Issuu

En sinnsyk prosess Historien om hvordan UKEteltet ble til

Hva er greia med Claude? Fra outsider til stud.NHHs favoritt

SIDE 32-33

SIDE 18-19

Tirsdag 21. april 2026 • Årgang 63 • Utgave nr. 2 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Det runger over Vidden Et innblikk i ASAPs ablegøyer under Bergensbaneløpet 2026 SIDE 24-26

DEBATT 3 Leder: Kødder dere nå, NHH? 4-5 The Future Is So Much Brighter Than You Think 6 Når manglende forståelse blir varselsak 7 NSO prioriterer feil 8 Fra voksenproblem til å bli de unges viktigste sak 9 Annonse: NHHS x Sumo

www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen

ØKONOMI & SAMFUNN 10-11 Foreningsmøte #1 2026 12 Leif Egil Hem trekker anke / Vil beholde blind klagesensur

Ansvarlig redaktør Oskar Bondkall

13 NHH-student arrestert

Nyhetsredaktør Marie Kolnes

Økonomiansvarlig Peter Schjelderup-Aslesen

14-15 Annonse: Hegreneset

Økonomi- og samfunnsredaktør Magnus Dahl

Markeds- og digitaliseringsansvarlig Ane Øvrelid Solås

Debatt- og kulturredaktør Ruben Vestbøstad Vik

Kunsterisk redaktør Oscar Klaussen

Journalister Albert Skjelbred Alexander Banik Andreas Are Madsen Anne Sofie Dugstad Bianca Rusu Bjarne Laartz Conrad Costa Conrad Sveinsbø Einar Storvestre Eirik Botnen Eirik Rudjord Lorentzen Fredrik Kolberg-Pettersen Halvor Grøstad Jakob Berg Jonas Stockkamp Jørgen Thorud Kenan Viteškić Kennedy House Knut Kristian Dave Kristian Haaland Emhjellen Lars Joakim Jørstad Noah Langeland Peder Bjune Horgen Rodolfo Bianchini Sigve Hofstad Sindre Lund Sissi Petronella Nilsen Tia Kroenke

Grafisk utforming Serenne Vikebø Eirik Rudjord-Lorentzen

16-17 When the Olympics land on your doorstep 18-19 Hva er egentlig greia med Claude? 20 Annonse: NHHS 90 år 21 Her kan det komme vektere - vil holde NHH-studenter ute 22 Hvordan er miljøet på Lehmkuhl?

KULTUR 23 Kryssord 24-26 Det runger over Vidden 27 Annonse: Peppes 28-29 En skuffende tolkning av cevapi 30-31 Evig Vintage: Fra hobby til virksomhet 32-33 En sinnsyk prosess - Historien bak UKEteltet 34-35 Fra NHH til Malawi 36 Morgendagens Næringsliv

En ekstra takk til Foto NHHS NHHS Grafisk UKEN Foto Johanne-Marie Haanes Jakob Sunde Nielsen Mathias Lauritsen Lundekvam Forsidebilde Jakob Sunde Nielsen Trykk Schibsted

Kontakt oss på: red@k7bulletin.no Denne utgaven er laget med støtte fra Velferdstinget Vest

LEDER

K7 Bulletin tirsdag 21. april

La dem krangle

ANSVARLIG REDAKTØR, OSKAR BONDKALL FOTO: KAJA FLOTE

Varslingssystemet finnes for å beskytte ansatte mot maktmisbruk og trakassering, ikke mot kritikk som svir. Når det brukes til det siste, risikerer man å gjøre det til et verktøy som demper akademisk debatt. NHH har konkludert med at varselet i Høyblokkens Borgerkrig ikke var trakassering – og godt er det. Siden sommeren har det pågått en aldri så liten akademisk borgerkrig i Høyblokken ved NHH. Professorene Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup ved Institutt for foretaksøkonomi i femte etasje har gått i tottene mot professor Karin Thorburn og førsteamuensis Jøril Mæland ved Institutt for finans i syvende etasje om formueskatten. Thorburn og Mæland mener skatten øker risiko og svekker investeringsvilje, mens Bjerksund og Schjelderup forsvarer den, fordi skatten senker avkastningskrav, og er dermed irrelevant. Apropos irrelevant – jeg er helt likegyldig overfor hvem som mener hva i debatten. De involverte er fire anerkjente forskere som har vært i økonomi-akademia siden før jeg ble født. Om formueskatten er bra eller ikke, skal jeg holde meg for god til å uttale meg om. Noe annet ville vært å svømme på dypt vann for

min del. Noe jeg absolutt vil uttale meg om, er hvordan debatten foregikk, og konkluderte. I løpet av min tid som redaktør i Bulle har jeg forsøkt

var løpet så å si kjørt for skatteforskerne. Schjelderup og Bjerksund svarte, selvfølgelig. De tilbakeviste påstanden, og kolleger stilte seg bak dem. Men

