Sjusjoen-helt-naturlig-2026

Den anbefalte rørlegger’n

Trygg hjelp til hytta, hele året.

Totalrehabilitering av hytter

Vi oppgraderer hytta fra gammelt til nytt. Ryddig prosess og fagfolk hele veien.

Dette får du hjelp til:

• Befaring og plan.

• Nye rør, vann og avløp.

• Oppgradering av teknisk rom og kjøkken.

Nytt bad på hytta

Drømmer du om et moderne, praktisk og lettstelt bad. Vi leverer komplette løsninger.

Vi leverer:

• Totalrenovering av bad.

• Dusj, toalett, servant og innredning.

• Sikker drift også i kaldt klima.

Enkle rørleggerjobber

Små jobber, raskt gjort. Vi tar både service og reparasjoner.

Typiske oppdrag:

• Lekkasjer og drypp.

• Bytte av armatur og toalett.

• Montering av bereder og oppvaskmaskin.

Lager

Asbjørn Nordsveen har eget lager på Storåsen, Sjusjøen. Kort vei til deler for effektiv drift

Be om befaring

Uforpliktende prat på hytta eller hjemme. Kontakt oss på +47 623 30 600 eller kontakt@anror.no

LEDER 3

EM: ÅPNINGSSERMONI 4

KONSERT: EMIL SOLLI-TANGEN 8

ARRANGEMENT: EM OG IBU-CUP 11

HYTTE: GUTUBAKKEN 14

SKIFABRIKK: MADSHUS 16

VM: JUNIOR 19

FORESTILLING: LIV I FJELLI 22

HANDEL: LILLEHAMMER BAKERI 25

FORESTILLING: BIRKEBEINERSPELET 28

FESTIVAL: MATLYST 32

PÅL HAUGEN MURERFIRMA 35

FORESTILLING: PEER GYNT 36

SERVERING: MATSTASJONEN 39

OPPLEVELSE: EKTE JULENISSER 42

KONSERT: SOS IT´S ABBA TIME 45

AKTIVITET: RASKO DAGER 46

HANDEL: MOELV 49

ARRANGEMENT: SJUSJØEN SKIMARATHON 52

SJUSJØEN SKISENTER: NY DAGLIG LEDER 54

HYTTEIDYLL: INNFLYTTERE PÅ SJUSJØEN 57

SKILØYPER: OWREN 60

HANDEL: KIWI MESNALI 62

PROFIL: JOHANNES THINGNES BØ 66 NY LEDER: RINGSAKER JAKT OG FISKE 69

SKISKYTING: VAKRESTE STEDET JEG HAR VÆRT 72

UTEKONSERT: DET BETALES 74

HANDEL: ULL ER GULL 77

RØDE KORS: DE GODE HJELPERNE I FJELLET 78

KUNST: LILLEHAMMER KUNSTMUSEUM+MAIHAUGEN 80

OPPLEVELSE: MIDT I MJØSA 85

OPPLEVELSE: MJØSPARKEN 86

OPPLEVELSE: PRØYSENHUSET 89

OPPLEVELSE: JUL I PRØYSENLAND 91

OPPLEVELSE: SMÅBYOPPLEVELSER 93

SKISKYTING: EIRIL HØYSTAD NORDBØ 95

UTBYGGING: SJUSJØPARKEN 98

TEATER: KRIGSHELTINNE 101

De sa vi måtte være forberedt. At det kom til å bli roligere i fjellet. Mindre trykk. Mindre liv. Men det ble ikke slik.

For det skjer noe på Sjusjøen hele tiden. Og det skjer hele året. Ikke bare når skisporene ligger som snorer over vidda, men når syklene ruller, når arrangementene fyller kalenderen – og når hverdagen mellom helgene bare fungerer.

At Johannes Thingnes Bø nå er ambassadør, er både hyggelig og helt naturlig. Han har trent her i årevis, og mange har møtt ham i løypene – på en helt vanlig økt. Når en av tidenes skiskyttere velger å knytte navnet sitt enda tettere til Sjusjøen, sier det noe. Ikke med store ord, men med fakta.

EM i skiskyting og Junior-VM løfter det ytterligere. Det merkes – langt utover stadion. Samtidig skjer utviklingen tett på. Nye krefter trår til. Tilbud fornyes. Tradisjonsbedrifter leverer – år etter år. Skiløypene våre er ikke tilfeldige. Når nytt sporsettingsutstyr skal utvikles for verdensmarkedet, testes det her.

Kanskje er det derfor så mange fortsetter å velge Sjusjøen. Ikke fordi vi roper høyest. Men fordi Sjusjøen fungerer. Sesong etter sesong.

Og når noe fungerer – ja, da snakkes det om. Velkommen til et nytt år på Sjusjøen.

Hilsen

Daglig leder Tone Alterskjær

EN MAGISK OG VARM EM-VELKOMST I TJUE BLÅ

En iskald januarkveld ble 500 utøvere og støtteapparat ønsket varmt velkommen til historiens første EM i skiskyting på Sjusjøen og i Norge. – Sjusjøen har satt en helt ny standard for åpningsseremonien i EM sier Vegard Rolfsrud i Norges skiskytterforbund.

Ilånt gudbrandsdalsdrakt erklærte Ringsaker-ordfører Kai Ove Berg mesterskapet for åpnet, mens Tore Bøygard i IBU ønsket utøverene lykke til når EM i skiskyting skulle arrrangeres for 33. gang.

Så ventet ren vintermagi med vakker sang fra Helene Bøksle, som gjorde entré med hundespann fra Sjusjøen Husky Tours. Utøvernes innmarsj ble ledet av 40 jenter og gutter kledd opp i bunad med hjelp fra Husfliden på Lillehammer. Fra Mesna Islandshest kom birkebeinere og baglere på islandshester med brennende fakler. Ja, til og med den lille kongssønnen var med. Og som om ikke det var nok kastet et spill av nordlys glans over åpninga.

Det er første gang EM arrangeres på Sjusjøen og i Norge. Vårt mål var å lage en åpningsseremoni som gir utøverne opplevelser og minner de husker resten av livet her fra Sjusjøen, sier Tone Altersjær i Destinasjon Sjusjøen.

EN

«PRETTY COOL» OPPLEVELSE

Raul Antonio Figueroa fra Mexico, Javier Gimenez fra Argentina og Paul-Mehdi Benhayoun from Marokko smilte bredt etter en opplevelse de sent vil glemme.

– Det er 20 kuldegrader her nå, men vi kjenner oss varme likevel. Hvordan vi har blitt ønsket velkommen hit til Sjusjøen med sang, kultur og historie er unikt og «pretty cool», smiler de tre skiskytterene, mens de får varmehjelp fra en av bålpannene på arenaen. Disse kom godt med både som publikumsoppvarmere og stemningsskapere.

EM på Sjusjøen var et åpent EM, som betyr at utøvere utenfor Europa kunne delta. Mesterskapet samlet cirka 500 utøverere og støtteapparat fra fem kontineter til EM på Sjusjøen 28. januar til 1. februar.

– Vi er jo outsidere i idretten vår. Det er rett og slett en seier og en del av drømmen vår bare å få være her. Vi gleder vil oss til å være en del av skiskytterfamilien, og møte de andre utøverne i idetten vi er så glad i, forteller de tre utøverne.

– Det er EM i skiskyting for første gang på Sjusjøen og i Norge. Kan det bli bedre? Dette måtte vi få med oss. Vi er veldig glade i skiskyting, det er jo så spennende at det er helt «hjerteinnfarktfremkallende», sier de mangeårige hytteeierne fra Romedal.

EM I NORGE – KAN DET BLI BEDRE?

Ove og Maria Sagen trosset vinterkulda for å få med seg åpningsseremonien på Sjusjøen Langrennsarena. Her var det lag på lag med ull, mens Ove hadde funnet fram pelsfrakken slo Maria et slag for doble pjona-votter på kalde vinterdager.

Oppgrader til fiber i dag!

Les mer om utbygging av fiber på Sjusjøen:

UTEKONSERT

EN «STIVSNIPP» MED HJERTET UTENPÅ SKJORTA

Når Emil Solli-Tangen entrer scena i kjole og hvitt med stor stemmeprakt og mastergrad i opera. Da er det lett å tenke at du har med en skikkelig «stivsnipp» å gjøre. Da tar du feil.

Jeg er en sånn fyr som er voldsomt følsom, boblende ærlig og som ikke legger så mye imellom, sier Emil Solli-Tangen. Med en karriere med høy snippfaktor, har han jobbet hardt med å få frem alt som gjemmer seg bak et dresskledd ytre med glattstrøkne skjorter.

For to år siden gjestet storebror Didrik Solli-Tangen Sjusjøen. Nå er det altså lillebror Emils tur. Lørdag 11. juli venter en «En sommerkveld» med Emil SolliTangen og bandet hans på Sjusjølunga.

Dette gleder jeg meg skikkelig til, og nå skal dere få se hvordan det skal gjøres, sier Emil med et svært vennskapelig stikk til storebror Didrik, som serverte en flott klassisk aften under sitt besøk i strålende sommervær på Sjusjøen.

FRA KLASSISK GITAR TIL OPERASANGER

Så er spørsmålet, er det slik at Emil alltid dilter i hælene på storebroren sin?

– He he, nei det har nok litt begge deler opp igjennom vil jeg si. Inngangen vår til musikken var veldig forskjellig. Mens jeg i 11-12 årsalderen holdt på med klassisk gitar og notelære, gikk Didrik på kulturskolen og sang Robbie Williams, forteller Emil.

Det var avdøde Arne Vangen, Porsgrunns store bauta innen sang og opera, som forandret det hele med sin klare oppfordring: Kjære Emil, i stedet for å sikle i gitarer, skal du ikke heller reise deg å synge litt du også?

Det gjorde Emil. Og han kunne visst synge. Han startet studier som utøvende sanger ved Barrat Due musikkinstitutt i Oslo, og som 21-åring ble han tatt opp ved Statens operahøgskole, som en av de yngste noensinne. Seks år senere var han ferdigstudert med master i opera.

– Da var jeg, for å være ærlig, ganske lei av opera og hadde lyst til å gjøre alt annet, forteller sangeren. Kanskje var dette noe av grunnen til at han deltok i Melodi Grand Prix med svartmeltallbandet Gromth og låta «Alone» i 2013.

MUSIKK TIL GLEDE, TÅRER OG ETTERTANKE

I de senere årene har Emil søkt sitt musikalske hjem, for å finne ut av hvordan han ønsker å formidle sin stemmeprakt. Nå har han funnet sitt hjem i en kombinasjon nære viser, store klassiske arier og lettbeint crooner og jazz. – Jeg avslutter faktisk konsertene med min versjon Wenche Myres «Jeg lever», forteller han.

Det er ikke tilfeldig. – Jeg liker å prate om livet og det å sette pris på livet og faktumet at vi lever. Jeg synes folk er for dårlig på å sette pris på det og fokuserer for mye på det som ikke er bra, sier 36-åringen.

Visesanger fra Erik Bye, Ole Paus og Jan Eggum, arier fra Perlefiskerne, og gode gamle Frank Sinatra er annet i vente når Emil & Co, kommer til Sjusjøen i sommer.

– Jeg gjør konsertene mine uten manus, da jeg ønsker at publikum skal få være med på noe unikt og oppleve ting som kun skjer der og da, sier sangeren. Han inviterer til en kveld med musikalske følelser og gode historier, som gi rom for både latter, tårer og ettertanke.

– Folk skal helst gå hjem fra konserten litt rikere i sjelen enn før de kom, sier 36-åringen.

LUFTPISTOLSKYTING GJENNOM NØKKELHULL

Emil forteller at det var fint lite bråk og krangel mellom han og storebroren, selv om begge tidlig hadde det i seg at de ønsker å bli sett og hørt. Så er det vel liten tvil om at å bli sett og hørt utvilsomt var et mål da Emil skjøt med luftpistol gjennom nøkkelhullet til døra på rommet til Didrik, en gang i barndomsåra.

– Vi var hjemme alene og Didrik skulle passe på meg, men så fikk han damebesøk og de forsvant inn på rommet hans. Jeg syntes det ble litt kjedelig, forteller Emil. Smågutten fant farens luftpistol og fylte den med passende ammunisjon fra husholdningen og fyrte løs.

Akkurat hvor gammel han selv var husker han ikke, men Didrik var i hvert fall gammel nok til at han var i gang med klining. Det ble det slutt på den kvelden, i hvert fall.

Som voksne har de to brødrene et godt forhold. – At Didrik og jeg er i samme bransje er veldig allright. Vi kan relatere til hverandre, og det er en stor trygghet i at vi kan prate sammen, og at den andre forstår det vi står i av oppturer og nedturer som artister, sier Emil.

GIKK NED TI KILO PÅ TO UKER

Emil har hatt sin tid på TV-skjermen med både Stjernekamp, Kompani Lauritzen og Melodi Grand Prix. Nå er sangstrupen fra Porsgrunn del av kjendisrekka i NRKS nye storsatsning «Kode Rød». Isolerte på øya Ryvingen, Norges sydligste fyr, konkurrerer ti kjendisene mot hverandre og får testet overlevelsesinnstinktene sine under en unntakstilstand. Hva gjør vi når en krise inntreffer, og vi mister tilgangen på hverdagens selvfølgeligheter som mat, vann, strøm og kommunikasjon?

– Dette er et program som setter lys samfunns- og kriseberedskap, samt egenberedskap. Dette var intenst å være med på, og jeg gikk ned ti kilo på to uker. Jeg har aldri vært med på noe lignede. Underveis fikk jeg kjenne på både vonde og tunge ting, men også takknemlighet. Jeg lærte mye, noe som gjør at jeg føler meg rikere som menneske, forteller Emil. At han er en følsom fyr, vil nok vise seg – men det er han ikke flau over.

OPPLEV BIRKEN

Drømmer. Stolthet. Glede

ARRANGEMENT

VELLYKKET SKISKYTTER-EM OG IBU-CUP

Sjusjøen er et eldorado for skiinteresserte. Både rolige turgåere, mosjonister og de raskeste konkurranseløperne finner områder som egner seg for deres aktiviteter. Og ikke minst – Sjusjøen er populært som arrangørsted.

Et arrangement bringer mye med seg for en destinasjon. Uansett om det er elitearrangement eller om det mosjonistarrangement, om det er for voksne eller for barn, sommer eller vinter: Arrangement skaper liv og røre, aktivitet og muligheter på forskjellige måter.

Det er mange arrangement i løpet av et år. Sjusjøen er mest kjent for ski og snø, men sykkel, løp, orientering og andre aktiviteter er også egnet. I tillegg til å

ha naturens forutsetninger for gode arrangement, har Sjusjøen infrastruktur som gjør det lett å gjennomføre arrangement.

Vinterens store elitearrangement var EM i Skiskyting og IBU cup i skiskyting. EM ble arrangert fra 28. januar til 1. februar med en rekke internasjonale og nasjonale toppløpere. Alle konkurransene ble sendt direkte på TV2, og det var som vanlig godt tilrettelagt for publikum. IBU cup – som er nivået under World Cup – ble

arrangert uken etter. Det betyr at publikum kunne få med seg hele to uker med topp internasjonal skiskyting på samme arena.

STORE RINGVIRKNINGER

Underholdningsaspektet ved et slikt arrangement er en positiv side. TV-dekning gir oppmerksomhet, og deltakere og støtteapparat betyr inntekter både for næringsliv og for dem som ønsker å leie ut hytta i perioder. Dette er godt kjent for de fleste, og disse positive ringvirkningene er en god grunn til å gjennomføre slike arrangement.

Arrangement på dette nivået gir også mulighet til å invitere gjester på tilleggsarrangement. I forbindelse med EM ble det arrangert et godt besøkt næringsseminar. Her fikk deltakerne høre både historiske tilbakeblikk på skisporten på Sjusjøen med en spesiell vekt på Birken, litt om dagens situasjon for Birken og litt om Ringsaker kommunes arbeid med planer for Sjusjøen. Planer og muligheter var også tema for Visit Sjusjøen og for noen av almenningene, for å nevne noen av aktørene som holdt innlegg på næringsseminaret.

DET VIKTIGSTE ER DET SOM BLIR IGJEN

På næringsseminaret var også konstituert generalsekretær i Norges Skiskytterforbund, Emilie Nordskar, en av foredragsholderne. Hun fortalte hvordan et arrangement som EM i skiskyting kan gi ringvirkninger langt utover overnattingsdøgn, positiv omtale og det økonomiske.

Her la hun vekt på at arrangement kan være en «fortellingsmotor»; en anledning til å vise fra og fortelle de historiene vi ønsker at skal komme ut om et sted. Der kan man få fram hva som kjennetegner en destinasjon eller et område.

Et annet element Nordskar var opptatt av, var samarbeid på en destinasjon. Her hevdet hun at arrangement kan skape nye partnerskap, få lokalt eierskap til utviklingen og skape felles mål. Stikkordet her var at arrangement er en samarbeidskatalysator.

Det siste elementet handlet om systemer. System for å utvikle og beholde kompetanse, et system for frivillighet og standarder for hvordan dette skal følges opp. Særlig vekt la hun på hvordan et arrangement kan skape en arena for læring og mestring.

MENNESKENE ER DET VIKTIGSTE

Som vi skjønner; et arrangement som EM i skiskyting legger igjen mye i en region. Og mye handler vanligvis om økonomi, varme senger, handel og serverings-

bedrifter som tjener penger på dette. Men det viktigste er likevel menneskene.

Skiskytterforbundet brukte EM for å la unge få vite mer om skiskyting. I alt 13 skoler i regionen fikk besøk av forbundet, og elevene fikk forsøke deler av sporten gjennom å skyte med lasergevær. Lærere fikk inspirasjon til øvelser som kan gjøre barn mer aktive. Gjennom samarbeid med ungdomsskoler fikk noen 9. og 10. klassinger forsøke seg i sin første oppgave som frivillige under EM.

Under EM var også ungdom fra et prosjekt kalt Fremtidens Arrangementsledere med i arrangørstaben. Fremtidens Arrangementsledere er et samarbeidsprosjekt mellom Lillehammer Olympic Legacy Sports Centre og Innlandet Fylkeskommune som skal styrke frivilligheten ved å inspirere barn og unge til å bidra i denne typen arrangement. Målet er at dette skal bidra til å skape en ny generasjon arrangører.

Et arrangement som EM i skiskyting kan også brukes som arbeidstrening og som et middel for å få flere til å mestre arbeidssituasjoner. Skiskytterforbundet har for eksempel samarbeidet med NAV Ringsaker. Dette ga over 20 personer mulighet for å være med på arrangementet på Sjusjøen.

– Vi ser at vi har mange muligheter og mange samarbeidspartnere som ønsker å bidra i denne regionen. Gjennom et arrangement som dette kan vi bidra til å bygge mennesker og kompetanse, og dermed styrker vi arrangementskompetansen. Læring og kompetanse er vanskeligere å måle i kroner og øre, men det er et veldig viktig utviklingsarbeid, forklarer Emilie Nordskar.

Konklusjonen er at et arrangement som EM i skiskyting gir store og varige ringvirkninger – og det viktigste med et slik arrangement er alt som blir igjen etterpå. Arrangementet høstet mange lovord og mye skryt, så her er det mer å bygge på videre. Til glede for både deltakere, arrangører og samfunnet rundt.

Når har vi lykkes? Emilie Nordskar ga svaret – og det var ganske enkelt:

Vi lykkes med arrangementet når frivillige, deltakere, samarbeidspartnere og publikum sier: Dette vil jeg være med på en gang til!

MUSIKKFEST

01/08/2026

HYTTELIV

TI ÅR MED PERFEKT HYTTELIV PÅ GUTUBAKKEN

Ti år har gått siden Toril Vaaler Hopmoen og Martin Rundfloen

Haugen slo til på hyttedrømmen på Gutubakken. – Sjusjøen helt perfekt for oss. Her har vi alt vi trenger, og det er nesten kjærlighetssorg når vi må reise hjem på søndagene, forteller familien.

Tekst og foto: Ragnhild Fladsrud.

Ikledd matchende Swix-antrekk hersker det liten tvil om at det er en aktiv familie som ønsker oss velkommen til hyttebesøk i Gutubakken 30. Her møter vi mamma Toril, pappa Martin, Mio på 11 ½ år og tvillingene Emrik og Emmy på 8 ½ år

– Vi er veldig glade i langrenn ja, forteller den aktive familien, hvor mamma og pappa er skitrenere og alle barna går for Strandbygda Ski. Om sommeren er det Elverum Fotball som gjelder.

VILLE HA DET ENKELT OG TILGJENGELIG

– Hytta vår sto ferdig 1. mars i 2016, så i år er det tiårsjubileum, forteller pappa Martin, før vi samles ved langbordet på kjøkkenet, hvor mamma Toril serverer nybakte kanelsnurrer.

– Da vi skulle ha hytte var det viktig at vi kunne kjøre helt til døra, og at hytta ikke var lengre unna enn at vi kunne bruke den hver helg. Hytta skulle være ny så vi kunne ta den i bruk med en gang. Vi ville ikke ha en

gammel hytte som krevde mye oppussing og vedlikehold, forteller paret. Både Sjusjøen og Skeikampen i vurderinga som hyttegrend, og det var langrennsmulighetene som ble tungen på vektskåla i valget. Samtidig var det viktig at det også fantes et alpinanlegg.

SOSIALT HYTTELIV

Samboerparet ble en av de femten hytteeierne i aller første byggetrinn på Gutubakken. Da var Mio halvannet år og tvillingene var ikke født ennå.

– Vi er aktive og sosiale folk som er mye sammen med andre barn og voksne hjemme. Slik ville vi ha det på hytta også. Vi ville ikke ha ei hytte helt for seg selv, og gode hyttenaboer var viktig for oss, forteller Toril.

– Vi tok en råsjangs på at det ville være flere folk i vår alder med barn, som ville kjøpte hytte her, forteller Martin.

De gamblet og vant. Det er mange barnefamilier på hyttefeltet. – Det er veldig sosialt og vi finner på mye gøy med skiturer og afterski sammen, forteller Toril. I hyttegrenda er de ivrige pådrivere til det lokale mesterskapet Gutubakken Games, og på nyttårsaften har fakkeltog blitt en tradisjon med inntil 70 til 80 deltakere.

– Det aller beste her er hyttenaboene og at det er flere barn å leke med, er Mio, Emrik og Emmy enige om. De liker å spille spill – spesielt monopol – ake, lage snøhuler, gå på ski og se på film.

USIKRE PÅ SOMMERAKTIVITETER

At Sjusjøen er en uovertruffen vinterdestinasjon spesielt for den langrennsglade, er en kjent sak.

– En av tingene vi var litt usikre på her på Sjusjøen var aktiviteter på sommeren, men det er jo masse å finne på med både sykling, løping, bading og mange flotte stier og turmål og ikke minst frisbeegolf, forteller familien. Også sommerstid drar de ut på kortere og lengre turer, gjerne sammen med andre hyttenaboer. Fotball i «gata» er også en populær aktivitet.

