Stiftelsen Norsk Luftambulanse - Akuttmagasinet 02 2026

Nummer 2/2026

Akuttmagasinet

Det starter med deg ER DU KLAR?

Alvorlig sykdom og skade skjer sjelden rett utenfor sykehuset. I de fleste tilfellene kan ikke helsepersonell hjelpe i de første, avgjørende minuttene.

ANSVARLIG UTGIVER

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

ANSVARLIG REDAKTØR

Stephen J.M. Sollid

REDAKTØR

Rolf Magnus W. Sæther

REDAKSJON

Erland Kroken

Nødappen. Hjelp 113 er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, ved hjelp av innsamlede midler.

DESIGN Spoon Agency

TRYKK

Ålgård Offset

OPPLAG

300 000

FORSIDE

Illustrasjon: Tilde Torkildsen

ISSN

2704-114X

MARKEDSAVDELINGEN

Telefon: 64 90 43 00

E-post: post@norskluftambulanse.no

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

for støtte 1617 20 74689

Vipps 2113

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk

Luftambulanse er en ideell organisasjon som støttes av 300  000 privatpersoner og 3500 bedrifter.

Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell.

Vi representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus.

Norsk Luftambulanse

Helikopter er vårt datterselskap. De er operatør på alle landets 13 luftambulansebaser med helikopter, og flyr legehelikoptrene på oppdrag fra staten.

Selskapet er også operatør på alle fire baser for legehelikopter i Danmark.

Norsk Luftambulanse

Teknologi er et datterselskap som utvikler teknologiske løsninger og systemer, blant annet værkamerasystemet.

Selskapet drifter også basebyggene ved flere av landets legehelikopterbaser.

Norsk Luftambulanse Fly er et datterselskap som er opprettet for å gjøre Norsk Luftambulanse i stand til å være operatør for ambulansefly, dersom dette blir aktuelt.

Vi eier også 85 prosent av Ambulanseforum. Dette er et fritt og uavhengig digitalt fagtidsskrift. Tidsskriftet har siden starten i 1975 vært en arena for å drive utviklingen av ambulanse- og redningstjenesten i Norge framover.

Alle de fire datterselskapene er virkemidler for å oppnå vårt formål: Å fremme avansert prehospital akuttmedisin. Selskapene drives i henhold til stiftelsens ideelle formål. Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette.

Vår forskning og utvikling redder liv.

En livsviktig investering LEDER

Visste du at for hver krone vi i Norge bruker på førstehjelpsundervisning, får samfunnet tolv kroner tilbake? Det viser en fersk undersøkelse i regi av

Norsk Førstehjelpsråd. Det er ikke mange aksjer på børsen som kan vise til samme gevinstpotensiale. Kunnskap om førstehjelp er en solid investering, for det redder liv og skaper trygghet for deg og meg. Jeg opplevde selv hvor viktig hvor viktig førstehjelp er da jeg for noen år siden holdt på å miste et nært familiemedlem. Min førstehjelp bidro til å redde et liv.

Men det er ikke bare i fredstid kunnskap om førstehjelp er viktig. Vi lever i en tid preget av usikkerhet og endret trusselbilde. Beredskap og felles innsats for din og min sikkerhet er viktigere enn noen gang. Totalforsvarsåret 2026 minner oss om at vi alle må være forberedt på å bidra hvis kriser eller katastrofer oppstår. En viktig del av beredskapen er din og min kunnskap om førstehjelp. Førstehjelpskunnskap er en viktig del av befolkningens egen beredskap!

Derfor lanserer vi nå et nytt Akutt-ABC, hvor du kan lære deg de viktigste tiltakene som bidrar til å redde liv når noen er livstruende syk eller skadet. Når noen drukner, blør kraftig fra en skade eller faller livløs om, kan nettopp din innsats gjøre den avgjørende forskjellen. Tidlig førstehjelp er ofte helt nødvendig for at mannskapet på ambulansehelikopteret kan gjøre en forskjell med sin kunnskap og kompetanse. Tidlig førstehjelp redder liv og det sparer samfunnet for millionbeløp.

Gjennom Akuttaksjonen som starter nå, setter vi også i år fokus på nettopp dette: Det starter med deg. Det starter med din innsats, før ambulanse og luftambulanse når frem. Du er en viktig lagspiller på lag for livet. Ta Akutt-ABC og bli med på laget! Ha en trygg og god påske!

Stephen J.M. Sollid

Generalsekretær i

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

. -30. a p ril 2026

Akuttaksjonen

Arrangeres av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i hele april.

Aksjonen skal bidra til å styrke Norges helseberedskap ved å gjøre befolkningen beredt og kompetent til å bidra når liv eller helse er i fare.

Akuttdagen arrangeres lørdag 18. april på stiftelsens trenings- og utviklingssenter på Haug i Ås. Ta med familien, lær førstehjelp og møt de som redder liv til daglig!

Les mer om aksjonen på norskluftambulanse.no/akuttaksjonen

Slik kan du bidra til å redde liv

Er du trygg i en nødsituasjon?

Ta vårt nettkurs i livreddende førstehjelp. Det er gratis og kan gjennomføres når det passer deg. Du finner det på norskluftambulanse.no/akutt-abc

Last ned appen Hjelp 113

Da er du klar til å varsle når ulykken rammer deg eller en av dine nærmeste.

Ansvar for en hjertestarter?

Sørg for at den er registrert på nettsiden hjertestarterregister.113.no

Lag din egen nødplakat

På nettsiden

norskluftambulanse.no/nodplakat kan du lage din egen nødplakat.

Den gir deg oversikt over alle nødnumrene, koordinatene der du er og en oversikt over hvilke symptomer

du alltid skal ta på alvor. Den er gratis og kan henges opp hjemme, på hytta, jobb og andre steder du oppholder deg.

Følg oss på sosiale medier

Følg Stiftelsen Norsk Luftambulanse på Facebook og Instagram. Lik og del, slik at budskapet vårt når ut til flest mulig. Det kan bidra til å redde liv.

Ingen å miste

DEN SISTE AKETUREN

Da 11 år gamle Tina ble livstruende skadd i akebakken, tok storesøster Alexandra ansvar. Tolv år senere husker

Alexandra fortsatt hvert eneste minutt.

TEKST: MARTHE NYMOEN FOTO: THOMAS T. KLEIVEN

Ingen å miste

Jeg tenkte: nå dør hun. Alexandra Prent (41) kikker bort på søsteren Tina Prent (23), som sitter ved siden av henne.

De er begge blanke i øynene.

– Jeg var sikker på at ingen kom til å rekke frem. Jeg trodde Tina kom til å dø i armene mine, forteller Alexandra.