“Det var spisst, og det gikk hardt for seg. Men det er sånn det bør være” å dyrke frem et miljø på NHH hvor det er lav terskel for studenter å ytre meningene sine. Derfor syntes jeg det var veldig gøy å følge med på debatten mellom femte og syvende etasje i Høyblokken i Dagens Næringsliv i høst. Det var spisst, og det gikk hardt for seg. Men det er sånn det bør være. Brennpunktet til debatten kom da Thorburn og Mæland hevdet at Schjelderup og Bjerksund ikke forsto sin egen modell, og at de hadde en grunnleggende regnefeil i forskningen sin. Dette ble ikke dokumentert, og innen innlegget traff LinkedIn (som er notorisk anti-formueskatt),

kronikkformatet i en avis er ikke laget for å avgjøre om det er regnefeil i en fagfellevurdert artikkel. Debatten fortsatte å eskalere, og det endte med at skatteforskerne sendte et varsel til HR-avdelingen til NHH i januar i år. Varselet var rettet mot Thorburn og Mæland. Det er uheldig at debatten spant ut av kontroll og grenset til usaklighet, spesielt når man får grove anklager mot seg selv som forsker og sitt akademiske arbeid. Det er tross alt en grunn til at varselet ble gransket, fremfor blank henlegging.

Å sende varsel for trakassering var riktignok et feiltrekk. Akademia er ikke bygget på konsensus, men på uenighet. Kunnskap utvikles ved at forskere utfordrer hverandres modeller, forutsetninger og konklusjoner, uansett om det er i Aud Max, Høyblokken eller spalteplassene i Dagens Næringsliv. Selv om man kan forsvare at noe av kritikken mot Schjelderup og Bjerksund var usaklig, var det på ingen måte ikke trakassering. Det er riktig at varselet ble avvist som det. Som redaktør i Bulle ønsker jeg meg et NHH med lav terskel for å mene noe, og høy terskel for å straffe dem som gjør det. Den terskelen ble senket av varslingen, og det er noe som bør tas på alvor.

“Jeg ønsker meg et NHH med lav terskel for å mene noe, og høy terskel for å straffe dem som gjør det.”

ENGLISH SUMMARY The whistleblowing system is meant to protect employees from harassment, not from uncomfortable criticism. When used in academic disputes, it can limit open debate. At Norwegian School of Economics, this became clear during a public conflict over wealth tax between professors. The debate was sharp and included accusations of serious research errors. As tensions grew, a formal complaint was filed, but NHH concluded that the criticism did not constitute harassment. The author agrees with this decision, arguing that academic progress depends on open and sometimes uncomfortable critique. Lowering the threshold for whistleblowing risks discouraging debate. Universities should instead ensure that strong disagreements can take place without fear of punishment.

DEBATT

K7 Bulletin tirsdag 21. april

The future is so much brighter than you think

HELGE THORBJØRNSEN, RECTOR AT NHH. PHOTO: OSKAR BONDKALL / FOTO NHHS

“Choose to be optimistic; it feels better”, Dalai Lama famously said. Helge Thorbjørnsen

Optimism certainly has its advantages. Lower risk of cardiovascular disease is one. A more adventurous and rewarding working life is another. Optimism has led me to many new experiences, including taking on the role of rector of NHH. And now, after nine months in the job — including working closely with my new team to shape a new strategy for NHH — I find myself more optimistic than ever. Why? As a student, it is easy to feel that the future has narrowed. Every week seems to bring a new reason for anxiety: artificial intelligence replacing jobs, geopolitical tensions reshaping markets, climate change transforming ecosystems and industries, and a world that feels more unstable than the one my generation entered. For business students in particular, the message can sound ominous. If AI can analyze data, write reports, do consulting, and automate tasks, where does that leave us? It leaves you exactly where NHH graduates should be: At the center of the next

era of sustainable value creation. The first 9 months of my rector term have taught me a lot. One thing is how other leading business schools in our CEMS and Engage.EU-network consider the role of AI in research and education. Another is how hundreds of CEOs and business managers foresee the role of NHH in shaping the leaders of tomorrow. With a little help from AI, “I” interviewed close to 700 industry experts and manag-

“It leaves you exactly where NHH graduates should be: At the center of the next era of sustainable value creation.” ers about the future of business education. What should NHH offer, why, and how? What are the skill sets and competencies needed in future labor markets? When we added nearly 800 industry reports, white papers, and academic analyses to the mix, the picture became even clearer — and, yes, more encouraging. Yes, AI will change the labor market.

PHOTO: OSKAR BONDKALL / FOTO NHHS

DEBATT

K7 Bulletin tirsdag 21. april

PHOTO: OSKAR BONDKALL / FOTO NHHS

Some traditional entry-level roles will come under pressure. Some tasks that once signaled intelligence or diligence will no longer do so. But this does not mean graduates become less relevant. It means the bar rises — and NHH students are exactly the kind of graduates who should be ready to clear it. And this is a crucial point: The future

sponsible and value-creating decisions. In other words, the winners will not be those who can simply prompt an AI. They will be those who can think: analytically and critically. Domain experts in finance, economics, strategy, and management will be more valuable than ever. But only if domain expertise is combined with three things:

“The bar rises — and NHH students are exactly the kind of graduates who should be ready to clear it.” will not reward people who merely know how to use tools. It will reward people who understand what important questions to ask, how to interpret incomplete information, and how to translate data and technological possibilities into re-

PHOTO: JAKOB SUNDE NIELSEN / UKEN FOTO

1) an understanding of AI and technology, 2) strong higher-order skills, and 3) the ability to ask the right questions.

