Fagpressen 125 år

AGPRESSEN ÅR

Fagpressen 125 år

Tone Kristin Aker og Paul Bjerke (red.)

Kapittel 1 er ikke fagfellevurdert. Kapittel 2–11 har gjennomgått normal, anonym fagfellevurdering.

Utgivelsen er støttet av Stiftelsen Fritt Ord, Pressens faglitteraturfond og Fagpressen.

Forsideillustrasjon: Fagpressens hus (foto: NTB) Dersom ikke annet er nevnt, er øvrige fotografier tatt av Berit Nyman.

Design: DesignBaltic Trykk: Merkur Grafisk

© Orkana Akademisk 2023 Orkana forlag AS, 8340 Stamsund

ISBN: 978-82-8104-575-0

www.orkana.no post@orkana.no

INNHOLD

Paul Bjerke og Tone Kristin Aker

3.

Tone Kristin Aker og Paul Bjerke

4.

Lars

5.

6. Profesjonalisering

Paul Bjerke og Jan Fredrik Hovden

7. Redaktørene

8. Nyheter i nisjene

Tone Kristin Aker

9.

Birgitte Kjos Fonn

10. Fontene og Fontene

Roar Stokken, Kristin Ljoså Sørheim og Margrete Stave Aksnes

11.

Paul Bjerke og Tone Kristin Aker

FORORD

Det er med forventninger og litt spenning Fagpressen utgir denne antologien gjennom forlaget Orkana Akademisk for å markere at organisasjonen fyller 125 år i 2023. Boken består av to deler: et festskrift, skrevet av tidligere redaktør i forskning.no, Nina Kristiansen. Festskriftet utgjør om lag en tredel av boken og fokuserer i all hovedsak på Fagpressens utvikling de siste 25–30 år. Denne perioden tar opp i seg hele den krevende og spennende epoken, med spesielt søkelys på mediepolitikk og digitalisering for og av norsk fagpresse.

Resten av boken består av åtte fagfellevurderte forskningsbidrag der hele sju medieforskere, dosenter, lektorer, rektorer og professorer har fordypet seg i aktuelle temaer og problematikker relatert til norsk fagpresse. Redaktører for boken er Paul Bjerke og Tone Kristin Aker.

Denne boken blir nok ikke en klassisk «kioskvelter». Den er skrevet for spesielt interesserte med målgruppe pressefeltet, medieforskere, politikere og studenter. For deg som tilhører målgruppen, så har du mye å se frem til når du leser boken.

Fagpressen utga historieboken For kunnskap i tiden, skrevet av Arne Bonde, for å markere 100-årsjubileet i 1998. Dette var den første utgivelsen om fagpressen i Norge. Boken tok for seg hele historieperspektivet fra de siste 100 årene. Boken du nå sitter med i hånden, er derfor fokusert på den nyere historie og peker i tillegg på høyst aktuelle problemstillinger, i tillegg til fremtidige utfordringer og muligheter. Fagpressen 125 år er derfor en mer aktuell bok enn den er en klassisk historiebok.

Fagpressen som organisasjon har gjennom de siste 25 årene gjennomgått betydelige endringer – på godt og vondt. Organisasjonen er totalt

ombygget. Økonomien i organisasjonen har vært gjennom en kriseperiode. Antall medlemmer falt med nær 20 prosent, før medlemsantallet de siste årene er tilbake på historisk høyt nivå igjen. Fagpressen har gått fra å være lokalisert alene i Akersgata til å bli en del av et stort organisasjonsfellesskap i Pressens hus i Skippergata i Oslo.

I 1996 ble Fagpressen en del av paraplyorganisasjonen Norsk Presseforbund. Dette markerer et markant skifte og den definitive overgangen til det vi i dag kaller redaktørstyrt journalistikk. Forutsetningen for å være medlem i Fagpressen ble vedtektsfestet til å gjelde fagmedier og frittstående utgivelser som redigeres i henhold til Redaktørplakaten og de etiske retningslinjene gitt gjennom Vær Varsom-plakaten. Med dette tok dybdejournalistikken mål av seg til å bli likestilt med breddejournalistikken. Dette medførte at mange medlemmer måtte gjøre nødvendige organisatoriske og vedtektsmessige endringer. Dette fikk redaksjonelle konsekvenser samt at forholdet mellom utgiver og redaktør ble endret.

De aller fleste redaktører og utgivere ønsket en slik endring velkommen, men det medførte også at enkelte medlemmer sa opp sitt medlemskap fordi utgiveren ville ha større kontroll på hva som ble publisert.

