kapittel 1 Oppvekst i Tromsø 15 kapittel 2 Ut i verden 43
kapittel 3 Til Amerika 63
kapittel 4 Handelsmann og familiefar 85
kapittel 5 Dampskip 108 kapittel 6 Nattseilas 135
kapittel 7 Rederi til glede og besvær 147
kapittel 8 Hurtigruta 183
kapittel 9 Direktør 219
kapittel 10 Familielykke 249 kapittel 11 Amerikafarer og stortingsmann 259 kapittel 12 Mange jern i ilden 285
kapittel 13 Siste kapittel 293
Appendiks: Utmerkelser, minnesmerker og diverse 302 Referanser 307 Ordliste 317
Forord museum nord
Med stor respekt og begeistring presenterer vi denne biografien om Richard With, en av de mest visjonære pionerene i Norges moderne historie. For mange nordmenn er navnet Richard With uløselig knyttet til selve pulsåren langs vår langstrakte kyst – Hurtigruten. Denne skipsruten, som i over et århundre har knyttet lokalsamfunn sammen og fraktet passasjerer og varer, er i stor grad et resultat av én manns fremsyn og innsats.
Denne boken er mer enn bare en kronologisk fremstilling av Richard Withs liv og virke. Den er et forsøk på å dykke dypere inn i drivkraften bak hans visjoner, hans relasjoner, de utfordringene han møtte, og den varige innvirkningen hans arbeid har hatt på Norge som nasjon. Forfatteren Gjermund Andreassen formidler historien om Withs liv på en lettleselig måte. Forankret i kunnskapen om regionen og historien til hurtigruten har Andreassen klart å gi biografien autentisitet og fremheve den så viktige nærheten til kystkulturen. Denne boken vil være en verdifull ressurs for alle som er interessert i norsk historie, kystkultur og entreprenørskap.
Forfatteren har skapt et nyansert og engasjerende portrett av Richard With.
Vi følger ham fra hans tidlige år, gjennom hans formative erfaringer som skipsfører, til den banebrytende ideen om en jevnlig dampskipsrute langs hele norskekysten begynte å ta form. Boken gir et innblikk i de tekniske, økonomiske og politiske utfordringene som måtte overkommes for å realisere denne ambisiøse visjonen.
En verdsatt venn og langtidsansatt akademiker ved Museum Nord, professor Edgar Hovland, har bidratt til utviklingen av manuset i en tidlig fase, fulgt av forlagets redaktører, som har gjort en stor jobb med videre utvikling og redigering. Det takker vi for.
Vi håper boken vil inspirere leserne til å utforske denne fascinerende historien videre. Et besøk til Hurtigrutemuseet på Stokmarknes anbefales som
ytterligere fordypelse i hurtigrutens historie og arven etter Richard With. Museet, som tar vare på og formidler historien til denne ikoniske ruten, gir en unik mulighet til å oppleve gjenstander, fotografier og fortellinger som knyttes direkte til Richard Withs livsverk.
Geir Are Johansen, direktør Museum Nord Brynjar Pettersen, avdelingsdirektør Vesterålen Anna Vermehren, forsknings- og utviklingsleder
Stokmarknes, september 2025
forfatterens
Forord
Mange av beboerne langs Norges langstrakte kyst tenker på hurtigruta som en viktig del av det de er, som om de er dens sjel eller den er deres. At den er en del av deres liv, er det ingen tvil om. Og like sant er det at æren for at den finnes, ofte tilskrives én enkelt mann: Richard With. Hans navn er uløselig knyttet til revolusjonen som startet den julidagen i 1893. Hurtigrutas far, hurtigrutas grunnlegger, hurtigrutas skaper, hurtigrutas pioner – alle betegnelser brukt i offentligheten. Men vet vi så mye mer om historia og ryktet hans enn akkurat det? Hvordan gikk det til at han ble den som skulle gjennomføre bedriften mange mente var for vågal og rett og slett ugjennomførlig? Hva gjorde at nettopp han kunne komme etterpåklokskapen i forkjøpet? Vi, ettertidens passasjerer, betrakter hurtigruta som et dagligdags og selvfølgelig fenomen; vi tar noe langt annet for gitt enn det hans samtid gjorde. Men var forandringen så mye å skryte av? Hvordan var det før, og hvordan ble det etterpå? Rett mann til rett tid og på rett sted, sier man. Hvordan ble han i så fall det? Hvilke trender og viljer i samtida resonnerte med hans idéer og lot ham gjennomføre et storverk? Hva slags evner viste seg å kunne møte de utfordringer hans sted i verden stod overfor? Hvilke spørsmål krevde sin løsning?
