Skip to main content

Horisonten_påske26_CRT

Page 1


Den norske kirke

FLEKKERØY MENIGHETSBLAD

NR. 1/MARS 2026

Horisonten

Flekkerøy menighetsblad

Ansvarlig utgiver:

Flekkerøy menighet

I redaksjonen:

Maria Berrum Lande

Redaktør & skribent

Sigrun Buhaug

Journalist

Roy Øverland

Skribent

Rune Nikolaisen

Annonsesalg og koordinator

Ragnhild Beite

Grafisk design

Trykk: Aksell

Tips: Send til flekkeroy.kristiansand@kirken.no og merkes med Horisonten

Neste nummer kommer høsten 2026 Forslag til redaksjonelt stoff, mottas med takk.

Sitatene på koppene i kafé Pust, er skrevet av Maria Berrum Lande. Koppen får du kjøpt i kafe Pust.

NR.1.2026 25 22

08 14 16

Hjerteslag i kirka: FRIVILLIGHET

Hvordan ville du beskrevet kirka vår?

Ville du beskrevet bygget? En gudstjeneste?

Eller kanskje hva menneskene i den bidrar med? Frivillighetsarbeidet er ikke bare en del av kirka, det er selve kirka. Uten mennesker som stiller seg til rådighet for andre mennesker, stopper alt opp. Da blir kirka bare et tomt bygg. Derfor er temaet i denne utgaven av Horisonten nettopp dette: Frivillighet.

Det frivillige arbeidet som gjøres i Flekkerøy menighet er mangfoldig. Noen står på kjøkkenet og koker kaffe til kirkekaffen. Noen øver i timevis med barnekoret. Noen er med på å planlegge i forkant av ulike arrangementer og konserter. Noen er med i søndagsskolearbeidet. Noen styrer lys og lyd på gudstjenestene. Noen står i kafe Pust på dagtid og skaper et miljø for øyas innbyggere. Noen baker. Noen lytter. Noen kjører folk til gudstjeneste. Noen ber. I dette påskenummeret av Horisonten prøver vi i redaksjonen å gi et innblikk i hvilke frivillige tjenester som er i sving i Flekkerøy kirke. I teksten «Suppe og sang» møter du forsangerne på gudstjenesten, du kan lese om hvordan lokale krefter har vært med å designe og lage de nye messehaglene, og i reisebrevet fra Papua New Guinea kan du få innblikk i hvordan unge voksne fra Flekkerøy driver dugnadsarbeid på båten til YWAM, for å nevne noe.

Betydningen av frivillighet beskrives på denne måten av teologen N.T Wright: «Det du gjør for Herren, er ikke forgjeves. Du smører ikke bare hjulene på et maskineri som er i ferd med å trille utfor et stup. Du restaurerer ikke et maleri som hvert øyeblikk skal kastes på ilden. Du planter ikke roser i en hage som straks skal graves opp og bli til en byggeplass. Selv om det virker rart, nesten like vanskelig å tro på som selve oppstandelsen, så utfører du noe som med tid og stunder vil bli en del av Guds nye verden.» Tenk det! Personlig gir det meg stor glede å få være med å bidra i Flekkerøy kirke. Å få bruke kreativitet, tid og energi på å gi ære til både Gud og mennesker er det mest meningsfulle jeg kan tenke meg. Ønsker deg en riktig god påske!

Her sitter vi i det digre treet og vifter med tærne
på den blomstrende greina
Overalt i Guds rike
er det latter og klatrende barn
og duft av vår
Du sådde frøet
FOTO: SHVETSA, PEXELS

En pust i bakken

Vi møter Hanne Nuland Valen en mild fredag i mars. Hanne har tatt med seg lille Ole på 6 mnd og har tid til en liten prat før hun skal videre for å handle hagemøbler til den nye terrassen i Greivåsen.

Tid for godhet

- Jeg har venta på de møblene i tre år, forteller hun etter at vi har satt oss godt til rette med hver vår smoothie. Typisk Hanne. Hun handler sjeldent på impuls. Her er det meste nøye planlagt i god tid. Faktisk bestilte hun bryllupslokale lenge før Erlend i det hele tatt tenkte på ringer, men dattera Kari (3 1/2 år) kom kanskje litt tidligere enn planlagt.

Godhetsuka

For tiden er Hanne i ferd med å avslutte sin andre mammapermisjon, og i disse månedene har hun børstet støv av en gammel drøm.

Som min tidligere elev, og inntil nylig kollega, har vi mye å prate om, men i dag er det ikke skole det skal handle om. Jeg har bedt Hanne forteller mer om “Godhetsuka”, som du også kan lese om på hjemmesida til Flekkerøy menighet. Dette konseptet er noe Hanne ble kjent med da hun var elev ved Acta bibelskole i Stavanger, og helt

siden den gang har hun følt på et kall om å bringe ideen videre til hjemstedet.

- Det har ligget bak i hodet mitt i mer enn 12 år, så nå er det godt å få det ut i livet, sier Hanne. Hun opplever at timingen er perfekt ettersom hun endelig er ferdig med “rektorskolen” og inntil nylig har hatt permisjon fra jobben som inspektør ved Nygård skole.

- Jeg kjeder meg jo lett, smiler Hanne, og nå var tiden moden.

- Fortell litt om prosjektet, oppfordrer jeg.

Hanne forteller at den første uka i mai vil Flekkerøy kirke, sammen med de andre menighetene på øya, ha ekstra fokus på frivillighet. Disse dagene kan vi alle gjøre en tjeneste, og hvem som helst kan melde inn ønske om praktisk hjelp. Det er bare å scanne QR-koden for å yte eller motta hjelp, så blir du registrert i systemet.

Velsignelse i samarbeid

Hanne har fått god hjelp av ektemannen Erlend til den tekniske påmeldingsbiten. Ellers er det Hannes oppgave å koordinere arbeidet og sette opp grupper for de ulike aktivitetene. Her vil nok erfaringen hennes med timeplanlegging komme godt med.

- Jeg håper vi får inn praktiske oppgaver som nedvask, male- eller hagearbeid, sier Hanne entusiastisk.

- Og kanskje båtpuss? foreslår jeg.

- Absolutt! Det er fint at vi er flere som kan dra lasset sammen. Det er i grunnen intensjonen bak “godhetsuka”. Et lokalsamfunn hvor folk stiller opp for hverandre og opplever gleden av samarbeid , fellesskap og nye bekjentskaper.

- Har dere noen spesiell målgruppe i tankene? spør jeg.

- Nei, her er alle velkomne til å melde inn sitt behov. Det er ingen prioriteringsliste. Men vi tenker selvsagt spesielt på mennesker som har utfordringer med praktiske

gjøremål. Og det trenger ikke være de store prosjektene. Ikke alle har bil eller henger, og da kan det være godt å få hjelp til å kjøre vekk hageavfall eller søppel, forklarer hun. Vi tenker at noen oppdrag kanskje kan utføres av bibelgrupper, og oppfordrer bibel-eller cellegrupper til å sette av en ettermiddag.

Godhet som merkes

Hanne har snakket seg varm nå og legger ut om at hun håper at det merkes på øya at disse dagene setter søkelys på godhet og nestekjærlighet. Planen er bl.a at parkeringsplassen utenfor bedehuset skal gjøres om til en utendørs “vaskehall” for bilvask, og mens arbeidet pågår, vil det bli servert kaffe og bakst.

Intensjonen bak “godhetsuka” er et lokalsamfunn hvor folk stiller opp for hverandre og opplever gleden av samarbeid , fellesskap og nye bekjentskaper.

- Her er en tjeneste for alle, forsikrer hun. Den som ikke evner å male eller kjøre henger kan glede andre ved å servere en kaffekopp eller slå av en prat.

Tjuvstart i koret

Lille Ole har oppført seg eksemplarisk gjennom intervjuet og har i sannhet sjarmert damene ved nabobordet vårt. Men nå begynner han å bli utålmodig på mors arm, og Hanne er sikkert ivrig etter å komme seg videre til neste gjøremål. Før jeg helt gir slipp på henne, ber jeg henne si noe om engasjementet sitt i menigheten.

- Jeg har primært tilhørighet her i kirka, ettersom jeg er medlem her og korleder i Soulkids. Men jeg går i en cellegruppe i misjonsmenigheten og har et bein innafor der også.

Hanne forteller lattermildt at både mor og datter ventet lenge på at Kari kunne begynne i koret. Så da jentungen såvidt var fylt 3, ble Hanne med som leder, og dermed var det naturlig at Kari kunne begynne et år før tida.

Kari beskrives som en pratsom, ung frøken som elsker sang og musikk. Hanne innrømmer at hun ser mye av seg selv i dattera. Hun mimrer tilbake på skiturer med foreldrene Terje og Astrid, hvor folk de møtte underveis lurte på om de hadde en radio i pulken. Å nei, det var bare lille Hanne som sang søndagsskolesanger av full hals. Nå er det dattera Kari som står foran mikrofonen. Hanne uttrykker en begeistring over å være en del av Soulfamilien, som de kaller seg. Takket være barnekorene oppsøker både foreldre og besteforeldre kirka, og når det er “supertirsdag” kan familiene kjøpe middag, før de litt eldre barna holder konsert for de voksne.