Ask any CEO or tech person, and they will agree. I’ve talked to hundreds of them. A big perk of being the rector of NHH is that you get to meet and interact with a lot of brilliant people all over the globe. After conversations with fellow rectors at the CEMS annual meeting in Rio, I had a moment of clarity during a morning run along Copacabana (yes, rectors are allowed to enjoy life too!): The most important insight is not that the world is changing, or that the half-life of knowledge is shrinking. Everyone already knows that. The real insight is that the value of a high-quality business education becomes clearer, not weaker, in a world defined by rapid change. The more technology transforms society, the more important it becomes to develop the kind of competences technology cannot replace: judgment, ethical reflection, critical thinking, communication, collaboration, and the ability to make sound decisions under uncertainty and ambiguity. That is why I remain optimistic. The future is bright because the world increasingly rewards exactly the qualities NHH foster: adaptability, curiosity, rigor, interdisciplinary thinking, and responsible leadership. It also means using AI without becom-

challenge you — builds the social and intellectual muscle no chatbot can provide. If we at NHH are right, and I believe we are, then the real competitive advantage of future graduates will not stem only from what they know, but from how they have learned to think, collaborate, and lead. And just for the record, and to be clear: This will be the four strategic priorities for NHH in the years to come: Vibrant campus: In an increasingly digital world, learning, trust and human interaction are becoming ever more important and valuable. Knowledge in a global context: NHH will be a leading and internationally oriented business school, where internationalization is at the heart of the entire organization. Artificial intelligence: A comprehensive focus on AI and new technologies will position NHH as a leader in the application and understanding of AI for decision-making, value creation and efficiency. Competitiveness and value creation: NHH will educate graduates who not only understand existing businesses, but who also have the ability to create new ones and drive innovation and change within established organizations.

“The winners will not be those who can simply prompt an AI. They will be those who can think: analytically and critically.” ing dependent on it. It means choosing participation over passivity. It means seeing group work, student life, classroom discussions, and international exposure not as side activities, but as central parts of your education. A vibrant campus — with demanding classmates, engaged faculty, everything NHHS has to offer, and constant interaction with people who

As a researcher, I have spent years studying people’s unrealistic optimism, so I should know something about the risks of bias. That is precisely why I say this with confidence: I am truly and realistically optimistic about the future for all of you.

DEBATT

K7 Bulletin tirsdag 21. april

Når manglende sjangerforståelse blir varselsak

FOTO: OSKAR BONDKALL / FOTO NHHS

Så langt i år har det vært få større snakkiser enn krangelen mellom femte og syvende etasje i høyblokka. Forskere ved institutt for foretaksøkonomi og institutt for finans har stridt hardt om formueskattens ringvirkninger på investeringer. Ruben Vestbøstad Vik

Hendelsesforløpet gikk seg nokså enkelt. Ene parten provoserte til debatt; andre part foreslo å flytte plattform; første part avslo; andre part aksepterer originale plattform; debatt foregår; litt fornærmende spissformuleringer inngår her og der; diskurs avsluttes uten enighet. Alt i alt ganske alminnelig for en offentlig debatt. Det kunne godt endt med det. Så fant noen på at varsling var trendy. Debattens spontanitet Debatt-sjangeren har vært en del av vitenskapen siden lenge før vitenskapelige journaler eksisterte. Før avisene ble tilgjengelige gikk det mest i bøker. En forsker skrev om sine teorier eller funn, mens en annen skrev en bok i tilsvar. På 1500-tallet ser en for eksempel et yrende debattklima innen teologiens fagfelt – reformasjonen engasjerte. Reformasjonsdebattene er også et ypperlig eksempel på noe sentralt ved debatten som sjanger. Heftige tilspissninger. Martin Luther selv er, blant svært mye annet, i dag kjent for sine provokative utsagn om sine meningsmotstandere. Han var ikke alene i sin tid. Det er nok usannsynlig at disse spissformuleringene bidro særlig positivt til den offentlige diskursen. Det er derimot en naturlig konsekvens av debattens høye tempo, intensitet og engasjement. Når avisene kom, ble det langt lettere å holde offentlige debatter. Bøker tar lang

