POLARPOSTEN 02 | 2023
LOKALKONTAKTER Namdalen & Ålesund
AVD. MIDT NORGE 40 ÅR Historien om starten
1 | Polarposten | Nr. 2-2023
Medlemsblad for Norsk Polarhundklubb
FOTO: Sigmund Ås
INNHOLD MEDLEM UTEN HUND
06
AVD. MIDT-NORGE
10
LEVANGER
12
LEVANGER
16
MIDT-NORGE 40 ÅR
20
RITA & WIKTOR
28
AVD. MIDT-NORGE
30
INVITASJON
34
INVITASJON
36
ARTIKKEL
38
”Nykommeren”
40 år - ”mot alle odds”
Jubileumsutstillingen
Tre om utstillingen ”Poter & protokoller”
Polarhundentusiaster
Et historisk tilbakeblikk
MEDLEMSBILDER
#polarhundklubben
INFO
lån av hannhund i avl
AVLSRÅDENE
Info fra avlsrådene
46 48 50
RASESAMLING
54
LOKALKONTAKTER
64
TYINHOLMEN
70
UTSTILLING
78
grønlandshund Namdalen & Ålesund høstsamling 2023
Hva betyr kritikken?
Rørosløpet 2024
Vintersamling Midt-Norge
trekkhundprøver 2023
Forsidebildet: Trine Lysholm Hagan Redaksjon Aina Iren Volden (redaktør) Berit Grydeland Trine Lysholm Hagan
Vil du annonsere i Polarposten? Les mer på våre nettsider: www.polarhund.no/om-oss/polarposten
Design Aina Iren Volden Neste utgave 01. mai 2024 Materiellfrist 01. april 2024
Polarposten er Norsk Polarhundklubbs medlemsblad og kommer ut to ganger i året. Alle klubbens medlemmer kan sende inn stoff til oss. Enten det er reportasje fra turer, trenings tips, bilder, interessante observasjoner eller meninger. Det viktigste er at stoffet har relevans til polarhundeiere på ett eller annet nivå. Ellers tar vi gjerne imot ting som får leserne til å trekke på smilebåndet. Innlegg og artikler som trykkes i Polarposten uttrykker ikke nødvendigvis redaksjonskomiteens eller styrets syn. Redaksjonen ønsker å publisere interessante fagartikler også fra skribenter som ikke er medlemmer av klubben, dersom artiklene har relevans for medlemmer.
@norsk_polarhundklubb
Norsk Polarhundklubb
p-posten@polarhund.no
Redaktøren Den kalde, fine tida Så er vinteren her, igjen. Høsten var fin her på østlandet, riktignok litt våt. Men nå er sleden tatt frem og polarhundene er i sitt ess. Det har kommet rikelig med snø på mine kanter av landet, og kuldegradene har tatt et godt grep om oss. Klubben kan se tilbake på et år med mye fin aktivitet av ulike slag, og det er litt gøy å kunne nøste alt sammen på slutten av året og mimre litt over 2023. Bladet inneholder både stemningsrapporter fra høstsamling, utstilling og lokalkontakter. Nå som vi går rett inn i julehøytiden og snart avslutter året med raketter og feiring så hører det med, som alltid, å huske på de firbeinte midt oppi all feiringen. Julemat er ikke bra for hundemager, ei heller er det alle hunder som setter så enormt pris på disse raket tene vi skyter opp i ”hytt og vær”. Med vintersesongen foran oss så er det mange som møtes både på rasesamlinger, løp og vintersamlinger. Vi håper mange vil delta, det er disse arrangementene som gir oss hundemennesker en arena å utveksle erfaringer og kunne snakke om hund i timesvis. Selv kan jeg personlig varmt anbefale en tur til Rørosløpet, det er et så fint løp i nydelig naturområde. Et løp som kan by på alt, både ruskete fjellvær og en meget hyggelig atmosfære. Jeg legger året 2023 bak meg med en følelse av takknemlighet. Jeg er heldig som får bo her jeg bor, drive med det jeg liker best; hunder. Jeg kan dyrke en lidenskap, og er det noe vi hundeiere
virkelig har til felles så er det nettopp det. Med det vil jeg ønske dere alle en fredelig jul og god feiring inn i det nye året. God jul !
6 | Polarposten | Nr. 2-2023
ARTIKKEL
”Nykommeren” uten hund TEKST: Ronny Fjelldalselv FOTO: Trine Lysholm Hagan & Ronny Fjelldalselv Selve interessen for polare hunderaser går tilbake til 2014, da jeg sto ved et veiskille i livet der jeg ønsket å tilbringe mer tid i naturen, og komme meg oftere på tur, over lengre tid. Men når turene skjer hyppigere og distansen blir lengre er det lett for at en del av kompisene som tidligere har vært fast turfølge faller av, av naturlige årsaker. Dette gjorde at interessen for en firbeint turkamerat sakte, men sikkert vokste i meg. Selv om tanken om en firbeint kamerat, tilpasset eget bruk, hadde slått rot i topplua fortsatte turlivet på to bein uten noe form for selskap. Det forløsende øyeblikket kom da en tidligere kollega (og tidligere engasjert i klubben) anbefalte grønlandshund som en potensiell rase som kunne passe til mitt friluftsliv. Dette gjorde at jeg tok kontakt med ulike oppdrettere og fikk komme på besøk. Her løsnet alt. Veien inn i miljøet I 2020 ble jeg tipset om å melde meg inn i Norsk Polarhundklubb. Tipset kom fra noen venner i grønlandshund-miljøet som jeg hadde blitt kjent med i påsken samme år. Selv om jeg enda har til gode å skaffe meg en pelskledd turkompis, har det føltes naturlig å være en del av klubben. Mye fordi Polarhundklubben er mer enn bare en klubb for hundeeiere med polare raser. For meg er Polarhundklubben en
gjeng inkluderende, rause og nysgjerrige mennesker, med god delingskultur hva gjelder erfaring og kunnskap rundt hund og friluftsliv. Som utenforstående kan det være vanskelig å danne seg et bilde av hvordan et hundemiljø kan være, men å møte genuine mennesker med felles interesse: brukshund og dens egenskaper, har for meg vært gull verdt i jakten på min fremtidige kompis. Det å være del av Polarhundklubben har jo selvfølgelig noen medlemsfordeler, men for meg handler det i stor grad om å føle tilhørighet til et miljø der kunnskap og erfaringer deles, fra de som har drevet i 30 år og med mye erfaring, til de som er relativt ferske, men som man kan relatere seg til. Å kunne samle kunnskap om en rase gjennom andres erfaringer, samtidig som man er aktivt engasjert i miljøet, låne hunder for å bygge egen erfaring, og deler personlige opplevelser med andre entusiaster, er uvurderlig. Nye bekjentskaper landet rundt Polarhundklubben har vært utrolig dyktig til å samle folk på de riktige plassene. Selv har jeg deltatt på samlinger på Mokk, Tyinholmen og to ganger på rasesamlingen for grønlandshund på Johnsgård. I tillegg har jeg også vært tilstede på Jubileumsutstillingen i Levanger som avd. Midt Norge arrangerte - uten hund, men for nysgjerrighetens skyld og fellesskapet i fokus..
7 | Polarposten | Nr. 2-2023
Det jeg vil trekke frem med samlingene er at det er representert ulike raser, og det blir så autentisk som det kan bli. Selv uten hund, har man anledning til å se bruksegenskapene til hundene og diskutere ulikheter innad i rasen mens man ser hundene i aksjon. Se bort fra “nusselig-fella” Det var vanskelig å finne riktig firbeint turselskap, og uten kunnskap og erfaring er det generelt sett veldig fort gjort å søke overfladisk etter en bestemt type hund. For min egen del - basert
8 | Polarposten | Nr. 2-2023
på lite kunnskap og erfaring med hund - ble forfatteren og gullgraveren Jack Londons klassiker om White Fang fra barneårene en referanse for hvordan denne pelskledde turkameraten skulle se ut. Robust, sterk og søt: En overfladisk referanse, blottet for kunnskap, som man kanskje kan definere som en felle basert på hvor søt og nusselig valper er når de er små. Det er kanskje noe som høres veldig gjenkjennelig ut for hundeoppdrettere, og en klassisk nusselig-felle å gå i. For andre er det kanskje selvsagt at utseende ikke er noe man skal basere et valg av hund på, men de fleste har kanskje vært i de skoa - forhå-
pentligvis færre nå til dags enn det var tidligere. Unngå “nusselig-fella”, for den er lett å havne i, og tenk mer nytteverdi og bruksegenskaper når man søker etter en turkamerat som skal være en robust, god og langvarig brukshund og/eller turkompis! Tålmodighet er en dyd Hvis man er nøye på å benytte tiden riktig og godt, ta seg tid til å lytte til mennesker som har mye kompetanse og erfaring, får man fort - sammen med egen erfaring - en sterk indikasjon på om den valgte rasen er riktig eller ikke. Det vil jeg kan-
skje påpeke er en av de største fordelene med å komme inn i raseklubben, uten hund, naturligvis. Hvis jeg kan komme med et velment råd på veien - selv uten hund - så må det være å ta kontakt med oppdrettere som ligger i alminnelig nærhet. Det kan oppleves som overveldende å ta kontakt med helt fremmede, men av og til har vi godt av å tre ut av komfortsonen, og inn i det ukjente. I de aller fleste tilfeller går det helt fint - og det er aldri farlig å kjenne på litt positiv
9 | Polarposten | Nr. 2-2023
NORSK POLARHUNDKLUBB AVD.
Midt-Norge 40 år (mot alle odds)
10 | Polarposten | Nr. 2-2023
FOTO: Sigmund Ås
11 | Polarposten | Nr. 2-2023
Utstillingens vakreste hund 2023: Østbylia´s White Wonderfyl Tango med en flott kløv sponset av Selevekrstedet.
FOTO: Tone Sund
AVD. MIDT-NORGE
12 | Polarposten | Nr. 2-2023
Jubilemumsutstilling
TEKST: Lise Thorsvik Norsk Polarhundklubb avd. Midt-Norge fyller i år hele 40 år – og i den anledning måtte selvsagt årets utstilling bli en jubileumsutstilling. At vi i tillegg fikk dele ut stor-CERT til klubbens raser bidro nok også til rekord i antall påmeldte, og med nesten 120 hunder fordelt på de fem ulike polare rasene ble det en storslått utstilling for både to- og firbeinte! Vi startet helgen med å tilby felles ringtrening for de som ønsket å være med på det. Det var mange ivrige deltakere som møtte opp her. Etter at den organiserte delen var over, ble også de fleste værende igjen enda lengre for å trene mer og forberede seg til de virkelig skulle prestere. Dette er også god sosialisering for hundene, og en fin arena for å dele tips og triks med hverandre for utstillere. Tilbud som dette er det som gjør Polarhundutstillinga til et ufarlig og lavterskel tilbud for de som ønsker å prøve utstilling for første gang!
fikk til slutt utdelt en liten premie for sin deltakelse.
Tradisjonen tro, ble det avholdt barn og hund så også de minste fikk prøve seg. En dag på utstilling kan by på en del venting, og da er det viktig å underholde de minste underveis også. Iveren var stor, og det var mange søte, små som stolt stilte ut hundene sine. Rekruttering er viktig, og det er morsomt å se at så mange allerede viser interesse for utstilling. Mange av de som deltok viste stort potensial som fremtidige utstillere og vi håper på å se dem igjen senere når det virkelig gjelder. Alle sammen
Alt i alt sier vi oss godt fornøyd med årets utstilling. Både to og firbeinte så ut til å reise hjem med et smil om munnen og det er godt å se etter alt arbeidet man legger ned for å arrangere en slik utstilling. Vi er allerede i gang med planlegging av neste år - og vi håper vi ser dere alle igjen. Ta gjerne med deg en venn også!
Som nevnt var det nesten 120 påmeldte hunder til årets utstilling. Samojeden var godt representert med omtrent halvparten av de påmeldte hundene, men det er utrolig gøy å se at det bare kommer flere og flere av de andre polare rasene. Vi håper denne trenden fortsetter! Også i avl og oppdrett var det påmeldte hunder. Det var full fart hele dagen i begge ringene og styret er godt fornøyd med gjennomføringen av årets utstilling. Takket være dugnadshjelp fra ivrige medlemmer og sponsorer blir det å arrangere utstilling veldig gøy og noe som gir mersmak. Røde Kors Levanger stilte opp med kiosk, så det var mulighet for å få seg en matbit eller noe å drikke på mens man ventet. Vi avsluttet dagen med loddtrekning hvor vi delte ut mange flotte premier takket være våre sponsorer.
