Skip to main content

K7 Bulletin #4 2025

Page 1

Ida Wolden Bache – Vi må forberede oss på mer uro i økonomien

Dobbeltstudenter NHH + UIB = Sant?

SIDE 17

SIDE 10-11

+

Tirsdag 4. november 2025 • Årgang 62 • Utgave nr. 4 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Svæveru’ fyller 75 år

Anmeldelse - Ville Vesten SIDE 20-21


DEBATT 3 Leder: Når skal vi ta steget? 4-5 NHH is failing their international students 6 Derfor bør studenter bry seg om Norgespris 7 Studentoligarkiet NHHS 8 Klageboksen: Vi vil høre din mening 9 Ingen konger, ytringsfrihet og diktatur – demokratiets grav?

www.k7bulletin.no Helleveien 30 5042 Ber­gen

ØKONOMI & SAMFUNN 10-11 “Skal vi ta en pause?” sa ingen dobbelstudent noen gang

Ansvarlig redaktør Oskar Bondkall

12 Identisk eksamensoppgave fra fjorårets MET3 13 Nobel, vekkeklokker og håndvask 14-15 Hvorfor i helvete blir alle konsulenter? 16 Lynkurs i ansvarlig kaffedrikking 17 – Vi må forberede oss på mer uro i økonomien 18 Reklame: KPMG

KULTUR 19 Things to do in Bergen During Winter 20-21 Anmeldelse: Svæveru’ 75 år - Ville Vesten 22-23 Bulle tester: Bergens beste nattmat 24-27 Anmeldelse 5. kullshow: Exit 28 Morgendagens Næringsliv

Nyhetsredaktør Jørgen Lund Johannessen

Økonomiansvarlig Peter Schjelderup-Aslesen

Økonomi- og samfunnsredaktør Kaja Flote

Markeds- og digitaliseringsansvarlig Jasmine Athea Næss

Debatt- og kulturredaktør Eivind Nejad-Trondsen

Trykkredaktør Oscar Klaussen

Journalister Albert Skjelbred Ane Øvrelid Solås Derek Liang Emil Lund Skålsvik Halvor Grøstad Jakob Berg Jakob Myrbakk Jonas Stockkamp Jørgen Thorud Kenan Viteškić Kennedy House Knut Kristian Dave Kristian Haaland Emhjellen Lars Joakim Jørstad Linn Xi Nordby Magnus Elias Dahl Mahdi Rahimi Mari Hytten Skyvang Marie Kolnes Marcus Hesselberg Ness Maya Ester Jourabchi Herén Noah Langeland Peder Bjune Horgen Rodolfo Bianchini Sissi Petronella Nilsen Tia Kroenke Victoria Fuglerud

Fotografer Aurora Østbye Catalin Chitu Kaja Flote Kenan Viteškić Oskar Bondkall Silje Katrine Robinson Ekstra takk til Fredrik A. Kolberg-Pettersen Johanne-Marie Haanes Ola Sleen Jenssen Sondre Bjelvin Haukedal Therese Ræder Ådne-Andrè Leirpoll Trykk Schibsted

Kontakt oss på: red@k7bulletin.no Denne utgaven er laget med støtte fra Velferdstinget Vest


LEDER

K7 Bulletin tirsdag 4. november

3

Når skal vi ta steget?

ANSVARLIG REDAKTØR, OSKAR BONDKALL FOTO: KAJA FLOTE

NHH satser tungt på å transformere profilen sin for å bli en mer internasjonalt fokusert skole. Er dette noe NHHS skal følge etter? Forrige semester ble IC og MEBA slått sammen til Globus, som har gitt NHHs internasjonale studenter et felles forum å samles i. Dette var et nødvendig tiltak, ettersom NHH får flere og flere internasjonale masterstudenter, i tillegg til BEDS-studenter fra både nært og fjernt. I både denne og forrige utgave av Bulle har jeg mottatt innlegg fra Globus-styremedlemmer og Bullejournalister Kennedy House og Tia Kroenke. Innleggene retter kraftig skyts mot både NHH og NHHS, med inkludering og integrering av internasjonale studenter som tema. Det er åpenbart at internasjonale studenter er misfornøyde med tilværelsen på NHH. Kritikken dreier seg for det meste om håndteringen rundt internasjonale studenter under årets fadderuke, inkludering i NHHS, særlig med tanke på språk, og generell dårlig informasjonsflyt fra skolen om hvordan det er å være ny student i Norge. Det er åpenbart at det begynner å utspille seg en drakamp i NHHS som vil få ganske store implikasjoner for fremtiden. Vi har en høylytt side som ønsker større fokus på inkludering av internasjonale studenter, og en litt mer diskret side som

ønsker å bevare, om ikke styrke, norsken. Det er kanskje ikke så populært å stå frem i Bulle om du ønsker å styrke norskbruken, for jeg har ikke mottatt noen innlegg om det. Dersom dette er en drakamp i studentforeningen, mener jeg tiden er moden for at debatten rundt temaet skal tas opp. Ser det ikke rart ut at studentmassen kommer med kritikk mot både studentforeningen og skolen, uten at det kommer noen svar?

hadde engelsk øverst og norsk nederst – et lite tiltak, som ga sterkt inntrykk. Jeg er veldig spent på hvordan dette kommer til å utvikle seg de neste årene. Kommer Globus til å forbli en vaktbikkje for internasjonale studenter som sørger for at de ikke blir feiet til side av resten av NHHS, eller kommer Globus selv til å bli en parallell studentforening for internasjonale studenter? Kanskje handler dette til syvende og sist

“Velferdsoverskuddet for internasjonale studenter vil bli langt større enn velferdstapet for norske studenter om engelsk brukes mer bredt i NHHS’ største samlingsarenaer.” I mine øyne er det naturlig at UKEN, Symp, BC, foreningsmøter og generell informasjonsflyt har engelsk som lingua franca, men at grupper ellers får regulere dette selv. Velferdsoverskuddet for internasjonale studenter vil bli langt større enn velferdstapet for norske studenter om engelsk brukes mer bredt i NHHS’ største samlingsarenaer. Årets Kjernestyre har gjort mye godt for dette, og informasjonsflyten har blitt merkbart bedre. Jeg bet meg spesielt merke i at nyttårsmailen til stud.NHH fra daværende ferske leder Mathias Weisæth

om å finne balansen, ved å åpne dørene uten å miste særpreget. Dersom NHH skal lykkes med sin internasjonale satsing, må NHHS være en aktiv del av samme utvikling. Det gjelder også for foreningens egne organer og medier, som Bulle. Produseres det flere artikler på engelsk i Bulle nå enn når jeg ble med? Absolutt. Kommer Bulle til å bli en helengelsk avis i løpet av de neste fem årene? Trolig ikke. Er dette en utvikling og fremtid som speiler resten av NHHS? Med stor sannsynlighet.

ENGLISH SUMMARY Recent articles in Bulle have brought forward growing frustration among international students at NHH, particularly relating to inclusion, language barriers, and communication. Their concerns point to a larger shift within the student body: a visible tension between those advocating for a more international and accessible student environment and those who want to protect Norwegian language, culture, and traditions at NHH. Whether Globus will continue to act as a watchdog for international student interests or evolve into a parallel student community remains to be seen. What is clear, however, is that the direction taken in the coming years will shape the student culture at NHH for a long time to come.


4

MENING

K7 Bulletin tirsdag 4. november

Opinion: NHH is failing their international students

FOTO: OSKAR BONDKALL

Leaving your family, friends, and practically everything you know to move abroad for a prestigious education is a daunting task. You arrive in a foreign country filled with hope, eager to make new friends, learn a new culture, and build a foundation for your career. Yet, the reality upon arrival often tells a different story. Kennedy House

This is a comment written by editorial staff, and it only expresses the views of the writer. Adapting to a foreign school system and daily life in a new country is possible, but it demands effort and resilience. Being a student from a different culture and language can feel like being invited to a board game night at a friend’s house. The directions to the apartment were unclear, and by the time you finally arrive, everyone else already knows the rules. You must learn as you play, often with a few missing pieces. You can still succeed, but only after more failed attempts than your peers who grew up knowing the unspoken rules. Not all students at NHH come from the same background, culturally or financially. Expecting all students to play the ‘game’ of university without the same rules and expectations is a disservice to the diversity of the student body.

NHH: Global School, Local Blindness NHH brands itself as “educating the leaders of a global future.” Yet without meaningful inclusion, that promise rings hollow. International students, particularly those in the BEDS and full-time master’s programs, face a series of avoidable barriers that make studying at NHH unnecessarily difficult. From visas and D-numbers to opening bank accounts or registering a phone, nearly every international student encounters the same bureaucratic maze. These issues are not unique to Norway, but at an institution that calls itself international, they should not be this pervasive. As the head of the international student society, I have yet to meet an international that has easily navigated the bureaucracy of Norway without support. If NHH truly wants to act like a global institution, it must improve the systems

that support its international community. The administration could start by implementing the below support systems: Creating clear, accessible pre-arrival information. NHH’s current online resources are fragmented and outdated. Key information about visas, housing, transportation, and phone or bank registration is scattered across multiple pages and buried several links deep. Most leading universities provide centralized and intuitive international student portals that consolidate everything in one place. Try searching “international student” for Copenhagen Business School or Stockholm School of Economics, and you will find comprehensive step-by-step guides. NHH’s version appears fourth under “new student,” requiring unnecessary searching and guesswork.

Establishing a dedicated International Support Office. International support should not end when students arrive in Bergen. A single point of contact for documentation, credit transfers, and residence permits would drastically reduce confusion and stress. Many peer institutions have permanent

KENNEDY HOUSE, LEADER OF GLOBUS FOTO: PRIVAT


MENING

K7 Bulletin tirsdag 4. november

staff focused on these needs—ensuring that support is ongoing, not seasonal or dependent on individual goodwill. Recognizing beginner-level Norwegian courses across all study levels. Currently, A1 and A2 Norwegian courses (NOR10 and NOR11) only count toward bachelor’s progression, while only the B2-level course (ELE426) counts for master’s students. This structure discourages early language learning, even though integration into Norwegian life depends on it. Students balancing full course loads should not be penalized for investing time in learning the local language. Recognizing these courses for credit would be a small but meaningful step toward supporting integration. These measures are not ambitious, they are fundamental. They would allow international students to focus on their studies instead of navigating administrative hurdles, and they would strengthen NHH’s credibility as a genuinely international business school. Many other internationally leading schools have these pages and documentation already easily accessible for students. Google “[top business school] international” and you’ll see amazing international resources for all students. For a great example, Copenhagen Business Schools offers clear to navigate links, step-

by-step instructions on what you need when you arrive on campus and more. Or see the Stockholm School of Economics international student guide that has everything a new student would need to know about moving to Sweden. NHHS: Inclusion Starts With Language and Action Student life at NHH revolves around NHHS, the student union. While its mission is to represent all students, its current systems and communication often exclude many of those it claims to serve. Two issues stand out: language and representation. Language. Despite NHH’s international profile, most NHHS events and announcements are still in Norwegian, even when marketed to all students. The fifth-year celebration and the World Mental Health Day panel are examples of events where international students were effectively left out, not by design, but by default due to the language barrier either in the event or through the marketing. When English is the teaching language of entire programs, it should also be the practical language of inclusion on campus. Low international engagement is often cited as the reason not to make changes, but the cause runs the other way, exclusion breeds disengagement. If students

cannot understand invitations or announcements, participation will naturally remain low. NHHS should therefore adopt a simple standard: events open to all should be bilingual, and any event held only in Norwegian should be clearly marked as such clearly. English is not a replacement for Norwegian; it is a tool to ensure equal access to the community that all students contribute to. Representation. NHHS strategy and decision-making tend to reflect the voices of already active students, leaving out those who feel disconnected or uncertain about how to get involved. A slogan for the future strategy of NHHS like “Lead, Learn, and Belong” means little if the systems of participation reinforce the same narrow circles. Genuine representation requires reaching the students who are not yet engaged, through informal interviews (aka a conversation) and leadership onboarding and training that lowers the barrier to participation at the board level of groups in NHHS. These are modest changes, but they signal an organization willing to reflect on itself and evolve. NHHS does not suffer from bad intentions, but from inertia. If it truly wants every student to lead, learn, and belong, it must first ensure that every student can understand, participate, and be heard. Inclusion begins not with slogans, but with