- Jeg har alltid elsket å synge, og nå er jeg takknemlig for

å videreføre mange av de samme sangene til neste generasjon, legger hun til.

Forbilder

- Var det gitt at du skulle bli så engasjert i menighetsliv? spør jeg nysgjerrig.

- Nei, faktisk ikke, sier Hanne åpenhjertig.

Hun forteller om oppveksten i Årekjerret og om tette familiebånd i søskenflokken Marcussen. Hun trekker fram tante Kari (Kristoffersen) og mormor som gode forbilder til inspirasjon og etterfølgelse. Dagmammaen Reidun og mannen Helge (Norheim) har også vært med å forme henne og gi gode vekstvilkår for troslivet.

- I barneåra spiste vi ofte både frokost og middag hos familien Norheim. Da fikk vi med oss ord fra Bibelen i samme slengen, legger hun til. Og på søndagene tok de oss med på søndagsskolen. Er det ikke fint?, avslutter hun.

Jeg ønsker Hanne lykke til med både oppstart i ny jobb og nye oppgaver i frivillighetens tjeneste. Samtidig lurer jeg på om jeg skal hive meg på båtpussen eller nøye meg med å være serveringsdame? Uansett blir det spennende å se hvordan responsen blir og om godhetsuka er kommet for å bli. Håper det!

TEKST: SIGRUN BUHAUG FOTO: LINDA TORKELSEN OG PRIVAT
Duett i koret SoulKids
Kari synger til lillebror på dåpsdagen

Håkon Borgenvik PREST

HÅKONS REFLEKSJONER

Oppvask

FRIVILLIGHET – et spørsmål

om liv og død…

Deilig! Mørketida er over, snøen og isen som har ligget lenge i år er i ferd med å trekke seg tilbake. Det nærmer seg demring på Stangefjellet kl 0700, og tid for å legge igjen hodelyktene hjemme. Det er alltid like fint når det lysner, kikkerten kan tas i aktiv, daglig bruk igjen, og det begynner å spire og gro rundt oss.

Jeg skal ikke skryte på meg å ha grønne fingre akkurat, det blir liksom ikke det helt store av det jeg prøver meg på i min lille bakhage. For ikke å snakke om i mitt ørlille minidrivhus. Litt jordbær har det blitt, naturligvis. Sitron-

melisse har jeg prøvd meg på, den vokste helt vilt. Det samme gjorde korianderen, kanskje fordi jeg sådde alle frøene på en gang. Det er grenser for mye man kan bruke koriander til..

Så var det dette med vanning, da. Det må til, må vite. Og det er ikke alltid så lett for en som er mye på farta. Jeg har forstått at det er mulig å legge ned en slik slange med små hull i som kan ligge og væte jorda jevnt og trutt. Kanskje det er noe man skulle prøve? For jevnt og passe tilsig av vann må til for at det skal bli noe liv.

FOTO: PEXELS, FAUXELS

Akkurat som i et menighetsliv. Skal det bli noe liv her, så må det være et jevnt og trofast tilsig av gode mennesker som kjenner seg frie og villige til å ta i et tak, gjøre en innsats. Frivilligheten er kirkas livgivende vann. Ja da, jeg vet, det er Jesus som er det levende vannet. Men det er jo akkurat dette vannet hele vår hær av frivillige er med å bringe ut slik at det blir vekst og liv. I en slik vannslange er ikke en enkelt dråpe så mye i seg selv. Men sammen med alle de andre blir det liv og gode vekstvilkår.

Jeg er så heldig å få være sammen med mange ungdommer jevnlig, ikke minst gjennom konfirmantarbeidet. Og selv om vi av forståelige og naturlige grunner har hatt litt utfordringer med ledersituasjonen akkurat i år, har jeg aldri i min karriere vært med å ha ansvar for et så bra konfirmantopplegg som her på øya. Hvorfor det? Jo, nettopp fordi vi har hatt flust av dedikerte, frivillige ungdommer som bruker så mye av sin fritid på å skape et godt miljø og et fint år for konfirmantene. Her utspiller frivilligheten seg på sitt beste! I år har vi opplevd at flere av disse nydelige konfirmantene våre selv stiller villige opp som ledere på LysVåken og andre aktiviteter for barna våre. Det er slikt som gir tro på fremtiden!

Overalt i menigheten vår er det trofaste mennesker som stiller opp år etter år og gjør en innsats i møte med for eksempel korarbeid, foreningsvirksomhet, barne- og ungdomsarbeid og mye annet. Denne frivilligheten er vannet som skaper liv og vekst. Uten den blir det svært vanskelig å drive en levende menighet. Ikke alt er like synlig, ikke alle får den anerkjennelsen de fortjener dessverre, det er ikke så lett det der. Men vi ser det, og vi er uendelig takknemlige. Det er faktisk helt grunnleggende for et Guds barn å ha en tjeneste i fellesskapet

Ikke alle får den anerkjennelsen de fortjener desseverre, men vi ser det, og er uendelig takknemlig.

uten å forvente å få så mye igjen for det. Utenom det mest verdifulle av alt: Følelsen av mening. For det er dette som er den virkelige Gudstjenesten – å være med å holde hjulene i gang slik at vi alle kan bli bevart i troen og se at stadig nye generasjoner kan få bli kjent med Jesus, få vokse i kjennskap til ham.

«Frivillighet er selve grunnmuren i kirkens arbeid og skaper livsviktige fellesskap for både menighet og lokalsamfunn. I praksis betyr dette at frivilliges innsats gjør det mulig for menigheten å gjennomføre aktiviteter som staben alene ikke ville hatt kapasitet til». Dette skriver leder i Vågsbygd menighet, Ingunn Jærnes, i et grundig bra notat i forbindelse med omstillingsprosessen som foregår i kirka vår for tiden. Penger må spares, ansatte nedbemannes og i tida fremover vil det ikke bli mindre behov for frivillige. Er vi glad i menigheten vår? Ønsker vi å opprettholde det tilbudet vi kan gi alle aldersgrupper, ikke minst barna og ungdommene?

Da trenger vi frivillige! Da trenger vi deg!

i bakspeilet

Peder Asbjørn Pedersen

Trål, tro og kjærlighet

Jeg ser tilbake på et liv preget av havet, arbeidet med trål og kjærligheten til Gerda, som fulgte meg gjennom 56 år. Dette er min historie om livet vi delte – og veien videre etter henne.

Jeg ble født på Flekkerøy i 1948. Min mor het Marie og min far Gunnar. Jeg er eldst av en søskenflokk på fire, tre brødre og en søster. Min søster Signy døde i 1998.

Oppveksten på Flekkerøy var god, preget av mye lek og mye å finne på. Det var en fin tid både i hjem og på skole. Vi hadde et fritt og godt liv. Om sommeren var det sjø og bading, og om vinteren ski og skøyter. Jeg gikk syv år på skolen på øya og deretter tre år på realskolen i Kristiansand.

Jeg var veldig interessert i fiskeredskaper og reiste til Hirtshals i Danmark for å gå i lære ved Hirtshals Vod og Trawlbinderi AS, som senere ble Cosmos Trawl. Jeg likte arbeidet med tråler og fikk en god opplæring i Hirtshals. Jeg har siden arbeidet med tråler i over 60 år. Senere fikk jeg kjøpe meg inn i bøteriet i Vraget. I 1996 flyttet vi over til Geiderøya. Det har vært flere eiere av bøteriet. De siste årene har min sønn Lennart og jeg drevet det sammen. Det har vært og er en god arbeidsplass.

Men tilbake til Danmark. Der møtte jeg nemlig mitt livs kjærlighet. Gerda.

Jeg bodde til leie i et hus ved siden av et ektepar som mine foreldre kjente. De hadde nok sett det som sin opp-

gave å passe litt på meg slik at jeg ikke skulle komme ut på glattisen. De spurte meg stadig om jeg ville gå på ungdomsmøte i Hirtshals. Til sist tok jeg mot til meg og gikk.

Jeg møtte Gerda på ungdomsmøte i Den Svenske Sjømannskirken i Hirtshals. Det var slutten av 1965, og jeg ble forelsket i henne ved første blikk. Hun var nr. 10 i en stor søskenflokk på 12.

Vi fikk en fin ungdomstid. Hun var med og sang i Hirtshals Strengekor, som det het den gang, et kristent blandetkor med fioliner, gitarer og piano. Jeg fulgte med da de var ute i de danske misjonshus og sang til kristne møter. Selv var jeg ikke en bekjennende kristen den gang, noe jeg ble i slutten av 1970 under en vekkelse på øya med Daniel Bakken.

Det var gode tider i Danmark. Etter møtet i misjonshuset ble koret og jeg innbudt til kaffe og aftensmat, gjerne på en bondegård eller i misjonshuset. Jeg kom inn i et godt miljø sammen med henne, og vi hadde det veldig godt sammen, og kjærligheten vokste.

