#SKREDFAG Foto: Martin Indreiten
Nyhetsbrev fra Norsk skredfaglig forening
Hva skjer i Norden? Om ulike aktiviteter innenfor faget vårt
Nyhetsbrev 1
9 24.5.2022
Hva skjer i Norden? Vi nærmer oss slutten av en lang og aktivitetsfull vinter. Mange av oss har stått på med vintersesongen alt siden høsten 2021, og bidratt til økt sikkerhet for infrastruktur, ferdsel i skredterreng, eller har stått på med beredskap og rykket ut ved skredulykker. Andre har jobbet med forskningsaktivitet for å hjelpe fagmiljøet for å kunne ta enda bedre beslutninger, oppnå bedre og større datagrunnlag og nyere metodikk. Noen av oss har ledet folk i fjelllene og servert gode opplevelser og minner. Alle har vi vel forhåpentligvis også gjort noen svinger i fin løssnø, for kanskje mange av oss inneklemt mellom leggetid til barna og en siste jobbøkt på kvelden. Mye har skjedd i Norden, og denne utgaven av nyhetsbrevet #skredfag har samlet noen bidrag som gir en liten oversikt over aktivitetene fra denne vinteren. Vi er heldige å ha mange flinke og dedikerte folk i Norskred, og vi ønsker at foreningen fortsetter med å være en møteplass for kunnskapsutveksling, læring og felleskap. Vi i styret ønsker derfor tilbakemelding på hvordan vi bedre kan tilrettelegge for dette, og hvordan vi får mest ut av Norskred. Årsmøte 23 mai 2022 var en god arena for å diskutere videre utvikling av foreningen og områder / tema Norskred bør sette søkelys på. Vi blir også veldig glade for forslag til innhold i neste nyhetsbrev eller foredragsholdere for vår månedlige Avalunsj. Vi ønsker alle en fin vår og sommer! Markus Eckerstorfer, styreleder (for styret) Bergen, 24. mai 2022
Norsk skredfaglig forening (NORSKRED) ble stiftet 22. desember 2016 og er en medlemsstyrt forening av fagfolk som gjennom sin virksomhet arbeider for å øke kunnskapen om snø og snøskred samt begrense ulykker, skader og andre ulemper som følge av snøskred Medlemmer Personlige medlemmer: 150 Studentmedlemmer: 20 Støttemedlemmer: 12 Tallene er oppdatert pr. 23.5.2022 Les mer om medlemskap og opptakskriterier på norskred.no/medlemskap Styret fra 23.5.2022 Markus Eckerstorfer (leder) Tore Humstad (nestlederleder) Birgit K. Rustad (medlem), Aanon A. Clausen (medlem), Urpu Hapuoja (medlem), Christian Jaedicke (1. vara), Vegard S. Olsen (2. vara). Styret ble valgt av årsmøtet 23.5.2022 og vil bli konstituert i neste styremøte. Vi takker Håvard T. Larsen, Albert Lunde og Stian Langeland som gikk ut av styret 23.5.2022. Kontaktinfo norskred.no norskred@norskred.no Tlf. styreleder: 926 787 97 Bank Konto: 3785 13 23903 VIPPS: #129471 Organisasjonsnummer 918 884 637 Sosiale medier facebook.com/norskred twitter.com/norskred instagram.no/norskred linkedin.com/company/norskred #skredfag
Forsidebildet viser Holt Hancock som tar ut GPS punkt for plassering av snøsensorer og referansepunkter til Lidar skanning i skredbaner over Honningsvåg (foto: Martin Indreiten)
Distribusjon av nyhetsbrev Nyhetsbrevet sendes ut eksklusivt til personlige medlemmer, studentmedlemmer og støttemedlemmer på da2 noen uker toen gitt på framsida. Etter kan noe av stoffet gjenbrukes på nettet, men altså; medlemmene først.
HOVEDSAKENE I dette nyhetsbrevet kan dere lese om ulike aktiviteter innenfor #skredfaget både fra etatene, forskningsmiljø og guidetjenester.
Bærekraftig aktivitet i Arktis
Arctic Safety Centre Arctic Safety Centre (ASC) ved Universitetssenter på Svalbard (UNIS) startet opp våren 2020. Sentret har som mål å bidra til å øke kompetansen om sikker og bærekraftig menneskelig aktivitet i Arktis. Fokusområdene er feltsikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap, hvor naturfarer, klimaberedskap og klimatilpasning er faktorer som det legges spesielt vekt på. Arbeid og forskning knyttet til snøskredfare, varsling og tiltak er en del av aktivitetene. Senteret har årlig tilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet. Tekst: Martin Indreiten, Holt Hancock, ASC Tross pandemi så har det vært en travel høst ved senteret hvor det blant annet har blitt gjennomført tre masterkurs i arktisk sikkerhet, konferanse og nå er vi godt i gang med årets skredsesong. Skredsesongen 21/22 blir den fjerde sesong som ASC og UNIS er ansvarlig for å levere ukentlige observasjoner for den stedsspesifikke skredbanevarslingen i Longyearbyen. ASC koordinerer en gruppe på ti snø-observatører som går i turnus igjennom sesongen. Alle observatørene er fastboende med lokal kompetanse. Samtlige observatører har som et minimum gjennomgått NVEs 4a observatørkurs og flere i gruppa leverer også observasjoner til den regionale snøskredvarslingen på Varsom.
(foto: Martin Indreiten) Snøsensor som er satt sammen og utivklet i Longyearbyen og som står i skredbane over Longyearbyen.
