Medisinprofessor Annetine Staff advarer mot fem symptomer på svangerskapsforgiftning som bør tas på alvor.
Side 16
DEN SÅRBARE SØVNEN
Side 12
Bekymret for mangel på apotekteknikere
Side 20
Vurderer å bruke apotekteknikere i hjemmesykepleien
Side 22
Vetle Daler
Journalist
vetle.daler@parat.com
Statistikk er gøy. Tidligere i vår kom Folkehelseinstituttets statistikk over bruk av reseptfrie legemidler i perioden 1999–2025. Her er det mye interessant, men det er to ting jeg bet meg merke i: Salget av legemidler mot akutt forstoppelse har gått betydelig ned de siste årene. Samtidig har salget av nesespray skutt i været.
Det betyr, slik jeg ser det, at befolkningen er like tett, men tettheten ser ut til å forskyve seg oppover. Før var folk oftere tette i bakluka, nå er de oftere tette i pappen.
Det er gledelig at folk sliter mindre med forstoppelse, men ikke fullt så gledelig at nesesprayavhengighet har blitt en greie. FHIs nye tall viser at 74 prosent av de mest brukte nesesprayene kjøpes i dagligvarehandel. Det bekymrer Farmasiforbundets leder Bodil Røkke.
farmasiforbundet
Utgis av: Farmasiforbundet i Parat
Farmasforbundet, Postboks 9029 Grønland 0133 OSLO www.farmasiforbundet.no www.parat.com
Besøksadresse: Lakkegata 23
Telefon: 482 10 100
Epost: post@parat.com
ISSN: 1891-6864
ISSN: 2464-1618 (online)
Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639
Epost: trygve.bergsland@parat.com
Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405
Epost: helene.husebo@parat.com
Leder: Bodil Røkke
Telefon: 952 10 087
Epost: bodil.rokke@parat.com
Forsidefoto: Marianne Baksjøberg
Avbildet: Annetine Staff
Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.
«Dagligvareansatte skal ikke ta ansvar for å forhindre feilbruk av nesespray. De har ikke lov til å gi råd og veiledning fordi de ikke er helsepersonell», skriver hun.
Jeg er glad jeg kan gå på apoteket når det tetter seg til, og få gode råd av noen som har greie på det. Og forhåpentligvis unngå å bli avhengig av medisin i huet og ræva.
Layout: Storybold www.storybold.no
Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no
Telefon: 51 61 15 00
Redaksjonen avsluttet: 11.06.2026
Materiellfrist neste nummer: 28.08.2026
Forbundsleder har ordet 4
Småstoff 6
Forbundsleder har ordet 4
Småstoff 6
Den sårbare søvnen 12
Hva bør du vite om søvn og stress?
Når graviditeten blir farlig 16 Professor advarer mot fem symptomer.
Stadig færre apotekteknikere 20 Farmasiforbundet er bekymret.
Apotekteknikere til helsetjenesten? 22
Hvordan kan yrkesgruppen bidra i den generelle helsetjenesten?
Profil: Charlotte Grønnet 26 Charlotte liker å få ting gjort.
Hovedoppgjøret 202 28 Oppgjøret har gitt gode resultater.
Gladlaks i Ofotfjorden 32
Parat-bladet har besøkt Ballangen Sjøfarm.
Parat informerer 36
Parats regionutvalg
Rune Berge om sommerjobb, Pride og ferie.
Hjelp når du trenger det i apotek 43 SYMPTOMENE
kan
De sentrale forhandlingene i mange av årets tariffoppgjør er ferdige, med gode resultater for medlemmene. side 28
For noen tiår siden skjedde det noe i norske sykehus som i dag fremstår som et varsko. Sykehusene gjennomførte omfattende omorganiseringer der hjelpepleiere i stor grad ble faset ut eller fikk redusert ansvar.
Tanken var modernisering, effektivisering og tydeligere profesjonsgrenser.
Resultatet er at vi i dag står midt i en bemanningskrise der mange roper etter nettopp den kompetansen man en gang skjøv til side. Helsevesenet erkjenner nå at oppgavedeling – riktig bruk av rett kompetanse til rett oppgave – ikke er et sparetiltak, men en bærebjelke i bærekraftig drift.
Dette er ikke bare historie. Det er en parallell som bør klinge høyt i ørene på apoteksektoren.
I norske apotek har farmasøyter et tungt faglig ansvar. Det skal de ha. Samtidig har apotekteknikere en bred og verdifull kompetanse som i større grad kan og bør brukes systematisk. Dersom oppgavedelingen blir for snever, det vil si at stadig flere oppgaver sentraliseres eller profesjonsgrensene trekkes for stramt, risikerer vi å gjenta sykehusenes feil: å undergrave en viktig yrkesgruppe – for så å oppdage at man ikke klarer seg uten den.
Bemanningsutfordringene i apotek er allerede merkbare. Rekruttering er krevende, arbeidspresset øker, og stadig mer komplekse oppgaver leg
ges til farmasøytene. Hvis løsningen alltid er «flere farmasøyter» uten samtidig å utvikle en klok og tydelig oppgavedeling, kan konsekvensen bli både ineffektiv drift og svekket pasientsikkerhet.
Sykehusene lærte på den harde måten at det ikke finnes noen snarvei rundt kompetansemangfold. Hjelpepleiernes praktiske erfaring og pasientnære arbeid var ikke erstattelig. På samme måte er apotekteknikernes kundekontakt, produksjonskompetanse, logistikkforståelse og daglige driftserfaring avgjørende for at apotekene skal fungere.
Spørsmålet nå er hvordan vi organiserer oss slik at alle får brukt sin kompetanse best mulig. Det krever tydelig ledelse, vilje til å utvikle roller og en felles forståelse av at kvalitet og effektivitet ikke står i motsetning til hverandre.
Hvis vi ikke tar denne diskusjonen nå, kan vi om noen år stå i en situasjon der vi – i likhet med sykehusene – må «gjenoppdage» kompetansen vi en gang tonet ned. Historien har allerede gitt oss fasiten. Nå gjenstår det å lære av den.
Stillesittende arbeid eller står du mye?
Ta vare på bena dine med JOBST® kompresjonsstrømper som bidrar til å forbedre blodsirkulasjon. De hjelper mot trøtte, tunge, verkende og urolige ben, samt kramper i bena på natten. Kompresjonsstrømper som passer ved flere anledninger
Kjøpes på apotek eller på nett.
En ny rapport fra Oslo Economics, laget i samarbeid med Norges Astma og Allergiforbund (NAAF), viser at pollenallergi koster samfunnet 11,3 milliarder kroner hvert år. Mellom 20 og 30 prosent av nordmenn er rammet. De største kostnadene skyldes redusert livskvalitet og lavere produktivitet på jobb og skole. Mange opplever søvnproblemer, tretthet og konsentrasjonsvansker i pollensesongen. Barn og studenter rammes også, særlig når sesongen sammenfaller med eksamenstid.
NAAF mener at pollenallergi blir undervurdert som helseutfordring, og advarer om at klimaendringer kan føre til lengre og kraftigere pollensesonger. @Norges Astma og Allergiforbund
Tusenvis av diabetespasienter må bytte behandling.
Rundt 30 000 diabetespasienter i Norge må bytte insulinbehandling etter at Novo Nordisk stanser salg av flere insulinprodukter i Europa. Helsemyndighetene oppfordrer pasienter til å kontakte lege raskt, siden bytte av insulin krever individuell oppfølging.
Ifølge Direktoratet for medisinske produkter finnes det gode alternativer, men overgangen må skje kontrollert. Årsaken til utfasing er lav lønnsomhet for produsenten. @NTB
Den danske legemiddelgiganten Novo Nordisk skal samarbeide med OpenAI om utvikling av legemidler ved hjelp av kunstig intelligens. KIselskapets verktøy skal blant annet brukes til å analysere komplekse datasett, identifisere lovende nye medisiner og redusere tiden det tar å gå fra forskning til pasient. Det skal være streng overvåking av dataene, ifølge selskapene. @NTB
Et omstridt journalsystem kan ha vært en medvirkende årsak til sju dødsfall i det svenske helsevesenet, ifølge SVT. Ved ett tilfelle i Dalarna krasjet journalsystemet Cosmic samtidig som en pasient fikk hjertestans. Dette hindret helsepersonell i å få tilgang til pasientjournalen. Selv om det i avviksmeldingen heter at pasienten trolig ikke kunne vært reddet, omtales hendelsen som et alvorlig varsel om sårbarheten ved systemfeil i akutte situasjoner. Leverandøren av Cosmic avviser at systemfeil er påvist som dødsårsak. Også i Norge har journalsystemer skapt bekymring. Blant annet ble Helseplattformen trukket fram som mulig medvirkende faktor ved et dødsfall i Trondheim i 2023. @NTB
Helsedirektoratet lanserer en ny veileder som skal sikre lik praksis for foreldres digitale tilgang til egne barns helsetjenester. Målet er å gjøre det enklere for foreldre å følge opp barnets helse mellom møter i helsetjenesten. Veilederen anbefaler at digital tilgang skal være hovedløsningen, i tråd med pasient og brukerrettighetsloven. Foreldre har ansvar for barnets helse og samtykker til helsehjelp fram til barnet fyller 16 år. De har derfor rett til nødvendig informasjon og innsyn. I dag er praksisen ulik, særlig innen BUP og etter at barnet fyller 12 år. Helsedirektoratet mener at bedre digital tilgang vil være en stor hjelp for mange familier. @NTB
Tolletaten melder om en kraftig økning i beslag av ulovlige slankemedisiner. Antallet beslag av GLP1midler, som Ozempic og Wegovy, steg fra færre enn ti tilfeller i 2023 og 2024, til over 6200 tilfeller i 2025. Helsedirektør Cathrine Marie Lofthus advarer mot et voksende svart marked for reseptpliktige slankemedisiner kjøpt fra utenlandske nettapotek. Produktene kan inneholde feil dosering eller andre virkestoffer enn oppgitt, og kan innebære alvorlig helserisiko. @NTB
I 2025 ble rundt 32 500 personer behandlet for alkoholrelaterte skader og sykdommer i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet. Over 26 000 pasienter fikk behandling i spesialisthelsetjenesten, mens litt over 8000 ble behandlet ved kommunale legevakter, hovedsakelig for akutt alkoholmisbruk. De fleste legevaktpasientene var i alderen 20–29 år. @NTB
Hvis vi ikke sover nok, svekkes årvåkenhet, reaksjonstid, hukommelse og resonneringsevne.
Ståle Pallesen, søvnforsker
Les mer om søvn på side 12
En ny gjennomgang av forskning viser at legemidler som skal bremse utviklingen av Alzheimers sykdom, ikke gir noen meningsfull effekt for pasientene. Analysen er utført av forskningsnettverket Cochrane og basert på 17 studier med over 20 000 pasienter. Den konkluderer med at effekten hos pasienter i tidlig fase av sykdommen er fraværende eller svært liten. Flere av studiene omhandler såkalte antiamyloidlegemidler, som etter 18 måneders behandling gir ubetydelig effekt. Samtidig peker forskerne på økt risiko for bivirkninger som hevelse og blødninger i hjernen. Kritikerne av analysen mener likevel at den gir et for negativt bilde, og viser til nyere studier som antyder en beskjeden effekt for enkelte pasienter. @NTB
Nadeno Nanoscience har fått opptil ti millioner euro i støtte fra EUs EIC Acceleratorprogram. Midlene skal brukes til klinisk testing av selskapets nanomedisin mot eggstokkreft med spredning i bukhulen. Teknologien kapsler inn medisiner i nanopartikler som leverer legemiddelet lokalt og forlenger effekten, samtidig som bivirkningene kan reduseres. @SINTEF
En ny rapport fra Riksrevisjonen slår fast at barn og unge med psykiske plager og lidelser ikke får et likeverdig helsetilbud i Norge. Riksrevisjonen retter «kritikkverdig» kritikk mot Helse og omsorgsdepartementet for manglende styring og oppfølging. Undersøkelsen viser store geografiske forskjeller, og at 68 kommuner har forhøyet risiko for at barn ikke får nødvendig hjelp. Spesielt tilbudet om rask psykisk helsehjelp til ungdom er ujevnt fordelt, med langt dårligere dekning i små kommuner. Rapporten avdekker også alvorlig kompetansemangel og tidspress hos helsesykepleiere, samt økt belastning og lange ventetider i spesialisthelsetjenesten. @NTB
Jeg som redaktør garanterer deg som leser...