FOTO: Berit Grydeland
13 | Polarposten | Nr. 2-2023
Resultater BIS 1.Østbylias White Wonderful Tango (samojedhund) 2. Qimmeq Qimuttoq´s Ace Allaq (grønlandshund) 3.Sugarcoated Absolute Liinika (yakutian laika) 4.Sikuruq´s Better Than U Kenai (alaskan malamute) BIS valp 1.Snowmist Rebel You Love (samojedhund) 2. Jeppe ot Liinika Stamm (yakutian laika) 3. Fjelltroll Timon of Lion King (siberian husky) BIS junior 1. Sikuruq´s Better Than U Kenai (alaskan malamute) 2.Frøvarpsnutens Nanuq Sikusønn (samojedhund 3.Izzard ot Liinika Stamm (yakutian laika) 4.Frøy av Tasermiut (grønlandshund)
BIS-finalen. FOTO: Berit Grydeland.
BIS brukshund 1.Belaya Moluca´s Arya (samojedhund) 2.Farkas Y av Wanware (grønlandshund) 3. Sikuruq´s Angijuc Nuna (alaskan malamute) BIS veteran 1. Suna-Sanik´s Blizzard Itza (grønlandshund) 2. Polarhaugens Captain of The World (samojedhund) Oppdretterklasse Kennel Polarhiet Avlsklasse Samochas Miracle Catori of Christo
14 | Polarposten | Nr. 2-2023
Barn og hund. FOTO: Berit Grydeland
En stor takk til våre sponsorer!
Rasefordeling
15 | Polarposten | Nr. 2-2023
Tine Solbakk med grønlandshunden ”Nalle” Foto: Berit Grydeland
LEVANGER 2023
Tre om jubileumsutstillingen Polarposten har spurt tre av årets deltagere om deres deltagelse på Norsk Polarhundklubb avd. Midt-Norge sin utstilling på Levanger. TEKST: Berit Grydeland
16 | Polarposten | Nr. 2-2023
”
Det er sosialt både innad i grønlandshundmiljøet men også på tvers av rasene
Hvem: Tine Solbakk Rase: Grønlandshund Hvorfor: langveisfarende deltager som deltar for 10. gang på utstillinga
Tine er en trofast deltager på avd. Midt-Norge sin utstilling, ofte observert sammen med sin faste turkompis Tor Åge Nygård og en gjeng med staselige grønlandshunder. Sammen tar de turen sørover med lavvo eller i leid hytte, og sprer godt humør rundt ringene. Tine kan man jo treffe på utstillinger rundt omkring både innenlands og utenlands, men hun sier at det alltid er så trivelig å komme på avd. Midt Norge sin utstilling, og at hun derfor kommer igjen år etter år. «På Levanger treffer man likesinnede og får se mange flotte hunder, det gjør det verdt å ta turen fra Mo i Rana,» sier Tine. Tine meldte seg inn i klubben i 2008, og har vært på avd. Midt-Norge sin utstilling fra 2010, selv om hun selv ikke stilte hund de første årene. Tine hadde også et jubileum i år, da hun har stilt hund på avd. Midt-Norge sin utstilling hvert år fra 2013.
alt i hele Norden. Hun er alltid mest fornøyd når rasen er godt representert, og det er litt konkurranse. «Det er morsomt å stille ut hunden sin,» sier Tine. Hun syns både det at man får en bedømming om hunden er innenfor rasestandard er spennende, men også at man får sammenlignet hundene med andre i rasen er verdifullt. Det er sosialt både innad i grønlandshundmiljøet, men også på tvers av rasene. I år leide en stor gjeng med Grønlandshundeiere en stor hytte hvor de overnattet og koste seg sammen hele helga når de ikke var på utstillingsområdet. Tine føyer til slutt til at Midt-Norges utstilling alltid har vært en trivelig utstilling å komme på og på spørsmålet om hun har tenkt å komme tilbake er svaret klart og tydelig; «Definitivt!»
Det å reise på utstilling har blitt en tilleggshobby til det å trene med hundene, og, som sagt, kan man treffe Tine litt over
17 | Polarposten | Nr. 2-2023
Hvem: Nina Kristin Eggen Rase: samojed Hvorfor: deltar for 20. gang på avd. Midt-Norge sin utstilling.
I ett hjørne av ring 2 fant vi Nina Kristin Eggen, fra Ler, like sør for Trondheim. Nina har fast plass rundt samojedringen og er en gjenganger på klubbens utstillinger. Hun forteller at denne utstillingen nærmest har blitt en tradisjon for henne, og legger til at hun ser på den som årets høydepunkt. Nina forteller videre at hun kjøpte sin første samojed våren 2003, og ikke lenge etterpå så hun en annonse i Adresseavisen hvor det sto om Polarhundutstilling med valpeshow på Lian like ved bymarka i Trondheim. «Jeg stilte opp og forsto lite og ingenting av hva jeg og valpen skulle gjøre, men fikk heldigvis en erfaren til å gå med han i ringen. Dommeren var Anne Indergaard og dette ble mitt første møte med både klubben og utstilling.» Siden har det blitt flere hunder og mange utstillinger for Nina sin del, og på Polarhundutstillingen i avdeling MidtNorge har hun faktisk deltatt på hvert eneste år siden høsten 2003, og dermed jubilerte Nina med sitt 20ende år på rad som deltager på denne utstillingen nå i høst. «Jeg synes det er artig og vise frem hund ene mine, og jeg synes både aktiviteten og treningen er trivsel.» Videre forteller Nina at det å trives med hunden og ha det gøy som er hennes motivasjon til å være med. «Det er selvsagt stas å få fine ord om både hundene mine og avlsarbeidet mitt av dommerne, men hederspris i oppdrettergruppe er for meg mest stas.»
Nina Eggen med samojed ”Rebel” Foto: Even Berg
Nina syns Midt Norge sin utstilling byr på både trivsel og glede, i tillegg er det alltid mange hunder påmeldt. «Det er ekstra artig når det er store klasser og vi kan se mangfoldet i rasen vår, jeg syns også at
vi ser hvor vi er i avlsarbeidet på generelt grunnlag, på disse utstillingene.» Nina avslutter med å si at hun nok vil komme tilbake på denne utstillingen så lenge hun har hunder som kan delta, og trolig som tilskuer når hun selv ikke har hunder lenger.
18 | Polarposten | Nr. 2-2023
Hvem: Malin Flostrand Rase: Yakutian Laika Hvorfor: Deltar for første gang Malin er som nybegynner å regne i utstillingsmiljøet og forteller at hun meldte seg på utstillingen i Levanger fordi det var en polarhundutstilling, med muligheter for å møte andre hunder (med sine eiere) av samme rase. «Jeg har ingen tidligere erfaring med utstilling, men har vært på treninger gjennom den lokale hundeklubben og deltok på en utstilling i Mosjøen i august,» sier Malin. Ikke lenge etter Helgelandsutstillinga ble det oppfordret til å delta på jubileumsutstillingen inne på facebook-gruppa «Yakutian Laika Norway», og den sjansen kunne hun ikke la gå fra seg. Malin sier hun likte veldig godt at det særlig ble oppfordret til førstegangsutstillere om å delta på rasespesialen. Det gjør det enklere for nybegynnere å melde seg på, når det er fokus på at det er lov til å være fersk i ringen. Derfor bars det av gårde fra Sømna til Levanger, og Malin forteller at hun opplevde det så tydelig er et imøtekommende og inkluderende miljø i Polarhundmiljøet. «Jeg har ikke en langsiktig plan når det kommer til utstilling, men liker at vi får utfordret oss i ulike miljøer, og at vi får en bedømming på Tinker er artig. Jeg vil jo gjerne at rasen skal få mer oppmerksomhet, selv hadde ikke hørt om Yakutian Laika før jeg kom over denne rasen på jakt etter min førstegangshund», forteller Malin. Malin sier at hun hadde en fin opplevelse med denne utstillingen. Som tilreisende kom hun dagen før, og allerede da kom hun i prat med noen som også skulle delta. Hun sier videre at det var et ryddig og fint opplegg, greie fasiliteter og mye trivelige folk. Malin trekker fram at det var artig med så mye flotte premier i loddtrekningen, så hun måtte bli igjen for å få med seg trekkingen før de satte kursen nordover igjen. «Jeg likte at det var mulig å sitte å få med seg begge ringene,» sier Malin om publikums
Malin Flostrand med yakutian laika ”Tinker” Foto: Julie Skrødal-Fossen
plasseringen sin mellom ring 1 og 2. «Det ble jo noe forsinket program på slutten, så jeg tok nok hunden ut litt tidlig og det ble mye venting før vi kom oss inn i ringen. Da var han ganske sliten, og ikke lett å stille. Så der ble jeg en erfaring rikere, og vil være flinkere til å studere programmet neste gang». Tinker er bare ett år gammel, og Malin er klar på at hun ønsker nok å komme tilbake på Midt-Norges utstilling. «Vi fikk mange gode tilbakemeldinger, og det hadde vært spennende å se hvordan han vil gjøre det når han vokser til og får ting mer på plass», avslutter en fornøyd Malin. 19 | Polarposten | Nr. 2-2023
20 | Polarposten | Nr. 2-2023
POTER OG PROTOKOLLER
Historien om NP avd. Midt-Norge
21 | Polarposten | Nr. 2-2023 FOTO: Sigmund Ås
Neddykk i de støvete sidene av Norsk Polarhundklubb avdeling Midt-Norges historie, avslører den aller første protokollen en fortelling fylt med sirlig håndskrift, dedikasjon, og utfordringer. Fra starten på 80-tallet, gjennom etableringen av Midt-Norge som en egen avdeling, til dagens rolle som den siste gjenværende avdelingen, har klubben vært en kjerne for polarhundeentusiaster. Vi utforsker historien, dens betydning i dagens digitale tidsalder, og hvorfor lokal tilhørighet fremdeles er essensiell. Møt Rita, Wiktor, og de dedikerte medlemmene som ser på avdelingen som ikke bare et historisk monument, men som en levende kraft som former fremtiden for polarhundinteressen i Midt-Norge.
FOTO: Sigmund Ås
22 | Polarposten | Nr. 2-2023
TEKST: Berit Grydeland Forut for intervjuet med Polarposten, dykket Wiktor Hagan ned i avdelingens historie og hentet den aller første protokollen fra kjelleren. Med sirlig håndskrift skildret den referater fra medlemsmøtene, som ble arrangert tre ganger årlig i en tid da digitale plattformer som Zoom og Teams ennå var fremmede. Denne reisen tilbake til starten av Norsk Polarhundklubb avdeling Midt-Norge, som i dag står som den eneste gjenværende avdelingen i klubben, er fylt med dedikasjon og utfordringer.
”
... en fortelling fylt med sirlig håndskrift, dedikasjon og utfordringer
På begynnelsen av 80-tallet, da avdelingen ble stiftet, var det aktive polarhundmiljø i Trøndelag. Rita Lysholm forteller om at de to mest prominente trønderske hundeklubbene på den tiden var Brungmarken Slædehundeclubb, Trondheim, og Innherred Trekkhundklubb, Levanger. Da stiftelsesmøtet for Norsk Polarhundklubb avdeling Trøndelag, senere Midt-Norge, ble avholdt den 16. november 1983 på Skistua i Trondheim, var oppmøtet betydelig. Steinar Voldseth ble valgt til formann, Ib Andersen til nestformann, Wenche Brandsleth til sekretær, Wiktor Hagan til kasserer, og Rita Lysholm til styremedlem. Selv om det allerede var et blomstrende hundemiljø i Trøndelag, manglet det fokus på rase aktiviteter, avl og rasearbeid. Derfor ble avlskontakter for klubbens tre raser –
FOTO: Rita Lysholm
rønlandshund, samojed, og alaskan malamute g –u tnevnt. Disse lokale avlskontaktene skulle gi råd på lokalt nivå i tillegg til det sentrale avlsrådet for hver rase. To avlskontakter ble valgt for hver rase, og denne gruppen, sammen med styret, utviklet seg til en aktiv enhet som deltok på store utstillinger og arrangementer i Midt- Norge, som NKK Trondheim og TTBK i Trondheim. Avdelingens tilstedeværelse inkluderte lysbilde show og presentasjon av brukshundutstyr. Beslutningen om å etablere Midt-Norge som en egen avdeling ble formelt vedtatt av årsmøtet sentralt i 1984. Enhver opprettelse av regionale avdelinger måtte godkjennes av hovedklubbens generalforsamling. Til tross for at det opprinnelig var flere avdelinger spredt over hele landet, står Midt-Norge i dag som den eneste gjenværende. Rita understreker betydningen av dedi-
23 | Polarposten | Nr. 1-2022
”
Protokollen viser at det kostet 30 kroner per person å delta denne helga....
