STEILNESET MINNESTED OG KVINNEDRAP
Reidun Laura Andreassen og Liv Helene Willumsen (red.)
Reidun Laura Andreassen og Liv Helene Willumsen (red.)
Steilneset minnested og kvinnedrap
Liv Helene Willumsen har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Utgivelsen er støttet av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Fritt Ord
Kolsruds legat
Nasjonale turistveger
Soroptimistklubbene i Tromsø, Holmestrand, Arendal–Grimstad, Kongsberg Varanger museum
Forsidebilde: Den internasjonalt kjente arkitekten Peter Zumthor har tegnet både minnehallen og glassbygget. © Jarle Wæhler / Statens vegvesen.
Tekster: © Forfatterne
Louise Bourgeois' kunstverk © The Easton Foundation / VAGA at ARS, NY / BONO, Oslo 2024.
Design: Design Baltic
Trykk: Merkur Grafisk AS
© Orkana forlag 2024
Orkana forlag as, 8340 Stamsund
ISBN: 978-82-8104-593-4
www.orkana.no post@orkana.no
MASSEDRAP PÅ KVINNER, «KRIG MOT KVINNER»
OG STEILNESET MINNESTED.............................................................................175
Christelle Taraud
DRAP PÅ TROLLKVINNER, FORLØPEREN
TIL VÅRE DAGERS KVINNEDRAP......................................................................
Armelle Le Bras-Chopard
TROLLDOMSFORFØLGELSE OG FRYKTEN FOR KVINNERS MAKT..........205
Silvia Federici
KVINNELIG BEGJÆR I BERETNINGER OM TROLLDOM ..............................215
Marina Montesano
KJØNN OG ETNISITET: TROLLDOMSPROSESSENE I FINNMARK, 1600–1692 .......................................................................................233
Liv Helene Willumsen
RETTSSAKEN MOT KAREN EDISDATTER OG FØLGENE AV DEN, FINNMARK 1620 ..........................................................
Marion Gibson
STEILNESET MINNESTED MELLOM TROLLDOMSPROSESSER, HISTORISK ERFARING OG ERFARINGEN AV HISTORIE .............................
Raisa Maria Toivo
MUSEER OG ETISK FORMIDLING AV TRAUMATISK HISTORIE:
MINNESTED....................................................................................
Synnøve Fotland Eikevik
FRA MAGI TIL TROLLDOMSPROSESSER: GUIDING PÅ
Anne Maren K. Nilssen
Forord
Det er med stor glede vi gir ut boken Steilneset minnested og kvinnedrap. Boken er blitt en sterk publikasjon og et viktig innlegg i offentligheten om overgrep mot kvinner.
Boken inneholder 18 essays og artikler, skrevet av et knippe dyktige kvinner. Vi vil gjerne takke alle forfatterne for deres bidrag og for godt samarbeid. Uten det engasjement og den innsats forfatterne har lagt for dagen, ville det ikke blitt noen bok. Forfatterne har bidratt med tekster som favner bredt og åpner for mange perspektiver. Dette har resultert i en bok som fra ulike vinklinger belyser drap på kvinner og vold mot kvinner, hele tiden med Steilneset minnested som utgangspunkt og grunnlag.
Av bokens tekster er åtte skrevet på norsk, og ti skrevet på engelsk. For oversettelse av engelske tekster til norsk vil vi gjerne takke oversetterne for godt utført arbeid. Vi vil også takke alle som har gitt tillatelse til å bruke illustrasjoner og bilder i denne boken.
Vi vil gjerne takke for økonomisk bistand fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Fritt Ord, Varanger museum, Nasjonale turistveger, Kolsruds legat, Tromsø Soroptimistklubb, Holmestrand Soroptimistklubb, Arendal-Grimstad Soroptimistklubb og Kongsberg Soroptimistklubb. Liv Helene Willumsen har fått stipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening for å skrive sin artikkel.
Takk også til Orkana forlag for et godt og hyggelig samarbeid.
