Maleren fra Lofoten
Per Posti
Per Posti
Gunnar Berg
Maleren fra Lofoten
Per Posti har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Utgivelsen er støttet av Norsk kulturfond
Oversettelse tyske tekster: Aud Posti Røed
Der fotograf ikke er nevnt, er bildene tatt av Kjell Ove Storvik Forsidebilde Gunnar Berg: Utsikt over havn. Gjengitt side 136.
Startbilde: Parti fra Svinøya, sett fra tårnet. Gjengitt side 99.
Design: Design Baltic
Trykk: Balto Print
© Orkana forlag 2024
Orkana forlag as, 8340 Stamsund
ISBN: 978-82-8104-588-0
www.orkana.no post@orkana.no
Innhold
Kapittel 5: Gjennombruddsår 100
Første solgte bilder ............................................................................................... 100
Nye veiledere og stor utstillingsaktivitet ............................................................. 102
Familieportretter ................................................................................................. 107
Første studietur langs Lofotveggen...................................................................... 112
Høstutstillingen i 1888 ........................................................................................ 113
Tilbake til Berlin ................................................................................................... 116
Andre studietur langs Lofotveggen ..................................................................... 119
Motiver fra Reine ................................................................................................. 120
Svolvær indre Havn under Vinterfisket ............................................................... 123
Verdensutstillingen i Paris .................................................................................. 126
Kapittel 6: Separatutstilling i Kristiania 128
Edvard Munchs separatutstilling ......................................................................... 128
Gunnar Bergs separatutstilling ............................................................................ 129
«Et Vovestykke» ................................................................................................... 131
Kritikk og anerkjennelse ...................................................................................... 137
Gunnar Berg svarer på kritikken ........................................................................ 142
Kapittel 7: Trollfjorden 1890 146
Et hovedverk ......................................................................................................... 146
Trollfjordslaget ..................................................................................................... 147
Tilbake til Trollfjorden ......................................................................................... 155
Trollfjord-bildet blir til ........................................................................................ 158
Trollfjord-bildet ferdigstilles ................................................................................ 161
Trollfjord-bildet på reise ...................................................................................... 162
Et uvanlig verk ...................................................................................................... 165
Trollfjord-bildets sjanger og funksjon ................................................................. 167
Kapittel 8: Separatutstilling i Berlin 170
Stipendsøknader................................................................................................... 170
Veggmalerier ......................................................................................................... 172
Til Berlin igjen ...................................................................................................... 174
Separatutstilling i Kunstsalon Fritz Gurlitt ........................................................ 177
Ni tyske kritikker ................................................................................................. 179
Atmosfæriske fenomener og impresjonisme ....................................................... 189
Ny operasjon ........................................................................................................ 191 «Ærefull anerkjennelse» ...................................................................................... 194
Kapittel 9: De siste årene 196
John og Marie ....................................................................................................... 196
Lofothavn.............................................................................................................. 198
Studieturer i Nordland ....................................................................................... 199
Arven..................................................................................................................... 202
Kapittel 1 Barndom og oppvekst
En væreiersønn blir født i Svolvær
17. mai 1863 var en rolig dag i hjemmet til Lovise og Lars Thodal Walnum Berg på Svinøya i Svolvær. Det meste gikk i sakte tempo, og spenningen var til å ta og føle på. De hadde gitt hverandre sitt «ja» i Vågan kirke den 12. august året før. Nå var deres førstefødte klar til å møte verden. Som tradisjonen var på grunnlovsdagen, ble flagget heist om morgenen. Da kvelden kom, ble flagget firt, men ikke pakket bort som vanlig. For Berg visste at de snart ville få bruk for det igjen. Fire dager senere fødte Lovise en velskapt gutt, og flagget gikk til topps på ny.
Dåpen ble bestemt til søndag 12. juli 1863. L.T.W. Berg hadde sammen med flere andre planlagt en forretningsreise i begynnelsen av måneden, så han kunne ikke være til stede ved høytideligheten. På dåpsdagen var han i
Rennebu i Sør-Trøndelag. I sin reiseberetning fra turen skriver han:
Jeg mottog mine Reisefellers Gratulasjoner i anledning Dagen, og mine Tanker dveler ved mine Kjære i Hjemmet der maaske i denne Time er iferd med at bringe mit kjære Barn til Kirken for at optages ved Daaben i det kristne Samfund.
