Issuu

Den norske kirke

FLEKKERØY MENIGHETSBLAD

NR. 2/DES 2025

Horisonten

Flekkerøy menighetsblad

Ansvarlig utgiver:

Flekkerøy menighet

I redaksjonen:

Maria Berrum Lande

Redaktør & skribent

Sigrun Buhaug

Journalist

Roy Øverland

Skribent

Rune Nikolaisen

Annonsesalg og koordinator

Ragnhild Beite

Grafisk design

Trykk: Aksell

Tips: Send til flekkeroy.kristiansand@kirken.no og merkes med Horisonten

Neste nummer kommer våren 2026

La meg få smake din nåde i alle de små gledene @mariapoesi

Sitatene på koppene i kafé Pust, er skrevet av Maria Berrum Lande. Julegavetips?

REDAKTØR MARIA BERRUM LANDE:

Den opprinnelige gaven

Hver desember pakkes millioner av gaver inn i glitrende papir. Bak hver gave ligger en tanke, kanskje om å vise omtanke –eller vise status?

Noen gir hverandre gaver av plikt, eller «fordi man må». Julen kan fremstå som en konkurranse i antall gaver under juletreet, og miljøaspektet i det hele er et sørgelig kapittel. Hvorfor gir vi hverandre egentlig gaver?

Den første julegaven var ikke pakket inn i glitrende papir, men i et tøystykke i en stall. Jesusbarnet var Guds gave gitt til menneskene, som et uttrykk for ubetinget kjærlighet, håp og veien til frelse. Ut fra denne fortellingen springer vår gavetradisjon. Å gi hverandre gaver blir en måte å speile Guds generøsitet på: vi deler fordi vi selv har fått. Det handler om å gi mer enn materielle goder, men om nestekjærlighet og omtanke.

En gave trenger ikke være kostbar for å være verdifull, det viktigste er at den bærer med seg et glimt av godhet.

I dette nummeret av Horisonten, er gaver i fokus. Vi har møtt to mennesker som på ulike måter gir av sine gaver til Flekkerøy: Eivind Pedersen gjennom musikken og lærervirket, Caroline gjennom blomsterdyrking, markeder og brudebuketter. Torunn Haraldsen gir tips til hvilke bøker som kan være gode gaver i adventstiden, og du får møte de tre vise menn i teksten «Brevet».

I historien om de tre vise menn som kom med gaver til den lille kongen, er gavene symboltunge og en erkjennelse av hvem barnet var – konge, Gud og menneske. Når vi gir hverandre gaver i julen, kan det forstås som et ekko av handlingen til de vise menn: vi anerkjenner hverandres verdi. Dypest sett handler kanskje gaver om å bli sett – å få en opplevelse av at noen har tenkt på deg og verdsetter deg.

Selv har jeg en sønn som har gaver som det tydeligste kjærlighetsspråket. Det er med sitrende forventning niåringen gir meg gaven han har tenkt at vil glede meg, helst noe han har laget selv. Og det er nettopp i hans handling at julens budskap skinner klarest for meg: Han gir med hele hjertet sitt.

Hva ønsker du deg aller mest til jul?

Kjære milde Jesus

hva skal jeg gi til deg ikke har jeg lam eller gull

og jeg er ikke vismann, jeg men jeg kommer likevel og legger stille ned det vakreste jeg eier her er mitt hjerte

- Trygve Skaug -

En pust i bakken

Vi møter Eivind en stille tirsdag i høstferien. Eivind har tatt en pause fra kontorarbeidet på skolen og sitter allerede klar med kaffe og vaffel når vi møter han i kafeen.

Rastløs som en sjømann!

Hvis du mot formodning ikke vet hvem Eivind Pedersen er, så vil stikkord som musiker, lærer og reiseleder dekke det meste av det han i en årrekke har vært engasjert i. Til tross for at han beskriver seg selv som en rastløs sjel, har øya vært basen hans så godt som hele livet. Her vokste han opp og her har han hatt sitt daglige virke ved Flekkerøy skole i over 30 år. Riktig nok med et lite avbrekk da han for en kortere periode jobbet ved Sørlandet Maritime videregående skole på skoleskipet Sjøkurs.

Oppvekst Eivind forteller ivrig om en oppvekst hvor musikken sto i sentrum. Med god hjelp fra mamma Yngvild lærte han tidlig å traktere tangentene. Allerede som 13-åring påtok han seg oppgaven å kompe for Yngreskoret.

- Jeg var skikkelig nervøs, minnes han. Koret ble ledet av Reidun og Olaf (Andås, red.anm.) og Reidun var jo en

skikkelig primadonna, legger han lattermildt til. Hun spilte helt uten noter og kunne alt!

Så ble det Ungdomskoret fram til han var godt over 30. Da meldte det seg et behov for et nytt kor for unge voksne. Korall så dagens lys høsten 2000, så koret kan i år feire 25-årsjubileum. I frykt for at det skulle bli for mange gamle, skjelvende røster, satte dirigenten en øvre aldersgrense på 45 år. Vi kan smile over dette i dag. 25-åringen er høyst oppegående, selv om snittalderen har økt betraktelig.

Jubileum

Ettersom det er planlagt en jubileumsmarkering i vinter, tillater vi oss å dvele mer ved historien til Korall. Eivind var dirigent for koret nesten sammenhengende fra oppstarten og fram til “Koronanedleggelsen” i 2020. I perioder hvor det ble for hektisk med to jobber og korvirksomhet, ble koret overlatt til Ann Birgitte Tveiten/ Oscar

Jansen og deretter Anne Haugland Balsnes og mannen

Jon Harald Balsnes. De siste årene har Magritt Elveseter hatt sin stødige hånd på dirigentstokken.

Den nevnte markeringen i februar vil munne ut i en festgudstjeneste hvor menigheten kan få et gjensyn og gjenhør med Korall og noen av dirigentene fra de ulike periodene.

- Jeg tror kanskje vi dropper “Nistepakka”, humrer Eivind. For mange korallere var den sangen nærmest varemerket for både ungdomskoret og “voksenkoret”.

Sanger, dirigent og “låtskriver”

Men øvelse må fortsatt til. De siste årene har han sunget i Domkoret, noe som har krevd mye øving og terping - ikke minst av tekster.

- Det er vanvittig krevende, innrømmer tenoren. Men først og fremst givende. Vi har et flott sosialt fellesskap og får oppleve mye. I pinsa deltok koret for eksempel under festspillene i Bergen.

- Vurderte du aldri å bli musiker på heltid?, spør jeg nysgjerrig.

Eivind svarer bekreftende at han absolutt var inne på tanken etter å ha tatt musikklinja ved Oddernes gymnas. I den tiden var han dessuten vikarorganist og spilte i alle kirker i kommunen, bortsett fra Domkirka. Det har han fått rikelig anledning til siden, både på konserter med Korall og ikke minst på gudstjenester i regi av Kirkens bymisjon.

Eivind er ikke “bare” sanger, organist og dirigent. Han har også et imponerende antall komposisjoner på merittlista. Alle svært melodiøse og høyst sangbare. Ikke minst har han tonesatt mange av tekstene til Haldis Reigstad, bestemor til de minst like kjente Garness-jentene.

