefortrinnet, sier han.

Ekstra fiber

Opplysningskontoret for brød og korn er ikke helt ferdige med 2025-tallene når Mat- og meieriposten går i trykken.

Torunn Nordbø, daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn, håper at fibertrenden er her for å bli. Foto: Brodogkorn.no

Daglig leder Torunn Nordbø vet likevel nok om utviklingen til at hun kan fortelle om én tydelig trend i sosiale medier:

– «Fibermaxxing» er noe mange snakker om nå. Det vil si å spise mer fiber enn hva som tradisjonelt anbefales. Fiber er avgjørende for god tarmhelse, metabolismen og metthetsfølelsen. Her treffer grovbrødet bra. Det er fiberrikt, gir næring til de gode tarmbakteriene og bidrar til at fordøyelsen fungerer som den skal, sier hun.

– Fiber oppgis også som den viktigste grunnen til at grove brød og kornprodukter oppleves som sunne. Over halvparten av oss sier at grovhet er det viktigste når vi velger brød. En tredjedel legger særlig vekt på fiberinnhold, og nesten en fjerdedel sier at de hadde spist mer brød dersom brødene som de finner i butikk, hadde mer fullkorn og var grovere, forteller Nordbø videre.

Ifølge Nordbø trenger vi mer fiber.

– Nesten halvparten av oss spiser under anbefalt nivå. Jeg håper derfor trenden med økt fokus på fiber, er her for å bli, sier hun.

«Det nye proteinet»

Også samfunnsanalytiker Anne Zondag hos Matprat trekker frem fibertrenden når hun blir spurt om forandringer i forbrukervalgene. Hun omtaler fiber som det nye proteinet. Både tarmhelse, metthetsfølelse, blodsukkerbalanse og ønsker om rene råvarer og energistabilitet driver interessen for fiber.

– Folk velger havregrøt, grovt brød, belgfrukter, fullkornsgryn og grønnsaker. Råvarer som krever

mer tyggemotstand og gir mer langvarig metthet, sier hun.

Zondag kobler også fiberinteressen til motstanden mot ultraprosessert mat og ønsket om å lage mat fra bunnen av.

– Protein generelt er også i vekst – fra gresk yoghurt og cottage cheese til egg og belgfrukter, oppsummerer hun. Folk er mer positive til fullfettprodukter. Oksekjøttalg er et eksempel på produkt som gjør comeback.

Fra bunnen av

Matprats ferskeste undersøkelse om matvanene viser også at forbrukerne endrer måten de forholder seg til kjøtt på. To av tre mener at kjøtt er godt, smakfullt og en naturlig del av kostholdet. Samtidig ser det ut til at en del spiser kjøtt sjeldnere og i mindre porsjoner, men stiller høyere krav til kvaliteten når de kjøper kjøtt. Det er også en gruppe som er svært opptatt av pris og bruker pengene sine målrettet og forsiktig.

Matprat forteller om større interesse for å bruke rene råvarer og lage mat fra bunnen av. Nesten to av tre mener at et slikt kosthold er eller kan være relevant å følge. Flere vil utnytte hele dyret, og lokalmat vokser.

– Det er økende interesse for gressfôring, men også for håndverk og teknikker slik som tørrmodning og differensierte stykningsdeler, sier Zondag.

Proteiner og fiber – slik vil forbrukerne ha maten nå. Foto: Melk.no

Anne Zondag, samfunnsanalytiker hos Matprat, beskriver fiber som det nye proteinet. Foto: Matprat.no

Melkekvalitetsoppfølging på gård

Melkeprodusentene følger selv med på analyseresultater og overvåker kjøling på gårdstanken for å sikre kvaliteten på melka som leveres til Norsk Melkeråvare (NMR).

Men dersom det oppstår en situasjon med kvalitetsfeil på melka, har TINE Rådgiving i NMR fagrådgivere som har kompetanse og utstyr til å bistå med feilsøking.

av: Ken Axel Sivesindtajet Lunn

Det tas melkeprøve ved hver melkehenting på alle gårder, og melka kontrolleres for kjemisk og hygienisk innhold. Kjemisk analyse av rå melk fra gårdstank måler innhold av fett, protein, laktose, frie fettsyrer, urea og celletall. I tillegg analyseres melka for innhold av bakterier. Det foretas også stikkprøvebaserte analyser for innhold av aerobe eller anaerobe sporer.

Både hygiene og dyrevelferd

I tillegg til de målbare kvalitetsparametrene følger NMR opp forhold som har betydning for melkehenting. Slik blir det tilfredsstillende orden og renhold i melkerommet for å ivareta hygieniske forhold for henting av melk.

Renhold av fjøs og dyr har betydning for melkingshygiene, og for dyrevelferden. Derfor er dette forhold som vektlegges ved besøk på gården fra TINE Rådgiving.

Hva skjer ved kvalitetsavvik på melka på gården?

Melkeprodusentene får varsel på SMS, i sin egen kvalitetsoversikt i NMR og på tankbilkvittering ved påfølgende melkehenting. Melka betales etter kvalitet. Derfor er det avgjørende for melkeprodusenten å raskt sette inn tiltak for å unngå kvalitetstrekk på melka.

NMR har et kvalitetsregelverk med satser for tillegg og trekk i melkepris etter kvalitet. I tilfeller der kvaliteten over tid er dårlig, stoppes melkehentinga fram til analyseresultat viser at kvaliteten er tilfredsstillende.

Feilsøking og korrigerende tiltak

Ved påvist kvalitetsfeil på melka starter melkeprodusenten med feilsøking og setter inn korrigerende tiltak. Alle gårder er tildelt en fast fagrådgiver på melkekvalitet, som de kan kontakte ved behov. Produsenter som ønsker det, får bistand fra fagrådgiver over telefon eller kan avtale besøk for feilsøking.

NMR dekker kostnadene når rådgiver hjelper til med å finne rotårsak til kvalitetsfeilen, siden det er viktig for å sikre råstoffkvaliteten til meieriene.

Fagrådgiver på melkekvalitet har, i tillegg til kompetanse og erfaring, også utstyr for bruk ved feilsøking. De har UV-lamper, kamera med kabel for å sjekke rørgater for belegg, og ATP-målere (elektronisk svaber).

Fagrådgivere har gjerne tett samarbeid med serviceteknikere i melkemaskinfirmaene og internt

med serviceteknikere på gårdstank. Dersom det er mistanke om at rotårsak kan være knyttet til hygiene og renhold av melkerobot eller gårdstank, gjennomføres det sambesøk med servicetekniker for å bidra til rask utbedring av feilen.

Rotårsak kan være krevende og sammensatt Rotårsak til kvalitetsfeil kan være lett å avdekke, men i en del tilfeller kan det være krevende og sammensatt. Det kan være ulike rotårsaker til kvalitetsfeilen. Høyt innhold av totalantall bakterier kan for eksempel skyldes melk fra enkeltkyr med jurinfeksjon, eller biofilm/belegg i melkesystemet eller i gårdstanken.

For å ha kontroll med jurhelse på besetningsnivå er regelmessig uttak av melkeprøver fra enkeltkyr for analyse på Melkelaboratoriet på Heimdal et viktig hjelpemiddel. For kyr med påvist høyt celletall, eller ved mistanke om jurinfeksjon, bør det tas ut speneprøve for analyse hos Mastittlaboratoriet for å kartlegge type bakterier, sikre riktig diagnose og behandling.

Erfaringa og treninga som melkekvalitetsrådgiverne har, bidrar til at melkeprodusentene kan få hjelp til feilsøking, og raskest mulig utbedre feilen. Avdeling Melkekvalitet og produksjonsforhold i TINE Rådgiving har også god støtte fra avdeling Teknologi, kvalitet og forbedring i TINE. Det har bidratt med økt kunnskap og erfaring med tiltak for fjerning av belegg og biofilm.

Forebygge sporer

Størst hodebry for melkeprodusentene og rådgiverne er å få kontroll på sporer i rå melk. Å forebygge sporer i melk starter på et tidligere stadium, nærmere bestemt med grovfôrdyrkinga på jordet. Riktig bruk av husdyrgjødsel, grovfôrhøsting, ensilering og fôringshygiene er viktig forebyggende tiltak. Dersom sporer kommer inn i fjøsmiljøet gjennom grovfôret, kan det kreve ekstra arbeidsinnsats for å unngå at sporer blir med over i melka.

Melkekvalitet og produksjonsforhold overvåker og kontakter melkeprodusenter dersom det over tid leveres melk med kvalitetsfeil. Det samme gjelder for å sikre at henteforhold, produksjonsforhold eller dyrevelferd er ivaretatt på gårdene som NMR kjøper melk fra.

TINE Rådgivings arbeid med melkekvalitetsoppfølging og jurhelsekontroll bidrar i arbeidet med bærekraft ved å sikre kvaliteten på melka, og å forebygge kvalitetsfeil og matsvinn fra gård til ferdig produkt.

Alle gårder er tildelt en fast fagrådgiver på melkekvalitet, som de kan kontakte ved behov.

– En av de mest spennende supply chain-rollene i Norden

Shaher Yar Khan har knapt rukket å bli varm i trøya som konserndirektør for Supply Chain i TINE, men entusiasmen er ikke til å ta feil av. Han beskriver starten i TINE som et «fyrverkeri», preget av varme, stolthet og høy fagkompetanse.

av: Ottar Olden

Ottar Olden

Seniorrådgiver i NML / Parat ottar.olden@nml.no

– Jeg har fått en flying start, med en fantastisk onboarding og en genuint varm velkomst. Overalt møter jeg dyktige og engasjerte folk – ute på anleggene, i kontorgangene og i lederforumene, sier Khan.

Han trekker særlig frem møtet med TINEs komplette verdikjede – «melkeveien» fra jord til bord. – Det er en robust og unik verdikjede, med mange fagmiljøer og interesser som spiller sammen. Det gir et enormt potensial, men er også et stort ansvar.

Kompleks og meningsfull rolle

Mat- og meieriposten ber Khan beskrive hva som særpreger TINE, sammenlignet med andre industrikonsern som han har jobbet i. – TINE er et samvirke som er eid av rundt 7000 bønder, samtidig som det er et moderne industrikonsern. Det gjør lederrollen mer kompleks – og mer meningsfull. Vi skal være lønnsomhetsdrevet, men vi har også et tydelig samfunnsoppdrag som er knyttet til matforsyning, beredskap og landbruk.