FOTO: Trine Lysholm Hagan
kerte polarhundeiere i regionen, og det påpekes tydelig at avdelingen Midt-Norge ville vært en historie uten dem. Mange har deltatt aktivt og arbeidet hardt for å bevare avdelingen. Selv om det ikke alltid har vært en enkel oppgave, betrakter Rita og Wiktor det som avgjørende for avdelingen. De understreker at det har vært en kollektiv innsats for å bevare og videreføre avdelingen, og selv om alle fortjener anerkjennelse, må spalteplassen utsettes til en senere anledning. I januar 1984 ble vintersamlingen arrangert på Grønningen på Levanger. Protokollen viser at det kostet 30 kroner per person å delta denne helga, og fokuset under samlingen var rettet mot brukshundaktiviteter og sledekjøring. Samtidig diskuterte medlem-
24 | Polarposten | Nr. 2-2023
mene hvordan de kunne realisere drømmen om å arrangere sin egen polarhundutstilling. Flere kjente navn, som senere skulle sette sitt preg på klubbens raser, begynte som avlskontakter. For samojedhund-rasen var det Ole Johan Sæthre og Stein Roger Stene, for grønlandshund var det Marie Hillestad og Rita Lysholm, og for alaskan malamute var det Sissel Hermann og Wenche Brandsleth. Sissel Hermann og Rita Lysholm tok på seg ansvaret for å arrangere utstillinger, og allerede fra starten ble avdelingens utstilling et populært arrangement. Hele 70 hunder ble påmeldt den aller første utstillingen. Før avdelingen kom så langt, var det imidlertid mye arbeid som måtte gjøres for å forberede utstillingen og få godkjennelse fra hoved klubben. Noen mente fortsatt at det
FOTO: Tove Sakariassen
Den første utstillingen ble arrangert på Grimsbu i Folldal under vintersamlingen i mars 1986. Å få dommere til å bedømme hundene utendørs i mars, da hundene var fullpelset, var ikke en enkel oppgave. Til tross for utfordringene ga ikke Sissel Hermann og Rita Lysholm opp. Rita husker ikke nøyaktig hvor mange år det var vinterutstilling før påmeldingstallene begynte å gå ned, men etter noen år gikk antallet påmeldte nesten halvert. Da innså de at det var lurt å ha en plan B. Avgjørelsen ble tatt, og den midtnorske utstillingen ble flyttet til et høstarrangement.
arrangert i Midt-Norge, avhengig av hvor i regionen flest medlemmer bodde. Etter hvert ble arrangementet flyttet til Øya Landbruksskole sør for Trondheim, og antallet påmeldte hunder økte betraktelig, stabiliserte seg på rundt 100 hunder – slik det er i dag. Etter at NAMK (alaskan malamute-klubben) brøt ut fra Norsk Polarhundklubb, ble påmeldte hunder fordelt mellom klubbens to gjenværende raser, grønlandshund og samojedhund. Senere åpnet klubben også for at siberian husky og alaskan malamute kunne delta på Norsk Polarhundklubb sine utstillinger, i tillegg til at en ny rase, yakutian laika, ble inkludert i 2020. Denne utvidelsen av deltakelse vitner om avdelingens evne til å tilpasse seg og inkludere ulike hunderaser i arrangementet.
Utstillingene hadde tidligere variert hvor de ble
Avdeling Midt-Norge ble grunnlagt med mål-
var enkelt å bare ta hundene med seg sørover for å delta på utstillinger, men avdelingen ønsket å skape sitt eget lokale arrangement.
25 | Polarposten | Nr. 2-2023
”
setningen om å styrke kunnskapen om polarhunderaser og fremme avlsarbeid. Den tidlige perioden var preget av innsatsen for å etablere lokale avlskontakter, arrangere utstillinger, og spre informasjon om de polare rasene. I dag fortsetter avdelingen sin historiske arv, men rollen har utviklet seg med tiden. I en verden hvor teknologien har åpnet for nye måter å samhandle på, står avdeling Midt-Norge fremdeles som en bastion for dedikerte polarhundeiere i Midt-Norge. Det lokale engasjementet og fokuset på avl og rasearbeid er viktigere enn noensinne. Avdelingen fungerer som en samlingsplass for likesinnede, hvor erfaringsutveksling og kunnskapsdeling blomstrer. Dens rolle i dag er ikke bare å opprettholde, men også å styrke båndene innad i lokalsamfunnet av polarhundeentusiaster. I en tid der den digitale verden har gjort det lettere å nå ut til et bredt publikum, kan man spørre seg hvorfor lokal tilhørighet fortsatt er viktig. Svaret ligger i det nære samspillet,
26 | Polarposten | Nr. 2-2023
Avdelingen fungerer som en samlingsplass for likesinnede
hvor personlige erfaringer og utfordringer deles ansikt til ansikt. Avdelingen Midt-Norge er en plattform som går utover det virtuelle, og dette personlige samværet er avgjørende for å bygge sterke bånd mellom medlemmene. Videre fungerer avdelingen som en kraft i å bevare og formidle kunnskapen om polarhunderaser til nye generasjoner. Den bidrar til å opprettholde høy standard for avl og dyrevelferd, og sikrer at lidenskapen for disse unike rasene blir ført videre. Avdelingens betydning ligger ikke bare i dens historie, men også i dens evne til å tilpasse seg og møte dagens behov. Rita og Wiktor ser på avdelingen som en nøkkelressurs for regionen, en som ikke bare opprettholder polarhundeinteressen, men også spiller en aktiv rolle i å forme dens fremtid. For dem er det viktig at avdeling Midt-Norge består, ikke bare som et historisk monument, men som en levende kraft som fortsetter å inspirere, samle, og utvikle polarhundeentusiaster i Midt-Norge.
FOTO: Sigmund Ås
FOTO: Sigmund Ås
27 | Polarposten | Nr. 2-2023
Rita og Wiktor -
Polarhund-pionerer i 40 År TEKST: Berit Grydeland FOTO: Trine Lysholm Hagan og Rita Lysholm Rita Lysholm og Wiktor Hagan møttes høsten 1983 som ferske hundekjørere i Trondheim. Begge var medlem av Brungmarken slædehundeclubb (BSC). Rita med grønlandshunder og Wiktor med sin samojedhund. I dag har de åtte grønlandshunder sammen, den yngste er en valp på fire mnd. Sammen har de også tre voksne barn; som mer eller mindre har vokst opp i hundegården. I Norsk Polarhundklubb er den mellomste av barna, Trine, den som er mest kjent for sitt engasjement med polarhunder på egenhånd. Rita og Wiktor har i dag sitt hjem på Røros i vakre, natur-
28 | Polarposten | Nr. 2-2023
skjønne omgivelser – og muligheter til å kjøre rett fra hundegården og ut på Rørosvidda. Fra vannet fryser til fram til det tiner opp har de løypa rett fra hundegården. Det var deres felles interesse for polarhunder brakte dem sammen høsten 1983, og de er de eneste aktive medlemmene fra grunnleggingen av Norsk Polarhundklubb avd. Midt-Norge, eller avd. Trøndelag som det helt fra starten. Rita og Wiktorhar ikke bare formet klubbens historie, men har også vært bærere av en unik kunnskap om polarhunderaser i over 40 år. I dag sitter
Rita i avlsrådet for grønlandshund, hun er fortsatt styremedlem i avd. Midt-Norge, og hun er ildsjel i Rørosløpkomiteen. Slik det ser ut i dag, har interessen for polarhund gått i arv og Trine har store sko hun må fylle. Denne familien er ikke bare pionerer i polarhundmiljøet, men også bærere av en kunnskap og erfaring som de deler gjennom foredrag og prat om hundens anatomi på samlinger. Rita og Wiktor, med sin ekspert ise og urokkelige lidenskap for polarhunder, gir liv til klubbens historie og inspirerer nye generasjoner polarhundentusiaster.
29 | Polarposten | Nr. 2-2023
AVD. MIDT-NORGE
Et historisk tilbakeblikk Våren 2003 skrev Rita en artikkel som i anledning avdelingens 40-års jubileum fortjener å publiseres på nytt.
TEKST: Rita Lysholm Lenge før vi dannet avdeling i Trøndelag var det stor interesse for de polare rasene i regionen. Dette gjaldt i første rekke for samojed og i særdeleshet for grønlandshund. De aller fleste polarhundeiere var med i lokale hundeklubber og fikk dekket mye av behovet for kunnskap om hund og aktiviteter med hund i disse klubbene. Særlig Brungmarken Slædehundclub i Trondhjem hadde på denne tiden mange eiere med polarhund, spesielt med grøn-
30 | Polarposten | Nr. 2-2023
landshund. Innherred Trekk- og Brukshundklubb var en annen aktiv klubb i regionen med en del polarhunder. Allerede i 1980 var vi en gjeng som reiste til NPs utstilling på Skeidbanen. Det var en flott opplevelse å se så mange polarhunder samlet. Våre medbrakte bikkjer gjorde det ikke særlig godt. Vi skyldte selvfølgelig på en udugelig dommer og var fornøyde med turen likevel. Vårtur til Oslo med utstilling og
gen.fors ble etter hvert en årviss foreteelse. Vi stappet full noen biler med både folk og dyr. De fleste av oss var studenter, så bilparken sto så absolutt ikke i stil med distansen. Mang en gang var det noe biltrøbbel, flere opplevde kalde netter i Østerdalen. På utstillingene ved Linnerudkollen satset vi på telt. To store militærtelt var tingen, et for å sove i og et til fest. Medbrakt en del flytende «trøndersk hus-
”
flid» ble det stemning i leiren. På det meste var vi 20 personer som reiste ned. Vi var fulle av meninger og glade i å diskutere så vi ble så absolutt lagt merke til på gen.fors. Målet vårt ble etter hvert et forum for å jobbe med våre egne raser i regionen. Vi ønsket å jobbe mer med de polare rasene både når det gjaldt bruk, eksteriør og avl. På utstillingene i regionen traff vi flere polarhund interesserte. Her ble hunder studert og diskutert. Tidlig fikk vi bra deltagelse av polare raser på utstillinger. Her traff vi både kjente og nye polarhundfjes. Men de fleste mente nok det var feil sted å treffes og at vi heller skulle møtes på vidda vinterstid
... en gjeng kranglete trøndere
for å vurdere våre polare dyr. Vi følte etter hvert at tida var moden for å få til en fastere organisering av polarhundeierne i regionen.
ger som omhandlet avl, helse, oppdrett og lignende. Vi la hele tiden vekt på at vi ikke skulle konkurrere med de lokale klubbene og deres aktiviteter.