...at vi i redaksjonen skal fortsette
å skrive om det som er viktig for deg –like unikt på mobilen som i bladet!
Trygve Bergsland
Ansvarlig redaktør i Parat
Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 %
Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån
Halvparten av helsesykepleierne opplever sjelden eller aldri å bli hørt når de melder fra om barn som trenger hjelp, viser en ny undersøkelse fra Barneombudet. Over 600 helsesykepleiere har deltatt. Barneombud Mina Gerhardsen mener at undersøkelsen avdekker store hull i trygghetsnettet rundt barn. Helsesykepleierne NSF beskriver situasjonen som fortvilende, og peker på at mange lar være å melde fra fordi de opplever at ingenting skjer. @NTB
En ny FHIrapport viser at én av fem norske kvinner oppgir å ha blitt voldtatt, og over halvparten av overgrepene skal ha skjedd før fylte 18 år. Overgrepsmottaket i Oslo har samtidig hatt en kraftig økning i henvendelser, særlig blant jenter mellom 14 og 19 år. Rapporten viser også en tydelig sammenheng mellom voldtekt og alvorlige psykiske plager, som økt risiko for selvskading og selvmordsforsøk. Ansatte ved overgrepsmottaket og Kripos beskriver at voldtektssaker i økende grad involverer halsgrep, filming og digital utpressing. Helsedirektoratet kaller funnene svært urovekkende og mener at samfunnet må bli bedre til å ivareta utsatte jenter. @NTB Les flere nyheter på parat24.com
En norsk studie viser at skogflåttencefalitt (TBE) kan gi langt mer langvarige helseplager enn tidligere antatt. Forskeren Hilde Skudal ved Sykehuset Telemark fulgte 93 pasienter som var innlagt med TBE, og fant at nesten alle hadde symptomer som påvirket dagliglivet i starten. Etter tre måneder hadde over halvparten fortsatt plager, og ett år etter sykdommen opplevde hele 41 prosent vedvarende symptomer som reduserte livskvaliteten.
Studien peker på at TBE ikke bare er en akutt infeksjon, men en sykdom som for mange kan gi langvarige konsekvenser. TBE skyldes et virus som kan overføres i løpet av få minutter etter et flåttbitt, og typiske symptomer er høy feber, hodesmerter, forvirring, muskelsmerter og nevrologiske plager. Det finnes ingen kur, kun lindrende behandling, men vaksine er tilgjengelig for dem som bor eller ferdes mye i utsatte områder. @NTB
Søvn er merkelige greier. Et gjennomsnittsmenneske sover en tredjedel av livet. Det betyr at bestemor på 90 har sovet i over 30 år til sammen. Kanskje noe mindre hvis hun har vært veldig stresset – for stress, det kan være drepen for god søvn.
av: Marianne Baksjøberg
Hva er det egentlig som skjer i kroppen når vi sover, eller ikke sover? Hvorfor er søvnen så sårbar ved stress – og finnes det noen kur mot søvnløse netter?
Storrengjøring hver natt – Når vi sover blir kroppen, og særlig hjernen, restituert. Det sier søvnekspert og professor i psykologi, Ståle Pallesen.
Søvn kan virke passivt. Men når vi lukker øynene, starter noen av kroppens viktigste vedlikeholdsprosesser. Det er et virvar av rengjøring og bearbeiding som foregår i hjernen når vi sover. Likevel er det av den gode sorten for oss.
Vi vet at hjernen vaskes når vi sover. Hjernen har et eget rensesystem, det glymfatiske system, som hjelper til med å fjerne avfallsstoffer. Det spiller blant annet en rolle når det gjelder Alzheimer og demens. Dette rensesystemet er mest aktivt om natten når vi sover. Men mens vaskeriet skrur opp innsatsen om natten, er det andre ting som slakker ned.
Under god søvn dempes appetitten, vi opplever mindre smerte og nervesystemet går over i hvilemodus.
– Rent metabolsk bedrer søvn insulinsensitivitet og glukosetoleranse. Dessuten demper den utskillelsen av apetittstimulerende hormon og øker utskillelsen av apetittdempende hormoner. Med andre ord: Du blir mindre sulten. Balansen mellom det parasympatiske nervesystemet, som blant annet reduserer blodtrykk og puls, og det sympatiske bedres, sier Pallesen.
Han forklarer at vi også får mindre vondt når vi sover.
– Vi opplever smerte svakere fordi søvn bidrar til å hemme smertesignal og endrer mengden signalstoffer som påvirker smerteopplevelse. God søvn reduserer også lavgradig inflammasjon, og kan på den måten redusere sannsynligheten for sykdommer som kreft og demens, sier Pallesen.
Stress setter kroppen i alarmberedskap
Det finnes likevel ting her i verden som effektivt kan sette en stopper for god søvn. Stress, for eksempel. Det er en tydelig og godt dokumentert sammenheng mellom stress og søvn – og den går
begge veier. Stress rammer ofte søvnen, og lite søvn gjør deg gjerne mer stresset.
Ved stress aktiverer kroppen det sympatiske nervesystemet, ofte kjent som fight or flightresponsen. Kroppen skrur rett og slett opp visse mekanismer for å holde seg på tå hev. Stresshormoner som kortisol og adrenalin øker, og både puls og hjerneaktivitet holder seg høyere enn normalt. Kanskje ikke så overraskende, da, at søvnen er noe av det første som ryker når stresset øker.
En kropp på høygir finner vanskeligere roen, det blir utfordrende å sove sammenhengende, få dyp søvn og nok REMsøvn. Resultatet blir ofte hyppige oppvåkninger, lett og overfladisk søvn, kanskje vonde drømmer eller mareritt – og en tung påfølgende dag.
Uten skikkelig søvn restituerer ikke kroppen seg etter en lang dag. Vi er skapt for å sove.
Hypothalamus – kroppens kortisoldirigent
Konflikter på jobb? Barn som sliter på skolen? Syke foreldre, samlivsbrudd, økonomiske problemer eller usikker bosituasjon? Det er mye som kan trigge en kroppslig stressrespons, og den kan være vrien å komme seg ut av.
Kort forklart er hypothalamus øverste dirigent for kortisolproduksjonen i kroppen din. Den styrer utskillelsen. Når kroppen opplever fysisk eller psykisk stress, sender hypothalamus ut et kortikotropinfrigjørende hormon som stimulerer hypofysen til å produsere et nytt hormon, ACTH, som igjen ber binyrene om å produsere og frigjøre kortisol.
marianne.baksjoberg@parat.com
– Hvis vi ikke sover nok, svekkes årvåkenhet, reaksjonstid, hukommelse og resonneringsevne, sier Ståle Pallesen, som er søvnekspert og professor i psykologi. Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Får ikke kroppen nok søvn, er det mye som kan gå på tverke.
Humøret blir dårligere, på sikt blir hjerte- og karhelsen dårligere, risikoen for diabetes type 2 øker, og det samme gjør risikoen for vektoppgang.
Ståle Pallesen
Når nivået av kortisol i blodet blir høyt nok, sendes signal tilbake til hypothalamus og hypofysen om å redusere produksjonen av CRH og ACTH.
Dette kalles negativ feedback, og hindrer at kroppen produserer for mye kortisol. Kronisk stress kan gjøre denne fininnstilte reguleringen mindre presis. Kortisolproduksjonen slår seg aldri av.
Stress forkludrer kortisoljusteringen
Kortisol følger en døgnrytme. Vanligvis er kortisolproduksjonen lavest rundt midnatt, før den begynner å stige igjen rundt 02–03tiden og når en topp om lag en halvtime etter oppvåkning. Denne nedjusteringen av kortisol gjør at kroppen roer ned. Men ved langvarig stress kan dette forkludres.
Kortisolet synker ikke som det skal, og kroppen klarer ikke å selvregulere utskillelsen. Det forhøyede kortisolnivået på kvelds og nattestid gjør det vanskeligere å sovne og sørger for hyppige oppvåkninger. Kroppen får en flatere døgnrytme med mindre forskjeller mellom natt og dag; de tydelige morgentoppene og nattnoteringene hviskes ut.
Det som gjør det hele mer komplekst, er at lite søvn også fører til stress. Når du sover for lite, øker kortisolnivået. Følelsesreguleringen svekkes. Amygdala, som er hjernens alarmsentral, aktiveres
lettere, og alt kan føles mer overveldende. Når vi tenker mindre rasjonelt, kan vi få dårligere mestringsevne, og problemer kan tårne seg opp. Med andre ord: en ond sirkel. Stress går ut over søvnen, og lite søvn fører igjen til mer stress.
Når søvnen nekter å komme
Vi har vel alle opplevd det – å ligge og vri oss i sengen uten å falle til ro. Ingenting hjelper, søvnen kommer ikke, samme hvor hardt vi vil. Det kan være mange årsaker til søvnmangel, men en ting er sikkert: Får ikke kroppen nok søvn, er det mye som kan gå på tverke. – Hvis vi ikke sover nok, svekkes årvåkenhet, reaksjonstid, hukommelse og resonneringsevne. Humøret blir dårligere, på sikt blir hjerte og karhelsen dårligere, risikoen for diabetes type 2 øker, og det samme gjør risikoen for vektoppgang. Smerteopplevelsen intensiveres, den mentale helsen svekkes og risikoen for infeksjoner øker. På lang sikt øker trolig også risikoen for noen typer kreft, demens og andre nevrodegenerative sykdommer, sier Pallesen.
Kjønn, alder og gener
Noen er rett og slett mer sårbare for søvnproblemer enn andre. Noe handler om kjønn og alder, annet kan skyldes genetikk, forklarer Pallesen.
Insomni, som er preget av innsovningsvansker, hyppige oppvåkninger eller tidlig morgenoppvåkning, er mer vanlig hos kvinner, eldre, personer med bekymringstendens, og hos personer med mentale og somatiske lidelser. Søvnapné opptrer hyppigere blant menn, og er blant annet forbundet med høy alder, høy kroppsmasseindeks og stor nakkeomkrets.
Visse typer døgnrytmeforstyrrelser, som forsinket søvnfaselidelse, er vanligere hos unge, særlige like etter puberteten, og opptrer gjerne sammen med rigiditet i døgnrytmereguleringssystemet. Ved mange søvnsykdommer er det trolig også genetisk sårbarhet involvert.
Hva hjelper ved søvnproblemer?
Det beste er atferdsendringer som gir varig suk
sess. Noen ganger hjelper det likevel ikke å endre på vaner eller lære seg bedre innsovningsteknikker. Da kan visse medikamenter være en god hjelp, ifølge Pallesen.
– Ved akutt insomni, for eksempel ved en belastende livshendelse, er kortvarig bruk av sovepiller på sin plass. Ved kronisk insomni anbefales først og fremst kognitiv atferdsterapi. Langtidsbruk av noen former for medikamenter ved insomni, for eksempel sederende antidepressiva, kan være aktuelt om atferdsbaserte tiltak ikke fører fram, sier han.