Gutten fikk navnet Gunnar, og faddere var fra nær familie: Julie Johnsen, Lovises yngre søster; Marit Johnsen Schøning, Lovises eldre søster, og hennes ektemann Ole Meldal Schøning fra Finneset ved Kabelvåg; dennes yngre bror, Christian Schøning, også Finneset; Gunnars farmor, Maren Andrea Dons Berg, bosatt hos familien på Svinøya.
Forfedrene
Det var ikke tilfeldig at den førstefødte fikk navnet Gunnar. Både farfaren, oldefaren og tipptippoldefaren bar det navnet. Bergnavnet kom fra Stjørdal i Nord-Trøndelag. Den som tok navnet nordover, var oldefar Gunnar (1764–1827). Han hadde tidlig vist gode evner og ble som 13-åring sendt til Trondhjems Kathedralskole for videre skolegang. Derfra gikk ferden til København, hvor han studerte teologi.
Etter endt prestestudium arbeidet oldefar Gunnar Berg som huslærer i Trondhjem, før han i 1792 ble utnevnt til sogneprest i Lenvik i Troms. Han ble i 1794 gift med Anna Colban (1767–1808), som han kjente fra skoledagene i Trondhjem. Deres femte barn, Gunnar, født i 1803, ble malerens farfar. I 1805 ble Gunnar Berg utnevnt til sogneprest i Ibestad, og året etter flyttet han dit med sin familie. Fra 1804 til 1817 var Berg også prost i Senjens prosti.
Farfar Gunnar Berg (1803–1861) vokste opp på Ibestad, men var ofte i Svolvær hos sin søster Kirsten (1800–1865), som var gift med væreier Lars Thodal Walnum (1798–1829). Her arbeidet Gunnar som handelsbetjent, og det var handelsmann han ønsket å bli.
I 1828 giftet farfar Gunnar Berg seg med Maren Andrea Dons (1800–1898), datter av handelsmann og gjestgiver Jens Bing Dons (1771–1823) i Hamnvik i Ibestad. Samme år fikk Berg kjøpe halve gården Svolvær av Lars Thodal Walnum for 3000 spesidaler.
Gården, som lå i Øverværet under Svolværfjellet, ble delt i Øvre og Nedre Svolvær. Gunnar Berg ble eier av Nedre, med
1.1. Farfar Gunnar Berg. 1850-årene. Ukjent fotograf. PE.
1.2. Farmor Maren Andrea Dons Berg. 1870-årene. Ukjent fotograf. PE.
1.3. L.T.W. Berg: Nedre Svolvær. 1850-tallet. Penn og akvarell. 14,5 x 19 cm. PE. Det hvite huset er væreierboligen, kalt «Gammelgården». De to bryggene ble revet i 1867, og av materialene ble det bygd en ny brygge, som står fremdeles, og som huser restaurant Børsen.
halvparten av rorbuer, fiskehjeller, klippfiskberg, møllebruk og andre «Herligheder». Han valgte Svinøya som sitt fremtidige bosted. Her fikk han i første omgang bygd våningshus og to brygger. Øvre Svolvær ble i 1836 kjøpt av Georg Ludvig Størmer. Det var med andre ord to væreiere i Svolvær, Berg og Størmer.
Lofotloven av 1816 ga væreieren stor makt. Han fungerte som overoppsynsmann og kunne bestemme hvilke og hvor mange fiskeredskaper som kunne benyttes i det havområdet han forvaltet. Han måtte gi fiskerne rorbuplass og også sørge for den utrustningen de hadde behov for: fiskeredskaper, klær og mat. Fiskerne var forpliktet til å levere fangsten til væreieren.
Væreieren hadde vanligvis ett eller flere kjøpefartøyer, oftest jekter, som seilte til Bergen med fiskeproduktene. Det var to stevner, det første i april–mai, da lasten hovedsakelig var rogn og tran, det andre i august–september, da med årets tørrfisk og klippfisk. Når salget i Bergen var unnagjort, ble jektene
fylt med alle slags varer som trengtes i nord, som fiskeredskaper, tauverk, seilduk, tønner, verktøy, kjetting, stentøy, klær, støvler, stoffer, kaffe, mel, sukker, gryn, korn, sirup, krydder, brennevin og tobakk.
I 1831 fikk farfar Gunnar Berg bevilling som handelsmann og gjestgiver på Svinøya. I tillegg til rorbuene, som var en del av handelen, bygde han nye buer, både på Svinøya, Lilleøya, Storøya og Hjellskjæret – de tre siste øyene er der sentrum av Svolvær ligger i dag. En rorbu kunne være på opptil 16 m² og huse to båtmannskaper, til sammen inntil 12 mann. Her sov de, spiste, egnet line og reparerte ødelagte fiskeredskaper og klær. Dette var deres hjem i de to til tre månedene lofotfisket varte.
