Issuu

Trafikant og Kjøretøy Tilsyn Fag Tilsyn 18.02.2022

Statens vegvesen

Retningslinjer til forskrift om arbeid på kjøretøy

Therese Lindseth

(Verkstedforskriften)

Innhold Forskrift om arbeid på kjøretøy (verkstedforskriften) ............................................................................ 2 1.1

Kapittel 1 Innledende bestemmelser ...................................................................................... 2

1.1.1

§ 1 Formål ........................................................................................................................ 2

1.1.2

§ 2 Virkeområde .............................................................................................................. 2

1.2

Kapittel 2 Godkjenning av arbeid på kjøretøy ......................................................................... 4

1.2.1

§ 3 Godkjenningspliktig arbeid ........................................................................................ 4

1.2.2

§ 4 Kategorier av kjøretøyverksteder .............................................................................. 9

1.2.3

§ 5 Særlig arbeidstillatelse............................................................................................. 12

1.2.4

§ 6 Unntak fra krav til godkjenning ............................................................................... 25

1.3

Kapittel 3 Vilkår for godkjenning ........................................................................................... 27

1.3.1

§ 7 Krav til lokaler og teknisk utstyr for kjøretøyverksted ............................................ 27

1.3.2

§ 7a. Mobile verkstedtjenester ..................................................................................... 28

1.3.3

§ 8 Regelverk m.m. ........................................................................................................ 32

1.3.4

§ 9 Teknisk leder og stedfortreder ................................................................................ 32

1.3.5

§ 10 Krav til teknisk leder .............................................................................................. 34

1.3.6

§ 11 Krav til personale ................................................................................................... 39

1.3.7

§ 12 Gebyr ..................................................................................................................... 39

1.3.8

§ 13 Dokumentasjon på godkjenning ............................................................................ 40

1.4

Kapittel 4 Kjøretøyverkstedets plikter................................................................................... 40

1.4.1

§ 14 Plikter som kjøretøyverksteddriften medfører ..................................................... 40

1.4.2

§ 15 Plikt til å opprette kvalitetsstyringssystem............................................................ 42

1.4.3

§ 16 utforming og innhold av kvalitetsstyringssystemet .............................................. 44

1.4.4

§ 17 Dokumentasjon ..................................................................................................... 45

1.5

Kapittel 5 Tilsyn og reaksjoner .............................................................................................. 45

1.5.1

§ 18 Tilsyn ...................................................................................................................... 45

1.5.2

§ 19 Reaksjoner ............................................................................................................. 47

1.6

Kapittel 6 Avsluttende bestemmelser ................................................................................... 50

1.6.1

§ 20 Administrative bestemmelser ............................................................................... 50

1.6.2

§ 21 Saksbehandlingsregler ........................................................................................... 50

1.6.3

§ 22 Unntak ................................................................................................................... 50

1.6.4

§ 23 Overgangsordninger .............................................................................................. 51

1.6.5

§ 24 Ikrafttredelse ......................................................................................................... 52

Forskrift om arbeid på kjøretøy (verkstedforskriften) «Arbeid på kjøretøy» i tittelen på forskriften skal tydeliggjøre at forskriften gjelder for både kjøretøyverksteder og virksomheter med særlig arbeidstillatelse. Videre at forskriften både dekker godkjenningspliktig og ikke-godkjenningspliktig arbeid. Uttrykket «arbeid» dekker reparasjons- vedlikeholdsarbeid og ombyggings- oppbyggings- og påbyggingsarbeid.

1.1 Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Formålsbestemmelsen fremhever og skaper bevissthet om hva som er de sentralene hensynene ved tolkning, praktisering og håndheving av forskrift om arbeid på kjøretøy. Formålsbestemmelsen angir med andre ord sentrale mål som ønskes oppnådd gjennom de materielle bestemmelsene i forskriften, hvilken funksjon de skal ha og hvilke uønskede forhold reglene skal medvirke til å forhindre. Forskriften har flere bestemmelser som gir anvisning på skjønnsmessige vurderinger. Ved tolkning og anvendelsen av disse reglene, vil formålsparagrafen brukes som en rettesnor for hva som er saklige relevante vurderingstemaer i skjønnsutøvelsen. Formålsbestemmelsen utgjør på denne måten en viktig ramme for Statens vegvesens godkjenning- og tilsynsarbeid på kjøretøyområdet. Hovedformålet med verkstedforskriften, slik det kommer frem av § 1, er å sikre at arbeid på kjøretøy foretas på en slik måte at kjøretøyet opprettholder minst samme trafikksikkerhetsnivå som før arbeidet ble utført, jf. uttrykket «trafikksikkerhet og driftssikkerhet». Videre at kjøretøyene repareres på en slik måte at de oppfyller kjøretøytekniske, sikkerhetsmessige og miljømessige krav. Hensynet til at arbeid på kjøretøy skal utføres slik at trafikksikkerheten og driftssikkerheten skal ivaretas vil eksempelvis få betydning ved reparasjon av omfattende skader, der målet er at kjøretøyet skal settes tilbake i samme trafikk- og driftssikkerhetstilstand som før reparasjonsbehovet oppstod. Miljøelementet vil eksempelvis kunne få betydning ved endring av motoreffekt og/eller avgassverdier gjennom «chip tuning». Chiptuning og annen fremgangsmåte som har til formål å endre motoreffekt er godkjenningspliktig arbeid. Slike endringer som berører kjøretøygrupper som nevnt i § 3 annet ledd er å anse som ulovlig verksteddrift dersom virksomheten ikke har verkstedgodkjenning. I vurderingen av reaksjoner mot slike ulovlige virksomheter, vil det forhold at slike endringer får miljømessige konsekvenser, også kunne være et bærende argument etter formålsbestemmelsen.

Virkeområdet for forskriften er enhver som utfører arbeid på kjøretøy, uavhengig av om arbeidet er godkjenningspliktig eller ikke.

Det følger av § 2 at det gjelder et grunnkrav til kompetanse for den som utfører arbeid på kjøretøy. Formålet med bestemmelsen er å bevisst- og ansvarliggjøre den som påtar seg arbeid på kjøretøy, uansett om det er snakk om godkjenningspliktig arbeid eller ikke, eller om arbeidet foregår i regi av godkjent virksomhet eller ikke. Bestemmelsen er derfor en «generalbestemmelse» der grunnkravet er at enhver som skal utføre arbeid på kjøretøy gjør dette på en forsvarlig måte og at vedkommende er kompetent til det aktuelle arbeidet. Dette for å sikre at kjøretøyet er trafikksikkert og oppfyller drifts- og miljømessige krav etter utført arbeid, jf. § 1. Bestemmelsen får blant annet relevans for de som etter § 6 er unntatt fra plikten til å søke om godkjenning fra Statens vegvesen for å kunne arbeide på kjøretøy. Grunnkravet til kompetanse og forvarlighet gjelder også for disse. Grunnkravet gjelder også hjulskift som foretas av andre enn virksomheter godkjent etter forskriften. Uttrykket «kompetent person» betyr at den som skal utføre arbeid på kjøretøy må ta stilling til om vedkommende har de nødvendige kunnskaper og ferdigheter til å utføre det aktuelle arbeidet, om arbeidet krever tilgang på spesielt verktøy, utstyr osv. Kravet til «kompetent» skal ikke forstås som et krav om formalkompetanse. Kravet om kompetanse vil variere ut fra hva slags og hvor inngripende arbeid det er snakk om. Kravet om «forsvarlighet» innebærer at enhver som skal foreta arbeid på kjøretøy må forsikre seg om at kjøretøy etter arbeidet er trafikksikkert. Kravet om forsvarlighet vil eksempelvis være oppfylt dersom man benytter fabrikantens anvisninger, alternativt at man gjør seg kjent med faglig anerkjente metoder for det aktuelle arbeidet. Begrepet «anerkjente metoder» er en rettslig standard der måten å foreta reparasjoner på ikke er statisk, men utvikler seg over tid. Fabrikantens anvisninger om reparasjonsmetoder vil være en naturlig kilde og utgangspunkt for å bestemme hva som er det faglig anerkjente, men likevel slik at det ikke utelukkende er fabrikantens anvisninger som er avgjørende. Også andre metoder som i bransjen er regnet som forsvarlige reparasjonsmetoder skal aksepteres, med unntak av reparasjoner av omfattende skader etter § 14 tredje ledd der det er ubetinget krav at reparasjonene skal utføres i henhold til kjøretøyprodusentens anvisninger der disse foreligger. Dersom noen påtar seg arbeid på kjøretøy og det oppstår materiell skade (tingskade) eller personskade som har sin årsak i mangelfull reparasjon, kan det etter omstendighetene resultere i at vedkommende kommer i erstatningsansvar, eventuelt også straffansvar.

1.2 Kapittel 2 Godkjenning av arbeid på kjøretøy

1.2.1.1

Første ledd

Paragraf 3 første ledd hjemler at virksomheter som skal utføre nærmere angitt reparasjonsarbeid mv. skal være godkjent av Statens vegvesen. Foretas slik arbeid uten godkjenning foregår det i realiteten ulovlig verksteddrift som etter omstendighetene kan rammes av vegtrafikkloven § 31. Se for øvrig kommentarene til forskriften § 18. Komponentene på kjøretøyet som godkjenningsplikten knytter seg til, må tolkes dynamisk i lys av utviklingen i reparasjons- og kjøretøyteknologien. Det presiseres at arbeid på eksempelvis motor er godkjenningspliktig arbeidet, se likevel for eksempel forskriften § 6 bokstav e der det er gjort unntak for godkjenningsplikten for reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på avmonterte komponenter på kjøretøy. Uttrykket komponenter innbefatter også motor, girkasse, startmotor, dynamo osv. Begrepet «monteringsarbeid» dekkes i hovedsak av «ombygging» eller «oppbygging», men også monteringsarbeid som ikke foretas i forbindelse med ombygging/oppbygging er å regne som godkjenningspliktig arbeid, så lenge det listes opp i komponentene som nevnt i bestemmelsen. Hensikten er å dekke tilfeller av eksempelvis monteringer av komponenter som tilhengerfeste, infotainmentsystem, alarm osv. «Energibærersystem» fanger opp alle typer energikilder til kjøretøy, blant annet drivstoffanlegg og batterier til elektriske kjøretøy. «Styrings- og førerassistentsystemer» dekker både fysiske inngrep og elektroniske oppdateringer/endringer i programvare, eksempelvis systemer for automatisk avstandsregulering med automatisk nødbrems, varsling for myke trafikanter med automatisk nødbrems, feltskiftevarsler/kjørefeltholder og automatisk fartstilpasning (ISA).

Klassifiseringen etter kjøretøyforskriften er ikke avgjørende for om reparasjon mv. av ATV-er faller inn under godkjenningsplikten eller ikke. Formålet med reguleringen av hva som er godkjenningspliktig arbeid, sammenholdt med kjøretøyets grunnkonstruksjon, tilsier at reparasjon mv. av ATV-er må regnes som godkjenningspliktig arbeid på lik linje med reparasjon av bil, to- og trehjuls motorvogn samt traktor og motorredskap med konstruktiv hastighet over 40 km/t. ATV-ene og moped/MC-bilene har i sin grunnkonstruksjon mye til felles med bil og til dels kreves også tilsvarende kompetanse og utstyr som for reparasjon av bil. Statens vegvesen

har på denne bakgrunn gitt et generelt unntak fra forskriften § 4 ved å tillate at godkjenningspliktig arbeid på ATV-er og moped/MC-biler, i tillegg til motorsykkel- og mopedverksteder - og for ATV-er traktorverksteder - kan foretas av alle kategorier bilverksteder (kategoriene a-c). Felles for godkjente kjøretøyverksteder er at de skal ha nødvendig utstyr og verktøy for de reparasjonene de rent faktisk foretar, jf. forskriften § 7 tredje ledd. Oppsummert om hvem som kan reparere hvilke kategorier ATV-er: •

Reparasjon av ATV klassifisert og godkjent som traktor eller motorredskap med konstruktiv hastighet til og med 40 km/t kan foretas uavhengig av godkjenningsplikten, men skal oppfylle grunnkravet i forskriften § 2 andre ledd.

•

Reparasjon av ATV-er godkjent og klassifisert som bil, traktor eller motorredskap med konstruktiv hastighet over 40 km/t, moped eller motorsykkel mv. kan foretas av bilverksted bokstav a-c. Bilverkstedene må ha nødvendig utstyr og verktøy for reparasjon av de aktuelle ATV-ene, jf. § 7 tredje ledd.

•

Motorsykkel- og mopedverksted tillates i regi av sin godkjenning til å tilby arbeid på ATV-er/UTV-er klassifisert og godkjent som traktorer. Traktorverksteder som ønsker å tilby arbeid på ATV-er/UTV-er klassifisert som motorsykkel eller moped, tillates slikt arbeid i regi av sin godkjenning som traktorverksted. Det innebærer at virksomhetene dette gjelder, ikke trenger å søke om unntak etter § 22. Reparasjoner av omfattende skader på ATV-er/UTV-er klassifisert som traktor, kan imidlertid bare foretas på traktorverksted eller skadeverksted 02. På samme måte kan reparasjon av omfattende skader på ATV-er/UTV-er klassifisert som motorsykkel, moped, moped/MC-bil, bare foretas av motorsykkel- og mopedverksted eller skadeverksted 02.

De aktuelle verkstedene som påtar seg arbeid på andre typer ATV-er enn det godkjenningen gjelder – og bilverksted som påtar seg arbeid på moped/MC-biler - må i sitt kvalitetsstyringssystem beskrive hvilket godkjenningspliktig arbeid virksomheten rent faktisk tilbyr, og hvilken kompetanse, roller, utstyr og verktøy de har for slikt arbeid. Grunnkravet i forskriften § 2 gjelder også for slikt arbeid. Det innebærer at virksomheten ikke skal påta seg arbeid de ikke har kompetanse eller de rette forutsetningene for (utstyr, verktøy, reparasjonsmetoder mv.) å utføre.

Chiptuning og annen fremgangsmåte som har som formål å endre motoreffekt er godkjenningspliktig arbeid. Kun verksteder godkjent av Statens vegvesen kan lovlig tilby ombygginger/endringer på et kjøretøys motorstyringssystem med tilhørende komponenter. Statens vegvesen er kjent med at enkelte aktører også tilbyr alternative løsninger til reparasjon av blant annet EGR-ventil, DPF-filter og AdBlue mm. Nevnte komponenter er blant kjøretøyets rensesystemer som bidrar til at motoren tilfredsstiller dagens strenge miljøkrav. Disse endringene kan påvirke avgassene negativt.

Slike endringer er å anse som ulovlig verksteddrift dersom virksomheten ikke har verkstedgodkjenning, jf. verf. § 3 som bestemmer at arbeid på motor, herunder ombygging, er å betrakte som godkjenningspliktig arbeid. Hvilken teknologi som nyttes for endring av motoreffekt er ikke avgjørende. Det vil heller ikke være av avgjørende betydning hvor omfattende arbeidet er og hvor stort (eller lite) selve inngrepet i motoren eller styreenhet til denne er (eksempelvis programmering/ endring i program i styreenheten). Som ombygging av motor regnes både mekaniske inngrep/endringer i motorens komponenter og/eller endringer i motorstyring/elektronikk utover fabrikantens originale spesifikasjoner eller utførelse det eventuelt senere er godkjent med av godkjenningsmyndigheten. Følgende krav gjelder for «chip tuning»: •

Kjøretøy skal fremstilles for trafikkstasjon for ny godkjenning og tilhørende endring av vognkort, uavhengig av om endringen utgjør krav om betaling av avgifter eller ikke, jf. kjøretøyforskriften § 7-2.

•

Endringene som er utført, skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal beskrive at kjøretøyet etter endringen opprettholder samme avgassklasse. Dette kan være dokumentasjon fra kompetent uavhengig laboratorium/teknisk instans. Det må i tillegg dokumenteres at kjøretøyet for øvrig er dimensjonert for effektøkningen.

•

Verkstedet må dokumentere/erklære at endringen er utført slik som produsenten av tuningutstyret har beskrevet i underliggende dokumentasjon.

•

Verksteder som utfører slikt arbeid, oppfordres til å informere bileier/kunde om fremstillingsplikten og dokumenter vedkommende må legge frem i den forbindelse.

Dersom verkstedene utfører slike endringer uten nødvendig godkjenning eller dokumentasjon, vil Statens vegvesen vurdere reaksjoner etter verkstedforskriften § 19.

Rent hjulskift er ikke regulert som godkjenningspliktig arbeid og krever derfor ikke godkjenning fra Statens vegvesen. Grunnkravet i verkstedforskriften § 2 om at arbeid på kjøretøy bare kan foretas på forsvarlig måte av kompetente personer, gjelder imidlertid uansett. Det er likevel godkjenningspliktig arbeid dersom man demonterer hjulene av/på for å skifte ut dekk eller å reparere hjul. Også andre operasjoner man foretar i forbindelse med demontering/montering av komplette hjul – kan etter omstendighetene anses som godkjenningspliktig arbeid. Det er de rene tilfellene av montering/demontering (rent hjulskift) som ikke er godkjenningspliktig arbeid.

Arbeid på beltemotorsykkel er ikke å regne som godkjenningspliktig arbeid etter verkstedforskriften § 3, og det trengs derfor ikke godkjenning fra Statens vegvesen. Arbeid på slike kjøretøy skal imidlertid ikke foretas uten at grunnkravet i § 2 annet ledd er oppfylt.