De lokale observasjonene brukes av skredvarslerne hos Skred AS som utarbeider det daglige skredvarselet for Longyearbyen. ASC har også, i samarbeid med Telenor Svalbard, installert et nettverk av snødybdesensorer som sender real-time målinger om forholdene i utvalgte skredbaner og løsneområder i Longyearbyen. Systemet med snøsensorer er nå også tatt i bruk på fastlandet. ASC og Telenor Svalbard har bistått Nordkapp kommune med å installere et lignende system med sensorer for snødybdemåling i fjellsidene over bebyggelsen i Honningsvåg. Konseptet kan beskrives som «low cost – low power» som vil si at sensorene er billig i innkjøp og har 5-6 års batteritid. Dataoverføring som går over IoT nettverk gjør dette mulig. Prosjektet «Risk governance of climate-related systemic risk in the Arctic - ARCTRISK» ledet av Eirik Albrechtsen (NTNU og UNIS) startet opp i 2021, og med prosjektet fulgte tre fulltidsstillinger som er lagt til ASC med arbeidssted Longyearbyen. Prosjektet går over tre år og er finansiert av Norges Forskningsråd. Hensikten med prosjektet er å utvikle kunnskap og praktiske verktøy for å møte de utfordringene som 3
klimaendringer kan føre til med tanke på håndtering av naturfarer.
Norge og Europa. For mer info se Arct-Risk nettside: https://www.ntnu.edu/iot/arct-risk, og mer om ASC på: https://www.unis.no/arctic-safety-centre/
Nedlastning av regobs data
regobslib – en sender/mottaker for Regobs Regobs er et system som brukes av flere varslingstjenester i Norge for å samle inn feltobservasjoner. Mange i Norskred bruker Regobs app og web for å sende inn informasjon om snø, is, jord og vann, men alle vet ikke at det finnes et API (application programming interface) bak disse grensesnittene som kan brukes for å automatisk laste ned observasjoner og sende inn data. (foto: Martin Indreiten) Sensor Holmbukt, en av seks sensorer som står i tilknytninger til skredbaner i Honningsvåg.
Prosjektets forskergruppe er tverrfaglig med bakgrunn i sikkerhetsforskning, teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Disse kommer fra UNIS, NTNU, SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og Universitetet i Stavanger. Forskergruppen jobber tett med lokale aktører i Longyearbyen. Longyearbyen Lokalstyre, Sysselmestern på Svalbard, Telenor Svalbard, Skred AS, NVE region Nord og ASC deltar i en referansegruppe sammen med Nordkapp kommune. Prosjektet bruker det raskt endrende klimaet i Arktis og hvordan dette påvirker snøskredfaren i Longyearbyen som «case study». Forskningen i prosjektet handler, blant annet, om hvordan samfunn kan håndtere snøskredrisiko (og annen klimarelatert risiko) bedre i et kort- og langsiktig perspektiv. Resultatene fra prosjektet kan være med å gi viktige bidrag til risikostyring knyttet til skredvarsling og skredsikring i
Tekst: Aron Widforss, NVE Hvis man har erfaring med programmering så kan man finne ut hvordan dette fungerer på https://api.regobs.no/v5/, men det kan være tidkrevende å lære seg alle detaljene, og til tider også demotiverende. For å gjøre det enklere å ta i bruk Regobs på en automatisert måte, så har vi utviklet Python-pakken «regobslib». Pakken forenkler prosessen med å laste ned, søke, tolke eller sende inn data til Regobs. For å bruke pakken trenger man litt erfaring med programmering i Python, men formålet med regobslib er at det skal være så enkelt som mulig å ta i bruk koden. Det finnes mange potensielle bruksområder for pakken, f.eks. laste ned statistikk eller lage egne brukergrensesnitt. Under så viser vi et eksempel på automatisk datainnsending ved bruk av regobslib.
4
Sende inn data med reobslib Det er mulig å sende inn de fleste typer data som er tilgjengelig på Regobs web, f.eks. skredhendelser, snøprofiler eller tester. En enkel type data å sende inn automatisk er været. En måte å dele været på kan være ved å ta i bruk en værstasjon eller liknende, men den enkleste sensoren tilgjengelig er nok et kamera, så vi tar utgangspunkt i dette. Start ved å plassere kameraet et sted med god utsikt. Det beste som fantes tilgjengelig for meg var utsikten fra leiligheten der jeg bor. Det er ikke mye skredterreng i fokus, men man ser i hvert fall en god del av Ofotfjorden så lenge det ikke er tåke eller polarnatt. Kameraet gir gjennom bilder en god del informasjon om været. I dette eksempelet så bruker jeg et gammelt webkamera, samt en gammel datamaskin for å kjøre koden på (Figur 1).
Figur 1: Utsikten fra forfatterens leilighet i Narvik. (foto: Aron Widforss).
Når alt utstyr var koblet opp (Figur 2), så brukes regobslib for å lage et Python-skript. Når scriptet kjøres, så lastes det et bilde opp til Regobs. For dette formålet trenger vi to ytterligere pakker; «cv2» og «datetime». cv2 brukes for å hente bilder fra nettkameraet, og datetime brukes for å håndtere tid og datoer i Python. datetime ligger innebygget i Python, men cv2 og regobslib kan lastes ned og installeres ved å kjøre følgende kommando i Pythons pakkehåndterer «pip»:
Videre så trenger vi også en klient-id, brukernavn og passord til Regobs. Her kan vi velge om vi vil bruke produksjonsversjonen av Regobs på https://regobs.no/ eller testversjonen på https://test.regobs.no/. Det må også lages en NVE-konto, enten på https://konto.nve.no/ eller https://testkonto.nve.no/. Klient-id får man ved å kontakte regobs@nve.no, men spesifiser om du ønsker klient-id til produksjon og/eller testserver. Brukernavn og passord brukes for å identifisere kontoen som sender inn data, mens klient-id identifiserer applikasjonen (koden) som er koblet opp mot Regobs.