– Ved døgnrytmeforstyrrelser brukes ofte melatonin, i tillegg til eksponering for lys og mørke på bestemte tidspunkt, for å skyve på og stabilisere døgnrytmen. Det er ikke noe særlig som tyder på at langtidsbruk av melatonin kan gi skadelige effekter, men vi vet ikke sikkert. Ved noen former for hypersomnier, som er ovedreven trøtthet selv med vanlig søvn, gis ulike former vår våkenhetsstimulerende midler. Enkelte søvnforstyrrelser, som REMsøvn atferdsforstyrrelse, behandles også normalt med medikamenter som store doser melatonin eller klonazepam.
Slik gir du søvnen bedre vilkår
Også vaner eller atferd kan påvirke sjansen for å sove godt. Pallesen sier at mye handler om å luke
bort stressfaktorer på kveldstid, sånn at kroppen får lov til å gå i roligere modus.
– Planlegg neste dag. Gjør morgendagens plikter klare i god tid før du legger deg. Finn frem klær, smør matpakker og pakk treningsbager, slik at morgenen ikke blir for stressende. Reduser fysisk trening eller mentalt krevende arbeid om kvelden, og unngå å utsette deg for emosjonelt ubehag hvis det er mulig, sier Pallesen.
Han har også noen tips som handler om det mer kognitive.
– Bekymrer du deg mye i sengen, sett av 20 min på ettermiddag eller tidlig kveld og skriv ned alle bekymringer et ark – og mulige løsninger på andre siden. Dette reduserer sannsynligheten for ukontrollert bekymring utenfor det avsatte vinduet. Tren på en avspenningsteknikk, det tar litt tid å mestre. Når du føler at det gir god effekt, kan du bruke det inn mot sovesituasjonen.
Finn frem til metoder som du opplever roer kroppen og hjernen. Det kan for eksempel være å gå en rolig tur, snakke med en venn eller drive med en hobby, råder Pallesen.
– Noen ganger hjelper det ikke å endre på vaner eller lære seg bedre innsovningsteknikker. Da kan visse medikamenter være en god hjelp, ifølge søvnforsker Ståle Pallesen.
Det er ikke noe særlig som tyder på at langtidsbruk av melatonin kan gi skadelige effekter, men vi vet ikke sikkert. Ståle Pallesen
Svangerskapsforgiftning kan utvikle seg fra milde plager til livstruende kramper på kort tid. Professor i medisin, Annetine Staff, advarer mot fem symptomer som gravide aldri må avfeies med – og som også apotekansatte må kjenne igjen.
av: Marianne Baksjøberg
Marianne Baksjøberg Journalist
marianne.baksjoberg@parat.com
Svangerskapsforgiftning er ingen spøk. Noen ganger kan det stå om livet. Men hva skjer egentlig ved svangerskapsforgiftning? Hvorfor kan det være så farlig?
Og hvordan avdekkes det i tide?
Hvert år dør mer enn 80 000 kvinner verden over av svangerskapsforgiftning. I Norge er dødsfall sjelden, mye takket være god svangerskapsomsorg. Her går de fleste kvinner til svangerskapskontroller, hvor stille tegn på svangerskapsforgiftning kan fanges opp i tide.
«The big five» betyr fare på ferde
Svangerskapsforgiftning, på fagspråket kalt preeklampsi, rammer mellom 3 og 5 prosent av alle gravide. I Norge er som regel forløpet ufarlig og krever kun litt ekstra oppfølgning, men noen ganger blir det alvorlig. Da kan det stå om liv.
Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, har økt risiko for hjerte- og karsykdom senere i livet. Derfor er det viktig å passe på blant annet blodtrykket.
– Preeklampsi er skummelt fordi brått blir det alvorlig. Veldig alvorlig. Kvinnen kan gå fra å føle seg ok til å havne i livstruende kramper, sier professor i obstetrikk og gynekologi Annetine Staff.
Hun er Norges fremste ekspert på nettopp svangerskapsforgiftning, og har forsket mye på hvorfor en slik forgiftning oppstår. Hun er tydelig på hva som er de største faresignalene. Det er nemlig noen symptomer hos gravide som aldri må overses. Staff omtaler dem som «the big five».
– Kommer det en gravid kvinne inn på apoteket og klager over intens hodepine, synsforstyrrelse, tungpustethet, magesmerter eller lite liv fra fosteret, skal hun sporenstreks til lege eller sykehus, sier hun.
Når morkaken svikter
Svangerskapsforgiftning handler i bunn og grunn om morkaken. Uten morkake, ingen forgiftning.
– Jeg pleier å si at kvinner er et offer for sin egen graviditet. Uten morkake kan ingen få preeklampsi, sier Staff.
Kort forklart er det morkaken som er synderen når det gjelder svangerskapsforgiftning. Når morkaken blir sliten, sender den ut stoffer som får blodtrykket til å øke og det havner proteiner i urinen. Men ingenting av dette er mulig å oppdage for kvinnen selv. De eneste gravide som kjenner noe, er de som får kramper.
Preeklampsi betyr direkte oversatt «før krampetilstand». Pre betyr før, og eklampsi stammer fra det greske ordet eklampsis, som betyr utbrudd eller lysglimt. Derfor kan vi si at begrepet henviser metaforisk til at krampene kommer brått eller plutselig, som et lynnedslag.
Det er grunnen til at gravide med svangerskapsforgiftning følges nøye opp. For brått kan de utvikle
Mange kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, blir ikke tatt på alvor.
Svangerskapsforgiftning kan brått bli livstruende. Derfor er det viktig med nøye oppfølging – i de alvorligste tilfellene på sykehus.
Kvinnen kan gå fra å føle seg ok til å havne i livstruende kramper.
kramper eller HELLPsyndrom, som påvirker de røde blodcellene, leververdiene og blodplatene.
Da er fødsel eneste løsning – uansett.
Hvorfor oppstår svangerskapsforgiftning?
Ved en graviditet skal morkakecellene vokse inn i livmorveggen. Det er en komplisert mekanisme. Morkakecellene er nesten som kreftceller, de skal grave seg godt inn i livmoren slik at de kan bidra til å forsyne morkaken med blod. Men de skal ikke forbi livmoren, de skal stoppe akkurat i tide.
– I livmorveggen er det trange, snodde blodkar som gjør at kvinner ikke blør i hjel ved menstruasjon. Ved graviditet skal disse blodkarene rette seg ut for å sikre god nok blodstrøm til fosteret. Morkakecellene og mors immunceller sørger for å lage vide og fine kar som hindrer sammentrekning, og som gir en fin blodstrøm, forklarer Staff.
Men det er ikke alltid ting går som de skal.
Når barnet må ut
Forblir blodkarene trange ved graviditet, får ikke morkaken en god og jevn blodstrøm fra mor. Da blir morkaken stresset på grunn av den uregelmessige blodstrømmen og sender beskjed tilbake om at blodstrømmen må øke. På den måten stiger blodtrykket – og blodårene begynner å lekke. Det siver ulike stoffer ut i resten av kvinnens kropp og påvirker alle organer: nyrer, blodårer, hjerne, lever, hjerte, bukspyttkjertel – ingenting slipper unna.
– Du kan bli blind, få hjertekollaps, nyrekollaps og leverkollaps. Proteiner påvirker blod hjernebarrieren, som beskytter hjernevevet mot skadelige stoffer. Du kan derfor få kramper og hjerneblødning ved et mye lavere blodtrykk enn hvis du ikke var gravid. Et blodtrykk på 160/110 er høyt, men ikke farlig høyt for en person som ikke er gravid. For en gravid er det skyhøyt. Det kan ende i kramper og blødning, derfor er vi nødt til å senke blodtrykket med medisiner. I tillegg gir vi magnesiumsulfat mot krampene, sier Staff.
Blodtrykksbehandlingen er kun for å forhindre hjerneblødning, det kurerer ikke svangerskapsforgiftningen. Den kan ikke behandles, det eneste middelet som finnes, er å fjerne morkaken, det vil si å forløse barnet.
Kvinner med høyere risikoprofil
Det er fortsatt noe forskerne ikke vet om svangerskapsforgiftning. Men mye vet de, blant annet hvem som har høyest risiko for å bli rammet.
– Svangerskapsforgiftning oppstår hos gravide som enten får dårlig anlagt morkake eller som reagerer sterkt på morkakestoffene. Hvis du har høyt blodtrykk eller nyresykdom fra før, er du ekstra utsatt; da er karveggsystemet allerede påvirket, og graviditeten blir en ytterligere stressfaktor, forklarer Staff.
Å være førstegangsfødende er en risikofaktor, fordi det aldri har vært noen tidligere graviditet
Alle kvinner med høy risiko for svangerskapsforgiftning, anbefales forebyggende behandling med lavdose acetylsalisylsyre.
som har rettet ut de spiralformede karene i livmorveggen, og fordi morens immunceller ikke har trent seg på barnefarens cellesignaler tidligere. Det samme gjelder hvis det er mer enn 10 år siden forrige svangerskap. Veldig overvektige kvinner har betydelig risiko, fordi overvekt gir inflammasjon i karveggen. Men de som har aller høyest risiko, er gravide med bindevevssykdommen lupus. Lupus er en autoimmun, revmatisk sykdom der kroppens eget immunforsvar feilaktig angriper friskt vev, blant annet nyrene.
– Disse kvinnene må følges opp tett i graviditet.
Alle kvinner med høy risiko for svangerskapsforgiftning anbefales forebyggende behandling med lavdose acetylsalisylsyre daglig fra uke 12 i graviditeten, sier Staff.
Svangerskapsforgiftet – hva nå?
Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har forhøyet risiko for hjertekarsykdom senere i livet. Og sammenhengen er sterkere jo mer alvorlig svangerskapsforgiftningen var.
Men ingenting er hugget i sten, og risikoen avhenger også av andre modifiserbare faktorer, altså ting du selv kan gjør noe med. Kort sagt: livsstil. Staff ramser opp: langtidsblodsukker, overvekt, røyk, alkohol, fettstoffer i blodet, kosthold og fysisk aktivitet.
Det handler om å minimere risikoen og holde hjertekarproblematikken nede så lenge som mulig. Mye avhenger også av kvinnens utgangspunkt, vi snakker om et spekter av kvinner med ulik helse. – Svangerskapet gjør noe med deg. Stoffene som skilles ut under forgiftningen påvirker kroppen, uten at vi vet helt eksakt hvordan. Vi snakker likevel om en omprogrammering av kroppen din som ikke helt går tilbake igjen. En del av forandringene i karene trekker seg tilbake, men ikke alle. Derfor er det så viktig å følge opp kvinnene som har hatt svangerskapsforgiftning. For mange kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning blir ikke tatt på alvor, sier Staff.
Det betyr at kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, bør ha kontroll på blodtrykk, nyrefunksjon, langtidsblodsukker og fettstoffene i blodet.
Veilederen i fødselshjelp i Norge har et kapittel om preeklampsi. Staff er hovedforfatter av dette kapittelet. Der anbefaler hun oppfølgning av kvinner som har hatt alvorlig svangerskapsforgiftning, minimum 3 og 12 måneder etter fødsel. Deretter bør det legges en plan sammen med fastlegen for hvor hyppig kvinnen bør tilbys oppfølging for egen hjerte og karhelse.
– I tillegg bør terskelen for å starte medikamentell behandling, av for eksempel høyt blodtrykk eller kolesterol, kanskje være lavere enn for kvinner som aldri har hatt svangerskapsforgiftning. Dette er noe som det bør forskes mer på, sier Staff.
Mange kvinner følges altfor dårlig opp etter svangerskapsforgiftning, sier professor Annetine Staff. Foto: Marianne Baksjøberg
Det blir færre apotekteknikere, samtidig som helsetjenesten trenger bedre bruk av kompetanse. Farmasiforbundet mener at yrkesgruppen kan avlaste en presset helsetjeneste, men advarer mot sårbar rekruttering og for lite oppgavedeling.
av: Andreas Lapinskas Gevelt
Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com
Det snakkes mye om mangel på farmasøyter. Det snakkes langt mindre om mangel på apotekteknikere.