Servicearbeid på AC-anlegg (kontroll, lekkasjetesting, etterfylling og skifte av gass samt rengjøring av anlegg mv) er ikke godkjenningspliktig arbeid etter § 3. Det vil imidlertid være godkjenningspliktig arbeid dersom det er snakk om arbeid (reparasjon/bytte) av komponentene, eksempelvis reparasjon av kompressor mv med tilhørende drivsystem). Sistnevnte hører så tett sammen med motor og/eller elektrisk anlegg at slikt reparasjonsarbeid er å betrakte som godkjenningspliktig arbeid. Alle som skal jobbe med service og vedlikehold eller på annen måte gjøre inngrep i kjølekretsen på et AC-anlegg på et kjøretøy, må ha egen opplæring og kunne fremlegge kompetansebevis. Dette regelverket forvaltes av Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF), og er ikke en del av Statens vegvesens ansvarsområde. I tillegg er det bestemmelser om krav til opplæring og sertifikater for håndtering av slike gasser. Dette regelverket er underlagt Klima- og Miljødepartementet. Grunnkravet i verkstedforskriften § 2 gjelder like fullt også for arbeid som er ikke er godkjenningspliktig etter forskriften, eksempelvis kontroll, lekkasjetesting, etterfylling mv. av klimaanlegg/aircondition. Grunnkravet innebærer at enhver som skal foreta arbeid på kjøretøy må påse at vedkommende er kompetent og at arbeidet utføres på forsvarlig vis. Vedkommende skal ikke utføre arbeid på AC-anlegg dersom man ikke har riktig kunnskap, utstyr og forutsetninger for å utføre slike kontroller/tester.

1.2.1.7

Arbeid på elektrisk anlegg i campingbil

Arbeid og reparasjoner på høyspenningssystemet (220 volt) for boenheten i campingbilen kan utføres uten godkjenning fra Statens vegvesen, jf. § 3. Grunnkravet i § 2 gjelder like fullt for slikt arbeid, og innebærer at enhver som skal foreta arbeid på kjøretøy må påse at vedkommende er kompetent og at arbeidet utføres på forsvarlig vis. Det presiseres videre at slikt arbeid er ikke tillatt uten at det utføres av en el-installatør godkjent etter regler gitt av i henhold til Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB). Mer informasjon er tilgjengelig på deres hjemmeside www.dsb.no. På samme måte kan arbeid på sanitæranlegg, VVS, gassanlegg mv i selve boenheten utføres uten godkjenning fra Statens vegvesen. Arbeid på campingbilers påbygg/karosseri er imidlertid godkjenningspliktig arbeid. Det samme er arbeid og reparasjoner av lavspenningssystemet (12/24 volt). Dette pga. dets betydning for det vanlige elektriske systemet til kjøretøyet.

1.2.1.8

Installasjon av elektronisk kjørebok og lignende systemer

Installasjon av elektronisk kjørebok og lignende systemer i kjøretøy, f.eks. Guard Systems sine løsninger, er ikke å betrakte som godkjenningspliktig arbeid. Montering av slike systemer har store likhetstrekk med montering av radio og DAB-antenne. Det forutsettes at monteringen innebærer forholdsvis enkle tilkoblinger. Det presiseres at monteringen må foretas på forsvarlig måte av kompetent person, jf. § 2, slik at blant annet strekking av ledning til antenne ikke kommer i konflikt med kjøretøyets øvrige systemer som f.eks. airbag.

1.2.1.9

Nærmere om andre ledd

Annet ledd i bestemmelsen definerer hvilke kjøretøygrupper som godkjenningsplikten gjelder for, jf. de komponentene som oppgis i bestemmelsens første ledd. Så langt det gjelder unntaket fra godkjenningsplikten for tilhengere gjelder følgende; Unntaket for godkjenningsplikten er ikke bare knyttet til O1 (tilhengere opptil 750). Det vil si at i teorien er arbeid på alle tilhengere uansett vekt 01-04 unntatt godkjenningsplikt hvis de ikke faller inn under kjøretøygruppene nevnt i § 3 andre ledd bokstavene a-d. Eksempelvis er ikke tilhengerredskap nevnt som kjøretøygruppe som faller inn under godkjenningspliktig arbeid i andre ledd. Det betyr at det kan utføres arbeid på tilhengerredskap både med og uten brems uten at det er å anse som godkjenningspliktig arbeid. Det samme gjelder arbeid på tilhenger til traktor med konstruktiv hastighet under 40 km/t med brems. For tilhenger til traktor må den for å være godkjenningspliktig arbeid 1) være tilhenger med bremseanlegg og 2) være konstruert med en hastighet på over 40 km/t. Så lenge traktortilhengeren er konstruert for en hastighet på under 40 km/t, vil arbeid på slike tilhengere ikke være godkjenningspliktig arbeid, selv om de er utstyrt med bremseanlegg. Det presiseres at selv om kravet til godkjenningsplikten ikke gjelder for disse kjøretøygruppene, gjelder likevel grunnkravet i verkstedforskriften § 2 også her.

Paragraf 3 tredje ledd gir anledning for godkjent kjøretøyverksted til å demontere og montere komponenter som ellers ikke omfattes av arbeidsområdet verkstedet er godkjent for, forutsatt at demontering/monteringen er nødvendig for det aktuelle arbeidet og virksomheten har den nødvendige kompetansen. Bestemmelsen gir som nevnt kun anledning til å demontere/montere komponenter som ligger utenfor arbeidsområdet for verkstedgodkjenningen, men ikke anledning til å reparere de demonterte komponentene. Eksempelvis vil skadeverksted 02 i noen tilfeller være avhengige av å ta av hjuloppheng for å komme til den aktuelle skaden, fordi hjulopphenget er i veien for skadereparasjonen man

skal utføre. Som et annet eksempel vil «demontering» og «montering» også omfatte fjerning av motor/girkasse ved skadereparasjon.

1.2.2.1

Generelt

Forskriftens § 4 spesifiserer hvilke kategorier kjøretøyverksteder Statens vegvesen kan gi godkjenning for. Inndelingen i verkstedkategorier danner den ytre rammen for hvilke kjøretøy og hvilke typer arbeider det enkelte verksted kan tilby arbeid på. Innenfor den ytre rammen (verkstedkategorien) er det opp til verkstedet hvilket arbeid det faktisk vil tilby eller utføre. Et verksted kan derfor frasi seg arbeid som må foretas f.eks. hos merkeverksted eller spesialverksted. Godkjenning i en verkstedkategori innebærer at virksomheten kan sette bort arbeid, eller hente inn kompetanse på arbeid eller tjenester, men som virksomheten likevel står ansvarlig for. § 4 åpner for bruk av underleverandører (samarbeidsavtaler/kjøp av tjenester), med unntak av det utstyr som verkstedet etter § 7 andre ledd selv er pliktig til å ha. Bilverksted 01 kan godkjennes spesielt for arbeid på kjøretøy med totalvekt ikke over 7 500 kg og som er utstyrt med hydraulisk bremseanlegg. Kompetansekravet til teknisk leder er det samme som for bilverksted 01 uten slik spesialgodkjenning jf. forskriften § 10 andre ledd bokstav b. I regi av godkjenning som bilverksted 02 eller 03 er det åpnet for at disse virksomhetene i tillegg til de tilhengerne med brems som er omfattet av deres godkjenning («tunge hengere»), også kan reparere tilhengere med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg («lette hengere») med bremseanlegg. Dette på lik linje med traktorverksted, jf. § 4 bokstav i. Godkjenning i kategoriene bilverksted 01, 02 eller 03 gir - også anledning til å tilby enkle skadereparasjoner, men da begrenset til de kjøretøyene og vektbegrensningene som gjelder for bilverksted 01, 02 og 03. Godkjenning som skadeverksted 01 gir imidlertid anledning til å kunne tilby enkle skadereparasjoner på alle typer kjøretøyer og uten vektbegrensning. Slik verkstedkategoriene er definert, vil det være mulig for ett og samme verksted å søke flere godkjenninger dersom det er snakk om å kombinere flere verkstedgodkjenninger, eksempelvis bilverksted 01, 02 eller 03 og skadeverksted 01. En og samme virksomhet skal imidlertid uavhengig av antall godkjenninger bare tildeles ett verkstednummer.

1.2.2.2

Motorsykkel- og mopedverksted

Godkjente motorsykkel- og mopedverksteder kan utføre alle typer skadereparasjoner, inkludert reparasjoner av omfattende skader. Det er imidlertid ingenting i veien for at virksomheter som i tillegg til godkjenning som motorsykkel- og mopedverksted ønsker en

«spesialisert» godkjenning som skadeverksted 01 og/eller skadeverksted 02, søker om dette.

1.2.2.3

Skadeverksted 01

Skadeverksted 01 kan reparere skader på kjøretøy hvor skaden ikke er en «omfattende skade». Definisjonen av omfattende skade er definert i bilforskriften der det er henvist videre til kjøretøyforskriften § 7-2 og definisjonen:

«Med omfattende skade menes skade eller deformasjon på kjøretøyets struktur eller bærende elementer av et slikt omfang at kjøretøyet må målrettes.». Typer skade som kan regnes som ikke å være omfattende – og dermed kan utføres av skadeverksted 01 - er eksempelvis skader på og skifte av ytterskjermer, dører og panser mv som i de fleste tilfeller er mer av kosmetisk art. Videre gjelder dette også ytre deler av front og bakpart som ikke er å anse som direkte bærende del av karosseriet. Når skaden ikke medfører deformasjoner på bilens bærende konstruksjon/ikke har forplantet seg innover i bilens karosseri, men kun omfatter såkalte blekkskader i “skallet” rundt bilens bærende elementer, vil de ikke anses som omfattende skader. Det presiseres at definisjonen av omfattende skade er knyttet til selve skadeomfanget og ikke til det økonomiske omfanget skaden har. Det vil si at en relativ kostbar «blekkskade» eller en kostbar motorskade skal ikke betraktes som omfattende skade. Skadeverksted 01 tillates i regi av sin godkjenning å foreta rene demonteringer/monteringer (ren skrujobb), eksempelvis demontering av skadet hytte på lastebil. Dersom det ved demonteringen imidlertid viser seg å være skader på for eksempel ramme som krever målretting, kan reparasjonen av rammen bare foretas av skadeverksted 02. I slike tilfeller påtar skadeverksted 01 seg en viss risiko ved å ta slike oppdrag, fordi man ikke nødvendigvis vil se deformeringen man har tatt av hytta. Reparasjonen vil i slike tilfeller måtte overlates til skadeverksted 02. Et annet spørsmål er om virksomheter som tilbyr lakkering kan utføre skadereparasjoner eller andre reparasjoner som beskrives som godkjenningspliktig arbeid i § 3. «Lakkeringsverksted» er ingen egen verkstedkategori i verkstedforskriften og står ikke i noen særstilling i forhold til andre virksomheter. Utgangspunktet er at «lakkeringsverksted», på samme måte som andre virksomheter, må søke godkjenning for å foreta skadereparasjoner eller andre reparasjoner slik dette er regulert i § 3. Det følger riktignok av § 6 bokstav b at enkle reparasjoner som ikke omfatter bærende konstruksjoner eller vitale deler på kjøretøyet, er unntatt fra godkjenning. Dette er imidlertid en smal unntaksregel og er ikke ment å dekke skadereparasjoner og øvrige reparasjoner. For virksomheter som tilbyr lakkering vil det kun være snakk om kosmetiske reparasjoner i tilknytning til lakkering som vil kunne gå inn under unntaket i § 6 bokstav b. Dette med mindre det berører sikkerhetskomponenter (varslere, sensorer, følere osv.).

1.2.2.4

Skadeverksted 02

Skadeverksted 02 kan tilby alle skadereparasjoner, noe som også inkluderer omfattende skader. En nærmere beskrivelse av hva som menes med «omfattende skader» kan deles i to. Når det i forskriften brukes uttrykkene «kjøretøyets struktur eller bærende elementer», menes det eksempelvis ramme på kjøretøy med ramme, sikkerhetsbur/passasjercelle, rammevanger, kanaler mv - med andre ord; de bærende elementene i et kjøretøy. Skader på A- og B-stolper samt andre rammeprofiler i gulv og tak er etter dette helt klart skader som kommer inn under kjøretøyets struktur eller bærende elementer. På samme måte blir de faste delene av rammevanger og kollisjonsstruktur en del av kjøretøyets struktur og bærende elementer. I tillegg er det beskrevet at skadene på kjøretøyets struktur eller bærende elementer må være av en slik art at det nødvendiggjør målretting. Uttrykket målretting forutsettes å være godt kjent i verkstedsbransjen og da særlig bilskadebransjen. Med målretting menes retting av ramme/karosseridetaljer der formålet med operasjonen er at man ved hjelp av hydraulisk og/eller mekanisk verktøy tilbakestiller detaljene innenfor fabrikantens toleransemål. I praksis betyr dette oppspenning for trekking mv hvor dette er nødvendig for at kjøretøyet etter reparasjonen skal være i henhold til de mål og målepunkter som fabrikanten oppgir. I tillegg vil utskifting av de samme aktuelle delene også anses som så inngripende at det må foretas oppmåling for å fastslå at kjøretøyet er innenfor fabrikantens toleransemål. Begrepet målretting dekker både oppmåling etter retting og oppmåling etter utskifting av kjøretøyets struktur eller bærende elementer.

1.2.2.5

Hjulutrustningsverksted

Det stilles ikke krav om at hjulutrustningsverksted skal ha bremseprøver hvis det utføres arbeid på kjøretøy med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg med hydrauliske bremser. Dersom et hjulutrustningsverksted imidlertid utfører arbeid på kjøretøy med trykkluftmekaniske bremser, vil det være krav om bremseprøver dersom arbeidet innebærer/krever at bremsene må sjekkes på bremseprøver. Eksempelvis vil skifte av slanger/rør ved hjulbrems ikke utløse krav om bremseprøver, mens overhaling av selve hjulbremsen (skiver, tromler, klosser mv.) normalt vil utløse krav om bruk av bremseprøver. Det vil ikke kreves at hjulutrustningsverksted i slike tilfeller selv må ha bremseprøver, verkstedet kan også ha leieavtale om utstyret.

1.2.2.6

Nærmere om påbyggerverksteder

Påbyggerverksteder skal i utgangspunktet utføre påbyggings, oppbyggings- og ombyggingsarbeid på kjøretøy. De kan ikke utføre reparasjoner på kjøretøy med mindre det er snakk om vedlikeholds- og reparasjonsarbeid på selve påbygget. Godkjenningsplikten er avgrenset til arbeid på godkjente og registrerte kjøretøy. Arbeid på kjøretøy som ikke er godkjent og registrert anses for å være arbeid utført av fabrikant, jf. rammedirektiv 2007/46/EF, og omfattes ikke av godkjenningsplikten etter verkstedforskriften. Det er heller

ikke godkjenningspliktig arbeid etter forskriften dersom fabrikant, etter at kjøretøyet er godkjent og registrert, reparerer påbygg de selv har montert, jf. verkstedforskriften. § 6 bokstav d. For å bli regnet som fabrikant må verkstedet/påbyggeren gjøre et arbeid på kjøretøyet som berører et kravområde. Arbeidet kan bestå i å tilføre en komponent eller endre på noe som en annen fabrikant har gjort. For at man skal bli regnet som fabrikant må dette skje før førstegangsgodkjenning (uansett i hvilket land dette er). Dette betyr at man ikke vil kunne bli fabrikant på et bruktimportert kjøretøy, nettopp fordi arbeidet finner sted etter førstegangsgodkjenning. Endringer som gjøres etter at et kjøretøy er førstegangsgodkjent, regnes som ombygging, forutsatt at endringene er så omfattende at de faller inn under kriteriene for å regnes som ombygging. Definisjonen av «fabrikant» er gitt i direktiv 2007/46/EF artikkel 3 nr. 27:

«Fabrikant», den person eller det organ som er ansvarlig overfor typegodkjenningsmyndigheten for alle deler av typegodkjennings- eller godkjenningsprosessen og for å sikre produksjonssamsvar. Personen eller organet trenger ikke nødvendigvis å være direkte involvert i alle stadier av konstruksjonen av kjøretøyet, delen eller den tekniske enheten som skal godkjennes». Det følger av direktivets vedlegg XVII (omhandler «prosedyrer som skal anvendes ved etappevis EF-typegodkjennelse») pkt. 1.3 at et kjøretøy kan ha flere fabrikanter:

«Hver fabrikant som er involvert i en etappevis EF typegodkjenningsprosess, er ansvarlig for typegodkjenningen og produksjonssamsvaret for alle systemer, deler eller tekniske enheter vedkommende har produsert eller tilføyd i det foregående stadiet. Fabrikanten er ikke ansvarlig for elementer som er typegodkjent i tidligere etapper, unntatt i de tilfeller der vedkommende endrer relevante deler i en slik grad at den tidligere utstedte typegodkjenningen blir ugyldig.» Det som fremkommer i direktivet (i kursiv over) vil også gjelder ved enkeltgodkjenning.

1.2.3.1

Generelt

Det fremgår av § 5 at Statens vegvesen kan utstede særlig arbeidstillatelse til virksomheter for bestemte, avgrensede typer arbeid. Vilkårene for slik godkjenning er at virksomheten kan dokumentere å ha forutsetning for å utføre det bestemte arbeidet det søkes om. Forutsetningene er nærmere bestemt egnet sted, nødvendige tillatelser, kompetanse, verktøy, utstyr, inkludert krav til vedlikehold og kalibrering. Ordningen med særlig arbeidstillatelser er ment å være en enklere og mer lempelig ordning sammenlignet med ordinær verkstedgodkjenning, gjennom færre formelle krav. Det er blant annet ikke et krav at virksomheter med særlig arbeidstillatelse skal ha etablert og drifte et

kvalitetsstyringssystem. Det er heller ikke et krav at faglige ansvarlig i virksomheter med særlig arbeidstillatelse skal ha personlig godkjenning.