Figur 2: Et nettkamera med diverse emballasje for å forhindre refleksjoner ble plassert i vinduet (foto: Aron Widforss).
Til slutt lager vi et kort Python-skript som i hovedsak gjør to ting: 1. Tar et bilde med nettkameraet og lagrer det på datamaskinen. 2. Lager en værobservasjon og sender den inn til Regobs. Når man kjører skriptet (https://demo-regobslib.antarkt.is/) så vil et enkelt bilde bli tatt og lastet opp automatisk (Figur 3). Hvis det er ønskelig at dette gjøres f.eks. daglig, så kan man planlegge kjøringen av skriptet
pip install regobslib opencv-python 5
ved å bruke for eksempel «oppgaveplanlegging» på Windows eller «cron» på Linux.
Figur 1: Resultatet, et opplastet bilde på Regobs, her på testinstansen.
Andre brukstilfeller For å finne ut andre formål man kan bruke regobslib for kan man finne flere eksempel ved å lese dokumentasjonen, som finnes på https://pypi.org/project/regobslib/.
Skogens påvirkning av snødekke
Nye skogdata fra flybåren laser Det er ofte store forskjeller mellom snødekket i skogen og over tregrensen. Skogen påvirker oppbygningen til snødekket ved at snøen ikke får en klar bane ned til bakken (Bebi med flere, 2021). Videre så vil det i områder med tett skog være mindre vind som også kan påvirke snødekkets oppbygning. Skog kan også i noen tilfeller øke friksjonen i utsatte løsneområder ved at stammene fungerer som fysiske barrierer som holder flaket på plass (Teich med flere, 2014). Hvordan skogen påvirker snødekkets oppbygning vil derfor være avhengig av egenskapene til skogen i et gitt området. Dette kan være treslag, kroneform, størrelser eller antall trær. Til sammen vil de forskjellige egenskapene påvirke kronedekningen og mellomrom mellom trærne, som igjen vil påvirke snødekkets oppbygning. Tekst: Håvard Toft Larsen, NVE
Dette er skogegenskaper som mulig kan beregnes ved bruk av fjernanalyse og som vil være nyttige for skredrelaterte formål. Forholdet mellom skogegenskapene og fjernmålingsdata kan kvantifiseres ved å bruke regresjonsmodeller. Slike modeller er normalt sett etablert ved at man bruker faste referansepunkter på bakken der skogegenskapene er kjent, vanligvis med det som er kjent som en areal-basert metode (Næsset, 2002). Landsskogtakseringen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) samler inn omfattende informasjon om skogens egenskaper på definerte feltflater på 250 m2, fra sør i Norge til arktiske områder i nord (Breidenbach med flere, 2020). Disse feltflatene brukes blant annet som referansepunkter for å etablere regresjonsmodeller. Når modellene er ferdig optimalisert, så kan de ekstrapoleres til områder utenfor referansepunktene. Slike modeller som bruker data fra flybåren laserskanning er utgangspunktet for det Norske Skogressurskart med en oppløsning på 16x16 meter (SR16) som omfatter mer enn 20 kartlagte skogattributter (Astrup med flere, 2019; Hauglin med flere, 2021). Data kan vises i NIBIOs kartløsning (velg Skog og Skogressurskart SR16), eller lastes ned fra NIBIO sin nedlastningstjeneste (velg Skogressurskart SR16 Beta, området, projeksjon og format). To av kartlagene ble brukt opp mot automatisk klassifisering av skredterreng (AutoKAST): (1) antall trær per hektar (stammetykkelse >= 8 cm) og (2) kronedekning. Usikkerheten (gitt i RMSE) til modellene er beregnet til å være rundt 30%. Begge kartlagene forbedret AutoKAST betydelig sammenliknet med å ikke bruke skogdata.
