og Himmelhuset
UNNI LINDELL
KAPITLER
NYTT HJEM IGJEN
evy windeltorp dyttet brillene lenger inn på nesa og stirret ut gjennom frontruta på bilen Folk hastet hit og dit gjennom gatene i Steinby, som om ingenting hadde skjedd
Det kjentes ut som hun hadde en stor og tung stein i magen igjen Hun hadde lyst til å gråte, men det gjorde hun aldri
Zesan, som jobbet i Barnehjelpsetaten for omplassering av barn, kjørte mot utkanten av den lille byen, der hun skulle bli levert
til en pensjonert politidame som het Alfhild
Rogne
Evy hadde den magiske røde strikkejakka på seg, selv om det var sommer og sola stekte i asfalten Den gjorde henne trygg
På fanget hadde hun en bærepose med nattkjolen og tannbørsten sin oppi
Nå hadde hun bodd noen dager hos Zesan, i det koselige huset hans på landet, sammen med katten Tråkkenberg Men Zesan hadde sagt at katten hennes måtte bli igjen hos ham, fordi Evy skulle bo i øverste etasje i et veldig høyt hus, og Tråkkenberg var en utekatt som trengte å snuse på gress og natur Men Evy hadde lagt en hemmelig plan om å hente katten sin, og det skulle skje om få dager
Etter at mormor ble kidnappet fra herskapshuset i Engelsviken, hadde ikke Evy hatt noe eget hjem Mormor ble bortført av to menn fordi hun var rakettforsker og matteekspert og hadde funnet opp en hemmelig formel om tid Den var så verdifull, den formelen
Ingen trodde på det Evy fortalte, verken politiet eller andre voksne Alle sa at hun bare diktet opp og fantaserte og løy Og at det ikke fantes noe sted som het Engelsviken
Men Evy visste at hun kom til å finne igjen mormoren sin
Før mormor ble tatt, ga hun Evy den gamle strikkejakka hun selv hadde hatt som
barn Ingen, bortsett fra den nye vennen Tiger, visste at den verdifulle formelen var sydd inn i fôret bak på den magiske jakka Evy hadde ikke sett arket med formelen selv engang, men hun kunne kjenne konvolutten gjennom silkestoffet på ryggen Da mormor ga henne jakka, hadde hun sagt at Evy måtte vokte den som gull Til vi ses igjen, hadde hun sagt Evy hadde vært på nippet til å ta en saks og klippe den ut, men hver gang hadde noe stoppet henne Den lå trygt der den lå Kanskje Alfhild Rogne kunne hjelpe henne å finne igjen mormor?
«Vi er fremme», sa Zesan og forsøkte å finne en ledig parkeringsplass foran høyhusene som sto på rekke og rad foran dem
«Kan du prøve å bli værende her litt lenger enn på det forrige stedet?» Han svingte inn på en ledig plass og slo av tenningen
«Jeg kan ikke love noe», sa Evy mens hun rettet på de runde brillene og gikk ut av bilen Hun klarte ikke å slutte å være en snushane og lage bråk Og derfor måtte hun stadig flyttes til et nytt fosterhjem
Hun visste at hun ikke gjorde det lett for Zesan Han var tross alt ikke faren hennes
Faren hadde stukket av da Evy var liten
Og moren hennes var død
Etter at mormor forsvant, hadde Zesan plukket henne opp på en bussholdeplass
Noen fremmede hadde meldt inn at det satt en jente alene i skuret, med en bag og en svart katt på fanget Så ble hun tatt vare på av Urd og Tobby De jobbet også i Barnehjelpsetaten, men var veldig masete Særlig
Urd Det var Zesan hun likte best
Hun pekte på den nærmeste blokka «Er det der jeg skal bo?»
«Ja», sa Zesan «I tiende etasje bor Alfhild
Rogne »
Evy kikket oppover den store fasaden
Husene her var så høye at det virket som om de vokste rett inn i himmelen Flere barn skatet på parkeringsplassen Lydene fra skateboardene laget ekko mellom murveggene
Zesan åpnet bagasjerommet og tok ut den store kofferten hun hadde fått låne av ham
Inni den lå det noen få klær, den blomstrete
esken med familiedokumentene og bøkene hun hadde fått av mormor
Evy kneppet den magiske røde strikkejakka helt igjen, selv om det var varmt Mormor hadde hatt den da hun var liten Det var som om den var strikket av glødende garn Hun strøk hendene over det lysegrønne tyllskjørtet hun hadde utenpå buksa Det hadde også mormor brukt som liten
«Ok», sa Zesan og tok et godt grep om kofferten hennes
Inne i oppgangen var det skriblet noen ord på veggen med gul, rød og lilla spraymaling
Zesan trykket på heisknappen Det var et grønnaktig lys i heisen I speilet så Evys ansikt skummelt ut, for bak de runde brillene hadde hun tegnet noen svarte lemurlignende rundinger rundt øynene, noe hun pleide å gjøre for å se skumlere ut Heisen laget en summende lyd, så begynte den å stige oppover og oppover Zesan la hånden på hodet hennes, og hun lente seg litt inntil ham Nest etter mormor og katten Tråkkenberg var Zesan den hun
likte best Og så kom Tiger, som hun var blitt kjent med det siste stedet hun hadde bodd Siri og Willy Ørnenese bodde i etasjen over Tiger
Siri var veldig snill, men Willy hadde vært
skummel Evy kalte ham bare Ørnenesa, fordi han hadde så stor nese Evy hadde stelt i stand en katastrofe der, så Ørnenesa og Siri ville ikke ha henne lenger
Evy kikket opp på Zesan «Kommer du og henter meg hvis jeg ikke trives?»