I 1830 fødte Maren Andrea Dons Berg en gutt, som ble oppkalt etter sin nylig avdøde onkel og fikk navnet Lars Thodal Walnum Berg. Som 12-åring ble Lars sendt til Trondhjem for å gå på Borgerskolen. Etter tre år avsluttet han skolegangen og ble nå satt til
1.4. Bakeriet på Svinøya. 17. februar 1887. Olje. 31 x 46,5 cm. GGB. Eldste del av bakeribygningen er fra 1854.
å arbeide i bedriften på Svinøya. Faren oppholdt seg etter hvert ofte på Ibestad og holdt sin hånd over forretningene i Svolvær via brev til sønnen. Den unge Lars hadde nok å henge fingrene i. Allerede før han var 20 år, seilte han til Bergen med firmaets jekt for å omsette årets Lofot-produksjon.
Parallelt med væreierskapet i Svolvær drev farfar Gunnar Berg jordbruk og fedrift på hjemgården på Ibestad. Men midt på 1850-tallet solgte han gården og flyttet permanent til Svolvær. Her ble det nå bygd fjøs, og Gunnar Berg ordnet med en passende besetning ut fra hvor mye fôr som kunne skaffes. Det ble også dyrket poteter og bygg, rug og havre, selv om kornet ikke ble modent hvert år. I 1854 ble det
bygd bakeri på gården, slik at man kunne bli selvforsynt med brød og lefser.
Handelsmann Gunnar Berg døde i 1861, og sønnen Lars Thodal Walnum Berg, eller L.T.W. Berg, som han kalte seg, videreførte virksomheten. Han fortsatte i farens spor, bygde nye rorbuer, flere brygger, ny krambod og også bedehus. En god inntektskilde for handelsmannen var brennevinshandelen. I kramboden sto det en fiskekasse hvor betalingen skulle legges – én fisk, én dram. Da L.T.W. Berg overtok etter sin far, overtalte hans mor, Maren Andrea, ham til å slutte med denne praksisen, som hun mente var umoralsk.
I 1872 tok L.T.W. Berg i bruk sin nybygde seter ved Svolværvannet. Hvert år ble hele
buskapen ført dit tidlig om sommeren og ikke hentet ned igjen før i september.
L.T.W. Berg var en gründer. Han importerte salt og kull direkte fra utlandet, startet blant annet tønnefabrikk, var medeier i en guanofabrikk, startet dampskipsselskap og var aktiv ved etableringen av Vaagan Sparebank.
L.T.W. Berg og Ole Meldal Schøning på Finneset ved Kabelvåg hadde begge drevet handel siden 1861. Schøning hadde i 1856
Oppvekstår
Da Gunnar var knapt to år gammel, fikk han en bror, John. I løpet av tre år kom tre søstre: Anne, Maren og Inger. Inger døde i januar 1871, bare et halvt år gammel. Mindre enn ett år senere kom en ny gutt til verden. Han fikk
inngått ekteskap med Marit Johnsen fra Verdal i Nord-Trøndelag. I september 1858 fødte Marit en datter, og hennes lillesøster Lovise kom nordover for å hjelpe til i huset. Her ble hun etter hvert kjent med L.T.W. Berg i Svolvær, og i august 1862 giftet de seg. Da sønnen Gunnar ble født i mai 1863, kom en annen av morens søstre, Julie Johnsen, til Svolvær for å hjelpe Lovise med babystell og husarbeid. Her ble hun resten av livet.
navnet Einar. John og Einar ble Gunnars beste venner gjennom livet.
Lokalhistorikeren Joakim Kaasbøll fra Svolvær skriver om skolesystemet midt på 1800-tallet at «vårt skolevesen på den tid var
1.5. Nedlastede jekter og jakter. Slutten av 1880-årene. Foto: GB. 13 x 18 cm. GGB. Klar til avgang for årets første tur til Bergen.
nokså primitivt. Her var omgangsskole som foregikk i 6 uker ad gangen. Så reiste læreren til et annet sted i bygda for å bruke samme tiden der, så det ble en hel rundgang før han kom igjen.» På småsteder var det oftest ikke egne skolestuer, undervisningen foregikk privat hos dem som hadde plass. I Svolvær var det, ifølge Kaasbøll, en skolestue i Øverværet, og i 1874 ble det bygd en på Lilleøya, nær dagens sentrum i Svolvær. Familien Berg hadde ansatt egen huslærer, noe som var vanlig i velstående familier.