Vadsø og Tromsø, januar 2024
Reidun Laura Andreassen og Liv Helene Willumsen
INTRODUKSJON
Steilneset minnested og kvinnedrap er en samling av essays og artikler der et knippe kvinner reflekterer over hvordan forfølgelse av trolldomsmistenkte kvinner i Finnmark på 1600-tallet kan kobles til drap og vold mot kvinner globalt i dag. Steilneset minnested i Vardø er bygget av Nasjonale turistveger, Statens vegvesen, til minne om ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark, og det ble åpnet i 2011. Minnestedet har tre komponenter: kunst, arkitektur, historie. Kunstneren som har bidratt med en installasjon til minnestedet, er Louise Bourgeois. Arkitekten som har tegnet de to bygningene på minnestedet, er Peter Zumthor. Liv Helene Willumsen har skrevet utstillingstekstene, en minnetavle for hvert av ofrene for trolldomsforfølgelsen i Finnmark.
Trolldomsprosessene i Europa foregikk i perioden 1450–1750, i en tid da lek og lærd trodde at farlig trolldom var mulig å utøve, at noen mennesker hadde makt til å utøve trolldom, og at resultatet ble tragedier, død og sykdom for mennesker og dyr, katastrofer for lokalsamfunn, skipsforlis og uår for markens grøde og fiske på havet.
Bokens redaktører er Reidun Laura Andreassen og Liv Helene Willumsen. De har tidligere utgitt Steilneset minnested. Kunst, arkitektur, historie (Orkana forlag, 2017). Reidun Laura Andreassen var en sentral initiativtaker for å få opprettet Steilneset minnested. Liv Helene Willumsen har arbeidet aktivt med formidling av Steilneset minnested både til forskere og til et allment publikum.
Temaet for boken er Steilneset minnested og kvinnedrap. Bokens tekster belyser hvordan Steilneset minnested fungerer som en katalysator for å synliggjøre forbindelsen mellom overgrep under trolldomsprosessene for 400 år siden og overgrep mot kvinner over hele verden i vår tid; det er de samme mekanismene vi ser. Overgrep mot kvinner og drap av kvinner skjer fordi de er kvinner
Gjennom tekstene i boken ønsker vi å belyse en forfølgelse knyttet til kvinner som kjønn. Trolldomsforfølgelsen var en forfølgelse som i hovedsak gikk ut over kvinner; i Europa var det gjennomsnittlig 80 prosent kvinner blant dem som ble anklaget og henrettet for trolldom. I Finnmark, en landsdel som led under en svært streng forfølgelse av trollkvinner og trollkarler hele 1600-tallet, var prosentdelen av kvinner blant de anklagede og henrettede enda litt høyere. De ble forfulgt i rettssaker på grunn av fanatisk tankegods preget av kvinnehat og frykt for trollkvinner. Forfølgelsen av angivelige trollfolk var på kongens agenda, og kongens utsendte menn hadde makt og domsmyndighet til å aktivere trolldomsanklager og avsi dødsdommer. Dette var et tankegods basert på en lærd europeisk doktrine, demonologi, med ideer som fikk gjennomslag juridisk og religiøst i Europa i perioden 1450–1750, og som staten bevisst satte ut i livet. Det er disse farlige mekanismene denne boken tar mål av seg til å reflektere over og forklare.
Også 20 prosent menn ble forfulgt for trolldom, men denne forfølgelsen var ikke en forfølgelse basert på kjønn eller koblet til demonologisk tankegods. Gruppen av menn ble forfulgt for utøvelse av tradisjonell trolldom, en forfølgelse som ikke var begrunnet i demonologiske ideer med varighet noen århundrer, men i gamle forestillinger om trolldomsutøvelse.1 Imidlertid er denne bokens tema relatert til kvinner og spesielle ideer i mentalitetshistorie og forhold ved rettspraksis som gjorde at kvinner var mer utsatt for trolldomsforfølgelse enn menn. Boken retter søkelyset mot overvekten av kvinner, hva som skjedde med kvinner under trolldomsforfølgelsen, ikke hva som skjedde med menn.