Som vesteråling har jeg hele mitt liv hørt tale om denne mannen som skal ha betydd så mye for så mange. Mye å høre, men lite å lese. I 2018 skrev jeg et scenestykke for kabaretgruppen Zöllners der Richard Withs liv var en hovedkomponent. Jeg oppdaget da at det ikke forelå noen samlet framstilling av hans liv og levnet. Det ble derfor en god del arbeid med kildesøk for å gi manuset et tilstrekkelig fundament. Da forestillingen Nattseilas hadde hatt premiere 15. november 2019, forelå det så mye materiale at det ble naturlig å gå videre med et biografisk arbeid. Lite ante jeg hvilket omfang kildene skulle vise seg å ha. Den elektroniske tilrettelegging hos offentlige arkiver og biblioteker har gitt oss søkemuligheter som vi bare kunne drømme om for bare noen få år siden. I
DS «Finmarken» stevner mot sperringsbåndet under åpningen av Risøyrenna i 1922.
Hurtigrutemuseet. Museum nord.
tillegg er jeg et utall av mennesker takk skyldig for små og store bidrag, og en av dem må framheves: Min gode venn professor Edgar Hovland har pekt meg i retning av kilder nesten ingen andre ante eksisterte, og gjennom mange og lange samtaler har han bidratt til kvaliteter denne boken ellers ikke ville ha hatt. Det store kildetilfanget har gjort det krevende å avgrense framstillingen. Jeg håper likevel at det er blitt en leseverdig fortelling, og at den kan bidra til et dypere og mer nyansert bilde av personen Richard With og den rolle han spilte for vårt land i en viktig tid for kysten og vår nordlige landsdel.
Stokmarknes, september 2025
Gjermund Andreassen
Nordover
Det er tidlig søndag morgen, og passasjerene på nattoget fra Kristiania gnir søvnen ut av øynene. De er på en historisk reise som ennå ikke riktig har begynt. De skal rekke den første hurtigruta fra Trondheim. Det er over midtsommer; sola står høyt på himmelen over Persaunet, og nede ved Brattøra danser gjenskinnet av bølgekrusningene på ei hvit skuteside. Dampskipet «Vesteraalen» er pyntet til fest; alfabetet med sine 29 fargerike signalflagg er dandert oppetter baugstaget over mastetoppene og ned til hekken. Skipet har ligget for anker ute på reden siden det kom fra Bergen, og har i løpet av morgentimene lagt til ved den kunstige øya, Trondheims nye bydel. Det er den 2. juli 1893, klokken er snart halv ni, og fartøyet er klar til sin første avgang i fast ukentlig hurtigrute mellom Trondheim og Hammerfest. På brua står kapteinen. De tre stripene på jakkeermet avslører hans rang om bord. Sammenlignet med fyrbøterne er han formelt antrukket, men ikke mer: ulastelig, ikke prangende. Dobbeltspent vadmelsjakke, hvit skjorte, en nesten unnselig cachet med rederiets rosett. En bred veltrimmet bart under nesens påståelige profil, godmodige, men bestemte øyne. Hele mannens framtoning formidler en naturlig, vennlig autoritet. Denne solfylte morgenen i Trondheim opplever han høydepunktet i sin karriere. De siste årene har han bodd med familien i Bergen, men Trondheim er noe helt annet. Gudene vet for hvilken gang skal han til å legge ut fra byen som betyr så mye for hvem han er, og hva han vil. Den er hans andre hjem. Her vokste de opp, alle sammen: faren, farfaren, bestemødrene og oldefedre – slektsleddene får ikke plass på én hånd. Her fikk han sin endelige utdannelse, og her fant han kjærligheten. Selv er han nordfra, og dagens avgang skiller seg ut fra alle de han har gjort før.
I spisesalongen akterut sitter innbudte nordlendinger og finnmarkinger, mens andre reiser for egen regning. Mange ankom med toget fra Kristiania for
Annonse i Bergens Tidende fra 1893 med Hurtigrutens seilingsplan for de to første månedene. Nasjonalbiblioteket.
Parti fra havneområdet på Brattøra, nedre elvehavn. Lagerskur. Dampbåter ved Brattørkaia. Sentralt i bildet er DS «Haakon VII» (1907). Tollboden i bakgrunnen. Trondheim cirka 1910.