tid å skrive og publisere – avisen kommer med ny utgave daglig. En aktiv debatt – for eksempel i et tidsskrift som Dagens Næringsliv – åpner derfor for langt mer effektiv meningsutveksling enn langsomme fagfellevurderte publikasjoner gjør. En avis er også langt på vei MER åpent for fagfellevurdering enn hva et vitenskapelig tidsskrift er. Når hvem som helst kan komme med tilsvar, inkluderer det faktisk forskere også. De er ikke ekskludert fra den øvrige samfunnsdebatten. I tillegg åpner dette for tilsvar fra folk med bredere ekspertise enn et snevert fagspesifikt tidsskrift. Alle som engasjerer seg for emnet har anledning til å komme med sitt. Avisens største fortrinn fremfor de vitenskapelige tidsskriftene er likevel det selvinnlysende i at folk faktisk leser dem. Hva som er det egentlige motivet bak fagpublikasjoners publiseringer vet jeg ikke (Jeg spekulerer definitivt ikke i at det skremmende ofte handler om å beholde forskningsmidler i budsjettposter), men for aviser er det svært enkelt. Innlegg som tenkes skaper engasjement blir publisert. Når en diskuterer politiske saker er det i et demokrati først og fremst folket som har innflytelse. Til syvende og sist er det derfor dem som må overbevises. Samme hvor godt anerkjente teoriene dine er i vitenskaps-bobla. Å optimalisere for engasjement – gjennom til dømes aviser – er derfor en ypperlig måte å gi ideene sine

reell innflytelse. Nå er ikke vitenskapelige tidsskrift uten verdi. Dagens Næringsliv ville aldri kunnet publisere Investor asset valuation under a wealth tax and a capital income tax. Leserne bryr seg ikke nok til å gjøre det lønnsomt. Vitenskapelige tidsskrift gir derfor forskningsmiljø viktige interne arenaer for publisering av seriøs forskning. En må likevel ikke la seg forville til å tro dette gjør populistiske debatter verdiløse. Amerikanske tilstander Det er nok ingen som er overrasket over nærtagende nordmenn. Etter egen anmodning er det kun Californiere som står konkurranse på det området. Det betyr derimot ikke at det har noen plass i seriøs yrkesvirksomhet. Det var aldri tvil om hva utfallet av denne varslingssaken skulle bli. Selvfølgelig var ikke denne debatten brudd på arbeidsmiljøloven. Spissformuleringer er en helt naturlig del av sjangeren. Om noe var formuleringene til og med spissere i hin veien. Hvor mye ressurser NHH har brukt på saken er uklart, men forhåpentligvis er ikke regningen langt dyrere enn strømmen til makuleringsmaskinen. Det virkelig dyre ligger i hva slike saker kommuniserer. For aspirerende forskere er yrkesintegritet viktig inspirasjon (Dette gjelder for så vidt for de fleste yrker). Når noen av

de mest anerkjente forskerne ved en av Norges mest anerkjente institusjoner går til mamma og spør om storebror kan få husarrest, virker ikke drømmen særlig gjev lenger. Dette er ikke noe kollegiat å se frem til. Det setter heller ikke forskningsformidlingen i noe godt lys. At uenigheter forblir bak lukkede dører – de få publikasjonene som kommer, bak betalingsmurer kun universiteter betaler ned – forsvinner jordnærheten fullstendig. Forskes det for offentligheten, eller for inn-gruppen? Nei, en avis er og blir en ypperlig arena for debatt. Dette gjelder også forskning. En og annen fornærmelse er en nødt å finne seg i som konsekvens – så kan en heller håpe på en frivillig unnskyldning en gang i fremtiden.

FOTO: OSKAR BONDKALL / FOTO NHHS

DEBATT

K7 Bulletin tirsdag 21. april

NSO prioriterer feil

JOHANNE-MARIE HAANES, STUDENTPOLITISK ANSVARLIG I KJERNESTYRET VED NHHS. FOTO: OSKAR BONDKALL / FOTO NHHS

En av gledene ved å være studentpolitisk ansvarlig er å få oppleve det eksterne landskapet utenfor NHH. Forrige helg var det Vårens vakreste eventyr, eller som andre kaller det, NSO (Norsk studentorganisasjon) sitt landsmøte. Det er en opplevelse utenom det vanlige. Johanne-Marie Haanes

Artikkelen gir kun uttrykk for forfatterens meninger. Når man sitter bak skiltet til UiO og ser utover salen kan følelsen man sitter med fint oppsummeres av Obstfelder sitt dikt: Jeg ser, jeg ser… Jeg er visst kommet på en feil klode! Her må jeg gi Torgeir Titlestad (fjorårets studentpolitiske ansvarlig æren av å komme på denne sammenlikningen. For kontrastene er store. Vi jobber hardt for sakene våre, men det er ingen hemmelighet at NHH og BI ofte befinner seg et stykke til høyre for store deler av det studentpolitiske Norge. Det merkes, både i debattene og hva man ønsker skal tas opp på landsmøte Noe av det som oppleves krevende, er når diskusjoner om internasjonal solidaritet får dominere, mens mer konkrete utfordringer i norske studenters hverdag i mindre grad prioriteres. Debatten om Israel og Palestina tok betydelig plass på landsmøtet, og vedtaket om at man «bør» innføre sanksjoner skapte uenighet. NHH og BI var blant de kritiske stem-