Familien synes det er viktig å benytte seg av tilbudene de har til fjells. Stort sett alt av sportsutstyr kjøper de hos Simen på Sport1, mens daglivarehandelen gjøres unna på Kiwi Sjusjøen. Det lokale treningssenteret er de flittige brukere av, og de deltar på ting som skjer.

– Når vi kommer opp på fredag kan vi ta på oss skia og gå hodelykt-tur opp til Låven og spise pizza. Å gå på ski ned til Lillehammer og dra på Jorekstad for å bade gjør vi også ganske ofte. Da kjører en av oss bilen ned og går i møte, så drar vi for å bade og kanskje vi spiser ute på Lillehamer før vi kjører bilen hjem igjen, forteller Toril. Å ha kort vei til omkringliggende byer som Lillehammer,

er en stor fordel spesielt på regn- og gråværsdager med realt innevær.

NESTEN SOM KJÆRLIGHETSSORG

– Her på Sjusjøen har vi alt vi trenger. Det er nesten som en kjærlighetssorg når vi må dra hjem fra hytta på søndag, forteller Toril. Så ser vi konturene av ei problemstilling flere foreldre med barn som begynner å bli litt større sikkert kjenner seg igjen i.

– Det kan jo være litt kjærlighetssorg å reise fra vennene i Elverum også, er barna enige om.

Men med cirka en time å kjøre fra dør til dør, er det ikke noe problem å reise en tur hjemom til en bursdag, eller annet viktig som skjer hjemme i løpet av helga heller.

I tillegg legger de nå opp til litt flere helger hjemme enn før. Det er kanskje en bra ting for både hus- og hyttefredens skyld?

– Når vi ikke bruker hytta selv leier vi den også ut, og vi har hatt bra med utleie. Med tre barn har vi hatt alt du kan tenke deg av barneutstyr, og har derfor rettet oss spesielt mot barnefamilier og det har fungert veldig bra til nå, forteller Martin.

PERFECT!

Nå er det altså gått et tiår siden familien fikk oppfylt hyttedrømmen sin på Sjusjøen. Hvordan har virkeligheten innfridd forventningene de hadde om sitt drømmested på fjellet?

– Perfect, smeller det kontant fra Emmy, raskt etterfulgt av en tommel opp. Alle bryter ut i latter, og ingen kan oppsummere det bedre yngstejenta.

Hun og broren Emrik kunne nesten ikke få begynt hyttelivet fort nok. 7. juli i 2017 meldte de sin ankomst under ei hyttehelg på Sjusjøen. Fem uker for tidlig ble tvillingene født med ett minutts mellomrom på Lillehammer sykehus.

– Kom, nå går vi. Ha det, smiler ungene og vinker. Så setter de kurs mot akebakken en kort rusletur fra hytta.

SKIFABRIKK

120 ÅR GAMMEL OG TOPP MODERNE

I år er det 120 år siden de første Madshusskiene ble produsert på Biri. En lang historie med utvikling av utallige skimodeller. 120 år med utvikling for å skape best mulig ski for de aller beste – og for deg og meg.

Det høres naturligvis litt rart ut at Madshus har hatt akkurat oss som liker å gå på ski på Sjusjøen i tankene når de har utviklet sine produkter. Kanskje er det til og med en liten overdrivelse. Men det som er sikkert, er at mye av testingen av ski – som igjen påvirker utviklingsarbeidet – har foregått lokalt. Gjerne på Sjusjøsnø og i Sjusjøløyper. Slik sett er det stor sannsynlighet for at Madshus faktisk har de beste skiene for oss som liker oss i løypene her.

I luftlinje er det bare vel 20 kilometer fra Madshus-fabrikken til Sjusjøen. Sjusjøen har verdens beste skiløyper og en lang sesong. Dermed er det naturlig at Madshus sine ski er testet og utviklet i denne snøen.

Når vi legger til at de beste skiene for mosjonister og toppløperne også produseres på Biri, skjønner vi at dette der kortreist lykke. Et par Madshus Redline som du finner i sportsbutikken på Sjusjøen vil med andre ord kun ha reist noen få mil. I produksjonen brukes lokale råvarer og lokal arbeidskraft. Da skjønner du at å kjøpe et par Madshusski på Sjusjøen er langt mer bærekraftig enn å kjøpe utenlandsk. Og altså: Sannsynligvis bedre tilpasse vår lokale snø.

Det er en av de store fordelene ved å ha en av verdens eldste og verdens beste skiprodusenter i nærmiljøet. – Vi har bygget opp kompetanse på ski i 120 år. Fokuset er å skape best mulig skiopplevelser. Det skaper vi ofte gjennom å samarbeide med verdensmestre, men det kommer mosjonistene til gode, forteller Lars Myrseth Kurås. Senior Global Marketing Manager I Madshus.

Utviklingsteamet jobber tett med de beste utøverne som går på Madshus. Harald Østberg Amundsen og Johan Olav Botn er eksempler på løpere som bidrar med sin ekspertise i utvikling av ski og sko. Slik har Madshus jobbet i over 100 år.

– Vi jobber med de aller beste skiløperne, men vi har også et ansvar for at de som er ute og nyter skituren i fjellet skal ha best mulig utstyr for å skape en god skiopplevelse.

Det ikke gitt at alle som koser seg på en søndagstur på ski vil trives på racingsskiene som landslagsløpere eller Birkenvinnere går på. Sannsynligvis er det forskjell på teknikk, målet for turen og kravene til utstyr. Men det er like viktig å ha godt utstyr, tilpasset hver enkelt.

– Når vi hever topplinja vår, så kommer det også mosjonistene til gode. Men det er forskjell på en løper som Harald Østberg Amundsen og en som liker å ta en søndagstur til Midtfjellkoia.

GODE RÅD I SPORTSBUTIKKEN

Målet med skiturene, skiferdigheter og vekten til den som skal bruke skiene er avgjørende for å velge et riktig

skipar. Det hjelper ikke å ha verdens beste ski dersom de enten er for stive eller for myke. Er klassiskskiene for stive, vil det være vanskelig å få feste. Er skiene derimot for myke, vil smurning eller feller bremse og gi dårligere glid. Det gjelder både ski som skal smøres og for ski med feller.

– Vi er opptatt av å lage gode ski, men vi er helt avhengig av at de som selger skiene har fagkunnskap. Det har de lokale sportsforretningene her i regionen. Vi har tett samarbeid med butikkene, og ansatte fra ulike butikker kommer hit og plukker ut ski. Det er også en av fordelene med å ha skiproduksjonen helt i nærheten av Sjusjøen, forteller Lars Myrseth Kurås.

UTVIKLER OGSÅ SKISKO OG SKISTAVER

Det var produksjon av ski det startet med for 120 år siden. I dag utvikler og selger Madshus også skisko og staver. Selv om produksjonen av disse produktene foregår andre steder, skjer produktutviklingen i regionen her – sammen med internasjonale toppløpere. Det er ikke noe mindre utviklingstakt her:

– Både ski, sko og staver er avgjørende for å få en fin opplevelse på ski. Nå utvikles det for eksempel nye skøytesko. Den utviklingen fører at toppmodellene blir bedre i første omgang, men dette kommer også mosjonister og andre skiløpere til gode i neste omgang. Slik er gjerne utviklingen av sportsutstyr – man jakter marginer på toppnivå, og så fører det til forbedring av modellene som ikke er beregnet på eliteutøvere i neste omgang, sier Myrseth Kurås.

For målet er i bunn og grunn det samme for OLdeltakere og hyttegjesten som tar seg noen helgeturer og noen langturer i påsken: En god skiopplevelse.

– Vi håper at folk kommer seg ut, går på ski og koser seg. Det er en fin aktivitet med lav risiko for skader, og det er mye god helse i skigåing. Sjusjøen har lang sesong, og alt ligger til rette for at det fortsatt skal være en av de viktigste regionene for langrennsutøvere, avslutter Lars Myrseth Kurås.

Butikken

Hverdager: 10:00 - 17:00

Fredag: 10:00 - 18:00

Lørdag: 10:00 - 18:00

Søndag: 10:00 - 16:00 Åpningstider

Sjusjøvegen 1998, 2612 Sjusjøen

Tlf: 62 33 01 00

E-post: sjusjoen@sport1.no www.sport1.no

JUNIOR

JUNIOR VM 2026: NY SKIFEST I LILLEHAMMER

Overskriften er vel knapt noen nyhet. I Lillehammer er det stadig vekk skifester. Ved å ta over Junior VM på kort varsel, befester byen og regionen posisjonen som arrangørsted nr. 1 i Norge. Ved hjelp av blant annet Sjusjøen.

En utfordring ved å arrangere noe i denne regionen, er at et kjempearrangement som Junior VM på ski knapt fører til et lite skuldertrekk blant befolkningen. Vi har tross alt VM i skiskyting, OL, Ungdoms-OL, drøssevis av World Cup-arrangement og NM-arrangement på skrytelista over tidligere arrangement.

Likevel er Junior VM et arrangement å merke seg. En ting er at det er framtidens skienere som kommer. En annen ting er omfanget. Det er om lag 1000 utøvere fra nesten 50 nasjoner som stiller til start, og arrangementet varer i en hel uke. I tillegg til deltakere kommer forbund, støtteapparat, foreldre og andre støttespillere, samt publikum og medieprodusenter. Det er med andre ord et stort arrangement. Langrennsøvelsene foregår på Birkebeineren Skistadion, mens hopp naturlig nok vil foregå i Lysgårdsbakken.

UTØVERE

I VERDENSKLASSE

Vi snakker gjerne om at et Junior VM gir framtidens topputøvere mulighet til å vise seg fram. Det er jo riktig, men under dette arrangementet deltar også dagens toppløpere. I den norske langrennstroppen finner man for eksempel to utøvere som også var med til OL i Italia: Både Milla Grosberghaugen Andreassen og Oskar Opstad Vike er tatt ut til Junior VM.

GJENBRUK AV ANLEGG

At arrangementet havner i Lillehammer, er selvsagt ikke tilfeldig. Den opprinnelige planen var at man skulle bruke et overskudd fra VM i Trondheim og arrangere der, men slik ble det ikke. På grunn av det ikke ubetydelige underskuddet etter VM i fjor, ble arrangementet flyttet til Lillehammer.

Leder i hovedkomiteen for arrangementet er glad for at arrangementsmiljøet i Lillehammerregionen nok en gang kan bidra

– Dette er et stort, internasjonalt arrangement med store ringvirkninger for regionen – inkludert Sjusjøen. Det er med på å forsterke inntrykket av denne regionen som vinterarrangementshovedstaden, noe som er bra for både Lillehammer og regionen rundt, sier Eiliv Furuli, leder i hovedkomiteen for arrangementet.

Han legger heller ikke skjul på det å holde på arrangementskompetansen og gjenbruke anleggene som har vært brukt både i OL og Ungdoms-OL er lurt nå som diskusjonen om et nytt OL i Norge igjen startet.

– Vi er gode på arrangement i denne regionen, og vi har anlegg, snø, løypekompetanse og alt som skal til for å arrangere store mesterskap. Å vise fram denne kompetanse, samtidig som vi viser hvordan man kan gjenbruke anleggene, er en stor fordel, avslutter Furuli.

JUNIOR-VM

JUNIOR VM 2026: ET VIKTIG ARRANGEMENT FOR SJUSJØEN

Junior-VM langrenn, hopp og kombinert er viktig for hele regionen, og dermed også for oss. Vi er veldig glade for å kunne bidra på vår måte inn i dette arrangementet, sier Tone Alterskjær i Destinasjon Sjusjøen.

Ien periode mellom vinterferie og påskeferie er det lett å tenke at det handler om å fylle opp senger og å sørge for omsetning i butikker, serveringssteder og annet næringsliv. Det betyr selvsagt mye, men det er flere ting som gjør et verdensmesterskap for juniorer viktig.

– Mange utøvere, forbund og personer i støtteapparatet velger å bo på Sjusjøen – og en god del kommer i forkant av arrangementet. Her er det perfekte forhold for å gjøre de siste forberedelsene før konkurransene, og mange finner det både enklere og rimeligere enn å bo på hotell i Lillehammer. Samtidig er hotellkapasiteten i Lillehammer ganske presset, forteller Visit Sjusjøenlederen.

Det er klart: 1000 utøvere fra ca 50 land, med støtteapparat, foreldre og andre som er tilknyttet arrangementet, gir mange gjestedøgn. Mange bor i området en uke eller mer. De skal bo, spise, oppleve, kanskje kjøpe utstyr, skismurning, ullundertøy og annet. Til sammen betyr jo dette mye for regionen.

BLIR AMBASSADØRER

Det er flere positive sider. Selv om et junior-VM kanskje ikke får den samme medieoppmerksomheten som et VM eller OL for seniorer, så er det noe oppmerksomhet knyttet til dette. Enda viktigere er det at de besøkende – enten det er utøverne eller andre – har en god opplevelse her. Gode opplevelser betyr gjerne at de kommer tilbake. Kanskje velger noen å legge neste arrangement, neste treningssamling eller neste ferietur til denne regionen fordi de liker seg her.

– Vi har flere eksempler på toppidrettsutøverfamilier som kjøper seg hytte i denne regionen for å legge til rette for satsning. Et arrangement som samler verdens beste kommende skiutøvere er et veldig godt utstillingsvindu i så måte.

LØFT

FOR REGIONEN

Junior-VM arrangeres på Birkebeineren skistadion og i Lysgårdsbakken. I så måte kan man si at det er Lillehammer som profileres mest. Hvorfor er det likevel viktig for Sjusjøen?

– Jeg tror det er viktig å få fram at det som er bra for Lillehammer, er bra for regionen. Overnattingsdøgn og omsetning for næringslivet hos oss fordi en del velger å bo på Sjusjøen er nevnt. Men det er viktig å få fram at dette er positivt for alle. Viser vi fram et godt arrangement i Lillehammer, så der det bra for fjelldestinasjoner i både Gausdal, Øyer og Ringsaker. Et stort og vellykket arrangement i regionen er bra for alle, sier Tone Alterskjær.

Det er også grunnen til at Visit Sjusjøen er samarbeidspartner og støtter Junior-VM – selv om det foregår i Lillehammer. Gode arrangement for riktig målgruppe bidrar på sikt til å løfte hele regionen, og det gjelder ikke bare for vinterarrangement.

– Det er også viktig å tenke på de andre sesongene. Vi har store muligheter når det gjelder sykkel, løping, orientering og andre aktiviteter hvor det gjennomføres arrangement med mange deltakere. På Sjusjøen har vi for eksempel hatt stor suksess med større arrangement innen orientering – i samarbeid med blant annet Lillehammer O-klubb. Vi har arenaer, enkel tilgjengelighet og gode parkeringsmuligheter, overnattingsmuligheter og områder som egner seg for mange ulike arrangement. Og: Jo flere gode arrangementer som gir deltakerne gode opplevelser, jo flere vil komme tilbake til regionen, avslutter Tone Alterskjær.

Velkommen til Innlandets mest familievennlige skisenter!

GRATIS SUPERFIN BARNEBAKKE

Skisenteret har en barnebakke som er gratis for alle. Dette er en lett bakke på rundt 200 meter. Bakken er fylt med elementer som gjør skikjøringen til en lek.

«VERDENS BESTE» KANELSNURRER

En seksseters stolheis tar deg med til en fantastisk utsikt på toppen av skianlegget. På toppen finner du også Brannhytta som selger de fantastiske kanelsnurrene.

DET MODIGE NESTE SKRITTET

Eftasbakken har en fin nedfart for de som ønsker å ta skrittet videre fra barnebakken. Her er det også ulike morsomme elementer som hopp og bokser.

FULLSPEKKA LEKEPARK

Den populære parken vår er utrustet med rails, hopp, bokser og «lekesaker», og er tilpasset for snowboard og twintipkjørere, nybegynnere og viderekommende.

FORESTILLING

LIVET I FJELLI TAR FORTIDA INN I FREMTIDA

Med skuespillere og musikere i alle aldre ble forestillingen Livet i fjelli en sommerdrøm på Rømåssætra i fjor. På jordnært og fantasirikt vis bringes fjellets hverdags liv og mystikk videre til nye generasjoner.

Vi hadde jo ingen anelse om hvordan det ville bli tatt imot, sier idémakerne Egil Larsen og Tor Bergundhaugen. Tor er manusforfatteren av spelet Livet i fjelli som Magne Mjærum og Brøttum Historielag dro i gang som en del av Sommerfestuka på Sjusjøen i fjor.

Fasiten ble to fullsatte forestillinger, samt en stor gjeng som rett og slett var for sent ute og måtte reise hjem med uforrettet sak.

FLERE FORESTILLINGER OG FLERE PUBLIKUMMERE

Nå er de to kara klare for en ny sommer, hvor Livet i fjelli igjen skal skildres på jordnært og fantasirikt vis.

– I år setter vi opp tre forestillinger, to på fredag 17. juli og én på lørdag 18. juli, i tillegg har vi økt antallet fra 300 til 400 publikummere på hver forestilling. Da håper vi at alle som vil, og de som fikk avslag i fjor vil komme i år, forteller Bergundhaugen og Egil Larsen med Brøttum historielag i ryggen.

I år som i fjor vil de to tre inn i rollene som bygdeoriginalen Ludden og Trygve Solbakken som var oppsynsmann i fjellet sammen med kona si Julie.

Det vil bli den samme forestillinga som i fjor, men vi vil også ta med litt nytt, sier Bergundhaugen. Manusforfatteren har flere godbiter som ennå ikke har sett dagens lys fra det opprinnelige manuset på 72 sider.

Uten å røpe for mye vil det mer av både musikk, dans og tåkedis.

INNOVATIVE DONINGER OG HULDREBESØK – Han var et unikum, og god med ord han Thor, sier Egil, om spelets hovedrollekarakter. Egil viser ei tegning av en doning for mer effektiv storfugljakt, påmontert Messenlilabber i trugestørrelse for god fremdrift.

Kartsankemaskin for molter var en annen teknologisk nyvinning nedtegnet i hytteboka, grunnet irritasjon over forhatte kartsankere av molter. Maskina kunne sope med seg all karten i framenden, og så kom det moden molte i bakenden. Tegningene viser også at han hadde en formening om at huldra hadde en finger med i spillet for et vanlig skadedyrsproblem. Mus i hytta.

På humoristisk vis tok han for seg vanlige problemstillinger knyttet hverdagslivet med jakt, fiske og bærsanking i fjellet.

I sitt virkelige liv kom Thor fra Mesnali. Her vokste han opp i en søskenflokk på elleve, hvor alle i mer eller mindre grad var utrustet med musikalitet og kreativitet.

Thor var en stille fyr på overflata. Han levde store deler av livet i fjellet og drev mye med revjakt. Han så også muligheter i krokete bjørker og stubber og skar ut ting i tre som han solgte, og livnærte seg også med å lage peiser i hytter på Ljøsheim og ellers i fjellet, forteller de to.

VIKTIG HISTORIE Å FORTELLE

Familiespelet har rundt 40 skuespillere og musikere i alle aldre på scenen.

– Vi merker at flere unge begynner å bli mer opptatt både av lokalhistoria si og i å ivareta naturen gjennom å bruke, men ikke forbruke ressursene som finnes i den. Det var jo dette det handlet om for hundre år siden

også, sier vår tids Tor, som håper på enda flere ungdommer finner veien til årets spel i juli.

– Det er så viktig å ta vare på og formidle den rike historien vi har her i Ringsakerfjellet, og ikke minst at den bringes videre til nye generasjoner slik at den ikke dør ut. Jeg håper Livet i fjelli blir en fast tradisjon som fortsetter i mange år framover, sier Tone Alterskjær i Visit Sjusjøen, som fikk utfordret både tårekanaler og lattermuskler under fjorårets forestilling.

FOR HYTTEFOLKET OG BYGDEFOLKET

– Livet i fjelli en artig og fin måte å formidle historie på som treffer uansett alder. Spelet er like spennende enten du er tilreisende hytteeier på Sjusjøen eller fastboende i Åsmarka. Dette er et spel som bidrar til knytte fjellet og de lokale bygdene tettere sammen med en felles interesse for historien vi har her, sier Tone.

Billettsalget er allerede godt i gang, og vil du få med deg dette må du ikke nøle for lenge. Du vil vel ikke være en av de som er for sent ute i år igjen?

GARDINER/SYSTUE

SOLSKJERMING

MØBLER

TEPPER

BELYSNING

RÅDGIVNING

BOLIG

HYTTE

NÆRINGSBYGG

Artwood Camelia Cane-line Colefax and Fowler Designers Guild Flos

GAD Green Apple GU Hadeland Holmentex Hovden Ihreborn Ire Jab

Jane Churchill Kirkby Konsthantverk Kristensen Kvadrat Lampefeber

Mulberry Nya nordiska Osborne & Little Ralph Lauren Romo Swedese

Tisca Tonning & Stryn Villa Nova Vista Wendelbo Ygg & Lyng

Nygata 12, 2380 Brumunddal Gratis parkering! romforrominterior.no

Følg oss!

BAKERI

ET EKTE HÅNDVERKSBAKERI MED HISTORISK SUS

Gro-Eva likte å leke butikk med bestemor da hun var lita, mens gründerspiren Sigurd i 12-årsalderen startet med salg av Dagbladet, boller og rundstykker fra båt i Blindleia i Lillesand. Slik blir det håndverksbakeri av.

– Vi møttes på det som ofte blir kalt «kremmerskolen» i 2001, forteller ekteparet Sigurd og Gro-Eva Owren om tida på kjøpmannsutdanninga som kan skilte med navn som Reitan og Stordalen.

Etter studiene skred paret til bakverket og startet opp som franchisetakere for hver sin Baker Hansen-filial i Oscars gate og i Akersgata i Oslo. I 2004 samlet de kreftene for Baker Hansen på Bekkestua, før de i 2009 gikk «all in» med sitt første helt egne konsept med Overens i Asker.

EN NY BOLLE I OVNEN

I 2015 meldte paret adresseendring, og familien med tre små barn flyttet til Lillehammer for å overta morsgården i Sigurds familie. Det gikk ikke lenge før paret begynte å gå svangre med en ny bolle i ovnen. Lillehammer Bakeri.

– Dette var i 2017, men da var yngstemann bare 1 ½ år. Med tre småbarn var det litt for tidlig for oss å starte opp den gangen, forteller Gro-Eva. Planlegginga av bakeridrømmen på Lillehammer fortsatte i det stille i flere år. I 2021 var de klare

SUKSESS FRA FØRSTE STUND

30. september klokka 10 åpnet Gro-Eva og Sigurd spent dørene til Lillehammer bakeri. Mottakelsen var enorm, og de fikk servert tre uker med kø ut døra.

– Vi ble helt blåst av banen. Etter tre dager måtte vi holde stengt et par dager, for å ansette flere folk, fylle opp med varer og skaffe mer produksjonsutstyr, forteller Gro-Eva om den travle starten på bakeridrømmen.