Gerda og jeg giftet oss i Hirtshals i september 1968 etter at jeg hadde arbeidet i nærmere tre år der. Livet var godt å leve, og det å være to sammen fylte tilværelsen med glede. Vi fikk etter hvert fire barn: Britt, Leif, Lennart og Frank Otto, noe som gjør et ekteskap ekstra godt. Det var hun som gjorde husarbeidet og tok seg av barna, noe som kanskje ikke hadde passet så godt i dagens samfunn. Jeg var der, men overlot det meste til henne.

Da vi flyttet til Norge, lærte Gerda seg norsk veldig tidlig, noe som hjalp henne når hun skulle bo i Norge. Det var stort sett godt å bo på Flekkerøy, også for henne. Vi fikk mange gode venner både på Flekkerøy og i Danmark. Vi reiste en del på ferie både til Danmark og til varmere strøk, noe som beriket vårt liv.

Årene har gått veldig fort. Vi fikk 56 år sammen som ektefolk og fikk gleden av å se 15 barnebarn. De to oldebarna fikk Gerda ikke oppleve å se, da hun ble alvorlig syk i 2022 og døde i juli 2024.

Jeg passet på henne under sykdommen så godt jeg kunne. Matlaging, innkjøp og vasking var jeg ikke vant med, men det gikk på et vis. Gerda ble etter hvert litt dement i tillegg til en blodsykdom som hun hadde fått, men hun klagde aldri. Hun var trygg i troen på Jesus og ikke redd for å dø. Hun sa ofte at Gud ikke legger mer på oss enn vi kan bære. Vi fikk gjennom hele ekteskapet dele troen på Jesus sammen. Den beriket vårt liv og ga tilværelsen vår en dypere mening.

Hun døde i mine armer på sykehuset 27.07.2024. Akkurat da var jeg glad hun slapp å lide mer. Selv om jeg trodde at jeg var forberedt på å bli alene, ble det vanskelig for meg. Jeg opplevde sorg og savn, og etter et par måneder mistet jeg nattesøvnen og ble grepet av angst og depre-

sjon. Det ble en vanskelig tid, men jeg fikk hjelp av lege og familien og et par gode venner som besøkte meg flere ganger. Ved deres og Guds hjelp og venners forbønn er jeg kommet meg gjennom dette og synes livet er blitt bedre.

Jeg har fått erfare at Jesus holder meg fast selv om alt hos meg glipper. Å miste den du har kjær er ikke lett. Det er noe alle som har satset på kjærligheten vil oppleve. Jeg savner henne hver dag, men etter hvert som tiden går blir sorgen ikke så stor. Savnet er der hele tiden.

Jeg har bare gode minner fra et langt og innholdsrikt liv med mye glede og gode opplevelser. Derfor blir savnet så stort.

Jeg har lært en del om hvordan livet kan være når man blir alene. Det er viktig å være ærlig om hvordan man har det og ikke legge lokk på sine egne følelser. Tankekjøret kan bli veldig tungt, men det har hjulpet meg å være åpen om dette og samtidig prøve å finne på noe: gå en tur, snakke med noen man stoler på, eller prøve å gjøre de samme tingene som man gjorde tidligere.

Livet mitt opplevdes som å leve livet på vranga, noe som ikke var godt i det hele tatt. Tiden går, og sinnet og tankene faller mer til ro, og livet blir bedre. Jeg har fått meg en god venninne, noe som har gjort livet mitt mye bedre. Jeg har vært så heldig å få jobbe noen timer hver dag på bøteriet, noe som har hjulpet meg rent mentalt.

Til slutt vil jeg takke alle som har tenkt på meg og bedt for meg. Det er godt å få et vennlig ord når livet kjennes tungt. Takken skal gå til Herren som har tatt vare på meg hele livet og aldri slipper meg. Hos Ham er det fremtid og håp.

Et lite dikt som jeg har skrevet til slutt:

Kjærligheten

Den som har erfart kjærligheten i sitt liv, har fått det beste som livet kan gi.

Kjærligheten faller aldri bort for deg, selv når mørket faller på din vei.

Når livet kjennes ensomt, tomt og trist, da lyser kjærligheten gjennom den nakne kvist.

Kjærligheten er en legedom for tanker og sinn. Den blir hos deg fordi du slapp den inn.

Den gløder like sterkt i ditt indre liv, selv når du føler deg som et knekket siv.

Du lengter etter det som en gang var, kjærligheten blir hos deg når alle andre drar.

TEKST: PEDER ASBJØRN PEDERSEN

FOTO: PRIVAT

Gerda, Lennart, Britt, Leif, Peder Asbjørn, Frank Otto

FOTVASK

Det har vært en underlig kveld. Jeg hadde gledet meg til

vi skulle få være sammen med Jesus, bare oss tolv.

Men han er så trist. Det er noe han tenker på hele tiden.

Og selv om alt ligger til rette for et fantastisk måltid med påskelammet, brødet, vinen, og all lovsangen, så er det noe som ligger i luften. En usikkerhet. Han snakker i gåter. Vi forstår han ikke.

I tillegg får jeg en dårlig plassering ved bordet, det gjør meg irritert. Vi begynner å diskutere hvem som er den største blant oss. Da reiser han seg plutselig, han har tatt et linklede og bundet det rundt livet. Han fyller et fat med vann, setter seg på kne foran meg, tar av meg de støvete sandalene, og vasker føttene mine med bøyd hodet.

De rene varme hendene hans vasker de møkkete beina mine. Det føles helt feil, nesten komisk, jeg kan ikke akseptere det. «Herre, vasker du føttene mine? «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det seinere.» Igjen denne gåtefulle tonen. Hva er det jeg ikke forstår?

«Aldri i evighet skal du vaske mine føtter!» «Men Peter, dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg.»

Ingen del? Jeg? «Herre, kan du ikke vaske hendene mine, og hodet også? Hele meg?» Men det trengs visst ikke, sier han. Jeg er allerede badet, allerede ren, det er bare føttene som trenger en vask.

Og så gjør han det samme med de elleve andre, og tørker oss møysommelig med linkledet til slutt. Så setter han seg ved bordet igjen. Han ser på oss. «Forstår dere hva jeg har gjort? Dere kaller meg Mester og Herre, og med rette, for det er jeg. Når da jeg som er Mester og Herre vasker deres føtter, så betyr det at jeg vil at dere skal gjøre det samme mot hverandre.» Det er stille rundt bordet, vi veksler noen blikk mens ordene hans henger i lufta mellom oss.

TEKST: MARIA BERRUM LANDE

FOTO: KI GENERERT

MIN SANG: MARIANNE FJELL

SALIGE VISSHET

Denne salmen/sangen skrevet av blinde Fanny Crosby, har en fantastisk tekst, som rommer min tro og bekjennelse. Hele min oppvekst og mitt liv har den vært sunget i fellesskapene jeg har vært en del av.

Noen av ordene gir selvfølgelig mer mening i voksen alder, enn i barneår. Men fordi den er sunget «gjennom» mitt liv, sitter tekst og melodi i hjerte og hode. Noe jeg tror er en uvurderlig skatt – å lære sanger og salmer utenat.

Det blir til trøst og oppmuntring, når livet er krevende. «Salige visshet» altså å vite, ikke føle, at Jesus er min, Han kaller meg sin! Det er grunnen til at Han er min Glede, i alle livets sesonger!

Også verset om hvile, alt er ordnet, jeg er renset i Jesus, skylden betalt!

Det gir grunn til glede og sang!

Dette kan jeg synge av hele mitt hjerte i takknemlighet – sammen med trossøsken gjennom hele livet!

En slitesterk salme/sang.

Salige visshet : Jesus er min!

Han er min hyrde , kaller meg sin.

Salige visshet! Allting er vel!

Jesus har kjøpt meg.

Legem og sjel!

Kor:

Han er min glede,

Han er min sang,

Ham vil jeg prise livsdagen lang

Ham skal jeg evig love hos Gud

Han er min brudgom, jeg er Hans brud

All ting jeg gav Ham, all ting jeg vant

Evighetsdagen herlig opprant

Himlen er åpen. Engler fra Gud

Bringer til jorden kjærlighetsbud

Nå kan jeg hvile fullkommen glad

Veien er banet inn til Guds stad

Hjertet er renset, skylden betalt

Selv er jeg intet , Jesus mitt alt

Skrevet av Fanny Crosby, 1873

Melodi Phoebe Knapp, 1873

Til norsk 1909

FOTO: PEXELS, GRACE

Mine påsketradisjoner

«Nattens mørke er ikke mørkt, Gud for deg. Som dagens klare lys skinner natten».

TAIZE

Påske,-det er den største kjærlighetshistorien

som noen gang er blitt fortalt!

Og det er vår historie,- din og min sin historie!

Historien som lever i dag, på grunn av oss.

Og vi,- vi kan bare ta i mot,- og si takk!

Takk til Jesus, vår frelser og redningsmann, som sa ja til å gi sitt liv på et kors, for å sone alle dine og mine synder,i dag og for all framtid.

Og vi,-vi kan stå oppreist i frihet!

Nådens frihet!

Ingen makt i verden kan endre på dette,- eller ta det fra oss!

Er det mulig å si nei til denne gaven?

Korset er tomt!

Grava er tom!

