Issuu

Akuttmagasinet Nummer 4/2026

– TRODDE JEG SKULLE BLI ENKE Kjell Richard Lindkjølen Haget (40) holdt på å dø i en rallyulykke. Han er et levende bevis på at effektivt samarbeid mellom nødetatene redder liv. Side 6-13

ANSVARLIG UTGIVER Stiftelsen Norsk Luftambulanse

DESIGN Spoon Agency

ISSN 2704-114X

ANSVARLIG REDAKTØR Stephen J.M. Sollid

TRYKK Ålgård Offset

MARKEDSAVDELINGEN Telefon: 64 90 43 00

REDAKTØR Rolf Magnus W. Sæther

OPPLAG 307 000

E-post: post@norskluftambulanse.no

REDAKSJON Erland Kroken

FORSIDE Foto: Fredrik Naumann

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

Kontonummer for støtte

1617 20 74689 Vipps

2113

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon som støttes av 300 000 privatpersoner og 3500 bedrifter. Vi bidrar til å gjøre luftambulansetjenesten enda bedre med innovasjon, forskning og utdanning av nødetatene og helsepersonell. Vi representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus. Norsk Luftambulanse Helikopter er vårt datterselskap. De er operatør på alle landets 13 luftambulansebaser med helikopter, og flyr

legehelikoptrene på oppdrag fra staten. Selskapet er også operatør på alle fire baser for legehelikopter i Danmark. Norsk Luftambulanse Teknologi er et datterselskap som utvikler teknologiske løsninger og systemer, blant annet værkamerasystemet. Selskapet drifter også basebyggene ved flere av landets legehelikopterbaser. Norsk Luftambulanse Fly er et datterselskap som er opprettet for å gjøre Norsk Luftambulanse i stand til å være operatør for ambulansefly, dersom dette blir aktuelt.

Vi eier også 85 prosent av Ambulanseforum. Dette er et fritt og uavhengig digitalt fagtidsskrift. Tidsskriftet har siden starten i 1975 vært en arena for å drive utviklingen av ambulanse- og redningstjenesten i Norge framover. Alle de fire datterselskapene er virkemidler for å oppnå vårt formål: Å fremme avansert prehospital akuttmedisin.

Selskapene drives i henhold til stiftelsens ideelle formål. Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade. Stiftelsen Norsk Luftambulanse leder an i utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette. Vår forskning og utvikling redder liv.

FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

LEDER

På lag for livet

ar du noen gang stått overfor en oppgave som er for stor til å løse alene? En floke som krever mer tid, kapasitet eller kunnskap enn du selv har tilgjengelig? Slik er mange av de viktigste beredskapsutfordringene i Norge. Norge er et langstrakt land med spredt bosetting og begrensede beredskapsressurser. Derfor er vi avhengige av at samarbeid gjør oss sterkere enn summen av hver enkelt aktør. Skal vi løse de store oppgavene, må to og to bli mer enn fire.

FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN

Vi er inne i Totalforsvarsåret 2026. Totalforsvaret og samvirkeprinsippet handler nettopp om dette: at sivile, militære og frivillige ressurser må virke sammen når liv og helse står på spill. Når en person sitter fast på en fjellhylle med brukket bein, er verken én klatrer eller én førstehjelper nok. Flere må samarbeide for at hjelpen skal komme frem. Det samme gjelder i krise og krig. Da må overgangen mellom militære og sivile ressurser fungere

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

sømløst, slik at pasienter raskt og trygt kan tas videre i den sivile helsetjenesten. I sommer fikk nettopp dette samvirket praktisk trening under SAR61 i Lom. Der møttes sivil og militær redningstjeneste og andre viktige aktører for å øve, lære og bli bedre sammen. Stiftelsen Norsk Luftambulanse er arrangør i samarbeid med sentrale miljøer i tjenesten. I denne utgaven kan du lese om denne og andre samøvelser. Din støtte gjør det mulig for oss å samle redningstjenesten til slik trening. Slik bidrar du til at samvirket fungerer når det virkelig gjelder. Takk for at du er med på laget.

Stephen J.M. Sollid Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Øyeblikket DRAMMEN Brannen i Krokstadelva Værkameraet vårt står på taket av nye Drammen sykehus, og gir øyeblikksbilder av byen og områdene rundt. Fredag den 17. juli fanget det opp røyken fra brannen i boligområdet Stenseth i Krokstadelva i Drammen. På stedet jobbet nødetater, sivilforsvar og flere andre for å begrense skadeomfanget og ivareta liv og helse. Noen timer etter at brannen ble oppdaget, var over 100 boenheter, og flere hundre mennesker evakuert. Brannen regnes som den største boligbrannen i fredstid i Norge på over 100 år. Ingen menneskeliv gikk tapt.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

Fakta Værkamera

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

Værkamerasystemet er utviklet og driftet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse for at luftambulansepilotene kan danne seg et bilde av været og planlegge ruten de skal fly. Slik sparer de tid når det haster.

En værkamerastasjon har tre digitalkameraer, sensorer for temperatur, lufttrykk og luftfuktighet, 4G-ruter og en liten datamaskin. Kameraene tar et bilde hvert 15. minutt. Det blir tatt mer enn 52 000 bilder hver dag.

187 værkamerastasjoner er finansiert med innsamlede midler fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Systemet brukes også av AMK- og hovedredningssentralene, politiet, Forsvaret og Meteorologisk institutt.

Ingen å miste

– Nå blir jeg enke Kjell Richard Lindkjølen Haget (40) var nær ved å miste livet i en rallyulykke. Han er et levende bevis på hvorfor luftambulansetjenesten er så viktig. TEKST ERLAND KROKEN FOTO FREDRIK NAUMANN

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

Ingen å miste

FOTO: PRIVAT

Ivrig rallykjører. Kjell Richard Lindkjølen Haget har kjørt en rekke rally. Her avbildet under en konkurranse i Spania.

nne Kilma (38) synker ned på knærne på den varme asfalten. Hun holder seg for ansiktet. Lukker tårevåte øyne. Noen meter over henne stiger ambulansehelikopteret mot himmelen. På båren i maskinen ligger hennes livstruende skadde mann. Hun har nettopp sagt farvel. – Nå blir jeg enke, tenker hun.

TO DAGER TIDLIGERE Ekteparet Kjell Richard og Anne Kilma Lindkjølen Haget feirer bryllupsdag. Det gjør de ved å gjøre noe de liker aller best, å være i aktivitet hele familien. Sønnen, Karsten på 8, er ivrig ishockeyspiller. Datteren, Martha på 12, er aktiv skiskytter. Helger og ukedagene i Kongsvinger, hvor de

bor, er fylt opp med dugnader, treninger og konkurranser. Men denne augusthelgen i 2025 er det pappas tur. Kjell Richard (40) skal kjøre KNA Norgesmesterskap i rally i Grimstad.

LØRDAG 23. AUGUST Før en NM-runde i rally er det alltid stor spenning og mye folk i startområdet. Flere tusen publikummere trekker ut i skogkanten langs løypa, der det er trygt å stå. Rallysporten har sikkerhet i høysetet. Bilene starter med ett minutts mellomrom. Det gjelder å kjøre etappen raskest mulig. Det er flere forskjellige klasser. Lørdagen er varm. Støvet ligger som lett tåke over startområdet. Inne i bilene sitter sjåførene og kartleserne godt festet. De smiler og vinker. Pressen filmer og fotograferer.

Denne augusthelgen i 2025 er det pappas tur. Kjell Richard (40) skal kjøre KNA Norgesmesterskap i rally i Grimstad.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

FOTO: PRIVAT

Kjell Richard og sjåføren starter med et brak. Den topptrimmede Opel Kadetten fyker av gårde og legger igjen et brunlig støvteppe. Den skjebnesvangre fartsetappen er i gang.

BITT AV RALLYBASILLEN I det daglige er Kjell Richard rørleggermester og eier en bedrift med 10 ansatte. På fritiden dreier mye seg om rallybiler. Å plukke fra hverandre og sette sammen firhjulinger lærte han tidlig. I 2004 kjørte han sitt første rally og ble bitt av basillen. Midt under koronapandemien velger han å steppe inn som kartleser. Du sitter godt montert i bilen og får være med på kjøringen. Det er også en langt rimeligere hobby. Oppgaven er tøff. Det er nesten enda mer krevende enn å være sjåfør. Du skal beskrive løypa hele tiden, spesielt svingene. Og det i

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

stor hastighet. Ofte kommer bilene opp i 170–180 kilometer i timen på rette strekninger. Onsdag 20. august 2025 er en merkedag. Ni år som mann og kone feires sammen med venner på leid hytte i skjærgården. Kona, Anne Klima, er sykepleier og har mange års erfaring fra akuttmottak og sengepost, nå jobber hun administrativt innen helse. Hva de skal oppleve tre dager senere, er det heldigvis ingen som vet. Så skjer ulykken. I en skarp sving mister opelen veigrepet. Sannsynligvis på grunn av all grusen som har lagt seg i det tørre været. Bilen treffer fjellknausen på Kjell Richards side med et brak. Men det var ikke denne sommerdagen på Sørlandet 40 år gamle Kjell Richard skulle dø.

Topptrimmet. Fire timer før ulykkeslørdagen, kjører de en fartsetappe i samme løype. Her raser de forbi i den topptrimmede Opel Kadetten.

Ingen å miste

Mannskapet. Fra venstre pilot Arne Hansen, Kjell Richard Lindkjølen Haget, lege Mari Stokstad Olsen og redningsmann Stig Olsen.

NI MÅNEDER ETTER Inne på luftambulansebasen i Arendal er det en sen mai-formiddag. Glassgangen over til sykehuset skinner skarpt i sola. Det har gått ni måneder og noen dager siden ulykken. Kjell Richard og Anne Kilma er så spente. De skal få treffe mannskapet som kom med ambulansehelikoptret. Det gjør inntrykk på dem begge å få treffe noen av menneskene som bidro til å redde livet hans. Før de går inn på basen må Anne Kilma trekke pusten og svelge. Kjell Richard legger armen om henne. – Jeg har så mange spørsmål, sier han stille.