Det er vel verdt å merke seg at det var raseinteressene som lå bak dannelsen av avdelingen. Vi hadde allerede et høyt aktivitetsnivå i de klubbene som var i regionen, men vi ønsket å spre kunnskap om polarhundene og bedre samarbeidet ang. avl på rasene i regionen. Noe av det første vi satte i gang etter etableringen var studiesirkler om ”bedre hundeavl” basert på bøkene med samme navn. Vi hadde seminar med Peter Heim for å lære oss ”alt ”om HD. Vi hadde tema på våre møter og samlin-
Ut i fra de viktige målene vi satte oss var det underlig å oppleve at vi blant en del av det etablerte miljøet på Østlandet ble sett på som meget useriøse. 15.10.83 samlet vi hele 36 polarhundeiere til møte på Skistua. I referatet herfra er det særlig nevnt to tema: Det første tema var avlsrådene og hvordan de fungerte, eller helst ikke fungerte i våre øyne. Flere av oss var meget misfornøyde over avlsrådenes arbeid. Svarene vi fikk derfra var enten,
31 | Polarposten | Nr. 2-2023
feil, misforståtte, eller rådene vi fikk var etter våre vurderinger dårlige. Et eksempel her er da tre tisper i regionen skulle pares i løpet av en kort periode. Vi fikk her det gode råd å bruke samme hannhund på alle tre. Med tanke på videre avl i regionen var en slik tankegang tragisk. At eieren av denne hannhunden også var medlem av avlsrådet bedret ikke vårt inntrykk av avlsrådets manglende seriøsitet. Neste tema var fastere organisering av medlemmene i Midt-Norge. Det ble her enstemmig vedtatt at vi skulle jobbe for opprettelse av en avdeling av NP i Midt-Norge. Det ble nedsatt et arbeidsutvalg som
32 | Polarposten | Nr. 2-2023
arbeidet med NPs styre. 18. november 1983 hadde avdelingen sitt første medlemsmøte. Der ble et styre på følgende 5 personer valgt : formann Steinar Voldseth (grønlandshund), nestformann Ib Andersen (grønlandshund), sekretær Wenche Brandslet (Alaskan Malamute), kasserer Wiktor Hagan (samojed), styremedlem Rita Lysholm (grønlandshund). 26. november var avdelingens styret på møte i Oslo i lag med NPs styre. Her ble forslagene våre for organisering av
avdelinger i NP lagt fram. Det ble her vedtatt at avdelingen skulle sende inn forslag om opprettelse til genfors i 84. Kanskje hadde diskusjonen rundt opprettelse av NPs første avdeling vært mindre på denne generalforsamlingen om forslaget hadde kommet fra styret, og ikke fra en gjeng ” kranglete” trøndere. Men avdelingen ble opprettet - vi skulle dekke fylkene Møre og Romsdal samt begge Trøndelagsfylkene. Vi har alltid ment å skulle være en del av NP og ikke en konkurrent. De sener årene har vi så absolutt blitt en naturlig del av klubben. Men det har jammen tatt sine år. Lenge var vi betrak-
”
tet mer som en klubb i klubben. Vi har imidlertid hele tiden vært underlagt NPs lover, avdelingen har kun egne vedtekter som er godkjente av NPs styre som supplement til lovene. Så skiftes styrer, gamle kjente går og nye kommer. Det er ikke å legge skjul på at det har vært mangt et heftig slag opp i gjennom årene mellom NPs styre og styret i avd. Midt-Norge. Vi følte vi brøytet nytt land. Den erfaring og praksis som de fleste i styret i avdelingen hadde fra annet organisasjonsliv kom godt med. Flere av oss kom fra langt mer formelle organisasjoner enn NP og vi ble flere ganger overrasket over andres manglende orga-
nisasjons kunnskaper. Som en apropos kan nevnes at vår første formann, Steinar Voldseth, i dag er hovedtillitsvalgt på Norske Skog (!). Det ble opp i gjennom årene meget personavhengig hvordan samarbeidet ble mellom NP og avdelingen. De fleste var nok positiv til en utvikling av avdelinger i NP, men de årene vi hadde styret i mot oss førte til mange konflikter. I 1987 toppet konfliktene seg. Faktisk var temperaturen så høy en periode at det ble diskutert å bryte med NP og danne en egen polarhundklubb i regionen.
Diskusjonene gikk heftig og temperaturen var høy
semøte på gamle Atnasjø kafé i Folldal. Diskusjonene gikk heftig og temperaturen var høy, men etter helga følte vi at vi hadde fått satt viktige ting på plass og med tiden la stridighetene seg. Vi føler nå at avdelingen er godt akseptert i det brede lag av klubben og at vi ofte fungerer som en god støttespiller for styret sentralt. I 1998 feiret vi 15-årsjubileum. I den forbindelse skiftet avdelingen navn fra avd. Trøndelag til avd. Midt-Norge som er mer dekkende. Til høsten er tiden inne for vårt 20-årsjubileum...
Til slutt ble det arrangert et kri-
33 | Polarposten | Nr. 2-2023
FOTO: Stian Sagstuen
34 | Polarposten | Nr. 2-2023
FOTO: Stian Sagstuen
FOTO: Stian Sagstuen
AKTIVITET
Rørosløpet 2024 Norsk Polarhundklubb avd. Midt-Norge inviterer til løp 3.-4. februar Rørosløpet 2024 har base ved Vauldalen Fjellhotell. Bestilling av overnatting og bevertning gjøres direkte til Vauldalen. Løype Rørosløpet er et to-dagers fjelløp med en distanse på 2 x 30 km. Løpet kvalifiserer til Polarhundprøve 1 og 4 (RNB2), MD (RNB1) og Malamutetest 1 og 2 i henhold til reglementet for Norsk Trekkhundchampionat for renrasede polarhunder. Spannklasser • • • • • • • • •
Senior slede 8-spann Senior slede 6-spann Senior slede 4-spann Junior slede opp til 6 hunder Junior/senior nordisk Rekruttklasse (se her for informasjon) Turklasse 30 km uten tid Snørekjøring 10 km Enspanntest 10 km. Kan tas begge dager (gjelder kun RNB 2)
Løpet er åpent for alle raser. Egne spannklasser for RNB - registered nordic breed: • RNB 1 - Siberian husky • RNB2 - Alaskan malamute, grønlandshund, samojed, yakutian laika og canadian eskimo dog. Påmelding Åpner for påmelding 01.12.23 Siste frist: 21.01.24 Påmeldingsskjema sendes til: roroslopet@polarhund.no Skjema finner du på klubbens hjemmeside. Ved spørsmål kontakt Gisle Uren: 917 27 477 Håkon Holmli: 473 17 039
Rita Lysholm: 926 14 849 Ronny Fjelldalselv: 466 47 551
Arrangør: Norsk Polarhundklubb avd. Midt-Norge, medarrangør: Femund Trekkhundklubb. Mer info og løypekart finner du på Polarhundklubbens hjemmeside.
FOTO: Sigmund Ås
FOTO: Sigmund Ås
AKTIVITET
Vintersamling avd. Midt-Norge Dato: 1. - 3. mars 2024 Sted: Mokk gård, Steinkjær Norsk Polarhundklubb avd. Midt-Norge inviterer til vintersamling og årsmøte for avdelingen. Norsk Polarhundklubb avd. Midt-Norge setter hvert år av mars måned for sin vintersamling, og samler polarhund interesserte til en uformell og hyggelig samling med trivsel og hund i fokus. De siste årene har samlingene vært lagt så tett opp til Norges geografiske midtpunkt som mulig, slik ble det også i år.
Velkommen til vintersamling!
36 | Polarposten | Nr. 2-2023
FOTO: Berit Grydeland
FOTO: Sigmund Ås
FOTO: Berit Grydeland
FOTO: Berit Grydeland
37 | Polarposten | Nr. 2-2023
AKTIVITET
Trekkhundprøver 2023
38 | Polarposten | Nr. 2-2023
”
... for når løypa legges på høyfjellet, kan været snu raskere enn en ninja på koffein
TEKST: Berit Grydeland, Line Sørum og Grete Larsen FOTO: Vill Foto, Berit Grydeland, Line Sørum og Grete Larsen Trekkhundprøvekomiteen i Norsk Polarhundklubb har revidert reglene for trekkhundprøver og laget et kurskompendium for arrangører. Dette er et stort og nyttig arbeid som klubbens frivillige, og øvrige medlemmer, vil ha glede av fremover. Det gjør det enklere for arrangørene å håndheve gjeldende regelverk, samt sikre at testene utføres likt over hele landet. På terminlista for trekkhundprøver (Terminliste prøver - Norsk Kennel Klub (nkk.no)) har det i år vært meldt inn 19 polarhundprøver arrangert av Norsk Polarhundklubb, fordelt på polarhundprøve 1, polarhundprøve 2 og polarhundprøve 4. I tillegg har det vært mulig å ta prøvene i 16 andre løp etter avtale med arrangørene. Vinteren 2023 bydde på mange muligheter spredt utover vårt langstrakte land, i tillegg til relativt mye snø som gjorde det mulig å gjennomføre nesten alle planlagte arrangement. Historikk trekkhundprøver Norsk Polarhundklubb har arrangert trekkhundprøver siden norsk trekkhundchampionat ble opprettet av NKK på 90-tal-
let. Norsk Polarhundklubb har hele tiden vært ansvarlig for å opprette og ivareta trekkhundprøvereglementet for sine raser. Reglementet er revidert flere ganger i årenes løp. Den gang trekkhundprøvechampionatet ble innført hadde Norsk Polarhundklubb raseansvaret for alaskan malamute, grønlandshund og samojedhund, og det var likelydende regler for alle de tre rasene. Siden den gang er raseansvaret for alaskan malamute overført til Norsk Alaskan Malamute Klubb, mens Norsk Polarhundklubb har fått raseansvaret for de to nye rasene yakutian laika og canadian eskimo dog. I dag registreres prøveresultatene direkte inn i og blir synlige i datasystemene til NKK. Tidligere var det avlsrådene som stod for loggføring av prøveresultater. Terminlister for prøver var oversikt over de løp som den enkelte klubb hadde, man kunne den gang bare ta prøve på egen klubb sine arrangement. Ved overgangen til NKKs nye system med registrering av re-
sultater på nett og etablering av skriftlige prøveregler, ble det opprettet en gruppe bestående av representanter for de tre raseklubbene Norsk Polarhundklubb (NP), Norsk Alaskan Malamute Klubb (NAMK) og Norsk Siberian Husky Klubb (NSHK). Disse tre klubbene jobbet sammen (og hver for seg) i forhold til fellesdeler av reglementet og de ulike rasedelene av reglementene. Gruppen gav også innspill på hva som skulle registreres inn i datasystemet for prøvene. Da prøvene inngår i et felles reglement for de tre klubbene måtte man bli enige om et felles system. I samme tidsrommet som registreringen startet, ble også terminlisten for prøvene etablert hos NKK og i den anledning ble excelarket som beskriver prøver/løp som raseklubbene er ansvarlige for, utarbeidet. Der ble en del terminfestede løp arrangert av Hundekjørerforbundet fordelt mellom de tre raseklubbene. (Kilde: Norsk Polarhundklubb trekkhundprøvekomiteen, høsten 2022)
39 | Polarposten | Nr. 2-2023
Tester vinteren 2023 Av de 19 innmeldte testene på landsbasis, i regi av Norsk polarhundklubb, ble 17 gjennomført. Det stilte i alt 77 ekvipasjer på startstreken. I tillegg ble det arrangert flere polarhundprøver av andre klubber. Arrangementene krever en god del forberedelse, dugnadsfolk og snø, og det må heller ikke bli for mye av det siste. Nytt av året er at hvert arrangement skal ha DVK, dyrevelferdskontrollør, i tillegg til noen som kan gå opp løypa, gjerne merke den, være veikryssvakt og tidtakere. Det er mye som skal klaffe, men hovedutfordringen har vært snø, enten mangelen av den eller for store mengder.