1.2.3.2

Nærmere om forutsetningene for godkjenning

Nødvendige tillatelser: Virksomhet som søker om særlig arbeidstillatelse, skal dokumentere at den har tillatelse fra andre myndigheter tilsvarende det som gjelder for kjøretøyverksteder. Kravet om nødvendige tillatelser fra andre myndigheter anses oppfylt ved at søker dokumenterer slike tillatelser ved hjelp av enten ferdigattest, eller midlertidig brukstillatelse fra kommune, jf. plan- og bygningsloven § 21-10, jf. også § 21-5. Alternativt at det dokumenteres nødvendige tillatelser fra Arbeidstilsynet, forurensningsmyndighet mv.

Egnet sted: Hva som er egnet sted, må baseres på en skjønnsmessig og konkret vurdering. Hvilken type arbeid og hvilke kjøretøygrupper arbeidstillatelsen retter seg mot, avgjør hvilke krav som skal stilles til lokaler (arealer mv). § 7a gir virksomheter med særlig arbeidstillatelse tillatelse til å utføre mobile tjenester utenfor virksomheten faste lokaler, eksempelvis arbeid langs veg eller i andre lokaler/steder, for eksempel kjøretøyeiers eiendom, parkeringshus mv. Hva som er egnet sted vil også for slike tilfeller måtte baseres på en skjønnsmessig vurdering, basert på hvilken type arbeid det er snakk om, og hvor det skal utføres. Virksomheten må i tillegg selv vurdere om stedet er egnet ut fra et sikkerhets- og trafikksikkerhetsperspektiv samt HMS-forhold. Det forutsettes imidlertid at virksomheten har en fast lokasjon/lokale som utgangspunkt for sine mobile tjenester. Det vises for øvrig til kommentarene til den enkelte type arbeidstillatelse.

Utstyr: Med verktøy og utstyr menes både håndverktøy, teknisk utstyr, regelverk og dokumentasjoner tilpasset den enkelte type arbeid. Verktøy og utstyr som brukes i det daglige arbeidet må virksomheten selv inneha, mens for kostbart utstyr som sjelden benyttes kan man ha avtale om leie eller om kjøp av tjeneste. Det vises ellers til kommentarene til den enkelte kategorien av arbeidstillatelse. Teknisk utstyr skal være vedlikeholdt og kalibrert i henhold til anerkjente kalibreringsmetoder. Krav om kalibrering for utstyret skal ikke forstås som et krav om kalibrering av akkreditert kalibreringsorgan eller etter fabrikantens anvisninger. Det er tilstrekkelig at det tekniske utstyret blir kalibrert etter anerkjente kalibreringsmetoder. Det vises ellers til kommentarene til den enkelte kategorien av arbeidstillatelse. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at Arbeidstilsynet kan stille krav til enkelte typer teknisk utstyr i bruk hos virksomhet med særlig arbeidstillatelse (eksempelvis løfteutstyr).

Utstyret som benyttes under mobile tjenester skal være tilpasset de arbeidsoppgavene virksomheten skal utføre utenfor virksomhetens fysiske lokaler. Det forutsettes at virksomheten under utførelse av mobile tjenester har tilgang til regelverk og kjøretøytekniske data, enten fysisk eller gjennom elektroniske løsninger. Ved mobile tjenester skal virksomheten påse at utstyret som benyttes følger fabrikantens krav og anvisninger (eksempelvis krav til inneklima, temperatur og luftfuktighet). Virksomheten må ved behov ha innhentet godkjenning fra utstyrsleverandør for bruken av utstyret andre steder enn virksomhetens fysiske lokaler. Dette for å sikre at det ikke benyttes utstyr som ikke tåler temperatursvingninger, ubalanser osv.

Kompetanse: Kravet til kompetanse skal forstås slik at virksomheten må dokumentere at den har minst én person (faglig ansvarlig) i virksomheten som har den nødvendige kompetansen til å utføre det aktuelle arbeidet og som godkjenningen knyttes opp mot. Kompetansekravet utelukker imidlertid ikke at den faglige ansvarlige kan bruke «hjelpere» til å utføre arbeid uten at disse er blitt vurdert som kompetent av Statens vegvesen. Den faglige ansvarlige tillatelsen er knyttet opp mot vil imidlertid stå ansvarlig for arbeidet «hjelperne» utfører. Vedkommende må derfor være til stede når arbeidet utføres for å føre tilsyn med at arbeidet foregår fagmessig og veilede ev. «hjelpere». Dersom vedkommende ikke er til stede, skal det heller ikke utføres arbeid som angitt i arbeidstillatelsen. For virksomheter med særlig arbeidstillatelse som har fått tillatelse til mobile tjenester, kan arbeidet utenfor virksomhetens lokaler bare utføres av faglige ansvarlig som er meldt inn til Statens vegvesen. At tillatelsen knyttes opp til en bestemt person vil i tillegg bety at virksomheten ikke lenger kan utføre det aktuelle arbeidet dersom den faglige ansvarlig slutter i virksomheten. Virksomheten må melde inn ny faglig ansvarlig dersom den skal beholde sin arbeidstillatelse og fortsatt utføre arbeid tillatelsen gjelder. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke er noe i veien for at virksomhet med særlig arbeidstillatelse melder inn flere faglige ansvarlige som oppfyller kompetansekravet hver for seg, og det er tilstrekkelig at en av disse er til stede for å føre tilsyn med arbeid som foretas av «hjelpere». Ved en og samme virksomhet med særlig arbeidstillatelse kan flere personer være meldt inn som faglige ansvarlige. En og samme person kan også være registrert som faglig ansvar ved flere virksomheter/avdelinger. Dersom det foregår godkjenningspliktig arbeid i virksomheten, må imidlertid minst en av de faglige ansvarlige registrert i virksomheten være til stede når slikt arbeid utføres. Personer som meldes inn som faglige ansvarlige i virksomheten gis ingen personlig godkjenning, men vil bli registrert i Personellregisteret i Statens vegvesen.

Kravet til kompetanse er todelt, og vil være oppfylt dersom virksomheten kan dokumentere at de har en person med relevant fagbrev, eller særlig opplæring tilpasset den enkelte type arbeid gitt av fabrikant, importører, leverandør eller kursarrangør samt at vedkommende har relevant praksis. Spesiell opplæring skal avsluttes med prøve, og det skal det dokumenteres at denne er bestått. Godkjenningsmyndigheten kan kreve nødvendig underlag for vurdering av opplæringens innhold og omfang. Opplæring som ikke fyller minimumskravene, kan bli underkjent av Statens vegvesen. På forespørsel fra opplæringsvirksomhet kan Statens vegvesen gjennomgå undervisningsopplegg for å sikre at dette i utgangspunktet er i samsvar med kravene. I tillegg til fagbrev eller spesiell opplæring, kreves det at vedkommende har relevant praksis i den forstand at vedkommende kan dokumentere arbeidserfaring fra den type arbeid det søkes tillatelse til. Den relevante praksisen skal stamme fra godkjente virksomheter eller virksomheter som etter forskriften er unntatt fra kravet om godkjenning, eksempelvis som ansatt i bedriftsverksted som har utført arbeid på egne kjøretøy. Den dokumenterte praksisen skal ha en minimumslengde på seks måneder. Det er ikke krav om sammenhengende praksis. Ved vurderingen av om noe er å anse som relevant praksis skal det vektlegges om det er snakk om en spesialisert praksis knyttet til det aktuelle arbeidsområdet, eller om det er en mer generell reparasjonspraksis hvor vedkommende mer sporadisk har utført reparasjonsarbeid som inngår i den særlige arbeidstillatelsen. Kravene til kompetanse skal dokumenteres ved hjelp av vitnemål, kursbevis og/eller attester.

1.2.3.3

Nærmere om godkjenning av de ulike typene særlig arbeidstillatelse

1.2.3.3.1

Arbeid på lysutstyr

Tillatelse gis for arbeid på lys, lykter, lykteinnsatser og lykteglass samt kontroll og justering av lys. Arbeidstillatelsen dekker både reparasjon, demontering, montering mv. For virksomheter med særlig arbeidstillatelse for arbeid på lysutstyr i forbindelse med montering eller reparasjon av lykter tillates reparasjon/endring av ledningsnett når det eksempelvis er nødvendig for å montere lyktene.

Egnet sted: Egnet sted (lokale) bestemmes ut fra hvilke kjøretøygrupper arbeidstillatelsen retter seg mot. Det må være oppmerket plass som tilfredsstiller kravet til innstilling av lys, jf. kjøretøyforskriften – merknad til kap. 28 (gulvet må være plant og ikke ha et fall som er større enn 1:100).

Kompetanse: Kravet til kompetanse anses oppfylt dersom virksomheten har en person som har relevant fagbrev – vanligvis bilmekaniker/bilskadereparatør/bilelektro - eller har gjennomgått spesiell opplæring i regi av fabrikant/importør, leverandør eller kursarrangør. Den spesielle opplæringen skal minst inneholde: Teori: •

•

Historisk utvikling o

Bilens utvikling med tanke på lys og lykter

Oppbygging av moderne kjøretøy

Systemer med tilknytning til lys og lykter

Materiallære o

Hva er lys

Ulike lys og lykter

Krav til lys

Merking av lys og betydning av denne

Bestemmelser/forskriftskrav o

Verkstedforskriften

Kjøretøyforskriften, Bilforskriften, lysdirektivet

PKK-forskriften (kontrollinstruks)

Reparasjon og montering o

Hva kan repareres og hva må skiftes

Montering av nye lys/lykter

Krav fra fabrikant

Kalibrering av systemer

Praksis/demonstrasjon: •

Vurdering av lys med tanke på styrke, lysfarge, skader og slitasje mv o

Reparasjon eller skifting

Nødvendig utstyr, verktøy og materiale

Montering av ny lykt

Justering/ kalibrering av lys/lykter og systemer

Avsluttende teoretisk prøve/evaluering Opplæringen skal ha et omfang på minimum 12 timer, hvorav ca. 1/3 bør være praktisk opplæring.

Vedkommende skal i tillegg ha relevant praksis fra godkjent virksomhet fra arbeid på lysutstyr.

Utstyr: Virksomheten skal dokumentere at den har nødvendig verktøy og utstyr for arbeid på lysutstyr. Virksomheten skal ha lyskontrollapparat som til enhver tid er kalibrert i henhold til fabrikantens anvisninger. Det kan gjøres unntak fra krav om lyskontrollapparat for virksomheter som bare utfører arbeid på tilhengere. Virksomheten skal ha tilgang til forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil, kjøretøyforskriften, krav til kjøretøy og EØS-avtalens krav til montering av lyssignal- og lysinnretninger på biler og tilhengere.

1.2.3.3.2

Arbeid på hjul

Tillatelse gis til omlegging av dekk og slanger, lapping av slanger, plugging av slangeløse dekk når ferdig bearbeidet hull ikke er større enn 6 millimeter, pigging av dekk og avbalansering av hjul. Tillatelse til plugging av slangeløse dekk kan også gis for bearbeidet hull større enn 6 millimeter dersom virksomheten dokumenterer å ha særlig kompetanse og utstyr for formålet.

Egnet sted: Egnet sted (lokale) bestemmes ut fra hvilke kjøretøygrupper arbeidstillatelsen retter seg mot.

Kompetanse: Kravet til kompetanse anses oppfylt dersom virksomheten har en person som har relevant fagbrev - vanligvis som bilmekaniker/hjulutrustningsreparatør - eller har gjennomgått spesiell opplæring i regi av dekkfabrikant/-importør, leverandør eller kursarrangør tilpasset kjøretøygruppene virksomheten skal tilby arbeid på. I praksis vil det innebære at dersom en virksomhet skal tilby arbeid på hjul på både lette og tunge kjøretøy, vil minst en person i virksomheten måtte dokumentere kompetanse (både formell kompetanse og praksis) for arbeid på både lette og tunge kjøretøy. Den spesielle opplæringen skal minst inneholde: Teori: •

Historisk utvikling av dekk og felg

•

Generelt om dekk o

Dekkonstruksjon og oppbygging – ulike typer dekk, gummiblanding mv

Dekkdimensjoner og merking

Feilsøke og diagnostisere dekk

Vurdere slitasjeårsaker og skader

Gummiblandingens sammensetning og dens betydning for slitasje, veigrep og friksjon

Kort om pigging av dekk

Veilede i valg av dekk ut fra bruksområde, type kjøretøy, dekkets oppbygning, standarder og krav til merking av dekk

•

Generelt om felger o

Ulike felger – konstruksjon, oppbygging, produksjon og egenskaper mv

Merking av felger

Kontrollere og måle sporvidde, offset og innpressing i henhold til spesifikasjoner og regelverk

Viktighet av sentrering på nav, bruk av riktige bolter/muttere mv

Vurdering av skader på felg

Veilede kunden i valg av felg i henhold til gjeldende regelverk og anbefalinger fra produsenten

•

Generelt om hjul o

Krav til moderne dekk og felg – hva er deres oppgaver, hvilke kompromiss har vi

Gjøre rede for forskjell på statisk og dynamisk ubalanse

Måle høyde og sidekast for dekk og felg

Luftfylling og forklare lufttrykkets innvirkning på bæreevne, kjøreegenskaper og miljø – inkludert TPMS

•

Bestemmelser/forskriftskrav o

Kjøretøyforskriften

Forskrift om bruk av kjøretøy

STRO-boken

Dekkmerkeforskriften

PKKF

Verkstedforskriften

Reparasjon av dekk og felger o

Reparasjon av dekk – hva er lovlig

Reparasjon av felg – hva er lovlig

Valg av dekk og felg o

Vognkort

Kjøretøyfabrikantens opplysninger

Andre krav eller driftsforhold

Praksis/demonstrasjon: •

Reparasjon av dekk i praksis o

Vurdering av skadeomfang og valg av reparasjonsmetode

Verktøy og utstyr samt utførelse og kvalitetskontroll

•

Omlegging av dekk o

Utstyr

Gjennomføre omlegging

Gjennomføre avbalansering

Kvalitets-/ sluttkontroll

▪

•

Kalibrering og vedlikehold av dette

Montering av hjul på kjøretøy/hjulskifte

Avsluttende teoretisk prøve/evaluering Opplæringen skal ha et omfang på minimum 20 timer, hvorav ca. 1/3 bør være praktisk opplæring. Grunnopplæringen gir kompetanse til arbeid på hjul for person-, varebiler, MC og lette tilhengere (tilhengere med totalvekt ikke over 3 500 kg). De som skal arbeide på anleggs-, industri-, traktor- og tungbildekk og/eller dekk på tilhengere over 3 500 kg må ha egen tilleggsopplæring for dette. For reparasjon av hull større enn 6 mm eller for pigging av dekk må det dokumenteres egen gjennomført opplæring. Vedkommende skal i tillegg ha relevant praksis fra arbeid på hjul tilpasset kjøretøykategorien virksomheten skal tilby arbeid på. Den relevante praksisen skal ha en lengde på minimum seks måneder. Det er imidlertid ikke et krav at den relevante praksisen må være sammenhengende. Det innebærer at sesongarbeidere på arbeid på hjul over flere sesonger kan opparbeide seg relevant praksis som i sum utgjør minst seks måneder.

Utstyr: Virksomheten skal dokumentere at den har nødvendig verktøy og utstyr for arbeid på hjul. Foruten nødvendig håndverktøy skal virksomheten ha følgende utstyr: •

Omleggingsmaskin for dekk.

•

Nødvendig løfteutstyr

•

Luftfyller kalibrert i henhold til fabrikantens anvisninger.

•

Hjulbalanseringsmaskin / utstyr.

•

Utstyr for pigging av dekk dersom slikt arbeid utføres.

•

Utstyr for lapping/plugging dersom slikt arbeid utføres.

•

Bur for luftfylling av hjul med låsering og luftfyller med innstillingsmulighet på maksimalt trykk der dette kreves (Arbeidstilsynets regler).

Virksomheten skal ha tilgang på forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil, kjøretøyforskriften, krav til kjøretøy, forskrift om bruk av kjøretøy og STRO-bok.

Nærmere om arbeid på hjul for mc/moped: Det tillates at virksomheter med arbeidstillatelse for arbeid på hjul også kan av- og påmontere hjul på MC/moped der dette berører bremser og/eller drivlinje mv dersom man kan dokumentere å ha tilstrekkelig kompetanse og utstyr for slikt arbeid. Slik kompetanse kan eksempelvis være opplæring/fagbrev som MC-reparatør, erfaring som MC-reparatør, egen opplæring/kurs innen av-/påmontering av hjul på MC/moped eller lignende. Det presiseres at det selvsagt ikke er lov å foreta reparasjon mv. på bremser, hjullager, drivverk mv. i forbindelse med slik av- og påmontering av hjul.

1.2.3.3.3

Arbeid på bremseanlegg på tilhenger med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg (O1 og O2)

Tillatelse gis til arbeid på bremseanlegg på tilhenger med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg (kjøretøygruppe O1 og O2). Tillatelsen dekker både påløpsbremseanlegg og elektriske bremseanlegg, og den inkluderer også selve påløpsbremseanordningen og tilhengerkoplingen. Arbeidstillatelse for arbeid på bremseanlegg på tilhenger med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg gir kun anledning til arbeid knyttet til bremseanlegg, og ikke andre reparasjoner slik som lys, ledningsnett og øvrige reparasjoner. For virksomheter som skal tilby arbeid utover arbeid på bremseanlegg på tilhengere, må søke om godkjenning i en eller flere særlige arbeidstillatelser, alternativt innenfor verkstedkategoriene etter § 4. Det innebærer videre at for arbeid på tilhengere over 3,5 tonn med bremseanlegg krav om godkjenning i en verkstedkategori, men da med nevnte unntak av traktortilhenger med bremser konstruert for en hastighet på 40 km/t eller lavere. I regi av godkjenning som bilverksted 02 eller 03 er det åpnet for at disse virksomhetene i tillegg til de tilhengerne med brems som er omfattet av deres godkjenning, også kan reparere tilhengere med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg med bremseanlegg. Dette på lik linje med traktorverksted, jf. § 4 bokstav i.