Gjensynet gjør inntrykk på mannskapet. Det er lange bamseklemmer og tårer. Alle husker oppdraget svært godt. – Det er helt utrolig fint å se deg igjen. Det er dette som gir oss grunn til å gå på jobben hver dag, sier lege Mari Stokstad Olsen. Pilot Arne Hansen kommer inn, nydusjet etter en treningsøkt. De er midt i en vaktuke. Åh,så flott å se deg, sier han. Tredjemann i mannskapet, redningsmann Stig Olsen, setter seg i sofaen og får se Anne Kilmas dagbok fra perioden. 240 tettskrevne sider i en notatbok. – Så fint at du har samlet tankene dine på denne måten, sier han.

«Det er helt utrolig fint å se deg igjen. Det er dette som gir oss grunn til å gå på jobben hver dag.» MARI STOKSTAD OLSEN, LEGE

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

Tok farvel. Anne Klima viser redningsmann Stig Olsen hvordan hun holdt sin livstruende skadde mann i hånden helt inn til helikopteret. Her fikk hun beskjed om å ta farvel.

noen av etappene, og reist tilbake. Det er datteren til sjåføren som bryter freden. Hun får en telefon fra faren som er stresset og oppkavet. De har vært i en ulykke. Det har gått bra med ham, men det eneste han er opptatt av, er at Kjell Richard skal overleve. Med en uggen følelse går Anne Kilma inn på nyhetsoppslaget på nettet. En av bilene har kjørt av veien og truffet fjellveggen. En person er alvorlig skadet. Nødetater er på plass. Hun kaster seg i bilen og kjører ned til serviceplassen. Her får hun sjokkbeskjeden. Luftambulansen har hentet mannen hennes.

ARENDALBASEN

For sykepleier Anne Kilma er det sterkt å oppleve stedet hvor hun var sikker på at hun så mannen sin for sist gang. Hun går stille rundt helikopteret, kikker og kjenner på båren. Hun lukker øynene noen sekunder.

TILBAKE TIL ULYKKESDAGEN I den leide hytta i skjærgården koser resten av familien og vennene seg. De har sett

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

Sammen. Det har vært en tøff tid etter ulykken. Heldigvis blir Kjell Richard stadig bedre.

På basen i Arendal går alarmen rett før klokken 15. Mannskapene er ofte ute på trafikkulykker og har god erfaring i å vite hva som kan vente dem. Etter få minutter letter ambulansehelikopteret. 7–8 minutter senere ser de fra lufta at hjelpemannskaper er på plass. Piloten setter maskinen ned like ved bilvraket. En liten strek i regningen er at det går en ganske bred og dyp bekk imellom. Det er ingen annen utvei enn å vasse gjennom med sølevann til livet. Stig ser med en gang at det er alvorlig. Kjell Richard henger fastklemt med knust hjelm. Beltene strammer rundt den slappe kroppen. Mari bestemmer seg for å gi blodoverføring med en gang, før de har fått han ut. Men det er utfordrende å få han løs. Stillingen er vanskelig. Sammen med hjelpemannskapene finner de en løsning. De klarer å vri den hardt skadde mannen noen grader. Så blir han løftet forsiktig ut. Han er fortsatt festet i rallystolen. Nå haster det. De legger han på båren. Helikopteret tar av.

Ingen å miste

FOTO: NORDUR FILM

TIL ULLEVÅL ELLER VIA ARENDAL? Legen Mari må ta en vanskelig beslutning: Skal de fly direkte til Ullevål sykehus i Oslo for å spare tid, eller skal de mellomlande ved Sørlandet sykehus Arendal først? Hun følger nøye med på pasienten. Han har store skader, sannsynligvis indre også. Blodtrykksfallet er urovekkende. Hun bestemmer seg. De flyr via Arendal. På sykehuset der blir han stabilisert og videre undersøkt. Dette reddet kanskje livet hans.

– DU MÅ KOMME NÅ Anne Kilma har fått vite at Kjell Richard var i ulykkesbilen. – Du må komme nå, så raskt du kan, er beskjeden. I sjokktilstand finner hun bilnøklene, og ber barna være igjen. Bilturen inn til Arendal husker hun lite av. På sykehuset konstateres en rekke alvorlige skader, blant annet alvorlig blødning i leveren. Han må hasteopereres i Oslo. Anne Kilma blir iskald da hun endelig får se mannen sin på sykehuset i Arendal. Er det siste gangen hun får se ham? Han er klar for transport videre til Ullevål. Legen og redningsmannen har fylt opp med blod til den vel timelange flyturen til hovedstaden. Anne Kilma følger ved siden av båren. Hun holder hånden på sin kjære hele tiden. Leier ham. Idet de dytter båren inn i den gule maskinen får hun beskjed om å ta farvel. Hun slipper taket, og kjenner en lammende fortvilelse. Før helikoptret tar av, får hun en svart søppelsekk med tingene hans. Blodige klær og gifteringen. Helt alene ser hun helikoptret løfte seg mot himmelen. Tankene raser. Hva skjer nå med småbruket? Rørleggerbedriften? Barna? – Nå blir jeg enke, tenker hun. Det ble hun heldigvis ikke. Takket være rask respons, samarbeid, og en luftambulansetjeneste som virkelig viste hvor viktig den er, overlevde Kjell Richard. Etter en kort time i lufta lander de på Ullevål syke-

Ulykken har skjedd. Kampen om å redde livet til Kjell Richard er i full gang. De første på stedet er utrykningsetatene, så kommer ambulansehelikopteret. Livreddende arbeid er et samarbeid.

Helt alene ser hun helikoptret løfte seg mot himmelen. Tankene raser. Hva skjer nå med småbruket? Rørleggerbedriften? Barna? – Nå blir jeg enke, tenker hun.

hus hvor akutt-teamet står klart. Etter 21 dager i respirator, hvorav ni i koma, kommer han seg sakte, men sikkert. 5. september skriver NRK «Kartleseren er ikke lenger kritisk skadd». Etter nesten fire uker på sykehuset blir han overført til Sunnaas sykehus for rehabilitering. Ni måneder senere er Kjell Richard fortsatt sykmeldt, men fornøyd med fremgangen. Han blir fort sliten, men er gjerne innom jobben for å være med på morgenkaffen.

LEVENDE BEVIS På basen i Arendal har ambulansehelikopteret

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

HELE NORGES NØD-APP

I appen «Hjelp 113» er alle nødnumrene samlet på ett sted. Appen har også et kart som viser hvor nærmeste hjertestarter er. Skann koden med mobilkameraet ditt og last ned appen i dag.

Drømte: I koma drømte han at han fløy helikopter. Ni måneder senere fikk han være med på en teknisk sjekk og en liten tur.

FOTO PRIVAT

«Det er så rart. Da jeg var i koma, drømte jeg mye. En av drømmene var at jeg fløy helikopter. Nå har jeg flydd. I våken tilstand.»

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

akkurat landet. Piloten hadde behov for en teknisk sjekk og spurte om han hadde lyst til å være med. Han var rask til å si ja. – Det er så rart. Da jeg var i koma, drømte jeg mye. En av drømmene var at jeg fløy helikopter. Nå har jeg flydd. I våken tilstand, sier han stille. Kongsvingermannen holder rundt kona. – Jeg er så takknemlig, sier han. – Vi er heldige som lever i et land hvor staten betaler driften av luftambulansetjenesten, og at vi har en stiftelse som stadig jobber for at den skal bli bedre. Jeg er et levende bevis på at dette er en viktig tjeneste.

Min hjertesak RASKERE BEHANDLING AV HJERNESLAG

Marianne Altmann

har brukt yrkeslivet på hjerneslagpasienter – fordi det betyr så mye for så mange. TEKST OG FOTO THOMAS T. KLEIVEN

– Det er litt magisk, sier Marianne Altmann (55). Overlegen sitter i intervensjonslaben på slagenheten hos Ahus (Akershus universitetssykehus). Hundrevis av ganger har det blitt fisket etter blodpropp akkurat her, såkalt trombektomi. – Da går vi inn gjennom blodåren i lysken og fører et tynt kateter opp til hjernen, sier hun med gnist i stemmen. – Så slår vi ut et nett inne i hjernens blodåre, og fisker proppen ut. Det er helt utrolig, og folk kan bli religiøs av mindre. Hennes hjertesak er at flere hjerneslagpasienter skal få behandling raskere. Jo kortere tid som går fra slaget rammer til hjelp igangsettes, jo større er sjansen for at pasienter og pårørende kan leve gode liv inn i fremtiden.

Marianne Altmann Overlege og nevrolog, med doktorgrad knyttet til hjerneslag. Jobber ved slagenheten ved Ahus, som er Norges største i sitt slag. Jobber aktivt for å styrke hjerneslagbehandlingen i Norge, blant annet gjennom raskere diagnostisering. Er leder for Norsk Hjerneslagforening.

Bakgrunn Da Marianne Altmann steg inn i legeyrket på slutten av 1990tallet fantes få behandlingsmuligheter for hjerneslag. I dag er situasjonen en helt annen. – Det har skjedd en revolusjon, fra at man ikke kunne gjøre så mye for pasientene til at man i dag redder både liv og livskvalitet. Mennesker som tidligere ville fått varige lammelser, eller stått i fare for å dø, kan i dag bli tilnærmet friske på kort tid – hvis behandlingen gis tidlig nok. – Nå teller hvert sekund. For hvert minutt som går, dør to millioner hjerneceller, sier Altmann. Trombektomi er en av flere behandlings-

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

Min hjertesak

«Det viktigste er at folk ikke nøler med å ringe 113 når de ser symptomer på hjerneslag. Altfor mange kommer for sent til sykehus, og det er veldig trist. »

former som kan være til stor hjelp for slagpasienter. – Det viktigste er at folk ikke nøler med å ringe 113 når de ser symptomer på hjerneslag. Altfor mange kommer for sent til sykehus, og det er veldig trist.