Det mener Inger Johanne Opseth, apotektekniker og hovedtillitsvalgt ved Boots apotek.
– Overordnet sett er det ikke nok fokus på at det mangler apotekteknikere i apotek. Det snakkes om farmasøyter og mangel på farmasøyter. Vi blir bare færre og færre, sier Opseth.
Farmasiforbundet deler bekymringen. Forbundsleder Bodil Røkke mener at apotekteknikere må få en tydeligere rolle når helsetjenesten skal møte økende behov med knappere tilgang på helsepersonell.
– Apotekteknikere er en underutnyttet nøkkelressurs i helsetjenesten. Vi står overfor en framtid med mangel på helsepersonell, og da har vi ikke råd til å la være å bruke kompetansen til autorisert helsepersonell som allerede står i førstelinjen, sier Røkke.
Må fordele oppgavene smartere
Både myndigheter og fagmiljøer har de siste årene pekt på bedre oppgavedeling som et viktig svar på bemanningsutfordringene i helse og omsorgstjenesten. For Farmasiforbundet handler det også om å se apotekteknikernes kompetanse tydeligere.
Apotekteknikere er autorisert helsepersonell og møter kunder og pasienter daglig, både i veiledning, resepthåndtering og logistikk. Røkke mener likevel kompetansen ikke brukes godt nok.
– Vi mener at apotekteknikere kan bidra mer med blant annet pasientveiledning, legemiddeloppfølging, legemiddelsamstemming, helsetjenester i apotek og god legemiddellogistikk. Det handler ikke om å flytte ansvar tilfeldig, men om bedre oppgavedeling, sier hun.
Bodil Røkke, forbundsleder i Farmasiforbundet, mener at apotekteknikere er en underutnyttet nøkkelressurs i møte med helsepersonellmangelen. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
For Opseth er ikke dette bare et politisk poeng. Det merkes i arbeidshverdagen. Når det ikke er apotekteknikere på jobb, forteller hun at selvvalget ofte blir stående uten fast bemanning. Det er området som kundene møter først, med reseptfrie legemidler, kremer, nesespray og andre apotekvarer.
– Selvvalget er jo vårt hovedområde. Det er der vi kan mest. Men når det ikke er apotekteknikere på jobb, blir det gjerne ubemannet, sier hun.
Hun mener at bransjen må bli tydeligere på hvilke oppgaver som apotekteknikere faktisk kan utføre.
– Vi må skille tydeligere mellom teknisk kontroll og faglig kontroll. Den faglige kontrollen av resepter skal farmasøytene gjøre, men det finnes mange tekniske oppgaver som apotekteknikere kan ta, sier Opseth.
Sårbar rekruttering
Farmasiforbundet mener at rekrutteringen til apotekteknikeryrket er sårbar. I 2025 var det, ifølge forbundet, 200 søkere til ordinært løp og 466 voksenstudenter. Samtidig peker Røkke på høy strykprosent, mangel på praksisplasser, frafall til andre yrker, pensjonsavganger og en fallende andel faglærte i apotek.
Monika Nilsen, apotektekniker i Vestvågøy og hovedtillitsvalgt ved Apotek 1, mener at rekruttering også handler om hva slags arbeidshverdag yrkesgruppen tilbys.
– Skal yrket bli mer attraktivt, må det tilbys flere hele stillinger. Mange apotekteknikere jobber deltid, og både stillingsbrøk, lønn og arbeidsvilkår har betydning for om folk velger å bli, sier Nilsen.
Hun mener også at apotekbransjen må ta et større ansvar for å synliggjøre yrket. Skal flere velge apotekteknikerutdanningen, holder det ikke at Farmasiforbundet alene snakker opp yrkesgruppen.
– Hele bransjen må ha et større fokus på rekruttering, og på å gjøre yrket vårt mer attraktivt, sier Nilsen.
Samtidig peker hun på at apotekene får stadig flere oppgaver, blant annet gjennom nye helsetjenester og lavterskeltilbud. Når stillinger i liten grad erstattes, må færre ansatte håndtere mer.
– Når vi får flere oppgaver uten at bemanningen følger med, øker presset i hverdagen. Det kan
få konsekvenser både for arbeidsmiljøet og for sykefraværet, sier Nilsen.
Ønsker fagskole og mer anerkjennelse
For Farmasiforbundet henger rekruttering, oppgavedeling og anerkjennelse tett sammen. Røkke mener at det ikke holder å snakke om fagarbeidere som en del av løsningen dersom de ikke får utviklingsmuligheter og rammer som gjør yrket attraktivt.
– Skal vi rekruttere flere til yrket, må apotekteknikere få bedre muligheter til faglig utvikling. I dag mangler vi gode videreutdanningstilbud, og Farmasiforbundet mener at det må etableres en fagskoleutdanning for apotekteknikere, sier hun.
Forbundet ønsker også at arbeidsgiverne ansetter flere autoriserte apotekteknikere, reduserer bruken av ufaglært arbeidskraft og bruker kompetansen mer aktivt når nye helsetjenester utvikles.
Røkke mener at riktig satsing kan gi gevinster langt utover apotekene.
– Riktig satsing på apotekteknikere gir bedre pasientsikkerhet, mer effektiv ressursbruk og en mer bærekraftig helsetjeneste. Det er bra for pasientene, for apotekene og for resten av helsetjenesten, sier hun.
Fra venstre: Inger Johanne Opseth og Monika Nilsen mener at apotekteknikere må få større plass i debatten om bemanning, rekruttering og oppgavedeling. Begge etterlyser mer synlighet og bedre bruk av yrkesgruppens kompetanse. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
Skal yrket bli mer attraktivt, må det tilbys flere hele stillinger.
Monika Nilsen, hovedtillitsvalgt i Apotek 1
Farmasiforbundet mener at apotekteknikere kan bidra med orden, logistikk og tryggere legemiddelhåndtering også utenfor apoteket.
Halden vurderte å bruke apotekteknikere i hjemmesykepleien. Flere steder er apotekteknikerkompetanse tatt i bruk i kommunale tjenester. Farmasiforbundet mener at flere bør se hva yrkesgruppen kan bidra med.
av: Andreas Lapinskas Gevelt
Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com
På et medisinrom i hjemmesykepleien er det lite som går av seg selv. Legemidler skal bestilles, kontrolleres, telles, sorteres og følges opp. Dosetter skal fylles, multidose skal håndteres, og alt må stemme.
Dette er oppgaver som ofte havner hos sykepleiere. Samtidig trenger hjemmesykepleien sykepleierne ute hos pasientene.
For Farmasiforbundet er dette et konkret eksempel på en større diskusjon: Bruker helse
og omsorgstjenestene apotekteknikernes kompetanse godt nok?
– Når kommunene skal tenke ny organisering og nye oppgaver, må de ikke glemme denne yrkesgruppen. Apotekteknikerne sitter på en viktig del av løsningen, sier Bodil Røkke, leder i Farmasiforbundet i Parat.
Hun mener apotekteknikere kan brukes langt bredere enn i dag, ikke bare i apotek, men også når det gjelder kommunale helse og omsorgstjenester.
Den kompetansen som apotekteknikere har, svarer veldig godt på mye av det som tjenesten trenger når det gjelder riktig legemiddelbruk, god logistikk, økonomi og riktig ressursbruk.
Bodil Røkke
– Dette er oppgavefordeling i praksis, sier Røkke.
Ville avlaste sykepleierne
I Halden kommune ble apotekteknikere vurdert som en del av en større omorganisering av hjemmesykepleien. Tanken var ikke å erstatte sykepleierne, men å frigjøre tid til sykepleieroppgaver.
Sylvi Hansen, avdelingsleder i hjemmesykepleien i Halden, bekrefter at dette var noe som kommunen drøftet.
– Det var for å avlaste sykepleierne, slik at sykepleierne kunne gjøre det sykepleiere skal gjøre, sier Hansen.
Hun peker på oppgaver som tellinger, oversikt over preparater, dosetter og multidose.
– Det var det som var tanken, sier hun.
Tiltaket ble ikke gjennomført nå. Den planlagte omorganiseringen i Halden ble satt på pause, og dermed kom heller ikke de foreslåtte tiltakene i gang. Hansen understreker at dette ikke handlet spesielt om apotektekniker eller farmasifaglig kompetanse, men om at hele prosessen var uavklart.
Jeroen de Wit, enhetsleder i Halden kommune, sier at kommunen fortsatt må tenke nytt om kompetanse, men at arbeidet må skje i et mer kontrollert tempo.
– Hvis det er én ting vi vet sikkert, er det at framtiden ikke kommer til å se helt lik ut som i dag, sier de Wit.
Han sier kommunen ikke har tatt stilling til noe konkret om apotekteknikere i hjemmesykepleien nå.
– Men vi har absolutt ikke utelukket det, sier han.
En kompetanse som allerede brukes
For Bodil Røkke er Halden interessant nettopp fordi kommunen vurderte apotekteknikere som en mulig del av egen tjeneste. Samtidig understreker hun at tanken ikke er helt ny.
Flere steder er apotekteknikerkompetanse tatt i bruk i kommunale tjenester, men modell
ene varierer. Et av de tydeligste eksemplene er Fredrikstad, der Apotek 1 Helsehuset har samarbeidet med hjemmesykepleien om apotekteknikere på medisinrom.
Da ordningen ble omtalt som prøveprosjekt, bidro apotekteknikere fra apoteket med blant annet multidose, dosetter, dagsutleveringer, rydding, oppdatering av medisinlister og dobbeltkontroll av A og Bpreparater sammen med sykepleier eller vernepleier.
Fredrikstadeksempelet er også løftet fram av Farmasiforbundet i et høringssvar til Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023:4 Tid for handling), som vurderte hvordan Norge skal møte behovet for helsepersonell fram mot 2040.
Der viser Farmasiforbundet til at apotekteknikerne bemannet medisinrommet 16 timer i uken, og at hjemmesykepleien sparte 11 timer i uken.
Forskjell i organiseringen
En viktig forskjell mellom Fredrikstad og Halden ligger i organiseringen. I Fredrikstad kom apotekteknikerne inn gjennom samarbeid med apotek. I Halden var det drøftet om kommunen selv skulle ha apotekteknikerkompetanse i tjenesten.
For Røkke er ikke modellen det viktigste.
– Kommuner har forskjellige utfordringer og forutsetninger. Noen er små, noen er store. Ikke alle har behov eller økonomi til å ansette egne, men kan kanskje kjøpe en tjeneste på timebasis eller periodebasis fra et apotek, sier hun.
Poenget, mener hun, er at kompetansen faktisk tas i bruk.
– Den kompetansen som apotekteknikere har, svarer veldig godt på mye av det som tjenesten trenger når det gjelder riktig legemiddelbruk, god logistikk, økonomi og riktig ressursbruk, sier Røkke.
Mer enn skiltet på apoteket
Røkke mener at diskusjonen om apotek ofte blir for snever. Det handler ikke bare om apoteket som sted, men om fagfolkene som jobber der.
– Apoteket er ikke bare skiltet utenfor. Det er kompetansen som finnes der inne, sier hun.
Bodil Røkke, leder i Farmasiforbundet i Parat, mener at apotekteknikere kan brukes både bedre og bredere enn i dag. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt / Parat
Vi har store utfordringer med å rekruttere til kommunale helse- og omsorgstjenester. Da må vi tenke annerledes.
Bodil Røkke
Apotekteknikerkompetanse i legemiddelhåndteringen kan gi sykepleierne mer tid til sine egne fagoppgaver og pasienter.
