LIVET I LOCKDOWN
Michael Hopstock (red.)
Livet i lockdown
Michael Hopstock (red.)
Forsidefotografi og øvrige fotografier: privat
Design: Design Baltic
Trykk: Dardedze holografija
© Orkana forlag 2023
Orkana forlag as, 8340 Stamsund
ISBN: 978-82-8104-500-2
www.orkana.no post@orkana.no
INNHOLDSFORTEGNELSE
Utgangspunkt for boken 7
Dag 1: mandag 16. mars 11
Dag 2: onsdag 18. mars 35
Dag 3: mandag 23. mars 51
Dag 4: onsdag 25. mars 67
Dag 5: mandag 30. mars 85
Dag 6: onsdag 1. april 101
Dag 7: onsdag 15. april 115
Dag 8: mandag 20. april 133
Dag 9: onsdag 22. april 147
Dag 10: mandag 27. april 161
Dag 11: onsdag 29. april 175
Dag 12: mandag 4. mai 189
Dag 13: onsdag 6. mai 203
Dag 14: mandag 11. mai 219
Dag 15: onsdag 13. mai 233
Dag 16: mandag 18. mai 245 Sluttbemerkning 264
UTGANGSPUNKT FOR BOKEN
Vinteren 2020 nådde pandemien covid-19/korona Norge. Vi hadde hørt om utviklingen i Kina og Italia, men vi visste ikke når eller hvordan sykdommen ville treffe Norge. Etter at vinterferien var over, den 23. februar, kom de første tilfellene. Sykdommen kom med folk som hadde vært på skiferie i Østerrike. Det første bekreftede tilfellet ble registrert 26. februar. Den 11. mars omdefinerte WHO sykdommen fra å være en epidemi til en pandemi; en sykdom som er global og ute av kontroll. Torsdag 12. mars innførte regjeringen de strengeste tiltakene som er gjennomført i fredstid i Norge. Landet fikk strenge restriksjoner, karantene for utenlandsreiser og regler om sosial distanse. Skolene og barnehagene ble stengt på ubestemt tid.
Livet i lockdown er et utvalg dagbøker skrevet av elever ved en videregående skole utenfor Oslo. Etter vinterferien kunne elevene spøke med epidemien i skolerevyen som hadde premiere 24. februar, rett etter vinterferien. Så gikk det raskt. Den 4. mars diskuterte elevrådet om skolen burde stenge kantinen som et smittevernstiltak. Onsdag 11. mars var klassene halvfulle, da flere elever valgte å holde seg hjemme på grunn av smittefaren. Det ga en sterk følelse av at «Nå skjer det!» Det var åpenbart at nå var det bare et spørsmål om dager før skolene ville bli stengt. Torsdag 12. mars kl. 14.05 holdt regjeringen pressekonferansen med beskjeden om at de videregående skolene skulle stenge og at alle skulle gå over til nettbasert undervisning. Dette skulle skje med virkning fra kl. 18.00 samme dag, men elevene pakket sammen og forlot skolen nokså umiddelbart etter pressekonferansen. Skolen skaffet på kort tid en rekke Kiwi-poser, så elevene kunne få med seg bøkene hjem.
Etter en snau time var skolen mer eller mindre tom. De siste etternølerne kom og hentet bøkene sine fredag formiddag.
Elevene i den aktuelle klassen pleide å avslutte skoleåret med et feltarbeid. Allerede nå var det sannsynlig at dette neppe ville la seg gjennomføre, og da dukket tanken om en dagbok opp.
Den tiden de skulle gå inn i ville jo bli et stort eksperiment i sosial isolasjon som mange antageligvis vil forske på i årene fremover. Dermed ble oppgaven et sosiologisk selvstudium, som kan være relevant for andre som vil forstå hvordan pandemiens innledende fase påvirket yngre mennesker. Elevene fikk i oppgave å skrive dagbok hver mandag og hver onsdag, med ett kapittel for hver undervisningstime.
Nedstengningen kom så brått på at klassen ikke fikk diskutert saken, så all kommunikasjon om dette var skriftlig. Skolen hadde nemlig ikke gått over til å bruke Teams på det tidspunktet. For hver dag fikk de en innledende bestilling. Parallelt med dagbøkene fikk elevene faglig input og andre oppgaver.
Forfatterne er anonymisert. De er tilfeldig fordelt og kommer ikke i alfabetisk rekkefølge. Rekkefølgen fremkom ved terningkast. Forfatterne har fått navn fra det fonetiske alfabetet. De aller fleste av elevene gikk i andre klasse og noen få av dem i tredje, så de var stort sett 17 og 18 år gamle.
Tekstene er gjengitt slik de ble levert, med unntak av referanser til navngitte personer og andre identifiserbare elementer. Alle personnavn er erstattet med navn basert på det fonetiske alfabetet. Et dilemma var graden av språkvask. Tekstene er til dels skrevet ganske kjapt og uten noe videre korrektur. De har derfor vært gjenstand for en forsiktig korrektur der det er åpenbare tastefeil, enkeltord er falt ut og så videre. Samtidig er ord og uttrykk som elevene bruker i sin daglige tale bevart. Det har vært enkelte vanskelige avveininger.