I en stilbok fra februar 1875 skriver Gunnar fra hjemstedet Svolvær, og allerede her kan man se de første tegn på Gunnars interesse for båter og lofotfisket:
Svolvær Havn er berømt formedelst sin Dybde, da det er saa nærdypt at store Dampskibe kan flyde tæt ved Bryggen. Vinterfisket foregaar senere i Svolvær eller i noget af de nærliggende Fiskevær. Det væsentligste Fiskeri foregaar i Maanederne Februar og Marts. Da ligger der i Svolvær henved et Tusind Mand og Fem Hundrede Baade. Havnen ligger da i de Aaar Fiskeriet slaar til næsten fuld af Fartøier som ligger og salter Klipfisk. Da kommer Fiskebaadene paa Land fra Søen saa fulde af Fisk at de ere næsten synkefærdige. Og i en saadan Vinter kan en Mand tjæne indtil et Hundrede og halvandet Hundrede Spd.
1.7. Gunnar Berg. 1873. Ukjent fotograf. PE.
1.6. Lovise og L.T.W. Berg, med Gunnar i midten og John på farens fang. 1866. Ukjent fotograf. PE.
1.8. Landskap. Begynnelsen av 1870-tallet. Blyant og akvarell. 14 x 38,5 cm. PE.
Våren 1875 hadde L.T.W. Berg planen klar for Gunnars utdannelse. Som eldste sønn skulle han ifølge tradisjonen overta forretningen når faren takket av. Det var derfor viktig både med en god grunnutdannelse og videre studier
i handelsfag og språk. Både L.T.W. Berg og Gunnars oldefar var blitt sendt til Trondhjem for skolegang som 12–13-åringer. Nå ble det bestemt at også Gunnar skulle følge den tradisjonen.
Skoleår i Trondhjem
28. juli 1875 reiste 12-åringen Gunnar og faren med dampskip fra Svolvær til Trondhjem. Her var det ordnet med losji hos den tidligere skipper, nå dampskipsekspeditør, Fredrik Wangberg, og hans kone Margrethe. Deres gamle skipperhus lå i Broveiten 1, like ovenfor Gamle Bybro, med Thomas Angells Hus som nærmeste nabo. Etter at Gunnar var installert på sitt loftsrom, reiste faren videre til Bergen i forretninger. Han skulle imidlertid komme innom Trondhjem på vei nordover for en siste avskjed med Gunnar før sønnen ble overlatt til seg selv.
Tre dager etter at Gunnar hadde forlatt Svolvær, gir hans knapt syv år gamle lillesøster Maren det første livstegn hjemmefra:
Kjære Broder – maa nu Tage Pennen fat og skrive nogle Linjer til Dig men Det er saa Stygt og Du maa vere saa Snil vis der Kunde gives noen Leilighed dertil.
Hun vil dermed si at Gunnar må skrive tilbake til henne, og fortsetter brevet med å fortelle om det som opptar henne mest, nemlig dukker og dukkeklær. Brevet er et rørende eksempel på savnet av en storebror som forlater
hjemmet for første gang. Samme dag skriver også ti år gamle John brev til broren:
Mamma er nu Frisk, hun stod op Dagen efter du reiste. Biskoppen med sin Ældste Datter har vært hos os i to Dage og Mama, Biskopens Datter, Johansen, Kaarbø og jeg var i Vaagens Paris i Gaar og jeg og Sofie kjørte en Lysttur paa Osaveien (…) dem har nu faaet Røstet op paa Fjøset, nu maa jeg Slutte for denne Gang med mit Katte Klor. Skriv snart.
Biskopen som John skriver om, er Fredrik Waldemar Hvoslef, som var biskop i Hålogaland bispedømme i årene 1868–1876. At biskopen bodde hjemme hos familien Berg når han var i Øst-Lofoten, viser noe av den posisjonen familien hadde i datidens Svolvær.
Om morens sykdom, som John skriver om, hang sammen med at hun skulle sende sin 12-årige sønn ut i det ukjente, skal være usagt. Hun ble i alle fall frisk dagen etter at Gunnar hadde reist, og fire dager senere tar også hun pennen fatt. Hun savner sin sønn, og hennes dype religiøsitet kommer klart frem i dette første brevet:
Husk at Du har en Fader i Himmelen til hvem Du kan gaa hen og bed Ham at han vil hjelpe Dig og lede Dig gjennem Livets farefulde Vei, og det er mit Haab og min Trøst nu da mit Dyrebare Barn er fjernet fra mig, at Du hver Dag vil bede til vor kjære Fader i Himmelen.