Dosetter, multidose og orden i medisinrom var blant oppgavene som Halden kommune vurderte at apotekteknikerkompetanse kunne bidra med i hjemmesykepleien. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt
Hun mener at denne kompetansen kan være særlig nyttig i hjemmesykepleien. Mange brukere har flere diagnoser og bruker mange legemidler samtidig. Samtidig jobber ansatte ofte under tidspress, og medisinrommet må fungere godt for at hverdagen skal henge sammen.
– Det kan skje mye feil, særlig i en hektisk hjemmesykepleie med lav bemanning og tidspress. På et rotete medisinrom kan det skje mye. Der er apotekteknikerne suverene, sier Røkke. Hansen i Halden kjenner igjen tanken. Hun har tidligere erfaring fra sykehus, der apotekteknikere bidro med legemiddeloppgaver på en lungeavdeling.
– Det skjer mindre feil med medisiner. Det avlaster også sykepleierne i stor grad. Jeg synes det var en veldig ordentlig ordning, sier hun.
Må lære av det som virker Røkke mener at erfaringene fra slike ordninger bør brukes mer systematisk. Hun opplever at gode løsninger ofte blir stående som enkeltprosjekter, selv om behovet er større enn det.
– Det har blitt prøvd ut i flere år, med prosjekter som viser mye av de samme resultatene. Sykepleierne er fornøyde med ordningen. Det blir ryddet vei for at de kan bruke faget sitt bedre, og det er et godt tilskudd til god legemiddelbehandling, sier hun.
Likevel mener hun at utviklingen går for sakte.
– Det er fortsatt ofte på prosjektnivå. Man burde i større grad ha lært av gode prosjekter, sier Røkke.
Trenger ikke én felles modell
Hun mener at kommunene ikke trenger én felles modell. Noen steder kan det være riktig å kjøpe tjenester fra apotek. Andre steder kan det være aktuelt å ansette apotekteknikerkompetanse direkte. Det avgjørende er at yrkesgruppen ikke blir oversett når kommunene leter etter nye måter å bruke helsepersonell på.
– Vi har store utfordringer med å rekruttere til kommunale helse og omsorgstjenester. Da må vi tenke annerledes, sier Røkke.
For henne handler dette ikke om å flytte apotekteknikerne ut av apotekene, men om å se kompetansen deres tydeligere.
– Apotekteknikere kan brukes både bedre og bredere enn i dag, sier hun.
Fagmedier med høy kvalitet som brenner for det samme som deg
Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Dette er grunnen til at Fagpressens medlemmer ofte siteres av andre medier.
Uansett hva du interesserer deg for, så finnes det sannsynligvis et fagmedium med kvalitetsinnhold. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg
Hun er en person som liker å få ting gjort, og hun sitter sjelden stille. – Ting skulle helst ha skjedd i går, sier Charlotte Grønnet ved sykehusapoteket Østfold Kalnes.
Vetle Daler
av:
Charlotte var ferdig utdannet apotektekniker i 2000, et yrkesvalg som ifølge henne selv var veldig tilfeldig.
– Mange av mine venner valgte helse og sosial, og det gjorde jeg også, sier hun.
Valget har hun imidlertid aldri angret på. Etter mange år i private apotek jobber Charlotte nå på sykehusapoteket ved Kalnes sykehus i Østfold.
– Her begynte jeg i produksjonen, hvor jeg jobbet fram til 2021. Da kom koronaen, og sykehuset fikk litt andre behov, forteller Charlotte.
Liker det faglige
Dermed skiftet hun beite til sykehusleveranser, altså klargjøring av medisiner til pasienter ute på avdelingene.
– Det er veldig ålreit å jobbe på tvers, samarbeide med sykepleiere og andre yrkesgrupper. Jeg liker det faglige som ligger i både produksjon og sykehusleveranser, sier hun.
Varierte dager, et veldig bra arbeidsmiljø og gode kolleger er noen av grunnene til at hun trives så godt som apotektekniker ved sykehusapoteket.
– Dessuten er det både fritt og fleksibelt. Jeg liker jobben veldig godt, men det er krevende fysisk.
Charlotte Grønnet
Yrke: Apotektekniker
Utdannet ved: Halden vgs, Porsnes
Bosted: Moss
Alder: 45
Familie: Mann, to barn på 9 og 15, to katter (og to biler)
Jeg står og går hele dagen. På jobben savner jeg faktisk litt mer sitting, sier hun.
Lærerike verv
Charlotte har vært tillitsvalgt i flere omganger, og siden mai i år er hun hovedtillitsvalgt for Sykehusapotekene HF (sørøst).
– Vervet som tillitsvalgt er veldig lærerikt, men det kan bli mye til tider, forteller hun.
På privaten er hun også typen som engasjerer seg i forskjellige verv.
– Jeg har vært gjennom verv i barnehage, skole, idrettsklubber og det som er. Jeg liker å være engasjert, det er både interessant og lærerikt.
Hockey og Escape room
Til tross for at hun lever det hun selv kaller et A4liv med mann, barn og to katter, liker Charlotte å kaste seg på ting som dukker opp.
– Den siste galskapen jeg ikke klarte å si nei til var hockey. Sønnen min spiller hockey, og der ble det dratt i gang en mammagruppe. Jeg måtte jo bli med der. Jeg reiser også med venninner på forskjellige «escape rooms». Sist reiste vi til Riga for å prøve Escape room der. Det blir nok flere turer, forteller Charlotte Grønnet.
Bildet viser fire år gamle Achta Brahim som får meslingvaksine under et meslingutbrudd i Tsjad i 2019. Vaksinasjon er en viktig
del av Leger Uten Grensers arbeid med å sørge for livreddende helsehjelp til dem som trenger det mest. Du kan hjelpe barn som Achta ved å kjøpe et gavekort fra Leger Uten Grenser.
Bruk QR-koden, eller gå til legerutengrenser.no/gavekort for å bestille.
Da får du fine kort i posten som du kan gi videre, eller digitale kort du kan printe selv. Du bestemmer selv verdien per gave. Tusen takk for støtten – sammen redder vi liv!
De streikende på riksavtalen gikk i 1. mai-tog, til lyd av applaus langs hele løypa.
Foto: Helene Husebø
De sentrale forhandlingene i mange av årets tariffoppgjør er ferdige, med gode resultater for Parats medlemmer. Mange lokale forhandlinger gjenstår imidlertid før oppgjøret er ferdig – og en lang streik måtte til for å komme i mål for hotell- og restaurantbransjen.
av: Vetle Daler
Vetle Daler
Journalist vetle.daler@parat.com
Forskuttering av sykepenger har vært et hett tema i årets oppgjør. Ordningen betyr at arbeidsgiver legger ut for sykepenger til de ansatte, for så å få dette refundert fra Nav. Dette er en ordning som de fleste arbeidstakere i Norge allerede nyter godt av, og ordningen ble i årets oppgjør tariffestet i frontfaget – og i en rekke andre avtaler.
NHO Reiseliv nektet å innfri dette kravet i forhandlingene om riksavtalen for ansatte i hotell-, restaurant- og cateringbransjen, som er blant de lavest lønnede i Norge. Dermed gikk hotell- og
restaurantansatte fra Parat og Fellesforbundet ut i en streik som skulle vare i seks uker.
Underveis i streiken kom forskuttering av sykepenger på plass på flere og flere tariffområder, og til slutt måtte NHO Reiseliv gi etter og gi forskuttering også til hotell- og restaurantansatte. Det samme måtte NHO Service og Handel i vekteroppgjøret.
Landets dårligst lønnede
At hotell- og restaurantansatte har sakket akterut, bekreftes av statistikken. NHOs lønnstall for 2025 viser at ansatte på riksavtalen har en gjennomsnittlig timelønn på under 250 kroner – bare 76,4 prosent av lønnen til en gjennomsnittlig industriarbeider.
Tall fra SSB viser det samme. Hotell-, restaurant- og kantineyrkene ligger helt nederst blant landets over 350 yrker. Servitører, kjøkkenassistenter og bartendere er blant de dårligst betalte, med månedslønner på rundt 38 000 kroner.
– I tillegg viser tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) at hotell- og restaurantansatte har hatt svakere lønnsvekst enn industrien samlet i fire år på rad, sier Parats forhandlingsleder Lars Petter Larsen.
Grunnleggende økonomisk trygghet – For våre medlemmer handlet denne streiken om helt grunnleggende økonomisk trygghet i hverdagen, sier han.
Parat-leder Unn Kristin Olsen berømmer medlemmene som sto i kampen over så mange uker. – Det er en stor belastning å streike og stå opp mot egen arbeidsgiver, selv for en rettferdig kamp for lønn og forskuttering av sykelønn på linje med majoriteten av norsk arbeidsliv. Jeg er stolt og glad for medlemmenes innsats som har gitt synlige resultater, selv om vi ønsket oss mer, sier Olsen.
Parat varsler at kampen for å tette lønnsgapet og sikre de ansatte en rettferdig andel av verdiskapingen i reiselivet, vil fortsette med uforminsket styrke i årene fremover.
økt kjøpekraft og forskuttering av sykepenger
Frontfaget er de konkurranseutsatte eksportindustriene som forhandler lønn først under tariffoppgjøret, og som dermed setter den økonomiske normen for resten av det norske arbeidslivet. Partene som forhandler om industrioverenskomsten, er Parat, Fellesforbundet og Norsk Industri.
I frontfagsoppgjøret ble det enighet om 6,5 kroner per time i sentrale lønnstillegg, og ytterligere 4 kroner er gitt i lavlønnstillegg.
Utover de økonomiske rammene har Parat i årets oppgjør prioritert trygghet ved sykdom. En av de viktigste seirene i meklingen er enigheten om at arbeidsgivere nå skal ha plikt til å forskuttere sykepenger i fire måneder. Krav som er knyttet til kompetanse, kom også på plass.
Parats forhandlingsleder er tilfreds med at partene kom i mål. Han understreker at årets oppgjør svarer på medlemmenes krav om økt kjøpekraft etter flere år med økonomisk usikkerhet.
– Vi har fått på plass et lønnsoppgjør som gir et godt grunnlag for å sikre våre medlemmer en solid reallønnsvekst. Med prisprognoser fra TBU og Norges Bank i bakhodet var det avgjørende for oss å lande et resultat som merkbart løfter de ansattes økonomi. Når vi nå har oppnådd en lønnsramme på 4,4 prosent, er vi i mål, sier Aune.
Rettferdig andel av verdiskapingen
Aune peker på at mange bedrifter i industrien går godt, og at det var på høy tid at de ansatte fikk sin rettmessige del av verdiene de skaper.
– Det har vært tøffe forhandlinger, men vi har nå sikret at verdiskapingen i bedriftene også kommer de ansatte til gode i form av økt kjøpekraft, sier Aune.
I tillegg til det generelle tillegget, er han særlig fornøyd med at man har fått gjennomslag for et særskilt lavlønnstillegg, som gir et ekstra løft for de ansatte innen tekstil og bekledningsindustrien.
Det var på høy tid at de ansatte fikk sin rettmessige del av verdiene de skaper.
Kjell Morten Aune
Vekteroppgjøret: unngikk streik
Også vekterne fikk på plass forskuttering av sykepenger i sin avtale, etter mekling med arbeidsgiverforeningen NHO Service og Handel om vekteroverenskomsten.
– Dette var en krevende mekling, og den blir ekstra krevende med to fagforbund som har forskjellige interesser og prioriteringer på vegne av sine medlemmer, sier Parats forhandlingsleder Lars Petter Larsen.
Parat brøt forhandlingene med NHO Service og Handel i mai. Blant de viktigste kravene var bedre lønn, forskuttering av sykepenger og bedre uttelling for vektere som jobber natt og helg.