NTNU Universitetsbiblioteket. Foto: J. C. F. Hifling-Rasmussen.
bare halvannen time siden, levende beviser på at landet knyttes sammen fra sør til nord i en praktisk talt sømløs forbindelse. Ute på kaia er det ikke mange mennesker: ekspeditørens folk og kanskje en og annen tilfeldig nysgjerrigper på søndagstur. Byens aviser er ikke til stede. De ofrer ikke et komma på den historiske begivenheten, annet enn annonsene som Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) har rykket inn.
På slaget 08:30 ringer skipsklokken for tredje gang, tre enkle, tre lange og tre enkle slag. I den klare morgenluften kommer kommandoene fra den åpne brua på rad og rekke: «Kast loss! Hiv anker! Midtskips!» Kjettingen ruller inn over dampspillet, og baugen trekkes sakte ut fra kaia. Nede i maskinrommet skuffer fyrbøterne på med kull, og en svart søyle velter opp fra skorsteinen. Smøreren er klar med oljekanna; lager og ledd skal ikke gå seg varme! Maskinisten, parat med damphendlene, holder øye med maskintelegrafen. Så, med et skarpt pling sier viseren «slow ahead». Han kvitterer, og varsomt slipper han trykket fra dampkjelen inn i sylindrene, den sovende kjempen våkner fra sin dvale og trekker pusten, først rolig og tålmodig, så stadig hyppigere og mer pågående. Det første stempelet setter seg langsomt i bevegelse, de to andre slutter seg til i en perfekt bølge; akslingen følger på, og den messingskinnende propellen begynner sakte, men sikkert å beskrive sirkelens matematiske mangfoldighet: En uendelighet om den ikke beveget seg framover, men snart er den en spiral som skyter gjennom det sommergrønne vannet og når sitt endepunkt først ved neste anløp. På brua får kapteinen kvitteringen fra maskinrommet: Viseren på maskintelegrafen bekrefter hans kommando, og tilfreds kjenner han skipet røre på seg. Denne juli-morgenen kan han slå fast at et målbevisst arbeid for å binde kysten og landet sammen har båret frukter. Årevis til sjøs med entring av rær og peiling av bestikket, entusiastiske møter med tusenvis av mennesker, engasjerte taler og avisinnlegg og utrettelig lobbyvirksomhet; all denne mangslungne erfaring har blitt samlet til en drøm om å gi Norges kyst og den nordlige landsdelen den plass de fortjener i nasjonens dagligliv og bevissthet. Kapteinen er Richard Bernhard With. I sitt 47. år opplever han at hans virke krones med suksess. Landsdelen som så langt har betraktet verden på ukers avstand, og som inntil denne morgenen har vært et eventyrland for våghalser og spesielt interesserte, er med ett kort støt i dampfløyten bare en dagsreise
Richard Withs foreldre
Anna Bergitte Dahl og Sivert Regnor With.
Fra Nanna Withs bok Underveis.
unna. Flaggsmykket i glitrende solskinn bærer det utover forbi Munkholmen: rederiflagget i formasta, skipsflagget i aktermasta, og hederstegnet, beviset på at skipet har et offisielt oppdrag på vegne av kongeriket, postflagget, vaiende i den skråstilte stanga på hekken. Fra kaia kan ekspeditørens folk se at kursen legges omtrent rett vest. Etter hvert forsvinner en hvit dampende prikk bak flogene i Trolla. Utover den speilblanke fjorden bærer det. Tre timer etter avgang dukker det opp et landemerke om babord. Fartøyet dreier på en sørlig kurs for å runde Ringflua, undervannsskjæret som har overrasket mangt et fartøy opp gjennom tidene. På høyden i sørøst står Agdenes fyr, som kapteinens bestefar var med og fikk reist 55 år tidligere.1 Richard kan kaste et tilfreds blikk mot den staselige bygningen og kjenne seg som et ledd i en lang kjede: ei historie om sjømannskap og handel. Kanskje kjenner han livets store linjer løpe sammen: samtida, historia og framtida? Idet «Vesteraalen» runder pynten, får han god tid til å forestille seg forfedrenes liv og levnet. Og med historiens klare lys kan vi spørre: Hva finnes i kjølvannet etter hans sjøfarende aner, og hva finnes bak horisonten? Hva kan kapteinens egen livshistorie fortelle oss?
1 Holm, B. «Forundring paa Forundring.» Adresseavisen, 23. januar 1838.
