Stiftelsen Norsk Luftambulanse - Akuttmagasinet 03 2026

Nummer 3/2026

Akuttmagasinet

DRØMMETUREN BLE ET MARERITT

På et øyeblikk ble den perfekte vårturen forvandlet til et smerteinferno for Susanne Solfjeld. Side 6-13

ANSVARLIG UTGIVER

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

ANSVARLIG REDAKTØR

Stephen J.M. Sollid

REDAKTØR

Rolf Magnus W. Sæther

REDAKSJON

Erland Kroken

FORSIDE

Foto: Thomas T. Kleiven

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon som støttes av 300  000 privatpersoner og 3500 bedrifter.

Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.

Vi representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus.

Norsk Luftambulanse

Helikopter er vårt datterselskap. De er operatør på alle landets 13 luftambulansebaser med helikopter, og flyr legehelikoptrene på oppdrag fra staten.

Selskapet er også operatør på alle fire baser for legehelikopter i Danmark.

Norsk Luftambulanse

Teknologi er et datterselskap som utvikler teknologiske løsninger og systemer, blant annet værkamerasystemet.

Selskapet drifter også basebyggene ved flere av landets legehelikopterbaser.

Norsk Luftambulanse Fly er et datterselskap som er opprettet for å gjøre Norsk Luftambulanse i stand til å være operatør for ambulansefly, dersom dette blir aktuelt.

Vi eier også 85 prosent av Ambulanseforum. Dette er et fritt og uavhengig digitalt fagtidsskrift. Tidsskriftet har siden starten i 1975 vært en arena for å drive utviklingen av ambulanse- og redningstjenesten i Norge framover.

ISSN 2704-114X

MARKEDSAVDELINGEN

Telefon: 64 90 43 00

E-post: post@norskluftambulanse.no

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

Alle de fire datterselskapene er virkemidler for å oppnå vårt formål: Å fremme avansert prehospital akuttmedisin. Selskapene drives i henhold til stiftelsens ideelle formål. Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse leder an

i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.

Vår forskning og utvikling redder liv.

Et paradigmeskifte

Vi har hatt luftambulanse i Norge i snart 50 år. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har vært en viktig pådriver for at Norges befolkning skal ha et trygt og likeverdig akuttmedisinsk tilbud utenfor sykehuset, som kommer når den akutt alvorlig syke eller skadde pasienten trenger det. Luftambulansetjenesten er helt sentral i å nå dette målet.

Selv om staten gjennom helseforetakene har ansvaret for luftambulansetjenesten, har driften av tjenesten vært konkurranseutsatt siden slutten av 80-tallet. Det mener vi ikke er en god løsning. Konkurranse kan være bra for å tvinge frem utvikling, men det kan også et samarbeid med en ideell organisasjon være, som har utvikling som et mål for sin aktivitet. Derfor har vi i stiftelsen i flere år arbeidet målrettet for å få til et samarbeid med staten og helseforetakene om drift av luftambulansetjenesten, som ikke er basert på konkurranse, men et ønske om å sammen dytte tjenesten fremover gjennom ansvarlig drift og ansvarlig utvikling. Vi vil være en lagspiller for staten og helseforetakene.

I januar i år ble arbeidet kronet. Vårt datterselskap Norsk Luftambulanse Helikopter har inngått en direkte avtale med staten og helseforetakene om drift av legehelikoptertjenesten fra 2028. Avtalen er en direktetildeling av driftsansvaret uten konkurranse, og bidrar til å skape ro i tjenesten, trygghet for de ansatte og trygghet for befolkningen og pasientene. Sammen skal vi bidra til nyskaping og ansvarlig forvaltning av tjenesten. En nylig oppdatert samarbeidsavtale om forskning og utvikling, med Luftambulansetjenesten HF som forvalter statens ansvar for luftambulansetjenesten, er et synlig eksempel på at ønsket om samarbeid er gjensidig og viktig.

Din støtte har gjort det mulig for oss å nå dette målet. Takket være deg som lagspiller har vi sammen nådd en viktig milepæl og et paradigmeskifte i luftambulansetjenestens historie.

Ha en fin sommer!

Stephen J.M. Sollid Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Øyeblikket

KALNES

Kjempeugle på sykehustaket

Da statsmeteorolog John Smits tittet på Norsk Luftambulanses værkamera montert på Kalnes sykehus i Sarpsborg, trodde han nesten ikke det han så.

– Rett ved siden av kameraet satt det en fugl og skuet utover jordene, kanskje på jakt etter noe spiselig eller noe annet, fortalte Smits til NRK.

En biolog kunne bekrefte at det var en hubro.

Hubroen er den største uglen i Europa med et vingespenn mellom 155 og 185 centimeter. De kan bli over 30 år gamle. I Norge er hubroen rødlistet og «sterkt truet», ifølge Artsdatabanken.

Sammen med Sykehuset Østfold Moss, utgjør Sykehuset Østfold Kalnes sykehustilbudet for 300 000 østfoldinger og Vestby kommune.

Sykehuset er et akuttsykehus med et av landets største akuttmottak, og har i tillegg funksjoner innenfor de fleste felt med fødeavdeling, medisinske og kirurgiske klinikker og psykiatri.

Fakta Værkamera

Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.

En værkamerastasjon har tre digitalkameraer, sensorer for temperatur, lufttrykk og luftfuktighet, 4G-ruter og en liten datamaskin. Kameraene tar et bilde hvert 15. minutt. Det blir tatt mer enn 52 000 bilder hver dag.

187 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Systemet brukes også av AMK- og hovedredningssentralene, politiet, Forsvaret og Meteorologisk institutt.

Ingen å miste

FRA HIMMEL TIL HELVETE

Når drømmeturen blir et mareritt, må hjelpen fort frem. I løpet av et øyeblikk opplevde Susanne Solfjeld at den perfekte turdagen ble et smerteinferno.

Ingen å miste

Det var en skikkelig kosetur, sier Susanne Solfjeld.

I shorts og joggesko hadde 33-åringen gått opp til snøgrensen, høyt over Sognefjorden. Sommeren var like rundt hjørnet, og sesongens aller siste skitur skulle nytes sammen med kollegaer og gode turvenner. Solfjeld smilte fra øre til øre, og gledet seg til å kjøre ski i et av Norges vakreste landskap. – Det var ikke bratt, og jeg tenkte ikke at noe alvorlig kunne skje. Jeg hadde det bare veldig gøy, sier Solfjeld. Men en fjelltur kan snu så fort.

POPULÆR KULTUR. Friluftsliv er en viktig del av norsk kultur. De aller fleste av

oss bedriver uteaktiviteter som gjør godt for kropp og sjel. Medaljens bakside er uhell og ulykker, som kan ramme oss alle. Ved alvorlige hendelser må du ha hjelp for å komme deg trygt hjem. Det fikk Susanne Solfjeld erfare på en nydelig dag i fjelltraktene mellom Jostedalen og Hurrungane.

I HØYDEN. 1200 meter over fjorden luktet det vår-ny lyng. Susanne Solfjeld hadde limt feller under skiene for å få feste på fuktig sommersnø. I månedsvis hadde hun gledet seg til denne turen. I hverdagen elsker siviløkonomen fra Oslo å løpe. Følelsen av å flyte gjennom landskapet betyr mye for henne. Med startnummer på brystet er halvmaraton favorittdistansen. I Sogn skulle hun ikke

«Det var ikke bratt, og jeg tenkte ikke at noe alvorlig kunne skje. Jeg hadde det bare veldig gøy.»

SUSANNE SOLFJELD

konkurrere, bare sveve på snø – uten hastverk – og kose seg i nasjonalromantisk natur. Når alt klaffer er Vestlandet et av verdens nydeligste turområder: strålende sol, myk snø og blå himmel.

OPPTUR. På vei opp fjellsiden tok hun en pause for å nyte. Da var alt det vonde med turgåing glemt: gnagsårene, frykten for å falle og ankler som hylte «AU». Hun satte seg på en tue av lyng. I den ene hånda holdt hun nisten. Med den andre sendte hun snaps av Sognefjorden. Fra venner i byen kom responsen: «WOW!».

– Vi bare satt der og så oss rundt. Det så helt fake ut, sier Solfjeld.

– Vi tenkte på hvor heldige vi er i Norge,

som har dette så nærme. Det var en skikkelig bra dag.

PÅ VEI NED. På toppen av fjellet strammet Solfjeld sine støvler. Hun tok av fellene, festet brillene og gledet seg til afterski nede på brygga. Der ventet boblebad, badstue, trekkspill-konsert og det kalde, friske fjordvannet, som hun skulle stupe ned i, etter å ha kastet skibuksa.

– Når nedturen startet var det så sjukt fint.

– Det var ikke skummelt. Bare en lykkefølelse av å cruise nedover, med utsikten foran meg. Da koste jeg meg skikkelig.

VRÆL. Akkurat hva som så skjer er litt uklart, men sikkert er det at Solfjelds skitupp

«Vi bare satt der og så oss rundt. Det så helt fake ut, og vi tenkte på hvor heldige vi er i Norge, som har dette så nærme. Det var en skikkelig bra dag.»

Ingen å miste

satte seg fast i snøen. Sikkert er det også at skien ikke løste ut, selv om kroppen hennes fortsatte forover i full fart. Liggende urørlig på den myke snøen rakk hun å tenke: «Gjør det vondt?»

Så kom smertene.

Pulserende fra leggen.

Det påfølgende hylet var ikke til å ta feil av. Solfjelds kropp sendte en tydelig beskjed til hjernen om at noe voldsomt hadde skjedd, og hjernen hennes ba stemmebåndet informere omgivelsene. Faktum er at leggbeinene våre er lite fleksible. Når leggen vris langt nok rundt, må noe gi etter. Og høyt til fjells var det noe som hadde gitt etter inni hennes høyre skistøvel.

113. Høyt over fjellene, et annet sted på Vestlandet, var Førdes ambulansehelikopter ute på oppdrag. Da meldingen om beinbrudd og store smerter tikket inn var tremanns-crewet i helikopteret akkurat ferdig med et annet oppdrag. De hadde lite drivstoff og måtte hjem til basen for å fylle, før de kunne hjelpe den skadede.

– For pasienten oppleves situasjonen som helt kritisk fordi det gjør så vondt, men så lenge det ikke er fare for liv må vi prioritere å dra hjem og fylle tanken før vi kan fly til pasienten, forteller redningsmann Helge Rønning om vurderingen de gjorde i helikopteret. Nede på snøen ljomet Susanne Solfjelds hyl over Sognefjorden. Turfølget hadde klikket henne ut av skiene og åpnet opp høyre støvel. Der så de en butt kul strutte ut av leggen. Solfjeld forstod ikke hvordan hun skulle utholde smerten. Tanker og bekymringer gjorde situasjonen enda vanskeligere. Hun hadde akkurat fått seg kjæreste, og sammen skulle de to til Asia på ryggsekkferie om to måneder. Kom den planen til å ryke nå? Smerten var allerede større enn hun trodde var håndterbar. Hvordan ble det når støvelen skulle rives av den ødelagte foten?

Kom hun noen gang til å løpe igjen?

Midt i det vonde prøvde hennes turvenner å hjelpe til. En turleder satte seg bak henne, holdt henne varm og koste henne på kinnet mens venninnene holdt henne i hendene.

«Kommer jeg til å se rosa elefanter?

– Det beste er om du lukker øynene og tenker på noe fint.»

Turfølget fortalte om og om igjen at dette kom til å gå bra.

– Jeg har en teori om at kroppen ikke gir deg mer smerte enn du kan takle, sier Solfjeld.

– Men jeg vet ikke helt ... jeg kan ikke sammenligne dette med noe. Jeg har aldri før hatt så vondt. Hele beinet pulserte i smerte.

ROSA ELEFANT. Når nøden er stor, kan redningen komme fra oven. Etter en time med intense smerter hørte hun rotorlyd fra blå himmel. I røde klær kom redningsmann Helge Rønning svevende ned fra lufta i et 30 meter langt tau. Da bråket fra det gule ambulansehelikopteret hadde lagt seg, sa han «hei».

– Hvordan går det med foten din?

– Ikke bra. Det gjør så jævlig vondt, svarte Susanne.

– Det skal jeg hjelpe deg med, sa redningsmannen.

I ettertid forteller Helge Rønning at det gjør inntrykk å møte pasienter med så store smerter. Der og da er det viktigste å sikre liv og helse. Samtidig må han legge en plan for hvordan pasienten skal komme seg trygt ned

fra fjellet.

– Å få til alt dette når smertene er store kan være krevende. På denne ulykken i Sogn valgte vi å gi pasienten ketamin. Medikamentet kan være til stor hjelp, men kan også gi sterke hallusinasjoner, sier Rønning.

Til fjells skjøt han noen milliliter blank veske inn i Solfjelds blod, og advarte om at hun kom til å føle seg litt rar.

– Kommer jeg til å se rosa elefanter?

– Det beste er om du lukker øynene og tenker på noe fint.

STOPP! Akkurat hva som deretter skjedde i Susannes hode er ikke godt å si. Plutselig klarte hun ikke skille opp og ned, og visste ikke om hun lå eller svevde. Brått så

himmelen annerledes ut, men da redningsmannen prøvde å dra skistøvelen av foten hennes ble det tydelig at dosen ikke hadde vært stor nok.

– Vi må ha mer ketamin, sa redningsmannen og tømte sprøytas innhold i Solfjelds blodbane.

Trolig er disse sekundene det rareste hun kommer til å oppleve i sitt liv.

– STOPP STOPP STOPP, ropte Solfjeld mens ketaminet angrep hjernen.

Da den harde plaststøvelen til slutt forlot hennes knuste fot kjente hun det knapt, selv om hun hadde vært livredd for akkurat det øyeblikket.

– Er den av? Er den av? Er den av?»

I ettertid forteller hun at effekten av

Hun hadde akkurat fått seg kjæreste, og sammen skulle de to til Asia på ryggsekkferie om to måneder. Kom den planen til å ryke nå?

Ingen å miste

ketaminet var umiddelbar.

– Plutselig så jeg verden i et slags fisheye-perspektiv, og følte meg lystigere. Der og da tenkte jeg ikke lenger over at jeg hadde så vondt i beinet. Negative tanker ble glemt, forteller Solfjeld.

AFTERSKI. På Førde sykehus ventet operasjon. Røntgenbildene viste løse beinbiter i legg og ankel. Det var et alvorlig brudd, som naturlig nok hadde ført til enorme smerter.

– Det hele har vært traumatisk. En tung og vond tid, men samtidig er jeg så glad for at den vanskelige situasjonen til fjells løste seg slik den gjorde, sier Solfjeld.

Der og da håpte hun gjenopptreningen skulle gå fort. Nå er hun glad hun var litt

«Det hele har vært traumatisk. En tung og vond tid, men samtidig er jeg så glad for at den vanskelige situasjonen til fjells løste seg slik den gjorde.»

naiv. Å vite om all smerten som den gang lå foran henne hadde vært tøft, men selve opplevelsen av å bli reddet er et godt minne. – Jeg ble så godt håndtert og tatt vare på. Hjelpen jeg fikk betød jo alt for meg. «Husk å stå på ski igjen», var det siste legen i Førde sa til henne. Siden har hun vært én gang på ski. I barnebakken. Det var skummelt nok. Likevel har hun bestemt seg for at hun skal tilbake til fjellene. Det blir ikke i år, men snart.

Reportasjen er skrevet etter at fotojournalist Thomas T. Kleiven tilfeldigvis var til fjells på samme tid og sted som ulykken skjedde. Bildene er tatt med Solfjelds samtykke.

«Husk å stå på ski igjen», var det siste legen i Førde sa til meg. Siden har jeg vært én gang på ski. I barnebakken. Det var skummelt nok – men jeg skal tilbake til fjellene.

Turtips

til en trygg tur 1 TIPS

Christen Tellefsen har jobbet som redningsmann i 25 år, og tilbringer det meste av fritiden utendørs. Her deler han 10 tips til hvordan dine fjellturer kan bli tryggere.

TEKST OG FOTO THOMAS T. KLEIVEN

Som redningsmann i luftambulansetjenesten på Dombås har Christen Tellefsen fjell og turfolk på alle kanter.

– At folk ferdes ute er veldig bra, sier Tellefsen.

På oppdrag i naturen har han møtt det meste: turister som «bare» er litt slitne, turfolk med utslitte hunder, stygge beinbrudd, dødsfall og turfolk som ikke var klar over at en leteaksjon var satt i gang for å finne dem. Tellefsen er tydelig på at uansett hva årsaken er, så gjør redningstjenesten alt i deres makt for å hjelpe til.

– Uheldige kan alle være, og det er ingen skam å få hjelp. Jeg har stor forståelse for alle som vil ut på tur.

Ved siden av jobben som redningsmann

bidrar han i sikkerhetsteamet til TVprogrammet 71 grader nord, hvor deltagerne kjemper seg gjennom norsk natur, fra Lindesnes til Nordkapp. Hans råd til alle turfolk er å ikke gape over for mye: Start med en tur i eget nærområde, bygg opp egen utholdenhet og erfaring, og ta inn over deg at ikke alle turer er for alle. Han oppfordrer folk til å være forsiktige i komplekst turterreng, men er tydelig på at ingen bør være redd for å dra på tur.

– Jeg vil heller at folk får skrubbsår enn liggesår. Å bli sittende fast i sofaen er mye farligere enn å ikke komme seg ut.

På neste side følger Tellefsens 10 tips, som kan gjøre turopplevelsen tryggere for deg og de som venter hjemme

Turtips

Christens beste tips for tryggere turer

Turplanlegging

Alle turer starter i hjemmet, med planlegging og vurdering av egne evner. Svar ærlig på disse spørsmålene, og velg deretter en passende tur:

• I hvor god fysisk form er du egentlig?

• Hvilken erfaring har du innen turer og friluftsliv?

• Er du i stand til å klare deg selv hvis en ulykke skjer?

Plan A og B

Planlegg for flere turer. Å ha en plan A er fint, men ta også med deg en plan B, C, D, E og F, der plan F er å bli værende i hytta og spille et spill – om været ikke spiller på lag. Hvis plan A er en høyfjellstur bør plan B ligge lavere, som et alternativ hvis det blir tåke og sterk vind i høyden. Når du har alternativer å velge i blir det enklere å velge «rett» tur for dagen. Da minker sjansen for at plan A tvinges gjennom uansett vær.

Filtrer sosiale medier

Vær bevisst påvirkningen fra sosiale medier, hvor vi alle eksponeres for spektakulært friluftsliv. Ønsket om å se de samme stedene på egenhånd fører til at mange tar dårlige valg i naturen. At turen ser fin ut når du scroller betyr ikke at det er rett tur for deg.

Lag avtaler

Noen må alltid vite hvor du er på vei, og når du planlegger å komme frem. En god avtale innebærer informasjon om hvor turen starter og hvor den skal slutte. Den bør også si noe om når du har tenkt å komme frem, og hva planen er hvis noe uforutsett skjer. Om du har nødpeilesender, kan følgende automatmelding brukes: «Jeg blir forsinket. Alt er vel». Hvis du skulle trenge hjelp er det mye lettere å finne deg hvis noen vet omtrent hvor du befinner deg.

Tenk fremover

Etterstreb åpen kommunikasjon i turgruppa, slik at alle involveres og forstår hva de er med på. På forhånd er det viktig å snakke om hva dere gjør hvis noe uforutsett skjer, for eksempel hvis gruppas mest erfarne turgåer skader seg. Er det andre i gruppa som kan lede vei og bruke kart og kompass? Vet alle i gruppa hva fjellet heter, hvis de må ringe etter hjelp? Har turen en vanskelighetsgrad som gjør at gruppas sikkerhet settes i fare hvis turlederen settes ut av spill? Alt som er planlagt og forberedt blir lettere å gjennomføre enn noe som må improviseres.

Ring 113

Det er alltid bedre å ringe nødnummeret for tidlig enn for sent. I situasjoner som ikke trenger helsehjelp kan du også ringe 112 (politiet).

HELE NORGES NØD-APP

I appen «Hjelp 113» er alle nødnumrene samlet på ett sted. Appen har også et kart som viser hvor nærmeste hjertestarter er. Skann koden med mobilkameraet ditt og last ned appen i dag.

Vær forberedt. På tur i fjellet anbefaler Tellefsen alltid

å pakke med seg ryggsekk, bukse, førstehjelpsutstyr, drikke, sitteunderlag, fargerik jakke, ullundertøy, mobiltelefon, powerbank, vindsekk, dunjakke og mat.

Sekken

Pakk det du trenger for å ta vare på deg selv og gruppen din. Spesielt i høyfjellet må du alltid ta høyde for at været blir helt annerledes enn meldt. Langbukse, jakke, førstehjelpsutstyr, vindsekk, mat og drikke skal alltid med i sekken.

Førstehjelpsutstyret

Ta med deg det viktigste: elastisk bind, sportsteip og smertestillende. Da kan du håndtere både overtråkk, skuldre ut av ledd og beinbrudd. Et tips for å lage egne plaster til kuttskader: klipp av litt sportsteip, som du klistrer på motsatt side av en større sportsteip-bit.

Mobiltelefon

Ha alltid med deg telefon (og powerbank). Unngå å sette telefonen i flymodus fordi den da ikke lenger er sporbar. Er du alene på tur bør du ha med deg en lett tilgjengelig nødpeilesender, som gjør at du alltid kan kommunisere med omverdenen.

Vær synlig

Bruk klær med farger, som gir mest mulig kontrast til terrenget. Husk også at bevegelse er avgjørende for å bli sett, hvis noen leter etter deg. Når du vinker med noe rødt om vinteren, eller noe hvitt om sommeren, blir det lettere å få øye på deg. Om natta kan reflekser ha en stor betydning for å bli sett og reddet.

Anbudsordningen

Et paradigmeskifte for luftambulansen

Anbudsordningen fjernes og Norsk Luftambulanse får fortsette å fly ambulansehelikopter i hele Norge i mange år fremover. – En seier for både pasienter og de ansatte, sier generalsekretær Stephen Sollid.

TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER / HANNA NORBERG

Ijanuar signerte det statlige Luftambulansetjenesten HF og Norsk Luftambulanse Helikopter ny avtale om drift av ambulansehelikoptrene i Norge fra og med juni 2028. Leif Olstad, administrerende direktør i Norsk Luftambulanse Helikopter, sier at de gleder seg over nyheten: – Vi er takknemlige for at helseforetakene anerkjenner vår snart 50 år lange erfaring med å drive luftambulanse. Det er takket være våre ansatte at vi har fått denne tilliten. De har levert beredskap i toppklasse døgnet rundt i alle år, og det er vi glade for at vi får fortsette med.

Styreleder i statlige Luftambulansetjenesten HF, Dag Hårstad, har ledet

arbeidet på vegne av de fire regionale helseforetakene. Han er også optimist: – Vi er veldig godt fornøyde med å sikre kontinuitet i tjenesten. Norsk Luftambulanse har vist en imponerende teknisk oppetid på helikopter på over 99 prosent. De har en erfaren, stabil og kompetent ansattgruppe. Vi gleder oss til å jobbe sammen med Norsk Luftambulanse i veldig mange år fremover, til nytte for samfunn, sykehus og pasienter. Avtalen innebærer også å etablere en ny base på Elverum, og bytte av helikoptertype på to baser på Vestlandet.

EN SÅRBAR ORDNING

Heretter skal oppdraget med å fly ambulansehelikoptrene i Norge ikke

«Vi er takknemlige for at helseforetakene anerkjenner vår snart 50 år lange erfaring med å drive luftambulanse. Det er takket være våre ansatte at vi har fått denne tilliten. »

Flyr videre. Heretter skal oppdraget med å fly ambulansehelikoptrene i Norge ikke konkurranseutsettes.

Anbudsordningen

«Målet er å ha en mest mulig stabil tjeneste. Denne avtalen bidrar til å videreutvikle det gode samarbeidet med ideelle aktører innenfor helse- og omsorgssektoren.»

konkurranseutsettes. De siste tiårene har tjenesten vært på anbud hvert tiende år, noe som har vist seg å være en sårbar ordning. «Luftambulansekrisen» i 2018-19 oppstod ved bytte av operatør for ambulanseflyene.

– Erfaringene fra 2019 har vist oss at overgangen mellom ulike operatører kan gi et svekket tjenestetilbud. Derfor vurderte regjeringen ulike modeller som kunne gi en mer stabil tjeneste over tid. Vi har konkludert med at det var for stor risiko forbundet med en modell som innebærer statlig overtagelse, og vurderer det som mer fornuftig med en direktetildeling til et selskap som allerede er etablert, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl

Kristian Bekeng (Ap).

For regjeringen er det viktig å videreføre den gode kvaliteten i tjenesten og sikre befolkningen i Norge gode akuttmedisinske tjenester.

– Målet er å ha en mest mulig stabil tjeneste. Denne avtalen bidrar til å videreutvikle det gode samarbeidet med ideelle aktører innenfor helse- og omsorgssektoren, sier Bekeng.

Generalsekretær Stephen Sollid i Stiftelsen Norsk Luftambulanse mener dette er et paradigmeskifte i luftambulansetjenesten.

– Vi lever i urolige tider, og da er det særlig viktig at vi sikrer forutsigbarheten i en samfunnskritisk beredskapstjeneste. Ved

Optimist. Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet håper avtalen bidrar til å videreutvikle det gode samarbeidet med ideelle aktører innenfor helse- og omsorgssektoren.

å fjerne anbud har regjeringen nå sørget for en stabil, norskeid ambulansehelikoptertjeneste. Det skaper forutsigbarhet for tjenestens ansatte, og det skaper trygghet for det norske folk, sier han.

Stephen Sollid understreker at den nye avtalen ikke innebærer noen endring i arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse:

– Vi skal fortsatt jobbe for å utvikle luftambulansen og resten av akuttkjeden. Vi støttes av hele 300 000 nordmenn, og det betyr at vi årlig kan bruke mer enn 300 millioner kroner på å gjøre tjenesten stadig bedre. Det nye er at vi vet at vi skal gjøre dette i lang tid fremover, fordi tjenesten ikke lenger skal konkurranseutsettes.

ET TETTERE SAMARBEID

I fremtiden kommer stiftelsen til å jobbe

enda tettere med staten for å få gjennomføre forskning, innovasjon og utdanning. – Vi har inngått en samarbeidsavtale om forskning og utvikling med Luftambulansetjenesten HF. Vi ønsker å styrke vår rolle som lagspiller for en tryggere og bedre luftambulansetjeneste. Avtalen åpner for et tett samarbeid og en tettere dialog om hvilke prosjekter det skal satses på, slik av vi når våre felles mål for tjenesten, sier Sollid. For å fortsette med dette arbeidet, er stiftelsen helt avhengig av at den økonomiske støtten fra det norske folk fortsetter. – Vi jobber ustanselig for at alvorlig skadde og syke pasienter får en stadig bedre helsetjeneste, men vi får det ikke til uten den økonomiske støtten fra medlemmene våre, sier Stephen Sollid.

Styreleder

Fakta Anbud i luftambulansetjenesten

I januar signerte statlige Luftambulansetjenesten HF (LAT HF) og Norsk Luftambulanse Helikopter (NLA AS) ny avtale om drift av ambulansehelikoptrene i Norge fra og med 1. juni 2028.

Det skjedde etter at styrene i de fire regionale helseforetakene i mai 2025 vedtok å tildele operatøransvaret direkte til Norsk Luftambulanse, etter at regjeringen åpnet for en direktetildeling til Norsk Luftambulanse som en ideell aktør i 2024.

Frem til nå har tjenesten blitt satt ut på anbud. Ved å fjerne anbudsordningen har regjeringen sørget for en stabil ambulansehelikoptertjeneste med norske eiere.

Det blir samtidig opprettet en ny luftambulansebase på Elverum, og to Airbus H135-helikoptre byttes ut med to H145-helikoptre på Vestlandet.

Ellers blir det liten endring, fordi Norsk Luftambulanse allerede flyr ambulansehelikoptrene på de 13 basene i Norge.

Norge har hatt luftambulanse siden 1978, da legen Jens Moe startet Norsk Luftambulanse. Fra 1988 tok staten over driften av tjenesten.

Helseforetakene har det medisinske ansvaret og bemanner fly og helikoptre med anestesileger og sykepleiere.

Min hjertesak

Hun er den øverste sjefen for luft-

ambulansen i Norge. Randi Spørck

Saltdalingen Randi Spørck (58) har siden 2024 vært administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF, som har det overordnede operative driftsansvaret for all luftambulanse i Norge, på vegne av de fire regionale helseforetakene.

Bakgrunn

I konkurranse med 17 andre søkere, fikk Spørck direktørstillingen ved hovedkontoret i Bodø. Gleden kan nesten bare sammenlignes med følelsen da favorittlaget Bodø/Glimt kvalifiserte seg til mesterligaen.

– På mange måter er dette drømmejobben, både meningsfull og svært motiverende, sier Spørck.

Hun brenner først og fremst for pasientsikkerhet og kvalitet.

– Tjenestene våre skal være så robuste at vi leverer godt også når det er travelt, værmessig krevende eller på andre måter komplekst, sier hun.

For henne handler det om å ha tydelige roller, klare ansvarslinjer og systemer som gjør det enklere å gjøre rett.

– Jeg har en grunnleggende tro på at folk ønsker å gjøre en god jobb. Da er ledelsens viktigste oppgave å legge til rette: sørge for gode rammer, læring og forbedring, og en kultur der vi samarbeider godt på tvers.

Min hjertesak

Starten

Hun er sykepleier og ambulansefagarbeider i bunn, og jobbet i om lag 20 år på ambulansebil –først i Saltdal, der hun kommer fra, og senere i Bodø. Hun drev bilambulansetjenesten på Tverlandet i fem år, før hun gradvis gikk over i ledelse og begynte i Nordlandssykehuset i 2003.

I 2011 begynte hun i Helse Nord RHF som rådgiver for prehospitale tjenester. Spørck jobbet i fagavdelingen i 14 år med oppfølging av de helsepolitiske målsettingene fra Helse- og omsorgsdepartementet.

– Det gav meg solid kjennskap til spesialisthelsetjenesten og til styringen av sektoren.

I denne perioden deltok hun i alle interregionale prosjekter som omhandlet luftambulansetjenesten, og var prosjektleder for etableringen av ambulansehelikopterbasen på Evenes.

Drivkraften

Hun er direkte, uredd og vil ha ting gjort raskt. Kollegaer forteller om et markant temposkifte i administrasjonen etter at hun startet, for å si det forsiktig.

Som leder har hun en usedvanlig analytisk og strategisk evne, som løfter blikket i arbeidet Luftambulansetjenesten skal og bør gjøre helt opp på samfunnsnivå.

– Når hun er ute på besøk på basene, har hun evnen til å ta ned eventuelt høye skuldre som man lett kan få når administrerende direktør kommer på besøk. Hun får til den gode og direkte dialogen med fagfolkene i tjenesten, forteller de hun jobber med til daglig.

Spørck er usikker på hvor drivkraften hennes kommer fra.

– Det var nok ikke én enkelt hendelse som «tente gnisten» i meg, men summen av erfaringer fra prehospital tjeneste. Når roller og ansvar er klare, og samhandlingen fungerer, får vi bedre flyt i arbeidet – og tryggere pasientbehandling.

Hun trives med å få ting til å fungere – både i det operative og i systemet rundt.

– Jeg har et sterkt forhold til systemansvaret som ligger i ledelse: å forebygge feil gjennom tydelige forventninger, gode rutiner, relevant kompetanse og godt samspill. Samarbeid der alle forstår rollen sin, tar ansvar og vi sammen finner gode løsninger. Det motiverer meg når vi klarer å forbedre tjenesten på en måte som både merkes for pasientene og gjør arbeidshverdagen bedre for fagfolkene.

Det statlige foretaket Luftambulansetjenesten, som Spørck leder, har et nasjonalt ansvar for at tjenesten er trygg, robust og

«Når hun er ute på besøk på basene, har hun evnen til å ta ned eventuelt høye skuldre som man lett kan få når administrerende direktør kommer på besøk. »

kunnskapsbasert. Blant annet derfor signerte de i vår en samarbeidsavtale om forskning- og utviklingsprosjekter med Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Med denne avtalen får vi et tydelig rammeverk for felles forskning og utvikling som kan gi bedre beslutningsgrunnlag, forbedrede arbeidsprosesser og økt pasientsikkerhet – samtidig som vi ivaretar vårt offentlige oppdrag.

De har også inngått samarbeidsavtale med Hovedredningssentralen for å sikre et mer strategisk samarbeid mellom to av landets viktigste

beredskapsaktører og legger til rette for en nasjonal og koordinert bruk av ressursene.

Veien videre

Den akuttmedisinske kjeden er et fantastisk system som gjør at befolkningen i Norge får spisskompetent hjelp når de trenger det.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3

– Mitt mål er at Luftambulansetjenesten HF, gjennom å være en god samvirkepartner, ivaretar vårt operative ansvar og leverer god pasientbehandling – hver dag – sammen med legene, flysykepleierne, redningsmennene, pilotene og teknikerne som sørger for at vi kan fly.

For tjenesten handler det om å videreutvikle drift, kvalitet og samhandling, og å sikre riktig kompetanse og gode arbeidsprosesser.

– For meg personlig handler det om

«Mitt mål er at Luftambulansetjenesten HF, gjennom å være en god samvirkepartner, ivaretar vårt operative ansvar og leverer god pasientbehandling – hver dag.»

å bidra til en kultur for læring og kontinuerlig forbedring, der vi sammen utvikler tjenesten på en trygg og bærekraftig måte.

Til slutt ønsker hun å understreke at luftambulansetjenesten først og fremst handler om mennesker.

– Pasienter som trenger rask og riktig hjelp, og fagfolk som hver dag leverer under krevende forhold. Når vi lykkes, er det fordi mange aktører gjør en god jobb sammen. Den samhandlingen – og ansvaret vi forvalter på vegne av befolkningen – tar jeg med meg inn i rollen hver dag.

Samarbeid. Luftambulansetjenesten HF signerte nylig en revidert avtale om forskning og utvikling med Stiftelsen Norsk Luftambulanse, her representert ved generalsekretær Stephen Sollid.

Nødchat

Når du ikke kan rope om hjelp

19 år gamle Anette Tørkli-Skogheim vet hvordan det er å ikke bli hørt. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har derfor utviklet et nytt verktøy som skal bidra til en tryggere hverdag for døve og hørselshemmede.

TEKST KRISTINE GRØNLI SCHJERVEN FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN

Åikke bli hørt i en akutt situasjon kan føles som å forsvinne litt. Som om du ikke eksisterer i det øyeblikket. Som å være et spøkelse – ingen ser deg, ingen hører deg, og ingen når frem til deg. Det er en ensom, stille og veldig sårbar følelse. En følelse av maktesløshet, der du egentlig bare trenger én ting: å bli møtt og forstått.

Slik beskriver 19 år gamle Anette TørkliSkogheim følelsen av å ikke bli hørt eller klare å høre i en situasjon der det virkelig haster, der det står om liv. Anette går på Briskeby videregående skole i Lier, en skole tilpasset elever som er døve eller hørselshemmede. Hun går på linjen barne- og ungdomsarbeiderfag og drømmer om å bli barneskolelærer.

– Det verste jeg kan tenke meg, er å havne i en situasjon der jeg trenger hjelp, men ikke klarer å nå frem. Der jeg sitter med telefonen og kjenner på panikken: Hva gjør jeg nå? Hører de meg? Forstår de meg? Hva hvis hjelpen ikke kommer?

Nødchat. Operatørene på nødsentralene kan ved behov starte en enveis video i kombinasjon med chat.

Ønsker chattefunksjon. – Det verste jeg kan tenke meg, er å havne i en situasjon der jeg trenger hjelp, men ikke klarer å nå frem, sier Anette Tørkli-Skogheim.

Nødchat

CHAT MED NØDSENTRALEN

Nødchat er en nyutviklet løsning som gjør det mulig for døve og hørselshemmede å kommunisere med nødsentralene via chat. Anette har, sammen med flere fra Briskeby videregående skole og personer fra Norges Døveforbund og Hørselsforbundet, testet løsningen underveis i utviklingen og kommet med viktige tilbakemeldinger på brukergrensesnittet.

– Nødchat betyr så mye fordi den bryter stillheten og gir deg en stemme. For mange kan det å ikke få tak i hjelp føles både skremmende og utrygt. Det kan skape en følelse av å stå utenfor et system som

«Døve og hørselshemmede må i dag benytte SMS for tekstlig kommunikasjon med nødsentralene, med de begrensningene det gir – og det i 2026! Det måtte vi gjøre noe med.»

egentlig skal være der for alle. Alle har rett till hjelp. Alle har rett till å bli hørt, forteller Anette ivrig.

ERSTATTER SMS

Nødchat er utviklet i samarbeid med Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Prosjektet finansieres av alle støttemedlemmene og støttebedriftene til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Døve og hørselshemmede må i dag benytte SMS for tekstlig kommunikasjon med nødsentralene, med de begrensningene det gir – og det i 2026! Tenk deg selv i en

nødsituasjon å sende en SMS, og vente på svar. Vi så derfor behovet for å utvikle en teknisk løsning som muliggjør chat mot nødnumrene i kombinasjon med video for å ivareta de ulike behovene, sier prosjektleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Stine Ness.

ÅPNES FOR FLERE

Nødchat er foreløpig et pilotprosjekt. Det betyr at løsningen ikke er åpen for alle døve og hørselshemmede nå. Hørselsforbundet og Norges Døveforbund har vært viktige samarbeidspartnere og sendte på nyåret ut et nyhetsbrev til sine medlemmer med tilbud om å delta i pilotprosjektet. I første omgang har 200 personer fått mulighet til å benytte løsningen hvis de kommer i en nødsituasjon og trenger å kontakte 110, 112 eller 113. Utover året vil det åpnes opp for flere brukere, før det blir en evaluering av prosjektet mot slutten av året. Da vil det tas en beslutning om prosjektet skal videreutvikles og åpnes for alle døve og hørselshemmede.

– Vi ønsker at Anette og alle andre i samme situasjon skal bli sett og hørt også i akutte situasjoner, og ha tilgang til en likeverdig tjeneste som kan bidra til en tryggere hverdag, fortsetter Stine Ness.

Nødchat støtter også enveis video. Det betyr at operatøren på nødsentralen kan be om tillatelse til å skru på video hvis det er behov for å se situasjonen. Løsningen er også tilrettelagt for toveis video slik at operatør kan koble på norsk tegnspråktolk. Ønsket er at dette testes ut mot slutten av 2026.

Anette Tørkli-Skogheim er ikke i tvil om at Nødchat vil komme godt med for veldig mange.

– Dette handler ikke bare om teknologi – det handler om trygghet, forutsigbarhet og likeverd. Det handler om å vite at du ikke blir glemt, og at du har de samme mulighetene som alle andre til å få hjelp når du trenger det. Nødchat gir meg en trygghet jeg ikke har hatt før.

Samarbeid. Stine Ness er prosjektleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som har utviklet løsningen sammen med Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Fakta

Nødchat

Nødchat er et pilotprosjekt der det er utviklet en løsning som gjør det mulig å kontakte nødnumrene 110, 112 og 113 direkte via chat.

Løsningen er utviklet for døve og hørselshemmede som i dag har utfordringer med å kontakte nødnumrene via telefoni, og opplever det som utrygt.

Nødchat er foreløpig kun åpnet for et definert antall brukere.

Nødchat er et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Nødchat driftes av Helsetjenestens Driftsorganisasjon for Nødnett (HDO).

Nødchat er finansiert av alle de private giverne og støttebedriftene til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

For mer info om pilotprosjektet, besøk gjerne nettsiden nødchat.no.

Videostøtte

Testet videosamtaler i hjemmetjenesten

Orkland kommune har prøvd ut videostøtte i hjemmetjenesten. De ansatte sparte tid og kjøring, og brukerne unngikk unødige legevaktbesøk.

TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN

Orkland kommune testet i fjort en ny måte å gi helsefaglig støtte på, via sikre videosamtaler.

Formålet var å se om dette kunne gi bedre utnyttelse av ressurser og et bedre tilbud til brukerne.

Sykepleierteamene i hjemmetjenesten og på sykehjem fikk tilgang til Hjelp 113 Video. Denne løsningen gjør det mulig for tjenesteutøverne på hjemmebesøk å be om hjelp fra kollegaer eller legevakt via en kryptert videosamtale. Video bidrar til felles situasjonsforståelse, slik pleieren kan få presise råd tilbake.

Pilotprosjektet ble gjennomført i samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO). Videoløsningen er utviklet av stiftelsen, som tilgjengeliggjør og videreutvikler den kostnadsfritt for bruk i helsevesenet.

STORE AVSTANDER

Orkland i Trøndelag er en stor kommune med spredt bosetting og en aldrende befolkning. Hjemmetjenesten har rundt 850 brukere, og ansatte bruker hvert år om lag 28 000

Fakta

Hjelp 113 Video

Siden 2020 har operatører på 113- og legevaktsentraler hatt mulighet til å bruke tjenesten

Hjelp 113 Video.

Operatørene kan vurdere skade og sykdom via enveis videostrøm fra kameraet på telefonen til innringeren.

Videostrømmen lagres ikke.

I 2025 ble det gjennomført over 190 000 videosamtaler med løsningen.

Løsningen er utviklet, og videreutvikles, av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som tilbyr den gratis til det norske helsevesenet.

Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett (HDO) overtok driften høsten 2021.

I 2025 ble løsningen testet i hjemmetjenesten i et pilotprosjekt i Orkland kommune.

timer bak rattet. Samtidig vil antallet eldre over 80 år øke kraftig de neste årene.

– Mange av hjemmetjenestens brukere har flere og sammensatte diagnoser. Det vil derfor bli stadig mer viktig å definere hvilke behov

brukeren har som kan dekkes uten å benytte personell med helsefaglig utdanning. Vi må finne nye og sikre måter å jobbe på for å bruke ressursene riktig, sier kommunen i sluttrapporten.

OPPLEVDE VIDEO SOM NYTTIG I løpet av testperioden fra januar til august 2025 ble det gjennomført 52 reelle videosamtaler mellom ansatte. De fleste gjaldt legemiddelhåndtering og vurdering av pasientens tilstand.

• I 31 prosent av tilfellene ble beslutningen endret etter videosamtalen.

• I 18 prosent av tilfellene slapp man å kontakte legevakt.

• 94 prosent av de ansatte opplevde video som nyttig.

Flere oppga at de følte seg tryggere i vurderingene sine, og at det ble færre misforståelser når man faktisk kunne se situasjonen, ikke bare høre en muntlig beskrivelse over telefon.

SPARTE NESTEN FEM TIMER PÅ TO DAGER

Et eksempel: På to dager ble det gjennomført fire videosamtaler mellom to baser som ligger 34

Video fra mobilen. Ansatte i hjemmetjenesten kan ha stor nytte av å konferere med kollegaer eller legevakt via videosamtale når de er på hjemmebesøk. (Illustrasjonsfoto)

kilometer fra hverandre. Uten video måtte ansatte ha kjørt frem og tilbake flere ganger.

Resultatet ble 272 kilometer mindre kjøring og nesten fem timer spart tid. Tid som i stedet kunne brukes på pasientoppfølging.

TRYGGERE OG MER EFFEKTIVT

Ifølge rapporten bidrar digital beslutningsstøtte til

• raskere avklaringer

• mindre unødvendig reising

• færre unødige forflytninger av pasienter

• bedre bruk av sykepleierkompetanse

Samtidig understrekes det at teknologien må være enkel å bruke og godt forankret i organisasjonen for å fungere optimalt.

VEIEN

VIDERE

Selv om prosjektet var en pilot, er konklusjonen at video som beslutningsstøtte vil være et viktig verktøy i fremtidens helsetjeneste.

– Med færre hender og flere eldre må kommunene jobbe smartere. Erfaringene fra Orkland viser at video

kan være en del av løsningen. Den erstatter ikke helsepersonell, men er et supplement som gir riktigere beslutninger til riktig tid, sier prosjektleder Stine Ness i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Hjelp 113 Video er hele tiden under utvikling. Orkland kommune har vært en viktig bidragsyter til verdifull innsikt som skal brukes i videre arbeid med å videreutvikle og tilpasse løsningen til nye aktører.

og lavt

Fartsfylt akuttdag

Lørdag 18. april møtte store og små opp til Akuttdagen 2026 på NLA Arena, stiftelsens trenings- og utviklingssenter på Ås i Akershus.

TEKST MARIUS SVALENG ANDRESEN

Gjennom dagen fikk publikum oppleve redningskjeden på nært hold, med utviklingshelikopter,

livredderløype og show med Brannbamsen Bjørnis.

Nødetatene og redningskjeden møtte mannsterke opp – og det samme gjorde publikum.

Et viktig punkt på programmet var Livredderløypa, med sju poster. For hver fullførte post fikk man et stempel, og når stempelarket ble fullt, kunne det innfris i en premie. Tema for de ulike postene var førstehjelp ved blant annet hjertestans, hjerneslag, trafikkulykker og drukning.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse var ansvarlig arrangør av Akuttdagen, med bidrag fra blant andre Norsk

Folkehjelp, Norsk Førstehjelpsråd, Follo Brannvesen, Øst politidistrikt, Søndre Follo ambulansestasjon og Røde Kors.

På scenen var det utdeling av Livredderprisen, som tildeles personer som på en forbilledlig måte har bidratt til å redde liv.

«Vinnerne av Livredderprisen 2026 utviste et enestående initiativ og samhold da de ble vitne til at kameraten falt om med hjertestans. Til tross for det enorme presset situasjonen innebar, opptrådte de med en beundringsverdig handlekraft. De gjenkjente straks alvoret, varslet nødetatene og iverksatte livreddende førstehjelp uten opphold», framgår det blant annet i juryens begrunnelse.

AKUTT-ABC – LÆR Å REDDE LIV!

Ta Akutt-ABC! Det er et gratis nettkurs i livreddende førstehjelp. norskluftambulanse.no/akutt-abc eller skann koden med mobilkameraet ditt:

Årets livreddere. Andreas Haugen (i midten) ble reddet av kameratene (fra venstre) Harald Hougsrud og Iver Skinningsrud, samt Anders Storruste (fra høyre) og Markus Kjensrud.

Foran: Generalsekretær Stephen J.M. Sollid i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, med hund.

Samtrening for nødetatene

I Narvik arrangerte stiftelsen en trening på samarbeid mellom luftressurser og bakkemannskaper ved akutte hendelser.

Øvelsen gir deltakerne økt forståelse for roller, ansvar og kommunikasjon i møte med helikopter på skadested, med mål om å redusere tidsbruk, forbedre koordinering og legge til rette for rask og trygg håndtering av pasient eller situasjon.

Dette skjedde i mars i forbindelse med Junior-VM i alpint, der utviklingshelikopteret med mannskap bidro med medisinsk beredskap.

Disputaser

Oppdaget flere små hjerneslag

– Små hjerneslag er de vanligste, men også de vanskeligste å identifisere i ambulansen, da de kan ha mer utypiske symptomer, sier lege Helge Fagerheim Bugge.

I sitt doktorgradsarbeid har han sett på hvordan vi kan oppdage små slag utenfor sykehus. Dette er viktig blant annet fordi et lite hjerneslag gir økt risiko for større og mer alvorlige slag. Og selv små slag kan gi skader som problemer med språk, nedsatt hukommelse, konsentrasjonsvansker og svekket balanse.

Bugge har vært stipendiat på forskningsprosjektet ParaNASPP, som utgår fra forskningsgruppen Prehospital Akutt Hjerne, et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Oslo universitetssykehus. I prosjektet har ambulansepersonell i Oslo tatt i bruk e-læringsprogrammet eSTROKE og en app som er utviklet av stiftelsen. Med appen kunne ambulansearbeidere gjøre de samme undersøkelse som legene inne på sykehuset (NIHSS). De testet da flere symptomer i ambulansen enn det som gjøres i FAST-undersøkelsen, som er standardundersøkelsen i ambulansetjenesten ved mistanke om hjerneslag. Med appen har ambulansepersonellet sendt NIHSS-scoren og en symptombeskrivelse til slaglegens vakttelefon.

27. februar disputerte Bugge ved Universitetet i Oslo. – Vi har vist at ambulansepersonell kan bruke samme undersøkelse som slagleger, og dermed oppdage flere små hjerneslag enn med dagens metoder. Dette bidrar til at flere pasienter kommer til sykehus i tide for akutt behandling og at vi kan gi riktig behandling raskere, sier Bugge. I tillegg fant forskerne at bedre kommunikasjon mellom ambulansepersonell og slagleger førte til at man sparte verdifull tid for pasientene inne på sykehuset.

Behandling av alvorlig skadde

Hvilken oppfølging får traumepasienter utenfor sykehus? Det har lege Inger Marie Waal Nilsbakken forsket på i sitt doktorgradsarbeid.

24. februar disputerte hun.

Nilsbakken har sett på data fra traumepasienter fra hele landet, og undersøkt hvordan geografi og tid påvirker utfallet.

– Det norske traumesystemet fungerer godt. Dødeligheten er lav, 94 prosent av pasientene skrives ut uten alvorlige funksjonsnedsettelser, og nødmeldesentralene fanger opp 85 prosent av de alvorlig skadde pasientene med riktig hastegradsprioritering, sier Nilsbakken.

Hun fant også forskjeller: Kvinner og eldre får oftere for lav hastegradsvurdering ved nødmeldesentralene. Og fallskader, den hyppigste skaden

blant eldre, blir oftere underprioritert, mens trafikkulykker blir overprioritert.

– Og våre funn tyder på at luftambulansetjenesten og ressursfordelingen langt på vei kompenserer for geografiske avstander, sier Nilsbakken.

Prosjektet var et samarbeid med Nasjonalt Traumeregister, Universitetet i Stavanger og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Oppvarming av nedkjølte pasienter

Nedkjøling, eller hypotermi, er en kjent årsak til skader og dødsfall i Norge. Det kan ramme turgåere som blir skadet på fjellet eller eldre som skader seg i eget hjem. I tillegg øker risikoen for alvorlig blødning hvis man er nedkjølt etter en ulykke.

– Rask behandling kan bidra til å reversere skadelige konsekvenser av hypotermi, og den prehospitale behandlingen er svært viktig, sier lege Sigurd Mydske.

Han har forsket på hvordan vi best mulig kan varme nedkjølte pasienter utenfor sykehus. 29. januar disputerte han for doktorgraden.

– Vi fant at å tilføre varme ved hjelp av varmetepper øker kjernetemperaturen til kalde pasienter, men kanskje

ikke så mye som vi hadde håpet. Vi gjorde også viktige funn om måten vi pakker pasienter inn på for å beskytte dem fra omgivelsene, sier Mydske. Prosjektet utgår fra Fjellmedisinsk Forskningsgruppe, et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Haukeland universitetssjukehus og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

MIN DOKTORGRAD

Kan det bli enklere å gi livsviktig medisin?

Å stoppe blødning raskt kan redde liv etter alvorlige skader. Lege og stipendiat Trine Lynghaug undersøker nå om medisinen som stopper blødning kan gis med mindre utstyr, og dermed nå pasienten raskere.

Hva forsker du på?

Jeg forsker på alternative måter å gi medikamentet traneksamsyre til traumepasienter. Dette er et medikament som skal bidra til å stanse blødning, og gis nå intravenøst, altså via en veneflon. Å legge veneflon kan være særlig utfordrende hos traumepasienter. Medikamentet bør gis raskest mulig etter at en pasient har skadet seg, og klokka begynner å gå i det sekundet pasienten skader seg.

Hvordan skal du finne ut av det?

Vi har brukt en modell for å sjekke om vi kan gi traneksamsyre på andre måter enn i dagens praksis. Vi har undersøkt å gi medikamentet rett i muskelen og rett i fettvevet, og sammenlignet det med intravenøs behandling.

Hvorfor er dette viktig?

Dette er viktig for å kunne tilby pasienten god traumebehandling raskest mulig. Mange ting skal skje med en pasient de første minuttene etter at vi ankommer et skadested, og våre funn kan bidra til at vi får etablert enklere prosedyrer for å kunne gi dette medikamentet så tidlig som mulig. Innenfor akuttmedisin kan vi gjøre mye avansert, men i dette tilfellet slår jeg et slag for å ta et steg tilbake og faktisk gjøre det enklere og dermed mer praktisk gjennomførbart. Dette kan gjøre at man ikke trenger å være helsepersonell for å gi medikamentet, da det kreves mindre utstyr og mindre opplæring.

Forskning

JAKTER PÅ

USYNLIGE

HJERTEINFARKT

To tredjedeler av hjerteinfarkt er ikke synlige ved EKG-undersøkelser. Lars Jacobsen forsker for å finne dem på andre måter.

Forskning

Forsker på infarkt. Luftambulanselege Lars Jacobsen og hjertekirurg Slobodan Calic møter hjerteinfarktpasienter både utenfor og innenfor sykehusets vegger.

Hvis fastlegen eller 113-sentralen får vite at du har vondt i brystet, tar det ikke lang tid før du har elektroder klistret på overkroppen. Elektrokardiografi (EKG) gir legen eller ambulansepersonellet et bilde av hvordan hjertet ditt slår. Det er en utbredt og gjennomprøvd undersøkelse for å finne ut om du har hjerteinfarkt.

Problemet er bare at den kun plukker opp én tredjedel av dem.

RØD LØPER ELLER VENTEROM

– Når EKG-et viser mønstrene som er typiske for hjerteinfarkt, rulles den røde løperen for behandling ut: Du fraktes rett til et av landets ni PCI-sentre hvor tette blodårer i

hjertet kan åpnes opp. Og du kan få proppløsende behandling på veien dit, sier Lars Jacobsen (49), luftambulanselege og forsker.

Hjerteinfarkt som ikke vises på EKG kan være like alvorlige, men de havner lett på «venterommet», hvilket bekymrer Jacobsen.

– Disse pasientene blir som regel tatt med til lokalsykehus. Der blir det etter hvert tatt blodprøver og kanskje et nytt EKG. Først når prøvesvarene viser dødt vev i hjertet, kontaktes nærmeste PCI-senter, som kan være langt unna. Deretter må pasienten overflyttes dit. Mens tiden går uten behandling, dør mer av hjertet, sier Jacobsen.

Hjerteinfarkt som ikke vises på EKG kan være like alvorlige, men havner i stedet på «venterommet».

Fakta

Hjerteinfarkt

AVHENGIGE AV PCI-SENTRENE

En pasient med «usynlig» hjerteinfarkt ligger på benken på sykehuset i Arendal. Mistanken om infarktet kom først etter innleggelse på lokalsykehus et stykke unna, og pasienten ble deretter sendt hit.

Kontrastvæske og røntgen-skanning løfter det dunkende hjertet inn på skjermen på PCI-senteret. Det er ingen tvil om at det er hjerteinfarkt.

– Her ser vi noen veldig tette årer. Vi kaller dette for en «widow maker» (enkeskaper), det vil si at det ikke skal mye mer til før dette går galt, sier hjertekirurg Slobodan Calic.

Det er bare ved PCI-sentrene man kan se og bekrefte om blodårene i hjertet er tette eller ikke. I Norge finnes slike sentre ved ni sykehus og to av dem tilbyr kun behandling på dagtid.

I samme håndvending som Calic bekrefter at pasienten har hjerteinfarkt, gjennomfører han også behandlingen. Med et levende røntgenbilde av hjertet oppe på skjermen, trer han en tynn vaier inn i en av blodårene i armen. Den føres gjennom årene og helt frem til hjertet. Der kan han blokkere ut årene og sette inn stenter. Igjen finner

blodet veien gjennom der det hadde stoppet opp.

FANT 82 PROSENT

Det var forskjellen som inspirerte Jacobsen til å forske: Han hadde sett hvor bra det kunne gå med hjerteinfarktene som kom rett til PCI-senteret på sykehuset der han jobber. Og hvor galt de kunne gå med de som havner på venterommet fordi de var usynlige på EKG. Derfor ville han undersøke om også de usynlige hjerteinfarktene kunne fanges opp utenfor sykehuset.

– Vi laget en infarktambulanse ved Sørlandet sykehus. Fra 2017 til 2020 møtte den pasienter med brystsmerter med en blodprøve, ultralyd av hjertet og kardiolog på tråden, forteller Jacobsen.

Ambulansepersonellet tok en hurtigtest av blodet for å sjekke nivået av troponin, et stoff som skilles ut når hjertevev dør. De tok korte filmsnutter av hjertet med ultralyd, som kardiologen på sykehuset så på og tolket på direkten.

– Alt i alt testet vi 253 pasienter på denne måten. Med blodprøve, ultralyd og kontakt med kardiolog fant vi 82 prosent av hjerteinfarktene som ikke synes på EKG, sier Jacobsen.

Hjerteinfarktet oppstår når deler av hjertemuskelen ikke får tilført blod som følge av blodpropp i hjertets egne blodårer. Tilstanden er alvorlig og kan være dødelig. Derfor er det viktig å komme raskt til behandling som gjenåpner årene og gjenoppretter blodtilførselen. Behandlingen bør gis så raskt som mulig etter at symptomene har startet for å redde så mye hjertevev som mulig.

PCI (perkutan koronar intervensjon) er en behandling for hjerteinfarkt som involverer å gå inn i hjertet for å åpne opp igjen tette årer. I Norge tilbys denne behandlingen ved ni sykehus, hvorav to av dem kun har behandling på dagtid. Ettersom reiseveien til nærmeste PCI-senter kan være lang, er det ekstra viktig at pasienter med hjerteinfarkt fanges opp og rutes direkte dit.

Forskning

UTFORDRINGER OG UENDRET PRAKSIS

Selv om forskningen gav gode resultater, avdekket den også utfordringer med å sette metoden ut i livet.

– Det var utfordrende å få topp kvalitet på ultralydbilder av hjertet. Det fikk vi vel i 50 prosent av tilfellene. Vi var avhengige av kombinasjonen med blodprøvene og å ha en kardiolog tilgjengelig for samarbeid, sier Jacobsen.

– Å kombinere tre ting gjør resultatene mer nøyaktige, men prosedyren blir samtidig mer kompleks. Det finnes jo ikke én test eller én metode som er god nok alene, og det er vanskeligere å få til to ekstra avanserte tester i en travel ambulansehverdag og på trange sykehusbudsjetter, sier han.

Jacobsen har likevel ikke mistet håpet om at de usynlige hjerteinfarktene i fremtiden skal kunne fanges opp utenfor sykehus.

Siden studien ble gjennomført har både ultralydapparatene, hurtigtestene og kunstig intelligens utviklet seg i en positiv retning. – Ultralydapparatene vi har nå tar bedre bilder enn de vi hadde, og teknologien utvikler seg stadig. Kunstig intelligens kan etter hvert også bli en beslutningsstøtte til å tolke ultralydbilder. Sist, men ikke minst, er hurtigtestene på troponin blitt mye bedre, sier Jacobsen og forteller at ambulansetjenesten i Danmark og Nederland bruker dem på pasienter med brystsmerter. – Så vidt jeg vet har ikke ambulansepersonell i Norge tilgang til hurtigtester for troponin. Vi har meldt inn ønske om det og håper det blir prioritert i fremtiden. For selv om blodprøvene ikke kan gi oss et svar med to streker under, er de mye bedre enn ingenting!

Infarktambulanse. Fra 2017 til 2020 rullet den rundt på Sørlandet. I ambulansen utførte man hjerteinfarktdiagnostikk som tidligere bare var mulig å gjøre inne på sykehus. Ambulansearbeiderne Inger Lene Grostøl (t.v.) og Elisabeth Halland brukte et avansert ultralydapparat og en telemedisinsk løsning som ble utviklet for prosjektet.

«Med blodprøve, ultralyd og kontakt med kardiolog fant vi 82 prosent av hjerteinfarktene som ikke synes på EKG.»

Fakta

Infarktambulansen

Infarktambulansen rullet på veiene på Sørlandet fra november 2017 til januar 2020. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) og Sørlandet sykehus (SSHF). Lars Jacobsen og hans medforskere fra SNLA og SSHF undersøkte om ambulansepersonell ved hjelp av blodprøver, ultralyd og dialog med kardiolog kunne finne hjerteinfarktene som ikke syntes på EKG. Dette for å sende disse pasientene direkte til sykehus med PCI-behandling.

Ved hjelp av ultralydbilder og troponinprøver fra ambulansearbeiderne satte kardiologene på sykehuset riktig diagnose på de «usynlige» hjerteinfarktene i 82 prosent av tilfellene.

Godt engasjement på årets regionrådsmøter

I mars og april har Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennomført årets regionrådsmøter i alle fem regioner. Engasjerte støttemedlemmer møtte opp for å lære mer om arbeidet vårt og for å bidra med sine perspektiver.

TEKST ANDREA MOHN-OLSEN

Regionrådsmøtene er en viktig møteplass mellom stiftelsen og støttemedlemmene.

– Det er viktig å komme sammen og finne gode momenter for stiftelsens arbeid, sier nestleder i Region Midt, Lennart Waagan.

Årets møter, som ble holdt i Namsos, Tromsø, Florø, Fagernes og Farsund, viste et tydelig engasjement for akuttmedisin og beredskap i hele landet.

FAGLIG INNHOLD

Deltakerne fikk blant annet presentasjoner om aktuelle temaer innen akuttmedisin. Region Øst fikk høre den unike historien til pensjonert redningsmann Jan Martinsen. Han var med på å starte Stiftelsen Norsk Luftambulanse i 1978, og pantsatte blant annet sin mors leilighet som sikkerhet, slik at de kunne leie det første helikopteret.

Fagutviklerne Jesper Tørjås og Anders Sigerstad ga de fremmøtte på møtet i Nord et innblikk i hvordan det arbeides målrettet for å styrke kvaliteten på tjenesten, både lokalt og nasjonalt. I Sør fikk medlemmene en innføring i Stiftelsen Norsk Luftambulanses historie. Regionsrådsmøtet i Vest og Midt fikk vite hvordan akutthjelperne hver dag bidrar til å redde liv.

INSPIRERENDE MØTER

Regionrådsmøtene er også en demokratisk arena. Her velges representanter til regionrådene, som består av frivillige valgt av og blant støttemedlemmene.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 3

Frivillige. Leder for region NordBjørgun Haugland sammen med fagutviklerne Jesper Tørjås (t.h) og Anders Sigerstad.

– Avstanden til nærmeste fullverdige sykehus utgjør en sentral utfordring for befolkningen i Valdres. Derfor er det betryggende å observere at det fra stiftelsens side blir satset tungt på forskning og utvikling av teknologi som bidrar til å minske gapet mellom akuttjenester gitt i sykehus kontra prehospitalt, sier nyvalgt rådsmedlem i region øst, Steinar Nybråten.

– Det er inspirerende å møte så mange engasjerte støttemedlemmer. Deres innsats og interesse er helt avgjørende for arbeidet vårt, sier Veronica S. Halhjem, regional rådgiver.

Fakta Regionråd

Regionrådene består av frivillige valgte representanter for støttemedlemmene. Disse er organisert i fem regionråd.

Nord: Nordland, Troms, Finnmark Midt: Trøndelag, Møre og Romsdal Øst: Østfold, Akershus, Oslo, Innlandet Vest: Vestland, Rogaland Sør: Agder, Buskerud, Vestfold, Telemark

Regionrådsmøtene gjennomføres i hver region hver vår. På møtene velges regionrådsrepresentanter, samt delegater til det nasjonale rådsmøtet, hvor blant annet styret i Stiftelsen Norsk Luftambulanse velges.

Les mer om frivilligheten her: norskluftambulanse.no/regionradsmedlem/

Støttespillere

Over én million kroner fra Polar Krafts strømkunder

Luftambulansestrøm fra Polar Kraft er blitt en kjempesuksess. Siden starten i 2023 har selskapets strømkunder bidratt med mer enn én million kroner til livsviktig arbeid.

TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN

Stadig flere gir ett øre per kilowattime til Stiftelsen Norsk Luftambulanses ideelle arbeid. Morten Stormo (38), konseptsjef i Polar Kraft, er overveldet over rause kunder.

– Vi har passert 1000 kunder –private og bedrifter – som synes dette er en fin måte å støtte stiftelsens arbeid på. Denne ettøringen utgjør for de aller fleste noen få hundrelapper i løpet av året, og oppleves som en enkel måte å støtte en god sak på, forteller konseptsjefen.

Strøm er som vann og brød, noe alle trenger. Strømkundene kan i dag velge en rekke leverandører. Ordningen med salg av strøm ble innført på 90-tallet etter at Energiloven ble innført.

Polar Kraft er en nasjonal strømleverandør med kunder over hele landet og, som navnet sier, tyngdepunktet i Nord-Norge. Hovedkontoret

er i Narvik, med lokalkontor i Sortland, Stokmarknes, Harstad, Fauske, Bodø, Svolvær og Mo i Rana. Kundeservice og tilgjengelighet ligger i selskapets ryggmarg. Derfor ligger alle kontorene deres sentralt på gatenivå, slik at kundene enkelt kan stikke innom.

BEST PÅ KUNDESERVICE

Polar Kraft ble for tredje gang kåret til å ha bransjens beste kundeservice i 2025. Det er de svært stolt over.

– Vi får stadig besøk. Det er veldig fint å kunne snakke med folk om strømfakturaen eller endringer i avtalene, for eksempel. Da får de selvfølgelig en kopp kaffe om de ønsker, smiler Morten som har jobbet i Polar Kraft siden 2013.

Han har sett en enorm utvikling i bransjen, og ikke minst politikere som jevnlig diskuterer hvordan strømmarkedet skal fungere. Noe mange er opptatt av.

– Vi skal være konkurransedyktige på både pris og service, og er veldig opptatt av å kunne bidra med noe ekstra ut i samfunnet, sier han. Bak seg har han mange år som fotballtrener og idrettsleder. Begge guttene hans spiller fotball. Datteren rir. Frivillighet ligger hjertet nært.

SAMFUNNSENGASJEMENT

I 2013 innførte Polar Kraft produktet

Idrettsstrøm hvor kundene fikk muligheten til å gi ett øre per kilowattime til et valgfritt idrettslag. Siden oppstarten har mer enn 26 millioner kroner gått tilbake til idrettslag over hele landet. Etter 2025 mottok 475 idrettslag støtte. I tillegg kan lag og foreninger søke om støtte via Polar Kraft-fondet.

– Vi mener at strøm kan bidra til mer enn lys og varme, smiler han.

En ting gleder alle i Polar Kraft seg ekstra over:

– Det er veldig hyggelig å se at stadig flere kunder ønsker en ordning med Luftambulansestrøm. Det gir mer kraft til livreddende arbeid, avslutter han.

Suksesskonsept. Morten Stormoe er storfornøyd med at så mange kunder har valgt Luftambulansestrøm.

Fakta

Dette er Luftambulansestrøm

En vanlig, spot strømavtale, hvor ett øre av hver kilowattime du bruker går til Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid. Ingen bindingstid.

Skann QR-koden og les mer om Luftambulansestrøm

Støttespillere

Luftambulanse-maleri skal gi livsviktige inntekter

Kunstmaler og fjellentusiast, Torkild Iversen (53) er i gang med et spennende arbeid: å lage et stort oljemaleri med luftambulansetema. Verket skal han gi bort til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN

Til høsten skal maleriet auksjoneres bort, og inntektene skal gå til stiftelsens arbeid.

– Jeg hadde så lyst til å bidra, og det på min måte, forteller den fjellglade kunstneren. Han er veldig glad for at stiftelsen har tatt imot ideen så positivt.

– Er det ett geografisk område i landet hvor luftambulansetjenesten er

viktig, er det i fjellene. Der har jeg en del av mitt hjerte, forteller kunstneren da vi møter ham i atelieret på Røed Gård på Jeløya, rett utenfor Moss.

FJELLENE ER ET EVENTYR

Den produktive kunstneren startet å tegne og male allerede på barneskolen, og har de siste årene hatt fokus på fjellheimen, «der eventyrene er», som han sier.

Fjellentusiast og kunstmaler: Torkild Iversen (53) liker kontrastene i fjellheimen. Det preger bildene hans.

– Jeg er en nasjonalromantiker, og har alltid likt eventyrene. Det er noe med mørket i naturen. Det er da eventyret og det trolske kommer fram. Blåtimen, skumring, tåke og vær du aldri trodde ville komme så brått. Det er noe urnorsk over fjellene våre. Veggene er fylt opp med oljemalerier av vakker fjellheim og kjente tinder.

MALERIER DU KAN DRØMME DEG

INN I

– Hvordan fikk du denne fasinasjonen for fjellet?

– Det er noe med disse kontrastene jeg liker så godt, og så trives jeg der ute, forteller maleren og peker på et av bildene. Kunsten hans henger i private hjem og kontorer. Stadig flere kjøper bildene hans.

– Det er nok flere av mine kunder som liker å ha «sin» fjellheim på veggen. Her kan de drømme seg bort, mens de er hjemme eller på jobben.

– Hvordan fikk du ideen om å bidra på denne måten?

– Jeg så «Reddet» på TV2. Der var det et oppdrag på et av mine

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Nr. 3 | 2026

favorittfjell, Dyrhaugstind i Hurrungane, som gjorde inntrykk. Hva denne tjenesten betyr for alle som ferdes i fjellet ble for meg veldig tydelig. Jeg vil rett og slett bidra til at tjenesten stadig blir bedre ved å gi dette bildet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, avslutter kunstmaleren.

Foreløpig har ikke kunstneren bestemt hvilke fjell han skal male, men det vil være i klassisk blåtime, olje på 100x180 cm lerret, og med legehelikopteret på oppdrag. Maleriet vil bli lagt ut på auksjon til høsten. Du kan følge arbeidet på hans nettsider. Auksjonsinformasjon kommer også på norskluftambulanse.no til høsten.

Mer informasjon: torkild-kunst.myportfolio.com

Hvem fortjener

Marit Ribes Minnepris?

Minneprisen deles ut til personer som har utvist særlig stort engasjement og som har gjort en forskjell innen akuttmedisin og flymedisin. Flysykepleier Marit Ribe omkom i en flystyrt i Troms i 1989. Minnet lever videre gjennom en årlig minnepris som de etterlatte, familien Ribe og Stiftelsen Norsk Luftambulanse sammen deler ut.

Nå kan du nominere din kandidat til denne gjeve prisen. Fristen er 15. august 2026.

Les mer og nominer kandidater: norskluftambulanse.no/maritribes-minnepris/

Ga 6000 for signert tennisracket

Casper Ruud tenker på flere ting enn å trene og spille kamper. Verdensstjernen i tennis donerte en signert tennisracket til Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Odd Fellow Ordenens samarbeid. Målet er raskere og bedre behandling for alle som rammes av hjerneslag, og et ønske om å få en CT inn i et legehelikopter. I løpet av våren ble racketen auksjonert bort via auksjonshuset Skanfil Auksjoner. Det smashet inn 6000 kroner til saken.

Støttespilleren

Stiftelsen Norsk Luftambulanse støttes av cirka 300 000 privatpersoner og 3500 støttebedrifter rundt om i vårt langstrakte land. Her møter du en av dem.

Bjørgun Haugland (64)

Bor: Evenskjer i Troms

Familie: To voksne barn, og hunden Arja.

Yrke: Pensjonist, med 33 års erfaring fra ambulansetjenesten.

Utdannet paramedisiner, og har i alle år vært opptatt av utdanning og kompetanse.

Støttemedlem: Siden 80-tallet. Har også profesjonelt hatt kontakt med stiftelsen siden midten av 80-tallet.

Bruker fritiden på: Frivillige tillitsverv, blant annet leder av Region Nord, ett av fem regionråd i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Er også engasjert i Lions og Røde Kors Hjelpekorps.

«Å kunne bidra til å redde liv, eller til og med redde liv, det finnes vel ikke noe mer meningsfylt enn det?»

Regionrådene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse består av seks til ni støttemedlemmer fra de forskjellige regionene. De er rådgivende organ og høringsinstans i viktige saker som angår organisasjonen. Medlemmene deltar ofte på stands og arrangementer, er med i strategiarbeid, og er aktive overfor lokalmedia.

Lederen i region nord, Bjørgun Haugland, er spesielt opptatt av å få med flere frivillige i organisasjonen.

Hvorfor er det viktig å få med flere frivillige i Stiftelsen Norsk Luftambulanse?

– Jo flere frivillige vi er, jo bedre jobb kan vi gjøre. Denne organisasjonen har så mange gode formål og vi trenger flere hender til å bidra.

Hvorfor valgte du å engasjere deg i akkurat dette?

– Stiftelsen har i alle år tatt en svært viktig rolle i å utvikle fagkompetansen til alle som skal redde liv utenfor sykehus. Her har de vært pionerer og stått for svært mye av utviklingen. Dette har engasjert meg veldig, både profesjonelt og som frivillig. Derfor gikk jeg inn i regionrådet i sin tid. Det å kunne bidra til å redde liv, eller til og med redde liv, det finnes ikke noe mer meningsfylt enn det?

Hvordan holder du deg oppdatert om alt stiftelsen driver med?

– Styret i regionrådet møtes fysisk flere ganger i året i tillegg til digitale møter. Jeg er generelt samfunnsengasjert, følger med i alle kanaler som har med stiftelsen å gjøre, og ikke minst leser Akuttmagasinet. Viktig å holde seg oppdatert.

Hva er det viktigste for det frivillige systemet i stiftelsen i årene som kommer?

– I tillegg til mitt store ønske om at vi skal bli flere, skal vi fortsatt sørge for den demokratiske muskelen i organisasjonen. Det er viktig at de innsamlede midlene blir brukt riktig, og her i Nord-Norge er vi også spesielt opptatt av flydelen av luftambulansetjenesten.

Det er sommerferie om få uker over hele landet. Har du noen planer?

– Jeg gleder meg til å reise til hytta i Reisadalen, gå turer og holde på med praktiske ting.

Jeg vil ønske alle god sommer!

TEKST ERLAND KROKEN

FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER

Les mer om vår frivillighet: norskluftambulanse.no/ regionradsmedlem

Støtt oss

Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasienten. Din gave kan bidra til dette arbeidet.

Giengave tillivsviktig forskning

Kort for alle anledninger

Når du vil glede noen du er glad i, kan du samtidig bidra til å redde liv.

Et kort fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en gave som betyr noe – både for jubilanten og for mennesker som trenger livreddende hjelp.

Sjekk ut vår nettbutikk her: norskluftambulanse.no/nettbutikk/

Hovedsamarbeidspartner

Samarbeidspartnere:

Kontonummer for gaver: 1617 20 74689

Vipps: 2113 (valgfritt beløp)

SMS: Kodeord GAVE til 2113 (200 kr)

Minnegave

En gave i den avdødes navn er en fin og verdig siste hilsen. Ved å gi en minnegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar du til å gjøre en forskjell.

Gi en minnegave til kontonummer 1617 20 74689 eller Vipps til 2113.

Minnegaven må merkes med avdødes navn, samt navn på pårørende.

Snakk med oss om bedriftsstøtte

Vi samarbeider med mange små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv.

Se norskluftambulanse.no/bedrift eller send e-post til: erland.kroken@ norskluftambulanse.no

Arv som lever videre

Mange mennesker finner glede i å vite at de etterlater seg en arv som vil fortsette å hjelpe andre.

Dersom du ønsker mer informasjon om testament, fremtidsfullmakt og testamentariske gaver sender vi deg gjerne vår gratis brosjyre.

Du kan også få hjelp fra vår advokat som kan gi deg gratis rådgivning dersom du ønsker å tilgodese Stiftelsen Norsk Luftambulanse i ditt testament.

Kontakt oss gjerne dersom du har

spørsmål:

Telefon: 64 90 43 00

E-post: testament@ norskluftambulanse.no

Eller les mer og bestill brosjyren på nett: norskluftambulanse.no/ testament

Returadresse

Gi et bidrag på 585 kroner

så sender vi deg vår nye førstehjelpspakke.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby

«Når det haster»-pakken er nyttig å ha hjemme, i bagen, i bilen – der du ferdes og oppholder deg. Den inneholder det viktigste du trenger.

Sammen med pakken følger også en nyttig folder med livsviktige tips.

Ofte kan det haste: Når lillebror har falt og slått seg.

Når storesøster har kuttet seg på en stein.

Eller når det har skjedd noe mer alvorlig, og du må ringe medisinsk nødnummer 113.

Sikre deg førstehjelpspakken i dag!

Gå inn på norskluftambulanse.no/forstehjelpspakke eller skann QR-koden.