Fagpressens medlemmer har i perioden gått fra å være periodiske papirutgivelser til i tillegg å bli dagsaktuelle digitale nettsteder. De siste årene er det stadig flere utgivelser som kun er digitale. Som pressegruppe er fagmedier sist ute med digitalisering. Dagspressen var først, deretter kom ukepressen, før fagpressen gjennom det siste drøye tiåret på alvor har blitt del av den digitale publiseringen.

Fagpressen 125 år gir deg god innsikt i de spesielle utfordringene fagmedier har hatt og har i forbindelse med transformasjonen fra papir til digital publisering. De politiske og avgiftsmessige rammevilkårene har helt frem til 2020 forskjellsbehandlet fag- og dybdejournalistikken. Det var først med endringen i medieansvarsloven i 2020 at dybdejournalistikk ble likestilt med breddejournalistikk. Dagens sammenfattede medieansvarslov er langt tydeligere på å likestille den redaktørstyrte journalistikken, med de plikter og rettigheter det innebærer, enn tidligere lover beskrev det. Dette dannet grunnlaget for at også dybdejournalistikken omsider fikk digital nullmoms i 2020, nær fem år etter at breddejournalistikken hadde fått det.

Fagjournalistikken har gjennom de siste 25 år hele tiden måttet kjempe for politisk likebehandling for å ikke ha konkurransevridende rammevilkår. Det var først i 2023 at det delvis ble åpnet for at fagmedier kunne søke

innovasjons- og utviklingsstøtte. Fortsatt er det betydelige hindringer for at fag- og dybdejournalistikk likebehandles når det gjelder produksjonstilskudd, eller den såkalte pressestøtten. Den historiske begrunnelsen for pressestøtten («papirstøtten») er åpenbart ikke gyldig eller aktuell lenger, grunnet internett. Fagpressen mener at det må være åpenbart for lovgiverne at det er journalistikken som må vurderes, ikke geografi eller hvem som er eier av utgivelsen.

Fagpressen har lykkes med å få politisk gjennomslag for avgjørende viktige rammevilkår de siste årene. Likevel er det stadig en stor oppgave med å oppnå reell politisk likebehandling av avgjørende rammevilkår på vegne av pressegruppen. Det er direkte konkurransevridende at viktig samfunnsmessig dybdejournalistikk fortsatt forskjellsbehandles gjennom statens støtteordninger.

Medlemstitlene i Fagpressen er i stor grad digitale. Utfordringen som ligger foran svært mange av dem, er å gi ut digitalutgavene med bakgrunn i innsikt og data. Forutsetningen for å få til dette er å sørge for at lesere er registrert og innlogget. Breddemediene, sosiale medier og andre utgivelser ligger foran i løypa. Deres utgivelser lages med bakgrunn i innloggede data og aktive aksepter fra brukerne sine. Det er avgjørende viktig at fagpressen også arbeider digitalt med utgangspunkt i persondata, for å kunne tilby lesere og annonsører et best mulig produkt. Lovgivere nasjonalt og internasjonalt krever også i stadig større grad aktive brukeraksepter for de digitale utgivelsene. I fremtiden vil det ikke være godt nok for verken lesere eller annonsører å være digitale «gratisaviser».

Fagpressen har som mål å kjempe for fag- og dybdejournalistikkens rammevilkår overfor myndighetene. I tillegg er det behov for at flere fagmedier profesjonaliserer sine digitale utgivelser slik at de treffer en bred offentlighet, kombinert med at utgivelsen er en faktisk medlemsfordel. Nøkkelen til å få til dette er å fortsette forandringsarbeidet i redaksjonene, utvikle ny digital kompetanse og ta i bruk verktøy som muliggjør dette. Fagpressen har derfor en betydelig oppgave også i fremtiden med å legge til rette for at de 242 medlemstitlene lykkes.

God lesing!

Per Brikt Olsen adm. dir. i Fagpressen

Vi retter en spesiell takk til:

Professor emeritus Paul Bjerke, Høgskulen i Volda

Forsker Tone Kristin Aker, Høgskulen i Volda

Journalist Nina Kristiansen, forskning.no

Prorektor/førsteamanuensis Jens Barland, Høyskolen Kristiania

Professor Birgitte Kjos Fonn, OsloMet

Dosent Lars Julius Halvorsen, Høgskulen i Volda

Professor Jan Fredrik Hovden, Universitetet i Bergen

Professor Arne H. Krumsvik, Høyskolen Kristiania

Professor Roar Stokken, Høgskulen i Volda

Høgskulelektor Kristin Ljoså Sørheim, Høgskulen i Volda

Høgskulelektor Margrete Stave Aksnes, Høgskulen på Vestlandet

Takk til Stiftelsen Fritt Ord og Pressens faglitteraturfond (PFF) for økonomisk støtte til bokutgivelsen. Takk til økonomi- og

IT-sjef Kjartan Tyvand og nestleder Berit Nyman for praktisk bistand i arbeidet med utgivelsen.