5

language, access, and action. Conclusion The burden of assimilation and cultural exchange currently falls entirely on international students. NHH has the talent, brand, and resources to be a world-class institution. However, until its systems, communication, and culture reflect that ambition, many international students will continue to feel like guests at their own university. Students who come to Bergen with hopes of building a future in Norway often leave discouraged, put off by the integration challenges they face. These issues are nearly universal among international students and could be solved through better communication and documentation. Change does not require grand gestures, only attention and accountability. Faculty and administrators can start by building proper support systems. NHHS can set an English-language standard for open events. And students, Norwegian and international alike, can start by simply inviting each other in. If NHH truly wants to prepare global leaders, it must start by practicing inclusion on its own campus. The next generation of economists, innovators, and executives is already here. It’s time to give all of them equal opportunities, and a seat at the table.


6

MENING

K7 Bulletin tirsdag 4. november

Derfor bør studenter bry seg om Norgespris

FOTO: AURORA ØSTBYE, FOTO NHHS

Så nyhetsbevisste som vi på NHH liker å tro vi er, har nok de fleste fått med seg debatten om Norgespris, selv om det sjelden er et tema som diskuteres på lik linje med CAPM og hvor man skal på byen fredag. Ådne-Andrè Leirpoll & Ola Sleen Jenssen

Men for de studentene som ikke befinner seg i drabantbyen Hatleberg, med inklusiv strøm, kan det faktisk være penger å spare med denne nye ordningen frontet fra venstresiden. Og for de som fortsatt ikke har fått med seg hva dette er, så er Norgespris statens nye fastprisordning på strøm. Fra oktober i år kan du binde deg til 50 øre kilowattimen, uansett vær, vind og temperatur. Ordningen er et alternativ til strømstøtten som har eksistert siden 2021, og som i sin tid også ble diskutert frem og tilbake. Velger du Norgespris er det også verdt å nevne at dette medfølger en bindingstid ut 2026. Men hva betyr det i praksis? Når strømprisene er høye, lønner det seg med Norgespris. Når prisene er lave, er dagens strømstøtte mer gunstig. Du kan ikke kombinere ordningene, og velger du det ene, mister du det andre. Å velge mellom strømordningene minner litt om å sette sammen en portefølje, der det gjelder å spå fremtiden riktig. Problemet er bare at i strømprisens verden finnes det ingen innsideinformasjon, bare ren gjetting Og hvordan påvirker dette oss studenter? Har du en fastprisavtale, kan du lene

deg tilbake og slippe å ta stillingen til Norgespris i det hele tatt, du er i praksis på Hatleberg-nivå. Men for alle oss andre som har egen strømavtale eller får fakturaen rett i fanget, kan det være verdt å ofre fem minutter på å sjekke om Norgespris faktisk gir litt mer å rutte med Dette krever verken kompliserte Excel-ark eller brekkstangsformelen, for heldigvis finnes det aktører som gjør jobben enklere for oss. Det aller letteste innebærer for de som disponerer sin egen strømavtale vil være å logge inn på elhub. no, som er Norges egen plattform for innsamling og distribusjon av strømdata. Her vil en få en enkel oversikt over hvorvidt Norgespris historisk vil lønne seg for deg. Om utleier sitter på denne informasjonen kan det også være lurt å sende en melding og høre hvorvidt vedkommende har tatt stilling til Norgespris, og gjerne gi personen samme informasjon som nevnt over. Så dersom du har et par minutter å avse fra verdifull saltid, kan det fort vise seg at du får noen ekstra kroner å rutte med i de kalde vintermånedene. Og basert på årets labre bud under internaften ser det ut som også vi NHH-studenter tar imot ekstra penger der det kan finnes!

ENGLISH SUMMARY Many NHH students have heard the debate around Norgespris, the government’s new fixed-price electricity scheme. From October, you can lock in 50 øre per kWh until the end of 2026, but you give up the current electricity support if you choose it. When power prices are high, Norgespris pays off; when prices are low, today’s support is better, a bit like a portfolio choice, just without any way to predict the future. For students with their own electricity contract, unlike those with all-inclusive rent, it can be worth checking whether Norgespris could save you money. The simplest way is to log into elhub.no and see how the deal would have worked for you historically, or ask your landlord if they have considered switching. A few minutes of checking might put a bit more money in your pocket this winter.

FOTO: PEXELS


MENING

K7 Bulletin tirsdag 4. november

7

Kommentar: Studentoligarkiet NHHS

FOTO: SILJE K. ROBINSON

Det er paradoksalt at en Handelshøyskole, som dyrker konkurranse og innovasjon, har et valgsystem som i praksis hindrer reell konkurranse i studentdemokratiet. ENGLISH SUMMARY SONDRE BJELVIN HAUKEDAL

På Norges mest innflytelsesrike handelshøyskole er det slik at, uimotsagte kandidater som stiller til valg for prestisjetunge stillinger i NHHS, har blitt et sikrere «høst-tegn» enn at regn og gråvær brer seg over byen mellom de syv fjell.

hele fem uavhengige kandidater, fordelt på fire posisjoner, mot 35 valgbare stillinger, ligner NHHS sitt «studentdemokrati» i større grad et oligarki. Der du kun får muligheten til å tiltre disse vervene dersom du kjenner de riktige folkene.

Høstvalget er på trappene Lytter man godt etter hører man, i den historiske røde NHHS-gangen, at årets høstvalg vil gå inn i historiebøkene. Det er nemlig slik at hele fire kandidater stiller til motmæle mot KS-blokken, OlimpiKS. Historisk lavmål tenker du kanskje? For på en skole der en av de eneste fellesnevnerne gjennom alle kurs er konkurranse, skulle man trodd det fantes en reell kappestrid om disse vervene. Likevel er det slik at denne «konkurransen» applauderes som historisk sterk, noe den er sammenlignet med tidligere år. For det har ikke vært kamp om Kjernestyrets lederverv siden 2020, og man skal se tilbake til 2012 før man finner et valg så mangfoldig som i år. Når man ser en valgutspørring med

Strukturelle problemer Siden første dag på NHH lærer vi at konkurranse bidrar til både utvikling og innovasjon, men også presser uproduktive aktører ut av markedet. Denne innsikten virker å ha gått i glemmeboken da studentforeningen sin valgstruktur ble utformet. Det er tydelig at NHHS har strukturelle utfordringer når det kommer til å velge sine arvtagere. En måte å adressere dette problemet på er å nødvendig å formalisere valgprosessen gjennom å engasjere de halvårlige foreningsmøtene, og utnevne en valgkomite som står ansvarlig for å behandle søknader og innstille på kandidater til høstvalget. Ved å omstrukturere valgsystemet kan vi sikre reell konkurranse og passe på at

det ikke er de som kjenner flest, men de som passer best, som blir valgt!

NHH prides itself on competition and innovation, yet the student association often ends up with uncontested elections for top roles, a more reliable autumn tradition than Bergen rain. This year is being described as historic because four candidates are challenging the KS bloc, OlimpiKS, but five independents across 35 positions is still far from a vibrant democracy. Rather than true competition, NHHS risks resembling an oligarchy where major roles tend to go to those with the right network. Strengthening the system could involve formalizing elections by using the general meetings and establishing a nomination committee that reviews applicants and recommends candidates. That would help ensure that the people best suited for the roles, not just the most well-connected, are chosen.

FOTO: ASKER HØYRE


8

MENING

K7 Bulletin tirsdag 4. november

Klageboksen: Vi vil høre din mening

Høsten har senket seg over NHH. Det blir mørkere, salene fylles raskere, og det betyr én ting: Eksamensperioden nærmer seg med stormskritt. Johanne-Marie Haanes

Nå kommer den klassiske erkjennelsen: Man skulle jobbet jevnere gjennom året. Man er ikke helt à jour, og stresset stiger. Samtaler i gangene handler plutselig om hva som er eksamensrelevant, hvordan eksamen faktisk blir, og hvorfor ingen forstår Power Apps i MET3. Du kjenner kanskje på frustrasjon, over en foreleser som ikke gjør en god nok jobb med å forklare eksamensform, eller at du ikke får plass i lesesalen kl. 12. Det er eksamensperioden. For min del får dette meg til å tenkte på alt jeg mener burde vært bedre med studiehverdagen på NHH, og jeg vet mange føler det samme. Man merker det i samtalene i gangene, i lunsjen og ikke minst på Jodel. Engasjementet for hva som burde vært bedre, er aldri høyere enn i eksamensperioden. Selv om det ikke er bra at folk er frustrerte, verdsetter jeg som leder av Studentpolitisk utvalg (SPU) alt av engasjement. For vi i SPU ønsker å jobbe for at deres meninger skal bli hørt! Men vi i SPU får ikke med oss alt.

Derfor finnes klageboksen. Klageboksen er en lavterskel kanal der du kan sende inn alt fra frustrasjon over eksamensform, dyr kantinemat, for få lesesalsplasser, dårlig informasjon om eksamen eller hva enn som påvirker studiehverdagen din. Det er lett å lufte frustrasjon med venner, men det hjelper lite om det ikke blir sendt videre til de som faktisk kan gjøre noe med det. SPU representerer studentene i utvalg på hele skolen. Vi løfter saker til institutter, ledelsen og eksterne aktører. Vi jobber for å finne løsninger – men da må vi vite hva dere faktisk mener. Vil du ha snus i kantina? Treningssenteret åpent lengre? Send det inn. Det virker kanskje lite, men det er helt avgjørende for at vi skal kunne representere deg og alle studentene på en god måte.

Vi trenger stemmen din. Så snakk gjerne med vennene dine i gangen – men ikke la det stoppe der. Send også inn det du brenner for til klageboksen (lenke her). Det er først når vi vet hva dere mener, at vi kan gjøre noe med det.

LEDER AV SPU, JOHANNE-MARIE HAANES

ENGLISH SUMMARY As exams approach at NHH, stress rises and frustrations surface about unclear exam formats, crowded study halls and everyday issues on campus. The Student Political Committee (SPU) wants to hear these concerns, but they cannot catch everything themselves. That is why the complaint box exists. Students can use it to share anything that affects their study life, from exam structure and cafeteria prices to opening hours and study space. Talking with friends is not enough if the feedback never reaches those who can make changes. SPU brings student input to NHH leadership and other decision-makers, so sending in your thoughts helps ensure your voice is heard and improvements can be made.


MENING

K7 Bulletin tirsdag 4. november

9

Ingen konger, ytringsfrihet og diktatur – demokratiets grav?

FOTO: CREATIVE COMMONS

I 2025 har det politiske landskapet i USA endret seg radikalt. Den føderale regjeringen har vært nedstengt siden 1. oktober, og massive protester har spredt seg over hele landet i form av No Kings-bevegelsen. Dette viser til et samfunn preget av misnøye, politisk uro og endringer som påvirker liv. Og et politisk parti preget av autokrati. Magnus Elias Dahl

I 2025 har det politiske landskapet i USA endret seg radikalt. Den føderale regjeringen har vært nedstengt siden 1. oktober, og massive protester har spredt seg over hele landet i form av No Kings-bevegelsen. Dette viser til et samfunn preget av misnøye, politisk uro og endringer som påvirker liv. Og et politisk parti preget av autokrati. No Kings-bevegelsen baserer seg på fredelige protester og markeringer. Budskapet deres er at USA ikke har noen konger, med bakgrunn i at Trump arrangerte en stor militærparade i forbindelse med sin 79-årsdag. Her så bevegelsen sin start, og siden da har den stadig styrket seg. 18. oktober ble det skapt overskrifter verden over da No Kings tok til gatene enda en gang. Det blir stadig tydeligere at Trump setter sin hånd om landet gjennom den fascistiske tonen som kan sees tydelig i det republikanske partiet. Nylig ble tusenvis av meldinger fra det republikanske ungdomspartiet lekket, og det ble avslørt at de

fleste virket til å ha ekstremt høyrevridde og fascistiske ordninger. Kanskje de tror autokrati er kult? Og spesielt ved utkommandering av nasjonalgarden i ulike byer og ved grensen er det tydelig at Trump ikke har noe problem med bruk av fysisk makt. No Kings-bevegelsen leser utkommandering av nasjonalgarden som et forsøk på å skape en “oss mot dem”-situasjon mellom ulike minoriteter og resten av befolkningen. Men Trump på sin side spiller i stor grad på at han gjør dette for å beskytte det amerikanske folk, som allerede virker splittet politisk. Så kan det hende at Trump bare utnytter en svakhet i et polarisert demokrati? Han er tross alt en opportunist. Samtidig er nok mye satt på spissen, og den formen for høyreekstremisme og autokrati man ser i dag bruker helt andre virkemidler. I Nazi-Tyskland var kino og teater mye brukt for politisk påvirkning, men når alle har mobiler og sosiale medier blir det i større grad en informas-

jonskrig enn tidligere. Man ser også at Trump i stor grad bruker makten sin på å forhandle nye budsjetter og kamper mot rettsvesenet. Spydig nok kan man påpeke at Trump kanskje hadde blitt likere Hitler hvis han faktisk ble dømt til fengsel... I all hovedsak virker det hele i større grad å ha med politisk splid og polarisering å gjøre. På et eller flere tidspunkt vil man ende opp i slike stadier i toparti-stater som USA, og med moderne virkemidler er det hele blitt en informasjonskonflikt. Trump på en side mener at venstresiden er korrupt og mye annet negativt, mens venstresiden mener det samme om Trump og andre på høyresiden. Dermed begynner begge sider å kaste rundt på løgner og usannheter i en politisk kamp, som er det siste et slikt politisk system under press trenger. For det virker ikke som at Trump ville brukt militærparaden til å krone seg selv. Kanskje han heller venter til han fyller 80? I så fall får man håpe No Kings og folket tar tilbake makten.

ENGLISH SUMMARY In 2025, the United States faces mounting political unrest. The government has been shut down since October, and the “No Kings” movement has grown after Trump marked his 79th birthday with a large military parade, fueling concerns about rising authoritarianism. Critics highlight extreme rhetoric in the Republican Party and Trump’s use of the National Guard as signs of division and power consolidation. At the core is deep polarization amplified by social media, with both sides accusing each other of corruption and extremism. Whether Trump’s actions reflect real autocratic ambition or political opportunism remains uncertain, but the No Kings movement aims to protect democratic norms and prevent power from concentrating further.


10

ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 4. november

“Skal vi ta en pause?” sa ingen dobbelstudent noen gang

ILLUSTRASJON: JASMINE ATHEA NÆSS

De beryktede “dobbelstudentene” har eksistert lenge. Det som før var et spesialtilfelle - han ene som gikk på NHH og jussen samtidig, har blitt den nye trenden. Men hvorfor holder det ikke med ett studie, og hvordan går regnestykket egentlig opp? Noah Langeland & Jasmine Athea Næss

ger hun til.

Silje Søderholm Andreårsstudent BØA, NHH + førsteårsstudent psykologi profesjon, UiB I likhet med oss, er Silje kjent med at flere og flere studerer dobbelt. Der NHH og juss er en naturlig faglig kombinasjon, innrømmer hun at profesjonsstudiet i psykologi ikke gir henne noen spesielle fordeler. – For min del handler det egentlig mer om at jeg ikke vet hva jeg vil, sier hun. Hun forventet ikke å komme inn, da snittet på profesjonsstudiet i psykologi

er høyere enn på NHH. I utgangspunktet var hun nummer 20 på ventelista. Men torsdagen i fadderuken kom beskjeden: hun hadde fått plass på studiet. – Da tenkte jeg at jeg ikke kunne si nei, for jeg måtte liksom ta den muligheten jeg fikk, forteller hun. Planen er å fullføre bachelor på NHH, og så fullføre profesjonsutdanningen. Bachelorgraden må kanskje tas over fire år for å minimere belastningen. – Det er jo sånn man må finne ut av. Også tenker jeg at det aldri er dumt å ha en bachelor i økonomi i baklommen, leg-

Ikke raktettforskning, akkurat Ved å gå på to studier med lite obligatorisk, kan man velge og vrake. Det blir kontinuerlig vurdert hva som er viktigst, og dette semesteret har forelesningene på UiB kommet øverst på prioriteringslista. – Jeg tror ikke jeg har vært i en eneste SOL2-forelesning, ler hun. Et spørsmål hun får ofte, er hvilket studie som krever mest. Pensum er større på psykologistudiet, og dermed må det settes av mer tid til lesing. Heldigvis er det ganske intuitivt. – På psykologien er det ikke noe som er “rakettforskning”. Mens på NHH kan jeg sitte og rive meg i håret og være sånn... “Hva faen vil de at jeg skal gjøre her?” Videre spesifiserer hun at dette er fordi hun har mer faglig interesse for psykologistudiet Studietips? – Egentlig skulle jeg ønske at jeg fikk litt studietips selv, ler hun. Etter litt betenkningstid trekker hun frem viktigheten av en god kollokviegruppe. – Jeg lærer veldig mye av å diskutere og prøve å lære det bort til andre, avslutter hun.

Therese Ræder Tredjeårsstudent BØA, NHH + andreårsstudent kognitiv vitenskap, UiB Kjært barn har mange interesser, og for Therese er psykologi og informatikk noen av dem. Kognitiv vitenskap er “et datafaglig studie der du lærer om kunstig intelligens og hvordan hjernen vår fun-


ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 4. november

gerer”, ifølge UiBs egne nettsider. – Jeg satt pris på at det var litt mer tekniske fag der. Og så er det jo greit å få litt variasjon mellom studiene også, forteller hun. Innleveringer og fag med “blod-obligatorisk” oppmøte betyr mange avveininger. Det er fort å havne bakpå dersom noe kolliderer, forteller hun. Et tips er å komme på godsiden til foreleserne, så de har forståelse for om man kommer litt sent eller må dra litt tidlig. Ikke bare CV-mat Therese vil ikke anbefale noen å studere dobbelt, i hvert fall ikke fra start. Det kan likevel ha fordeler når det kommer til jobbsøking. Hun påpeker at det er viktig å få frem interesser, og at to studier samtidig underbygger dette. – Det kan være fristende å velge ting som ser bra ut på CV-en, men jeg tror at hvis man skal ta på seg så mye skole, så må man studere noe man synes er interessant. To studier samtidig kan naturligvis føre til synergieffekter. Noen ganger drar man nytte av kunnskapen man får på det ene studiet, på det andre, forteller hun. Studietips? – Google Calendar er din aller beste venn. Hun legger til at det er lurt å ta ett fag om gangen. Det er lett å bli overveldet og prøve å multitaske, men å sette seg ordentlig inn i noe pleier å være bedre enn å bare kunne litt i alle fag. – Man kan også utnytte den stormannsgalskapen man får ved å ha vindusplass på sal, sier hun med et smil.

det var litt naturlig for meg å prøve noe annet enn NHH i tillegg. Det går ikke opp, men det går rundt Etter en stund på NHH, spesielt gjennom IT-gruppen, fikk han øynene opp for å studere dobbelt. Han påpeker at NHH og IT-relaterte studier er populært å kombinere i hans miljø. Det krever en del planlegging, og kanskje litt flaks også. – Jeg har vært litt uheldig, fordi noen av gruppetimene på UiB og NHH krasjer med hverandre. Jonas skulle gjerne hatt muligheten til å være flere steder samtidig. Kveldene blir fylt med IT-gruppen og Optimum. Dagene går ikke alltid opp, men det går rundt likevel. Han tenker likevel det kan lønne seg, for å skille seg litt ut i mengden blant mange flinke studenter på NHH. Studietips? – Komme forberedt til forelesning, ved å for eksempel mate ChatGPT med slides på forhånd og få ut det viktigste. Han trekker også frem at det er vanlig å ta en del pauser, noe som er lett å glemme når man ser alle studentene som sitter timevis på lesesalen. – Sitter man lenger enn en time, så mister man fort fokus. Det er lurt å la hjernen få helt pause og unngå å se for mye på telefonen i pausene, men jeg er dårlig på det selv, ler han.

Studietips? – Finn ut om forelesninger er noe for deg, og prøv å sette opp en to do-liste med prioriteringer for uka. Ikke bare spis ut av matpakker syv dager i strekk, legger hun til.

Maja Cavlek Andreårsstudent BØA, NHH + tredjeårsstudent informatikk, UiB Et sterkt ønske om å fullføre det man har startet på kan føre til at man ender opp med flere studier samtidig. For Maja ble løsningen å starte på NHH etter ett år med informatikk, og naturligvis ikke slutte på UiB heller. – Så lenge det ikke gikk på bekostning av sjela, så kunne jeg prøve å kombinere det, sier hun. Sikter ikke på A-snitt Ettersom Maja begynte på UiB først, er hun ferdig med bachelorgraden i datateknologi til jul. Deretter blir det et semester på utveksling, og så tredjeåret “alene” på NHH. – Da blir det litt mer fredelig på NHH. Tilbake til 30 studiepoeng, liksom. Det er vanskelig for henne å vurdere hvilken studieretning som har vært mest

Jonas Storesund Andreårsstudent BØA, NHH + førsteårsstudent kunstig intelligens, UiB Hvorfor ikke gjøre flere ting på en gang? Med en lidenskap for data og økonomi, ble det kunstig intelligens og NHH for Jonas. – Jeg liker ikke å føle meg begrenset, så

krevende. På den ene siden er NHH lettere fordi hun interesserer seg mer for økonomi. På den andre siden kan koding være lettere når man først forstår hva man skal gjøre, forteller hun. – Jeg har satt meg til ro med at jeg ikke kommer til å sikte på et A-snitt på NHH. Og da tror jeg også at man letter litt på den vekta, legger hun til. Helgene holdes åpne så lenge som mulig, og ettermiddagene går gjerne til UKEN, squash-trening, FremHenne, eller en undergruppe på UiB. – Jeg er veldig sosial, kanskje litt for sosial på bekostning av skole, ler hun.