Egnet sted: Egnet sted (lokale) bestemmes av hvilke kjøretøygrupper arbeidstillatelsen retter seg mot.

Kompetanse: Kravet til kompetanse anses oppfylt dersom virksomheten har en person med relevant fagbrev - vanligvis som bilmekaniker/hjulutrustningsreparatør - eller har gjennomgått spesiell opplæring i regi av fabrikant/-importør, leverandør eller kursarrangør. Den spesielle opplæringen skal minst inneholde: Teori: • Historisk utvikling o

Utviklingen av bremseanlegg på tilhengere

•

Teoretisk gjennomgang av bremseanlegg o

Hva er friksjon og hvordan utnytter vi den i bremseanlegg

Bremsemekanikk

Oppbygging av moderne påløpsbremseanlegg

Andre typer bremseanlegg

Bestemmelser/forskriftskrav o

Verkstedforskriften

Kjøretøyforskriften, Bilforskriften, lysdirektivet

PKK-forskriften (kontrollinstruks)

Praksis/demonstrasjon: •

Reparasjon og justering o

Gjennomgang av reparasjon/skifting knyttet til hjulbrems

Gjennomgang av reparasjon/skifting av påløpsbremseanordningen/koplingen

Justering av bremser

Krav fra fabrikant

Nødvendig utstyr, verktøy og materiale

Avsluttende teoretisk prøve/evaluering Opplæringen skal ha et omfang på minimum 12 timer, hvorav ca. 1/3 bør være praktisk opplæring. Vedkommende skal i tillegg ha praksis fra godkjent virksomhet på arbeid på bremseanlegg.

Utstyr: Virksomheten skal dokumentere at den har nødvendig verktøy og utstyr for arbeid på bremseanlegg. Foruten nødvendig håndverktøy skal virksomheten ha arbeidsgrav eller nødvendig løfteutstyr (støttebukk og jekk vil være tilstrekkelig) som gjør det mulig å foreta reparasjonsarbeid under kjøretøyet. Virksomheten skal ha tilgang på forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil, kjøretøyforskriften, krav til kjøretøy, EØS-avtalens krav til bremser på biler og tilhengere og nødvendige tekniske data for bremseanlegg.

1.2.3.3.4

Arbeid på eksosanlegg

Tillatelse gis til arbeid på eksosanlegg; Reparasjon, demontering og montering (bytte) av eksosrør, lyddempere og komponenter i eksosanlegget med tilhørende rensesystem. Eksosanlegg dekker rensesystemdelen i selve eksosanlegget, eksempelvis partikkelfilter, katalysator mv. Tillatelsen dekker imidlertid ikke EGR-system, tilsetningssystem (ad-blue) mv.

Egnet sted: Egnet sted (lokale) bestemmes av hvilke kjøretøygrupper arbeidstillatelsen retter seg mot.

Kompetanse: Kravet til kompetanse anses oppfylt dersom virksomheten har en person som har relevant fagbrev - vanligvis som bilmekaniker - eller har gjennomgått spesiell opplæring i regi av fabrikant/-importør, leverandør eller kursarrangør. Den spesielle opplæringen skal minst inneholde: Teori: • Historisk utvikling

•

Bilens utvikling med tanke på avgass og støy

Oppbygging av moderne kjøretøy

Ulike rensesystem for avgass – både bensin og diesel

Teoretisk gjennomgang av avgass og støy o

Hva er avgass, hvilke avgasser har vi og hva kjennetegner disse

Hvordan måle avgass

Bestemmelser/forskriftskrav o

Verkstedforskriften

Kjøretøyforskriften, Bilforskriften, lysdirektivet

PKK-forskriften (kontrollinstruks)

Praksis/demonstrasjon: •

Reparasjon og montering o

Hva kan repareres og hva må skiftes

Skifte av eksosanlegg

Skifte av rensesystem (katalysator, partikkelfelle mv)

Nødvendig utstyr, verktøy og materiale

Krav fra fabrikant

Kontroll av avgasser og av tetthet

Justering/ kalibrering knyttet til avgassrensing

Avsluttende teoretisk prøve/evaluering Opplæringen skal ha et omfang på minimum 12 timer, hvorav ca. 1/3 bør være praktisk opplæring. Vedkommende skal i tillegg ha dokumentert praksis fra godkjent virksomhet fra arbeid på eksosanlegg.

Utstyr: Virksomheten skal dokumentere at den har nødvendig verktøy og utstyr for arbeid på eksosanlegg. Foruten nødvendig håndverktøy skal virksomheten ha følgende utstyr:

•

Løfteinnretning eller arbeidsgrav som gjør det mulig å foreta denne type reparasjoner.

•

Måleutstyr for avgassmåling. Måleutstyret skal være kalibrert i henhold til fabrikantens anvisninger.

•

Diagnoseverktøy for OBD-avlesning

Virksomheten skal ha tilgang på forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil, kjøretøyforskriften og krav til kjøretøy.

1.2.3.3.5

Arbeid på bilglass

Tillatelse gis for reparasjon, demontering og montering (bytte) av limt bilglass.

Egnet sted: Kravet til egnet sted innebærer at virksomheten må ha tilgang til nødvendig innendørs areal for de kjøretøygrupper det skal foretas skifte av bilglass på. Lokalet skal oppfylle fabrikantens og/eller limprodusentens krav til inneklima (temperatur og luftfuktighet).

Kompetanse: Kravet til kompetanse anses oppfylt dersom virksomheten har en person som har relevant fagbrev - vanligvis fagbrev fra glassfaget eller som bilmekaniker/bilskadereparatør - eller har gjennomgått spesiell opplæring i regi av fabrikant/ importør, leverandør eller kursarrangør. Den spesielle opplæringen skal minst inneholde: Teori: •

•

Historisk utvikling o

Bilens utvikling med tanke på bilglass

Oppbygging av moderne kjøretøy

Systemer med tilknytning til frontvindu

Materiallære o

Hva er glass

Ulike glasstyper – oppbygging, bruk og +/-

Krav til glass

Merking av glass og betydning av denne

Lim og primer – typer, bruk og sammensetning

Krav til lim og primer

Bestemmelser/forskriftskrav o

Verkstedforskriften

Kjøretøyforskriften

Retningslinjer

PKK-forskriften (kontrollinstruks - vurdering av skader og slitasje)

•

Reparasjonsanvisninger o

Fabrikantenes reparasjonsanvisninger for glasskifte

Andre faglige metoder og anvisninger

Krav til utstyr, lokaler og klimatiske forhold

Kalibrering av systemer

Reparasjon av glass ▪

Hvilke skader kan repareres

▪

Ulike reparasjonsmetoder

▪

Typer utstyr og krav til disse

Praksis/demonstrasjon: •

•

Vurdering av skade, slitasje o

Reparasjon eller skifting

Nødvendig utstyr, verktøy og materiale

Reparasjon av steinsprut, sprekk, skade i praksis o

Hvordan reparere, bruk av verktøy, utstyr og materiale

Er reparasjonen tilfredsstillende

Skifte av limt glass - praksis o

Forberedelser (lokaler, klimatiske forhold, kompetanse, materiale, verktøy og utstyr mv)

Fjerning av gammelt glass

Montering av limt glass

Montering og kalibrering av utstyr og systemer

Avsluttende teoretisk prøve/evaluering Opplæringen skal ha et omfang på minimum 20 timer, hvorav ca. 1/3 bør være praktisk opplæring. Vedkommende skal i tillegg ha dokumentert praksis fra godkjent virksomhet for bytte av bilglass.

Utstyr: Virksomheten skal dokumentere at den har nødvendig verktøy og utstyr for skifte av bilglass i tråd med fabrikantens anvisninger. Ved skifte av bilglass som berører førerassistentsystemer, skal virksomheten ha kalibreringsutstyr for dette, eventuelt avtale med annen godkjent virksomhet som har slikt utstyr/kan utføre slik tjeneste. Virksomheten skal ha tilgang til forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil, kjøretøyforskriften og Krav til kjøretøy.

1.2.4.1

Unntak etter bokstav a

Unntaket her gjelder arbeid som foregår i et utdanningsløp til mekaniker og som kvalifiserer til fagbrev. Annen opplæring i arbeid på kjøretøy i regi av opplæringsinstitusjon – enten den foregår i privat eller offentlig regi – gir ikke unntak etter denne bestemmelsen.

1.2.4.2

Unntak etter bokstav b

Eksempler på enkle reparasjoner eller utskiftinger kan være skift av oljefilter, vindusvisker, batteri mv. Unntaket må imidlertid tolkes dynamisk i lys av reparasjons- og kjøretøyteknologien.

1.2.4.3

Unntak etter bokstav c

Unntaket etter bokstav c er avgrenset til situasjoner der kjøretøyet med enkle midler kan settes i forsvarlig stand eller klargjøres for frakting til verksted for reparasjon. Unntaket gjelder ikke det som regnes som mobile verkstedtjenester etter § 7a.

1.2.4.4

Unntak etter bokstav d

Utrykket «fabrikant» i denne sammenheng følger samme definisjon som i rammedirektiv 2007/46/EF. Ett og samme kjøretøy kan ha flere fabrikanter før det blir førstegangsgodkjent og registrert her i landet. Unntaket gjelder med andre ord for arbeid på kjøretøy før disse er førstegangsgodkjent, og ikke for allerede registrerte kjøretøy.

1.2.4.5

Unntak etter § 5 bokstav e

Verkstedforskriften. § 5 bokstav e tillater reparasjonsarbeid på avmonterte komponenter, og at Statens vegvesen i spesielle tilfeller kan gi tillatelse for av- og påmontering av slike komponenter. Unntaket kan typisk gjelde virksomheter som driver overhaling av komponenter til motorer, av-/påmontering av kompressor, og også for andre komponenter som krever spesialkompetanse, eksempelvis automatgirkasser.

1.2.4.6

Unntak etter § 5 bokstavene f og g

Reparasjons- og vedlikeholdsarbeid som utføres av eieren eller eierens husstand trenger ikke egen godkjenning, jf. forskriften § 6 bokstav f. Med eier forstås både fysisk (privatpersoner) og juridisk person og innebærer at firma og lignende foretak kan etableres og drives uten at det på forhånd er søkt om og gitt godkjenning av Statens vegvesen. Dette forutsatt at de nærmere vilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Unntaket retter seg blant annet mot virksomheter som etablerer og driver bedriftsverksteder.

Ordlyden i forskriften § 6 bokstav f, jf. også bokstav g er for øvrig presisert til å gjelde kjøretøy registrert på eieren eller som har vært registrert i eierens navn på tidspunktet for ev. avskilting. Presiseringen er gjort for å gjøre det tydelig at unntaket er begrenset til de tilfeller der eier faktisk fortsatt er reell eier. Kjøretøy på leasingkontrakt er likestilt med kjøretøy som er registrert på eieren. Bestemmelsen har først og fremst praktisk betydning for virksomheter med egne bedriftsverksteder hvor det av rent praktiske hensyn vil være hensiktsmessig å foreta reparasjoner av leasete kjøretøy på lik linje med egne. Forskriftsendringen vil ha mindre praktisk betydning for privatmarkedet. Det presiseres at adgangen til å reparere leaset kjøretøy er avgrenset til de tilfeller der det foreligger avtale mellom partene om slik ordning. Foreligger ikke slik avtale, kan leaset kjøretøy bare repareres av godkjent kjøretøyverksted (forutsatt at dette er godkjenningspliktig arbeid slik dette defineres nærmere i verkstedforskriften § 3). Felles for unntakene i bokstav f og g er at unntaket fra godkjenningsplikten ikke gjelder når eieren reparerer kjøretøy som blir omsatt i næringsøyemed. Hva som er omsetning i næringsøyemed, må vurderes konkret med utgangspunkt i skattemyndighetenes bestemmelser om næringsdrivende og avgrenses mot hobbyvirksomhet. Sentralt i vurderingen av om vedkommende er næringsdrivende, er om arbeidet drives for egen risiko og regning, har et visst omfang, er egnet til å gå med overskudd over tid og tar sikte på en viss varighet. Uttrykket «omsatt» dekker både salg, utleie og leasing. Bokstav g gir unntak for ombygging, oppbygging og påbygging av kjøretøyer. Det fremgår av motivene for § 6 bokstav g at bestemmelsen først og fremst er ment å omfatte arbeid på «veteranbiler» («hobbyvirksomhet for private eiere»). Bestemmelsen skal tolkes strengt. For å sikre at arbeidet faktisk ikke utføres som ledd i næringsøyemed, er det bestemt at slikt arbeid krever forhåndstillatelse fra Statens vegvesen. Begrensningen i forskriften § 6 bokstavene f og g om at unntaket bare gjelder for kjøretøy registrert på eieren eller som har vært registrert i eierens navn på tidspunktet for ev. avskilting, avskjærer i utgangspunktet at den som er oppført som ny eier i henhold til innlevert salgsmelding, men hvor registrering på ny eier ikke er foretatt, kan nyte godt av nevnte unntak. Bakgrunnen for dette er å forhindre omgåelser av det som er en snever unntaksregel. I tilfeller hvor det er snakk om restaurering av kjøretøy og hvor restaureringsobjektet ikke kan bli registrert på ny eier før de er ferdig restaurert, kan likevel ny eier etter salgsmelding aksepteres som eier etter denne bestemmelsen.

1.2.4.7

Unntak etter bokstav h

Unntaket innebærer at arbeid på kjøretøy som utelukkende nyttes eller skal nyttes i organisert motorsport ikke er å regne som godkjenningspliktig arbeid. Begrunnelsen for å unnta arbeid på slike kjøretøy er at det dreier seg om spesielle kjøretøy som er unntatt fra alminnelige tekniske krav og krav til godkjenning. Videre at forbundene selv har ansvar for tilsyn med kjøretøyene, jf. forskrift om motorsport på lukket bane eller

annet avsperret område og om annen bruk av go-cart. Det åpnes i tillegg for kjøring til og fra slike arrangementer, jf. kjøretøyforskriften § 8-5 nr. 1.

1.3 Kapittel 3 Vilkår for godkjenning

Det fremgår av første ledd at lokaler og teknisk utstyr skal ha de nødvendige tillatelser. Kravet om nødvendige tillatelser vil være oppfylt dersom den som søker om godkjenning dokumenterer tillatelse til bruk fra andre tilsynsmyndigheter. Ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse utstedt av kommunen, jf. plan- og bygningsloven § 21-5, jf. også § 21-10, oppfyller kravet til dokumentasjon. Dersom en virksomhet som søker godkjenning planlegger sin virksomhet i bygning som allerede har vært i bruk og der den tidligere bruken ligger innenfor samme reguleringsformål som den planlagte verksteddriften og ny tillatelse ikke foreligger, jf. plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav d, skal søker dokumentere at det er gjort henvendelse til kommunen og undersøkt om den endrete bruken likevel krever ny brukstillatelse. Alternativt kan søker dokumentere dette gjennom en direkte henvendelse til vedkommende tilsynsmyndighet, jf. bl.a. arbeidsmiljøloven § 18-9. I tillegg til krav om nødvendige tillatelser for teknisk utstyr, er det krav om at utstyret skal være vedlikeholdt og kalibrert i henhold til anerkjente kalibreringsmetoder. Krav om kalibrering for utstyr ved kjøretøyverksted skal ikke forstås som et krav om kalibrering av akkreditert kalibreringsorgan eller etter fabrikantens anvisninger. Det er tilstrekkelig at det tekniske utstyret blir kalibrert etter anerkjente kalibreringsmetoder. Dersom en virksomhet søker om/har godkjenning som både kjøretøyverksted og kontrollorgan, skal imidlertid utstyr som brukes felles følge utstyrskrav, inkludert krav om kalibrering som angitt i pkkforskriften. Kravet om «nødvendige tillatelser» i verkstedforskriften § 7 gjelder både for lokaler og teknisk utstyr. Kravet om «nødvendige tillatelser» for utstyr, skal forstås slik at det også gjelder årlig godkjenning/kontroll av utstyret, og være en del av Statens vegvesen sitt tilsyn. Avvik avdekket på tilsynet vil i slike tilfeller rapporteres til Arbeidstilsynet som rette tilsynsmyndighet. Forskriften opererer ikke med komplette utstyrslister for de ulike verkstedkategoriene. Hovedregelen er at verkstedet skal ha teknisk utstyr egnet for formålet. Dette innebærer at det må foretas en konkret vurdering av hva som er nødvendig utstyr for den type reparasjoner verkstedet søker godkjenning for (kategori av kjøretøyverksted) samt hvilke avgrensninger virksomheten har gjort i kvalitetsstyringssystemet mht. hvilke konkrete verkstedtjenester som tilbys. Minimumskravene til utstyr oppstilt i § 7 andre ledd må uansett være oppfylt. Det innebærer at virksomheten selv må ha utstyret som nevnt i annet ledd og at ikke er tilstrekkelig med

bare tilgang på slikt utstyr. Skadeverksted 02 vil eksempelvis måtte ha nødvendig måle- og sammenføyningsutstyr. Kravene til kapasiteter på kjøretøyløfter er at den skal være «egnet til formålet», jf. § 7. Dette innebærer at utstyret må være tilpasset den kategorien verksted man er godkjent for. Bilverksted 02 og 03 skal i tillegg til kjøretøyløfter eller arbeidsgrav, ha bremseprøver. Begrunnelsen for dette er at det for verksteder som skal tilby arbeid på trykkluftmekaniske bremser er påkrevd med bremseprøver, lar bremsesystemer seg vanskelig teste uten hjelp av bremseprøver. Det skal ikke kreves at bilverksted 01 skal ha bremseprøver, bakgrunnen for dette er at kjøretøy med hydraulisk bremsealegg lettere kan kontrolleres ved en visuell kontroll og funksjonstest (prøvekjøring). Det er – til forskjell fra kravene til løftekapasitet på kjøretøyløfter kontrollorgan, jf. pkkf § 8 - ikke forskriftsfestede krav til slike kapasiteter for bilverksted som skal ha slik løfter. Løfteren skal være egnet til formålet, noe som innebærer at løfteren må ha kapasitet til å løfte de kjøretøyene verkstedet faktisk tilbyr arbeid på innenfor rammen av sin godkjenning. Det er opp til verkstedet selv å bestemme dette, jf. kommentarene til verf. § 4. Et eksempel kan være bilverksted 01 som kun tilbyr arbeid på kjøretøy med aktuell vekt under 2000 kg (campingvogner mm.). Tilsvarende vurderinger gjelder for kapasitetene for bremseprøver. I de tilfeller der virksomhetene har godkjenning både som verksted og som kontrollorgan, vil det være kravene til kapasiteter – slik dette er regulert i pkkf. § 8 – som gjelder. Kravet til «egnet løfteutstyr» for traktorverksted vil være oppfylt dersom verkstedet har annen, egnet løfteinnretning (eksempelvis traverskran eller tilpasset jekk). For utstyr utover det som er nevnt som pliktig minimumsutstyr etter § 7 annet ledd, har virksomheten anledning til å inngå avtaler om sambruk av utstyr for kjøretøyverksteder, jf. ordlyden «har tilgang til». For utstyr som ikke kreves hos kjøretøyverksted aksepteres at det inngås avtaler om å sette bort arbeid og/eller sambruk av utstyr forutsatt at disse er dokumentert i kvalitetsstyringssystemet og er reelle.