Han mener at samvirkemodellen gir et viktig fortrinn.

– Fordi vi har hele verdikjeden samlet, kan vi tenke helhetlig om effektivitet, bærekraft og risiko. Det forplikter – og gir oss muligheter.

Trekke i samme retning

Supply Chain er TINEs største enhet og rommer tung fagkompetanse. Khan er tydelig på hva som er avgjørende i ledelsen av en slik organisasjon.

– Den største lederfeilen som man kan gjøre, er å ikke skape felles forståelse for målene. Vi kom-

mer fra ulike faglige ståsteder, men må trekke i samme retning.

Han er klar på hva det aldri skal inngås kompromiss på.

– HMS, trygg mat og riktig kvalitet er helt ufravikelig. Samtidig må det være takhøyde for å løfte bekymringer og utfordringer. Faktabaserte diskusjoner gjør oss bedre.

Ønsker god dialog

Khan legger stor vekt på involvering og samarbeid – også med tillitsvalgte.

– God dialog, ryddige prosesser og «raka puckar» gir bedre beslutninger. Partssamarbeid er en forutsetning for et velfungerende arbeidsliv, og for bærekraftige endringer.

Etter flere år med rasjonalisering er TINE inne i en fase der behovet for ny kompetanse igjen øker.

– Dette gir oss en mulighet til å jobbe mer strategisk med kompetanseutvikling. Vi må sikre riktige ressurser på rett sted – og samtidig utvikle folkene våre.

Rekruttering til matfagene er et tema som Khan er tydelig opptatt av.

– Vi må gjøre både bransjen og TINE mer synlig og attraktiv. Det handler om å være på riktige arenaer, styrke lærlingeordninger og vise bredden i karrieremulighetene som finnes i en så stor verdikjede.

Stabil og effektiv drift

Mat- og meieriposten spør hva Khan håper å ha oppnådd etter sitt første år i TINE.

Vi må sikre riktige ressurser på rett sted – og samtidig utvikle folkene våre.

Shaher Yar Khan

– Da skal vi ha en stabil og effektiv drift, med tydelig kommersielt fokus og en mer digitalisert forsyningskjede. Jeg ønsker også at vi har gjort verdikjeden mer robust på produktnivå – med bedre struktur når det gjelder risiko og backup-løsninger samt flere kommersielle bein å stå på.

Han legger til:

– Og så er det viktig for meg å ha besøkt alle TINEs anlegg. Å forstå hverdagen der verdiene faktisk skapes, er helt avgjørende for å kunne lede godt.

Noe som betyr noe

Avslutningsvis ber Mat- og meieriposten Khan om å gi ett råd til unge som vurderer matfaglig utdanning.

– Hvis du vil jobbe i en framtidsrettet næring som kombinerer teknologi, bærekraft, samfunnsansvar og sterke fagmiljøer, er matfag et veldig godt valg. Du blir en del av noe som betyr noe – hver eneste dag.

Shaher Yar Khan

Ny konserndirektør (COO) for Supply Chain i TINE fra 2026.

Ansvarsområder: produksjon, logistikk/lager og distribusjon, forskning og utvikling i TINE.

Bakgrunn: mer ennn 30 års erfaring fra Orkla-konsernet.

Tidligere roller: COO i Orkla Health, fungerende CEO i Orkla Health Group, administrerende direktør i Denomega, ulike styreverv.

Utdanning: kjemiingeniør, MBA og master i ledelse og merkevarebygging.

Bosted: Lillestrøm.

Familie: gift, tre jenter i tenårene.

Shaher Yar Khan, ny konserndirektør for Supply Chain i TINE. Foto: Linda Merete Bilstad Khan

Engasjerte NMBU-studenter på fagkveld om matbransjen, fagforening og karriere

Norske Mat- og meierifolks Landsforening (NML) besøkte på tampen av fjoråret NMBU i samarbeid med linjeforeningen Molekylet. Rundt 45 studenter fra ulike årstrinn innen kjemi, bioteknologi og matvitenskap fikk en faglig ettermiddag med innblikk i bransjen, nettverk og studentliv i fagorganisasjonen.

av: Ottar Olden

Ottar Olden

Seniorrådgiver i NML / Parat ottar.olden@nml.no

Som rådgiver i Parat og NML ble skribenten av denne saken invitert til å innlede om matbransjens betydning og bredden av muligheter for studenter med NMBUbakgrunn.

Behovet for kompetanse er stort

Med egen bakgrunn som student ved NMBU tok presentasjonen utgangspunkt i hvordan matbransjen kombinerer teknologi, biologi og prosessforståelse. Det er heller ikke vanskelig å formidle behovet for stor kompetanse innenfor produktutvikling, kvalitet, produksjon, bærekraft og forskning. Som representanter for NML og Parat tilbys det faglige nettverk for studenter, både regionalt, nasjonalt, i Norden og Europa. Dette inkluderer Nordisk Meierikongress, som arrangeres hvert tredje år, hvor NML og Parat er medarrangører. Kongressen har eget opplegg for studenter. Her ble det også anledning til å beskrive hvordan NML/Parat jobber for et trygt og utviklende arbeidsliv, og hvorfor fagforeningene spiller en viktig rolle i å sikre ordnede forhold og gode rammer også i matindustrien.

Fra forelesningssal til industri: erfaringer fra en tidligere NMBU­student

Fredrik Wangen, NML-medlem og tidligere NMBU-student, delte egne erfaringer fra studietiden, overgangen til jobb og sine første år i TINE. Wangen fortalte om viktigheten av å være nysgjerrig, delta aktivt i bedriftens aktiviteter og bruke

nettverk som inngangsport til utvikling. Han formidlet også hva medlemskapet i NML har betydd for ham – både faglig og sosialt.

Hva betyr det å være organisert som student? Jaadwinder Singh Virk fra Parat presenterte hva studenter og nyutdannede kan få av veiledning, støtte og muligheter gjennom fagorganisering.

Han understreket særskilt:

• gratis medlemskap gjennom hele studietiden

• hjelp og råd i jobbsøking og kontrakter

• muligheter for kurs, samlinger og nettverk

• tilgang til et stort fellesskap på tvers av bransjen

En tydelig hovedmelding var at det lønner seg å bygge nettverk og forstå arbeidslivet før man står midt i overgangsfasen fra studie til jobb.

Smaksprøver som vekket faglig nysgjerrighet Kvelden ble avrundet med smaksprøver på produkter fra meierisektoren. Dette bidro til gode faglige spørsmål om alt fra prosess, råstoffvariasjoner og mikrobiologi, til næringsinnhold, sensorikk og teknologi.

Et engasjert møte

Studentene stilte gjennom hele kvelden spørsmål om karriereveier, faglige forventninger og mulighetene som ligger i meieri- og matindustrien. Bransjen kan forvente seg engasjerte kandidater i fremtidige stillinger.

Ultraprosessert krangel kan gi nye produkter

Det er full krangel om ultraprosessert mat. Uansett hvem som har rett, er det lurt om du forbereder deg på endringer. Når forbrukerne presser, svarer industrien ofte med å utvikle nye produkter.

av: Georg Mathisen

På den ene siden: WHO og forskere går hardt ut mot ultraprosessert mat. På den andre siden: Myndigheter, bransje og andre forskere maner til nøkternhet. Krangelen er beinhard om hvor farlig ultraprosessert mat egentlig er.

Gikk gjennom forskning Denne gangen begynte det med en serie artikler

i det anerkjente, vitenskapelige tidsskriftet The Lancet. 20 forskere fra elleve land har gått gjennom over 100 studier.

De konkluderer med at det å spise mye ultraprosessert mat, henger sammen med høyere dødelighet – og ellers med blant annet fedme, diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, kronisk nyresykdom, Crohns sykdom og depresjon.

Ofte er grunnen til at industrien har tilsatt disse stoffene, å øke forbruket og gjøre maten mer attraktiv.

Simon N. Dankel, professor ved Universitetet i Bergen

I Norge er Helsedirektoratet, næringsmiddelindustrien og andre forskere mer forsiktige. De er ikke enige i at det er noen klar sammenheng mellom ultraprosessert mat og helseproblemer.

Matproduktene som trekkes frem som ultraprosesserte, inneholder mye mettet fett, sukker og salt. Følgelig er det andre gode grunner til å være forsiktig med å spise for mye av denne maten.

Kategorier

En viktig del av diskusjonen heter Nova. Det er systemet som deler inn maten i fire kategorier etter hvor prosessert den er. I den ultraprosesserte kategorien, kategori 4, ligger for eksempel margarin, industribakt brød, brus, pølser og burgere.

En norsk forskergruppe fra Nofima og Universitetet i Agder har gått gjennom flere slike systemer for å klassifisere mat og mener at Nova slett ikke er det beste. De brasilianske forskerne som nå har ledet arbeidet med hovedartikkelen i The Lancet, er de samme som i sin tid utviklet Nova-systemet.

– Klar sammenheng

Marit Kolby på Oslo Nye Høyskole er en av de 20 som har skrevet hovedartikkelen i The Lancet. Hun har gått hardt ut med kritikk av næringsmiddelindustrien og krav om nye restriksjoner på ultraprosesserte produkter.

Nå vil ikke Kolby la seg intervjue om temaet. Hun oppfordrer i stedet til å snakke med professor Simon N. Dankel ved Universitetet i Bergen. Dankel har ikke arbeidet med artiklene i The Lancet, men han forsker på metabolisme og ernæring, og sitter i Nasjonalt råd for ernæring.

– Disse artiklene oppsummerer enda flere studier enn det som er gjort tidligere. De viser hvor konsistent sammenhengen er med mange ulike livsstilssykdommer og moderne sykdommer, sier han.

Industrikritikk

– Det som er slående, er at det gjelder så mange forskjellige sykdommer. Dette er viktig forskning som burde legge grunnlaget for tiltak. Matindustrien påvirker oss til å ta usunne valg. Ofte er grunnen til at industrien har tilsatt disse stoffene, å øke forbruket og gjøre maten mer attraktiv, sier Dankel.

Professoren råder industrien til å være mer på hugget for å forstå hva som kan være gode endringer nå som flere er opptatt av å unngå ultraprosessert mat.

– Industrien har vært veldig opptatt av lønnsomhet. Den har importert rimeligere ingredienser og utviklet ingredienser som kan øke salget. Finn et visst kompromiss mellom bare å maksimere lønnsomhet og faktisk å legge vekt på kvaliteten i maten, oppfordrer Dankel.