FOTO: PRIVAT

11


12

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 4. november

Identisk eksamensoppgave fra fjorårets MET3: – Man gjør seg selv en bjørnetjeneste

FOTO: INGUNN GJÆRDE, NHH

Flere observante studenter har bitt seg merke til årets eksamensoppgave i MET3, som ble sluppet for litt over en uke siden. Arbeidskravet, som legger grunnlaget for en betydelig del av karakteren, er nemlig helt identisk med fjorårets oppgave. Jakob Berg & Halvor Grøstad

Det har gjort flere oppmerksomme rundt muligheten til å utnytte fjorårets modeller og Power Apper. Spesielt studenter som tar opp faget og har lagret løsningene lokalt, kan sitte på en fordel. Professor Alexander Selvikvåg Lundervold er hovedansvarlig for MET3. Til K7 Bulletin forsvarer han resirkuleringen med at oppgaven er høyrelevant og dagsaktuell, samtidig som den bare utgjør grunnlaget av den endelige karakteren. – Hvorfor er oppgaven gjenbrukt? – Svaret er hvorfor ikke. Det er et gjennomtygd arbeidskrav som svarer til den nåværende versjonen av faget, som egner seg godt til å bringe frem bruk av det man har lært i faget. Det er et reelt eksempel, og man må kunne mye fra faget for å kunne dette, sier Lundervold. Oppgaven kandidatene lager, er grunnlaget for den muntlige eksamenen i MET3. Presentasjonen og utspørringen av kandidatenes besvarelse er det som utgjør vurderingsgrunnlaget og følgelig karakteren i faget.

– Det som er identisk er arbeidskrav 2. Så kommer selve eksamen. Gruppevis skal de både legge frem hva de har gjort i arbeidskrav 2, og forsvare dette. Noe av grunnlaget for eksamen er altså likt, men den inneholder også andre elementer, fortsetter han. – Bjørnetjeneste I oppgaven skal studentene analysere Hovden SeaLine, et “veletablert norsk rederi med stor erfaring innen frakt og sjøtransport av kjemikalier”. Deretter, i kjent MET3-stil, oppgis en rekke praktiske, økonomiske og tekniske faktorer om rederiet og dets skip. Kandidatene skal i grupper bruke dette til å bygge en Power Apps-løsning, opprette tabeller i Dataverse, lage en lerretapp og eksportere løsningen. Kandidatene som hadde faget høsten 2024 fikk en tilnærmet ordrett identisk oppgave. Samme selskap, samme tall, samme presiseringer og samme deloppgaver. Kun noen ekstra tips og pre-

siseringer er lagt inn i årets versjon. At enkelte elever kan dra fordel av resirkuleringen – eksempelvis dersom de har tilgang til tidligere A-besvarelser lagret lokalt – er foreleserne klar over. Likevel mener Lundervold de gjør seg klokt i å unngå dette. – Det er en generell problemstilling ettersom arbeidskrav brukes om igjen i flere fag. Det jeg kan si er at hvis man ser seg nødt til å ta opp faget, bør man kanskje ikke levere det samme som i fjor. Da gjør man seg selv en bjørnetjeneste, sier han. – Det er tilfeller fra tidligere år der folk har levert arbeidskrav som står til en A. Men på eksamen blir ikke karakterene like gode fordi de ikke har kontroll på hva de har gjort. Altså er det en stor mismatch på det som leveres og det som presenteres. Dette ved for eksempel å hente fra tidligere arbeidskrav, eller det som er vanlig nå, kunstig intelligens.

ENGLISH SUMMARY Students have noticed that this year’s MET3 assignment is identical to last year’s, raising questions about whether old solutions can be reused. Professor Alexander Selvikvåg Lundervold, who leads the course, defends the decision, saying the task is still relevant and mainly serves as preparation for the oral exam. He warns that students who rely on previous submissions or AI generated work risk hurting themselves, since they must present and defend their solution. Those who cannot explain their work in the oral exam often receive lower grades, even if the written assignment looks strong.


ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 4. november

13

Nobel, vekkeklokker og håndvask

FOTO: HOLGER ELLGAARD

Nobelprisen i økonomi er vel strengt tatt ikke en Nobelpris. Den svenske sentralbanken bare bestemte seg for å innføre en pris til minne om Alfred Nobel i 1969. Økonomi ble ikke nevnt i Nobels testament, og da prisen ble lansert hadde «The Merchant of Death» selv vært død i 70 år. Jakob Myrbakk

Likevel er Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel kanskje den største hederen en økonom kan motta. Delt pris Årets pris hadde tre vinnere, men er egentlig todelt. Én halvdel gikk til Philipe Aghion og Peter Howitt, mens den andre halvdelen gikk til Joel Mokyr. Selv om alle tre vinnerne forsøker å forklare økonomisk vekst, er de svært ulike. – Howitt og Aghion er makroøkonomer, og mottar prisen for teoretiske bidrag, sier førsteammanuensis ved NHH Björn Brey til K7 Bulletin. Mer spesifikt får de prisen på grunn av teorien deres om «vedvarende vekst gjennom kreativ ødeleggelse», ifølge Kungelige Vetenskapsakademien, som bestemmer vinnerne. Prisens andre halvdel bygger på et bredere forfatterskap fra Joel Mokyr, og tildeles for å ha «identifisert forutsetningene for vedvarende vekst gjennom teknologisk utvikling». – Mokyr er økonomisk historiker, og fokuserer på narrativ-basert forskning, sier Brey. Kreativ ødeleggelse Howitt og Aghion fikk prisen for arbeid med konseptet kreativ ødeleggelse, som ble popularisert av økonomen Joseph Schumpeter. Dette handler om at eta-

blerte selskaper faller bak og forsvinner når nye selskaper innoverer og introduserer nye produkter. I Storbritannia hadde man på 1800-tallet menneskelige vekkeklokker. Såkalte «knocker-uppers» slo på vinduer med pinner for å vekke befolkningen i storbyene. Yrket døde fort bort da vekkeklokken ble introdusert. Klokkene utkonkurrerte altså en hel yrkesgruppe. Selv om mange mistet levebrødet sitt, vil nok ingen si at dette var en negativ utvikling. Dette er et eksempel på kreativ ødeleggelse, hvor innovasjon «ødelegger» eksisterende sektorer. Brey forteller at mange ofte ser på negative sider, og «ødeleggelse», når ny teknologi introduseres. – Den erstatter arbeidskraft. Mennesker mister jobben som følge av automatisering, og virksomheter går under, forteller han. Men dette inngår i et større bilde, ifølge prisvinnerne som i en artikkel i 1992 satte kreativ ødeleggelse inn i en matematisk modell. – Howitt og Aghion har vist hvordan disse spenningene på mikronivå henger sammen med den bemerkningsverdige stabile økonomiske veksten vi ser i de store, aggregerte tallene, sier Brey. Samtidig viser de to vinnerne at innovasjon ikke kan tas for gitt, ifølge

Kungelige Vetenskapsakademien. I pressemeldingen bemerker de at eksisterende selskap kan ha insentiver til å hindre den kreative ødeleggelsen, for å ikke gå under selv. Hvorfor Storbritannia? På den andre siden har vi Mokyr. Med 12 utgitte bøker, har den økonomiske historikeren vært borti mye forskjellig, og litt for mye for kun én bulle-artikkel. Likevel kan en betydelig del av arbeidet hans knyttes opp mot særlig ett spørsmål. Hvorfor begynte den industrielle revolusjonen i Storbritannia? Brey forteller om flere forslag fra andre historikere. Først var det at Storbritannia hadde god tilgang på kull – men det hadde jo kontinentaleuropa og Kina også. Andre har ment det var fordi de hadde høye lønninger, som insentiverte automatisering. Men Mokyr viser at automatisering hovedsakelig foregikk i områder med relativt lave lønninger, så dette henger ikke helt på greip heller. Godt før Mokyrs tid ble det påpekt at nye idéer og institusjoner fra opplysningstiden la grunnlaget for industrialisering. Men opplysningstiden begynte jo i Frankrike, som var senere ute med industrialisering. Det Storbritannia hadde, og som Frankrike manglet, var dyktige håndverkere og ingeniører. Altså folk som kunne ta

i bruk ny og revolusjonerende kunnskap innenfor felt som fysikk og kjemi på en praktisk måte. – Mokyr viser at det må finnes en forbindelse mellom opplysningstidens idéer, ønsket om å forstå hvordan visse fenomener fungerer, og mennesker som tar i bruk den nye kunnskapen, for å skape økonomisk fremgang, sier Brey Håndvask Han viser til et eksempel fra 1800-tallet, hvor den østerrikske legen Ignaz Semmelweiss foreslo å vaske hendene på sykehuset sitt. Det var en kjempesuksess. Problemet var at ingen visste hva bakterier var. Dermed kunne han ikke forklare hvorfor det funket, og de aller færreste implementerte praksisen. Prisvinneren legger altså vekt på betydningen praktisk kunnskap i kombinasjon med en teoretisk bakgrunn for å drive vekst. Hadde Semmelweiss hatt den teoretiske bakgrunnen til å forstå og forklare håndhygiene, kunne dette bidratt til økonomisk vekst, da flere pasienter ville overlevd. I stedet ble han bredt kritisert av fagfeller. Til slutt fikk han sammenbrudd, og ble lagt inn på mentalsykehus. To uker etter innleggelsen døde han i isolasjon, en lei slutt på en tidlig mulighet for god vekst.