40 | Polarposten | Nr. 2-2023
Arrangement i Troms og Finnmark I Troms og Finnmark startet året bra med passelig mye snø og fine forhold på Alapmoen der årets første trekkprøve skulle arrangeres 28. januar. Men i uka før prøven skulle avholdes kom det mildvær og masse vind, som laget skøytebane over hele området. Det var ikke annet å gjøre enn å utsette prøven på ubestemt tid. Det varte og rakk imens vi ventet på snø. Den kom ikke skikkelig før i begynnelsen av mars. 11. mars ble denne prøven gjennomført med tre ekvipasjer. Neste prøve ble arrangert som et løp med mulighet for å ta po-
larhundprøve 4 den 1. - 2. april, kort mellomdistanse for Siberian Husky den 1. april og polarhundprøve 1 den 2. april. Også denne gangen på Alapmoen. Ved påmeldingsfristens utløp hadde vi åtte påmeldte spann i RNB1-klassen lørdag, ingen påmeldte i RNB2 - 2x30 km og to påmeldte til 10 km enspann 2. april. Nå var det godt med snø og vi var optimistiske etter melding om flotte forhold og kjempegod innsats av løypekjører Terje, sammen med lokale hundekjørere som hjalp til med brøyting av spor på “gammelmåten” med hund og slede. Det ble lagt inn en imponerende innsats her og alt lå til rette for en flott helg
med fine løyper. Slik ble det ikke! I dagene før løpet bestemte “noen” seg for å levere 60 cm snø. Det var krise! Hele løypa var druknet i hvitt pudder. Det ble mange krisetelefoner hit og dit før vi landet på en nødløsning med å utsette løpet en dag, slik at Terje kunne få mulighet til å lete opp og tråkke sporet på nytt. Da det ikke var noen som skulle ta polarhundprøve 4, kunne vi gjennomføre løpet på en dag. Løypa måtte kortes litt ned på grunn av at en strekning var både rasutsatt og vanskelig å få til i snømengden. Da dette ble bestemt hadde vi allerede fått avmelding fra tre ekvipasjer fra Sverige. En av de fem som var igjen, kunne ikke stille når løpet ble på sønda-
gen, så da stod vi igjen med fire ekvipasjer. Disse stilte opp og det ble løp, litt utpå ettermiddagen en dag senere enn planlagt, og deltakerne var fornøyde med at vi greide å gjennomføre, selv om løypa ikke var optimal. Verre var det med polarhundprøve 1 som skulle gå søndag i utgangspunktet. Vi ville ikke greid å få til en tilfredsstillende løype for disse som skulle gå nordisk stil og den ene av de påmeldte kunne ikke komme seg til Alapmoen på grunn av rasstengte veier. Enden på visa var at denne prøven ble utsatt, igjen på ubestemt tid. 15. april var vi klare til å gjøre et forsøk på å få avviklet den utsatte en-spanntesten. Prø-
ven ble flyttet til Helligskogen i Skibotndalen, der det var blitt kjørt opp skiløyper til påsketuristene. Det begynte å bli seint på året og det hadde vært noen dager med mildvær og regn. Vi var bekymret for at det kom til å bli for mildt, da løypa gikk innom et vann og over noen elver. Men hva skjedde? Joda, når helga kom og vi var klare, ble det sprengkulde og endel vind, noe som medførte at de våte og noe nedtråkkede løypene, ble til morsomme isformasjoner og porselen. Vi hadde ikke annet alternativ enn å forsøke å gjennomføre, spesielt siden en av deltakerne hadde reist veldig langt for å delta. Begge fullførte 10 km, men forholdene var håpløse. Noen nedoverbakker var slik at det var tryggest å ta
41 | Polarposten | Nr. 2-2023
av skiene, en plass var det porselen som buet ned mot en elv, så der stod vi vakt for å passe på at de ikke gled ned i elva når de passerte. Ekvipasjene tok dette imponerende sporty, og er klare for å prøve igjen denne sesongen. Så nå krysser vi både fingre og labber for en fin og stabil vinter med passelig mengde snø og jevn temperatur i den nedre delen av skalaen. Arrangement i Nordland På Helgeland har lokalkontakten arrangert to tester helt på tampen av sesongen. Og tro det eller ei, været var på sitt aller beste, som om vinteren hadde bestemt seg for å avslutte
42 | Polarposten | Nr. 2-2023
sesongen med en storslagen fest. Polarhundprøve 4 gikk i nydelig fjellterreng på skuterløype, løypa var litt hard men fin for formålet. I år var det en startende ekvipasje, som besto av to grønlandshunder og tre samojeder, og hele spannet besto testen. På polarhundprøve 1 ble løypa litt tøffere enn planlagt rent terrengmessig. Nattefrost og sol skapte en glitrende vinterverden, men også en utfordring for løypekjøreren. Sporene forsvant som dugg for solen, og testen ble kjørt på det glatte porselenet. Da er det stas at alle de tre startende samojedene håndterte forholdene godt og besto testen. Snakk om å vise hva de er bygd for! Trekkhundprøvekomiteen inn-
gikk også et samarbeid med Herringtrail, slik at det ble mulig å ta polarhundprøve 2 (50 km) der. To seksspann, et trespann og to tospann startet. Begge sekspannene besto testen og kjørte så raskt at de fikk nyte de oppkjørte sporene. Utover dagen ble det mye vind og snø, og det ble vanskelige kjøreforhold og tungt føre. De tre spannene i nordisk klasse fullførte og imponerte med sin utholdenhet, men ingen av dem var innen tidskravet denne gangen. Arrangement i Midt-Norge I Midt-Norge var det mange arrangement og godt oppmøte på testene denne vinteren. Rørosløpet (løp og test) er sesongens store ilddåp under kyndig
styring fra Rørosløpkomiteen med venner, og ble behørig presentert i forrige nummer av Polarposten. Rørosløpet har både polarhundprøve 1 (mila på timen) og polarhundprøve 4 (2x30 km). I tillegg har lokalkontaktene i Namdalen arrangert prøver på Steinkjer, i Overhalla, på Namdalseide og på Storulvån (flyttet dit pga snømangel). Styret i avd Midt.Norge arrangerte også polarhundprøve 1 på vintersamlinga på Mokk, Steinkjer, mens avlsrådet for Yakutian Laika arrangerte på sin vintersamling på Skallstuggu, Vukku. I nordre del av Trøndelag har lokalkontakene blitt møtt med velvilje og flotte spor, stort sett har alle testene gått i langrennsløyper. Et unikt og godt samarbeid med skil-
klubbene, som gjør det lettere å arrangere og lettere å gå. Sesongens siste polarhundprøve 4 i Midt-Norge ble innhentet av våren, og det ble umulig å få til 3 mils løyper i det planlagte området. Heldigvis har vi fine fjellområder rett over grensen, og trekkhundprøvekomiteen godkjente flytting av arrangementet. På Storulvån fikk vi bruke skisporene og ble møtt med smil og heiarop i tre mil, dag 1 i strålende forhold og omgitt av et fjellandskap som fikk selv snøfnuggene til å applaudere. Dag 2 startet tilsynelatende i det samme eventyrlige landskapet, men plutselig var det som om noen hadde trukket gardinene foran scenen. Snø, vind, glisne glis og motbakker
lengre enn en Netflix-serie – det føltes plutselig som en helt annen løype enn dagen før. Vinden økte og like før vendepunktet på 15 km ble det snøstorm. Det som virket som en lek på dag 1, ble plutselig en skikkelig berg-og-dal-bane, for når løypa legges på høyfjellet, kan været snu raskere enn en ninja på koffein. To av de tre ekvipasjene gjennomførte og besto prøven. Arrangement i Buskerud Lørdag 28. januar arrangerte lokalkontaktene i Buskerud – Viken Polarhundprøve 1, «enspannstest». Vi har arrangert dette før, men ikke i Kongsberg, som vi gjorde denne gangen. Testen ble arrangert i samarbeid med Kongsberg Trekkhundklubb – vår faste «partner
43 | Polarposten | Nr. 2-2023
in chrime», som samme dag arrangerte løp. Været var temmelig utfordrende i forkant av løpsdagen og løypeansvarlig ble nedringt av nervøse deltagere som ønsket føremelding. Det var selvsagt utfordrende å svare på da været vekslet mellom snø og regn for hver gang man tok en titt ut av vinduet. Til tross for «masete» deltagere og et vær som ikke akkurat spilte på lag, så klarte løypeansvarlig å sørge for gode løyper til selveste løpsdagen. Alle bekymringene rundt valg av ski, skiteknikk og hvilken sparkestil man skulle gå for så ut til å forsvinne når de fire vakre samojedene satte av gårde innover isen.
44 | Polarposten | Nr. 2-2023
Arya, Fønix, Nansen og Togo besto testen med glans, til tross for en noget spennende avslutning for enkelte. Minuttene opp mot innspurten ble nok et øyeblikk mange sent vil glemme. Heiaropene bar utover isen og vi er sikre på at det ikke var en eneste skigåer i mils omkrets som ikke hørte gleden da ekvipasjene nærmet seg målstreken! Det var kjempegøy! Dette er definitivt noe vi skal arrangere igjen, og det fineste med hele arrangementet var ikke nødvendigvis prestasjonene, men at slike arrangement bidrar til ett godt hundemiljø der samhold, det å heie på hverandre, hjelpe hverandre og gleden av å få til noe sammen, står i sentrum.
45 | Polarposten | Nr. 2-2023
Medlemsbilder #polarhundklubben
@frovarpsnuten_kennel
@vembi.the.yaku
@kennel_tesca_artica_polar
@ice_the_samojed
46 | Polarposten | Nr. 2-2023
@mdahl77
@annasofie_ath
@tlhagan
@monsen_nansen
utian.laika
hena_lapka
@camilla_cj
@tollefsen_hundekjoring
@bastian.and.hefner
@monsen_nansen 47 | Polarposten | Nr. 2-2023
INFORMASJON
Pris for lån av hannhund til avl
Hva som er ”riktig” pris for lån av hannhund til avl er noe folk stadig etterspør. Spesielt de som er ferske lurer på dette, og det skjønner vi godt. Det finnes mange type avtaler, og det finnes ingen fasit. Her er det er helt opp til partene å bli enige. Forslaget under er ingen fasit men vi synes i alle fall at følgende er en «rettferdig» og grei ordning som kan benyttes hvis partene ønsker det. 10-15% av valpepris for sprang, nytt sprang gratis, hvis tispa går tom, bør gis. 10-15% av valpepris pr. levende valp ved 8 ukers alder. Hvilken % man bruker vil være avhengig av kvaliteten på hannhunden. Feks om den har merittering og andre kostnader ifm avl (øyelysing/gonioskopi f.eks) og avtales mellom partene. Ønsker hannhundeier en valp er det viktig å avtale hvem som har førstevalget i forkant (tispeeier eller hannhundeier) så man slipper uenigheter. Prisen blir da en mellomregning mellom vanlig valpepris og det hannhundeier skal ha betalt for sprang og valper. Et kull med 6 valper og 12% til hannhundeier vil da bli som følger, hvis hannhundeier skal ha en valp der prisen er 20.000,-: 48 | Polarposten | Nr. 2-2023
FOTO: Berit Grydeland
Sprang 2.400,-. 6 valper a 2.400,- =16.800,Hannhundeier betaler da kr. 3.200,- for valpen. Er %-satsen 15% blir regnestykket som følger: Sprang 3000,- , 6 valper a 3000,-. =21.000 og hannhundeier skal da ha kr. 1.000,- i tillegg til en valp. Andre ordninger kan selvfølgelig også avtales, dette er kun et forslag. Det er lurt at alt avtales skriftlig på forhånd slik at man slipper misforståelser og trøbbel i etterkant.
post@dyrefor.no 22 53 60 08
49 | Polarposten | Nr. 2-2023
Avlsrådet
for grønlandshund
Avlsrådet for grønlandshund har endelig fått to nye medlemmer, Tor Åge Nygård og Tine Solbakk. Vi ønsker dem varmt velkommen. For tiden jobber vi med rasekompendiet til dommerkonferansen, som skal være i 2024. Her inngår bildeinnsamling, historie på rasen og hva rasestandarden sier om grønlandshunden. Både avlsrådet, dommer og andre vil være med å delta her. Vi har jobbet med å sette opp en flott rasesamling som bli i på Johnsgård Turistsenter ved Femunden, den 11.-14.april.2024. Program og mer informasjon finner dere her i P-posten. Vi håper å se mange nye og kjente til en flott vintersamling. Samarbeidet med den svenske polarhundklubben for grønlandshund fortsetter med jevnlige møter, hvor vi sammen ser på rasens utvikling, helse, arrangementer og andre aktuelle temaer. Avl på rasen Fram til nå er det registret 54 grønlandshunder i 2023, som ligger rundt det samme fra tidligere år. I tillegg fikk vi registrert 3 nye import, en av dem er fra Grønland.