WHO angriper konsernene

Også Verdens helseorganisasjon, WHO, går hardt ut mot næringsmiddelindustrien:

– Økningen i forbruk av ultraprosesserte matvarer drives av et lite antall multinasjonale matkonsern. De påvirker produksjon, markedsføring, policy – og til og med den offentlige debatten. Ofte hindrer de offentlige helsetiltak, sier Kaia Engesveen. Hun er fagrådgiver i WHO og har også bidratt til artikkelserien i The Lancet.

– Ultraprosessert mat er ofte billigere og lettere tilgjengelig enn minimalt prosessert, fersk mat. Derfor øker forbruket raskt i sårbare grupper, sier Engesveen.

Ifølge WHO er det bevist at det er en sammenheng mellom forbruket av ultraprosessert mat og mange kroniske sykdommer. Det trengs tiltak for sunnere kosthold – for eksempel markedsføringsrestriksjoner, avgifter og merking – mener den globale helseorganisasjonen.

– Dette er viktig forskning som burde legge grunnlaget for tiltak, mener Simon N. Dankel, professor ved Universitetet i Bergen. Arkivfoto: Georg Mathisen

– Ernæringspolitikken bør fortsatt ta utgangspunkt i matvarer, næringsinnhold og helhetlige kostholdsmønstre fremfor prosesseringsgrad alene, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Foto: Finn Oluf Nyquist, Helsedirektoratet

Et puff

Det meste av maten som i Nova-systemet klassifiseres som ultraprosessert, er matvarer som allerede ikke anbefales i kostrådene.

Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet

Nofima-forsker Ida Synnøve Grini vil være mer nyansert. Nofima har satt sammen forskningen om ultraprosessert mat til et eget faktaark og en nettside som skal hjelpe forbrukerne med å orientere seg i jungelen av påstander.

– «Ultraprosessert» er blitt stigmatiserende. Det er veldig synd, sier Grini. Hun råder til heller å se på ingredienslisten: Denne maten har også veldig mye mettet fett, salt og sukker.

Ifølge Nofima-forskeren er The Lancet-artiklene og annen ny forskning et puff til industrien for å se på om den trenger alle de tilsetningsstoffene som den bruker. Industrien gjør allerede endringer for å finne bedre løsninger, sier hun og trekker frem forskningsprosjekter for Orkla og Nofima.

«Ultraprosessert»

er blitt stigmatiserende. Det er veldig synd.

Ida Synnøve Grini, forsker ved Nofima

Nofima-forsker Ida Synnøve Grini oppfordrer til å spise mer råvarebasert, men spør seg om alle har kunnskap og mulighet til å gjøre det. Foto: Georg Mathisen

– Kunnskap om matvarer gjør det enklere for folk å velge riktig, men den kunnskapen mangler, sier Grini.

Vil se på prisene

En nyttig og samlet gjennomgang, men et system med store begrensninger, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet om artiklene i The Lancet.

– Artikkelserien gir en nyttig og samlet gjennomgang av eksisterende forskning. Den underbygger den etablerte kunnskapen om at et høyt inntak av matvarer som er bearbeidet med mye salt, sukker og mettet fett, er forbundet med økt risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, sier hun.

Granlund understreker at dette ikke er ny forskning, men den gjør kjente sammenhenger tydeligere.

– Det er ikke bearbeidingen i seg selv som er dokumentert å gi økt sykdomsrisiko, men næringsinnhold og sammensetning av kostholdet, sier hun.

– Det meste av maten som i Nova-systemet klassifiseres som ultraprosessert, er matvarer som allerede ikke anbefales i kostrådene, påpeker Granlund. Hun vil gjerne gjøre mer for å få flere til å følge kostrådene og trekker frem prising som et aktuelt tiltak.

– Belastende debatt

Petter Haas Brubakk, sjef i NHO Mat og Drikke, reagerer på hvor stygg debatten om ultraprosessert mat er blitt.

– Matindustrien omtales som en skruppelløs, profittjagende industri som ikke bryr seg om forbrukernes helse, sier han.

Han ser at de ansatte i næringsmiddelindustrien oppfatter diskusjonen som belastende.

– De er stolte av bedriften sin og det de driver med, understreker han.

Matindustrien omtales som en skruppelløs, profittjagende industri som ikke bryr seg om forbrukernes helse.

Petter Haas Brubakk, sjef i NHO Mat og Drikke

Brubakk snakker gjerne om de norske kostrådene og det grundige arbeidet som lå bak da de ble revidert i 2024:

– Nær 400 forskere fra åtte land var involvert i de nordiske ernæringsrådene, NNR. De konkluderte med at det ikke var vitenskapelig grunnlag for å gi noen anbefaling om inntak av ultraprosessert mat, sier han.

Ikke god forklaring

– Det er riktig at det er en rekke forskningsartikler som viser til sammenheng mellom et kosthold med stor andel ultraprosessert mat og negative helseutfall, men foreløpig har de ikke kommet frem til noen gode forklaringsmodeller. Vi kan ikke demonisere en hel gruppe matvarer basert

på kriterier som er svært omstridte og uklare, sier Anna Maria Karlsen, som er fagsjef for mat- og forskningspolitikk i NHO Mat og Drikke.

– Skal bedrifter si at de ser bort fra Helsedirektoratets kostråd og heller følger anbefalingene fra enkeltpersoner og grupper? utfordrer Petter Haas Brubakk.

– Vi kan ikke ha flere sett med kostråd samtidig.

Det er ikke noe nytt at matprodukter lanseres, forsvinner eller endres som følge av press fra forbrukerne. Det har skjedd i debatten om ultraprosessert mat, også.

– Mat skaper voldsomt engasjement. Det må jo bedriftene leve med. Markedet endrer seg, sier Brubakk.

– Det selges ikke et eneste produkt i dag som ikke er i tråd med et komplisert regelsett, og som ikke er godkjent, ofte mange ganger og på mange nivåer, sier Petter Haas Brubakk, sjef i NHO Mat og Drikke. Arkivfoto: Georg Mathisen

Kostrådene legger vekt på grønnsaker, frukt, bær, fullkorn, fisk, belgvekster og nøtter – og de er ikke ultraprosessert. Foto: Pexels

Ønsketenkning

av: Trygve Eklund

Mer enn nyttårsønsker

Det er litt sent å komme med nyttårsønsker, og verdenssituasjonen innbyr ikke til nytteløse kommentarer. Så vi holder oss til hjemlige forhold som har dimensjoner som det er mulig å forholde seg til. Og det gjør vi i form av en rekke utkast til brev basert på hva vi som kunnskapsformidlere og kåsører, kunne ønske oss.

Brev som aldri ble sendt1

Ultra, ultra ...

Kjære alle mediefolk!

Bølgen bølger videre: Nyheter om ultraprosessert mat er garantert spalteplass og sendeflate. Som alle bølger bryter nok også denne på et tidspunkt, men altså ikke ennå. For å bruke at annet bilde – med bibelsk grunnlag – har vi å gjøre med et hus som er bygget på sand. For klassifiseringen av mat som ultraprosessert, er så skrøpelig at byggverket med alle sine ferske påbygninger er dømt til å rase. Faglig sett er det vanskelig å forsvare begrepet. Det hindrer dessverre ikke at også kvalifiserte forskere og lignende har satset karriere og medieeksponering på stadig å berette om nye undersøkelser som støtter påstanden om helsefarene ved ultraprosessering. Graver man dypere i saken, ser det ut til at den grunnleggende ideologien er en sterk kobling til ønsket å bli kvitt kapitalismen som økonomisk system, Greit, for så vidt, men da hadde det vært ærligere å understreke dette fremfor å snike inn revolusjonsønsket bakveien.

Tilsetningsstoffer

Kjære alarmister!

Nå er vi i gang med den evige gjenkomst. Temaet tilsetningsstoffer er her igjen, og nå også i form av mer tydelig markedsføring av ulike matvarer: «Helt uten tilsetningsstoffer». Som noenlunde kvalifisert hva angår tilsetningsstoffer, ser vi utfordringer med gjentatt folkeopplysning. Det

1 Men som kanskje burde sendes.

er trygt å anta at behovet vil eksistere lenger enn vår resterende levealder. Men det er krevende å argumentere på et område hvor det er følelser som gjelder. Var vi kommersielt orientert, burde vi nok skifte side og stemme i med kvasifaglige advarsler og hevde at listen over e-stoffer er å se som et giftkartotek hvor det er grunn til å tro at kombinasjoner av disse stoffene er den største trussel mot folkehelsen i industriland. Akk ja ...

Aluminium

Kjære selgere av aluminium!

Litt uventet har aluminiumsindustrien koblet seg til matvarer på tuber, med et tydelig budskap om at tubene er av resirkulert aluminium. At de også inneholder for eksempel majones betyr en vinn-vinn-situasjon. For ikke bare selger man mer aluminium gjennom tykkere tuber; det blir også mer majones, for tubene er tilnærmet umulig å brette helt sammen. Full pakke, eller skal vi si tube, for to forretningsområder. Vi ser frem til videre innovasjoner!

Søtstoffer

Kjære sannhetsformidlere!

Pontius Pilatus stilte et grunnleggende spørsmål i prosessen mot Jesus: «Hva er sannhet?», uten at det ble fulgt opp videre. Nå er svaret avklart på i alle fall ett område: Norges største avis meddeler hva som er sannheten om søtstoffer. Og den er at de sikkert har mange uønskede virkninger og helst ikke burde finnes, særlig ikke i leskedrikker. Tror man sterkt nok, blir man troende til litt av hvert, ikke minst at troen er sammenfallende med sannheten.

Plast på hjernen

Kjære plasthatere!

Små plastpartikler, kalt mikro- og nanoplast, er med rette stoffer som vi trenger å vite mer om

hvordan virker på levende organismer. Noen forskere har vært raskt ute. Ikke minst har en vitenskapelig artikkel om plastpartikler i hjernen vært omtalt med stor bekymring. Alarmen har ofte vært ledsaget av et bilde av en hjerne ved siden av en plastskje: Så mye plast inneholder en menneskehjerne! Men nå må vi stoppe opp, for en kritisk artikkel i Nature påpeker alvorlige mangler i den kjemiske analysen som lå til grunn: Den var slomsete2 og basert på en analysemetode3 som like gjerne kan ha målt fettstoffer (hovedbestanddelen i hjernen), som plastrester. Konklusjon: Slå av alarmene og vent på bedre undersøkelser.