PÅSKEIDYLLEN TOK BRÅTT SLUTT

Det er tolv år siden ulykken, men Alexandra husker alt som det var i går. Familien skulle på hytta den påsken. Tina var 11 år og Alexandra 30.

– Jeg gledet meg veldig til å besøke Alexandra, sier Tina.

– Hun har vært som en ekstra mamma og omsorgsperson for meg. Vi har alltid hatt et veldig tett forhold.

«Jeg syntes ikke det var en god idé, men da jeg så hvor de akte, roet jeg meg litt. Det var ikke spesielt bratt, og det så ut som det skulle gå helt fint.»

ALEXANDRA

Hytta lå en drøy halvtime fra Alexandras hjem i Dalen i Telemark. Hun måtte på kveldsvakt på sykehjemmet den lørdagen, så det ble bare en dagstur.

– Vi dro opp sammen med mine barn og resten av familien, forteller Alexandra.

På hytta strålte sola. Påskeværet kom som bestilt.

Barna fant kjapt frem til en rød plastbåt de ville ake i. Den pleide de å bruke til fiske om sommeren.

– Jeg syntes ikke det var en god idé, men da jeg så hvor de akte, roet jeg meg litt. Det var ikke spesielt bratt, og det så ut som det skulle gå helt fint, sier Alexandra. Etter noen timer med aking kom barna tilbake for en liten Solo- og pølsepause. Men idyllen skulle snart ta slutt.

Traumatisk. Storesøsater Alexandra Prent forteller at ulykken har satt dype spor og at hun sliter med det ennå.

BARE ÉN AKETUR TIL

Barna begynte å mase om en siste tur i båten før hjemreisen. Etter mye om og men, fikk de til slutt lov.

– Jeg skulle aldri sagt ja til den siste turen, sier Alexandra.

Alexandra ble igjen på hytta, mens barna og to andre voksne dro for å finne en siste bakke.

Barna hoppet opp i båten og satte utfor.

– Jeg er blitt fortalt at ulykkesstedet var et helt åpent område. Det var bare ett tre der, forteller Alexandra.

– Tanken var at de skulle kjøre rett ned der det var helt åpent. De så imidlertid ikke at bakken helte litt mot den ene siden.

Båten fór dermed sidelengs, og smalt inn i et tre.

«Barna begynte å mase om en siste tur i båten før hjemreisen. Etter mye om og men, fikk de til slutt lov. – Jeg skulle aldri sagt ja til den siste turen.»

SYNET HUN ALDRI GLEMMER

Hjemme på hytta er Alexandra klar til å dra. Hun venter bare på Tina som også skal være med.

Så ser hun et syn hun aldri kommer til å glemme.

– Først hører jeg en motorlyd som kommer nærmere og nærmere. De hadde kjørt snøscooter til akebakken, så jeg skjønte at det var dem.

På fanget til sjåføren ligger det en unge med lilla vinterdress og rosa lue.

Det er Tina. Hun blør fra munnen, og hodet henger og dingler, ifølge Alexandra.

– Jeg roper hysterisk på Tina for å prøve å få kontakt med henne. Jeg får sporadisk øyekontakt, men ingen ordentlig respons.

– Ingen av oss visste hva vi skulle gjøre. Jeg var ikke helsefagarbeider på det tidspunktet, og hadde ikke tatt førstehjelpskurs.

Ingen å miste

Alvorlig skadd. Tina ble fraktet til sykehus med brudd i hodeskallen, skade på hjernen, rift i hovedpulsåren på halsen og hjerneinfarkt.

Jeg handlet bare på instinkt.

De legger Tina på scooterhengeren. Alexandra prøver å holde hodet hennes stabilt, mens noen ringer 113.

– Jeg husker jeg ropte i telefonen at vi trenger helikopter, sier Alexandra.

Hun beskriver at hodet til Tina så «helt trekanta ut». Tina skal også ha fått kramper som gjorde at hun sprellet med armer og bein.

– Vi prøvde å holde henne i ro så godt vi kunne, men hun rullet rundt ukontrollert.

Det kommer blod og slim ut av munnen.

Alexandra passer på at det renner ut, og at Tina har frie luftveier. Så hører hun at Tina får problemer med å puste.

– Jeg lukker opp munnen hennes for å se, og da har tunga falt bakover i halsen. Jeg rekker bare å tenke: den tunga skal ikke ned der.

Alexandra stikker fingrene inn i halsen for å prøve å få kontroll på tunga og frigjøre luftveiene.

«Jeg lukker opp munnen hennes for å se, og da har tunga falt bakover i halsen. Jeg rekker bare å tenke: den tunga skal ikke ned der.»

– Jeg hørte at det hjalp, og at hun fikk noe oksygen. Jeg måtte bare stå sånn frem til vi fikk hjelp. Det tok omtrent 30 minutter, og jeg hadde tannmerker langt oppå hånden. Røde Kors kom først frem. Deretter ambulansen.

– Det er ganske lange avstander her, og heller ikke bilvei inn til hytta. Så fort ambulansen kom, intuberte de henne, før luftambulansen la henne i kunstig koma og fløy henne til Oslo.

ALVORLIG SKADD

Brudd i hodeskallen, skade på hjernen, rift i hovedpulsåren på halsen og hjerneinfarkt. Tina ble hardt skadd. Hun hadde også farlig lavt blodtrykk og uspesifiserte kramper, viser epikrisen.

Barnelege og nevrolog Hilde Margrete Dahl har fått høre beskrivelsen av skadene til Tina, slik det står i epikrisen. Hun har ikke lest epikrisen selv, og uttaler seg på generelt grunnlag.

Hukommelsestap. Tina forteller at hun ikke har noen klare minner fra ulykken. Likevel kan lyder og følelser fra hendelsen komme tilbake med jevne mellomrom.

Ingen å miste

– Dette er en svært alvorlig hodeskade, sier Dahl.

Pasienten hadde et inntrykt brudd som strakte seg over tre områder av skallen –panna, tinningen og den øvre siden av hodet. I tillegg var bevissthetsnivået lavt.

– Hun hadde også en mulig skade på en viktig blodåre i halsen. Det kan være en farlig kombinasjon, sier hun videre.

Hun understreker at slike skader typisk oppstår ved høyenergitraumer.

– Kollisjon med et tre, fall fra høyde eller bilulykker er alle situasjoner hvor vi ofte ser denne typen skader.

DEN STØRSTE FAREN

Likevel er det én ting som er farligere enn selve skadene de første minuttene etter en ulykke: manglende frie luftveier.

– En bevisstløs person kan lett kveles hvis tunga faller bakover. Uten oksygen går det veldig raskt galt. Dette er ofte det mest akutte problemet, sier Dahl.