Han sukket og trykket på ringeklokka til leiligheten i tiende etasje «Kan du prøve å ikke lage trøbbel? Alle de crazy tingene du gjør »
Det tok litt tid før Alfhild Rogne åpnet døra, men plutselig sto hun der, høy og tynn Hun hadde langbukser og en svart bluse
på seg Og håret var kort og grått Hun så streng ut
HIMMELHUSET
«hallo», sa zesan og rakte frem hånden «Da kommer jeg med Evy Windeltorp »
Alfhild Rogne stirret ned på henne Evy stirret tilbake Alfhild Rogne sa bare et kort «hei, og kom inn». Hun sa ingenting på den litt for korte strikkejakka, tyllskjørtet eller rundingene Evy hadde rundt øynene
Zesan satte Evys koffert fra seg på gulvet, men Evy trykket fortsatt bæreposen med nattkjolen mot magen, som et skjold
På en henger i gangen hang det som måtte være Alfhild Rognes gamle politiuniform Inne i stua hadde hun ikke dekket på med noe Så Zesan skulle ikke få ta en kaffe med dem før han forlot henne?
«For en utsikt du har, Alfhild», sa Zesan og gikk bort til det store vinduet
Det var ikke så mange bilder på veggene, eller like mange blomsterpotter som det hadde vært hos Siri og Willy I vinduskarmen lå det noen barnebøker Alfhild Rogne hadde nok hatt flere barn her før henne, tenkte Evy
«Åh», glapp det overrasket ut av Evys
munn Dette var jo helt perfekt Herfra kunne man se utover hele Steinby og langt ut på landet Evy rettet på brillene og fikk øye på
Sirkus Oldenburg ved parken Der hadde Tiger og hun vært for bare noen få dager siden Det sto et lite rødt flagg i toppen av teltet
Nå så hun Tuskerud skole også Skulle hun fortsatt gå på den skolen, tro? Og jammen klarte hun å følge gatene med blikket, fra skolen og bort til bygården der Siri og
Willy Ørnenese bodde
«Jeg kan se bygården der Tiger bor», sa Evy høyt
«En tiger?» Alfhild Rogne så på henne
«En gutt jeg går sammen med på Tuskerud skole »
Zesan sukket «Du skal ikke til Tiger Foreldrene hans vil ikke ha noe mer med deg å gjøre »
«Var det den bygården du raserte?» Alfhild Rogne sto plutselig ved siden av henne med armene i kors Evy stirret ut gjennom vinduet
«Hun raserte ikke hele bygården » Zesan smilte nervøst Alfhild var høyere enn Zesan
Han så litt flau ut «Det var bare halve taket som raste ned», sa han «De taksteinene var nok gamle og dårlige Ungene klatret på taket Evy er jo litt vill og voldsom, men hun er snill »
«Jeg er vel ikke direkte snill», sa Evy og kjente varmen fra den magiske jakka mot kroppen
Hun kikket opp på den pensjonerte politidamen, så sa hun: «Jeg gjør ingenting med vilje Bare når jeg må For å redde situasjonen »
«Jeg kan love deg at her blir det ingen situasjoner å redde», sa den nye fostermoren
«Jeg må finne igjen mormoren min», sa Evy «Og det skal du få hjelpe meg med »
Alfhild Rogne sperret opp øynene
Zesan ble rød i ansiktet «Jeg må gå nå Jobben kaller »
Evy stirret sint på ham Det var Zesan som hadde sagt at Alfhild Rogne kanskje
kunne hjelpe henne med å finne ut noe mer om hvor mormor var blitt av Skulle ikke
Zesan si det før han gikk? Det var jo derfor Evy hadde sagt ja til å bo her
Zesan trodde på historien Evy fortalte
Det var bare så vanskelig å bevise at den var sann, siden ingen fant igjen det stedet som Evy mente het Engelsviken
Zesan tok hintet til slutt «Det er noen papirer oppi Evys koffert Evy vil gjerne at du ser på dem I morgen kommer Urd og
Tobby for å se til deg, Evy», sa Zesan
«Det er ikke nødvendig», sa Evy Hun pusset brillene på jakka og satte dem på nesa igjen
Zesan så på Alfhild Rogne «Da kan du spørre dem om hva du vil Ingen har jo klart
å finne herskapshuset der Evy påstår at hun bodde sammen med mormoren sin »
Zesan ga Evy en klem, og hun kjente den stramme lukta av skinnjakka han alltid gikk med
«Da går jeg, Frøken Snushane», sa Zesan
Evy snudde seg ikke
«Det er greit», sa Alfhild
Så var Evy plutselig alene, i dette høye himmelhuset, med en kald og fremmed politidame
fr ø k en SNU S H ANE
Evy Windeltorp, alias Frøken Snushane, blir nok en gang flyttet til et nytt hjem. Nå til den tidligere politietterforskeren Alfhild Rogne, i tiende etasje. Alfhild er snill og får Evy til å føle seg trygg.
Men i blokka er det noen som sniker seg inn i leilighetene om natten og stjeler. Evy vil finne tyven. Heldigvis har hun en magisk strikkejakke som gir henne styrke og mot. Og det trengs virkelig, for plutselig dukker Evys slemme onkel, Walter Windeltorp, opp. Han er på jakt etter den verdifulle formelen som mormor har laget, og som er sydd inn i jakka.
Frøken Snushane og Himmelhuset er andre bok i en serie for barn i alderen 7 til 12 år.
Bøkene kan leses hver for seg.