Nå har Lillehammer Bakeri etablert seg som en møteplass for alle generasjoner i byen. Bakeriet er et sertifisert håndverksbakeri for god kvalitet, kundeservice, atmosfære og bærekraft. I 2023 ble bakeriet også kåret til Årets Bakeri i bransjens mest prestisjetunge konkurranse.

EN OPPLEVELSE FRA DISK TIL DO

– Vi ønsket å bygge opp et skikkelig håndverksbakeri hvor vi lager alt fra bunn, basert på gode råvarer. Vi ville gi en totalopplevelse av kvalitet for alle sanser, med en atmosfære som gjorde at folk følte at de kommer hjem i stua vår, forteller de to.

Bakerieierne er bevisst sin tilhørighet og tilhold i historiske omgivelsene midt i Lillehammer i Mesna Bruks gamle stållager. Her er teglsteinsvegger og høyreiste svarte vinduer mot byen og elva tatt vare på, videre er det modernisert med god gammeldags peisvarme og lyskroner i taket.

– Vi må vel si at vi er litt nerdete og opptatt av detaljer, sier de to bakerientusiastene som har skapt et bakeri som bringer opplevelser hele veien fra disk til do.

I samarbeid med Kjell Stenberg og Fåberg og Lillehammer Historielag er veggene i trappegangen smykket med bilder og tekster fra Mesna Bruks og Lillehammers historie. Hvert toalett har fått sin unike interiørstil tonesatt med rolig jazz.

Bakeriet har blitt en betydelig arbeidsplass med 18 årsverk fordelt på 46 ansatte i hel- og deltidsstillinger. Her er paret onkelen og tanta som satser spesielt på de unge, for å åpne den første jobbdøra, samt ivareta samfunnsansvaret med å få flere faglærte til bransjen i fremtida.

– For oss er Lillehammer bakeri noe vi gjør i et evighetsperspektiv, forteller de to, om bakeriet som bringer opplevelser fra A til Å.

BIRKEBEINERSPELET

FIRBEINTE STJERNER

KLARE FOR SPEL

Islandshestene Dyrdlingur og Hridir setter fart gjennom løssnøen så føyka står rundt kvikke hover. De vrinsker av glede, for nå er det klart. Neste år skal de raggete stjernene få skinne på en helt ny scene.

Birkebeinerspelet er tilbake og nå skal vi lage skikkelig rabalder her i Mjøsparken i Brumunddal, sier en smilende Camilla Li. Husbond Kristoffer Li og flotte Dyrdlingur leder an den korte veien fra parkeringsplassen til amfiet i Mjøsparken. Spelets nye hjerte.

– I februar neste år braker det løs med fire forstillinger på torsdag, fredag, lørdag og søndag i vinterferien i uke åtte, forteller Tom Øystein Martinsen, styreleder i Birkebeinerspelet AS.

15.000 PUBLIKUMMERE PÅ FIRE ÅR

Når Birkebeinerspelet setter i gang i Mjøsparken vinteren 2027, er det nøyaktig ti år siden det hele startet. Det hele kom i stand etter en helt spesiell opplevelse med Birkebeiner-filmen på snøskjerm. Det skapte reine OL-stemninga på vinterkalde Sjusjøen.

– Det var helt magisk, og vi skjønte at det var mulig å lage underholdning ute på vinteren. Selv om vi verken er interessert i historie eller teater, så satte vi like godt i gang med et historisk spel. Det var jo galskap, humrer Camilla.

Galskapen ble en stor suksess. Terninger ble trillet til beste valør, og i 2019 ble det kulturpris for Camilla og Kristoffer. I løpet av fire år trakk Birkebeinerspelet 15.000 publikummere til skogs i Sør-Mesna.

Så kom pandemien, og siden har det vært stille.

– Vi fikk hentet oss litt inn og kjente at Birkebeinerspelet var i ferd vokse seg større enn vi kunne håndtere som en liten familie oppe i skogen. Hvis det skulle leve videre, trengte vi både en større og bedre tilrettelagt arena og flere på laget, forteller Camilla.

PERFEKT ARENA

Etter å ha vært både land og strand rundt på jakt etter rett sted for videre liv for spelet, er de nå takknemlig for velviljen de har møtt i hjemkommunen Ringsaker,

som nå stiller Mjøsparken til disposisjon for Birkebeinerspelet.

– Vi er glade for å ha en arena vi kan stille til rådighet for et spel, som tar for seg en så stor og viktig hendelse i vår historie her i Ringsaker, og også i Norgeshistorien, sier Monica Østenheden i Ringsaker kommune.

Birkebeinerspelet har nå fått en arena med sentral beliggenhet og enkel adkomst for tilreisene publikummere fra inn- og utland. Til hver forestilling kan de ta i mot 2.000 publikummere.

SKJEGGET KARER SOM KAN SLOSS

Evy Kasseth Røsten trådte inn i regissørrollen for første gang med Birkebeinerspelet i 2018. Et arbeid hun nå fører videre i Mjøsparken.

– Jeg interessert i både teater og historie, så her vil både kunstneriske friheter og historisk korrekthet være viktig, sier hun om regien på den historiske ferden på svki over fjellet, hvor to birkebeinerene skulle bringe kongssønnen Håkon Håkonsson i sikkerhet fra baglerne.

– Billettene slippes en gang til høsten, forteller arrangørene.

Først må det samles et stort lag med skuespillere både profesjonelle, amatører og statister, samt en stor gjeng frivillige med ulike oppgaver.

Til spelet er vi spesielt interessert i skjeggete karer som kan sloss, sier Camilla, som anslår at de også vil ha med minst 40 islandshester.

– Det er jo de som er de virkelige stjernene i forestillinga, smiler Camilla og Kristoffer.

MATLYSTFESTIVALEN

Alle elsker Matlystfestivalen, som med sine 30.000 besøkende og et stort antall utstillere er blitt Innlandets største matfestival! Unike smaksopplevelser, god underholdning og fantastisk stemning beskriver den populære matfestivalen i Brumunddal, som har vunnet publikums ganer og hjerter.

RIKHOLDIG PROGRAM

Den niende Matlystfestivalen i rekken vil by på opplevelser for enhver smak. Ved små og store arenaer i Brumunddal tilbys alt fra store overdådige middager til matkurs, aktiviteter for barnefamilier og inspirerende foredrag.

Kunne det friste og starte dagen med en champagnefrokost med champagneimportør Erlend Erlien og vinentusiast Terje Melheim? Eller hva med en uforglemmelig aften i teltet med Håkon Skaug alias humoristen Paul Håvard Østby, velkjent fra Urbane Totninger? Nydelig mat serveres også. Som Håkon selv

sier: «Hovedretten blir godkjaka fra stuttreist stut med allsidige poteter, lokalkjente grønnsaker og jålesaus.» Det gledes!

Videre ser vi fram til et gjensyn med Thea Engvik, kokk og sommelier med bakgrunn fra Michelin-restaurantene Maaemo og Noma. Vindronningen Ingvild Tennfjord kommer tilbake til Matlystfestivalen for åttende gang med Franske klassikere på 45 minutter. Tradisjonen tro byr hun også på et dypdykk i et av verdens beste vinområder. Her gjelder det å følge med på billettslippet for å sikre seg en plass ved bordet!

Lørdagen byr på et variert og spennende program for hele familien med blant annet Geitmyra Ringsaker Matkultursenter. I bygatene blir det yrende liv, og i Elveparken kan barna både smake, leke og lære. Bakeriet i Brumunddal, Ringsaker bibliotek og Wood Hotel inviterer også til gøyale aktiviteter for barn – pizzabaking, kakepynting, sangstund og show med klovnen Mr Toons og en ekte pirat. Dagen er spekket med minnerike opplevelser! Sjekk ut programmet – og sikre deg billett til de aktivitetene som krever det.

MATMARKED PÅ BÅDE FREDAG

OG LØRDAG!

Festivalens matmarked har på få år blitt en attraksjon og publikumsvinner. I 2026 gjentas suksessen når et stort antall utstillere ruller inn i byen med alle tenkelige matfristelser og lokker til seg tusenvis av besøkende i løpet av to hektiske markedsdager, fredag og lørdag.

Markedet vil bugne med produkter fra sommerens og høstens grøde, så her kan man skru på alle sansene og rusle gjennom byen for å spise og kose seg, smake på godsaker og kjøpe med seg lokalmat og delikatesser til å nyte hjemme eller på hytta. Godbitene er mange, fra ferskt kjøtt til friske grønnsaker, fisk, oster, bakst, varme og kalde drikker, spekemat og til og med nypresset sylte. På markedet kan man sikre seg godbiter til hyggelige måltider utover høsten og frem til jul.

SMAKSOPPLEVELSER FOR ENHVER

- Kort- og langreiste måltider

- Vinsmakinger

- Matkurs

- Inspirerende foredrag

- God underholdning

- Aktiviteter og opplevelser

- Unike smaker og ferske fristelser

- Lokalmatmarked fredag og lørdag

SIKRE DEG BILLETTER

De billetterte arrangementene blir erfaringsmessig raskt utsolgt. Disse legges ut fortløpende, så følg med og sikre deg i tide.

Ta med vennegjengen, kjæresten eller familien. Velkommen!

Instagram: @matlystfestivalen

Facebook: /Matlystfestivalen

Les mer: matlystfestivalen.no

ateliervidsyn_thorarnemoen

Atelier Vidsyn

Velkommen til en hyggelig samtale om utsmykning.

• Fleksibel åpningstid

• Mulighet for å prøve maleri på din vegg

• Direktesalg fra galleriet

Kommende utstillinger:

Pellestova (påsken)

Sjusjøen (sommer)

Triora i Italia (høst)

Se nettgalleri for inspirasjon

ateliervidsyn.no

MURING

MURERFIRMA MED LANGE TRADISJONER PÅ SJUSJØEN

Murerfirma Pål Haugen har muret og flislagt hyttelivet på Sjusjøen siden 1980-tallet. – Mye har forandret seg. Teglsteinen er borte og det er ikke så mye av 20 x 20 flis lenger, foteller murerne.

Tekst og foto: Ragnhild Fladsrud.

– Jeg startet vel for meg selv i rundt 1984, forteller

Pål Haugen på bilturen ut til ei ny stor hytte under oppføring i Birkebeinerbakken, et område han kjenner like godt som sin egen bukselomme. Flere tiår har gått siden han flyttet fra Oslo, og gjorde messendøl av seg grunnet kjærligheta.

UTALLIGE HYTTEBESØK

– Jeg er ivrig snørekjører, og har vært mye ute på treningsturer med huskyene mine overalt i området her. Her i Birkebeinerbakken har jeg vært veldig mye og kjenner alle traséer med veier, vann- og kloakkledninger som har kommet til opp igjennom årene, forteller innehaveren av det lokale murerfirmaet i Mesnali.

Som murer har han utallige hyttebesøk bak seg. Det har helt nye hytter, små- og store oppgraderinger av gamle hytter ved inntog av moderniteter som vann – og avløp, eller når nye generasjoner eller eiere tar over ei hytte.

FINT PROSJEKT I BIRKEBEINERBAKKEN

Murerfirmaet Pål Haugen har tre ansatte i tillegg til innehaveren. Dette er sønnen Sondre Haugen (35), ivrig pensjonist John Sylliåsen (69) og lærling Ruben Linnerud (35), som er klar for svenneprøva til våren.

Sondre og John er i gang peisarbeid i ei ny hytte under oppføring på oppdrag fra Eikås Hytter & Hus og Jøra Bygg AS. Dette er ei storhytte, hvor de også skal flislegge en stor gang, et smørerom og to bad. – Dette er et fint prosjekt for oss, hvor vi får jobbe flere dager på samme sted, forteller Sondre. De forteller om en murerhverdag som har blitt langt mer variert med åra.

– Før var det mye teglstein og 20 x 20 fliser, det er det

ikke mye av lenger, forteller eldstemann Sylliåsen, som fulgte i sin fars fotspor som murer fra han var 14 til 15 år gammel.

– Den største flisa vi har lagt noen gang var vel 120 x 240 centimeter. Den skulle i tillegg opp i andre etasje og vi måtte rigge til med heisekran for å få den på plass, så vi har litt av hvert av oppdrag og mye har endret seg både i valg og omfang, forteller Sondre.

STORHYTTENE ER VIKTIGE

Pål Haugen forteller at de klarer seg bra tross ei tøff tid for byggebransjen. I dagens marked opplever de at det er de med økonomiske muskler til å bygge seg ei stor hytte som gjør det.

Murerfirmaet utfører murerarbeider innomhus fra piper, peiser, flislegging av bad og ulike rom, samt ulike oppdrag knyttet til natursteinsmuring av fasader eller uteområder. De har også godt samarbeid med andre håndverkere for større prosjekter.

– Vi gjør ikke grunnmursarbeid lenger, sier Haugen. 62-åringen har fått kjenne år med grunnmursbelastning på ryggen, og nå gjør mye administrativt arbeid på hjemmekontoret i Mesnali.

ARVTAKEREN ER KLAR

Sondre tok tidlig steget inn i mureryrket. Far og sønn har nå jobbet sammen i 14 år i familiebedriften, som på det meste har hatt ti ansatte.

– Det er bestemt at jeg skal ta over etter hvert, men faren min har lyst til å holde på noen år til, og skal få holde på så lenge han har lyst, sier Sondre.

PEER GYNT TAR TIL INSTRUMENTENE FOR FØRSTE GANG

Kan det skje at Peer Gynt rykker et steg nærmere takt og tone på Gålå i år? Med Thorbjørn Harr i hovedrollen blir han i hvert fall mer musikalsk enn han har vært noen gang før på friluftsscena i Gudbrandsdalen.

Tekst: Ragnhild Fladsrud. Foto: Bård Gundersen.

Åspille Peer Gynt er kjent for å kreve sin mann. Ordrikdommen er alene en utfordring som krever sin munnrapphet. Thorbjørn Harr, den nye Peer Gynt for de neste to årene, har i tillegg latt seg utfordre litt ekstra. Når Peer Gynt selv lar fingrene løpe over tangentene eller trår til med saksfonspill, har ikke skjedd før. I hvert fall ikke i Peer Gynt-oppsetninga på Gålå.

– Det blir spennende. Musikken kan treffe andre strenger i sjelslivet vårt, som språk alene ikke når frem til, sier Thorbjørn Harr. Han har alltid hatt et stort hjerte både for skuespill og musikk. I tillegg til å være en allsidig og prisbelønt skuespiller på scene, film og tv, er han også musiker, blant annet i jazzorkesteret Harr & Hartberg med Aslak Hartberg fra «Klovner i kamp».

EN DRØM Å FÅ SPILLE PEER GYNT

Vi møter Thorbjørn på Lillehammer. Her fikk han første gang teste ut bruddstykker fra sommeren storrolle for publikum på næringslivets store møteplass Agenda Innlandet. Det gikk bra.

– Det er jo en drøm å få spille Peer Gynt. Det var ikke forventet å bli spurt, og det blir veldig gøy å ta over stafettpinnen etter flere gode kollegaer som har hatt rollen før meg. At jeg i tillegg får spille rollen ute i naturen på Gålå og med naturen som bakteppe blir fantastisk, sier den anerkjente skuespilleren.

På scena møter han også medstudenten fra Teaterskolen, Ellen Birgitte Winther, som mor Aase, mens Dovregubben spilles av Terje Strømdahl, tidligere læremester for dem begge. Regissør er Peer Perez Øian.

HUMOR OG EMOSJONER

– Det er et mål at publikum skal forstå bedre hvorfor Solveig har ventet på Peer, så har også humoren i forholdet mellom mor Aase og Peer inspirert meg, sier

Harr. Han vil også spille på musikalske emosjoner og det kan også ventes brå overganger fra humor til alvor. – Hvis jeg ikke lykkes med å frem både humor og emosjoner hos publikum, så har jeg rett og slett ikke gjort jobben min, sier skuespilleren, som gleder seg til en hektisk sommerjobb med åtte forestillinger på ni dager fra 31. juli til 8. august.

TUNGETVISTER FRA SJUSJØEN

– Jeg har ei søster som er giftet inn i ei hytte på Sjusjøen, så der har jeg vært flere ganger, forteller Harr. Og kanskje vil han ha god nytte av oppdagelser på Sjusjøen i rollen som munnrappe Peer.

– Jeg oppdaget et artig skilt en gang, hvor det sto Sjusjøen skiskytterarena. Som skuespiller varmer vi ofte opp med det vi kaller tungetvister for bedre uttale og diksjon, og denne er fin til det, smiler skuespilleren og musikeren fra Oslo.

Test selv og prøv å si Sjusjøen skiskytterarena fort ti ganger etter hverandre, da vel.

Vårt møte på Lillehammer er omme. Thorbjørn skal rekke bussen hjem. Når han får høe at det settes opp buss fra Sjusjøen til Peer Gynt på Gålå, håper han flere gjør som han. Tar bussen.

Fredag 7. august kan du bli med på en uforglemmelig sommerkveld på Gålå. Turen starter med buss fra Sjusjøen via Nordseter og Lillehammer på ettermiddagen. Vel fremme venter en tre-retters middag før den storslåtte Peer Gynt-forestillingen ved Gålåvatnet. Billetter bestilles på nettsiden til Visit Sjusjøen.

Kulturfestivalen Peer Gynt på Gålå byr på flere arrangementer og opplevelser.

Sjekk ut programmet på peergynt.no

Best i bunn og grunn

Drømmehytta starter med riktig grunnarbeid!

Ringsakfjellet Drift er et entreprenørselskap som utfører et bredt spekter av entreprenørtjenester og leier ut lager, utstyr og maskiner. Med lang fartstid på fjellet, har vi erfaringer og kompetanse som vil komme til nytte i ditt neste prosjekt.

Ring oss på telefon 960 05 008 eller send oss en mail til post@rfdrift.no

Bli kjent med oss og våre tjenester på rfdrift.no

Graving | Drenering | Planering | Grunnarbeid | Grøftegraving | Tomtegraving | Lagerutleie | Brøyting

FRA SUPPEVOGN TIL MATSTASJON

Adrian Meissner har tatt med seg barndommens gode minner fra ei suppevogn i Sveits til Matstasjonen på Sjusjøen.

Matstasjonen rett ved Birkebeinerløypa er et populært turmål på Sjusjøen. – Vi har mye besøk fra barnefamilier, men også atleter som vil ha påfyll av litt sukker i systemet. Her er alle velkomne uansett om du har gått fem mil eller 500 meter fra parkeringa på stadion, forteller Adrian Meissner, som er ny driver av matstasjonen denne vinteren.

SVEITSISK SUPPENWAGEN SOM INSPIRASJON

Meissner ble hyret inn av Phil i fjor høst, et samarbeid som startet med oppussing. Dette har gitt lokalene et løft med nye bord, lamper og veggdekor med historiske ski fra Madshus.

Sveitseren, som vokste opp i utkanten av Zurich, forteller at egne barndomsminner har vært til inspirasjon for stasjonsdrifta, som nå fremstår i litt ny drakt rett ved skiløypa på Sjusjøen.

– Jeg gikk mye på ski da jeg var liten. Etter trening gikk vi ofte inn og satte oss i det vi Sveits kaller suppenwagen. Dette var ei lita enkel og selvbetjent suppevogn rett ved skiløypa, Her kunne vi kunne gå inn og sitte for å prate, varme oss og få oss litt å spise, forteller han.

ENKELT, KOSELIG OG LITT Å FINNE PÅ

Med beliggenheten en 500-meters skitur fra Sjusjøen Langrennsarena, og kun 100 meter fra Sjusjøen fjell-

En tur til Matstasjonen er passe langt og helt topp for en fersk skiløper som Amanda (4). Hun hadde tatt turen sammen med mamma Frederikke Røsberg Gjerde og pappa Christopher Skiold-Evensen.

kirke, er Matstasjonen en populær destinasjon spesielt for barnefamilier.

Det skal være enkelt, koselig og litt å finne på mens du er på besøk, forklarer

Adrian, som gjerne vil gi nye generasjoner gode barndomsminner på Sjusjøen

– Her kan du komme inn å varme deg inne på matstasjonen eller slå deg ned ved bålpanna i lavoen vår, noe som har blitt veldig populært. Det er også tilrettelagt med en liten akebakke slik at barna kan leke og ha litt å finne på mens de er her, sier Adrian.

PASSE LANGT FOR DE MINSTE

Amanda Skiöld-Røsberg på fire år er en av dagens gjester. Sammen med mamma og pappa har hun funnet seg godt til rette på halmbuntene ved bålpanna inne i lavvoen. Hun koser seg med en kanelsnurr. Den er god, synes hun.

– Vi synes det er kjempefint å ta turen hit, også er det er passe langt for Amanda, som ikke har gått så mye på ski enda, forteller mamma Fredrikke Røsberg Gjerde og pappa Christopher Skiöld-Evensen.

VAFFEL PÅ PINNE

Menyen på Matstasjonen er enkel med enkel bevertning som kaffe, toddy, pølser, kanelsnurrer og en helt egen spesialitet, vaffel på pinne.

– Vi ønsket å lage en egen vri på vaffelen vår. Vi ville ha en vaffel som skulle være lett å spise både for store og små, og at du kunne spise den med vottene på. Da ble det vaffel på pinne, smiler matstasjonsdriveren.

SJUSJØLUNGA TIL SOMMEREN

Matstasjonen holder åpent i helger og feriedagene til og med påske. Detter dette blir det løpende vurdering ut fra vær, skiføre og trafikk.

– Til sommeren vil jeg også være på plass på Sjusjølunga. Her vil det bli et serveringstilbud og jeg har også flere tanker om aktiviteter, som vi må vente litt med å si noe om, sier Adrian.

Han vil være i sving på Sjusjølunga i de fem mest livlige sommerukene på Sjusjøen.

FALT FOR SJUSJØEN

Adrian har et stort hjerte for Sjusjøen. Som ivrig snørekjører med hund var han flere ganger på treingsleire i Norge og på Sjusjøen. Turene nordover ble stadig flere, og til slutt tok han like godt med seg flyttelasset. Nå bor han i Mesnali sammen med sin kone fra Belgia og deres to barn på to og tre år.

– Vi ble samboere da vi flyttet til Norge forteller sveitseren. Han er en driftig kar som bokstavelig talt har skaffet seg et nytt levebrød i nytt land. I 2024 startet han opp som surdeigsbrødbaker med Ydmyk bakeri, hvor han i dag har en selvbetjent bod med ferske bakevarer på Sjusjøen, og baksten på Matstasjonen kommer selvsagt dagsferskt fra bakeriet hjemme i Mesnali.

Moelv ligger i hjertet av Innlandet, vakkert plassert ved Mjøsas bredde. En by med sjel, varme og fellesskap.

Vi har alt du trenger for en hyggelig handel og gode opplevelser.

I vår by har vi kafé, restauranter, gode faghandlere, vinmonopol og ikke minst: gratis parkering!

Vi setter pris på alle som besøker den trivelige byen vår.

Velkommen innom!

Turen din star ter her Handelsstand Den lille byen med det STORE hjertet

Ta bussen!

Vi tar deg til roen på fjellet, eller liv og røre i sentrum.