1.3.2.1

Nødvendige presiseringer og avgrensninger

Adgangen til å søke om – og få tillatelse til - å utføre mobile verkstedtjenester gjelder det som etter forskriften er betegnet som godkjenningspliktig arbeid. Det innebærer at § 7a ikke kommer til anvendelse for den som driver arbeid som ikke er omfattet av forskriften eller som omfattes av unntaket fra godkjenningsplikten etter § 6. Forskriften er heller ikke til hinder for at virksomheter i tillegg til tillatelsen til mobile verkstedtjenester kan ha ordninger med servicevogner, så fremt tjenestene som tilbys ikke er omfattet av godkjenningsplikten etter verkstedforskriften.

Tillatelsen til å drive mobile verkstedtjenester er betinget av at virksomhet som søker har godkjenning fra Statens vegvesen som kjøretøyverksted eller virksomhet med særlig arbeidstillatelse, og som tillatelsen er knyttet opp mot.

1.3.2.2

Søknadsprosessen

Tillatelsen til å utføre mobile verkstedtjenester vil være betinget av at virksomheten skriftlig og på forhånd har søkt om – og gjennom vedtak fått – tillatelse til slikt arbeid, jf. § 7a første ledd. For eksisterende virksomheter (kjøretøyverksted eller virksomhet med særlig arbeidstillatelse) som på et senere tidspunkt ønsker å tilby mobile verkstedtjenester, vil en slik søknad måtte fremmes særskilt. Virksomheter som har fått tillatelse til å utføre mobile verkstedtjenester, må ved utvidelse av tilbudet (øke antall mekanikere ute), måtte melde nye personer til Statens vegvesen og dokumentere kompetanse for mekanikere. Det samme gjelder ved endringer av faglige ansvarlige ved virksomheter med særlig arbeidstillatelse.

1.3.2.3

Grunnvilkår for mobile verkstedtjenester

Adgangen til mobile verkstedtjenester forutsetter at virksomhetens tilbud etter § 7a skal være en tilleggstjeneste ved siden av og i tillegg til virksomhetens ordinære drift gjennom virksomhetens lokaler. Vilkåret i første ledd andre setning innebærer derfor at omfanget av de mobile verkstedtjenestene skal stå i rimelig forhold til virksomhetens størrelse og ordinære drift. Forholdet mellom personell som utfører arbeid i virksomhetens lokaler og utenfor, omfanget av arbeidet, antall mobile enheter sett opp mot virksomhetens størrelse mv. vil være sentrale vurderingstemaer. Følgende vilkår gjelder for alle tillatelser om mobile verkstedtjenester, for både virksomheter godkjent som kjøretøyverksted eller med særlig arbeidstillatelse: •

Adgangen til å søke om mobile tjenester er som det klare utgangspunktet betinget av at virksomheten har et fysisk lokale med godkjenning som kjøretøyverksted eller har særlig arbeidstillatelse, der de mobile tjenestene skal tilbys fra.

•

Teknisk leder ved kjøretøyverksted vil også ved utførelse av mobile verkstedtjenester være ansvarlig for virksomheten og delta aktivt i arbeidet med å veilede personalet også utenfor virksomhetens lokaler, og påse at arbeid utføres i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift. Dette skal ikke forstås som et ubetinget krav om teknisk leders fysiske tilstedeværelse der arbeidet foregår, men at teknisk leder skal kunne ivareta sine plikter overfor virksomheten og personell etter § 9 også der arbeid skjer utenfor virksomhetens fysiske lokaler.

•

Personell hos kjøretøyverksted som skal utføre arbeid utenfor virksomhetens fysiske godkjente lokaler, må ha arbeids-/oppdragsavtale hos det godkjente verkstedet. Det samme gjelder for virksomheter med særlig arbeidstillatelse.

•

Tjenestene som tilbys gjennom mobile verkstedtjenester skal være innenfor rammen av verkstedkategorien virksomheten er godkjent for, og det skal ikke utføres arbeid i

strid med vegtrafikklovgivningen, jf. forskrift om arbeid på kjøretøy § 18 tredje ledd bokstav b. •

Tjenestene skal være begrenset til reparasjons-, vedlikeholds- og monteringsarbeid, jf. § 2 første ledd, men likevel ikke arbeid på kjøretøy med omfattende skade. Det vil heller ikke være tillatt å utføre ombygging, oppbyggings-, påbyggingsarbeid på kjøretøy gjennom mobile enheter. Det innebærer at det eksempelvis ikke vil være tillatt å endre motoreffekt og/eller avgassverdier ved hjelp av elektronisk tuning («chip tuning»).

•

Reparasjons- og vedlikeholdsarbeid må utføres på forsvarlig vis jf. forskriften § 2. Det skal heller ikke utføres reparasjoner og vedlikehold som vil gå ut over kvaliteten på arbeidet og hvor lokaler og utstyr er naturlig påkrevd.

•

Dersom arbeidet anses uforsvarlig å utføre på den aktuelle plassen, skal arbeidet avbrytes og kjøretøyet bringes til virksomhetens fysiske lokaler.

•

Arbeidet skal ikke være til hinder for annen trafikk.

1.3.2.4

Kompetansekrav

Personell ved kjøretøyverksted som skal utføre mobile verkstedtjenester skal oppfylle følgende kompetansekrav: •

Relevant fagbrev eller annen likeverdig utdanning.

Personer ved virksomheter med særlig arbeidstillatelse som skal utføre mobile tjenester skal oppfylle følgende kompetansekrav: •

Registrert faglig ansvarlig med relevant fagbrev eller som har gjennomgått spesiell opplæring i regi av fabrikant/importør, leverandør eller kursarrangør. Vedkommende skal i tillegg ha dokumentert minimum 6 måneders relevant praksis.

1.3.2.5

Nødvendige tillatelser

Virksomhet som utfører mobile verkstedtjenester forutsettes selv å ha nødvendige tillatelser fra grunneier. Det skal ikke utføres arbeid som kommer i konflikt med andre tilsynsmyndigheter som brannvesen, Arbeidstilsynet, forurensningsmyndigheter, el-tilsyn o.l.

1.3.2.6

Egnet sted

Adgangen til mobile verkstedtjenester gir tillatelse til å drive arbeid utenfor virksomhetens lokaler. Lokasjon kan ved mobile verkstedtjenester både være arbeid langs veg, men også arbeid i andre lokaler/steder, for eksempel kjøretøyeiers eiendom, parkeringshus mv. Arbeid gjennom mobile enheter må bare skje på plasser som anses som egnet sted. Hva som er egnet sted må baseres på en skjønnsmessig vurdering, basert på hvilke type arbeid og hvor arbeidet utføres. Det må også vurderes om stedet er egnet ut fra sikkerhetsperspektiv, trafikksikkerheten, HMS-forhold mv.

1.3.2.7

Utstyr

Med utstyr er det ment både håndverktøy, teknisk utstyr, regelverk og dokumentasjoner tilpasset det enkelte type arbeid. Det vises for øvrig til den enkelte verkstedkategorien eller arbeidstillatelsen. Utstyret som benyttes under mobile verkstedtjenester skal være tilpasset de arbeidsoppgavene virksomheten skal utføre utenfor verkstedets fysiske lokaler. Det forutsettes at virksomheten under utførelse av mobile verkstedtjenester utenfor virksomhetens lokaler har tilgang til regelverk og kjøretøytekniske data, enten fysisk eller elektronisk. Kravet om egnet sted innebærer også at stedet/plassen mobile verkstedtjenester skal utføres, må oppfylle fabrikantens krav og anvisninger (eksempelvis krav til inneklima, temperatur og luftfuktighet). Virksomheten må – ved behov - ha innhentet godkjenning fra utstyrleverandør for bruken av utstyret andre steder enn verkstedets fysiske lokaler. Kravet om godkjenning fra utstyrsleverandør er for å sikre at det ikke benyttes utstyr som ikke tåler temperatursvingninger, ubalanser osv.

1.3.2.8

Krav om registrering av arbeidsoperasjonen gjennom mobile tjenester

For kjøretøyverksteder skal det i virksomhetens kvalitetssystem inngå beskrivelse av hvilke tjenester virksomheten tilbyr, prosedyrebeskrivelse for gjennomføring av det arbeid virksomheten er godkjent for, prosedyrebeskrivelse for og registreringer av kontroll med kvaliteten på utført arbeid og prosedyrebeskrivelse for og registreringer av avvikshåndtering, jf. § 16. Det er ikke krav om at den som utfører arbeid gjennom mobile verkstedtjenester, selv må ha elektronisk tilgang til kvalitetsstyringssystemet, eller tilgang på stedet. Det forutsettes i stedet at personellet som utfører mobile verkstedtjenester er kjent med innholdet i virksomhetens kvalitetsstyringssystem uavhengig av hvor arbeidet foregår.

1.3.2.9

Krav om loggføring av arbeid

For både kjøretøyverksted og virksomhet med særlig arbeidstillatelse er det krav om at virksomheten skriftlig loggfører det arbeid som utføres gjennom de mobile enhetene med minst følgende innhold: o

Tid og sted for arbeidet

Hvilket arbeid som er utført

Navn på personellet som har utført arbeidet

Kjøretøyverksteder og virksomheter med særlig arbeidstillatelse kan for eksempel innarbeide en slik loggføring direkte i faktureringssystemet. Det er opp til virksomhetene hvorvidt

loggføringene skal skje skriftlig gjennom papir eller elektroniske løsninger. Loggen skal oppbevares av virksomheten, og på anmodning gjøres tilgjengelig for Statens vegvesen. I tillegg skal virksomheten: •

til enhver tid ha oversikt over hvor det drives mobile verkstedtjenester.

•

ha oversikt over hvor og når mobile verkstedtjenester er planlagt. Denne oversikten skal på anmodning sendes til Statens vegvesen.

Kravet om å ha tilgjengelig oppdatert regelverk og nødvendige tekniske data er oppfylt også når dette finnes i elektronisk form.

1.3.4.1

Til første ledd

Bestemmelsen i § 9 første ledd innebærer at det er et vilkår for å få godkjenning som kjøretøyverksted at man har en teknisk leder og en stedfortreder til teknisk leder. Statens vegvesen kan gjøre unntak fra kravet om stedfortreder «når det vil virke urimelig av

hensyn til virksomhetens størrelse». Bakgrunnen for unntaket er at det vil kunne fremstå som urimelig å kreve at virksomheter med teknisk leder og en eller to mekanikere skal ha kompetent stedfortreder. Det er videre et vilkår at både teknisk leder og stedfortreder oppfyller vilkårene for og er gitt personlig godkjenning av Statens vegvesen. Vilkårene for slik godkjenning følger av § 10, jf. likevel § 23 Overgangsbestemmelser. Ordningen innebærer at man - i tillegg til å kunne tilbakekalle verkstedets godkjenning ved vesentlige overtredelser- også vil kunne rette forvaltningsreaksjoner direkte mot teknisk leder eller kompetent stedfortreder, dersom det gjennom tilsyn avdekkes vesentlige forsømmelser av de plikter som de har. Det presiseres at forskriften § 9 første ledd ikke er til hinder for at det ved en og samme virksomhet organiserer seg med flere (sidestilte) tekniske ledere. En ev. ordning med flere tekniske ledere i samme virksomhet, må imidlertid bygge på den forutsetning at en av de tekniske lederne ivaretar funksjonen som kontaktperson mot Statens vegvesen i godkjennings- og tilsynsspørsmål. Videre at eventuelle feil og forsømmelser fra en av de tekniske lederne kan ramme hele virksomheten som sådan, og ikke bare den delen av virksomheten som vedkommende har det daglige tilsynet med.

1.3.4.2

Til andre ledd

Kravet om heltidsbeskjeftigelse må tolkes i sammenheng med kravet om at teknisk leder skal delta aktivt i arbeidet og veilede og føre tilsyn med arbeidet. Dette må igjen sees i sammenheng med at det bare er teknisk leder og stedfortreder det er knyttet formelle krav til utdanning og praksis til. Mekanikerne har ikke et slikt krav, jf. § 11.

Kravet om heltidsbeskjeftigelse skal ikke forstås som at det er krav om at teknisk leder eller stedfortreder må være fysisk til stede i virksomheten til enhver tid når det foregår godkjenningspliktig arbeid. Slik regelverket er formulert, legges det riktignok til grunn at det normale vil være at teknisk leder eller stedfortreder er til stede og tilgjengelig for personalet for veiledning mv. Ordningen med at virksomhetene, som hovedregel, skal ha en stedfortreder som oppfyller kravene til teknisk leder og som trer inn i teknisk leders funksjon ved dennes fravær, vil i seg selv bidra til dette. Det samme gjør kravet om at teknisk leder skal være heltidsbeskjeftiget. Den som er i rollen som teknisk leder kan ikke være stedfortreder andre steder. Den som er registrert som stedfortreder kan imidlertid være registrert som stedfortreder flere steder. Hvis den som står som stedfortreder flere steder, må tre inn i rollen som teknisk leder på ett av disse stedene, kan vedkommende ikke samtidig være stedfortreder på de andre stedene. De øvrige virksomhetene vedkommende er registrert som stedfortreder i, må skaffe seg en annen stedfortreder hvis driften skal fortsette, stanse den godkjenningspliktige delen av virksomheten eller eventuelt søke om unntak fra kravet til stedfortreder etter § 22. Hensynet til at arbeidet foregår med riktig innhold og kvalitet skal – i tillegg til kravet om at teknisk leder (eller stedfortreder) skal delta aktivt i arbeidet og veilede personalet - sikres ved at personalet har riktig kompetanse og tilgang på gode prosedyrebeskrivelser for det arbeidet som utføres, jf. kravene til innholdet i virksomhetenes kvalitetsstyringssystem. Teknisk leder/stedfortreder - uavhengig av fysisk tilstedeværelse eller ikke - har det overordnete faglige ansvaret for reparasjonsvirksomheten og er den som Statens vegvesen forholder seg til i tilsynet. Det presiseres at rollen som teknisk leder er noe annet enn å være administrativ leder, og innebærer også at teknisk leder kan bli holdt ansvarlig for feil og mangler i arbeidet som verkstedpersonalet utfører.

1.3.4.3

Til tredje ledd

Forskriften § 9 tredje ledd innebærer at stedfortreder må oppfylle krav til teknisk leder, jf. forskriftens § 10. Forskjellen mellom teknisk leder og stedfortreder vil først og fremst være at denne ikke har samme ansvar som teknisk leder med unntak fra de perioder han faktisk fungerer som stedfortreder (i teknisk leders fravær).

1.3.4.4

Til fjerde ledd

Fjerde ledd gir hjemmel til å holde register over alle tekniske ledere og deres stedfortredere, som til enhver tid har søkt om godkjenning eller fått godkjenning. Formålet med registeret er å samle nødvendig informasjon om godkjente roller og virksomheter hos Statens vegvesen, slik som navn, personnummer, kompetanse, fagbrev, eventuell reaksjonshistorikk mv. Dersom en teknisk leder eller en stedfortreder blir ilagt en reaksjon etter tilsyn, er det ønskelig å ha denne informasjonshistorikken ved eventuelt vurdering av senere reaksjonsform ved senere forskriftsbrudd.

For å ivareta personvernhensynet, skal Statens vegvesen ved godkjenning av teknisk leder og stedfortreder gi informasjon om adgangen til behandling og lagring av personopplysninger til formål å godkjenne teknisk leder og føre tilsyn med samme.

1.3.5.1

Til første ledd

Det følger av første ledd at teknisk leder på verksted skal ha personlig godkjenning gitt av Statens vegvesen. Forutsetningen for å slik godkjenning er at vedkommende har fagbrev tilpasset den kjøretøykategorien vedkommende skal ha godkjenning for samt ha opparbeidet relevant praksis hos godkjent verksted. De nærmere kravene til type fagbrev og omfanget av relevant praksis fremgår av andre ledd. Godkjenning gis etter skriftlig søknad til Statens vegvesen vedlagt dokumentasjon på fagbrev og relevant praksis for den eller de kategorien(e) av verksted det søkes om godkjenning som teknisk leder eller kompetent stedfortreder. Bestemmelsen har som konsekvens at tekniske leder som var i virke pr. 1. november 2020 er gitt en overgangsperiode på 2 år for å skaffe seg personlig godkjenning, se for øvrig kommentarene til forskriften § 23 Overgangsordninger.