14

ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 4. november

FOTO: JØRN ERIKSSON

Hvorfor i helvete blir alle konsu Som førstekullist får alle nye stud.NHH en introduserende pep-talk på immatrikuleringen. Talene varierer noe fra år til år, men budskapet er ofte det samme. Vær nysgjerrig, håpefull, og ikke minst, pass deg for “Bermudatriangelet” mellom NHH, Hatleberg og Rema 1000 Helleveien. Jørgen Lund Johannessen & Therese Ræder

Selv om det er lett å fnyse av slikt, kan det virke som studenter, sammen med mye av samfunnet ellers står overfor et nytt bermudatriangel. Nemlig konsulentvirksomhet, banking, og lederstillinger. Det trygge truer Stadig flere unge søker på, og studerer, økonomiske fag ifølge samordna opptak. Blant disse studentene vil svært mange jobbe innenfor Bermudatriangelet. Slike jobber er både ettertraktet, trygge og tallrike. Dette er kanskje greit for stud.NHH, men ikke en gang NTNUs studenter er trygge fra konsulentbransjens klør. McKinsey kan for eksempel friste med “Caseøving for studenter i INDØK, Nano, Kyb og FysMat”. Felles for yrkesretningene er deres for-

valtende, fremfor skapende, natur. Dette er sant for mange av jobbene dagens studenter, på tvers av sektorer, vil ende opp i. I en verden som står overfor utfordringer som klimaendringer, økende forskjeller og global ustabilitet, er det derfor kanskje litt spesielt at våre unge lovende først og fremst skal forvalte og opprettholde status quo. Tematikken har tidligere vært diskutert i globale medier som Financial Times (FT). Simon van Teutem skrev for eksempel en innsiktsrik artikkel i oktober. Her beskrives hvordan idealistiske, talentfulle og ambisiøse unge mennesker som stadig havner i forvaltning fremfor skapning. Tilbake i Bergen har K7 Bulletin snakket med en av UiOs mest profilerte professorer i samfunnsøkonomi, Karl Ove “Kalle” Moene. Han har lenge vært kjent

for meninger og teorier som rokker ved etablerte økonomiske sannheter, selv om han er kjapp på å presisere at meninger i seg selv hjelper lite. Pirater og nobelpris Likevel påpeker han at forholdet mellom de forvaltende og skapende delene av samfunnet er en viktig diskusjon. Moene er tydelig i sin introduksjon av tematikken. – Det er viktig å skille mellom det som er verdiskapende i seg selv, og det som handler om omfordeling av verdier som allerede er skapt. Deler av næringslivet blir en slags piratvirksomhet, ikke fordi det har noe med voldelige pirater å gjøre. Han fortsetter. – På fint kalles dette tilkarringvirksomhet. Det er ikke konkurranse for å skape

det beste, det er rivalisering ved å få den største andelen av ting som allerede er skapt, sier Moene. I lys av årets nobelpris i økonomi, blir problematikken rundt tilkarring åpenbar. Forskningen viser en tydelig sammenheng mellom innovasjon, innovasjonsfremmende politikk, innovasjonsfremmende kultur og langvarig økonomisk vekst. Det er altså ikke slik at kapital og arbeid kan dra lasset på egen hånd. I FTs beskrivelse av problematikken nyanseres kritikken mot konsulenter og andre hvitsnippere. Sunne finansmarkeder er viktigere og det kreves flinke folk for å olje maskineriet.

“Deler av næringslivet blir en slags piratvirksomhet”


ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 4. november

15

BILDE AV KARL OVE “KALLE” MOENE FOTO: UIO

sulenter? Moene ser også viktigheten av nyanser. – Den som tror at finanssektoren er uproduktiv skal se der sektoren ikke eksisterer, i afrikanske slumområder for eksempel. So what? Likevel er det enighet om problematikkens kjerne i både London og på Blindern. FT beskriver utfordringen som en alternativkostnad. Når begavede mennesker velger yrker som ikke skaper verdier, går samfunnet glipp av store ressurser. Leger og ingeniører skal ikke nødvendigvis bygge pitch decks. Moene er enig, risikoen for alternativkostnad er reell. – Faren er at det foregår en feilallokering av talent. Du får lett en overbemanning av sektoren. Ifølge professoren er de samfunnøkonomiske konsekvensene av lav innovasjon og verdiskapning helt åpenbare: om det

Det kan med andre ord være vanskelig å skille på hva som er verdiskapning og hva som er fordeling og forvaltning. Når lønnsomhet automatisk anses som verdiskapning, er det desto vanskeligere å se skillene mellom skapende og ikke-skapende aktivitet. Et skrekkeksempel kan en finne i 2008, hvor tilsynelatende konstruktiv aktivitet fikk fatale konsekvenser. I FT fortviles det om at den høye alternativkostnaden omfatter alt fra klimaendringer, global fattigdom og en konstruktiv utvikling av KI. Likevel, er det viktig å presisere at verden står i et mangfold av utfordringer, og at både konsulenter og bankere bidrar til å løse flere problemer. Men hvilke utfordringer prioriteres? – Det vil jo alltid være uløste viktige oppgaver i et samfunn, poenget er at det er mye lettere å tilfredsstille behovene til folk som har makt og rikdom i utgangspunktet. Derfor får du en overrepresentasjon av problemløsning og oppstøtting av slike mennesker.

“Leger og ingeniører skal ikke nødvendigvis lage pitch decks” ikke innoveres og produseres vil det ikke lenger være ressurser å forvalte. – Måten vi setter likhetstegn mellom privatøkonomisk lønnsomhet og produktivitet, kan gi helt feil signaler, sier Moene.

Insentiver skaper adferd Den åpenbare forklaringen på hvorfor forvaltende roller tiltrekker seg dyktige mennesker, baserer seg på prestisje og penger. Våger en å spørre igjen, blir det

mer komplisert. Hvorfor har disse yrkene høy lønn og mye prestisje? – Din plassering innenfor den sosiale organiseringen avhenger veldig ofte av hvor mange folk du har under deg. Det er en egen drivkraft i oss å byråkratisere, fordi det gir deg en posisjon, sier Moene. Han fortsetter. – Mange lønnsforhandlinger avhenger av hvilket arbeidsgiveransvar du har for folk. Når vi har vært så dumme til å knytte lønnsplassering etter sånne kriterier, er jo det kraftig dyrt. Det handler altså om penger, men også status og anseelse. I FTs skildring av problemet, spiller unges usikkerhet også inn. – Bedrifter selger illusjonen av uendelige alternativer, påstår FTs skribent. Skribenten mener altså at forvaltende roller ikke utelukker videre karriereutvikling på samme måte som alternativene. Unges manglende evne til å ta viktige valg er en viktig faktor i spillet med andre ord. Kritisk sans hos studenter Hvor utviklingen vil gå videre, er vanskelig å si, men så lenge utviklingen kan by på problemer på sikt, burde utdanningsinstitusjoner ta grep. Dette er spesielt sant for en institusjon som NHH, som både

versiteter, studenter eller bedrifter tjent med å utdanne overjusterte arbeidstakere. Løsninger forøvrig Ellers i samfunnet er det også justeringer som kan gjøres for å insentivere reell verdiskapning. FTs artikkel påpeker at kun marginalt høyere betalinger i for eksempel oppstartsselskaper kan være nok for å tiltrekke seg de flinkeste menneskene. Spesielt om det kombineres med et språk som ligner det prestisjefulle. Moenes konklusjon er lignende. Det egalitære samfunnet bidrar. –Evnen til fremskritt øker hvis en har mindre forskjeller generelt i samfunnet, for da reduseres fristelsen til å gå for høyt lønnede, uproduktive roller. Folk kan føle at hvis de har et talent i en bestemt retning, så kan de forfølge talentet uten å se så mye til sin relative avlønning. Buy the dip Mye kan virke mørkt når alle en kjenner ender opp i PwC, men samfunnsøkonomen på Blindern tar det likevel med ro. – Moter kommer og går, også sosiale moter. Da jeg var student for 100 år siden, ønsket vi å kle seg som hippier og profesjonelle protestaktivister. En finansiell stil

“Det er en egen kraft i oss å byråkratisere” er toneangivende og har ekspertise på spørsmål om utviklingen videre. – Dette er kjempeviktig. Vi bør i hvert fall ha opplysende diskusjoner i forelesninger og generelt i pensum, sier Moene. Likevel er det også rom for nyanser i universitetenes og høyskolenes rolle i problematikken. – Universiteter, kan ikke styre folks ønsker, det er altfor sovjetisk. Jeg tror det er åpen diskusjon som er veien å gå. Jeg tror for eksempel finansfolk har godt av å lese litt om sosiale forhold, og bli eksponert for ulike synspunkter. Moene påpeker også hvordan nyutdannede uten velutviklet kritisk sans fort kan få uproduktive vaner, og ende i “bullshit jobs”. Med andre ord er verken uni-

hadde veldig lav prestisje. Tar man seg en tur på Hectors en vilkårlig helg, kan det virke som kurven på finansskjorte og patagoniavest har nådd sitt toppunkt. Vi lever i en verden som roper etter skapning, etter løsninger på klimakrisen, ulikhet eller teknologiens sosiale konsekvenser. Om ikke annet, kan det kanskje friste å kjøpe fremtiden lavt. Kjøpe lavt, ved å tenke fremover, skapende og alternativt. Da kan det hende at den kloke økonom havner “ahead of the curve”. Det trengs.


16

ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 4. november

Lynkurs i ansvarlig kaffedrikking

FOTO: CREATIVE COMMONS

En vanlig hverdag for en NHH-student varierer en del, noen våkner kl. 6 for å sikre plass på sal 6, andre faller for skippertaksfristelsen. Fellesnevneren? Begge har samme forhold til kopper kaffe som SOL-fagene, jo flere jo bedre. Peder Bjune Horgen

Kaffe er anbefalt av Helsedirektoratet, det gir deg økt kognisjon og sist, men ikke minst, smaker godt for den trente sjel. Som fremoverlente studenter hører vi ofte at det ikke finnes en gratis lunsj, eller kanskje, hvis noe er for godt til å være sant, er det som oftest det. Men er dette også sant for vårt svarte gull? Det finnes flere måter å overdrive på. Du kan drikke for mye kaffe totalt, for fort, eller på feil tidspunkt, eller en kombinasjon. Når det kommer til hvor mye koffein du totalt bør konsumere, anbefales det å holde seg under 400mg koffein om dagen, noe som tilsvarer ca. 4 kopper med filterkaffe. Kroppen tåler mer, men koffein mister effekten og kroppen skrur opp toleransen din. Dette er riktignok en generell regel, og flere faktorer som vekt, genetikk, base line toleranse osv. kan påvirke hvor mye du bør drikke ila en dag. Du kan jo teste deg frem og se etter red flags som hjertebank, uro og vanskeligheter med å sovne.

Koffein er også dehydrerende så huskeregelen om at 1 kopp kaffe = 2 glass vann, kommer godt med. Når du drikker for fort, kaster du koffein rett i blodet før kroppen rekker å tilpasse seg. Resultatet er en kortvarig boom, før krasjet kommer. Det kan kjennes som hjertebank, uro og en litt for intens entusiasme i gruppearbeidet. Kaffe gir deg fordelen av fokus, hvis du lar den. Drikker du for mye for fort, stjeler den det i stedet. Når bør man drikke kaffe? Og så har du timing. Kaffe handler ikke bare om hvor mye, men når. Vent 60–90 minutter etter du står opp før første kopp, slik at kroppen får våkne naturlig. Tar du den for tidlig, kaster du bort effekten og mister 1 kopp av det daglige budsjettet på 4. Tar du den for sent, ødelegger du nattesøvnen. Koffein har en halveringstid på 5–6 timer, så den koppen du tar klokka 16 for å holde ut litt til, sitter fortsatt i systemet når du prøver å sove klokka 23. Da våkner

du trøtt, drikker kaffe for å fikse det, også ender vi i en ond sirkel. Drikker du sen kaffe, vil du måtte betale dyre renter i morgen, men som vi har lært kan det gi mening hvis dagens avkastning overgår morgendagens renter. Bare vær forsiktig med å finansiere morgendagens renter med nye lån, på ett eller annet tidspunkt kommer gjelden og spiser deg opp. Samlet sett er det beste å sette et tidsrom for koffeinmisbruk, slik at du får søvn og fokus. Man bør holde seg til hvor mange kopper som er bærekraftig for deg. Og fordel koppene utover tidsrommet du satt. Som alt annet handler også kaffe om ROI. Drikker du strategisk, får du både fokus og søvn, som gir høy langsiktig ROI.