En mer utfyllende artikkel er sendt inn til tidsskriftet «Scandinavian Journal of Forest Research» (preprint: Schumacher med 6
flere, 2022). Artikkelforfattere: Johannes Schumacher, Håvard Toft Larsen, J. Paul McLean, Marius Hauglin, Rasmus Astrup, Johannes Breidenbach. Referanser: Astrup R, J Rahlf, K Bjørkelo, M Debella-Gilo, A-K Gjertsen, J Breidenbach (2019) Forest information at multiple scales: development, evaluation and application of the Norwegian forest resources map SR16. Scandinavian Journal of Forest Research 34:484-496 Bebi P, Kienast F, Schönenberger W (2001) Assessing structures in mountain forests as a basis for investigating the forests’ dynamics and protective function. For Ecol Manage 145:3–14. https://doi.org/10.1016/S0378-1127(00)00570-3 Breidenbach J, Granhus A, Hylen G, et al (2020a) A century of National Forest Inventory in Norway – informing past, present, and future decisions. For Ecosyst 7. https://doi.org/10.1186/s40663-020-00261-0 Hauglin M, J Rahlf, J Schumacher, R Astrup, J Breidenbach (2021) Large scale mapping of forest attributes using heterogeneous sets of airborne laser scanning and National Forest Inventory data. Forest Ecosystems 8:65. https://doi.org/10.1186/s40663-021-00338-4 Næsset E (2002) Predicting forest stand characteristics with airborne scanning laser using a practical two-stage procedure and field data. Remote Sens Environ 80:88–99. https://doi.org/10.1016/S0034-4257(01)00290-5 Schumacher, Johannes, Larsen, Håvard Toft, McLean, Paul, Hauglin, Marius, Astrup, Rasmus, & Breidenbach, Johannes. (2022). The utility of forest attribute maps for automated Avalanche Terrain Exposure Scale (ATES) modelling. https://doi.org/10.5281/zenodo.5929629 Teich M, Fischer J-T, Feistl T, et al (2014) Computational snow avalanche simulation in forested terrain. Nat Hazards Earth Syst Sci 14:2233–2248. https://doi.org/10.5194/nhess-14-2233-2014
Historisk undersøkelse
Kontroversen rundt bruken av søkevinkler i skredsøk i Norge I artikkelen «Kontroversen rundt bruken av søkevinkler i skredsøk i Norge - en analyse» presenterer artikkelforfatterne, André Horgen og Cleng A. Eikje, resultatene av en historisk undersøkelse av kontroversen rundt bruken av søkevinkler til skredsøk i norsk redningstjeneste. Forskningsspørsmålene i artikkelen er: Når og hvordan kom bruken av søkevinkler inn i norsk redningstjeneste, og hvor-
dan ble bruken legitimert? Hvordan ble bruken av søkevinkler debattert og kritisert? Hvor lenge var søkevinklene i bruk og hvordan foregikk utfasingen? Artikkelen konklusjon lyder som følger:
Tekst: André Horgen og Cleng A. Eikje, Universitetet i Sørøst-Norge «Bruken av søkevinkler kom gradvis inn i norsk redningstjeneste f.o.m. 1970-tallet, på initiativ fra medlemmene i NRKH sin Skredkomite. I særlig grad var Nils Faarlund og Syvert Endrestøl pådrivere. Disse var sentrale i Faarlund-kretsen, en betegnelse på et miljø tilknyttet Norsk Alpincenter a.s./Norges Høgfjellskole. Dette miljøet fikk relativt raskt stor innflytelse gjennom flere institusjoner, publikasjonskanaler og kurstilbydere, som medførte at søkekvist/søkevinkel-metoden fikk fotfeste i sentrale institusjoner som for eksempel NRKH, Forsvaret/Hærens Krigsskole, Norsk Folkehjelp, Norges KFUK-KFUM-speiderne, Norges Idrettshøgskole og Telemark Distriktshøgskole. Bruken av søkevinkler ble, ut ifra et praktisk ståsted, legitimert ved at de var billige, lette og lite plasskrevende i sekken. Mye tyder også på at Faarlund-kretsens søken etter mer «naturlige» metoder, forankret i ideer om å gjøre naturen til norm for måten å leve på, var en viktig ideologisk legitimering. Til grunn for dette lå trolig forestillinger om at det som er naturlig, automatisk er bra, godt eller moralsk riktig. Søkevinkler har trolig vært i bruk i norsk redningstjeneste inntil slutten av 1990-tallet. De er også beskrevet som anvendelige i flere kilder et godt stykke ut på 2000-tallet, og det kan ikke utelukkes at søkevinkler har vært brukt også i senere tid. Utfasingen av bruken av søkevinklene startet imidlertid med kritikk og debatt rundt praksisen allerede under første halvdel av 1980-tal-
7
let. «Døds-støtet» for praksisen ble to standardiserte og kontrollerte forsøk med søkevinkler, på initiativ fra professor Manne (UiB), i regi av Hærens Skyte- og Vinterskole for Infanteriet, på Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell i mai 1987. Konklusjonen var at søkevinkelmetoden ikke var brukbar, og at bruk og opplæring i Hæren måtte stoppes. De fleste organisasjoner fulgte relativt raskt Hærens eksempel. Mest tilbakeholdne var NRKH. Først i 1996 ble det fra øverste hold i NRKH uttalt at søkevinkler ikke lenger skulle brukes i organisasjonen. Likevel var søkevinkler i bruk av rødekors-mannskaper i 1998, og det kan ikke utelukkes at søkevinkler har vært brukt etter det. Debatt rundt bruken, internt i NRKH, foregikk så sent som i 2013. I det teoretiske «avfortryllings-perspektivet» kan vi konkludere at bruk av søkekvist og søkevinkler ble legitimert moralsk, som naturlige, inntil prosessen med avfortrylling og demytologisering forvitret den moralske autoriteten. Norsk redningstjeneste beveget seg, gjennom denne prosessen, bort fra en mytisk forklart redningsmetode til helt og holdent å anvende rasjonelle metoder. Den «hellig kulturelle sfære» ble dermed brutt og søkevinkler ble avvist som en naturalistisk feilslutning. Rasjonelle, vitenskapelige metoder ser nå ut til å ligge til grunn for praksisen innenfor norsk redningstjeneste. Vi anerkjenner Nils Faarlund og hans krets for den generelle innsatsen for å fremme «det enkle friluftslivet» slik det oppsummeres i boka Friluftsliv. En dannelsesreise (Faarlund, 2015). Vi anerkjenner også den utrettelige kamp for «en helhetlig og balansert redningstjeneste», hvor satsingen på søkevinkler kan sees på som et uheldig feilskjær i en ellers fornuftig strategi». Artikkelen kan leses i sin helhet i tidsskriftet Utmark, nr. 2, 14.02.2022. https://brage.nina.no/ninaxmlui/handle/11250/2976614.