Boken består av 18 essays og artikler. Bidragsyterne er norske og utenlandske: historikere, skjønnlitterære forfattere, kuratorer, dramaturger, kunstkritikere – unge og eldre. Vårt mål er å gi et mangfold av perspektiver på kvinnedrap og vold mot kvinner, skrevet av forfattere med ulik faglig bakgrunn og ulik alder. Tekstene vil bringe for dagen et kor av kvinnestemmer og en rikdom av tanker. Steilneset minnested er knyttet til en historisk hendelse 400 år tilbake i tid. Ved at minnestedet ble bygd, ble vond historie løftet inn i det offentlige rom – noe som viser en forståelse av at historie ikke bare rommer seierherrer, men også ofre, og at dette er en del av den ballast nasjoner bærer med seg. Bokens forfattere – nettopp gjennom sine ulike synsvinkler og erfaringer – gir sin skjerv til meningsfylde, variasjon og aktualitet. Slik sett vil vi med denne
1 Se Liv Helene Willumsens artikkel i denne boken: «Kjønn og etnisitet: trolldomsprosessene i Finnmark, 1600–1692».
boken tydeliggjøre at trolldomsprosessene ikke er en fortidig hendelse som skal legges lokk på; vi ønsker å legge denne hendelsen åpen og gjøre den til gjenstand for refleksjon og diskusjon slik at den forhåpentligvis kan bidra til at lesere og samfunnsborgere klarere ser og dermed har mulighet til å endre den vold mot kvinner vi ser rundt oss i verden i dag. Klarer vi det, mener vi at bokens tema ytes rettferdighet.
Med aktuelle artikler vil boken kunne vise noe langt mer enn dokumentasjon av en historisk hendelse. Det symbolske aspekt ved Steilneset minnested er gjennomgripende og virksomt for alle besøkende som kommer dit. Minnestedet har gjennomslagskraft nasjonalt og internasjonalt.
Boken er delt inn i fem deler. Den første delen inneholder to tekster, skrevet av Reidun Laura Andreassen og Trine Kanter Zerwekh, begge norske. Innholdet omhandler begynnelse og utvikling av Steilneset minnested. Reidun Laura Andreassen, som var en sentral initiativtaker til å få opprettet minnestedet, går på en personlig måte inn på den aller første fasen, da ideer om en slik markering av trolldomsprosessene kom opp. Dette skjedde som del av planlegging av millenniumsfeiringen i Vardø, byen som var valgt som Finnmarks tusenårssted. Utviklingen av det videre arbeid med minnestedet gås nøye gjennom, inkludert Nasjonale turistvegers viktige inntreden i prosjektet og kunstners, arkitekts og historikers roller.
Trine Kanter Zerwekh presenterer i sitt bidrag Nasjonale turistvegers prosjekter og går særlig inn på arbeidet som er gjennomført ved bygging av Steilneset minnested. Hun vektlegger betydningen av dette minnestedet både når det gjelder ideinnhold og utforming, reaksjoner fra besøkende ved minnestedet og Steilneset minnesteds betydning for turisme i lokalsamfunnet. Zerwekh tydeliggjør og begrunner på en engasjert måte hvordan Steilneset minnested skiller seg fra de fleste andre steder som Nasjonale turistveger har utviklet langs veistrekninger i Norge.
Den andre delen av boken inneholder bidrag fra Siri Hustvedt og Alison Karasyk Hines. Denne delen dreier seg om Louise Bourgeois' installasjon på Steilneset minnested, et kunstverk med tittelen The Damned, the Possessed and the Beloved. Siri Hustvedt er en amerikansk forfatter med norske aner. Hun er skjønnlitterær forfatter og essayist. I sitt essay reflekterer hun over kunstverket ut fra inngående kjennskap til Louise Bourgeois' livshistorie og kunstnerskap, ut fra filosofiske betraktninger og feministiske synspunkter. Essayet gjenspeiler Hustvedts brede kunnskapsområde og hennes interesse for kunstneren Louise Bourgeois.
I Alison Karasyk Hines' essay kommer en kurators betraktninger om Steilneset minnested til syne. Hines er amerikansk og museumskurator med utstillinger flere steder, blant annet i København. Med utgangspunkt i den utstråling installasjonen The Damned, the Possessed and the Beloved har i rommet, gir teksten momenter til analyse av kunstverket ut fra den besøkendes perspektiv samt ut fra momenter knyttet til kunstneren og kunstverkets omgivelser. Hines gir i sitt essay også til kjenne sine tanker om Steilneset minnested som helhet og den betydning minnestedet kan ha.