mene, blant annet fordi dette utfordrer NSOs eget prinsipprogram, der det fremgår at institusjonene selv avgjør hvilke samarbeid de inngår eller avslutter. Når mediene samtidig formidler at «NSO boikotter Israel», bidrar det til et forenklet og misvisende bilde av vedtaket. Samtidig er det grunn til å stille spørsmål ved prioriteringene. NSOs mandat er å ivareta norske studenters interesser gjennom utdanningspolitikk. Organisasjonens styrke ligger i påvirkning av rammevilkår som finansiering, læringsmiljø, studentvelferd og utdanningskvalitet. Det er på disse områdene NSO har reell innflytelse, og hvor innsatsen bør ligge. Selv om delegasjonen vår er få, har vi vært med på å forme retningen for norsk studentpolitikk det kommende året. Vi har forsøkt å løfte frem saker som faktisk påvirker studentenes hverdag direkte – alt fra bedre tilrettelegging for studentidrett, til trygghet gjennom studiestøtte og bolig, til hvordan vi sikrer rettferdig vurdering i en tid der kunstig intelligens utfordrer etablerte systemer.

I tillegg er det avgjørende å sikre gode rammevilkår for internasjonale studenter, ikke minst fordi norsk høyere utdanning er en del av en stadig mer global virkelighet. Mye av det viktigste arbeidet skjer ikke nødvendigvis i salen disse dagene, men i månedene i forkant – i høringer, i formuleringer og i det stille påvirkningsarbeidet. Det er der grunnlaget legges, også for gjennomslag. Det er heller ingen hemmelighet at den uformelle arenaen også er svært viktig på denne type arrangementer. Samtidig er det noe grunnleggende inspirerende ved hele landsmøtet. Til tross for uenigheter og ulike politiske ståsteder, samles studenter fra hele landet med et felles ønske om å forbedre studiehverdagen for andre enn seg selv. Det er et engasjement det er verdt å ta med seg videre. Kontrastene til tross – eller kanskje nettopp på grunn av dem – er det fortsatt noe treffende i betegnelsen: vårens vakreste eventyr.

ENGLISH SUMMARY The article argues that the Norwegian Student Organization (NSO) is prioritizing the wrong issues. At its national assembly, debates on international solidarity—especially the Israel–Palestine conflict—took significant space, overshadowing issues directly affecting Norwegian students. The author highlights an ideological gap, with Norwegian School of Economics (NHH) and BI Norwegian Business School (BI) often holding different views from the broader student movement. The core argument is that NSO should focus on areas where it has real influence, such as funding, student welfare, housing, and education quality, rather than symbolic international matters.

DEBATT

K7 Bulletin tirsdag 21. april

Fra voksenproblem til å bli de unges viktigste sak

FOTO: NTB SCANPIX

Økonomi har gått fra å være noe de voksne hadde kontroll på, til å bli en kjernesak blant studenter. Ved stortingsvalget 2025 rangerte studentene økonomi like høyt som helse - foran både klima og utdanning, ifølge en undersøkelse publisert i Khrono. Det markerer en tydelig endring i hva som oppleves som viktig. Mathias Lauritsen Lundekvam

Klima og miljø var den viktigste saken blant velgerne i 2021. At klima har blitt forbigått av økonomi, handler kanskje ikke om at unge bryr seg mindre om miljø, men at økonomiske bekymringer oppleves som mer viktig. Etter koronapandemien oppstod det en periode med inflasjon og rentehopp. Dette bidro til økt usikkerhet og en opplevelse av at pengene ikke strakk like langt som før. Boligprisene har i tillegg steget raskere enn lønningene for mange, som har gjort det vanskeligere å kjøpe en bolig uten økonomisk støtte fra for eksempel foreldre. Når boligdrømmen blir urealistisk for de aller fleste, er det andre måter å søke økonomisk trygghet på. Dette ser vi for eksempel ved økningen i investering i fond og aksjer. Interessen for investering blant unge har økt drastisk. I første kvartal 2025 var over en fjerdedel av alle nye aksjonærer under 30 år, ifølge AksjeNorge. Antallet unge aksjonærer på Oslo Børs har også nesten tredoblet seg siden slutten av 2019. Det viser at økonomi ikke lenger bare

er noe man snakker om, men noe man også tar i egne hender. Man kan stille spørsmålet om hvorfor investering og økonomi har blitt så attraktivt for en generasjon som samtidig opplever dyrtid og trangere økonomi. Det kan være flere grunner til dette. Investeringsplattformer har senket terskelen for å kunne starte å spare. I dag kan man opprette en konto, og starte på få minutter. Sosiale medier har også gjort økonomi til en del av ungdomskulturen. Mens man før bare kunne finne kunnskap om aksjer og fond i finansaviser og via bankrådgivere, er det nå nok å scrolle på TikTok eller Instagram for å få tips om dette. For mange unge blir dette naturlig det første steget inn i økonomiens verden. Dette reiser derimot spørsmål om hvor god kvaliteten på økonomirådene i sosiale medier egentlig er. Burde disse tipsene bli en viktigere kilde til økonomikunnskap enn det skolen er? Den økte økonomiinteressen har ikke bare handlet om investeringer. Skatt er noe som ble et mye diskutert tema rundt

