

Akuttmagasinet
Nummer 1/2026
I DANSK LUFTROM
Legehelikopteret i Ringsted må takle vær, fugler og høyt tempo. Bli med til én av de fire basene Norsk Luftambulanse drifter i Danmark. Side 34-39
ANSVARLIG UTGIVER
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
ANSVARLIG REDAKTØR
Stephen J.M. Sollid
REDAKTØR
Rolf Magnus W. Sæther
REDAKSJON
Erland Kroken

DESIGN Spoon Agency
Ålgård Offset
OPPLAG
305 000
FORSIDE
Foto: Marius Svaleng Andresen
Om Stiftelsen
Norsk Luftambulanse
Stiftelsen Norsk
Luftambulanse er en ideell organisasjon som støttes av 300 000 privatpersoner og 3500 bedrifter.
Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.
Vi representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus.
Norsk Luftambulanse
Helikopter er vårt datterselskap. De er operatør på alle landets 13 luftambulansebaser med helikopter, og flyr legehelikoptrene på oppdrag fra staten.
Selskapet er også operatør på alle fire baser for legehelikopter i Danmark.
Norsk Luftambulanse
Teknologi er et datterselskap som utvikler og leverer teknologiske løsninger og systemer til luftambulansetjenesten, blant annet Hjelp 113-appen. Selskapet drifter også basebyggene ved flere av landets legehelikopterbaser.
Norsk Luftambulanse Fly er et datterselskap som er opprettet for å gjøre
Norsk Luftambulanse i stand til å være operatør for ambulansefly, dersom dette blir aktuelt.
Vi eier også 85 prosent av Ambulanseforum. Dette er et fritt og uavhengig digitalt fagtidsskrift. Tidsskriftet har siden starten i 1975 vært en arena for å drive utviklingen av ambulanse- og redningstjenesten i Norge framover.
Alle de fire datterselskapene er virkemidler for å oppnå vårt formål: Å fremme avansert prehospital akuttmedisin. Selskapene drives i henhold til stiftelsens ideelle formål. Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.
Vår forskning og utvikling redder liv.
ISSN
2704-114X
MARKEDSAVDELINGEN
Telefon: 64 90 43 00
E-post: post@norskluftambulanse.no
Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo
Gode ideer kjenner ingen grenser
Jula ligger bak oss med tradisjoner og norsk julemat. Men visste du at norsk julemat er inspirert fra andre land? Ribbe stammer fra Danmark og Tyskland, julekaker fra Tyskland og risgrøten fra Asia. Luftambulansetjenesten som vi er så stolte av i Norge er også inspirert av andre. Jens Moe tok i sin tid med seg ideen om en norsk luftambulanse fra Østerrike, Tyskland og Sveits.
Også i dag lar vi oss inspirere av hva andre gjør. Vi får til mye spennende og nytt i Norge, men sammen med andre tenker vi flere og bedre tanker.

I prosjektet hvor vi tester ut nye metoder for å frigjøre pasienter fra vanskelig terreng, har vi fått hjelp og inspirasjon fra luftambulansetjenester i Sveits som bruker heis. På tampen av 2025 arrangerte vi en internasjonal konferanse hvor 400 deltakere fra 29 land deltok. Konferansen gir nye faglige perspektiver og mulighet til å knytte kontakter og engasjere til samarbeid om forskning og utvikling på tvers av landegrenser. I november var en liten delegasjon fra oss på studiereise i Australia og hentet inspirasjon og ny kunnskap tilbake til Norge som vil bli viktig i forskning og utvikling i årene fremover.
I en verden i uro er samarbeid på tvers av landegrensene viktigere enn noen gang.
Men å reise ut og bygge nettverk med andre land og andre tjenester handler også om å dele. Rundt 40 forskere jobber hver dag på lag med stiftelsen for å teste nye metoder og finne ny kunnskap som kommer pasienten til gode. Det er forskning i verdensklasse som legges merke til. Andre land er interessert i hvordan vi driver luftambulanse i Norge og ønsker oss som samarbeidspartnere i forskning og utvikling. Det er neppe uten grunn at Norsk Luftambulanse samarbeider med den danske helsetjenesten om å drive lufambulanse i Danmark, og at værkamera utviklet av oss er plassert i Danmark. Og selv om den «norske modellen» fungerer godt i Danmark, har vi mye å lære av «akuttlægehelikoptertjenesten». Lærdom som kommer den norske pasienten til gode.
Det er nettopp din støtte som gjør det mulig for våre forskere og utviklere å dele og la seg inspirere. Til det beste for pasienten.

Stephen J.M. Sollid
Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Øyeblikket SUNNDALSØRA
Innerst i fjorden
Den flunkende nye værkamerastasjonen ved Sunndalsøra har orkesterplass til blant annet fjelltoppene Tussdalsnebba (1245), Hovsnebba (1554) og Hårstadnebba (1644).
Sunndalsøra er kommunesenter i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet hadde 4 185 innbyggere per 1. januar 2025, og ligger ved utløpet av elvene Driva og Litldalselva.
Hydro Sunndal metallverk er hjørnestensbedriften, og produserer blant annet 400 000 tonn primæraluminium per år.
Fakta Værkamera

Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.
En værkamerastasjon har tre digitalkameraer, sensorer for temperatur, lufttrykk og luftfuktighet, 4G-ruter og en liten datamaskin. Kameraene tar et bilde hvert 15. minutt. Det blir tatt mer enn 52 000 bilder hver dag.
184 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Systemet brukes også av AMK- og hovedredningssentralene, politiet, Forsvaret og Meteorologisk institutt.

Dette gikk støtten din til i 2025
Vi fikk til mye i året som gikk, takket være din støtte. Her er noen av de viktige prosjektene du har vært med på å realisere.
TEKST:
ROLF MAGNUS W. SÆTHER, MARIUS SVALENG ANDRESEN OG MARTHE NYMOEN
Hver dag jobber Stiftelsen Norsk Luftambulanse for at akutt syke og alvorlig skadde skal få raskere og riktigere medisinsk hjelp, uansett hvor i Norge de er.
Bidrag fra våre støttemedlemmer ogbedrifter gjør at vi kan fortsette vårt arbeid innen forskning, utvikling og kompetanseheving for å styrke beredskapen utenfor sykehus.
Her er 15 ting vi sammen fikk til i 2025:

1
Ny metode for smertelindring
I akutte situasjoner er rask og effektiv smertelindring avgjørende. I 2025 ble vi, sammen med en rekke samarbeidspartnere, ferdig med en stor studie om smertebehandling i ambulansetjenesten.
PreMeFen-studien viser blant annet at inhalasjon av methoksyfluran gir like god smertelindring som intravenøs morfin ved akutte skader.
Dette betyr at ambulansepersonell kan starte behandling tidligere, uten å måtte legge venekanyle, noe som gir raskere hjelp til pasientene og større handlingsrom i krevende situasjoner. Studien er et samarbeid mellom oss, Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo og Sykehuset Innlandet HF.

2
Ising på helikopter
Ising på rotorbladene er pilotenes store skrekk. Derfor har vi, sammen med Meteorologisk institutt, startet forskningsprosjektet Polarbird. Prosjektet skal blant annet sørge for bedre varslingsrutiner for ising hos meteorologene. I tillegg ønsker vi å se på hvilken betydning av helikopter med avisingskapasitet kan ha for pasientene i vårt værutsatte land.
I dag avvises eller avbrytes ett av ti oppdrag på grunn av værforholdene. På vinterstid er tallene enda verre, på grunn av fare for ising.

3
Forskning på KI og hjerneslag
Kan kunstig intelligens brukes til å styrke diagnostikk og behandling av hjerneslag utenfor sykehus? Det skal lege og stipendiat Pål Morberg forske på de kommende årene. Målet er å skape en mer automatisert og datadrevet arbeidsflyt og et tolkningsverktøy for analyse av CT-bilder utenfor sykehus. På den måten kan vi forhåpentligvis redusere forsinkelser og dermed begrense skader etter hjerneslag.
4
Kan en liten ballong redde liv?
I 2025 finansierte vi forskning på en metode som potensielt kan øke overlevelsen ved hjertestans utenfor sykehus.
I samarbeid med forskere ved St. Olavs hospital undersøker vi om vi kan behandle en ny pasientgruppe med en gammel teknikk. På fagspråket kalles teknikken REBOA, og går ut på at man blokkerer hovedpulsåren med en ballong som føres inn via hovedpulsåren i lysken. Etter det vi vet, er dette det første forskningsprosjektet som ser på bruk av såkalt aortaballong ved hjertestans utenfor sykehus.
Prosjektet er fullført, og funnene er snart klare.

5
Vi forsker videre på ultralyd
Hvordan bruker luftambulanselegene ultralyd i dag? Hvilke forkunnskaper har de, og kan opplæring og kunstig intelligens gjøre nytteverdien større? Det ønsker vi å finne ut av. I dag finnes det ingen standardisert opplæring i ultralyd for uftambulansetjenesten.
Anestesilege og forsker Kristin Fagereng kartlegger nå hvordan norske og danske luftambulanseleger bruker ultralyd, og om kunstig intelligens tas i bruk. Basert på funnene skal hun, sammen med andre eksperter, utvikle en standard for opplæring.


6
Hjelmen for enhver anledning
Redningsmenn har hittil vært nødt til å velge mellom ulike hjelmer til forskjellige oppdrag. Derfor har vi utviklet en lett og allsidig hjelm som egner seg til alle typer redningsoppdrag.
I 2025 ble hjelmen Ascender S.A.R.+ ferdigstilt og satt i produksjon i samarbeid med den norske hjelmprodusenten Sweet Protection.
– Resultatet er noe helt unikt. Hjelmen møter alle krav for både klatring, elveredning og ski- og snøskuterkjøring. En redningsmann trenger altså bare denne ene hjelmen.
Det sier industridesigner Gábor Magyari, som siden 2021 har ledet utviklingen av den nye redningshjelmen.