ENGLISH SUMMARY NHH students love coffee, but drinking it wisely makes a big difference. While caffeine boosts focus and performance, too much or poorly timed coffee can cause jitters, crashes and ruined sleep. A general guideline is to stay under 400 mg per day, roughly four cups, though personal tolerance varies. For best effect, wait 60–90 minutes after waking before your first cup and avoid drinking coffee late in the day, since caffeine stays in the body for five to six hours. Spreading your cups throughout the day helps maintain steady energy and protects sleep. In short, strategic coffee drinking gives the best longterm return in focus, alertness and overall well-being.


ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 4. november

17

– Vi må forberede oss på mer uro i økonomien

FOTO: NORGES BANK

Etter at applausen hadde lagt seg i Aulaen på NHH, ble salen gradvis tømt for studenter. Utenfor scenen ble sentralbanksjef Ida Wolden Bache stående omgitt av nysgjerrige økonomistudenter, journalister og forelesere som ville fortsette samtalen. Eivind Nejad-Trondsen & Jonas Stockkamp

– Vi må være forberedt på flere situasjoner der hensyn trekker i ulike retninger, sier hun, og justerer litt på den mørkeblå jakken før hun fortsetter. Bache forklarer at klimaendringer, geopolitiske spenninger, endringer i verdenshandelen og den raske utviklingen innen kunstig intelligens samlet vil gjøre økonomien mer uforutsigbar. – Det er mange faktorer som trekker i ulike retninger, sier hun. – Og for en liten og åpen økonomi som vår, betyr det at pengepolitikken blir mer krevende. Hva legger Norges Bank i begrepet «langsiktig nøytral rente», og hvorfor var banken skeptisk til å snakke om dette under pandemien? – Når vi lager prognoser for økonomien og setter styringsrenten, må vi ha en idé om hva som er den nøytrale renten, altså rentenivået vi venter oss når økonomien er i balanse noen år frem i tid. Den påvirkes av en rekke strukturelle forhold som styrer sparing og investeringer, både i Norge og globalt.

Hun forteller at anslaget var svært lavt før pandemien, men at banken de siste årene har justert det noe opp igjen. – Nå anslår vi at den langsiktige styringsrenten ligger et sted mellom 2,25 og 3,5 prosent, sier hun, og smiler svakt, det er jo et ganske bredt intervall, og det sier litt om hvor stor usikkerhet det er rundt dette, legger hun til. Du har tidligere sagt at nordmenn har god forsikringsdekning mot klimarisiko. Samtidig har norske husholdninger høy gjeld og mye av formuen bundet i bolig. Er ikke det en risiko i seg selv? – Den høye gjelden i norske husholdninger er en kilde til sårbarhet i det finansielle systemet, sier hun. Den gjør folk mer utsatt for økte kostnader, enten det skyldes høyere renter, værrelaterte hendelser eller andre forhold. Hun understreker likevel at risikoen for store tap som følge av klimaendringer ikke nødvendigvis er større i Norge enn i andre land. – Selv om flere norske boliger kan lig-

ge i områder som rammes av mer ekstremvær, tror jeg ikke nødvendigvis at risikoen for store tap er høyere her enn i mange andre land, gitt infrastrukturen og bygningsmassen vi har. Bankene må også ta høyde for at virksomheter med store utslipp vil møte økende kostnader for å omstille seg. Mange peker på at verdensøkonomien går mot mer ustabilitet. Hva tror du selv? – Klimaendringene vil trolig føre til større svingninger i priser og produksjon, sier hun. Men det er også mange andre forhold som spiller inn: sikkerhetspolitikk, handel, teknologi og geografi. Alt dette påvirker verdensøkonomien på måter som er vanskelige å forutsi.

ENGLISH SUMMARY During a visit to NHH, Norges Bank Governor Ida Wolden Bache warned that the economy is entering a period of greater uncertainty driven by climate change, geopolitical tensions, shifts in global trade and rapid technological development. For a small and open economy like Norway, this will make monetary policy more demanding. She noted that the Bank now estimates the long-term neutral interest rate at between 2.25 and 3.5 percent, reflecting uncertainty. Bache also pointed to high household debt as a key vulnerability, even if Norway’s infrastructure limits climate-related financial risk. Overall, she expects more volatility ahead as global forces reshape the economic landscape.


18

LEDER

K7 Bulletin tirsdag 4. november

Nyutdannet i 2026? Nå er det ikke lenge til vi legger ut stillingsannonser for nyutdannede. Meld deg på studentnyhetsbrevet vårt, og få stillingene rett i innboksen!

Scan QR-koden og meld deg på!


KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 4. november

19

Things to do in Bergen During Winter Winter is coming – and in Bergen, that means rain, mørketid and a slight chance of snow. But don’t hibernate just yet. From cosy cinemas and gingerbread cities to budget sauna sessions and creative workshops, here are the best ways to enjoy winter in Bergen without freezing (or bankrupting) yourself. Kennedy House & Rodolfo Bianchini

Cinemateket Few things feel cosier than watching a good film with friends on a rainy Bergen evening. For a movie night that doesn’t break the bank, head to Cinemateket. Tickets are only NOK 80 for students and NOK 100 for everyone else, available both online and at the door. The cinema screens a mix of digital and physical films—so you can even impress your filmbuff friends by casually mentioning “this is actually shown in its original 35mm format” (cue the ooohs and aahs). Pepperkakebyen (Gingerbread Town) Our favorite pick has to be Pepperkakebyen, the world’s largest city made entirely of gingerbread. Each year, locals of all ages in Bergen bake and donate their creations, from houses and churches to football stadiums and local landmarks. The result is a miniature city that fills you with holiday warmth and will have the scent of gingerbread following you long after you leave. Student tickets cost NOK 149, and if you want to extend the festive feeling, build and donate your own gingerbread house to the display. You’ll find the Gingerbread City at byROMMET, Kong Oscars gate 24–26, open from November 15, 2025, to January 11, 2026.

FOTO: CINEMATEKET

Det Går Bra Studio For a break from studying and to even get a headstart in your christmas gifts, Bulle recommends Det Gar Bra studios at Skuteviksveien 1. This cafe offers mini workshops in everything crafty from glass painting, knitting, jewellery making, embroidery and more. You can drop in to start a craft, bring your own craft to work on while you enjoy a coffee or pastry, or you can book a session ahead of time with a small group. Prices and further information about what this craft cafe offers are available on their facebook or instagram page @detgarbrastudio.

FOTO: BERGEN ASSEMBLY

FOTO: GRIM BERGE

Bien Basar If you’ve been cooking for months, not eating as well as you’d like, and missing a proper night out, it’s time to check out budget-friendly Bien Basar. Right in the city centre, near the Torget bus stop, it serves daily specials at a fixed price of NOK 295. The specials are available Monday-Tuesday, from 16:00 to 18:00. If you’d like a later seating, note it in your reservation and the team will confirm if they can set some dishes aside for you. They are generally flexible and accommodating. Expect classic Norwegian fish and meat specialities, including Raspeballer on Thursdays. You can check the daily specials menu on their website.

Kode Art Museum If you’re an art lover, or just curious to discover more about Bergen and Norway’s history and culture, and you’d like to spend some time indoors escaping the cold, KODE is for you. Located in the city centre, it’s one of Norway’s largest art museums. Highlights include numerous works by the world-famous painter Edvard Munch, tracing Munch’s artistic development and maturation over time. The galleries with these works also provide audio guides, included in the ticket price, in both Norwegian and English. With a NOK 175 day ticket, you can explore all of KODE’s museums during opening hours.

FOTO: AXEL KUHLMANN

FOTO: BIEN BAR

Ultimate Budget Sauna Every winter, students at NHH rave about the floating saunas, pools and workout classes you can take. While we recommend going to a floating sauna, like Heit (offering a student price for 149 NOK), or Nordnes seawater pool for a special occasion or a fun evening. However, for the ultimate student budget sauna and pool, nothing beats the student center. Included in your gym membership to Sammen, you have access to unlimited classes across the city in Yoga, HIIT, dancing, pilates, etc. Most of the popular student gyms have saunas to jump into after some relaxing yoga. The student center gym even offers a wet and dry sauna. To cure your seasonal and exam induced depression, look no further than Sammen classes and saunas for a weekly pick-me-up.

FOTO: HEIT BERGEN


20

KULTUR LEDER

K7 Bulletin tirsdag 4. november

Anmeldelse: Svæveru’ 75 år - Ville Vesten

FOTO: KENAN VITEŠKIC, FOTO NHHS

Det er ikke hver dag Svæveru’ fyller 75, og da er det ikke så rart at nesten 200 mannlige korister dukker opp. Kvelden ble en god og velfortjent feiring for skolens eneste mannskor. Magnus Elias Dahl & Jørgen Lund Johannessen

Den kultiske stemningen oser i salen allerede fra innslipp. Forventningene er høye, spesielt med tanke på den fete grafiske profilen som er utarbeidet. Køen i baren er lang, brei og kaotisk. Flere av de øltørste gjestene er imidlertid litt eldre enn aulaens vanlige publikum, og består av svæverister fra alle kongerigets hjørner og tider. Felles for alle er luftige understell og voldsom spenning for det som kommer, og dette bidrar utvilsomt til en unik stemning. “Pensjonistene”, som har kapret de 10 fremste radene, drar i stemmebåndene og startet showet med å framføre en bursdagssang for seg selv. Sangen følges opp med en introduksjonsvideo, hvor publikum får et innblikk i Svæveru’s historie. Temaet, Ville Vesten, introduseres også, med poeng om at mye har skjedd, og fortsetter å skje, i “vesten” siden korets stiftelse.

Etter god bruk av det audiovisuelle formatet, kommer gruppen omsider i gang med klassiske revysketsjer. Korets Ba®on subber frem på scenen med en Hansapilsner i hånden. I en meget solid solofremføring etterligner han en fordrukken korist som ikke lenger er helt sikker på sitt medlemskap i koret. Det er imponerende å alene dra med seg publikum slik. Videre plukker svæveristene noen billige poeng i humor mellom en reinsame og en stusselig graduate i KPMG, og salen responderer godt på nordlendinger som spiller nordlendinger. En annen sketsj skildrer en mannlig lærer som er tiltalt for å utføre flåttsjekk på de 17 år gamle elevene sine som har vært i Paris. Det konstateres at det ikke er “flått” i Paris, noe den tiltalte sier seg sterkt uenig i. En god sketsj i bunnen, men punchlinen blir åpenbar lenge før sketsjen er ferdig.