Dagbøkene for 16. mars var til dels ganske lange og med de samme opplysningene. Disse er noe forkortet der det dreier seg om rene gjentakelser av det samme. Hver dag innledes med dagens bestilling fra læreren.
For hver dag kommer dagbøkene i den samme rekkefølgen:
Alfa, jente
Charlie, gutt
Delta, jente
Foxtrot, jente
Golf, jente
India, gutt
Juliett, jente
Lima, gutt
Mike, jente
Oscar, gutt
Quebec, jente
Romeo, jente
Sierra, jente
Tango, gutt
Uniform, gutt
Victor, gutt
Yankee, gutt
Det er enkelte huller i denne alfabetiske oversikten. Det skyldes at noen av dagbøkene er tatt ut. Det er ulike årsaker til dette. Noen er tatt ut fordi eleven var skeptisk til å publisere dagboken, og noen er utelatt på grunn av overlapp med andre bidrag. Vi valgte da å heller ta ut en dagbok i sin helhet enn å ta ut enkelte dager av den. I klassen var det en overvekt av jenter, så vi har beholdt alle guttenes dagbøker for å få frem variasjonen i betraktninger fra begge kjønn. Man kan dermed få inntrykk av at flere gutter enn jenter falt fra i dette prosjektet, men det var ikke tilfellet i klassen som helhet.
Tekstene er gjengitt med tillatelse fra alle involverte.
Michael Hopstock Oslo, desember 2022
DAG 1 MANDAG 16. MARS
Denne dagen fikk elevene sin første bestilling, som var ledsaget av en tegning av Donald Duck. Bestillingen var som følger:
Den 13. mars er ikke bare starten på vår digitale skoletilværelse, men også dagen da Donald Duck så verdens lys (den offisielle fødselsdagen er dagen for premieren på den første filmen, og det er noe helt annet).
Situasjonen har snudd ting helt på hodet, så vi må gjøre ting litt annerledes. Det vil si at oppgaven dere har begynt på lar vi nå ligge og plukker den frem når dere har mulighet til å jobbe i team igjen. Husk å ta vare på den.
Nå er jo hele landet mer eller mindre i karantene og det skaper en helt spesiell situasjon som både sosiologer og sosialantropologer kommer til å forske på i årevis fremover. Det skal vi utnytte.
Karantene kommer av førti – quaranta på italiensk. Systemet ble etablert i Venezia, der de hadde mye handel på Midtøsten. Noen ganger kom skip med syke sjømenn. Da ble hele mannskapet isolert i førti dager. Førti ble valgt fordi jødene vandret i ørkenen i førti år da de flyktet fra Egypt, og Jesus fastet i førti dager i ørkenen før han begynte sitt virke. Det viste seg at førti dager var nok for alle kjente sykdommer.
Nå er vi i en lignende situasjon, men i Norge har vi aldri gjort så omfattende tiltak for noen sak i fredstid, som det vi gjør nå. Det skaper en helt unik situasjon. Dere skal derfor gjøre et stykke grunnforskning.
OPPGAVE:
Du skal hver mandag og hver onsdag skrive et kapittel i en dagbok som beskriver hvordan tiden med sykdom og strenge regler for hva man kan gjøre påvirker samspillet mellom folk. Du skal ta utgangspunkt i det du selv opplever, ser, hører og tenker. I dag
har du antakelig mye å skrive om, for det har skjedd mye på kort tid. Du trenger derfor ikke trekke inn fagteorien.
Etter hvert vil jeg be deg om å ta for deg de ulike kapitlene og be deg se hvordan de er relevante for situasjonen. Jeg gir klar beskjed om hvilke kapitler som skal trekkes inn når.
Du leverer inn dagens kapittel på itslearning, og når teksten er levert, markerer jeg at du har deltatt i timen. Fristen er ut dagen, så om du ikke rekker å gjøre det i timen, blir det lekse.
Når hele dette prosjektet er avsluttet, skal du levere inn den samlede teksten og få karakter på den.
Hvor lang skal teksten være? Nå i starten er mye nytt og da blir den kanskje opp til en side (for noen kanskje mer, for andre noe mindre). Senere kan det være at det er mindre å skrive om. Det må vi nesten se an.
Vanligvis oppsummerer vi året med et feltarbeid. I år blir det antakelig umulig å gjøre det. Da vil sluttproduktet av denne oppgaven fungere som den oppsummerende innleveringen.
Alfa, jente
I dag er andre dagen med digital skole. Det føles ut som en langhelg og at jeg bare som vanlig ligger etter med skolearbeid jeg skulle ha gjort. I morgen er det tirsdag og det er da én uke siden jeg var på kino. I dag har kinoen vært stengt noen dager. På en uke har det gått fra ekstra fokus på håndvask til en ny lov der man kan få seks måneders fengsel av å dra på hytta. Det er merkelig å tenke på. Jeg visste vel at situasjonen kom til å eskalere fort, men dette reflekterte jeg nok ikke så mye rundt da jeg på starten av forrige uke satt og la planer for helgen.