Jesus har stått opp! Han har seiret over døden,- for alltid!

Hans kjærlighet til oss er sterkere enn døden!

Og han,- Kongenes konge lever nå!

Han lever i dag!

Han kjenner oss alle ved navn!

Han er så nær oss, som vår egen pust.

Og vi,- vi har fått del i denne ufattelige oppstandelses kraften!

Det er som om påskens budskap bader i et gyllent lys.

Samtidig er det sterke kontraster i omløp.

De sterkeste erfaringer som berører på dypet!

Død blir til liv!

Mørket blir til lys!

Sorgen blir til glede!

Å formidle disse påskeerfaringene med ord, er ikke bare lett. Ofte er det som en må ta i bruk flere sanser, for å ta i mot et så sterkt budskap.

Hos oss har det blitt sånn, at helt siden barna var små, har storfamilien vår reist til en gammel gård i Numedal, for å feire påske. Fremdeles møter alle opp, år etter år. Dette året blir vi 18 voksne og 15 barn.

En stor stein tas inn, og settes på et bord i stua. På den setter jeg tre kors, bygger grav med stein foran åpningen.

Setter fram brød og vin, kornaks, vaskefat, vannkrukke, tornekrone, og små vaser med visne kvister og strå. Gravsteinen er omkranset av små utente lys, bortsett fra ett som er tent utenfor grava. Et trist og nakent inntrykk.

Ute ved stabburet reiser jeg et stort nakent kors, om det ikke er for mye snø. Så starter påskefeiringen.

SKJÆRTORSDAG:

Skidag, ofte med kveldsgudstjeneste i Fjellkirka.

LANGFREDAG:

Gjerne skidag, men vi roer ned på aktiviteter.

PÅSKEAFTEN:

Påskeharen i aksjon, legger egg både i fjøs og låve. Vi leker og griller ute. Kveldsunderholdning.

Så kommer den store dagen,- Oppstandelsesdagen

1.PÅSKEDAG:

Jeg står jeg tidlig opp, lister meg ned en knirkete trapp.

I blant får jeg selskap av et lite barnebarn.

Det første vi gjør, er å ta bort steinen fra grava.

Vi lister oss ut, og henger vakre stoffer i gull, hvit silke og tyll på korset.

Inne forvandles rommet til en eksplosjon av liv og frodighet.

Lys tennes, gult, hvitt, grønt, påskeliljer og sommerfugler!

Stolrader settes fram.

Huset vekkes med «Deg være ære» (Oslo Gospel

Choir sin versjon), så det ljomer i tømmerveggene.

Alle store og små samles i stua.

De minste sitter fremst med hver sine rytmeinstrument.

Voksne: gitar, munnspill, keyboard.

Vi synger:

»Jesus er oppstått..», «På Golgata sto det et kors..», etc.

Påskebudskapet leses. Vi ber og takker!

Avslutter med :

«Deg være ære, Herre over dødens makt!

Evig skal døden være Kristus underlagt!»

Alle setter påskeliljer rundt grava.

Så,- er det tid for påskefrokost!

Graven
Påskeharen Korset
Påskepynt

GJENBRUKSGLEDE & VARME MØTER I KAFÉ PUST

Linda Torkelsen, daglig leder i Kafe Pust og leder for gjenbruksmarkedet.
Maria Tellefsen (standleier).
Det

var forventning i lufta da Kafé Pust i vinterferien inviterte til sin

aller

første

gjenbruksuke. Mellom bugnende klesstativer og nystekte vafler oppstod et møtested som ga rom for både gode kupp og hyggelige samtaler.

Som Grønn menighet er miljøengasjementet en naturlig del av hverdagen i Flekkerøy kirke. Det å være en “Grønn menighet” er mer enn bare et diplom på veggen; det er en forpliktelse til å tenke miljø i alt vi gjør – fra hvilken kaffe vi serverer, til hvordan vi forvalter ressursene våre. Gjennom Gjenbruksuka ønsket vi å vise at små grep, som å kjøpe brukt fremfor nytt, utgjør en reell forskjell.

Overveldende respons

Konseptet var enkelt: For 200 kroner kunne man leie en stand og selge det man ikke lenger hadde bruk for. Responsen lot ikke vente på seg. Hele 33 utstillere fylte menighetssalen til randen, og pågangen var så stor at vi dessverre måtte takke nei til mange. Utallige skatter fant nye hjem i løpet av uken, og etter hvert som stativene ble tømt, fylte selgerne fortløpende på med nye godbiter hjemmefra.

Møter mellom klesstativene

For Maria ble uka en god anledning til å ta en etterlengtet opprydning hjemme. Mens hun tok en velfortjent pust i bakken i kafeen, kunne hun stadig høre det velkjente plinget fra Vipps – et sikkert tegn på at tingene fant nye hjem. – Vi er ferdige med tre små nå, så her skal alt bort, smilte hun.

Over all forventning

Det store spørsmålet mange stilte seg på forhånd, var naturligvis om tingene faktisk ville bli solgt. Tilbakemeldingene fra utstillerne i etterkant levner imidlertid liten tvil: uka ble en økonomisk opptur for de aller fleste, og for mange gikk regnskapet i solid pluss og vel så det. På spørsmålet om innsatsen var verdt det, var svaret et rungende «ja» fra det store flertallet.

Helene og Karoline Nilsen var to av utstillerne som kunne si seg godt fornøyde med resultatene etter uka. De var selv bortreist store deler av vinterferien, likevel ble salgsresultatet over all forventning. – Vi ble virkelig overrasket over hvor godt vi solgte i løpet av uka. Det var så gøy å se hvem som fikk gleden av klærne våre, og vite at de nå har fått nye hjem, fortalte de begeistret.

Rundt klesstativene satt praten løst. Tone Andersen og Marta Hundsnes var blant dem som sikret seg flere skatter i løpet av uka. – For et flott opplegg! Her var det utrolig mye fint til en god pris. Det er så positivt at dere drar i gang dette, sa de entusiastisk.

Et yrende liv i kafeen

Gjennom hele uka var det et yrende liv i kirka, og kombinasjonen av marked og kafé fungerte over all forvent-

ning. Edel Margrethe, tidligere frivillig i kafeen, hadde tatt turen sammen med datteren sin: – Det var veldig hyggelig å kunne kombinere en runde på markedet med noe godt i kafeen, fortalte hun.

Fellesskap

Vi drømte om yrende liv – og for en uke det ble! Vi sitter igjen med minner om en kirke fylt av gjenbruksglede og en kafé som tredoblet omsetningen. Men viktigst av alt er det som ikke kan måles i penger: Praten over kaffekoppen, gleden ved å gjøre et nytt bruktkupp og verdien av å skaper noe sammen.

Som Grønn menighet er vi stolte over å se at gjenbruk skaper så mye glede. Tusen takk til alle som var innom, alle som stod på stand, og ikke minst våre fantastiskefrivillige! Blir dette en tradisjon? Det frister i alle fall til gjentakelse!

Edel Margrethe Aurdal Dale og datteren Signe
Helene til høyre med venninna

PILEGRIMSTUR MENIGHETENS

I fjor ble en ny tradisjon innført i Flekkerøy menighet.
Håkon fristet med en god fottur, rike

naturopplevelser, sosialt fellesskap og avslutningsvis pilegrimsmesse på Kristi himmelfartsdag.

Denne torsdagen er for mange av oss først og fremst en kjærkommen fridag, og ikke en helligdag det knytter seg så mange tradisjoner til. Nettopp derfor kan en pilegrimstur innebære en fin markering av en litt glemt helligdag.

Full av entusiasme forsøker også jeg å rekruttere medvandrere så godt det lar seg gjøre. Håkon kan sikkert trenge litt hjelp med markedsføringen.

- Jeg skal vurdere det, selv om det er ei ukristelig tid, var den spontane responsen fra ei god venninne, som jeg har valgt å anonymisere.

Oppmøte

Frimodig vrenger vi bilen inn på parkeringsplassen ved bedehuset kl 7.05. Det blir selvsagt både registrert og kommentert av flere. - Er det ikke noe som heter « fashionably late»?, mumler jeg i det jeg småflau slenger sekken på ryggen og stiller meg midt i den ganske store flokken av ventende, utålmodige pilegrimer. Om ikke annet har jeg iallfall lykkes med vervekampanjen, tenker jeg for-

nøyd. Vi er en gruppe på drøyt tretti frammøtte kvinner og menn i sin beste alder. Og ja, venninna mi har også dukket opp. Det er hovedsakelig kjente fjes i flokken. Her er ingen trøtte morratryner å se, bare blide ansikter som oser av forventninger til turen og takknemlighet over at sola også stiller opp denne siste torsdagen i mai.

Avgang

Før startskuddet går, får vi en kort orientering om første etappe. Vi skal bevege oss vestover mot Bergeskauen, og Håkon skrur opp forventningene ytterligere med løfter om at vi kan møte (eller iallfall høre) både munk, gulsanger og møller når vi kommer til myrene på Berge.