1.3.5.2

Til andre ledd

Andre ledd fastsetter hvilke spesifikke typer fagbrev samt omfanget av relevant praksis som kreves for å få godkjenning som teknisk leder avhengig av hvilken type kjøretøyverksted det søkes godkjenning for. Det fins flere veier til erverv av fagbrev. Den vanligste veien er opplæring i videregående skole og bedrift (vanlig løp). Fagbrevet kan alternativt erverves gjennom praksiskandidatordningen(privatist) eller ordningen med full opplæring i bedrift. Nærmere informasjon om de ulike veiene til fagbrev fins på www.utdanning.no. Dokumentert realkompetansevurdering gir ikke i seg selv fagbrevkompetanse. Dokumentasjonen kan imidlertid nyttes til å få godkjent et avkortet eller tilpasset opplæringsløp for erverv av fagbrev. Relevant praksis skal forstås som praksis tilpasset den enkelte verkstedkategori. Det presiseres for øvrig at uttrykket «i tillegg til», slik dette er brukt for alle verkstedkategoriene, innebærer at praksis ikke må være ervervet etter at fagbrevet er ervervet. Praksisen kan være ervervet helt eller delvis både før og etter at man har fått fagbrevet. Kravet må derfor tolkes til at praksis i sum skal være på minst det antall år bestemmelsen oppstiller. Relevant praksis er praksis opparbeidet ved godkjent kjøretøyverksted, jf. likevel fjerde ledd (likeverdig praksis). Det er ikke tilstrekkelig å ha opparbeidet seg praksis fra et kontrollorgan for periodisk kontroll av kjøretøy. Tidligere bestemmelse om at teknisk leder på godkjenningstidspunktet måtte dokumentere relevant praksis i minst 3 av de siste 10 årene, er opphevet. Det samme gjelder tidligere

bestemmelse om at teknisk leder skal ha førerrett som gir adgang til å kjøre slike kjøretøy som kjøretøyverkstedet har godkjenning for. Kravet til førerkort kommer bare til anvendelse i de tilfeller teknisk leder faktisk foretar prøvekjøring. Bokstav f) beskriver at for skadeverksted 02 må teknisk leder - i tillegg til fagbrev og praksis – også ha spesiell opplæring innen reparasjon av omfattende skader. Det videre innholdet og omfanget i denne opplæringen er gitt i denne retningslinjen til forskriften. Den spesielle opplæringen skal som minimum ha følgende innhold: Modul 1: •

•

Kjøretøy o

Bilens utvikling

Oppbygging av moderne kjøretøy

Materiallære o

Ulike ståltyper

Lettmetaller

Karbon

Andre

Sammenføyningsteknikker o

Sveising/liming/nagling

Andre

Modul 2: •

•

Etikk og kvalitet o

Etiske utfordringer/etiske standarder

Sikkerhetskultur

Kvalitetssystemer/-normer

Hvordan taksere og hvordan forholde seg til takster

Bestemmelser/forskriftskrav o

Definisjoner, begrep og uttrykk

Verkstedforskriften

Kjøretøyforskriften

Retningslinjer

Reaksjoner

Reparasjonsanvisninger inkl. sikkerhets- og førerassistentsystemer o

Hvor finner vi disse

Hvordan tolke/lese/sammenstille/vurdere disse

Faglig anerkjente metoder

•

Dokumentering av reparasjon o

Oppmåling/ målebrev/hjulstillingskontroll

Bilder, illustrasjoner

Egenerklæring

Modul 3: •

Vurdering av skader på minimum to kjøretøy o

Hva må skiftes

Hvordan må det repareres

Hvordan kan vi reparere/skifte i tråd med reparasjonsanvisninger

Hvordan forberede reparasjonen. Tolke skaden. Vurdere rett reparasjonsmetode

•

Visning av ulike sammenføyningsteknikker med særlig vekt på nye o

Vise riktige sammenføyningsteknikker

Vise sveising, liming mv som er utført galt (feil materiale, feil teknikk, feil lim osv.)

o •

Verktøy og utstyr

Vise minimum to skadde kjøretøy som er riktig reparert, men før sammenføyning er skjult o

Hvilke deler er skiftet

Hvor er sammenføyningene

Hva sier reparasjonsanvisningene

Hvordan er reparasjonen dokumentert

Den spesielle opplæringen skal ha et omfang på minimum 30 timer, hvorav ca. 1/3 skal være praktisk opplæring. Det forutsettes at modul 3 i stor grad er praktisk rettet. Opplæringen skal avsluttes med en prøve, og det skal dokumenteres at denne er bestått. Forutsetningene til de som skal gi slik opplæring er at de har god kompetanse på området, og at de har opplæringsmateriell, utstyr og lokaler til å gjennomføre opplæringen i tråd med kravene. Statens vegvesen kan kreve nødvendig underlag for vurdering av opplæringens innhold og omfang. Opplæring som ikke fyller minimumskravene, vil bli underkjent av Statens vegvesen. På forespørsel fra opplæringsvirksomhet kan Statens vegvesen gjennomgå undervisningsopplegg for å sikre at dette i utgangspunktet er i samsvar med kravene. Det presiseres at dette kravet om tilleggsopplæring er obligatorisk for alle som skal få godkjenning som teknisk leder for skadeverksted 02. I søknader der virksomhet søker om godkjenning som skadeverksted 02 og teknisk leder oppfyller det ordinære kompetansekravet (fagbrev og relevant praksis), men mangler tilleggsopplæring kan: •

Virksomheten gis godkjenning som skadeverksted 02 under forutsetning av at teknisk leder gjennomfører tilleggsopplæringen innen 1. november 2022. I denne

omgang gis altså kun virksomheten godkjenning som skadeverksted 02 med dette vilkåret. •

Teknisk leder skal ikke gis personlig godkjenning før vedkommende har dokumentert at tilleggsopplæringen er gjennomført. Det skal belastes gebyr ved godkjenning av søknad som skadeverksted 02, og senere gebyr for godkjenning av teknisk leder for skadeverksted 02.

•

Teknisk leder vil først få vedtak (godkjenningsbeviset) og krav om gebyr når tilleggsopplæringen er dokumentert gjennomført.

1.3.5.3

Til tredje ledd

Bestemmelsen i tredje ledd gir Statens vegvesen myndighet til å fastsette krav til vedlikehold av kompetansen for teknisk leder og stedfortreder. Et slikt krav vil bli tatt inn i denne retningslinjen dersom det skulle bli aktuelt.

1.3.5.4

Til fjerde ledd

Fjerde ledd åpner for at en teknisk leder kan gis godkjenning på bakgrunn av «annen

relevant utdanning eller praksis» dersom Statens vegvesen finner den likeverdig med kravene oppstilt i andre ledd. Hva som er likeverdig utdanning og praksis må bedømmes på grunnlag av fremlagt dokumentasjon. Det skal foretas en konkret vurdering av om summen av utdanning og praksis er likeverdig med fagbrev og relevant praksis fra godkjent verksted slik dette er oppstilt i andre ledd. Uttrykket «likeverdig» innebærer at utdanningen og praksisen- samlet sett - skal holde samme nivå som det som kreves etter andre ledd. Unntaksbestemmelsen skal praktiseres slik at den som godkjennes som teknisk leder har nødvendig kompetanse til å ivareta pliktene slik disse fremkommer i § 9. Et praktisk tilfelle er søkere med utdanning og/eller praksis fra annet land enn Norge. Når det gjelder kravet om praksis fra godkjent verksted, er det ikke mulig for utenlandske søkere å tilfredsstille dette kravet. Et annet praktisk eksempel er kandidater som har opparbeidet relevant praksis ved et verksted der det ikke kreves godkjenning, for eksempel bedriftsverksteder, landbruksverksteder (eksempelvis for traktorer opptil 40 km/t som det ikke er knyttet godkjenningsplikt til) osv. Statens vegvesen legger til grunn at uttrykket «annen likeverdig utdanning eller praksis» innebærer at det ligger et formelt utdanningsløp i bunnen. For den som skal ha godkjenning som teknisk leder for f.eks. bilverksted 01 innebærer det at vedkommende må dokumentere et formelt utdanningsløp som i omfang og nivå er sammenlignbart med fagbrev bilmekaniker lette kjøretøy. Dette kan f.eks. være ingeniørutdanning innen bil- eller maskinfag ervervet i Norge eller i annet land, eller det kan være utenlandsk utdanning som er direkte sammenlignbar med det norske fagbrevet. For den som skal ha godkjenning som teknisk leder for bilverksted 02 eller 03, aksepteres det at kravet om «annen, likeverdig utdanning og praksis» er oppfylt dersom vedkommende kombinerer annet fagbrev enn bilmekaniker tunge kjøretøy, f.eks. bilmekaniker lette

kjøretøy, med lengre, relevant praksis som mekaniker fra bilverksted 02 eller 03. Det samme vil kunne gjelde dersom for eksempel fagbrev som landbruksmekaniker eller anleggsmaskinmekaniker kombineres med lengre, relevant praksis som mekaniker på bilverksted 02 og 03. På samme måte vil for eksempel fagbrev som bilmekaniker kunne være relevant dersom den kombineres med lengre, relevant praksis med reparasjoner av omfattende skader. Eksemplene er ikke uttømmende. Praksis fra bilverksted 02 aksepteres som relevant praksis for bilverksted 01. Praksis fra bilverksteder opparbeidet før 1. juli 2009 relevant/aksepteres for godkjenning teknisk leder motorsykkel- og mopedverksted. Det samme gjelder praksis fra bilverksteder opparbeidet før 1. juli 2009 for godkjenning teknisk leder traktorverksted. Veiledende norm for vurdering av hva som er å betrakte som lengre, relevant praksis er at den bør være dobbelt så lang som det som kreves etter hovedregelen i andre ledd.

1.3.5.5

Til femte ledd

Femte ledd gir anvisning på en spesialbestemmelse for godkjenning av teknisk leder basert på yrkeskvalifikasjoner ervervet i annen EØS-stat eller Sveits. Søkere fra annen EØS-stat eller Sveits har med andre ord en «tilleggsvei» til godkjenning som teknisk leder i Norge. Søkere fra land utenom EØS-området må vurderes etter kravene i fjerde ledd. De nærmere vilkårene for godkjenning etter denne bestemmelsen finner vi yrkeskvalifikasjonsloven, jf. forskrift 22.desember 2017 nr. 2384 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Det presiseres for ordens skyld at det med annen EØS-stat forstås EUs 27 medlemsland og de to EFTA-statene Island og Liechtenstein. I tillegg gjelder forskrift om yrkeskvalifikasjoner § 1-1a for britiske borgere med utdannelse fra Storbritannia. Ordningen bygger på den hovedregel at de som utøver et yrke i annen EØS-stat eller Sveits har rett til å utøve et lovregulert yrke i Norge på lik linje med en yrkesutøver som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge. Yrkesutøveren fra annen EØS-stat må imidlertid ha kompetanseattest eller kvalifikasjonsbevis som kreves i annen EØS-stat eller Sveits for å utøve yrket der. Ordningen med teknisk leder i Norge er å regne som et lovregulert yrke.

1.3.5.6

Til sjette ledd

Sjette ledd innebærer at det stilles krav til at den som skal virke som teknisk leder skal ha tilstrekkelige norskkunnskaper til at vedkommende kan ivareta sine plikter slik disse fremkommer i forskriften § 9. Kravet om norskkunnskaper for teknisk leder og stedfortreder skal forstås som et driftskrav og bygger på forutsetningen om at det er arbeidsgivers ansvar å påse at norskkravet er oppfylt. Det kan deretter i tilsynet med virksomhetene undersøkes og vurderes om kravet er oppfylt.

Hva som er å betrakte som tilstrekkelige norskkunnskaper må bero på en konkret vurdering hos Statens vegvesen og der det sannsynliggjøres at avvik og feil i gjennomføringen av arbeidet har en saklig sammenheng med manglende norskkunnskaper hos teknisk leder, evt. at Statens vegvesen mottar og behandler klager der manglende norskkunnskaper er et element i saken. Dette må igjen knyttes til de plikter teknisk leder har til veiledning og for å påse at arbeidet utføres i tråd med regelverket, jf. § 9. Dersom man i tilsynet skulle avdekke at teknisk leder åpenbart ikke oppfyller kravet om «tilstrekkelige norskkunnskaper» til å utføre sin rolle i henhold til forskriftens krav, kan det stilles krav om at virksomheten innen en gitt frist leverer nærmere dokumentasjon for teknisk leders faktiske norskkunnskaper. Dette kan gjennomføres ved at teknisk leder eksempelvis avlegger og består norskprøve i regi av Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (VOX). Også annen type dokumentasjon på tilsvarende nivå, vil kunne aksepteres.

Kravet om førerrett gjelder bare for det personalet som rent faktisk skal kjøre kjøretøyet og foreta prøvekjøring. Vilkåret om at prøvekjøring etter større reparasjoner på vitale deler av kjøretøyet bare kan foretas av personale med fagbrev må sees i sammenheng med at det er lempet på kravet til teknisk leders tilstedeværelse og førerrett. Større reparasjoner på vitale deler av kjøretøyet er f.eks. bremseoverhaling, hjulopphengsreparasjoner mv. Det presiseres for ordens skyld at det ikke er et ubetinget krav til prøvekjøring. Dette til forskjell fra gjennomføring av periodisk kjøretøykontroll der prøvekjøring er en integrert del av flere av de obligatoriske kontrollpunktene. Om et kjøretøy skal prøvekjøres etter reparasjon er med andre ord en faglig vurdering som kjøretøyverkstedet selv må ta.

§ 12 bestemmer at det ved førstegangsgodkjenning av kjøretøyverksted, særlig arbeidstillatelse eller teknisk leder/stedfortreder skal betales et godkjenningsgebyr, jf. likevel overgangsbestemmelsen i § 23 fjerde og femte ledd. Kravet om gebyr gjelder ikke for kompetent person i virksomhet med særlig arbeidstillatelse da det her ikke er snakk om en egen, personlig godkjenning av person men bare godkjenning av virksomheten som sådan. Kravet om gebyr kommer også til anvendelse dersom det, etter at første søknad er behandlet og godkjent, er snakk om utvidelse til flere godkjenninger. Det skal betales gebyr uavhengig av om søknaden fører frem til godkjenning eller ikke. Hva som er å betrakte som førstegangsgodkjenning må bero på en konkret vurdering. Dersom f.eks. kjøretøyverksted får tilbakekalt sin godkjenning for en periode og deretter gis tilbake godkjenningen etter tilbakekallingsperioden, skal det ikke betales nytt gebyr.

Dersom det i en og samme søknad søkes om flere verkstedkategorier eller verksted i kombinasjon med særlige arbeidstillatelser, skal det bare betales ett gebyr (det høyeste gebyret). Det samme gjelder dersom det i en og samme søknad søkes om flere typer særlige arbeidstillatelser. Gebyr for utvidelse av godkjenning vil for eksempel utløses i de tilfeller et verksted som er gitt godkjenning som bilverksted 01 på et senere tidspunkt ønsker å utvide godkjenningen til også bilverksted 03 eller skadeverksted 01. Det skal ikke kreves gebyr dersom det meldes om endring av verkstedkategori fra høyere til lavere kategori, for eksempel fra bilverksted 03 til bilverksted 02. Dersom det fremmes samtidig søknad om godkjenning av verksted og kontrollorgan, noe som ikke er uvanlig, skal det ikke betales to gebyrer selv om det formelt sett er snakk om to godkjenninger, jf, § 12 tredje ledd. Samme prinsipp er gjort gjeldende ved samtidig godkjenning av teknisk leder/ stedfortreder for både verksted og kontrollorgan.

Første og andre ledd gir kjøretøyverksted rett til å få utstedt godkjenningsdokument og få rekvirert godkjenningsskilt. Det gis ett godkjenningsskilt for hver verkstedkategori virksomheten er godkjent for. Det presiseres i første ledd at virksomheten ved opphør eller avvikling skal levere skiltet til Statens vegvesen. Det er ikke tillatt å omsette godkjenningsskilt. Vi gjør oppmerksom på at det ikke er tillatt å benytte Statens vegvesens logo eller profilering i reklameøyemed. Bestemmelsen gir i tillegg teknisk leder krav på å få godkjenningsbevis ved innvilgelse av personlig godkjenning etter §§ 9 og 10. Tredje ledd gir Statens vegvesen hjemmel til å registrere og lagre opplysninger og virksomheter og personer i sitt verkstedregister. Personvernhensyn ivaretas ved at opplysninger om personlige godkjenninger ikke offentliggjøres i verkstedregisteret, men lagres til bruk av Statens vegvesen godkjenning- og tilsynssammenheng.

1.4 Kapittel 4 Kjøretøyverkstedets plikter

1.4.1.1

Generelt

Første ledd gir en oversikt over endringer av betydning for godkjenningen som verkstedet plikter å melde skriftlig til Statens vegvesen. Oversikten er ikke uttømmende. Kravet vil være oppfylt både om meldingen gis i vanlig post eller e-post. I tillegg kan enkelte endringer også gjøres direkte i registeret av virksomheten selv via innlogging på Din side.