Begynnelsen Marianne Altmann er nevrolog og slaglege. Siden hun kom til Ahus i 2002 har yrkeslivet vært preget av å hjelpe slagpasienter. Nå er hun overlege på landets største slagenhet, som årlig tar imot rundt tusen pasienter med hjerneslagsykdom. – Få sykdommer rammer like akutt

som hjerneslag, med så store konsekvenser. Det rammer så voldsomt, sier Altmann og knipser med fingrene. – I løpet av et sekund snus livet opp ned, fra du er helt oppegående til du ramler om og mister funksjon i halve hjernen.

Drivkraften Et hjerneslag innebærer at blodårer i hjernen enten har sprukket eller gått tett. Symptomene kan være lammelse, akutte talevansker, synsforstyrrelser, sterk hodepine og nummenhet. Altmanns råd kan ikke gjentas for ofte: Opplever du at noen

har slike symptomer: Ring 113. – Du skal ikke vente å se om det går over. Pasienten skal til sykehus – selv om han eller hun føler de blir bedre. Hvis de går og legger seg kan det være for sent når de våkner, sier Altmann. Når en pasient med mistenkt hjerneslag kommer inn dørene hos Ahus vet alle i behandlingsteamet at de neste minuttene kan bli helt avgjørende for resten av livet til dette mennesket. Et helt fagmiljø – på tvers av flere avdelinger – står klare for å yte best mulig hjelp. Når behandlingen klaffer, for eksempel gjennom blodproppfisking på intervensjonslaben, kan gevinsten være stor. – Pasienter kan komme inn helt uten språk, og være fullstendig lammet

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

i høyre side. Ved rask behandling kan noen bli helt bra igjen, sier Altmann. En tredjedel av pasientene som får denne behandlingen, har lite plager etter hjerneslaget. – Selve jobben er spennende fordi vi kan gjøre så mye i akuttfasen, men det beste med å jobbe med dette er å møte pasienter igjen, og se hvordan det går med dem etter behandling og opptrening.

Veien videre For å oppnå drømmen om at flere pasienter skal få raskere behandling tror hun vi må ha mer hjelp av

teknologiske løsninger – i ulike former. KI-drevne dataprogrammer er et hjelpemiddel hun tror på. De kan gjenkjenne hjerneslag på CT-bilder raskere enn et menneske. Portable CT-maskiner er et annet verktøy som kan kutte tiden det tar før en pasient får riktig diagnose. Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber for å finne ut av om det er mulig å tilby dette i ambulansehelikoptrene, men inntil det eventuelt blir en realitet tror Altmann på å bygge CT-stasjoner i distriktene, slik at flere kan få raskere behandling. – I Norge får vi aldri det samme tilbudet til alle fordi geografien er slik den er. Da blir det ekstra viktig å gjøre det vi kan for at diagnosen settes så tidlig som mulig, slik at behandling

kan iverksettes, og transport til riktig sykehus kan skje så fort som mulig, sier Altmann. Selv har hun deltatt i stiftelsens forskningsprosjekt UltraHEMS. Prosjektet undersøker om et håndholdt ultralydapparat kan bidra til diagnostisering av visse slagpasienter allerede inne i ambulansehelikoptrene. Hvis det lykkes vil flere pasienter kunne flys raskere til riktig sykehus for å få nødvendig behandling. Altmann er likevel tydelig på at en ting er viktigere enn noe annet hvis symptomer på hjerneslag oppstår: Ring 113.

FOTO: MARIANNE WENNESLAND

Slagforskere. Marianne Altmann (nr. 2 fra venstre) deltar i prosjektet UltraHEMS som undersøker om ultralyd kan gi bedre diagnostisering i helikopter.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

Forskning

Alvorlig nedkjøling kan bli livsfarlig, især hvis du er akutt syk eller skadet. Behandlingen bør startes raskt og være effektiv. Kan varmluft fungere ute?

Alvorlig nedkjøling kan bli livsfarlig, særlig hvis du er akutt syk eller skadet. Behandlingen bør startes raskt og være effektiv. Kan varmluft fungere ute? TEKST OG FOTO MARIANNE WENNESLAND

TEKST OG FOTO MARIANNE WENNESLAND

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

Forsker på nedkjøling. Hypotermi er når temperaturen i kroppen blir lavere enn 35 grader. Da blir kroppen i dårligere stand til å ta vare på seg selv.

et er ikke hvert år det blåser fønvind på Hemsedal før påske, men denne våren gjør det faktisk det. Varm luft på 46 grader brer seg rundt en nedkjølt menneskekropp. De to siste timene har Ragnhild W. Dahl ligget på et tynt liggeunderlag i en snøhule ikledd en klissvåt joggedress. Nå er den varsomt klippet av henne, og hun er flyttet inn i en stor tøypose. Noe som likner en skotørker på anabole steroider blåser varm luft inn i den. Sakte begynner kroppstemperaturen hennes å stige mot normalen; mot temperaturen hvor kroppen kan fungere som den skal.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

FORSKER I VINDEN Ved siden av følger lege Karianne Wergeland Gundersen nøye med på hjerterytme, pust, lungefunksjon og temperatur. Hun gir medisiner og snakker stadig med den kalde forsøkspersonen – både selv og via assistentene sine. – Vi jobber med nedkjølte pasienter, hvordan vi best mulig kan varme opp og behandle dem allerede før de kommer til sykehuset. Varmluft brukes til oppvarming inne på sykehus. Jeg skal forske på om metoden fungerer godt også før de når frem dit, sier Wergeland Gundersen, som denne våren starter sin doktorgrad i den bergensbaserte forskningsgruppen for fjellmedisin.

– Vi bruker en Jerven-fjellduk og en maskin som blåser varm luft inn i den. Her i Hemsedal tester vi ulike måter å gjøre det på. Den beste metoden skal vi bruke i videre forsøk, forklarer hun.

FARLIG KALDE Over 96 prosent av Norges befolkning oppgir at de bedriver friluftsliv, ifølge levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. I tillegg er landet vårt et populært reisemål for friluftsentusiaster. Det er ingen hemmelighet at det kan bli kaldt i norsk natur, men det er slett ikke bare der du kan bli alvorlig nedkjølt. – Det kan også skje ved ulykker, fall eller alvorlig sykdom ute i urbane strøk

Forskning

Ut i kulda og inn i varmen. Etter at forsøkspersonene har ligget på bakken i våte klær, varmes de opp igjen ved hjelp av varmluft. Det hele gjøres under nøye overvåkning. Målet er å hjelpe pasienter som blir alvorlig nedkjølte. Forskerne på bildet nederst, fra venstre: Sigurd Mydske, Karianne Wergeland Gundersen og Øyvind Thomassen. eller innendørs. Hvis du for eksempel blir liggende skadet på bakken eller et kaldt gulv, kan du bli nedkjølt selv midt på sommeren. På fagspråket kaller vi det hypotermi når temperaturen inni kroppen din blir lavere enn 35 grader, forklarer Wergeland Gundersen. Ved hypotermi blir kroppen i dårligere stand til å ta vare på seg selv. Det er ekstra farlig dersom du er akutt syk eller skadet. – Den lave kroppstemperaturen påvirker dine evner til å ta gode avgjørelser i situasjonen. Hvis du har skader inni eller utenpå kroppen, blør du mer fordi blodet levrer seg dårligere.

Pusten blir også svakere, skjelving bruker mye av oksygenet i blodet, og hjertet ditt slår saktere. I ytterste konsekvens kan det stoppe, sier Wergeland Gundersen.

KJENT TEKNOLOGI UT I DET UKJENTE

«Varm luft brukes til oppvarming inne på sykehus, og jeg skal forske på om metoden fungerer godt også før de når frem dit.»

I dag varmer nødetatene og redningskjeden i hovedsak opp kalde pasienter med trelags innpakning: dampsperre, isolasjonslag og et vindtett skall ytterst. De bruker også produkter som aktivt avgir varme. Øyvind Thomassen, luftambulanselege, forsker og leder for

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

Kjent teknologi i nye omgivelser. – Varm luft brukes til oppvarming inne på sykehus. Jeg skal forske på om metoden fungerer godt også før de når frem dit, sier Karianne Wergeland Gundersen, forsker og stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

fjellmedisingruppen, har vært med på å teste mange av oppvarmingsmetodene han betegner som gullstandarden i verden. – De fungerer dessverre ikke så bra som vi skulle ønske, men med varmluft tror vi at vi er på vei mot noe bedre. Jeg har veldig tro på det fordi vi allerede varmer opp pasienter med varm luft inne på sykehusene. Forsvarets redningshelikoptre har også utstyr for det i sine store kabiner, så vi er nå flere aktører som jobber med varmluft, forteller han. – Vi vet at konseptet fungerer, men ikke om det gjør det ute eller hvordan

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

apparatet funker i veldig kalde omgivelser. Til nå er det forsket lite på det, og det finnes ikke prosedyrer for hvordan vi bør varme opp pasienter med varmluft utenfor sykehus. Det er det vi jobber med nå.

PÅ LAG MOT KULDA Om de lykkes, kan metoden bli aktuell i både den frivillige og den profesjonelle redningskjeden. Flere av aktørene er representert i forsøket i Hemsedal. En av de kyndige forskningsassistentene er aktiv i Røde Kors. Iskalde Ragnhild og flere av de andre frivillige forsøkspersonene er aktive

i Norske Redningshunder. For undertegnede er det like ufattelig at noen melder seg frivillig til å ligge to timer i vinterkulda i en klissvåt joggedress, som at fjellmedisingruppa har en venteliste for å bli med på det. For den langt modigere Ragnhild er det dog viktig å vite hvordan de har det, menneskene som Norske Redningshunder finner og redder. Det er ikke første gangen hun stiller opp i hypotermiforskningen, og etter endt forsøk er meldingen klar. – Det er bare å si fra neste gang!

Redningsøvelse

Redningen kommer. Å bli alvorlig syk eller skadet på et luftig fjordspenn, kan by på utfordringer.