stortingsvalget i 2025. Det er ikke alle studenter som betaler mye skatt selv ennå, men mange har fortsatt gjort seg tydelige meninger om hvordan skattepolitikken påvirker både egen økonomi og næringslivet i Norge. At flere unge har begynt å engasjere seg i dette, viser at flere unge har meninger på hvordan skattepolitikken påvirker velferdsstaten vår. Tall fra Intrum har også vist at antall inkassosaker blant personer under 30 år økte med 18 prosent i 2024, og hele 17 av samme aldersgruppe rapporterer betalingsproblem som påvirker hverdagen. Det betyr at økonomiske utfordringer for stadig flere er blitt realitet. Er det ikke da naturlig å spørre om skolen bør gi de unge verktøyene til å håndtere økonomien før problemene oppstår? Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) er et parti som foreslått at personlig økonomi bør inn som et eget skolefag fra ungdomsskolen. De mener at mange ikke får økonomikunnskap hjemmefra, og at behovet er tydeligere enn før. Når økonomi har gått fra å være et voksenproblem til å bli den viktigste saken

for unge, er det kanskje et tegn på at personlig økonomi må tas på alvor.

FOTO: PRIVAT

A4 poster 02.pdf

18.02.2026

11:30

EKSKLUSIV FAST STUDENTRABATT! C

CMY

25% PÅ TAKEAWAY (hele uken) Bruk kodeord NHHS25 i kassen før du betaler

25% I RESTAURANT Søndag–torsdag frem til kl. 16.00.

(Solheimsviken: gjelder alle åpningstider)

Foretrekker du CashPoints? Bruk koden NHHS30 & få 30% Sumo CashPoints i stedet! Rabatten gjelder ikke på helligdager & kan ikke kombineres med andre tilbud. Husk gyldig studentbevis.

som medlem av NHHS får du

-25% rabatt hos Sumo!

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. april

Foreningsmøte V26: KU-Merch, skifertak, beleiringstaktikker og OVERSKUDD?!

HVEM SA AT NHHS IKKE HAR FARGERIKE PERSONLIGHETER? FOTO: JAKOB SUNDE NIELSEN / FOTO NHHS

I år også, som det er hvert bidige år, er det Foreningsmøte i NHHS. I dag står det litt av hvert på agendaen. Oskar Bondkall og Marie Kolnes

Etter en meldingsrunde hvor blant annet Symp-leder truer med å tatovere EY-logoen på brystet sitt, startet kontrollkomiteen med å presentere deres rapport for det siste halvåret. Siden siste generalforsamling har det vært en rolig periode med tre disiplinærsaker og to møter, og de har laget nye maler og protokoller for Kjernestyret og Finansstyret. Deretter var det valg av leder til Finansstyret, hvor andrekullist Jacob Brox og tredjekullist Vetle Bakke Jensen stilte mot hverandre. Selv med litt ulike syn og planer på hvordan den finansielle og strategiske fremtiden til NHHS bør foretas, kan de enes om at Minttu er bedre partyproviant enn Fireball. Et brennpunkt i utspørringen er angående taket på hytta til NHHS, Kramboden. Typiske diskusjoner rundt skippertak bytter ut med skifertak, som Hyttestyret ønsker seg. Grunnen er at det varer lenger enn vanlig takstein, men Ve-

tle, som er utdannet tømrer, mente dette er dyrt og unødvendig. Et annet diskusjonspunkt er om FS skal få mandat til å sanksjonere prosjektgruppene dersom de ikke når resultatkravene sine. Her stiller Jensen seg noe mer negativt enn Brox. Begge er enige i at UKE-teltet bør fortsette på grunn av velferden det skaper, selv hvis det gikk i minus i år. Jensen trekker frem hans kombinasjon av praktisk erfaring og intern erfaring i studentforeningen som sin beste kvalitet i et verv som leder for Finansstyret. Brox trekker frem sin erfaring fra politikken, vervet hans i Kulturstyret og at han sitter i storstyret til Bergen Challenge. Etter stemmerunden valgte Foreningsmøtet Jacob Brox som leder av Finanstyret for det kommende året. Helene Martinsen, som er tredjekullist på jussen, stemmes inn som eksternt medlem i Finansstyret uten konkurranse. Balubist med susp?