7
Ti nye værkameraer
Nå er 184 værkamerastasjoner med til sammen 489 kameraer plassert rundt omkring i vårt langstrakte land.
Værdataene viser om det er trygt å fly helikopter, hvilken rute de bør velge og hva de kan vente seg av vær på strekningen de skal fly.
I 2025 ble ti nye værkamerastasjoner satt opp i Norge på stedene Flåm, Hemsdalsfjellet, Kvikne, Sel, Selbu, Sinnes, Songesand, Sunndalsøra, Surnadal og Vinnes.
8
Samling for luftambulansekoordinatorer
Vi har også i 2025 arrangert et fagforum for de fire akuttmedisinske kommunikasjonssentralene (AMK) som koordinerer luftambulansetjenesten i Norge.
Hensikten er at fagpersoner ved sentralene får ta del i utviklingen, basert på blant annet de løsningene som Norsk Luftambulanse utvikler for tjenesten.
Til ett av årets to møter, var alle luftambulansekoordinatorer invitert for faglig påfyll. Det var innslag fra Hovedredningssentralen, Politihelikoptertjenesten, i tillegg til Norsk Luftambulanse Teknologi.

9
Akutthjelpere
I løpet av fjoråret har over 700 brannkonstabler blitt akutthjelpere gjennom 140 grunnopplæringskurs.
Vi har fortsatt med opplæring av brannkonstabler og andre frivillige i livreddende førstehjelp. Målet er å styrke den prehospitale beredskapen i hele Norge.
Brannvesenet er ofte nærmest skadestedet og kan rykke ut og gi kritisk hjelp før helsepersonell er på stedet.

10
Trening sammen for bedre beredskap
Alt gikk på skinner da nødetatene og Sporveien øvde sammen på redning ved skinnegående ulykker, et scenario det vanligvis er vanskelig å trene på.
I 2025 gjennomførte vi både fagdager og felles treningssamlinger for helikoptermannskapene. Det har vært både undervisning og praktisk trening tilpasset lokale behov, blant annet innen masseskader, redning i krevende terreng og andre sjeldne, men kritiske hendelser.
Noen øvelser ble gjennomført sammen med nødetater og andre aktører, blant annet Sporveien, der mannskapene trente på redning ved ulykker på skinnegang.
I tillegg ble HEMS Camp gjennomført som årlig samtrening der helikopter-crewene trener uten operative avbrudd. I fjor trente de blant annet på hypotermi, store blødninger og evakuering av alvorlig skadde pasienter.
11
En rekke nye «luftveier»
Det ble tatt i bruk fire nye instrumentflygingsruter som lar legehelikoptrene «fly i blinde» inn til sykehus, baser og lokalsamfunn – selv når det er dårlig sikt, tåke og lavt skydekke.
De som fikk nye innflyginger var Sykehuset i Vestfold Tønsberg, Haugesund sjukehus og nye Stavanger universitetssjukehus (2 ruter).
I tillegg ble det designet seks prosedyrer til Oslo Havn, Oppdal, Sørlandet sykehus Arendal, nye Drammen sykehus, Harstad sykehus (fra sør) og Sjukehuset Nordmøre og Romsdal Hjelset. Disse blir satt i drift senere.
Totalt har vi designet godt over 100 instrumentflygingsruter.

12
Kursing av helsepersonell
I 2025 ble det gjennomført over 120 kurs for prehospitalt helsepersonell med over 1700 deltakere til sammen.
Helsepersonell som jobber utenfor sykehus blir opplært i standardiserte og systematiske måter å undersøke og behandle akutt syke eller skadde pasienter. Kursene holdes nå også for akuttmottak, legevakt, politi, forsvaret og ambulansepersonell.
I løpet av året ble også 120 av våre instruktører samlet til en egen faglig oppdatering for å opprettholde et jevnt og høyt faglig nivå. Dette bidrar til et felles språk og bedre samarbeid når det virkelig gjelder.
Kursene kalles AMLS (Advanced Medical Life Support) og PHTLS (Prehospital Trauma Life Support).

13
Trening på vold og masseskader
To øvelser på voldssituasjoner og masseskader ble gjennomført i nytt kurskonsept.
Politi og helikoptermannskap trente sammen ved to anledninger for å være bedre forberedt ved skarpe oppdrag.
Treningskonseptet er nytt av året, og skal styrke beredskapen mellom etatene som har de viktigste oppgavene ved masseskadehendelser med bruk av skytevåpen og kniv.
Slike situasjoner er uoversiktlige og farlige. Luftambulansen kan komme til skadestedet før, politiet og omvendt, og må håndtere trusler og livstruende skader samtidig.
Øvelsen i Trondheim fant sted på lokasjonene Trøndelag Teater og Brøset, hvor gjerningsperson ble nøytralisert og pasienter prioritert etter skadeomfang.


15
Videostrømming i nødsamtaler
For å vurdere hvor alvorlig en skade eller sykdom er, kan legevakt- og 113sentraler bruke video i samtale med innringeren.
Hjelp 113 Video brukes nå av hele 90 legevaktsentraler og elleve 113-sentraler. I tillegg har ambulansene mulighet til å strømme video via en app som er installert på vakttelefonene. I 2025 ble det gjennomført 190 803 videosamtaler med vår videoløsning.
Løsningen blir kontinuerlig videreutviklet av stiftelsen i samarbeid med Helsetjenestens Driftsorganisasjon (HDO), finansiert av innsamlede midler fra våre støttemedlemmer.
Videoløsningen har også blitt benyttet i et pilotprosjekt i hjemmetjenesten i Orkland kommune. I 2025 arrangerte vi workshop om løsningen for operatører på 113- og legevaktsentraler.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Nr. 1 | 2026
14
Utviklingshelikopteret kom til nytte
Utviklingshelikopteret ble blant annet brukt til kartlegging av mobildekning i lufta, testing av GPS-jamming, forskning på ultralyd og treninger med Statnett, redningsklatrere og Røde Kors Hjelpekorps.
Utviklingshelikopteret har også blitt brukt til å lage nye prosedyrer for heising over vann og enklere teknisk inspeksjon av heis. Det er gjennomført flere hundre heisoperasjoner av 12 piloter, redningsmenn og leger som er operative på heising.

Historien om LUFTAMBULANSEN

KUNSTEN Å FLY PASIENTER
Det er over 100 år siden den første pasienten ble transportert i luften. Men i Norge ble luftambulanse lenge møtt med skepsis.
TEKST LASSE LØNNEBOTN
Konseptet om at pasienter kan fraktes i luften, er like gammelt som flymaskiner selv. Da de første flyene tok av på begynnelsen av 1900-tallet, ble det i medisinske miljøer snakket om muligheten for å frakte pasienter raskere til sykehus, særlig fra utkantstrøk der avstanden til sykehus var lang.
Likevel måtte det en verdenskrig til før fly ble tatt i bruk som medisinsk transportmiddel.
Pionerer. Onsdag 7. juni 1978, bare fire dager etter at Norsk Luftambulanse hadde sin første utrykning fra Norges første legehelikopterbase, ved sentralsykehuset i Lørenskog. Foran til venstre Jens Moe. Foran til Høyre Jan Martinsen.
SVERIGE TIDLIG UTE
1917: Første verdenskrig raste, og det franske militæret var i gang med å frakte sårede fra fronten til sykehus i flymaskiner. En serbisk pilot i et fransk fly hadde allerede vist at overlevelsesraten for soldatene steg betraktelig med bruk av ambulansefly, fordi de sårede kom mye raskere til sykehus. I løpet av krigen fortsatte derfor Frankrike og England å fly alvorlig skadde soldater. Luftambulanseflyene besto stort sett av en enkel båre plassert bak piloten.
Også etter krigen evakuerte England og Frankrike sårede fra krigs- og konfliktsoner, som i de koloniale krigene i Afrika og Midtøsten. Utover på 1920-tallet innså flere land at luftambulanser også hadde sin plass i sivilsamfunnet. Sverige og Thailand var tidlig ute med luftambulansetjenester, og Australia etablerte Flying Doctor Service i 1928 – en tjeneste som siden ble en viktig del av landets beredskap.
På 1950- og 60-tallet ble helikoptre også en del av luftambulansetjenesten. Sveits var et foregangsland i Europa, med flere helikopterbaser som skulle bli en sentral del av helsetjenesten i fjellandet. Også Tyskland etablerte permanente legehelikoptre med redningsmann, lege og pilot.
«LUKSUSMEDISIN»
I Norge mente Røde Kors allerede på 1920-tallet at det var et stort behov for en luftambulansetjeneste i et land med fjord og fjell, vær og vind, og lange avstander mellom folk. Men skepsisen hos myndighetene var stor, og helsedirektør Torbjørn Mork sa til VG i 1978 at helsetjenesten var god nok og at luftambulanser var «luksusmedisin».
Hvis det skjedde en ulykke i grisgrendte strøk, måtte derfor norske pasienter primært transporteres i timevis på hjul langs trange og svingete veier. Unntaket var noen få sivile sjøfly og helikoptre som fløy utvalgte pasienter fra Vestlandet og Nord-Norge til sykehus.
Men en ildsjel ville det annerledes: Legen Jens Moe hadde studert den sveitsiske luftambulansetjenesten, og med ett

stund siden. Øvelse på fjellet med BO 105, den første helikoptertypen Norsk Luftambulanse tok i bruk i 1978. Det siste eksemplaret ble utfaset så sent som i 2005.