Øvelse med spenning i Statnett-ansatte ble evakuert med helikopter fra en kraftlinje høyt over fjorden. TEKST ROLF MAGNUS W. SÆTHER FOTO ISABEL SEV HAUGJORD

or energimontører i Statnett er det ren rutine å jobbe i en vogn ute på et luftig fjordspenn flere hundre meter over Sognefjorden. Men hva skjer dersom noen blir akutt syk eller skader seg og må evakueres? I en sånn situasjon vil det være svært krevende å fire personen ned til bakken.

– Vi jobber stort sett i på værharde og utilgjengelige steder, og da er vi avhengige av å ha planer for trygg redning. I mange tilfeller vil helikopter være raskeste og tryggeste løsning for å løfte personellet ut. Da er det viktig å trene på slik evakuering før det blir alvor, sier oppdragsleder Fredrik Stenerud i Statnett. Han leder en beredskapsgruppe på omtrent 50

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

montører som rykker ut ved havarier på kraftnettet. Derfor inviterte de Stiftelsen Norsk Luftambulanse med utviklingshelikopteret til samtrening på et fjordspenn utenfor Sogndal i mai. Målet var at begge parter i fremtiden skal være enda bedre forberedt på evakuering med helikopter.

HØYT HENGER DE Fjordspennet ved Fardal utenfor Sogndal er 2500 meter langt og henger 240 meter over fjorden på det laveste. Her er Statnett i innspurten med en spenningsoppgradering fra 300 til 420 kilovolt (kV), som gjør at sentralnettet får økt overføringskapasiteten av kraft fra nord og midt til sør. Statnett er ansvarlig for å bygge, drifte og vedlikeholde det norske kraftsystemet. I løpet av dagen ble det øvd på redning av arbeidere fra mast, evakuering fra en vogn ute på selve linja og opphenting av personer fra bakken rett under kraftlinjene. – De som er med får litt sommerfugler i magen. Dette er noe annet enn hva vi gjør til vanlig, sier Fredrik Stenerud i Statnett. Redningsmann Oddbjørn Tranvåg ble heist ned til de strandede Statnett-ansatte, som ble hentet opp, én etter én. – Det mest utfordrende for oss, er at det går linjer i lufta. Det begrenser hvilken retning vi kan komme inn og ut til der hvor pasienten er. Vi er alltid forsiktige rundt høyspentlinjer. Så for oss er dette veldig god trening, sier redningsmann Oddbjørn Tranvåg.

FORDELER MED HEIS Utviklingshelikopteret er utstyrt med heis, mens de operative ambulansehelikoptrene bruker tau med fast lengde til underhengende operasjoner. Redning på fjordspenn inngår i stiftelsens forskning på nytteverdien av å

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

Presisjon. Et oppdrag mellom høyspentlinjer er krevende for mannskapet. Sikkerheten må være i høysetet.

Uredd redningsmann. Oddbjørn Tranvåg i Norsk Luftambulanse ble heist ned mellom kraftlinjene.

Gir gevinst. Oppdragsleder Fredrik Stenerud i Statnett tror samtreningen vil være nyttig til når det virkelig gjelder.

innføre redningsheis og arbeidet med å utvikle prosedyrer for bruk av heis. – En av fordelene våre her i dag er at vi kan justere lengden på heisvaieren, og det gjør at vi enkelt og trygt kan komme inn på konstruksjoner som dette. Å innføre heis på luftambulansebasene i Norge vil kunne øke beredskapen opp mot pasienter som trenger hjelp i fjellet og i skogen,

eller på master og fjordspenn som her, sier Tranvåg. Også Statnett var svært fornøyd med treningsutbyttet. – Dette er en veldig fin måte å øve på. Både vi og Norsk Luftambulanse får trent på våre prosedyrer ved redning. Dette tror jeg vi får mye igjen av, sier Fredrik Stenerud i Statnett.

Treningssamling

Storstilt samling for

Katastrofeøvelse. SAR61 kulminerte i en stor øvelse, der deltakerne dro nytte av det de hadde trent på gjennom uka.

SAR61 samlet mer enn 450 personer fra hele redningskjeden for å trene og lære av hverandre. TEKST OG FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN

ed foten av Jotunheimen, omkranset av snaufjell og breer, ble Lom i starten av juni samlingssted for redningskjeden, med fullt fokus på trening, samhandling og faglig innhold. Ifølge Ole Andreas Isdahl, øvingsansvarlig i SAR61 og kvalitetssjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, omsetter møteplassen totalforsvarets mål om samvirke til faktisk handling.

– Vi er inne i Totalforsvarsåret, hvor poenget er at hele Norge skal lære seg å samarbeide, forstå oppdrag og utfordringer, og løse dem i fellesskap. Det krever en felles forståelse og mye trening når mange etater er involvert, forteller Isdahl. – SAR61 tilrettelegger for nettopp det. Vi møtes på tvers av etater og skaper en arena for god samhandling som vi aldri må undervurdere.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

redningstjenesten FOTO: KRISTINE GRØNLI SCHJERVEN

FOTO: MARIA OLSEN

Møteplass. I løpet av fem dager var redningstjenestens aktører samlet for å trene sammen, teste fremtidens teknologi, og dele kunnskap.

FRA WORKSHOPS TIL MASSESKADEØVELSE SAR61 har raskt vokst seg til å bli en av de viktigste treningsarenaene for både den frivillige og profesjonelle redningskjeden. I tillegg til konferanser og seminarer, øves det blant annet på vannredning i elv, redning i krevende terreng, tilkomst og evakuering og samtrening med helikopter. Det hele kulminerte i en stor masseskadeøvelse i Flåklypa ved slutten av

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

uka, hvor redningskjeden fikk trene på å sortere og prioritere mange pasienter samtidig, evakuere folk fra bilulykker og klemulykker i steinrøys og behandle skadde. Bakkemannskapet besto av Sivilforsvaret, NARG (Norske alpine redningsgrupper), Norsk Folkehjelp, Røde Kors, brann- og redning, politi og helse. Politihelikopter, 330 skvadronens SAR Queen, Stiftelsen Norsk Luftambulanses utviklingshelikopter og

droner fra Norsk Folkehjelp og Midt-Norge 110-sentral jobbet fra lufta. – Alle er involvert i en eller annen form i forkant, og det gjør at vi til slutt står igjen med et resultat som vi har vært vitne til i dag. Det har vært helt rått, sier sikkerhetsleder Tony Ugstad. Han har hatt ansvaret for å ivareta sikkerheten til markører, observatører og deltakere under både ukas treningsposter og storøvelsen. – SAR61 er vel det beste jeg har vært

Treningssamling

med på, fordi det er så godt planlagt. Det er så mange gode folk som er med og planlegger denne store happeningen, og det har de brukt to år på, forteller han.

DUGNAD FOR REDNINGSKJEDEN Stiftelsen Norsk Luftambulanse er tilrettelegger og står for grunnfinansieringen av samlingen, men kan ikke ta æren alene: – Dette er en kjempedugnad. Alle jobber sammen for å få det til. Hvis det ikke hadde vært for at alle har deltatt slik de har gjort, hadde det ikke vært mulig å faktisk gjennomføre dette arrangementet, sier Anita Solberg i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, prosjektleder for SAR61. Hun trekker fram frivilligheten som en viktig del av gjennomføringen, og peker på at frivilligheten er en vesentlig del av Stortingets totalberedskapsmelding.

Kjempedugnad. – Hvis det ikke hadde vært for at alle har deltatt slik de har gjort, hadde det ikke vært mulig å faktisk gjennomføre dette arrangementet, sier Anita Solberg, prosjektleder for SAR61.

5 om SAR61

Erling Grønning

Lene Håskjold

Thomas Horgen

kaptein 330 skvadron

systemoperatør i Politiets helikoptertjeneste

leder Norske Alpine Redningsgrupper

– Vi på 330skvadronene står overfor mange problemstillinger som andre har kompetanse på. Hvis vi har et problem eller en utfordring, er det garantert andre i dette forumet som har en løsning. Å samle ressurser og prate, ta en kaffe sammen og få satt ting i system gir positive effekter.

– SAR61 er en fantastisk arena hvor vi har øvd på koordinering mellom droner og helikopterressurser fra mange ulike etater samtidig for å finne ut hva som faktisk fungerer. Det kan vi ikke gjøre sittende hver på vår plass!

– Når vi samtrener og koordinerer oss, blir den samlede kapasiteten så mye høyere, og det får vi ikke til uten å møtes. Det gir oss tryggere omgivelser å jobbe i, men det viktigste er hva pasienten får ut av det: forhåpentligvis raskere og bedre hjelp. Det må være målet.

Kristine Tøndel Rundtom

Øystein Brandsar instruktør Hode Over Vann

paramedisinstudent – Å være med på SAR61 betyr at jeg lærer mye, og det setter jeg stor pris på. Du møter folk og blir kjent med dem. Du ser alt alle kan, og lærer av det. Også er det gøy, da!

– SAR61 er givende for både instruktører og deltakere, og en god arena for ny læring. For oss er det viktig å trene sammen for at også vi skal forstå risikoen de andre tar, og hva vi faktisk ber dem om å gjøre. Spesielt elv er ukjent for de fleste: Det er ikke så enkelt som å bare svømme.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

MIN DOKTORGRAD

Mental helse hos luftambulansepersonell De jobber tett på liv og død. Hvordan påvirker arbeidshverdagen luftambulansepersonellets mentale helse? Hva kan gjøres for å redusere belastningen, slik at de kan stå i krevende jobber over tid? Det skal psykolog og stipendiat Karina Damsgaard forske på. TEKST VIBEKE BUAN FOTO PRIVAT

Hva forsker du på? Jeg forsker på mental helse, belastning og resiliens hos høyt spesialisert luftambulansepersonell som arbeider i akutte og ofte livstruende situasjoner. Disse fagpersonene opererer i komplekse miljøer med stort ansvar, tidspress og gjentatt eksponering for alvorlig sykdom, ulykker og død. Jeg undersøker hvordan dette påvirker deres mentale helse.