Tvangstanker om metan

For å bidra til å redde verden fra klimagassutslipp tilsettes et stoff – Bovaer – til fôret som gis drøvtyggende melkeprodusenter. Alle innledende undersøkelser fra faglige myndigheter tilsier at dette er ufarlig i alle sammenhenger, men danske melkebønder rapporterer som sykdom og død hos melkekyr, og en forståelig folkelig redsel har gjort at Tine dropper Bovaer. Stoffet var begrunnet med at det hemmer metanproduserende bakterier i kuvommen, og den grunnleggende årsak til bruken er at man var nødt til det «for å oppfylle klimamålene». EU står bak, men utslippene fra drøvtyggende kyr er mikroskopiske. Metan er i praksis en meget svak drivhusgass4, og tiltaket kan ikke gi noen målbar effekt på klimaet. Og «nødt til»? Det var et rent politisk vedtak, og ingen vitenskapelig nødvendighet. Konklusjkon: Greit å droppe tukling med melkekyr.

På gjensyn

Neste gang: Blant annet om fordervelse, bedervelse og norsk forvirring om fremmede arter.

Jubilanter

Mars

Roar Aaseth, lokallag Sønnenfjelske, fyller 50 år 2. mars.

Bente Bjørgum, lokallag Midt, fyller 60 år 7. mars.

John Arve Håseth, lokallag Sønnenfjelske, fyller 50 år 19. mars.

Anne Sissel Duun, lokallag Midt, fyller 50 år 24. mars.

Arild Nyberg, lokallag Sønnenfjelske, fyller 70 år 28. mars.

Håkon Berg Valsø, lokallag Midt, fyller 30 år 31. mars.

April

Asbjørn Larsen, lokallag Sønnenfjelske, fyller 50 år 6. april.

Espen Olsen, lokallag Sønnenfjelske, fyller 50 år 6. april.

Stian Johansen Vallestad, lokallag Midt, fyller 40 år 9. april.

Anders Grimsmo, lokallag Sør, fyller 60 år 12. april.

Betul Arikan, lokallag Vest, fyller 40 år 18. april.

Alexander Stranden, lokallag Sør, fyller 40 år 22. april.

Pål Wicklund, lokallag Vest, fyller 50 år 22. april.

Gunnar Johnsen, lokallag Sønnenfjelske, fyller 70 år 23. april.

Arne Ofstad, lokallag Midt, fyller 90 år 27. april.

Merethe Johannessen, lokallag Sønnenfjelske, fyller 50 år 29. april.

Mai

Ingmar Vik-Mo, lokallag Midt, fyller 80 år 7. mai.

Olav Gjeset, lokallag Midt, fyller 70 år 13. mai.

Even Andreas Hansen, lokallag Midt, fyller 30 år 20. mai.

Jan Gaute Krogstadmo, lokallag Midt, fyller 70 år 22. mai.

Stein Ove Tessem, lokallag Sønnenfjelske, fyller 70 år 22. mai.

Ragnar Holth, lokallag Sønnenfjelske, fyller 80 år 29. mai.

Magnhild Skrudland, lokallag Sør, fyller 80 år 31. mai.

2 Manglende sikring mot tilfeldig forurensning av prøvene.

3 For spesielt interesserte: pyrolyse – gasskromatografi –massespektrometri

4 De som tror det motsatte, må lese mer krevende fagstoff enn tabloide overskrifter.

Heder for lang og trofast jobb ved Agder Meieri

Under en fest nylig for de ansatte ved Agder Meieri og deres familier, ble to av dem gjenstand for en særlig heder. Sverre Sviland fikk Det Kongelige Selskap for Norges Vels medalje for 31 års tro tjeneste. Sigurd Johansen, som har vært ansatt i 25 år, fikk et pent kaffeservise i sølv fra meieriet og kollegene.

Det var medlem av representantskapet i Norges Vel, stortingsmann Kulien, som festet medaljen til Svilands bryst. Kulien fremhevet betydningen av å ha en stabil arbeidsstokk, og sa at Sviland ved sin innsats hadde gjort seg fortjent til den høye utmerkelsen.

Formannen i styret ved meieriet, Torkel Eikestøl, representantskapets ordfører, Jørgen Aurebekk, — som hadde forfall. Eikestøl takket Sviland på meieriets vegne, men fremhevet også at Sviland neppe hadde kunnet skjøtte sin dont på en så framifrå måte, hvis han ikke hadde hatt støtte av sin kone. Derfor hadde meieriet besluttet å overrekke fru Sviland gavebrev på en minnegave i sølv. Dette ble så overrakt fru Sviland under stor ovasjon fra forsamlingen.

Disponent Braathen sluttet seg til hyllesten ved å overrekke vakre blomster.

under Agder

Vi

styreformann Torkel Eikestøl for gaven. Mellom

Kulien, og til høyre Sverre Sviland med sin nyervervede medalje. Ovenfor blir Sigurd Johansen overrakt kaffeservise av formannen, mens stortingsmann Kulien t.v. smilende ser på. Lengst t.h. disponent Braathen.

Disponent Braathen kalte så Sigurd Johansen med frue opp på podiet. Formannen i styret uttalte at Johansen riktignok ikke hadde vært ved meieriet så lenge at det strakk til for en medalje. Men han har nå i 25 år vært knyttet til bedriften som sjåfør, og det er nesten det samme som ambassadør. Han har hele tiden vist stor plikttroskap, og nå hadde meieriet og arbeidskameratene gått sammen om å hedre ham med et kaffeservise i sølv. Serviset ble overrakt, idet disponent Braathen understreket at også fru Johansens hadde en del av æren – og overrakte henne blomster. De to hedrede takket for oppmerksomheten, og forsamlingen svarte med taktfaste hurra-rop. Deretter talte tillitsmann Edvard Lauen for arbeiderne og takket for godt samarbeid.

Meierske Marianne Binde 60 år

Meierske Marianne Binde, Steinkjer, fyller 60 år den 10. januar. Hun kan se tilbake på en lang arbeidsdag i norsk meieribruk. Etter eksamen fra Ørlandets Meieriskole i 1917 praktiserte hun et par år ved Strømmen Ysteri. Deretter ble hun ansatt i sin nåværende stilling som meierske ved Steinkjer Meieri. Hun har altså vært i alt 37 år ved Steinkjer Meieri. Det er smøret som hun har stelt mest

med, og det har hun gjort med stor dyktighet og plikttroskap. Ved forskjellige anledninger er hun blitt hedret for sin innsats. Blant annet fikk hun etter 25 års tjenestetid gave fra meieriet, diplom fra Norske Meierifolks Landsforening og medaljen for lang og tro tjeneste fra Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Vi ønsker lykke til med 60-års dagen!

Kyllingpanne med cottage cheese

Tid: under 20 minutter

Fremgangsmåte: enkel

Porsjoner: 4

En enkel og god middagsrett. Kylling og cottage cheese inneholder mye proteiner og smaker godt.

Ingredienser:

400 g kyllingfilet

2 ss solsikkeolje

1 stk grønn squash

1 pk sukkererter

1 bunt vårløk

2 ss frisk ingefær

2 ss malt koriander

2 ss smør

1 pk frisk spinat

200 g cottage cheese

0,5 dl limesaft

4 ss friske urter

(f.eks. koriander eller bladpersille)

0,5 dl olivenolje

Salt og pepper

Fremgangsmåte:

1. Skjær kyllingkjøttet i strimler.

2. Vask og kutt vårløken i skiver, sukkerertene i to og squashen i halvmåner.

3. Stek kyllingkjøttet sammen med revet ingefær og koriander på sterk varme i litt olje, slik at kyllingen får en gylden og fin stekeskorpe.

4. Tilsett grønnsaker og smør, og stek alt videre ved middels varme i fem til seks minutter.

5. Tilsett spinat og stek til spinaten begynner å falle sammen. Smak til med salt og pepper.

6. Rør inn cottage cheese, limesaft, friske urter og olivenolje før servering.

Velg Mat – et felles løft for framtidens matproduksjon

Jordbruks- og matsektoren står overfor et økende kompetansegap. Mangelen på lærlinger, fagarbeidere og høyt utdannede medarbeidere merkes allerede i deler av bransjen. Samtidig har søkertallene til flere tradisjonelle landbruks- og matfaglige utdanninger vært fallende over tid.

av: Ottar Olden

Ottar Olden Seniorrådgiver i NML / Parat

ottar.olden@nml.no

Prosjektet Velg Mat er etablert for å møte denne utfordringen gjennom en samlet og langsiktig innsats. Ambisjonen er å samle utdanning, næring og arbeidsliv i en felles struktur som kan jobbe mer systematisk med rekruttering, kompetanseutvikling og synliggjøring av mulighetene i hele matens verdikjede.

Legge grunnlaget for organisering

Prosjektet startet 1. oktober 2025, varer ut 2026 og støttes med nasjonale tilretteleggingsmidler

over jordbruksavtalen. Målet er ikke bare å gjennomføre et tidsavgrenset prosjekt, men å legge grunnlaget for en varig organisering. Prosjekteier er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og prosjektleder er Lars Lindland.

For NML og Parat er Velg Mat et tydelig eksempel på hvorfor bransjen trenger tettere samarbeid og en koordinert innsats på et område som er avgjørende både for virksomhetene og for medlemmene.

Rekruttering og kompetanse i matsektoren har også stor betydning for Norges totalberedskap. Hva skal vi med våpen hvis vi ikke har mat?

– Dette er ikke en quick fix

– Vi ser et tydelig og økende gap mellom behovet for kompetanse i jordbruks- og matsektoren, og tilgangen på folk, sier prosjektleder Lars Lindland.

På spørsmål fra Mat- og meieriposten om hva som er det konkrete problemet som Velg Mat skal løse, og hvorfor det haster å gjøre noe nå, peker han på at utfordringen gjelder hele bredden av sektoren. – Det handler om alt fra lærlinger og fagarbeidere til fagskoleutdannede og kandidater med høyere utdanning. Samtidig har flere relevante utdanninger hatt synkende søkertall over tid. Da kan vi ikke fortsette å jobbe fragmentert. Det er behov for en samlet, langsiktig innsats, og det er nettopp dette som Velg Mat er ment å bidra til. Initiativet kommer fra NMBU, som også er prosjekteier.