Praten går lett og turfølget holder et jevnt og greit tempo. Første stopp er ved bålplassen til Geir på Berge, ikke så langt unna samlingsstedet til Whisky-klubben. Vi holder oss unna brennevinet og tar til takke med noen slurker vann på dagens første pit stop. Håkon forteller om den gamle tradisjonen hvor man holdt ilden kontinuerlig i live i de keltiske klostrene. Ilden skulle brenne uten stans, dag

Den norske kirke Flekkerøy menighet

og natt, år ut og år inn som et symbol på Guds nærvær. Derfor hadde man egne seremonier og bønner når man nørte opp ilden om morgenen, og når man dekket den til for natten.

Pitstop

Klokka har bikka halv ti når flokken setter seg ned i ly av fyret på Antens. Den småkjølige morgenen har utviklet seg til å bli en deilig og solfylt dag, og vi utveksler lovprisninger der vi nyter kaffe, prat og en aldri så liten sjokoladebit i havgapet.

På turen tilbake får vi følge av en saueflokk, men hyrdene ser vi ikke noe til. Derimot støter vi på fire glade vandrere i det vi tar av ved Belteviga. Det er turgruppa « Blanda drops», med Dagfinn Grastveit i spissen. De er ute på sin ukentlige mosjonstur. Etter en kjapp erfaringsutveksling om dagens vær og føreforhold, skilles våre veier. Pilegrimene får virkelig opplevd indrefileten av øya når vi bestiger Brattåsen gjennom « skauveien». For noen uker siden var dette frodige partiet teppelagt med gulveis. Her er det vakkert, grønt og frodig!

Brødsbrytelse og gudsord

Og endelig er det tid for en god rast. Mens svette pilegrimsføtter får lufta seg, tømmes sekkene for nistepakke, kvikklunsj, frukt og nøtter. Det er nesten så vi glemmer å prate i all travelheten med å stilne den verste sulten.

Før vi fortsetter ferden, får vi med oss noen ord fra presten om havet som vi bruker til rekreasjon og båtliv. Havet som gir oss mat på bordet. Havet som gir mange mennesker arbeid og brød og fisk på bordet. Det rause, vakre havet. Som gir så mye. Havet som kan ligge speilblankt og glitre med tusen diamanter. Men som også kan rase med de villeste krefter. Havet er et speilbilde av Gud selv, han som har skapt det. Raus og allmektig og noe som inngir respekt og ærefrykt.

I det vi trasker videre mot Daudmannsholmen, kan vi bare konstatere at det fortsatt er rimelig tørt og at skogbrannfaren på ingen måte kan avblåses helt. Vi er likevel takknemlige for at de sårt tiltrengte regndråpene holder seg unna de timene vi har valgt å tilbringe i Guds frie natur.

Smalltalk

Før turen ble det avklart og avtalt at det ikke var krav om å gå i stillhet og meditasjon på denne pilegrimsturen. Det later til at alle vandrerne setter pris på at det er helt innafor med litt smalltalk. «Det er utrolig hvor lett og fort dagen har gått», hører jeg bak meg. Og jeg kan ikke si meg mer enig. Både beina og tungebåndene føles lette i godt selskap.

Men hva snakkes det egentlig om i gruppa med venner, bekjente og ikke fullt så kjente? Uten å påberope meg en fullstendig oversikt over dagens samtaleemner, er iallfall inntrykket mitt at det går mye i temaet tur. Det deles erfaringer fra tidligere fjellturer og gamle meritter, og ivrige

vandrere legger planer for framtidige turer. Ellers er vi innom kortreiste samtaleemner som Øygospel, kjøp og salg av eiendom, langtidsvarselet for Flekkerøy og mer alvorlige emner som utviklingen i USA og krigen i Gaza. (Det kan godt tenkes at observasjoner av fuglearter også ble dokumentert og kommentert, men den samtalen gikk jeg nok glipp av.)

Katedral Stangefjellet

Så er vi kommet til dagens kanskje vakreste parti; stien fra Okslehavn, over Bestemors med, inn vakre Stølsviga og til slutt litt klatring opp til Håkons Mekka: Stangefjellet. Dette er møteplassen for alle dem som trofast stiller til tidebønn kl 7 hver onsdag, uansett vær og vind. Vi dveler litt ved temaet fjell i tekstene som formidles på vårt siste stopp. Fjellet spiller en sentral rolle i Bibelen som arena for Guds åpenbaringer. Der fikk Moses de ti bud. Der fikk Elia oppleve Gud. Ikke i stormen, ikke i jordskjelvet, ikke i ilden, men i den stille susingen etterpå. Der ble Jesus åpenbart for sine venner, og dit tok han dem til slutt, før han for opp til himmelen.

Vi kaster et siste blikk mot Oksøy fyr, før vi tar fatt på sjarmøretappen mot kirka. Sannelig er det fortsatt mange konvaller, som vi dessverre ikke tar oss tid til å plukke. Ved Skyllevika blir den myke skogbunnen og smale stien brått avløst av et imponerende anleggsområde med nyasfalterte veier. Her er det åpenbart noen som kan glede seg over et nytt boligfelt som er i ferd med å ta form.

Tradisjon

Vi ankommer Flekkerøy kirke i samlet flokk i god tid før skjema. I påvente av ettermiddagens pilegrimsmesse, blir dagen oppsummert og evaluert over en kaffekopp i bakhagen. Skulle vi kastet terning, ville vi glatt gitt en 6er. Naturopplevelsen, de fine samtalene, gudstjenesten med fellesskap i sang, bønn og nattverd. Dette var virkelig verdt å stå ukristelig tidlig opp for. Og det beste av alt; Håkon har lovet oss at dagens Kristi himmelfartstur er å anse som ny tradisjon.

Hold av 14.mai 2026!

TEKST: SIGRUN BUHAUG. FOTO: HÅKON BORGENVIK

Reisebrev

FRA PAPUA NEW GUINEA

Vi er en gjeng på 9 personer som har vært på

YWAM Ship i Papua New Guinea, hvor vi har fått være med og tjene på en praktisk måte.

Vi er en gjeng på 9 personer som har vært på YWAM Ship i Papua New Guinea, hvor vi har fått være med og tjene på en praktisk måte. Dagene våre har bestått hovedsakelig av praktisk arbeid om bord, og for det meste har vi vært teppeleggere. Vi har revet gamle tepper, skrapt det klart, primet og kuttet og limt nye tepper. Alle lugarer og ganger har fått nye tepper. I tillegg har vi hjulpet til med ulike behov ombord.

Det var god stemning og arbeidsmoral i gjengen! Det har vært noen lange dager, men vi har også fått sett litt av Papua New Guinea. Det et land som er utrolig rik på kultur og forskjellige stammer. Å snakke med de lokale har gitt en innsikt i utfordringene de har i dette landet, i tillegg til å oppleve den varme kulturen og bli tatt godt imot på skipet og i kirka.

Skipet vi har arbeidet på, er en velsignelse for veldig mange. Det reiser til stammer langs kysten og tilbyr helse- og tannhelsehjelp. De ansatte på skipet samarbeider godt med myndighetene og tilbyr hjelp som de ikke selv har mulighet til å gi innbyggerne sine. De viser Guds kjærlighet til mennesker i praksis samtidig som de har undervisning og bygger felleskap med dem. Skipet er veldig godt likt blant alle i Papua New Guinea. Lokalbefolkningen er godt kjent med skipet, og i visumkontrollen smilte de bare til oss når de så vi skulle være med på skipet. Vi blir alltid godt tatt imot i landsbyene det kommer til.

Arbeidet kan virke enkelt, men det var fint å bidra så skipet kan fungere best mulig i tjenesten sin. Det var en velsignelse å kunne bidra praktisk og konkret. Vi er så takknemlige for å ha kunnet være med å hjelpe.

TEKST & FOTO: ANNA AKELAND HILLESUND

Nye messehagler til Flekkerøy kirke

I 2023 fikk menigheten grønt lys av kirkevergen til å bruke restmidler fra kirkebyggprosjektet. De tok da kontakt med «Kunst- og utsmykkingsutvalget», som hadde hatt ansvar for utsmykkingen da kirken ble bygget.

Utvalget, som består av Anne-Brith Thompson, Anne Louise Lima, Olga Grimsmo Nilsen og Marte Richardsen, sa ja til å hjelpe til med å skaffe nye messehagler. Først så utvalget på mulighetene for å kjøpe ferdigsydde messehagler, men fant ingen i riktig kvalitet eller stil. Deretter undersøkte de med flere tekstilkunstnere, men det ble for kostbart. Til slutt bestemte de seg for å designe messehaglene selv og få dem produsert lokalt med broderi og søm.

Designarbeidet startet høsten 2023

Om messehaglene

En messehagel er en liturgisk overbekledning som prester bruker under nattverd og ved høytider. Den er ikke personlig eiendom, men tilhører kirken. Flekkerøy kirke har tidligere hatt én messehagel, men den er nå både slitt og utdatert.

Kirken får nå nye kapper laget av materialer av høy kvalitet hvor ytterstoff er norskprodusert ull brodert med bomullstråd og fôret er av silke.