NORDISKE NISSER

EKTE JULENISSER VELGER SJUSJØEN

Første helga i november er det skikkelig julestemning når nordiske julenisser kommer til Sjusjøen med en klar drøm og et skjeggete mål. De vil gjøre Sjusjøen og Ljøsheim kjent som stedet du møter ekte julenisser.

Iår er det fem år siden ekte julenisser fra Norge, Sverige, Danmark og Åland møttes til nissesamling på Sjusjøen for første gang. Ei helg hvor de finpusser formen med høydetrening før ei hektisk julehøytid. De viser seg også frem for folket, og det nordiske nissebesøket har blitt en populær familieopplevelse som samler flere hundre små og store nissegjester på Sjusjøen. Alt er helt gratis.

– På lørdagen inviterer vi til fakkel- og nissetog fra Sjusjøen langrennsarena ned til Graaten. Her har vi nisseverksted med flere ulike aktiviteter, julefortellinger og konkurranser, ansiktsmaling, nisseprat, levering av ønskeliste til nissen og selvfølgelig nissegrøt. Senere på dagen reiser vi videre til Hygga Fjellkro, og har aktiviteter under familiejulebordet der, forteller nissemor May Ljungqvist. Hun bor i Moelv, sammen med nissefar Dag Ljungqvist.

NISSETRADISJONER OG NISSEREKORDER

– For oss er det kjempekoselig og møte de forventningsfulle barna og takknemlige foreldre. I tillegg er vi opptatt av å ta vare på våre fjøsnissetradisjoner med den ekte nissen med strikkegenser, strikkeluer og vest. Her er det ikke Coca-Cola-nisser, smiler nissemor May.

Ålandsnissen har også med seg en ganske lang attraksjon; trolig er verdens lengste strikkede nisselue. Den er 26,34 meter lang og de venter på godkjenning for en plass i Guiness rekordbok.

SJUSJØEN OG LJØSHEIM SOM NISSEDESTINASJON

De ekte julenissene dannet i 2022 foreninga Santa World Friends, et nordisk nissefelleskap som siden oppstarten har hatt fast nissetreff på Sjusjøen. Foreløpig er de 15 til 20 nisser, med store ambisjoner for fremtida.

– Vårt mål er at dette skal utvikle seg videre og bli et større årlig arrangement. Drømmen er å arrangere en hel helg med nisseskole og mange spennende aktiviteter sammen med 50 til 100 nordiske julenisser. Vi ønsker å gjøre Sjusjøen og Ljøsheim kjent som stedet hvor du kan møte de ekte julenissene, forteller nissemor May, som allerede merker påtrykk fra flere nisser som vil være med på moroa.

For å nå et såpass skjeggete mål legger hun ikke skjul på at nissene selv vil trenge litt hjelp fra gode nissehjelpere med pengesekk for å realisere drømmen.

STRENGE NISSEKRAV

Hvert land har sitt nisselaug og May og Dag har vært del av Julenisselauget i Norge i rundt ti år. Det er i dag cirka 40 autoriserte nisser i landet vårt.

– Det er ganske strenge krav for å bli en autorisert nisse, og det er også litt ulike regler i de forskjellige landene, forteller May.

Å bli en ekte autoriserte nisse tar tid, og det kan også være krav om anbefaling for å bli vurdert. Du må ha godkjent politiattest, holde deg unna alkohol og røyk, samt være ren, pen og ordentlig i tøyet. Skjegg er ikke et krav, men selvsagt en fordel. I Danmark er også grøtferdigheter et viktig krav for å bli tatt opp som en del av de ulike lands nisselaug. Om du ikke opptrer en ekte julenisse verdig, kan du bli ekskludert.

JULAFTEN PÅ SJUSJØEN

Dag er en ekte julenisse som besøker både kjøpesentre, barnehager og på julaften setter han igjen fart på reinsdyr og slede for viktige oppdrag på Sjusjøen. Her venter spente barn fra inn- og utland på ekte nissebesøk på julaften.

Sånn i 21-tiden vender nissefar hjem, og nisseenka har julematen klar.

En ting er sikkert. – Julenissen er ingenting uten nissemor, fastslår nissefar med nyfrisert skjegg. Det er januar når vi kommer på nissebesøk. Etter julestria var det godt å lette litt på skjegget på ferietur i Egypt.

på ALL fersk frukt og grønt til alle KIWI PLUSS-kunder.

Sjusjøen

Man-lør 9-21 søndag 9-18

Butikksjef André og alle ansatte på KIWI Sjusjøen – Velkommen til en hyggelig handel hos oss på KIWI Sjusjøen!

UTEKONSERT

SOS IT´S ABBA TIME

Tidlig på 1980-tallet sto Monique Eliassen foran speilet på jenterommet sitt. Der andre gikk for hårbørste til mikrofon, sto hun foran speilet og sang av full hals til ei lyspære pakket i sølvpapir.

Dette var kanskje en første advarsel, eller et SOS, om hva som var i vente. – Jeg har alltid vært typen som liker å ta ting litt lenger, smiler hun. Mens venninnene ble lei av delvis påtvunget Abba-sang under barndommens bandsamlinger hjemme hos henne, ble det aldri nok av det svenske sukessbandet fra 1970-tallet for Monique. Slik blir det til slutt ABBA-show og hyllestband av.

TID FOR ABBA PÅ SJUSJØEN

Lørdag 18. juli står tributebandet SOS It´s ABBA Time konsertklare på utendørsscena på Sjusjølunga Det er duket for en sommerkveld med høy allsangfaktor på Sjusjøen. Her venter hitparade, tidsriktige ABBAantrekk, høye platåsko, glitter og glam. Og, publikum skal med.

– Vårt motto er «Don´t be shy – let´s fly». Her er det bare å hente frem sin indre Dancing Queen for en kveld. Kast alle hemninger, finn fram 70-tallsantrekket og syng med til alle klassikerne, forteller initiativtakeren. Hun gir låtgaranti på godbiter som Mamma Mia, SOS, Fernado, Chiquitita, Volez-Vous og Gimme! Gimme! Gimme (A Man After Midnight).

TIDLØS MUSIKK SOM ALDRI DØR

Med på laget er vokalister og et solid band på fire, som skal fylle de skyhøye musikalske platåskoene til Bjørn, Benny, Agnetha og Anni-Frid.

– ABBA er en magisk kombo. Musikken høres kanskje enkel ut, men når man går inn i den er dette avansert

popmusikk med geniale låter som fester seg i hodet. Samtidig er det enkle og nære tekster, som er tidløse og funker like godt i dag som på 70-tallet, sier ABBAentusiasten.

Bandet består de erfarne musikerne Thomas Pettersen Tjønnås på trommer, Thomas Holth på keyboard, Christopher Larsen-Manglicmot på bass og Per Hansen på gitar.

– Vi er vokalister som er i både 30-, 40-, og 50-åra. Det sier sitt om hvordan den magiske ABBA-musikken fortsetter å leve i generasjon etter generasjon, sier Monique.

FRA HOBBY TIL JOBB

I mange år har sang vært en kjær hobby for østfoldingen. Da 50-årsdagen kom bestemte hun seg for å gjøre mer som hun ville. Hun hentet fram The winner takes it all fra ABBA-ryggsekken, og satset for fullt på en musikalsk hyllest av sine svenske barndomshelter.

SOS It´ABBA Time ble en suksess fra dag én. Nå har de vært på veien i tre år på festivaler og kulturhus rundt om i landet.

– Vi gleder oss veldig til å komme til Sjusjøen. Jeg har vært her før og spilt på afterski på Hygga. Det blir artig å få oppleve sommeren her også, smiler hun. Så nå er det bare å bestille billett, finne frem sin indre Dancing Queen eller King, og stemme i en flerstemt Thank you for the music.

RASKO-DAGER

RASKO-DAGER + EM I SKISKYTING = VINTERGLEDE PÅ SJUSJØEN

1 030 mellomtrinnselever fra hele Ringsaker inntar Sjusjøen når Visit Sjusjøen, ASKO, allmenningene i fjellet og Ringsaker kommune arrangerer RASKO-dagene for 12. gang denne uka.

Tekst og foto: Kristina Meyn Krogvold.

På grunn av EM i skiskyting tok vi sjansen på å flytte RASKO-dagene fra mars til januar. Heldigvis fikk vi skikkelig fint vintervær – uten at det ble for kaldt. Mitt inntrykk er at den første av to RASKO-dager har vært en suksess for alle parter, sier Tone Alterskjær i Destinasjon Sjusjøen.

Hun understreker betydningen av at barn og unge får oppleve Ringsakerfjellet.

– Det er utrolig viktig og flott at barn fra hele kommunen får komme hit til Sjusjøen. Her kan de velge mellom ulike vinteraktiviteter – aking, alpint eller langrenn. Vi håper besøket gir mersmak, og at elevene sitter igjen med en positiv vinteropplevelse fra Ringsakerfjellet, sier Alterskjær.

Selv om mesterskapet ikke nødvendigvis var hovedattraksjonen for elevene, mener hun det bidro til å skape ekstra stemning.

– EM i skiskyting var kanskje ikke det viktigste for elevene, men jeg tror det økte engasjementet og ga mange øynene opp for skiskyting som idrett. De unge fikk også prøve å skyte på blink – og selvsagt heie på utøverne langs løypa.

ASKO BYR PÅ 3 000 GRILLPØLSER

Høyt aktivitetsnivå i kaldt vintervær ga god appetitt blant elevene. ASKO trakterte som vanlig grillene. Anslagsvis vil de servere om lag 3 000 grillpølser i løpet av de to RASKO-dagene. I tillegg deler de ut både varm og kald drikke ved Skogshuset, hvor elevene også kan gå inn for å varme seg.

Kommunalsjef for oppvekst i Ringsaker kommune, Line Osmo, fullroser det gode samarbeidet mellom allmenningene i fjellet, ASKO, Visit Sjusjøen og kommunen.

GLADE ELEVER OG AVGJØRENDE

LÆRERINNSATS

– RASKO-dagene er resultatet av et svært verdifullt samarbeid, som gjør det mulig for mellomtrinnselever i Ringsakerskolen å få en hel skoledag på Sjusjøen. Her

kan de drive med en selvvalgt vinteraktivitet, tilrettelagt sitt eget funksjons- og ferdighetsnivå, sier Osmo.

– Jeg har fått rapporter om glade elever som har kost seg både i akebakken, i skiløypene og i Sjusjøen Skisenter. Dette er en veldig fin anledning for elevene til å bli bedre kjent med hva Ringsakerfjellet har å tilby, sier kommunalsjefen, som også vil rette en særlig takk til lærerne i Ringsakerskolen.

VI TRIVES PÅ SJUSJØEN!

Sjusjøen Vel, Rømåsen og Natrudstilen velforening har slått seg sammen til Sjusjøen og omegn vel

Sjusjøen og omegn vel

- Vil du være med å bevare Sjusjøen og omegn som et godt sted å være, både nå og for kommende generasjoner?

- Vil du ha en stemme og bli hørt i møte med kommunen og grunneierne?

- Vil du være med å bidra til gode priser på brøyting av vinterveiene?

- Vil du bidra til vedlikehold av stier, klopper og rasteplasser?

Dette og mye mer får du som medlem av Sjusjøen og omegn vel!

Gå inn på vår nettside ved å scanne QR-koden

Bli medlem og du kan være med å bidra! jo sterkere stemme får vi i saker som betyr noe for oss hytteeiere på Sjusjøen.

SjusjøtunetCaravanplassen i hjertet av Sjusjøen

Vi tilbyr utleie av campinghytter, drop-in plasser for camping samt sesongplasser for caravan.

I vår koselige kafè tilbyr vi pizza og andre enkle matretter. Vi har også bar med alle rettigheter.

ÅPNINGSTIDER

Søndag til torsdag: 11 - 16 Fredag og lørdag: 11 - 20

Kontakt oss: Tlf: 908 13 401/913 07320 | E-post: epost@sjusjotunet.no | Adr.: Revbekkvegen 31, 2612 Sjusjøen | sjusjotunet.no

MOELV

DEN LILLE BYEN MED DET STORE HJERTET

Dette har i flere år vært et begrep for Moelv. Å ta turen innom byen ved Mjøsbrua er slett ikke er noen omvei og er vel verdt et besøk for den trivelige småbyfølelsen.

IMoelv finner du et trivelig småbymiljø med nisjebutikker og et tiltalende bakeriutsalg. Jeg vil si at Moelv er et fint sted å besøke både sommer og vinter, med nærheten til Mjøsa som rekreasjonsområde, og mulighet for aktiviteter som golf og frisbeegolf. Moelv er absolutt vel verdt et besøk, fastslår Tore Skar, leder i Moelv Handelsstands Forening.

FAGHANDLERE MED LANGE TRADISJONER

Å yte det lille ekstra og tilby det unike i både service og tilbud er noe som står sterkt i Moelv.

– Her finner du unike faghandlere med lange tradisjoner, hvor vi bygger en god relasjon og yter god service til kundene våre over tid. Alle liker å kjenne noen – og å bli kjent igjen, fastslår Dagfinn Dulsrud.

Familiebedriften Dulsrud Klær, som ble startet opp av Dagfinns foreldre 5. mars i 1955 klokka 10, har opparbeidet seg stilsikkert renomé som dresspesialisten for de små og store anledninger. Motebevisste damer blir selvsagt også tatt godt hånd om.

– Jeg er en motenerd og mener bestemt at en dose forfengelighet beriker livet. Jeg gleder meg hver dag til å jobbe med klær, og det er nok overraskende for mange hvor høyst vi har lagt lista, forteller Dulsrud, som med sin interesse for moter og kvalitet fort bringer Moelv litt nærmere Milano.

MOTEEKSPERT MED GODT ØYE TIL MOELV

Moteekspert Marianne Jemtegård har trykket Moelv litt ekstra til sitt bryst, med to besøk til den lille byen ved Mjøsa det siste året. Første gang var 70-års jubileumsfesten med stort moteshow for Dulsrud Klær i april og deretter til byens store moteshow i oktober.

I Moelv har de nemlig skjønt at de står sterkest sammen, når det de har å by på skal frem i rampelyset. Alle skal med fra klær, sko, briller, smykker, hår og blomster.

– I slutten av oktober blir det moteshow igjen og i forbindelse med dette ønsker vi å få til flere hyggelige høstdager her i Moelv, forteller Skar.

ALT DU TRENGER

I Moelv finner du alt du trenger med et godt utvalg av dagligvarebutikker og Vinmonpol. Du finner også den ekte gullsmeden Lene Jægersborg som bringer nytt liv til gamle smykker, samt sportsbutikk, bakeri og kles butikker med lange tradisjoner. For ikke å glemme garnbutikk og dyrebutikk.

– For et sted som Moelv er det viktig å tilby noe som du ikke finner alle andre steder, og det er vi gode på, sier Grethe Kirkerud på Synsam. Hun trekker fram alpinbriller som en nysatsning de har, spesielt med tanke på fjellfolket.

Grethe Konggsund Sveen på damebutikken Svarstad Tekstil, har ei høy stjerne langt utenfor by og kommunegrensa. Her fylles biler og til busser med langveisfarende damer, som kommer ens ærend for å handle hos henne.

POPULÆRT BAKERI

Et drøyt år har gått siden Baker Kristiansen, med godt over 100 år lange tradisjoner, gikk gjennom en totalrenovering som har gitt bakeriet et skikkelig løft. Bakeriet har rett og slett blitt en «snakkis».

– Vi har nærmest blitt en destinasjon som folk kommer ens ærend til Moelv for å besøke, sier en smilende Trude Bergundhaugen hos Baker Kristiansen.

I oppussinga har de også lagt til rette for årene fremover, hvor det vil skje mye i byen hvor det nye Mjøssykehuset skal bygges.

– Vi har lagt til rette med utleie av et møterom med alt du trenger av fasiliteter, sier Bergundhaugen.

Hver torsdag er det langåpent til klokka 19 i Moelv sentrum Da inviterer også Bakeriet til varmmat på kvelden. Moelv har flere spisesteder, som nyetablerte Cobee og The Crown.

GODE ANLEDNINGER TIL Å TA TUREN TIL MOELV:

• 12. - 14. Juni: Moelven Beach Festival – ei sportshelg med festivalstemning for hele familien. Stor beachåndball- og fotballturnering med 200 lag.

• 18. - 20. juni: Moelvdagene – en mangeårig tradisjon med handelsdager med gode tilbud og liv og røre i byen.

• 28. - 29. august: Innlandsmarkedet – feiring av matglede midt i matfatet med matmarked, konserter og aktiviteter for alle aldre.

• 28. November: Godt gammeldags julemarked på ærværdige Mo gård.

• 1.november - 22. desember: Moelvpotten - et tiltak for lokal julehandel, som også kan gi deg en flott gave til jul.

Velkommen til Flerbrukshallen i Natrudstilen

Flerbrukshallen rommer idrettshall, styrkerom, store og små garderober, møterom, kontorer og kjøkken, og er utstyrt med prosjektor og lerret.

Hallen kan leies via Sjusjøen Hytteutleie og driftes av Sjusjøen Idrettslag.

Kontakt:

Sjusjøen Hytteutleie

Sjusjøvegen 1595, 2612 Sjusjøen

Telefon: 960 05 006

Mail: info@sjusjoen.no

SKIMARATHON

SJUSJØEN SKIMARATHON – ET PERFEKT TRENINGSMÅL

Lokale klubber vet det. Sjusjøen har infrastruktur, natur, perfekte omgivelser og det tekniske på plass. For de riktige arrangementene har Sjusjøen til og med deltakere. Det er mange grunner for en lokal klubb som Søre Ål Idrettslag å legge noen av sine langrennsarrangement til Sjusjøen.

Søre Ål Idrettslag er en lokal breddeklubb med hovedvekt på aktiviteter i Søre ÅL, som er bydelen sør for Lillehammer sentrum. Klubben ble opprinnelig etablert som Søre Ål Skilag i 1927, men i dagens form som Søre Ål idrettslag ble klubben offisielt stiftet i 1944.

Klubben er mest kjent for langrenn, hopp og kombinert, men driver også fotball og allidrett for barn. Idrettslaget har i tillegg en lang tradisjon som arrangør og har vært særlig kjent for Søre Ål-runden, som var et populært seedingrenn for Birkebeinerrennet.

Et år med spesielt krevende snøforhold ble Søre Ålrunden flyttet til Sjusjøen, og erfaringen med å arrangere på Sjusjøen i stedet for nede i «byen» var såpass gode at Søre Ål-runden ble Sjusjøen Skimarathon. Det må kunne sies å ha vært en suksess; i år var det rekorddeltakelse med nesten 900 påmeldte skiløpere til arrangementet.

– Det er veldig hyggelig å se at rennet har blitt en suksess også etter at vi flyttet det. Det var jevnt god deltakelse da vi arrangerte på Søre Ål, men det var veldig mye jobb med løyper og forberedelser. Vi hadde krevende snøforhold flere år. Da vi et år fant ut at vi var nødt til å flytte hele arrangementet til Sjusjøen, var erfaringene med det så gode at vi bestemte oss for å flytte rennet dit permanent, sier Geir Evensen.

PERFEKTE LØYPER OG ENKEL LOGISTIKKL

Det er skrevet nok om løypekvaliteten på Sjusjøen. For en arrangør av skirenn er det en trygghet å vite at den

fremste kompetansen på løyper kombineres med stor snøsikkerhet. I tillegg ligger arenaen klar, parkeringsmulighetene er gode og alt som kreves av logistikk er på plass. Det blir rett og slett enklere å arrangere skirenn enn når det skal brøytes opp parkering på et jorde, bygges midlertidig start- og målområde, legges ut strøm og så videre.

– Etter flyttingen har Sjusjøen Skimaraton blitt et hyggelig arrangement på Sjusjøen. Den lengste løypa er på 40 kilometer og passer best for aktive mosjonister. Men det er mange andre muligheter. Noen går 19 km uten tidtaking. Kort fortalt er det både kort og lang løype, skøyting og klassisk, med og uten tidtaking. Dette er et arrangement for hele familien, sier Evensen.

Rennleder Bjørn Horten trakk etter årets Sjusjøen Skimaraton fram både Sjusjøens sterke posisjon som langrennsdestinasjon og samarbeidet med Visit Sjusjøen som viktige årsaker til suksessen.

– På Sjusjøen er det stabilt med folk som vet mye om å arrangere skirenn. Det er en drøm å være løypesjef når det er Johannes som kjører løyper. Det er alltid gode løyper når man har med seg de som er mest proffe på spor, forteller Evensen.

Med status som seedingrenn for både Birkebeinerrennet og Wasaloppet, er rennet populært blant mange ivrige turskiløpere. På Sjusjøen er det mange skimosjonister som kan delta på et slik arrangement. Det er bare å starte treningen til neste Sjusjøen Skimarathon den 13. februar 2027.

PERFEKT TRENINGSMÅL

Det er ikke slik at skigåing bare handler om konkurranse. Men de fleste er enige i at langrenn er en fantastisk form for trening hvor du både trener kondisjon, styrke, balanse og koordinasjon. Sjusjøen Skimarathon er et perfekt treningsmål for dem som ønsker å utfordre seg selv. Du trenger ikke sammenligne tiden din med noen andre – du kan gå trimklassen og selv sammenligne din egen tid fra år til år. Eller hva med å arrangere en intern hyttekonkurranse eller utfordre hyttenaboen?

De fleste av oss har som mål å trene litt mer i løpet av et år. Kanskje kan årlig deltakelse i Sjusjøen Skimarathon bidra til at det er litt lettere å komme seg ut av godstolen, til og med de gangene været gjør det mer fristende å sitte inne.

FLERE ARRANGEMENT

Sjusjøen Skimaraton er ikke det eneste arrangementet Søre Ål Idrettslag gjennomfører. Sjusjøen - Natrudstilrennet, som arrangeres i desember, er et annet fast

arrangement. Dette rennet markerer ofte starten på ulike cuper, og har flere ganger vært et Norgescuprenn.

Denne sesongens rennhelg inneholdt fristilsrenn for alle klasser lørdag. For klassene 7 til 16 år var det lagt inn en rekke elementer fra langrennscross. Søndagen var det tradisjonelt klassisk langrennskonkurranse for alle klasser.

Under et slikt arrangement er det sosiale viktig, og det var stort aktivitetstilbud utover konkurransene.

Her kan vi nevne Afterski i hallen på Natrudstilen, hvor det var både pizzabuffet og foredrag med Øystein Pettersen. Det var også skileikstasjoner på stadion, og ikke minst «Onefoot downhill challenge» hvor vinnerne kunne stikke av med en splitter ny Onefoot.

Med andre ord: Natrudstilrennet er en helg med skigleden, og stadion, flerbrukshallen og logistikken rundt det hele gjør dette til et godt sted å arrangere.

SJUSJØEN SKISENTER

ET ALPINANLEGG FOR SKIGLADE I ALLE ALDRE

Her i Sjusjøen skisenter kan du more deg selv om du har passert seksti også, fastslår Eirik Solheim. Som ny daglig leder for skisenteret tar den erfarne skikjøreren en helt ny sving på yrkesveien.

