En annen verden. – historien om Det internasjonale Nyksundprosjektet

Grethe

Nytun

Andreassen

EN ANNEN VERDEN

– historien om Det internasjonale Nyksundprosjektet

Orkana

Grethe Nytun Andreassen

En annen verden

– historien om Det internasjonale Nyksundprosjektet

Utgivelsen er støttet av Nyksundekspedisjonen AS

Forsidebilde: Svein Erik Tøien Baksidebilder:

Götz Berge, plakat: Det internasjonale Nyksundprosjektet, arkiv: Grethe Nytun Andreassen

Omslagsdesign: DesignBaltic.com Sats: DesignBaltic.com Trykk: Jelgavas tipogrāfija

© Orkana forlag 2017 Orkana forlag as, 8340 Stamsund

ISBN 978-82-8104-307-7

www.orkana.no post@orkana.no

So bildet sich der Mensch

Indem er ja sagt, indem er nein sagt Indem er schlägt, indem er geschlagen wird

Indem er sich hier gesellt, indem er sich dort gesellt

So bildet sich der Mensch, indem er sich ändert.

Und so entsteht sein Bild in uns Indem er uns gleicht und indem er uns nicht gleicht.

Berthold Brecht 1938–41

This is how man develops

By saying yes, by saying no

By beating, by being beaten

By being here, by being there

This is how man develops, by changing.

And thus his image emerges within us

By being like us and by being unlike us.

Gjendiktet til engelsk av Sigrid Wendland Jones, 2017

Innledning

Nyksund er et av de eldste fiskeværene i Vesterålen. På 1960-tallet fattes det vedtak i Stortinget om at Nyksund er et fraflyttingsområde. Strukturendringer i fiskeflåten oppgis å være hovedårsaken – båtene blir større og havna i Nyksund var for liten. De siste fastboende nyksundværingene forlot stedet på begynnelsen av 1970-tallet.1 Nyksund blir en spøkelsesby med knuste vinduer, sammenraste kaianlegg og ulende sørvestkuling og regn. I tida fram til 1984 er forfallet massivt i det værutsatte fiskeværet.

En mann på en motorsykkel skal komme til å bli starten på en ny æra for byen i havet.

Tilfeldigvis velger den tyske motorsyklisten på reise i det ukjente å fortsette til slutten av den smale grusveien – forbi stupbratte fjellsider der veien er sprengt inn i berget. I enden av veien ligger Nyksund. Fullstendig henført av ruinbyens sjarm, forteller han historien om dette fantastiske stedet til alle som vil høre på når han etter hvert kommer hjem til Vest-Berlin. En av tilhørerne er diplompedagog Burkhard Herrmann. Han gjengir historien om dette stedet langt nord for polarsirkelen – et komplett fiskevær der ingen bor – til sin veileder ved Technische Univärsitet i Vest-Berlin (TU Berlin); professor i sosialpedagogikk Gunther Soukup. Spiren til Det internasjonale Nyksundprosjektet var sådd. I tiårsperioden 1983–1992 er det gamle fiskeværet ytterst i havgapet et møtested for unge mennesker fra hele Europa. Hus og kaianlegg settes i stand. Liv og latter har igjen inntatt værret, og i sommermånedene er det ukentlige bussavganger mellom Vest-Berlin og Nyksund. Som ei av en handfull nordmenn var jeg ansatt i prosjektadministrasjonen i 1987, og som 19-åring hadde jeg kontorpult i Oslo, Vest-Berlin og Nyksund. Det var en opplevelse og et eventyr – utfordrende og annerledes, men også fylt av fryd, fellesskap og bratte læringskurver. Den gangen reflekterte jeg ikke så mye over teoriene og intensjonene Det internasjonale Nyksundprosjektet var fundert på. For snart to år siden bestemte jeg meg for å dykke ned i det som skjedde den gangen Det internasjonale Nyksundprosjektet

1 Kilder: Nyksundutredningen, Stortingsproposisjon 1, tillegg nr.29,1953, Gro Røde: På et berg eg kalla mett: hverdagsliv og fraflytting Lofotodden, s.189–212, 1994, Orkana Forlag. I Rødes bok er det gjengitt en statistikk fra Fiskeridirektoratet som viser antall mennesker som hadde flytta fra såkalte utvær per 1961, og som hadde mottatt fraflyttingstilskudd fra staten; fra Finnmark 90 personer, fra Troms 188 personer og fra Nordland hele 711 personer.

satte et fraflytta, forfallent fiskevær ytterst i havgapet i Vesterålen så ettertrykkelig på kartet.