«Skepsisen hos myndighetene var stor, og helsedirektør Torbjørn Mork (bildet) sa til VG i 1978 at luftambulanser var «luksusmedisin».
innleid helikopter og egne penger etablerte han og en gjeng pionerer i 1978 Norsk Luftambulanse. De pantsatte hus og boliger for å få sikkerhet til lån i banken til leie av helikopter. I mars samme år bidro Jens Moe og mannskapet til å redde liv etter en snøskredulykke på Norefjell.
Først 10 år senere overtok den norske staten finansieringen av luftambulansetjenesten. I 1988 var åtte faste legehelikopterbaser på plass: I Tromsø, Brønnøysund, Trondheim, Ålesund, Bergen, Stavanger, Lørenskog og på Dombås.
I dag drifter Norsk Luftambulanse samtlige 13 legehelikopterbaser i landet.
KILDER: www.flyingdoctor.org.au
A history of air ambulance and medevac (Scribd world library) Norskluftambulanse.no/Nyheter/grunderne-hoye-helsedrommer/ wikipedia.org/wiki/Air_medical_services
En
Min hjertesak
En bilulykke var starten på
Einar
Johan
Tveit
sin fascinasjon for akuttmedisin. Nå jobber han som luftambulanselege og brenner for godt samarbeid mellom nødetater og frivillige.
Jørpelending Einar Johan Tveit er anestesilege og sjef for luftambulanseavdelingen ved Stavanger universitetssjukehus. I tillegg til å jobbe operativt i helikopter, har han økonomiog personalansvar for 16 leger på luftambulanse- og redningshelikopter. Samarbeid er hans hjertesak.
Begynnelsen
Tidlig på 90-tallet var 12-årige
Einar Johan på skitur med familien. Mens de ploget ned mot Haukeliseter hørte de brummingen av to biler som kappkjørte i en voldsom fart. I en sving skjente den ene
bilen av veien og ned en skråning. – Foreldrene mine var allmennleger. De sa til meg og broren min: «Vent her med de andre, vi må ned og hjelpe». Men jeg var for nysgjerrig og rant etter. Jeg måtte se, forteller Tveit.
To personer var kastet ut av bilen, som var ganske ødelagt. Heldigvis ble ingen alvorlig skadd.
– I stedet for å bli skremt, syntes jeg dette var veldig spennende. Den episoden tente nok en liten gnist i meg, og siden har akuttmedisin fascinert meg, sier han.
Dermed ble det medisinstudier og jobb i ambulansetjenesten i Bergen. Etter hvert fikk han en stilling på skadepoliklinikken på legevakta.
TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN

Min hjertesak
– Å komme til luftambulansen var et ønske fra starten, men det er et trangt nåløye. Mye handler om å være på rett sted til rett tid – og å ha litt flaks med når stillinger åpner seg.
I 2008 begynte Tveit som anestesilege på sykehuset i Stavanger, og i 2014 fikk han jobb i luftambulansen. Senere ble han avdelingssjef. Brikkene hadde falt på plass.
Bakgrunn

Luftambulansen opererer i den skarpeste enden av akuttmedisinen, men er sjelden først på et skadested eller hos en alvorlig syk pasient.
– Når vi ankommer, møter vi som oftest politi, brann, legevakt eller ambulanse som allerede er i gang. Da ønsker jeg ikke å tenke: «Oi! Her kjenner jeg ingen. Vet alle hva de gjør?»
Jobben gir mange sterke inntrykk, både gode og vonde. Man møter mennesker i sine største kriser.
– For å få til et godt lagspill ute hos pasientene, er det viktig å kjenne dem man samarbeider med, og hva de kan. Det brenner jeg for.
Drivkraften

Oppskriften på å bli kjent er enkel: møtes og øve sammen.
Et eksempel er en stor øvelse på Moi i sommerhalvåret, initiert av ildsjeler i det prehospitale miljøet på Sørvestlandet. Scenarioet var en masseskadehendelse på en folkehøgskole. Representanter fra tre politidistrikt, tre helseforetak, rednings- og ambulansehelikopter og en lang rekke frivillige møttes til en dag med blodig samtrening.
– Når du kjenner dem du skal

«Foreldrene mine var allmennleger. De sa til meg og broren min: "Vent her med de andre, vi må ned og hjelpe". Men jeg var for nysgjerrig og rant etter. Jeg måtte se.»
samarbeide med, skaper det en ekstra trygghet i en kaotisk situasjon. Trygghet gir økt pasientsikkerhet og bedre behandling.
Kjennskap gir også et bedre arbeidsmiljø. Trives man, jobber man bedre, understreker Tveit.
– Vi oppmuntrer politi, brann og ambulanse til å stikke innom luftambulansebasen på en kaffekopp. Og vi forsøker å besøke ambulansestasjonene i nærheten og AMK-sentralen for å slå av en prat også utenom oppdrag. Ambulansetjenesten arrangerer en årlig sommergrillfest for alle som vil
komme. Dette er også et tiltak som fremmer samarbeid.
Lagspill er et viktig stikkord, noe Tveit også er opptatt av på fritiden. Han har tre barn fra 13 til 17 år som driver med fotball. Også der har samarbeid en helt essensiell verdi.
Også i lufta ønsker Tveit mer kontakt og samarbeid. Redningshelikopteret på Sola samarbeider tett med luftambulansen. Regionalt har de ukentlige Teams-møter med luftambulansekoordinatorene på AMK.
– Der treffer vi andre luftambulansebaser i samme region, og blir bedre kjent med dem også.
Tveit legger til at Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en viktig bidragsyter til økt samarbeid.
– Vi har i prinsippet en fullfinansiert offentlig luftambulansetjeneste, men stiftelsen gir mange viktige bidrag for å forbedre kvaliteten på tjenesten ytterligere gjennom en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter. Dette er helt unikt.
Guttedrømmen. I 2014 fikk Einar Johan Tveit jobb som luftambulanselege, noe som lenge hadde vært et mål.
«Å komme til luftambulansen var et ønske fra starten, men det er et trangt nåløye. Mye handler om å være på rett sted til rett tid – og å ha litt flaks.»
Veien videre

Luftambulansen i Stavanger har nettopp flyttet inn i en ny og moderne base. Sammen med det nye sykehuset på Ullandhaug er det en ny æra for helsetjenestene i regionen. Men det skal ikke hviles på noen laurbær.
– Målet er å være så bra som overhodet mulig på kvalitet, pasientsikkerhet og samarbeid. Visjonene skal være så høyt oppe at de kanskje ikke er oppnåelige. Vi skal være verdens beste luftambulanse.
– Hvordan vet man at man er verdens beste?
– Da må vi ha gode data. Luftambulansetjenesten har så vidt begynt å samle nasjonale tall for å få bedre oversikt over virksomheten. Snart kan vi sammenligne oss internt og med andre baser.
– Å være best skal uansett være en visjon. Vi kan aldri si oss fornøyd. Vi må strekke oss hele tiden.
«Visjonene skal være så høyt oppe at de kanskje ikke er oppnåelige. Vi skal være verdens beste luftambulanse.»
Norsk


Jo mere vi er sammen... I sommer møttes det prehospitale miljøet på Sørvestlandet til katastrofeøvelse på Moi. Å kjenne dem du samarbeider med, skaper ekstra trygghet og gir økt pasientsikkerhet, mener Einar Johan Tveit.
Ny luftambulansebase
Her sitter historien i veggene
Stavanger har fått ny luftambulansebase. En rekke bidragsytere har sørget for utsmykning og en historisk vegg i lokalene.
TEKST ERLAND KROKEN FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN
Etter 44 år har luftambulansen i Stavanger flyttet til en splitter ny base ved Ullandhaug, vegg i vegg med det nye sykehuset. Da er det viktig å ta vare på historien, tenkte noen av de ansatte.
Midlene som blir satt av til maling, utsmykking og lignende i store offentlige byggeprosjekter gir ofte ikke rom for å sette et personlig preg.
Det visste avdelingssjef for luftambulanseavdelingen i Helse Stavanger, luftambulanselege Einar Johan Tveit og pilot Anders Myrvoll-Nordgaard. Ildsjelene ønsket å gjøre noe med dette.
Rett før jul gikk flyttelasset over til den topp moderne basen.
– Vi er kjempefornøyde med resultatet, smiler Tveit.
– Det er blitt mye bedre enn hva vi trodde da vi kom med ideen i 2021.
«Vi ønsket å ta vare på
historien og gjøre basen til en trivelig
arbeidsplass.»

Fra gamle dager. I gangen er luftambulansens historie beskrevet i tekst og bilder.
Fra venstre: avdelingssjef og luftambulanselege Einar Johan Tveit, designer Jøran Berggraf og pilot Anders Myrvoll-Nordgaard.

Ny luftambulansebase
LANDETS ANDRE BASE I 1981
Luftambulansebasen i Stavanger var landets andre da den åpnet i 1981. Lørenskog kom først i 1978. Begge basene ble finansiert kun med støtte fra privatpersoner og bedrifter de første årene.
– Vi ønsket å ta vare på historien og gjøre basen til en trivelig arbeidsplass, forteller pilot Anders.
– Da trengte vi Stiftelsen Norsk Luftambulanse på laget, og de ble med og tok prosjektlederansvaret. Med støtte fra noen bedrifter og kommuner, og tommel opp fra byggeier og Luftambulansetjenesten HF ble prosjektet mulig.
Vegger har fått farge og bilder. Trapper er blitt malt og fått striper. Luftambulansens historie er beskrevet i bilder og tekst langs en lang gang. Møterommet bærer navnet til den avdøde anestesilegen Olav Eielsen, Stavangerbasens «far».
TAKKER BIDRAGSYTERNE
IDÉ House of Brands, Nordens ledende leverandør av produktmedia og profilprodukter, har tatt et stort ansvar. Selskapet har støttet økonomisk, bidratt med design og illustrasjoner.
Designer Jøran Berggraf (45) synes dette har vært et svært spennende prosjekt. Han har trukket i alle tråder og vært limet i hele prosjektet.
– Det første jeg gjorde var å prøve å få oversikt. Sette meg inn i bygget. Hvordan ville det bli brukt? Utvalget av bilder har vært helt utrolig stort, og vanskelig å velge. Dette har vært gøy, vi er veldig fornøyde og håper mannskapene også er det, smiler han.
Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Stephen J.M. Sollid, synes det er svært hyggelig at stiftelsen kunne bidra inn mot tjenesten på en litt annerledes måte.
– Jeg har selv jobbet på Stavangerbasen og kjenner miljøet godt. Tusen takk til alle som har gjort dette mulig.

Designeren. Jøran
Berggraf hos IDE House of Brands AS i Stavanger har designet og utformet den nye basen innvendig. Bilder og illustrasjoner preger basen.
Utsmykningen
av basen er gjennomført av:
Stiftelsen Norsk
Luftambulanse
i tett samarbeid med ansatte fra basen, og med støtte fra:
• IDÈ House of Brands AS
• Ambulansens Venner
• Herredsvela Maskin AS
• DataTrykk AS
• MDE Norway AS
• Bjerkreim kommune
• Kvitsøy kommune
• Hjelmeland kommune
• Utsira kommune
• Stavanger kommune

Markering med kake. Før jul, og før den offisielle åpningen i januar, hadde mannskapene en uformell markering av den nye basen.

Nærhet. Det er kort vei fra kontorer, oppholds- og soverom til legehelikoptret.

Opp fra hangaren. En betongtrapp har fått farger og akuttstriper. På veggen henger bilder fra tjenesten. Initiativtagerne ønsket et personlig preg på basen.
Innovasjon
GPS-forstyrrelser skaper hodebry
Jamming av GPS-signaler øker i omfang. Norsk Luftambulanse dro til Andøya for å teste hvordan et ambulansehelikopter takler falske signaler.
TEKST OG FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER
Når et helikopter flyr i mørke eller dårlig sikt, bruker det GPS-satellittsignaler for å få riktig posisjon og tid slik at det kan navigere trygt frem til målet.
Men hva om GPS-signalet blir forstyrret? Eller enda verre; Hva om noen sender et falskt signal som får navigasjonssystemene til å tro at helikopteret er på et helt annet sted enn det faktisk er?
Dette er realistiske scenarioer, som luftambulansen i økende grad må forholde seg til.
– GPS-forstyrrelser i Norge er i dag først og fremst knyttet til østlige deler av Finnmark, der det pågår daglig. Effekten øker med høyden, og det er derfor særlig luftfarten som merker dette, sier avdelingsdirektør Espen Slette i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
ALVORLIGE
KONSEKVENSER
Slette legger ikke skjul på at forstyrrelsene kommer fra russisk side av grensen, men vil ikke spekulere i hensikten bak dem, da det ikke finnes grunnlag for å fastslå motiv.
– Blokkering av GPS-signaler er uakseptabelt og ulovlig, og kan få al-

vorlige konsekvenser for luftfart, beredskap og annen samfunnskritisk infrastruktur, sier han.
Selv om slike forstyrrelser blir stadig vanligere, har de foreløpig ikke stoppet legehelikoptrene.
– Helikopteret som er stasjonert på Kirkenes opplever dette titt og ofte. Pilotene våre er svært oppmerksomme på problemet, men det stopper ikke operasjoner foreløpig. Vi flyr med «varsellampene på», klar til å gå over til plan B, sier prosjektleder og pilot Lars Amdal i Norsk Luftambulanse.
BESTOD TESTEN
I fjor høst ble det årlige arrangementet
Jammertest arrangert på Andøya i Nordland. Der samles aktører fra hele verden for å avdekke sårbarheter og skape robusthet mot truslene. Norsk Luftambulanse deltok med stiftelsens utviklingshelikopter. For anledningen var det laget en instrumentinnflyging til tettstedet Bleik, for å teste hvordan et Airbus H145 ambulansehelikopter takler falske signaler.
Resultatene var beroligende.
– Helikopteret lot seg ikke lure. Cirka 10 sekunder etter at det ekte GPS-signalet ble overdøvet av et falskt signal, sluttet helikopteret å fly på autopilot og fortsatte rett fram. Det er betryggende å se at navigasjonssystemene ikke lar seg lure av narresignaler, sier Amdal.
VIL VARSLE PÅ FORHÅND
Problemene med forstyrrelser på GPS-signaler ser ikke ut til å forsvinne med det første.
– Internasjonale trender tyder på økende bruk av jamming som hybrid virkemiddel. Det er derfor viktig å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser og ikke legge alle egg i én kurv. Myndighetene jobber med testarenaer for jamming og vurderer bakkebaserte løsninger for robust og sporbar tid, sier Espen Slette i Nkom.
– Vi samarbeider med ulike aktører for å få på plass systemer som kan oppdage forstyrrelser på GPS-signalet i områder vi skal fly. Da vil man på forhånd kunne advare piloter som skal fly der det foregår jamming, forteller Lars Amdal i Norsk Luftambulanse.
Slår alarm. Avdelingsdirektør Espen Slette i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.


Fakta Hva er GPS-forstyrrelser?
Jamming: er å sende ut radiostøysignaler som har til hensikt å forstyrre, blokkere eller hindre mottak av GPS-signaler. Det brukes for eksempel hvis man ønsker å beskytte informasjon om hvor man befinner seg.
Spoofing: er en måte hvor man bevisst manipulerer GPS-signaler slik at brukerne kan få feil informasjon om posisjon og tid inn i sine systemer.
GNSS: Global Navigation Satellite System. Et av de mest brukte GNSS-systemene er amerikanske GPS som brukes til posisjonering. I Europa har vi Galileo GNSS.
KILDE: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
(Nkom)
Til kamp mot jamming. Utviklingssjef Jørgen Hauge Skogmo og pilot Lars Amdal i Norsk Luftambulanse vil forhindre at oppdrag må avbrytes på grunn av GPS-forstyrrelser.
Testflyging. På Andøya ble det gjort tester for å finne ut hvordan et Airbus H145 ambulansehelikopter oppfører seg når det utsettes for GPS-jamming.
Søvnforskning
Når er du for trøtt til å kjøre?
Én av 10 norske bilister innrømmer å ha sovnet bak rattet, og trøtte sjåfører kjører like dårlig som de med promille. Slik unngår du å bli en fare for deg selv og andre.
TEKST: MARIANNE WENNESLAND
Luftambulansepilot Jørgen Røraas (46) har selv våknet i grøfta. Han var på vei hjem klokka tre på natta, alene på veien og i bilen. Ved neste avkjørsel skulle han stoppe og ta seg en blund. Det rakk han ikke før øynene gled igjen:
– Jeg våknet idet bilen kjørte ut i grøfta, men fikk heldigvis manøvrert den tilbake på veien. Det var en utrolig skremmende opplevelse! sier Røraas, som er veldig glad for at det bare var bilen som ble skadet, og litt flau over egen dømmekraft den natta i 2006.
I dag leder han prosjektet som hjelper luftambulansemannskap i Norge og Danmark med å vurdere egen søvn og søvnighet – før de setter seg bak spakene i helikopteret eller rattet på legebilen. Kollega Tine Almenning Flaa (34) har forsket på dette siden 2018. Med andre ord vet duoen mer enn de fleste om når man er for trøtt til å kjøre.
LIKE FARLIG SOM PROMILLEKJØRING
Mens én av 10 norske bilister innrømmer å ha sovnet bak rattet, har hele 58 prosent være redde for å sovne mens de kjørte. Det viser en Ipsos-undersøkelse fra 2020.
– Det er lett å undervurdere hvor trøtt man er, og forskning viser at mange tar større risiko når de er trøtte. Vi vet at 10-20 prosent av trafikkulykker skyldes trøtthet. I
tillegg kommer ulykkene hvor det er én av flere årsaker, sier Flaa.
I vegtrafikkloven er det å kjøre for trøtt likestilt med å kjøre beruset, og Flaa har lest forskning som viser at folk etter 17 timers våkenhet presterer like dårlig som de med 0,5 i promille. 24 timer uten søvn tilsvarer 1 i promille. Du kan være for trøtt selv om du har vært våken kortere:
– Vi trenger 7-9 timers søvn hver natt, og minimum 6 timer. Hvis du har sovet mindre enn det flere netter på rad – eller har måttet opp midt på natta – kan du ha opparbeidet søvnunderskudd, sier Flaa.
DE FYSISKE TEGNENE
På vakt har Røraas og kollegaene mulighet til å registrere søvnen sin i en app. Den hjelper dem å vurdere når de er for trøtte til at det er forsvarlig å rykke ut. Gjentakende gjesping og nedsatt konsentrasjon er blant de fysiske tegnene på trøtthet, men øynene er også avslørende:
– Som at du blunker mye eller lenge, eller er tørr på øynene. Det skjer gjerne før det vi kaller mikrosøvn – at du dupper av en kort stund – hvilket er langt over grensa for når du bør være sjåfør eller pilot, sier Flaa og forteller at studier viser at enkelte lukker øynene i 18 sekunder når de har vært våkne i 17 timer.
– Enten du kjører i 50 eller 80 kilometer i

Søvnforsker. Tine Allmening Flaa ser på hvordan søvn og søvnighet påvirker redningsmenn og piloter i luftambulansetjenesten.

«Forskning viser at folk etter 17 timers våkenhet presterer like dårlig som de med 0,5 i promille. 24 timer uten søvn tilsvarer 1 i promille.»
Søvnforskning
timen, er det mye som kan gå galt på den tiden – for deg, de du har med i bilen og andre på veien!
BYTT UT KOFFEIN MED DISSE SPØRSMÅLENE
Hvis de fysiske tegnene på trøtthet inntreffer mens du kjører – eller du rett og slett kjenner deg søvnig – anbefaler ikke Flaa å kun styrte en Red Bull, sette på musikk og rulle ned vinduet:
– Nei, koffein tar jo en stund før den virker. Det tryggeste er å bytte sjåfør til en som ikke er trøtt, eller stanse bilen og ta seg en blund. Det beste er likevel å ta en grundig vurdering av om du bør kjøre før du gjør det, sier Flaa.
Hun og Røraas mener det er fire spørsmål du bør stille deg før du setter deg bak rattet:

Søvn-app. På vakt kan Jørgen Røraas og kollegaene i luftambulansen registrere søvnen sin i en app som hjelper dem å vurdere når de er for trøtte til å rykke ut.
1 Hvor lenge har du vært våken?
Her er det greit å huske 17-18 timers våkenhet kan gjøre at du presterer like dårlig som om du har 0,5 i promille. Du bør altså la være å kjøre en stund før det går så langt.
2 Når på døgnet skal du ut og kjøre? Om natta er kroppen innstilt på å sove, og det øker risikoen for å sovne. Mellom to på natta og seks om morgenen er du trøttest og presterer dårligst.
3 Hvor mye har du sovet de siste nettene? Vi trenger i minimum 6 timers søvn per natt. Har du mindre enn det flere netter på rad, påvirker det konsentrasjon og søvnighet.
4 Hvor trøtt føler du deg? Selv hvis svarene på de foregående spørsmålene tilsier at du kan kjøre, kan du likevel være for trøtt på grunn av sykdom, medisiner eller annen belastning.
Røraas setter seg ikke bak spakene i helikopteret hvis han er for trøtt, og Flaa velger å ta buss, sykkel eller la andre kjøre når småbarnslivet gir henne for lite søvn: – Hvis jeg hadde kjørt da, så hadde jeg jo hatt barna mine med i bilen også, ikke sant? Med det jeg vet, så føles ikke det ok, sier hun, og får støtte av Røraas:
– Det er like viktig – for deg, dine og for andre på veien!
«Som foreldre er vi gjerne nøye med å velge en sikker bil, og vi tør knapt kjøpe et brukt barnesete i frykt for at det allerede har vært i en kollisjon. Likevel tror jeg mange glemmer å ta en ordentlig vurdering på om personen som sitter bak rattet er våken nok, sier Jørgen Røraas.
Fakta
Søvn og hvile i luftambulansetjenesten
I likhet med under bilkjøring, utgjør søvnighet på legehelikoptereller legebiloppdrag en risiko for pasientens og mannskapets sikkerhet. Legehelikoptermannskap er pålagt strenge regler for arbeidsog hviletid på vakt – de fleste av dem 24 timer i døgnet i 7 dager i strekk. Reglene tar dog ikke høyde for hvor lenge av gangen eller når på døgnet de er våkne.
Siden 2018 har du som støtter Stiftelsen Norsk Luftambulanse vært med på å finansiere forskning på søvn og søvnighet i luftambulansetjenesten, og innovasjon som reduserer risikoen for at mannskapet er for trøtte når de rykker ut.
Blant innovasjonstiltakene er et system og en app hvor mannskapene registrerer søvn og søvnighet. Dette fungerer som beslutningsstøtte for når det er trygt å rykke ut versus når de bør sove.
Forskningen og innovasjonen gir økt bevissthet og noe endret praksis, men har ikke gått utover beredskapen.
Kilde: Ipsos-undersøkelse for Gjensidige 2020.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse
MIN DOKTORGRAD
Livstegn under hjerte- og lungeredning
Under gjenopplivning virker noen pasienter som om de er i live selv om hjertet ikke slår. Nils Petter Rundhaug forsker for å ivareta disse pasientene og de som hjelper dem.
TEKST MARIANNE WENNESLAND FOTO JON TONNING
Hvem er du?
Jeg er overlege i anestesi ved St. Olavs hospital i Trondheim og forsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Som anestesilege har jeg sett utfordringer man kan møte i behandlingen av hjertestans både i og utenfor sykehuset.
Hva forsker du på?
Tegn til liv under pågående hjerte- og lungeredning (HLR). Selv om hjertet ikke slår, åpner noen pasienter øynene, beveger ansiktet, armer eller bein. Man tror det er knyttet til blodsirkulasjonen hjernen får fra HLR. Hvis den stanses, forsvinner livstegnene. Fenomenet har vært kjent lenge, men er lite forstått. Jeg forsker på disse pasientene og hvordan de påvirker helsepersonellet rundt.
Hvordan skal du finne ut av det?
Nå undersøker jeg hvilke tegn til liv som oppstår, når og hvor ofte, hvem som får dem og hvordan det går med dem. Så skal jeg kartlegge hvordan ambulansepersonell opplever og håndterer situasjonene. Til slutt skal jeg bidra til å utvikle anbefalinger for behandling.
Hvorfor er dette viktig for prehospital akuttmedisin?
HLR blir utført av forbipasserende, pårørende og helsepersonell. Selv profesjonelle kan bli satt ut når den de gjenoppliver virker levende: Man kan lure på om pasienten har vondt og trenger smertelindring, om gjenopplivningen påvirkes, eller behandling bør endres. Vi mangler retningslinjer, selv om mange i den prehospitale tjenesten møter fenomenet: Forskning fra 2024 viser at over 90 prosent av luftambulanseleger har opplevd det. Kunnskap og retningslinjer kan bedre pasientbehandlingen og gi helsepersonellet trygghet i en vanskelig og tidskritisk situasjon.
Høyt og lavt
I høyden. Mannskapene på Førdebasen fikk brynt seg på medisinske scenarioer i luftige omgivelser ved Loen.

Medisinsk trening på Vestlandet
Ihøst har vi gjennomført medisinske treningsdager for mannskapene på luftambulansebasene i Førde, Ålesund, Dombås og Trondheim.
Treningen for Førdebasen foregikk blant annet i fjordlandskapet rundt Loen. Pasienter trengte medisinsk behandling i bratt terreng der det var nødvendig å ivareta sikkerheten for både mannskaper og pasienter. I tillegg hadde de undervisning om fødsler utenfor sykehus.
I Ålesund ble de andre basene samlet for å drive prosedyretrening på blant annet intensivtransporter og sirkulasjonssvikt hos barn. Der stilte også redningsmenn og leger fra Forsvarets 330 skvadron, samt paramedisinere og leger fra legebiler på Innlandet.
Treningen finansieres av Stiftelsen Norsk Luftambulanses støttespillere, og kommer i tillegg til den årlige HEMS Camp, der det fokuseres mer på redningstekniske og flyoperative temaer.

Prosedyretrening. Fullt fokus på «pasienten» for de operative som var samlet i Ålesund.
HELE NORGES NØD-APP
I appen «Hjelp 113» er alle nødnumrene samlet på ett sted. Appen har også et kart som viser hvor nærmeste hjertestarter er. Skann koden med mobilkameraet ditt og last ned appen i dag.

Internasjonal konferanse
Over 400 deltakere fra 29 land var samlet til Oslo HEMS Conference i Holmenkollen i desember.
Ledende eksperter og fagfolk fra luftambulansetjenesten fikk oppleve tre dager tettpakket med vitenskapelig program og erfaringsdeling under mottoet «Uniting minds – improving lives». I tillegg til deltagere stilte 60 foredragsholdere fra inn- og utland, samt en rekke utstillere fra industrien.
Legehelikopter er en ganske smal nisje innenfor det medisinske fagfeltet, og derfor er det ekstra nyttig å få samlet den internasjonale kompetansen. Det var bakgrunnen for at Stiftelsen Norsk Luftambulanse tok initiativ til konferansen, som ble arrangert for andre gang.

Ny doktorgrad: Hvordan sikre best bruk av luftambulansen?
Luftambulanselege Ole Erik Ulvin har forsket på hvordan vi kan sikre at luftambulansen brukes til pasientene som trenger den mest. Og 10. desember disputerte han for doktorgraden.
I en av studiene har Ulvin sett på om bruk av video i 113-sentralen bidro til å gjøre det lettere å identifisere hvilke pasienter legehelikopteret i Trondheim skulle rykke ut til, etter at AMK Trondheim tok i bruk video i januar 2022.
– Når vi koblet opp video ble det ikke brukt lenger tid fra nødsamtalen kom inn og til helikopteret ble alarmert. Det var også få tekniske problemer ved videooverføring, sier Ulvin.
Han fant også ut at det var færre såkalte unyttige oppdrag etter innføring av video. Dette er oppdrag der luftambulanselegen i ettertid vurderte at helikopteret hverken bidro med avansert behandling eller betydningsfull tidsgevinst.
– Det indikerer at vi treffer bedre på oppdragene til pasientene som har mest nytte av luftambulansen, sier Ulvin.
Våren 2024 undersøkte Ulvin om en luftambulanselege som var til stede i AMK
Studenter bidrar til økt flysikkerhet
Nytt samarbeid med Universitetet i Agder (UiA) kan gjøre det enklere for piloter å rapportere hindringer i luftrommet.
Helikoptrene møter jevnlig hindringer i luftrommet som ikke finnes i dagens kart, til tross for at det er et krav om at hindringene skal meldes inn. Høyspentledninger og andre menneskeskapte konstruksjoner kan være vanskelige å oppdage.
I høst har bachelorstudenter ved UiA jobbet med nye teknologiske løsninger for rapportering i Kartverkets nasjonale
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Nr. 1 | 2026

Trondheim bedre klarte å skille ut hvilke oppdrag luftambulansen skulle rykke ut på, sammenlignet med helikopterlegen på vakt. I studien fant de at det ikke var noen forskjell på hvem av disse to legene som tok beslutningen når det gjaldt å finne de riktige oppdragene å rykke ut på.
register over luftfartshindre.
Målet er, med hjelp fra studentenes ideer, å utvikle et system som gjør det enkelt for pilotene å markere hindringer underveis i flyging – uten at det går på bekostning av sikker flyoperasjon.
Samarbeidet mellom Kartverket, UiA og Norsk Luftambulanse ble markert under en samling 26. november, der et ambulansehelikopter landet på campus for å gi studentene et innblikk i cockpit, arbeidsforhold og utfordringer i felt.

Samtrening


Masseskyting og knivstikking i Trondheim
Flere gjerningspersoner hadde gått amok da Trondheims legehelikoptertjeneste og politi trente på å håndtere voldshendelser sammen.
TEKST MARIANNE WENNESLAND. FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN
Samtrening


Ihøst møttes mannskaper fra legehelikopterbasen og politiet i Trondheim til øvelse på Trøndelag Teater og det nedlagte psykiatriske sykehuset på Brøset.
– Vi trener på masseskade-scenarioer med én eller flere gjerningspersoner, kniv og skytevåpen. Samspillet mellom politi og helse er viktig for å ivareta sikkerheten og få utført livreddende førstehjelp.
Det sier Simon Skarsem, leder for det medisinske teamet i politiets utrykningsenhet i Trøndelag politidistrikt – laget som var med på øvelsen.
KAN KOMME FREM
TIL VOLD FØR POLITIET
På øvelsen ble politiet og helikoptermannskapene varslet om flere fiktive scenarioer de måtte håndtere: På et kulturhus på Stiklestad hadde to personer knivstukket og skutt publikummere. På en leirskole i Osen hadde én person gått amok med kniv, og på et heimevernsenter i Haltdalen hadde en annen skutt flere mennesker. Det varierte hvem av etatene som var nærmest og ankom først.
– Legehelikopteret kan ende opp med å komme frem til alvorlige voldshendelser før
«Kniv og skytevåpen trenger gjennom huden og lager skader på indre organer eller blodkar.»
Grusomme hendelser. Mannskapene på luftambulansebasen i Trondheim har lenge samarbeidet tett med politiet, men høstens øvelse var første gang de trente sammen på vold og masseskader.
politiet – især i grisgrendte strøk. Det kan oppleves dramatisk for mannskap som ikke har utstyr eller trening til å håndtere trusselsituasjoner. Det er viktig at vi trener sammen på å rykke inn i usikre situasjoner, sier Skarsem.
MANGE HARDT SKADDE SAMTIDIG
Legehelikopterbasen i Trondheim har amarbeidet tett med politiet i flere år, men høstens øvelse var første gang de trente sammen på vold og masseskader. Det forteller Eivinn Skjærseth, luftambulanselege og medisinsk leder ved basen. – Det er ikke veldig ofte vi opplever slike situasjoner i Trondheim, men når det skjer er det veldig godt å være forberedt. Da vi hørte at Stiftelsen Norsk Luftambulanse skulle tilby en øvelse på dette, var det viktig for oss å kaste oss på. Det har vært en fantastisk dag – veldig lærerik! sier han.
Antall alvorlig skadde pasienter var høyt. Politiet og helikoptermannskapet måtte rykke inn uten å vite hvor gjerningspersonen befant seg, håndtere sikkerhetsrisikoen og mange hardt skadde pasienter på likt. Det innebar den vanskelige oppgaven å skille raskt mellom hvem som trengte hjelp først for å ikke dø, og de som kunne vente litt. – Kniv og skytevåpen trenger gjennom huden og lager skader på indre organer eller blodkar. Da må vi kontrollere de blødningene som kan kontrolleres, gi blod og ekstra oksygen til de som trenger det, og sørge for frie luftveier. Vi må også få kritisk skadde pasienter til sykehus så raskt som mulig, sier Skjærseth.
STADIG MER AKTUELT
Kursleder og luftambulanselege i Ål, Vegard Rosenlund, har i over ett år jobbet for å få til en øvelse hvor legehelikoptermannskap trener på vold og masseskader sammen med lokale politiressurser. Med seg har han gode kollegaer fra Norsk Luftambulanse Helikopter, samt finansiering og kollegaer fra stiftelsen.
– Vi har testet ulike scenarioer sammen med politiets beredskapstropp på deres
«I hverdagen møter vi stadig flere hendelser som krever samtrening med politiet, inkludert situasjoner
Norsk Luftambulanse
hvor det har vært vold,
er fare for vold eller trusler om det.»



Sammen for å trene. Fra toppen: luftambulanselegene Vegard Rosenlund og Eivinn Skjærseth, og leder for det medisinske teamet i Trøndelag politidistrikt, Simon Skarsem.
nasjonale treningssenter utenfor Oslo. Her i Trondheim er det første gang vi har med oss øvelsen ut til lokalt politi og lokale baser, sier Rosenlund.
Han mener tematikken dessverre blir mer og mer aktuell:
– I hverdagen møter vi stadig flere hendelser som krever samtrening med politiet, inkludert situasjoner hvor det har vært vold, er fare for vold eller trusler om det, sier han.
Fakta
Trening på voldssituasjoner og masseskader
Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar årlig til over 800 kurs og samtreninger for medisinsk personell, nødetater, og den profesjonelle og frivillige redningskjeden.
Øvelsen som gir luftambulansemannskap trening på voldssituasjoner og masseskader er ny og ble for første gang arrangert lokalt i Trondheim høsten 2025.
11 luftambulansemannskap og 13 fra politiet deltok på øvelsen i Trondheim. 30 lege- og sykepleierstudenter var med som skuespillere.
Etter evaluering av øvelsen vil Stiftelsen Norsk Luftambulanse vurdere om den skal tilbys ved luftambulansebaser over hele landet.
Basen i Ringsted

Mellom storbyer, øyer og fugl
Visste du at Norsk Luftambulanse også opererer i Danmark? Legehelikopteret i Ringsted er blant de med flest oppdrag, men vær og fugler byr på utfordringer.
TEKST MARIANNE WENNESLAND FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN

Basen i Ringsted

På få sekunder har de tre kollegaene tatt på seg redningsvester. Det eneste vannet i sikte henger i lufta over dem; et lavt skydekke som truer med tåke.
– Vi har fått melding om en akuttpasient som må til Rigshospitalet i København, sier luftambulanselege Charlotte Barfod mens hun finner frem medisinsk utstyr.
Rundt Ringsted legehelikopterbase er det jorder så langt øyet kan se, men mannskapet skal lenger enn det:
– Vi skal fly i 45 minutter, for det meste over sjøen. Da er det standard at vi har vester på, sier Kristian Aunfelt, ledende redningsmann.
«Danmark har ikke fjell, men fjordsystemer, sjøer og øyer. Det gjør at ambulansen kan bruke to timer til rikshospitalet, som vi kan fly til på 30 minutter.»

Vært ute en vinternatt før: – Jeg har jobbet her i tre måneder og dette er min første ordentlige jobb. Tidligere var jeg i forsvaret i 22 år, sier Kristoffer Stoltz Rosenberg. Piloten har søk- og redningserfaring fra blant annet Grønland og Færøyene.
Et nyfødt helikopter: Ringsteds Airbus 145-helikopter er her bare tre uker gammelt. Det er utstyrt med fem rotorblader og en ny type blinkende lys som skal skremme bort motgående trafikk i form av fugler.
Ringsted
Danmark

Legehelikopteret i Ringsted rykker ut 1200 ganger i året, altså over tre ganger daglig. Denne dagen må de helt til Bornholm hvor to akuttpasienter må til Rikshospitalet i København samtidig. F.v. Pilot Kristoffer Stoltz Rosenberg, redningsmann Kristian Aunfelt og luftambulanselege Charlotte Barfod.
Han er på vei inn i helikopteret med kurs for Bornholm, den danske øya mellom Sverige og Polen. Da spraker det inn en ny beskjed på sambandet.
MYE ER LIKT
Ringsted er én av Danmarks fire legehelikopterbaser, som alle opereres av Norsk Luftambulanse Helikopter på oppdrag fra helsevesenet. Helikopteret her dekker 2,8 millioner innbyggere på Sjælland og øyene rundt, og rykker ut rundt 1200 ganger i året. Landskapet er flatere, befolkningen tettere, og avstandene kortere enn i Norge. Likevel er mye likt: – Danmark har ikke fjell, men
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
fjordsystemer, sjøer og øyer. Det gjør at ambulansen kan bruke to timer til Rigshospitalet, som vi kan fly til på 30 minutter, sier luftambulanselege Barfod: – Vi rykker ofte ut til hjerneslag og hjerteinfarkt, og en hel del til hjertestans – opp til flere ganger daglig. Det er ikke mange legebiler i denne regionen, så vi brukes som legestøtte for ambulansene. Denne morgenen har de hjulpet ambulansen med en pasient som hadde blodpropp i lungene. Pasienten på Bornholm har nyresvikt og trenger intensiv oppfølging i lufta, men rett før avgang kommer beskjeden: Øya har enda en pasient som må til Rigshospitalet.
Fakta Basen i Ringsted
I drift siden 2014, da legehelikoptertjenesten i Danmark ble en nasjonal satsning.
Helikoptertype: Airbus H145
Antall oppdrag per år: Rundt 1200. Avstandene i Danmark gir kortere, men flere oppdrag. Blant basene Norsk Luftambulanse opererer fra, er Ringsted en av dem med flest oppdrag.
Flyr i hovedsak pasienter til Rigshospitalet i København, men også til spesialiserte sykehus som Odense.
Dekker 2,8 millioner innbyggere på Sjælland og øyene rundt, samt Bornholm med et innbyggertall på 40 000 – som dobles i turistsesongen. Rykker også ut til Sør-Jylland når legehelikopteret i Billund er opptatt på annet oppdrag.
Hektisk:
Basen i Ringsted


– Med to pasienter må vi ha redningshelikopteret, som er større. Det henter oss om kort tid, sier Barfod.
ANDEKONFIT OG ANDRE FARER
Tåka som kryper mot basen er ikke helikopterets eneste konkurrent i dansk luftrom. Dansk helsevesen har kjøpt tilgang til værkamerasystemet og de forhåndsdefinerte flyrutene Stiftelsen Norsk Luftambulanse har utviklet, men god sikt er viktigere her: – Vindmøllene er ikke noe problem – de flyr vi mellom – men det er ikke samme registreringsregler for kraner og master her som i Norge. Ei heller for småfly og glidefly som flyr i samme høyde som oss, rett under
skyene for å unngå ising. Derfor må vi holde utkikk etter dem. Og etter fugl, sier pilot Kristoffer Stoltz Rosenberg. Hele to ganger har legehelikoptre i Danmark opplevd å få en and tvers gjennom frontruta under flygning. Den ene gangen måtte en redningsmann ta over spakene for en pilot som blødde i ansiktet. Det var fjær og andekonfit over hele cockpiten. Rosenberg rister på hodet og trykker på en knapp i Ringsteds tre uker gamle Airbus 145. Flere lys tennes på undersiden foran: – Denne frekvensen av blink og kraftig lys er et slags fugleskremsel. Det er nytt på denne modellen, vi får se om det fungerer, sier han.
Hele to ganger har legehelikoptre i Danmark opplevd å få en and tvers gjennom frontruta under flygning. Det var fjær og andekonfit over hele cockpiten.
Deilig å være dansk i Norsk Luftambulanse? Mannskapet trives med å hjelpe pasienter hver dag. Mellom oppdragene står matlaging, hvile og trening på programmet: – Fitness-utstyret i hangaren er bra, men får man ikke sånn langrenns-apparat når man har norsk arbeidsgiver? spørres det spøkefullt. – Med så mye vannredning som vi har, så burde vi kanskje heller hatt et spa, svares det leende.
Ringsted Danmark
«Vi er også drillet i redning fra master, broer, isråk og vann nært land. Det er mange kitesurfere og badegjester her, så vi rykker mye ut på drukning, især i turistsesongen. »
DYKTIGE PÅ ULYKKER
De fleste blodige scenarioene de håndterer har lite med fugl å gjøre. Mannskapet på Ringsted er erfarne på kniv- og skuddskader og et bredt spekter av ulykker – i industrien, landbruket, vannet og trafikken.
– For oss redningsmenn er frigjøring et stort fokus. Vi har utdanning i klippeverktøy, og forteller ofte brannvesenet hvordan vi vil ha pasienten klippet løs ved ulykker, forteller redningsmann Aunfelt:
– Vi er også drillet i redning fra master, broer, isråk og vann nært land. Det er mange kite-surfere og badegjester her, så vi rykker mye ut på drukning, især i turistsesongen.
KASTER SEG RUNDT
Lege Barfod og redningsmann Aunfelt er ikledd overlevelsesdrakter og klare for redningshelikopteret. Da kommer enda en kontrabeskjed: Redningshelikopteret kan ikke lande. Tåka har kommet for tett på basen, men det finnes en åpning i nærheten.
– Jeg kjører dere, sier pilot Rosenberg, og igjen kaster mannskapet seg rundt.
De skrur på blålysene og legger seg på hjul. På få minutter er de fremme ved et jorde mellom noen industribygg hvor samarbeidspartneren står klar: Redningshelikopteret de skal fly med – for å hjelpe to akuttpasienter samtidig – letter med et brøl fra bakken. Det blir hengende noen sekunder i lufta. Så suser legehelikoptermannskapet og kollegaene av gårde mot Østersjøen for å redde liv og helse.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse


Danmark + Norge = vinn-vinn
I både Norge og Danmark er det Norsk Luftambulanse (NLA) Helikopter som leverer legehelikoptertjenester, på oppdrag fra det statlige helsevesenet. Claus Thørrenblad er baseleder for de fire danske basene, og den eneste i landet med sin rolle:
– Men jeg er ikke alene. Jeg samarbeider tett med gode kollegaer i Norge, og er superglad for det, sier han.
Å være operatør i to land gir NLA Helikopter enda flere dyktige kollegaer å spille på, samt bredere erfaring som kommer pasientene til gode. Det mener generalsekretær for Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Stephen Sollid:
– Det gir ikke bare en bedre legehelikoptertjeneste i dag, men også i fremtiden, sier han:
– Forskning og innovasjon tuftet på to land blir mer solid. Ta for eksempel værkamerasystemet vårt: Når det også brukes i Danmark, får vi et større datagrunnlag for videreutvikling. Vår forskning står òg stødigere med deltagelse og innsikt fra to land, og vi har forskere fra den danske tjenesten. Alt i alt er et dansknorsk samarbeid vinn-vinn!
Fakta Luftambulansetjenesten i Danmark
I likhet med i Norge er luftambulansetjenesten i Danmark finansiert av det offentlige helsevesenet: Landets fem helseregioner driver ordningen sammen, har det medisinske ansvaret, og stiller med luftambulanselegene og helikopterbasene.
Piloter og redningsmenn er ansatt i Norsk Luftambulanse Helikopter, som drifter Danmarks fire legehelikopterbaser, i tillegg til Norges 13. Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten og akuttmedisin utenfor sykehus enda bedre. Innsikt, data og erfaringer fra luftambulansetjenestene i Norge og Danmark er en viktig del av grunnlaget for stiftelsens giverfinansierte forskning, innovasjon og kompetanseheving.
Bedre tjenester. Claus Thørrenblad, baseleder i Danmark, og Stephen Sollid, generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse er glade for samarbeidet mellom landene. – Samarbeidet gir ikke bare en bedre tjeneste i dag, men også i fremtiden, sier Sollid.
Medlemsmøter

Velkommen til medlemsmøte!
Har du lyst til å bli bedre kjent med Stiftelsen Norsk Luftambulanse, arbeidet vårt, og folka som er engasjert i organisasjonen i din region?
TEKST INGVILD ØVERÅS
Imars og april gjennomfører våre fem regionråd hvert sitt regionrådsmøte. Som støttemedlem er du invitert til møtet i din region. Der kan du høre om arbeidet som er gjort i organisasjonen det siste året og bli bedre kjent med noen aktuelle utvalgte tema.
ENGASJERTE FRIVILLIGE
På møtet har du også mulighet til å bli bedre kjent med rådet i din region. Regionrådene består av frivillige representanter som er valgt av og blant støttemedlemmene våre. Dette er en
fantastisk gruppe frivillige som har et sterkt engasjement for organisasjonen vår.
I møtet velges også hvem som skal sitte i regionrådet det neste året. Det er ikke mulig å komme med benkeforslag. Alle som skal velges er forespurt av valgkomiteen i forkant.
Er du nysgjerrig på hva det vil si å engasjere seg som frivillig i Stiftelsen Norsk Luftambulanse? Du kan lese mer om det og melde deg på nettsiden vår: norskluftambulanse.no/region
Se tid og sted for møtet i din region på neste side.
Vi håper å se deg. Vel møtt!
Engasjerte frivillige. Representanter fra regionråd sør og øst. Fra venstre: Jo-Eivind Løkken, Berit Reppesgård, Veronica Halhjem, Jan Harald Kjerre og Jan Martinsen.
Regionrådsmøter 2026
Region Nord
For deg som bor i Finnmark, Nordland eller Troms
Sted: Tromsø
Tid: Torsdag 16. april kl. 18-20
Påmelding senest 8. april: norskluftambulanse.no/region
Region Midt
For deg som bor i Møre og
Romsdal eller i Trøndelag
Sted: Namsos
Tid: Torsdag 12. mars kl. 18-20
Påmelding senest 2. mars: norskluftambulanse.no/region
Region Øst
For deg som bor i Akershus, Innlandet, Oslo eller Østfold
Sted: Fagernes
Tid: Torsdag 12. mars kl. 18-20
Påmelding senest 2. mars: norskluftambulanse.no/region

H.K.H. Kronprins Haakon fortsetter som beskytter
H.K.H. Kronprins Haakon har takket ja til å fortsette som beskytter for Stiftelsen Norsk Luftambulanse frem til 31. desember 2030.
Kongelige beskytterskap fungerer som en tydelig anerkjennelse av organisasjoner og arrangementer som bidrar innenfor sentrale og viktige områder av samfunnslivet. Kronprinsen har vært stiftelsens beskytter i mange år og har gjennom denne tiden fått god kjennskap til både oppdraget og menneskene som står bak.
Region Sør
For deg som bor i Agder, Buskerud, Telemark eller Vestfold
Sted: Farsund
Region Vest
For deg som bor i Rogaland eller Vestland
Sted: Florø
Tid: Torsdag 23. april kl. 18-20
Påmelding senest 13. april: norskluftambulanse.no/region
Tid: Tirsdag 17. mars kl. 18-20
Påmelding senest 7. mars: norskluftambulanse.no/region
– Vi er svært takknemlige for tilliten og støtten, og gleder oss til å fortsette samarbeidet. Med Kronprinsen som beskytter går vi inn i en ny periode med motivasjon og styrket engasjement for å videreutvikle stiftelsen til beste for pasientene og samfunnet, sier generalsekretær Stephen J.M. Sollid.

Nyttig førstehjelpspakke. Otto Tobiassen i Snøgg AS er glad for samarbeidet med Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Førstehjelpspakken med det du trenger
Når små og store uhell skjer, er det nyttig å ha hjelp i nærheten. Nå lanserer Stiftelsen Norsk Luftambulanse en splitter ny førstehjelpspakke i samarbeid med sørlandsbedriften Norgesplaster AS (Snøgg).
Den fyldige og nyttige pakken har fått navnet «Når det haster», og inneholder det viktigste du trenger.
Siden 1945 har Snøgg i Vennesla solgt førstehjelps- og akuttmedisinsk utstyr over hele Norge. Selskapet er i dag en av landets største leverandører av slike produkter, og lever etter visjonen «Vi gjør det enkelt å hjelpe». I ambulansemiljøet er Snøgg et kjent merkenavn.
UNIKT SAMARBEID
Salgssjef i selskapet, Otto Tobiassen (42) er svært fornøyd med
samarbeidet med Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
– Dette er rett og slett unikt. Vi er en såkalt B2B-bedrift, med 15 kjeder som forhandler våre produkter. Det at vi har fått stiftelsen med på laget, som kan tilby førstehjelpspakken til sine støttespillere, er vi svært glade for, sier Tobiassen.
Norgesplaster holder til et par mil utenfor Kristiansand, i Vennesla, et tettsted med vel 15 000 innbyggere. Med 55 ansatte er bedriften en viktig lokal arbeidsplass. Siden 2017 har Snøgg vært en del av Norgesplaster AS, som er heleid av Orkla. Flere av produktene produseres i Vennesla, hvor det også er lager og pakking. Kvalitet står i høysetet.
GLADE FOR Å VÆRE I ORKLA
– Førstehjelpsprodukter og forbruksmateriell må være av beste kvalitet. Det sitter i ryggmargen vår. Vi er store på blant annet halvfabrikat til elektroder, for eksempel til hjertestartere og sykehusbruk.
Otto Tobiassen er også spesielt stolt av produktet Soft, bandasjer og plaster som er limfrie og selvheftende. Produktet ligger i den nye førstehjelpspakken.
– Veldig praktisk til små og litt større sår, forteller Tobiassen.
Å være et selskap i det store Orklakonsernet synes salgssjefen er fint.
– Gjennom dette har vi et stort nettverk, og vi har flere å spille på lag med. I dagens samfunn er det en fordel. Hovedkonsernet Orkla ASA støtter allerede stiftelsen. Vi er også glade for å kunne bidra, avslutter Otto Tobiassen.
Bestill pakken i dag: norskluftambulanse.no/ forstehjelpspakke
TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN
Grieg Seafood gir med hjertet
De ansatte i Grieg Seafood i
Alta er ikke bare opptatt av å produsere laksemiddager som skal ut til hele verden. De er også opptatt av å støtte gode samfunnsformål.
TEKST ERLAND KROKEN
Selskapet er en del av Grieg Gruppen i Bergen med over 40 forretningsområder og cirka 1800 ansatte. Å bidra til samfunnet sitter i ryggraden til de ansatte. Høsten 2025 bidro selskapet med 250 000 kroner til Stiftelsen Norsk Luftambulanses ideelle arbeid gjennom prosjektet «Din hjertesak». De ansatte besluttet selv hvem de skulle støtte.
EN GLEDE Å BIDRA
– Vi ble raskt enige. Å bidra til stiftelsen på denne måten er en glede, smiler Roger Pedersen, samfunnskontakt hos Grieg Seafood Finnmark. Grieg Gruppen er et familieeid, maritimt globalt selskap med røtter tilbake til 1884. 25 prosent av konsernet eies av en stiftelse, Grieg Foundation. Gjennom denne stiftelsen har konsernet gitt mer enn én milliard kroner til gode formål siden årtusenskiftet.
– Det gjør noe positivt med deg å jobbe i et selskap som har en så klar strategi om å bidra til gode formål, forteller Pedersen.
Grieg Seafood har cirka 650 ansatte og produserer laks fra sjøen, en industri som er blitt svært viktig for Norge.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Glad bidragsyter. Roger Pedersen, samfunnskontakt hos Grieg Seafood mener det er viktig å støtte arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
– Tar vi med hele regionen her i Vest-Finnmark, produseres det vel én million laksemiddager hver eneste dag. Vi lever i et område med store verdier, smiler samfunnskontakten.
Å være opptatt av en stadig bedre luftambulansetjeneste er helt naturlig for finnmarkingene.
– Det er lange avstander her i nord, og vi heier på alle de flotte og spennende prosjektene som Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber med. Vi er sikre på at gavebidraget fra oss kommer godt med, avslutter han.
Fakta
Grieg Gruppen
Et familieeid, maritimt globalt selskap med røtter tilbake til 1884.
Driver over 40 forskjellige forretningsområder med vel 1800 ansatte.
Hovedkontor i Bergen sentrum.
25 prosent av selskapet eies av en ideell stiftelse, Grieg Foundation Les mer på: griegfoundation.com
Minnegave
Ga minnegave etter sønnens død:
– Vi håper det kan redde noen andre
familien å gi en minnegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
TEKST MARTHE NYMOEN FOTO PRIVAT
Det er den første lørdagen i februar 2025. Elin og Ronny Berg er på rypejakt, mens sønnen deres Thomas har dratt til Åre for å stå på ski med noen kompiser.
– Han elsket å stå på ski og gledet seg veldig til den helgen, forteller Elin.
Men mens hun og mannen trasker rundt i terrenget, ringer telefonen.
– Klokken var rundt 15, og det var foreldrene til noen av kompisene til Thomas. Vi fikk beskjed om at det hadde vært en ulykke, og at vi måtte komme til Åre med en gang.
sammen med tre kompiser. Ifølge dem så de at skiene sto igjen i snøen, mens Thomas hadde falt fremover. Verken kompisene eller luftambulansen i Sverige klarte å redde han.
– Vi vet ikke nøyaktig hva som førte til at Thomas ble skadet så hardt. De kjørte ikke et spesielt bratt sted og det var heller ikke noen store steiner eller trær i nærheten. Han var bare utrolig uheldig, sier Elin.
Tiden i etterkant er vanskelig å sette ord på, ifølge foreldrene.