Dette er jo en spennende utfordring for meg, og jeg gleder meg til oppgaven, sier Eirik Solheim. Som ny daglig leder i Sjusjøen skisenter gjør 64-åringen fra Moelv en kjær hobby til sin arbeidsplass.

Med mangeårig skiglede, samt bred salgserfaring fra både Gule sider, Schibsted og Tui er han håndplukket som rett mann for å skape god glid i alpinanlegget i Natrudstilen på Sjusjøen i årene fremover.

FLERE NYE PLANER I SKIBAKKEN

Solheim har allerede flere nye ting på gang i skianlegget.– Nå blir det ny skicross-løype med doseringer, dumper og hopp. Det blir også flere muligheter for offpiste kjøring etter ryddejobben som er gjort med å hogge og tynne ut litt i skogområdene tilknyttet bakken. Her blir det nå enda mer moro spesielt for barn og ungdom, forteller Solheim.

Han legger også til at den eksisterende skiparken har fått et løft. Alpinanlegget har også gratis barnebakke for å vekke skiinteressa hos de aller yngste. Med tanke på at de gjerne kan gå litt fort lei, utvides vinteren tilbud med en stor snøhaug for lek uten ski på beina.

– På toppen av bakken blir det også ei ny lita rundløype hvor nybegynnere kan lære seg å gå langrenn. Her er det flatt og fint med flott utsikt, sier den nye daglige lederen.

AKTIVITETER OG ARRANGEMENTER I «HJERTET»” AV BAKKEN – Hva er målsetningene dine for skisenteret fremover?

– Her er det tre ting som gjelder. Gjestene våre skal synes det er gøy å være her, så er det viktig at våre tjue hel- og deltidsansatte i skianlegget skal trives og ha det bra på jobb. Så handler det selvsagt om å få det til å gå bra økonomisk, sier Solheim.

Han erkjenner at spesielt det sistnevnte ikke er en lett oppgave. Så er spørsmålet, hva mener han må til?

– Vi må ha flere aktiviteter og arrangementer som trekker folk hit til selve hjertet av anlegget, sier Solheim.

Han har flere ting på blokka. Akekvelder i den opplyste Eftasbakken i ferieuker, samt og ski- og afterski-tilbud med busstransport for studenter. Også drømmer han om å få til en liten skøytebane.

På sikt ser han stort potensiale i å få til flere aktiviteter som trekker folk til anlegget om sommeren.

– Sommeren er dessverre ei stille tid for denne delen av Sjusjøen, til tross for at det er tilrettelagt for flere fine sommeraktiviteter her allerede, sier Solheim.

SKIUTLEIE OG EGEN BUTIKK

I skianleggets hjerte er det i dag lokaler for kombinert skiutleie og butikk, samt romslige kafélokaler med en stor utendørs terrasse.

– Nå har vi splittet opp med egen skiutleie og egen butikk. Det gir oss mulighet til å ha et enklere serveringstilbud på dagene det ikke er like mye trafikk i anlegget, forteller den daglige lederen.

Det er nå Matstasjonen Åsmarka har ansvaret for kafédrifta for Sjusjøen kafé og Brannvakthytta.

REISEGUIDE I ALPENE

Skikjøring har vært en mangeårig interesse for Solheim, som etter fire tiår i Oslo nå har landet i leilighet på Lillehammer sammen med sin kjære, Hildegunn Hermansen.

– Jeg startet som reiseguide i alpene i ungdomsårene. I alle år siden den gang har skikjøring vært min store hobby, forteller Solheim. Han har vært i utallige anlegg i inn- og utland opp igjennom årene. Gjennom 40 år i hovedstaden, er det ikke mange helgene som er investert i Oslos byliv for å si det slik.

GODE OFF-PISTE MULIGHETER

Med egen hyttetilværelse med ski-in og ski-out beliggenhet på Sjusjøen, har Solheim også hatt årskort i bakken hvert år i minst 20 år. Han er skikkelig på hjemmebane.

– Jeg kan si jeg kjenner bakken like godt som min egen bukselomme. Selv om dette er en familiebakke som tilbyr mye lek og moro spesielt for familier, barn og ungdom, er det et anlegg hvor man fint kan leke og more seg om du har passert seksti også, smiler Solheim. Selv har han ved flere anledninger hatt med seg en godt voksen kompisgjeng på nedoverski i Natrudstilen.

– Mulighetene du har for off-piste her på Sjusjøen finner du ikke maken til på Hafjell, forteller han. Så er det viktig å understreke at kjøring utenfor anleggets preparerte løyper skjer på eget ansvar.

Overnatting, halv eller full pensjon, selvhushold? Ditt valg!

Camp Sjusjøen kan tilby: og campingplass

Overnatting året rundt Hytter, leiligheter

Overnatting året rundt Hytter, leiligheter

Camp Sjusjøen kan tilby: og campingplass

Fine uteområder

Fine uteområder

God mat

God mat

Grupperabatt

Grupperabatt

Mer informasjon om fasiliteter og priser:

Mer informasjon om fasiliteter og priser:

www.campsjusjoen.no

www.campsjusjoen.no

Sommer som vinter er Camp Sjusjøen base for deg som vil trene på ski på Sjusjøen eller for deg som trenger et sted å overnatte når du er på ferie i området.

Sommer som vinter er Camp Sjusjøen base for deg som vil trene på ski på Sjusjøen eller for deg som trenger et sted å overnatte når du er på ferie i området.

Ta kontakt med oss!

Ta kontakt med oss!

Sørmessenvegen 23, 2610 Mesnali - post@mesnali no - 62 35 93 30 www campsjusjoen no

Sørmessenvegen 23, 2610 Mesnali - post@mesnali no - 62 35 93 30 www.campsjusjoen.no

HYTTEIDYLL

NORSK-AMERIKANSK HYTTEIDYLL

Sophia Laukli og Gjøran Tefre er kjente idrettsnavn for langrennsinteresserte. Etter en litt trøblete sesong uten ønskede resultater, har de to tatt en avgjørelse for å komme seg tilbake på toppnivå: De har kjøpt hytte og flyttet til Sjusjøen.

Dermed blir det både amerikanske og norske farger i løypene på Sjusjøen framover. Sophia vokste opp i delstaten Maine og kombinerte deretter studier ved universitetet i Utah med satsning på langrenn. Hun representerte USA i Ski-VM i 2021 og under Vinter-OL i Beijing. Gjøran har bodd på Lillehammer i 12 år allerede, og han har også representert hjemlandet i langrenn. Begge har pallplasser fra verdenscupen, Sophia har sågar en seier i den prestisjefylte avslutningsetappen opp alpinbakken i Tour de Ski.

Og: Som for mange andre skiløpere er det treningsmuligheter, snøsikkerhet og godt treningsmiljø som trakk først Gjøran til Lillehammer – og nå altså begge til Sjusjøen.

Begge kjenner Sjusjøen fra før – samtidig som de gleder seg til å oppdage enda mer av området. Kanskje var Sophia først ute med å teste skiløypene på Sjusjøen. Med norsk far og amerikansk mor var det naturlig å ta

noen ferieturer til Norge, og ved flere anledninger ble Sjusjøen besøkt.

– Jeg tror kanskje jeg var 5 eller 6 år første gangen jeg var på hyttetur på Sjusjøen. Slik sett er ikke Sjusjøen et nytt område for meg. Men jeg har ikke brukt så mye tid her som mange andre, forteller Sophia.

– Og det skal mer enn noen juleferier som barn for å utforske hele løypenettet på Sjusjøen, tilføyer Gjøran.

Nå blir det god anledning til å prøve ut de forskjellige løypene. Fra hyttedøra til nærmeste løype er det ca 50 meter, og som toppidrettsutøvere blir det gjerne to treningsøkter hver dag. Det betyr mange kilometer på ski i løpet av sesongen, og det er fint å kunne finne litt variasjon i terreng og løyper.

Kanskje enda viktigere: Det å gå rett ut i løype betyr effektive treningsdager. Ved å unngå reising til og fra

trening sparer de mange timer i løpet av en måned –timer som heller kan brukes til restitusjon eller annen trening.

– Vi vet at løypene alltid er godt preparert, og vi slipper å bruke ekstra tid på logistikk. For oss er det helt perfekt, forteller de to.

VURDERTE ALTERNATIVER

Etter at Sophia flyttet til Norge i 2023 har de to bodd sammen. Når de skulle bestemme hvor de skulle slå seg ned, var det flere alternativer. Oslo var ett alternativ, men mer tungvint logistikk, kortere og mindre snøsikker vinter og høye boligpriser gjorde det mindre attraktivt. Samtidig har Gjøran trivdes veldig godt i Lillehammer de 12 årene han har bodd der. Til slutt ble spørsmålet om det ikke var like greit å selge leiligheten i Lillehammer og bosette seg på Sjusjøen.

– Vi hadde lyst til å være et sted det er snø. Så kom tanken; hva om vi kjøper noe på Sjusjøen som vi kan bo i – særlig så lenge vi er begge er skiløpere? Slik ble det, og vi har ikke angret i det hele tatt.

Begge gleder seg over den nye hverdagen i et vinterparadis. De gleder seg også til å utforske Sjusjøen sommerstid. Særlig stinettet og løpemulighetene blir trukket fram. Kanskje ikke så rart; langrennsløpere er ofte veldig glade i løping i terrenget. Ikke minst gjelder dette Sophia; hun satser både på langrenn og på lengre «trail-løp» eller såkalte Ultraløp. Hun er blant verdens beste trailløpere og har blant annet vunnet Marathon du Mont-Blanc.

VIL TILBAKE TIL VERDENSCUP-NIVÅ Toppidrettssatsningen betyr mange og lange reiser.

Totalt regner de nye Sjusjøbeboerne med at de har ca 200 reisedøgn i året. Da er det viktig å kunne finne roen når man først har noen dager hjemme.

– Vi har stor tro på å bo her. En ting er at det er lett å finne gode treningsmuligheter, men det er også et perfekt sted for å slappe av. Det er selvsagt viktig.

Selv om de nå bor i et område som de fleste forbinder med fjellferie, føler de ikke at de bor langt unna det de trenger. Det er kanskje 20 minutters kjøretur fra Lillehammer, og det er heller ingen lang reisevei til Gardermoen. Den enkle tilgjengeligheten både til Lillehammer og til flyplassen gjorde beslutningen om å bosette seg på hytta enklere.

Håpet nå er at det nye livet skal bringe begge tilbake til internasjonale topplasseringer i World Cup-sirkuset i langrenn. Begge beskriver foregående sesong som litt tung, men de har håp om at grunnlaget for nye triumfer kan legges med ny adresse, nytt treningsmiljø og ny bolig.

– Jeg hadde aldri tenkt at jeg kom til å bo på en hytte. Men det er mindre rart enn jeg trodde. Og vi tror at dette er en perfekt løsning, sier Sophia.

Gjøran stemmer i: – For skiløpere har området Sjusjøen / Lillehammer bedre fasiliteter enn alle andre områder. For oss som satser på ski så er et enkelt valg å finne seg et sted på Sjusjøen. Vi er på en veldig god plass for å få gjort det vi elsker å gjøre.

Vi ønsker velkommen til Sjusjøen, og vi ønsker lykke til på veien tilbake til internasjonale topplasseringer.

Flest huseiere

SKILØYPER

VERDENS BESTE SKILØYPER

Løypekjørerne får mye fortjent skryt på Sjusjøen. Men selv verdens beste løypekjørere er avhengig av godt utstyr. Det er ingen tilfeldighet at mye av utstyret er utviklet lokalt – og i samarbeid med blant andre de som kjører løyper på Sjusjøen.

Iskibygda Vingrom, helt sør i Lillehammer kommune, holder firmaet Owren AS til. Virksomheten som startet med en motordrevet trillebår, bidrar i dag til høyteknologisk innovasjon i langrennssporet – i tett samarbeide med den italienske tråkkemaskinprodusenten Prinoth. Og ikke minst: I tett samarbeid med Johannes Haukåssveen og de andre løypekjørerne på Sjusjøen.

Så tett er dette samarbeidet, at når utviklingsteamet i Prinoth skal drive produktutvikling for sporsettingsutstyret på sine maskiner, så setter de seg på flyet og reiser til Norge, til fabrikken i Vingrom og videre til Sjusjøen for testing, erfaringsutveksling og ideutveksling.

Senest i februar 2026 tok utviklingsteamet fra Prinoth denne turen for å legge siste finpuss på nye produkter. Kompetanse som vi alle nyter godt av på Sjusjøen bidrar også til bedre skiløyper verden rundt.

FRA MOTORISERT TRILLEBÅR TIL HØYTEKNOLOGISK TRÅKKEMASKIN

Hvordan går så denne fantastiske historien? Det som startet med en ide om at det måtte gå an å lette arbeidet litt på gården ved å sette motor på en trillebår – til dagens maskiner som skaper verdens beste langrennsløyper…

Den kort-korte versjonen er som følger: En tid etter trillebåra ble det satset på relativt små, beltegående skogsmaskiner for å dra tømmer fra skogen til nærmeste vei. Da Vingrom i 1977 arrangerte VM i skiskyting, fant man ut at man kunne preparere løypene med en slik beltemaskin – med en trommel bak.

Dette var en suksess – og etter litt tid fant ledelsen ved Owren AS ut at det fantes en produsent av tråkkemaskiner Italia. Etter forhandlinger fikk Owren AS agenturet for Prinoth i Norge, og de kunne begynne å selge tråkkemaskiner både for preparering av alpinbakker og for langrennsløyper.

TETT SAMARBEID MED SJUSJØEN

Det er naturlig nok innen preparering av langrennsløyper utviklingsarbeidet i Vingrom og på Sjusjøen har vært viktigst. Utviklingsteamet kommer fra Italia for å samarbeide om utvikling. De siste årene har det vært utvikling med tanke på sporsetting og -fresing. Der man i «gamledager» satte spor ved «å ploge» til et spor, freses nå sporet ut. Dette gir et spor som står bedre, som er mer stabilt og som rett og slett gir en bedre skiopplevelse. Ikke minst kommer teknologien og kunnskapen noen tusen birkebeinere til nytte hvert år. Det er ikke bare, bare å sette skispor som skal holde både i lavlandet og på fjellet, i det som kan være ganske forskjellige snøforhold gjennom den 54 kilometer lange traseen.

Så har da også løypesjef Haukåssveen uttalt følgende om samarbeidet:

Ett er i alle fall sikkert; løypenettet på Sjusjøen hadde ikke vært slik det er gjennom hele den lange vintersesongen uten det positive samarbeidet vi har med Owren

Og nytten er altså gjensidig. Uten Sjusjøen og løypekompetansen som finnes der, er det ikke sikkert Prinoth hadde satt så gode skispor verden rundt. Brukerne av skisporene på Sjusjøen blant verdens mest kompetente skiløpere, samtidig som det legges til rette for både nybegynner og ekspert. Dersom løypene er bra nok for Sjusjøen, så er de bra nok for resten av verden.

FORTSATT VIDEREUTVIKLING

Dette samarbeidet fortsetter. Mange skisteder i verden har utfordringer knyttet til kortere snøsesong og mindre snø. Da blir et av målene å finne løsninger for å lage gode skiløyper tross disse utfordringene. Målet om å bidra til bedre skiløyper og bedre skiopplevelser er det samme – og værmessige utfordringer krever utvikling av utstyr for å tråkke løyper og lage spor.

MER ENN LANGRENNSSPOR

På Sjusjøen er langrennssporene det mest synlige resultatet fra Owren AS. Men også preparering av alpinbakken, klargjøring av skistadion og skiskytterstadion og andre «snøtilpasninger» gjøres med maskiner fra Owren. Slik er det også i andre, store skianlegg: Kvitfjell, Trysil, Hemsedal og Narvik er eksempler på skianlegg som prepareres med Prinoth.

Enda mer imponerende er leveransene til Norsk Polarinstitutts forskningsstasjon i Antarktisk. Her brukes maskiner som er konstruert i Vingrom både til å holde landingsplass for fly i orden og ikke minst til transport fra iskanten og inn til forskningsstasjonen.

Owren har i mer enn tjue år samarbeidet med Norsk Polarinstitutt om dette, og nå utvikles det nye løsninger. Bedriften skal de neste årene levere ti Prinoth Panther XL beltekjøretøy; en ordre på 175 millioner kroner. Her snakker vi trekkbeltevogn konstruert etter prinsippet for semitrailere, og sleder bak som gjør at det hele ligner mest på et lite tog. Fraktekapasiteten? 150 tonn.

Så er det kanskje noen som lurer på hva det har med Sjusjøen å gjøre? Tja – dersom virksomheten i Vingrom kan konstruere utstyr som er egnet på Sydpolen, så tåler det sikkert en vinterdag på Sjusjøen. Og en virksomhet som både utvikler utstyr for transport på Sydpolen og sporfresere for verdens beste langrennsspor slutter sikkert ikke å finne gode løsninger.

Og det kan man jo glede seg over – både på Sjusjøen og på Sydpolen.

EN KJØPMANN FOR HYTTEFOLKET I MESNALI

Helt siden Audun Børresen begynte å jobbe hos CC Mat på Strandtorget som 15-åring, har hyttefolket vært en viktig kundegruppe. Nå blir han butikksjef for den nye Kiwi-butikken i Mesnali.

Etter å ha vært Joker-kjøpmann i over åtte år blir Audun Børresen den nye Kiwi-butikkens sjef i Mesnali. – Jeg vil alltid være en kjøpmann. Det er noe jordnært, ekte og litt gammeldags med det. Det tiltaler en kar som meg, som føler at jeg er født i feil århundre, humrer 42-åringen.

EN VIKTIG SATSNING FOR BYGDA

Når vi kommer på besøk er Audun inne i sin siste uke i Joker-butikken i Mesnali. Her har han styrt skuta som selvstendig kjøpmann siden 2017.

– 19. mars åpner vi dørene i den nye Kiwi-butikken, forteller den vordende butikksjefen, som har ventet lenge på nysatsninga i bygda.

– Det er etterlengtet at det satses og investeres her i Mesnali. At Norgesgruppen ser potensialet og etablerer en stor dagligvarebutikk gir et signal om Mesnali som et attraktivt sted å bo og flytte til. Etableringa er også viktig for Sjusjøen, siden mange av de som leverer tje-

nester til fjellet bor her i Mesnali, sier Børresen.

NY BUTIKK,PARKERING OG ELBILLADERE

Bygda får nå en tre ganger så stor dagligvarebutikk med 100 parkeringsplasser og åtte ladepunkter for elbil.

– Dette gjør oss til et godt alternativ for handleturen på vei opp til hytta. I tillegg vil vi kunne avlaste spesielt Kiwi Sjusjøen i de aller travleste periodene som påske og vinterferie, hvor det blir lange køer og veldig mye folk i butikken der, mener Børresen.

Åtte elbilladere bidrar også til en vesentlig styrking av ladetilbudet før du reiser til fjells.

– Kiwi Sjusjøen har to ladepunkter og begrenset parkering. Her får vi flere ladepunkter, godt med parkeringsplasser og ny stor butikk på 1.000 kvadratmeter, frister Børresen. Så legger han til at selve livsgrunnlaget for butikken må legges ved at lokalbefolkningen velger Kiwi Mesnali som sin hovedbutikk.

John Espen Johannessen fra Moelv er en av fem ansatte som skifter ham fra Joker-blått til Kiwi-grønt.

– Dette blir veldig bra. Det blir spennende å se hvordan trafikken vil fordele seg på Kiwi i Næroset, her og på Sjusjøen. I tillegg både håper og tror vi at spesielt hytteeiere i den nedre delen av Sjusjøen vil legge handleturen hit, sier Johannessen.

BUTIKKVERDENENS FJELLGEIT

Mesnalis nye butikksjef bor på Lillehammer, er godt gift og har to barn på 13 og 15 år.

– Barna mine kaller meg pappa om sommeren og Audun om vinteren, forteller han som en beskrivelse av det travle hverdagslivet som kjøpmann. Vi kan kalle ham en butikkverdenens fjellgeit, hvor dagligvarehandel rettet mot hyttefolk i høyden har blitt hans spesialitet.

– Da jeg begynte å jobbe på CC Mat på Strandtorget som 15-åring var det dit hyttekundene kom for å handle.

– Mye har skjedd siden de gode gamle Moonbootskundene på slutten av 1990-tallet, forteller Børresen. Audun er i dag også kjøpmann ved andre fjellnære destinasjoner i distriktet.

– Hyttekundene har litt andre vaner enn fastboende. De skal jo på hytta for å kose seg, og har en større vilje for å slå på stortromma når de skal på hyttur i helger og ferier. Da vil de gjerne har litt mer enn salt, pepper, gastromat og røkte kjøttpølser, forteller Børresen.

INGEN STOR FRILUFTSMANN

Tross fjellnære arbeidshverdager er tida som friluftsmann begrenset. Han er ikke lett å finne hverken i skiløyper eller alpinbakkene rett utenfor butikkdøra.

– Om jeg skal ut på tur foretrekker jeg å prominere på truger i skogen der det ikke er så mye folk, smiler butikksjefen, med et gammelmodig stikk til seg selv.

Han gir derimot alt på raske føtter i butikken.

Den slovakiske familien på fire – Milan, David, Lucia og Lea – fant roen, naturen og et sted de ønsker å dele med andre. Utsikten ned not Fjellelva får de aldri nok av

Vår hyttedrøm på Sjusjøen

TEKST/FOTO: MILAN OG LUCIA SCHNORRER I SAMARBEID MED PIHL

”Første gang vi kom hit var i 2020, med lille David på 1,5 år i pulk. Jeg, Milan, hadde lest at Sjusjøen hadde Norges beste langrennsløyper, men ble likevel overrasket over kvaliteten. Allerede etter noen meter forsto vi at dette stedet var helt spesielt. Løypene, stemningen og den stille, klare fjelluften gjorde noe med oss.

Vi hadde reist og overnattet flere steder i verden, men etter hvert som vi kom tilbake til Sjusjøen, begynte vi å sammenligne opplevelsene her med alle andre steder vi hadde vært: Finland, Sverige, Alpene, USA. Ingen steder kunne måle seg. I 2025 innså vi at det var nettopp her vi ønsket å skape et fast sted for familien vår. Sjusjøens snøsikre beliggenhet, høyden over havet og nærheten til Oslo Lufthavn gjorde valget enkelt.

En tomt som sa «velkommen hjem»

Da vi så tomta i annonsen, visste vi umiddelbart hvor den lå. Jeg reiste opp alene, mens Lucia var hjemme i Slovakia med barna. Jeg stod helt stille i noen minutter. Det var

ikke tvil – dette var stedet! Lucia var helt enig da jeg viste henne utsikten via Facetime. Vi var begge sikre på at det var her vi skulle bygge hyttedrømmen!