50 | Polarposten | Nr. 2-2023
Gjennomsnitt for innavlsgraden hittil i år er på 0,66%, fem generasjoner. Dette er meget bra. Her gjøres det en god jobb hos de fleste oppdrettere for å unngå at vi får en for høy innavlsgrad på rasen. Avlsrådet jobber hele tiden for det mål at all avl på vår rase skal følge NKK og klubbens etiske krav og anbefalinger for hundeavl. Vi har fått inn noen flere hannhunder på lista, men ønsker oss gjerne flere. Vi vet at det er mange flott hunder der ute med både god helse, gemytt og ikke minst arbeidslyst. Sjekk om din hannhund fyller kravene for hannhund lista på klubbens hjemmeside og send inn. Det er til nå 20 HD røntgen gjennomført i år. De viser at 7 har A, 6 har B, 3 har C, 2 har D og 2 har E. Hvis vi tenker på antallet hunder som blir registret hvert år, skulle vi ønske det var enda flere som gjennomførte røntgen. Selv med tanke på at noen av hundene blir solgt til utlandet. All data er hentet fra NKK dogweb 11.11.2023. Hilsen avlsrådet for grønlandshund
FOTO: Kine S. Pedersen
51 | Polarposten | Nr. 2-2023
AVLSRÅDET GRØNLANDSHUND
Gleden med trekkhund
Vi ønsker å fremheve gleden ved hverdagen med trekkhund, uansett vær og årstid. Varmt eller kaldt, med vind, regn, eller snø, plutselig en dag kommer den etterlengtede overgangen: snøen og vinteren. I år handler det ikke om islagte veier, det handler om høstens skjønnhet som plutselig gir plass til vinteren. Vi ser virkelig frem til det! Det virker som om våre firbente venner er like enige når de ruller seg rundt i det første laget med nyfallen snø. Denne forandringen i naturen er like magisk, enten du har én eller ti polarhunder. Det er viktig å minnes de gangene vi har stått fast: ATV-en eller vogna som ender i grøfta, å starte med sleden uten å feste den skikkelig, eller til og
52 | Polarposten | Nr. 2-2023
med bli slept 300 meter etter sleden fordi oppmerksomheten ikke var der. Å glemme ankeret hjemme, ikke feste linesettet til sleden eller til og med glemme selen etter å ha kjørt en time for å finne snø – ja, vi har opplevd mye gjennom årene, men stadig tar vi med oss nye erfaringer hjem. En god forståelse for sikkerhet for både hundene og oss selv, og å respektere kreftene som er i spill, er viktig. ”P.S. det går bra – vi holder på enda.” Lykke til der ute – det blir fantastiske forhold! Med vennlig hilsen, Tine og Tor Åge
53 | Polarposten | Nr. 2-2023
AKTIVITET
Grønlandshundsamling Grønlandshundtreff ved Johnsgård 11.- 14. april 2024 Torsdag 11. april Kl 20.00 Felles samling i hovedhuset Informasjon om helga ved avlsrådet Sosialt samvær
Fredag 12. april Kl: 10.00
Turkjøring: Vi legger opp til en lengre felles tur i de flotte løypene rundt Johns gård. Mange valgmuligheter også for de som ønsker kortere distanser. Kart over løypene fås ved ankomst og ligger ute på klubbens hjemmeside.
Kl: 15. 00
Felles lunsj ved brygga på Johnsgård. Grillsted blir ordnet. Ta med egen mat og drikke.
Kl: 19.00 Vi møtes til en trivelig Fellesmiddag på Johnsgård. Det er hjemmelaget hamburger m/tilbehør pris: 190- . bestilles ved booking. Kl: 20.00 Bikkjeprat utover kvelden
Lørdag 13. april Kl: 10.00.
Tips og utstyrsrunde. Vi ser på forskjellige seler, pulker, sleder, liner m.m
Kl: 11.00
Valgfri tur i Johnsgårds flotte løypenett
KL: 14.00 drikke.
Felleslunsj ved brygga på Johnsgård. Grillsted blir ordnet. Ta med egen mat og
Kl: 16.30
Presentasjon av utvalgte hunder som er på samlingen
Kl: 17.30
Informasjon fra avlsrådet. Tema: Statistikker for rasen, Dommerkonferanse for polareraser i 2024, hva er viktigst for oss å formidle om rasen til dommerne?
54 | Polarposten | Nr. 2-2023
Kl: 18.00
Foredrag: Tema friluftsliv med polarhund. Grønlandshunden er den optimale hund for et aktivt friluftsliv. Vi tar her en god prat om vinterturer i høyfjellet der både vær og temperatur kan by på utfordringer. Hvordan ivareta både oss og hundene når uværet kommer. Innleder til temaet er Kristian Niklas Johans son, han har hatt grønlandshund i 10 år, innehaver av kennel Tesca Arctica Polar. Han og hundene har et aktivt friluftsliv, siste langtur var 4 uker i Langsua nasjonal park i 2023.
KL 18 .00
Egen film for barna
Kl: 20.00 Middag Alle bidrar med mat til et felles koldtbord/ knytislag. Etter middag er det sosialt samvær og masse bikkjeprat i stedets trivelige peisestue.
Søndag: 14. april Kl. 9.00
Felles frokost (det vil si rester fra lørdagens koldtbord) Oppsummering av helga
Kl: 10.00
Turkjøring i de løypene man ikke rakk å prøve på lørdag.
Kl.15.00
Avslutning av helgen.
55 | Polarposten | Nr. 2-2023
Avlsrådet for samojed
SAMOJEDSAMLING Vi gleder oss til samojedsamling igjen på Merket 8.-10.mars 2024. Invitasjon med påmeldingsinformasjon og annet vil bli sendt ut til alle etter nyttår, men hold av helgen! Vi skal ha både løp, utstilling med dommer Tinna Grubbe fra Danmark og hyggelig samvær som vanlig så vi håper å se mange av dere på samling. Tips gjerne valpekjøpere og venner, det er ikke alle som er medlemmer i klubben eller som sjekker hjemmesiden vår. DOMMERKONFERANSE I 2024 16.-17.november i 2024 arrangere vi dommerkonferanse for alle de polare rasene, det står mer om dette på side 62 også. Det er viktig å få dommerne interessert i de flotte rasene våre og ikke minst få nye dommere, det er skremmende få unge dommere på rasene våre. Et seminar med vektlegging på det vi som klubb og en erfaren dommer som leder seminaret synes er viktig håper vi blir nyttig og interessant for mange. Dette skal foregå på Gaarder som ligger rett ved Gardermoen så det er lett tilgjengelig fra alle deler av landet. I den forbindelse håper vi også å ha ferdig et dommerkompendium. Dette er noe flere har etterlyst og som vi kommer til å bruke
56 | Polarposten | Nr. 2-2023
mye tid og krefter på å utarbeide det neste året i samarbeid med Eivind Mjærum. Er det noen som mener de har viktige innspill til dette så send det gjerne til saraadet@ polarhund.no. HVA ØNSKER DERE? Vi trenger ideer fra både vanlige medlemmer og oppdrettere i klubben hva dere ønsker av informasjon både i P-Posten og på hjemmeside. Det kan også være temaer til webinarer eller fysiske samlinger. Klubben blir ikke bedre enn det vi alle gjør den så kom med forslag. Håper vi sees på samojedsamling i 2024 på Merket!
ENE O T A D D AV
HOL
24
s 20 r a m . 8.-10
Årets samojedsamling blir på Merket i Tisleidalen. Her har vi hatt samling 57 | Polarposten før, og vi gleder oss til å møtes her igjen. Mer informasjon kommer på mail! | Nr. 2-2023
Avlsrådet
for yakutian laika
Rasesamling 2024 Helgen 22.-24 mars ser vi frem til å kunne invitere alle yakutian laika-elskere til en sosial, lærerik og trivelig rasesamling! Dette er en lavterskel arena der alle er velkomne, uavhengig om man er ny eller erfaren med rasen, eller om bare er nysgjerrig på den. Vi lover masse trivelig hundeprat fra morgen til kveld. Deling av kunnskap og erfaringer, felles tur og mulighet for å ta enspanntest. Nøyaktig hvor i landet samlingen vi blir å finne sted er ikke er ikke avklart enda, men vi satser på å få lagt et sted i innlandet. Vi er i kontakt med flere steder og jobber nå med å finne ut hvem som har de beste fasilitetene for en slik samling og en gunstig beliggenhet for tilreisende.
landegrenser. Vi i avlsrådet jobber for å få til et utvidet samarbeid i Norden, ikke bare mellom oppdrettere, men også raseklubber og avlsråd. Et slikt samarbeid vil lette kunnskapsdeling og erfaringsoverføring, samt fremme aktivt rasearbeid på tvers av landegrenser. Dommerkonferanse I 2024 arrangerer Norsk Polarhndklubb dommerkonferanse, i samarbeid med Norsk Alaskan Malamute Klubb og Norsk Siberian Husky Klubb, for alle de polare rasene. Dommerkonferansen er en konferanse som gir eksteriørdommere mulighet til å lære om rasene våre, både eksteriør, bruk og historie.
I likhet med årets samling kommer vi til å ha foredrag og utstyrsprat. Vi tar gjerne i mot innspill om hvilket utstyr dere ønsker at vi skal fokusere på, samt tema for foredrag. Vi jobber for å ha sted og program klart før nyttår. Info om dette vil bli publisert på hjemmesiden til Norsk Polarhundklubb og Facebook-gruppen “Yakutian Laika Norway”.
Til denne konferansen jobber vi med et rasekompendiet for yakutian laika. Målet er å få til et samarbeid med Russland om utarbeiding av kompendiet. Dette er et dokument som ikke har blitt laget for rasen tidligere, noe som gir oss en unik mulighet til kunne utarbeide et felles kompendium for de nordiske landene. Dette vil da bidra til at rasen i størst mulig grad dømes likt, uavhengig om man stiller for en norsk eller en finsk dommer.
Samarbeid på tvers av landegrenser
Avl og helse:
Yakutian laika er en liten rase, ikke bare i Norge. Skal man klare å styrke den norske populasjonen og samtidig opprettholde størst mulig genmangfold er man avhengig av at oppdrettere samarbeider på tvers av
2023 har vært et positivt år for rasen vår. Vi ser en økning i antall importerte hunder og antall yakutian laikaer som blir blir helsesjekket. Dette er bra! Antall anmerkninger på helsesjekk i år er lavere enn tidligere år,
58 | Polarposten | Nr. 2-2023
FOTO: Trine Lysholm Hagan
noe som er svært positivt for rasen. Hittil i år er det registrert 20 yakutian laikaer. Totalt er det 128 NKK-registrerte yakutian laikaer i Norge. Vi vet det er en del uregistrerte hunder i landet, samt hunder som er registrert i andre land, og ønsker å oppfordre eierne til å registrere disse i NKK. Vi i avlsrådet kan gjerne bistå og veilede ved behov. I så langt i 2023 er det 23 yakutian laikaer som har blitt HD-røntget. Resultatene viser at 9 har A, 4 har B, 6 har C, 3 har D og 1 har E. Totalt er 13 røntget fri, og 10 har HD. Av de 128 NKK-registrerte yakutian laikaene i Norge er 72 av de HD-sjekket. Sammenlignet med antall registrerte syns vi det er bra at såpass mange røntger, og håper dette antallet vil fortsette å øke i årene som kommer. I tillegg til HD-røntgen, som er obligatorisk på foreldredyr for å få valpekull registrert
i NKK, ser vi at det er mange som også følger klubbens anbefalinger om øyelysing og gonioskopi. I år har 14 hunder blitt øyelyst, hvorav 11 også har tatt gonioskopi. Av dette er 13 øyelyst fri og 1 med anmerkning. Når det gjelder gonioskopi er resultatene som følger: 6 fri, 3, mild, 2, moderat og ingen uttalt. All data er hentet fra NKK Dogweb 01.11.2023. Hvorfor er det viktig å helsesjekke? ”Jeg skal jo ikke bruke hunden i avl” Helsesjekk handler ikke primært om å utelukke hunder fra avl, men å være bevisst på hvilke kombinasjoner som gjøres. Yakutian laika er en svært liten rase. Skal vi ha som mål å sikre en bærekraftig bestand i Norge kan vi ikke bare fokusere på å øke antall individer, men vi må også aktivt jobbe med å øke genetisk mangfold samtidig som vi avler for en sunnere rase. For å grundig kartlegge rasens helse og legge grunnlaget for ansvarlig avl, er det
59 | Polarposten | Nr. 2-2023
”
Helsesjekk handler ikke primært om å utelukke hunder fra avl, men å være bevisst på hvilke kombinasjoner som gjøres
nødvendig at ikke bare avlsdyrene helsesjekkes, men også søsknene deres. Kanskje er ikke en hund egnet i avl, selv om den er HD-røntget fri, om det viser seg at alle kullsøsknene har HD. For å fremme genetisk mangfold er det avgjørende å unngå gjentatt bruk av de samme hundene. Derfor er det viktig at det er mange som helsesjekkes slik at man har et størst mulig utvalg å velge mellom når man skal sette sammen en kombinasjon for avl.
Hva er HD? Hofteleddsdysplasi, eller HD som det ofte blir kalt, er en feilaktig utvikling av hofteleddet som følge av at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre. Dette kan lede til instabilitet i større eller mindre grad og kan føre til smerter, stivhet og halthet.