– Dette er en bransje der svært mange jobber natt, helg og ubekvemme tider. Vi mener at tariffavtalen også må gi bedre anerkjennelse av den belastningen. Vi ble ikke hørt når det gjaldt dette kravet, sier Larsen.
Farmasioppgjøret: enighet med Virke
Parat/Farmasiforbundet og Virke ble i slutten av mai enige i forhandlingene om farmasiavtalen. Farmasiavtalen gjelder ansatte i private apotek, blant annet apotekteknikere og apotekmedarbeidere i Apotek1 og Boots.
Oppgjøret er i tråd med frontfagets ramme på 4,4 prosent. Det gis et generelt tillegg til alle på 10,50 kroner per time fra 1. april. Minstelønnssatsene økes med det samme beløpet. I tillegg skal det gjennomføres reelle lokale forhandlinger.
– Vi er fornøyde med at vi har kommet fram til en løsning ved forhandlingsbordet. Dette er et oppgjør som gir medlemmene økt kjøpekraft og bedre forutsigbarhet, sier Thomas Lilloe, forhandlingsleder i Parat.
Oppdatert avtale
I forhandlingene har Parat lagt vekt på økt kjøpekraft og mer forutsigbare rammer for medlemmene.
I tillegg til det økonomiske resultatet, er partene enige om rett til full lønn ved sykdom i fire måneder og forskuttering av pleiepenger. Dette kommer i tillegg til at avtalen allerede gir rett til full lønn under foreldrepermisjon.
– Vi har også vært opptatt av å sikre forutsigbarhet og gjøre den bedre tilpasset dagens arbeidsliv, hvor de ansatte har gjennomsnittsberegnet arbeidstid. Det er viktig at tariffavtalen er tydelig, oversiktlig og fungerer godt for medlemmene, sier Lilloe.
Leder i Farmasiforbundet i Parat, Bodil Røkke, sier at resultatet av forhandlingene sikrer medlemmene viktige rettigheter og avklaringer.
– Mange av våre medlemmer opplever at lønna ikke strekker til. Derfor betyr det mye at oppgjøret bidrar til økt kjøpekraft, sier Røkke.
Statsoppgjøret: reallønnsvekst og lokale lønnsforhandlinger
Det blir reallønnsvekst, og alle tillegg skal fordeles i lokale forhandlinger. Det ble resultatet etter en krevende mekling mellom partene i statsoppgjøret. – Det er positivt at den økonomiske rammen er på nivå med øvrige oppgjør, sier Paratleder Unn Kristin Olsen.
YS Stat forhandler på vegne av alle YS-forbund som har medlemmer i staten. Parat er her det største forbundet. Rammen for oppgjøret endte på 4,4 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Det betyr reallønnsvekst for medlemmene. Samtidig er det enighet om likelydende avtaler for YS Stat, Unio, Akademikerne og LO Stat. Det betyr at alle de fire hovedsammenslutningene har likelydende avtaler med staten. – Det er positivt for oss at vi nå har fått på plass likelydende tariffavtaler. Dette er noe vi i YS Stat har jobbet for over lengre tid, sier leder i YS Stat Jens B. Jahren.
Ingen sentrale tillegg
Det gis ikke et sentralt, generelt tillegg i dette oppgjøret. Alle tilleggene blir fordelt til lokale forhandlinger i virksomhetene.
– Mer og mer av potten har blitt fordelt i lokale forhandlinger de siste årene, og det har vist seg å gi god uttelling for de fleste av våre medlemmer. Våre tillitsvalgte har sammen med de lokale
arbeidsgiverne funnet gode løsninger, og det har vi stor tro på at de også skal gjøre med den nye avtalen som nå er på plass, sier Jahren.
Gir økt forutsigbarhet
Parat-leder Unn Kristin Olsen sier det er bra at YS, Akademikerne, Unio og LO nå står samlet om en felles avtale i staten.
– Dette gir økt forutsigbarhet og et bedre grunnlag for like vilkår for alle ansatte, sier Olsen.
Hun mener at det er positivt at den økonomiske rammen er på nivå med øvrige oppgjør.
– Dette gir en reallønnsøkning for våre medlemmer. Vi forventer nå at partene lokalt bruker handlingsrommet, slik at det gir konkrete og merkbare resultater for våre medlemmer ute i virksomhetene, sier Olsen.
YS Stat
YS Stat forhandler på vegne av alle YS-forbund som har medlemmer i staten, til sammen rundt 25 000 medlemmer. Følgende forbund er omfattet av oppgjøret: Parat, Befalets Fellesorganisasjon, Delta, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Norsk Tollerforbund, Skolelederforbundet og Stafo.
Leder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Laila Aas, forhandlingsleder Bjørn-Are Sæther, og nestleder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Berit Meyer, under oppstarten av oppgjøret i kommunen. Foto: Vetle Daler
Oslo kommune:
– Et godt oppgjør for våre medlemmer
Alle medlemmene er sikret et generelt tillegg på minst 24 000 kroner eller 4,15 prosent. Oppgjøret har en økonomisk ramme på 4,4 prosent. – Vi har fått et godt oppgjør for våre medlemmer etter en lang og krevende mekling, sier forhandlingsleder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad.
YS Kommune Oslo representerer Delta, Skolelederforbundet og Parat i Oslo kommune. Oslo kommune er et eget tariffområde og en av landets største arbeidsplasser.
Bedre betalt for ubekvem arbeidstid
Bjørnstad trekker særlig fram løftet for ansatte som jobber turnus og har ubekvem arbeidstid.
– Medlemmene er sikra betydelig lønnsvekst, slik at den enkelte får mer i lommeboka, sier Bjørnstad.
YS har fått gjennomslag for økte satser for ubekvemstillegg. I tillegg skal nattevakter få tillegget betalt for hele nattevaktens lengde, senest til klokken 08.00.
– Dette er en viktig anerkjennelse av belastningen med å jobbe turnus, sier Bjørnstad.
Gir reallønnsvekst
Rammen for oppgjøret er 4,4 prosent. Det er på nivå med frontfaget og kommuneoppgjøret. Med en anslått prisvekst på 3,2 prosent betyr det at medlemmene ligger an til reallønnsvekst.
YS Kommune Oslo trekker også fram tiltak for tilpasning til ulike livsfaser, og økt lønn for avdelingsledere, inspektører og ledere på de minste skolene.
Kommuneoppgjøret: unngikk kommunestreik – sikret reallønnsvekst
YS Kommune og KS kom også til enighet i årets kommuneoppgjør. Resultatet gir generelle tillegg på minimum 21 600 kroner i kapittel 4. Fagarbeidere får 22 800 kroner, mens ansatte med treårig høyskole får mellom 22 800 og 25 500 kroner, avhengig av ansiennitet.
KS-oppgjøret omfatter fylkeskommuner og kommuner, bortsett fra Oslo kommune.
Parats forhandlingsleder Bjørn Are Sæther sier at Parat er fornøyd med at partene kom fram til en løsning.
– Vi er fornøyde med å ha unngått streik og kommet fram til en løsning som sikrer reallønnsvekst for medlemmene i kommunal sektor, sier Sæther.
Han viser til at resultatet er på nivå med det som ble oppnådd i frontfaget.
Gjennomslag for viktige krav
Leder i YS Kommune, Trond Ellefsen, sier at YS Kommune har fått gjennomslag for viktige krav.
– Vi har fått gjennomslag for viktige krav, og fått stoppet arbeidsgivers forsøk på å svekke arbeidstidsbestemmelsene, sier Ellefsen.
YS Kommune fikk også gjennomslag for økte tillegg for helgearbeid og kveldsarbeid. I tillegg skal nattillegget gjelde ut hele nattevakten.
– Heving av tillegg for ubekvem arbeidstid var et viktig krav for oss. Mange av våre yrkesgrupper er på jobb hele døgnet, noe samfunnet er avhengig av. En økning av tilleggene er viktig for dem som tar denne belastningen for fellesskapet, sier Ellefsen.
Han mener at økningen dessuten kan bidra til mer heltid.
Beholder medbestemmelse om arbeidstid
Et sentralt punkt i meklingen var arbeidstidsbestemmelsene. KS ønsket å svekke retten til medbestemmelse ved fastsetting av turnus. Det ble ikke en del av løsningen.
– Vi kunne ikke akseptere dette, og det var svært viktig for oss å sette foten ned for slike endringer, sier Ellefsen.
Han understreker at arbeidstidsordninger også handler om å rekruttere og beholde ansatte.
– Å ha en arbeidstid som det er mulig å leve godt med, kommer til å ha stadig større betydning for å rekruttere og beholde ansatte, sier Ellefsen.
Dette er de sentrale tilleggene, som gjelder fra 1. mai:
• Ufaglærte får 21 600 kroner i lønnstillegg uavhengig av ansiennitet.
• Fagarbeidere får 22 800 kroner i lønnstillegg uavhengig av ansiennitet.
• Ansatte med treårig høyskole får mellom 22 800 og 25 500 kroner, avhengig av ansiennitet.
• Ansatte med fireårig høyskole får mellom 22 800 og 27 000 kroner.
• Ledere får 4 prosent lønnsøkning.
• Ubekvemstilleggene gjelder fra 1. oktober 2026.
Ofotfjorden en vakker vårdag. Sola glinser i det kjølige vannet. På Evenes brygge venter Øystein Framvik, hovedtillitsvalgt for Parat i Ballangen Sjøfarm.
En båttur senere nærmer vi oss fjellmassivet Veggen, som stiger bratt opp fra fjorden. Her ligger ett av Ballangen Sjøfarms fem oppdrettsanlegg.
av: Vetle Daler
Vetle Daler
Journalist vetle.daler@parat.com
Vel fortøyd til den store flåten med fôringsanlegg, kontor og oppholdsrom for de ansatte, kan vi ta oppdrettsanlegget i nærmere øyesyn. Og det er stort. Hele 1,5 millioner laks svømmer rundt i de 14 gedigne merdene.
Både fisken og de ansatte later til å være glade i det enorme anlegget. Øystein Framvik er akvatekniker og ansatt som røkter. Han er også tillitsvalgt for Parat i bedriften.
– Det beste med jobben er å være utendørs, og at man kan velge hva man ønsker å gjøre. Hvis du liker å skru på motorer, kan du velge det; liker du å være ute og holde på med nøtene og fisken, kan du gjøre det.
Handler om å skape
Framvik sier at mye av gleden med jobben handler om å skape.
– Når vi følger fisken fra den kommer hit som smolt, til slakteklar laks, føler vi at vi er med på å skape noe. Vi skaper store verdier, sier han Arbeidsdagene er lange, med 9–10–11-timers skift. Til gjengjeld jobbes det i turnus med en uke på og en uke av. Til enhver tid er det tre ansatte på jobb på anlegget.
Øystein Framvik, tillitsvalgt ved Ballangen Sjøfarm i Ofotfjorden. Foto: Helene Husebø
– Det skjer alltid noe nytt og spennende, hver eneste dag. Det er artig å fikse ting og jobbe med fysiske ting, det gir en mestringsfølelse, sier Framvik.
Når fisken begynner å bli slakteklar blir det tatt prøver av kvaliteten, og fisken blir sendt videre til slakteriet i Steigen. Her settes de i en ventemerde før de møter sin skjebne.
– Laksen står i 1½–2 år i merdene før slakting, forklarer Framvik.
Da Paratbladet er på besøk er været upåklagelig, med nesten skyfri himmel og strålende sol. Slik er det imidlertid ikke hver dag i Ofotfjorden. Framvik legger ikke skjul på at det kan røyne på når vinterkulda legger seg over fjorden.
– Vi må jo jobbe i all slags vær og til alle årstider. Midt på vinteren kan det
Sindre Lund Aanes er blant de ansatte på Ballangen Sjøfarm. Foto: Helene Husebø
• Ballangen Sjøfarm driver oppdrett av laks i Ofotfjorden i Narvik og Evenes kommune. Selskapet produserer rundt 10 000 tonn laks årlig.