Pihl gjorde hele prosessen enkel og ryddig. Tomta svarte helt til forventningene våre: Natur tett på, utsikt mot Fjellelva og tidligløypa rett utenfor hytta. Akkurat her går sporet mellom Sjusjøen stadion og Kroksjøen – alltid tidlig preparert og lett tilgjengelig uten tunge motbakker. Perfekt når man har to små som gjerne vil være ute hele dagen.

Fra drøm til virkelighet

Hytta sto ferdig på rekordtid. Vi signerte i mars, og allerede i november var alt klart – akkurat i tide til en magisk julefeiring. Å sitte sammen med David og Lea ved juletreet mens vinterlyset falt inn gjennom vinduet, er et minne vi alltid vil bære med oss.

Et vinterliv vi aldri blir lei av

Om vinteren går vi langrenn nesten hver dag. Barna bygger igloer, aker og leker ute i timevis. Sjusjøen Alpinsenter har blitt et fast helgepunkt, med snille bakker og barnas slalåmkonkurranse. Jeg, Milan, planlegger å gå Birkebeinerrennet i år også sammen med en god venn fra USA.

Det er mange spennende aktiviteter i Sjusjøenområdet, og denne uka venter et nytt høydepunkt: Hunderfossen Vinterpark. Vakre isskulpturer, store snøbygg, snøscootere, aking, troll og eventyr. Barna gleder seg veldig!

Sommergleder og små tradisjoner

Vi er forventningsfulle til sommeren på Sjusjøen. Her venter fjellturer, sykling, fiske, teltliv og lange dager ute. Vi har en enkel regel: Ingen TV på hytta – naturen skal være underholdningen. Små tradisjoner har allerede satt seg: Teltbadstu med snøbad om vinteren, og vafler med altfor mye jordbærsyltetøy.

Våre favorittsteder

Snørvillen og Kriksfjellet er stedene som gir oss mest ro. På en klar vinterdag, med snøtunge trær og hele fjellplatået nedenfor, er det uvirkelig vakkert. Midtfjellkoia er barnas store favoritt, og derfor et naturlig og kjært turmål for hele familien. Det blir gjerne en vaffel der også...

Vi deler Sjusjøen – med glede

For oss føles det riktig å la flere få glede av Sjusjøen. Vi låner gjerne ut hytta til venner – spesielt til de som aldri har opplevd dette området før. Vi leier også ut hytta når vi ikke er her selv, slik at enda flere kan oppleve roen, løypene og naturen. Det er fint å vite at hytta vår skaper minner for flere enn bare oss fire.

Før vi visste hva vi lette etter, hadde Sjusjøen allerede funnet oss. ”

En utvikling som tar vare på naturen

Vi ønsker utvikling velkommen, så lenge

Sjusjøen beholder det som gjør området unikt. De åpne viddene, stillheten og den ekte fjellfølelsen må fortsatt være kjernen. Sjusjøen trenger ikke store bygg for å være attraktivt; identiteten ligger i menneskene som tar vare på stedet – som Johannes Haukåssveen og alle skiløperne som kommer hit for naturen og kvaliteten på løypene. Balansen mellom vekst og vern er det som gjør Sjusjøen spesielt.

Et sted for livet

Hver gang vi kommer opp til hytta, senker vi skuldrene. Barna løper rett ut i naturen, og vi kjenner roen senke seg med én gang. Hytta har blitt et sted for samvær, stillhet og tilstedeværelse – et sted vi vet vil følge oss gjennom hele livet.”

ETT ÅR UTEN HYTTE VAR NOK

I sin aktive karriere som skiskytter var Johannes Thingnes Bø en flittig bruker av både skispor, skiskytteranlegg og treningsfasiliteter på Sjusjøen. Etter karrieren solgte familien hytta i Natrudstilen, men ett år uten hytte på Sjusjøen var nok. Nå vil de ha hytte på Sjusjøen livet ut.

Tekst: Anders Lindstad. Foto: Privat.

Da vi tar kontakt, er Johannes i skiløypa. Lite andpusten, og med en puls langt unna rød sone. Men likevel er det hektisk. Det er gjenkjennbart for de fleste som har vært på familieskitur med to barn under skolealder. Et forslag om å utsette praten blir straks vedtatt. Er det noe toppidrettsutøver har lært, så er det å prioritere. Og nå prioriteres små skiløpere.

FRA TOPPIDRETTSFOKUS TIL FAMILIEFOKUS

I perioden som verdens beste skiskytter var hytta på Natrudstilen viktig. Særlig snøsikkerhet, tidlig sesongstart og gode treningsforhold i sesongoppkjøringen trekkes fram. Under intensive treningsperioder er det veldig effektivt å ha hytte rett ved skisporet og ved skiskytteranlegget. Det er små marginer i toppidretten, og alt du kan spare på tid til transport og logistikk er viktig.

– Det var et veldig bevisst valg å skaffe seg en hytte som fungerte som en god base for mye av treningsarbeidet. Jeg tror dette har vært med å gi grunnlag for den suksessen jeg hadde i karrieren, forteller Johannes.

Hytta var også viktig i forberedelsene til større konkurranser. Da handler det gjerne om å roe litt ned, slappe av og samle overskudd.

– Det er litt rart å si det, men akkurat det er tilnærmet likt. Som toppidrettsutøver dro jeg til Sjusjøen for å være i aktivitet, gå på ski, slappe av og roe ned. Vi drar fortsatt på hytta for å roe ned, samle overskudd og ha litt mer tid sammen enn i hverdagen.

Dette kan sikkert de fleste hytteeiere kjenne seg godt igjen i. Å være på hytta, slappe av og nyte naturen er iblant et nødvendig avbrekk fra det hektiske normallivet.

GJENOPPDAGER SJUSJØEN

Da Johannes la opp som skiskytter, solgte familien hytta i Natrudstilen. Det gikk ikke lenge før de fant ut at de savnet hyttelivet, og etter en stund dukket plutselig drømmehytta opp.

– Vi fant en hytte som passet oss perfekt og kjøpte hytte for litt over ett år siden. Dermed har vi fått gleden av å teste både høstferie, juleferie, påskeferie og sommerferie på Sjusjøen, forteller Johannes.

De ferske hytteeierne er ikke ferske på Sjusjøen. I tillegg til at de har hatt hytte i Natrudstilen, har ektefellen til Johannes vokst opp med besteforeldrenes hytte på Rømåsen. Dermed skulle man tro at de kjenner alle tilbud og aktivitetsmuligheter. Men som topp-

idrettsutøver var Johannes relativt ensporet på Sjusjøen. Idrettslivet består i stor grad av trening, spising og restitusjon og soving.

– Jeg kjenner Sjusjøen som toppidrettsutøver – nå skal jeg bli kjent med Sjusjøen som en vanlig hyttegjest. Det er først nå jeg virkelig oppdager alt Sjusjøen har å by på. Nå har vi muligheter til å gjenoppta ting vi har måttet forsake på grunn av idretten. Vi starter i det små, og så utvider vi etter hvert. Jeg gleder meg veldig til å prøve alpinanlegget sammen med barna, lære dem å stå på ski og gjøre vanlige familieaktiviteter.

Der det meste tidligere var tilpasset trening, er det nå barna som bestemmer både lengde og fart på utflukter. Det betyr mange turer i nærområdet rundt hytta – og en gradvis utvidelse av rekkevidden. Med andre ord: Det er forskjell på familiehyttelivet og toppidrettshyttelivet.

BARNA GLEDER SEG

I toppidrettskarrieren var hytta i Natrudstilen en del av «jobben» med å prestere best mulig. Nå som hytta har en annen funksjon for familien, er det viktig at alt gjøres på barnas premisser.

– Barna liker seg veldig godt på hytta - de gleder seg alltid til å dit, og de vil ikke hjem når oppholdet nærmer seg slutten. Vi er mye ute om dagen, og det er alltid bål i bålpanna i løpet av oppholdet.

Det handler i stor grad om å gi barna glede av å være ute. Det betyr korte turer, alltid sjokolade i lomma og kanskje det aller viktigste: Evne og vilje til å gi seg mens humøret er på topp.

– Både skigåing og vanlig tur kan være krevende for de små. Skal man beholde skiglede og turglede må turene være passe lange og passe krevende.

HYTTE

HER SÅ LENGE VI LEVER

At turene foregår i nærheten av hytta og i begrenset lengde, bekymrer ikke Johannes det minste. Sommeraktivitetene var nærturer, og skiturene er foreløpig ikke så lange. Men fremover vil rekkevidden utvides.

– Jeg gleder meg til både sommeraktiviteter som stisykling, grussykling og løping i det omfattende stinettet. På vinteren er det et eldorado av løyper som starter rett utenfor hytta. Og det er mange aktiviteter som konserter, kulturarrangement og annet som vi gleder oss til å benytte oss av.

For det er derfor vi har kjøpt hytte akkurat på Sjusjøen – og vi satser på at vi skal ha hytte her så lenge vi lever.

Du er i TRYGGE hender hos oss…

Vi har lang erfaring, alle nødvendige offentlige godkjennelser og gode referanser. Våre fagfolk kan gi deg gode råd og veiledning om hvilke muligheter du har.

Vi monterer en GOD og VARM beslysning for å skape riktig atmosfære.

Vi monterer komplette anlegg for smarthus og ladestasjoner for EL-bil.

Trenger du en varm badstu etter en lang skitur så FIKSER vi også det!

Vi sørger også for montering av antenner / paraboler og eventuelle alarmer.

Har du vurdert solcelle anlegg? Det FIKSER vi!

Vi monterer solcelle anlegg sammen med vår samarbeidspartner

JAKT OG FISKE

NY UTMARKSLEDER I RINGSAKER JAKT OG FISKEOMRÅDE

Ringsaker har et fantastisk friluftsområde. Fjell, fjellskog i grensen mot høgfjell, gammelskog, ungskog og myrområder. Med vann, elver og bekker av forskjellig størrelse.

Til sammen et vakkert turområde – og en fantastisk viltbiotop med variert dyreliv. Dette må forvaltes fornuftig.

Tekst: Anders Lindstad. Foto: RFJO.

Den jobben skal den nye utmarkslederen i

Ringsaker Jakt og Fiskeområde (RJFO) bidra til, akkurat som Anders Berg har gjort gjennom 34 år. I mai går Anders over i pensjonistenes rekker, og da stillingen ble lyst ut i vinter var det stor interesse for jobben.

Den søkeren som ble innstilt som nummer en var svært godt kjent i området. Håkon Bjørnstad har i flere år allerede vært oppsyn for RJFO i en deltidsstilling. Nå blir det RJFO på heltid for 37-åringen. Og han gleder seg til å ta fatt på oppgaven.

– Det mest spennende med denne jobben er å kunne være med på forvaltning av vilt og fiske i et betydelig område med stor variasjon. Vi har alt fra lavlandsskog til høgfjell, og det betyr også at vi forvalter store naturressurser, sier den nye utmarkslederen.

Bjørnstad kommer fra jobben som rådgiver viltforvaltning på Hedmarken landbrukskontor. Der har han blant annet hatt ansvar for viltforvaltning i Hamar, Løten og Stange kommuner, tildeling av fellingskvoter, bestandsplaner og vald for elg, hjort og rådyr, skadefelling og forvaltning av viltloven og tilhørende forskrifter.

Oppsynsjobben i Ringsaker har vært en tilleggsjobb, og han kan også slå i bordet med å ha vært skogsarbeider for Pihl for en tid tilbake.

Med en bachelorutdanning fra Evenstad i det som den gang var Høgskolen i Innlandet og masterutdanning i naturforvaltning fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås er det drømmejobben han nå har kapret.

HØSTE AV OVERSKUDDET

Det ligger i grunneieres DNA å høste av naturens overskudd. En kornbonde må ha såkorn på våren for å få avling. Skal du få kalver i fjøset, må du ta vare på livdyrene. Dette kommer også til uttrykk når man skal høste av naturens overskudd gjennom jakt og fiske. Tar man ut for mange dyr eller ødelegger balansen i bestanden, blir det mindre å høste av på sikt.

– Det er mange faktorer som spiller inn på bestandene av vilt. Tilgang til mat, antall rovdyr, jaktuttak og klimatiske forhold spiller inn. En hard vinter med mye snø kan for eksempel gå hardt ut over hjorte- og rådyrbestander. Småvilt – derav skogsfugl – kan påvirkes av for eksempel om det er mye smågnagere som rovdyr og rovfugler kan spise istedet for egg og kyllinger, i tillegg spiller også faktorer som værforhold og insektsproduksjon i klekketia inn. Skogsfugl er også avhengig av egnede biotoper som produserer rett føde i den første tiden etter klekkingen. Taksering av ryper og skogsfugl er blant tiltakene vi gjør for å følge med på bestanden, forklarer Håkon.

Viltforvaltning er en del av jobben. Men Håkon er også opptatt av tilrettelegging for fiske og generelt friluftsliv.

– Vi startet for eksempel med båtutleie på Kroksjøen sommeren 2025. Mange steder er det enklere å fiske fra båt – kanskje særlig for familier med barn. Fra en båt trenger du ikke kaste så langt for å nå dit fisken er, og det er mindre risiko for å sette fast sluker og spinnere i bunnen. Det er også hyggelig å være ute på vannet.

På sikt ønsker RJFO å utvide dette tilbudet til flere vann. I likhet med viltforvaltning, må også fiskeressurser forvaltes. I mange vann blir det tatt ut for lite fisk, noe som resulterer i dårligere kvalitet på fiskebestandene. Slik sett er det en fordel om det fiskes mer. Lokal fjellfisk er dessuten en fantastisk råvare for matlagning. Bare tenk på å kunne servere selvfanget fjellørret til middag på hytta.

Ønsker man tips og råd til fiske, kan man følge RJFO i sosiale medier. Der legges det ut en del bilder for å vise litt muligheter. Ørret er den vanligste fisken, men det er også noen vann med abbor, sik og gjedde. Fiskekort kan kjøpes via Inatur.no, Perfish eller gjennom SMS.

FOTOSKJUL OG OVERNATTINGSTILBUD

RJFO har også andre tilbud til Sjusjøgjester. I skogen oppover fra Brumunddal ligger et fotoskjul som leies ut via Inatur.no. Her kan interesserte sitte innendørs med god utsikt til et åte som jevnlig besøkes av rovfugler som hønsehauk og kongeørn, samt rovdyr om for eksempel rev. En sjelden gang kan du også se jerven besøke åtet.

ET OMRÅDE MED RIKT DYRELIV

Du trenger ikke være jeger eller fisker for å interessere deg for det Ringsaker Jakt og Fiskeområde jobber med. Det rike dyrelivet er uansett til glede. En ting er gleden ved å se en majestetisk elg, en hare som krysser skiløypa eller en bever som plasker med halen for å advare artsfrender om fare. Men det er også en glede å vite at de er der – at det faktisk er store reinsflokker som trekker gjennom området hver vår og hver høst. At det finnes dyr fra den minste mus til store elger som holder til i området vårt.

Det er også en del av det å følge årstidene i fjellet. Våren når alt våkner til liv. Fuglesang, ryper, orrfugler og tiur som har sine parringsritualer og dyrene som på forsommeren gir nye liv. Så sommeren hvor både dyr og fisk er opptatt med å fete seg opp til vinteren. Så høsten – hvor mange av dyrene har sine parringsritualer. Hjortebukkene samler sine harem, brøler og slåss om hunndyrene. Så vinter igjen – hvor det meste handler om å spare på energien og å skaffe nok mat til å overleve frem til våren igjen.

Det er ingen tvil om at god forvaltning av disse ressursene er til glede for alle som liker seg i fjellet i Ringsaker Jakt og Fiskeområde.

FAKTA

Om Ringsaker Jakt og Fiskeområde (RJFO): RJFO omfatter eiendommene Pihl AS og Brøttum, Ringsaker, Veldre, Nes og Furnes bygdealmenninger. Formålet med sammenslutningen er administrasjon av jakten og fisket i området, og å sørge for best mulig forvaltning av vilt og fisk. Ringsakerfjellet dekker et areal på ca 600 kvadratkilometer, hvorav 290 kvadratkilometer består av produktiv skog. Resten består av fjell, sjøer og myrer. RJFO ble opprettet i 1966

Vurderer du salg av din fritidseiendom i

2026?

Hyttemarkedet er inne i en spennende tid og med rentemarked som har stabilisert seg, vil det påvirke markedet positivt. Vi sitter på mange interessenter som er klar for å realisere sin hyttedrøm i årene fremover.

Vurderer du å selge din fritidseiendom kan vi i PrivatMegleren Lillehammer tilby bransjens mest kraftfulle verktøy innen markedsføring. Hvert lille steg i prosessen er tilpasset akkurat deg og din fritidseiendom.

Kontakt oss for en kostnadsfri verdivurdering og en gjennomgang av hvordan salget av din fritidseiendom vil fremstå gjennom PrivatMegleren.

DET VAKRESTE STEDET

JEG HAR VÆRT

Australia er kanskje ikke det første landet du tenker på når du hører om skiskyting. Likevel finnes det australske skiskyttere. Under EM og IBU-cupen på Sjusjøen i vinter sto en av dem på startstreken –Sebastian Packer-Smith fra Melbourne.

Vi har faktisk en del snø og vi går faktisk på ski i Australia. Langt sør i landet, i fjellområder på ca 1800 meter over havet, har vi flere skisteder. Der er det også treningsområder for skiskyting. Jeg har gått på ski sammen med mine foreldre siden jeg var barn, forteller Sebastian under oppholdet på Sjusjøen.

Han forteller om begrenset lengde på skisesongen, selv på 1800 meters høyde:

– Snøen kommer, men forsvinner raskt. På et godt år har vi kanskje maks tre måneder med snø.

Det var nettopp på en skiferie med familien i et av skiområdene i Australia Sebastian først fikk forsøke skiskyting. Han var ti år gammel, og møtte en trener som ga han tilbudet om å prøve. Og det var et lykketreff; Sebastian syntes dette var en spennende idrett.

Årene etter var han med på en skiskyttercamp, noe som ga inspirasjon til å trene enda mer skiskyting. Som 14åring fikk han sin første pallplass. Herfra systematiserte han treningen ytterligere ved hjelp av en italiensk trener. Treningen foregikk via nettløsninger og video – med treneren i Italia og utøveren i Australia.

I 16-årsalderen begynte Sebastian å reise til Europa for å trene og konkurrere. Stort sett er det med base i Italia. Nå er han 19 år og bor fem måneder i året i Europa.

– Livingno er basen for trening og konkurranser – det er mitt andre hjem. Her kan jeg trene med en lokal klubb, og treneren min bor også her. Det er en lang reise fra Australia, og litt ekstra styr å reise med så mye bagasje. Derfor er det fint å ha base i Europa.

Sebastian er glad i skiskyting som idrett, men han trekker også fram det gode miljøet i «skiskytterfamilien».

– Skiskyting er hardt – men veldig gøy. Jeg drev med langrenn, men det er enda mer interessant med det ekstra elementet med å skulle skyte. Du har høy puls, du må roe ned for å klare skytingen. Jeg elsker hvor vanskelig det er, sier han.

Og ikke minst:

– Skiskyting har gitt meg så mange muligheter. Jeg har bodd, trent og konkurrert med folk fra mange nasjoner. Alle er veldig hjelpsomme, og som nybegynner har jeg blitt tatt veldig godt imot.

På Sjusjøen var Sebastian for å konkurrere i EM og IBU-cup. Det innebar 14 dager med norsk hytteliv i norsk vinterlandskap. Da vi snakket med ham mellom konkurransene, var han begeistret for stedet.

– Det er kanskje det vakreste stedet jeg har vært. Jeg har jorden rundt, men til Sjusjøen vil jeg komme tilbake. Mengden snø gjør at det ser ut som et eventyr, og jeg har vært heldig nok til å se nordlyset. Det var absolutt fantastisk. Om jeg vinner i et lotteri eller tjener nok, vil jeg kjøpe en hytte her. Det er litt lang reise, men det er absolutt verdt det.

Han har selvsagt også lagt merke til at stedet er optimalt for trening og konkurranse og omtaler skytebanen som fantastisk. Selv om konkurranseløyepene er krevende, er de også morsomme å konkurrere i.

HØYE MÅL

Skal han nå sine høye mål, kan jo Sjusjøen være et aktuelt sted for å legge ned noen treningstimer. Målene er klare:

– Dette sesongen er det å kvalifisere og delta på IBUrenn. Dette er det nest høyeste nivået i internasjonal skiskyting – rett under world cup. Det er høyt nivå. De norske som deltar i IBU-renn gjør det ofte bra også i World Cup. Videre er det et mål å gjøre det bra på junior-VM. Målet er å kunne komme opp på topp 15 %

På lengre sikt er det selvsagt OL som henger høyest. Men også det å kunne konkurrerer i World Cup – og være en som er å regne med.

– Jeg håper å kunne konkurrere på høyt nivå, og selvsagt er det en drøm å være på pallen. Men det er også veldig bra å være topp 30 eller topp 20. Jeg er bare 19 år og fortsatt ung, så det er bare å fortsette å tro på det, avslutter Sebastian.

UTEKONSERT

THE BEATLES-HYLLEST GJENNOM 50 ÅR

Jeg er født i 1955 og begynte på skolen i 1962, akkurat da The Beatles var i ferd med å slå igjennom. I skolegården gikk det i «She loves you» dagen lang.

Tekst: Ragnhild Fladsrud. Foto: Privat.

Ibarndommens skolegård var det to musikalske leire. The Beatles eller The Rollings Stones. Du måtte velge side. – For meg har det alltid vært The Beatles, forteller Tor Henning Olsen, initiativtaker og frontfigur i The Beatles-hyllestbandet Det Betales.

HYLLET THE BEATLES I 50 ÅR

Det Betales ble dannet i Drammen i 1975, av en gjeng musikere med en felles lidenskap for musikken til The Beatles. De ønsket å gjenskape og modernisere lyden av det legendariske bandet, samt videreføre arven med tidsriktige instrumenter og scenekostymer. Målet var

en mest mulig autentisk opplevelse for publikum. Nå har bandet formidlet The Beatles-hits med sine musikalske fargestifter, akkompagnert med en god porsjon humor, energi og glede i 50 år. I fem tiår har de gjestet kulturscener i hele Norge, samt internasjonale scener i Scandinavia, Island og Argentina. Og ikke minst, The Cavern Club i Liverpool, The Beatles’ ubestridte hjemmebane.

– Her har vi spilt 50 ganger på samme sted hvor The Beatles selv spilte 300 konserter, forteller entusiasten. Hyllestbandet fra Norge ble også utropt til «The best

Beatles tribute band in the world» av Alan Williams. Han var The Beatles aller første manager og booking-agent da bandet var helt i startgropa på 1960-tallet.

TRENGER IKKE SANGHEFTER

Lørdag 25. Juli kommer Det Betales på sitt første besøk til Sjusjøen.

– Her trenger du ikke sanghefte når vi drar i gang med «Hey Jude», «Twist and shout» og en rekke andre ikoniske melodier og tekster som alle kan. Her venter lave skuldre, løs snipp, humor og historier, sier Olsen, som ser fram til en konsertkveld med høy allsangfaktor på Sjusjøen.