SESONGKURS SKRED
En mer helhetlig skredopplæring for de som ikke ønsker å bli instruktør eller guide. Forfatterne har kombinert elementene fra NF stigen for skredkurs med et unikt modulbasert opplegg på mentoring, egenutvikling og formativ tilbakemelding over en hel sesong. Dette gir “vanlige” skifolk muligheten til en utvikling innenfor skred og trygg ferdsel i vinterfjellet, som ellers er forbehold guider, NF-instruktører eller folkehøgskoleelever. Tekst: Richard Fjellaksel og Tim Dassler, Tromsø Powder Guides
«Det beste er at vi ikke er ferdig nu!» - Kursdeltaker Jeg ser på de halvforfrossne kroppene som står foran meg og som rister i takt med vindkastene. Jeg blir møtt av tomme blikk. Jeg gjentar: «Vi har funnet ulike lag i snødekket og identifisert det svake laget. I tillegg har vi funnet bunden snø som kan danne flak og glideflaten kan karakteriseres som Q1». Like tomme blikk. Jeg ser bort til medinstruktøren. Han trekker på skuldrene. Vi forventer begge to at deltakerne sier at de skjønner eller i det minste stiller et spørsmål. Ingen ting. Det er siste dagen på et 3 dagers skredkurs. Vi har tittet i snøen, identifisert lagene og hardhet. Det er seks deltakere i vår gruppe. Jeg anslår at to av dem har fått med seg hva vi har holdt på med den siste halvtimen. Endelig stiller en av deltakerne et spørsmål. «Betyr det at vi kan kjøre bratt i dag?»
8
Hvor mye klarer man egentlig å lære på et tre dagers skredkurs? Alle bilder: Tromsø Powder Guides
Vi må innse at vi nok en gang har feilvurdert hvor mye vi klarer å lære bort på et tre dagers skredkurs. Læring tar tid, krever refleksjon og motivasjon, og noen å reflektere sammen med, noen som kan veilede læringen. På sesongkurs skred avslutter vi ikke etter to-tre dager, men bruker en hel sesong til å lære om usikkerhet, menneske, snø, terreng, risiko, værmønstrene som skaper skredproblemene vi må forholde oss til, og hvordan vi kan overføre all denne kunnskapen til en god praksis for ferdsel på lagdelt vintersnø. Tankene bak dette nye kurskonsept eller kall det gjerne veiledningskonsept ble født for flere år siden. Vi så begge at å dekke Norsk Fjellsportforums sine læringsmål for grunnkurs skred var veldig vanskelig over tre dager. I tillegg følte vi begge at det manglet noe i snøskredopplæringen i Norge i dag. Vi lekte også med tanken at gruppesammensetningen, ulike skredproblemer og sesongvariasjoner ville skape ulike læringsmilø som kunne virke til fordel for forståelsen og læringen. Selv om konseptet er unikt for skredkurs, er det ikke nytt. Guider, instruktører og profesjonelle utøvere har i lang tid brukt en lignende modell.
Hvordan er sesongkurs skred bygd opp? Sesongkurs skred går over fire-seks måneder (litt avhengig av hvor lang sesongen er) og består av både digitale og anvendte praktiske kurs og workshoper, vurderingsturer, oppgaver til egenutvikling og en avsluttende helg som deltakerne har ansvar for. Her skal deltakerne gjøre både alt nødvendig forarbeid, og undersøkelser av snødekket for å kunne planlegge og gjennomføre skiturer med god og trygg snø. Videre inkluderer kurset et NF grunnkurs, NF videregåendekurs og en modul med særlig fokus på risikoforståelse og hvordan vi kan forholde oss til faren knyttet til ferdsel på snødekte fjell gjennom en systematisk tilnærming til skredfaget. Et av hovedmålene med kurset er at deltakerne skal lære seg en overordnet arbeidsmetode de kan bruke hver gang de er på tur for å vurdere snødekket og skredproblemene. Kurset skal kunne tas uten at en trenger å ta fri fra en travel jobb- og familiehverdag.
Graving: Vi har etter hvert blitt veldig glade i å grave for å titte i snøen
Modulbasert læring Kursmodulene og elementene bygger på hverandre. Vi har også vektlagt en høy grad av tilpasning til det ulike nivået den enkelte er på. Kurset starter først med en liten workshop med en bli-kjent runde, litt teori og planlegging av kurset. Deltakerne har så i oppgave å gjennomføre en teoridel i form 9
av det digitale skredkurset til skredkompetanse.no og deretter har vi en modul med grunnleggende forståelse, typisk to dager med en dag ca. en uke etter de to dagene. Vi har vektlagt det å kunne ha noen dager imellom for egenutvikling og å kunne reflektere eller få undres over ting. Dette tar høyde for at den menneskelig kognitive kapasiteten er begrenset og at læring gjerne tar tid og skjer i flere runder. Sesongen 2021/22 har vi hatt deltakere som hadde litt forskjellig utgangspunkt der vi har vært nøye med å tilpasse læringen for den enkelte, noe som er krevende, men som vi mener hever nivået totalt sett.
naturen. Det starter med en workshop om risikoforståelse og -håndtering. Videre, tre turdager hvor deltakerne på den andre dagen har hovedansvaret for å begrunne hvorfor den valgte turen er trygg til de andre turdeltakerne. Den avsluttende turen er en typisk sommerskitur.
Mange spørsmål og gode diskusjoner.