Hvordan vil du finne ut av det? Prosjektet kombinerer spørreskjemaer, intervjuer og observasjoner for å få både bred og dyptgående kunnskap. Jeg undersøker hvilke belastninger luftambulansepersonell utsettes for, hvilke strategier de bruker for å håndtere dem, og hvilke faktorer som kan beskytte mot stress og psykiske belastninger. En viktig del av arbeidet foregår tett på hverdagen i luftambulansen: Jeg besøker basene, følger crewet i deres daglige arbeid og flyr med på operasjoner. Målet er å identifisere hva som faktisk hjelper i praksis – ikke bare i teorien.

Hvorfor er dette viktig? God mental helse hos luftambulansepersonell er avgjørende – både for den enkelte, for pasientsikkerheten og for kvaliteten i helsetjenesten. Ved å få bedre kunnskap om belastningene kan vi utvikle mer målrettet forebyggende innsats og støttetiltak, slik at de som arbeider i luftambulansen kan stå i krevende jobber over tid uten at det går på bekostning av trivsel, helse eller faglig kvalitet.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

Havets helter

Flere titusener jobber offshore på norsk sokkel. Hva skjer når de trenger akuttmedisinsk hjelp? Møt noen av mannskapene som rykker ut lengst til havs. TEKST MARIANNE WENNESLAND FOTO ROLF MAGNUS SÆTHER

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

Basen i Hammerfest

Mannskapet. SAR-sykepleier Camilla Seljebu, heisoperatør Bjørn Inge Knævelsrud, kopilot Jan Victor Schlechter, fartøysjef Jan Mikael Bergfelt, og redningsmann Hans Erik Kveum. Jessica-Ines Rødberg fra politiet (t.h.) var markør på øvelsen denne dagen.

n redningsmann lander på dekk. Kort tid etter suser en sykepleier ned fra oven. Skipet og helikopteret danser tett over Barentshavets bølger i en fart på 14 knop. Inne på sykestua venter to pasienter. De trenger akuttmedisinsk behandling og å komme seg til sykehus. I dag er det bare en øvelse. I morgen kan det gjelde noen av de rundt 25 000 som jobber offshore på norsk sokkel. Eller mennesker på forbipasserende skip, fiskeeller fritidsbåter.

DEN «HEMMELIGE» REDNINGSTJENESTEN – Norge sier at hvis oljeindustrien skal drive

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

på uti der, skal de ansatte ha samme tilgang på evakuering og helsehjelp som en mellomstor by, sier Hans Erik «Hansi» Kveum (48), redningsmann i Bristow, norsk sokkels største aktør innen søk og redning (SAR). SAR-helikopteret i Hammerfest er luftambulanse for Barentshavets offshorerigger, produksjonsskip og båter for tilbringerhelikoptrene som fire ganger daglig frakter mannskap til og fra. – Hvis ett av dem skulle havne i vannet, kan vi plukke opp inntil 21 personer, sier fartøysjef Jan Mikael «Mikke» Bergfelt (61). Han har det overordnede ansvaret for det enorme Sikorsky S-92A-helikopteret og mannskapet på fem: kopiloten,

«Norge sier at hvis oljeindustrien skal drive på uti der, skal de ansatte ha samme tilgang på evakuering og helsehjelp som en mellomstor by.»

Basen i Hammerfest

Hammerfest

En del av totalberedskapen. SAR-helikoptrene på norsk sokkel er ikke «bare» til for de rundt 25 000 menneskene som jobber der. De hjelper også til ved sykdom, skader eller ulykker på skip, fiske- og fritidsbåter.

heisoperatøren, SAR-sykepleieren, redningsmannen og han selv. De er ikke bare der for oljeindustrien, men er en del av totalberedskapen i Norge. Oppdragsgiver Equinor stiller SAR-helikoptrene til disposisjon for sivilsamfunnet ved behov. Ved havsnød, skader og sykdom er det Hovedredningssentralen (HRS) som kaller dem ut. – Jeg har vært med på å plukke opp skadde fra fiskebåter, som ikke er uvanlig her oppe. Det virker dog å sitte litt lengre inne for HRS å bruke oss, selv når vi er nærmest. Kanskje henger det igjen en misforståelse om at det vil koste. Vi vil i alle fall veldig gjerne bidra mer, sier Mikke.

«Midnattssola gir god sikt, men om vinteren opererer mannskapet i stummende mørke.»

FIRE HENDER UTEN LAND I SIKTE Med 5–10 medisinske offshore-oppdrag i året har de kapasitet til mer, samt til iherdig trening på utallige situasjoner de må beherske til havs: – De som jobber på norsk sokkel er ikke «kolserne» man henter med sykebil. Personalet er selektert og veldig friske, men hjertestans, hjerneslag og ulykker kan skje også der, sier SAR-sykepleier Camilla Seljebu (38). Riggene har sykestuer med én offshoresykepleier, som av hensyn til de andre på jobb ikke kan dra avgårde med pasienten. SAR-helikopteret bringer flere med både medisinsk kompetanse og mulighet for

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

Hjelp fra oven. Redningsmann Hansi bringer sykepleier Camilla ned til pasientene mens skip og helikopter danser tett over Barentshavets bølger i en fart på 14 knop.

«På veien har vi bare mine og redningsmannens hender å spille på medisinsk. Vi kan ikke lande noe sted eller få inn mer hjelp.»

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

narkose og pustehjelp på vei til sykehus. – Da settes alle pasientens reflekser ut av spill, så i forsøket på å redde noen, kan én feil ta livet av dem. Jeg kjenner på det noen ganger, for på veien har vi bare mine og redningsmannens hender å spille på medisinsk. Vi kan ikke lande noe sted eller få inn mer hjelp. Vi må ha alt på stell og følger innøvde rutiner, sier Seljebu. Medbrakte medisiner, oksygen og drivstoff er nøye beregnet etter avstandene de dekker. Oljefeltet lengst fra land, Johan Castberg, er én times flytur rett til havs. Hvis Wisting-feltet bygges ut, blir turen dit dobbelt så lang.

Basen i Hammerfest

Strategisk. Lite er tilfeldig her på kanten av verden. Trening og oppdrag planlegges nøye. Selv hvem som vinner i sjakk er forutsigbart, ifølge enkelte.

FÅ FASTE HOLDEPUNKT Midnattssola gir god sikt, men om vinteren opererer mannskapet i stummende mørke. Mens hav og himmel går i ett skal de ikke bare lande på oljerigger som står fast i havbunnen. Båtene og flere av riggene flyter med bølgende avstand til helikopteret, og det er ikke det eneste uforutsigbare. – Vi har møtt russiske fly lavt og nære rundt riggene og det er en del forstyrrelser av navigasjonssignaler. Med bevissthet og et velutstyrt helikopter, løser vi det meste, sier Mikke, hvis ro er preget av 25 års erfaring i området. – Bølger har jeg egentlig ikke opplevd så store av; bare 6–7 meter. De flytende

riggene er ikke så vanskelige. Hvis vi ikke kan lande på dem, så heiser vi. Båter kan være mer utfordrende, avhengig av størrelsen og hvor vanskelig sjøen er. Når nye bølger møter gammelt uvær fra en annen retning, blir det utfordrende for flere, inkludert redningsmann Hansi: – Da går ikke båtene bare opp og ned, de kaster på seg og ruller. Heisoperatøren skal være pilotenes øyne nedover, guide flyvningen og sette meg trygt på plass. Vanligvis tar jeg ned sykepleieren, men under ekstreme forhold går jeg av kroken alene for å evakuere pasienten. Det er heftig, især for en fyr fra Innlandet med lang erfaring fra elv og fjell,

«Folka her er 10 av 10, og man gleder seg til å komme på vakt!» CAMILLA SELJEBU, SAR-SYKEPLEIER

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

med knapt et bad i sjøen før han tok jobben. – Det ble et par tøffe år i starten hvor jeg tenkte at dette ikke var for meg. Men da jeg kjente mestringen, ble det veldig fasinerende, smiler han.

ALLE SKAL HJEM! Mellom slagene må mannskapet holde seg nær basen tilfelle de blir utkalt. Da spiller de sjakk, griller med lokale samarbeidspartnere, og treffer venner i den lokale klatrehallen. Løpeturen rundt nærmeste vann og tilhørende villrein er det sykepleier Seljebu som har Strava-rekorden på.

Selv om selve basebygget er slitent og klart for en planlagt fornyelse, er både hun og kollegaene strålende fornøyde med jobben og arbeidsmiljøet. – Folka her er 10 av 10, og man gleder seg til å komme på vakt! sier Seljebu, som opplever oppdraget de har som meningsfullt. – Det er noe med det at alle skal hjem. Det fikk jeg prentet inn da jeg startet offshore: At uansett hvem du er, og om du befinner deg på en plattform eller i en sjark, så skal du få hjelp. Å få være med på det – å få alle hjem og forhåpentligvis gjøre en forskjell underveis – det er fint og viktig!

Fakta Basen i Hammerfest Operatør: Bristow I drift siden: 2001. Basen er nå vedtatt permanent, med planer om nye bygg og hangar. Helikoptre: Sikorsky S-92A. Ett SAR-helikopter og opptil to helikoptre for personelltransport, som kan rigges om til SAR på tre timer. Medisinske oppdrag: 5–10 per år.

««Alle skal hjem. Uansett hvem du er, og om du befinner deg på en plattform eller i en sjark, så skal du få hjelp.»

Sykehus: Primært Hammerfest, og Tromsø ved alvorlige tilstander. Dekker: Oljeindustrien i Barentshavet. Bistår også sivilsamfunnet ved behov. Bemanning: To piloter, heisoperatør, redningsmann og SAR-sykepleier. Tilbringerhelikoptrene har i tillegg to teknikere og to piloter hver.

