OBOS-bladet 4 2026

№4 september 2026

Fra uro til tro På Mortensrud har skole og idrettslag bygget fellesskap sammen. Resultatet er en bydel i endring. → 14

Ulike energibehov, én løsning. Sørg for rettferdig fordeling. Noen har tenåringer som dusjer lenge, mens andre er raske med morgenstellet. Mange borettslag og sameier fordeler fortsatt utgiftene til varmtvann og oppvarming likt – uavhengig av faktisk forbruk. Det er verken rettferdig eller bærekraftig. For styre og beboere er det viktig å forvalte både kostnader og fellesskap på en god måte. Med Energiservice fra Lyse får beboerne individuell måling og betaler kun for sitt eget energiforbruk. For kun 119 kr/mnd* per leilighet installerer vi målere for varmt tappevann og varme. Målerne regner automatisk ut hver boligs forbruk hver måned. Enkelt for styret i boligselskapet – rettferdig for beboerne. Ulike energibehov, én løsning. Rettferdig og forutsigbar fordeling av energikostnader Full oversikt i webportal – for beboerne Automatisk og månedlig forbruksrapportering Ingen administrasjon for styret

Vil du vite mer? Send SMS med navn på boligselskapet til 475 09 019, eller les mer på lyse.no/boligselskap *Prisen er ekskl. mva.

14 Redaktøren

Snuoperasjonen Er det noe vi har lært denne sommeren, så er det at fotball er samlende. Ikke bare i lokalmiljøet, men også nasjonalt og internasjonalt. Da det norske landslaget spilte VM i USA i sommer, stanset nesten hele Norge opp. Eller vi rodde oss gjennom natta, er vel mer riktig. Naboer som knapt hilser til vanlig, delte plutselig jubel og skuffelse over gjerdet. I noen uker var vi ett folk som alle var stolte av hva «gutta» presterte med det norske flagget på brystet. Den store folkefesten varer sjelden lenge. Det gjør derimot arbeidet på Mortensrud. Skole, idrettslag og et helt nærmiljø gikk sammen om å snu utviklingen i et område som lenge slet med uro og mistillit. Det startet med et «hei» i skolegangen hver morgen, i seks år på rad. Rektor Trond Nilsen kaller oppskriften enkel og vanskelig på samme tid: Bygg relasjoner, vinn tillit, og stå i det lenge nok til at det virker. Det er fristende å tenke at fellesskap oppstår av seg selv, at vi bare trenger en god landskamp innimellom for å minne oss selv på hvem vi er. Men Mortensrud viser at ekte fellesskap er noe man bygger. Idrettslaget og fritidsklubben trakk i samme retning. Ungdommene fikk trygge voksne å møte på flere arenaer. Og «landsbyen», som de kaller det selv, våknet. Det er en historie som minner oss om noe vi i OBOS kjenner godt igjen: At gode nabolag ikke kommer av seg selv. De bygges av folk som bryr seg, som stiller opp, og som er der, ikke bare når det er fest, men også dagen derpå. Agneta Soleim Redaktør 4 OBOS-bladet

❶ Aktuelt: Fra uro til framtidstro På Mortensrud har skole, idrettslag og nærmiljø gått sammen om å skape sterkere fellesskap og ny framtidstro. Side 14

26 → Björn Ulvaeus trodde aldri at han skulle få en framtid i musikkbransjen. ABBA-Björn trodde rett og slett ikke at han hadde tilstrekkelig talent.

INNHOLD ❷ Bolig 36

Hjemme På lag med Vollebekk

38

Boligdrøm på Fornebu

42

52 Ansvarlig redaktør Hilde Stray Due hilde.stray.due@obos.no Redaktør Agneta Soleim agneta.soleim@obos.no

58

Redaksjonen Fredrik Saltbones fredrik.saltbones@obos.no Hampus Lundgren hampus.lundgren@obos.no

❸ Inspirasjon 50

3 tips En rød tråd

52

Fagfolk

58

Framtid

63

Leder

7

Oversikten

8

Historisk

11

Dine penger

47

Bærekraft

49

Min Ting

61

Kryssord

85

Siste ordet

90

På omslaget

​52 52

❹ Medlem Oversikt over dine medlemsfordeler. Fra side ​73

Samarbeidet mellom skolen og idrettslaget ble starten på HUB Mortensrud – et tilbud som fyller et viktig tomrom mellom skole og fritid. Her møtes ungdommer etter skoletid. Foto: Hampus Lundgren

Bidragsytere i dette nummeret Adrian Birk Israelsson Anne Valeur Anne-Kristine Kronborg Anine Willums Karp Birgitte Molstad Caroline Korsvoll Einar Aslaksen Emilija Dubauskaite Hanne Leknes Helena Schütz Herman Dreyer Ida Anett Danielsen Ingar Brattbakk Jan Tore Eriksen Jon Arne Berg Julie Hrnčířová Kathrine Hovind Lasse Amundsen Leikny Havik Skjærseth Magnus Berg Margrethe Zacho Haarde Mariell Lind Hansen Martin Bergesen Marianne Gjertsen Ebbesen Mariell Lind Hansen Martin Bergesen Newslab Ole Herman Andersen/Det Norske Teatret Oscar Grønner Pernille Münster Sara Angelica Spilling Signe Fuglesteg Luksengard Silje Pileberg Siren Lauvdal Tareq Mnadili Thomas Skjennald Medlemstilbud medlem@obos.no Design og art direction Bielke&Yang Trykk Stibo Complete Opplag 440 671 ISSN 0807-9323 Utgitt av OBOS, Standardveien 1, Pb. 393 Alnabru, 0614 Oslo Tlf. 22 86 55 00 obosbladet@obos.no

OBOS-bladet 5

Fjernvarme er Oslos egen, kortreiste oppvarmingsløsning Visste du at nesten 30 prosent av byggene i Oslo varmes opp med fjernvarme? Det betyr pålitelig, rimelig og miljøvennlig

oppvarming for byggene – og komfortabel, vannbåren varme for de tusenvis av menneskene som bor og jobber der.

I tillegg gir fjernvarmen økt energisikkerhet til Oslo - den avlaster strømnettet og frigjør elektrisitet til viktige formål, som elektrifisering av bilparken og ny grønn industri. Kort fortalt er fjernvarme varmt vann som sendes ut til bygg gjennom et underjordisk rørnett. Vannet blir i stor grad varmet opp av lokal energi som ellers ville gått til spille – i Oslo henter vi varme fra avfallsforbrenning, datasenter og til og med fra kloakksystemet under byen vår. Vi har ambisiøse vekstplaner for fjernvarmen i Oslo. Og med gode, stabile rammevilkår kan vi få det til. Vi inspireres av København og Stockholm hvor nesten alle bygg varmes opp med fjernvarme. Vil du vite mer? Du finner oss på Hafslund.no.

LEDER

Marianne Gjertsen Ebbesen Konsernsjef OBOS

Det krever en landsby → Utenforskap, kriminalitet og uro er gift for et hvert lokalsamfunn. Det skaper frykt og konsekvensene er store langt utover området det gjelder.

Kan vi bygge oss ut av kriminalitet? OBOS har i flere år jobbet med reguleringen av et nytt stort boligprosjekt på nettopp Mortensrud. Det har satt oss midt i utfordringene bydelen jobber med, ikke minst gjennom engasjementet fra politiet rundt hvordan et slikt boligprosjekt bør utformes. Samarbeidet har vært godt, og i tillegg har vi lært mye av våre svenske kolleger i OBOS som har mer erfaring med slike problemstillinger. Vi kan ikke bygge oss bort fra kriminalitet og utfordringer i et boområde, men et nytt boligprosjekt kan bidra sammen med andre tiltak til det bedre. Enkle grep knyttet til inngangspartier, garasjeanlegg og belysning kan gi stor effekt, og fellesnevneren er å skape et sterkere eierskap til gateplan. Når «nabokjerringa» bruker uteområdene, unger leker rundt husene og utsynet fra leilighetene skaper trygghet for de som

er ute, bidrar dette til at vi danner et sterkere fellesskap. Gode nabolag bygger relasjoner og tillit til hverandre. Borettslaget som stabiliserende faktor Eierlinja i Norge bidrar til stabilitet. Det samme gjør borettslaget. Her kan du ikke leie ut boligen din til mange forskjellige over lang tid, noe som skaper mer stabile nabolag og oppvekstmiljøer. Rektor ved Lofsrud skole, Trond Nilsen, trekker frem borettslagene i nærområdet som et viktig kontaktpunkt i den krevende jobben med å rydde opp i utfordringene med ungdommen på Mortensrud.

Borettslaget, sammen med blant annet fritidsklubben og lokale butikker, bidrar til et bedre fellesskap. Et fellesskap det er vanskeligere å skape med utleieboliger og gjennomtrekk av beboere. OBOS’ modell bidrar også i denne sammenhengen. Når et borettslag er bygget og etablert, blir vi værende. Vi forvalter borettslagene, sikrer vedlikehold og bidrar til stabil drift. Frivillighet og aktiviteter for unge Frivilligheten i Norge har en enorm verdi for samfunnet. Noe av det viktigste vi som utbygger gjør er å støtte frivillighet og aktiviteter i områdene hvor vi bygger boliger. De siste ti årene har vi gitt rundt 1,5 milliarder av overskuddet vårt tilbake til samfunnsnyttige formål. Mye av dette er støtte til lokale lag og enkeltaktiviteter for barn og unge, men også et eget miljøfond til tilknyttede borettslag er etablert og vi har de senere årene jobbet mot mer varige tiltak med etablering av lokaler for aktiviteter i flere bydeler. Slik bidrar vi på vår egen måte til å utvikle nabolagene vi har bygget til tryggere steder. Så er det et viktig poeng at dette ikke blir svulstige festtaler. Vi har klare mål og ambisjoner, og gir betydelige midler i støtte, men har også våre begrensninger. Det er helheten og innsatsen på mange fronter som gir suksess med å løse de store utfordringene i nabolaget, og resten av samfunnet. Kommunen, skolene, idrettslagene, næringslivet og utbyggerne må løfte i lag. For som det sies – det krever en hel landsby å oppdra et barn. OBOS-bladet 7

Illustrasjon: Jon Arne Berg/byHands

Det anslås at de samfunnsøkonomiske konsekvensene av kriminalitet var på om lag 144 milliarder i 2019, i en rapport utgitt av Samfunnsøkonomisk analyse AS i 2022, på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet. Mye av kriminaliteten etableres eller har grobunn i de store boområdene, og ofte med unge mennesker som rekrutteringsgrunnlag. I denne utgaven kan du lese om Mortensrud, en bydel i Oslo, der de har hatt store utfordringer med ungdomskriminalitet. En stor kollektiv innsats fra både skole, idrettslag og lokal frivillighet har heldigvis klart å skape resultater med et sterkere fellesskap og ny fremtidstro.

Ny innlogging med OBOSID Hele landet Med OBOSID logger du deg inn raskt og trygt med BankID eller Vipps – uten passord i OBOS-appen eller på obos.no. Snart kommer også mulighet for passnøkkel med fingeravtrykk eller ansiktsgjenkjenning. Målet er én felles, enkel innlogging for alle nettsidene til OBOS, noe som gjør pålogging raskt, trygt og enkelt. → obos.no/obosid

Open House Oslo Oslo OBOS Living Lab åpner dørene under Open House Oslo 11.–13. september: En gratis festival der publikum inviteres inn i bygg og hjem som vanligvis er lukket. Festivalen gir et unikt innblikk i arkitektur, byutvikling og hvordan vi faktisk bor. I år kobles Open House Oslo også på Oslo Kulturnatt og Ultimafestivalen. Kanskje venter det et kulturelt innslag bak en dør i labben? Velkommen! → openhouseoslo.no

OBOS gir tilbake til jentene Hele landet Vi bygger muligheter – også innen kultur og idrett. OBOS gir hvert år penger til samfunnsnyttige formål, gjennom blant annet søknadsordningen OBOS gir tilbake. Pengene skal bidra til å styrke oppvekstmiljøene og forebygge utenforskap. I høstens tildeling ønsker vi å løfte fram tiltak som bidrar til aktivitet, fellesskap og deltakelse for jenter. Vi prioriterer søknader som legger til rette for at flere jenter kan delta, oppleve mestring og kjenne tilhørighet – uavhengig av økonomi, bakgrunn eller tidligere erfaring. Søknadsfrist er 25. september 2026 → obos.no/girtilbake

Kom på visningshelg i OBOS-land

OBOS Billettfond

Hele landet På jakt etter en splitter ny bolig? 19.-20. september arrangerer vi visningshelg over hele landet. Besøk tomta til boligprosjektet, bli med inn på byggeplassen eller se ferdigstilte boliger! → obos.no/visningshelg

Hele landet Kjenner du en lærer, eller kanskje er du en lærer? Nå er det igjen tid for å søke om billetter til mange spennende forestillinger gjennom OBOS Billettfond. Få gratis teaterbilletter til hele klassen til forestillinger i Oslo, Trondheim, Stavanger og Bergen. Søknadsfrist 1. oktober. → obos.no/billettfond

8 OBOS-bladet

OVERSIKTEN Medlemsforestilling Oslo I år er det Snøfall som skaper magisk julestemning på Oslo Nye Teater – en forestilling perfekt for barnefamilier. Foreldreløse Selma drømmer om en ordentlig familie og havner i nisseriket Snøfall, kjent fra NRKs julekalender. Forestillingen fikk strålende anmeldelser ved urpremieren i 2018. Som OBOS-medlem sparer du 155 kroner på billetten, 25. november kl. 18.00–20.00 på Hoved­scenen. Forestillingen denne kvelden er kun for deg som er OBOS-medlem. Her ligger alt til rette for å få jule­ stemningen på plass i god tid før jul. → obos.no/snofall

For mange OBOS-blad? ↑ Ingrid Ivo Vatnar har flyttet inn i et kollektiv på Ulven. Med på kjøpet får hun tilgang til store felles­ arealer med flere soner. Les mer på side 38

Hele landet Du kan enkelt avbestille antall blader i OBOSappen ved å trykke på Medlem og deretter ikonet øverst til høyre, eller logge inn på obos.no. Her får du full oversikt og kan enkelt gjøre endringer. OBOS-bladet 9

Nyhet! Ståldører i 100% resirkulert stål.

For hvert viktig øyeblikk finnes det en dør med et formål. Du legger ikke alltid merke til dem. Likevel er dørene våre alltid der, midt i livets avgjørende øyeblikk. Som når du går inn i din aller første leilighet. Det er for slike viktige anledninger vi lager dørene våre.. Hver eneste av våre dører har et tydelig formål, og slik har det vært siden vi produserte vår første dør i 1942. Å skape trygghet og trivsel – å redde liv. På samme måte har også selskapet vårt et viktig formål: å hjelpe deg å lykkes med prosjektene dine fra start til slutt. Les mer om dørene våre på daloc.no

Anne-Kristine Kronborg Førsteamanuensis Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

HISTORISK

På grensen

Da Oslo fikk ny generalplan i 1950, ble det store området langs bygrensen i sør regulert til bolig. Men før bygging, måtte vann og veier på plass, og dermed gikk årene. Planleggingen av Søndre Nordstrand begynte først på 1970-tallet, og da var dette byens siste store utbyggingsområde. Bystyret vedtok en overordnet plan i 1973, som blant annet slo fast at det måtte bygges en stor andel småhus her. Planleggerne og politikerne orienterte seg trolig mot nabokommunen, og tenkte boligfelt heller enn drabantby. Det hadde de grunn til. Det var befolkningsnedgang i Oslo, og særlig barnefamiliene flyttet ut for å realisere drømmen om hus og hage. Dermed gikk byen glipp av viktige skattebetalere, og som et mottrekk bestemte politikerne at det måtte bygges boliger som kunne få familiene til å holde seg på riktig side av bygrensen. Holmlia var først ut, og politikerne sto på kravene. «Halvparten av leilighetene på Holmlia får bakkekontakt» skrev Arbeider­bladet i 1975. Resultatet var en bydel med mange rekkehus, flere med en utradisjon­ ell utforming. Arkitekturen på Holmlia er preget av åttitallets ønske om å bringe mer form, farge og fantasi inn i boligbyggingen. Gjennom åtti- og nittiårene ble det bygd en god miks av blokker, rekkehus og eneboliger på Søndre Nordstrand. På Mortensrud skjøt utviklingen fart etter at T-banen og senteret åpnet på tampen av 1990-tallet. Siden da har OBOS bygd blokker, rekkehus, tomannsboliger og noen helt spesielle lavenergihus her. Ennå er det ikke fullt på Søndre Nordstrand. Mortensrud er ikke ferdig utbygd, og det legges planer for Rosenholm. Og så er det Gjersrud-Stensrud, hovedstadens største tomtereserve. Her kan det bli boliger midt i granskauen. Man må bare fikse veier og sånt først …

Foto: OBOS

→ Helt sør i Oslo er det fine hus, mye natur og stort potensial.

↑ Bjørndal ble bygd ut på åtti- og nittitallet. I Bjørntun borettslag er det Bakkebygrenda-stemning og full idyll. Arkitekturen minner kanskje om gamledager, men det er én ting som røper at borettslaget er et vaskeekte barn av sin samtid. Gulvet i foreldresoverommet er nemlig forsterket for vannseng. OBOS-bladet 11

Fellesskap på Mortensrud Skole, idrettslag og nærmiljø gått fra uro til framtidstro Side 14

Å bygge nabolag Hva skal til for at barn og unge får en god start? Side 24

Ett spørsmål, bare

Krimdronningen Hvordan kan byutvikling forebygge kriminalitet? TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Julie Hrnčířová

– Måten vi bygger på, påvirker livene, opplevelsene og adferden vår. Derfor kan arkitektur og byutvikling også bidra til å forebygge kriminalitet. Arkitekt Sissel Engblom jobber med kriminalitetsforebyggende byutvikling og har oppdrag i flere nordiske byer. Hun viser til mer enn 60 års internasjonal forskning på sammenhengen mellom fysiske omgivelser og trygghet. Uformell sosial kontroll, flere øyne på gaten, sosiale bygulv, grøntområder og fellesskap er viktige faktorer som forebygger kriminalitet. – Mennesker føler seg tryggere når de ser andre mennesker. Derfor er det viktig å bygge nabolag som gjør det lett å møtes og følge med på det som skjer rundt oss. Et godt prinsipp er å spørre: Er dette stedet trygt nok for kvinner, barn og eldre? Hvis svaret er ja, er det ofte trygt og inkluderende for alle andre også. Ifølge arkitekten handler det om aktivitet på bakkeplan, gode siktlinjer, gjennomtenkt belysning og møteplasser der folk naturlig treffes. – Trygghet i byrom skapes når vi tilrettelegger for at flere folk kan se hverandre. Det kan være på vei til butikken, på lekeplassen eller når vi møter naboen på vei hjem. Disse små møtene er viktigere enn mange tror. Hun mener arkitektur er mer enn estetikk. – Vi må bygge steder som gir folk opplevelsen av eierskap, tilhørighet og stolthet. En by og et nabolag blir tryggere når folk bruker stedet aktivt og opplever at det er deres. Kvalitet og vedlikehold er viktig. En knust rute signaliserer at det er fritt fram og at ingen følger med. Det første jeg gjør hvis en rute knuser, er å skifte den. 12 OBOS-bladet

Eksperten NAVN: Sissel Engblom (62),

arkitekt og ekspert på byutvikling og kriminalitet. BAKGRUNN: Tidligere sjef for Link Arkitekturs urbanismesatsing og faglig ansvarlig og initiativtaker til prosjektet «Safe City». Prosjektet fokuserte på hvordan urbanister og arkitekter kan bidra til å øke tryggheten i byer og demotivere kriminalitet gjennom å jobbe målrettet med byens fysiske utforming. ELLERS: Driver eget arkitektfirma Urbaniq AS.

→ Sissel Engblom er arkitekt og rådgiver til Oslo Politidistrikt på kriminalitetsforebygging i byutvikling og arkitektur. Hun er blant annet involvert på Grønland og Vaterland, som er et av de mest spennende byutviklingsområdene i hovedstaden akkurat nå.