– I tillegg har vi med oss seks sentrale samarbeidspartnere: Fagskolen Viken, Fagskolen Innlandet, Fagskulen Vestland, Norsk Landbrukssamvirke, NHO Mat og Drikke samt Velg Skog. Velg Skog har

jobbet systematisk med rekruttering i over 17 år og fungerer som en viktig mentor for oss. At NMBU står som eier gir prosjektet både faglig tyngde og legitimitet, og gjør det lettere å samle aktører på tvers av utdanning og næring, sier Lindland.

Samle aktørene

Hva er så hovedmålsettingen med prosjektet, og hva må være på plass innen utgangen av 2026?

– I prosjektperioden er hovedmålet å etablere en organisasjon som kan leve videre etter 2026. Vi skal samle aktørene, bli enige om en felles strategi og tydelige mål, og sikre stabil finansiering. Jeg er ute hos bedrifter og organisasjoner for å rekruttere deltakere, og vi ser både på offentlige midler og på muligheten for en form for kontingent fra aktører som deltar. Når vi går fra prosjekt til varig organisering, må det rigges robust.

Ifølge Lindland handler mye av arbeidet om å kartlegge både fakta og dagens utfordringer. – Jeg har hatt dialog med utdanningsinstitusjoner, næringsorganisasjoner, forskningsmiljøer og myndigheter – fra Bondelaget og Småbrukarlaget, til Norsk Gartnerforbund og Norsk Landbruksrådgivning. Vi bruker også mange tall og fakta som allerede er samlet inn, blant annet gjennom arbeid som NHO Mat og Drikke gjør. Dette gir oss et bedre kunnskapsgrunnlag før vi går videre og prioriterer tiltak.

Matens verdikjede

En av de største utfordringene i rekrutteringsarbeidet, mener Lindland, er at ungdom har vanskelig for å se helheten i matens verdikjede.

– Mange vet rett og slett ikke hvilke yrker og jobber som finnes, eller hvilke utdanningsløp som fører dit. Det gjør det krevende å orientere seg. Derfor mener jeg at vi trenger en form for «navigasjonssystem» – en visualisering av verdikjeden som gjør det enklere å forstå mulighetene.

Mat- og meieriposten tar også opp betydningen av samspill mellom aktørene – og hvilken rolle partene i arbeidslivet bør spille.

– Rekruttering handler ikke bare om å snakke om utdanningene, men også om arbeidsvilkår, utviklingsmuligheter og det å kunne stå i jobb over tid. Derfor er det viktig at også fagbevegelsen er med, og at både NNN og NML/Parat tar en tydelig rolle i dette arbeidet, sier Lindland.

Når vi ser tilbake på Velg Mat i 2026, spør Matog meieriposten hva som må være etablert for at dette ikke bare skal bli et prosjekt.

– Da må vi ha en organisasjon med tydelig mandat, bred oppslutning og en finansiering som sikrer langsiktighet. Dette er ikke en quick fix, men starten på et arbeid som må bygges stein for stein over tid, sier Lindland.

Prosjektet Velg Mat skal samle utdanning og næring for å synliggjøre mulighetene i hele matens verdikjede.

Mange vet rett og slett ikke hvilke yrker og jobber som finnes, eller hvilke utdanningsløp som fører dit. Det gjør det krevende å orientere seg.

Lars Lindland, prosjektleder for Velg Mat

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Dette må du vite om hovedoppgjøret 2026

I år er det såkalt hovedoppgjør. Da forhandles det ikke bare om lønn, men om alt innholdet i tariffavtalene. Her er prosessen, og hva du som medlem kan forvente.

av: Andreas Lapinskas Gevelt og Vetle Daler

Turid Svendsen, leder i forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat, forklarer at hovedoppgjøret skiller seg fra mellomoppgjøret på ett viktig punkt:

– I et hovedoppgjør forhandles det både om lønn og øvrige bestemmelser i tariffavtalen. I mellomoppgjørene forhandles det normalt kun om kroner og ører, sier Svendsen.

Hun sier at de fleste tariffavtaler har to års varighet.

– Hovedoppgjør finner sted i partallsår, og det vanlige er at hver tariffavtale forhandles for seg. Det kalles forbundsvist oppgjør, forklarer Svendsen.

Frontfaget først

Først ut i oppgjøret er konkurranseutsatt industri, altså bedrifter som konkurrerer i det internasjonale markedet. Dette kalles frontfagsoppgjøret, og resultatet her er retningsgivende for oppgjørene som kommer etterpå.

Hensikten er å sikre en lønnsvekst som ikke overstiger det industrien kan tåle, og dermed bevare norske arbeidsplasser og konkurransekraft overfor utlandet.

– Resultatet fra frontfaget danner en norm for lønnsveksten i resten av samfunnet. Det bidrar til å hindre en lønns- og prisspiral, og gir mer kontroll på inflasjon og renter, sier hun.

I frontfagsoppgjøret forhandler Parat og Fellesforbundet med arbeidsgiverforeningen Norsk Industri. Avtalen som det forhandles om, heter industrioverenskomsten.

Slik starter oppgjøret Hvordan oppgjøret gjennomføres, varierer med sektor og tariffområde.

Når forhandlingene starter, utveksler arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden krav. Forhandlingene kan strekke seg over flere dager og uker, med justerte krav og tilbud underveis.

Hvis partene blir enige, er ny tariffavtale på plass. I noen tilfeller sendes resultatet til uravstemning, der medlemmene stemmer over forhandlingsresultatet.

Hva hvis partene ikke blir enige?

Dersom partene ikke kommer til enighet, går oppgjøret videre til mekling. Da er det Riksmekleren som forsøker å få partene til å bli enige om et resultat.

Hvis meklingen ikke fører fram, kan det bli konflikt. Arbeidstakerne kan gå til streik, eller arbeidsgiver kan gå til lockout. Ved lockout blir ansatte stengt ute fra arbeidsplassen og får ikke utført arbeidet sitt, og får heller ikke lønn.

En konflikt varer normalt til partene kommer fram til et anbefalt forslag til ny tariffavtale, eller

I et hovedoppgjør forhandles

det både om lønn og øvrige bestemmelser i tariffavtalen.

Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat

til regjeringen varsler tvungen lønnsnemnd. En avgjørelse i lønnsnemnd er bindende for partene.

Forventer økt kjøpekraft

Parat-leder Unn Kristin Olsen vil ikke tallfeste en prosentsats på forhånd, men er tydelig på retningen: – Vi forventer økt kjøpekraft til våre medlemmer i årets oppgjør. Vårt klare budskap er at arbeidstakerne skal ha sin rettmessige del av verdiskapningen. Målet vårt er at medlemmene opplever en reell forbedring i sin disponible realinntekt, sier Olsen.

Viktige datoer

11. februar – Parat vedtar tariffpolitisk dokument

13. februar – foreløpig rapport fra TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene)

24. februar – YS vedtar inntektspolitisk dokument

26. februar – Parats tariffkonferanse

5. mars – NHO vedtar sitt forhandlingsgrunnlag

23. mars – oppstart frontfagsforhandlingene med Norsk Industri

7. april – eventuell meklingsstart i frontfaget

8. april – overlevering av krav for Virke funksjonær

10. april – oppstart stat- og kommuneoppgjøret

11. april – eventuell meklingsfrist frontfagsoppgjøret

30. april – forhandlingsfrist stat, KS og Oslo kommune

Følg med på Parat24.com for nyheter om oppgjøret.

YS krever lønnsøkning på godt over fire prosent i 2026

Parats hovedorganisasjon YS’ lønnskrav i forhandlingene til våren vil ligge godt over fire prosent, slår YS-leder Hans-Erik Skjæggerud fast.

YS-lederen sier at verdiskapingen er god, men at for mye havner i lomma til eierne.

– Vår jobb er å sikre en bedre fordeling av verdiskapingen gjennom lønnsoppgjørene til våren. Legger vi tallene for norsk økonomi til grunn, er det rom for godt over fire prosents lønnsvekst i det kommende tariffoppgjøret, mener Hans-Erik Skjæggerud. Han vil ikke akseptere at den økende ulikheten fortsetter. De rikeste eier rundt en tredjedel av all formue, viser skattelistene: De 20 prosent rikeste eier 90 prosent av formuen. Halvparten av oss har ingen likningsformue i det hele tatt.

– Det skapes store verdier i dette landet. Vi i YS skal gjøre vårt for å sørge for at disse verdiene blir rettferdig fordelt, slik at de kommer alle til gode og ikke bare topper de enorme formuene til noen ytterst få, understreker Skjæggerud.

– Fire prosent er ansvarlig – YS’ medlemmer i privat og offentlig sektor går på jobb hver dag. Det er de som skaper disse verdiene, og de skal ha sin andel. Kravet om fire prosent er ansvarlig i forhold til norsk økonomi, og det er nødvendig for å bremse økende ulikhet, mener YS-lederen. Statistisk sentralbyrå (SSB) har lagt sine anslag for neste års lønnsvekst noe lavere. SSB mener at lønnsøkningen vil være på 3,8 prosent. Norges Banks spår en lønnsvekst på 4,2 prosent.

YS-leder

En lønnsramme på fem prosent betyr ikke at alle får fem prosent lønnsøkning.

Lønnsoppgjøret kort forklart

I år er det hovedoppgjør. Om noen uker braker det hele løs, og vi kommer til å bade i begreper som ramme, overheng, glidning og reallønnsvekst. Er noe av dette gresk light for deg? Vi vet at lønnsforhandlinger og tariffavtaler kan by på en del intrikate ord og vendinger, derfor forsøker vi her å forklare de mest sentrale begrepene på en enkel måte.

av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

Ramme

Hvor ofte har du ikke hørt at rammen ble ditt eller datt? En lønnsramme på fem prosent betyr ikke at alle får fem prosent lønnsøkning. Det sier noe om den totale økonomiske kostnaden som arbeidsgivere kan bruke på lønnsøkninger. Rammen er kort fortalt hvor mye mer arbeidsgiver må bruke på lønn i år enn i fjor.

Lønnsrammen er med andre ord ikke din individuelle lønnsøkning, men blir et slags gjennomsnittstall for hvor stor lønnsøkningen blir for ansatte i én sektor eller tariffavtale.

Overheng

Overheng er effekten av fjorårets lønnsoppgjør inn i årets. Det oppstår fordi lønnstillegg ofte gis midt i året, for eksempel fra 1. juni. Da er det gitt lavere lønn første halvår enn siste. Dette gjør at gjennomsnittslønnen for hele året blir lavere enn lønnen ved årets slutt.

