SHBL 1-2026

SOLLYS I NYTT LYS

Ny kunnskap viser flere helseeffekter

SESONGBASERT MAT

Sunn, ren og kortreist matglede

TRENING

Smarte grep som styrker indre motivasjon

ÅRGANG 146 • NR.1 • 2026 • NOK 139

Ny smertebehandling

tenner håp FOR TUSENVIS

Nå vet vi at det er fullt mulig å bli helt frisk fra tilstander som fibromyalgi, irritabel tarmsyndrom (IBS), utmattelsessyndrom (ME) og kroniske ryggsmerter

Ny behandling

endrer livene til pasienter med

langvarige smerter

Hver tredje nordmann sliter med langvarige smerter. Nå er en behandling med oppsiktsvekkende resultater på full fart inn i helsevesenet. Ny kunnskap ligger i bunn: Smerte kan være falsk alarm i hjernen – og kan forsvinne når vi lærer å slå av alarmen.

– Vi har stor pågang fra helsepersonell som ønsker å lære mer om dette, med venteliste på over 200. Og vi har ikke engang annonsert at vi kjører kurs, forteller Silje Endresen Reme, leder ved Mind-Body Lab og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo. Folkehelseinstituttet anslår at hver tredje voksen i Norge lever med langvarig smerte som varer over tre måneder, og som har store konsekvenser for livskvalitet og livsutfoldelse. For mange har smertene ingen påvisbar fysisk årsak. Nå viser forskning at disse smertene kan skyldes en feiltolkning av signaler i hjernen – og det er her nøkkelen til å bli smertefri ligger. For hjernen kan lære. Det er hemmeligheten bak en metode kalt Pain Reprocessing Therapy, eller PRT, som nå for alvor er i ferd med å oppdages av et samlet helse-Norge.

FULLT MULIG Å BLI SMERTEFRI Professor

Reme har jobbet 20 år innen smertefeltet,

både som kliniker på smerteklinikken ved Ullevål sykehus og som forsker. På MindBody Lab ved Universitetet i Oslo utvikler og vurderer hun og hennes team effekten av behandlinger for varig smerte og utmattelse. Det de har oppdaget bryter med det hun i sin tid lærte som student.

– Vi sa aldri at «du kan bli frisk fra kroniske smerter», og ble advart mot å gi urealistiske forventninger. Budskapet var: «Du blir ikke kvitt disse smertene, men du kan leve med dem på en bedre måte». Nå vet vi at det er fullt mulig å bli helt frisk fra tilstander som fibromyalgi, irritabel tarmsyndrom (IBS), utmattelsessyndrom (ME) og kroniske ryggsmerter. Derfor sier vi nå at «dette er en smertetilstand du kan bli frisk av», forteller Reme.

Hun forklarer den store utviklingen i hvordan vi har tenkt før og det vi vet nå. – Et symptom som smerte speiler ikke nødvendigvis en skade i kroppen. Det er

Silje Endresen Reme

Professor i helsepsykologi ved UiO og psykologspesialist ved Smertepoliklinikken ved OUS. Leder Mind-Body Lab, som utvikler og vurderer effekten av behandlinger for langvarig smerte og utmattelse. Bakgrunn som postdoktor ved Harvard School of Public Health og gjesteforsker ved King's College, London. Står bak dokumentarserien «Harald og sytepavene» på VGTV. Driver podcasten «MindBody Podden».

Sollys i

Sollys er sett på som et tveegget sverd. Det er kilde til viktig D-vitamin, men også til dødelige kreftformer. Moderne forskning viser at sollyset har langt flere gunstige virkninger på helse enn man hittil har vært klar over. Den bekrefter også det Sunnhetsbladets redaktør skrev for over 100 år siden.

Sollysets positive innvirkning på menneskehelsen har vært anerkjent i tusenvis av år. Egypterne tilba solguden Ra. Ayurvedisk medisin i India brukte urter sammen med sollys i bekjempelsen av hudsykdommer. Greske leger i oldtiden anbefalte sollys for behandling av både fysisk og

mental sykdom (Hippokrates) og spesifikt som depresjonsbehandling (Aretaus). Florence Nightingale argumenterte sterkt for tilgang til sollys på krigssykehusene i Krimkrigen. Men den kjemiske og fysiologiske forståelsen av hvordan sollyset påvirker helsen har utviklet seg i rykk og napp.

nytt lys

– mer enn vitamin D

Sollysets stråler

Strålingen fra sola har bølgelengder fra 100 til 1000000 nanometer (1 millimeter). Ultrafiolett stråling har en bølgelengde på 100-400 nanometer, det synlige spekteret 400-700 nanometer, mens infrarød stråling har bølgelengde fra 700 til 1000000 nanometer.

Jeg kjøpte kokeboka på slutten av sommeren. På én måned hadde jeg laget 10 oppskrifter. I løpet av høsten hadde jeg laget en av rettene minst 10 ganger. La deg også begeistre av å lage mat i sesong med Sesongkokeboka.

Elisabeth Fagerland er gartner og gastronom og driver markedshage i Trøndelag. Ofte får hun spørsmålet «Hvordan tilbereder jeg dette?» Det minner meg om når Jon Almaas i TV-serien «Jon blir bonde» ringer Hellstrøm og spør om hjelp til hvordan man bruker mangold. Grønnsakshagen har gitt stor grøde av mangold, men han aner ikke hvordan man tilbereder den.

I likhet med en horde av småskala grønnsaksprodusenter, mener Fagerland at potensialet for grønnsaksdyrking i landet vårt er stort. Men det gjenstår å få formidlet hvordan de fantastiske grønnsakene kan brukes. Blir du usikker når markedshagen gir annerledes grønnsaksutvalg enn i butikken? Gir hagen uvante mengder grønnsaker på en gang? Med Sesongkokeboka – Sunn, ren og kortreist matglede , vil gartneren og gastronomen gi hjelpen du trenger til å forvandle gode råvarer til smakfulle retter. I Sesongkokeboka får du tips til bruk av mangold og 19 andre råvarer fra grønnsakshagen, hver med fire forskjellige retter.

MEST VEGETARISK Grønnsakene, frukten og bærene du finner i boka dyrkes utelukkende i Norge. Boka er delt i sesonger, slik at man kan følge åkerens rytme. Sesongkokeboka er ikke vegetarisk, men flertallet av oppskriftene er vegetariske, eller de kan lett gjøres vegetariske ved å bytte ut kyllingbuljong med grønnsaksbuljong, eller ved å sløyfe eller bytte ut en fiskesaus. Sesongkokeboka er ikke bare en samling oppskrifter

OPPSKRIFTER

TEKST LINN HELENE STØLEN OPPSKRIFTER OG FOTO ELISABETH FAGERLAND

Sunn, ren og kortreist matglede

TEKST UNNI GALTUNG

FOTO UNNI GALTUNG/FOTONOVA OG DREAMSTIME

HAGEGLEDE

Hvordan skal vi klare å senke pulsen når det stormer på alle kanter, også inni oss? Fredfulle hager kan hjelpe oss å finne ro og mening, midt i en stressende hverdag.

Fredfullt i hagen

– i en urolig tid

TO OG TO Buksbom og syriner på hver sin side av benken. Dette symmetriske arrangementet i Warszawas botaniske hage er godt å hvile øynene på.

TEKST: EMMA KRISTINE SKJERSTAD, JOURNALIST, IDRETTSPSYKOLOG

OG PERSONLIG TRENER FOTO: SHUTTERSTOCK.COM

HVORDAN SKAPE

TRENINGSGLEDE

Hvorfor er det så vanskelig å holde treningsgnisten levende over tid, selv om vi vet at fysisk aktivitet gjør oss godt?

TRENINGSGLEDE

Treningstøyet ligger klart. Du har satt på alarmen for å rekke en økt før jobb, eller planlagt å trene etter arbeidsdagen. Likevel protesterer hodet, og kroppen følger etter. Selv med all kunnskap om hvor viktig fysisk aktivitet er, får det oss ikke alltid ut døra. Lysten trenger en retning.

– Motivasjon er drivkraften bak handlingene våre, motoren som får oss til å gjøre det vi gjør, sier Frank Abrahamsen, forsker innen idrettspsykologi og førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole.

– Den gir handlingene våre en retning , en styrke og en opprettholdelse over tid. Det handler om hvor vi er på vei, hvor sterk drivkraften er og hvor lenge vi holder det gående.

Abrahamsen har i flere år forsket på motivasjon, prestasjon og menneskelig atferd, og ser tydelige mønstre i hvorfor mange mister treningslysten.

– Retningen, eller meningen, er det mest interessante. Den forteller noe om

SOM VARER?

kvaliteten i motivasjonen. Hva som ligger bak. Et eksempel, som kan overføres til trening, er studentene mine. Noen møter opp til forelesning fordi de elsker faget, andre kommer fordi de er redde for å stryke. Begge stiller opp, men kvaliteten i motivasjonen er forskjellig. Og det er denne forskjellen som avgjør hvor stabil motivasjonen er over tid.

TRENING MED MENING En av de mest sentrale motivasjonsteoriene er selvbestemmelsesteorien, utviklet av psykologene Edward Deci og Richard Ryan på 1980-tallet. Teorien skiller mellom to typer motivasjon.

– I den ene enden finner du ytre motivasjon, der du gjør noe for å få belønning eller unngå straff. I den andre ligger indre motivasjon; du gjør det fordi du liker det eller finner mening i det, forklarer Abrahamsen.

– Mellom disse to ytterpunktene finnes

Motivasjon er drivkraften bak handlingene våre, motoren som får oss til å gjøre det vi gjør

FRANK ABRAHAMSEN, FORSKER INNEN IDRETTSPSYKOLOGI OG FØRSTEAMANUENSIS VED NORGES IDRETTSHØGSKOLE

Nøtteliten

Nøtteliten satt i toppen av et lite tre.

En sjarmør, men ikke mer sjarmør enn at det skytes flere tusen ekorn hvert år…

OG FORFATTER

Ekornet er en spenstig fyr som kan hoppe mange meter, noe som kommer godt med når den skal unnslippe en mår.