1.9. Fra Munkegaten i Trondhjem. Midt på 1850-tallet. Foto: Hans Krum, Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, Trondheim. Den store bygningen til høyre er Trondhjems Kathedralskoles eldste bygning, Harsdorffbygningen, innviet i 1787. Både den og Nidarosdomen, som sees i bakgrunnen, gjennomgikk store restaureringsarbeider på 1870-tallet mens Gunnar Berg bodde i byen.
Uti august avslutter L.T.W. Berg sine forretninger i Bergen, men det viser seg at dampskipet, «Michael Krohn», som han skal reise hjem med, ikke anløper Trondhjem på nordtur. Faren skriver til Gunnar, beklager dette og skriver videre:
Jeg haaber nu at Du har været flittig Gut og i denne Tid har halet dyktig ind paa dine vordende Skolekammerater i Tydsken og har ogsaa det Haab at Du ikke vil staa tilbage naar Skolen engang begynner, til Glæde for Pappa, Mama og Bestemoder.
Det faren her sikter til, er at Gunnar, straks han kom til Trondhjem, tok privattimer i tysk hos en ung lærer, Ole Andreas Øverland. Gunnar måtte også gjennom en opptaksprøve på Trondhjems Kathedralskole for å vise hvor han sto rent faglig. Prøven gikk bra, og han ble tatt opp i 2. middelskoleklasse med 26 gutter.
Skolen startet medio august, og første karakterfastsettelse var for halve august og hele september. Gunnar sliter i starten og får dårlige karakterer i de fleste fag. Det er forståelig – langt borte fra hjemmet, fremmede forhold, fremmed dialekt, fremmede mennesker, alt er nytt.
I begynnelsen av september får Gunnar et særdeles trist brev hjemmefra. Hans lillesøster Sara hadde fått skarlagensfeber – med sørgelig utgang. Faren skriver:
Denne gang får du et Sorgens Budskab. Vår kjære livlige livsglade Sara er ikke mer, hun døde igaar Eftermiddag Kl. 7. (…) Sara var alles yndling og hun savnes nu, og er Mama isærdeleshed bedrøvet. Men det kjære Barn er nu kommet hjem til den Herre Jesus og blander sin Røst blant Englenes Lovsang.
Også moren er klippefast i troen og skriver til Gunnar:
Som du vel kan forstaa savnes lille Sara af Alle, men Gudskelov er hun gaaen Hjem til den sande Børneven og vi kan haabe engang at samles med Hende der.
Det var nok ikke lett for Gunnar å forstå hvorfor «den sande Børneven» skulle ta lille Sara fra dem, men det var nok likevel godt å få brev fra en kjær mor.
Utover høsten bedrer karakterene seg, og til jul er Gunnar nr. 6 av 25 elever, med hovedkarakteren 1,67. Karakterskalaen gikk fra 1, som var beste karakter, og til 4, som var siste ståkarakter. Karakterene 5 og 6 var svært dårlige og ble ikke benyttet i særlig grad. Det ble også brukt desimaler. Gunnars beste fag var tegning, hvor han fikk 1.
1.10. Gunnar Berg. 1875. Foto: Olaf Olsen, Trondhjem. PE.
Gunnar Berg ble født på Svinøya i Svolvær i 1863. Som eldste sønn i en væreierfamilie var han arving til handelsstedet, men han ville heller bli kunstner enn handelsmann. Han studerte ved akademiet i Düsseldorf, malte i Svolvær, Berlin og Paris og ble Lofotens fremste maler i sin tid. En separatutstilling i Berlin i 1891 resulterte i mye ros fra tyske kritikere. De fremhevet hans levende og sannferdige skildringer av Lofoten og lofotfisket. Hans fremtid som kunstner så lys ut, men bare 30 år gammel døde han i Berlin.
Boken tar for seg Gunnar Bergs liv og kunst og gjengir rundt 200 av hans malerier, tegninger og foto. Hans mest kjente maleri, Slaget i Troldfjorden, kan sees i Galleri Gunnar Berg i Svolvær.
Per Posti er født i Tromsø i 1947. Han har hovedfag i kunstvitenskap fra Universitetet i Tromsø og har blant annet arbeidet i formidlingsavdelingen, Tromsø Museum og i Tromsø Kunstforening.
Orkana