Den tredje delen av boken inneholder bidrag fra Synnøve Persen og Noelle Harrison. Begge er skjønnlitterære forfattere som kommer med sine refleksjoner over Steilneset minnesteds innhold og uttrykk. Synnøve Persen, som også er bildende kunstner, har gitt sitt essay tittelen «Brennende himmel», etter et bilde av fjellet Domen utenfor Vardø, malt av Hans H. Lilienskiold, som var amtmann i Finnmark på slutten av 1600-tallet. Persens tekst tar opp trolldomssaken mot hennes formor i 1680 og hvordan denne saken utviklet seg.
Noelle Harrison, irsk forfatter av romaner, skuespill og essays, gjennomgår i sin tekst den prosessen hun selv har vært gjennom som forfatter med ambisjon om å løfte stemmene til de trolldomsdømte kvinnene i Finnmark frem i sin skriving. Harrisons tekst viser hvordan ulike litterære uttrykksmåter ble forsøkt, før hun etter flere år endte med en roman om trollkvinnene i Vardø – en blanding av historisk roman fundert på faktisk kunnskap og magisk realisme, og der hennes feministiske overbevisning stråler.
I den fjerde delen av samlingen kommer to unge kunstnerstemmer frem: norske Nora Joung og engelske Amelia Hawk. Begge er kunstnere innen flere skapende områder. Nora Joung er billedkunstner, kritiker og gallerist. Hennes tekst tar opp en sårbarhetstematikk; hvordan den sårbarhet man ser tydeliggjort ved overgrep mot kvinner i Finnmark på 1600-tallet kobler seg til aktuelle felt som fugledød og unge jenters utsatthet i samfunnet – hele tiden ut fra statlig regelverk og påvirkning. Å koble overgrep mot kvinner til fugleflokkers død viser nytenkning og originalitet.
Amelia Hawks arbeider omfatter blant annet installasjon, performance-kunst og podkast. Hennes tekst er en fabulerende sammenkobling mellom en rettssak mot ei jente under trolldomsprosessene i Finnmark i 1663 og båtflyktningers nåtidige tragiske endelikt. I en krass og konfronterende stil uttrykker teksten et ømtålig og velkjent samfunnsproblem: en asylpolitikk der mennesker fornedres og forsvinner. Tekstens budskap om at søken etter et tryggere liv gjelder nå og gjaldt på 1600-tallet, er betimelig.
Den femte delen av boken inneholder tekster av norske Randi Rønning Balsvik, franske Christelle Taraud, franske Armelle Le Bras-Chopard, italiensk-amerikanske Silvia Federici, italienske Marina Montesano, norske Liv Helene Willumsen, engelske Marion Gibson og finske Raisa Maria Toivo. Alle er historikere eller forskere innen nærliggende fagfelt.
Randi Rønning Balsviks essay er vidtrekkende – et streif over kontinenter, historisk og skjønnlitterær litteratur, ulike kulturer, nåtid og fortid. Tekstens omdreiningspunkt er strukturell vold mot kvinner, og teksten er en drøfting av hvordan slik vold avfødes over hele verden. Forfatterens ekspertise innen afrikansk historie og litteratur skinner gjennom og løfter frem dette kontinentets arv og fremtid.
Christelle Taraud klargjør i sin tekst et sett av begreper som benyttes innen kvinneforskning om massedrap på kvinner, og hun eksemplifiserer teoretiske betraktninger med resultater fra egne studier og fra internasjonal kvinneforskning. Taraud trekker på bred kunnskap fra hele verden om kvinnedrap og har publisert et omfattende verk om temaet. Hun balanserer teori og utført forskning på en forbilledlig måte i sitt essay, og knytter tematikken spesifikt til Steilneset minnested.
Armelle Le Bras-Chopard fremhever i sitt essay at den demonologiske ideen om seksuelt samkvem mellom djevel og kvinne er sentral for fortolkning av trolldomsprosessene. Hun hevder at drap på trollkvinner var forløperen til våre dagers kvinnedrap og understreker betydningen av kvinnehat i demonologers aktivitet og demonologiske verker, synlig helt fra midten av 1400-tallet.