– Derfor er førstehjelpen før profesjonelle når frem helt avgjørende.

Dahl har fått forklart hva søsteren gjorde på ulykkesstedet.

– Det hun gjorde er imponerende, og veldig viktig. Hun sørget for at pasienten pustet, og at nakken ble stabilisert så godt som mulig. Det er livreddende førstehjelp.

– Det farligste er å la være å handle. Det er alltid bedre å gjøre noe, enn å ikke gjøre noe i det hele tatt.

– HAR BLITT VELDIG BEVISST

Hjemme i Dalen laver snøen ned. Til tross for at det er mange år siden ulykken, sitter den dramatiske opplevelsen fremdeles i kroppen.

– Det har vært tøft i ettertid. De bildene jeg har av Tina fra da ulykken skjedde blir jeg aldri kvitt. Samtidig er jeg veldig glad for at jeg turte å gjøre det som føltes riktig, sier Alexandra.

– Selv om det helt sikkert ikke var etter boka, så vet jeg at det gjorde at Tina holdt seg i live frem til vi fikk hjelp.

For Tina er påskeaften i 2014 et sort hull. Selv har hun ingen minner fra selve ulykken.

– Det har vært noen tøffe år i etterkant,

men heldigvis har det gått så bra som det kunne, sier Tina.

Etter ulykken måtte Tina blant annet lære seg å gå på nytt. Det ble en ny hverdag, som inkluderte mye hvile og rehabilitering. Nå, tolv år senere, er hun ferdig utdannet sykepleier.

– Det er veldig stort å ha klart det. Det tar jeg ikke for gitt.

Selv har hun blitt veldig bevisst på hva som står på spill dersom hun skulle havne i en situasjon hvor hun må utføre livreddende førstehjelp.

– Man må ikke være redd for å ta i folk som er skadet. Det verste er å ikke gjøre noe. Hun kommer med en klar oppfordring som følge av ulykken:

– Ta et førstehjelpskurs. Det aller viktigste er bare å gjøre noe, men det er fint å være litt tryggere i situasjonen. Hadde ikke Alexandra vært så handlekraftig, hadde jeg mest sannsynlig ikke overlevd, sier Tina.

Varige spor. Søstrene har tatt hver sin tatovering etter den livsendrende ulykken. – Litt humor er det jo, men de betyr mye for oss, sier Alexandra.

Fakta

Slik skaper du frie luftveier hos en bevisstløs person:

• Legg personen på ryggen, løft haken opp og bøy hodet lett bakover. Dette løfter tungen vekk fra svelget.

• Ved mistanke om nakkeskade, unngå nakkebøy; dra i stedet haken frem i underbitt.

• Sjekk pusten, og legg personen i stabilt sideleie hvis de puster. Kilde: Helsenorge.no

«Ta et førstehjelpskurs.

Det aller viktigste er bare å gjøre noe, men det er fint å være litt tryggere i situasjonen.»

Nå er det bevist:

Førstehjelp er lønnsomt

For hver krone som brukes på førstehjelpsopplæring får samfunnet minst 12 kroner tilbake, viser ny rapport.

TEKST

ROLF MAGNUS W. SÆTHER

Det er litt «unorsk» å sette en prislapp på et menneskeliv. Den reelle verdien av å få beholde et nært familiemedlem, en venn eller en god kollega kan egentlig ikke tallfestes. Samtidig er dette et språk som beslutningstakere og næringsliv forstår.

Med det i tankene, har Norsk Førstehjelpsråd gjennomført den første samfunnsøkonomiske analysen av førstehjelpsopplæring som noen gang er gjennomført i Norge.

– Rapporten viser at førstehjelpsopplæring gir milliardgevinster tilbake til samfunnet, sier generalsekretær

Thomas Berg Green i Norsk Førstehjelpsråd, paraplyorganisasjonen for førstehjelp i Norge.

Hvert år bidrar førstehjelp fra ufaglærte til å redde minst 95 liv i Norge. Hver krone investert i førstehjelpsopplæring gir minst 12 kroner tilbake.

Hvordan henger dette sammen? Et eksempel:

– Når tilfeldig forbipasserende

starter tidlig hjerte- og lungeredning, øker sjansen for overlevelse betydelig. Det betyr færre dødsfall, mindre behov for langvarig behandling og rehabilitering, og at mennesker kan komme raskere tilbake i arbeid og hverdagsliv. Det tjener samfunnet på, sier Berg Green.

EN REKKE GEVINSTER

Økt helsekompetanse i befolkningen innebærer riktigere bruk av nødnummeret 113 og dermed færre unødvendige ambulanseoppdrag og legevaktbesøk. Samtidig blir alvorlige symptomer tidligere oppdaget. – Fravær og uførhet er

«Når

tilfeldig forbipasserende starter tidlig hjerte- og lungeredning, øker sjansen for overlevelse betydelig. Det tjener samfunnet på.»

for førstehjelp. Thomas Berg Green har bakgrunn som paramedisiner og er generalsekretær i Norsk Førstehjelpsråd.

kostnadskrevende. Førstehjelpskompetanse på arbeidsplassen styrker faktisk bunnlinjen. I realiteten vil alle sektorer i samfunnet ha store gevinster av økt førstehjelpskompetanse, sier Berg Green.

Forsikringsbransjen er også en vinner. Færre alvorlige skader og lavere skadeomfang betyr færre og mindre erstatningsutbetalinger.

TRYGGE LOKALSAMFUNN

Vi er inne i Totalforsvarsåret, der det vektlegges at det sivile samfunnet må være forberedt på å håndtere alvorlige kriser. Det forventes at du og jeg må kunne trå til når det trengs.

– Forskning viser at den første hjelpen du gir i løpet av de første ti minuttene er like viktig som behandlingen helsevesenet kan gi de neste ti dagene, sier Berg Green.

Likevel føler bare 45 prosent av befolkningen seg trygge nok til å hjelpe i en akutt situasjon.

Mer førstehjelpsopplæring er løsningen, mener Berg Green.

«Når mange kan litt, blir summen enorm. I en krise der helsetjenesten ikke kommer raskt nok frem, er det befolkningen som er først i akuttkjeden.»

– Førstehjelpskompetanse gir tryggere mennesker og mer robuste lokalsamfunn. Folk tør å gripe inn, varsler tidligere og bruker helsetjenestene riktigere. Det reduserer frykten for å «gjøre feil», øker mestring og avlaster helsetjenesten. Dette er i seg selv en viktig beredskapsgevinst som er høyst relevant i Totalforsvarsåret.

TA FØRSTEHJELPSKURS!