Beredskap på norsk sokkel Rundt 25 000 mennesker jobber offshore. Industriens SARhelikoptre står for søk, redning og akuttmedisinsk hjelp, og bistår også sivilsamfunnet. Bristow har vært operatør for Equinor siden 2001 og drifter 7 av 11 SAR-helikoptre på norsk sokkel. Oppdrag: ca. 380 per år Baser: Ekofisk, Johan Sverdrup, Bergen, Statfjord B og Hammerfest Helikoptertype: Sikorsky S-92A Klar når det gjelder. – De som jobber på norsk sokkel er ikke «kolserne» man henter med sykebil. Personalet er selektert og veldig friske, men hjertestans, hjerneslag og ulykker kan skje også der, sier SAR-sykepleier Seljebu. Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

Øvrige operatører: Lufttransport og CHC

Aktuelt

K A T OPP PR 34

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

KS-VEN RØ Luftambulansens redningsmenn må bestå en krevende opptaksuke før de kan få jobb. Færre enn tre prosent av søkerne kommer gjennom nåløyet. Vi ble med på prøvelsene. TEKST OG FOTO THOMAS T. KLEIVEN

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

Aktuelt

håpefulle kandidater setter seg i peisestua på Vatneleiren i Sandnes. Alle 15 drømmer om å bli redningsmann. Alle 15 har jobbet beinhardt for å være akkurat her, akkurat nå. – Vi går rett på sak, sies det fra talerstolen. Intetanende om hva som nå skal skje gjør de 15 seg klare. Skal det løpes? Skal de i hinderløypa? Skal de stoppe en blødning? – Dere har en time på dere til å skrive et kåseri. – Senere i uka skal det fremføres, og det skal vare i 8 minutter.

Oppstilling. Kandidatene må gjennom en uforutsigbar opptaksuke. Når de stiller opp utenfor soverommene sine, vet de ingenting om hva dagen bringer.

HØYE KRAV. For å bli redningsmann må du gjennom et trangt nåløye. I 2026 var det 211 søkere til opptaksprøvene og 0 ledige stillinger. Det beste kandidatene kunne håpe på var å havne på en liste hvorfra Norsk Luftambulanse velger neste gang en redningsmann skal ansettes. Søkertallene er høye og kravene skyhøye. For de få som blir valgt ut venter en jobbhverdag i tett samarbeid med piloter og anestesileger.

NATTERAVNER. De 15 kandidatene som skriver på hvert sitt kåseri i Vatneleiren, har bestått kravene for å komme på opptak. For å jobbe som redningsmann må du ha minst tre års utdannelse som sykepleier eller paramedic, i tillegg til to års erfaring med jobb i ambulanse. På CV-ene står solide ferdigheter innen klatring, tauredning og svømming. Alt dette – og mere til – skal testes grundig de neste dagene. For opptakskomiteen er målet å forutsi hvem som er best egnet til å mestre de allsidige oppgavene en redningsmann må løse.

– Dette er en konkurranse og dere er selv ansvarlige for å vise dere frem, sier Eirik Nytrø fra talerstolen. Han er redningsteknisk sjef i Norsk Luftambulanse Helikopter. – Dere er også ansvarlige for å si ifra om noe blir for ubehagelig for dere. Etter tre timer i klasserommet får kandidatene lov å legge seg, men like etter midnatt vekkes de med en tydelig beskjed: Pakk sekk og løpeklær!

GODT TRENT. Mens regnet hamrer fra nattsvart himmel, får kandidatene et orienteringskart i hendene. 8 poster skal besøkes i riktig rekkefølge, og kandidatene må være i mål om 47 minutter. Noen gyver rett på oppgaven. Andre blir stående litt apatisk for å samle seg. Ingen finner alle postene, men kalde og tungpustet får de en hyggelig beskjed: Alle skal få prøve en gang til. Kom igjen! Løp videre! Denne typen opptak er behovsprøvet. Det betyr at ingen vet når

«Dette er en konkurranse og dere er selv ansvarlige for å vise dere frem. Dere er også ansvarlige for å si ifra om noe blir for ubehagelig for dere.» EIRIK NYTRØ, REDNINGSTEKNISK SJEF I NORSK LUFTAMBULANSE HELIKOPTER.

neste mulighet kommer. Av de 211 som søkte i 2026, ble 59 kandidater invitert til en testdag hvor fysikk og grunnleggende ferdigheter ble sjekket ut. Deretter ble de 15 beste invitert til denne opptaksuken i Vatneleiren. Blant kandidatene finnes folk som løper 3000 meter på 10 minutter og kan ta over 80 armhevninger på rappen, men klarer de å bruke hodet når det trengs som mest?

UTEDAG På Lutsifjellet, 331 meter over Vatneleiren, henger en fjellklatrer etter bare

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

Lagarbeid. En tung båre skal raskest mulig fraktes gjennom den krevende hinderløypa. Fra venstre: Erlend Nitter, Sondre Duesund Dørum og Isak Gangeskar.

Klatreulykke. Med tau i hånden løper kandidat Mathias Dudek mot stupet, for å hjelpe en fjellklatrer som står i vertikal nød der nede.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

Skredulykke. Erling Tofte testes i ferdigheter knyttet til skredulykker. Psykolog Sverre Sanden (øverst) og redningsmann Christen Tellefsen følger med på kandidatens gjennomføring.

Aktuelt

Vannmann. Kandidat Isak Gangeskar dras inn mot land, som en del av øvelser knyttet til elveredning.

«Jeg er ikke så opptatt av hvem som blir den beste redningsmannen, det viktigste er å ikke velge en som ikke passer i rollen.»

fingrene. Han kommer seg verken opp eller ned, og har klatret uten tau. – HJELP! En av kandidatene ved opptaket løper til kanten av stupet, høyt over fjellklatreren. – Går det bra med deg? Har du grep?

En annen kandidat våger seg ikke ut på kanten før han har laget en solid standplass med sikringspunkter i fjellveggens sprekker. En tredje kandidat blir stående og fundere over hvilket utstyr som skal brukes for å løse oppgaven. Scenarioer som dette er en viktig del av opptaket. Slik møter kandidatene ytterpunktene i arbeidsdagen som kanskje venter dem: Skredulykker, barn som drukner, en paragliderulykke i fjellveggen, skifting av bildekk og en jeger som har fått en kampestein over hoftene og snart blør i hjel. På sidelinjen står psykolog Sverre Sanden (41). Han observerer kandidatenes håndtering av de ulike situasjonene og

samarbeider med instruktørene for å finne ut av hvem som er best egnet. Instruktørene har bred erfaring som både redningsmenn og anestesileger. – Jeg er ikke så opptatt av hvem som blir den beste redningsmannen, sier Sanden. – Det viktigste er å ikke velge en som ikke passer i rollen.

PROBLEMLØSERE Sanden jobber til daglig i Sjøforsvaret og har lang erfaring med seleksjon til ulike operative avdelinger. I dette opptaket støtter han Norsk Luftambulanse som rådgiver og ser på hvordan kandidatene påvirkes av stress og tidspress. Ønsket er at kandidatene skal evne å

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

AKUTT-ABC – LÆR Å REDDE LIV! Ta Akutt-ABC! Det er et gratis nettkurs i livreddende førstehjelp. norskluftambulanse.no/akutt-abc eller skann koden med mobilkameraet ditt:

«Det handler om liv og død, og nå må de ta et nesten umulig valg: Jobbe for å berge begge pasientene, eller prioritere den ene og gi opp den andre?»

Førstehjelpere. Sivert Wiseth utfører hjertekompresjoner på en «pasient» som har druknet. Når han trenger pause tar kandidat Erling Tofte over det krevende arbeidet. skaffe seg oversikt i kaotiske situasjoner, og kunne stole på seg selv og andre når det stormer rundt dem. – Mange tror nok at scenarioene handler om å vise at de kan prosedyrer og ferdigheter, mens de egentlig handler om situasjonsforståelse og problemløsning. Vi ser først og fremst etter personligheter som tåler stress og kan ta gode valg, sier Sanden. I løpet av opptaket får noen av kandidatene den sure meldingen om at de ikke er med videre. – Vi driver med seleksjon fordi folk er forskjellige og har ulike egenskaper. Vi er jo ute etter folk med litt ekstreme trekk, som har en spesiell kombinasjon av egenskaper og ferdigheter.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

LIVLØS Nede ved havet dupper en livløs kropp i vannskorpa. To kandidater stormer til. Sivert Wiseth fra Trøndelag er en av dem. 34-åringen slenger seg ut i vannet for å få pasienten opp på land. Allerede for 11 år siden, da Wiseth begynte på sykepleierstudiet, var målet å få jobb som redningsmann. Den drømmen ble oppfylt for tre år siden, da han fikk jobb hos Bristow, på et redningshelikopter tilknyttet SAR offshore. Nå ønsker han å jobbe med de medisinske utfordringene som følger med jobben i Norsk Luftambulanse. – Jeg tror jobben som redningsmann appellerer til så mange aktive folk i helsevesenet fordi den gir

mulighet for å gjøre noe betydningsfullt i et miljø du er glad i. Mange av oss er spesielt interessert i fjell og friluftsliv, sier Wiseth. Selv har han systematisk, over mange år, trent for å tilegne seg kunnskaper han tror er nødvendige. Alpin fjellferdsel er en av aktivitetene han begynte med for å være best mulig skikket. – En redningsmann må kunne bistå piloten, være assistenten til anestesilegen og generelt fungere som potet i mange situasjoner. Den kompleksiteten tror jeg frister mange, sier Wiseth. I strandkanten finner Wiseth enda en livløs kropp. Dermed har de to pasienter som trenger hjerte- og lungeredning. Ja, dette er skuespill, men stresset er reelt. Det handler om liv og død, og nå må de ta et nesten umulig valg: Jobbe for å berge begge pasientene, eller prioritere den ene og gi opp den andre? – Dette virker håpløst, roper Wiseth. Etter noen hundre hjertekompresjoner forlater han en av pasientene for å hjelpe til på den andre. Slik øker sjansene for at i hvert fall en pasient overlever.