Per Brikt Olsen adm.dir. i Fagpressen

Kjære Fagpressen!

I 125 år har Fagpressen hatt en viktig rolle i det norske medielandskapet og bidratt til en felles opplyst offentlig samtale. Som garantist for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet er Fagpressen en aktør som styrker det norske demokratiet. Fagpressens medlemmer motvirker tematiske blindsoner og gir Norges befolkning innsikt og kunnskap som gjør oss i stand til å delta i demokratiet og ta informerte valg. Gjennom 125 år har dere vist at norske fagmedier er en viktig del av det norske medietilbudet, og dere står i dag støtt sammen med de andre medieorganisasjonene om viktige prinsipper som redaksjonell selvstendighet. Dere representerer journalister og redaktører med spesialkompetanse og kontakter inn i fagmiljøene, og som bruker unike journalistiske formater og fortellemåter. Alt dette er kvaliteter ved fagpressen som gjør disse mediene til svært viktige bidragsytere i den store norske floraen av kvalitetsmedier. Som kultur- og likestillingsminister vil jeg derfor takke Fagpressen for 125 år med innsikt, kunnskap og utvikling av norsk fagpresse.

Kultur- og likestillingsminister

Kjære Fagpressen

Gratulerer med 125-årsjubileum. Kampen for det opplyste ordskiftet og formidlingen av kunnskap er en forutsetning for demokratiet vårt. Men også debatten mellom dem som forvalter kunnskap, er en viktig del av demokratiet vårt. Derfor er vår fagpresse et av fundamentene for et velfungerende demokrati. Ingen del av samfunnet vårt skal være blindsoner for media. Alle steder hvor makt utøves, penger finnes og historier formidles – må alltid være i medienes søkelys. I fagmedienes dekningsområde forvaltes også makt. Den makten trenger både søkelys og debatt. Den foredler demokrati, men den foredler også faget. Så tusen takk for 125 viktige år – og lykke til med de neste 125 årene. For kunnskap, dannelse og demokrati. Og for krangling som bringer oss framover.

Beste hilsen

Trine Skei Grande

Kulturminister 2018–2020

DEL 1 FESTSKRIFT

FAGPRESSEN FYLLER 125 ÅR

Her er de 25 siste: 1998 til 2023

Nina Kristiansen

For 25 år siden fylte Den Norske Fagpresses Forening (DNFF) 100 år. Landets eldste presseorganisasjon skulle feires og se tilbake på sin egen historie. Samtidig var styret opptatt av fremtiden – her skulle det også «fokuseres på den utrolig spennende og utfordrende fremtid som Fagpressen som mediekanal må forholde seg til».

Men først jubileres det.

Hundreåringen ble feiret med flere arrangementer. Det var fest i Gamle Logen på selve dagen, 25. april. I september var det feiring i tre dager med norsk og internasjonalt seminar, medieparty, mottagelse av Oslo kommune i Rådhuset og ballet 100-årsnatten på Radisson SAS Plaza. Kong Harald hilste, statsråder talte, æresmedlemmer ble utnevnt, opera ble sunget, og natten ble avsluttet med et stort innendørs fyrverkeri.

For første gang ble de fire fagpresseprisene delt ut på et eget arrangement. Dine Penger vant hovedprisen, Psykisk Helse vant forsideprisen, Bellona Magasin fikk journalistprisen og Bondebladet fikk markedsføringsprisen. Den nye fulltrefferprisen gikk til en Tine-annonse fra Bates Benjamin. På prisfesten ble bladet Fagpressenytt relansert.

Jubileumsboka om Fagpressen ble også lansert: For kunnskap i tiden.

Den Norske Fagpresses Forening 100 år. 1898–1998 (1997) av Arne Bonde,

skrevet på oppdrag av DNFF. I tillegg kom en forskningsrapport av Gunnar Christie Wasberg: Fagpressen i Norge. Et historisk perspektiv (1998).

Arrangementene hadde til sammen 1300 deltakere, ifølge årsberetningen for 1998.

HVEM ER FAGPRESSEN?

Fagpressen «er en forening som ble stiftet i 1898 med formål å ivareta fagpressens interesser», står det på Store norske leksikon.

I Fagpressens egne vedtekter om formål og kjerneverdier står det:

Fagpressen skal være en garantist for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet, som grunnpilarer i et demokratisk samfunn. Fagpressen skal arbeide for at de uavhengige fagmediene sikrer innsikt og dybde i samfunnsdebatten. Fagpressen skal verne om redaktørens rettigheter og holde redaktørplakaten i hevd.