Kursets pedagogiske, teoretiske og praktiske søyler Kurset bygger på fire søyler: 1. Double-loop læring, 2. Sosiokulturelt læringsperspektiv, 3. Skape et undersøkende læringsfellesskap, og 4. Et helhetlig perspektiv på relasjonen mellom menneske og naturen. Kursmoduler sesongkurs skred. Kilde: Tromsø Powder Guides
Terreng, snø og vær Videre har vi en videregående modul som omhandler forståelsen av terreng, snø og vær. Vi har også her hatt samme oppsett som på den grunnleggende modulen med to dager sammenhengende og en dag i etterkant. Den ene turen i etterkant var en typisk observasjonstur med fokus på å lage en fullstendig observasjon med utgangspunkt i egen forståelse. Mellom disse øktene har vi hatt et par kveldsworkshoper der tematikk har vært (snødekket og turplanlegging). Deltakerne har hatt egenutviklingsoppgaver som de har presentert for hverandre og som vi har diskutert i fellesskap. Menneske, snø og usikkerhet Den avsluttende modulen omhandler usikkerhet og forholdet mellom mennesket og
Double-loop læring innebærer at våre beslutningsregler eller vår forståelse kan endres i lys av erfaring. Den første «loopen» bruker forståelsen vår eller beslutningsreglene, den andre «loopen» muliggjør modifisering av dem, derav «double loop». Double-loop læring anerkjenner at måten et problem defineres og løses på kan være en kilde til selve problemet (2). Doubleloop læring muliggjør at vi ikke kun endrer våre handlinger i lys av erfaringene vi gjør, men at vi også endrer det som styrer våre handlinger, altså vår forståelse av verden, våre mål og verdier, og hvordan vi tenker og føler om dem. Men hvordan kan vi få oss relevant erfaring uten å vite hvilke erfaringer vi er ute etter? Uten hjelp til å tolke og reflektere over disse i lys av våre tidligere erfaringer og førforståelsen vår? 10
Single- og double-loop læring. Kilde: Wikimedia Commons
Formativ tilbakemelding og mentoring er viktig for å veilede læringen. Skredopplæring er krevende, både teoretisk og praktisk. Uten veiledning kan det være vanskelig å tolke det vi ser for eksempel når vi titter i snøen. Det er enda mer krevende å oversette det vi ser til en god praksis for trygg ferdsel. Hvordan ser et svakt lag ut, hvordan kjennes det? Hvilken farge har fasetterte snøkrystaller og hvordan kjennes de på tunga? Hvor bratt kjennes 30 grader? ... Og hvordan påvirker alt dette meg og hva jeg gjør når jeg ferdes i fjellet?
Når vi formidler skredfaget på sesongkurs skred er vi derfor opptatte av et sosiokulturelt læringsperspektiv (3), altså å skape trygge rammer både med tanke på det sosiale, relasjonene i gruppa, og naturen som læringsarena. Dette er forutsetningen for å kunne bygge et undersøkende læringsfellesskap (4), altså en gruppe som tilnærmer seg ferdsel og beslutningstaking i skredterreng på en utforskende og refleksiv måte hvor deltakerne diskuterer seg fram til reviderte forståelser og praksiser under veiledningen av instruktøren. Vi får deltakerne til å tenke, diskutere og reflektere sammen når de forstå usikkerheten og kompleksiteten i samspill mellom mennesket og naturen som er avgjørende for å forstå fenomenet skred. Dette stiller også krav til oss som instruktører for vi må innrømme at vi er feilbarlige. Men det stiller enda større krav til metoden, for utfordringene som er knyttet til ferdsel og beslutningstaking i skredterreng vil ikke kunne løses gjennom enkel innhenting av mer data og flere observasjoner.
Mange viktige spørsmål som vil kunne gi oss sanseinntrykk, erfaringer og refleksjoner som er viktige for å få en bredere og dypere forståelse for skred og hvordan vi kan håndtere skredfare. Men vi trenger trygge rammer for å tørre å stille disse spørsmålene uten at vi føler at vi dummer oss ut.
Hovedfokuset for kurset ligger på å lære seg å finne god og trygg snø.
Erfaringer med sesongkurset “Det er så godt å tenke på at vi er ikke ferdige nå, gleder meg til neste gang vi skal møtes.” - Kursdeltaker
Mange spørsmål og god tid til læring og samtaler.
Dette var kommentaren som traff oss etter den første sesongkurs helgen. Foreløpig har vi hatt gode erfaringer med denne modulbaserte tilnærmingen. Vi har på ingen 11
måte fått kontrollert mot de læringsmålene vi har satt oss utenom spørreundersøkelse og en formativ evaluering underveis. Men tilbakemeldingene fra deltakerne tyder så langt på at de har fått en større grad av forståelse for snø, snøskred, usikkerhet og dens betydning for ferdsel i lagdelt vintersnø. Vi har også erfart at deltakere har skapt bedre læringsmiljø og gjensidig læring der de ble utfordret til å aktivt måtte forklare/diskutere (jfr. sosiokulturelt læringsperspektiv). Fokuset har jo nettopp vært på et godt læringsmiljø med åpen og god kommunikasjon. Gruppedannelsesprosessen skjer gjennom hele kurset og over en hel skisesong. Foreløpig har dette bidratt til å skape et tryggere læringsmiljø sammenlignet med et tre dagers kurs med folk man aldri har sett før og aldri kommer til å se igjen. Vi har også fått spørsmål nesten på alle døgnets tider som vi har besvart eller diskutert med deltakerne. Dette har vært krevende for oss som instruktører, men vi tror at dette har bidratt til å veilede deltakerne til en økende grad av forståelse som er i tråd med tilgjengelig litteratur (1). Vi har også endret litt på planene for kurset underveis, for å i større grad skape rom for refleksjoner og læring rundt usikkerhet, risikohåndtering og forholdet mellom mennesket og fenomenet skred i kombinasjon med egen ferdsel. Evaluering og utfordringer Underveis i kurset har vi personlig bedt om evalueringer muntlig etter hver turdag og modul slik at eventuelle endringer kunne tas med en gang. Det fikk vi også etter første kurshelg der tilbakemeldingen var at en deltaker ville ha mer turpreg og litt mer fokus på norske friluftslivstradisjoner. Dette ble løst med en lengre tur, et tradisjonsrikt bål i skog med pølser og en naturlig diskusjon rundt bålet. Det er mye vi kan gjøre bedre, men vi har absolutt troen på
at konseptet med sesongkurs skred er et tilbud som vil bedre kompetansen. Dette må nyanseres i forhold til det å være ydmyk i forhold til snøskred og å erkjenne at det alltid vil være mye å lære, spesielt med tanke på usikkerheten.