– Vi er ingen blåkopi av The Beatles, hverken utseendemessig eller musikalsk. Det finnes flere hundre tributeband som spiller The Beatles-musikk, og vi har funnet vår måte å gjøre det på, sier Olsen.

Med fem til seks musikere og vokalister på scena, gleder han seg til å varte opp med en utendørs aften med mye The Beatles, men også litt annet fra bandet Det Betales sin historie.

VIL ALDRI GI SEG

Tor Henning har nå rundet 70 år og Det Betales har 50-årsjubileum. Han er den eneste som har vært med på hele reisa. En kikk på konsertprogrammet forteller om et band som fortsatt spiller stort sett hver eneste helg.

– Det er kanskje litt drøyt for en pensjonist, men jeg kjører på. Det er jo så gøy og en livstil. Jeg kommer til å holde på med dette så lenge jeg står på beina og har muligheten til det, forteller 70-åringen. Han har nå fått hjelp til å samle minner, historier og kjærligheta for det engelske bandet, mellom to permer i boka «Mitt Beatles». Denne ble sluppet 14. februar.

Tor Henning vet at livet ikke gir noen garantier, etter selv å ha vært satt ut av spill på grunn av kreftsykdom i et par år.

ARVTAKEREN ER MED

Han er ikke bekymret for fremtida til bandet. Den naturlige arvtakeren er godt i gang.

– Sønnen min Joachim har vel ikke hatt så mye valg. Han har vokst inn i dette og har nok lyst til å dytte meg til side en dag, humrer far Olsen. Sønnen i 30-åra er i dag en stødig vokalist i bandet som i disse dager opplever å være mer populære enn noen gang.

– Det er ikke godt å si hvorfor det er slik, men vi ser at det kommer yngre generasjoner til som liker musikken. Publikummere forteller oss også ofte at de ikke var klar over at de kunne så mange The Beatles-låter, forteller Olsen, før han runder av med å dele hva som er hans favorittlåt.

Penny Lane.

Midt i hjertet av Sjusjøen og midt i Birkebeinerløypa ligger Sjusjøen Langrennsarena. En arena for ulike renn og konkurranser hele året, både på snø og barmark; skirenn, sykkelritt og løp. Arenaen kan nå leies ut til ditt arrangement!

Når du leier av oss disponerer du hele arenaområdet med ytre avgrensning med start/ innkomst, konkurranseløyper, plasthall på 250 m2, toalettcontainer, tidtakerbygget med lydanlegg, og skilt og sperremateriell. Vi ser frem til å høre fra deg.

SABI SUSHI LILLEHAMMER

Leie? Ta kontakt for visning og avtale Tlf: 950 49 140 post@visitsjusjoen.no

Vi serverer autentisk og fersk sushi, enten som take-away eller i restaurant!

Ønsker du en større catering, hjelper vi deg med å planlegge og levere!

Vi er også på din foretrukne leveringsplattform.

Ønsker du en smak av japan, I hjertet av Lillehammer? Besøk oss!

40 00 12 54

Storgata 45A, 2609 Lillehammer

sabi.no

ULL ER GULL I GÅGATA PÅ LILLEHAMMER

I over 100 år har Husfliden og Uldvaren stått sterkt hver for seg i gågata i Lillehammer. Sammen vil de nå befeste byen som hovedstaden for garn, tekstil og tradisjonshåndverk.

Gråpapir på vinduene og at Uldvaren skulle blitt borte fra gågata i Lillehammer hadde vært skrekken. Med oppkjøpet av Uldvaren vil vi styrke gågata, og skal du ha tekstil og garn er det Storgata i Lillehammer som gjelder, fastslår Evy Sunde i Husfliden AS, som fra nyttår overtok eierskapet etter oppkjøp av Uldvaren AS.

EN HOVEDSTAD FOR GARN, TEKSTIL OG

HÅNDVERK

Husfliden og Uldvaren er som institusjoner å regne i Lillehammer. Uldvarens historie som utsalg for Gudbrandsdal Uldvarefabrikk strekker seg tilbake til 1895. Husfliden ble etablert i 1916 og er med det 110årsjubilant i år.

– Husfliden og Uldvaren vil fortsette med to butikker som før, og vil gjøre større investeringer for å gi begge butikkene et løft i 2026, forteller Sunde. Den daglige lederen ser det som en viktig oppgave å gå foran og satse for å holde gågata i live. Sammen med Centrum Garn har gågata et garntriangel med tre faghandlere som utfyller hverandre godt. – Ull er gull i her i gågata på Lillehammer, smiler Sunde.

PROSJEKTER OG EGEN SYSTUE

Uldvaren er forhandler av tekstil, garn og interiør i butikk og på nett. De har også en egen avdeling med ostehøvler fra Bjørklund. – Prosjekter i hytter, eneboliger og leiligheter har vi gjort mye av og ønsker å

satse enda mer på fremover, forteller Synne Clemetsen i Uldvaren. Etter kundebesøk leveres tekstiler etter mål og ønsker i alle rom, fra gardiner, lift og puter til sengeoverkast og kappelaken.

I mars startes også et pilotprosjekt med ei lita systue, som gir mulighet til å løse flere oppgaver og prosjekter for kundene i eget hus.

– Vi ønsker også å nytte så mye som mulig av avkappet vi har til å skape nye helt unike produkter til butikken vår, sier Clemetsen. Med denne satsninger får butikken to nye prosjektmedarbeidere, og blir elleve ansatte totalt.

EI LITT RAMPETE LILLESØSTER

– Uldvaren kan få være litt løsere i snippen og den litt mer rampete lillesøsteren til Husfliden, hvor vi kan tillate oss litt mer i forhold til hva vi kan, sier Clemetsen. Så skal selvsagt 131 år med tekstiltradisjoner leve godt i videre, i tråd med det opprinnelige livsgrunnlaget, som utslag for den lokale ullvarefabrikken.

– Kortreiste produkter er jo noe mange er opptatt av. For Uldvaren kan vi kalle det «ikkereiste». Det er nok en del som ikke er klar over at tekstilene våre produseres rett nede i gata her på Lillehammer, sier Sunde.

Gudbrandsdal Uldvarefabrik ble etablert i 1887, og er i dag en av Europas ledende leverandører av møbel- og bunadsstoffer.

RØDE KORS

GODE HJELPERE I FJELLET

Røde Kors er kjent for sin innsats i store katastrofer, i internasjonale kriser og store ulykker. Men de kan også plastre gnagsår, gi råd mot solbrenthet eller sjekke sår og småskader.

Det er stort spenn i oppdragene. De store oppdragene er mest synlig, men for et lokalsamfunn og for en hyttedestinasjon er det Røde Kors gjør gjennom lokalavdelingen minst like viktig. Brøttum og omegn Røde Kors driver både med omsorgsaktiviteter i kommunen og hjelpekorps på Sjusjøen.

For aktive brukere av fjellet og naturen på Sjusjøen, er det Røde Kors hjelpekorps som er nærmest. Lokalisert midt i sentrum av Sjusjøen – rett ovenfor Pihl sitt kontorbygg – ligger hytta som er hjelpekorpsets hovedbase.

Her er hytta bemannet som vaktstasjon hver helg hele vinteren – i tillegg til i påsken og andre høytider hvor det er behov. Å ha Røde Kors’ Fjellredningstjeneste på Sjusjøen er naturligvis en trygghet for gjestene i fjellet. Men det er ikke bare skiløpere eller andre i utendørsutøvere som får hjelp fra Røde Kors:

– Det de fleste forbinder med fjellredningstjenesten er uttrykning til folk som har skadet seg i skiløypa eller ute på tur i naturen. Og det er ikke så rart; hjelpekorpset på Brøttum/Sjusjøen er det hjelpekorpset som henter flest pasienter utenfor vei i Innlandet, forteller

Grunde Hansen leder i Brøttum og omegn Røde Kors Hjelpekorps.

De vanligste utrykningene i fjellet dreier seg om skader som følge av fall eller akutt sykdom. Skadeomfanget kan variere fra enkle forstuelser og brudd, til mer alvorlige sykdomstilfeller. Uansett årsak og omfang er det nyttig at hjelpen kommer raskt. Skader i vinterfjellet kan føre til nedkjøling, og nedkjøling kan gjøre vondt verre.

Vi oppfordrer folk til å ha med litt ekstra klær ut i fjellet – selv på en liten treningstur. Det blir fort kaldt dersom uhellet er ute.

IKKE BARE I UTE I NATUREN

Det heter seg at de fleste skader skjer i hjemmet. På fjellet kan vi skrive om til «på hytta». Hjelpekorpset har stadig flere oppdrag som dreier seg om å bistå ved sykdomstilfeller og skader som skjer på hytta.

– Stadig flere oppdrag hvor vi kan bistå før ambulansen kommer – AMK kan varsle Røde Kors for å bidra før ambulansen kommer.

Selv om Hjelpekorpset gjerne bistår før ambulansen kommer, er de opptatt av å få fram at folk skal ta kontakt med de ordinære nødnumrene. Trenger du ambulanse, så ring 113. Da vil de varsle videre til Hjelpekorpset dersom det er behov.

– Det er alarmsentralene som er våre oppdragsgivere, og de er trent på å ta imot samtaler. Våre vaktpersoner er frivillige og ikke trent til å ta imot slike nødsamtaler, forklarer Grunde Hansen.

Når skal man så ringe etter hjelp?

– Noen venter litt for lenge med å ringe. Det er særlig viktig å være oppmerksom på faren for nedkjøling om det skjer noe i skiløypa. I helgene – når hytta er bemannet – er vi ute på ti minutter. Det kan være avgjørende å få hjelp raskt om man er utendørs, forteller hjelpekorpslederen.

FLYTTER MER VIRKSOMHET TIL SJUSJØEN

I tillegg til Røde Kors-hytta som ligger i sentrum på Sjusjøen, har Røde Kors nå flyttet mer av virksomheten til Sjusjøen. Beredskapen i fjellet krever en del utstyr og kjøretøy, og nå har Røde Kors tatt over garasjen ved den gamle bomvokterboligen ved Rømåsen.

– Vi har kjøpt garasjebygget ved bomvokterboligen, og i desember ble utstyr og kjøretøy flyttet fra Mesnali til Sjusjøen. Garasjen er nå merket med Røde Kors-skilt,

men det er fortsatt hytta i sentrum som er vår hovedbase. For Sjusjøgjester betyr ikke flyttingen så mye i det daglige, men for Røde Kors innebærer det en enklere logistikk og bedre ivaretakelse av utstyr og materiell.

MER ENN NØDTJENESTE I FJELLET

Brøttum og omegn Røde Kors er mer enn fjellredningstjeneste og de som bistår i løyper og på hytter. Lokalt driver de forskjellige omsorgstjenester til beste for bygdas innbyggere. Det kan være besøkstjeneste til eldre, syke og andre som har problemer med å komme seg ut, men det kan også dreie seg om sosiale tilstelninger. For eksempel arrangerer foreningen hyggetreff for bygdas pensjonister på naturlige samlingssteder i bygda.

Tiltak som julekaffe på Brøttum Sjukehjem, juleblomster til alle pensjonister i bygda og våketjeneste/avlastning for familier når noen ligger på det siste, er også aktiviteter for Brøttum og omegn Røde Kors.

BEREDSKAP

KOSTER – STØTTE GJERNE OPP

Røde Kors sin virksomhet er med andre ord til fordel og nytte både for Sjusjøgjester og for lokalbefolkning i området. Samtidig er dette virksomhet og drift som koster. Faste kostnader som kursing av medlemmer, strøm, forsikringer, vedlikehold av bygninger og kjøretøy kommer i tillegg til kostnader knyttet til drivstoff, mat til de frivillige og annet. Viktige inntektskilder er ordninger med panteflasker til foreningen, grasrotandel gjennom Norsk Tipping og frivillige bidrag. Dette utgjør vanligvis små bidrag fra den enkelte, men som til sammen utgjør gode tilskudd til driften på Sjusjøen.

– Det trengs mye kostbart utstyr og kunnskap for å drive fjellredningstjenesten. Det er frivillig arbeid av våre medlemmer, men likevel har vi utgifter til drift. Vi er veldig glade for alle bidrag, enten det er via støttemedlemskap, grasrotandel eller gjennom pantelapper på Kiwi eller gjennom å levere pant i egne containere. Vi har til og med mottatt pengegave fra en privat arrangert vennefest på Låven Bar, avslutter Grunde Hansen.

KUNST

EI KUNSTREISE

I DEN MODERNE MIDDELALDER

Vi skal tilbake til 1901. På ei kunstutstilling i Kristiania står ei 19 år gammel jente. Hun ser bilder hun aldri vil glemme, som heretter vil inspirere hennes liv og forfatterskap.

Tekst: Ragnhild Fladsrud. Foto: Lillehammer Kunstmuseum.

Kunstneren var Agnes Slott-Møller. Jenta var Sigrid Undset.

Opprør mot industrialismen – Agnes og Harald Slott-Møller var to av flere kunstnere nedover i Europa som lot seg inspirere av middelalderen gjennom kunst og håndverk, i ei samtid hvor modernisering og industrialiseringa var sterk, forteller konservator Cecilie Skeide på Lillehammer kunstmuseum.

Ei tilfeldig kunststilling i Kristiania ble starten på et vennskap mellom kunsterparet Slott-Møller og Sigrid Undset. De skrev brev og besøkte hverandre. Kunstnerparet fant nye middelaldermotiver i Gudbrandsdalen og Sigrid Undset fant middelaldertriologien Kristin Lavransdatter.

– De var fagfeller og diskuterte kilder, bøker og delte kunnskap og en misnøye mot egen samtid, sier Skeide.

Prerafaelittene i England var en annen sterk motbevegelse til den sterke industrialiseringa, som gjorde opprør mot dårlige arbeidsvilkår og miljøelendighet. De var sosialister som gikk langt i sitt kunstneriske og litterære uttrykk, sterkt inspirert av middelalderen i sitt ønske om å skape et bedre liv for folk.

– De skapte fantastiske fargerike og detaljert håndverk og kunst av malerier, smykker, møbler og bøker, forteller Skeide, og beskriver det som et ønske om å leve i en paradisisk tilstand.

EN STORSLÅTT UTSTILLING

Årets sommerutstilling på Lillehammer kunstmuseum er ei storsatsning som Skeide har vært primus motor for siden 2019. Sammen med kollega Kristin Brandtsegg Johansen, konservator for dikterhjemmene Aulestad og Bjerkebæk, har de ønsket å finne et svar på hvorfor kunstnere og forfattere ble så opptatt av middelalderen i en helt annen samtid.

Lørdag 9. mai åpner utstillinga «En moderne middelalder - Agnes og Harald Slott-Møller, Sigrid Undset og de engelske prerafalittene» på Lillehammer Kunstmuseum.

– Her blir det malerier av Agnes og Harald Slott-Møller med motiver fra blant annet Gudbrandsdalen, og internasjonale verker fra engelske prerafalitter. I tillegg synes jeg det er skikkelig stas at vi også kan knytte vår nasjonalskatt og nobelprisvinner Sigrid Undset inn i denne historiefortellingen, sier Skeide.

Utstillinga blir på Lillehammer frem til 13. september, da skal den videre til Fredriksborg slott i Danmark.

Også på Bjerkebæk

Utstillinga skjer i samarbeid med Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk. Her blir det omvisninger som tematiserer og viser bøker og gjenstander spesielt knyttet til hennes interesse for middelalderen og vennskapet med det danske kunstnerparet.

– For å knytte Bjerkebæk sammen med kunstmuseet og for å løfte tematikken inn i vår samtid, har vi invitert den unge danske billedkunstneren Fredrik Tydén, som har fått oppdraget med å utforme nye dører til vestfronten av Nidarosdomen i Trondheim, forteller Skeide.

HVA ER DET MED MIDDELALDEREN?

I det store bildet kan Tydén ses som en i vår tid, som trekkes mot det middelalderske. Han er ikke alene.

Middelalderen er noe vi lar oss engasjere av, være seg gjennom middelalderfestivaler eller fantacy-middelalder gjennom filmer og serier på TV.

– Hva er det med middelalderen?

– Jeg tenker at hver samtid henter noe de trenger fra fortiden. Kanskje speiler middelalderen noe i oss, som vi trenger i ei tid som er urolig og vanskelig. Fra et samfunn med overflod, masseproduksjon og teknologi, trekkes vi mer mot håndverksteknikker, gjenbruk og at vi ønsker å ha det enklere, roligere og leve nærmere naturen. Kanskje er det litt nostalgi i det også. Noe er tapt og kommer aldri tilbake, sier konservatoren.

MIDDELALDERLØYPE PÅ MAIHAUGEN

På Maihaugen vil du i sommer kunne reise tilbake til middelalderen gjennom ei kartlagt middelalderløype.

– Du vil få med deg et kart som leder deg til de bygningene vi har som er knyttet til middelalderen, forteller museumsformidler Veslemøy Furuseth på Maihaugen.

Dagsgardsloftet, Garmo stavkirke, og Fiskerkapellet er

de tre bygningene i middelalderløypa. I tillegg ledes du til middelalderske kulturskatter i museets faste utstilling «Impulser».

JAKTEN PÅ HEKNEVEVEN

Maihaugens faste utstilling «Impulser», tar for seg 1.000 norske kulturskatter. 22. Mars utvides denne med ei ny utstilling: «Jakten på Hekneveven».

– Vi henter nå frem vår fargerike tekstilskatt med tolv billedtepper, alle vevd i Gudbrandsdalen, forteller Furuseth, om vevkunsten med historie tilbake til 1600-tallet.

– Vi er jo litt stolte av at forfatter Lars Mytting brukte vår samling som kilde når han skulle beskrive hekneteppet i Hekne-triologien. Boktrioligien hvor han løfter fram historien og sagnet om de to sammenvokste søstrene, og mesterveverskene Hekne fra Dovre, forteller Furuseth.

Nå skal vevkunsten, skapt av sjelden navgitte veversker, få skinne i all sin prakt på Maihaugen. Og så er spørsmålet, hvor kan det ha blitt av det sagnomsuste Hekne-åklet som Maihaugens grunnlegger selv så på en av sine reiser i Gudbrandsdalen i 1887?

og

Skal du pusse opp badet, modernisert og effektivisert ditt varmeanlegg eller trenger du hjelp til å stoppe en lekkasje?

Vi kan hjelpe deg med både store og små oppdrag.

• Vi kan varme- og sanitæranlegg

• Rask utrykning – vi er alltid i nærheten

• Butikk i Moelv – en inspirasjon til ditt drømmebad

Vi kjenner Ringsakerfjellet!

Våre rørleggere er daglig på Sjusjøen og i nærområdet.

Trenger du hjelp på hytta så er vi aldri langt unna.

Besøk oss gjerne i Storgata 102 i Moelv for inspirasjon og råd!

Trygt, pålitelig og fagmessig utført arbeid – hver gang!

Kontakt oss i dag: 62 36 61 20

www.moelvrorservice.no

MIDT I MJØSA

En kjøretur langs opplevelsesveien Midt i Mjøsa tar deg forbi staselige gårder, bølgende åkrer og storslått kulturlandskap som speiler seg i Mjøsa. Underveis på turen kan minnerike opplevelser plukkes fra aller øverste hylle.

OPPLEVELSER FOR ENHVER

Langs ruta kan man blant annet handle eksklusive, egenproduserte klær hos Edel Design, hente ny inspirasjon under guidet hagevandring på Hovelsrud Gård eller oppsøke Helgøya Klatrepark for utfordring, mestring og luftige svev. Her arrangeres det Vandreteater, Fortellerfestival og mye annet spennende. Området har i tillegg spennende historie, flere kulturminner og fine turmål som kan utforskes på egenhånd. Infoteket på Helgøya bistår med tips og råd til opplevelser, og leier også ut el-sykler og kajakker.

KORTREISTE SMAKER

Velsmakende måltider kan nytes under epletrærne på Skafferiet Baker Kristiansen, til Mjøs-utsikt hos Sterud Mat & Hygge, eller helt inntil bryggekanten hos Øya Maritim eller Kafé Nessundet. I tillegg tar herskapelige

Hoel Gård imot bestilling av bord for frokost, lunsj eller middag ved ledig kapasitet. I gårdsbutikken til Braastad Epler og i ulike salgsboder og gårdsutsalg langsetter veien kan du kjøpe med fristende lokalmat og råvarer til å ta med hjem.

NÆRT, EKTE OG SANSELIG

Opplevelsesnettverket Midt i Mjøsa består av bedrifter og ildsjeler som samarbeider om å tilrettelegge for sanselige opplevelser og minnerike besøk. Det finnes mange muligheter for overnatting om du vil bli litt lengre – fra camping, til svevetelt, i tretopphytte, i sommerfjøs, gårdsovernatting flere steder langs ruta, og hotellopphold på herregården Hoel Gård, som er medlem av De Historiske spisesteder og hoteller.

Les mer på midtimjosa.no

NYT SOMMEREN I FANTASTISKE

OMGIVELSER

Det gigantiske parkområdet ved E6 i Brumunddal legger til rette for rekreasjon, aktiviteter og flotte opplevelser for familier og folk i alle aldre.

Mjøsparken har blant annet et stort skateanlegg, minigolf, lekepark med mini-zipline, pumptrack, parkouranlegg, flere områder for ulike ballspill og en nydelig sansehage. Og mye mer. Den idylliske sandstranden frister til strandliv, så her finner man alt som skal til for å nyte etterlengtede ferie- og fridager.

HELE DAGEN KAN NYTES I PARKEN

Ta med skateboard, sparkesykkel, ball og sykkel i tillegg til badetøy, så er du klar. Minigolf-utstyr kan leies i kiosken inne på området eller i resepsjonen til Wood Hotel by Frich's. Ved inngangen til parken ligger BUA Bloxx, en digital, selvbetjent bod hvor man kan låne utstyr som sparkesykler, baller og SUP-brett gratis via

BUA-appen. Ved uteserveringene får man kjøpt mat, drikke og forfriskninger, eller man ta med piknikkurv hjemmefra. Flere steder i parken er det tilrettelagt med griller som kan tas i bruk for å nyte et medbrakt måltid.

TIPS TIL BESØKENDE MED HUND

Ta med din gode firbente venn til hundeområdet ved Mjøsparken, og prøv dere på hindre og andre utfordringer sammen. Her finnes også en egen naturstrand med bademuligheter for de pelskledde.

MJØSPARKEN LIVE

Lørdag 6. juni blir årets store festkveld med Mjøsparken Live 2026. Publikum i tusentall kan glede seg til en fantastisk kveld med Dumdum Boys, Postgirobygget,

Astrid S og Gaute Ormåsen på scenen. Billetter fås kjøpt på Ticketmaster.

KOMBINER MED FLERE OPPLEVELSER

En kort rusletur langs elvepromenaden fører deg opp til koselige Brumunddal sentrum, med restauranter, kaféer og spennende nisjebutikker. En kort kjøretur

Mjøsparken no

unna ligger opplevelsesvegen Midt i Mjøsa, som tar deg til vakre Nes og Helgøya med en rekke opplevelser for minneboka. Videre anbefales et besøk på Prøysenhuset som har koselige opplevelsestilbud for alle generasjoner. Fra Mjøsparken kan du også stige om bord i Skibladner, verdens eldste hjuldamper i drift med rutegående passasjertrafikk.

