INNLEDNING Kjøpmannen står på havna i den nordtyske byen Lübeck, på en øy i elva Trave, og følger nøye med mens lydene av arbeidsfolk som anstrenger seg, fyller lufta. Sjauere og sjøfolk snakker, roper, dirigerer – forsiktig der! Litt til, litt til … Stopp! Tønne etter tønne med tysk øl bukseres langs kaikanten og heises over i det enmastede skipet som dupper rolig i elva. Farkosten fylles opp med tønner og sekker. Øl, malt, mel, humle og salt. Måkeskrik blander seg med lyden av arbeidende mennesker, bjeffende hunder, kjerrer og vogner. Iblant høres kirkeklokkene fra den praktfulle Mariakirken, et par hundre meter oppi bakken ved enden av Visstrate – Fiskegaten. Lasten bringes trygt ned i lasterommet, som fylles opp med varer som tilhører flere kjøpmenn. Med ekstra forsiktighet bæres en utskåret jomfru Maria-figur fra et av Lübecks treskjærerverksteder om bord, den er vakkert malt med sterke farger og kappe av bladgull og skal pryde en kirke i en eller annen fjordarm langt nord. Når lasterommene er fulle, kunne det være fristende å stable ekstra frakt oppå dekket, men det er strengt forbudt. Lasten skal stues trygt og stabilt, og varene skal ikke ødelegges av saltvann fra sjøsprøyten. De fleste eierne blir igjen på land, andre er allerede på plass i Bergen i Norge, der de vil ta imot lasten. Mens kjøpmannens varer lastes, losses andre båter og prammer for sine varer – korn, tømmer og voks fra Preussen og Baltikum,
7