Fagpressen er også summen av alle fagmediene. Det første norske fagbladet var Samlinger af juridiske og historiske Materier, som kom ut i to år, fra 1784 til 1786. Bladet ble utgitt av juristen Lorentz Ewensen og handlet om lov og rett før og da.

Så kom Topographisk Journal, som ble utgitt fra 1792 til 1808 med formål om å samle «nøjagtig Kundskab om det Land vi beboe». Siden har hundrevis av fagblader fulgt på.

I dag består Fagpressen av 242 fagmedier med et papiropplag på nær 3,9 millioner. Det er det høyeste opplaget Fagpressen noen gang har hatt, i det som har vært 16 års sammenhengende oppgang, ifølge administrerende direktør Per Brikt Olsen.

Mangfold av temaer

Fagbladene spenner vidt. Mange handler om aktivitetene og det fagpolitiske feltet til fagforeningen som eier dem, og om arbeidshverdagen til foreningens medlemmer, som statsansatte, brannfolk, lærere, blikkenslagere, fotterapeuter, forskere, frisører, gartnere, offiserer og optikere.

Noen fagblader tar for seg de store spørsmålene, som klima, miljø og livssyn. Andre handler om helse og sykdommer som astma, diabetes og psykiske lidelser.

Noen blader dekker en hel bransje, som kjøtt, biogass, skog og skole, mens andre har en smalere målgruppe, som norsklærere, skoleledere og svineoppdrettere.

Mange av bladene dreier seg om hva vi gjør på fritiden, enten vi seiler, går tur på fjellet, drikker akevitt, spiller golf, dyrker roser, loffer rundt med bobil eller har hund.

Noen har hele Norge som målgruppe, som forskning.no og Dagens Medisin, mens andre har én yrkesgruppe, én pasientgruppe eller dem med akkurat den hobbyen.

Når vi sammenligner medlemslisten fra 1998 med den fra 2022, ser vi at det bare er overlapp på 75 fagblader. Advokatbladet, Arkitektnytt, Byggmesteren, Journalisten, Kommunal Rapport, Sikkerhet og Magasinet SKO er blant medlemmene som har vært med hele veien de siste 25 årene.

Men så er det kanskje ikke helt slik allikevel.

Blader i endring

Norge regnes som et lite og ganske oversiktlig land. Slik er det ikke på fagbladfronten. Blader endrer navn, slår seg sammen, legger seg ned og gjenoppstår under samme eller et nytt navn.

Noen blader endrer bare litt på navnet, som da Kulturnytt ble til Kulturliv (nå nedlagt). Andre tar et helt nytt navn, som da Jordvett ble til Ren Mat. Andre blader forsvinner for godt. I 1998 fantes det fire fagblader som handlet om elektronikk: Elektrikeren, Elektronikk, Elektronikkbransjen og Elentreprenøren. I dag er det to igjen. Etter tre årganger ble det stopp for Finansmagasinet, som var arvtakeren etter Forsikringstidende og Økonomisk Revy. Fusjoner og oppkjøp endrer fagbladlandskapet. Da Den norske Bokhandlerforening fusjonerte med Norske Papirhandleres Landsforbund, satt de med to fagblader. De la ned fagbladet Papirhandleren, mens Bok og samfunn fortsatte, også som medlem av DNFF. Fagbladet Mat & Pack ble kjøpt opp av Skarland Press AS og gikk inn som del av bladet Emballering. Redaktørstyrte fagblader forsvinner når eierne heller vil satse på informasjon. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke la ned sitt blad Søkelys.

Da gikk redaktøren over til informasjonsavdelingen og medlemsbladet Det nytter.

Noen blad er i konstant endring. Bladene Eiendomsnytt og Bransjemagasinet eiendom endret navn i 2006 til Estate Eiendomsnytt og Estate Eiendom. Tre år etter har de byttet navn igjen til Estate Lokaler og Estate Magasin. I 2016 slo de to magasinene seg sammen med NæringsEiendom. Estate Lokaler forsvant, mens Estate Magasin besto. Det gjorde ikke medlemskapene i Fagpressen for disse syv bladene.

Frem, tilbake og helt nytt

Noen nedlagte blader kommer tilbake: Bladene Museumsnytt og Fortidsvern slo seg sammen og ble bladet Memento. Det gikk ikke, og Museumsnytt og Fortidsvern gjenoppsto.

Magasinet Aktuell gjenoppsto i 2003 etter å ha blitt nedlagt i 1974. Nå overtok det for LO Stats Kartellnytt, som ble lagt ned. I tillegg gikk fire fagblader i fagbevegelsen over fra å være selvstendige utgivelser til å bli spesialseksjoner i det nye Aktuell.

Det har også vært mange nyetableringer de siste 25 årene. Utdanningsforbundet gir ut bladet Utdanning, men startet også to nye fagblader: Første steg, som har førskolelærere og barnehageansatte som målgruppe, og Yrke med fokus på yrkesopplæring.