PRØYSENHUSET - NÆRE OPPLEVELSER

Midt i Alf Prøysens univers finner du et levende kulturhus fylt med varme, historier og øyeblikk du vil ta med deg videre. Prøysenhuset byr på nære opplevelser for alle generasjoner, hele året.

SOMMER I PRØYSEN

Når sommeren kommer, fylles Prøysentunet av liv, lek og fantasi. Her skapes et eventyrlig univers for hele familien, med teater, spennende aktiviteter og levende formidling. Små øyeblikk blir store minner, og både barn og voksne får oppleve gleden av å være sammen – i omgivelser der historiene lever.

JUL I PRØYSEN

Når mørket senker seg, tennes julemagien i Prøysenhuset. Opplev forestillinger som varmer hjerter i alle aldre – fra «Den vesle bygda som glømte at det var jul» innendørs, til «Snekker Andersen og Julenissen» ute i Prøysenamfiet Kusvea. I helgene før jul inviteres det til Barnas jul i Prøysen, med forestilling og juleverksted i ekte førjulsstemning.

ALF PRØYSENS FØDSELSDAG –KONSERTHELG PÅ PRØYSENTUNET

Alf Prøysens fødselsdag markeres med en stemningsfull konserthelg på Prøysentunet – i naturskjønne omgivelser, under åpen himmel. Gjør kvelden til en helaften med sommerbuffé i Kafé Julie før konserten, og nyt sommerkveldene i Prøysens ånd. I år kan du oppleve Halvdan Sivertsen med band (23. juli), Thomas Dybdahl med band (24. juli) og Di Derre (25. juli).

OPPLEVELSER ÅRET RUNDT

Prøysenhuset er et sted du alltid kan komme tilbake til. Nyt fredagskaffe med bugnende kakebuffé, bli med på quiz, syng med på Trill og Trall, eller samle familien rundt søndagsmiddag. Helgeprogrammet byr på barnetime, formidling og aktiviteter som skaper små og store øyeblikk – igjen og igjen.

Velkommen til Prøysenhuset – der historiene lever.

TA RUNDEN FØR HYTTA MJØSUTSIKT FRA ALLE 18 HULL

Mjøsen Golfklubb ligger litt nord for Moelv sentrum avkjøring fra 213. Banen har fantastisk utsikt fra alle hull og er en park- og skogsbane. I tillegg har vi treningsfelt og drivingrange. Butikken har golfutstyr, servering og er åpen hele sesongen.

E-post: post@msgk.no | Telefon shop: 62 36 95 01 | www.msgk.no

Lyst på et tilbud fra lokalbanken?

Skann QR-koden, fyll ut skjema og send inn – så hører du fra oss! s1g.no/blikontaktet

JUL I PRØYSENLAND

Velkommen til jul Ringsaker – hjemstedet til forfatteren Alf Prøysen – og selve hjertet av norske juletradisjoner!

JULEBYENE MOELV OG BRUMUNDDAL

I Ringsaker er førjulstida fylt med stemningsfulle arrangementer, tradisjonsrike markeder og yrende folkeliv i de vakkert julepyntede småbyene.

Blant årets høydepunkter i Moelv er det stemningsfulle «Jul på Mo Gård» lørdag 28. november, med julemarked, hesteskyss, juleverksted og aktiviteter i historiske omgivelser.

Uken etter er det klart for «Julefestivalen i Brumunddal» 3.-6. desember, med et program som spenner fra utendørs julekino, til juletregang med Teskjekjerringa, vandrende Prøysenteater, stemningsfull julekonsert på torget, julekarusell med egen karuselldirektør og et stort julemarked som går over to dager.

JUL I PRØYSEN

Det er noe helt særegent å oppleve julen på Prøysenhuset, helt inntil tunet med den vesle stua hvor Alf Prøysen ble født og vokste opp.

Klassikere som «Kveldskaffe med juletoner», «Barnas Jul i Prøysen», utendørsteateret «Snekker Andersen og Julenissen», «Familiejulebord» og en rekke andre opplevelser gleder julehjerter i alle aldre.

Vi tør også påstå at her varer jula helt til påske og enda lenger, da kulissene fra kinofilmen «Bygda som glømte at det var jul» kan oppleves på Prøysenhuset året rundt.

På juliprøysenland.no presenteres en samlet oversikt over små og store julebegivenheter i Prøysenkommunen Ringsaker. Her finner du også gratis strikkeoppskrifter, matoppskrifter og julestemning hele året. Ta gjerne en kikk innom!

juliprøysenland.no

NYT SOMMERLIGE SMÅBYOPPLEVELSER

Med spennende nisjebutikker, koselige kafeer og vakkert sommerpyntede gater og torg, ønsker Moelv og Brumunddal varmt velkommen til hyggelige besøk.

REKREASJON OG AKTIVITETER I MOELV

Moelv er en koselig liten by som byr på kafeliv og handel, samt opplevelser på og ved Mjøsa. Ved brygga i Moelv kan du hver onsdag og lørdag i rutesesongen stige om bord i Skibladner – verdens eldste hjuldamper i ordinær rutetrafikk med 170 års fartstid på Mjøsa! Skulle det friste med en dukkert, kan Moelv skilte med flere fine badeplasser langs Mjøsas bredd.

Ved Mjøsen Golfklubb like nord for Moelv sentrum, kan du nyte fantastisk mjøsutsikt fra alle 18 hull. Foretrekker du frisbeegolf, kan du teste Moelv Frisbeeklubbs sin bane med 18 kurver. Og hvis du er i området i slutten av august må du ikke gå glipp av det tradisjonsrike InnlandsMarkedet, som garantert vil friste med deilig lokalmat og mye moro for hele familien.

RUSLETURER OG AVKOBLING I BRUMUNDDAL Torget er byens midtpunkt i Brumunddal. Her ligger Matfatet – en kafé og landhandel med lokalmat og delikatesser. Lunsj fra Matfatets meny eller bakst fra Bakeriet i Brumunddal kan gjerne nytes utendørs på torget, eller du kan utforske menyene til byens restauranter hvor det fristes med mat fra det indiske, kinesiske, japanske, meksikanske og italienske kjøkken, for å nevne noe.

Brumunddal har en rekke nisjebutikker og kjedebutikker. For barnefamilier er den innholdsrike lekeplassen i Broparken et yndet sted å tilbringe ettermiddagene, gjerne med nystekte boller fra Baker Kristiansen som ligger like ved. En hyggelig rusletur langs elvepromenaden tar deg fra sentrum og ned til idylliske Mjøsparken, som lokker med bading, aktiviteter og strandliv for store og små.

Bygg med trygghet på Sjusjøen

totalrenovering og nye hy tter.

Storåsen AS leverer alt f ra tilbygg og anneks til totalrenovering og nye hy tter.

Vi lever og arbeider på Sjusjøen, og følger prosjektet

Vi lever og arbeider på Sjusjøen, og følger prosjektet

tett - før, under og etter gjennomføring.

tett - før, under og etter gjennomføring.

Gjennom et bredt nettverk av lokale

Gjennom et bredt nettverk av lokale

samarbeidspar tnere sikrer vi kvalitet og f remdrift i alle ledd.

samarbeidspar tnere sikrer vi kvalitet og f remdrift i alle ledd.

Ny hytte – nøkkelferdig

Ny hytte – nøkkelferdig

Tilbygg og påbygg

Tilbygg og påbygg

Anneks og uthus

Anneks og uthus

Lokalt forankret – bygget for fjellet

Totalrenovering

Totalrenovering

Prosjektledelse

Prosjektledelse

Koordinering av alle fag

Koordinering av alle fag

MERK DEG NAVNET: EIRIL HØISTAD NORDBØ

Mens vi TV-seere og idrettsinteresserte kan nyte spennende skiskytterkonkurranser og fantastiske prestasjoner av verdens beste utøvere, jobber andre knallhardt for å oppnå akkurat den drømmen. Det skal trenes mange timer for å nå toppen.

Nåløyet er trangt. Det er veldig mange som deler drømmen om å stå på toppen av en seierspall i internasjonale konkurranser – og bare et fåtall kommer seg til nivået hvor de får kjempe om slike plasser.

I Norge har mange av de som når oppi en fellesnevner: De bor, trener og – for en del – studerer i Lillehammerregionen. Særlig vinteridrettsutøvere og særlig innen langrenn og skiskyting. Veldig mange av dem har ett nært forhold til Sjusjøen og de fantastiske treningsmulighetene og løypene området byr på.

Eiril Høistad Nordbø er skiskytter. Til tross for sin unge alder, har hun allerede representert Norge i internasjonalt. Hun fikk for eksempel anledning til å delta i Ungdoms-OL i Peyongchang, Sør-Korea i januar 2024, og kan skilte med en OL-medalje i single-mix stafett. Hun fikk også en strålende 6. plass på normaldistansen.

Og ikke overraskende: Sjusjøen nevnes fort når man begynner å snakke om treningsarbeidet som ligger bak.

INSPIRERT AV BROREN

Som så mange andre var det et storesøsken som inspirerte til å starte.

– Jeg så opp til en fire år eldre broren min som drev med skiskyting – og jeg startet selv med skiskyting med en gang jeg fikk lov. Jeg tror jeg var cirka ni år, og da hadde jeg stått på venteliste et helt år for å få starte, forteller Eiril.

Det betyr at skiskyting har vært en del av livet i ti år allerede, og den delen har blitt større og større. Satsningen førte til at hun flyttet til Lillehammer for å gå på Norges Toppidrettsgymnas (NTG). Dermed ble også Sjusjøen hjemmearena. Alle som er avhengig av gode skiløyper, lang og stabil vintersesong og et godt treningsmiljø vet at denne regionen er et sikkert valg.

Etter tiden på NTG ble Eiril boende i Lillehammer, hvor hun nå er idrettsutøver på heltid. Her er det de beste treningsmulighetene og det beste treningsmiljøet, og her holder flere av teammedlemmene i Team Intersport til.

– Akkurat nå er idretten hovedfokus, og jeg tester en sesong eller to som heltids idrettsutøver. Akkurat nå savner jeg ikke skolebenken eller jobb. Det er gøy å kunne satse for fullt, og jeg har gode treningsvenner her, forklarer Eiril.

SKISKYTTERMILJØET

Vi hører mye om skiskyting og Sjusjøen. Både internasjonale og nasjonale toppløpere velger Sjusjøen som treningsarena. De trekker gjerne fram det samme: Snøsikkert. Utrolig variert og fint løypenett. Verdens best preparerte løyper og stadion. Enkel logistikk, og et område godt tilrettelagt for trening.

Hva er det så Eiril finner i skiskyting som gjør at akkurat det ble hennes idrett?

– Jeg var glad i å gå på ski, og samtidig synes jeg det så veldig morsomt ut med skyting da jeg startet. Nå synes jeg rett og slett at det er mer spennende enn langrenn. Det er flere ting man må trene på, og det er flere faktorer som gjør konkurransene mer spennende.

At konkurransene er mer spennende er det ikke vanskelige å være enig i for oss som holder oss til å være tilskuere fra sofakroken. Skiskyting er en fantastisk publikumsidrett både på stadion og på TV.

Kombinasjonen mellom skyting og langrenn gjøre også treningsarbeidet mer variert. Det holder ikke bare å være god i en av øvelsene. Det er heller ikke nok å være god i langrenn og god i skyting hver for seg. Du må være god til å skyte med høy puls, du må ha kontroll på vind og vær og andre eksterne forhold.

Denne kombinasjonen gjør også treningsarbeidet utfordrende. En toppidrettsutøver er alltid på jakt etter de mest effektive treningsfasilitetene. Med stadion, skiløyper, treningssenter og alle andre fasiliteter på plass, er Sjusjøen et naturlig valg for mange.

Heldigvis kommer dette også oss «vanlige» mosjonister til gode. Det å vite at det alltid er godt tilrettelagt og gode forhold for utendørsaktiviteter, enkel logistikk og mulighet for innendørstrening hos for eksempel Treningsvitenskap.

FJELL-LEILIGHET

SJUSJØPARKEN - ATTRAKTIVE LEILIGHETER I SENTRUM

I Norge har ferie- og fritidsboliger på fjellet gjerne vært ensbetydende med hytte. Det er ingenting galt med det norske hyttelivet, men stadig flere får øynene opp for hvor lettvint og praktisk det kan være med en leilighet.

Tekst: Anders Lindstad.

Jeg er selv hytteentusiast. Sjarmen med å måke fram døra, få opp varmen, måke fram verandaen, sette seg inntil peisen og bla gjennom et eksemplar av magasinet du nå har i hånden.

For ikke å snakke om sjarmen med å reparere gjerder, male eller beise, hugge ved… Men altså: Skal jeg være helt ærlig, så hadde det vært enkelt å komme fram til en leilighet, gå rett inn uten å måtte tenke på den snømåkingen, vedhugging og -bæringen og alt det andre. Særlig det gjerdet som må fikses og den beisningen kan jeg godt klare meg uten.

Magasinet kan jeg også lese i en leilighet. Jeg vil dessuten ha mer tid til å gå på ski, lage god mat sammen og spille en runde brettspill eller kort med familie eller venner – om jeg slipper alt det andre.

Ikke noe galt med oss som elsker hytta. Men det er lett å forstå de som velger en lettstelt leilighet i stedet. Nå har de muligheten til å realisere leilighetsdrømmen i Sjusjøparken. Her bygges det nå leiligheter –helt sentralt på Sjusjøen med gangavstand til butikk, Sjusjøvannet og med skiløypene tilgjengelig direkte fra utgangsdøra.

FORSKJELLIGE KJØPERE

Selv om Sjusjøen er en typisk hyttedestinasjon, opplever de som utvikler Sjusjøparken stor interesse for prosjektet. Blant interessentene er det både «nye» fritidsboligeiere på Sjusjøen, men det er også de som ønsker å bytte ut hytta med en enklere hverdag i en leilighet på fjellet.

De første enhetene ble bygget og solgt før byggestoppen kom på Sjusjøen. Etter byggestopp og nye reguleringer er prosjektet i gang på nytt. I byggetrinn en ble åtte leiligheter lansert. Den første av ble overlevert til kunde i månedsskiftet februar-mars. I dette byggetrinnet er det 4-mannsboliger fra 72 til 114 kvadratmeter i prisklasse fra 4,5 til 6,7 millioner.

– Vi opplever fortsatt bra interesse for prosjektet, selv om omsetningstakten på fritidsboligmarkedet er mye lavere enn for noen år siden. Det påvirker igjen utbyggingstakten, forteller Terje Gjeisklid i Fundamentgruppen, som står bak utvikling og utbygging.

Byggetrinn 2, som også er i salg, består av 8 leiligheter fra 51 til 91 kvm. I tillegg til 4-mannsboliger, er det lansert leiligheter i 6-mannsboliger med leiligheter på 57 kvadratmeter som prismessig starter på rett under 3,5 millioner.

Det er lagt vekt på effektiv planløsning, moderne design og gode vindusflater som slipper inn rikelig med lys. Dette gir nærhet til omgivelser og naturen rundt. Alle leilighetene har biloppstillingsplass. Det blir gangvei til sentrum og Sjusjøvannet langs vegen mellom Nordseter og Sjusjøen, og skiløypene vil gå midt gjen-

nom området. Nærheten til alt gjør det mulig å la bilen stå på biloppstillingsplassen når man først har kommet fram.

– Sjusjøen har noen veldig gode kvaliteter. Vårt inntrykk er at de som tar kontakt er ganske klare på at det er Sjusjøen de ønsker å bruke tiden på. Mange er opptatt av at det er et snøsikkert område med ekstremt gode langrennsmuligheter. Samtidig er Sjusjøen blitt en helårsdestinasjon med arrangementer og aktiviteter både vår, sommer og høst i tillegg. Nærheten til tilbudene på Lillehammer er også et pluss for mange.

FLYTT INN FØR JUL

Salget for byggetrinn en og to har startet nå vinteren 2026, og de første leilighetene er overlevert. Det er fortsatt mulig å kjøpe leilighet på våren som vil være klar til høsten.

– Alt vi selger fram til våren bygges så snart som mulig med planlagt ferdigstillelse til oktober eller november. Det er med andre ord mulig å være klar i ny, moderne og praktisk leilighet før vintersesongen starer, forteller Gjeisklid

Når det gjelder videre framdrift for prosjektet, er det avhengig av hvordan markedet utvikler seg videre. Det er vedtatt regulering med flere leiligheter i større bygg. Selv om det tar noe lengre tid å selge fritidsboliger nå enn for noen år siden, regner utvikleren med at interessen er fortsatt vil være der.

– Vi mener Interessen er oppadgående, men salgene tar litt lenger tid enn ved de mest hektiske periodene. Fortsatt er Sjusjøen et veldig populært område, og sammenlignet med mange andre destinasjoner får du veldig mye for pengene her, avslutter Terje Gjeisklid i Fundamentgruppen

DINE VINDUER FORTJENER DET BESTE!

Uldvaren leverer skreddersydde gardiner, liftgardiner, sengetepper og puter på mål - presist tilpasset dine vinduer og ønsker. Vi har løsningene som oppfyller ditt behov for å skape den gode, lune hyttestemningen. Med et bredt utvalg innen tekstiler, farger og kvaliteter, guider vi deg til en komplett løsning! Våre konsulenter har lang erfaring og finner rett løsning for deg! Uldvaren er din lokale leverandør av gardiner og solskjerming til hus og hytte!

Solskjerming fra & - Skreddersydde løsninger for dine vinduer.

Erfaring - Befaring - Montering

TEATER

EN KRIGSHELTINNE

OG EN HVERDAGS-

KVINNE BLIR TEATER

Helt fra hun var lita har Evy Kasseth Røsten likt å duppe sukkerbiten i kaffen og høre historiene til eldre menneskers levde liv. En dag møtte hun Pålin Li over en kopp te på ekte britisk vis i Mesnali. Tekoppene ble mange, og starten på et sju år langt prosjekt.

Tekst: Ragnhild Fladsrud. Foto: Ragnhild Fladsrud og privat.

Evy klemmer og styrker vennlig på utstillingsdokka kledd i uniformen som Pålin Li bar under krigsårene. Uniformen inngår i utstillinga på Krigshistorisk formidlingssenter i Moelv. Ei utstilling hvor lokal- og nasjonal krigshistorie formidles til nye generasjoner.

ET HELT SPESIELT VENNSKAP

– Jeg ble kjent med Pålin i 2018. I løpet av to år, frem til hun døde, fikk vi et helt spesielt forhold og jeg fikk ei ny godt voksen venninne. Vi møttes da hun var over 90, og selv i livets siste kapittel var hun proppfull av ungdom-

melig liv og en historieforteller av rang. Vårt møte var helt tilfeldig, og ble helt spesielt, forteller Evy.

I sju år har skuespiller og regissør Evy tatt vare på timevis av opptak av samtaler og materiale fra ei helt vanlig, samtidig helt usedvanlig dames liv, med et sterkt ønske om å gjøre noe ut av det.

HAMAR, OSLO OG SMAKEBIT PÅ SJUSJØEN

Nå er tiden endelig inne. Til sommeren skal historien om Pålin Li fortelles på teaterscenen med Evy og sønn og musiker Vetle Røsten Granås som formidlere gjennom

ord og klassisk musikk som sto Pålins hjerte nær.

– Vetle ble også nær Pålin. I flere måneder sang han henne i søvn under koronapandemien, forteller Evy. Den siste tida i livet ble ei isolert og vanskelig tid, som den sosiale 95-åringen hadde klare meninger om: This is a waste of time, I have better things to do.

10. juni blir det tre forestillinger på Hamar teater, med mulig ekstraforestilling 14. Juni om pågangen blir stor.

Det planlegges også flere forestillinger på Akershus festning i Oslo, og Evy er også i dialog med Sjømannskirken i London om gjestespill der.

I løpet av året blir det en smakebit på teaterforestillinga på Sjusjøen.

VIKTIG KRIGSINNSATS FOR NORGE

Nå må du gjøre noe, og fylle dagene dine med noe meningsfullt. Dette var rådet den britiske ungjenta Pauline Leopold, fikk av sin far da de første bombingene brøt ut i London i 1940. Pauline lærte seg norsk, et valg som førte til at tenåringsjenta ble ansatt som sekretær og ble general Oscar Strugstads høyre hånd i den norske hærens hovedkvarter i London under krigen.

– På grunn av sine språkkunnskaper ble hun en viktig brikke og var blant annet involvert i planlegginga av tungtvannsaksjonen på Rjukan, forteller Evy.

Pauline var den eneste norske kvinnelige soldaten som ble håndplukket til å være med det første britiske flyet med britiske soldater, som landet i Norge i vårdagene 1945.

HISTORIEN OM EN HVERDAGSHELT

Selv om Pålins krigshistorie er helt spesiell, vil den utgjøre en liten del av teaterforestillinga.

– Dette er et portrett av en hverdagshelt og en hverdagskvinne liv, sier Evy.

Etter krigen flyttet Pauline til Norge og giftet seg med den norske fenriken Jon Richard Li, som hun møtte i London. I sitt nye hjemland ble hun etter hvert lei av at folk uttalte navnet hennes feil, og byttet navn til Pålin.

Hun levde resten av sitt liv i Ringsaker, først på Ring før hun flyttet inn i kårbygningen hos datteren Camilla Li i Mesnali. Det var her to jevngamle sjeler kom i prat og ble kjent, da Evy først kom hit som skuespiller, deretter som regissør for Birkebeinerspelet.

SPØR, LYTT OG LA HISTORIEN LEVE

Slik utstillinga i Moelv lærer nye generasjoner vår krigshistorie, er Evy opptatt av at vi må ta vare på historiene fra mennesker i våre egne liv. En dag er det for sent. Det går tapt.

– Jeg håper at andre som har besteforeldre, foreldre, venner, bekjente, onkler og tanter blir inspirerte til å stille spørsmålene som bidrar til å bevare og bringe historien til nye generasjoner. Vi trenger slike historier for å skjønne oss selv og fortiden vår bedre, sier Evy.

Skuespilleren og regissøren har tidlige formidlet sin farfars liv som gruvearbeider i Malm og felespiller fra Folldal fra scenen. Et teaterstykke som ble det mest sette på Turnéteateret i Trøndelag i 2018.

Mestselgende på Sjusjøen

Bente Holen Bergseng Eiendomsmegler MNEF bente@em1lg.no

Mennesket utgjør forskjellen! Skal du selge hytte?

Vi er det ledende meglerhuset på Sjusjøen, og det naturlige valg for salg av fritidsbolig.

Med 61 % av markedet har vi også kontakt med flest interessenter.

Start planleggingen - kontakt oss i dag.

VÅR KOMPETANSE - DIN GEVINST

Ta kontakt på: tlf. 612 79 710 megling@em1lg.no