Pedagogisk nybrottsarbeid, ungdom fra ulike deler av Europa med svært forskjellig bakgrunn, den praktiske restaureringen av et forlatt fiskevær, utstrakt samarbeid mellom universitet og høyskoler i Vest-Tyskland og Norge, og sist, men ikke minst grunntanken om miljø- og naturvern som gikk som en rød tråd gjennom det hele. Det var disse elementene som til sammen gjorde Det internasjonale Nyksundprosjektet til noe unikt i sin samtid, og som fikk Europarådet og UNESCO til å omtale det som et modellprosjekt for en annen verden. Selv om Øksnes kommune ønsket initiativet fra Vest-Berlin velkommen gjennom et kommunestyrevedtak 28. januar 1985, var motstanden og skepsisen til det tyske prosjektinitiativet sterk i lokalsamfunnet.

Jeg har alltid tenkt at det er forunderlig at så få har skrevet så lite om dette prosjektet. Så langt er jeg kjent med at det er skrevet en prosjektoppgave fra 1985 som tar for seg mulige samarbeidsprosjekter mellom eksempelvis

skoler i Vesterålsregionen og Det internasjonale Nyksundprosjektet.2 Mytene omkring hva Det internasjonale Nyksundprosjektet var har vist seg å være slitesterke. Det skapte sterke følelser i den tida det eksisterte, og jeg har blitt overrasket over hvor sterke følelser det fortsatt skaper hos mange.

I arbeidet med boka har det vært viktig for meg å dokumentere det jeg har skrevet, så langt det har vært mulig. Både fordi fortellingene som finnes er så preget av å basere seg på «noe noen har sagt», og fordi hukommelsen vår svikter etter som årene går. Det gjelder like mye for min egen hukommelse fra tida som prosjektsekretær i Det internasjonale Nyksundprosjektet, som for alle de andre som har bidratt til å gi kjøtt og blod til denne boka. Jeg har brukt mye tid i arkiver i Norge og Tyskland. Der det har vært mulig, er opplysninger blitt sjekket opp mot hverandre for å sikre relevans og troverdighet. Om viktige sammenhenger eller informasjon er utelatt, er det mitt ansvar. Når det er sagt; det er en illusjon å tro at det er mulig å kartlegge all informasjon om et tema. Jeg tenker at det er en god ting – der er nok av spennende vinklinger og ubeskrevne tema i dette materialet for mange flere enn meg.

Det som har vært artigst, mest hjerteskjærende og interessant har likevel vært samtalene jeg har hatt med mennesker i Norge, Tyskland, Sverige og Danmark. De har delt tanker, historier, latter og frustrasjon med meg. Jeg har møtt i underkant av førti personer som på ulikt vis har gitt uker, måneder og år av sine liv for noe de trodde på. Idealister, ildsjeler og «arbeidskraumer» fra nær og fjern brukte kreftene sine i Nyksund for å skape noe sammen med andre. De ville skape en annen verden. De jeg har truffet får stå som representanter for tre tusen andre som også var en del av den omfangsrike Nyksundprosjekt-familien.

I boka refereres det fra mange av samtalene. Alle har fått anledning til å kommentere sine bidrag, og de har godkjent det som er gjengitt i boka. Mine transkripsjoner av intervjuene som er gjort med de tyske informanter, er oversatt til tysk av dr. Marc Fabian Buck. Tyske dokumenter, brev, avisartikler og annet materiale er oversatt til norsk av forfatteren. Diktet av Berthold Brecht som er gjengitt innledningsvis har jeg ikke funnet i norsk, svensk, dansk eller engelsk gjendiktning. Sigrid Wendland Jones har stått for gjendiktningen fra tysk til engelsk spesielt for denne boka.