Endringsmeldinger følges opp av Statens vegvesen i forhold til virksomheten som gir inn slik melding. Dersom det i endringsmeldingen fremkommer opplysninger som tilsier at virksomheten ikke lenger oppfyller vilkårene for godkjenning, skal dette følges spesielt opp av Statens vegvesen. Det vises i denne sammenheng til at forskriften § 19 bestemmer at Statens vegvesen - midlertidig eller permanent - kan tilbakekalle godkjenningen når vilkår for godkjenning ikke lenger foreligger. Andre ledd beskriver rutinene når understellsnummer på kjøretøy er skadet eller fjernet. Det er i utgangspunktet Statens vegvesen ved trafikkstasjonene som skal kontaktes i slike tilfeller. Når arbeid på kjøretøy vil medføre at det innpregede understellsnummeret blir skadet eller fjernet, skal kjøretøyet forevises Statens vegvesen før slikt arbeid blir satt i gang. Det samme gjelder dersom det viser seg at understellsnummer allerede er skadet eller fjernet før reparasjon av kjøretøyet blir påbegynt. Etter at arbeidet er utført, men før kjøretøyet på nytt tas i bruk, fremstilles kjøretøyet på ny for Statens vegvesen. Godkjent kjøretøyverksted kan i særlige tilfeller og før reparasjonen påbegynnes gjøre skriftlig avtale med Statens vegvesen om å fravike kravet om forhåndskontroll. For å kunne inngå slik avtale må kjøretøyet kunne identifiseres overfor Statens vegvesen ved hjelp av oversendt dokumentasjon. Nærmere informasjon om dette finner man i bilforskriften. Tredje ledd beskriver pliktene og rutinene for de verkstedene som utfører reparasjon av kjøretøy med omfattende skader. I overgangsperioden frem til 1. november 2022 vil dette gjelde for de fleste verkstedene, mens det etter 1. november 2022 bare vil gjelde skadeverksted 02 samt traktor- og motorsykkel-/mopedverksted. Når det gjelder hva som skal betraktes som omfattende skade, viser vi til punkt 1.2.2.4 i denne retningslinjen. Når det i forskriften er beskrevet at det skal dokumenteres at reparasjon av omfattende skade er utført i henhold til kjøretøyprodusentens anvisninger der disse foreligger, og at reparasjonen skal utføres etter faglig anerkjente reparasjonsmetode, innebærer dette at slik dokumentasjon minst må inneholde: •

Målebrev/nødvendig oppmåling i forhold til karosseri/ramme

•

Hjulstillingskontroll/4-hjulsmåling. For MC og andre kjøretøy vil dette bety tilsvarende målinger med tanke på sporingsegenskaper

•

Bilder som viser reparasjonsprosessen, steg for steg.

I tillegg må det fremlegges et dokument hvor virksomheten erklærer at reparasjonen er utført i henhold til kjøretøyfabrikantens anvisninger der disse foreligger, samt at verkstedet erklærer at de har kompetanse, verktøy og utstyr for å utføre reparasjonen. Kjøretøyfabrikantene vil i alt større grad ha reparasjonsanvisninger for skadereparasjoner, og det blir stadig viktigere at disse legges til grunn ved reparasjon på grunn av mer komplekse konstruksjoner og ulike materialer. Det vil i noen tilfeller ikke kunne fremskaffes reparasjonsanvisninger fra kjøretøyfabrikant – enten i forhold til skadetype eller i forhold til kjøretøymodell – og det er derfor gitt åpning for reparasjon uten slik anvisning.

Statens vegvesen har samarbeidet med Norges Bilbransjeforbund (NBF), Bilimportørenes Landsforening (BIL) og forsikringsselskapene ved Finans Norge (FNO) om «Sikre bilskadereparasjoner». Dette prosjektet har som hovedmålsetning å sikre at alle bilers opprinnelige aktive og passive sikkerhet opprettholdes etter en skadereparasjon. Prosjektet har også utarbeidet en egenerklæring som verkstedene kan bruke i forbindelse med reparasjon av omfattende skader. Til orientering ligger denne på https://www.nbf.no/sikrebilreparasjoner/. Forsikringsselskapene krever en slik erklæring fremlagt i forbindelse med reparasjon av alle større skader hvor de er part. Statens vegvesen anerkjenner denne erklæringen –sammen med nevnte dokumentasjon - som tilfredsstillende i forhold til forskriftskravene. Etter fjerde ledd skal slik dokumentasjon og egenerklæring som nevnt i tredje ledd oppbevares av virksomheten i minst 5 år, og det er det enkelte verksted som har ansvaret for at dokumentasjonen blir oppbevart/lagret på en slik måte at det er mulig å fremskaffe den dersom Statens vegvesen ved tilsyn ber om å få tilgang til denne. Når det gjelder femte ledd så foreligger det ikke enda en innrapporteringsløsning for utført reparasjon og dokumentasjon for dette, men så snart denne trer i kraft vil det bli laget beskrivelse av hvordan denne innrapporteringen skal skje, jf. § 24. Innrapporteringsløsningen som nevnt i § 14 femte ledd er per dags dato ikke på plass.

1.4.2.1

Til første ledd

Det fremgår av første ledd at den som er gitt godkjenning som kjøretøyverksted har plikt til å etablere og ajourholde et kvalitetsstyringssystem som dekker virksomhetens godkjenningspliktige arbeid. Det er verkstedet som juridisk person (den som tegner firma og som har søkt og fått godkjenning som verksted), i praksis verkstedets administrative ledelse, som har ansvaret for at systemet blir etablert og ajourholdt. Dette i tråd med moderne kvalitetstenking der det forutsettes at øverste ledelse har en aktiv rolle i å etablere, vedlikeholde og fremme virksomhetens kvalitetspolitikk og kvalitetsmål. Kravet om at kvalitetsstyringssystemet skal utarbeides og ajourholdes i samarbeid med teknisk leder og personale er bl.a. begrunnet med at det er disse – også det i tråd med moderne kvalitetstenking –som anvender kravene i kvalitetsstyringssystemet i praksis og som gjennom sin praksis og erfaring kan bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhetens tjenesteleveranser. Vi presiserer at bestemmelsen ikke innebærer at kvalitetsstyringssystemet skal være på plass før det gis godkjenning, jf. ordlyden i bestemmelsen «… Den som er gitt godkjenning …. Kravet om å etablere et kvalitetssikringssystem er en plikt som følger av selve

godkjenningen, ikke et vilkår ved søknad om godkjenning. Ved godkjenning av kjøretøyverksted gis det – som hovedregel – en frist på 3 måneder for å få etablert og satt i drift kvalitetsstyringssystemet. Tidligere bestemmelse om at kravet om etablering og drift av et kvalitetsstyringssystem som nærmere beskrevet i denne forskriften ikke får anvendelse for kjøretøyverksted som har godkjent kvalitetssikringssystemer i henhold til gjeldende NS-EN-ISO-9001 for virksomheten, er opphevet. Begrunnelsen for opphevingen har først og fremst vært at tidligere bestemmelse var mer egnet til å forvirre enn til å oppklare. Det bør for øvrig fremstå som klart for alle at man ikke må etablere et kvalitetsstyringssystem på nytt dersom man allerede har et fungerende kvalitetssystem som dekker kravene til innhold mv. slik dette reguleres i verkstedforskriften. Kravet om etablering og drift av et kvalitetssystem gjelder også for kjøretøyverksteder med bare en ansatt (teknisk leder inkludert). Kjøretøyverksteder som kun består av en mekaniker, må som minimum ha en prosedyrebeskrivelse for- og registreringer av kontroll med kvaliteten på arbeidet, jf. verf. § 16 d. Slike virksomheter må kjøpe kvalitetskontrolltjenesten, alternativt ha avtale med andre virksomheter om kontroll på utført arbeid. De nye kravene til utforming og innhold i kvalitetsstyringssystemet (§§ 13-15) innebærer at virksomheter i drift per 1. november 2020, innen 1. november 2022 må få oppdatert sitt kvalitetsstyringssystem, jf. § 23 sjette ledd. Virksomheter som godkjennes første gang fra og med 1. november 2020, skal oppfylle kravene i §§ 13-15. Kravet om å etablere og ajourholde et kvalitetsstyringssystem gjelder ikke for virksomheter med særlig arbeidstillatelse, jf. § 5.

1.4.2.2

Til andre ledd

Andre ledd beskriver hva som er formålet med å ha et virksomt kvalitetsstyringssystem. Viktig i denne sammenheng er at det å ha et virksomt kvalitetsstyringssystem ikke er et mål i seg selv, men at det er et hjelpemiddel for å sikre riktig kvalitet på arbeidet. Riktig kvalitet på arbeidet sikres igjen gjennom at kvalitetsstyringssystemet underbygger en praksis som sikrer at myndighetskrav og kundenes forventinger til tjenesteleveransene blir oppfylt.

1.4.2.3

Til tredje ledd

Tredje ledd fastsetter hva kvalitetsstyringssystemet skal inneholde. De nærmere kravene er regulert i § 16. Uttrykket prosedyrebeskrivelse – slik dette nyttes i denne forskriften – innebærer at det skal foreligge et dokument som angir en bestemt fremgangsmåte for å utføre en aktivitet eller arbeidsprosess.

Prosedyrebeskrivelsen skal angi hva som er formålet med prosedyren, hva prosedyren beskriver (omfang), hvilke roller som inngår i prosedyren, hvem som har ansvar for utarbeiding og ajourhold av prosedyren, hvilke aktiviteter (steg for steg) som inngår og hvem som gjør hva. Det skal fremgå av prosedyren når den ble etablert og når den sist ble revidert. Referanser til forskriftsbestemmelser, reparasjonsanvisninger, rutiner, instrukser mv. som har betydning for utføringen av oppgaven bør også fremkomme. Uttrykket registreringer – slik dette nyttes i denne forskriften – innebærer at det skal foreligge et dokument som beviser oppnådd resultat (f.eks. at påkrevde sertifikater for utstyr foreligger eller gjennomførte aktiviteter (f.eks. avvikshåndtering).

1.4.2.4

Til fjerde ledd

Bestemmelsen innebærer at teknisk leder – i egenskap av å være verkstedets faglige leder med ansvar for å se til at verkstedet driver i samsvar med kravene i verkstedforskriften, jf. § 9, har et selvstendig ansvar for å føre tilsyn med at arbeidet er organisert og reparasjonspraksis er i samsvar med det som er fastsatt i kvalitetsstyringssystemet.

§ 16 oppstiller de mer spesifikke krav til utforming av og innholdet i verkstedenes kvalitetsstyringssystem. Hensikten med å ha en beskrivelse som regulert i bokstav a) er å synliggjøre hvilke personer som har oppgaver i tilknytning til reparasjonsvirksomheten, hvilket ansvar (roller) de har og hvilke spesifikke arbeidsoppgaver de skal ivareta. Det siste kan gjerne dokumenteres med arbeidsinstruks dersom dette finnes. Bokstav b) er formulert slik at det – foruten at det skal finnes en kompetanseplan for de som har oppgaver i tilknytning til reparasjonsvirksomheten - også skal dokumenteres hvordan denne følges opp. Utdanning og gjennomførte kurs/opplæring mv. skal registreres. Slik bokstav c) er regulert, innebærer det at det skal fremgå av kvalitetsstyringssystemet hvilket godkjenningspliktig arbeid virksomheten rent faktisk har kompetanse, utstyr, verktøy og lokaler for å tilby sine kunder. Kravet til slik beskrivelse må sees i sammenheng med at hvilken verkstedkategori virksomheten har godkjenning for danner den ytre rammen for hva de har tillatelse til, og at det innenfor den ytre rammen er opp til virksomheten selv å bestemme hvilket arbeid de rent faktisk ønsker å tilby. Eventuelle samarbeidsavtaler om bruk av utstyr og kjøp av godkjenningspliktig arbeid fra annet godkjent verksted skal også inngå her. Bokstav c) skal ikke forstås som at det er et krav at det skal foreligge en prosedyre for hver type reparasjon som verkstedet tilbyr. Prosedyren skal – på et mer overordnet plan - dekke fremgangsmåten ved godkjenningspliktig arbeid og suppleres med nødvendige henvisninger til gjeldende krav, reparasjonsanvisninger, rutinebeskrivelser mv.

Bokstav d) er bl.a. begrunnet i at det er lempet på kravet til teknisk leders fysiske tilstedeværelse i virksomheten. Bestemmelsen presiserer imidlertid at det ikke bare er krav til å ha en prosedyrebeskrivelse for kontroll med kvaliteten på reparasjonsarbeidet, men at det også skal registreres hvordan man faktisk og praktisk fører kontroll samt hva kontrollen forteller om kvaliteten på arbeidet. Bestemmelsen i bokstav e) har som formål å sikre at godkjent verksted har et oversiktlig og godt system – en tilgjengelig prosedyre – som sikrer at teknisk utstyr kalibreres og vedlikeholdes slik at arbeidet blir utført med riktig kvalitet og slik forskriften krever. Gjennomførte kalibreringer og systematiske vedlikehold skal registreres. Bokstav f) stilles krav til prosedyrebeskrivelse for håndtering av alle typer avvik knyttet til godkjenningspliktig arbeid. I praksis gjelder dette avvik avdekket gjennom tilsyn fra Statens vegvesen, avvik avdekket i internkontroll samt avvik kommet frem gjennom kundeklager. Bestemmelsen innebærer i tillegg at avvikene skal følges opp slik at praksis forbedres. Oppfølgingstiltakene skal registreres. Statens vegvesen viser for øvrig til egen veiledning om kvalitetsstyringssystemet utarbeidet som hjelpemiddel til verkstedene.

Bestemmelsen innebærer at det er verkstedet som juridisk person (den som tegner firma og som har søkt og fått godkjenning som verksted), i praksis verkstedets administrative ledelse, som har ansvaret for at virksomhetens kvalitetsstyringssystem er skriftlig dokumentert og at det er ajourholdt til enhver tid. Utrykket «skriftlig dokumentert» innebærer at det kan være tilgjengelig på papir eller elektronisk tilgjengelig (teknologinøytralt). I begge tilfeller skal systemet gjøres tilgjengelig for tilsynsmyndigheten dersom dette etterspørres. Uttrykket «gjøres tilgjengelig» innebærer at tilsynsmyndigheten, dersom den finner det hensiktsmessig, kan be om å få systemet gjort tilgjengelig uten å måtte oppsøke virksomheten f.eks. ved å be om kopi eller tilgang).

1.5 Kapittel 5 Tilsyn og reaksjoner

1.5.1.1

Nærmere om første ledd

Forskriften § 18 gir Statens vegvesen myndighet til å føre tilsyn med virksomheter og personer som det er rimelig grunn til å anta foretar arbeid på kjøretøy som omfattes av godkjenningsplikten etter §§ 3, 5 og 7 a. Uttrykket Statens vegvesen skal i denne sammenheng forstås som tilsynsområdene i Divisjon Trafikant og kjøretøy.

Uttrykket «virksomheter og personer som det er rimelig grunn til å anta foretar

godkjenningspliktig arbeid på kjøretøy» klargjør at Statens vegvesen har myndighet til også å føre tilsyn med virksomheter og/eller personer som foretar godkjenningspliktig arbeid på kjøretøy uten å ha søkt om og fått godkjenning for det. Utgangspunktet for spesielt å føre tilsyn med ulovlig verksteddrift bygger på en forutsetning om at slikt tilsyn utløses av at det foreligger berettiget mistanke om slik drift. Uttrykket «personer» dekker også at det i tilsynet kan være aktuelt å følge opp teknisk leder med personlig godkjenning spesielt gjennom tilsyn, og også at det kan være behov for å foreta undersøkelser direkte mot mekanikerne i verkstedet som et ledd i tilsynet med virksomheten som sådan. Det dekker også de tilfeller der ulovlig virksomhet drives av fysiske personer uten noen form for selskapsdannelse.

1.5.1.2

Nærmere om andre ledd

§ 18 andre ledd regulerer tilsynssubjektenes medvirkningsplikt under tilsynet. Bestemmelsen innebærer for det første at virksomhetene og personene underlagt tilsyn skal gi tilsynet adgang til de steder hvor det antas at det foregår godkjenningspliktig arbeid slik at det kan foretas undersøkelser av om arbeidet som foregår er i henhold til kravene i verkstedforskriften. Uttrykket «steder» er valgt fordi erfaringer viser at ulovlig verksteddrift ikke alltid foregår i det man etter en naturlig forståelse forbinder med et (verksted)lokale. Uttrykket «sted» vil også dekke tilfeller det det utføres mobile verkstedtjenester utenfor virksomhetens faste lokaler. Tilsynssubjektenes medvirkningsplikt går lengre enn bare å gi tilgang. De skal legge til rette for at tilsynet kan foregå uhindret og en effektiv måte. De har plikt til å gjøre dokumenter og gjenstander som har naturlig sammenheng reparasjonsvirksomheten tilgjengelig slik at tilsynet kan gjøre nærmere undersøkelser. Typiske dokumenter vil være ordrebøker og fakturaer. Gjenstander vil i denne sammenheng først og fremst være reparasjonsutstyr, men også kjøretøy som er under reparasjon. Tilsynssubjektenes medvirkningsplikt går lengre enn bare å gi tilgang til lokalene. De skal også legge til rette for at tilsynet kan foregå uhindret og en effektiv måte. De har plikt til å gjøre dokumenter og gjenstander som har naturlig sammenheng reparasjonsvirksomheten tilgjengelig slik at tilsynet kan gjøre nærmere undersøkelser. Typiske dokumenter vil være ordrebøker og fakturaer. Gjenstander vil i denne sammenheng først og fremst være reparasjonsutstyr, men også kjøretøy som er under reparasjon. Medvirkningsplikten innebærer også plikt for tilsynssubjektets personell til å identifisere seg for tilsynsmyndigheten.