Eivind forklarer hvordan dette samarbeidet kom til. Kompisen Børre Martinsen kom hjem fra bibelskolen på Bildøy med ei diktbok, som han mest for moro skyld forærte Eivind. Etter en tid begynte Eivind å bla i boka, og han ble begeistret for tekstene til Reigstad. Slik gikk det til at ord til frelse, ettertanke og trøyst ble til de vakreste salmer. Og i 2019 hadde Korall gleden av å framføre disse sangene, godt hjulpet av “barnebarna” Garness.

Lærer- ikke musikklærer

Men lærerkallet var kanskje sterkere enn drømmen om å bli musiker? Uansett hadde Eivind sine første vikartimer i klassen til lillebror Per-Ole, og han erfarte raskt at et liv bak kateteret var både interessant og givende.

- Jeg må jobbe med folk, sier han ettertenksomt. Å være musiker kan nok fortone seg som ganske ensomt til tider. Eivind skiller tydelig på rollene som lærer og musiker. Det er en kjent sak at han ikke underviser i musikk. Det holdt med ett år som musikklærer. Derimot underviser han gjerne i mat og helse, og han forteller engasjert at han

opplever det ekstra meningsfullt å jobbe med de elevene som trenger et alternativt undervisningstilbud.

- Jeg har sluttet å kjefte, utbryter han, og vi tror han. Det er ikke mye gammel, sur gubbe over denne ungdommelige 59-åringen. -Det handler om å bli kjent med elevene og møte dem der de er. Det er tydelig å se at Eivind er på riktig sted. Han bobler av entusiasme når han snakker om elevene. For mange og lange møter ” inne i byen” syns han derimot fort kan bli kjedelig.

Utferdstrang

I årenes løp har Eivind regelmessig fått utløp for sin reisetrang. Ilddåpen var da han skulle guide i Kina, etter å ha vært der på studietur med Norsk tur året før. - Jeg fant ikke ruta vår i “den forbudte by” og måtte bare dikte i vei, erindrer han lattermildt. Siden den gang har han fått mye erfaring som reiseleder, gjerne for store turgrupper.

Jeg fikk ei diktbok av Haldis Reigstad bare på tøys.

Mange av kollegene har nydt godt av å ha en reiseleder i ledelsen, og et av høydepunktene i virksomheten hans var utvilsomt Israelsturen med Flekkerøy skole.

Nylig hadde han og ektefellen Omri gleden av å høre musikere fra Kristiansand Symfoniorkester i Wien, og om ikke lenge står Berlin for tur. Eivind forsøker å leve i nuet. Jeg vil ikke utsette opplevelsene til det er for sent, smiler han.

Olga Marie Mikalsen

“Storefri” er for lengst omme, og Eivind må tilbake til kontoret sitt. Men først ber jeg han fortelle hvordan han endte opp med å akkompagnere selveste

Olga Marie Mikalsen.

- Vi var en gjeng fra lærerskolen som i flere år reiste inn til Oslo for å høre henne synge, forklarer Eivind. For de uinnvidde kan bemerkes at sangeren er kjent for sin mildt sagt særegne stemme, udødeliggjort i en Soloreklame tilbake på 90-tallet.

- Da det nærmet seg cresendo av konserten, forsvant pianisten hennes på uforklarlig vis. Dermed inntok Eivind pianokrakken, etter kameratenes oppfordring. Og slik gikk det til at han framførte Deilig er jorden med sangstjernen i Oslo Konserthus.

Vi vinker Eivind av gårde og gleder oss allerede til nytt samarbeid etter jul. Med dette oppfordrer vi gamle korallere til å melde seg på Koralls jubileumshelg. (Se annonse et annet sted i bladet.

TEKST: SIGRUN BUHAUG

FOTO: LINDA TORKELSEN

Håkon Borgenvik PREST

HÅKONS

REFLEKSJONER

TO I EN

– en helt utrolig gave!

Her sitter jeg på mitt kontor, en våt, mørk novemberdag og skal forsøke å reflektere litt rundt dette temaet. Skjønt, jeg kan få lov å reflektere om stort sett hva jeg vil ifølge redaksjonen. Bare det ikke blir altfor mye Leeds, Viking eller fugler… (dette har de riktignok ikke sagt, men jeg tipper de tenker det). Når dette bladet gis ut har gullet

– det kan man i alle fall drømme om – gått til Stavanger – det ville i alle fall være litt av en gave til oss Viking-fans! Eller så er Start et nytt eliteserielag – en annen drøm og litt av en julegave til hele vår region.

Nok om det. Fotball er, når alt kommer til alt, av helt marginal betydning i forhold til det som virkelig betyr noe. For hva er den største gaven noensinne? Nå kom jeg til å tenke på den historien hvor presten kom inn i en klasse og spurte barna: «Hva er det som har lang brun hale, spiser nøtter og hopper rundt i trærne våre?»

«Gaver» er tema for dette nummeret har jeg forstått. Et nærliggende tema når vi nærmer oss jul, naturligvis. Og et fint tema å fokusere på. For hvilke gaver er de mest verdifulle? Hva gir vi hverandre egentlig – utover alt det både jeg og alle andre shopper inn i den store handlefesten som førjulstida, blant mye annet, er? en gave med eviggyldig verdi

Et av barna svarte: «Jeg ville trodd det var et ekorn, men siden det er du som spør, så må det være Jesus»…

Når jeg nå spør hva som er den største gaven noensinne, så er svaret selvsagt Jesus. Det forunderlige, utrolig mirakelet at Den allmektige, evige Guds Sønn aldeles frivillig gir avkall på sitt eget, tar på seg en tjeners skikkelse og blir mennesker lik, som det står i Filipperne. Himmelprinsen født på en så enkel og stusselig måte som det er mulig å tenke seg, blant dyr og fjøslukt. Gud ble menneske. Den uforgjengelige ble forgjengelig. Herren ble en tjener. Den evige gikk inn i tiden. For en gave til oss mennesker!

Hvem var han? Hvem er han? Jo, han var og er to i en: Både sann Gud med all makt, hvilket han viste oss gjennom sitt liv og sine gjerninger, og et vaskekte menneske. Så sårbar som bare et foster og et spebarn kan være. En som er prøvet i alt på samme måte som vi: sult, svette, tårer, mobbing, lidelser, fellesskap, glede over familie og venner. Jesus er to i en: Gud og menneske. For oss som er flasket opp med dette, så er det kanskje en selvfølge. Men det var det på ingen måte i kirkens første århundrer. Det var en sannhet som man kjempet hardt for å beholde, det var hovedveien i kirkens bekjennelse. Men langs denne hovedveien gikk det mange sideveier i alle mulige retninger. Grunnen til at jeg tar frem dette nå, er at vi i år feirer 1700-års jubileum for alle kirkemøter mor, som Oscar Skarsaune kaller kirkemøtet i Nikea i 325, da kirken landet den trosbekjennelsen vi holder oss til den dag i dag. Og det var Kirken slik den var før den ble splittet opp i mange forskjellige trosretninger. Trosbekjennelsen har vi fortsatt felles.