Fin snø, men er det trygt nok i dag? Gode samtaler rundt bålet.
Fremtidsutsikter Vår erfaring tilsier at dette er et tilbud som er etterspurt. Vi vil fortsette med tilbudet og øke deltakerantallet til neste sesong. Videre skal det gjøres tilpasninger basert på egne og deltakernes tilbakemeldinger. Den største fordelen med dette kurset er at vi kan skape et undersøkende læringsfellesskap med trygge rammer for læring, at deltakerne får formativ tilbakemelding underveis og at vi følger deltakerne tett over en lengre periode. Vi er også tilgjengelige for spørsmål/diskusjoner gjennom hele sesongen, vi får følge en progresjon, modulene bygger på hverandre og vi kan ha større fokus på hvordan vi kan forstå og håndtere usikkerhet og relasjonen mellom mennesket og ferdsel i naturen på lagdelt vintersnø. Samtidig vil vi invitere andre aktører som spesielt NF til å tenke modulbasert og kanskje til og med noe i retning av å nå høyrisikogrupper. Vi er gjerne med i denne samtalen. Dybdelæring tar tid og 12
krever refleksjon og veiledning. Et tre dagerskurs når fort grensen for hva som er mulig å forstå og omsette i praksis. Til slutt vil vi invitere alle aktører som har interesse av dette til å prøve ut opplegget, stille oss spørsmål og komme med forbedringsforslag. Tromsø Powder Guides er et lokalt firma som driver med skredopplæring og å lære folk å gå på trygge toppturer fra egen maskin. Vi har fokus på aktiv involvering av deltakerne og å finne god og trygg snø. Referanser 1.
Schneider, M. & Preckel, F. (2017). Variables associated with achievement in higher education: A systematic review of meta-analyses. Psychological Bulletin, 143(6), 565-600. https://doi.org/10.1037/bul0000098
2.
Argyris, Chris (1991). Teaching smart people how to learn. Harvard Business Review. 69 (3): 99–109. Retrieved 25 April 2022. http://pds8.egloos.com/pds/200805/20/87/ch ris_argyris_learning.pdf
3.
Vygotsky, Lev S. (1978). Cole, Michael; JohnSteiner, Vera; Scribner, Sylvia; Souberman, Ellen (eds.). Mind in Society: The Development of Higher Psychological Processes. https://archive.org/details/mindinsocietydev00vygo
4.
Pardales and Girod (2006). "Community of Inquiry: Its past and present future". Educational Philosophy and Theory. 38 (3): 299–309. https://doi.org/10.1111/j.14695812.2006.00196.x
Avalanche education in Finland FINLAV - Finnish Avalanche Education – is a relatively newly established avalanche education system in Finland. It provides avalanche awareness and educational courses in Finnish language for Finns. Tekst: Eeva Mäkelä
What is FINLAV? FINLAV was developed in an EU funded project during 2015-2017. The project, developing snow safety education and increasing snow safety knowledge, was administered by Humak University of Applied Sciences. It was supported by many Finnish organizations, agencies and companies which had an increasing need for avalanche knowledge or other general interest towards avalanche education development. Great support was received from SVELAV Sveriges Lavinutbildningar right from the beginning of the project and a good ongoing co-operation was established. Nowadays FINLAV is administered by Finnish Ski Area Association and is governed together by a steering group, with representatives from variety of organizations, many of them supporting the development project from the very beginning. These are Regional Rescue Services of Lapland, Parks and Wildlife Finland, Finnish Meteorological Institute, Finnish Safety and Chemical Agency, Humak University of Applied Sciences, Lapland Sports Institute, Finnish Ski Instructors Association, and representatives from Ylläs Ski Resort and Finnish IFMGA Mountain Guides.