Derfor vil den gjennomsnittlige årslønnen automatisk øke året etter, selv om du ikke får lønnstillegg. Jo senere på året en lønnsøkning gis, og jo større den er, desto høyere blir overhenget.

Glidning

Glidning, eller lønnsglidning, er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør, og den som faktisk blir realisert. Dette gapet mellom avtalt og faktisk lønnsvekst kan skyldes flere forhold, som lokale og individuelle lønnstillegg, endring i alderssammensetning og ansiennitet, avgang, nyansettelser og organisasjonsendringer.

Reallønnsvekst

Reallønnsvekst betyr at pengene dine blir mer verdt. Reallønnsvekst er lønnsvekst minus prisstigningen. Får du reallønnsvekst, får du økt kjøpekraft.

Kjøpekraft

Kjøpekraft handler om hvor mye du kan kjøpe for pengene dine, justert for prisstigning, skatter og avgifter. Økt kjøpekraft betyr at du får mer for pengene, ved redusert kjøpekraft får du mindre. Kjøpekraften måles ved å se om lønnsveksten er høyere enn prisveksten etter at skatt er trukket fra.

Inflasjon

Inflasjon er prisvekst. Det er en vedvarende vekst i det generelle prisnivået. I Norge har vi et mål om at inflasjonen skal være lav og stabil, og at den over tid skal være nær to prosent. Høy inflasjon skaper ustabilitet og uforutsigbarhet. Pengene blir mindre verdt. Har du dårlig økonomi, får du enda lavere kjøpekraft. Har du sparepenger, blir disse mindre verdt.

Konsumprisindeks (KPI)

Konsumprisindeksen (KPI) måler prisutviklingen på varer og tjenester husholdningene kjøper i Norge. Den sier noe om hvordan levekostnadene til norske forbrukere endrer seg over tid, og er et viktig mål på inflasjon.

Etterslep

Det er snakk om etterslep hvis en ansattgruppe over tid kommer dårligere ut lønnsmessig enn andre som det er naturlig å sammenligne med. Når dette skjer, fremmer ofte fagforeninger krav om at gruppen som har havnet etter i lønnsutviklingen, skal ha en solid andel av lønnsoppgjøret – nettopp for å forsøke å jevne ut lønnsforskjellen og etterslepet.

Hva skjer før resultatet er klart?

En ting er resultatet av lønnsoppgjøret, der du ser hvor mye mer du får i lønn enn året før. En

annen ting er hva som skjer FØR oppgjøret er i boks. Hvordan kommer egentlig et lønnsoppgjør i stand, og hva er det viktigste å kjenne til her?

Turid Svendsen er leder for forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat. Hun kan med andre ord snakke om lønnsforhandlinger på innpust og utpust og kan alle vesentlige begreper på rams. Når det gjelder gangen i lønnsoppgjøret, er det frontfaget, sentrale forhandlinger og lokale forhandlinger som du bør lære deg betydningen av, anbefaler Svendsen.

Frontfaget setter standarden

Frontfaget handler om eksportutsatt industri, som forhandler først. Det er frontfaget som sparker i gang lønnsforhandlingene.

– Hensikten er å fastsette hvor stor lønnsøkning Norge kan tåle at eksportindustrien får, uten at det går ut over konkurransekraften vår. Det økonomiske resultatet kalles frontfagsrammen og danner normen for resten av lønnsoppgjørene i Norge, sier Svendsen.

Frontfaget er verken et tak eller et gulv for andre tariffområder, men er retningsgivende.

Sentrale forhandlinger

Når frontfagsoppgjøret er ferdig, skal Parat forhandle med arbeidsgiverorganisasjonene om hvilke sentrale tillegg som skal gis, og hvilke endringer som skal gjøres i tariffavtalene.

– Blir ikke partene enige, går oppgjøret til mekling. Som regel blir partene enige gjennom mekling. I sjeldne tilfeller blir det streik, forklarer Svendsen.

Lokale forhandlinger

Så er vi kommet til det lokale, og siste, nivået.

– Når de sentrale forhandlingene er ferdige, skal tillitsvalgte forhandle med arbeidsgiver om eventuelle lønnstillegg utover det som er gitt sentralt. Det er normalt ikke streikerett knyttet til lokale forhandlinger, sier Svendsen.

Lær deg ordet reallønnsvekst Og sånn helt til slutt: Hvis du fortatt synes det er uoversiktlig mange ord og babbel, kan vi gi deg ett råd.

Lurer du på om lønnsoppgjøret ditt endte bra eller dårlig, er det begrepet «reallønnsvekst» som gir deg svaret. Har du fått reallønnsvekst, kommer du til å få bedre råd. Ikke reallønnsvekst? Kjipt, men bedre lykke neste gang!

Forhandlingssjef i Parat, Turid Svendsen. Foto: Vetle Daler

Rammen er kort fortalt hvor mye mer arbeidsgiver må bruke på lønn i år enn i fjor.

Ølet ligger hjertet nærmest

Vanvittige 90 millioner bokser med drikke sendes ut fra Hansas anlegg i Bergen hvert år. – Jeg har en veldig kjekk jobb, sier øl- og drikkevareambassadør Pål Nienhuis.

av: Vetle Daler

Vetle Daler

Journalist

vetle.daler@parat.com

Vi møter Parat-medlem Nienhuis på bryggeriet på Kokstad i Bergen, knapt fem minutters kjøretur fra Flesland flyplass.

– Jeg er blitt kalt Pål potet fordi jeg har jobbet med utrolig mye forskjellig og har veldig god kunnskap om hvordan bedriften henger sammen, sier ambassadøren, som både har jobbet med logistikk, innkjøp og vareflyt i sine 32 år i selskapet. Nå er det omvisninger, ølsmaking og festivaler som er hovedoppgavene. – Ølet ligger hjertet mitt nærmest, sier Nienhuis på vei inn i et av Norges største anlegg for produksjon av alkoholholdige drikkevarer.

Nordmenn, et pilsdrikkende folk

På vei inn til tapperiet i den store fabrikkhallen passerer vi lageret med enorme mengder paller stappfulle av ølbokser. En stor del av ølboksene er grønne – det vil si Hansa pils.

– I løpet av et år går det vel rundt 85–90 millioner bokser gjennom anlegget her, både forskjellige typer cider, hard zeltzer og øl. Pilsen er den desidert største, rundt en tredjedel av

alt som vi produserer her, er pils. Du vet, nordmenn er jo et pilsdrikkende folk.

Hansa holdt tidligere til i Kalfaret nær Bergen sentrum. I 1980 startet flyttingen av bryggeriet til nye lokaler på Kokstad.

– Det er veldig kjekt nå å jobbe som øl- og drikkevareambassadør her på bryggeriet, sier 55-åringen, som betegner seg som en ekte ølfanatiker.

– Jeg er veldig glad i øl, og jeg har en forkjærlighet for belgisk øl, forteller han.

Ølet inn med morsmelken

Med nederlandsk far er det ikke tvil om at Pål Nienhuis har fått øl, og spesielt Heineken, inn med morsmelken, så å si. Han har «draft master»utdanning fra Heineken i Amsterdam, og i bryggeriets egen bar viser han gjerne hvordan en øl skal tappes. Her er han i sitt ess.

– Det er viktig å tappe slik at det blir liggende et godt lag med skum på toppen. Det holder på friskheten, smaken og aromaen, sier han mens han tapper en Heineken med stor andakt.

– Jobben min er å ha besøkende på omvisning her, først og fremst kunder og samarbeidspartnere. Dette

Pål Nienhuis, øl- og drikkevareambassadør for Hansa Borg Bryggerier, står klar med åpne armer for å ta imot besøkende og kunder.

Foto: Roberta Kroteva

Nærmere 90 millioner bokser går årlig gjennom Hansa Borgs anlegg på Kokstad.

Foto: Roberta Kroteva

av det kjekkeste

verre ikke så godt nivå på det

– Det er ikke tvil om at ølet blir bedre i de små glassene. Det er vanvittig godt når du kjenner at det er ferskt og skummet ligger der på toppen, sier Pål

Nienhuis fra baren sin på Hansa Borg Bryggerier i Bergen. Foto: Roberta Kroteva

pågår fra høsten og frem til våren. Da kjører vi også ølskole for ansatte på restauranter og barer. Noe av det kjekkeste jeg gjør, er opplæring i hvordan vi håndterer og serverer øl. For det er dessverre ikke så godt nivå på det i Norge i forhold til mange andre steder i Europa.

Skal serveres riktig

Nienhuis er over gjennomsnittet opptatt av at ølet serveres riktig.

– Jeg prøver å få nordmenn til å snu litt på tankesettet sitt – jeg forstår ikke at folk er så opptatt av så store øl. Om du sitter i syden i 40 varmegrader og bestiller en gigantisk øl, skal du drikke ganske fort hvis den skal være god hele veien. Derfor sier jeg til alle som er på besøk her: Bestill heller flere små. Når den er tom, bestiller du en ny, for da holder ølet seg ferskt. Det er alfa og omega.

– Det er ikke tvil om at det blir bedre i de små glassene. Ølet er vanvittig godt når du kjenner at det er ferskt og skummet ligger der på toppen, fortsetter han.

Oksygen, lys og fett

Dette kan ølambassadøren snakke om i timesvis. – Ølets tre verste fiender er oksygen, lys og fett. Når skummet forsvinner fra toppen av ølet, begynner oksygenet å angripe. Hvis du da samtidig sitter på en uterestaurant i Spania i 35 varmegrader uten parasoll, begynner lyset også å angripe. Da har ølet to fiender som angriper, og det brytes da veldig fort ned og blir flatt, forklarer han.

Nye tider

I 2002 ble Hansa Borg, som da besto av bryggerier både i Bergen, Sarpsborg og Kristiansand, overtatt av den danske ølgiganten Royal Unibrew. Det har ført til en del endringer.

– Vi merker jo at det er litt mer business og litt mer solide muskler i ryggen i forhold til før, sier Nienhuis.

En konsekvens av nytt eierskap og nye tider i bryggeribransjen er at både Borg bryggerier i Sarpsborg og Christiansands bryggeri er lagt ned.

Tappekranene står klare til sommerens festivaler og fotball-VM. Foto: Roberta Kroteva

Produksjonen av ølmerkene fra disse bryggeriene er overført til Bergen.