Førstehjelpsopplæring i Norge tilbys av et bredt spekter av aktører – frivillige organisasjoner,

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

bedriftshelsetjenester, kommersielle selskaper og trafikkskoler.

Fremover ønsker Norsk Førstehjelpsråd å ta en mer tydelig koordinerende rolle.

– Når mange kan litt, blir summen enorm. I en krise der helsetjenesten er overbelastet eller ikke kommer raskt nok frem, er det befolkningen som er først i akuttkjeden. Førstehjelp er derfor en grunnleggende del av Norges beredskap.

Førstehjelp kan også læres digitalt. Stiftelsen Norsk Luftambulanse lanserer nå en ny utgave av det digitale førstehjelpskurset Akutt-ABC.

– Noe av styrken ved Akutt-ABC er at innholdet følger Norsk Førstehjelpsråds anbefalinger og er helt i tråd med vår strategi om å forenkle og ufarliggjøre førstehjelpen. Budskapet er tydelig: Du kan ikke gi feil førstehjelp! slår Berg Green fast.

Fakta FØRFORSAM-rapporten

(Førstehjelp, Forsikringer, Samfunnsnytte)

Hvert år bidrar førstehjelp fra tilskuere til å redde minst 95 liv i Norge.

Med en samlet verdsetting av disse livene på rundt 4,3 milliarder kroner og en opplæringskostnad på 340 millioner kroner per år, gir førstehjelpsopplæring en samfunnsgevinst på nesten 4 milliarder kroner årlig.

Samfunnsgevinsten for førstehjelpsopplæring er minst tolv kroner tilbake per investerte krone.

Beregningene er avgrenset til tre områder der datagrunnlaget er godt nok: hjertestans, hjerneslag og store skader.

Ettersom store deler av førstehjelpsfeltet ikke er mulig å tallfeste i dag, er den reelle gevinsten betydelig høyere enn det rapporten legger frem.

Norsk Førstehjelpsråd består av 28 medlemsorganisasjoner – humanitære, frivillige, offentlige og private – med en indirekte medlemsmasse på over 2,2 millioner mennesker. Det er medlemsorganisasjonene som driver opplæring; NFRs oppgave er å sikre kvalitet, samordning og kunnskapsbasert utvikling.

Førstehjelp

Hva gjør du hvis noen setter fast noe i halsen?

Slik hjelper du store og små som har satt noe i halsen, eller av andre grunner har tette luftveier. Riktig teknikk kan redde liv!

TEKST FRA AKUTT-ABC ILLUSTRASJON TILDE HOEL TORKILDSEN

Når et fremmedlegeme setter seg fast i halsen og blokkerer luftveien helt eller delvis, kan personen få store pustevansker. Typiske tegn er at vedkommende ikke klarer å snakke, får en følelse av panikk og tar seg til halsen. I en slik situasjon er det avgjørende å handle raskt.

Spedbarn under 1 år: Typiske tegn på at noe sitter fast i halsen er at barnet brått slutter å gråte normalt, bare lager svak piping eller blir helt stille. Du kan se panikk, blå lepper eller ansikt, og unormal eller manglende pust.

AKUTT-ABC – LÆR Å REDDE LIV!

Ta Akutt-ABC! Det er et gratis nettkurs i livreddende førstehjelp. norskluftambulanse.no/akutt-abc eller skann koden med mobilkameraet ditt:

3

Ring 113 umiddelbart eller få noen andre til å ringe.

Oppfordre personen til å hoste, da det er effektivt for å få opp gjenstanden. Hvis dette ikke hjelper og personen er bevisst – utfør ryggslag.

Voksne: Gi 5 ryggslag: Stå bak personen og slå bestemt med håndbaken mellom skulderbladene.

For større barn: Bøy barnet framover eller legg det over kneet ditt med hodet lavere enn brystet. Slå 5 ganger mellom skulderbladene med håndflaten (tilpass styrken til barnets størrelse).

Hvis ryggslag ikke hjelper, gi 5 bukstøt (Heimlich-manøver).

Voksne: Stå bak personen, legg armene rundt midjen. Plasser en knyttneve over navlen, grip den med den andre hånden og press raskt innover og oppover. Veksle mellom 5 ryggslag og 5 bukstøt til fremmedlegemet løsner eller personen mister bevisstheten.

For større barn: Stå bak barnet og utfør bukstøt som for voksne, men med mindre kraft.

Hvis bevisstløs: Legg personen forsiktig på ryggen. Start hjerte- og lungeredning med brystkompresjoner (det kan løsne fremmedlegemet). Se etter fremmedlegemet i munnen før hver innblåsing.

4

Spedbarn under 1 år:

Legg spedbarnet på magen over underarmen din, med hodet lavere enn kroppen. Gi opptil 5 ryggslag mellom skulderbladene med håndflaten, tilpasset spedbarnets størrelse.

Hvis ryggslagene ikke hjelper, snu spedbarnet på ryggen og gi 5 brystkompresjoner: Plasser to fingre på nedre halvdel av brystbenet, rett under brystvortene, og trykk raskt ned 5 ganger, omtrent en tredjedel av barnets brystkasse.

Fortsett å veksle mellom 5 ryggslag og 5 brystkompresjoner til fremmedlegemet løsner eller barnet mister bevisstheten.

Ved bevisstløshet: Start hjerte- og lungeredning for spedbarn, og fortsett med dette til barnet våkner eller profesjonell hjelp kommer.

Førstehjelpskurs

Luftambulanselege.

– Du vil aldri angre på at du lærte deg førstehjelp, sier sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hilde

Lær deg livreddende førstehjelp med nye Akutt-ABC

Er du forberedt på å hjelpe i en akuttsituasjon? Et nytt, gratis kurs som du kan ta på mobil, nettbrett eller datamaskin skal gi deg grunnleggende kunnskap i livreddende førstehjelp.

TEKST MARTHE BERG TVETENE

Alvorlig sykdom og skade skjer sjelden rett utenfor sykehuset. I de fleste tilfellene er det ikke helsepersonell, men et familiemedlem, en kollega eller en tilfeldig forbipasserende som kan hjelpe i de første, avgjørende minuttene. De første ti minuttene etter at en akutt hendelse inntreffer kan være viktigere enn de neste ti dagene på sykehuset. – Førstehjelp redder liv, og både du og jeg

Hytteturen. Gjennom en digital simulering får du testet førstehjelpskunnskapen din i praksis ved å følge en historie om en familie som er på hyttetur, og reagere etter hva du har lært når ulike situasjoner oppstår.

er en avgjørende del av den akuttmedisinske redningskjeden. Det starter faktisk med deg, sier Hilde Wara, luftambulanselege, anestesilege og sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

For at ambulansen eller luftambulansen skal kunne hjelpe, er de helt avhengige av at den som kommer først til den akutt syke eller skadde har satt i gang livreddende førstehjelp. Hvis ikke er det ingen å redde.