Komiteen hentet inspirasjon og kunnskap om messehagler og symbolbruk, og ønsket å bygge videre på materialer, farger og symboler fra kunstverket og antependiene i kirken. Det fulgte mange runder med skisser og materialprøver til alle var fornøyde. Så ble prosjektbeskrivelse sendt til biskopen som godkjente messehaglene i mars 2024.

Deretter begynte selve tilvirkningen

To dyktige håndverkere ble engasjert: Anne Grete Birkeland til broderiet og Grete Kristine Liland (Martes mor) til søm-arbeidet. Det krevde mye forarbeid å skaffe materialer i riktig kvalitet og farge, og det ble flere turer til Oslo for å få tak i alt. Videre arbeid var mønsterkonstruksjon, testing av teknikker og deretter selve broderiet og sømmen. Anne Grete broderte raskt og vakkert, mens søm-arbeidet var komplisert å få fint og det ble mange runder med prøving og feiling før det gode resultatet var på plass.

Høsten 2025 var den hvite messehaglen ferdig i tide til konfirmasjonsgudstjenestene. En svært fornøyd Håkon Borgenvik, som trofast har bidratt i prosessen, kunne endelig snurre rundt og vise fram resultatet. Nå er alle messehaglene ferdig produsert og vil bli innviet på en gudstjeneste i løpet av våren.

Det er laget fire messehagler, én i hver av kirkeårets farger og hver med sitt symbol:

• Den hvite messehagelen, med gullfór, har et keltisk kors som symboliserer både korset og evigheten.

• Den lilla messehagelen har et kors med stråler som også kan tolkes som Betlehemsstjernen.

• Den grønne messehagelen bærer et anker, et motiv som passer godt på en øy, men som også symboliserer håp og trygghet.

• Den røde messehagelen har Lutherrosen, et sentralt symbol i luthersk teologi og i den evangelisk-lutherske kirke. Det svarte korset i et rødt hjerte uttrykker troen på den korsfestede Jesus og Guds kjærlighet. Den hvite rosen står for troens glede, trøst og fred, mens den blå bakgrunnen og gullringen symboliserer himmelsk herlighet og evighet.

TEKST: MARTE RICHARDSEN

FOTO: ANNE- BRITT EVENSEN THOMPSON

27.februar

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Siste fredag i februar inviterte menighetsrådet til frivillighetsfest.

En god gjeng på nesten hundre frammøtte gjorde sin entre på den røde løperen. Kveldens husorkester, med Oscar i spissen, sørget for god stemning fra første takt. Fem frivillige ble intervjuet i sofaen av Rune Nikolaisen, og fortalte om de ulike oppgavene de har ansvar for i Flekkerøy kirke. Det ble virkelig en festaften med ferske ræg, kakebord, taler og underholdning.

Håkon Borgenvik stod for underholdningen.

TEKST: SIGRUN BUHAUG

FOTO: ROY ØVERLAND

ILLUSTRASJON: AI

Den norske kirke Flekkerøy menighet

SUPPE OG SANG

Det serveres

rykende varm suppe. Og det gjør godt når småfrosne vinterstruper skal varmes opp til salmer og gospel i skjønn forening.

Suksess

Det er Jorunn K. Sagedal som inviterer til Suppe og sang. Jorunn er leder for forsangerteamene på gudstjenestene, og det er i den anledning ti sangglade kirkegjengere møtes i stua i Paulen.

Suppa er spist, samtalene og latteren sitter løst. Men nå er det tid for å jobbe.

Oscar organist har plassert seg på pianokrakken. Rundt stuebordet sitter forsangerne.

– Vi kan jo gjerne ha med noen flere menn i gjengen, sier Rune Nikolaisen, som er vårens eneste mannlige forsanger – i alle fall foreløpig.

– Absolutt flere menn, samtykker Jorunn. – Men gjerne flere damer også. Vi har plass til mange, sier Jorunn og forteller at hun inviterte til suppe og sang første gang i fjor.

– Det ble en stor suksess, og da måtte vi jo gjenta det, sier hun og forteller at det er tre aktive forsangerteam som synger på gudstjenestene. Hvert team har tre–fire medlemmer og synger fire–fem ganger per halvår.

– Må man ha veldig god sangstemme for å være med i forsangerteam?

– Absolutt ikke. Men det er jo en fordel at man synger rent, sier Jorunn og smiler. – Og at man liker å synge.

TEKST & FOTO: TORUNN S. HARALDSEN

Omsluttet

Omsluttet av stille gode krefter beskyttet og trøstet, underbart Så vil jeg leve mine dager med deg og gå med deg inn i det nye år.

Omkved:

Omsluttet av stille gode krefter forventer vi med håp, hva komme kan. Gud er med oss om natten og om dagen. Han er vår trygghet i den nye dag.

Det gamle plager fortsatt våre hjerter de onde dager gir en byrde stor. Å Herre, gi til våre brutte sjeler den frelse som du har for oss.

Omkved:

Og gir du oss av begeret, det bitre av lidelse, fylt til øvre rand.

Vi tar i mot med takk uten å skjelve i fra din gode kjærlige hånd.

Skrevet av den tyske teologen og motstandsmannen Dietrich Bonhoeffer i 1944. Oversatt av Yngvar Aarseth.

FAMILIENYTT

DØPTE:

280924 William Glad Krossen Backstrøm (Vågsbygd kirke)

230225 Luca Furuborg (Oddernes kirke)

270425 Lærke Lied Krogstad (Vågsbygd kirke)

261025 Leo Karlsson Finnestad (Voie kirke)

280925 Marcel Alain Guttormsen Pouey (Kristiansand domkirke)

091125 Ole Nuland Valen

091125 Kasper Alexander Gill

161126 Audun Endrerud Denstad

301126 Lotte Løvsland

180126 Astrid Hermansen

250126 Leon Lukas Wrige Madsen (Vågsbygd kirke)

010226 Albert Stiansen Udland

010226 Amalie Sødal

150226 Ingvar Kristoffersen

010326 Leah Dubland Larsen

150326 Tarald Storm Abrahamsen

VIGSLER: 271226 Yngild Christine Udjus og Milan Drobnjak

DØD:

180925 Thale Miriam Iversen

241025 Erna Mikalsen

221025 Øyvind Tonheim

301025 Sonja Gundersen

131125 Karin Falkelid

031225 Bjarne Martinsen

121225 Anna Beate Hareide

171225 Ruth Martinsen 100126 Alf Ingebretsen

060226 Reidun Hillesund

Den norske kirke Flekkerøy menighet

SØKER FRIVILLIGE TIL UNG KIRKE

«Vi vil skape et nettverk av frivillige som har lyst til å bygge menighet!» sier Arne Nilsen Berge, som går over i ny stilling som prosjektleder for Ung kirke.

Dette er en ny satsning initiert av Den norske kirke i Kristiansand.

Sammen med prest Thor André Wirak Holten skal han utvikle en møteplass for unge voksne.

Arne forteller at Den norske kirke allerede står sterkt i barne- og familiearbeid, men at unge voksne ofte faller utenfor. Mange i etableringsfasen kjenner seg ikke hjemme på tradisjonelle gudstjenester, eller savner tilbud i ukedagene. Målet er derfor å skape et fellesskap på de unges premisser, med base i Lund menighet, men åpent for alle i Kristiansand.

Inspirasjonen kommer blant annet fra St. Jakob-kirken i Bergen, som har et etablert miljø for unge voksne. Selv om Ung kirke skal holde til i Lund kirke, ønsker de å ta i bruk ulike lokaler i byen – som domkirken, universitetet eller andre hensiktsmessige steder. «Det er menneskene som utgjør menigheten, ikke bygget», sier Arne. Satsingen bygger på to «føtter»:

1. Hverdagskirke, med ukentlige tilbud som for eksempel studentmiddag eller andre aktiviteter unge selv ønsker å bidra til.

2. Gudstjenestefeirende fellesskap, der formen utvikles i samarbeid med målgruppen.

Arne understreker at studenttilværelsen ofte kan være preget av rotløshet og forventningspress. Han ønsker at Ung kirke skal være et sted hvor unge kan føle seg hjemme, få pusterom og oppleve at troslivet tas på alvor. Kristiansand har allerede flere tilbud for unge voksne gjennom frimenigheter, men Arne mener Den norske kirke har noe unikt å bidra med. «Det er potensielt 18–20 000 i målgruppa, og mange har ikke et sted å gå. Vi kan tilby liturgisk dybde og en kirkelig forankring som gir røtter. Mange unge søker noe genuint – og det kan vi gi», sier han. Samtidig blir de unge invitert til å være med å forme tilbudet.

Arne har lenge vært opptatt av hvordan kirken kan beholde engasjementet hos unge etter konfirmasjonsalderen. Derfor traff prosjektet ham midt i hjertet. «Vi får en unik mulighet til å satse bredt ved hjelp av menighetene våre, samtidig som vi holder til nær sentrum og universitetet», sier han. Prosjektet er ikke bare for studenter, men også for unge voksne i etableringsfasen.

Rekruttering av frivillige blir avgjørende. Arne ønsker kontakt med alle som er nysgjerrige eller vil bidra – enten det er gjennom praktiske oppgaver, musikk, ledelse eller andre tjenester. På sikt drømmer han om et bredt nettverk av frivillige og smågrupper i flere bydeler, slik at Ung kirke blir mer enn et samlingspunkt – et bydekkende nettverk med lokal forankring i Kristiansand.