Underholderen Björn Ulvaeus Han står bak en av de største pop-suksessene i historien Side 26

Hallo, boligmarked DeLillos-låter, film og overgangen til voksenlivet Side 32

Bærekraft Når klimarisikoen flyter inn i hverdagen Side 37

AKTUELT

OBOS-bladet 13

Fra uro til framtids­ tro På Mortensrud har skolen, idrettslaget og nærmiljøet gått sammen om å skape sterkere fellesskap og ny framtidstro. Nå har landsbyen våknet. TEKST: Caroline Korsvoll

14 OBOS-bladet

FOTO: Hampus Lundgren

OBOS-bladet 15

16 OBOS-bladet

← Med tett dialog og godt samarbeid, begynner Lofsrud skole å nærme seg en såkalt 24/7-skole – en åpen, fleksibel skole og et viktig samlingspunkt i området. → Til tross for en nøktern konstruksjon i betong, glass og stål, fremstår Lofsrud skole som monumentalt der det ligger på en høyde, et steinkast fra Mortensrud senter den ene veien og idrettsanlegget den andre.

– Heeeei! Hvem er dere? Det er friminutt på Lofsrud skole og noen nysgjerrige ungdommer svirrer rundt i lokalene. Noen spiller fotball, andre sitter i grupper og prater – og alle hilser til høyre og venstre. «Landsbyen» var forbilde da arkitektene Moe og Levorsen tegnet skolen på det pastellfargete og glade 80-tallet. Skolen ligger på toppen av Mortensrud, med utsikt over store deler av nærområdet: Fotballbanen, senteret og blokkene. Den er bygget i to deler med en glassoverbygget «gate» og et torg mellom seg. Gaten er skolens hjerte og torget er som en innendørs skolegård der alt skjer. Ny bydel Da Lofsrud skole åpnet dørene i 1988, var Mortensrud fortsatt en ung bydel med stor tro på framtiden. Skolen ble bygget i en periode da Mortensrud gikk fra å være skogs- og gårdsområder til å bli en ny drabantby med blokker, rekkehus, kjøpesenter og T-bane. Utover 2000-tallet fikk imidlertid Mortensrud utfordringer med utenforskap og kriminalitet, og mange mente at utviklingen i området gikk i feil retning. Det toppet seg i 2019. Trond Nilsen hadde nettopp tatt over som rektor og det var kaos i landsbyen. – Skolen var preget av uro, konflikter og sviktende tillit. Dette året ble 15 ungdommer

tatt ut av skolen og flyttet til andre skoler fordi foreldrene deres mente det var utrygt å gå der. Politiet spanet på skoleområdet, og noen dager etter at jeg begynte, var det en stor politiaksjon her der flere elever ble arrestert. Det var ganske heftig, forteller han. På rektors kontor Trond Nilsen sitter på kontoret innerst i gangen. Det var her, på rektors kontor, endringen startet i desember 2019. Nilsen hadde allerede gjennomført flere vellykkede snuoperasjoner da han takket ja til jobben på Lofsrud. Suksessoppskriften er like enkel som den er vanskelig – den handler om å bygge relasjoner og vinne tillit. Nilsen beskriver arbeidet som en systematisk innsats. – Hvis du ønsker å få folk til å gjøre det du vil, må de først like deg. Ingen tar imot råd fra noen de misliker. Derfor måtte vi organisere skolen på en måte som gjorde det mulig å bygge relasjoner. Struktur bygger kultur. Målet er enkelt: Ungdommene må oppleve at de voksne vil dem vel. Vi må sikre at alle elever opplever å bli sett, kjenner på mestring og tillit. De må oppleve varme og kjærlighet fra voksne over flere år.

OBOS på Mortensrud • OBOS har planer om å

bygge opp Mortensrud gård til aktivitetssenter i forkant av den planlagte boligbyggingen i området

• I 2026 bygger OBOS

ny fritidsklubb for Oslo Røde Kors på eiendommen, og Mortensrud Festival har hatt sin base på gården siden 2024

• OBOS gir også årlig

støtte til idrettslag og foreninger gjennom «OBOS gir tilbake»

Hei, takk og ha det Gjennom tydelig ledelse, sterke relasjoner og målrettet samarbeid startet en snuoperasjon → OBOS-bladet 17

← Morten Rom er prosjektleder for HUB Mortensrud og sportslig leder i Klemetsrud Idrettslag. Da han hørte om utfordringene ved Lofsrud skole, så han en mulighet. → Samarbeidet mellom skolen og idrettslaget ble starten på HUB Mortensrud – et tilbud som fyller et viktig tomrom mellom skole og fritid. HUB er et alternativ til aktiviteter som ikke er like sunne. Her møtes ungdommer etter skoletid.

→ som har vekket oppsikt langt utover Oslos

grenser. Planen var klar: Alle elever skal bli hilst på og sett i øynene hver dag. Alle lærere skal bygge relasjoner. Alle voksne skal opptre likt. – Hver morgen blir elevene møtt med et «hei». Alle lærere har samtaler med elevene minst annenhver uke og sender jevnlig positive meldinger hjem. Vi ser at ungdommene hører på voksne de kjenner og stoler på. Gjennom samtalene bygger vi relasjoner, men vi får også veldig mye informasjon. Ungdommene forteller når de opplever at de blir tatt på alvor, sier rektoren. Rektoren og kollegene ved skolen har arbeidet hardt med å endre miljøet. Vanligvis tar det det to-tre år å få full kontroll på en problemskole, men på grunn av pandemi, tok det rundt fire år på Lofsrud. Skolen som tidligere mistet elever, har nå venteliste, og skolen fikk 85 søknader på én stilling før sommeren. – Fordelen vår er at vi kjenner ungdommene. Borettslagene, senteret og fritidsklubben tar kontakt med oss om det er noe og om ungdommene gjør noe galt. Vi er i en posisjon der vi har respekt, og elevene synes det er pinlig om de har gjort noe dumt fordi de ikke vil skuffe. Når vi kommer tidlig inn i hendelser, kan vi forebygge og ta et større samfunnsansvar, før det er for sent.

18 OBOS-bladet

Skolen som lokomotiv Nilsen mener skolen må være lokomotivet i et område som ønsker positiv utvikling. – Vi har ungdommene sju timer hver dag. Derfor må vi ta et større ansvar enn bare det som skjer i klasserommet. Ungdommene lever liv også etter skolen, så etter en stund, kontaktet vi flere aktører i lokalmiljøet for å diskutere mulige samarbeid. Blant dem som ville samarbeide, var Klemetsrud Idrettslag (KIL). Sammen diskuterte de hva idretten og skolen sammen kunne gjøre for å holde barna og ungdommene unna kriminalitet. De bestemte seg for å samarbeide om å gi ungdommene et tilbud etter skoletid. Et idrettstilbud, men også lavterskeltilbud for de som ønsket å henge på HUB Mortensrud. HUB byr på alt fra jentekvelder, gaming, leksehjelp, kurs i ledelse, trenerutdanning og mye annet. Vi bygger Mortensrud – Når en rektor ved en «verstingskole» sender en forespørsel til idrettslaget og ber om et samarbeid, er det en sjanse man må gripe. Jeg har selv kjent på utenforskap. Utenforskap er gift. Hvis du hadde sett karakterboka mi fra ungdomsskolen, ville du sett at «her brenner det», forteller Morten Rom. Han ble engasjert i prosjektet og er i dag sportslig leder for fotball og prosjektleder HUB Mortensrud. →

OBOS-bladet 19

20 OBOS-bladet

← – Jeg synes det er trist at folk snakker ned Mortensrud. Både skolen og nabolaget har blitt bedre de siste årene, sier Zainub Malik. Hun er ungdomstrener i Klemetsrud Idrettslag (KIL). → På Mortensrud har både skoler, idrettslag, fritidsaktører, borettslag og nærmiljø gått sammen om et felles mål: Å gi ungdommene flere trygge voksne, flere muligheter og sterkere tilhørighet.

→ – Elever som strever med adferd, er ofte elever som strever med livet. Hvis de blir sett og opplever mestring på en arena, kan mye endre seg. Idretten, og særlig fotballen, har en unik kraft. Den samler mennesker på tvers av bakgrunn, språk og kultur. Men fotballen er egentlig bare inngangsbilletten. Det viktigste er relasjonene vi bygger. I 2022 vedtok idrettslaget en ny strategi med en ambisiøs overskrift: «Vi bygger Mortensrud.» Morten Rom beskriver modellen slik: – Skolen er lokomotivet, idrettslaget er katalysatoren og HUB er limet som binder det hele sammen. I samme retning Denne ettermiddagen kryr det av fotballspillere på banen noen steinkast fra skolen. Resultatene er synlige: Klemetsrud Idrettslag har vokst fra 35 til 53 lag. Flere jenter enn tidligere deltar i aktivitetene og det rapporteres om færre uønskede hendelser blant ungdom. Noe av det både Nilsen og Rom trekker fram som avgjørende, er at ungdommene møter de samme verdiene overalt. De samme voksne. De samme forventningene. Det samme menneskesynet. – Det å ha trygge voksne mennesker som barna kjenner på ulike arenaer, er veldig bra.

Når ungdommene møter trygge voksne både på skolen, på fotballbanen og på fritidsarenaene, skaper det noe helt annet enn enkeltstående tiltak, sier Rom. En hel landsby har våknet Når Rom skal beskrive utviklingen de siste årene, beskriver han det på denne måten: – Det føles som om en hel landsby har våknet. Flere voksne engasjerer seg positivt og har lyst til å være med. Folk virker mer optimistiske, og ser at det går i riktig retning – fra uro til ro. Han peker på at tett kontakt mellom ulike deler av lokalsamfunnet, gjør at alle trekker i samme retning. Ungdommene får ansvar, jobb og rollemodeller – og de får flere arenaer der de kan lykkes. – Dette handler egentlig om bærekraftig byutvikling, og det er en lønnsom investering for samfunnet. Hvis du gir mennesker tilhørighet, ansvar og tro på framtiden, så skjer det noe. Stolte ungdommer For ungdommene som har vokst opp på Mortensrud, er forandringen noe de kjenner på i hverdagen. Mange av dem møtes på fotballbanen etter skolen. 15 år gamle Zainub Malik har spilt for KIL tidligere og nå er hun en av → OBOS-bladet 21

← Tett kontakt mellom ulike deler av lokalsamfunnet, gjør at alle trekker i samme retning. → Knut Bistrup Rasmussen (16) og Samira Tadjikhan (16) driver egen pizzasatsing sammen med andre elever gjennom arbeidslivsfaget på skolen. I foodtrucken serverer de pizza etter skoletid.

→ trenerne for jentene på akademiet. På fotball-

banen har hun funnet både venner og rollemodeller. – Jeg er stolt av å si at jeg er fra Mortensrud. Dette er et flerkulturelt samfunn der alle hilser på hverandre. Jeg føler meg inkludert og har fått mange muligheter gjennom aktivitetene. Hun sitter på tribunen ved den nye kunstgressbanen. Noen yngre jenter med fletter og fotballsko kommer bort for å si hei. Det er liten tvil om at de yngste jentene ser opp til Zainub. De vil gjerne ordne håret hennes og gi henne klemmer. Zainub Malik er en av mellom 50 og 60 ungdomstrenere i KIL. Ungdommene får trenerkurs, de tjener egne penger og får referanser som de kan føre opp på CV-en. – Jeg har selv hatt trenere i KIL som har vært forbilder for meg. En av dem var modig og turte å si i fra hvis det var noe, og hun overbeviste meg om at jeg også kunne være trener. Det betyr mye å ha trenere og eldre ungdommer som man kan se opp til. De viser at det går an å lykkes og få til ting. Hun har selv vokst opp på Mortensrud. Hun beskriver et område med aktiviteter, fotball og voksne som bryr seg. Etter tre år ved Lofsrud skole, begynner hun på videregående denne høsten. Drømmen er å bli tannlege

22 OBOS-bladet

en gang i framtiden, men hun fortsetter som trener og har ingen planer om å forlate Mortensrud. Pizzagjengen De to medelevene Samira Tadjikhan (16) og Knut Bistrup Rasmussen (16) opplever også at Mortensrud har endret seg. Gjennom arbeidslivsfaget på skolen driver de en egen pizzasatsing sammen med andre elever. Gjennom luka i foodtrucken «Eastenders» serverer de pizza etter skoletid. – Dette er noe helt annet enn vanlig skolearbeid. Vi lager pizzaene selv, tjener penger og lærer hvordan det er å jobbe, sier Knut som begynner på kokkelinja på videregående denne høsten. Begge er stolte av å være fra Mortensrud og mener området har fått et bedre rykte de siste årene. – Det er mer orden nå enn før, og mindre ungdomskriminalitet. Og det skjer mye mer. Skolen er åpen på kveldstid, det er aktiviteter og det alltid voksne å snakke med, sier Samira. Knut mener mange utenfor Mortensrud har et feil bilde av området. – Man kan ikke snakke dårlig om et sted hvis man ikke kjenner det. Kom hit og se selv. Og prøv pizzaen «Tony Montana»! Den har blitt kundenes favoritt. → obosbladet@obos.no

OBOS-bladet 23

Illustrasjon: Oscar Grønner

24 OBOS-bladet

Ingar Brattbakk Seniorforsker ved NOVA/BOVEL, OsloMet og førsteamanuensis II i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo

KRONIKKEN

Steder former Bostedet vårt preger oss, viser forskning. Hva skal til for å bygge nabolag der alle trives, og barn og unge får en god start?

Vi har alle hørt at en god barndom varer livet ut. Å gi barn og unge en god start i livet er viktig både for den enkelte og for samfunnet. Det er bedre å forebygge enn å reparere. De senere tiårene har forskningen nettopp pekt på betydningen av såkalt tidlig innsats. Oftest rettes søkelyset mot familie, skole og barnehage som regnes som de viktigste sosiale oppvekstarenaene. Samtidig har nabolaget, selve stedet man vokser opp på, fått mer oppmerksomhet, og forskningen viser at stedet påvirker oss. Barn og unge påvirkes mer enn voksne fordi de tilbringer mest tid ute i nærmiljøet og fordi de er i en alder der de utvikles og finner sin identitet. Nærmiljøet kan gi barn og unge positiv drahjelp eller være en hemsko. Stedet kan hemme eller fremme mulighetene våre for å lykkes på ulike områder i livet. Ballasten vi tar med oss fra oppvekststedet, betyr noe for livssjansene våre, for hvordan vi klarer oss videre i livet. Delte byer og store levekårsforskjeller Det er ingen hemmelighet at det er stor variasjon i levekår mellom ulike nabolag. Særlig gjelder dette for større byer som Oslo som ofte omtales som den delte byen. Samtidig preges flere større og middels store byer av stor ulikhet, som Bergen, Drammen og Fredrikstad. Forskjellene mellom ulike strøk av byene omfatter både trekk ved dem som bor der og kvaliteter ved selve stedene. Mens noen steder domineres av beboere som skårer høyt på ressurser som inntekt, formue og utdanning, preges andre av beboere som har mindre av dette. Gjennom familie, jevnaldrende og naboer formes oppfatninger om hva som er normalt,

ønskelig og oppnåelig. Det kan påvirke skoleinnsats, utdanningsvalg og framtidstro. Nabolaget påvirker hvilke sosiale nettverk vi får tilgang til. Noen sosiale nettverk formidler informasjon, kontakter og muligheter, mens lukkede nettverk kan begrense handlingsrommet. Venner og bekjente er viktige for å få jobb og informasjon om muligheter for utdanning og andre tilbud. Stedet vi bor på kan forme hva vi oppfatter som reelle framtidsmuligheter: Vil jeg lykkes på skolen? Vil jeg få jobb? Mestringsfølelse og framtidstro er sentralt for å klare seg godt. For å skape velfungerende lokalsamfunn er det derfor helt avgjørende at lokale institusjoner som barnehager, skoler, fritidstilbud og helsetjenester fungerer godt, men også at det finnes uformelle møtesteder og arenaer som bydelshus og frivillige organisasjoner som gjør det mulig å knytte kontakter, få støtte, råd og informasjon. Ulikhetene mellom nabolag handler også om forskjeller i tilbud og kvalitet på idrettsanlegg, skoler, barnehager og fritidstilbud. Det er påvist systematiske forskjeller mellom bydeler i Oslo i tilgang til idrettsanlegg, kunstgressbaner og fotballakademier. Tilbudet er dårligst i østlige bydeler og særlig svakt der behovet er størst, fordi både antallet barn og andelen trangbodde lavinntektsfamilier er høyest. Boligpolitikken er avgjørende Ulikhet i boligtilbudet er sentralt. I noen deler av byen bor folk trangt i små leiligheter, mens villaer med hager, kjellerstuer og god plass preger boligene andre steder. Vi vet at trangbodde barn i mindre grad tar med venner hjem, at de

sliter med å få gjort lekser og får mindre søvn, ro og privatliv. Levekårsutsatte nabolag preges av trange innerom og risikable uterom. Unge som bor trangt tilbringer mer tid ute i nærmiljøer med sosiale utfordringer, noe som setter høyere krav til uteområder og fritidstilbud. Om man eier eller leier har betydning. Leieboliger er ofte mindre og har dårligere standard. Botryggheten – at du er trygg på at du kan bli boende og ikke må flytte fordi utleier sier opp kontrakten eller hever husleia – er svakere blant leietakere enn eiere. Å vite at man kan bo trygt og godt over tid reduserer stress i familien og gjør at bomiljøet ikke preges av mye inn- og utflytting. Å styrke humankapitalen og bygge tillit I delte byer med levekårsutsatte nabolag er det særlig to utfordringer vi står overfor. Det første er at barn og unge som vokser opp i områder med store utfordringer og manglende tilbud står i fare for å ikke nå sitt fulle potensiale: Vi risikerer å sløse med humankapitalen som er vår viktigste ressurs. Det andre er at store forskjeller mellom grupper og nabolag kan redusere det sosiale limet i samfunnet, og polarisering og splittelse kan få bedre grobunn. Samhold og solidaritet kan forvitre når vi ikke møtes og blir kjent med dem som er annerledes enn oss selv på fotballtreningen eller i skolen. Dette er to viktige argumenter for å omfordele ressurser mellom områder og å investere ekstra i de mest levekårsutsatte områdene. Hovedansvaret hviler på stat og kommune, men vi kommer ikke langt uten at næringslivet, frivillig sektor og hver og en av oss også bidrar. OBOS-bladet 25

Store Björn og Lille Björn Han står bak en av de største pop-suksessene i historien. Men det er ett sted ABBA-stjernen Björn Ulvaeus bare blir Björn igjen. TEKST: Silje Pileberg

26 OBOS-bladet

FOTO: Ole Herman Andersen/Det Norske Teatret

Han har et sterkt samfunnsengasjement, men i kulturprosjektene sine ønsker Björn Ulvaeus å underholde. – Kulturopplevelser tar oss inn i en annen verden, om enn bare for en liten stund. Jeg tror vi trenger det mer enn noen gang, sier han.

OBOS-bladet 27

Ulvaeus i samtale med kollegaer under arbeidet med forestillingen «Pippi på sirkus»: Dramaturg Anders Hasmo (med ryggen til), produsent Patrik Krall og sjefprodusent Marie Lund ved Det Norske Teatret.

28 OBOS-bladet

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få en framtid i musikkbransjen. Jeg trodde ikke at jeg hadde tilstrekkelig talent, sier Björn Ulvaeus (81). Sammen med Benny Andersson står han bak hiter som «Mamma Mia» og «Dancing Queen». Popgruppen ABBA har solgt over 380 millioner album og singler, et tall som er helt i toppsjiktet internasjonalt. Men at det skulle gå slik? Det hadde ingen forutsett, aller minst Ulvaeus selv. – Etter seks-sju år i musikkbransjen på 1960-70-tallet, planla jeg å gå tilbake til universitetet og starte sivilingeniørstudier. Jeg trodde ikke på meg selv. Så kom Eurovision Song Contest i 1974, der ABBA vant finalen med «Waterloo». Like gammel som Pippi Ulvaeus har fortsatt full kalender. Etter ABBA-eventyret har han holdt fram som låtskriver, musikalkomponist og forretningsmann, samtidig som han har vært med å forvalte og relansere ABBA-arven. For tiden er han norgesaktuell med oppsetningen «Pippi på sirkus» på Det Norske Teatret. Det er en musikal han har skrevet med ærefrykt. For også Björn Ulvaeus har vært barn og lest om Pippi og Emil og de andre av Astrid Lindgrens karakterer, hjemme i småbyen Västervik, der han vokste opp. Den første Pippi-boken kom i 1945, året da Ulvaeus ble født. Han møtte Lindgren flere ganger mens hun levde. – Vi så oss som «smålendinger», begge to. Et nervøst første møte Västervik ligger nemlig i Småland og bare 55 kilometer unna Vimmerby, der Lindgren kom fra. – En gang sa hun til meg at «du er en liten Emil, du også»! Første gang de møttes, var Ulvaeus 19 år og frontfigur i visegruppen Hootenanny Singers, som hadde flere hits på Svensktoppen.