Frem til dette kirkemøtet var det mange nok som hadde forsøkt å spore av i den ene eller den andre retningen. Hvorfor det? Jo, fordi det naturligvis for vår menneskelige tanke er vanskelig, nesten umulig, å tenke at en person er både Gud og menneske på en gang. Derfor gikk det ene sidesporet ut på å rendyrke Jesu menneskelige side, og det andre på det motsatte: At Jesus kun var Gud og ikke egentlig et ekte menneske. Så kan man jo lure på om ikke dette er teologiske flisespikkerier. Men det er det altså ikke. Det er helt avgjørende for hele vår kristne tro. Det er nettopp denne gaven Gud har gitt oss: To i en. Fordi det uoverstigelige skillet hadde oppstått mellom Gud og oss mennesker, så var det bare en måte å reparere dette gapet på: At Gud selv ble et menneske av kjøtt og blod, samtidig som han fortsatt var Gud. Slik kunne han igjen forene Gud og oss mennesker.

Magnus Malm sier i siste nummer av det flotte magasinet Strek at en halv Jesus fører til en giftig kirke. Altså hvis man går i en av disse to grøftene. Han bruker Knutby som eksempel og sier at en hyperåndelig Jesus er godt egnet for overgripere. Og på den andre siden, den liberale ytterligheten: Jesus som en ideell utgave av oss selv. Bare Gud eller bare menneske. Dette er, som Magnus Malm sier, to sider av samme havari: «At kirken går under når den rendyrker én side av Jesus – den guddommelige eller den menneskelige.»

Det fantastiske med Jesus og den gaven han er til oss, er at han nettopp er to i en: Sann Gud og sant menneske. Det er dette vidunderlige budskapet jula bringer oss. Det er denne gaven Gud sendte oss julaften, en gave med eviggyldig verdi. Og derfor kan vi feirer jul med dette perspektivet: At Gud er midt i blant oss, som en av oss. Ha en velsignet julehøytid!

FOTO: PEXELS + KUNSTIG INTELLIGENS

i bakspeilet

Asbjørn Nilsen Aadnevik

I likhet med redaktøren er jeg vokst opp i Voiebyen. De første årene bodde jeg i Sjekteveien 11B. Da jeg var 10 år gammel

flyttet vi til Flekkerøya.

Fra Voie til øya

Farmor («Mor») hadde gått bort så min farfar, eller Pa som vi kalte han, var blitt alene i huset i Skåleviksgarden.

Foreldrene mine bygde på og lagde en leilighet til Pa vegg i vegg med oss. Pa levde i 25 år til, han ble 96 år, så han har jeg utrolig mange minner fra.

Et minne fra ungdomstida er tidlig en lørdag morgen. Jeg våknet av at det var utrolig varmt i rommet mitt i kjelleren. Jeg skjønte fort hvorfor. I sengeenden satt Pa og fyrte i ovnen. Han skulle steke makrell på gloen. Dere som var på menighetshelg i begynnelsen av november, vet hva det er.

Jeg kom utrolig fort inn i det å være øyboer. En venninne av min mor som bor på Møvik reagerte på at jeg hadde lagt om dialekten etter bare en uke på øya.

Ungdomstid, vennskap og musikk

Jeg ble tidlig engasjert i musikklivet på øya. Jeg hadde startet å spille orgel i tredje klasse. Første året tok jeg buss inn til byen for å spille orgel på konservatoriet som lå i Kongens gate. Jeg var ikke så kjent i byen, men jeg visste jeg kunne se etter domkirketårnet om jeg gikk meg bort. Det fungerte det.

Da vi flyttet til øya gikk jeg hos Arne Limmesand. Jeg husker at Limmesand drakk skummet melk rett fra kartongen. Han hadde alltid en rull med snytepapir klart. Jeg kan egentlig ikke huske at han var spesielt forkjølet. Da jeg hadde gått noen år hos Limmesand syntes han egentlig det var nok. Da meldte jeg overgang til Eivind Pedersen. Eivind var noen år eldre enn meg. Han lærte meg å spille piano med besifring. Så var det bare å sette i gang å spille til kor. Først spilte jeg til Jentekoret 2.- 5.

klasse tror jeg det var. Selv, gutt i 6. klasse. Så ble det yngreskoret og etter hvert ungdomsgruppa. Jeg tok over etter Eivind Pedersen etter hvert som han gikk videre. Ungdomsgruppa dirigerte jeg og i noen år.

Militæret og jobb

Etter videregående søkte jeg meg til befalskolen for kystartilleriet. Etter noen tøffe uker første sommeren så fant jeg meg godt til rette. Jeg ble et ekstra år som leirsersjant i Marvika. Jeg studerte litt på tampen av det oppholdet. Tok grunnfag i psykologi. Hadde egentlig lyst til å gå videre med psykologi, men resultatene fra første året var ikke gode nok til å gå videre. Da ble det til at jeg studerte til sosionom. Da jeg var ferdig reiste jeg til Oslo hvor jeg fikk jobb i Norge Blindeforbund. Der jobbet jeg fra 2000 til 2005. I løpet av denne tiden var jeg også ett år i England hvor jeg tok en mastergrad i HR og ledelse.

Da jeg kom tilbake til Oslo etter oppholdet i England møtte jeg Anne. Jeg visste hvem hun var fra før, men jeg kjente henne ikke så godt. Etter noen måneders overtalelse fikk jeg napp. Jeg husker min mors kommentar første gangen Anne var med hjem. «Hvis du kan få henne så må du slå til, ellers er du dum».

Barn

Både Anne og jeg er glade i barn. Mamma hadde familiebarnehage hjemme, så der var det mye barn. Anne er helsesykepleier nå, men da vi møttes jobbet hun med for tidlig fødte barn på Ullevål. Etter noen år med forsøk så fikk vi bekreftet at vi ikke ville kunne få egne barn. Da søkte vi om adopsjon. Anne hadde reist mye i Afrika, så hun hadde allerede en forkjærlighet for det kontinentet. Vi søkte om adopsjon fra Sør-Afrika som var en mulighet.

Ganske raskt etter vi søkte så fikk vi telefon om at det var ei lita jente som ventet på oss i Cape Town. Juli 2010, midt i fotball-VM reiste vi til Cape Town og ble foreldre til Alma. Siden har vi også fått Astrid. Henne måtte vi vente på i syv lange år, men den som venter på noe godt osv.

Familie og arbeid

Både Anne og jeg er velsignet med en stor familie. Vi har foreldre som lever og de aller fleste bor ganske nært i Kristiansand. Det er fint når jobb også tar mye tid. Vi har en gammel hytte på Bortelid som vi forsøke å benytte så mye vi kan. Her treffer vi ofte hele Aadnevig slekta. Det er sant, jeg hette Nilsen frem til jeg giftet meg. Så byttet jeg

til Asbjørn Nilsen Aadnevig. Det er det ikke så mange på øya som har fått med seg.