Skituren. Her står Thomas på ski i Åre, kort tid før den fatale ulykken.
noen andre kan reddes, kanskje noen andres barn.
De valgte derfor å gi en minnegave – en gave som gis til et veldedig formål til minne om en som har gått bort.
– Det var veldig naturlig for oss, og vi oppfordret alle til å gi et lite bidrag – både i dødsannonsen og i begravelsen, sier Ronny.
Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Stephen J.M. Sollid, er utrolig takknemlig for generøsiteten til alle som velger å gi.
– Ved å gi en gave i den avdødes navn, hedrer du minnet og bidrar samtidig til livsviktig forskning og utvikling. Din gave gjør en forskjell, sier han. Thomas
Hjertet synker ned i magen til begge to. De skjønner at dette er alvorlig. I full fart løper de tilbake til hytta og slenger seg i bilen.
– Det tok tre timer å kjøre til Åre fra der vi var. Det er de lengste tre timene i mitt liv, sier Elin.
DØDSBESKJEDEN
Da de kom frem, ble frykten bekreftet: Thomas var død.
Han døde mens han sto på ski
– Sorgen er bunnløs, og den kommer i bølger. Vi har brukt mye tid på å sørge og snakke sammen som familie, det tror jeg er avgjørende for å klare å leve med noe sånt, forteller Elin.
– VELDIG NATURLIG
I dagene etter ulykken bestemte de seg for at de ønsket å gi en minnegave i Thomas sitt navn.
– Jeg er medlem i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, så det var naturlig for oss å gi et bidrag dit, sier Ronny.
– Selv om livet til Thomas ikke kunne reddes, så håper vi å bidra til at
«Selv om livet til Thomas ikke kunne reddes, så håper vi å bidra til at noen andre kan reddes, kanskje noen andres barn.»


Bunnløs sorg. Tiden i etterkant er vanskelig å sette ord på, ifølge foreldrene. – Sorgen er bunnløs, og den kommer i bølger. Vi har brukt mye tid på å sørge og snakke sammen som familie, det tror jeg er avgjørende for å klare å leve med noe sånt. Her er familien samlet på Rakssetra i Loen i 2023.
MINNEGAVE:
Slik kan du gi en minnegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse:
Nettbank:
• Overfør ønsket beløp til kontonr. 1617.20.74689.
• Husk å merke innbetalingen med navn på avdøde og pårørende, slik at vi kan sende takkebrev til de pårørende.
Vipps:
• Åpne Vipps-appen, trykk på «Send» og søk etter 2113.
• Velg Stiftelsen Norsk Luftambulanse og fyll inn beløp.
• Skriv inn avdødes navn (fornavn, mellomnavn og etternavn) og trykk «Betal».
Merk! Vi ser kun navnet til den som betaler. Ønsker dere at flere givere skal synliggjøres, må disse navnene sendes på e-post til minnegave@norskluftambulanse.no
Nettside:
Du kan også gi minnegave på nett: norskluftambulanse.no/minnegave/
Støttespilleren
Stiftelsen Norsk Luftambulanse støttes av cirka 300 000 privatpersoner og 3500 støttebedrifter rundt om i vårt langstrakte land. Her møter du en av dem.

SIW LYSEN
Navn: Siw Lysen (64)
Bor: Laksevåg i Bergen
Familie: Gift, to voksne døtre, fire barnebarn og et bonus-barnebarn.
Yrke: Seksjonsleder i Plan- og bygningsetaten i Bergen kommune.
Støttemedlem siden: 80-tallet.
Bruker fritiden på: Frivillig tillitsverv som leder av region vest, et av fem regionråd i
Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
«Å bidra til å spre bredden som denne organisasjonen driver med, er så givende.»
Regionrådene består av seks til ni støttemedlemmer fra de forskjellige regionene, og de er rådgivende organ og høringsinstans i viktige saker som angår organisasjonen. Medlemmene deltar ofte på stands og arrangementer.
Hvorfor har du valgt å engasjere deg som frivillig tillitsvalgt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse?
– Min mann og jeg har vært medlemmer siden 80-tallet. Da jeg ble aktuell for vervet, tenkte jeg at dette er noe jeg har lyst til. Organisasjonen har en viktig plass og oppgave i hele beredskapslinjen. Å bidra til å spre bredden som denne organisasjonen driver med, er så givende.
Hvordan holder du deg oppdatert og informert om alt stiftelsen driver med?
De forskjellige regionrådene treffes ofte. Det er både nyttig, hyggelig og lærerikt. Vi i vest har jevnlige møter, og så følger jeg nøye
med på alt som kommer ut i alle kanaler, ikke minst Akuttmagasinet som leses fra perm til perm.
Hva blir viktig for regionrådene i årene som kommer?
Å fortsatt vise bredden for folk, være lyttepost, dele det gode budskap og drive kunnskapsformidling om organisasjonen vår. Og ikke minst: delta aktivt internt.
Det er vinterferie mange steder om få uker. Skal dere reise bort?
Da reiser vi, som vi ofte har gjort, til Geilo for å stå på ski med hele familien.
TEKST ERLAND KROKEN FOTO PRIVAT
Les mer om vår frivillighet: norskluftambulanse.no/ regionradsmedlem
Bergen
Støtt oss
Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasienten. Din gave kan bidra til dette arbeidet.
Giengave tillivsviktig forskning

Gi gaver med mening
I nettbutikken vår finner du gaver til alle anledninger, som for eksempel bursdag, jubileum eller bryllup.
Gå inn på: norskluftambulanse.no/nettbutikk/ eller skann QR-koden

Hovedsamarbeidspartner Samarbeidspartnere:

Kontonummer for gaver: 1617 20 74689
Vipps: 2113 (valgfritt beløp), skriv «gave» i meldingsfeltet.
SMS:
Kodeord GAVE til 2113 (200 kr)
Minnegave
En gave i den avdødes navn er en fin og verdig siste hilsen. Ved å gi en minnegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar du til å gjøre en forskjell.
Gi en minnegave til kontonummer 1617 20 74689 eller Vipps til 2113.
Minnegaven må merkes med avdødes navn, samt navn på pårørende.
Snakk med oss om bedriftsstøtte
Vi samarbeider med mange små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv.
Se norskluftambulanse.no/bedrift eller send e-post til: erland.kroken@ norskluftambulanse.no
Arv som lever videre
Mange mennesker finner glede i å vite at de etterlater seg en arv som vil fortsette å hjelpe andre. Dersom du ønsker mer informasjon om testament, fremtidsfullmakt og testamentariske gaver sender vi deg gjerne vår gratis brosjyre.
Du kan også få hjelp fra vår advokat som kan gi deg gratis rådgivning dersom du ønsker å tilgodese Stiftelsen Norsk Luftambulanse i ditt testament.
Kontakt oss gjerne dersom du har
spørsmål:
Telefon: 64 90 43 00
E-post: testament@ norskluftambulanse.no
Eller les mer og bestill brosjyren på nett: norskluftambulanse.no/ testament

Returadresse
Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby
Gi et bidrag på 585 kroner
så sender vi deg vår nye førstehjelpspakke.
«Når det haster»-pakken er nyttig å ha hjemme, i bagen, i bilen – der du ferdes og oppholder deg. Den inneholder det viktigste du trenger.



Sammen med pakken følger også en nyttig folder med livsviktige tips.
Ofte kan det haste: Når lillebror har falt og slått seg. Når storesøster har kuttet seg på en stein.
Eller når det har skjedd noe mer alvorlig, og du må ringe medisinsk nødnummer 113.

Sikre deg førstehjelpspakken i dag!
Gå inn på norskluftambulanse.no/forstehjelpspakke eller skann QR-koden.