Ukebladet Allers hadde den gangen en serie der en ny svensk artist fikk møte en annen svensk, kjent person. Han ønsket å møte Lindgren. – Og da spiste vi lunsj på en restaurant i Gamla Stan i Stockholm. Jeg var veldig nervøs! Men det var et fint møte. Jeg husker ikke hva vi snakket om, men jeg husker at jeg hadde skrevet ned mange spørsmål til henne. Sannsynligvis spurte han henne hvordan hun kom på det der med Pippi, fortsetter han. – Og da fortalte hun sikkert historien om datteren som var syk og om hvordan de satt der og fant på historier om Pippi. Det Pippi kan lære oss Ulvaeus mener at Pippi i dag er mer aktuell enn noen gang. – Pippi er litt rebelsk, men hun er sterk, og utrolig snill. Og vi kunne jo ønske oss at de sterke menn som styrer i verden i dag, skulle være litt snille, de også. Men det er de ikke. I tillegg stiller hun spørsmål ved konvensjoner, tenker kritisk og har en sterk integritet, påpeker han. – Hun har også rettferdighetssans og tar de svakes parti. Alt dette er så relevant i verden akkurat nå. Det er ting vi skulle ønske oss mer av hos de som styrer.

Portrettet NAVN: Björn Ulvaeus (81)

JOBB: Låtskriver, musikalkomponist og forretningsmann. Kjent som én av fire medlemmer i popgruppen ABBA AKTUELL MED: Har skrevet

musikken og store deler av manuset til «Pippi på sirkus». Forestillingen ble spilt på Det Norske Teatret våren 2026 og fortsetter våren 2027 OBOS-medlemmer får rabatt på forestillingene hos Det Norske Teatret

Varmt, herlig og morsomt Björn Ulvaeus har markert seg som samfunnsdebattant i Sverige. Blant annet har han engasjert seg i MeToo-saken – dette var en grunn til at han ville sette Pippi på scenen; han ønsket å fremme en feministisk karakter. I 2025 holdt han åpningstalen under Almedalsuken, Sveriges viktigste politiske møteplass, om trusselen mot den liberaldemokratiske verden. «Det kjennes nesten som en nødssituasjon. Vi må ta oss sammen og stå opp for oss selv og demokratiet,» sa han. Men i forestillingene og musikken sin har han aldri ønsket å holde noen preken, understreker han. → OBOS-bladet 29

→ – Det vil jeg absolutt ikke. Det jeg vil, er å underholde, og gi publikum en varm, herlig og morsom opplevelse. Det er det jeg har villet med «Abba Voyage», med «Mamma Mia!» og med alt jeg har gjort, sier Ulvaeus og refererer til avatarforestillingen som fortsatt går i London, og til suksess-musikalen som også har blitt filmatisert. – Hvorfor er det viktig med slike opplevelser? – Jeg tror det er viktigere enn noensinne. Vi lever i en så hard virkelighet, med krig og uro og klimaendringer. Det er en mye hardere verden nå enn den jeg kan minnes da jeg vokste opp. Kulturopplevelser kan varme og lindre et menneskehjerte. Røttene i Västervik Ulvaeus er født i Göteborg, men familien på fire flyttet til Västervik da han var barn. Västervik er en liten skjærgårdsby med rundt 20 000 innbyggere; det var her gruppen Hootenanny Singers – som først kalte seg West Bay Singers – ble til. – Jeg hadde gangavstand til alt. Mamma var hjemmeværende, og gjennom hele barndommen min gikk jeg hjem fra skolen og spiste lunsj. Mor laget pannekaker og hva det måtte være. Det er nesten utrolig hvor idyllisk det var, sier Ulvaeus. I dag bor han i nabolaget Djurgården i Stockholm, i en villa som han og kona Christina Sas kjøpte av prinsesse Madeleines ekskjæreste. Selv om han nå ser på dette som sitt hjem, føler han seg fortsatt veldig hjemme i Västervik. – Jeg hadde aldri trodd det skulle gjøre det, men det kjennes som om jeg har noen røtter der. Det er noe spesielt med den plassen du har vokst opp. Stjerneliv og hverdagsliv Han har i tidligere intervjuer fortalt at Waterloo-suksessen ga ABBA både kunstnerisk og økonomisk frihet. Nå kunne ikke plateselskapet kommandere dem til å få ferdig en låt, nå brukte de den tiden de ville. Gruppen reiste verden rundt og ble møtt av enorme tilhengerskarer. Likevel foregikk det meste av livet hjemme i Stockholm, der Ulvaeus 30 OBOS-bladet

dro over til Benny Anderssons hus og skrev låter. «Når folk trekker frem glamouren ved ABBA, tenker jeg på hverdagslivet og treskoene mine,» har han sagt. Han så ikke for seg at suksessen skulle vare så lenge som den gjorde. Etter at ABBA ble oppløst i 1982 og begge ekteparene i gruppen hadde skilt lag, ble det noen år med mindre oppmerksomhet. Men da samlealbumet «ABBA Gold» ble lansert ti år etter, ble salgstallene enorme. Albumet beskrives som én av grunnene til at musikken har fortsatt å leve videre, også for nye generasjoner. Vanskeligere å få en hit i dag – Du oppnådde noe mange unge i dag drømmer om, nemlig suksess og berømmelse. Hva vil du si til dem? – Det har jo unge mennesker alltid drømt om, men jeg tror at det er vanskeligere i dag enn det var for meg. Da jeg fikk min første hit, fantes det kanskje to radiokanaler i Sverige, og én tv-kanal. Kom du med der, kjente folk til deg. I dag er det hundrevis av ting du må gjøre, med sosiale media og «alt mulig annet», påpeker han. – Det er mye vanskeligere å trenge gjennom bruset. Om du virkelig brenner for noe, må du være forberedt på å bruke mange år. Har vært åpen om alkoholproblemer Kjendislivet har sine utfordringer, og det har det også hatt for Ulvaeus og ABBA-medlemmene. Agnetha Fältskog, som var gift med Ulvaeus på 1970-tallet – de fikk to barn sammen – har fortalt om hvor vanskelig det var å være borte fra barna og at hun opplevde kjendistilværelsen som klaustrofobisk. Ulvaeus på sin side fortalt at han, da han var i 30-årene, hadde lite tro på seg selv og at han i en periode misbrukte alkohol. I 2022 sa han til avisen Expressens program «Nyhetsmorgon» at å slutte å drikke var noe av det beste han har gjort: «… da tror man at det skal bli litt grått og dystert etterpå, men i stedet blir det helt tvert imot. Man løftes, det åpner seg og man er i direktekontakt med alt på en helt annen måte».

Nølte med å lage Pippi-musikal I dag er han takknemlig for det han har opplevd. Han er også glad for at han nå, i en høy alder, fortsatt er nysgjerrig og har visjoner, og for at han er i en situasjon der han kan realisere mange av de ideene han får. – Jeg er kjempeglad for at det har gått slik det har gjort i mitt eget liv. Oddsene for å lykkes med noe slikt, er små, sier han. Midt i all suksessen tar han på seg oppgaver med ydmykhet. Da det i tiden rundt Pippis 75-års-jubileum ble snakk om å skrive en sirkusmusikal, var hans første tanke: «Wow, Astrid Lindgren». Skulle han virkelig gå inn og skrive om hennes karakterer? Hva ville Lindgren sagt? At selskapet Astrid Lindgren AB og Malin Billing, Lindgrens barnebarn, var med, gjorde at han våget. Musikalen ble først vist som en sirkusforestilling i Sverige. – Men det var litt kronglete og vanskelig. Å sette den på en teaterscene har fungert fantastisk bra. Björns lille verden Ulvaeus sjonglerer gjerne flere prosjekter samtidig. I arbeidsværelset i villaen i Djurgården skriver, komponerer og administrerer han, her leser han sin daglige bunke aviser og her drikker han kaffe – åtte kopper om dagen. Men dagen starter han på tradisjonelt svensk vis, med kulturmelk og fruktblanding. Og innimellom besøker han hjembyen Västervik, som han kaller «den lille verden» – et sted det er nyttig å komme tilbake til. – Når man reiser omkring i den globale verden, er det stor ståhei og mye som skjer. Men så kommer jeg tilbake til Västervik, og da står jeg der med føttene på jorden. Da blir jeg Björn som vokste opp der. Og da husker jeg det livet, hvordan det var: så langt, langt fra verdensstjerner som man kunne komme. Den gangen var det helt utenkelig for meg at jeg selv skulle bli en av dem. → obosbladet@obos.no

↑ Intervjuet med Björn Ulvaeus er gjort over video. Andre kilder er: Wikipedia, Det Norske Teateret, klikk.no, bt.dk, gaffa.se, expressen.se og hbl.fi

– Det jeg vil, er å underholde, og gi publikum en varm, herlig og morsom opplevelse, sier Björn Ulvaeus. Her er han sammen med Pippi, spilt av Natalie Bjerke Roland. Regissør Roine Söderlundh og sirkusartist Nikolas Pulka er i bakgrunnen.

OBOS-bladet 31

Overgangsvinduet I «Suser avgårde» skjer voksenlivet plutselig, med DeLillos som trøst. TEKST: Martin Bergesen FOTO: Jan Tore Eriksen

– Jeg vet ikke, jeg … Jeg bare trodde ikke at det var på ekte liksom nå. At det var sånn ... Nå er det på ekte! I den vesle hvitmalte leiligheten, knapt et kjøkken og et soverom, har artistspiren Agnes tårer i øynene. Hun er i skjæringspunktet mellom 20- og 30-årene, og rundt henne gifter folk seg, venner kjøper hus og leiligheter, de får jobber som ikke bare er på deltid og – utløsende for utblåsningen – selv de mest usannsynlige kandidatene i vennegjengen venter barn. – Da er det noe alle skal nå da, å bli sånn, og det trodde jeg alle var enige om at vi ikke skulle, sier hun. – Jeg trodde liksom at vi skulle ha det litt gøy, jeg. Mot et bakteppe av gjenkjennelige Oslo-bilder og DeLillos-låter, framstiller kinofilmen Suser avgårde avskjeden med 20-årene som en kollektiv eksistensiell krise. Noen får bråhast med å bli voksne, mens andre tviholder på festene og utelivet. – Det er da du får en fasit, sier regissør Rikke Gregersen (32). – Noen ville bli musiker, andre ville bli filmskaper. Fram til da har alle vært unge lovende, men om du ikke ennå har lyktes, blir du mye mer konfrontert med det. Det 32 OBOS-bladet

begynner å bli trist å bo i kollektiv, og for kvinner har man jo også en biologisk klokke. – Dummer seg ut Manusforfatter Rakel Kraft Biørnstad (31) sier hun la fortellingen til starten av 30-årene fordi «det er da kontrastene peaker». – Vi tar stegene som er forventet. «Selvfølgelig skal vi også kjøpe leilighet, selvfølgelig skal vi kjøpe noe større, og så skal vi pusse opp». Så blir det kanskje noen som våkner opp og sier «er dette alt?» Gregersen beskriver det som en søken etter mening. – Folk strever med ganske banale og selvkonstruerte problemstillinger som er små i det store bildet. Samtidig føles det viktig og vondt for de som lever gjennom det. Man går i de samme mønstrene og dummer seg ut på de samme tingene igjen og igjen. Det er juni, noen måneder før premieren, og de to deler sofa med hovedrolleinnehaver Sarah Francesca Brænne (33) på Vega kino etter en forhåndsvisning av filmen. En venn av Gregersen får øye på henne, og må stikke bort­ om for å gratulere. – Jeg skulle sende melding, men så har jeg glemt det, men jeg likte den skikkelig, skikkelig godt, sier han.

↓ Filmskaperne så etter det usminkede Oslo, uten at det blir en rennestein av den grunn. → Mange nordmenn har allerede stiftet bekjentskap med regissør Rikke Gregersen gjennom seriene «Rekviem for Selina» og «Ida tar ansvar».

– Det var en deilig film som det gjorde litt vondt å kjenne seg igjen i litt for mye av det. Gjenkjenneligheten bemerkes av flere som har sett filmen. Biørnstad skrev første utkast i 2020, men på vei mot ferdig film har trioen i sofaen alle passert 30 og følt at livet tok igjen fiksjonen. Biørnstad tror noe av gjenkjenneligheten kommer av livssituasjonen man typisk er i gjennom 20-årene, hvor forskjellene har en tendens til å jevnes ut og glattes over. – Man er tilsynelatende veldig like fordi alle har dårlig råd, er i den samme typen re­lasjoner og de færreste har slått gjennom karrieremessig. Denne dynamikken kan føre til at man ikke får øye på hvor store forskjellene er, før skillene brått kommer til syne i etableringsfasen. – Fram til da har alle vært søkende og på vei et sted, sier Brænne. – Så kan ting plutselig bli veldig «satt», med mer fokus på for eksempel det materielle, og forskjellene blir tydeligere. Boligmarkedets kvaler I filmen blir boligmarkedet en viktig markør på hvem rollefigurene er og hvor de er i livet. Mens en av dem snakker om OBOS-forkjøpsrett og regler for arv av ansiennitet på fest, er Brænnes rollefigur Agnes en kontrast i måten → OBOS-bladet 33

→ hun følger artistdrømmen og nekter å forholde

seg til «renter og drit». – Boligmarkedet blir en tydelig måte for unge voksne å måle seg selv og hverandre, sier Gregersen. – Er man på innsiden eller utsiden? Og kan man gjøre noe annet enn det hamsterhjulet med å bygge seg sakte, men sikkert opp og investere i flere og flere kvadrat? – Er boligmarkedet vår versjon av å snakke om været? – Man snakker i hvert fall utrolig mye om det i Norge, og spesielt i Oslo, sier Gregersen. – Alle forholder seg til det, og å komme innenfor er et konkret bevis på at man har blitt voksen. Folk spør om det når de dater.

Bildene til filmfotograf Torjus Thesen skiller seg fra både den Trierske romantiseringen av Oslo i Verdens verste menneske, eller hva-nå-enndet-der-var-stiliseringen i Harry Hole. – Vi prøvde å finne det pene i stygge sider av Oslo, sier Gregersen. – Du har for eksempel en scene utenfor Villa, hvor det er et krater av en tunnel ved siden av, og hele utestedet liksom henger på randen av et stup. Brænne, født og oppvokst i Oslo, minnes en diskusjon om hvilken rute rollefiguren hennes ville gå på vei hjem fra et utested. – Og vi sa at «da må man jo gå den veien». Ellers ville folk fra Oslo steilet. Selv om det å gå motsatt vei ville gitt et finere bilde.

Styggfint Oslo Filmens visuelle fremstilling av livet i hovedstaden beskrives kanskje best som «styggfint». I en scene fra en bryllupsfest balanserer en halvspist pølse på toppen av en ølflaske. Bukselommer har snusflekker, og lebepomaden skal helst være slitt ned etter flere dagers bruk. Vinden dytter en Burger King-pose. På et tidspunkt minnes Brænne at det var dugnad for å skaffe nok skrot til at filmens versjon av Oslo skulle føles autentisk og innlevd: – Vi gikk og samlet på tomme snusbokser.

Inspirert av DeLillos Fra det bitende og humørfylt usentimentale til det inderlige og eksistensielle, er Lars Lillo-Stenbergs tekster en ledestjerne for filmens tone. Det er ikke tilfeldig at tittelen er den samme som bandets debutskive, som fyller 40 år denne høsten. Måten tekstene beskriver livet som ung voksen i Oslo har noe universelt over seg, som tittellåta, like sann i dag som i 1986: «Og jeg er ganske full og jeg går midt i Bygdøy Allé / Og mitt eneste mål er å komme hjem og sove / Men før jeg gjør det / Er jeg nødt til å se /

34 OBOS-bladet

← Der 20-årene kan føles som alle er på samme sted, mener manusforfatter Rakel Kraft Biørnstad at boligmarkedet blir en tydelig terskel for om man er innenfor eller utenfor. ↓ Filmen følger fire venner spilt av (med klokka) Steinar Klouman Hallert, Fredrik Stenberg Ditlev-Simonsen, Sarah Francesca Brænne og Ada Eide.

Suser avgårde • Et generasjonsportrett som følger Agnes og vennegjengen hennes det siste året før hun fyller 30

• Filmens navn er hentet

fra deLillos’ debutalbum, som fyller 40 år i november 2026, og er inspirert av tekstene til Lars Lilllo-Stenberg

• OBOS er en av filmens

sponsorer og dukker opp i noen glimt i filmen

• Som OBOS-medlem

får du 15 % rabatt på filmen hos Odeon Kino

• Kinopremiere 9. oktober

At solen kommer / At mennesker står opp/ Da er jeg trygg / Da kan jeg sove godt hele dagen». Der noen sanger tolkes av artister som No. 4, Uld og Kaja Gunnufsen, covrer Agnes selv DeLillos i flere scener. Brænne var ikke musiker fra før, men lærte å spille synth på fire måneder. Gregersen ville også at Brænne skulle synge og spille live, og da de spilte inn en scene fra Musikkens Dag ved Eventyrbrua, stoppet tilfeldig forbipasserende for å lytte på henne. – Det var jo litt skummelt, sier Brænne. – Jeg skal tolke låta slik Agnes ville gjort det, samtidig som jeg spiller et nytt instrument, og i scenen ser hun også eksen sin. Da er det mange ting i hodet på én gang, men det er en sånn utfordring man drømmer om som skuespiller. Jo mer filmskaperne sparret med tekstene til DeLillos, jo mer fant de ut at generasjonsportrettet deres kanskje ikke var så spisset som de først trodde. – Jeg føler meg alltid litt called out når jeg hører de sangene, sier Biørnstad. – Det er fristende å tro at disse følelsene ved å bli voksen er spesifikt for vår generasjon, at det er vi som er rastløse, men så har noen laget disse sangene på 80- og 90-tallet. Det er på en måte en trøst, men også litt sånn… «haha, du er ikke så spesiell!», avslutter hun med et smil. → ​obosbladet@obos.no OBOS-bladet 35

Et naturlig midtpunkt På Vollebekk fylles byguvlet med kunst, kultur og mat Side 40

«Syden» i Norge Grønt og frodig på Nansenløkka Side 46

Hjemme hos

Egen oase i Eierkollektivet TEKST: Fredrik Saltbones FOTO: Hampus Lundgren

– Hvordan endte du opp i Eierkollektivet på Ulven? – Jeg så en annonse om det og fikk umiddel­ bart en følelse av at dette er helt genialt. Jeg digget ideen: at du eier ditt eget rom, men deler stua, kjøkkenet og hele hverdagen med dem du bor med. Jeg tror det er framtiden. Når folk skjønner hvor genialt dette er, blir Eier­ kollektivet det feteste stedet å bo for unge. – Hva var det som fristet med å kjøpe rom i et kollektiv? – Jeg har så utrolig tro på fellesskap og på å bli kjent med nye mennesker. Du skaper ikke et hjem alene. Rommet mitt kostet 2,8 millio­ ner kroner, men jeg får igjen så mye mer: store fellesområder og en følelse av å høre til. Over halvparten av dem som bor i Oslo, bor alene, og det skal så lite til for å endre på det. – Hvordan har du innredet rommet ditt? – Jeg ville lage en oase der jeg både kan hvile og skape. Jeg elsker farger og planter, så jeg har fylt rommet med liv. Gulvteppet har far­ mora mi laget, og maleriet på veggen har jeg malt selv. Det viktigste for meg er at rommet er ekte og speiler hvem jeg er. – Hva liker du best med boligen og området? – Boligen er lys, med store vinduer, høyt under taket og flere soner å bevege seg mellom. Den er så godt lydisolert at jeg kan ha ti venner på besøk en hel kveld uten å plage dem jeg bor med. Jeg har tro på Ulven som en ny bydel i Oslo. Jeg liker alt det grønne og at det er en­ kelt å komme seg hit med kollektivtransport. Det er mangfold og barnefamilier her, det elsker jeg! 36 OBOS-bladet

Her kjøpte jeg NAVN: Ingrid Ivo Vatnar (31) BOLIG: Eget rom i OBOS Eierkollektiv STED: Ulvenplassen,

Ulven i Oslo EIERFORM: Borettslag INNFLYTTA: Juni 2026

Dine Penger Boligen er den største sparegrisen Side 49

HJEMME ❶

Beliggenheten Eierkollektivet ligger på Ulven i Oslo, et nytt og spennende nabolag. Kort vei til alt du trenger i hverdagen: T-bane, butikker, skoler og barnehage. Til nå har over 1000 mennesker funnet sitt nye hjem her.

❷

Boligen I OBOS Eierkollektiv kjøper du ditt eget rom og din egen sportsbod, og du deler stua og kjøkkenet med tre–fire andre. I tillegg får du rundt 100 kvadratmeter fellesareal: takterrasse, fellesvaskeri, tilgang til gjesteleilighet og flere fellesrom.

❸

For hvem? Kollektivene på plan 4 og 5 er for unge voksne mellom 18 og 35 år, mens plan 8 ikke har noen aldersgrense. Boformen er den første i sitt slag i Norge, og OBOS Living Lab står bak. Rommene er innflyttingsklare. ↑ Ingrid Ivo Vatnar flyttet inn i Eierkollektivet på Ulven før sommeren. På soverommet har hun laget sin egen oase. OBOS-bladet 37

På lag med nabolaget Når nye boliger reiser seg, starter jobben med å bygge nabolag. På Vollebekk fylles nå bygulvet med kunst, kultur, mat og lokale tilbud. TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Hampus Lundgren

– Nabolagsutvikling tar tid, og vi skjønner at beboerne har vært utålmodige, men nå er det full fart på Vollebekk! Det siste året har vi innredet fire næringslokaler i nabolaget. Det har åpnet en fargehandel, et eiendomsmeglerkontor er på plass og vi har fått et sykkelverksted der folk også kan vaske både sykler og hunder. Og sist, men ikke minst har Geitmyra Juniorkokker og Torgteateret etablert seg på torget, og i løpet av høsten åpner vinbaren Vin Vino, sier Kine Steien, prosjektsjef i OBOS. Noe for alle Utvikling av nabolag handler om å gjøre boområder enda bedre å bo i. Steien har fulgt utviklingen på Vollebekk siden prosjektet var på tegnebrettet. Sammen med kollega Katrin Schauer, som er prosjektleder for nærmiljø i OBOS Samfunnsarena, har hun invitert beboerne til flere arbeidsmøter underveis. – Vi har lyttet til hva folk ønsker seg, og hva de savner fordi vi vil at naboene skal ha et eierskap til tilbudene som blir etablert. Vi har også lagt vekt på at det skal være noe for alle målgrupper, og at både barnefamilier, single og par skal finne noe for seg. Det har dessuten vært viktig at det ikke bare skal være kommersielle tilbud eller aktiviteter der det bare handler om å kjøpe ting. Vi vil tilby steder der naboer kan møtes og være, sier Steien. Hun forteller at det har vært mange interesserte aktører, men at de har brukt mye tid på å lande riktige samarbeidspartnere. – Det er dyrt å lage gode nabolag. Det har tatt tid, men nå har vi landet aktører som har 38 OBOS-bladet

eierskap til området. Vi har gjort det for at Vollebekk først og fremst skal være et godt sted å leve og være. Vi er opptatt av å skape noe som varer, sier Steien. Naturlig midtpunkt Katrin Schauer forteller at beboerne på Vollebekk ofte trekker fram Vollebekk torg når de snakker om hva de liker ved nabolaget sitt. Det siste året har Vollebekk torg vunnet flere priser, blant annet Oslo bys arkitekturpris 2025. I juryens begrunnelse stod det blant annet: «Vollebekk torg kombinerer nyskapning, bærekraft, funksjon og estetikk på en forbilledlig måte. Prosjektet viser at gjenbruk og ombruk også er mulig innen landskapsarkitektur og at det bidrar til et mer spennende torg for lokalmiljøet.» – Beboerne er veldig stolte av torget, og prisene har skapt interesse og nysgjerrighet blant folk over hele byen, og fra bransjen. Det er mange som bruker torget som eksempel på god byutvikling, og det er noe vi selvfølgelig setter stor pris på, sier Schauer. Fellesskap og møteplasser er viktige for god bokvalitet. Gjennom OBOS Samfunnsarena har Vollebekk nå fått en ny arena for kultur, frivillighet og aktivitet som samler nabolaget. – Allerede i reguleringsplanen lå det en intensjon om at det skulle bygges et kulturhus på dette feltet. Nå har vi teater, dans og matkultur i alle lokalene ved torget. For meg som har vært med i utviklingen av Vollebekk fra starten, er det utrolig gøy å se at vi nå lykkes med å realisere denne delen av visjonen, sier Steien og smiler. →

Dette er Vollebekk • Vollebekk ligger midt

mellom Risløkka og Lunden hageby i Oslo

• Alle boligene på

Vollebekk er plassert rundt koselige Vollebekk torg, som vant Oslo bys arkitekturpris i 2025

• På Vollebekk bor du med

butikk, kafé og spisesteder rett utenfor døra – og et enda større utvalg av butikker på Linderud senter rett i nærheten. Vollebekk er rett ved T-banen, som tar deg til Jernbanetorget på under et kvarter – eller til Storo på ni minutter

Vollebekk torg vant Oslo bys arkitekturpris 2025, og i begrunnelsen ble det lagt vekt på at prosjektet viser hvordan gjenbruk, lokal identitet og klimatilpasning kan gå hånd i hånd i moderne byromsutvikling. Kine Steien og Katrin Schauer i OBOS forteller at beboerne på Vollebekk er stolte av torget sitt.

OBOS-bladet 39

← Torget er fullt av gjenbruksmaterialer, og i OBOS Samfunnsarenas splitter nye lokaler har alt fra et gammelt dansegulv til lamper og møbler fra andres byggeprosjekter kommet til sin rett. ← – På Vollebekk har det blitt etablert flere aktiviteter, tilbud og tiltak som spiller hverandre gode og skaper synergier. Det er bra for både næringen og beboerne på Vollebekk, sier prosjektsjef Kine Steien i OBOS.

→ Teater på torget

I OBOS Samfunnsarenas lokaler sitter Gjermund Grande Mathisen og Lene Røisland. Duoen står bak det ideelle selskapet Off Oslo, som driver Torgteateret på Vollebekk, byens første Off Oslo-scene. På dagtid skal Stiftelsen Ibsen Ung leie lokalene, mens Off Oslo på kveldstid og i helgene skal fylle teatret med forestillinger, kurs, arrangementer og andre kulturaktiviteter. Gjennom Stiftelsen Ibsen Ung jobber de med å gjøre Ibsens forfatterskap tilgjengelig og relevant for barn og unge, samtidig som de ønsker å styrke samarbeidet mellom skole, kulturfelt og lokalsamfunn. – Det er mange som aldri har vært på teater før, og vi vil at det skal være lav terskel for å komme hit. Drømmen vår er at dette skal være et teater for folket, og en felles møteplass der publikum kan se, reflektere, diskutere og være med på teater. Ibsen handler mye om livsmestring, og ved å bryte tekstene ned, kan 40 OBOS-bladet

vi også gjøre temaene mer tilgjengelige for nye generasjoner, sier de. Lene Røisland vokste opp like ved Vollebekk, mens Gjermund Grande Mathisen har bodd i nabolaget i 12 år. De synes det er gøy å få være med på å forme og utvikle nabolaget fra starten. – Vollebekk er en spennende lokasjon, og vi synes det er fint å være med på å skape en identitet og fylle området med liv. Jeg bodde mange år i New York, og jeg får faktisk litt New York-følelser når jeg står her. Det handler om materialene, skalaen på byggene og torget i seg selv. Jeg synes dette torget har blitt veldig fint og intimt, sier Grande Mathisen. Drømmer om Deichman Det skal bygges flere boliger på Vollebekk, og nabolaget blir først ferdigstilt når boligprosjektet Vollebekk Signatur er innflyttingsklart. – Vi har brukt flere år på å bygge opp

nabolaget, og Vollebekk Signatur er den siste brikken i bygulvet. Når bygget står klart, blir alle fasader, gatetun og den siste delen av Vollebekk torg endelig ferdigstilt. Vi vet at utviklingen av Vollebekk har skapt debatt. Derfor har det vært ekstra viktig for oss å vise at vi investerer i hele nabolaget og ikke bare i boligene. Kine Steien og Katrin Schauer har fullt fokus på å få inn aktører og samarbeidspartnere som styrker Vollebekks identitet også på gateplan i Signatur-bygget. – Vårt fokus er å utvikle bygulvet i samme ånd som resten av nabolaget. Vi ønsker den samme identiteten i tilbudene i Signatur-bygget som på resten av Vollebekk. – Hvilken aktør drømmer dere om å få med dere på laget? – Den store drømmen er at Deichman åpner et bibliotek her. – Det hadde passet helt perfekt, sier Kine Steien. → ​obosbladet@obos.no

Stiftelsen Ibsen Ung ønsker å gjøre Henrik Ibsens forfatterskap relevant og tilgjengelig for barn og unge. De har flyttet inn i lokalene til OBOS Samfunnsarena på Vollebekk.

OBOS-bladet 41

– Dette er det vi drømte om Stian trodde aldri han skulle forlate Oslo-kjernen. Nå har han og samboeren byttet ut asfalt med «Syden-strender» og grønne lunger på Nansenløkka. TEKST: Martin Bergesen FOTO: Jan Tore Eriksen​​

Stian Svendsen (38) har vært Oslo-gutt hele livet. De to siste tiårene har han bodd i en leilighet ved Kontraskjæret, så tett på bylivet som er fysisk mulig. I midten av april var det over. Da fant han og samboeren, Kim Krossli (37), veien til Fornebu og det helt nye nabolaget Nansenløkka. – Nå kan vi sette oss ut i frisk luft i stedet for sentrumseksos. Vi føler oss ikke like innestengt som før. Det har vært veldig positivt å komme hit, sier Stian. Nansenløkka er et boligprosjekt plassert midt i den grønne og frodige naturen på Fornebu. Her spirer og gror det i en ny by, der det før var gårdsdrift og rutefly som lettet og landet. Midt i den grønne idyllen bygges det både boliger og byliv. Her finner du kulturarenaene Unity og Flytårnet, kafeer, butikker og T-banen som, når den etter planen åpner i 2029, gjør at Oslo sentrum aldri er mer enn 13 minutter unna. – Føltes som Syden Tanken om å flytte til Fornebu kom ikke ut av det blå. Paret har allerede tilbrakt mange somre her med bading og besøk på lokale restauranter. – Det føles som å være i Syden når sola virkelig står på, sier Stian. De syslet først med tanken om at det var her de skulle pensjonere seg, men de bestemte seg raskt for at det kunne være lurt å framskynde planene. – Jeg var på middag med kolleger i 50- og 60-årene. De fortalte at de hadde pusset opp 42 OBOS-bladet

hus og hytte, og at de aldri hadde hatt så mye lån som nå. Så jeg tenkte at vi kanskje burde kjøpe nå og heller være gjeldfrie da. Og så dukket denne perfekte muligheten opp, sier Stian. Samtidig som de slo fra seg planer om Sørenga og Tjuvholmen, så de at OBOS- og Skanska-prosjektet Nansenløkka traff blink på mange av kriteriene deres. Mens Kim ville ha balkong og ekstra soverom, ville Stian ha Meny, Kaffebrenneriet og Vinmonopolet i nærheten. Framfor noe annet er det likevel nærheten til naturen de begge trekker fram. – Det er en klisjé i datingprofiler, men long walks on the beach gjør noe med sjela, sier Stian. – Naturen er det vi bruker mest her ute. I helgene går vi som regel ut og spør hverandre hvilken retning vi skal gå i dag. Gang på gang kommenterer vi hvor mye av himmelen vi ser her. – Og så er jo det å bo rett ved Norges nest største park forlokkende i seg selv. Brooklyn-følelse Fram til de flyttet inn, var de her ute nesten ukentlig for å se framgangen, fra veggene som vokste fram, til balkongen som kom på plass. Som selverklært hobbyarkitekt finner Kim mye å like i utformingen av nabolaget. – Du får en Brooklyn-følelse her, samtidig som det også føles veldig norsk, med fokus på grøntområder i nabolaget og stødige materialer som tegl og tre. Rundt dem er det i ferd med å vokse fram en by på Fornebu. Nærmeste T-banestopp blir Fornebu stasjon, der et nytt bysentrum skal vokse fram rett over. →

Dette er Nansenløkka • Nansenløkka er et sam-

arbeidsprosjekt mellom OBOS og Skanska, plassert mellom naturområdene, badeplassene og de urbane områdene på Fornebu i Bærum

• Nabolaget består av ulike kvartaler med leiligheter og rekkehusleiligheter, med Nansenparken som nabo og den kommende Fornebubanen rett i nærheten

• I Kvartal 4 på Nansen-

løkka kan du flytte rett inn i ferdigstilte boliger, uten lange ventetider

Lys tegl preger felleshuset i borettslaget. – Det er et stilig bygg, det føles som du står et sted i Italia, sier Stian.

OBOS-bladet 43

← Hobbyarkitekt Kim liker å peke ut detaljer i byggene når han og Stian går tur. – Det er mye jeg ikke legger merke til selv, sier Stian. ← Stian og Kim hadde allerede svermet for Fornebu i noen år da Nansenløkka dukket opp.

→ – Det bygges mye, men så har du et stort

pusterom og stillhet i parken, i naturområdene og på kyststien, sier Stian. Han beskriver det som en miks av skog, sjø og et Oslo i miniatyr. Kim, som opprinnelig er fra Flekkefjord, legger til: – Vi har i grunn miksa oppveksten min med oppveksten din. De hører allerede mye «hei» og «hallo» fra naboene på Nansenløkka, og Stian har stukket snuten langt nok fram til å bli styreleder. – Det er en fellesskapsfølelse her som det av og til kan være vanskelig å finne inne i byen, sier Kim. Gode fellesløsninger De har begge rukket å bli glade i fellesløsningene som kan bookes gjennom Vibbo i borettslaget. Her kan de blant annet leie felleshuset, et romslig lokale som kan benyttes 44 OBOS-bladet

av beboerne, der de planlegger å holde de beryktede halloweenfestene sine. I tillegg har de tilgang til gjestehybler med rom til besøkende. – Spesielt hyblene tror jeg vi kommer til å bruke mye når vi har besøk, sier Stian. Etter innflyttingen kjenner han også på det å bo i et flunkende nytt hjem, noe han aldri har gjort før. – Det er en veldig fresh leilighet, med enorme vinduer og mye naturlig lys. Det naturlige lyset kommer godt med, all den tid paret ikke har rukket å få opp særlig mange lamper ennå. Leiligheten er enn så lenge sparsomt innredet – det er flytteesker, poser og lærdommen om at en ny sofa kan ha så mye som 12 ukers leveringstid. – Folk sier «åh, dere er så heldige som kan starte på nytt», sier Kim. – Joda, men det hadde vært greit å kunne ha noen klær i et skap, smiler de.

Feriepengene skal investeres i leiligheten. – Jeg tror vi kommer til å ha det japandi-­ inspirert, lyst og luftig. Lavere hvilepuls Én del av leiligheten er imidlertid ferdig innredet allerede: balkongen. Med modulsofa, grill og spisebord har den allerede rukket å bli en av de mest brukte delene av leiligheten. Sommeren har rullet innover landet, og i ferien skal de nærmest bo på stranda. Livet på Fornebu har allerede føltes som et løft rent fysisk. Stian går med en Apple Watch og overvåker det meste som foregår i kroppen. – For noen uker siden fikk jeg varsel. – Jeg har økt trendene for daglige skritt og antall timer jeg står, og jeg hadde fått bedre søvn og lavere hvilepuls. Så det har hatt reell effekt å bo her. Dette er det vi drømte om, sier Stian. → ​obosbladet@obos.no

Å gå tur rundt på Fornebu er en av favorittaktivitetene til Stian og Kim.

OBOS-bladet 45

Finn din neste bolig Enten du drømmer om større eller mindre plass har vi en bolig som kan passe for deg. Flere av disse kan kjøpes med OBOS Deleie eller OBOS Bostart. Velkommen til visningshelg 19.–20. september.

46 OBOS-bladet

Se visningstider på obos.no/visningshelg

DINE PENGER

Hanne Leknes Leder for personmarkedet OBOS-banken

Verdien i veggene → For mange er boligen den største sparegrisen de har. Gjennom et langt liv er lån betalt ned, verdier bygget opp og hjemmet blitt både trygghet og tilhørighet.

Når to inntekter blir én Den økonomiske sårbarheten blir ekstra tydelig når to blir til én. Én pensjon faller bort eller redu­ seres, mens husleie, felleskostnader, strøm, for­ sikring og vedlikehold i stor grad er de samme. Mange ønsker å bli boende i hjemmet sitt, med naboer, minner og et kjent nærmiljø. Men da må økonomien også tåle at én person skal bære kostnader som tidligere var delt på to. Boligen som del av pensjonsplanen Derfor bør boligverdien være en del av pen­ sjonsplanleggingen. Ikke som førstevalg for alle, og ikke som en erstatning for sparing, men som en mulig løsning hvis hverdags­ økonomien blir for trang.

Rammelån og seniorlån • Rammelån: Fleksibelt lån der du

bruker av en ramme og betaler renter på brukt beløp. Forutsetter at man har inntekt nok til å betjene lånet.

• Seniorlån: Kun for boligeiere over

60 år. Gir livsvarig rett til å bo i boligen så lenge man vil og kan. Det betales ikke løpende renter og avdrag, men rentene legges til på lånebeløpet.

↑ Les mer og sjekk priser på obos.no/bank

En helt eller delvis nedbetalt bolig kan gi mulighet til å frigjøre penger uten å flytte. Det kan handle om å pusse opp badet, bytte vindu­ er, håndtere høyere boutgifter eller ha litt mer handlingsrom i en fase av livet der fleksibilitet betyr mye. En mulighet – men ikke for alle Seniorlån er én måte å gjøre boligverdier mer tilgjengelige på. Hovedforskjellen fra et van­ lig boliglån er at lånet vurderes ut fra alder, boligverdi og beliggenhet – ikke inntekt og betjeningsevne. Du betaler normalt verken renter eller avdrag underveis. Rentene legges i stedet til lånet, som gjøres opp når boligen selges. Men seniorlån passer ikke for alle. Renten er gjerne høyere enn på ordinære boliglån, fordi banken tar mer risiko og fordi lånet kan løpe lenge uten betaling. Når gjelden vokser over tid, blir arven min­ dre. Derfor bør barn eller andre arvinger in­ volveres tidlig, og alternativene vurderes grundig: Er et ordinært lån eller rammelån realistisk? Eller er det bedre å flytte til en bil­ ligere bolig? Mer frihet i hverdagen Boligen kan altså være en ressurs som gir flere valgmuligheter senere i livet. For noen kan nettopp den verdien være forskjellen på en pensjonshverdag preget av bekymring, og en hverdag med litt mer frihet, trygghet og mulighet til å ta vare på hjemmet og dem du er glad i. OBOS-bladet 47

Illustrasjon: Jon Arne Berg/byHands

Mange ser nok for seg å gå inn i pensjonist­ tilværelsen med nedbetalt boliglån, og mu­ lighet for å frigjøre kapital ved å flytte til en mindre bolig med lavere driftskostnader. Slik er det ikke nødvendigvis lenger. Tall fra SSB viser at andelen forbrukere over 67 år som har gjeld, har økt de siste ti årene. Det betyr at man går inn i pensjonist­ tilværelsen med betydelige boligverdier, men også med månedlige kostnader som kan være krevende å bære. Lønnen erstattes av pensjon på et vesentlig lavere nivå, mens de faste regningene fortset­ ter å komme som før. I tillegg må man ta høyde for kostnader til vedlikehold og oppgraderinger. Godt vedlike­ hold gir både trivsel og trygghet, i tillegg til at du sikrer boligens verdi for fremtiden.

En liten leilighet på Bjølsen kan gjøre en stor forskjell i verden

Annonse

Da møbelsnekkeren Tove Gleinsvik var i slutten av 30-årene, fikk hun hjernehinnebetennelse og havnet i koma. Da hun våknet, begynte hun å reflektere over livet, døden og hva hun skulle etterlate seg. Selv om hun ikke hadde så mye penger, eide hun en leilighet på Bjølsen som hun bestemte seg for å testamentere til Leger Uten Grenser. Bare 62 år gammel ble Tove alvorlig syk igjen og gikk bort kort tid etter. Gjennom livet hadde hun reist mye og sett både ulikhetene i verden og hvordan økonomisk støtte kan gjøre en reell forskjell. Som hun selv sa: «Det er fint å vite at mens jeg bor i leiligheten, øker den i verdi. Leger Uten Grenser vil kunne hjelpe mange når jeg faller fra. Jeg kan dø med visshet om at jeg etterlater meg noe som gjør en forskjell.» Livene vi redder, starter med gavene du gir. Bestill en gratis brosjyre i dag for å lære mer om å gi en gave til Leger Uten Grenser i ditt testament.

Har du spørsmål om arv og testament? Ta kontakt med testamentansvarlig Ane Nustad for en uforpliktende samtale eller for å få tilsendt gratis brosjyre. Tlf: 941 229 52 E-post: ane.nustad@legerutengrenser.no legerutengrenser.no/stott-oss/testament

Tove Gleinsvik Møbelsnekker

Birgitte Molstad Miljødirektør OBOS

BÆREKRAFT

Innsig

Illustrasjon: Oscar Grønner

→ Når klimarisikoen ikke lenger er fjern, men flyter inn i hverdagen.

Ekstremværet vi før så på som noe som rammet «andre steder», har kommet nærmere. Risikoen handler i dag ikke bare om flom og skred, men om vann som finner veien inn i kjel‑ lere, garasjer og fellesarealer. Tall fra Finans Norges klimarapport viser at vær‑ og naturskader har kostet 42,3 milliarder kroner de siste ti årene, og at rundt halvparten av kostnadene skyldes kraftig nedbør og overvann. Dette er typiske hverdagsskader – lite dramatiske, men både utbredte og kostbare. Samtidig er dette en dyr tid, og mange opplever at økonomien har blitt strammere. Norges Bank peker på at husholdningenes utgifter øker, blant annet som følge av dyrere forsik‑ ring. Når flere overvannsskader faller utenfor naturskadeordningen, øker risikoen – og kostnadene. Når skaden først inntreffer, får mange en dobbel effekt: utgifter til selve skaden, og høy‑ ere forsikringspremier i etterkant. Heldigvis finnes det tiltak som gjør byggene bedre rustet. God dre‑ nering, riktig fall, robuste takflater, tette overganger og jevnlige tilstand‑ svurderinger er kanskje ikke like spennende som nytt kjøkken eller oppgradert bad, men i møte med mer ekstremvær kan de være viktigere. Det er de «kjedelige pengene» som ikke synes, men som gjør forskjellen når neste styrtregn treffer. Slike til‑ tak kan redusere både skadeomfang og forsikringspremier, fordi risikoen blir lavere. For oss i OBOS handler dette om trygg forvaltning og om å sikre verdi‑ ene i boligselskapet – og for dem som bor der. En enkel gjennomgang av egen risiko gir et bedre grunnlag for gode vedlikeholdsvalg. Gjør dere det nå, før høststormene setter inn, kan små grep gi stor gevinst senere. OBOS-bladet 49

Høyt under taket Hage, plass og natur i gangavstand i Ski Side 52

Vevedilla Gunhild Dahlberg finner roen med garn og farger Side 58

3 tips

❶

Vill vekst TEKST: Caroline Korsvoll FOTO: Siren Lauvdal,

Lasse Amundsen & Anne Valeur

– Det finnes mange spiselige og ville vekster i naturen rundt oss, også i byen. Mange av disse blir sett på som ugress, de sakses ned og sprøytes vekk, sier Kristin Helene Randulff Nielsen. Hun er kjent for å plukke ville vekster for gourmetrestauranter i Oslo. Interessen startet da hun oppdaget at flere restauranter hadde ville planter på tallerkenen. – Dette var vekster jeg gikk forbi på tur i skogen. Jeg avtalte med en kokk at jeg kunne plukke ting de kunne bruke på kjøkkenet. Da begynte snøballen å rulle. Kokkene var entusiastiske til smakene, kompleksiteten og kvaliteten på det hun plukket. – Mye av kunnskapen om hva man kan spise i naturen, er i ferd med å gå i glemmeboken. Når folk spør om råd til hvordan de skal komme i gang med sanking, anbefaler jeg å spørre dem de kjenner om hva de gjorde før. Det finnes også mange bøker som gir inspirasjon og kunnskap. Apper som Artsorakelet er også kjempebra. – Hver dag passerer vi ville vekster med de utroligste smaker. Det er ikke farlig å spise det som vokser i byen, og det er mye å plukke i både skråninger, veikanter og bakgårder. Skyll det i kaldt vann, akkurat som du gjør med grønnsaker du kjøper i butikken, anbefaler hun. Hun forteller at kokkene elsker tunbalderbrå. – Den er lett å kjenne igjen med sin gule knopp, og den smaker av ananas. Den passer godt i salater, over desserter eller som kakepynt. 50 OBOS-bladet

↑ Kristin Helene Randulff Nielsen (52) er forfatter, ekspert på nyttevekster og fagtekniker innen bærekraftig mat. Hun har utgitt «Håndplukk» sammen med Magnus Slagsvold Støre, en bok som skal lære folk å sanke, tilberede og nyte spiselige planter.

❶

Vitaminbomber Løvetann er rik på vitaminer både i knoppen, bladene og stilken.Den er bra for fordøyelsen og leveren, og både blader, blomster og røtter kan spises i salater eller lages til te. Den er dessuten viktig mat for bier og andre pollinerende insekter om våren.

Nebbete fugl Papegøyen Pontus og matfar Sigurd er et rardarpar Side 61

INSPIRASJON

Et godt hjem Størrelsen, lyset og stillheten bak døren Side 63

❷

Skvallerkål Skvallerkål er full av C-vitamin. Du kan lage pesto eller olje. Hvis du lar det stå igjen et område til skvallerkål i hagen får du både gratis bunndekke og god mat!

❸

❷

Mild og god Brennesle er full av vitaminer og aminosyrer, og bladene gir en mild og god smak. Frisk brennesle kan brukes som ingrediens i supper og oljer. Tørket brennesle er godt i supper, som dryss over kjøtt og fisk. Tips: Bruk oppvaskhansker når du plukker brennesle, så slipper du stikk og svie.

❸

OBOS-bladet 51

Inspirasjon – Interiørreportasje

En rød tråd Da Jonathan skulle innrede leiligheten i Ski, lot han arkitekturen sette rammene. TEKST & FOTO: Pernille Münster STYLING: Katrine Hovind

52 OBOS-bladet

Takhøyden er en av leilig­ hetens fremste kvaliteter, synes Jonathan. Gardinene fra Notto er spesialsydd. Spise­ bordet er fra Wendelboe, stolene fra Audo Copenhagen og lampene fra Foscarini.

OBOS-bladet 53

Da han bodde på gård, fikk Jonathan fikk en interesse for hageprosjekter. Det ble et krav at den neste boligen skulle ha uteplass, og det fikk han i Magasinparken. Hagemøblene er fra Hay.

54 OBOS-bladet

Inspirasjon – Interiørreportasje

→ Krakken Stool 60 fra Artek er en spesialutgave med Tove Janssons Mummitegninger inngravert. For Jonathan, som har kalt hunden sin Moomin, var den ikke til å motstå. → Gangens spesialtegnede sittebenk er tegnet av interiørarkitekt Mari Berger og utført av Flinke Gutter. Dørmatten er fra Heymat.

Det var ikke opplagt at Jonathan Granskog (32), som opprinnelig er fra Finland, skulle havne i Ski. Da han flyttet til Norge etter å ha bodd fem år i Sveits, bosatte han seg på gården til noen venner i Årnes sammen med sin daværende samboer og hunden Moomin. Der hadde de natur, men var langt fra alt annet. – Etter å ha bodd på Årnes i et år, var alt som var nærmere Oslo en forbedring, sier Jonathan og ler. Likevel ville han ikke gi slipp på det som hadde gjort gårdslivet godt: Hage, plass og natur i gangavstand. En leilighet i Magasinparken i Ski viste seg å ha alt dette, pluss garasje. Jonathan jobber som KI-forsker for et amerikansk selskap, hjemmefra, stort sett hver dag. For de fleste er boligen et sted å komme hjem til, for Jonathan er den også arbeidsplassen. – Det gjorde nok at jeg stilte litt ekstra krav til hvordan hjemmet mitt skulle være. Fotogent bygg Bygget er et Solon Eiendom-prosjekt tegnet av

Reiulf Ramstad Arkitekter, ferdigstilt i 2022. Det er ikke uvanlig at grupper med arkitekter kommer på ekskursjon for å se og ta bilder. I begynnelsen var Jonathan usikker på fasaden. Den geometriske fasongen og de perforerte fasadeplatene i kobber gjør at bygningen stikker seg ut i omgivelsene. – Men så begynte jeg å oppdage kvalitetene ved det. Den generøse takhøyden, de store vinduene, hvordan lyset flommer inn og formes av perforeringen. Særlig i solnedgang er lyset gyldent og helt spesielt. Leiligheten hadde bare én ulempe: Den var ikke helt ferdigstilt. Den manglet oppbevaringsplass, og hadde ingen garderober. De tidligere eierne hadde bare eid den i et år, og aldri bodd der selv. – Den fortjente litt kjærlighet, sier han. Fra halvferdig til helhetlig Men tanken på å innrede leiligheten på 117 kvadratmeter føltes overveldende. Det fantes så uendelig mange valg. Med en så gjennomtenkt arkitektur følte Jonathan dessuten at → OBOS-bladet 55

Inspirasjon – Interiørreportasje

← Da deler av kjøkkenet manglet ved overtagelse, benyttet Jonathan anledningen til å sette inn et vinskap. Bildet er fra Too Many Prints, vann­ kokeren er fra Fellow. ← Garderoben fra IKEA har fått skreddersydde fronter som gir et varmt og organisk uttrykk, tegnet av interiørarkitekten og bygget av Flinke Gutter. Taklampen er et bruktkjøp, vegglampene er fra Ferm Living, og kunstverket er av Maud Saint-Arroman.

→ det krevdes noe mer enn å bare plassere mø-

bler på måfå. Han begynte å lete etter en interiørarkitekt og fant Mari Berger. – Mari bidro med moodboards og visualiseringer, men også med helt konkrete løsninger: Innebygd garderobe, en spesialbygget sittebenk i gangen, et plassbygget skap til vaskemaskinen på badet, forteller han. Dessuten var det praktisk å ha noen med erfaring til å være prosjektleder. Interiørarkitekt Mari koordinerte snekkere, elektrikere og gardinleverandør. Den røde fargen fra fasaden ble en rettesnor innendørs også, gjentatt i oppbevaringsmøbler og interiørdetaljer flere steder i leiligheten. – Å få rommene til å henge sammen, at det ble en helhetlig visjon, hjalp veldig. Og da jeg så visualiseringene fra Mari, ble jeg inspirert til å ta egne valg også, sier Jonathan. 56 OBOS-bladet

På spørsmål om hva han er mest fornøyd med, svarer han uten å nøle: Gardinene. – Det er veldig praktisk å kunne blokkere innsyn når det er mørkt, og dempe lyset litt på dagtid. Finske spor Interiørstilen beskriver Jonathan som «en miks av skandinavisk og japandi, med innslag av farger». Spredt rundt i leiligheten dukker det opp subtile hint om at den er bebodd av en finne: En krakk fra Artek, keramikk fra Marimekko, og ikke minst: Mummi-kopper. – Som finne samler man opp sånne ting over tid. Det skjer litt av seg selv, sier han og ler. Han forteller at det er tradisjon i Finland for å gi design i gave, for eksempel Iittala-glass eller bestikk til noen som er ferdig med skolen. Det setter sitt naturlige preg på interiøret.

Natur i gangavstand I hagen har Jonathan videreført en interesse fra tiden på gård: Han dyrker squash og andre spiselige vekster. Riktignok i litt mindre skala enn på Årnes. Hunden Moomin får sin daglige tur gjennom nærområdet. Magasinparken er omkranset av trær, med kort vei til turområder. For en som tilbringer arbeidsdagen hjemme, er det å kunne gå ut døren og inn i naturen noe han setter stor pris på. Ski har også en annen fordel: Det er kort avstand til Oslo sentrum. Det er noen få minutter til fots til togstasjonen, som tar ham til Oslo på under et kvarter. – Dette stedet har absolutt alt jeg trenger. – Jeg har jobben min i New York, så av og til lurer jeg på å flytte dit. Men enn så lenge trives jeg godt her i Ski. → obosbladet@obos.no​

Hyllen fra Montana rommer både bøker og finske designskatter: keramikk og glass fra Marimekko og Iittala. Sofaen er fra Bohus, mens sofabordet fra H&M Home er et bruktkjøp fra Finn. Puten er fra Artek og pleddet fra Røros Tweed.

OBOS-bladet 57

← Veving gir Dahlberg både ro og frihet: – Jeg kan lage hva jeg vil! Og alt kan være rosa, sier hun. → – Da jeg begynte å veve, jobbet jeg mye i radio, og jeg var så lei av å lage ting som bare ble borte. Jeg liker å lage noe jeg kan ta på, sier Gunhild Dahlberg.

Hekta på vev Legg lista lavt. Det er Gunhild Dahlbergs beste råd til deg som vil begynne med håndarbeid. TEKST: Silje Pileberg FOTO: Leikny Havik Skjærseth

– Har du for høye krav til det du skal lage, orker du ikke. Jeg har selv opplevd å føle meg klønete når ting ikke blir fint, sier Gunhild Dahlberg (51). Hun er kjent som programleder i tv, radio og podkast, men hjemme på St. Hanshaugen i Oslo står en stor vev på gulvet i det hun kaller hobbyrommet. Garnnøster ligger viklet inn i hverandre i poser. Dahlberg både broderer, strikker, hekler og vever bilder, og noen av bildene selger hun. – Jeg vet ikke om jeg kan kalle det en jobb, 58 OBOS-bladet

for jeg tjener kanskje to kroner i timen på det jeg selger. Det tar vanvittig lang tid. Men jeg misjonerer for det, for det er gøy, og meditativt. Besteforeldrene vevde og reparerte Hun har vokst opp i en familie som har sydd, brodert, vevd og strikket. Besteforeldrene, som bodde på Setermoen i Troms, satt aldri stille. – Jeg var mye hos dem. Bestemor saftet, syltet, vasket og vevde tepper, og bestefar sto alltid ute og reparerte noe.

FAGFOLK Sammen med foreldrene og søstrene flyttet hun fra Tromsø til Lier som elleveåring. Symaskinen ble med. – Jeg husker at jeg sydde skjørt og la opp buksene mine. Mamma lærte meg sånne ting. Og så klipte jeg opp klær og sydde dem igjen, jeg syntes det var gøy. Slipper å rydde Som voksen kom hun inn i mediebransjen. Men håndarbeidsinteressen ble værende. I 2012 begynte hun på Kunsthøgskolen i Oslo, der hun ble introdusert for tekstile teknikker som vev og stofftrykk. Interessen for veving kom imidlertid først da hun ble mor; da lånte hun med en vev hjem og ble hekta. – Det var så praktisk! Veven stod der bare og ventet, og jeg vevde når jeg ville. Jeg kunne veve til jeg ble stiv i ryggen. Jeg ble besatt! Å veve gir en frihet Å lage noe med hendene gir henne både en ro og en stor frihet. – Et tv-program skal være 28 minutter, et radioinnslag tre minutter. Sånn er det ikke med kunst. Det er fritt! Selv bruker jeg ikke mønster, jeg starter bare med en tanke og så endres planene underveis. Kanskje begynner hun midt i veven. Så vever hun litt ute på siden. Vil hun flytte på noe, trekker hun bare i trådene. – Det å veve gir meg også en opplevelse av fellesskap: At jeg er en del av noe større. For damer har vevd over hele verden, til alle tider. Velg farger du liker I dag har hun én stor vev som står på gulvet, én mellomstor og flere små. Hun anbefaler den mellomstore Monica-veven, som ikke er plasskrevende. Men først og fremst anbefaler hun å velge en du liker å holde i. Det gjelder også garnet: Velg farger du liker. Gunhild elsker rosa og glitter, fargene gir henne ekstra glede. Hun oppfordrer til bare å komme i gang og omfavne det imperfekte. – Jeg tror håndarbeid er bra for oss. Jeg synes det er gøy når ting blir litt skeivt og skakt, eller ikke helt som jeg hadde tenkt. Da er det noe menneskelig i det, og kanskje mer sjelfullt enn om det er helt perfekt. → ​obosbladet@obos.no OBOS-bladet 59

Foto: Nadia Frantsen.

Når jeg tenker tilbake på livet, starter tankene ofte i barndommen.

Omsorgen vi får som barn følger oss gjennom hele livet. Ved å inkludere SOS-barnebyer i testamentet ditt kan du bidra til at barn som har mistet omsorgen fra sine foreldre får vokse opp i en trygg familie.

God omsorg går i arv. sos-barnebyer.no/testament

Pernille Münster Frilansjournalist og fotograf

Følgesvenn En ara er en forpliktelse for livet.

MIN TING – Det er mye selskap i Pontus. Han sier ha det når jeg går, og hei når jeg kommer hjem. Men jeg kjøpte ham ikke først og fremst for fellesskap. Jeg kjøpte ham fordi jeg er glad i fugler, sier Sigurd Salvesen (66). Sigurd har hatt fugl hele livet. Det begynte med undulater, siden større arter. Grønnvinge­ araen Pontus er den største til nå. Han ble kjøpt via finn.no, av noen som tok vare på papegøyen etter at politiet fant den hos en kriminell. Fortiden til tross: Sigurd beskriver Pontus som en snill fugl. – Jeg har blitt kritisert for å tillegge fuglene mine menneskelige egenskaper. Men når jeg ser blikket hans, føler jeg at han forstår hva jeg sier. Pontus er med på det meste. Han vil ikke fly, så han sitter på skulderen til Sigurd på turer i skogen, på dyrebutikken og på Henie Onstad Kunstsenter, der Sigurd jobber som sikkerhetsvakt. De to blir ofte stoppet ute på tur. Pontus er populær blant barn og voksne, han har vært med i reklamefilm og er en vellikt gjest på fugletreff. – Jeg vil at han skal ha et innholdsrikt liv. Det er det som teller for meg. Og det føler jeg at han har. Med sine 26 år er Pontus å regne som ungfugl, og vil trolig overleve Sigurd. At araer bytter eier flere ganger, er ikke uvanlig: mange kjøper uten å vite hva de går til, og kvitter seg med fuglen etter kort tid. Med god omsorg kan en ara bli hele 100 år. – Heldigvis har Pontus så mange fans at flere ville stått i kø hvis noe skulle skje, og jeg ikke lenger kan ta vare på ham. OBOS-bladet 61

Høsttilbud

Opptil 60% på MiniCruise til København

Dag 1

Dag 2

Dag 3

Skipet seiler hver dag fra Oslo kl. 16.30. Din første ettermiddag om bord byr på en deilig middag med havutsikt, taxfreeshopping og litt live-musikk før natten senker seg.

Du ankommer København kl. 10.00 og har 6,5 timer foran deg. Akkurat nok til lunsj i sola på Nyhavn, shopping på Strøget og en tur innom Tivoli.

Start dagen på lugaren, før du spiser en deilig frokost om bord. Er du en morgenfugl rekker du kanskje innom taxfree-butikken en siste gang før du går i land. Vi er i Oslo kl. 10.00.

Gå om bord i Oslo

Bestill din reise på gncl.no/obos

God morgen, København!

Hjem, kjære hjem

Anine Willums Karp Markeds- og kommunikasjonsansvarlig OBOS Living Lab

FRAMTID

Samspill → Et godt hjem handler sjelden om én ting.