Avslutning

Flekkerøy menighet har vært min menighet helt siden jeg flytte ut til øya. Mamma og pappa har alltid gått både i bedehuset og i kirka. Jeg har vært engasjert i kirka, derfor har det vært der jeg har brukt min tid. Jeg husker veldig sterkt hvor godt det var å komme hjem til kirka de årene jeg var i militæret. Det å komme hjem på perm, dra til gudstjeneste, sette seg ned og vite hva som kommer. Det var noe trygt og fint. Det gav påfyll til å gå på en ny uke med til tider ganske tøffe oppgaver.

FOTO: PRIVAT

Kjære Melchior og Kaspar!

Jeg skriver dette for å meddele at jeg har kommet trygt tilbake til Persia, og lurer på hvordan det gikk med dere på hjemveien? Jeg strevde litt med kamelen gjennom Judeaørkenen, og kaller han nå bare Daddel- Dennis, han trengte godbiter støtt for å komme seg videre. Å ikke ha stjernen å navigere etter har gjort meg forvirret, og jeg har tatt lange omveier. I tillegg ble jeg fanget i en sandstorm, og har av den grunn fått en kraftig katarr på øyet. Dere har sikkert kommet hjem for lengst, selv om dere hadde lengre reisevei. Det var nok likevel en klok ide av oss å ta andre veier hjem, jeg mener fremdeles at kong Herodes er en farlig mann. Kanskje er du fremdeles uenig med meg, Melchior, men du har jo en lei tendens til å bli mildere innstilt til mennesker som vokter over store mengder med gull. Takk for at dere lyttet til meg.

Jeg kommer ikke helt over den reisen jeg har vært med på, og lurer på om dere har det på samme måte? Kanskje begynner jeg å bli gammel, men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at jeg tror vi har opplevd noe som er større enn oss selv. Jeg trodde min forskning på solformørkelse skulle bli det som stod igjen etter meg, men kanskje er det dette – denne reisen - vi skal bli husket for?

At vi skulle treffe hverandre og oppdage at vi hadde samme mål for øye – stjernen, slår meg som et aldri så lite mirakel. Å kunne sette sammen din profeti med min

TEKST: MARIA BERRUM LANDE FOTO: GREGORY ROGERS, PEXELS

ILLUSTRASJON: KI

vitenskap, Kaspar, gjorde meg aldeles forundret. Men livserfaringen tilsier at det er når man lar tro og vitenskap gå hånd i hånd, at man opplever de største oppdagelsene. Og hva var det vi oppdaget?

At konger også kan finnes i fattigslige kår, kronet med stillhet og stjernelys? Jeg tenkte vi hadde kommet feil da vi tråkket inn hos den lille familien. Men likevel fikk jeg denne underlige vissheten da jeg så den lille gutten og den unge moren. At storhet ikke alltid hører til i palasser. Jeg så at dere tenkte det samme. Hva tror dere de tenkte om gavene? Tror dere de forstod symbolikken? Jeg vet ikke helt om jeg har forstått den selv, Kaspar. Du har alltid så mange forunderlige ideer. Fikk dere den samme følelsen av fred da dere knelte ned foran barnet? Jeg vet det høres rart ut, men idet jeg bøyde meg ned, kjentes det som om det var det eneste rette å gjøre.

Og siden har jeg lurt på hva slags konge han kommer til å bli. Jeg har en følelse av at det ikke kommer til å bli av det vanlige slaget.

Nå som stjernen har forsvunnet, og oppdraget er utført, kjenner jeg på en merkelig ambivalens. Hva skjer nå? Hvor skal jeg gå videre etter dette? Jeg får nok snart noen nye innskytelser, men foreløpig sitter jeg her og venter. Mitt håp for fremtiden er at jeg en dag får treffe dere igjen, dere har blitt en del av et minne som bestandig vil lyse i meg lik en stjerne på nattehimmelen. Takk for vennskapet. Takk for reisen. Måtte fred følge dere hvor enn dere går.

NISTEPAKKA MIN SANG

Korall har hatt mange sanger på repertoaret oppigjennom korets 25 år, og det er mye jeg kan velge mellom; My tribute (Andrew Crouch), Born again (Oslo Gospelkor), Til vår Gud (Roland Utbult), Deilig er jorden, Det Blod, eller Ei stjerne skinner i natt.

Men for meg er det én sang som skiller seg ut: Nistepakka.

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg leser mye dikt!

Men når poesien får melodiske former, skjer det en forvandling som fremhever både teksten og musikken. Dette gjør teksten lettere tilgjengelig og beriker opplevelsen for meg.

Eivind Pedersens toner og arrangement gjør nettopp dette, enten jeg synger «Nistepakka» eller hører på opptak av Korall.

Mirakelet der Jesus metter 5.000 mennesker viser – for meg – kraften av tro og fellesskap. Når disiplene bringer fram gutten med nistepakka er dette et uttrykk for tillit – både i seg selv, til Jesus, og hva som er mulig i tro. Og nettopp derfor er «Nistepakka» min favoritt.

Et lite bidrag eller bare et smil (f.eks i menigheten, i nabolaget eller på jobb) kan bli til stor velsignelse!

TEKST: RUNE NIKOLAISEN

ILLUSTRASJON: OSCAR JANSEN

Ei lita nistepakke vart lagt i Jesu hand

Og det ble mat den gongen for mange tusen mann

For Jesus han velsigna den gåva som han fekk

Og det var ikkje nokon som svoltne frå han gjekk

Ein liten gut var lydig, let Jesus bruka seg

Og tenk, på same måten han brukar deg og meg.

Vår vesle nistepakke han rikt velsigna kan,

han brukar alle gåver som me vil gje til han.

Så la oss gå til Jesus med det som me har fått

Når han får ta seg av det, vert ingenting for smått

Eit ord som viser vegen, ei teneste, eit smil,

Det er ei nistepakke som Jesus bruka vil.

Tekst: Haldis Reigstad

Melodi: Eivind Pedersen

RØTTER OG VEKST

I et koselig, gammelt sørlandshus med blå dør på Skålevig, har en liten familie flyttet inn. Benjamin og Caroline Gustavsen hadde begge drømt om å en dag flytte til øya. Da de ble spurt om å kjøpe drømmeplassen, var de ikke i tvil!

Sammen er de to godt i gang med å realisere drømmen om å lage en blomstergård på tomten rundt huset – noe som allerede har resultert i blomsterutsalg, markeder og blomsterarrangementer til et titalls bryllup i løpet av sommeren 2025. Selv om sommeren nå virker som en fjern drøm, er familien i gang med planene for en ny sommersesong.

Paret flyttet til Flekkerøy høsten 2024, og fikk etter hvert sønnen Ludvig. De har opplevd å bli godt tatt imot og heiet på i lokalmiljøet. Gjennom instagramkontoen @denlilleblomstergaarden deler Caroline vakre bilder av alt som spirer og gror på den kuperte tomten, og dette har vakt interesse blant følgerne hennes. «Jeg håper jeg kan være med og inspirere andre til å prøve seg på litt dyrking selv, og at folk kan finne glede i å følge med på prosjektet vårt.»