2 Nyksundprosjektet som arbeids- og læringsressurs for ungdom i Vesterålsregionen. Eksamensoppgave fra 1985 av Hilde J. Hansen og Harald Karlsen. Videreutdanning for lærere i regi av Bodø lærerhøgskole.

Jeg har hatt som mål å prøve å speile de forskjellige perspektivene gjennom å bruke en miks av fortellerstemmer og elementer fra arkivmaterialet. Der hvor teksten ikke er direkte sitat som står i anførselstegn eller på annet vis er markert som sitat, baserer utsagn, tanker og handlinger som tillegges de ulike personene seg på mine oppfatninger og tolkninger av arkivmateriale, avisartikler og bilder. Jeg har også forsøkt å sette prosjektet inn i en samtidskontekst der det har syntes å være interessant.

For mange har det vært en gåte hvorfor fasinasjonen for et forlatt fiskevær ytterst i havgapet i Nord-Norge var så sterk i en storby i sentrum av Europa. Kan hende er noen av svarene å finne i denne boka.

Del 1

Bakteppe Øksnes og

Vest-Berlin

Et fiskevær blir et utvær

På tidlig 1950-tall ble flere bygder eller utvær blant annet i Vesterålen definert som fraflyttingsområder. Litløya, Gaukværøy, Åsand og Jenna i Bø i Vesterålen nevnes i St.prp.nr. nr. 1, tillegg nr. 29, 1953 – Om statsstøtte til flytting fra utvær.

Det var mange i Vesterålen og ellers i Nord-Norge som måtte forlate gård og grunn. I følge statistikken fra Fiskeridirektoratet (se note 1) var det desidert flest i Nordland som flyttet til mer sentrale strøk som følge av at Stortinget hadde definert heimplassen som et utvær. I 1945 hadde Nyksund

ni fiskebruk, fire butikker, bakeri, smie og en rekke andre servicefunksjoner. Befolkningen var på i underkant av 200 personer fordelt på om lag tretti hushold. I 1945 var det i tillegg anslagsvis 250 fiskere og femti fiskearbeidere fra andre steder i regionen som hadde Nyksund som basishavn og arbeidsted. Ei gradvis avfolking av Nyksund tok til rundt 1950, og i 1965 var innbyggertallet mer enn halvert.3

I 1975 settes kroken på den siste husdøra i Nyksund. Den aller siste etternøleren forlot, og stedet var avfolket. Kan hende tenkte han eller hun at det bare var midlertidig – til tross for føringene i brevet fra myndighetene. Der sto det at den som mottok tilskudd for flytting, ikke kunne ta i bruk huset sitt til helårsbolig igjen. Gjorde de det, måtte tilskuddet betales tilbake til staten.4 Kan hende var det derfor kaffekoppen ble stående på kjøkkenbordet og gardinene fortsatt hang i vinduet? At den blomstrete voksduken ble liggende på respatexbordet?

Et lite opprør som avskjedshilsen til huset. Heimen.

Fortellingene om beveggrunner og tanker som bestemor eller oldefar hadde om det å forlate Nyksund en gang på 1960-tallet, endrer seg etter som tida går.

Kanskje kjentes det som et overgrep? At noen et helt annet sted hadde bestemt at de måtte forlate heimen sin for alltid.

Kanskje var det å forlate Nyksund også en lettelse for mange? Å slippe å bekymre seg for ungene når de dro på skolen i blåstring og kov om vinteren langs den lumske veitarmen inn til Myre. Kanskje var det forlokkende å drømme om det nye huset som nå kunne realiseres inne i kommunesenteret – med kort vei til butikkene og lettstelte golvbelegg-golv?

Ungene i Nyksund – hva tenkte egentlig de om det som skjedde?

Hjalmar Martinussen var en av dem som vokste opp i Nyksund. Han forteller om tida før han som 12-åring flytta fra Nyksund og inn til kom-

3 Drivenes, Einar mfl. (red) Fiskerinæring og lokalsamfunn s. 58–92. Kapittelforfattere: Tarald Lundevall og Karl Otto Ellefsen. Skriftserie fra historieseksjonen ved Universitetet i Tromsø, 1982.