Illustrasjon: Oscar Grønner

Hva er det egentlig som gjør at en bolig føles god å bo i? Er det størrelsen, lyset, planløsningen, stillheten bak døren eller hvordan hverdagen faktisk får plass? De fleste av oss kjenner forskjellen på boliger som burde fungere, men ikke helt gjør det, og de som føles riktige uten at vi klarer å forklare hvorfor. For mennesker lever ulike liv, i ulike fa­ ser. Noen bor alene og trenger fleksibilitet. Noen deler på plassen og trenger soner. Noen har småbarn og trenger oversikt. Andre trenger rom til å jobbe hjemmefra, invitere, trekke seg tilbake. Da holder det ikke med én løsning. Et godt hjem oppstår i samspill mellom flere hensyn: når kjøkkenet fungerer til både raske og langsomme måltider, når stuen tåler å bli levd i, og når soverommet gir hvile også når livet utenfor er litt kaos. Det handler om mer enn kvadratmeter og funksjoner. Det handler om balanse mellom det private og det sosiale, aktiv­ itet og hvile, det praktiske og det som gir trivsel. En god planløsning hjelper lite hvis lys­ et er feil. Lagring hjelper lite hvis det går på bekostning av romfølelse. Gode felles­ områder betyr lite hvis hjemmet ikke gir deg et sted du kan trekke deg tilbake. Alt må spille sammen. Derfor må fram­ tidens boliger formes gjennom erfaring, utprøving og samarbeid, og ved å lytte til hvordan folk faktisk lever. Ikke for å finne én fasit, men for å forstå flere behov bedre. For til syvende og sist er det ikke én en­ kelt kvalitet som avgjør om et hjem funge­ rer, det er samspillet mellom dem. OBOS-bladet 63

Medlemsfordeler Få fantastiske opplevelser med OBOS-medlemskapet Side 66

Fra dør til dør Årets TV-aksjon går til NRC Flyktninghjelpen Side 68

Årets initiativ Tiltak som styrker fellesskap og bomiljø Side 86

Kultur

Magi og mennesker «Jeg vil bli som deg,» sa åtte år gamle Alexander til klovnen Melvin Tix. Svaret han fikk, er det beste rådet han har fått. TEKST: Silje Pileberg FOTO: Einar Aslaksen

I dag er han en verdenskjent illusjonist. Men èn gang var han en ung skolegutt, som ble mobbet fordi han ikke var typisk fotballgutt, ikke kul, heller en slags klovn i klasserommet. – Jeg har aldri vært som de andre, sier Alexx Alexxander (42). Da han var fem år, fikk han en tryllebok av bestefaren sin. Da han var åtte, forsto han at han kunne bruke den. Han tok med triksene til skolen og viste dem for forundrede klassekamerater. Syklet fra Nøtterøy til Tønsberg og tryllet på torget, nesten hver lørdag fra han var åtte til han var tolv. – Jeg måtte finne min egen greie, og det ble magi. Jeg elsket å opptre; det var min «safe zone». Takknemlig for livet Han har hatt show for fullsatte saler i alt fra hjembyen Tønsberg til Hollywood, Dubai og Bombay. I 2022 ble han kåret til «Illusionist of the Decade» i Las Vegas av verdens største magiske organisasjon, International Magicians Society. – Magien reddet meg da jeg var liten, og den ble hele mitt liv. Når jeg ser på livet mitt i dag, kjenner jeg en dyp takknemlighet. Men det er ikke illusjonene som gir ham mest glede. – Det viktigste er alle menneskene jeg får møte. De beriker livet mitt. Det gode rådet Den første tiden på torget i Tønsberg skjulte han seg bak en klovnemaske. Det var i 64 OBOS-bladet

Alexx Alexxander (42) HVA: Turneen «The Magic of Alexx Alexxander 2.0» høsten 2026 og våren 2027 HVOR: En rekke steder i Sør- og Midt-Norge MEDLEMSRABATT: 20 %

denne perioden han tok kontakt med klovnen Melvin Tix, som han hadde sett i familieparken Bø Sommarland. – Jeg ringte ham og fikk komme på besøk. Da sa jeg til ham at jeg ville bli som ham. Det ville ikke mannen bak klovnemasken anbefale. «Hvis du skal bli en stor artist, må du finne noe som er unikt, noe som gjør at du skiller deg ut fra alle andre.» – Det er kanskje det viktigste rådet jeg har fått. Alle var med i familiebedriften Gradvis steg selvtilliten. Masken ble kastet, artistnavnet Alexx Alexxander falt på plass, og som 14-åring satte han opp sitt første helaftenshow i Tønsberg. Familien var med. De var også med på utallige opptredener på høyfjellshotell, cruiseskip, markedsdager og kjøpesentre. Moren

Mannen bak klovnen Melvin Tix rådet Alexx Alexxander til å finne noe som var hans eget. Han rådet ham også til å finne et artistnavn, og gjerne et som framhevet den ukjente variabelen X.

Last ned OBOS-appen Med et digitalt medlemskort på mobilen har du alltid tilgang til våre gode medlemsfordeler

MEDLEM ble skåret i både to og flere biter, og søsknene var smånisser i juleshowene. – Andre familier reiste på vanlige ferier, mens vi reiste for å opptre. Det var en slags familiebedrift, forteller Alexx. Etter hvert fant han også sin unike stil, slik han var blitt oppfordret til. – De illusjonene og shownumrene jeg har i dag, er mine helt egne. På Norgesturneen til høsten skal jeg for eksempel gjøre noe magisk med selveste Marilyn Monroe, jeg skal balansere kroppen min på spissen av et sverd og jeg skal lese tankene på en person i publikum. Det første møtet med magi Noe annet som kjennetegner showene hans, er fraværet av unødvendig staffasje. Mens teamet på scenen tidligere var sterkt sminket og utkledd i drakter, er mye nå ribbet bort. Det er ikke tilfeldig, for Alexx jobber hele tiden for å komme nært publikum: På scenen forteller han om livet sitt, og hvis han nevner den første gangen han opplevde magi, handler det ikke om trylleboken han en gang fikk. Det handler om første gang han så snø. – Når jeg sier det, og det begynner å falle snø fra hendene mine, er det akkurat som om publikum lener seg tilbake. De begynner å tenke på sin egen barndom, kanskje satt de hjemme på kjøkkenet sammen med mamma og så ut, sier Alexx. I slike øyeblikk opplever han at det han gjør, virkelig er meningsfullt. – For da handler det ikke om politikk, om meninger eller noe annet som noen skal presse på deg. Det er bare gøy og fint, og en stund vi har sammen som mennesker. Greit å være annerledes Når regissøren Benjamin Ree nå lager film om livshistorien hans, håper Alexx at også den historien som fortelles der, skal bli noe folk kan relatere til. – Vi ønsker å få fram at det er greit å være annerledes, og at det går an å gjøre denne annerledesheten til livet ditt, sier Alexx. Han understreker at uansett hva du drømmer om, må du jobbe hardt. – For meg ble virkeligheten større enn drømmen jeg hadde. Sånn er det ikke for alle, og noen ganger skal man ikke kjempe så hardt som jeg har gjort. Alternativet er ikke alltid så dårlig, det heller. → ​obosbladet@obos.no OBOS-bladet 65

KULTUR: Bli med inn i Den Norske Opera

KULTUR: 30 prosent rabatt for deg og

KULTUR: Se pingviner og sjøløver,

& Ballett. På de daglige omvisningene får du et innblikk i operahusets mange rom og det som skjer bak scenen før teppet går opp. Les mer på obos.no/operaen

inntil tre gjester på entré til Skimuseet/ Hopptårnet i Holmenkollen kultur- og turistanlegg. OBOS-medlemmer får også 100 kroner i avslag på Kollen-svevet.

fisker og krypdyr hos Akvariet i Bergen. Dette er Norges største akvarium og som OBOS-medlem får du 25 prosent rabatt på inngangsbillett. Les mer på obos.no/akvariet

Moa Lignell til Nøtterøy Nøtterøy Den svenske pop- og visesangeren gjør seg bemerket med sterke tekster og evnen til å skape nærhet til publikum. Hun fikk sitt store gjennombrudd i tenårene og har gitt ut flere album før fylte 32 år. Låtene hennes har også fått liv gjennom andre artister og i duetter med blant andre Melissa Horn, Erlend Ropstad og Lars Winnerbäck. Nøtterøy Kultur­ hus, torsdag 22. oktober kl. 20.00. Medlemsfordel: 20% rabatt

Kom igjen, Enga! Oslo Vålerengas herrelag biter godt fra seg i Eliteserien, og i høst venter flere spennende oppgjør på Intility Arena. Brann, Tromsø og Rosenborg er blant lagene som kommer på besøk. OBOS-billetten: Voksne 99 kr og barn 49 kr

Hvem rykker opp i år? Hele landet Følg den spennende innspurten i OBOS-ligaen. Knallharde oppgjør og tøffe dueller venter når OBOS-ligaen 2026 skal avgjøres i høst. OBOS-billett: 100/50 kr per kamp 66 OBOS-bladet

Ein ellevill sirkus­ musikal med Pippi Oslo Bli med Pippi, Tommy og Annika på sirkus på Det Norske Teatret. Her møter dei sirkusprinsessa Miss Carmencita, linedansaren Elvira og ein illsint sirkusdirektør. Pippi har aldri

vore på sirkus og vil heller vere med enn å sjå på – noko som skapar både latter, kaos og misforståingar. Til slutt tek ho utfordringa om å slåst med verdas sterkaste mann, Sterke

DIVERSE: Last ned OBOS-appen! Få medlemsbeviset rett i lomma og hold deg oppdatert på medlemsfordelene og medlemskapet ditt. Du finner den i App Store og Google Play.

PÅ PROGRAMMET

Den kjempestore pæra → Se familieforestillingen om Mitcho og Sebastian på Hovedscenen Rogaland Teater 16. okt.–31. des. 2026. Som OBOS-medlem får du 25 % rabatt.

Støtt Storhamar fra tribunen Adolf. Ein fargerik og ellevill sirkusmusikal med musikk av Björn Ulvaeus, basert på Astrid Lindgrens forteljing. Ei framsyning for alle mellom 3 og 113 år, der både små og store kan glede seg til humor, spenning og spektakulære sirkusnummer. Nypremiere: 16. april 2027. Sted: Det Norske Teatret, Hovedscenen. Medlemsfordel: 20 % rabatt

Hamar Norges beste håndballag på kvinnesiden er klare for ny sesong! Som OBOS-medlem får du rabatt på Storhamar Håndball Elites hjemmekamper i OBOS Arena på Hamar. Sesongstart er 26. august. Les mer på obos.no. Medlemsfordel: 50 % rabatt på inntil fire billetter OBOS-bladet 67

Uten et hjem Allerede som 19-åring reiste Flyktninghjelpens Jan Egeland ut i verden for å hjelpe. Da så han for første gang hva et hjem betyr for mennesker i nød. TEKST: Margrethe Zacho Haarde FOTO: Mariell Lind Hansen, Tareq Mnadili/NRC Flyktninghjelpen

– Det er først når du ser hjemmet ditt gå opp i flammer og du må flykte for livet, at du forstår hva du taper. Jan Egeland (69), generalsekretær i NRC Flyktninghjelpen, har sett det mange ganger i sin karriere som leder for humanitært arbeid: Mennesker som må flykte fra hjemmet sitt på grunn av krig og vold, ønsker én ting: å få tilbake en hverdag med et trygt sted de kan kalle «hjem. – Det er ikke bare vegger og tak, det er beskyttelse, nærhet og samvær med andre rundt deg i samfunnet. Barna må ut av skolen, voksne klarer verken å få eller holde på arbeid. 400 000 skal få trygt hjem Egeland ser fram til årets TV-aksjon 18. oktober, der pengene går til NRC Flyktninghjelpen og mennesker på flukt i Syria, Gaza, Afghanistan, Tsjad, Sudan og DR Kongo. – TV-aksjonens store mål er at 400 000 mennesker skal få trygge hjem. Det er mennesker som i dag er hjemløse, forklarer han. Selv reiste Egeland ut som hjelpearbeider som 19-åring. I Colombia bodde han sammen med en indianerstamme i jungelen. – Det var en stamme som nesten hadde gått til grunne fordi hvite menn kom til deres områder med sykdommer. Bare barna overlevde, og den barnegenerasjonen hadde bygget nye samfunn hvor de eldste var rundt 30 år og levde sammen i storfamilier. Han fikk egen hengekøye og sov sammen med stammen. – Jeg fikk virkelig føle hvor viktig det var 68 OBOS-bladet

for deres identitet å ha et sted som var deres, hvor de sov sammen, spiste sammen og levde sammen. Må bygge selv Senere har han arbeidet ved mange flyktningleirer i store deler av verden. – Når et nytt hjem etableres, eller enda bedre, når det gamle gjenoppbygges, forandrer alt seg. Det går fra håpløshet til håp. Foreldrene kommer i arbeid, og det blir færre overgrep mot kvinner og barn. Han forklarer hvordan NRC Flyktninghjelpen jobber når de hjelper mennesker som vender hjem til et lokalsamfunn i ruiner. – Vi gir vinduer, dører, takstein og ekstra murstein, og så går familiene selv i gang under veiledning av fagfolk og reparerer egne hjem. De gjør det selv, enten faren, onkelen eller en fetter, og de er flinke til å hjelpe hverandre. Han forteller om en liten by i Nordvest-Syria, som var en frontlinjeby i årevis. – Det bodde 15 000 innbyggere der før krigen. Da krigen hadde brent ut for to–tre år siden, var det bare 250 innbyggere igjen i kjellere. Nå er 10 000 tilbake, og vi har gjenoppbygd over tusen hjem. Det er gjort med små summer. Noen få tusen kroner gir et nytt hjem. Presenning og containerhus Selv om hjelp til 400 000 flyktninger kan høres ut som et hårete mål, er det lite sammenliknet med det totale antallet mennesker på flukt i verden. →

TV-aksjonen • NRC Flyktninghjelpen

er en humanitær global organisasjon som hjelper mennesker på flukt over hele verden

• Gir nødhjelp og kjemper

for folks rettigheter i verdens verste kriser. 14 000 hjelpearbeidere bisto 10,6 millioner mennesker i 38 land i 2025

• Årets TV-aksjon er 18.

oktober og går til NRC Flyktninghjelpen

• Midlene fra årets aksjon

skal gi over 400 000 mennesker på flukt i Syria, Gaza, Afghanistan, Tsjad, Sudan og DR Kongo et trygt hjem og håp for fremtiden

• Vil du melde deg

som bøssebærer? Registrer deg på tvaksjonen.no/bosse

↑ Kilde: NRK TV-aksjonen

Jan Egeland, generalsekretær i NRC Flyktninghjelpen, har gjennom flere tiår besøkt mennesker på flukt i noen av verdens største humanitære kriser. Han mener et trygt hjem er det de fleste savner aller mest.

OBOS-bladet 69

← Walid Ali (11) får hjelp av fetteren Hayel Kilani (13) til å lære å sykle utenfor Damaskus i 2026.

→ – I dag regner vi med at det er 120 million­ er flyktninger i verden, en tredobling på 15 år, forteller Egeland. Da Flyktninghjelpen sist hadde TV-aksjo­ nen i 2010, så verden annerledes ut. – Den gangen var drøyt 40 millioner på flukt, men dette var før krigene i Syria, Ukrai­ na og Sudan, tre megakatastrofer. Samtidig har Flyktninghjelpen mange flere hjelpe­ arbeidere i frontlinjene enn vi hadde før. Han forklarer at hjelpearbeidere i dag job­ ber mer effektivt og med bedre verktøy. – For eksempel har vi nå blitt eksperter på å gi nødboliger til familier på flukt, ofte telt eller presenninger som gir vern mot den brennende solen eller regnet i regntiden. Midlertidige boliger kan også være contai­ nerhus som de kan bo i i noen måneder. Han forteller om skoler som effektivt om­gjøres til en flyktningleirer, hvor 30 menn70 OBOS-bladet

­esker overnatter i hvert klasserom. – Da oppgraderer vi latriner og gir dem ull­ tepper. Men her kan ikke folk bli på sikt, for barna i området trenger skolen sin tilbake. Tradisjon for å gi Jan Egeland fortviler over at giverviljen i verden er skrumpet inn. Blant annet kuttet Donald Trump over 90 prosent av USAs bi­ standskontrakter våren 2025, noe som stan­ set rundt 50–60 milliarder dollar i global nødhjelp og førte til avviklingen av USAID, ifølge Reuters. Også i Norge tar politikere til orde for å senke bistandsbudsjettene. – Det er paradoksalt at giverland har redu­ sert hjelpen når behovet øker, sier Egeland. – Hva tenker du om giverviljen blant nordmenn i forkant av TV-aksjonen, når flere, også her hjemme, har fått dårligere råd? – Vi er verdens tryggeste samfunn og ett

av samfunnene i verden som har størst pri­ vat og offentlig ressursbruk på hus, hjem og infrastruktur. Derfor er det viktig å huske at vi i alle norske byer har vann og brukbare sa­ nitærforhold. Tenk på Gaza, der flyter kloak­ ken mellom teltene. Det er et gap som aldri har vært større. Vi er over 100 ganger rikere enn flyktningsamfunnene vi skal hjelpe. BNP er mye mer enn 100 ganger større per familie enn det er i disse landene. Derfor tror jeg vi kan gi. Han synes også det er viktig å tenke på at bistand ikke er et nytt fenomen. I Norge har vi tradisjon for å gi. – Da vi begynte med TV-aksjonen, den første var i 1974, var nordmenn mye fattigere enn de er i dag. Likevel ga vi veldig mye. Flyktninghjelpen bygger på det norske folks Europa-hjelp som startet i 1946, altså før Finnmark var ferdig gjen­ oppbygd. Tenk på det! → ​obosbladet@obos.no

Stabilt og raskt fibernett OBOS Nett leverer 100 % fiber til borettslag og sameier for internett og TV-tjenester. obos.no/fiber OBOS-bladet 71

Trygg lading i fellesarealene Personlig adgang 12 ladebokser med 2 strømuttak og kodelås.

Brannsertifisert

Beskytter beboere og bygg mot litium-batteribrann.

Tidlig varsling

ER DU KLAR ER DU KLAR FOR VÅREN?

Integrert audiovisuell alarm ved unormale temperaturer. Les mer om alle brannsikre ladeløsninger fra Loxxer

LOX12 brannsikkert ladeskap

ER DU KLAR FOR VÅREN? ER DU KLAR FOR VÅREN? FOR HØSTEN?

Importør: Berema AS

- LA OSS HJELPE DEG! - LA OSS HJELPE DEG!

- LA OSS HJELPE DEG! – LA OSS HJELPE DEG!