Caroline forteller at hun alltid har elsket blomster, og at hun har gode minner fra mormors hage.

Da Caroline og Benjamin fikk egen hage i sitt første hus på Lund, kjente Caroline at hun kriblet i fingrene etter å prøve seg på dyrking. «Det var så gøy! Jeg kjente på mestringsfølelse, og en pallekarm ble til tjue i løpet av sesongen.» Sammen med interessen for dyrking, vokste drømmen om å skape en blomstergård gradvis frem.

Hagearbeidet har gitt Caroline en ny fascinasjon for skaperverket. «Skaperverket er så vakkert! Jeg blir kjent med Gud på en helt unik måte. Både gjennom stillheten og freden som hagearbeidet gir, men spesielt ved å oppdage kreativiteten Hans. Han har skapt så mye vakkert! Bare tenk på blomstene som kommer i alle mulige farger og fasonger, alle med unike egenskaper. Ofte kan jeg bare sitte der mellom blomstene å lytte, mens humlene flyr og endene våre vralter rundt.»

Kan du fortelle litt om hva dere dyrker, og hvordan dere bruker blomstene? «Vi dyrker snittblomster, som er godt egnet til buketter. Typiske eksempler er cosmos og georginer.» Å lage brudebuketter, og å dekorere festbord med blomster, begynte som et prøveprosjekt, men det viste seg at det var stor interesse for dette. «Folk ønsker lokalt dyrka blomster, og i sommer hadde vi ansvar for blomsterdekorering i 11 bryllup!»

Hvordan går du frem når du skal lage en brudebukett?

«Det er jo et privilegium å kunne binde buketter med blomster fra egen hage. Når jeg binder buketter

begynner jeg ofte med «stjerna», hovedblomsten i buketten, og så jobber jeg ut ifra den. Kanskje skal brudebuketten være litt vill og leken, eller mer elegant?

Skaperverket er så vakkert! Jeg blir kjent med Gud på en helt unik måte.

I månedene før bryllupet planlegger vi alt i detaljer. Er det noen blomster jeg ikke har, prøver jeg gjerne å få tak i frø og så noen av dem også. Vi ser på hva som er i sesong, og hvilke blomster som trengs for å skape utrykket brudeparet ønsker.» Caroline opplever slike samarbeid som kreative og spennende.

Selv om blomster er det største fokuset på Blomstergården, ønsker også det unge paret å bli mer selvforsynte. «Vi har skaffet oss en liten flokk med ender som forsyner oss med egg, og så setter vi poteter, løk og hvitløk.» Kommer det en utfordring, forteller Caroline at det som regel finnes en løsning: «Et godt eksempel er å se hvilke planter som skal samplantes, som gulrot og løk. De kan jobbe i harmoni for å motvirke hverandres utfordringer.»

Det er ikke vanskelig å oppdage at Caroline elsker å arrangere og skape. I sommer ble det arrangert flere markeder i den koselige hagen. «Vi hadde et ønske om å fremme andre små bedrifter og aktører, samtidig som vi ville skape en opplevelse for alle som tok turen innom. Vi ble helt rørt på det siste markedet da hagen ble fylt av over 300 mennesker! Det var helt spesielt.»

Drømmen om å skape en blomstergård, er på god vei til å bli en realitet. Caroline forteller at en del av drømmen handler om å kunne stå i prosjektet som en familie, med Ludvig i bæreselen, og med god hjelp fra besteforeldre og venner. «Vi prøver å involvere Ludvig der vi kan, han er også med og lager bedd. I tillegg prøver vi å ikke sette for høye mål. Vi vet at dette vil ta tid fordi hagen til dels er gjengrodd og kupert. Likevel kan vi få til mye ved å være kreative og løsningsorienterte.»

Å skape en blomstrende hage på Flekkerøy har gitt Caroline en spennende hverdag, og mye glede. «På dette stedet finner jeg fred, og opplever at jeg virkelig ser Gud. Jeg elsker å lære om naturen, økosystemet og hvordan vi kan forvalte det. Når du virkelig ser hvor detaljert det er, så er det umulig å ikke bli fascinert! Det er en virkelig glede å se et frø spire til noe vakkert og følge hagen gjennom årets ulike sesonger, og det er gøy å få være kreativ og skape gode minner og opplevelser for kunder.» Selv om desember er like rundt hjørnet, har Caroline blikket rettet mot en ny vår: «Vi håper på å få opp en vipps- bod så det vil bli enklere å kjøpe buketter. I tillegg må vi ha flere bedd og kanskje et drivhus til. Jeg gleder meg til å oppdage og lære mer av skaperverket!»

TEKST: MARIA BERRUM LANDE & CAROLINE GUSTAVSEN

FOTO: PRIVAT. ILLUSTRASJON: VECTEEZY

Den norske kirke Flekkerøy menighet

En helt vanlig fødsel?

En fortelling om en ung kvinne og hennes første fødsel

er utgangspunktet for at svært mange mennesker snart skal feire jul. Det er en fortelling som griper oss.

«Jeg skulle gjerne sett ansiktet på mannen – møtt ham som skrev dette. Beretningen om Jesu fødsel er det vakreste som er skrevet. Det er det tetteste, knappeste, og det vakreste,» sa den svenske verdenskjente forfatteren Pär Lagerkvist i en samtale med Jakob Weidemann en sen nattetime i Roma. Så legger han til: «Tenk om det er sant!»

Hvorfor griper den oss? En fødsel er ikke veldig spesielt. Alle er jo født en gang. Han som skrev dette, Lukas, var opptatt at dette ikke var noe han fant på, men noe som faktisk hadde skjedd i vår historie. Tidspunktet oppgis: Mens keiseren het Augustus, og alle innbyggerne måtte skrive seg inn i manntallet. Stedet oppgis: Betlehem og også navnet på foreldrene: Maria og Josef. Sånn sett er dette en sann historisk beretning.

Samtidig ligger det noe mer i denne fortellingen enn en vanlig fødsel. De som skrev om Jesus, var opptatt av hvor Han kom fra og hvem Han er. Svaret de gir er: Guds egen Sønn.

Beretningen om Jesu

fødsel er det vakreste som er skrevet. Det er det tetteste, knappeste, og det vakreste, Tenk om det er sant!

Pär Lagerkvist (svensk forfatter)

Juleevangeliet er fortellingen om hvordan Han som var til før tiden, går inn i vår tid og blir som en av oss. Han som hadde skapt alt og som alltid er større enn vi kan forstå, gjør seg så liten at vi kan se hvordan Gud er.

Ole Paus beskriver hvordan Jesus er:

«Hvem vil ta meg inn til seg,

Når det blir kaldt?

Hvem vil si: Du er av meg

Jeg elsker din sjel gjennom alt.

Hvem orker å se meg som den jeg er

Og elske meg som en sønn?»

«Jeg skulle gjerne sett ansiktet på mannen – møtt ham som skrev dette,» sa Pär Lagerkvist. Det går ikke for Lukas er død. Men vi kan møte Han som ble født, Jesus Kristus. Han som ikke har glemt oss, men alltid kommer til oss.