60 | Polarposten | Nr. 2-2023
Selv om du kanskje ikke hadde planer om avl da du kjøpte hannhunden din, kan den med andre ord være med å bidra til å styrke rasens utvikling, såfremt du velger å helsesjekk. Med det ønsker vi i avlsrådet for yakutian laika alle en riktig god jul! V/ Trine L. Hagan, Rikke Bergendahl og Viktoria B. Wågan
Hva er øyelysing og goniokopi? Øyelysing er en øyeundersøkelse der man kartlegger om hunden har arvelige øyesykdommer. Gonioskopi er en tilleggsundersøkelse som gjøres for å se etter om hunden er disponert for å få grønn stær (glaukom)
61 | Polarposten | Nr. 2-2023 FOTO: Linda Bjørnes
Dommerkonferanse informasjon
I samarbeid med Norsk Alaskan Malamute Klubb og Norsk Siberian Husky Klubb planlegger Norsk Polarhundklubb å arrangere dommerkonferanse i november 2024. Vi har bedt norske dommere og dommerelever om å sette av helgen og håper at mange kan tenke seg å komme til to dager spekket med raseinformasjon om alle de polare rasene. En dommer med mye kunnskap om den enkelte rasen skal snakke, men vi som klubb kan selvfølgelig komme med meninger om hva vi synes de bør vektlegge. Våre raser er polare brukshunder og effektive bevegelser vil være noe av det viktigste vi ønsker å legge vekt på. Vi kommer også til å lage rase/dommerkompendium for Norsk Polarhundklubb sine raser, noe flere nye dommere har spurt etter. Kompendiet vil også bli oversatt til engelsk, slik at utenlandske dommere kan dra nytte av det. Vi tar utgangspunkt i rasestandarden og så vil klubben legge til kommentarer som det vi anser som viktige ting. Vi kommer til å legge vekt på bilder og illustrasjoner som viser gode rasedetaljer og korrekt bygning. I den elektroniske varianten kan vi også legge inn lenker til film som viser bevegelser og hunder i bruk for eksempel. Om dette arbeidet blir ferdig til dommerkonferansen gjenstår å se, men vi jobber for at vi skal kunne levere et fullstendig kompedium. NKK skal også godkjenne det ferdige produktet. Flere andre raseklubber har laget raseinformasjon til dommere. Et godt eksempel er Norsk Lapphundklubb og deres kompendium for finsk lapphund.
62 | Polarposten | Nr. 2-2023
Foto: fjellfeber.com
Siden 1981
www.seleverkstedet.no
63 | Polarposten | Nr. 2-2023
TREKKHUNDGRUPPA ÅLSESUND
Et år med firbeint fellesskap
I Ålesund har Robin Rosøy Hansen vært med på å starte opp en gruppe som driver med trekktrening med hund, og etter hvert ble han også vervet som lokalkontakt for Norsk Polarhundklubb. Robin er engasjert i hundemiljøet i Ålesund og han har også deltatt på en rekke løp/trekkhundtester med sin unge håpefulle Foss i spann med andre. Robin beskriver et spennende år og ønsker å dele gruppens erfaringer, høydepunkter og planer for fremtiden
64 | Polarposten | Nr. 2-2023
”
Vi er som regel mer enn ti hunder på hver trening!
TEKST & FOTO: Robin Rosøy Hansen Varierte aktiviteter
Da vi først startet opp, var vi en liten, men entusiastisk gruppe hundeeiere som ønsket å drive med trekktrening. Det tok ikke lang tid før vi begynte å arrangere ukentlige treninger. Alt fra passeringstrening og jogging til sykkel og kickbiketrening. Vi har også vært på kløv- og kjettingturer, samt skitrening om vinteren. Mangfold av raser og en lav terskel for å delta
Det mest inspirerende for oss har vært mangfoldet av hunder som deltar i våre treninger. Vi ser alt fra samojeder og energiske huskyer til mindre, men like ivrige, raser som
corgier og cocker spaniels. Og det beste av alt? Vi er som regel mer enn ti hunder på hver trening! Dette mangfoldet har vært viktig for oss, og vi legger stor vekt på å tilrettelegge slik at det blir en lav terskel for å delta. Besøk av eksperter
Vi har også vært utrolig heldige med å få besøk fra noen virkelige eksperter i løpet av året. For eksempel kom Nonstop Dogwear for å vise oss det siste innen sele- og kløvtilpasning. Dette gav oss virkelig innsikt i hvor viktig det rette utstyret er for våre firbeinte venner. I tillegg var vi så heldige å få
veterinær Sara Caretti fra Vet XL, som har etterutdanning innen sportsmedisin, rehabilitering og kiropraktikk, på besøk. Hun lærte oss om oppvarming og skadeforebygging, samt viktigheten av uttøying etter trening. Vi har også hatt besøk av Monika Hallan fra Norges Hundekjørerforbund, som lærte oss om ulike former for trekktrening, motivasjonstrening og avsluttet med en praktisk økt for alle deltakerne, faktisk var vi over 40 interesserte og engasjerte deltakere som møtte opp. Konkurranser og meritter
Det har også vært utrolig kult å se medlemmer fra vår gruppe delta i hundeløp og konkurran-
65 | Polarposten | Nr. 2-2023
ser. Rørosløpet, Jotunheimløpet, NAMK sin trekkhundprøve, VOM Dogrun og Mustiløpet har alle sett deltakelse fra vår gruppe! Dette vitner om at den treningen har skapt motivasjon for konkurransedeltakelse. Fremtidsutsikter og planer
Som lokalkontakt har jeg også muligheten til å arrangere kløvtester og løp i regi av Norsk Polarhundklubb. Vi fullførte bronsemerke i kløv i mai, og vi har allerede planer om en ny kløvtest denne høsten. Så det er mye spennende i vente! Året med Trekktrening med hund i Ålesund har vært lærerikt. Vi har hatt det utrolig gøy og ser frem til enda flere aktiviteter, lærdom og fellesskap i tiden som kommer. Takk til alle som har vært en del av denne fantastiske reisen. Vi gleder oss til å se gamle og nye fjes på de kommende treningene! --Robin Rosøy Hansen Lokalkontakt, Norsk Polarhundklubb
66 | Polarposten | Nr. 2-2023
Polarhundprøve 1 i Namdalen Foto: Siw M. S. Tetlie
ÅRSKAVALKADE FRA
Namdalen 67 | Polarposten | Nr. 2-2023
Onsdagstrening Foto: Berit Grydeland
Når vi nå nærmer oss slutten av 2023, kan vi se tilbake på et mangfold av arrangementer og treninger som har preget året. Miljøet har vokst, og en rekke nye deltakere har blitt en del av fellesskapet, enten det gjelder ”Barn og hund”-aktiviteter, onsdagstreninger eller andre arrangementer. I Namdalen arrangerer vi onsdagstreninger av ulike slag, hvor det er åpent for alle å bi-
68 | Polarposten | Nr. 2-2023
dra til planlegging og gjennomføring av ukens aktivitet. Dette har resultert i en god variasjon i treningene, som kan inkludere alt fra kløving og trekk, passeringstrening, ringtrening, sykkelturer, snørekjøring og frilek til fjellturer – valget ligger hos den som tar initiativet. Vi har også hatt informative samlinger, for eks. om trekktrening, utstillinger og generelt stell av hund. Et samarbeid med Felleskjøpet har gitt oss anledning
til foredrag om trekktrening og presentasjon av ulikt utstyr for hundene. Videre har det vært hundeutstillinger for barn og unge, naturstier med bålkos og kveldsmat, samt mange, lange samtaler etter endt treningsøkt. De ukentlige treningene er åpne for alle uten forpliktelser. Til tider er vi kun 3-4 tobeinte med våre firbeinte, mens andre ganger samler vi oss i grup-
Fellestur til Bjørgan Foto: Tone Sund
per på godt over 20 tobeinte og enda flere firbeinte. Målet er trivsel og aktivitet for hundene. I enkelte perioder har fokuset vært rettet mot trening for polarhundutstillinger eller polarhundprøver, og det er gledelig å observere at mange deltar selv om de ikke nødvendigvis planlegger å konkurrere. Sist, men ikke minst har lokalkontaktene i Namsos og Overhalla det siste året arrangert
flere polarhundprøver, med god deltakelse og oppslutning. Det har tidvis vært behov for flere frivillige til arrangementene enn antallet ekvipasjer på startstreken. Det har vært lagt stor vekt på det sosiale aspektet for alle som bidrar, ikke bare deltagerne, uten alle de ekstra hendene hadde det vært umulig å gjennomføre disse arrangementene.
ser fram til ett nytt spennende år, og har mange planer for ulike arrangement i regionen. Solfrid Bolkan (lokalkontakt) Lasse Grande Tetlie (lokalkontakt) Viktoria B. Wågan (lokalkontakt) Berit Grydeland (sekretær og håndlanger)
Lokalkontaktene i Namdalen
69 | Polarposten | Nr. 2-2023
TYINHOLMEN 2023
Høstsamling 70 | Polarposten | Nr. 2-2023
71 | Polarposten | Nr. 2-2023
”
Søndag morgen våknet vi til frost og is på teltene...
TEKST: Vibeke Nather-Aafarli FOTO: Vibeke & Stig Nather-Aafarli og Rita Lysholm Den 13.-17. september arrangerte Norsk Polarhund klubb årets Høstsamling på Tyinholmen i vakre Jotunheimen sammen med Norsk Alaskan Malamute Klubb. Vi hadde noen flotte dager i høstfjellet med 60+ to-beinte og 100++ fir- beinte. De første begynte å ankomme onsdag kveld og det var lagt opp til litt sosialt samvær på kvelden. Torsdag var det ikke noe fastsatt program, så det var opp til folk å gjøre som de ville. Noen tok kløvtest, andre gikk tur og noen var ute med hunder og vogn. På kvelden møttes vi alle i peisestuen og vertskapet på Tyinholmen, Margrete og Runar, fortalte litt om stedets historie og deres egen vei fra Oslo og dit. Fredag morgen hadde Rita Lysholm en teoretisk innføring i passeringstrening, senere på dagen kunne de som hadde lyst prøve det ut i praksis. Det var også mulighet for å ta kløvtest, gå tur eller kjører en tur med hundene i det fantastiske fjellandskapet. I løpet av samlin-
72 | Polarposten | Nr. 2-2023
gen ble det gjennomført flere kløvtester, en hund fikk bronsemerke, en hund fikk sølvmerke og to hunder fikk gullmerke. Utover ettermiddagen og kvelden fredag kom det ennå flere folk og hunder. På kvelden ble det avholdt en uhøytidelig quiz med spørsmål om alt fra polarhunder til jazzmusikk. Det var god stemning og høyt kunnskapsnivå, især blant de 3 lag som vant en Twistpose hver. Lørdag ble det avholdt et uhøytidelig barmarksløp i klassene løping, sykkel, kickbick og vogn. Starten gikk fra Eidsbugarden med målgang etter ca 3,5 km på Tyinholmen. Med 14 deltakere var det stor kamp om å få beste tid. Da alle var kommet i mål, ble det fyrt opp i bålpannen og grillet pølser. Det var god stemning og hundepraten gikk mellom alle. På kvelden holdt Gisle Uren et foredrag om forskjellig utstyr og bruken av det. Dette var veldig nyttig både for nye og gamle polarhundeiere, og det var interessant å høre om erfaringer med forskjellig typer utstyr. Etter foredraget var det duket for
festmiddag med lekker elgstek med tilbehør og nydelig multekrem til dessert. Da maten var spist, var det premie utdeling for barmarksløpet og loddsalg med trekking av mange fine premier. Søndag morgen våknet vi til frost og is på teltene, skikkelig polarhundvær. Etter frokost møttes vi i peisestuen for avslutning og en liten evaluering av samlingen. Vi fikk mange gode tilbakemeldinger og ble enige om å også arrangere neste års Høstsamling sammen med NAMK. Så alle som har lyst til å delta på Høstsamlingen på Tyinholmen neste år, kan sette av 11.-15 september 2024.
73 | Polarposten | Nr. 2-2023
ALLE FOTO: Sigmund Ås
74 | Polarposten | Nr. 2-2023
75 | Polarposten | Nr. 2-2023
FOTO: Trine Lysholm Hagan
AKTIVITET
Hovedutstilling Dato: 4. mai 2024
Sted: Frya Leir
Norsk Polarhundklubb inviterer til
HOVEDUTSTILLING MED STOR CERT Det blir avholdt årsmøte på kvelden. Dommer: Kamilla Engen
Varmt velkommen til årets hoveutstilling.