VÅRFEIING/VEDLIKEHOLDSFEIING VÅRFEIING/VEDLIKEHOLDSFEIING

CONTAINER TIL VÅRRYDDING CONTAINER TIL VÅRRYDDING

GRØNTTJENESTER GRØNTTJENESTER

I over 80 Iår har vi stått til tjeneste for våre kunder. Vaktmesterkompaniet kan hjelpe deg med over 80 år har vi stått til tjeneste for våre kunder. Vaktmesterkompaniet kan hjelpe deg med å rydde opp til våren. Vi tilbyr feiing av veier, container til vårrydding, å rydde opp til våren. Vi tilbyr feiing avgårdsplasser gårdsplasser og og veier, container til vårrydding, CONTAINER TIL HØSTRYDDING VÅRFEIING/VEDLIKEHOLDSFEIING VÅRFEIING/VEDLIKEHOLDSFEIING CONTAINER TIL VÅRRYDDING GRØNTTJENESTER GRØNTTJENESTER gartnertjenester, graving og asfaltering.Vi Vi hjelper fra fra storestore bedrifter og gartnertjenester, graving og asfaltering. hjelperaltalt bedrifter og borettslag til private hjem. Ingen jobber er for for liten, ingen jobbjobb er for er stor. borettslag private jobb liten, ingen forkan stor. II over over 80 80 årstått har har vi vihjem. stått til tilIngen tjeneste tjeneste for forkunder. våre våre kunder. kunder. Vaktmesterkompaniet Vaktmesterkompaniet kan hjelpe hjelpe deg deg med med I over 90 årtil har viår tilstått tjeneste for våre

åå rydde rydde opp tiljobben! våren. våren. Vi Vi tilbyr tilbyr feiing feiing avågårdsplasser gårdsplasser og veier, veier, container container til til vårrydding, vårrydding, Vaktmesterkompaniet kan hjelpe deg medav rydde opp. og La ossopp gjøretil 23 17 22 00 gartnertjenester, gartnertjenester, graving graving og og asfaltering. asfaltering. Vi Vi hjelper hjelper alt alt fra fra store store bedrifter bedrifter og og Vi tilbyr feiing av gårdsplasser og veier, container til høstrydding, La oss gjøre jobben! Ta kontakt oss i dag!Ingen Befaring erer gratis! 23 17 22 00 borettslag borettslag til tilmed private private hjem. Ingen jobb jobb erselvfølgelig for for liten, liten, ingen ingen jobb jobb er er for for stor. stor. gartnertjenester, graving oghjem. asfaltering. Vi hjelper alt fra store 23 17 22 00itil/dag! post@vk.no vk.no ogmed borettslag private hjem./Ingen jobb er for liten, Tabedrifter kontaktTlf oss Befaring er selvfølgelig gratis! La La oss oss gjøre gjøre jobben! jobben! ingen jobb er for stor. Tlf 23 17 22 00 / post@vk.no / vk.no 23 17 22 00

vk.no

Ta kontakt kontakt med med oss oss ii dag! dag! Befaring Befaring er er selvfølgelig selvfølgelig gratis! gratis! La oss Ta gjøre jobben!

vk.no

vk.no

| FEIING OG SPYLING Tlf TlfVINTERTJENESTER 23 23 17 17 22 22 00 00 // post@vk.no post@vk.no // vk.no vk.no| CONTAINERUTLEIE | GARTNERTJENESTER | GRAVING OG ASFALTERING

VINTERTJENESTER | FEIING OG SPYLING | CONTAINERUTLEIE | GARTNERTJENESTER | GRAVING OG ASFALTERING VINTERTJENESTER VINTERTJENESTER || FEIING FEIING OG OG SPYLING SPYLING || CONTAINERUTLEIE CONTAINERUTLEIE || GARTNERTJENESTER GARTNERTJENESTER || GRAVING GRAVING OG OG ASFALTERING ASFALTERING vaktmesterkompaniet halvside hus & Bolig høst.indd 1

07.08.2025 15:33

Mat og drikke

Pizza fra Domino’s Domino’s Pizza er en ny medlemsfordel for OBOS-medlemmer! Nå får du rabatt på pizza laget med stolthet – med langtidshevet deig, håndstrukne bunner og gode råvarer som gir skikkelig smak. Perfekt i en travel hverdag, til barnebursdag eller når du vil ha en digg middag.

• 20 prosent rabatt på månedens OBOS‑pizza • 15 prosent rabatt på alle pizzaer og sideretter Les mer på obos.no/dominos-pizza

Medlemsfordel: 15–20 % rabatt

Abonnementstjenester

Nye pakker hos Strim Strim har lansert nye og mer fleksible pakker. Her samles strømmetjenester og TV-kanaler på ett sted, så du får oversikt og kan velge innholdet som passer deg.

• 30 dagers kostnadsfri prøveperiode • 10 % rabatt på grunnpakken • Velg Strim Smart eller Strim Maks • Ingen bindingstid • Ingen montering eller TV-boks Les mer og aktiver fordelen på obos.no/strim

Medlemsfordel:

10 % rabatt og 30 dager kostnadsfri prøveperiode

Bolig

Farger som fornyer hjemmet ditt Med maling, interiør og små fargegrep kan du fornye rommene og skape en lunere stemning hjemme. Hos Flügger Farve får du kvalitetsprodukter og gode råd. Flügger har fargegaranti, så du kan teste hjemme og bytte til en ny farge uten ekstra kostnad innen tre måneder hvis du ikke blir fornøyd. Les mer på obos.no/flugger

Medlemsfordel:

20 % på Flügger-produkter og fargekonsultasjon OBOS-bladet 73

Bolig

Kjøkken, bad og garderobe fra HTH Hos HTH finner du kjøkken, bad og garderobeløsninger i nordisk kvalitet som passer ulike rom og budsjetter. Som OBOS-medlem får du 20 prosent av kjøpesummen i avslag på montering. Kjøper du for eksempel et kjøkken til 180 000 kroner, sparer du 36 000 kroner.

• 20 % av kjøpesummen i avslag • Gjelder bad, kjøkken og garderobe Medlemsfordel:

20 % avslag på montering

Abonnementstjenester

Full Telenor-dekning – til Talkmore-priser Som OBOS-medlem får du opptil 20 prosent rabatt på mobil­ abonnement fra Talkmore – hver eneste måned!

• 20 prosent rabatt på enkeltabonnement • 10 prosent rabatt på familieabonnement • Alltid 1000 kroner i rabatt på ny mobil i nettbutikken • Fem valgfrie uker Databoost og Data Rollover er inkludert Les mer på obos.no/talkmore

Medlemsfordel:

10–20 % rabatt på månedsprisen

Abonnementstjenester

Smart strømstyring i sanntid Med strømabonnement fra Tibber har du full oversikt over strømforbruk og kostnader i appen. Med Tibber Pulse følger du forbruket ditt i sanntid. Nye kunder får Tibber Pulse kostnadsfritt ved innmelding. Spotprisavtale med maks påslag 3,40 øre/kWt for 49 kr i måneden.

• Full oversikt i app • Strømforbruk i sanntid Les mer på obos.no/tibber

Medlemsfordel:

Få Tibber Pulse kostnadsfritt (verdi 995 kr) 74 OBOS-bladet

Bolig

Trenger du en rørlegger? Uansett om du skal bygge nytt, pusse opp eller trenger hjelp med smått og stort av rørleggerjobber – får du god hjelp hos Bademiljø, Comfort og VVS Norge.

• Rabatten gjelder timesatser og rørdeler hos Bademiljø, Comfort og VVS Norge Prosjekt.

• Rabatten gjelder kun på ordinære priser • Priser kan variere hos de ulike kjedene og de lokale rørleggervirksomhetene rundt i landet.

• Oppdraget må bestilles gjennom kontaktskjema Du finner dette og mer informasjon på obos.no/vvsnorge

Medlemsfordel: 15 % rabatt

Kultur

Publikumsfavorittene er tilbake Med humor, slående scenebilder og innovative trinn har Sol León og Paul Lightfoot for lengst trollbundet det norske publikummet. Nå vender de tilbake med to verk: én norgespremiere og én av sine mest feirede balletter.

• Tid: 9.–24. oktober • Sted: Den Norske Opera & Ballett Billetter: obos.no/operaen

Medlemsfordel:

20 % rabatt på billetter og omvisning

Kultur

Snøfall er tilbake i Oslo Den kritikerroste familieforestillingen Snøfall er tilbake på Oslo Nye Teater denne julen for å glede små og store. Historien følger foreldreløse Selma, som drømmer om å finne sin egen familie og oppdager en magisk portal til eventyrverdenen Snøfall.

• Dato: 12. november–19. desember • Sted: Oslo Nye Teater Billetter: obos.no/snøfall

Medlemsfordel:

20 % rabatt på billetter OBOS-bladet 75

Kultur

1349 – det kom et skip til Bjørgvin En historisk ukorrekt humormusikal av Dagfinn Lyngbø og Vemund Vik. Bli med på en satirisk og musikalsk festreise gjennom middelalderens Bergen. Året er 1349, og Bjørgvin er full av optimisme. Stormann Eirik planlegger bryllup – men så kommer det et skip …

• Premiere: 24. oktober i Marinehagen på Den Nasjonale Scene • Billetter: dns.no Medlemsfordel:

20 % rabatt på billetter

Kultur

Årets koseligste førjulstradisjon Charles Dickens’ elskede juleklassiker følger den griske Ebenezer Scrooge på en magisk reise gjennom fortid, nåtid og fremtid. En varm, fargesprakende forestilling for hele familien om fellesskap, gavmildhet og det som virkelig betyr noe. Fjorårets forestilling fylte salene raskt. Sikre deg billetter nå!

• Spilles 29. oktober–31. desember 2026 • Billetter: nationaltheatret.no Medlemsfordel:

20 % rabatt på billetter

Kultur

Velkommen til Cabaret Musikalen Cabaret hadde premiere på Broadway på 60-talet og har vist seg å ha ei kraft som gjer den like potent, underhaldande og skremmande no som gjennom heile etterkrigstida. Vi er i Berlin, tilbake på 30-talet, i ei brytningstid der byen både har ei forlokkande tiltrekkingskraft samstundes som den politiske einsrettinga får fotfeste. Kontrastane er store mellom det frigjorte kunstnarmiljøet og samfunnet elles. Sara Khorami spelar nattklubbdronninga Sally Bowles.

• Medlemsframsyning 18. november kl. 19.00 på Hovudscenen. Medlemsfordel:

30 % rabatt på medlemsframsyning 76 OBOS-bladet

Kultur

En julefortelling utenom det vanlige Besøk familien Ekdahl på Trøndelag Teater. Hjemmet bugner av latter, kjærlighet, teatermagi og overdådige julefeiringer. Men idyllen slår sprekker når Fanny og Alexander mister faren og rives bort fra den varme, kreative verdenen de kjenner. Plutselig må de tilpasse seg livet i en streng prestegård. Fanny og Alexander er Ingmar Bergmans Oscar-belønte mesterverk. Velkommen til en fortelling om fantasiens kraft og møtet med de voksnes verden.

Medlemsfordel:

20 % rabatt på billetter

Kultur

We will rock you Musikalen «We will rock you» er en av 2000-tallets største musikalsuksesser. Historien av Ben Elton er bygget rundt Queens største hits. Nå på turné til noen av Norges største scener – 25 år etter London-premieren i 2002. I spissen for et stort ensemble, band og dansere står Tor Endresen, Håvard Bakke og Kim Fairchild, samt hovedrolle­ innehaverne Kajsa Sulutvedt og Max Key Graarud. Turné i Kristiansand, Tønsberg, Stavanger og Bergen 22. januar–27. februar 2027. Les mer: musicalnorway.no

Medlemsfordel:

15 % rabatt på billetter

Kultur

OBOS Julekonsert Sølvguttene synger julen inn i Oslo domkirke. Velkommen til OBOS Julekonsert, en stemningsfull høytidsstund og ett av årets mest populære medlemsarrangementer. Det lønner seg å sikre seg billetter tidlig.

• Tid: 23. november • Sted: Oslo domkirke • Salgsstart: 23. september klokken 10.00 Les mer på obos.no/julekonsert

Medlemsfordel: 350 kr per billett

OBOS-bladet 77

Erfaring, trygghet og kvalitet! Med snart 40 års erfaring og markedsledende ekspertise innen balkongløsninger, tilbyr Balco trygghet, bærekraft og økt bokvalitet – fra første skisse til godkjent ferdigbefaring. Ta kontakt – vi hjelper deg i gang. Les mer på www.balco.no

OSLO Tel 23 38 12 00

BERGEN Tel 97 14 91 57

Et balkongsystem med Balcos eget utviklede dreneringssystem CleanLine og ventilasjon VentTec.

Ragn-Sells hjelper deg eller ditt boligselskap med god avfallshåndtering, som er til det beste for miljøet, under ryddingen eller oppussingen. Container til fastpris uansett vekten på avfallet Bestill utstyr for en rekke typer avfall i nettbutikken

Ved bestilling i nettbutikken kan fakturaen sendes rett til fakturamottak.

Bestill ved å scanne QR-koden eller besøk ragnsells.no

NB! Hjelp oss med å unngå branner på gjenvinningsanleggene, kast aldri batterier sammen med annet avfall.

78 OBOS-bladet

Trustscore utmerket - 4,7 av 5 - basert på over 6300 tilbakemeldinger

Dine medlems­tilbud Her ser du alle medlemsfordelene dine. Disse finner du også på obos.no/medlem eller ved å laste ned OBOS-appen fra App Store eller Google Play.

Økonomi En verdig avskjed FONUS BEGRAVELSESBYRÅ: 3000 kroner i

Flere fordeler • Skann QR-koden med

rabatt på Fonus-gravsteiner, 1500 kroner i rabatt på nytt navn på gravstein og 10 % rabatt på kister og urner. Les mer på → obos.no/fonus

mobilkameraet ditt, og se alle fordelene dine.

Studier på Kristiania KRISTIANIA: 20 % rabatt på enkeltemner

på nett, erfaringsbasert master og MBA. Les mer på → obos.no/kristiania

Ferie og reise Bestill din drømmereise APOLLO: 350 til 500 kroner i rabatt per

reisende ved kjøp av charterreiser. Les mer på → obos.no/apollo

Trenger du advokat? Grand Curiosa GRAND CURIOSA: Inntil 20 % rabatt på overnatting. Les mer på → obos.no/grandcuriosa

LEGALIS: Rabatterte priser på juridiske tjenester og kostnadsfri innledende konsultasjon. Les mer på → obos.no/legalis

Banken for OBOS-medlemmer

Hoteller i hele verden BEST WESTERN HOTELS & RESORTS: Få inntil

20 % rabatt på alle Best Western-hoteller. Les mer på → obos.no/bestwestern

Båtreiser Oslo-København GO NORDIC CRUISELINE: Spar opptil

15 % på båtreiser mellom Oslo og København med Go Nordic Cruiseline. Les mer på --> obos.no/gonocl

OBOS-BANKEN: Få ett av markedets beste

Strawberry STRAWBERRY: 15–20 % rabatt på hotellrom for OBOS-medlemmer. Les mer på → obos.no/strawberry

betingelser på boliglån og sparing. Du får også lønnskonto med sparerente og gratis bankkort. Les mer på → obos.no/bank

Forsikring Feriehus i Europa NOVASOL: 6–10 % rabatt på leie av hytter

i Norge, feriehus i Danmark og store deler av Europa. Les mer på → obos.no/novasol

M E D LE M

TRYG: Medlemspris på forsikring med inntil

23 % rabatt og unike OBOS-forsikringer. Les mer på → tryg.no/obos.

OBOS-bladet 79

Apotek Apotekvarer helt hjem FARMASIET: 20 % rabatt på ordinære varer på farmasiet.no. Les mer og se vilkår på → obos.no/farmasiet

Bolig

Hadeland Glassverk

OsloBolig

HADELAND GLASSVERK: Inntil 30 %

rabatt på aktiviteter og varer. Les mer på → obos.no/hadeland

OSLOBOLIG : Som medlem kan du benytte deg av forkjøpsrett på flere av boligene til OsloBolig. Les mer på → obos.no/oslobolig

HTH

Solceller på taket

HTH: Få 20 % av kjøpesummen i avslag på montering av bad, kjøkken eller garderobe. Les mer på → obos.no/hth

OTOVO: 10 % rabatt på et nøkkelferdig solcelleanlegg, inkludert installasjon. Les mer på → obos.no/otovo

Tekstil og interiør til hjemmet KID INTERIØR: 30 % rabatt på alle varer

til ordinær pris. Krever innmelding i Kid Interiørklubb. Les mer på → obos.no/kid

Samsung SAMSUNG: Inntil 30 % rabatt på

Samsung-produkter. Les mer på → obos.no/samsung

Landets største møbelkjede BOHUS: 15 % rabatt på alle varer til

ordinær pris hos Bohus. Les mer på → obos.no/bohus

Bonus på byggevarer

Kjenn deg ekstra trygg

MAXBO: Fra 15 % bonusopptjening på

SECTOR ALARM: Spar opptil 5670 kr

ordinære varer i alle Maxbo-butikker. Les mer på → obos.no/maxbo

første året ved nytegning av brann- og innbruddsalarm. Les mer på → obos.no/alarm

Trenger du elektriker? BRAVIDA: 20 % rabatt på elektrotjenester, både på timesatser og deler. Les mer på → obos.no/bravida

OBOS Bostart

Smart strømstyring

BOSTART: Med OBOS Bostart kan du kjøpe

TIBBER: Nye kunder får sanntidsmåler

en ny bolig til en lavere pris enn ordinær markedspris. Les mer på→ obos.no/bostart

Tibber Pulse kostnadsfritt ved kjøp av strømabonnement. Verdi 995 kr. Les mer på → obos.no/tibber

Eeffy

EEFFY: Få 6000 kroner avslag på ener-

girådgivning og detaljert energimerking av boligen din. Les mer på → obos.no/eeffy

OBOS Deleie DELEIE: Med OBOS Deleie kan du kjøpe

halve boligen, eller mer, og bo i hele. Les mer på → obos.no/deleie

Elon ELON: 15 % rabatt på all elektronikk på Elon.no – utenom Apple-produkter. Les mer på → obos.no/elon

Trenger du rørlegger? VVS NORGE: 15 % rabatt på rørlegger­ tjenester både på timesatser og nødvendige rørdeler hos Bademiljø, Comfort og øvrige konsepter i VVS Norge. Les mer på → obos.no/vvsnorge

Selg boligen din trygt og enkelt OBOS EIENDOMSMEGLERE: Få 5000 kroner

avslag ved salg av bolig. Les mer på → obos-eiendomsmeglere.no

Sport

Farger til hjemmet ditt FLÜGGER FARVE: 20 % på maling, tre­

beskyttelse, tapet og utstyr i butikk og på nett. Les mer på → obos.no/flugger

OBOS Forkjøpsrett FORKJØPSRETT: OBOS Forkjøpsrett gir deg

som medlem en plass foran i boligkøen. Les mer på → obos.no/forkjopsrett 80 OBOS-bladet

M E D LE M

Anton Sport ANTON SPORT: 20 % bonus på ordinære varer på nett og i butikk. Les mer på → obos.no/antonsport

Vinter til fjells

HAFJELL, KVITFJELL & OPPDAL: 10 % rabatt

på fullpris ved kjøp av 1–3-dagers heiskort på nett. Les mer på → obos.no/hafjellkvitfjell

Vinteropplevelser hele året

KFUM KFUM: 100 kroner for voksne og 50 kroner

barn på KFUMs hjemmekamper. Les mer på → obos.no/kfum

SNØ: 20 % rabatt på SNØpass og medlemskap hos SNØ. Les mer på → obos.no/sno

Storhamar Ishockey SK Brann Kvinner

Svømming på Lambertseter

SK BRANN: 50 % rabatt på inntil fire billetter per kamp på hjemmebane. Les mer på → obos.no/skbrann

LAMBERTSETER BAD: Halv pris på inngang i helgene. Gjelder for én person. Tlf. 22749400. Les mer på → obos.no/lsv

STORHAMAR ISHOCKEY: 50 % rabatt på

hjemmekamper, inkludert sluttspillet. Les mer på → obos.no/storhamar

Storhamar Håndball Eik Tønsberg EIK TØNSBERG: 50 % rabatt alle billettkategorier på alle hjemmekamper i 2. divisjon og i NM. Inntil fire billetter per medlemskap. Les mer på → obos.no/eiktonsberg

Trening EVO: Fast lav månedspris til 369,- i

måneden. Les mer på → obos.no/evo

LSK Kvinner

STORHAMAR HÅNDBALL: 50 % rabatt på

hjemmekamper. Les mer på → obos.no/sh

LSK KVINNER: 50 % rabatt på inntil fire

billetter per kamp på hjemmebane. Les mer på → obos.no/lskkvinner

Viking Lyn 1896 LYN 1896: OBOS-billetten på hjemmekamper i OBOS-ligaen: Voksne 100 kroner og barn 50 kroner. Les mer på → obos.no/lyn1896

VIKING : 25 % rabatt på alle billettkategorier (unntatt VIP) på hele stadion på hjemmekampene i Eliteserien. Les mer på → obos.no/viking

Vålerenga Damer Fredrikstad Fotballklubb FREDRIKSTAD FK: 100 kroner for voksne og 35 kroner for barn på FFK sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/ffk

VÅLERENGA DAMER: 25 % rabatt alle

Lyn Damer LYN DAMER: 25 % rabatt på inntil fire

billetter per kamp på hjemmebane. Les mer på → obos.no/lyndamer

Alle kamper i OBOS-ligaen Grorud IL GRORUD: 50 % rabatt på billetter til Grorud

OBOS-LIGAEN: 100 kroner for voksne

og 50 kroner for barn på alle kamper. Les mer på → obos.no/fotball

billettkategorier, inntil fire billetter på per kamp på hjemmekampene i Toppserien. Les mer på → obos.no/vifdamer

Vålerenga Fotball Elite VÅLERENGA : 99 kroner for voksne og 50

kroner for barn til Vålerenga sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/valerenga

ILs hjemmekamper i 2. divisjon. Inntil fire billetter per medlemskap. Les mer på → obos.no/grorudil

Skeid SKEID FOTBALL: 30 kroner avslag på

HamKam

ordinær pris (210 kroner) OBOS-feltet. Les mer på → obos.no/skeid

Vålerenga Ishockey VÅLERENGA ISHOCKEY: 50 % rabatt på

hjemmekamper, inkludert sluttspillet. Les mer på → obos.no/vifishockey

HAMKAM : 99 kroner for voksne og 50 kroner for barn til HamKam sine hjemmekamper. Les mer på → obos.no/hamkam

M E D LE M

OBOS-bladet 81

Mat

Besøk Kistefos KISTEFOS: 25 % rabatt på inngang

Ny!

for inntil fem personer per medlem. Les mer på → obos.no/kistefos

Hele byens teater OSLO NYE TEATER: 20 % rabatt på ordinære forestillinger. Tlf. 22 34 86 80. Les mer på → obos.no/oslonye

Pizza med OBOS-rabatt DOMINO’S PIZZA: 20 % rabatt på månedens OBOS‑pizza og 15 % rabatt på alle pizzaer og sideretter. Les mer og se vilkår på → obos.no/dominos-pizza

Kultur

Norges hovedscene NATIONALTHEATRET: 20 % rabatt ved kjøp

av to billetter. Tlf. 22 00 14 00. Les mer på → obos.no/nationaltheatret

Museet om Nobels fredspris NOBELS FREDSSENTER: 25 % rabatt på inngangsbilletten. Tlf. 48 30 10 00. Les mer på → obos.no/nobelsfredssenter

Teatermagi for store og små

Norsk kulturhistorie

EDDERKOPPEN SCENE: 20 % rabatt på billet­

NORSK FOLKEMUSEUM: 25 % rabatt på

ter. Les mer på → obos.no/edderkoppen.

