Omslagsfoto: Forside John Roald Pettersen, bakside: Ålesunds museum, Norsk Vegmuseum,
John Roald Pettersen, Shutterstock, Geir Drabløs
Omslag: Bjørk Bjarkadottir
Sats, layout og grafisk design: Björk Bjarkadóttir
www.bjorkbjarka.no
Trykk: Inprint, Latvia
978-82-8104-217-9
www.orkana.no
orkana@online.no
FINN SPOR FRAfortida
ORKANA
John Roald Pettersen
INNHOLD
BESTEFARS GARNSTEIN
NÅR VAR ”GAMLE DAGER”?
HVORDAN FINNE FORTIDA? Historiske kilder.
PÅ JAKT ETTER HISTORISKE SPOR. Hva kan du finne der du bor?
TUSENVIS AV GAMLE TING. Museum.
FILLEDUKKER OG TØNNEBÅND. Lek og leketøy.
STOLPER, STAV OG STIL. Gamle hus.
HVORFOR HETER GATEN VASKERELVEN? Gatenavn og stedsnavn.
VEIEN FØR BILVEIEN. Spor etter reise og transport.
SETERBRUK OG KLIPPFISKBERG. Spor i landskapet.
LAG PÅ LAG MED HISTORIE. Arkeologi.
BUNKERE OG BORGER. Spor etter krig.
HVEM VAR MORMORS FARFAR? Slektsgransking på en enkel måte.
ORDFORKLARINGER
BESTEFARS GARNSTEIN.
BESTEFARS GARNSTEIN
Foreldrene og besteforeldrene mine bodde på et lite sted som heter Andopen, ved Nappstraumen i Lofoten.
I dag bor det ingen der. Det kom aldri vei til denne vesle bygda, og stedet ble fraflyttet rundt 1950.
En sommerdag da jeg var på tur i Andopen, gikk jeg inn i det som hadde vært naustet til min farfar, Olaf.
Naustet var rast sammen, og det var bare noen rester igjen. Inne ved en av veggene fant jeg et par runde skiferheller med hull i. Dette var steiner som bestefar hadde brukt som søkke på garna når han drev fiske.
Jeg tok med meg en slik stein og gikk videre til stedet der moren min hadde vokst opp. Her stod bare trappa og noen rester av grunnmuren til huset igjen. Jeg satte meg på trappa, tok opp steinen fra ryggsekken og
tenkte: Nå sitter jeg midt i historien min! Jeg sitter på trappa som morfaren min en gang murte opp. Det er den samme trappa som mormoren min, moren min og mange andre slektninger må ha gått opp og ned hundrevis av ganger. Jeg sitter her og ser bort på stedet der farfaren, farmoren og faren min bodde, og jeg sitter og holder en stein som farfaren min boret hull i og brukte som garnstein. Jeg sitter med fortida mi i handa!
Denne boka handler om hvordan vi kan finne spor fra fortida, hvor vi kan lete etter spor og hva det vi finner kan fortelle oss.
Bli med på jakten etter historiske spor. Bli med og finn fortida!
NIKOLAI FET OG SØNNEN ANTON FRA VELLEDALEN I SYKKYLVEN, FOTOGRAFERT CA. 1900.
NÅR VAR ”GAMLE DAGER”?
TIDSLINJE MENNESKETS HISTORIE
År
helleristinger
vikingtid
Her ble du født!
fvt. År 8100019132013
Eldre steinalder
steinøkser blir redskap
Yngre steinalder
Når vi snakker om noe som har skjedd for lenge siden, bruker vi ofte uttrykk som ”i gamle dager”, ”før i tida” eller ”en gang i historien”.
Men når var egentlig gamle dager? For 50 år siden? 100 år siden? 1000 år siden? Noen sier at gamle dager var da besteforeldrene deres var barn. Andre sier at gamle dager var det som skjedde for 100 år siden eller før.
Det finnes ikke et riktig eller galt svar. For deg som er i skolealder, er 50 år lenge siden. Foreldrene dine var kanskje ikke født da, eller de var barn. Mobiltelefonen var ikke oppfunnet. Skolebøkene så annerledes ut enn i dag.
Aktivitet
LAG DIN EGEN TIDSLINJE
HISTORIE
Kr. fødsel
De siste
år
Verdenshistorien handler om det som har skjedd rundt om i hele verden. Norgeshistorien forteller om hendelser i Norge. Snakker vi om lokalhistorie, mener vi det som har skjedd på stedet der vi bor, i lokalmiljøet eller nærmiljøet vårt.
Når startet historien? Vanligvis bruker vi begrepet historie om menneskets historie, altså det som har skjedd så lenge det har vært mennesker her på jorda, det vil si minst 40 000 år. I Norge har det trolig vært mennesker siden eldre steinalder for ca 10 000 år siden.
For å se hvor lang menneskets historie er, og hvor liten del av denne historien vi selv er, kan vi lage en tidslinje.
LAG EN TIDSLINJE FOR DIN FAMILIE: TEGN EN RETT LINJE OG DEL DEN INN I TI LIKE STORE DELER. TENK DEG AT HVER DEL ER TI ÅR, LINJA BLIR DA TIL SAMMEN 100 ÅR. LENGST TIL HØYRE SKRIVER DU ÅRET I ÅR (FOR EKSEMPEL 2013) OG LENGST TIL VENSTRE ÅRET 100 ÅR TILBAKE (FOR EKSEMPEL 1913). LAG ET MERKE DER DU BLE FØDT, DER FORELDRENE DINE BLE FØDT OG BESTEFORELDRENE DINE BLE FØDT. KANSKJE KAN DU OGSÅ FINNE UT NÅR OLDEFORELDRENE DINE BLE FØDT? DA HAR DU EN
TIDSLINJE FOR FIRE GENERASJONER I DIN FAMILIE. DERETTER KAN DU SETTE INN MERKER FOR ANDRE VIKTIGE HENDELSER DISSE HUNDRE ÅRENE, FOR EKSEMPEL DET ÅRET DU BEGYNTE PÅ SKOLEN, DET ÅRET SØSKNENE DINE BLE FØDT ELLER NOE ANNET DU SYNES HAR VÆRT VIKTIG.
HVORDAN FINNE FORTIDA?
Historiske kilder
- Åååh, så fin skrift du hadde, oldemor! Så flink blir aldri jeg …
Vilde, 10 år, er på besøk hos oldemor. Oldemor har nettopp hatt en ryddesjau og har funnet noe hun vil vise til Vilde: Noen av skolebøkene fra den gang hun var like gammel som Vilde, for mer enn 70 år siden. Det Vilde blir mest imponert av, er en av oldemors skrivebøker. ”Skjønnskriftbok” står det på forsiden.
- Å, du blir sikkert like flink, Vilde, bare du øver. Vi måtte øve masse. Vi hadde hjemmelekser og måtte skrive de samme setningene om igjen og om igjen, for at det skulle bli fint nok, forteller oldemor.
I skjønnskriftboka var det trykt en linje med fin skrift øverst på sida, og så skulle elevene skrive samme setning igjen og igjen for å øve seg. Helst skulle de skrive med like fin og jevn skrift som den trykte. Lærerne var ganske strenge, og hvis elevene ikke hadde gjort leksene skikkelig, kunne de få straff.
- Straffen kunne være at vi fikk enda mere lekser til neste dag, eller en anmerkning i protokollen. Proto-
kollen var den store boka som læreren skrev ned alt i. Hvis vi fikk mange anmerkninger, fikk vi nedsatt karakter. Og hvis vi hadde gjort noe verre, kunne det hende vi måtte stå i skammekroken.
- Hva var det?
- Skammekroken var et hjørne foran i klasserommet, der vi måtte stå og ”tenke oss om”. Vi måtte stå foran hele klassen en lang stund. Det var ikke noe stas!
Forskere som prøver å finne ut hvordan menneskene levde før i tida, sier gjerne at de jobber med historiske kilder. En historisk kilde er noe som kan fortelle om en bestemt del av fortida. En kilde kan for eksempel være et menneske, en bok, en gammel bygning eller en gammel gjenstand. I fortellingen om Vilde blir du kjent med to kilder; oldemor som forteller og den gamle skoleboka. Dette er en muntlig kilde og en skriftlig kilde.
For å holde orden på de mange ulike kildene, deler forskerne dem inn i grupper. Det som naturen selv har skapt, naturfenomener, er én hovedgruppe av kilder.