Silva Federici drøfter i sin tekst om trolldomsforfølgelse og kvinners makt helt sentrale spørsmål: hvorfor rettet forfølgelsen seg mot kvinner, hvorfor ble kvinner personifikasjonen av ondskap samt hvordan skal man kunne forklare forskjellen mellom det bildet demonologene tegnet av en farlig kvinne og den forsvarsløse kvinne som faktisk ble stilt for retten.
Marina Montesano drøfter i sitt essay kvinnelig begjær i beretninger om trolldom, da kvinnelig erotisk lidenskap står sentralt i fremstillingen av en rekke trollkvinnefigurer i litteratur og kunst. Montesanos tekst baserer seg på greske og romerske myter, rettsdokumenter, fantastisk litteratur, demonologiske verker og billedkunst.
Liv Helene Willumsens artikkel drøfter hvordan kjønn og etnisitet slår ut under trolldomsprosessene i Finnmark. Nordmenn og samer bodde side om side i Finnmark på 1600-tallet. Både norske kvinner, samiske kvinner, norske menn og samiske menn ble anklaget for trolldom. Ut fra statistisk behandling
av kildene viser Willumsen hvordan forholdet mellom kjønn og etnisitet fremtrer under trolldomsprosessene gjennom hele 1600-tallet.
Marion Gibsons essay dreier seg om en trolldomssak i Finnmark i 1620, da en samisk kvinne ble ført for retten. Gjennom grundig nærlesning av rettsreferatet fra saken rettes et blikk mot rettspraksis: anklagen, forhøret av den anklagede personen, bruk av tortur og til slutt dommen. Detaljer i rettsreferatet vies oppmerksomhet og bidrar til å tegne et avslørende bilde av saken.
Raisa Maria Toivo drøfter i sin tekst forholdet mellom trolldomsprosesser, historisk erfaring og erfaringen av historie. Den distinksjonen hun trekker opp mellom de to sistnevnte begrepene fører til interessante refleksjoner, der hun understreker at formålet med historisk forskning ikke kan være å gjenskape, men å forstå erfaringer – en forståelse kunst kan bidra til.
Den siste delen av boken er viet formidling. Bidragsytere her er Synnøve Fotland Eikevik og Anne Maren K. Nilssen, begge norske og med konkret erfaring fra Vardø museum, som har ansvar for formidling av Steilneset minnested.
Synnøve Fotland Eikevik skriver om sitt arbeid som kurator ved Steilneset minnested, et arbeid som innbefattet tilrettelegging og gjennomføring av formidling til besøkende ved minnestedet samt utvikling av et didaktisk prosjekt for 8. klasse i grunnskolen. Eikevik reflekterer over de etiske momentene knyttet til formidling av vond historie, som trolldomsprosessene var, og museets ansvar i så henseende.
Anne Maren K. Nilssens tekst dreier seg om guiding av besøkende på Steilneset minnested. Hun understreker museets oppgave ved å tilføre faglig kunnskap og kritisk tenking når historien om trolldomsprosessene skal formidles. Nilssen drøfter hvordan formidlingen kan forholde seg til populærkulturelle myter om trollfolk ved å la den faktiske historien komme i forgrunnen og bli tillagt hovedvekt.
De tekstene som opprinnelig er skrevet på engelsk, er oversatt av profesjonelle oversettere: Knut Johansen, Eivind Lilleskjæret, Hanne Munkelien, Heidi Wallevik og Per Qvale. Navn på oversetter er satt inn umiddelbart etter hvert essay eller hver artikkel.
Illustrasjoner og bilder er levert av Reidun Laura Andreassen, Atelier Zumthor, Andrea Barros, Andrew Davis, Thomas Götz, Amelia Hawk, Line Werner Kolstad, Wenche Melhus, Hilde Margareth Strangstadstuen, Hege Lysholm, Allesandri Marchi, Bjarne Riesto, Liv Helene Willumsen, Knut Wold, Jarle Wæhler, Trine Kanter Zerwekh. Vi vil takke dem for bruk i denne sammenheng.
Korte presentasjoner av hver forfatter finnes bak i boken.
Etter hver tekst er det ført inn Kilder og litteratur benyttet i den aktuelle teksten. Boken avsluttes med en samlet Bibliografi over all litteratur og alle kilder benyttet i essays og artikler.
Figur 1. Steilneset minnested sett fra Vardøhus festning. Foto: Andrea Barros.
Reidun Laura Andreassen