Roseslottet ROSESLOTTET: 20 % rabatt på inntil

fem inngangsbilletter per medlem. Les mer på → obos.no/roseslottet

Moderne og klassisk ROGALAND TEATER: 25 % rabatt på alle forestil­ linger. Gjelder ikke gjestespill. Tlf. 51 91 90 90. Les mer på → obos.no/rogalandteater

Spesialmuseum for ski

inn­gangsbillett og 10 % rabatt i museums­ butikken. Tlf. 22 12 37 00. Les mer på → obos.no/norskfolkemuseum

SKIMUSEET HOLMENKOLLEN: 50 % rabatt på entré til Skimuseet og hopptårnet for inntil tre personer. Tlf. 22 92 32 00. Les mer på → obos.no/medlem

Nøtterøy kulturhus

Dinnershow

NØTTERØY KULTURHUS: 20 % rabatt på

WALLMANS OSLO: 20 % rabatt på inntil seks billetter hos Wallmans i Oslo. Les mer på → obos.no/wallmans

Teater for alle DEN NATIONALE SCENE: 25 % rabatt på inntil

to billetter per oppsetting. Gjelder ikke gjestespill. Les mer på → obos.no/dns

konserter og forestillinger. Tlf. 33 40 20 01. Les mer på → obos.no/notteroy

Ny sesong i Operaen DEN NORSKE OPERA & BALLETT: 20 % rabatt

på forestillinger og omvisninger i Operaen. Les mer på → obos.no/operaen

Scenekunst midt i Oslo DET NORSKE TEATRET: 20 % rabatt på

ordinære forestillinger. Tlf. 22 42 43 44. Les mer på → obos.no/detnorsketeatret

82 OBOS-bladet

Film er best på kino! ODEON KINO: 15 % rabatt på kino­

forestillinger hele uken. Les mer på → obos.no/odeon

Oslos historie OSLO MUSEUM: 20 % rabatt på Bymuseet,

25 % rabatt på oslobilder.no, 15 % rabatt på leie av lokaler og 10 % rabatt i museums­ butikken. Les mer på → oslomuseum.no

M E D LE M

Magiske teaterøyeblikk TRØNDELAG TEATER: 20 % rabatt på inntil to billetter per forestilling per medlem. Les mer på → obos.no/trondelag

Kulturell opplevelse HENIE ONSTAD KUNSTSENTER: 20 %

rabatt på inngangsbilletter. Les mer på → obos.no/henieonstad

Transport

Abonnement

Hunderfossen HUNDERFOSSEN: Spesialpris for OBOS-

Leiebil i Norge AVIS: Inntil 30 % rabatt på leiebil i Norge

hos Avis. Les mer på → obos.no/avis

medlemmer på inntil fem billetter per medlem. Les mer på → obos.no/hunderfossen

Tilbud på strømmetjeneste STRIM: Hos Strim får du 30 dager

kostnadsfri Strim og 10 % rabatt. Les mer på → obos.no/strim

HØYT & LAVT: 20 % rabatt på dagskort for klatring. Les mer på → obos.no/hoytoglavt

Bra for deg, bra for Oslo! BYSYKKEL OSLO: 25 % rabatt ved

kjøp av 365-dagers pass. Les mer på → obos.no/oslobysykkel

Høyt & Lavt

Mobilabonnement TALKMORE: 10 % rabatt på Familieabonnement med datadeling, 20 % rabatt på alle enkeltabonnement med måneds­ avgift. Les mer på → talkmore.no/obos

Klatring for hele familien HØYT UNDER TAKET: 20% rabatt på inn-

gangsbilletter. Les mer på → obos.no/hut

Bra for deg, bra for Bergen! BYSYKKEL BERGEN: 25 % rabatt ved kjøp av sesongpass. Les mer på → obos.no/bergenbysykkel

Bra for deg, bra for Trondheim!

Fornøyelsesparker

Magi og spenning for alle KONGEPARKEN: Spesialpris for

OBOS-medlemmer. Les mer på → obos.no/kongeparken

BYSYKKEL TRONDHEIM: 25 % rabatt

ved kjøp av sesongpass. Les mer på → obos.no/trondheimbysykkel

Legoland

LEGOLAND: Besøk barnas danske ferie-

Norges største akvarium

paradis med to for én på inngangsbillett hos Legoland. Les mer på → obos.no/legoland

AKVARIET I BERGEN: 25 % rabatt på billetter.

Lading og drivstoff

Inntil to voksne og tre barn per familie. Les mer på → obos.no/akvariet

CIRCLE K: 38 øre rabatt per liter drivstoff og 45 øre/kWt i rabatt på hurtiglading. Les mer på → obos.no/circlek

Norges største fornøyelsespark Bjørneparken

Trygt frem i Oslo OSLO TAXI: 10 % rabatt på kjøring med

BJØRNEPARKEN: 20–30 % rabatt på inngangsbilletter til Bjørneparken. Les mer på → obos.no/bjorneparken

TUSENFRYD: 25–30 % rabatt på inngangsbilletter til parken. Les mer på → obos.no/tusenfryd

Oslo Taxi via bestilling i Taxifix-appen. Les mer på → obos.no/oslotaxi

Norges største vannpark Dekk, felger og bilservice VIANOR: 20 % rabatt på dekkhotell +

rabatter på dekk, felg, batteri m.m. Les mer på → obos.no/vianor

BØ SOMMARLAND: 15–30% rabatt på

inngangsbilletter til parken. Les mer på → obos.no/bosommarland

M E D LE M

OBOS-bladet 83

Show, stunt og sommerfugler Turnhallen i Hamar er fylt med dusker, latter og smil. Men klarer barna å holde nervene i sjakk når foreldrene kommer og ser på? TEKST OG FOTO: Fredrik Saltbones

– Det er spennende og gøy. Du får gode lagkamerater, danse og løfte folk. Noen ganger kan det være litt tungt å løfte, men det er også veldig gøy. Og man blir litt sterk av det, sier Mathilde (10). Hun har vært på cheerleading-camp i tre dager sammen med 13 andre barn, og i dag skal leiren avsluttes med show for familie og kjente. – Jeg gleder meg til å vise fram det vi har lært, men jeg har også sommerfugler i magen. Det er ikke så ofte foreldrene får komme og se på, sier Nisa (9 ). Norge best i Europa Cheerleading er en akrobatisk lagidrett der utøverne bygger pyramider, stunter, turner og danser i koreograferte show til musikk. Sporten oppsto i USA for over hundre år siden og kom til Norge på slutten av 1990-tallet. I dag er det rundt 7000 utøvere aktive i over 50 klubber. Selv om idretten er relativt ny her i landet, er Norge den mestvinnende nasjonen i EM, med over 100 medaljer. I turnhallen på Hamar er det full aktivitet. Trener Hedda Elde Bakke (19) i Hamar Cheer 84 OBOS-bladet

OBOS gir tilbake • OBOS gir tilbake støtter idrett, kultur og sosiale tiltak. Temaet for denne søknadsrunden er jentetiltak

• OBOS vil løfte fram tiltak som gir flere jenter aktivitet, fellesskap og mestring, uansett bakgrunn

• Tiltak som senker terskelen og

motvirker utenforskap prioriteres, særlig for unge 13–19 år

• Har du et tiltak for jenter? Søk støtte: obos.no/gir-tilbake

Team Angels veileder barna som danser, turner og ikke minst: stunter, noe som innebærer at de løfter, kaster eller holder hverandre opp i lufta. Får OBOS-støtte – Cheerleading betyr veldig mye for meg. Det er et sted hvor jeg føler tilhørighet og hvor jeg kan ha det gøy og bli kjent med nye

→ Leah Sophie (8) blir løftet opp på toppen av «pyramiden». ↗ Hedda Elder Bakke (19) er trener for barna i Hamar Cheer Team Angels.

OBOS GIR TILBAKE

mennesker. Du lærer mye forskjellig, sier Bakke, som selv har drevet med det i snart ti år. Campen er mange barns første møte med cheerleading. For å gjennomføre leiren har Hamar Cheer Team Angels fått støtte fra OBOS gir tilbake. – Støtten fra OBOS gjør at vi kan sette ned deltakeravgiften, noe som hjelper oss å senke terskelen for å delta. Campen er en fin mulighet til å teste sporten uten å binde seg, forteller hun. På campen får barna dessuten boltre seg i hele turnhallen. – Til vanlig er det så mye folk her at vi stort sett bare får bruke det røde gulvet. Nå er det gøy å få leke i hele hallen, sier Bakke. Økt rekruttering etter camp Mathilde har en venninne som prøver å overtale foreldrene til å få lov til å begynne med cheerleading. – Moren hennes sier at hun ikke får lov, siden hun driver med så mange andre idretter. Men jeg håper hun får lov likevel, sier Mathilde. Hamar Cheer Team Angels ser stor effekt av å arrangere leirer som dette. OBOS-bladet 85

← Nisa (9) blir ekstra glad når hun får bruke dusker. ← Trener Hedda Elder Bakke danser sammen med barna.

– Det hjelper oss veldig med å få rekruttert nye utøvere, for etter camp er det mange som melder seg på. Etter denne campen håper vi at vi får fylt opp lagene, og at vi får utviklet klubben enda mer, sier Bakke. Vellykket show Rundt henne gjør barna de siste forberedelsene til showet. Så åpnes døren til hallen – og publikum kommer inn. – Barna gleder seg masse til å vise fram hva vi har øvd på denne uka, forteller Hedda Elde Bakke fra scenen, før hun setter på musikken – og showet er i gang. Alt går etter planen, og publikum klapper taktfast mens barna danser, turner og stunter. Etter framføringen får de gode klemmer av stolte foreldre og besteforeldre. – Jeg syntes det var skikkelig stas. Jeg visste ikke at det skulle komme så mange. De 86 OBOS-bladet

klappet og ble med på ropingen. Det var veldig gøy! sier Nisa. Vil holde på som 90-åring – Det var morsomt og litt nervøst, for den første dansen var litt rar på slutten. Men vi fikk egentlig til alt vi skulle, så det gikk veldig bra, sier Mathilde. – Tenker du å bli med på cheerleading-camp neste år også? – Ja, jeg kommer til å fortsette med cheerleading så lenge jeg kan. Helt til jeg er sånn 90 år, sier hun. Også for Nisa har campen gitt mersmak. – Cheerleading er kjempegøy. Man lærer seg nye triks og sånt. Det er turn og dans. Så de som liker turn og dans, bør begynne på cheerleading, sier hun – og legger til: – Jeg synes campen kunne ha vart i to uker. Det er så gøy! → ​obosbladet@obos.no

OBOS bygger muligheter – også innen kultur og idrett. Hvert år gir vi tilbake gjennom søknadsordningen OBOS gir tilbake Les mer og søk innen 25. september på obos.no/girtilbake. Temaet er «jentetiltak».

OBOS-bladet 87

NYTT KJØKKEN?

BYTT DØRER & SKUFFER! - få moderne fulldempende dør- og skuffesystemer RING MEG PÅ

970 53 157 for en GRATIS befaring og en hyggelig kjøkkenprat!

Lennart Forskvist

Salgskonsulent, HerjedalsKjøkken

Før Vi skifter også benkeplater

25ÅR I NORGE 88 OBOS-bladet

Etter

KRYSSORD

Send inn og vinn Flax-lodd! Vi trekker tre riktige kryssordløsninger som premieres med fem Flax-lodd hver, sudokuløsningene med tre lodd. Kun OBOS-medlemmer kan vinne. Send løsningsord eller tallkombinasjon innen 18. november til obosbladet@obos.no

Kryssord

Sudoku

2 4 5

SPØRS- INSEKT MÅL

5 2 6 1 5 2

DYR

4

2

ANBRINGE

SINN PASSE

ØYPÅ BOEREN TRAKK

DOLLAR

KLESSTR.

LAND

TRAVE SVAKHET

LIKEVEL

GRÅT

MØTES

KRIBLING

BEVEGELSE

SKILLE

HJELP ROMERTALL

PÅ DANSKE BILER

ENSOMME STIER

VERKTØY GALOPPERER

PANNEKAKER MIKROKORT

LØVTRÆRNE

BENEVNE

SVAR PÅ NYS

STADION

MILDE

DELTE UT

ÅPNING

ELVEMUNNING

FAGMANN

TOTALITET HAVBUKTENE

NATURTRO

NABOER

GAMMEL MYNT

VÆSKEN

NORDISK VALUTA

INTERNASJ. KONTONR.

GRYTENE

6 ESEL 4

BAKE

BUSK FORSVARSFORBUND

ERKJENNER

ART.

FILM

MYNT

2

EN ELLER ANNENS

VÅPEN

GRIPE

MUSKELRYKNING

AVTAS OPPREGNE

SKUFFET ORGANLAPP

OVERREAKSJON

UTSEENDE U-

MINKE

STABUKK

ULIKE

FARTØY ÅPNEDE

→ Sudoku

1 2 3 4 6 5 5 4 6 3 1 2 2 1 4 6 5 3 3 6 5 2 4 1 4 5 2 1 3 6 6 3 1 5 2 4

TYGGEGUMMI

BYLL

PUB

→ Kryssord

6

FERIEMAGE

KORN VIRUSSYKDOM

Løsninger 02/2026

5

RUNDE

TO KOMMUNER

PYTT

AVPOTET NAVLE TREDER

3

GOD

EN AMIN

Fyll inn tall i de åpne rutene slik 1 3linje, 4 hver 6 5kolonne og at2hver 4 6 felt 5 bestående 1 3 2 av 2 × 3 hvert 5 3inneholder 2 6 1 4alle tallene ­ruter 6 1 4til 6. 1 De 5 fargede 2 3 rutene fra 3 5 6 2 4 1 danner en tallkombinasjon 1 2du4sender 3 5 inn. 6 som

1 5

MATFISK

STØY

3 1 6

Ø M N Y F Ø D T U R O E L I V U A K A Ø S E T O R Y E F R E P A D I S K P Å E U G R E L L S E B R Å P I A A N I A K E R H K I O N E N E B U G N E T U R I D M D G R E S S U R S N E D E E G E N A R T R E K C D R O M L E N A G Ø R R A R L I D D E G L E T E I K E N E A T V I N T E N S T A T A L Å E N E L E D I F A B E A G L E S A G A A I N T E R N T E S I L A M T L U R N E N E A N E N E H N E B B E L I O K A B E T E A M S E T T T U B A E N W E B A B E R E T U K O K T E R O C K A E R O B R E P A R

15 ML

BOLIG

ANDEL BOSTEDET

ANSIKT

FURU

VALUTA

YTTERLIGGÅENDE

KORT FRUKT

KRYSSORDVINNERE № 2: Anne Brit Helle, Tønsberg; Unn Jensen, Bærums Verk; Marte Kari Sommer, Hamar

TIDSROMMET

TEPPE

ØKTE

SKJELLSORD

EGENTLIG

BAKENE TØMMERET

SUSETE

GAL

SUDOKUVINNERE № 2: Marie Westvik, Rygge; Jowita Sleboda, Gjerdrum; Rune Ødegaard, Jessheim OBOS-bladet 89

PDF på nett

Agneta Soleim Redaktør og innholdsansvarlig OBOS-bladet

Les hele utgaven av bladet som PDF på obosbladet.no

Sosialt facebook.com/obosmedlem instagram.com/obos

Mitt blad Er dere flere enn ett OBOSmedlem i familien, slik at dere mottar flere blader enn dere trenger? Har du flyttet? Gi oss beskjed på medlem@obos.no eller tlf. 22 86 59 90.

Tips oss! Er det noe du savner å lese om i OBOS-bladet, eller har du tips til saker vi bør skrive? Send en e-post til redaktør: agneta.soleim@obos.no

Annonsesalg HS Media Terje Korsmo Tlf: 936 03 715 E-post: tk@hsmedia.no

Spørsmål og svar Har du spørsmål om medlemskap eller forkjøpsrett? Vi hjelper deg på medlem@obos.no eller tlf. 22 86 59 90

Siste ordet

App

Jeg har tre krav til ungdommene: Ta lappen, bli selvstendig og flytt hjemmefra. ILLUSTRASJON: Jon Arne Berg/byHands

90 OBOS-bladet

Jeg ble ikke motedesigner eller gikk til innkjøp av flagrende gevanter, men jeg kom meg ut av mors trygge rede, fikk utdannelse, mange nye venner og bekjentskaper. Jeg ble voksen. Nå er mine barn på vei ut av mitt rede. Det vil si: De trenger ikke å reise langt for å studere. Det er kortere i avstand til universitetet i Oslo enn et fly på Gardermoen, og med både kokk, sjåfør og alle kostnader dekket. Hvem vil vel flytte ut? Så nå har jeg begynt å vennlig «nudge». Det må bli litt mindre komfortabelt å bo hjemme, har flere tipset meg, om de noen gang skal få lyst til å bli voksne. Tøff kjærlighet. Mer krav til rydding, færre drosjetjenester og flere oppgaver hjemme. Så kan jeg heller overføre Paris-drømmen til neste generasjon.

Svanemerket er det offisielle miljømerket og en garanti for at det merkede produktet holder en høy miljømessig standard. PEFC-merket er en internasjonal standard, som gjør at markedet kan være trygge på at trevarene eller trebaserte produkter kommer fra bærekraftig skogbruk uavhengig av land. OBOS-bladet blir trykket med mål om å minimere bladets karbonavtrykk. Udledningen af drivhusgasser fra fremstillingen af denne tryksag er beregnet i henhold til ClimateCalc. www.climatecalc.eu

CC-000185/DK

MÆ ERRKK EM NE N EE VVAA

TT

Da jeg hadde kasta fra meg skolesekken i gangen for aller siste gang i 1996, var veien kort til å pakke bagen og bestille en enveis flybillett bort fra Nord-Vestlandet. Jeg var 19 år, hadde kommet inn på Esmod Moteskole i Oslo og så for meg livet som kreativ motedesigner i flagrende gevanter i Paris etter studieslutt. I løpet av den første sommeren før skolestart, og med sommerjobb som renholder i Vaktmesterkompagniet, tok panikken meg. Jeg angra og ville hjem, men min mor satte ned foten. Jeg hadde «godt av å rømme hjembyen og få nye impulser – og utdannelse», sa hun. Det ble alltid som mor sa, så jeg ble. Og har selvsagt ikke angret.

Trykk

SS

Hvis redet blir tomt

Last ned OBOS-appen i App Store eller Google Play. Appen er medlemskortet ditt.

Trykksak 5041-0806

Neste nummer:

18. november

Hos oss får alle medlemmer samme gode sparerente. Gi sparepengene et trygt sted å vokse, med gode vilkår fra første krone. Hos oss får du trygg og forutsigbar avkastning på sparepengene dine.

Les mer og start sparing nå.

De fleste som leier ut er vanlige folk med en ekstra bolig. Og de fleste som leier er vanlige folk som trenger et sted å bo.