TEKST: MARIA BERRUM LANDE

FOTO: PEXELS, BELLE CO

SJEKK BOKMAGASINET

I KAFE PUST

BOKANMELDELSE

Det nærmer seg påske, og i den forbindelse vil jeg gjerne anbefale noen gode bøker. To bøker til voksne/ungdom, som begge består av småstykker med refleksjoner. Og en barnebok. Disse finner du for salg i Bokmagasinet i kirka. Der er det selvbetjening.

De som så ham –40 påskebetraktninger

Verbum forlag / Jostein Ørum

Dette er en påskebok som er skrevet ut fra Lukasevangeliet. Den handler om Jesu siste uke før korsfestelsen og oppstandelsen. Det er 40 forskjellige betraktninger, av mennesker som befant seg rundt

Jesus disse dagene. Handlingen strekker seg fra palmesøndag til påskemorgen. Noen stod Ham veldig nær, og andre betraktet på avstand. Hva så de?

Hva ser du? Bli med inn i det som skjedde, gjennom Jostein Ørums ord og tanker.

TEKST: MARIANNE FJELL ILLUSTRASJON: AI

«Det lille store eselet» av Jostein Ørum, illustrert av hans kone Camilla Ørum / Lunde forlag,

En påskebok for barn – som også taler til oss voksne.

Den handler om eselet Isak, som ikke har så høye tanker om seg selv.

Han synes ikke han er flink til noe, og særlig ikke når han sammenlikner seg med katten Samson, som kan så mye. Eller når han prøver å være noe annet enn det han er skapt til.

Men, så får han en fantastisk oppgave: Å bære Jesus på ryggen inn i Jerusalem!

Han valgte naglene av Max Lucado

En relativt «gammel» påskebok, men budskapet er urgammelt, og like aktuelt i dag! Forfatteren berører mange detaljer, som vi kanskje ikke tenker på i første omgang i forbindelse med påskas budskap. Hva betyr alt dette? For oss? I dag?

Det grensesprengende budskapet gjennom Jesu lidelse og død, er vanskelig, ja umulig, å forstå!

Men vi kan ta imot i tro. La deg omslutte av Jesu kjærlighet, fylle ditt hjerte, for første gang, eller på ny! Han gjorde det for deg!

Damenes aften

9. mars ble det en forsinket markering av kvinnedagen i Flekkerøy kirke. Da var det duket for den årlige

damenes aften.

Kirkens damegruppe inviterte til et festpyntet bord denne kvelden. På menyen sto allsang, sang av søstrene Aavitsland, kåseri ved psykiater Gunvor Lauvnes, samt lotteri og god kaffemat. Alt under stødig ledelse av trioen og “nesten-kusinene”

Eva Axselsen Udland, Ingeborg Akselsen Skjesol og Tove Nilsen Grastveit. Det ble også anledning til å gi en gave til Bibelselskapet og deres arbeid for utsatte kvinner i krigsherjede land.

TEKST: SIGRUN BUHAUG

FOTO: 4625.NO

Som det framgår av bildene, var det en god gjeng damer som fant veien denne marskvelden. Hele 150 damer klarte så vidt å få skvist bakenden ned på et ledig sete i den fullstappa menighetssalen. Og etter bildene å dømme var det høy trivselsfaktor og gode samtaler rwundt bordene denne kvelden. Enkelte heldige damer kunne gå hjem med noen ekstra godsaker i teia også. Takk for en festlig aften!

F.v.: Ingeborg Akselsen Skjesol, Eva Axselsen Udland, og Tove Nilsen Grastveit.

F.v.: Linda Tryland, Else Norheim, Mia Tønnessen, Marianne Fjell, Sigrun Tørressen og Solveig Olsen

Marit Aavitsland Foss, Mette

Gunvor Lauvnes
F.v.: Grethe Abusdal, Sigrun Tørressen og Solveig Olsen
F.v.:
Aavitsland, Janne Skovly, Fredrik Skovly og Audun Mork

Aktiviteter

Med forbehold om endringer

FASTE AKTIVITETER

BARN/UNGDOM

Babysang 0-12 mnd

Puls i Flekkerøy kirke

Annenhver tirsdag, kl.11.00-12.30. Deler av året

Småbarnstreff

1-3 år

Puls i Flekkerøy kirke Fredager, 11.00 -14.00.

Søndagsklubben 0-9 år

Menighetssalen, Flekkerøy kirke

Søndager, kl. 11.00. (Fleste gudstjenester).

Sennepskornet barneforening

2-4.trinn

Menighetssalen i Flekkerøy kirke

Annenhver mandag, 18.00-19.00.

SoulKids

4 år - 4. trinn

Kirkesalen i Flekkerøy kirke Hver tirsdag kl. 17.00 – 17.45

Gutteforeningen Rasken

3- 6. trinn

Sløydsalen på Flekkerøy skole

Annenhver tirsdag 18.00-19.30 , Soul Children

5.-8.trinn

Kirkesalen i Flekkerøy kirke

Hver tirsdag, 18.00-19.30

Betweens

4.-8.trinn

Puls i Flekkerøy kirke.

Søndager, kl. 11.00. (Fleste gudstjenester)

You2 Fritidsklubb/Chill

6. – 8. trinn

Flekkerøy kirke

Fredager kl.19.00 -21.00. (Med noen unntak)

Konfirmantundervisning

14-15 år

Flekkerøy kirke

Ca annenhver torsdag kl.18.00-19.30

Soul Teens

9.trinn + Kirkesalen i Flekkerøy kirke

Annenhver tirsdag, 19.30-20.30

Large ungdomsmøter / Hang out / Hallen

8. trinn + Flekkerøy kirke, lørdager kl 20.00

VOKSNE/ALLE

Kafè Pust

Alle

Flekkerøy kirke

Man.- Fre., 11.00-14.00

Strikkekafé

Voksne Flekkerøy kirke

En mandag i måneden, kl. 19.00

Korall-øvelse

Voksne

Flekkerøy kirke

Annenhver onsdag, kl.19.00

Gudstjeneste Alle

Flekkerøy kirke ,søndager kl 11.00

Bønnemøte

Alle

Hjerteslag

Annenhver mandag, kl.19.00-20.00

Morgenbønn

Alle

Stangefjellet

Onsdager kl 07.00 – 07.15

Hele året.

Morgenbønn Alle

Hjerteslag, torsdager kl 07.00 – 07.30

Vi over 60

60 +

Menighetssalen i Flekkerøy kirke Én lørdag i mnd kl.15.00-16.30

ENKELTARRANGEMENTER I PERIODEN

Gudstjeneste. Palmesøndag Alle

Flekkerøy kirke

29. mars kl. 11.00

Gudstjeneste. Skjærtorsdag Alle

Flekkerøy kirke, 2. april kl. 19.00

Gudstjeneste. Langfredag Alle

Flekkerøy kirke, 3. april kl. 11.00

Gudstjeneste. Påskedag

Flekkerøy kirke, 5. april

Alle sammen møte kl 10.00

Gudstjeneste kl. 12.00

Vi over 60

Over 60

Flekkerøy kirke, 11. april kl. 15.00

FOTO: YNGVE VOGT

Pust (kafé)