Likevel viser en fersk undersøkelse at rundt halvparten av befolkningen er usikre og redde for å gjøre feil når de skal gi førstehjelp. Det ønsker Stiftelsen Norsk Luftambulanse å gjøre noe med.

De siste månedene har stiftelsen utviklet et helt nytt, gratis, digitalt førstehjelpskurs – Akutt-ABC. Målet er at flere skal bli i stand til å utføre de viktigste livreddende

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2

Fakta Akutt-ABC

Gjennom det digitale kurset AkuttABC ønsker Stiftelsen Norsk Luftambulanse å:

Gi alle tilgang til oppdatert, kvalitetssikret kunnskap

Senke terskelen for å lære –uten økonomiske hindringer, og når det passer for deg i en hektisk hverdag

Repetere og styrke kunnskapen jevnlig, slik at den sitter når du trenger den

Bidra til at førstehjelp blir like naturlig som å ringe 113 ved en akutt hendelse

tiltakene i en akutt situasjon, frem til profesjonell hjelp ankommer.

– Det handler ikke om mangel på vilje til å bidra, men om usikkerhet og frykt: Hva skal jeg gjøre? Hvor begynner jeg? Tenk om jeg gjør det feil? sier Wara, og fortsetter: – Du vil aldri angre på at du lærte deg førstehjelp. Det viktigste er å gjøre noe. Ikke la være å gjøre noe fordi du er redd for å gjøre feil!

LIVSVIKTIG LÆRING GJORT ENKELT

Målet er at du vet hva du skal gjøre for å bidra til å redde liv, hvis noen rundt deg blir livstruende syke eller skadet. At du er trygg på når og hvordan du skal varsle 113, og at du har kunnskapen du trenger hvis noen trenger hjelp.

– Når vi har utviklet nye Akutt-ABC, har vi

Førstehjelpskurs

«Hvis vi alle forstår at beredskap ikke begynner når ambulansen ankommer, men i øyeblikket noen faller om, endrer vi perspektiv. Vi må se på oss selv som en ressurs.»

vært opptatt av at dette skal passe like godt uavhengig av livssituasjon og alder, sier sjeflege Wara.

Kurset er bygget opp med ulike moduler, slik at du kan ta hvert tema når det passer for deg – enten du har en travel hverdag, og ti minutter å bruke mellom slagene, eller du setter av litt tid til å ta hele kurset på en gang.

Du velger selv i hvilken rekkefølge du vil lære, og kurset gir deg grunnleggende kunnskap om disse temaene:

• Ringe 113

• Hjertestans

• Hjerneslag

• Hjerteinfarkt

• Drukning

• Alvorlig nedkjøling

• Trafikkulykke

• Satt noe i halsen

Den digitale løsningen er brukervennlig, og du kan både se filmer som viser og forklarer hvordan du utøver livreddende førstehjelp i ulike situasjoner, lese enkle steg for stegguider til hva du må gjøre, og teste deg selv gjennom quizer.

Gjennom en digital simulering får du testet førstehjelpskunnskapen din i praksis ved å følge en historie om en familie som er på hyttetur, og reagere etter hva du har lært når ulike situasjoner oppstår.

om

i

Hjertestans. Å lære seg hjerte- og lungeredning kan bidra til å redde liv. I Akutt-ABC lærer du steg for steg hva du må gjøre ved mistanke om hjertestans.

I Akutt-ABC finner du enkle steg for steg-guider og filmer som viser og forklarer hvordan du utøver livreddende førstehjelp i ulike situasjoner.

Hvor mye kan du om livreddende førstehjelp? I Akutt-ABC kan du teste kunnskapen din gjennom realistiske simuleringer der du må handle når ulike akutte situasjoner oppstår – og ta med deg potensielt livsviktig læring.

DU ER EN DEL AV BEREDSKAPEN

2026 er Totalforsvarsåret. I en urolig tid preget av geopolitiske spenninger og et trusselbilde i stadig endring, må vi som samfunn være forberedt på å håndtere alvorlige kriser. – Hvis vi alle forstår at beredskap ikke begynner når ambulansen ankommer, men i øyeblikket noen faller om, endrer vi perspektiv. Vi må se på oss selv som en ressurs, og som en avgjørende del av helseberedskapen, sier Wara.

Det betyr at du må:

• kunne gjenkjenne livstruende tilstander som hjertestans, hjerneslag eller alvorlig nedkjøling

• vite hvordan du kontakter nødetatene og gir korrekt informasjon til 113

• kunne yte livreddende førstehjelp

Førstehjelp i dag er en sentral del av den nasjonale beredskapen.

AKUTT-ABC – LÆR Å REDDE LIV!

Du kan ta Akutt-ABC på mobil, nettbrett eller datamaskin. Gå til norskluftambulanse.no/ akutt-abc eller skann QR-koden

– Det er mye god og livreddende førstehjelp som gjøres av helt vanlige folk, uten helsefaglig utdanning. Når vi samtidig står i ressursknapphet, en aldrende befolkning, flere som bor alene og økende psykoemosjonelle plager, øker behovet for den omsorgen folk kan gi hverandre, sier Wara.

– Ved å løfte førstehjelpskompetanse i hele befolkningen, styrker vi ikke bare vår evne til å redde liv – vi bygger et samfunn hvor beredskap er noe vi alle tar ansvar for, sier Hilde Wara.

KILDER: Akuttaksjonsundersøkelsen 2026, gjennomført av Norstat på bestilling fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og rapporten «FØRFORSAM», fra Norsk Førstehjelpsråd

Livets viktigste PÅSKEQUIZ

Vet du hva som skal til for å bidra til å redde liv?

Test deg selv, familien eller en venn i hvor mye dere kan om førstehjelp.

Påsken er en tid for tradisjoner, med appelsin og Kvikk Lunsj i hytteveggen, påskekrim på TV og påskequiz og hygge med familie og venner.

I «Livets viktigste påskequiz» kan du teste kunnskapen din om livreddende førstehjelp.

Dette er kunnskap du håper du aldri får bruk for, men som du aldri vil angre på at du lærte deg.