• Oppdrettsanleggene ligger i områder med sterk strøm og god vannutskifting, noe som gir gode forhold for fiskehelse.
• Ballangen Sjøfarm har rundt 60 ansatte og er en viktig arbeidsplass i regionen.
Tillitsvalgt Øystein Framvik og Albert Myklevold på en av servicebåtene ved oppdrettsanlegget. Foto: Helene Husebø
• Selskapet samarbeider tett med Cermaq, som er majoritetseier.
Tillitsvalgt Øystein Framvik
kaster loss fra brygga på vei ut til laksen i merdene.
Albert Myklevold tar imot.
Foto: Helene Husebø
Star Wars style:
Når det er mørkt ute, kan du se de grønne blinkene i merdene.
Øystein Framvik
Mellom fjellene i Ofotfjorden
finner man Ballangen Sjøfarms fem oppdrettsanlegg.
Foto: Helene Husebø
være sure dager, men det går greit det også. Jeg liker kjempegodt å jobbe ute på sjøen, sier han.
Fiskevelferd står sentralt
Fiskevelferd er viktig i Ballangen Sjøfarm, og anleggene har relativt lav fiskedødelighet.
Nøtene er 35 meter dype og 160 meter i omkrets, så laksen har god plass. Streng regulering fastslår at det maks kan være 200 000 fisk i hver merd. Mens Paratbladet er på besøk, er også en veterinær innom anlegget.
– Vi har høyere standard enn vanlig fiske når det gjelder fiskevelferd, sier Øystein Framvik.
Selv er han glad i maten som han selv er med på å produsere.
– Jeg spiser fisk to ganger i uka, men det er ikke alltid at det er laks, innrømmer han.
Skyter lakselus med laser
Lakselus er en utfordring i oppdrettsbransjen. På kontrollsenteret på Ballangen Sjøfarms landbase overvåkes alle merdene med kameraer. Her styres også fôringen av fisken.
Laksen blir scannet for lus, og når lakselus oppdages, skytes lusa med laser.
– Det er litt sånn Star Wars style. Når det er mørkt ute, kan du se de grønne blinkene i merdene, forteller Framvik.
Systemet bruker KI og blir bedre og bedre over tid.
I de 14 merdene svømmer til sammen hele 1,5 millioner laks. Foto: Helene Husebø
– Vi har høyere standard enn vanlig fiske når det gjelder fiskevelferd, sier Øystein Framvik. Likevel må det av og til hentes ut et fåtall døde fisk fra merdene, som av ulike grunner har blitt skadet. Foto: Helene Husebø
• Norge er verdens største produsent av atlantisk laks.
• Oppdrettsnæringen produserer rundt 1,5 millioner tonn laks og ørret i året.
• Norsk oppdrettslaks eksporteres til over 100 land verden over.
• Sjømateksporten fra Norge hadde en verdi på over 170 milliarder kroner i 2025, der laks står for den største andelen.
• Oppdrettsnæringen sysselsetter titusenvis av mennesker direkte og indirekte langs kysten.
• De fleste oppdrettsanlegg ligger i fjorder og langs kysten fra Rogaland til Finnmark.
• Oppdrettslaks er en av Norges viktigste eksportvarer etter olje og gass.
– Her i Ofoten er faktisk luseproblemet mindre enn andre steder, sier Framvik.
Tariffavtale på plass
Nylig kom tariffavtale på plass for Paratmedlemmene i Ballangen Sjøfarm, og tariffkake fra Parat var et kjærkomment tilskudd til lunsjen da Paratbladet var på besøk.
Parat har nå medlemmer både i fiskeoppdrettsselskapet Cermaq og i Ballangen Sjøfarm, som også er eid av Cermaq – en kjempe i norsk oppdrettsnæring. Så langt har 14 av de ansatte i Ballangen Sjøfarm valgt å gå til Parat.
– Folk var ikke helt fornøyd med den fagforeningen vi hadde, forteller Øystein Framvik.
Han trekker fram Parats partipolitiske uavhengighet som en fordel.
– Det var et ønske fra mange at vi skulle tilhøre en politisk uavhengig organisasjon. Dessuten er det lettere i Parat å få kontakt med riktig person når man trenger hjelp, enn i andre fagforeninger. Det er lettere å bli hørt, rett og slett, sier Øystein Framvik.
Arendalsuka er Norges største politiske møteplass og en årlig demokratifestival der politikere, næringsliv, organisasjoner og publikum samles for debatt og meningsutveksling. I 2026 arrangeres Arendalsuka 10.–14. august, og Parat er tungt til stede. Organisasjonen inviterer til debatter, panelsamtaler og ny innsikt. Alle arrangementene foregår hos Randi Lauvdal Blomster på torget i Arendal, og vil også bli strømmet. Du kan finne alle oppdateringer, live-sendinger og mer informasjon på Parat24.com.
på vei i
Parat har startet et spennende dataprosjekt for å modernisere digitale tjenester. I løpet av 2026 vil organisasjonen erstatte dagens medlemssystem med en helt ny, trygg og fremtidsrettet plattform.
Målet med den nye løsningen er å gjøre hverdagen enklere for deg som er medlem. Du vil få en langt bedre og mer brukervennlig «Min side» for selvbetjening. Som tillitsvalgt vil du få nye og forbedrede verktøy for å kunne ivareta og følge opp dine medlemmer på en enda bedre måte.
Parat ser frem til å kunne tilby en mer moderne og tilpasset opplevelse, og vil holde deg oppdatert frem mot lanseringen i løpet av 2026.
Hannah Eriksen er ansatt i en 40 prosent stilling som konsulent i Parats utviklingsavdeling. Her jobber Hannah med å oppdatere medlemsregisteret og sørge for at kontingenter blir betalt. Hun har også opptrådt som artist på flere av Parats konferanser.
Veslemøy Lode har takket ja til en fast stilling som advokat i Parats forhandlings- og arbeidslivsavdeling. Veslemøys hovedarbeidsområder er knyttet til kollektiv arbeidsrett, avtalerevisjoner og individuell arbeidsrett. Hun jobber særlig med bistand til medlemmer og tillitsvalgte i privat sektor. Veslemøy er spesialisert i EU-rett på arbeidsrettens område, og har jobbet særlig med ulike atypiske arbeidstakere, som plattformarbeidere.
Henrik Sæther Sørheim har takket ja til en fast stilling som advokat i Parats juridiske avdeling. Henrik jobber med hele bredden av det arbeidsrettslige feltet. Før han kom til Parat, jobbet han fire år som arbeidsrettsadvokat i PwC. Henrik har særlig kompetanse innenfor personvern.
RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):
Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no
Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no
Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no
John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com
Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com
Øystein Framvik, Ballangen sjøfarm, ungrepresentant Oystein@ballangensjofarm.no
Varamedlemmer:
1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen
RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):
Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no
Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no
Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no
Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com
Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no
Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net
Varamedlemmer:
1. Pall Ragnar Olafsson
2. Vigdis Rønningen
3. Christiane Bogott
RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):
Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no
Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no
Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com
Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com
Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no
Eirik Østhagen, Avarn Security Aviation AS Avd Gardermoen, ungrepresentant eirik_96_@hotmail.com
Varamedlemmer:
1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO
3. Anders Fredheim, OUS
RU region vest
(Rogaland og Vestland):
Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no
Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no
Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no
Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no
Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no
Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com
Varamedlemmer:
1. Linda Emdal
2. Gro Anette Kvamme
3. Christoffer Werner
RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark):
Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no
Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no
Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com
Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no
Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com
Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon)
Varamedlemmer:
1. Monica Karlsen
2. John Sverre Fæste Dahl
3. Monica Røynestad
Jeg er medlem i Parat og jobber i en fylkeskommune. Har hørt at man kan søke om velferdspermisjon hvis det er god grunn. Er slik permisjon med lønn? Hvilke grunner er «gode nok» til at min arbeidsgiver innvilger slik permisjon?
Britt
Svar: Det stemmer at man kan søke om velferdspermisjon. Rettigheten finner man i hovedtariffavtalen for kommunal sektor, § 14.1. Man kan søke om inntil 12 dagers permisjon med lønn pr. kalenderår.
Din fylkeskommune har et eget reglement hvor det står noe om hva som regnes som viktige velferdsgrunner. Det kan for eksempel være
• Dødsfall og begravelse i nær familie eller omgangskrets
• Tilvenning i barnehage eller skole/SFO (ofte opptil 3 dager)
• Lege og tannlegebesøk (akutte eller spesialistbehandlinger som ikke kan legges utenom arbeidstid)
• Flytting (såkalt flyttedag, vanligvis 1 dag)
• Akutt sykdom i hjemmet (for eksempel hvis ektefelle blir akutt syk og du må ta over omsorg for barn, og kvoten for sykt barn er oppbrukt)
Bjørn Are
Jeg har en 50 prosent stilling i en butikk, og hadde tatt på meg to ekstravakter. Jeg ble syk på disse to vaktene, og leverte egenmelding. Jeg har ikke fått sykepenger på disse vaktene. Er dette riktig?
Didrik
Svar: Nei, det er ikke riktig. Du har krav på lønn for disse vaktene i form av en dagsats med sykepenger. Arbeidsgiver skal gjøre en beregning av sykepengene som er basert på gjennomsnittlig inntekt de siste tre månedene før sykefraværet. Dette gjennomsnittet gjøres om til en årsinntekt, som igjen gjøres om til en dagsats. For å få riktig dagsats deles årsinntekten på så mange arbeidsdager som du normalt jobber i løpet av et år. I en full stilling vil det være 260 dager, og i en 50 prosent stilling vil det være 130 dager.
Grete
Jeg ble ansatt for et drøyt år siden og ble lovet en samtale om lønn før jeg hadde jobbet ett år. Det har lederen min tydeligvis glemt, og nå sier de at fristen har gått ut! Stemmer det?
Mina
Svar: Dette er et spørsmål som vi får stadig vekk. Det henger sammen med en vanlig feiltolkning som mange virksomheter gjør av hovedtariffavtalen 2.5.5 nummer 3. Der står det at alle ansatte har krav på en ny vurdering av lønnen sin etter at de har vært ansatt i ett år. Bakgrunnen for dette er at en del presterer veldig godt i det første året sitt, og at arbeidsgiver da har plikt til å vurdere å gi dem høyere lønn. Det kan være greit å vite at du kun har krav på en vurdering. Arbeidsgiver bestemmer om det rent faktisk blir noe mer penger.
Det er uansett helt feil at fristen «går ut». Dette er en forpliktelse som arbeidsgiver har, og de kan ikke unndra seg den ved å oversitte fristen. Så gi din nærmeste leder beskjed om det, eller ta det via tillitsvalgt om leder ikke vil høre. En vurdering har du uansett krav på. Lykke til!
Truls
Min stakkars bror har lånt penger av feil person. Lånet er forfalt for en stund siden, og min bror kan på ingen måte gjøre opp for seg. Han er ubemidlet og rusavhengig. Nå har denne aggressive kreditoren sagt at han vil ta utlegg i eiendelene til mor, som fremdeles lever. Hun har giftet seg på nytt og lever et tilbaketrukket, enkelt liv. Kreditor mener at han kan det – siden min bror vil arve verdier når mor er gått bort. Kan virkelig kreditor gjøre noe sånt? Siden min mor er skrøpelig, kan hun falle fra snart. Kan kreditoren ta utlegg i noe av arven på dette tidspunktet?