– Akkurat nå driver vi med en vanvittig ombygging og installering av nye maskiner her på bryggeriet. Vi investerer i et nytt tappeutstyr som gjør at vi kan øke produksjonen per time ganske kraftig, fordi vi nå skal produsere enda flere produkter her på Kokstad, forteller han.

Omorganisering og store endringer

Omorganisering og nedlegging medførte store endringer for de ansatte, spesielt i Sarpsborg og Kristiansand.

– Da CB ble lagt ned for noen år siden, fikk de fleste ny jobb, og det var gledelig. HR-avdelingen vår har vært tett på de ansatte, og vi har fagforeningene Parat og NNN her, som har vært med og bidratt positivt.

Ved nyttår ble også Borg lagt ned.

– Det som er krevende for oss her på Kokstad, er at all produksjonen også fra Borg blir overført hit. Da Borg ble lagt ned, ble det allerede tatt tak

i sommeren i fjor, og bedriften og fagforeningene jobbet over ganske lang tid for å finne gode løsninger. Men det er klart at det er veldig vanskelig når plutselig 50–60 mennesker blir oppsagt, forteller Nienhuis.

Klar for fotball­VM

Tilbake i baren, over et lite glass øl, snakker Nienhuis om fotball.

– Vi har jo et fotball-VM som kommer, som gjør at vi se på veldig mange forskjellige typer løsninger. For alle har jo lyst til å selge øl under VM. Blir det fint vær i Norge, og Norge gjør det bra i fotball-VM, kommer det til å gå mye øl. Og fotball-VM kommer på toppen av alt annet som skjer om sommeren; det kommer på toppen av festivaler og folk som koser seg på ferie når solen skinner. Så da får vi forhåpentligvis mye å gjøre her.

– Dette er ikke en ni-til-fire-jobb. Det skjer noe hele tiden, og det er alltid spennende tider, selv om det selvfølgelig er mye i perioder. Men jeg har en veldig kjekk jobb, sier Pål Nienhuis.

Hansa Borg, inkludert Solera Norge, har om lag 350 ansatte i Norge. – Jobben min er å ha besøkende på omvisning her, først og fremst kunder og samarbeidspartnere, sier Pål Nienhuis, her ved en av tankene ved bryggeriet. Foto: Roberta Kroteva

Hansa Borg

Hansa Borg Bryggerier ble til etter en sammenslåing av Hansa bryggeri og Borg bryggeri i 1997.

Hansa Borg eies av danske Royal Unibrew. Kjente merkevarer inkluderer Hansa, Borg, CB, Nøgne Ø, Grevens Cider, Olden, Heineken (lisens) og Clausthaler (lisens).

Parat vokser mest i YS

Parat er den organisasjonen i YS som har fått flest nye yrkesaktive medlemmer i perioden 1. juli 2025 til 1. januar 2026.

Parat fikk 528 nye yrkesaktive medlemmer i denne perioden. SAFE fikk nest flest nye yrkesaktive medlemmer med 519, deretter følger Befalets Fellesorganisasjon med 388 og Delta med 87.

Totalt fikk YS 1433 nye yrkesaktive medlemmer. Det vil si at Parat sto for nesten 37 prosent av økningen i YS’ medlemstall.

Privat sektor øker mest. For YS totalt var økningen i privat sektor størst med 834 nye medlemmer, etterfulgt av stat med 536, kommune med 69 og Spekter 12 med nye medlemmer.

Ny innlogging på Min Side

Parat innfører ny innlogging på Min Side på parat.com, som gjør det enklere og tryggere for deg som er medlem. Du kan nå logge inn med Vipps eller Google. Etter hvert vil Parat også innføre funksjoner som gjør det enklere for deg å gjøre endringer i informasjonen om deg selv. Du vil også få enklere og mer informasjon om ditt medlemskap.

Christoffer Werner til Parat

Christoffer Werner er fast ansatt som rådgiver ved Parats regionkontor i Bergen. Christoffer har jobbet i Bergen kommune i mange år, og har siden 2013 vært tillitsvalg for Parat der, de siste årene som delvis frikjøpt. Han har spesielt god kjennskap til lov- og avtaleverk i kommunal sektor.

Christoffer Werner.

Foto: Vetle Daler

Emil Elvestad er ny vikar i region øst

Emil Elvestad er ansatt i region øst i et 50 prosents vikariat frem til 1. august. Han har bachelor i freds- og konfliktstudier, en bachelor i statsvitenskap, og holder nå på med master i statsvitenskap. Emil jobber også som tilkallingsvikar i resepsjonen på Scandic Solli. I mai 2023 var han med på å opprette en Parat-klubb der, og har siden vært hovedtillitsvalgt.

Emil Elvestad.

Foto: Vetle Daler

Kari Nestaas Ruud ansatt i Bergen

Kari Nestaas Ruud er midlertidig ansatt ved regionkontoret i Bergen frem til 31.12.2026. Hun kommer fra Hordaland jordskifterett i Voss, og har tidligere vært leder for Parat Ung. Kari har fått permisjon fra Parats hovedstyre mens hun jobber i region vest.

Kari Nestaas Ruud. Foto: Vetle Daler

Parats regionutvalg (RU)

RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no

Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no

John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com

Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com

Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no

Varamedlemmer:

1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen

RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):

Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no

Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no

Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no

Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com

Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no

Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

Varamedlemmer:

1. Pall Ragnar Olafsson

2. Vigdis Rønningen

3. Christiane Bogott

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com

Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com

Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no

Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no

Varamedlemmer:

1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS

RU region vest (Rogaland og Vestland):

Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no

Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no

Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no

Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no

Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no

Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

Varamedlemmer:

1. Linda Emdal

2. Gro Anette Kvamme

3. Christoffer Werner

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark):

Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no

Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no

Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com

Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no

Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com

Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon)

Varamedlemmer:

1. Monica Karlsen

2. John Sverre Fæste Dahl

3. Monica Røynestad

Sigurd Øyvind Kambestad Advokat

Mister retten til hjemmekontor

Virksomheten der jeg jobber er blitt solgt, og jeg har fått beskjed om at jeg blir overført til den nye eieren etter reglene om virksomhetsoverdragelse. Samtidig har de sagt at jeg får noen nye arbeidsoppgaver, og at jeg mister retten til hjemmekontor. Kan den nye arbeidsgiveren gjøre det?

Ida

Svar: Dersom virksomheten blir solgt, har du rett til fortsatt ansettelse hos den nye eieren etter reglene om virksomhetsoverdragelse. Da er utgangspunktet at ansettelsesavtalen din skal videreføres uforandret.

Men, det betyr ikke at den nye arbeidsgiveren ikke kan gjøre noen endringer. De endringene som den gamle arbeidsgiveren kunne gjøre, kan den nye også gjøre. Jeg vet ikke hva slags arbeid du har, men i nesten alle jobber kan arbeidet uføres på forskjellige måter – og forskjellige virksomheter har sine egne metoder for å utføre arbeidet.

Så lenge du ikke blir bedt om å gjøre noe som ligger utenfor det som følger av stillingstittelen og arbeidsavtalen din, er det ok. Du har i utgangspunktet ikke rett til å jobbe hjemmefra. Dersom denne retten ikke fremgår av arbeidsavtalen din eller tariffavtalen, vil nok arbeidsgiver ha rett til å organisere arbeidet slik at de ansatte skal jobbe i bedriften.

Sigurd Øyvind

Endring i arbeidsoppgaver

Kan arbeidsgiver endre arbeidsoppgavene mine uten min tillatelse?

Petronella

Svar: Arbeidsgiver har rett til å treffe en rekke beslutninger på arbeidsplassen. Dette omtales ofte som arbeidsgivers styringsrett. Det innebærer at arbeidsgiver har rett til å lede, fordele og organisere arbeidet i virksomheten.

Arbeidsgiver har derfor også en viss adgang til å endre arbeidsoppgavene dine, så lenge dette skjer innenfor det som står i arbeidsavtalen din. Dersom arbeidsgiver ønsker å gjennomføre vesentlige endringer, som endrer det som definerer stillingen din eller grunnpreget ved den, må arbeidsgiver normalt innhente et samtykke fra deg, eller gjennomføre en endringsoppsigelse.

Henrik

Bestille ferie for sommeren

Hei, jeg og familien ønsker å tilbringe sommerferien i Syden, og ønsker å vite om vi kan bestille ferien nå. Hvilke rettigheter og regler har vi i forbindelse med dette? Og hvordan går jeg frem overfor arbeidsgiver?

Lise Lotte

Svar: Med noen unntak er det arbeidsgiver som bestemmer når ferien skal avvikles, hvis partene ikke blir enige. Før arbeidsgiver tar den endelige avgjørelsen, skal ferietidspunktet drøftes med deg eller din tillitsvalgte.

Du kan kreve bli informert om ferietidspunktet tidligst mulig, og senest 2 måneder før ferien starter, se ferieloven paragraf 6.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med arbeidsgiver eller din tillitsvalgte og be om en avklaring på når du kan ta ferie. Blir dere enige, kan du bestille tur. Arbeidsgiver kan normalt ikke endre tidspunktet for ferie etter dette uten at dere er enige.

Unntaksvis kan arbeidsgiver se seg nødt til å endre ferien. Da må følgende vilkår være innfridd, se paragraf 6 punkt 3:

• Det må ha skjedd noe uforutsett.

• Hendelsene skaper vesentlige problemer for driften.

• Det har ikke vært mulig å skaffe stedfortreder.

• Endringen er drøftet med arbeidstaker i forkant.

Velger arbeidsgiver å endre ferietidspunktet, kan du ha et erstatningskrav mot arbeidsgiver for merutgifter som du er blitt påført som følge av endringen. Det gjelder også når vilkårene for å endre ferien er oppfylt.

God reise.

Thomas

Permisjon og ferie

Min kone har termin i sommer i en periode hvor jeg i utgangspunktet har ferie. Hva skjer med min omsorgspermisjon dersom den faller på samme tidspunkt som ferien?

Georg

Svar: Den som bistår mor, har rett til to ukers permisjon etter fødselen. Det følger av arbeidsmiljølo-

ven paragraf 12-3. Omsorgspermisjon regnes ikke som avviklet ferie, og du skal da få muligheten til å avvikle denne ferien senere. Det følger av ferieloven paragraf 9-2.