Hjerte- og lungeredning

1 Hva er den viktigste forskjellen i oppstarten av hjerte- og lungeredning på barn sammenlignet med voksne?

2 Du har identifisert at personen ikke puster normalt. Hvor mange brystkompresjoner skal du gi før du blåser inn luft?

3 Hvilket forhold mellom kompresjoner og innblåsninger skal du bruke ved hjerte- og lungeredning?

4 Hvor plasserer du hendene når du skal gjøre brystkompresjoner på en voksen?

5 Når skal du starte hjerte- og lungeredning (HLR)?

6 Hva er det aller første du skal gjøre når du kommer til en mulig hjertestans?

Hjerneslag

1 Hva er den viktigste første handlingen ved mistanke om hjerneslag?

2 Hvor lang tid tar det før et hjerneslag kan gjøre alvorlig skade?

3 Ved hjerneslag, hvilken huskeregel bruker du for å identifisere symptomer?

4 Du mistenker hjerneslag. Hva er viktigst å notere?

5 Hva skal du gjøre hvis en person med hjerneslag er bevisstløs, men puster?

5 Hvilke tre «klassiske tegn» skal du se etter ved mistanke om hjerneslag?

Trafikkulykke

1 Du kommer til en trafikkulykke. Hva er det første du gjør?

2 Hvordan stanser du en ytre blødning i første omgang?

3 MÅ du stoppe hvis du kommer først til en trafikkulykke?

4 Når bør du flytte en skadet person ut av bilen ved en trafikkulykke?

5 Hvilken informasjon er viktigst å gi når du ringer 113 fra en trafikkulykke?

6 Hva skal du prioritere ved livreddende førstehjelp på skadestedet?

Vil du utfordre deg selv enda mer?

Scan QR-koden, og test deg selv i mange flere kategorier og spørsmål i Akutt-ABC!

v andr e sk iv eutglidning ny hjelp behandling

hø y tid so llys

løsningsord →

ber ge team i v ei

ikk e på

utfluk t kvelingstiltak y r k e br uk es på s år tall sp litte t noe nett

h je rtesla g e ie stude re fugl

hjer te- og lunger edning by far ge v oks e

Svar på quiz

6. Sikre frie luftveier og stoppe store blødninger

5. Nøyaktig sted, retning, antall skadde og tilstand

4. Kun ved fare for brann eller nye ulykker, eller hvis personen er livløs og ikke puster normalt

3. Ja, det er en lovfestet plikt

2. Legger press på såret

1. Slår på varsellys, parkerer trygt og sikrer deg selv

Redusert taleevne, lammelser i ansiktet og nedsatt kraft i arm Trafikkulykke

Legge personen i sideleie

Når symptomene startet

Prate - Smile - Løfte

Få minutter

Ring 113

Midt på brystet 5. Hvis personen er bevisstløs og ikke puster normalt 6. Om personen har sluttet å puste eller puster unormalt Hjerneslag

Svar: 30:2

30 kompresjoner

Du starter med 5 innblåsninger

Hjerte- og lungeredning

Løsningsord kryssord: FØRSTEHJELP

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr.

Når skal du ringe 113?

12:01

12:01 :01

Når skal du ringe fastlegen?

Hvis du er syk, men kan vente noen timer eller dager.

Når skal du ringe legevakt?

Hvis du er så syk eller skadet at du ikke kan vente på time hos fastlegen din.

Ring legevakt 116117. Det er gratis å ringe.

Tilstander der det kan være fornuftig å ta kontakt med legevakten:

Høy feber – særlig hos barn

Moderate pustevansker

Når skal du ringe 113?

Når det er akutt og det står om liv.

Ved disse tilfellene skal du ALLTID ringe 113:

Bevisstløshet

Sterke brystsmerter

Akutt sykdom eller alvorlig forverring

Slapt/medtatt barn eller voksen

Alvorlig psykisk sykdom

Mistanke om komplikasjoner i svangerskap

Kuttskader som må sys

Mistanke om brudd

Store pustevansker

Plutselig problem med å prate, smile eller løfte

Alvorlig skade, store blødninger eller voldsomme akutte smerter

Varslevettreglene

VARSLEVETTREGLENE

Er du redd for at liv eller helse er i akutt fare?

1 RING 113.

1 Er du redd for at liv eller helse er i akutt fare - RING 113

2 Tenk på din egen og andres sikkerhet.

2 Last ned og aktiver gratisappen Hjelp 113

3 Bli værende hos den syke eller skadde når du ringer 113, og helt til hjelpen kommer.

3 Snakk med alle i husstanden om hvordan både barn og voksne kan tilkalle hjelp hvis det trengs

4 Følg rådene fra 113-sentralen, og hold deg rolig.

4 Ha alltid med deg mobiltelefon og nødlader på tur. Hold mobilen tørr og varm

5 Tenk på din egen og andres sikkerhet

Vær forberedt på at noe kan skje:

6 Bli værende hos den syke eller skadede når du ringer 113, og helt til hjelpen kommer

5 Last ned og aktiver gratisappen Hjelp 113.

7 Følg rådene fra 113-sentralen, og hold deg rolig

6 Snakk med alle i husstanden om hvordan både barn og voksne kan tilkalle hjelp hvis det trengs.

7 Ha alltid med deg mobiltelefon og nødlader på tur. Hold mobilen tørr og varm.

Nødanrop

Derfor bør du ha Hjelp 113-appen

Visste

du at Hjelp 113 kan brukes til mye mer enn å ringe nødnummeret? Her er oversikten over alle de nyttige funksjonene i appen.

TEKST OG FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER

Siden lanseringen i 2010 har appen Hjelp 113 blitt oppdatert flere ganger. I starten kunne du ringe det nasjonale nødnummeret 113, men snart

kom også numrene til brann (110) og politi (112) med.

De tre nødnumrene er selvsagt de aller viktigste, men for en stund siden dukket det opp en knapp som heter «Viktige nummer» oppe til venstre på skjermen. Når du trykker på denne

knappen, får du mulighet til å kontakte andre viktige instanser. Det kan være nyttig i situasjoner som ikke er akutte. – Vi ser at det er nyttig for folk å ha viktige numre samlet på ett sted. Dermed slipper man å bruke unødig tid på å søke seg frem til riktig telefonnummer, særlig i en stresset situasjon. Det sparer tid og gir innringer en trygghet, sier prosjektleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Stine Ness.

FINN NÆRMESTE

HJERTESTARTER

På kartet i appen kan du også se oversikt over alle hjertestartere som er registrert i Hjertestarteregisteret. Det kan være avgjørende i en akutt situasjon.

Vet du om en hjertestarter som ikke vises på kartet? Se hvordan du registrerer den på hjertestarterregister.113.no

HVOR ER LEGEVAKTA?

I Hjelp 113-appen kan du se posisjonen til alle legevaktene i Norge, med åpningstider, veibeskrivelse og kontaktinfo. Dette vil du kunne se på det samme kartet som har oversikt over hjertestartere, dersom du først trykker på krysset som symboliserer legevakt til høyre på skjermen.

– Vi håper at denne funksjonen skal gjøre det raskere og enklere å finne frem til korrekt legevakt for eksempel når man er på ferie på ukjente steder, sier Ness.

VÆR FORBEREDT

I appen «Hjelp 113» er alle nødnumrene samlet på ett sted. Appen har også et kart som viser hvor nærmeste hjertestarter og legevakt er.

Skann koden med mobilkameraet ditt og last ned appen i dag.

Dette finner du i Hjelp 113-appen:

Legevakt

116 117

Du bør ringe nærmeste legevakt dersom det ikke er akutt, men likevel så kritisk at du ikke kan vente til du får kontakt med fastlegen i åpningstiden. Er det akutt og står om liv, skal du ikke nøle med å ringe 113.

Oppfølging av førstehjelpere 02415

Har du deltatt i livreddende førstehjelp og trenger noen å snakke med? Da kan du få oppfølging av Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS).

De gjennomgår hendelsen sammen med deg og kan svare på spørsmål. Tilbudet er gratis, og de har taushetsplikt.

Politiet

02800

Dersom det ikke er en nødsituasjon, men du likevel ønsker å kontakte politiet, kan du ringe sentralbordet på 02800. Politiets telefon er bemannet hele døgnet.

Giftinformasjonen 22 59 13 00

Dersom du tror du har fått i deg – eller på annen måte vært i kontakt med – noe som er giftig, kan Giftinformasjonen gi gode råd om behandling og videre oppfølging. Dersom du mistenker at du har alvorlige symptomer, bør du heller ringe 113.

Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123

Trenger du noen å snakke med, og å få råd og veiledning i en vanskelig tid?

Hjelpetelefonen er Mental Helses gratis døgnåpne telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym og de har taushetsplikt.

På nettsidene til Rådet for psykisk helse finnes oversikt over flere steder du kan henvende deg: psykiskhelse.no/

Veitrafikksentralen 175

Veitrafikksentralen tar imot tips om trafikkfarlige situasjoner, for eksempel gjenstander i veien, oversvømmelse, bilstans eller skade på vei og skilt. Alvorlige hendelser og viltpåkjørsler må meldes til politiet.

Alarmtelefonen for barn og unge 166 111

Barnevernets døgnåpne tjeneste svarer barn og unge som er utsatt for ulike former for omsorgssvikt, som har behov for bistand på grunn av egen risikoatferd eller strever med vanskelige tanker eller følelser. En gratis tjeneste der du kan henvende deg anonymt.

Hjelp 113-appen viser hvor du er

Nå som systemet AML finnes i nesten alle mobiltelefoner vil posisjonen din automatisk bli sendt til nødsentralen.

Hjelp 113-appen gjør det samme, men med appen kan du selv se koordinatene. Disse kan leses opp til for eksempel frivillige letemannskap, eller hvis du er i utlandet og trenger hjelp.

Hvis du ikke har dekning på telefonen kan du ta skjermbilde av koordinatene der pasienten ligger for så å gå til du får dekning. Da kan du lese opp de riktige koordinatene for der pasienten befinner seg.

Det kan være lurt å åpne Hjelp 113-appen og bli kjent med de ulike funksjonene, samt hvor de nærmeste hjertestarterne befinner seg. Da er du forberedt når noe skjer.

Hvis det står om liv

og helse: Ikke vent og se, ring 113.

Livredderprisen

Reddet livet til kameraten –

De reagerte lynraskt og forbilledlig da kameratens hjerte stanset mens de spilte fotball.

TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER

Vinnerne av årets livredderpris er Markus Kjensrud (22), Harald Hougsrud (20), Iver Skinningsrud (22) og Anders Storruste (21) som på fotballbanen ved Hedalen skole bidro til å redde livet til kameraten Andreas Haugen (20).

På gressbanen var Andreas og kameratene i gang med å sparke fotball torsdag 19. juni i fjor.

– Jeg sto i mål og hadde akkurat kastet ut ballen da jeg kjente at det var omtrent som jeg skulle besvime. Jeg begynte å få et uklart blikk og det svartnet litt. Da ble alt svart, forteller Andreas til avisa Valdres, som først omtalte saken.

Snart sluttet han å puste.

HEKTISKE MINUTTER

Kameratene ringte kjapt 113. I noen dramatiske minutter jobbet de på høygir for å redde livet til Andreas.

De startet med hjerte- og lungeredning og byttet på jobben etter tur. Mens én hentet hjertestarteren i klubbhuset, løp en annen etter hjelp oppe ved skolen, hvor mange var samlet til sommeravslutning.

Der var det én fra brannvesenet, i tillegg til andre som kunne hjelpe. Brannmannen klargjorde hjertestarteren, mens de andre fortsatte med hjerte- og lungeredning.

– Da våknet Andreas plutselig til og sa bare «det går bra», forteller Markus.

Årets livreddere. Hele gjengen var samlet under utdeling av Idrettsprisen 2025 i Hedalen. Fra venstre: Harald Hougsrud, Markus Kjensrud, Andreas Haugen, Anders Storruste og Iver Skinningsrud.

Andreas hadde vært borte i 7-8 minutter. Lettelsen var stor. Luftambulansen kom fra Ål. Så gikk det strake vegen til Rikshospitalet i Oslo.

HANDLET HURTIG OG RIKTIG

Juryen er imponert over kameratenes handlingskraft i de kritiske minuttene der liv sto i akutt fare.

– Særlig lot vi oss imponere over hvordan de fordelte oppgavene. Noen hentet telefon og ringte 113, noen løp etter hjertestarter og de andre ble ved pasienten og startet hjerte- og lungeredning, sier juryformann Karl M. Rohde-Næss i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

I dag er Andreas frisk, men har fått operert inn en hjertestarter som en forsikring for fremtiden.

Kameratgjengen er stolte og glade over å bli kåret til årets livreddere. De hadde alle hatt førstehjelpskurs og kommer med en klar oppfordring: – Lær deg førstehjelp! Du vet aldri

når du får bruk for det. Førstehjelpskurs var grunnen til at vi visste hva vi skulle gjøre da Andreas falt om, sier Markus på vegne av kameratgjengen.

Fakta

Livredderprisen

Prisen tildeles personer som på en forbilledlig måte har bidratt til å redde liv.

Prisvinneren skal ha vist snarrådighet enten ved å selv omsette teoretiske kunnskaper i praksis, eller veiledet og bidratt til at andre har kunnet yte livreddende innsats.

Prisen kan kun tildeles personer uten helsefaglig utdanning og erfaring, og hvor behandling og førstehjelp ikke inngår i utdanningen eller arbeidet.