En lang rekke heldigitale fagmedier har kommet til i årenes løp, som Medier24, Seksualitet24.no og Psykologisk.no.

Gjennom navneendringer, fusjoner, oppkjøp, nedleggelser og comeback forblir fagbladene medlemmer av Fagpressen, eller de avslutter sitt medlemskap. Det er heller ikke få blader som har gått inn og ut og inn igjen.

Omskiftningene gjør det vanskelig å se hvor mange ulike medlemsblader Fagpressen har hatt de siste 25 årene. Det kan være sikrest å si at 75 av dem ikke har skiftet navn i løpet av disse årene.

Ett fagmediums historie

Historien om Fagpressens siste 25 år kunne vært historien til alle fagbladene. Dette mangfoldet av publikasjoner som har mye felles, men som er ulike på så mange måter.

Et av fagmediene som har gått inn, ut og inn igjen, er Psykologisk.no. Deres historie kan stå som eksempel på fagbladliv og relasjon til Fagpressen. De meldte seg inn i 2014, ut i 2016, inn i 2023. Ansvarlig redaktør Pål Johan Karlsen forteller:

Vi har vært medlem før, men var i den første tiden så underfinansiert at vi måtte velge det bort. Jeg sluttet som redaktør i Tidsskrift for Norsk psykologforening i desember 2013 for å gründe Psykologisk.no. Vi lanserte i januar 2014 med det absolutte minimum av finansiering: 30 000 kroner i aksjekapital.

Men Redaktørplakaten var selvfølgelig viktig for oss fra dag én og vi så også behovet for bransjetilhørighet. Vi søkte derfor om medlemskap i Fagpressen bare få uker etter lansering. Jeg kjente Fagpressen godt etter seks år som redaktør i Psykologforeningens tidsskrift, som har vært med i foreningen en stund.

Som gründer var jeg den eneste som kunne jobbe fulltid i Psykologisk.no – i begynnelsen også helt uten lønn. Jeg måtte bygge opp vårt eget maskineri fra grunnen av – og brukte så all tid på å passe dette maskineriet. Det var lite tid til å henge med redaktørkolleger, for eksempel. I denne tidlige fasen måtte jeg være nærsynt – sitte ved tastaturet, tett mot dataskjermen, tett på psykologifaget.

Jeg ser av den gamle e-postdialogen fra februar 2014 at styret i Fagpressen skriver følgende:

Vedtak: «Psykologisk.no opptas som medlem. Styret påpeker utfordringen ved å være både redaktør og annonseansvarlig, og imøteser en dialog/avklaring rundt dette.»

Jeg skriver tilbake: Vi har dessverre ikke råd til den helt store staben, og jeg har altså hatt en finger med i alt nå i oppstart.

Men jeg har heldigvis god tilgang på dyktige psykologistudenter som står på, på frivillig basis, og jeg skriver tilbake til Fagpressen:

Vi har fått en egen markedskonsulent som får ansvar for annonser: Rebin Badkan. Redaksjonssekretær er Johanne Teigar Jacobsen.

Jeg får veldig hyggelig svar:

Så bra – da er jo alt på plass hos deg! Nettsiden din er utrolig oversiktlig, enkel og med flotte sort-hvitt-bilder som gir et rent og pent inntrykk.

Gratulerer og lykke til!

Elisabeth:-)

Elisabeth Berg Pronkow

Fagpressens informasjonskontor

Og jeg følger opp:

Kjære Elisabeth

Det var utrolig hyggelig sagt.

Jeg satte av desember og januar til å bygge nettside. Det har vært fantastisk å få teste ut egne visjoner. Det føles trygt og godt å ha funnet en trygg havn hos Fagpressen. Takk for at dere vil ha oss.

Men i 2016 måtte vi likevel ta et opphold. Vi drev avis fra hånd til munn og måtte prioritere hardt. I og med at vi i hovedsak levde av annonseinntekter den gang, utgjorde Fagpressens kontingentmodell på den tiden (en prosentsats av annonseinntektene) en relativt høy andel av våre totale midler.

Så vi meldte rett og slett overgang fra Fagpressen til Mediebedriftenes Landsforening. På det tidspunktet var det rimeligere for oss som gründerbedrift å være medlem av Mediebedriftenes Landsforening – som jo også er en viktig beskytter av redaktørplakaten. I tillegg fristet det å bli del av Norges største avis-fellesskap. Det handlet om å klargjøre identitet. Vi ville være avis.

For sånn var status. Jeg var jo gründer – med mange hatter, blant annet utgiver, redaktør og kommersielt ansvarlig. Min opplevelse var at Fagpressen var fantastisk imøtekommende og støttende, men sannheten var vel også at Fagpressen i begynnelsen ikke forsto seg så godt på gründernettsteder.

Vi trengte for eksempel ikke hjelp til det mer etablerte medlemmer kjente et brennende behov for, nemlig digitalisering. Vi

var jo på plass med en effektiv og brukervennlig nettside fra dag én.

Fagpressen har gjort en utrolig viktig jobb med å beskytte den redaksjonelle friheten og med å «oppdra» sine medlemmers eiere –i betydningen av en fri, uavhengig og redaktørstyrt presse.

Psykologisk.no tilhører en ny generasjon medier som eier seg selv, som blant annet Medier24, Subjekt og Rett24. Spesielt Medier24 har vi lært mye av.

Ja, mye har heldigvis forandret seg fra 2014 til 2023. Både Psykologisk.no og Fagpressen har evolvert. Vi er blitt atskillig mer etablert, og Fagpressen er blitt enda mer slagkraftig og mangfoldig, med mange gründerbedrifter og nettaviser som medlemmer.

Et av medlemsgodene jeg setter mest pris på, er noe så konkret som tilgangen på møterom i 2. etasje på Pressens hus. Å kunne komme inn døren på Pressens hus og kjenne at man har et hjem der, det skaper identitet og tilhørighet. Jeg følte meg hjemme allerede idet jeg satte meg ned i møterommet «Notisen» for første gang i vår, sammen med Per Brikt og Berit.

Jeg er dypt takknemlig for at Fagpressen har tatt oss opp som medlemmer. Jo flere år jeg har fått med redaktørerfaring, desto mer imponert har jeg blitt over Fagpressen. Jeg vil spesielt trekke frem den helt spesielle og usedvanlig betydningsfulle seieren i pandemiåret 2020, nemlig digitalt momsfritak for redaktørstyrte fagmedier.

Fritaket ga meg personlig mot og var direkte medvirkende til at Psykologisk.no innførte abonnement og kunne ansette vår første journalist i full stilling. Timingen var god. Den lange perioden med nedstenging høynet interessen for psykologi og senket terskelen for å tegne digitale abonnementer i Norge. Psykologisk.no var i 2020 godt etablert som go-to-sted for psykologisk innsikt, leserne var sultne på mer. Vi kunne begynne å høste fruktene av 6,5 års nitid arbeid.

Antall lesere økte – og ansettelsene fulgte etter. Fra 2020 til i dag har vi hyperfokusert på å få opp nyhetstrykket raskt. I august 2020 var vi bare to heltidsansatte – nå er vi ti ansatte. Å la leserne selv finansiere oss er det lureste vi noensinne har gjort.

Og på disse tre årene er vi blitt en litt mer etablert mediebedrift. Nå skal Psykologisk.no ikke bare beskytte det vi har skapt av viktige arbeidsplasser, men også bygge videre. Fagpressen er et naturlig fellesskap for spissede redaksjoner – ikke bare i fagblader med litt arbeidsro mellom utgivelser, men også i dagsaviser med løpende publisering. Vi vurderte tiden som overmoden for at også Psykologisk.no skulle bli en del av dette fellesskapet.

Vi forventer at det vil komme noen epokegjørende slag, og da ønsker vi selvfølgelig å tilhøre vinnerlaget. Sammen står vi enda sterkere.

Det vil blant annet stå om pressestøtteordningen, som må moderniseres. Vi trenger gode, forutsigbare rammevilkår for pressen i Norge. Tiden er overmoden for å prioritere spesialisert nyhets- og dybdejournalistikk. Den gir en opplevelse av oversikt eller innsikt når verden kjennes overveldende komplisert. Som mediefellesskap sikrer fagmediene en unik bredde og perspektivrikdom. Denne er avgjørende for å forstå samfunnet vi lever i.

Dette må samfunnet også ta konsekvensen av. Vi trenger spissede redaksjoner for å ivareta mangfoldet av perspektiver og for å overvåke makt. Er man opptatt av en opplyst samfunnsdebatt, så gjør man det. Dette trenger Medietilsynet i Fredrikstad og dets eier

Kultur- og likestillingsdepartementet å høre fra en samlet fagpresse.

Pål Johan Karlsen, 2023

Store og små

«Fagpresse er en samlebetegnelse på periodiske publikasjoner med faglig innhold innen vitenskap, kunst, næringsliv, folkeopplysning med mer. Fagtidsskrifter utgis av næringsorganisasjoner, fagorganisasjoner, yrkesorganisasjoner og ideelle organisasjoner», står det ganske tørt på Store norske leksikon. Bak samlebetegnelsen ligger det medier av svært varierende størrelse. Noen har smal leserkrets, andre retter seg mot store yrkesgrupper, mens andre igjen vil nå hele befolkningen.

Fagpressekatalogen viser fram mangfoldet. Her finner du Utdanning med et papiropplag på mer enn 117 000 og solide lesertall digitalt. Der er Tannstikka med et opplag på 1100, Svin med 1300, Trav og Galopp-Nytt med 5600 og Yrkestrafikk med litt over 12 000.

I katalogen finner du nettutgavene til fagbladene, men stadig flere som ikke har noen papirfortid. Der er de store som NHI.no, FriFagbevegelse.no og forskning.no, som hver har mer enn 100 000 sidevisninger i uken. Og der er Byggmesteren.as og Traktor.no, som har langt færre.

Overrasket lederne

Mangfoldet av fagmedier er så stort at det har overrasket til og med de som ble satt til å styre foreningen:

– Den store overraskelsen da jeg begynte å jobbe i Fagpressen, var det store mangfoldet av typen medier, eierskap og miljøer – fra de som lager journalistikk på veldig smale felt, til de store, brede samfunnsaktørene. Det overrasket meg, og det synliggjør en av de store utfordringene for fagpressen: å gjøre fagmediene kjent for et større publikum. Fagpressebladene bør sette mer dagsorden, sier Elin Floberghagen, administrerende direktør fra 2013 til 2017.

– Jeg var absolutt ikke bevisst hvor stor norsk fagpresse er, enda jeg hadde jobbet i mediebransjen i 27 år. I dag har avisene 1,2 millioner i opplag på papir. Fagpressen har 3,9 millioner – i et land med 5,5 millioner innbyggere. Tenk på at så mange nordmenn har ett eller flere fagblad. Det hadde jeg ikke drømt om, det er jo helt sprøtt, sier Per Brikt Olsen, som leder Fagpressen i dag.

Alles historie eller én historie

Historien om Fagpressen de siste 25 årene kunne altså vært hvert fagblads historie – til sammen utgjør de historien til en viktig del av mediebransjen. Mange av dem skriver sine egne historier, jubileumsbøker, festskrift eller oppsummerende artikler i egne publikasjoner. Andre har det for travelt med å levere stoff til sine lesere.

Fagpressens historie er om blader som ikke lenger finnes – hvorfor forsvant de? Hvilken misjon hadde de mens de levde? Det er historien om blader som har overlevd alt, fra ny teknologi, annonsesvikt, mediekriser, personalkonflikter, utgivermisnøye til fallende lesertall. Det er blader som jevnt og trutt kommer ut til sine trofaste lesere – uavhengig av skiftende vinder og endrede rammevilkår. Det er fagblader som ble ekskludert av Fagpressen fordi de ikke ville ha redaktørplakat, det er fagblader med

redaktørplakat som utgiver stadig ignorerer. Det er blader som har endret på alt. Det er blader som er akkurat som før. Det er blader som har blitt digitale, endret kravene til redaksjonen, fått nye lesergrupper og gått opp eller ned i oppslutning. Det er blader som holder fast i papiret. Det er nye fagmedier som har funnet sin nisje og skapt sin egen plass i medielandskapet. Det er fagblader som har fått konkurranse der de før var alene om sine lesere, og som ikke tålte sin nye virkelighet. Det er fagblader som har vokst på grunn av ny konkurranse.

Mangfoldet, bredden, kaoset av fagblader er til sammen Fagpressens historie. Det er likevel ikke deres historie som skal fortelles her.

Det er presseorganisasjonen Fagpressen som fyller 125 år. Det er deres historie de siste 25 årene som skal oppsummeres.

Kan ikke fortelle alt

Dette blir ikke en rettferdig fortelling om Fagpressens siste 25 år. Det er ikke bare de enkelte fagmediene som ikke får plass, men også mange viktige saker og temaer. Noen av dem dekkes opp i forskernes artikler i denne boka. Andre temaer får litt omtale, andre igjen ikke omtale i det hele tatt.

Det er rett og slett ikke mulig å få med alt av Fagpressens mangfoldige verden. Det er mye interessant pressehistorie som bare så vidt blir berørt. For eksempel Fagpressens internasjonale arbeid. For eksempel en gjennomgang og analyse av Fagpressekatalogen i 25 år. For eksempel forvandlingen fra høytidelige herrer med sigarer ved møte- og middagsbord da Fagpressen var ung, til dagens pressefolk av alle kjønn i ledigere bekledning lent over tastaturene. Akkurat det er heldigvis beskrevet i forrige jubileumsbok.

Her blir det smakebiter. Det er urettferdig. Det usynliggjør. For eksempel Elisabeths Berg Pronkows varme velkomst som gjorde at du følte deg hjemme da du kom inn i Fagpressens lokaler som ny redaktør eller nytt medlem. Og følelsen av lettelse du får på Fagpressedagen når du møter kollegaer som har stått i akkurat samme problem som deg selv. Og hjelpen du får når du ringer om GDPR og Kjartan Tyvand sier han kan fikse alt. Nei, alt kan ikke fortelles, beskrives eller forklares. Det er ikke plass. Det er heller ingen nøytral part som skriver om Fagpressen i denne delen av boka. Min arbeidsplass, forskning.no, har vært medlem av Fagpressen siden 2010. Selv var jeg styremedlem i Fagpressen fra 2013 til 2016. Jeg er leder av fondsstyret og har bidratt på mange ulike arrangementer

i Fagpresse-regi. Den nærheten er en fordel, men gir også en risiko for skylapper.

Kildene har vært årsberetninger og møteprotokoller samt dykk i Fagpressens arkiv og lesing av mange årganger av Fagpressenytt. I tillegg har jeg intervjuet de tre siste administrerende direktørene, Even Trygve Hansen, Elin Floberghagen og Per Brikt Olsen. Nestleder Berit Nyman og økonomisjef Kjartan Tyvand er også intervjuet – begge har jobbet lenge i Fagpressen og sitter på de lange perspektivene. I tillegg har jeg fått tale og tekst fra noen av de mange som har vært med i fagforaene, samt to redaktører som belyser viktige ting i fagpressehistorien: Nina Granlund Sæther om å stå i konflikt med sin eier og Helge Øgrim om å digitalisere et fagblad.

Ikke minst hilser de andre presseorganisasjonene – alle de Fagpressen jobber tettere med enn noen gang før i mediehistorien. Og nå til og med bor sammen med.

EN MANGFOLDIG ORGANISASJON

I 1998 var Fagpressen en mangfoldig organisasjon med to foreninger, ett informasjonskontor og flere utvalg og komiteer. De fleste hadde egne vedtekter og regnskaper.

Først og fremst var det Den Norske Fagpresses Forening (DNFF), som ble startet i 1898. Like viktig var Fagpressens informasjonskontor, som ble etablert i 1977 som organisasjonens servicekontor, og som hadde ansvar for kurs og kompetanse, markedstiltak, Fagpressekatalogen og digitalisering.

Det var fire fagfora, hvorav en var sin egen forening: Fagpressens redaktørforening, Utgiverforum, Redaksjonelt forum og Markedsforum. Det var tre fond, Stipendfond, Redaktørfond og Utgiverfond, som hver hadde årsmøtevalgte styrer. Fagpressens opptaks- og kontrollutvalg, også valgt på årsmøtet, vurderte søknader om medlemskap, hadde ansvar for systematisk gjennomgang og kontroll av utgivelsene og meglet i konflikter mellom medlemmer. Fagpressens mediekontroll hadde ansvaret for obligatorisk opplagskontroll av medlemsbladene minst én gang i året. Fagpressens reklamasjonsnemnd behandlet klager på reproduksjonskvalitet og feil i annonser. Faglig-etisk utvalg var nettopp blitt lagt ned, da funksjonen ble ivaretatt gjennom det nye medlemskapet i Norsk Presseforbund.

Fra venstre øverst:

Fagpressens annonsesamkjøring mislyktes, tross stor satsing. – Kanal F er ett av de største nederlagene for meg i mine år i Fagpressen, sier Even Trygve Hansen i 2023. Her fra årsmøtet i 2005 der satsingen ble vedtatt: Styreleder Jan Bjerk, Even Trygve Hansen og markedssjef Hege Mauroy.

Per Brikt Olsen, adm. direktør siden 2017, i det han underskriver avtalen som virkeliggjorde prosjektet Pressens hus.

Even Trygve Hansen, adm. direktør fra 1998 til 2013, her etter framlegging av statsbudsjettet høsten 2005 hvor han har minnet om Fagpressens rammevilkår. Alle måtte bruke hjelm på vei inn og ut, fordi det gamle Universitetsbiblioteket var under ombygging.

Kampen for å redde Redaktørplakaten i Forsvarets forum ble utkjempet sammen med NR, MBL og NJ og redaksjonen i bladet. Her ble det full seier i 2017. Elin Floberghagen flankert av Reidun Kjelling Nybø i NR og Thomas Spence i NJ.

Organisasjonen Fagpressen ble stiftet som Den Norske Fagpresses Forening i 1898, og er en av medie-Norges aller eldste organisasjoner. Denne boken er både et festskrift i anledning 125-årsjubileet og en forskningsantologi.

Festskriftet hyller jubilanten, som etter generasjoner med hardt arbeid, både innad blant medlemmene og utad mot de andre presseorganisasjonene og myndighetene, har gjort fagpressen til en naturlig, respektert og viktig del av pressen og journalistikken.