I dåpen ble vi døpt til han.

I nattverden tar vi imot han. Når vi ber er han der, og når vi leser i Bibelen, kan vi se hvordan Jesus er.

Velsignet advent og juletid.

Stein Reinertsen

Biskop i Agder og Telemark

Den norske kirke Flekkerøy menighet

Bak f.v.: Bendix Leonard Larsen, Hermine Olsen, Noah Thomassen, Adrian Svozilik, Yven Welf Henry Vos, Petter Salvesen, Ina Omland, Mathias Gyberg Follerås.

Midten f.v.: Lara Lee Jana Waltraud Vos, Haakon Kalsnes, Pia Svendsen Øsby, Christian Eeg, Ida Jåtun Hansson, Ulrik Mathisen, Ingeliv Dorthea Semb,

Jakob Lima, Ingrid Baagøe Broughton.

Foran f.v.: Marielle Johannessen Gundersen, Liv Anette Flottorp, Håkon Pedersen Lomheim, Håkon Borgenvik (prest), Leonardo Cianello D’Acampo, Kamilla Halvorsen, Alma Nilsine Aadnevig.

Ikke tilstede når bilde ble tatt: Jessica Ziadpour, Sofie Marie Vik og Mariell Skage. Foto: Fotoservice

Mental helse gjelder alle

Kirkerommet var fylt av både toner og tårer da årets markering av verdensdag for psykisk helse gikk av stabelen i Flekkerøy Kirke, søndag 12.oktober. Gjennom sang, musikk og personlige historier ble det skapt et rom der det var lov å kjenne på både lys og mørke.

Konserten samlet både unge og eldre, og flere lokale musikere og sangere bidro med sterke fremføringer. Fra rolige pianotoner til mektige korpartier – alt bar preg av nærvær, varme og håp. Mellom sangene ble det delt sterke og nære fortellinger om lyset,mørket, tro og tvil, styrke og sårbarhet og hvordan fellesskap og åpenhet kan være en støtte i møte med psykiske utfordringer

Psykisk helse handler ikke bare om diagnoser eller behandling – det handler om hvordan vi har det i hverdagen. Om ensomhet, stress, sorg, eller følelsen av å ikke strekke til. Og nettopp derfor er det så viktig å snakke om det. «Det er ingen skam å ha det vanskelig. Det er en del av det å være menneske.» Kvelden minnet oss på at vi aldri er alene – verken i troen eller i livets tyngre stunder. Musikken og fellesskapet ble et pusterom for mange, og flere uttrykte etter konserten hvor godt det var å kunne samles i et trygt rom der man både kunne le, gråte og synge sammen.

Et fellesskap som tåler livet. Konserten hadde fokus på det å kunne være del av et felleskap der det er rom for hele mennesket – også for det som gjør vondt. For livet er ikke alltid lett, og vi trenger å vite at vi blir sett og tålt, uansett. Om du kjenner på ensomhet, sorg, eller bare trenger noen å prate med, husk at du ikke trenger å bære det alene.

TEKST: MONICA REINERTSEN

FOTO: SVEIN GRUNDETJERN

Trenger du noen å snakke med? Kirkens SOS er der – dag og natt. 22 40 00 40 | www.kirkens-sos.no

Den norske kirke driver også samtaletilbudet ”Ventil” for deg mellom 18-30 år. www.ventil.no

2. Jarle Vik

3. Jørgen Danielsen

4. Asbjørn Nilsen Aadnevik

5. Inger Kristiansen

6. Sofie Nyland Botnan, Eline og Ole Egon Hansen

7. Nathalie Skaran

8. Peder Asbjørn Pedersen

Den norske kirke Flekkerøy menighet

1. Elise Aksnes Omland

Det nære

De vi har rundt oss og der vi lever livene våre

Det kan være det fineste men også det vanskeligste vi har

I jakten fremover kan man fort overse og glemme de små tingene som egentlig er de største og viktigste

Lykken kan noen ganger være så nær at vi glemmer å se den

Det er i det nære jeg finner meg selv

Men i det nære blir alt som i et forstørrelsesglass

Det fine blir litt finere

Det vonde tar mer plass

Relasjoner, forventninger og krav fra de rundt oss og fra oss selv

Det klarer vi ikke alltid å leve opp til

Man trenger ei pause for å komme sterkere tilbake

I det nære er der vi elsker og savner bærer hverandre og svikter gråter og ler

Og kanskje er det nettopp det kjærlighet er

INGER KRISTIANSEN

Den norske kirke Flekkerøy menighet

29. NOVEMBER FLEKKERØY KIRKE

Julemarked

Velkommen til øyas koseligste

I kafeen blir det salg av grøt, toast, rægesmørbrød, kaker og kaffe mm.

Salgsbordene bugner av strikke- og hekleprodukter, trearbeid, julekranser, juleoppsatser, hjemmelagde brød, småkaker, godteri.

Lynlotteri

Julemarkedlotteri (gevinster: el-sykkel, hummer, kniv og kunst)

Lykkehjul

julemarked

PROGRAM:

Kl. 14.00: Julemarkedet åpner

Kl. 15.00: For barna: pynte pepperkakehjerter

Kl. 16.00: Julegrana tennes v/ skolekorpset

Kl. 16.45: Trekning av julemarked-lotteriet

Kl. 17.00: Konsert med korene i Soulfamilien og Flekkerøy skolekorps

FOTO: PEXELS, DANIEL RECKE

FAMILIENYTT

DØPTE:

160325 Nickolaz André Kristiansen Sandal (Grim kirke)

230325 Lorentz Rasmussen

230325 Emil Rasmussen

300325 Lotte Johanson

130425 Maja Flacké Øverland

130425 Patrick Nørgaard

130425 Thor Staff-Poulsen Torjussen

040525 Frøya Knudsen Torblå

040525 Sofie Eek Mossestad

040525 Nora Kristoffersen

080625 Mina Richardsen

030825 Marion Olsen Tørressen

030825 Johannes Winger Reisæter

240825 Thomas Thorsen

070925 Emiline Melvoll Reinhardsen

070925 Hedda Axelsen

070925 Adrian Svozilik

210925 Lars Høgetveit Bronebakk

261025 Even Sigbjørnsen-Krossnes

VIGSLER:

190425 Stefanie Anandi Winje Jakobsen og Magnus Hovda Balchen

310525 Sara Mølsæter og Magnus Rød

070625 Camilla Andås og Ruben Husby Pedersen

270625 Carina Sigbjørnsen og Gjermund Axelsen

050725 Jenny Ingerta Fidje og Tobias Hægeland

120725 Kristina Sele Danielsen og Jonas Eek

260725 Martine Andås og Anders Kårbø Rong

020825 Marie Kroka og Magnus Stokkeland

020825 Ingelin Tveiten Brattlid og Ole Mathias Thomassen

090825 Karoline Nilsen og David Rasmussen

DØD:

080325 Fridtjof Karlsen

010425 Rolf Gustav Kristiansen

060425 Torhild Thomassen

150425 Odd Andreas Bjerk

150425 Ingvar Martin Kristoffersen

300425 Reidar Martinsen

080625 Lilli Olaug Lindevik Guttormsen

070725 Ole Pedersen

120725 Ingrid Lunde

140725 Olaf Andås

100725 Sissel Søftestad Tobiassen (Oddernes kapell)

150725 Inge Jarl Jakobsen

050825 Arnhild Karlsen

090825 Bjørg Mollfrid Hegermann

210825 Elfie Gran

010925 Anne Brit Aase Viste

010925 Gunnar Torset

090925 Ernst Nilsen

180925 Thale Miriam Iversen

190925 Einar Hansson

230925 Sonja Løvås

021025 Knud Helmuth Hansen

Julens gudstjenester i

Flekkerøy kirke

Julaften

Kl. 14.30 Familiegudstjeneste. Håkon Borgenvik. Offer: Kirkens nødhjelp Julespill

Kl. 16.00 Gudstjeneste. Håkon Borgenvik Offer: Kirkens nødhjelp Solister

Juledag

kl.12.00 HøytidsgudstjenesteHåkon Borgenvik. Korall. Trompet. Offer: Menigheten.

BOKANMELDELSE

ADVENTSBOK OG JULEGAVE-

TIPS

Det florerer av adventskalendere, både for barn og voksne. Vi koser oss med små oppmuntringer i mørkeog ventetida.

“Mitt umulige barn” ≈er en “adventskalender” som rommer mer enn en sjokolade eller tepose hver dag. Bak lukene i Jostein Ørums bok møter vi mennesker som på en eller annen måte hadde en relasjon til Jesus.

Vi møter selvsagt Maria og Josef, og vi møter Sakarja og Herodes. Men vi møter også Jeremia og Jesaja, som ikke hadde møtt Kongenes konge, men som likevel profeterte om ham.

“Mitt umulige barn” anbefales på det varmeste. Kjøp den som en adventsgave til deg selv eller til noen du er glad i.

“Drømmer er seil - minner er ror” er åtti tekster skrevet av den populære, svenske forfatteren Tomas Sjödin. Her finner du korte tekster som er ærlige om livet og om troen.

Et lite utdrag: “Jeg la meg tidlig den kvelden og tenkte på at tusenvis av gressfrø nå lå og ventet i det brune og kalde som snart skulle dekkes av snø.

Tenkte at det trengs et under for at det skal bli en gressplen av det, og at jeg aldri har tvilt på dette underet. Så slukket jeg lyset og lå i mørket og

SJEKK

BOKMAGASINET

I KAFE PUST

tenkte på alle dem som vi har elsket, men som forlot oss før vi syntes vi var klare for å ta avskjed. Sa til meg selv at de er ikke borte. I min tro hviler de barmhjertig i den gode paradisjorden til det evige livets startskudd går.” Dette er ei nydelig bok som er fin å gi bort som gave. Men husk å skaffe deg ei selv, også.

Den siste boka jeg vil anbefale, er egentlig ei ungdomsbok, men som også passer godt å lese for voksne. Sunnivas reise - arven fra Kelterne handler om 15 årige Sunniva som oppdager en skjult, mystisk side ved sin nylig avdøde morfars liv. Hun blir kastet ut på en dramatisk ferd inn i dype hemmeligheter fra Norges gamle historie, i overgangen fra et hedensk til et kristent samfunn. Det hele utspiller seg som et eventyr der grensen mellom fortid og nåtid viskes ut. Sunnivas reise er skrevet av Sarah Lepsøe. Håvard Sand er medforfatter. Absolutt en anbefalt julegave!

Disse tre bøkene, og mange flere, finner du i Bokmagasinet i Kafe Pust.

TEKST: TORUNN S. HARALDSEN

ILLUSTRASJON: AI

Aktiviteter

Med forbehold om endringer

FASTE AKTIVITETER

BARN/UNGDOM

Babysang/0-12 mnd

Puls i Flekkerøy kirke

Annenhver tirsdag, kl.11.00-12.30. Deler av året

Søndagsklubben/0-9 år

Menighetssalen, Flekkerøy kirke

Søndager, kl. 11.00. (Fleste gudstjenester)

Sennepskornet barneforening / 2-4.trinn

Menighetssalen i Flekkerøy kirke

Annenhver mandag, 18.00-19.00.

SoulKids /4 år - 4. trinn

Kirkesalen i Flekkerøy kirke

Hver tirsdag kl. 17.00 – 17.45

Gutteforeningen Rasken/3- 6. trinn

Sløydsalen på Flekkerøy skole

Annenhver tirsdag 18.00-19.30

Soul Children/5.-8.trinn

Kirkesalen i Flekkerøy kirke Hver tirsdag, 18.00-19.30

Betweens/4.-8.trinn

Puls i Flekkerøy kirke.

Søndager, kl. 11.00. (Fleste gudstjenester)

You2 Fritidsklubb/Chill/ 6. – 8. trinn

Flekkerøy kirke

Fredager kl.19.00 -21.00. (Med noen unntak)

Konfirmantundervisning / 14-15 år

Flekkerøy kirke

Ca annenhver torsdag kl.18.00-19.30

Soul Teens/9.trinn + Kirkesalen i Flekkerøy kirke

Annenhver tirsdag, 19.30-20.30

Large ungdomsmøter/ Hang out/8. trinn + Flekkerøy kirke Lørdager kl 20.00

VOKSNE/ALLE

Kafè Pust/Alle

Flekkerøy kirke

Man.- Fre., 11.00-14.00

Strikkekafé/Voksne

Flekkerøy kirke

En mandag i måneden, kl. 19.00

Korall-øvelse/Voksne Flekkerøy kirke

Annenhver onsdag, kl.19.00

Gudstjeneste/Alle Flekkerøy kirke

Søndager kl 11.00

Bønnemøte/Alle Hjerteslag

Annenhver mandag, kl.19.00-20.00

Morgenbønn/Alle

Stangefjellet

Onsdager kl 07.00 – 07.15

Deler av året

Morgenbønn/Alle Hjerteslag

Torsdager kl 07.30 – 07.45

Vi over 60/60 + Menighetssalen i Flekkerøy kirke

1 lørdag i mnd kl.15.00-16.30

ENKELTARRANGEMENTER I PERIODEN

Julemarked/Alle

Flekkerøy kirke

29. november kl. 14-18

Gudstjeneste/Alle

Flekkerøy kirke

30. november kl. 11.00

Vi over 60 – julemiddag/Over 60 Flekkerøy kirke 6. desember kl. 14.00

Julekonsert med Garness og Korall/Alle Flekkerøy kirke 7. desember kl. 19.30

Julekonsert med Alejandro Fuentes, Chris Medina og Eirik Næss/Alle Flekkerøy kirke 10. desember kl. 18.00

Julekonsert med Øklands/Alle Flekkerøy kirke 12. desember kl. 19.00.