Mandag–fredag: 1100 – 14.00

Lørdag: Stengt

Gudstjeneste

Alle

Flekkerøy kirke, 19. april kl. 11.00

Strikkekafé

Voksne

Flekkerøy kirke, 20. april kl. 19.00

Møtehelg med Evangeliesenteret

Ungdom og voksne

Flekkerøy kirke, 24.-26. april

Gudstjeneste

Alle

Flekkerøy kirke, 26. april kl. 11.00

G2- gudstjeneste

Ungdom og voksne

Flekkerøy kirke, 26. april kl. 19.30

Menighetens årsmøte

Ungdom og voksne

Flekkerøy kirke, 29. april kl. 19.30

Gudstjeneste

Alle

Flekkerøy kirke, 3. mai kl. 11.00

Vi over 60

Over 60

Flekkerøy kirke, 9. mai kl. 15.00

Gudstjeneste

Alle

Flekkerøy kirke, 10. mai kl. 11.00

Vårkonsert Korall

Alle

Flekkerøy kirke, 10. mai kveld

Pilgrimstur på Flekkerøy

Ungdom og voksne

Oppmøte ved Flekkerøy bedehus 14. mai kl 07.00

16. mai fest

Ungdom

Flekkerøy kirke, 16. mai kveld

Strikkekafé

Voksne

Flekkerøy kirke, 18. mai kl. 19.00

Gudstjeneste Pinsedag

Alle

Flekkerøy kirke, 24. mai kl. 11.00

Øygospel 2026

Ungdom

Flekkerøyhallen, 28.-31. mai

Gudstjeneste

Alle

Flekkerøy kirke, 7. juni kl. 11.00

Gudstjeneste

Alle

Flekkerøy kirke, 14. juni kl. 11.00

G2- gudstjeneste

Ungdom og voksne

Flekkerøy kirke, 14. juni kl. 19.30

Strikkekafé

Voksne

Flekkerøy kirke, 15. juni kl. 19.00

Fellesgudstjeneste i sone vest

Alle

Vågsbygd / Voie kirke, 21. juni kl. 11.00

Fellesgudstjeneste i sone vest

Alle

Vågsbygd / Voie kirke, 28. juni kl. 11.00

Fellesgudstjeneste i sone vest

Alle

Vågsbygd / Voie kirke 6. juli kl. 11.00

Fellesgudstjeneste i sone vest

Alle

Flekkerøy kirke, 12. juli kl. 11.00

Fellesgudstjeneste i sone vest

Alle

Vågsbygd / Voie kirke, 19. juli kl. 11.00

Fellesgudstjeneste i sone vest

Alle

Vågsbygd / Voie kirke, 26. juli kl. 11.00

Fellesgudstjeneste i sone vest

Alle

Flekkerøy kirke, 2. august kl. 11.00

Fellesgudstjeneste i sone vest

Alle

Vågsbygd / Voie kirke 9. august kl. 11.00

Speidergudstjeneste

Alle

Kårholmen, 16. august kl. 11.00

G2- gudstjeneste

Ungdom og voksne

Flekkerøy kirke, 16. august kl. 19.30

Familiegudstjeneste

Alle

Flekkerøy kirke, 23. august kl. 11.00

Endringer kan forekomme. Følg med på www.flekkeroymenighet.no

Strikkekafé

Voksne

Flekkerøy kirke, 24. august kl. 19.00

Konfirmantenes gudstjeneste

Alle

Flekkerøy kirke, 30. august kl. 17.00

Familiegudstjeneste

Alle

Flekkerøy kirke, 6. september kl. 11.00

G2- gudstjeneste

Ungdom og voksne

Flekkerøy kirke, 6. september kl. 19.30

Konfirmasjonsgudstjeneste I

Alle

Flekkerøy kirke, 12. september kl. 11.00

Konfirmasjonsgudstjeneste II

Alle

Flekkerøy kirke, 12. september kl. 13.00

Gudstjeneste

Alle

Flekkerøy kirke, 13. september kl. 11.00

Gudstjeneste

Alle

Flekkerøy kirke, 20. september kl. 11.00

Strikkekafé

Voksne

Flekkerøy kirke, 21. september kl. 19.00

Menighetstur

Alle

Solstrand leirsted, 25.-27. september

G2- gudstjeneste

Ungdom og voksne

Flekkerøy kirke, 4. oktober kl. 19.30

Gudstjeneste

Alle

Flekkerøy kirke, 11. oktober kl. 11.00

Konsert – Verdensdagen for psykisk helse

Alle

Flekkerøy kirke, 11. oktober kl. 19.00

Mannsmøte

Menn

Flekkerøyhallen, 13. oktober kl. 19.10

Ungdomshelgen X-large

Ungdom

Flekkerøy kirke, 16.-18. oktober

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Vil du annonsere i Flekkerøy Menighetsblad?

Kontakt Rune Nikolaisen, tlf 905 91 362

Skippergata 47A, 4611 Kristiansand tlf 461 90 056 • annelinebegravelsesbyraa.no

Taktelt - Kajakk - SUP - Camping

“Da Hilde tok en Borgenvik”

Jeg hører til blant de mer distré i landet, og har et langt «synderegister» med morsomme historier å fortelle.

Jeg er bedt om å ta en Borgenvik, selv om jeg ikke kan se for meg vår kjære prest som tilsvarende vimsete som meg. Håkon kjenner jeg som den stødige mannen i kirka. Samtidig kjenner jeg presten vår som en som byr på seg selv, er inkluderende og lar oss vise oss fra vår mest sårbare side.

Min forvirring oppstår ofte når jeg har mange jern i ilden – mye jeg vil få gjort, og mange behov jeg prøver å dekke for dem rundt meg.

Når våren nå spretter frem, kjenner jeg også at det sosiale genet i meg blomstrer. Vinteren og mørket gjør noe med oss her i Norge.

Da jeg flyttet til Sørlandet, oppdaget jeg noe vi ikke hadde like mye av i Oslo, Trondheim og Bergen: Syforeninger, venninneklubber, bibelgrupper, bokklubber og ektepargrupper. Grupper her og grupper der! Da vi flyttet tilbake til Sørlandet, må jeg innrømme at jeg fikk et lite hakeslepp over dette foreningslivet – særlig da jeg opplevde det som vanskelig å bli inkludert i allerede etablerte nettverk.

Så jeg tok skjeen i egne hender og inviterte en gjeng med venninner fra byen. Etter hvert ble det god stemning i huset, med høyt nivå av kakling. Så ringte det på døra. Det var bare Elisabeth som manglet. Men da jeg åpnet, var det ikke den Elisabeth jeg hadde tenkt som stod der. Jeg

hadde sendt melding til feil Elisabeth. Og kanskje var ikke akkurat hun som stod der, den jeg først tenkte «passet» inn med resten av gjengen som allerede var samlet!

Jeg stod der som et spørsmålstegn. Det overraskede uttrykket mitt måtte raskt ristes bort, og jeg lette etter ord i forfjamselsen.

Armer ble strukket ut, og en varm klem ble gitt til Elisabeth. Der stod et hjertelig menneske, pyntet, med blomster og sjokolade i hendene – full av forventning til kvelden. De allerede ankomne stod litt spørrende da vedkommende entret stuen, og skjønte ikke helt hva hun gjorde her. Jeg viftet det bare bort og selskapet var i gang.

Det ble en hyggelig kveld. Elisabeth minglet, og var kanskje den av gjestene som satte aller mest pris på samværet, bidro til fellesskapet og uttrykte størst glede over å være der!

Etter dette har jeg forsøkt å ikke tenke i grupper, men heller invitere mennesker som gjør oss godt. Hjerneforskning viser at det å bygge nye sosiale nettverk danner nye synapser i hjernen – «cells that fire together, wire together» (Donald Hebb) Å skape nye relasjoner styrker også våre kognitive funksjoner, sier hjerneforskningen –også når vi blir eldre.

Jeg tror vi, i alle samfunnslag og miljøer, kan gjøre enda mer for å skape sterke og inkluderende fellesskap – der vi våger å tenke utenfor boksen. Som eksempelet med Elisabeth viser: Hun er enda en god og nær venn av meg – og har «wiret» veldig godt sammen med resten av våres venner.

Avslutningsvis:

Galaterne 3:28

«Her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.»

TEKST: HILDE WALLERUD SCHØNBERG

Støtt menighetsbladet Horisonten Vipps 825060

Du har mulighet for å få skattefradrag på beløpet. Bank 3000.07.70031. Merk beløpet: Støtte menighetsbladet.

Har du behov for kirkeskyss til gudstjenesten? Ring el send sms til 909 27 901 innen torsdag samme uke.

KIRKESKYSS

Ta kontakt med Johannes Sørfonden om du vil være med i et småfellesskap. Mob: 99799858

Håkon Borgenvik

Sokneprest 901 78 999

HB547@kirken.no

Roy Øverland

Daglig leder 909 27 901

RO983@kirken.no

Else Norheim

Trosopplærer – 0-12 år. 472 89 089

EN769@kirken.no

Oscar Jansen

Organist 908 024 53 oscarjansen@me.com

Linda Torkelsen

Leder av Kafé Pust 412 35 847

LT428@kirken.no

SMÅGRUPPE

Trond Sjøvold

Kirketjener 913 62 890

TS329@kirken.no

Jane C. Holseter

Kjølleberg

Kafé Pust, vikar 990 32 342

JK827@kirken.no

Ønsker du noen å snakke med?

Ta kontakt med Kirkens SOS: Tlf 22 40 00 40

Mental helse: Tlf 116123

NOEN Å SNAKKE MED

Aase Randi Iversen Renholder aaserandii54@ gmail.com

Forslag til bønneemner gjennom den stille uke

1. For lokalsamfunnet vårt

Be for mennesker i nærmiljøet – for familier, barn og unge, eldre, ensomme og alle som strever. Be om varme fellesskap, gode møteplasser og et inkluderende samfunn på Flekkerøy.

2. For mennesker som bærer tunge byrder

Be for dem som opplever sykdom, sorg, bekymring, økonomiske utfordringer eller konflikt i nære eller fjerne relasjoner. Be om styrke, håp og mennesker som kan stå ved deres side.

3. For menigheten og frivillige

Be for gudstjenester, ledere, ansatte og alle frivillige. Be om visdom, glede og utholdenhet i tjenesten, og at kirka kan være et åpent og trygt sted for alle.

4. For verden og dem som kjemper for fred

Be for områder preget av urett, krig, klimaendringer og nød. Be for ledere, hjelpearbeidere og fredsbyggere, og om mot og kraft til å stå opp for rettferdighet.

5. For håp, vekst og fellesskap

Be om at mennesker kan få erfare Guds nærvær i hverdagen, finne retning og mening, og at fellesskap kan vokse—både i dybde og i antall.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Horisonten_påske26_CRT by Aksell AS - Issuu