EGENSKAPER Om kandidatene klarer å redde fjellklatreren ned fra fjellhylla eller holder liv i begge drukningsofrene er ikke avgjørende for om de kan bli

Aktuelt

«Det handler om å lede, følge, støtte og samhandle på gode måter – ut fra situasjonen. Nesten alt en redningsmann gjør er teamarbeid.» redningsmenn. Det viktigste er hvordan situasjonene håndteres. Ved å se på kommunikasjon, evne til initiativ og måten vanskeligheter løses får instruktørene et innblikk i kandidatens personligheter og menneskelige egenskaper. – Målet er å bli kjent med dem. Vi må se hvordan de tenker og hvordan de agerer i pressede situasjoner, sier Sverre Sanden. Blant søkerne finnes de som «har lest alle bøkene» og tilsynelatende er som skapt for rollen som redningsmann. Likevel er det ikke sikkert at akkurat disse menneskene havner på lista til slutt. Virkeligheten ligner nemlig sjeldent helt på læreboka, og til syvende og sist handler rollen som redningsmann om å finne løsninger på komplekse utfordringer i samarbeid med andre. I luftambulansens tremanns-crew skifter lederskapet konstant mellom pilot, redningsmann og anestesilege. – Du må evne å ta ledelsen på ditt fagfelt, men samtidig fungere som støtte for de to andre i gruppen, sier Sverre Sanden. – Det handler om å lede, følge, støtte og samhandle på gode måter – ut fra situasjonen. Nesten alt en redningsmann gjør er teamarbeid.

PALLPLASS Etter fem dager med testing er kandidatene utslitte. De har vært gjennom et bredt spekter av oppgaver, fra havets bunn til høye topper, via sykehusganger, og alvorlige blødninger i tunge

Gjennomtenkte scenarioer. Stig Arne Hansen (f.v), Kjetil Leknes, Eirik Nytrø og Endre Johnsen klargjør neste oppgave for kandidatene som venter i bakgrunnen.

rusmiljøer. Noe av det siste de gjør er å være manuell kartleser for helikopterpiloter i en fullskala simulator ved Sola lufthavn. Så reiser alle hjem til sitt. Noen drar rett på jobb i ambulansetjenesten, andre skal gifte seg, men alle venter spent på svaret som om noen dager vil avsløre om de kan bli luftambulansens neste redningsmann. For Sivert Wiseth blir dette et klimaks etter 11 års målrettet innsats. Har han klart det eller ikke? Har han egenskapene som trengs? Å bli blant de få som havner på den endelige lista ville betydd enormt mye. – Samtidig skal jeg være forsiktig med å bruke det som en målestokk på hva jeg oppnår i livet, men det er klart, hvis jeg står på den lista, så vil det skape enorm stolthet.

Slik blir du redningsmann

Etter årets opptak lagde opptakskomiteen en liste over personer hvorfra Norsk Luftambulanse velger neste gang en redningsmann skal ansettes. Sivert Wiseth var blant navnene på lista.

De best egnede kandidatene settes på en liste som Norsk Luftambulanse bruker ved neste ansettelse av redningsmann.

Bachelor-utdanning som sykepleier eller paramedisiner er en forutsetning. I tillegg må du ha minst to års erfaring fra jobb i ambulanse. Tauredning, klatring og ferdsel i vann er eksempler på ferdigheter du bør ha. Når et opptak offentliggjøres, kan du søke. Utvalgte kandidater går først gjennom en dag med fysiske tester og generelle ferdigheter. Kvinner og menn søker på likt grunnlag. De som går videre deltar på et ukelangt opptak med ulike øvelser og scenarioer. Her vurderes blant annet personlighet og egnethet for rollen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

Deltakere fra hele landet. Rådsmøtet ble rundet av på Flor & Fjære. Her vokser det palmer og eksotiske blomster på det som en gang var en forblåst vestlandsøy.

Samhandling, totalforsvar og nytt styre Rådsmøtet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse ble gjennomført 11.–12. juni i Stavanger, og samlet deltakere fra hele landet til faglig påfyll og behandling av viktige saker. TEKST STEN MAGNE BERGLUND FOTO MARTHE BERG TVETENE

Det årlige rådsmøtet er der støttemedlemmene kan være med og påvirke organisasjonen. Et sentralt tema i årets møte var totalforsvar og samhandling. Flere innledere på rådsmøtet pekte på behovet for å gå fra planer til handling i møte med en mer krevende beredskapssituasjon. – Vi må tørre å ta initiativ selv, understreket Anne-Margrethe

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

Bollmann, som etterlyste mer handlekraft og lokalt ansvar i beredskapsarbeidet. Hun er medlem av region vest i stiftelsen, og har bakgrunn fra Forsvaret og Sivilforsvaret. Også konkrete tiltak for bedre samvirke ble løftet frem. Erfaringene med «beredskapsfrokost» i Rogaland viser hvordan enkle, uformelle møteplasser kan styrke relasjoner og samarbeid mellom nødetater.

NYE STYREMEDLEMMER Parallelt med de faglige diskusjonene behandlet rådsmøtet formelle saker, inkludert valg av nytt styre. Nestleder Frode Fjeldsbø fra Gjesdal i Rogaland og styremedlem Harald Larssen fra Lebesby i Finnmark ble gjenvalgt, mens Berit Reppesgård (Sandefjord) og Dag Frode Kjernlie (Biri) ble valgt

som nye styremedlemmer. Årets rådsmøte bekreftet stiftelsens rolle som en viktig møteplass for erfaringsdeling, utvikling og retning. Kombinasjonen av strategiske diskusjoner, faglig innsikt og konkrete eksempler på samhandling ga både inspirasjon og tydelige føringer for arbeidet videre. – Alt i alt var årets rådsmøte en kilde til inspirasjon og refleksjon. Det er all grunn til å være stolt av at vi som organisasjon kan skape en slik møteplass, samtidig som vi gjennomfører årets viktigste møte i organisasjonen. Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en del av beredskapen og totalforsvaret i Norge, og vi skal være en tydelig lagspiller i helse- og redningstjenesten, sa generalsekretær Stephen J.M. Sollid ved avslutningen.

Støttespillere

– Et fantastisk bidrag til stifte FOTO: MARIUS SVALENG ANDRESEN

Samarbeidet med Odd Fellow Ordenen og landssaken for 2024–25 ble en stor suksess. I løpet av to år samlet ordenens 279 loger inn hele 16 millioner kroner. TEKST ERLAND KROKEN

idraget er livsviktig for stiftelsens arbeid for raskere og bedre behandling for alle som rammes av hjerneslag, med det langsiktige målet om å få en CT inn i et legehelikopter. – Dette er helt fantastisk, og viser virkelig hva Odd Fellow får til når de legger breisida til. Jeg er så imponert. Gavebidraget gjør at vi kan jobbe videre med våre store planer. Innovasjon, forskning og utvikling har store kostnader. Tusen takk til alle i ordenen, sier en ydmyk generalsekretær Stephen J.M. Sollid.

HUMANITÆR INNSATS Odd Fellow Ordenen består av over 18 000 medlemmer fordelt på 279 loger over hele landet. Ordenen er verdensomspennende og har røtter tilbake til 1700-tallets England, med sterke verdier som vennskap, kjærlighet og sannhet. I Norge ble første loge etablert i 1898. Logene er engasjert i humanitære prosjekter både lokalt og nasjonalt. Opp gjennom årene har de hatt mange landssaker. De har blant annet støttet SOS-barnebyer, og samlet inn penger til flere redningsskøyter

sammen med Redningsselskapet. Og nå et stort bidrag til Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid med hjerneslag. Landssaken ble fullført 31. desember i fjor, og i juni ble den formelt avsluttet. Det skjedde under det 26. ordinære storlogemøte på Sunnvolden hvor rundt 200 representanter var samlet. Leder av ordenen, Stor Sire Geir Småvik, hadde denne helgen sin siste opptreden. Han rakk å takke for samarbeidet før ny leder ble valgt. – Samarbeidet med Stiftelsen Norsk Luftambulanse har vært utrolig hyggelig, givende og ikke minst svært profesjonelt. Vi har fått mye synlighet og oppmerksomhet, og jeg er rett og slett stolt av at vi bidrar med hele 16 millioner kroner til dette viktige arbeidet, sa han til forsamlingen. – Når vi en gang i fremtiden ser legehelikopteret oppe på himmelen, kan det hende akkurat den maskinen har med en CT og er på vei ut til en

«Dette er helt fantastisk, og viser virkelig hva Odd Fellow får til når de legger breisida til. » STEPHEN J.M. SOLLID, GENERALSEKRETÆR I SNLA

pasient. Dette er vi med på. Dette gjør meg varm om hjertet, sa han og ga sjekken til stiftelsens representant, etterfulgt av langvarig stående applaus. Stiftelsen takket ydmykt for et fantastisk resultat og flott samarbeid, og overrakte et innrammet bilde som en takk, og noe som skal minne oss om målet med hele landssaken: Alle som rammes av hjerneslag skal få raskere og bedre hjelp i fremtiden. Les mer om landssaken: norskluftambulanse.no/oddfellow oddfellow.no

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

elsens arbeid med hjerneslag

FOTO: FREDRIK NAUMANN

Stolt bidragsyter. Geir Småvik er fornøyd med resultatet for landssaken.

Tusen takk. Erland Kroken fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse takket alle i Odd Fellow Ordenen for en fantastisk innsats og et utrolig flott resultat.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

Støttespillere

«Ønsker du å gi en testamentarisk gave til en veldedig organisasjon, må dette stå i et testament.» Advokatene. Elise Arnesen og Andreas Poulsson i Codex Advokat.