Første akt fortsetter med sketsjer om fredsforhandlinger mellom Stoltenberg, Zelensky, Trump og Putin, før vi får et innslag fra et litt vel optimistisk fotballstudio før Norge-Italia. Begge sketsjene, og sangene som hører med passer overraskende godt inn i temaet som er satt. Flere sketsjer diskuterer farene ved å ha det for godt. I en sketsj snakker to narkomane uten selvinnsikt om alle disse millionærene med psykiske problemer. Og i en annen sketsj følger vi to NHH-studenter på vei hjem fra lesesal, som syter litt vel mye over umoden avokado. En sjokkert aktivist/konspirasjonsteoretiker overhører dette, og starter en lang, og hes tirade om all faenskapen i verden, uten et klart politisk standpunkt. Penger er kanskje ikke alt her i verden? Revyen er heller ikke ferdig med satire

på finansklyser fra Oslo vest. I en publikumsfavoritt møter vi “Bolt” og “Crocodile”, hvor førstnevnte jomfru tøffer med gårsdagens “Drøveltennis”. Nok en gang viser Svæveru’ at de også kan tulle med folk som står nærmere deres egen stereotyp. Friskt er det også med en oppriktig og nostalgisk sang om en svæverist som omsider er ferdig i koret. Sangen som fremførtes av en enslig svæverist skaper tydelige følelser i salen. Inn i avslutningen får vi nok en soloopptreden, Ba®on som ramser opp verdens villskap siden 1950. Opptreden glir inn i et avslutningsnummer, hvor det endelig bys på etterlengtede kantater. Det er dette Svæveru’ er best på. Uten tvil. Den nye jubileumskantaten gjør også en meget solid jobb med å oppsummere revyens tema samtidig som den fenger! Det er også verdt å nevne at teknikken fungerte sømløst gjennom hele forestill-


KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 4. november

ingen, og at BBB gjorde en velspilt jobb gjennom hele forestillingen. Både band og teknikk satt. Det er ikke gitt. Alt i alt levrer Svæveru’ en solid, men ganske trygg revy. De lykkes i å etablere en rød tråd, og forestillingen oppfattes som et sammenhengende produkt. Revyen tar for seg aktuelle temaer, selv om temaene kan virke som lavthengende frukt. De beste perspektivene og den beste satiren rettes mot konsulenter og andre pengesultne menn i quarter zip. Dette føles friskt, da det faktisk angår mye av salen. De fortjener også skryt for å klare å levere noen drøye poenger og linjer uten å gå inn i det ubehagelige. Den røde tråden holder også bedre enn man kan forvente av en studentrevy, spesielt ved hjelp av tydelige åpnings- og avslutningsnummere. Svæverister er som kjent glad i oppmerksomhet. Følgelig er det de individuelle prestasjonene som funker best for aktørene, enten det er høylytte ranter, alkoholiserte pensjonister eller ektefølte toner.

Potensielt enda viktigere enn selve revyen, er anledningen, folkene og stemningen som følger med resten av kvelden. For alle og enhver som befant seg i aulaen denne fredagskvelden merket man at dette var en anledning å rette seg opp i ryggen for. Dette koret har nemlig gjennom tre kvart århundre bestått gjennom kontroverser, kriger og utvikling, og resultatet er en kveld man ikke kan kimse av.

21


22

KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 4. november

Bulle-tester: Bergens beste nattmat

TREKRONERENE SMAKER EKSTRA GODT PÅ AVISENS REGNING FOTO: PRIVAT

Det er lørdag 25. oktober, og utelivet i Bergen er inne i den rare fasen der studentene ikke helt har bestemt seg mellom å feire Oktoberfest eller Halloween. Vurderingen av denne konflikten skal ikke Bulles anmeldere legge seg opp i; i kveld har vi bare ett oppdrag: å finne byens beste nattmat. Eivind Nejad-Trondsen & Jørgen Lund Johannessen

Dagens anmeldere består av to menn. Kulturredaktør Eivind Nejad-Trondsen, som på forbrødring har drukket nok pils til å ta livet av en hest, og nå er sultnere enn en også. Som med-anmelder, og til tider støttekontakt, har han edru-anmelder Jørgen, som kommer rett fra et fisefint middagselskap med vennene sine og derfor er minst like skrubbsulten. På Nygårdshøyden møter Bulles anmeldere tre staute unge menn fra den Juridiske Finansklubben ved UiB. De presenterer seg som Iben, André og Mæhmed, og anbefaler oss å sjekke ut Gyros House. Vi håper de har bedre retningssans for nattmat enn for aksjeinvesteringer (fondet deres har en YTD-avkastning på 2 % mot Oslobørsens 15 %), men Bulles menn setter likevel kursen dit. Her bestiller vi en svinegyros, som ankommer kjapt. Bulle gir også honnør for solid bruk av russemusikk, det setter tonen i lokalet. Litt spesielt er det likevel at de ansatte mister besinnelsen når ingen hører dem over anlegget de selv har skrudd opp til maks.

GYROS HOUSE I NYGÅRDSGATEN, KARAKTER 4/6 FOTO: PRIVAT


KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 4. november

23

Tzatzikien er frisk og god, et klart pluss. Kjøttet er derimot noe salt; det smaker som om det har hengt litt for lenge på spydet, men overall en solid gyros, (til Norge å være). Utenfor møter vi to strilejenter som er strålende fornøyde med kjøpet. Det er tydelig at det ikke flommer over av gyros på Sotra, for de mener dette er den beste nattmaten de har spist. Bulles anmeldere synes nok det er å ta litt hardt i. Prisen på 160 kroner er også i stiveste laget – en «grei babb» i hovedstaden ville vært dobbelt så stor og rundt 30 kroner billigere. På bakgrunn av dette lander vi på 4/6 striler som karakter. Videre vagger Bullistene bortover Torgallmenningen på jakt etter det neste kulinariske høydepunkt. Vi velger å spørre lovens lange arm om veien. Politiet er dypt uenige seg imellom om hvor i Bergen man faktisk skal spise nattmat. Den ene betjenten sverger til Malinka, den andre mener alt utenom 7-Eleven er terror, helt til han som tydelig er skiftets kaptein gir oss et høflig, muntlig pålegg om å «fjerne oss umiddelbart» og «gå til Trekroneren med det umiddelbar virkning». Selv om det frister, sparer billistene anmeldelsen av glattcella til en annen gang. Vi adlyder og forflytter oss til en av Bergens institusjoner: Trekroneren. Køen er lang, sulten er brutal, og etter en halv evighet kommer vi endelig fram til skranken. Her gjennomfører Eivind et økonomisk mageplask og kjøper pølse uten å sjekke prisen først. Det viser seg at en pølse og et halvt plastbeger saft i denne byen koster 130 kroner. Det er snakk om en pinnekjøttpølse kledd i kålrabistappe, og ja, den smaker faktisk både pinnekjøtt og kålrabistappe. For Bulles anmelder, som skamløst drikker julebrus allerede i september, er dette intet mindre enn en sekser på terningen. For 130kr forventer Bulles anmeldere

TREKRONEREN I KONG OSCARS GATE, KARAKTER 5/6 FOTO: PRIVAT

likevel litt mer mat. Vi gir derfor Trekroneren 5/6 forenklede forelegg fra snuten. Apropos snut, er det ett sted i Bergen sentrum politiet liker dårlig, nemlig kebabsjappen/kiosken ved navn Malinka. Kiosken satser på en genistrek i markedsføringens verden hvor de etterligner en 7-Eleven-estetikk for å overbevise tvilende forbipasserende. Likevel er sjappen ikonisk i Bergen for sin rolle i rapperen Girson sin sang “Malinka”. Budskapet er tydelig, her får du tak i det meste, ikke bare kebab. Her finner

MALINKA VED JONSVOLLSKVARTALET, KARAKTER 3/6 FOTO: PRIVAT

vi færre striler enn på Gyros House, ekte bergensere holder til her. Likevel bestilles det nettopp kebab, av typen medium lam, som best kan oppsummeres som «mid». Bulles anmelder må ta tre store jafs før han møter første (og viser det seg: siste) bit med kjøtt. Det som til slutt dukker opp er ikke akkurat en triumf. Resten av rullen består av salat med identitetskrise og et konseptuelt grep jeg ikke visste at kebab trengte: tacochips. Ja, de har prøvd å kompensere for fraværet av kjøtt ved å fylle den med tortillachips. Innovativt? Kanskje. Godt?

Usikkert. Terningkast: 3 av 6 poser med mystisk innhold. Etter en innholds- og kaloririk aften ruller anmelderne hjemover, i det som må ha vært en av høstens mest ufyselige kvelder i Bergen. På hjemveien blir de for eksempel vitne til flere “elgende” mennesker midt på Torgallmenningen. Kanskje de også fikk i seg litt mye nattmat…


24

KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 4. november

Anmeldelse 5. kullshow: Exit - Rektor uten bukser, trugeføre og brakende torden

FOTO: OSKAR BONDKALL, FOTO NHHS

25. september 2021: Norge gjenåpner og 500 ivrige førstekullister skal endelig få kjenne på alt NHHS har å tilby. Etter en fadderuke full av restriksjoner, var det som å slippe løs en flokk med villdyr. Jasmine Athea Næss, Sissi Nilsen og Mari Hytten Skyvang

Det er ingen tvil om at årets femtekull har gjort inntrykk, og kveldens oppmøte er et tegn på dette. Med en langstrakt kø ute i Bergensværet var forventningene høye lenge før showet startet. Dersom du begikk den største nybegynnerfeilen i boken på torsdag, nemlig å stille til billettslipp uten bil, var du neppe på plass ved Svartediket før opsjonene var revet bort. Kanskje er du ikke skolens beste i stolleken, den neste Henrik Ibsen, en morgenfrisk fjellgeit eller besitter innsideinformasjon om hvor styret befinner seg til enhver tid? Slapp av, du er ikke den eneste. Bulle drar deg gjennom årets høydepunkt, femtekullshow. Fuck, BEDS tok U14! Med exit som kveldens tema er det klart hvor årets femtekullister ønsker å ende opp. Finansverdenen skal erobres, og fremtidens investorer og sveitsutflyttere tar noen linjer både på skolen, vorset, festen og alle andre flater de kommer over. Har vaktkorpset (VK) husket å olje toalettene før i kveld? Årets femtekull går absolutt ikke for en irish exit. De skal snart ut i arbeidslivet og tjene

mer penger til mer dop, men først må det danses. Showet skal i kjent stil starte 20.21, og dermed ruller første video i gang nærmere halv ni. Vi blir dratt med på en (ut)reise fylt med penger, skatt, avtroppende stjerner og skandaler. I det lyskasterne går på fylles scenen med kveldens dansere. Og for en åpning! Det er futt fra første minutt, og lista settes høyt for de neste timene i salen. Etter åpningsnummeret blir vi raskt kjent med årets femtekullstyre, og får et innblikk i deres styremøter. – Prognosene er klare. Billettsalget til femtekullshow er en gullgruve, men om vi blir her, tar NHHS-rottene 60% av pengene våre! Dermed er det bare én ting å gjøre, exit. Et sentimentalt styremedlem ønsker ikke å forlate NHH, men realiteten er at alt var bedre før. Inflasjon i kantinen, U14 er erstattet med leseplasser til (fuck)BEDS, og det er slutt på sosiale opptak. – Det er ikke sånn at jeg faktisk liker å spille lacrosse, lyder det på videoen. Og helt ærlig, gjør noen det? Den ekstra ivrige og danseglade gjen-

gen får vi se en rekke ganger i løpet av kvelden, det er tydelig hvor de har lagt inn timene de siste ukene. Ex(it)-rektor<3 I år som i fjor så er det tydelig at det er jentene som er hot for tiden, både på scenen og i jobbmarkedet. Finansjentene har tross alt gutter de må forsørge, men hey, det er en skikkelig tøff bransje, og det er ikke alle som takler det. Neste ut er to drikkeglade grupper, TG og K7 Minutter. De har funnet det ultimate smutthull i NHHS. Kryssegjelden kan spores tilbake til Cayman Islands, men der sier det stopp. Det er bare å drikke med begge hendene og sniffe med alle åtte hull, festen er på NHHS’ regning. Vi har kanskje funnet synderne bak UKEN24s 50.000 kroner i kryssesvinn? Gleden er derimot kortvarig, i det en kjent stemme høres på telefonen. – Dere lurer ikke meg, lyder det fra ex(it)-rektor Thøgers, som tydeligvis ikke ga fra seg sin aktørrolle sammen med rektorkjedet. Hvordan i alle dager skal de betale

gjelden sin? Med en frekk dans, såklart. Det er derimot ikke så lett å gjette fargen på undertøyet deres, så mye klær som de har på seg. Padel går for en exit-klassiker i form av en fiskeanretning à la NHH, det menneskelige sushibrettet kan neppe ha fått god kompensasjon. Guttene har nemlig nok penger til overs for å spandere en drink på en søt futsaljente. Awww! Men futsaljentene har jo spandert en hel skole i Malawi. Tanken som teller i det minste. Locker room-porno Over til sporten hele skolen brenner for å spille på topp-nivå. Våre kjære kanonballlag tar et oppgjør med det harde arbeidet som følger med exit-livsstilen. – Noen ble saksbehandlere i NAV, noen flyttet til Drammen, lyder det over anlegget med videoer av slum som vises på skjermen. Heldigvis har Dodge en gladnyhet, de sterkeste ble igjen. For noen må våkne hver dag med to blondiner ved sin side, ta de linjene, chugge den ølen, ja du vet, gjøre det skikkelig. Så takk til Dodge! Det er tydelig at de to lagene har hatt


KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 4. november

denne gjengen her. Med seg på scenen har de dratt opp seks stramme karer, som står fint oppstilt og nikker seg gjennom hele opptredenen. Talent. Med exit som inspirasjon er litt stripper-dramatikk en selvfølge. Tenk at vi skulle komme midt i showet før Roxy inntok scenen! Heldigvis vet vårt kjære VK en ting eller to om å løse konflikter, og trugeføre er vist første steg i fredsmekling 101. Kanskje de kan videreformidle dette til presidenten over dammen?

et par forbrødringer sammen, for samspillet på scenen var på topp. Ja, man skulle nesten tro de har samspill på andre arenaer også. Kvelden fortsetter, og nivået på scenen øker med hver opptreden. Det gjør også antallet baseballkøller, lacrosse-sticks og

annet sportsutstyr som blir strippet på. Softballjentene og lacrosse-guttene tar dette til et nytt nivå med en intro verdig en locker room-porno. Hva var cup-størrelsen hennes? Softball.

Fredsmekling 101 Halvveis i det, og det er duket for jentedans. – Vi er ferdig med finansguttene nå, jenter! Lettere sagt enn gjort. Hvem kan vel motstå midtskille, patagonia og en exit-verdig formue? Ikke

Backflip og baris Jentene i Cheer har kommet seg bort fra sidelinja på fotballbanen, og nå er det byens bedre barer som står for tur. De imponerer virkelig, og står for kveldens beste dansenummer og show. Med en god mixtape leverte de flere ulike danser, men høydepunktet må sies å være da de fremførte den kjente Thunderstruck-koreografien til Dallas Cowboys Cheerleaders (DCC), og stemningen i Aulaen går opp flere hakk. Svømmejentene og base prøver seg også på en exit-buffé, denne gangen en litt mindre smakfull pizza-anretning à la NHH. Denne nytes for øvrig av, og på, en av base-guttene. Dette er selvfølgelig helt greit, gutter! Referansene til exit fortsetter med kostymene fra den kjente Witzøe-festen; en kanin, Abraham Lincoln, Joker og djevelen. På scenen byr lagene på heit, men lite nytenkende, pardans. Neste ut er tre grupper som trener for å prestere godt, og selvfølgelig for å se

25


26

KULTUR

bra ut. Til jubel fra samtlige gutter i salen byr Mile og Oktagon på mye kropp. Etter treningsøkta får de med seg Motbakke på afterwork, hvor flaskene går og linjene tas. En gjenganger i kveldens show. På scenen bød de på kveldens første backflip og baris - nå begynner det å bli hett i salen! Stravva trenger ingen introduksjon, og det gir de heller ikke. Jentene kan danse og forføre, det drypper svetteperler fra noen av gutta i publikum. For resterende som ikke fikk blikkontakt med fuck meøynene synes kanskje opptredenen gikk litt langsomt og varte litt lenge, men de oppnådde trolig det de kom for. NHHS-eliten Pampene river oss brått ut av Stravvas transe. NHHS’ gjeveste verv tar på, de har stått i stormen i lang tid; jodler om utsolgt bachelormiddag, stengt kjeller, avlyste konserter og kritikkverdig inkluderingsarbeid. Det er ikke lett å være KS-pamp i 2025. Heldigvis er de ikke vanskeligere å blidgjøre enn den gjengse stud.NHH. En Hansa øl var alt som skulle til. Forresten Sivert, that looked like it hurt. Omsider var det tid for den selverklærte NHHS-eliten, SYMP og UKEN. UKEsjef har tross alt ikke vært på kanonballtrening på to år, og da skjønner alle at det tærer på. For det er virkelig ikke lett når alle kjenner deg, men du har aldri sett dem før. Første akt avsluttes med en scene full av

K7 Bulletin tirsdag 4. november

spraytan-brune femtekullister, og mens promillen er jevnt høy hos samtlige, er danseferdighetene noe mer varierte. Stemningen i salen når sin foreløpige topp, og idet våre kjære femtekullister er ferdige for denne gang, når også køen i baren sitt toppunkt. Mellom første og andre akt blir de nye styrene presentert på scenen. På dette tidspunktet er derimot barkøen hovedfokuset for de fleste studentene i salen. Det er kanskje ikke så rart at man blir utålmodig når solbrune og veltrente femtekullister venter, denne gangen enda litt mer lettkledde. Psst! Kveldens innsideinfo: NU går på børs. Andre akt… Den myteomspunnede akt to settes i gang. Publikum har trekt så nærme scenen som overhodet mulig, kanskje i håp om å se salcrushet i sin birthday suit. Det er stemning, trykk og show fra femtekullistene. K7 og TG har av uante grunner nok goodwill hos Thøgers til at han flekker buksene, og hva dette skyldes kan kun spekuleres i. Andre kjellergrupper benytter anledningen til en aldri så liten gender swap, til publikums fornøyelse. Resten av showet går dessverre under kategorien kan ikke beskrives, må oppleves. Så til neste år; lei en bil! Terningkast: 5xit


K7 Bulletin tirsdag 4. november

KULTUR

27


TIRSDAG 4. NOVEMBER 2025 NUMMER: 75 LØSSALG: 499 KR (UTEN DRIKKE) OPPLAG: 1950

DET HAR VÆRT EN HARD JUBILEUMSHØST FOR SVÆVERU’

KJELLEREN STENGER? ETTER 75 ÅR HAR KORET ENDELIG BEGYNT Å TA OPP KVINNER

Kjelleren stenges frem til januar (les: etter UKEN). Kjernestyret (KS) hevder dette er for å gjennomføre en “brannvernutredelse” og sikre “tiltak for bedret sikkerhet.” Bulle-Batman

AVSLØRT: HELLEVEIENS SELVSTENDIGHETSFRONT

Klager? Send til red@k7bulletin.no

Under kilten: Absolutt INGENTING

Annonser: Grottefest på Truseloftet

Nyheter: Kaare Syvertsen funnet død

ER DET SÅNN MAN REGNER PÅ DERIVATER?

DIRMUS ER SÅ PISS ELENDIG AT DE LAR PUBLIKUM TA OVER SHOWET

Nøkkeltall

Bulle-Batman har imidlertid, etter en eksepsjonelt grundig graveperiode, avdekket den egentlige sannheten. Bak Ledelsens, KS’ og Teknisk Avdelings (TA) skyggefulle dukketeater skjuler det seg mørke hemmeligheter. Bulle-Batmans første avsløring er at enkelte medlemmer i NAAAHHs studentavis (trolig Bulle-Batman selv, men jeg nekter å uttale meg om saken) akter å grave opp levninger fra gulvet under Sjekkbar, for å bedrive en slags forvrengt ritualistisk tilbedelse i adventsperioden. Syttitredjekullisten Kaare Syvertsens har ikke vært å se på skolen etter at pandemien rammet studentforeningen, og dette arkeologiske funnet kan forklare hvorfor. TA og KS har slått hodene sammen for å benytte studentenes festlokaler til egen berikelse. Inspirert av ravene som har blitt avholdt på Hegreneset Valsemølle det siste året, akter de å benytte seg av Truseloftet for å holde eksklusive “Grottefester” for Norges finanstopper. – Det eneste vi trenger nå er et dieselaggregat, sier Driftansvarlig i Kjernestyret Toblerone Svensken. Festbillettene

går til samme pris som inngang til årets idrettsgalla, men i motsetning er forfriskninger inkludert (les: kullosforgiftning). Enkelte endringer vil imidlertid komme studentene til gode. Eller, hvertfall enkelte studenter. Alle kjellerrom bortenfor Campus skal omgjøres til eksklusive lesesaler for BEDS-studenter. Dette tiltaket gjøres primært fordi BEDS-studenter foretrekker å lese i mørke, fuktige kjellere. Eksponeringen vil også hjelpe med at noen av dem kanskje forviller seg ned når Kjelleren åpner igjen. Videre ryktes det også at Akademika skal få en pop-up butikk på Sjarken, slik at studentene igjen kan få tak i sin uåpnede faglitteratur uten å bestille den fra Trondheim eller Stavanger. Med lesebehovet til stud.NAAAHH forventes det at det blir meeeer enn nok plass. Det er riktignok ikke bare med Truseloftet at shareholder value skal skapes. Klubben skal bli leid ut til den militante terroristgruppen som skilte seg fra buekorpset Sandvikens Bataljon i 1976 “Helleveiens Selvstendighetsfront (ikke til å forveksles med Helleveiens Front for Selvstendighet)”. Dette gjøres for at grup-

Italia Nvidia

Studentmedier Norge + VM

+ 11 - 0 mot Norge + Shots med gutta

- Penger (takk SPU) = Sant?

pen skal kunne skjerpe sine kampkunstner ved å bruke lokalet som skytebane. Inntektene vil gå til å dekke en mer permanent utbygging. Rektor ved NAAAHH – Svelge TorBJØRNsen, kjent for Norges aller aller aller rødeste sko – skal nemlig få egen personlig badmintonbane i Campus. Slik vil han få en god unnskylding til å ikke prate med studentmassen. Morgendagens Næringsliv har ikke lykkes med å sikre kommentar fra rektor, som vanlig. Av andre rariteter som både kan hende og kan hende ikke skjer, ryktes det om at Edrurommet “skal bli noe”, og at Maus får ventilasjonsanlegg. Takk, Foreningen For. Slik som nå er gjort klart, vil nedstengelsen av Kjellern medføre stor gevinst for enkelte interessenter. Det er dessverre synd at hele lokalet kommer til å brenne ned neste gang en utvekslingsstudent tenner en jazzsigarett på Rum dersom brannvernet faktisk ikke utbedres.

Bulle-Batman Sjeik Ben Redic Fy Fazan DU

+ Mange Penga = Raka Blakk

6

Prince Andrew

KI

Skipsmegler

Skipsmegler

Louvre

Bulle Batman

Styringsrenten

+7

- Prince

+ Runkering

- Jobb

+ Puppebilder

- Gamle smykker

+ Nye smykker

=


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
K7 Bulletin #4 2025 by NHH Alumni - Issuu