4 Det har vist seg vanskelig å finne dokumentasjon spesifikt for fraflyttinga fra Nyksund. Fraflyttingstilskuddene for de enkelte bygdene er definert på krona. Å søke om slikt tilskudd var en til dels omstendelig affære som innebar at søknaden skulle handsames i opptil ni ulike instanser, før det endelige vedtaket ble gjort i Stortinget. I Lurøy kommune på Helgeland ble steder definert som fraflyttingsområder eller utvær på samme tid. I artikkelen «Avfolkingen av utvær i Lurøy –ingenting å gråte over?» av Rune Bang, framgår det at tilskuddet en familie mottok var klausulert, slik at dette kunne kreves tilbakebetalt om det fraflytta huset ble solgt eller tatt i bruk som bolighus igjen. Kilde: http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_03_lokalhist. og St.prp nr. 1, tillegg nr. 29, 1953 – Om statsstøtte til flytting fra utvær. Det antas at lignende klausuler gjaldt for de som mottok fraflyttingstilskudd da de flytta fra Nyksund.

Bryggerekka på Nyksundøya i 1930. I 1934 ble bryggene jevnet med jorda som følge av en stor brann. Båten som ligger seilingsklar ved kaia, er fembøringen «Nordstjerna». Den var eid av Simon Skog i Nyksund. «Nordstjerna» seilte fra Nyksund til Trondheim for å delta på Trøndelagsutstillingen i 1930. Bryggerekka fra venstre: Skogbruket med Egnarbua, Sørvågbua, Ellenstuloftet, Ellenstua og Skogbutikken. Withbruket (det hvite huset i høyre kant) og Withbutikken. Foto: Sverre Wallan.

munesenteret Myre sammen med familien. «Vi unger merka at det var noe på gang, men vi greide jo ikke sette ord på hva det var.» Han husker at det var ei egen stemning – som om de voksne hadde satt det meste på vent. Dårlige vinduer ble ikke skiftet ut, husene ble ikke malt. Forfallet ble etter hvert synlig. Så kom lensmannen og flere fiskebruk ble stengt.

Og ungene i Nyksund var som unger flest. «Vi var jo langørete når fatter'n og de andre snakka i lag. Vi så at det kom «klusje»5 på veggene i værret. Det var flere konkurser i tida før vi forlot», forteller Martinussen.

Det var oppbruddstemning i Nyksund.

5 «Klusje» er dialekt for et slags segl som ble brukt av myndighetene for å markere at et fiskebruk var stengt som følge av konkurs. Ei slik klusje ble malt på/stemplet på vegg eller dør på det stengte fiskebruket.

Nyksund ligger på nordspissen av Langøya i Vesterålen – helt ytterst i havgapet. Fram til fiskeværet ble fraflyttet på 1960-tallet var Nyksund et livlig sted med fiskemottak, skole, bedehus, bakeri og butikk. Bare tjue år senere var Nyksund nesten tilintetgjort av vær og vandaler.

Hvordan kunne det ha seg at Nyksund likevel ble berget fra å forsvinne i havet? En mann på en motorsykkel, en uredd professor, en viljesterk ordfører og Det internasjonale Nyksundprosjektet som kom i gang på midten av 1980-tallet, er deler av svaret.

Nyksundprosjektet var unikt i Norge og Europa. Det omfattet internasjonalt samarbeid på flere nivå og innovativt nybrottsarbeid på fagfelt som miljøteknikk, pedagogikk, arkitektur og fredsarbeid: En av Norges aller første vindmøller ble satt i drift i Nyksund i 1986. Tyske og norske professorer utviklet en egen Nyksund-pedagogikk. Det var ukentlige bussavganger mellom Berlin og Vesterålen store deler av 1980-tallet som brakte studenter og ledere til fiskeværet.

I 1992 ble prosjektet avsluttet, men Nyksund slik det er bevart i dag er et resultat av hva som ble satt i gang den gangen. For første gang er historien om Det internasjonale Nyksundprosjektet samlet. Boka er gjennomillustrert med et billedmateriale som aldri tidligere er publisert.