76 | Polarposten | Nr. 2-2023
AKTIVITET
SPHK´s rasespesial for grønlandshund
BIR: Farkas Y av Wanvare
(Kallasgårdens Umanaq x Zemi V av Wanvare)
BIM: Pathseekers Dream About Ràkkas
(Kallasgårdens Balder x Singi av Rennfokk) eier: Sofia Wallin
Dommer: Mari Pajakoski, Finland
TEKST & FOTO: Rita Lysholm Første helga i oktober var det igjen dags for rasespesialen i Sverige. Denne arrangeres annen hvert år og har hatt bra antall påmeldte hunder de senere årene. Det er lenge siden vi har deltatt her, men til årets spesial valgte vi å melde på to av våre hunder. Stor var gleden da PM viste at det var påmeldt hele 34! grønlandshunder. Vi må nok så langt tilbake som 20 år for å finne lignende antall hunder påmeldt her til lands.
Dommer var Mari Pajakoski fra Finland, hun fikk se hunder fra både Finland, Sverige og Norge. Mange forskjellige oppdrettere var representert. Mari var meget imponert over hundene, særlig fremhevet hun det trivelige gemyttet på alle. Hun hadde tidligere aldri dømt et slikt antall grønlandshunder og satte veldig pris på å bli invitert av raseklubben i Sverige. Det var en meget god kvalitet i hanhundklassene men noe mer ujevn hos tispene. Dommer gav også beskjed om at noen av tispene var overvektige og at dette da gikk ut over deres
bevegelsesmønster. Det var kun en oppdretter som stilte i avlog oppdretterklasse, her ble det Hederspris til Gösta Karlberg og Kallasgården kennel. Vår Farkas Y av Wanvare ble Best i rasen mens Pathseekers Dream About Rákkas eid av Sofia Wallin ble BIM. Rasespesialen er et utrolig flott arrangement fra raseklubben i Sverige, håper enda flere flotte hunder (og eiere) fra Norge finner veien dit neste gang.
77 | Polarposten | Nr. 2-2023
”NY I RINGEN” DEL 2
Hva betyr kritikken? TEKST: Berit Grydeland Hundeutstilling er ikke bare en trivelig og givende hobby og en konkurranse, det er også et sted du treffer trivelige hundefolk. Utstilling er også meget viktig arena for videre avl innenfor rasen. For de aller fleste av oss er hundens eksteriør og rasens ulike bruksegenskaper det vi er mest opptatt av i hverdagen, men for de som avler er det flere hensyn å ta. I raseavl er det viktig at hundene har de egenskapene rasen skal ha, og på utstillinger bedømmes hver enkelt hund opp mot den offisielle rasestandarden (Utstilling - Norsk Kennel Klub (nkk.no) ). Derfor er det et viktig bidrag for rasens positive utviling at vi tar med oss hundene på utstilling. Hovedmålet med utstilling er med andre ord å passe på at man oppnår det man ønsker med avlen, ved at hver enkelt hund får en individuell kvalitets-bedømmelse. Men hva er det som blir bedømt og hva betyr kritikken? Eksteriørdommer Frank Christiansen har laget en oversikt for Norsk Polarhundklubb avd. Midt-Norge, som kan
78 | Polarposten | Nr. 2-2023
Figur: Hundens anatomi og navn på de ulike kroppsdeler som blir omtalt i utstillingskritikken
Tabell til venstre og høyre: Ord og uttrykk i utstilling.
79 | Polarposten | Nr. 2-2023
Tabell til høyre: Ord og uttrykk i utstilling (forts)
80 | Polarposten | Nr. 2-2023
Tabell til høyre: Ord og uttrykk i utstilling (forts)
De offisielle utstillingene har autoriserte dommere som har god kunnskap om rasestandardene, og bedømmer hundenes fremvisning i forhold til rasestandardene. Hver premiegrad beskriver i stor grad hvor godt hunden samsvarer med standarden for sin rase, ikke bare fysisk, men også i forhold til holdning, gangebevegelser, temperament, og andre karakteristikker som er spesifikke for rasen. Her er en kort forklaring på hver av disse premiegradene:
1. Excellent (Utmerket): Dette er den høyeste utmerkelsen en hund kan få. Den indikerer at hunden oppfyller, eller overstiger, de fleste kravene i rasestandarden. Hunden er utmerket i forhold til standarden for rasen. 2. Very Good (Meget god): Denne utmerkelsen indikerer at hunden er svært nær den ideelle standarden for rasen, men kan ha noen mindre feil eller mangler. 3. Good (God): Hunden oppfyller de grunnleggende kravene i rasestandarden, men kan ha merkbare feil eller mangler som påvirker bedømmingen. Hunden har et godt eksteriør, men er ikke ideell. 4. Suffisient (Godtagbar): Premiegraden indikerer at hunden oppfyller minimumskravene i rasestandarden, men har flere feil eller mangler. Den er tilfredsstillende, men
har plass for forbedringer. 5. Certifikat (Cert): er en premiegrad, det kreves tre cert for å oppnå en championsstatus, og et av certene skal være «stor-cert». Dette kan oppnås på NKK sine utstillinger (internasjonale og nordic) eller på rasespesial. På andre offisielle utstillinger deler det ut småcert. Cert tildeles vinneren av den beste hannhundog tispeklassen, dersom den beste er fullcertet tildeles Certet til den neste i gruppen. 6. Kip (kan ikke premieres): Premiegraden indikerer at hunden ikke kan bedømmes/premieres, fordi
hunden er i en slik tilstand at dommeren ikke kan gjøre seg opp en oppfatning om hundens kvalitet (eks.: mangler ringkultur, halter, nylig overdrevent trimmet pels, for mager eller for tykk). 7. Diskvalifiserende/0. premie: Tildeles a) Utypisk for rasen, b) anatomiske defekter, c) manglende (en eller begge) testikler, d) aggressiv eller fluktoppførsel. Hund som tre ganger tildeles 0. premie pga. gemytt (pkt. d), gis utstillingsforbud.
81 | Polarposten | Nr. 2-2023
FOTO: Beate Larsen Hjertenes
I en jungel av sløyfer og rosetter er det vanskelig å navigere som nybegynner, derfor blir forståelsen av kritikken på hundeutstillinger avgjørende. Det er ikke bare et spørsmål om å vinne eller tape; det er en nøkkel til å forstå hundens kvaliteter og hvordan den kan bidra til rasens framtid. Gjennom grundig evalu ering av anatomiske trekk, bevegelser, pels, og andre rasekarakteristika, gir dommerne verdi-
fulle innsikter i forhold til den offisielle rasestandarden. Premiegradene, fra ”Excellent” til ”Suffisient,” gir en skala for å bedømme hvor godt hunden samsvarer med standarden. Certifikat, et symbol på kvalitet og et skritt mot championstatus, belønner de hunder som viser meget god overensstemmelse med rasens ideelle egenskaper. Uansett resultat, er det viktig å huske at
Referanse: Christiansen, Frank; artikler og bidrag via e-post utvekslinger Lenker: RAS Samojedhund: Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) (nkk.no) RAS Grønlandshund: Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) (nkk.no) RAS (engelsk) Yakutian Laika: FCI Standard No Utstilling: Utstilling - Norsk Kennel Klub (nkk.no)
82 | Polarposten | Nr. 2-2023
utstillinger også handler om opplevelsen for både hunden og eieren. Å delta gir ikke bare muligheten til å vise frem hundens kvaliteter, men også å bygge fellesskap med andre hundeentusiaster. Så, selv i denne nybegynnerfasen, er det viktigste at hunden og eieren får en positiv opplevelse, og at det blir et skritt mot en bedre forståelse av rasens særegne eksteriøre egenskaper.
83 | Polarposten | Nr. 2-2023
Informasjon fra NKK vedrørende registreringskrav for øyelysning Norsk Kennel Klubs ønsker å informere alle raseklubber som har innført registreringskrav for øyelysing oppmerksom på følgende: NKKs Sunnhetsutvalg har i sitt møte 19.10.2023 behandlet følgende sak og fattet vedtak som omfatter deres raseklubb: SU-sak 33/23 Bortfall av obligatorisk øyelysning av avlshanner som er øyelyst én gang etter 9 års alder Vedtak: Dersom en hannhund er øyelyst én gang etter 9 års alder, bortfaller kravet om at øyelysningsattesten kun er gyldig i ett år for at hunden skal kunne brukes i avl. Bakgrunn: En lang rekke raser har krav om at avlsdyrene skal være øyelyst maksimalt 12 måneder før paring for at valper skal kunne registreres i NKK. Det finnes imidlertid ingen øvre aldersgrense, noe som kan skape problem spesielt ved bruk av frossen sæd. Hensikten med øyelysning er å hindre at hunder med alvorlige arvelige øyesykdommer brukes i avl, samt at hunder kombineres på en slik måte at man unngår at det fødes valper med alvorlige arvelige øyesykdommer, etter modell utarbeidet av Norsk Selskap for Veterinær Oftalmologi. Sannsynligheten for at nye arvelige øyesykdommer (dvs ikke tidligere diagnostisert på hunden) blir diagnostisert første gang etter at hunden er passert 9 år, er ytterst liten. Det er derfor liten avlsmessig helsegevinst å kreve at gamle avlshanner øyelyses årlig, forutsatt at de er øyelyst med godkjent resultat én gang etter 9 års alder. Hvis man ønsker å fryse sæd fra en hannhund, anbefales det at hunden ikke
84 | Polarposten | Nr. 2-2023
er mer enn 6-7 år gammel når sæden fryses. Sædkvaliteten avtar med alderen, og selv om eldre hunder kan ha god nok sædkvalitet til å få valper etter naturlig paring, er det langt fra sikkert at kvaliteten er god nok til frysning. For raser med obligatorisk øyelysning, vil hunden måtte øyelyses hvert år så lenge han lever for at frossen sæd etter han skal kunne brukes. Kravet om obligatorisk øyelysning siste 12 måneder bortfaller først når hunden er død. Det er imidlertid ingen obligatorisk registrering i NKK for når en hund dør, noe som innebærer at regelen er vanskelig å kontrollere ved registrering av valper. I enkelte raser, som f.eks. norsk buhund, er det ikke uvanlig å bruke hannhunder som er 10-12 år gamle. Gamle, sunne hannhunder kan være gull verdt i hundeavlen. Tisper skal ikke pares etter at de har fylt 8 år (9 år ved veterinærattest etter dagens regler), så for disse har regelendringen ingen betydning. Spørsmålet om hvorvidt det kan dukke opp nye arvelige øyesykdommer (dvs ikke tidligere diagnostisert ved øyelysning av hunden) første gang etter at hunden er passert 9 år, er forelagt Ernst-Otto Robstad, ECVO diplomat og tidligere leder av Norsk Selskap for Veterinær Oftalmologi. Han støtter forslaget om at dersom en hund er øyeløyst én gang etter 9 års alder, bortfaller kravet om årlig øyelysning ved bruk i avl. Endringen vil tre i kraft umiddelbart fra vedtaket ble fattet. Spørsmål vedrørende endringen av registreringskravet kan rettes til avdelingsleder Hanne Christine Øverli, helse- og registreringsavdelingen. Med vennlig hilsen Renate Sjølie Veterinær, Sekretariatet for NKKs Sunnhetsutvalg Avdeling helse- og registrering Norsk Kennel Klub
FOTO: Trine Lysholm Hagan
Digitalsamling for lokalkontakter
TEKST: Vibeke Nather-Aafarli Lørdag 18. november var alle lokalkontakter i Norsk Polar hundklubb invitert til digitalsamling på Teams. Tema for samlingen var kløvmerker og enspannstest. 15 lokalkontakter var med på samlingen og hadde en inspirerende dag med mange gode diskusjoner. Dagen startet med velkommen ved lokalkontaktkoordinator Una F. Kalleberg, deretter tok Gisle Uren over. Han ga oss en innføring i klø-
vingens historie og hva man skal tenke på, når man arrangere kløvtest. Vi gjennomgikk også de nye vektkravene og fikk en god diskusjon rundt dem.
hverandre. Dette ga mer smak, så det skal avholdes samlinger 1-2 ganger i året, hvor de får faglig påfyll og kan utveksle erfaringer.
Etter en kort pause ble Anne Sofie Mørland med oss og hadde en gjennomgang om hvordan Polarhundprøve 1 og 4 blir arrangert.
Norsk Polarhundklubb har alltid bruk for flere lokalkontakter, så gå gjerne inn på hjemme siden og se om det mangler en lokalkontakt i ditt område.
Dette er første gang lokalkontaktene har vært samlet på en felles samling og har fått møtt
I løpet av vintersesongen arrangeres det mye i Polarhundklubben. Sjekk kalenderen på hjemmesiden vår, der finner du oversikt over de forskjellige aktivitetene
85 | Polarposten | Nr. 2-2023