Et praktisk forhold å være klar over er at dersom du ikke har krav på omsorgspermisjon med lønn etter tariffavtalen, så kan du avtale å ta ferie i denne perioden om du ønsker det. Da får du ikke dagene tilbake. Husk derfor å gi arbeidsgiver beskjed om du tar permisjon eller ferie, så fort det er praktisk mulig.

Thore

Fleksitid oppspart, men mye å gjøre

Jeg har opparbeidet meg 98 timer fleksitid. I tillegg har jeg overført ferie fra i fjor og har nå ni uker ferie som skal tas ut med seniordager etc. Det er altfor mye å gjøre her til at jeg kan ta så mye fri. Jeg har forsøkt å kreve å få det utbetalt som overtid, men arbeidsgiver nekter. Arbeidsgiver er til og med frekk nok til å si at de stryker halvparten av timene mine når en eller annen tidsperiode går ut. Hva kan jeg kreve?

Balder

Svar: Hei og takk for spørsmål! Det er dessverre ganske vanlig at pliktoppfyllende Parat-medlemmer tar på seg mye ansvar og jobb. Du stiller egentlig flere spørsmål her, og jeg skal forsøke å ta dem separat, for så å gi en liten oppsummering:

1. Du har aldri krav på å få utbetalt ferie eller fleksitid som overtid. Overtid skal avtales, eller være pålagt.

2. Fleksitidsavtalen i staten har noe som heter «avregningsperiode». Når denne perioden er over, strykes alle timer du har oppspart over 50 timer. Det er derfor vårt klare råd å aldri overstige dette tallet. Dersom du står med 98 timer når avregningsperioden tar slutt, vil det kunne strykes 48 timer av din konto. Det er et felles ansvar for deg og arbeidsgiver å sørge for at både fleksitid og ferie tas ut i løpet av et år. Men det er kun deg det går utover dersom det ikke blir gjort. Du har således en sterk egeninteresse av å gjøre det, for å unngå gratisarbeid.

Oppsummeringsvis skjønner jeg veldig godt at det oppleves vanskelig å ta ut fri når det er mye å

gjøre, eventuelt når du vet at oppgavene dine blir liggende til du er tilbake, bare med kortere tid for deg å gjøre jobben på. Men du har ingen rett til overtid med mindre dette er avtalt, eller arbeidsgiver pålegger deg å jobbe.

Derfor er mitt råd aller først å sette deg ned med arbeidsgiver og lage en plan for hvordan du skal få tatt ut dagene og timene dine. Arbeidsgiver plikter å bidra her. Dernest bør dere ha en prat eller to om hvem som skal gjøre oppgavene dine i den tiden du er borte, slik at publikum ikke opplever dårlig service, samt at det ikke bygger seg opp restanser for deg på sikt. Det siste vil også kunne avhjelpe følelsen du ser ut til å ha om at du «må» jobbe når du egentlig har mye fri å ta ut.

Lykke til og ta gjerne kontakt om du har flere spørsmål!

Truls

Vil betale skatt selv

Jeg har i årevis irritert meg over at arbeidsgiver først trekker skatten fra lønnen min, og så siden bare betaler meg nettolønnen. Slik vil jeg ikke ha det. Jeg vil ha alt utbetalt. Jeg vil at arbeidsgiver skal betale meg lønnen min fullt ut. Så kan jeg selv sørge for at skatten blir betalt. På denne måten kan jeg få drevet min egen skatteplanlegging. Jeg synes at det er en mye bedre løsning for meg, men det er ikke arbeidsgiveren min enig i. Jeg er sikker på at han ikke vet hva han holder på med, men jeg vil først sjekke dette med Parat før jeg tar saken videre.

Torbjørn

Svar: Arbeidsgiver har dessverre ikke adgang til å betale deg lønn uten først å ha foretatt forskuddstrekk. Dette gjelder også i de tilfellene der du og arbeidsgiver skulle komme fram til en annen løsning. Arbeidsgiver er forpliktet til først å trekke fra forventet skatt før utbetaling skjer. Arbeidsgiver vil være både økonomisk og strafferettslig ansvarlig om han ikke trekker riktig skattebeløp.

Sjefen din kan med andre ord bli straffet om du får han med på en annen løsning. Så denne skatteplanleggingen din bør du nok skrinlegge med en gang slik at du og din arbeidsgiver ikke kommer i vanskeligheter.

Thore

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer 4 - 2025 er: «ORDENTLIG KALIBER»

Den heldige vinneren er: Gunn Kirkevåg, fra Drammen. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 22. mai 2026

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning:

Navn:

Adresse:

Sudoku

Lett

Middels

Vanskelig

HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN

«Kryssord 1/2026». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Mini kryssord

Futoshiki

Vannrett

1. Bibelsk by

5. Usikker

7. Maritimt foretak

8. Noviser

9. Dronning

10. Løpe

Loddrett

1. Pakkdyret

2. Kro

3. Kadetten

4. Fløyte

5. Bygger med stein

6. Album av Alice in Chains

Kryss og tvers

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. BAGASJEBÅND

2. BALG

3. BEVISMESSIG

4. BIOTYPE

5. GURT

6. HAGEBLOMST

7. HANDELSKRIG

8. KJERNEDELING

9. KONTINUERE

10. KONTORLÆRE

11. MAKRELLTERNE

12. NAMSOSING

13. PILTE

14. PLAFF

15. SLUNKNING

16. TONEOMFANG

17. VITALIST

18. VRAKER

H F C C H R W U U B H L N I I

X R J D E P C T S I L A T I V

A X D K Y G L D Q O B M N V L

E F A J B E K K H T E A A Q I

A R T S A L O O H Y V K M K Y

V Q S L G T N N A P I R S N Å

R V M U A O T T N E S E O M D

B N O N S N O I D S M L S J L

V T L K J E R N E D E L I N G

F X B N E O L U L Å S T N Å B

P S E I B M Æ E S Æ S E G F G

Z L G N Å F R R K B I R V T Æ

A T A G N A E E R A G N W R P

T N H F D N Y P I L T E G U Y

Ø Å P H F G S W G G D G Z G Y

BAGASJEBÅND

BALG

BEVISMESSIG

BIOTYPE

Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

GURT

HAGEBLOMST

NOEN SMÅ HINT

Ordet starter med bokstaven S

HANDELSKRIG KJERNEDELING KONTINUERE KONTORLÆRE MAKRELLTERNE NAMSOSING PILTE PLAFF SLUNKNING TONEOMFANG VITALIST VRAKER

Cap Hodeplagg

SVAR:

UEGGELSKY

EEGGYKULS

FYLL INN ORDET:

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 22 MAI 2026. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e­posten/ konvolutten «Hjernetrim 1/2026» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 4/2025 er Esther Undheim, fra Rubbestadneset.

Et arbeidsliv med plass til flere

Et godt og trygt arbeidsliv må ha plass til hele mennesker – i ulike livsfaser og med ulike forutsetninger. Arbeid skal være mer enn en inntekt, like viktig er tilhørighet, mestring og fellesskap.

Alt for mange som kan delta i arbeidslivet, står i dag utenfor. Vi ønsker å inkludere flere med gode tilretteleggingstiltak, samtidig som vi vil jobbe for bedre tiltak slik at færre faller ut av arbeidslivet. Derfor har Parat løftet inkluderende arbeidsliv som flaggsak for 2026.

Dette er ikke en ny erkjennelse. Over tid har vi pekt på sammenhengen mellom kompetanse, arbeidsmiljø og deltakelse i arbeidslivet. Når tempoet øker og kravene skjerpes, er det lett at noen blir stående igjen. Da må vi stille spørsmålet: Hvordan organiserer vi arbeidslivet slik at flere kan stå i jobb – og kjenne trygghet også i endring?

å skape trygge rammer, se mennesker tidlig og finne løsninger som gjør det mulig å stå i jobb. Et arbeidsmiljø fritt for trakassering og diskriminering er en grunnmur for både lavere fravær, høyere deltakelse og økt arbeidsglede.

I flaggsaken samler vi arbeidet vårt om det som betyr mest; at flere kan delta i arbeidslivet, og at færre faller fra. Det forutsetter et sterkt partssamarbeid, trygge og inkluderende arbeidsplasser, og muligheter for kompetanseutvikling i et arbeidsliv i endring. Samtidig skal vi i Parat være en tydelig og synlig pådriver i inkluderingsarbeidet.

Læring er en reise, ikke en destinasjon.

– Ralph Waldo Emerson

Kompetanse er en nøkkel. Et arbeidsliv i omstilling forutsetter kontinuerlig læring, men ansvaret kan ikke plasseres på den enkelte alene. Skal flere kunne stå i jobb over tid, må etter- og videreutdanning være tilgjengelig for alle – også for dem som i dag står lengst unna formelle kompetanseløp. Dette er et felles ansvar som må løses gjennom et godt partssamarbeid.

Inkludering handler også om det psykososiale arbeidsmiljøet. Trakasseringsbarometeret viser en økning i uønsket adferd – en utvikling som er alvorlig. Samtidig ser vi et høyt sykefravær, som minner oss om hvor viktig forebygging, tidlig oppfølging og godt samarbeid på arbeidsplassen er. Et inkluderende arbeidsliv forutsetter at arbeidsgivere, tillitsvalgte og ansatte tar felles ansvar for

Gjennom året vil vi løfte fram kunnskap og erfaringer – fra rapporter, fra arbeidsplasser og fra møter med medlemmer og tillitsvalgte. For et inkluderende arbeidsliv skapes ikke gjennom festtaler, men i arbeidshverdagen der folk jobber.

Når vi nå går inn i hovedoppgjøret – vårens vakreste eventyr, slik jeg liker å kalle det – gjør vi det med dette bakteppet. Et godt og rettferdig oppgjør handler ikke bare om kroner og øre, men om hvilke rammer vi legger for trygghet, kompetanseheving, deltakelse og et arbeidsliv med plass til flere.

Som medlem får du én ekstra røykvarsler

Husforsikring med boligalarm

{Hus Smart}

Hus Smart er en ny husforsikring med brann- og vannalarm, tilkoblet alarmstasjon. Du kan enkelt legge til innbruddsalarm, så du kan sove ekstra trygt og godt – også når du ikke er hjemme.

Som Parat-medlem får du 29 % rabatt på husforsikringen, og én ekstra røykvarsler hvis du ringer oss for å kjøpe Hus Smart.

Les mer på gjensidige.no/ys eller ring oss på 915 03 100

Medlemstilbud på billån fra Nordea

Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 5,90 %

Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån