JAKTEN PÅ MENING
Er du bevisst på verdiene dine?
MENTAL BEREDSKAP
Å tåle det vi ikke kan kontrollere
JULEPLANTER
Naturens vakre julegaver
MINDRE SKJERM
Morsomme juleaktiviteter for små og store
ÅRGANG 145 • NR.6 • 2025 • NOK 129
PLASTFRIE GAVER
Her er ideene: Velg naturlig i år!
NYE ALKOHOLEFRIE VINER
Vintest: Vi prøver ut kjørbar vinglede
Ien stadig mer urolig verden bærer mange på en stille bekymring for hva morgendagen kan bringe. Enten det er plutselige hendelser som ryster oss eller den gradvise vekten av stress, ensomhet og indre uro som gjør at det én dag brister. I dag, når globale kriser som krig og klimaendringer preger nyhetene og hverdagens press tærer på oss, har det aldri vært viktigere å bygge mental styrke. Det stiller nye krav til hvordan vi tar vare på vår psykiske helse – som enkeltmennesker og som samfunn. Men kan vi forberede oss på det uventede, og hva sier forskningen om hvordan vi kan gjøre det?
I anledning Verdensdagen for psykisk helse 2025, med tema «Psykisk beredskap», møter vi professor emeritus Atle Dyregrov, en internasjonalt anerkjent pioner innen krisepsykologi – med flere tiår bak seg med forskning på hvordan mennesker håndterer kriser, traumer og sorg. Med nesten fem tiårs direkte arbeid med katastrofeofre, fra
Når krisen rammer, kan mental beredskap være forskjellen mellom å mestre situasjonen eller bryte sammen. Professor Atle Dyregrov har bistått i kriser i nesten 50 år. Her deler han sine erfaringer om hvordan vi kan trene oss mentalt, slik at vi står sterkere når livet vender.
Utøya-terroren til oppfølging av de som opplever drap og selvmord i familien, har Dyregrov utviklet praktiske metoder for å styrke mental motstandskraft gjennom nært samarbeid med dem som har vært rammet hardest.
MENTAL BEREDSKAP: HJERNENS KRISEVERKTØY – Folk gjør ofte de riktige tingene i akutte kriser, basert på våre erfaringer og refleksjoner, og den mentale treningen vi opparbeider oss gjennom livet. Men den må bygges før vi trenger den. Når du står i en krise, er det for sent å begynne å lære, sier Dyregrov. Når krisen inntreffer, mobiliserer hjernen alt vi har lært. Ifølge Atle Dyregrov handler det om å bygge opp en psykisk beredskap som utnytter erfaringer og strategier vi allerede har. Og hvis vi ikke har konkrete strategier, kan de trenes opp.
– Kroppen vår er utstyrt med mekanis -
Mennesker har i alle år filosofert over hva som er meningen med livet, og mange kan mene at de har funnet svaret. For mange er det uvisst og usikkert, og noen kan kjenne at de blir skremte og utrygge av dette store spørsmålet – eller mangelen på et svar. Da kan det være fint å endre litt på spørsmålet og heller spørre seg selv: Hva er det som gjør livet mitt meningsfullt?
Da kommer vi nemlig inn på hva verdiene dine er. Verdier er det som virkelig betyr noe for oss. Sagt på en litt mer formell måte: Verdier er kvaliteter ved handlinger som uttrykker det mennesket du ønsker å være, hvordan du prioriterer i hverdagen og hvordan du vil møte livet – deg selv, andre og verden. Verdier kan også beskrives som prinsipper som du styrer handlingene dine etter. Ofte når vi beskriver noe, kan det være fint å forklare hva det ikke er. Verdier er ikke mål som skal nås. Verdiene våre skal være med på reisen mot mål vi setter oss. Verdier leves – de er ikke noe vi kan krysse av og «bli ferdige med». Verdiene våre gir oss retning, motivasjon og handlekraft.
HVA ER VERDIER? Det finnes enormt mange verdier. Her er noen få: frihet, humor, ansvarlighet, nysgjerrighet, modighet, spenning, spiritualitet, vennlighet, takknemlighet, familie, fellesskap, karriere, personlig utvikling og så videre.
Verdiene våre kan ses på som vårt indre kompass som vi navigerer etter i hverdagen og gjennom livet. Når vi står i små, større eller store valg, vil verdiene våre ligge til grunn for valgene vi tar.
Verdier handler om hvordan du ønsker å være som person. De handler ikke om hva du ønsker å få til eller oppnå. De handler om hvordan du ønsker å være og opptre i møte med deg selv, i møte med andre og i møte med verden.
ALTFOR MANGE TAR FØLELSESSTYRTE OG FRYKTSTYRTE
VALG Dessverre er det altfor mange som ikke er bevisst sine verdier og det å prioritere verdistyrte valg og handlinger. Dette skjer ofte når stresset er høyt og hverdagen er hektisk. Da aktiveres stressresponsen, som øker risikoen for at vi mister kontakt med det som virkelig betyr noe for oss – verdiene våre. Vi får tunnelsyn, prioriteringer blir vanskelige, og vi tar følelsesstyrte eller fryktstyrte valg basert på minste motstands vei; hva andre gjør, hva andre mener og hva andre forventer. Dette kan medføre en selvutslettende livsstil, slitasje på kropp og sinn, mindre mening i hverdagen, redusert livskvalitet, samt økt risiko for sykdom og plager.
I mitt møte med kvinner og menn som kommer til samtaler, ser jeg dessverre at dette er tilfellet for mange i dagens samfunn. Som en kvinne så sårt sa: «Det er ikke lenger plass til meg i mitt liv.» Dette oppstår når vi kun har fokus på å ivareta, levere og/eller prestere på andres premisser, for eksempel andre menneskers eller samfunnets forventninger. Da risikerer vi pliktstyrte, fryktstyrte og viljestyrte valg og handlinger, noe som vi kan ha med oss fra barndommen. La meg utdype.
SNØENS BLOMSTER
Måneden desember illustrert med både juleroser og misteltein av art noveau-kunstneren Eugène Grasset. (Public domain)
Eviggrønn kristtorn, misteltein og julerose – en bukett av naturens skjønnhet i desember. Plantene er ikke bare fine å se på, de er også fulle av nostalgi og gamle tradisjoner, symbolikk og en dose juleromantikk.
JUL UNDER MISTELTEINEN Misteltein er en myteomspunnet plante, morsom og sær på samme tid. Viscum album vokser som snylteplante på løvtrær, ofte epletrær. Den får sin næring fra vertstreet og forblir derfor grønn gjennom vinteren. Hunnplantene har hvite, nesten litt glassaktige bær som inneholder et klebrig stoff. Når de klebrige frøene fraktes med vinden eller fuglene, fester de seg lett til barken på trær og spirer til nye planter. På avstand ses misteltein som runde, tette baller i trærne. På nært hold er planten med sine eviggrønne, læraktige blader og hvite bær både ren, enkel og romantisk. Ja, den er jo selve juleromantikkens plante, udødeliggjort i Charles Dickens morsomme julefortellinger og ellers mye brukt i sanger og filmer.
Den gamle skikken med å henge misteltein i tak og døråpninger kan virke underlig. Og
hvorfor skulle denne unnselige planten, som vokser som en snylter på gamle trær, bli forbundet med kyss og romantikk i julehøytiden? Gamle myter har skapt nye myter opp gjennom historien. For romerne symboliserte den eviggrønne planten fred, kjærlighet og forståelse. Kelterne så på mistelteinen som hellig og hengte greinene opp i dørkarmer og vinduer som beskyttelse mot uvær og onde ånder. Den var også et symbol på fruktbarhet. Man tror at skikken med å kysse under mistelteinen ved juletider oppstod på engelske gods på 1700-tallet, da man begynte å interessere seg for de gamle, keltiske tradisjonene. Et kyss under mistelteinen ble en handling full av symbolikk, et flyktig øyeblikk som ga håp om kjærlighet og nytt liv i det nye året. Britene har pyntet hjemmene sine med misteltein til jul i flere hundre år, og planten
Umami betyr velsmakende på japansk og er den femte smaken. Smaken av julens umami er sopp, ovnsbakte rotgrønnsaker, miso, soyasaus, parmesan, ristede nøtter og krydder. Det er smaker som gir julen dybde, fylde og varme. Velkommen til bords!
Umamismaken er vanskelig å beskrive utenom velsmakende, men kan kjennes som stor smak, kjøttaktig, kraftig og aromatisk eller buljongaktig. Årets julemeny er satt sammen for å gi deg en velsmakende jul, full av tilfredsstillende og dype smaker.
med smak av umami k k k k k k k k k k k k k k k k k
k
TEKST & OPPSKRIFTER LINN HELENE STØLEN STYLING MONICA BJERKERUD SJØLI
FOTO: JOSEFIN LINDER ASSISTENT MIA B. SJØLI. TEAM SPORENSTREK
Alkoholfritt-trenden er mer populær enn noen gang. Det har Miriam Rølland (26) gjort til et levebrød. Nå høster hun anerkjennelse for de alkoholfrie vinene sine.
Ijanuar lanseres den første vinen min på Vinmonopolet. Det er jeg utrolig stolt over!
Den unge kvinnen fra Trondheim har jobbet hardt for å komme dit hun er i dag. Å gjøre kjærligheten for vin om til noe det går an å leve av, har kostet tid og krefter. – Jeg har vært forelsket i vin lenge. Kjemien bak. Hvordan du kan skape unike smaksprofiler basert på det som skjer i jorden og i kjelleren. Hver vin forteller en historie om terroir og håndverk – det kan jeg aldri få nok av. Samtidig ligger det så mye lidenskap, tradisjon og kjærlighet i denne bransjen.
Med bakgrunn fra det prestisjetunge studiet industriell økonomi- og teknologiledelse ved NTNU, kunne hun velge og vrake i karrieremuligheter. Men å jobbe for noen andres suksess fristet mindre og mindre jo nærmere arbeidslivet hun kom.
– Jeg er nok litt farget av at mange i nettverket mitt er entreprenører. Jeg lever
etter prinsippet om at du er din egen lykkes smed, og foretrekker heller high risk og high reward fremfor å bruke livet mitt på å bygge noe for andre, sier Rølland.
– ER IKKE DET BARE FANTASTISK? Aldri før har alkoholfritt vært mer populært enn nå. Vingründeren fra Trondheim er ikke i tvil om hvorfor hun ville satse på alkoholfrie alternativer.
– Helse har alltid vært en hjertesak for meg – men samtidig stått i kontrast til lidenskapen for vin. Jeg ønsker at alkoholfrie alternativer skal være like tilgjengelige og attraktive som alkoholholdige, slik at alle som vil kan leve litt sunnere uten friksjon. Hun tror det er selve vinopplevelsen, og ikke rusen, som er viktigst for folk. – Hvis du kan få den samme nytelsen med noe alkoholfritt, og samtidig være klar i hodet både i øyeblikket og dagen etter –er ikke det bare fantastisk? Pluss, du er jo i tillegg kjørbar!
Et gaveabonnent på Sunnhetsbladet er med å motivere til sunne valg på veien mot et friskere, bedre og mer bærekraftig liv.
HVEM SIER DET ER VANSKELIG Å FINNE EN MENINGSFULL GAVE?
Bruk Qr-koden ved siden av, eller gå til Sunnhetsbladet no/abonnement