Juryen består av stiftelsens sjeflege Hilde Wara, tidligere redningsmann i Norsk Luftambulanse Lasse Fossedal, Thomas Berg Green i Norsk Førstehjelpsråd, og markedssjef Karl M. RohdeNæss i stiftelsen.

får Livredderprisen

Vil du ha en meningsfull sommerjobb?

Stiftelsen Norsk Luftambulanses sommerkampanje reiser landet rundt, informerer om arbeidet som bidrar til å redde liv og verver nye støttemedlemmer. En sommer fylt med mening, eventyr, mestring og nye venner. Perfekt for deg som vil gjøre noe viktig i sommer.

Periode: Slutten av mai til midten av august.

Interessert? Søk innen 15.04.2026 på epost: anna.materstvedt@norskluftambulanse.no

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Prisutdeling

Hedret for årelang innsats

Flysykepleier og seksjonsleder

Tone Raasok ble i februar hedret med æresbevisningen

Marit Ribes minnepris for sitt engasjement og bidrag til positiv utvikling av luftambulansetjenesten.

TEKST ERLAND KROKEN

FOTO THOMAS KLEIVEN

Raasok har i en årrekke vært en drivkraft i ambulanseflytjenesten gjennom sin jobb som flysykepleier og seksjonsleder ved Luftambulanseavdelingen på Oslo universitetssykehus. Hun har bidratt sterkt til å forme tjenesten til det den er i dag som leder og som motivator for faglig utvikling – alltid med pasienten i fokus, heter det i juryens begrunnelse.

Da Raasok fikk vite at hun var tildelt prisen, ble hun helt satt ut. – Å motta denne anerkjennelsen er helt fantastisk. Jeg er svært takknemlig, ydmyk og glad for å være nominert av mine egne. I alle år har jeg hatt verdens beste jobb med de beste kollegaer. Tusen takk, sier hun.

PÅ JOBB FOR PASIENTENE

Helt siden 1992, da hun var nyutdannet intensivsykepleier, har Tone Raasok hatt stor interesse for fagutvikling innen akutt- og intensivmedisin. De siste 20 årene har Raasok ledet seksjon for ambulansefly og intensivambulanse ved

Luftambulanseavdelingen på Oslo universitetssykehus. Dette er en travel avdeling som sørger for at pasienter med ambulansefly får den beste omsorg og behandling underveis. Transport av syke nyfødte ligger hennes hjerte nær.

– Jeg kaller dem «hjertebarna». Disse små og skjøre pasientene, mange med komplekse hjertefeil, utgjør en stor andel av våre oppdrag, forteller hun.

I tillegg til å være leder har hun selv utført mer enn 1500 flyoppdrag som flysykepleier.

EN FORMIDABEL INNSATS

Faget har vært hennes store drivkraft. Hun har, blant annet, vært sentral i arbeidet for å få til en best mulig medisinsk kabin i ambulanseflyene og har deltatt aktivt i utformingen av Nasjonal standard for flysykepleiere. Utviklingen av en ny intensivbåre som letter logistikken til og fra sykehus, er noe seksjonen er stolt av å ha vært med på å utvikle. Hun har bidratt til en stor rapport om fremtidig operative og medisinske kapasiteter i tjenesten. I arbeidet har hun hatt tett kontakt med piloter, teknikere og operatøren Avincis.

– Jeg har vært opptatt av å bygge bro mellom alle yrkesgrupper i denne virksomheten, forteller hun.

Kollegaer beskriver Tone som en sjeldent god leder. En som ser alle, med evnen til å være tydelig.

I februar trådte hun tilbake som leder, og gleder seg nå til å ta ledige vakter når det passer.

Glad prisvinner.

Flysykepleier

Tone Raasok mottok Marit Ribes minnepris.

Fakta Marit Ribes minnepris

Deles ut hvert år av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og familien til Marit Ribe.

Går til en person som har utvist stort engasjement, og bidratt til positiv utvikling av luftambulansetjenesten.

Flysykepleier Marit Ribe omkom i en flystyrt i 1989 i Troms, og minnet om henne lever nå videre gjennom denne høythengende æresprisen.

Støtt oss

Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasienten. Din gave kan bidra til dette arbeidet.

Giengave tillivsviktig forskning

Kort for alle anledninger

Når du vil glede noen du er glad i, kan du samtidig bidra til å redde liv.

Et kort fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en gave som betyr noe – både for jubilanten og for mennesker som trenger livreddende hjelp.

Sjekk ut vår nettbutikk her: norskluftambulanse.no/nettbutikk/

Hovedsamarbeidspartner

Samarbeidspartnere:

Kontonummer for gaver: 1617 20 74689

Vipps: 2113 (valgfritt beløp)

SMS: Kodeord GAVE til 2113 (200 kr)

Minnegave

En gave i den avdødes navn er en fin og verdig siste hilsen. Ved å gi en minnegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar du til å gjøre en forskjell.

Gi en minnegave til kontonummer 1617 20 74689 eller Vipps til 2113.

Minnegaven må merkes med avdødes navn, samt navn på pårørende.

Snakk med oss om bedriftsstøtte

Vi samarbeider med mange små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv.

Se norskluftambulanse.no/bedrift eller send e-post til: erland.kroken@ norskluftambulanse.no

Arv som lever videre

Mange mennesker finner glede i å vite at de etterlater seg en arv som vil fortsette å hjelpe andre.

Dersom du ønsker mer informasjon om testament, fremtidsfullmakt og testamentariske gaver sender vi deg gjerne vår gratis brosjyre.

Du kan også få hjelp fra vår advokat som kan gi deg gratis rådgivning dersom du ønsker å tilgodese Stiftelsen Norsk Luftambulanse i ditt testament.

Kontakt oss gjerne dersom du har

spørsmål:

Telefon: 64 90 43 00

E-post: testament@ norskluftambulanse.no

Eller les mer og bestill brosjyren på nett: norskluftambulanse.no/ testament

Returadresse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby

Gi et bidrag på 585 kroner

så sender vi deg vår nye førstehjelpspakke.

«Når det haster»-pakken er nyttig å ha hjemme, i bagen, i bilen – der du ferdes og oppholder deg. Den inneholder det viktigste du trenger.

Sammen med pakken følger også en nyttig folder med livsviktige tips.

Ofte kan det haste: Når lillebror har falt og slått seg. Når storesøster har kuttet seg på en stein.

Eller når det har skjedd noe mer alvorlig, og du må ringe medisinsk nødnummer 113.

Sikre deg førstehjelpspakken i dag!

Gå inn på norskluftambulanse.no/forstehjelpspakke eller skann QR-koden.