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. april

JACOB BROX OG VETLE BAKKE JENSEN. FOTO: JAKOB SUNDE NIELSEN / FOTO NHHS

Videre var det duket for valg av leder for Kontrollutvalget. Nåværende leder Marcus Valle benket seg selv etter litt klein stillhet i salen, og nevnte at det var litt deja vu fra i fjor. I køen for utspørring var det flere fargerike skikkelser, men en litt mer mystisk en tok spotlightet. I det som må være et PRstunt for Bergen Challenge (søknadsfrist for AR3 i dag, red.anm.), kom en balubist i blå morphsuit opp og spurte om beleiringstips. Greit at Baluba skal ut av BC, men skal de også ta over skolen? Etter utspørringen er det klart at Valle foretrekker Fireball over Minttu, dreper FS, knuller KS og gifter seg med KU, og hadde heller tatt fire kanoner fremfor en trébuchet om han skulle beleiret NHH. Han er også åpen for at KU får eget merch. For internt medlem til KU stiller Marko Starinac, som mener anskaffelse av merch kan hjelpe med å rekruttere kvinnelige medlemmer, ettersom det er en stor grunn til at han stilte.

For eksternt medlem til KU stiller tidligere KS-leder Mathias Weisæth, ettersom han er ferdig på NHH til sommeren. Merchdiskusjonen går videre her, og kandidaten mener parkas og pannebånd som KU-merch høres “snasent” ut. Både Starinac og Weisæth velges inn. Vi venter en oppgradering av garderoben deres i løpet av det kommende året. Som eneste kandidat stiller leder av Studentpolitisk Utvalg, Ida Flem, til valg som leder for Studentpolitisk Utvalg ut semesteret. Johanne Marie presterer å kalle Ida Flem for hennes høyre hånd, med varierende oppfatninger av smaklighet fra salen. Merchdebatten fortsetter også her, der Flem stiller seg veldig åpen til å innføre merch til SPU sine medlemmer. I pausen ble det selvfølgelig kjørt på med litt chug-cam. Er det FM, så er det FM. Loddtrekning kommer også, ingen fra Bulle vinner :( . Etter pausen legges årsregnskapet til NHHS for 2025 frem. Den (in)famøse partallsår-effekten slår inn her, etter-

CHUG CAM! FOTO: JAKOB SUNDE NIELSEN / FOTO NHHS

som Symp skaper litt mindre trafikk enn UKEN. Driftsinntekter går fra drøyt 24 millioner i 2024 til 17,9 millioner i fjor. Bunnlinjen er riktignok det vi bryr oss om, og den snur fra omtrent 1,2 millioner i rødt til tilsvarende i svart, mye takket være studentforeningens fondsposisjoner. Dette er første gang på flere år NHHS har gått i pluss, kudos fra Bulle. Management Consulting (?) Til slutt presenteres semesterets eneste nye gruppe, med formål om å preppe NHH-studenter for case- og intervjuspørsmål. Gruppen skal være lukket. De vil også prioritere eksterne bedriftsbesøk fremfor bedriftspresentasjoner på skolen, fordi det er “slik trenden er”. NU-leder virka skeptisk. Klokken 20:09 var møtet over. Det var igjen ny loddtrekning med gavekort, men ingen av Bulles utsendte vant denne gangen heller. Vi noterer oss riktignok at Kjernestyret stikker av med to premier, som kan tenkes er statistisk signifikant.

ENGLISH SUMMARY The article summarizes the NHHS Association Meeting (FM), covering elections, debates, and finances within Norwegian School of Economics Student Association. Jacob Brox was elected head of the Finance Board after a close contest. Discussions focused on costly renovations of the Kramboden cabin and whether project groups should face sanctions for poor performance. The meeting blended formal decisions with humor and lively exchanges, including debates about committee merchandise. Financially, NHHS reported a shift from deficit to surplus, largely driven by fund performance. The meeting ended with the introduction of a new consulting-focused student group and reflections on engagement.

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. april

Leif Egil Hem trekker anke: Konflikt med NHH over Oskar Bondkall

NHH og Leif Egil Hem skulle møtes i retten etter påske. Nå er anken trukket fordi han ikke «ønsker å stå i konflikten med arbeidsgiver» NHH-professoren Leif Egil Hem ble i januar 2024 kastet som instituttleder ved Institutt for strategi og ledelse i respons til en varslingssak fra 2022 om upassende oppførsel mot en stipendiat. Hem er fortsatt ansatt som professor ved NHH. Varsleren hevdet at Hem oppførte seg upassende mot henne, blant annet ved å invitere henne ut på kino og middag for å feire fremgang i doktorgradarbeidet. Hendelsene skal ha skjedd høsten 2021. På dette tidspunktet skal Hem ha vært i en samlivskonflikt med sin kone, som for øvrig var stipendiatens bi-rettleder. Begge avviser påstanden fra varsleren. Saken konkluderte med at Hem hadde utøvd «utilbørlig opptreden i strid med arbeidsmiljøloven». Konflikten mellom Hem og NHH har vært svært offentlig, og han har nektet for upassende oppførsel. Han har også

beskyldt tidligere NHH-rektor Øystein Thøgersen for å ha “bevisst fryst han ut”, og at det er en fryktkultur i gangene blant de ansatte på handelshøyskolen. Hem leverte også et 113 sider langt klagebrev til Kunnskapsdepartementet, uten hell. Professoren gikk så rettslig til verks mot handelshøyskolen, via departementet. Han krevde både en erstatning på 100 000 kroner, samt at den pålagte ordensstraffen ble funnet ugyldig. I mars i fjor tapte han rettsaken i Oslo tingrett, og anket påfølgende mai. NHH og Hem skulle igjen møtes, Borgarting lagmannsrett denne gangen, etter påske. Nå er anken trukket, og konflikten er over. «Ankede part har hatt gode grunner for å anke saken, men har likevel valgt å trekke anken fordi han ikke ønsker å stå i konflikten med arbeidsgiver», står det i hevingskjennelsen. Det var Khrono som omtalte saken først.