Carina
Svar: Kreditor kan ikke ta utlegg i det som tilhører mor bare fordi debitor skal arve noen av verdiene når din mor dør. Om vi tenker oss at mor er gått bort, kan heller ikke kreditor slik uten videre ta utlegg i dødsboet etter mor. Dødsboet eksisterer her som en «masse», og på dette tidspunktet må kreditoren forholde seg til dødsboet, ikke arvingen. Men kreditor kan ta utlegg i den framtidige arven til arvingen. Men dette gir ikke tilgang til midlene før boet er skiftet ferdig. Er dødsboet derimot skiftet ferdig, vil kreditor kunne ta utlegg i det som er arvet. Det kan derfor være lurt av din bror å fraskrive seg all arv etter mor i en egen erklæring, og det bør gjøres mens mor er i live. Da får du som eneste andre arving glede av midlene, i stedet for kreditor. Men din bror blir ikke kvitt kreditor på denne måten. Kravet kan tvangsinndrives på andre måter. Det må tas med i vurderingen. Thore
Jeg ser på lønnsslippen min at jeg har blitt trukket i lønn når jeg fikk utbetalt feriepenger. Hvorfor det?
Ina
Svar: Når arbeidsgiver utbetaler feriepenger, skal dette dekke lønnen din i de ukene du tar ferie. Har du f.eks. fem uker ferie, vil du se på lønnslippen din at du har fått lønn for den måneden som du jobber. Dessuten får du feriepenger, og du blir trukket for fem uker lønn. På denne måten har du fått feriepenger for de feriedagene du skal avvikle. Benedicte
Jeg er ansatt i en 20 prosent stilling, det vil si åtte timer i uka, men jobber ofte mer. Jeg får ekstra timer ved at arbeidsgiver sender ut SMS og sier at det er ledige vakter – og da er det førstemann til mølla. Disse vaktene er veldig ettertraktede. Vi får bare betalt vanlig timelønn for disse vaktene, men jeg har hørt noen si at vi egentlig har krav på overtid. Hva er riktig?
Kalle
Svar: Etter Parats mening har du krav på overtidsbetaling når du jobber mer enn det du har avtalt. Dette følger av EUs deltidsdirektiv, som slår fast at det ikke er lov å forskjellsbehandle deltidsansatte og heltidsansatte. EU-domstolen har tolket direktivet slik at det er forskjellsbehandling dersom de deltidsansatte ikke får overtidsbetaling når de jobber lenger enn den avtalte arbeidstida, mens heltidsansatte får det.
Det har vært to rettssaker om dette i Norge, og i begge sakene har den deltidsansatte vunnet. Sakene skal opp i lagmannsretten i høst og blir helt sikkert anket til Høyesterett. Alle som mener at de har krav på overtidsbetaling fordi de har jobbet mertid, kan ta kontakt med juridisk avdeling i Parat.
Sigurd Øyvind
Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.
Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer 1 - 2026 er: «PÅ TO HJUL I SVINGENE»
Den heldige vinneren er: Torunn Petersen, fra Galterud. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 28. august 2026
Vi trekker én vinner hver gang.
Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo
Løsning:
Navn:
Adresse:
Lett
Middels
Vanskelig
HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN
«Kryssord 2/2026». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.
Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.
Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
Vannrett
1. Hengt
5. Tilbaketrukket
6. Hatt
8. Hovedvekt
9. Utrustet
10. ___ Witherspoon
Loddrett
1. P√∏nske
2. Alternere
3. Betraktes
4. I godt hum√∏r
5. Bibelsk kvinnenavn
7. Limited
Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.
1. AKETUR
2. BALSAMERE
3. DROMEDAR
4. FILLEONKEL
5. FJELLANLEGG
6. FRIKETE
7. FROSSENFILET
8. HJULE
9. KORNPRIS
10. KULINGBYGE
11. KUNNSKAPSTRE
12. KVINNEJAKT
13. MANGO
14. OPPGANGSFEST
15. SAMVÆRSRETT
16. TRASERE
17. TYVSKYTTER
18. ØSTAFJELLS
K U N N S K A P S T R E P T L
Z T T P Æ H D R O M E D A R B
T Æ T Ø E Z Y C E X Q P F A A
N G E T S R U T E K A W R S L
V G R E T T Y K S V Y T I E S
Å E S L H M A M T I G R K R A
N L R I U T H F A N P N E E M
Q N Æ F H S J W J N O R T E E
B A V N I J O P R E G Ø E A R
Z L M E O N U O L J L O T Å E
B L A S A Å K L W A G L I R L
H E S S B I I Q E K E S S R A
Æ J N O R F Æ S Q T K B Q H B
G F C R R K U L I N G B Y G E
T S E F S G N A G P P O N S B
AKETUR
BALSAMERE
DROMEDAR
FILLEONKEL
Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?
Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.
FJELLANLEGG
FRIKETE
FROSSENFILET
HJULE
KORNPRIS
KULINGBYGE
KUNNSKAPSTRE
Ordet starter med bokstaven T Heksemester Sjaman
SVAR:
KVINNEJAKT MANGO
OPPGANGSFEST
SAMVÆRSRETT
TRASERE
TYVSKYTTER
ØSTAFJELLS
TROLLMANN
FYLL INN ORDET:
Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.
PARATS TRENINGSSIDE
MED HJERNETRIM
Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 28. AUGUST 2026.
Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke eposten/ konvolutten «Hjernetrim 2/2026» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 1/2026 er Tonje Fjeld Hæreid, fra Leikanger.
Sommeren er for mange forbundet med ferie, frihet og et etterlengtet avbrekk. Men for svært mange av Parats medlemmer er sommeren også høysesong.
De går på jobb når andre tar fri. De holder hjulene i gang på hoteller, flyplasser, i helsetjenester, i staten, i sikkerhet, i serviceyrker, og i alle de delene av arbeidslivet som ikke tar sommerferie. For mange unge er sommeren det første møtet med arbeidslivet. Det møtet må være trygt.
En sommerjobb er mer enn bare noen uker med lønn og erfaring. Det er ofte starten på et langt arbeidsliv. Da betyr det noe hvordan man blir tatt imot. Det handler blant annet om at man får tilstrekkelig opplæring, og at det føles trygt å stille spørsmål. Da er det spesielt viktig at man kjenner til rettighetene sine. Og kanskje viktigst er det at arbeidsplassen har folk som sier tydelig ifra dersom grensene tråkkes over. Her håper vi at dere medlemmer og tillitsvalgte kan være litt ekstra oppmerksomme på nye kolleger i sommer, og sørge for at de blir godt tatt imot, og at de føler seg sett.
ring eller uønsket oppmerksomhet – verken fast ansatte, sommervikarer, lærlinger eller nyansatte.
Parat har i 2026 løftet inkluderende arbeidsliv som flaggsak. Det gjør vi fordi vi mener arbeidslivet må ha plass til hele mennesker, i ulike livsfaser og med ulike forutsetninger. Arbeid skal være mer enn en inntekt. Det handler også om tilhørighet, mestring og fellesskap.
Det ansvaret blir ekstra tydelig om sommeren fordi mange nye er på jobb. Vi ser at bemanningen ofte er presset, og at tempoet er høyt. Det er her mange unge arbeidstakere møter kunder, kolleger og ledere for aller første gang.
Et trygt arbeidsmiljø kommer ikke av seg selv. Det skapes gjennom gode rutiner, grundig opplæring, tydelige ledere og tillitsvalgte som er til stede. Det skapes når vi tar varsler på alvor, sier fra om trakassering og minner unge arbeidstakere om at de har rettigheter.
Paratmedlemmer går på jobb når andre tar fri.
I juni markerer vi også Pride. For meg handler Pride om nettopp dette: retten til å være trygg, fri og hel på jobb – uansett hvem du er, hvem du elsker, hva du tror på, hvor du kommer fra eller hvor du er i livet.
Arbeidet med mangfold og inkludering er viktig for å lykkes med et godt arbeidsmiljø, ledelse, kultur og trygghet på jobben. Det handler om at ingen skal måtte skjule deler av seg selv for å passe inn på arbeidsplassen. Dessuten handler det om at ingen skal utsettes for trakassering, diskrimine-
Til alle som er på jobb mens andre har ferie: takk! Dere tar vaktene, møter kundene, holder tjenestene i gang og sørger for at samfunnet fungerer. Dere fortjener respekt, trygghet og ordentlige vilkår.
God sommer – og god Pride!
Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 482 10 100 eller medlem@parat.com.
farmasiforbundet
Private apotek
Boots
Inger Johanne Opseth
Boots apotek Elverum
Telefon: 977 85 188 ij.opseth@boots.no
Apotek1
Monika Nilsen
Apotek 1 Vestvågøy Telefon: 913 68 268 monikajorid.nilsen@apotek1.no
Vitusapotek
Anita Sveum Nilsen
Vitusapotek Sandvika Telefon: 67 55 19 00 / 970 60 141 anita.sveum@nmd.no
Sykehusapotek
Midt: Stine Risan
Sykehusapoteket i Levanger Telefon: 970 34 427 Stine.risan@sykehusapoteket.no
Vest:
Bertha-Regine Lilleås Sjukehusapoteket Haugesund Telefon: 478 60 498 bertha.regine.lilleas@sav.no
Sør-Øst:
Charlotte Nicoline Dahl Grønnet
Sykehusapoteket Kalnes Telefon: 971 01 491 Charlotte.Nicoline.Dahl.Gronnet@sahf.no
Nord:
Catarina Sivertsen
Sykehusapoteket i Bodø Telefon: 900 84 487 catarina.sivertsen@sykehusapotek-nord.no
Oslo: Lakkegata 23 ost@parat.com
Rådgiver Ståle Botn stale.botn@parat.com Telefon: 476 16 392
Rådgiver Juliet Yemane Juliet.yemane@parat.com Telefon: 991 15 554
Jaadwinder Singh Virk jaadwinder.singh.virk@parat.com 97 46 51 41
Rådgiver Jo Sigurd Aurvoll jo-sigurd.aurvoll@parat.com Telefon: 472 76 963
Tønsberg: Stensarmen 16, 3112 Tønsberg sor@parat.com
Rådgiver Unn Kristin Johnsen unn-kristin.johnsen@parat.com Telefon: 934 80 218
Tromsø: Killengreensgate 2-8 nord@parat.com
Rådgiver Siren Somby siren.somby@parat.com Telefon: 419 33 359
Rådgiver Bjarne Rohde bjarne.rohde@parat.com Telefon: 993 07 930
Kristiansand: Vestre Strandgt. 42 sor@parat.com
Rådgiver Marianne Hårtveit marianne.haartveit@parat.com
Telefon: 971 67 293
Bergen: Strandgaten 1 vest@parat.com
Advokat Ketil Mæland-Johansen ketil.maeland-johansen@parat.com
Telefon: 982 55 809
Rådgiver Jørgen Dræge jorgen.draege@parat.com
Telefon: 404 54 606
Rådgiver Christoffer Werner christoffer.werner@parat.com
Telefon: 452 95 236
Rådgiver Kari Nestaas Ruud kari.nestaas@parat.com
Telefon: 907 68 536
Trondheim: Kjøpmannsgt. 25 midt@parat.com
Rådgiver Anita Rosmæl anita.rosmal@parat.com
Telefon: 936 15 942
Rådgiver Merete Kjeldsberg merete.kjeldsberg@parat.com Telefon: 457 28 916
Ja, om du ikke er superfan av risiko, så bør du ha en helårs reiseforsikring som dekker hele familien – selv om dere utelukkende utforsker Norge.
De fleste av oss forbinder utenlandsturer med de store utgiftene, men Norgesferier kan være vel så dyre. I tillegg har vi ofte med oss en haug med bagasje og ting vi setter pris på.
Det siste man trenger er ekstrautgifter hvis man ikke kan dra, må avbryte turen, blir forsinket underveis, blir frastjålet noe, eller er uheldig og knuser mobilen. For eksempel.
Gjensidiges reiseforsikring har en ekstra god pris for Paratmedlemmer, dekker det meste og gjelder med en gang du forlater hjemmet.
gjensidige.no/YS