Jeg får så å si ikke lov til å gå ut av huset annet en om jeg skal lufte hunden eller tankene. For meg er dette nødvendig for å ikke få helt brakkesyke. Mamma jobber innen helsesektoren og rundt henne er kun personer i risikogruppen. Så det er hun som har satt litt grenser for meg. Skulle hun blitt smitta og det hadde spredt seg på jobben hennes kan jeg ikke tenkte på hvor mange som hadde strøket med.
Jeg trodde det skulle ta lenger tid enn en drøy helg å bli lei av rommet, men jeg må si at jeg heller skulle vært i klasserommet. Hadde du spurt meg i en annen situasjon om hva jeg hadde tenkt om flere uker med skole hjemmefra hadde jeg nok jubla. Det gjorde jeg også, på torsdag, da Norge tok tak i saken, men det føles annerledes enn man hadde forventet. Det ligger nok i det at man ikke får lov til å gå ut. Jeg kan ikke henge med alle vennene mine, jeg kan ikke dra ut som jeg vil, jeg kan ikke dra og besøke farfar eller farmor og jeg kan heller ikke besøke min syke mormor som ligger alene på andre siden av svenskegrensa. Jeg må være hjemme. Jeg hører TV-en står på TV 2 Nyhetskanalen døgnet rundt og det kommer nye forbud og restriksjoner, samtidig som jeg ser at venner legger ut bilder av at de er på karantenefest. Jeg kjenner jeg blir så oppgitt av de som drar på hjemmefester nå, og ikke minst Ola Nordmann som av en eller annen grunn synes det var en god idé å reise opp på hytta. Det samme gjelder de som bryter karantene. Forrige uke hørte jeg om en jente på en av skolene som brøt karantenen og kom på skolen fordi hun kjedet seg hjemme. Jeg tenker dette bare er en unødvendig spredning av smitte og en utrolig egoistisk og selvsentrert tankegang der folk setter sin egen frihet over samfunnets sikkerhet.
Takk for i dag.
Charlie, gutt
Mandag 16. mars er 4. dagen Norge er i lockdown på grunn av koronaviruset. Hittil har jeg følt mye på det surrealistiske ved hele denne situasjonen, det føles helt uvirkelig at vi nå plutselig ikke kan omgås med hverandre. Jeg får ikke lov å ha venner på besøk og vennene mine får ikke lov å ha meg på besøk. Og grunnen til at vi ikke skal besøke hverandre eller være med hverandre er jo fornuftig. Det er jo for å begrense smitten slik at de som er i den såkalte risikogruppen ikke skal bli syke, for hvis de blir syke vil det få fatale konsekvenser. Og når man tenker på den måten er det lett å holde seg hjemme og å gjøre det man blir bedt om. Allikevel er det vanskelig å slippe den virkelighetsfjerne følelsen man får når noe som det her skjer. Det som kanskje var det kjipeste for min del var at Donald Trump stengte de amerikanske grensene. Jeg skulle egentlig til USA 4. april og besøke vertsfamilien min, noe jeg nå må vente ganske lenge til å få gjøre. Situasjonen per dags dato er fylt med frustrasjon, forståelse og uvirkelighet. Peace out.
Delta, jente
De første dagene av å være i karantene så har jeg følt at vi i samfunnet har gått så langt fra hverandre, men samtidig er vi så nærme. Koronaviruset har tvunget oss til å ikke møtes i store folkemengder og derfor har det sosiale aspektet av livet vårt minket ekstremt, men samtidig så har vi gått nærmere til våre kjære og alle på sosiale medier prøver å hjelpe hverandre med å for eksempel gi tips til hvordan du skal bevare din psyke i disse tøffe tidene, men også hvordan du skal holde deg smittefri og ren.
Her presenteres dagbøker fra en veldig spesiell tid. Den 12. mars 2020 stengte Norge ned på grunn av Korona, og et stort sosialt eksperiment begynte – et liv i isolasjon for alle. Dette er historien om hvordan en gruppe elever på en videregående skole opplevde denne tiden. I perioden frem til 17. mai, da skolen åpnet, skrev de dagbok to dager i uken. Tekstene gir derfor et unikt innblikk i hvordan ungdomsgenerasjonen opplevde situasjonen i starten av pandemien, da ingen visste hvordan det ville gå. Hva fryktet de, hva irriterte de seg over, hvordan taklet de isolasjonen, hva skjedde i familien og hvordan endret dette livene deres?
Michael Hopstock (f. 1964) er historiker med erfaring som lektor og skoleleder i den videregående skolen, og rektor ved Kragerø Kunstskole. Han har tidligere skrevet På sporet av Norge. Norgeshistorien fortalt til rytmen av Bergensbanen. Han har også regissert flere kortfilmer.
Orkana
ISBN: 978-82-8104-500-2
www.orkana.no