Moderate terrain but active free skiers In Finland we have mostly moderate terrain and relatively gentle slopes. On an annual level, quite a few human triggered avalanches take place. Most of the incidents are close calls but every year there are incidents where rescue services are alerted and needed on the spot. In the fjell areas of Lapland, there are more and more Finnish outdoor enthusiasts, especially backcountry skiers and freerides, and some of them might underestimate the terrain capable of 13
producing avalanches. Likewise, there are many Fins travelling abroad to areas with bigger mountains, where the consequences are different from what they are used to in Finland, making risk identification more challenging. Their technical skiing skills might be excellent, but avalanche safety-related knowledge and skills might be limited. FINLAV’s focus is to reach these free skiers and other winter recreationists and raise their awareness and provide avalanche safety training. In addition to recreational user groups, Finland needs increased avalanche knowledge within a variety of professions and working groups. Increased number of avalanche accidents and close calls have added competence demands for rescue services. The rising interest for ski touring products has heightened the competence demands for tour leaders and wilderness guides, including need for raised avalanche knowledge. FINLAV avalanche course curriculum FINLAV’s educational curriculum was developed by looking into existing course portfolios in other countries, as well as with considerable cooperation with SVELAV. FINLAV’s focus is on recreational courses targeting the largest group. The curriculum path starts with an avalanche awareness lecture which is a 2-hour introductory lecture to the topic. The entry level recreational course is a 16-hour Avalanche Safety 1 course, which focuses on avalanche terrain recognition, safe route choices, human factor, and companion rescue skills. The next level course is a 32-hour Avalanche Safety 2 course, which focuses on well-reasoned route planning and decision making in the field, which takes into consideration terrain, conditions, and group dynamics. On this course, group dynamics, communication, and well-argued decisions play an
important role and instructors coach participants to gather detailed information on terrain and conditions as well as recognizing the effects of human factors. On these recreational courses an important teaching and learning tool is FINLAV’s Avalanche Card, which is a pocket size waterproof check list card. This card helps to progress step-by-step by collecting relevant information on terrain, conditions, and group dynamics. It is not a decision-making card which would give a go or no-go answer, it rather guides the user to recognize factors that are needed for well-argued decision making during a touring day.
Courses for professional and working purposes include an 8-hour Avalanche Rescue Skills course, a 24-hour Pro1 course and an64-hour Pro2 course, of which the last one is ran according to avalanche technician course. Courses for working purposes have a limited but slowly growing need in Finland. Over the years there are around 50 Finns who have successfully completed the FINLAV/SVELAV Pro2 avalanche technician education. A few have continued their educational path with SVELAV and/or CAA (Canadian Avalanche Association) and are working on a voluntary basis with providing local avalanche forecasts in few fell areas in Lapland. FINLAV courses have been offered since 2018 resulting in 185 recreational courses with around 1050 free skiers and other 14
winter recreationists participating either n an Avalanche Safety 1 or 2 course. Avalanche awareness lectures have reached around 1250 listeners in the same period. During the first four years of FINLAV’s existence, FINLAV has reached 2400 individuals with some means of avalanche awareness or educational courses. Despite the Covid challenges, there has been a solid increase of interest for avalanche education and FINLAV is expecting to have yet another good season once the numbers are counted by the end of the Spring 2022.
FINLAV course instructors’ pedagogical tools FINLAV has chosen to focus on its avalanche instructors training by working in co-operation with Humak University of Applied Sciences. Humak offers a 5 credit (ECTS) course specifically designed for FINLAV instructors. Instructor training includes an online learning component with pedagogical topics, which are referred to and reflected on during the practical days of the instructor training. Instructors receive a variety of pedagogical tools and deepen their understanding of teaching. Each course type has a detailed instructor’s manual and teaching materials, which help the instructor to run the course in a methodological manner by focusing on key components of the curriculum.
popular two-day Avalanche Safety 1 courses. For other course types, such as Avalanche Safety 2 and Pro courses, there are heightened professional level instructor requirements, which are in line with SVELAV. 15 FINLAV instructors are IFMGA Mountain Guides, Ski Guides or CAA Industry Training Program Level 2 graduates and we are glad to see a growing interest for further education. FINLAV instructors have a Continuous Professional Development (CPD) requirement and active working requirement to stay current in the system and remain active instructors. FINLAV organizes yearly CPD trainings, which focus on curriculum updates, pedagogical methods, and new knowledge in a form of visiting guests and professionals. FINLAV has a short history and therefore recognizes the benefits of co-operate with other counties to learn from countries with longer history in avalanche education. FINLAV, as many other small starting organizations, is challenged by limited resources and would benefit from more systematic funding to meet the ongoing development needs. In the meantime, FINLAV aims to provide high and equal quality avalanche education for Finns, and hopefully in the future can contribute to the whole avalanche education field. About the writer: Eeva Mäkelä is a senior lecturer in Outdoor and Adventure Education at Humak University of Applied Sciences. She was project manager in the three-year development project which outcome was the FINLAV Finnish Avalanche Education. Eeva is an active avalanche course instructor and ACMG Ski Guide (Association of Canadian Mountain Guides) and enjoys working in Northern Scandinavia in the springtime.
Now there are 48 FINLAV instructors in total. Most of them are entitled to run the 15
INFORMASJON FRA STYRET Årsmøte 2022 har valgt et nytt styret som består av Markus Eckerstorfer (leder), Tore Humstad (nestleder), Birgit K. Rustad (medlem), Aanon A. Clausen (medlem), Urpu Hapuoja (medlem), Christian Jaedicke (1. vara) og Vegard S. Olsen (2. vara). Som styreleder ønsker Markus Eckerstorfer å takke valgkomiteen som har foreslått sammensetting av styret og deltakere i årsmøte som har valgt inn nytt styre i tråd med valgkomiteens forslag. Markus Eckerstorfer ønsker også å takke avtredende styremedlemmene Håvard Toft Larsen, Albert Lunde og Stian Langeland. En spesiell takk går til Stian som har vært styremedlem siden stiftelsen av Norskred i 2016! Norsk skredfaglig forening takker sine støttemedlemmer for samarbeidet:
16