Dette bør du vite om testament og fremtidsfullmakt Codex Advokat har mange års erfaring med testament og fremtidsfullmakt. Her får du svar på de vanligste spørsmålene. TEKST KAROLINE L. S. RAYFIELD FOTO JON TONNING

tiftelsen Norsk Luftambulanse har inngått et samarbeid med Codex Advokat. De er et spesialisert advokatfirma som jobber med arv og familierett. – Det er mye å være oppmerksom på. Både et testament og en fremtidsfullmakt må settes opp riktig slik at både du og dine ønsker blir ivaretatt,

og vi kan bistå med dette, sier Andreas Poulsson, advokat og partner i Codex Advokat. – Jo tydeligere fremtidsfullmakten er, jo mindre risiko er det for konflikter i etterkant, sier han. – Når er riktig tidspunkt å opprette en fremtidsfullmakt? – Det korte svaret er: tidligere enn de fleste tror. Du kan i prinsippet

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

opprette den når som helst, såfremt du er mentalt frisk. Du lager en fremtidsfullmakt for at dine ønsker skal bli ivaretatt om du en dag blir for eksempel dement. Men det er viktig å sette opp dokumentet før det skjer. Mange tenker ikke på at du når som helst kan havne i en ulykke som gjør at du ikke er i stand til å ta vare på egne interesser. – Hvem bør sette opp et testament? – Tenk gjennom situasjonen du er i, og spør deg selv: Hva skjer om jeg dør? Et ektepar med felles barn er godt regulert i loven og trenger kanskje ikke å gjøre så mye. Er du skilt og gift på nytt, med felles barn, kan det være smart å sette opp et testament. Poulsson forteller videre at om det er spesifikke ting du ønsker å gjøre med eiendelene dine bør du også ha testament. – Ønsker du å gi en testamentarisk gave til en veldedig organisasjon, må dette stå i et testament. – Hva er de vanligste feilene i testamenter?

FREMTIDSFULLMAKT Her er det viktigste å tenke på: Hvordan ønsker du at dine interesser blir ivaretatt hvis du ikke kan ta beslutninger selv? Hvem egner seg til å ivareta dine interesser? Har fullmektigen riktig kompetanse til å ta de riktige beslutningene? Oppnevn en alternativ fullmektig i tilfelle førstevalget ikke kan eller vil. Definer fullmektigens oppgaver tydelig, slik at det ikke oppstår uklarheter eller konflikter i etterkant: Økonomi: bank, betalinger, eiendom, investeringer, etc. Personlige forhold: bolig, tjenester, kontakt med offentlige instanser Sett grenser: gaver (kan også gis til veldedige organisasjoner), salg av bolig, forskudd på arv, osv.

– Den vanligste er, i likhet med fremtidsfullmakt, at man ikke tilpasser etter sine egne ønsker og behov. Mange tenker «dette får barna finne ut av etter min bortgang». Etter vår oppfatning ville det i mange tilfeller være til det beste for hele familien om slike ting var blitt snakket om på forhånd, og at det er enighet om hva som står i testamentet. Han avslutter: – Jeg tror det ofte er mye enklere å respektere hva foreldre har satt opp i et testament dersom barna til en viss grad er blitt involvert på forhånd i hva som står der.

Les mer om fremtidsfullmakt: Les hele intervjuet og få mer informasjon på norskluftambulanse.no. Ved hjelp fra vår advokat kan vi gi deg gratis rådgivning med testament dersom du ønsker å tilgodese Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Kontakt advokat Andreas Poulsson på tlf. 41550421, e-post: ap@codex.no

Bidro med beredskap 13.–16. august var noen av de beste sykkellagene i verden samlet i Nord-Norge for å sykle Arctic Race of Norway. I år gikk rittet gjennom Vesterålen, Ofoten, Nordland og Troms, med målgang i Narvik. For syvende gang var Stiftelsen Norsk Luftambulanse med som medisinsk partner. Vi stilte med ambulanser og legebil, samt innleid personell fra gode samarbeidspartnere i helseforetakene i nord. Vi hadde også stand i start- og

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

målområdene hvor vi lærte bort hjerte- og lungeredning til store og små. – Vi er stolte av å få være medisinsk partner for Arctic Race. Gjennom vårt bidrag håper vi å redusere belastningen på det lokale helsevesen et slikt arrangement kan medføre, og sikre at Arctic Race kan gjennomføres trygt og sikkert, sier generalsekretær Stephen J. M. Sollid. TEKST OG FOTO KAROLINE LERVIK SANDVOLD RAYFIELD

Støttespilleren Stiftelsen Norsk Luftambulanse støttes av cirka 300 000 privatpersoner og 3500 støttebedrifter rundt om i vårt langstrakte land. Her møter du en av dem.

«Skal du bruke fritiden din på noe må det være gøy. Det er et positivt sted å bruke tiden sin på. Dette er givende og gir energi.»

Terje P. Iversen (79) Bor: Trondheim Familie: Gift, tre voksne gutter. Har 11 barnebarn. Yrke: Pensjonist. Utdannet ingeniør. Tidligere mangeårig toppsjef i reklamebyrå. Støttemedlem: Siden 80-tallet. Ble kjent med stiftelsen gjennom jobben i reklamebransjen. Bruker fritiden på: Frivillig tillitsverv. Er i valgkomiteen i Region Midt. Har hatt en rekke verv i stiftelsen siden 1994, blant annet leder i Region Midt. Har også sittet i stiftelsens hovedstyre i en lang periode. Bruker ellers mye tid på jakt og fiske, og drar årlig på lange turer.

Trondheim

Regionrådene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse består av seks til ni støttemedlemmer fra de forskjellige regionene. De er rådgivende organ og høringsinstans i viktige saker som angår organisasjonen. Medlemmene deltar ofte på stands og arrangementer, er med i strategiarbeid og er aktive overfor lokalmedia.

hadde dårlig råd. Da var det nyttig å ha kunnskap om markedsføring, og det var skikkelig gøy å bidra på denne måten.

Terje P. Iversen er en virkelig veteran i frivillighetsapparatet til stiftelsen, og brenner for deres oppgaver og ansvar.

– Hvordan skal vi få med flere frivillige til å ta tillitsverv? – Formålet til stiftelsen er jo så viktig: Å jobbe for at flere skal overleve sykdom og skade utenfor sykehus. Her kan du virkelig bidra. Og skal du bruke fritiden din på noe, må det være gøy. Det er et positivt sted å bruke tiden sin på. Det er givende og gir energi.

– Hvorfor er det viktig å få med flere frivillige i Stiftelsen Norsk Luftambulanse? – De frivillige tillitsvalgte har en svært viktig rolle. Organisasjonen flyter på mange måter på frivilligheten, og de bestemmer mye. Dette er hjertet til stiftelsen.

– Høsten er her, har du noen planer utover? – Jeg gleder meg veldig til elgjakta igjen. Nå i slutten av september er den i gang. Laksefiske står også på agendaen, og begge deler sammen med blant annet barnebarn. Høsten er fin!

– Hvorfor valgte du i din tid å engasjere deg i akkurat dette? – I barne- og ungdomsårene var jeg i speideren, og det formet meg nok. Her lærte vi førstehjelp, å klare seg alene ute i naturen og å ta ansvar. Da jeg ble valgt inn i regionrådet i 1994, tror jeg at jeg var den første med bakgrunn fra markedsføring på høyt nivå. På 90-tallet var det kummerlige kår for, blant annet, basen i Trondheim. Den var i et midlertidig bygg, og organisasjonen

TEKST ERLAND KROKEN FOTO ROLF MAGNUS W. SÆTHER

Les mer om vår frivillighet: norskluftambulanse.no/ regionradsmedlem

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 4 | 2026

Støtt oss

Vår ambisjon er å bringe den beste hjelpen raskest mulig til pasienten. Din gave kan bidra til dette arbeidet.

gave Gi en iktig v til livs ning forsk

Kontonummer for gaver: 1617 20 74689 Vipps: 2113 (valgfritt beløp) SMS: Kodeord GAVE til 2113 (200 kr)

FOTO MARIUS SVALENG ANDRESEN

Minnegave En gave i den avdødes navn er en fin og verdig siste hilsen. Ved å gi en minnegave til Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar du til å gjøre en forskjell. Gi en minnegave til kontonummer 1617 20 74689 eller Vipps til 2113. Minnegaven må merkes med avdødes navn, samt navn på pårørende.

Gi gaver med mening I nettbutikken vår finner du gaver til alle anledninger, som for eksempel bursdag, jubileum eller bryllup. Gå inn på: norskluftambulanse.no/nettbutikk/ eller skann QR-koden

Snakk med oss om bedriftsstøtte Vi samarbeider med mange små og store bedrifter over hele landet. Mange støtter oss med et årlig beløp. Kontakt oss, så kan vi sammen finne ut hvordan din bedrift kan bidra til å redde liv. Se norskluftambulanse.no/bedrift eller send e-post til: erland.kroken@ norskluftambulanse.no

Arv som lever videre Mange mennesker finner glede i å vite at de etterlater seg en arv som vil fortsette å hjelpe andre. Dersom du ønsker mer informasjon om testament, fremtidsfullmakt og testamentariske gaver sender vi deg gjerne vår gratis brosjyre. Du kan også få hjelp fra vår advokat som kan gi deg gratis rådgivning dersom du ønsker å tilgodese Stiftelsen Norsk Luftambulanse i ditt testament.

Hovedsamarbeidspartner

Samarbeidspartnere:

Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål: Telefon: 64 90 43 00 E-post: testament@ norskluftambulanse.no Eller les mer og bestill brosjyren på nett: norskluftambulanse.no/ testament

Returadresse Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby

STØTT VÅRT ARBEID

Gi et bidrag og få neste års kalender Hvert eneste år gir tusenvis av privatpersoner og bedrifter et ekstra bidrag og får vår flotte kalender som takk. Det gir livsviktige inntekter til vårt ideelle arbeid. Kalenderen har store, flotte bilder og fine ruter til å skrive inn egne aktiviteter. Gi et bidrag i dag. Endelig en pins!

Sammen med kalenderen får du vår helt nye pins med årstallet 2027 på. Vis at du støtter Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Pinsen er ca. 33 x 22 millimeter i størrelse.

Gi et bidrag i dag! norskluftambulanse.no/kalender eller skann QR-koden

kr 365,-

Stiftelsen Norsk Luftambulanse - Akuttmagasinet 04 2026