Vi synger julen inn –Christmas edition/Alle Flekkerøy Kirke 14. desember kl. 16.00

Hjem til jul – konsert/Alle

Flekkerøy kirke 22. desember kl. 19.00

Julaftens familiegudstjeneste/Alle Flekkerøy kirke 24. desember kl. 14.30

Julaftens gudstjeneste/Alle Flekkerøy kirke 24. desember kl. 16.00

Pust (kafé)

Mandag–fredag: 1100 – 14.00

Lørdag: Stengt

Juledags høytidsgudstjeneste/Alle Flekkerøy kirke 25. desember kl. 12.00

Jule 9-gruppe/Ungdom

Flekkerøy kirke 25. desember kl. 21.00

Fellesmøtene 2026/Alle KRS Live 3.-8. januar

Gudstjeneste/Alle Flekkerøy kirke 4. januar kl. 11.00

Nyttårsbord for ungdom/Ungdom Flekkerøy kirke 10. januar kl. 19.00

Gudstjeneste/Alle Flekkerøy kirke 11. januar kl. 11.00

Vi over 60/Over 60 Flekkerøy kirke 17. januar kl. 15.00

Familiegudstjeneste/Alle Flekkerøy kirke 18. januar kl. 11.00

Supertirsdag med middag/Alle Flekkerøy kirke 20. januar kl. 16.30

Impuls i Stavanger/Ungdom Imikirken, Stavanger 23.-25. januar

Basar til NMS, eldre kvinneforening/Alle Flekkerøy kirke 24. januar kl. 15.00

Gudstjeneste/Alle Flekkerøy kirke 25. januar kl. 11.00

Strikkekafé/Ungdom/voksne Flekkerøy kirke 26. januar kl. 19.00

Familiegudstjeneste/Alle Flekkerøy kirke 1. februar kl. 11.00

G2- gudstjeneste/Ungdom/voksne Flekkerøy kirke 1. februar kl. 19.30

Korall jubileumsfest

Alle tidligere og nåværende medlemmer inviteres! Flekkerøy kirke 7. februar kl. 19.00

Korall-Gudstjeneste/Alle Flekkerøy kirke 8. februar kl. 11.00

Vi over 60/Over 60 Flekkerøy kirke 14. februar kl. 15.00

Gudstjeneste/Alle Flekkerøy kirke 15. februar kl. 11.00

Strikkekafé/Ungdom/voksne Flekkerøy kirke 24. februar kl. 19.00

Supertirsdag med middag/Alle Flekkerøy kirke 24. februar kl. 16.30

Frivillighetsfest/Frivillige Flekkerøy kirke 27. februar kl. 19.30

Gudstjeneste/Alle Flekkerøy kirke 1. mars kl. 11.00

G2- gudstjeneste/Ungdom/voksne Flekkerøy kirke 1. mars kl. 19.30

Damenes aften/Damer Flekkerøy kirke 2. mars kl. 19.00

Mannsmøte/Menn Flekkerøyhallen 3. mars kl. 19.10

Ungdomshelg – Xlarge/Ungdom Flekkerøy kirke 6.-8. mars

Gudstjeneste/Alle Flekkerøy kirke 15. mars kl. 11.00

Vi over 60/Over 60 Flekkerøy kirke 21. mars kl. 15.00

Påskechurch/Alle Flekkerøy kirke 22. mars kl. 18.00

Strikkekafé/Ungdom/voksne Flekkerøy kirke 23. mars kl. 19.00

Supertirsdag med middag/Alle Flekkerøy kirke 24. mars kl. 16.30

Gudstjeneste - Palmesøndag/Alle Flekkerøy kirke 29. mars kl. 11.00

Gudstjeneste – Skjærtorsdag/Alle Flekkerøy kirke 2. april kl. 19.00

Gudstjeneste – Langfredag/Alle Flekkerøy kirke 3. april kl. 11.00

Gudstjeneste – Påskedag/Alle Flekkerøy kirke 5. april kl. 11.00

Den norske kirke

Flekkerøy menighet

Vil du annonsere i Flekkerøy Menighetsblad?

Kontakt Rune Nikolaisen, tlf 905 91 362

Skippergata 47A, 4611 Kristiansand tlf 461 90 056 • annelinebegravelsesbyraa.no

Taktelt - Kajakk - SUP - Camping

“Da Sigrun tok en Borgenvik”

Jeg hører til blant de mer distré i landet, og har et langt «synderegister» med morsomme historier å fortelle. Men jeg er ikke alene.

Hendelsen jeg her skal fortelle om skjedde for et par måneder siden, nærmere bestemt på selve valgdagen. Jeg hadde vært på treningssenteret og hadde nesten akkurat landa i sofaen for å få med meg de siste kommentarene og prognosene. Da ringer det på døra.

- Det er sikkert Geir som kommer på valgvake, kommenterer Rune og avslører i det samme at han har lokket kameraten med pølser og loff i håp om å skape litt god valgstemning i heimen.

Men mannen som venter utenfor har absolutt ikke dukket opp for selskaps skyld. Tvert imot ser han ganske så olm ut, og før mannen rekker å komme med en avvæpnende velkomsthilsen, sier han rett ut:

- Du har tatt skoene mine, du! Fra treningssenteret.

Rune drar på smilebåndet mens han bedyrer sin uskyld. Det er uker og måneder siden sist han var innom Flekkerøy Treningssenter. Det kan forresten kona bevitne også.

Brått hører jeg en alarm nede i gangen, før jeg hører

Rune rope;

- Sigrun, du må komme! Du har stjålet noen sko!

Det viser seg nemlig at denne uheldige mosjonisten har lagt bilnøklene sine i løpeskoene, og på den måten

kunne han spore både nøkler og sko like til treningssekken min.

Jeg fisker et par godt brukte Mizuno- sko opp fra sekken og registrerer selvsagt med en gang at disse skoene er minst 5 størrelser for store. Samtidig legger jeg merke til at den venstre skoen har et hull ved tåa, akkurat som mine sko. Og det er nettopp dette jeg bruker som bortforklaring når jeg stiller meg opp i utgangsdøra.

- Men disse skoene er jo prikk like! De er til og med slitt på samme plassen!, utbryter jeg, som om dette var en sensasjonell oppdagelse.

Den litt ampre mannen gir meg et godmodig smil, og jeg kjenner han igjen med en gang. Odd Atle Gundersen er like guttaktig sjarmerende som den gangen jeg var engelsklæreren hans en gang på slutten av nittitallet.

Jeg håper jeg klarte å gi han en uforbeholden unnskyldning. Det var sikkert skikkelig irriterende å miste bilnøklene, og han måtte sikkert ha gått hjemom for å hente et ekstra sett nøkler.

Så kjære Odd Atle, hvis du leser dette; jeg er veldig lei for at jeg stjal skoene dine. Samtidig tenker jeg at dette var pay back time for alle gangene du forstyrret eller tullet i engelsktimene mine…

Herved utfordrer jeg Hilde Wallerud Schønberg til å dele sin “Borgenvik” i det neste nummeret av Horisonten.

TEKST: SIGRUN BUHAUG

ILLUSTRASJON: OSCAR JANSEN