1.5.1.3

Nærmere om tredje ledd

§ 18 tredje ledd er en ren kodifisering av gjeldende forvaltningspraksis der det skilles mellom tilsyn som retter seg inn mot å undersøke om virksomhetene oppfyller forskriftens

krav til lokaler, utstyr, kompetanse, kvalitetsstyring og rapportering på den ene siden (systemtilsyn) og reparasjonskvaliteten (produkttilsyn) på den andre siden. Kravet til reparasjonskvalitet er at reparasjonene skal være utført etter «faglig anerkjente reparasjonsmetoder». Begrepet er å anse som en rettslig standard der måten å foreta reparasjoner på ikke er statisk, men utvikler seg over tid. Fabrikantens anvisninger om reparasjonsmetoder vil naturlig være en kilde og et utgangspunkt til å bestemme hva som er det faglig anerkjente, men bestemmelsen rekker lengre enn det. Den skal ikke forstås slik at det utelukkende er fabrikantens anvisninger som er avgjørende. Også andre metoder som i bransjen er regnet som forsvarlige reparasjonsmetoder skal aksepteres. Unntaket fra dette er reparasjoner som regulert i § 14 tredje ledd (omfattende skade) der det er et ubetinget krav om at reparasjonene skal utføres i henhold til kjøretøyprodusentens anvisninger der disse foreligger.

1.5.1.4

Nærmere om fjerde ledd

Fjerde ledd viderefører gjeldende regelverk om stikkprøvekontroller av utført reparasjonsarbeid og er på mange måter en presisering av alternative måter å føre tilsyn med kvaliteten på arbeidet, jf. tredje ledd bokstav b).

§19 første ledd hjemler at nærmere spesifiserte forvaltningsreaksjoner kan rettes mot virksomheter og personer i virksomhetene uavhengig av om de er godkjent av Statens vegvesen eller ikke, så lenge de driver godkjenningspliktig arbeid. Forvaltningsreaksjoner kan m.a.o. også rettes mot virksomheter og personer som driver det som karakteriseres som ulovlig verksteddrift. Uttrykket personer – slik dette er brukt i første ledd – omfatter også personlig godkjent teknisk leder/stedfortreder i godkjent virksomhet, jf. § 9. Reaksjoner mot godkjent teknisk leder/stedfortreder vil spesielt kunne være aktuelt i de tilfeller der det avdekkes alvorlige forsømmelser fra teknisk leders side uten at virksomhetens øvrige ledelse er å klandre. Reaksjonsbestemmelsen er utformet som en «kan-bestemmelse». Det innebærer at det – innenfor de rettslige rammene som oppstilles i lov og forskrift – er opp til forvaltningens skjønn å bestemme om det skal reageres for brudd på kravene, herunder også hvordan det skal reageres. Formålet med reaksjonene er først og fremst å sikre at arbeidet holder riktig kvalitet, og at driften ellers er forsvarlig. Reaksjonene pålegg om retting, advarsel, stansing, tilbakekalling av godkjenning og tvangsmulkt har alle det til felles at de er forvaltningsreaksjoner. De har ikke først og fremst et straffemessig formål. De kan ilegges på objektivt grunnlag (uten hensyn til skyld). Beslutning om ileggelse av en forvaltningsreaksjon i en konkret sak, er å anse som et enkeltvedtak, og skal derfor følge forvaltningslovens krav til saksforberedelse og til vedtaks form og innhold. Vedtakene kan på vanlig måte påklages etter forvaltningslovens system, og gyldigheten av vedtakene kan også prøves for domstolene.

Ileggelse av forvaltningsreaksjoner mot virksomhet eller person er ikke i strid med forbudet om dobbeltstraff. Det innebærer at ett og samme forhold kan følges både i forvaltningsporet og i straffesporet (anmeldelse).

1.5.2.1

Nærmere om de ulike reaksjonene

1.5.2.1.1

Pålegg om retting

Det gis hjemmel til å gi pålegg om å rette en mangel i verf. § 19 første ledd. Et pålegg om retting gis for å sikre at reparasjonene som utføres gjøre i samsvar med forskriftene og kan gis i den grad det er nødvendig for å sikre etterlevelsen av regelverket.

1.5.2.1.2

Stansing

Tilsynsmyndigheten gis – i tillegg til rett til å gi pålegg om retting av feil og mangler myndighet til også å kunne stanse reparasjonsvirksomhet til feilene og manglene er rettet, eventuelt til vedtak om annen reaksjon er vurdert og avgjort, jf. verf § 19 første ledd. Stansing av virksomhet er rettslig å betrakte som et pålegg om opphør av et ulovlig forhold og vil gjerne være et utgangspunkt for ytterligere reaksjoner dersom stansingsvedtaket ikke etterleves. Etter verkstedforskriften § 19 er det forutsetningsvis lagt til grunn at stansing kan rettes overfor både godkjente og ikke-godkjente virksomheter. I tillegg vil stansing kunne rettes mot privatpersoner som driver godkjenningspliktig arbeid. Stansingsretten vil med andre ord også være et egnet virkemiddel mot det som karakteriseres som ulovlig verksteddrift.

1.5.2.1.3

Tvangsmulkt

§ 19 andre ledd gir tilsynet myndighet til å ilegge med tvangsmulkt. Tvangsmulkten kan tas i bruk dersom pålegg gitt etter tilsyn ikke respekteres. Tvangsmulkt vil i noen tilfeller kunne være et hensiktsmessig supplement til pålegg om retting og stansing rettet mot virksomhetene. I noen tilfeller kan også tvangsmulkt være et alternativ til tilbakekalling av godkjenning.

1.5.2.1.4

Advarsel

Det følger av § 19 tredje ledd at det kan gis advarsel for mindre vesentlige forhold. Advarsel gis skriftlig. Det presiseres ellers at pålegg om retting og advarsel kan gis uavhengig av hverandre, ettersom de har to forskjellige formål. Advarsel retter seg mot et forhold som allerede har skjedd, og skiller seg dermed ut fra et pålegg om retting som søker å påvirke forhold i fremtiden. Advarselen er en formell konstatering av at det har skjedd et brudd på forskriften. Den vil ha betydning når det skal ilegges nye reaksjoner, ettersom den kan senke terskelen for at neste reaksjon kan bli strengere.

1.5.2.1.5

Tilbakekalling av godkjenning

Bestemmelsen gir – foruten hjemmel til å tilbakekalle godkjenningen til virksomheten uttrykkelig hjemmel til også å tilbakekalle godkjenningen til teknisk leder. Dette må igjen sees i sammenheng at i forskriften §§ 9 og 10 etableres en ordning med personlig godkjenning av teknisk leder. Det presiseres for ordens skyld at avvikene det er snakk om etter bokstav a) i fjerde ledd knytter seg til bestemmelsene i verkstedforskriften kapittel 3 Vilkår for godkjenning og kapittel 4 Kjøretøyverkstedets plikter, mens avvikene regulert i bokstav b) knytter seg til kvaliteten på/innholdet i arbeidet som utføres.

1.5.2.2

Nærmere om femte ledd

Femte ledd innebærer at skyldspørsmålet – sammen med hvor markert avvik det er snakk om - blir et skjønnstema ved tilbakekalling av godkjenning. Dersom f.eks. virksomhetens ledelse ikke er å klandre for et regelbrudd, kan det fremstå som urimelig å tilbakekalle verkstedgodkjenningen. Samme vurdering vil kunne gjøres gjeldende for teknisk leders godkjenning.

1.5.2.3

Nærmere om sjette ledd

Sjette ledd forskriftsfester det som hittil har vært forvaltningspraksis. Begrunnelsen for forskriftsfestingen er først og fremst å hindre usaklig forskjellsbehandling. Tilbakekallingstiden er etter sjette ledd normalt 1 til 6 måneder ved første gangs tilbakekalling, 6 til 12 måneder ved andre gangs tilbakekalling og minst 12 måneder ved tredje gangs tilbakekalling. Dette gir Statens vegvesen mulighet til å utøve skjønn når de skal fastsette tilbakekallsperioden, samtidig som det er direkte i forskriften regulert hva som skal anses normalt. Det kan likevel ikke utelukkes at det oppstår tilfeller som gjør at det er behov for en lengre tilbakekalling enn det forskriften oppstiller. Dette er det anledning til å gi, jf. ordlyden «normalt» i forskriften.

1.5.2.4

Nærmere om syvende ledd

Det fremgår av syvende ledd at dersom verkstedet får tilbakekalt godkjenningen, enten det er midlertidig eller for alltid, så skal godkjenningsskilt og godkjenningsdokument tilbakekalles. Tilbakekalling av personlig godkjenning som teknisk leder registreres i Statens vegvesens elektroniske register uten krav om tilbakelevering av godkjenningsbevis.

1.6 Kapittel 6 Avsluttende bestemmelser

Første ledd gir Statens vegvesen hjemmel til å ha register over kjøretøyverksteder. Det samme gjelder for virksomheter med særlig arbeidstillatelse. Andre ledd bemyndiger teknisk leder/stedfortreder ved kjøretøyverksted og faglig ansvarlig ved virksomhet med særlig arbeidstillatelse til å «etterkontrollere» og kvittere ut (rapportere til Statens vegvesen) kontrollsedler utstedt i utekontrollen, hallkontroll og andre forvaltningskontroller hvor det er åpnet for at verksteder kan foreta etterkontroll. Bemyndigelsen til å etterkontrollere og kvittere ut mangler gjelder bare for mangler som virksomheten gjennom sin godkjenning har kompetanse og utstyr til å etterkontrollere og ikke noe mer. Det er ikke lenger et krav at underskrift skal være innmeldt til Statens vegvesen på fastsatt skjema, og dette skal heller ikke etterspørres på trafikkstasjonene. Det vil si at tekniske ledere/stedfortredere ved kjøretøyverksted som er registrert i denne funksjonen hos Statens vegvesen, i regi av at de er registrert hos Statens vegvesen, kan kvittere ut kontrollsedler utstedt i utekontrollen. Det samme gjelder for faglige ansvarlige i virksomheter med særlig arbeidstillatelse registrert hos Statens vegvesen.

Bestemmelsen er av mer informativ karakter og omhandler partsrettigheter i saksbehandlingen hos forvaltningen, herunder hva som kan påklages og hvem som er klageinstans, jf. forvaltningsloven § 28. Det presiseres for ordens skyld at klageadgangen ikke kommer til anvendelse i forhold til faktiske handlinger foretatt av godkjennings- og tilsynsmyndigheten, eksempelvis beslutning om at det skal gjennomføres tilsyn ved en bestemt virksomhet, gjennomføring av selve tilsynet, pålegg om å bistå i tilsynsgjennomføringen mv.

Det fremgår ikke av § 22 hva som er de nærmere vilkårene for å kunne gjøre unntak fra forskriften. Bestemmelsen er ment å gi Statens vegvesen hjemmel til både å kunne gjøre generelle unntak fra forskriften, og unntak i enkelttilfeller. Bestemmelsen skal praktiseres slik at det ved unntak i enkelttilfeller skal foreligge «særlig tungtveiende grunner». På generelt nivå vil Statens vegvesen, Vegdirektoratet være myndighet til å fatte generelle unntak fra forskriften, mens Statens vegvesen, Divisjon Trafikant- og kjøretøy har myndighet til å gjøre unntak fra forskriften i enkelttilfeller. Den som søker om unntak fra forskriften etter § 22 skal uansett rette søknaden til Statens vegvesen.

1.6.4.1

Til første og andre ledd

Virksomheter som per 1. november 2020 hadde godkjenning som bilverksted, bilelektro/drivstoffanleggverksted, bilbremseverksted eller bildieselverksted må innen 1. november 2022 godkjennes i en eksisterende verkstedkategori, dersom driften skal fortsette etter denne datoen. Godkjenningsprosessen vil være en forenklet administrativ ordning der Statens vegvesen gir ny godkjenning på bakgrunn av melding fra virksomheten. Det skal ikke betales gebyr i slike tilfeller. Verkstedet må imidlertid selv bekoste nytt oppdatert godkjenningsskilt, og levere det utgåtte til Statens vegvesen. Verksteder som per 1. november 2020 hadde godkjenning som bilverksted 01, 02 og 03, kan fortsette å tilby enkle skadereparasjoner uten å måtte søke ny godkjenning. Dersom virksomheten likevel i tillegg ønsker en «spesialgodkjenning», må dette meldes til Statens vegvesen. Statens vegvesen vil så gi ny godkjenning som skadeverksted 01. Det skal i så fall ilegges gebyr for tilleggsgodkjenning som skadeverksted 01. Verkstedet må også selv bekoste nytt godkjenningsskilt. Verksteder som per 1. november 2020 hadde godkjenning som bilskadeverksted og fortsatt skal tilby arbeid på enkle skadereparasjoner etter 1. november 2022, må innen denne fristen melde fra til Statens vegvesen. Statens vegvesen vil så gi ny godkjenning som skadeverksted 01. Det skal ikke betales gebyr i slike tilfeller. Verkstedet må imidlertid selv bekoste nytt godkjenningsskilt, og levere det utgåtte til Statens vegvesen.

1.6.4.2

Til tredje ledd

Virksomheter som har tilbudt reparasjoner av omfattende skader på kjøretøy og som ønsker å fortsette å tilby slikt arbeid i fremtiden, må innen 1. november 2022 søke om ny godkjenning som skadeverksted 02. I søknaden må det legges frem dokumentasjon på at virksomheten oppfyller kravene for å få godkjenning som skadeverksted 02. Det må betales gebyr for behandling av en slik søknad. Teknisk leder skal i tillegg ha personlig godkjenning for skadeverksted 02, se kommentarer til § 10. Den som skal være teknisk leder eller stedfortreder ved skadeverksted 02 godkjent etter 1. november 2020, må søke om personlig godkjenning som teknisk leder for skadeverksted 02. Det skal betales gebyr ved søknad om personlig godkjenning som teknisk leder for skadeverksted 02. Den som var teknisk leder ved et godkjent verksted som per 1. november 2020 tilbød arbeid på kjøretøy med omfattende skader, må innen 1. november 2022 søke om personlig godkjenning som teknisk leder for skadeverksted 02. Godkjenningsbeviset får man ved å dokumentere fagbrev som skadereparatør, relevant praksis og tilleggsopplæring for omfattende skadereparasjoner. Det skal betales gebyr for behandling av slik søknad. Se mer informasjon om særordningen for skadeverksted 02 i punkt 1.3.5.2.

1.6.4.3

Til fjerde og femte ledd

Den som før 1. november 2020 allerede var teknisk leder eller stedfortreder ved godkjent kjøretøyverksted i en verkstedkategori som er videreført i verkstedforskriften, må innen 1. november 2022 få personlig godkjenning fra Statens vegvesen. I disse tilfellene vil Statens vegvesen automatisk innvilge personlig godkjenning i riktig verkstedkategori, og sende ut godkjenningsbevis. Det skal ikke betales gebyr for godkjenningsbeviset. Den som har vært i rollen som teknisk leder/stedfortreder på en utgående verkstedkategori, må innen 1. november 2022 melde til Statens vegvesen hvilken verkstedkategori vedkommende skal ha personlig godkjenning for. Den som skal bli registrert i rollen som teknisk leder eller stedfortreder og ikke var registrert som dette per 1. november 2020, må søke om personlig godkjenning som teknisk leder/stedfortreder hos Statens vegvesen. Søknaden må inneholde dokumentasjon på fagbrev og relevant praksis og en beskrivelse av hvilken godkjenning (verkstedkategori) det søker om. Det skal betales gebyr for behandling av en slik søknad. Dette gjelder også selv om man har vært teknisk leder eller stedfortreder tidligere, men var meldt ut av denne rollen før 1. november 2020. Man kan søke om personlig godkjenning som teknisk leder via Din Side på www.vegvesen.no.

1.6.4.4

Til sjette ledd

De nye kravene til utforming og innhold i kvalitetsstyringssystemet (§§ 13-15, punkt 4.4) innebærer at virksomheter i drift per 1. november 2020, innen 1. november 2022 må få oppdatert sitt kvalitetsstyringssystem. Virksomheter som godkjennes første gang fra og med 1. november 2020, skal oppfylle kravene i §§ 13-15.

Gjeldende verkstedforskrift trådte i kraft 1. november 2020. § 14 femte ledd trer først i kraft når Statens vegvesen bestemmer.

Endringslogg

Dato 05.01.2021

Endring Punkt 1.6.1 § 20: Lagt til nytt avsnitt i kommentaren: Det er ikke lenger et krav at underskrift skal være innmeldt til Statens vegvesen på fastsatt skjema, og dette skal heller ikke etterspørres på trafikkstasjonene. Det vil si at tekniske ledere/stedfortredere ved kjøretøyverksted som er registrert i denne funksjonen hos Statens vegvesen, i regi av at de er registrert hos Statens vegvesen, kan kvittere ut kontrollsedler utstedt i utekontrollen. Det samme gjelder for faglige ansvarlige i virksomheter med særlig arbeidstillatelse registrert hos Statens vegvesen.

07.01.2021

Presisering i kommentarer til § 7a punkt 1.3.2.3 om at avgrensningen mot ombygging blant annet innebærer at det eksempelvis ikke vil være tillatt å endre motoreffekt og/eller avgassverdier ved hjelp av elektronisk tuning («chip tuning») gjennom mobile verkstedtjenester.

07.01.2021

Presisering i kommentarene til § 3 punkt 1.2.1.2 om at motorsykkel- og mopedverksted i regi av sin godkjenning tillates å tilby arbeid også på ATV-er klassifisert som traktor. Det samme gjelder godkjent traktorverksted som skal tilby arbeid på ATV-er registrert som motorsykkel/moped.

11.02.2022

Ny versjon av retningslinjene med presiseringer og tilføyelser flere steder i dokumentet.

Statens vegvesen Pb. 1010 Nordre Ål 2605 Lillehammer Tlf: (+47) 22 07 30 00 firmapost@vegvesen.no vegvesen.no

Tryggere, enklere og grønnere reisehverdag