PROFESSOR LEIF EGIL HEM. FOTO: NHH

Regjeringen vil beholde blind klagesensur

FOTO: ANDREAS HALDORSEN

Regjeringen har sendt forslag til Stortinget om å beholde blind klagesensur. I samme forslag foreslår de også å senke studieavgift for internasjonale studenter og å innføre tak på advokatutgifter studenter har rett på å få dekket. Regjeringen har 27. Mars sendt forslag til Stortinget om endringer i universitetsog høyskoleloven. Tidligere har det vært foreslått å fjerne blind klagesensur, men regjeringen har snudd på saken. – Det finst gode argument både for og imot blind klagesensur, og vi har gjort grundige vurderingar av fordelar og ulemper. Studentane har ønska å vidareføre ordninga med blind klagesensur, og det har vi lytta til, seier forskings- og høgare utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap). Når studenter klager på en karakter i dag, får klagesensor ikke innsyn i vurderinga til førstesensor. Regjeringen har sendt på høring et forslag om å avvikle

Ruben Vestbøstad Vik

denne ordningen. Målet var en praksis som er mer i tråd med de vanlige reglene i forvaltningsloven for behandling av klagesaker, der klageinstansen får tilgang til vurderingene i saken. Lavere studieavgift for internasjonale studenter I forslaget åpner også regjeringen for lavere studieavgift for internasjonale studenter. I 2023 blei det innført studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits som tar en hel grad i Norge. Etter innføringen har tallet på nye studenter fra land som må betale studieavgift gått ned rundt 80 prosent. På Norges Handelshøyskole (NHH) var nedgangen på 90%. – Det er ganske dramatisk. Internasjonalisering gir gevinster. De internas-

jonale studentene spiller en viktig rolle i læringsmiljøet, sa daværende prorektor for utdanning Stig Tenold den gang til K7 Bulletin. Nedgangen har vært størst innenfor naturvitenskaplige fag, handverksfag og tekniske fag. – Innenfor disse fagene har Norge store kompetansebehov, både i dag og i årene som kommer, melder Kunnskapsdepartementet. – Noreg er eit lite land, og i urolege tider treng vi meir samarbeid med resten av verda. Vi skal vere attraktive for internasjonale studentar, og då må norske universitet og høgskular kunne sette konkurransedyktige prisar. No kan institusjonane sjølve tilpasse prisane og styrke rekrutteringa til fagområde der behovet er stort, seier Aasland.

Ikke mer gratis advokat? Siden 2005 har studenter som blir utestengt fra studiene krav på at institusjonen dekker advokatutgifter. Nå foreslår regjeringen å sette et tak på dette beløpet. De begrunner det med at studentene har fått mye bedre rettsvern siden ordningen ble innført. – Studentane si rettstryggleik skal takast vare på, og dei skal framleis få advokathjelp i alle instansar, men ordninga må bli meir treffsikker og kostnadseffektiv. Dagens ordning er for dyr, og det blir ført ein del saker for retten som ikkje nødvendigvis er i studentane si interesse, seier Aasland. Om de blir vedtatt av Stortinget, vil alle tre forslag tre i kraft fra 1. august 2026.

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. april

NHH-student arrestert: Siktet for besittelse av kokain og hasj verdt 10 millioner

FOTO: OSKAR BONDKALL / FOTO NHHS

Stereotypen om at NHH-studenter tar mye dop lever i beste velgående, men én motivert student har virkelig dratt til. Han ble i desember arrestert for å ha omsatt enorme mengder narkotika. Halvor Grøstad

En NHH-student er arrestert for befatning av 25 kilo kokain og 25 kilo hasj. Narkotikaen skal ha en verdi på rett under 10 millioner kroner. Det var Bergens Tidende som meldte om saken først. Studenten, som er en mann i 20-årene, ble pågrepet i starten av desember, sammen med to andre personer. De har sittet i varetekt siden. – Det er en alvorlig sak, der et nettverk i Bergen inngår i et større nasjonalt nettverk, sier Jørgen Henriksen, politiadvokat i Vest politidistrikt. Totalt er seks personer siktet i saken, som politiet mener dreier som om et nasjonalt narkotikanettverk. Studenten skal ha hatt en hovedrolle i nettverket. – Vi knytter ikke denne saken til et miljø på NHH, men mener etterforskning-

smaterialet nå viser at siktede har hatt en ledende rolle i narkotikaomsetning over hele landet, sier Henriksen til BT. Store mengder kontanter Ifølge politiet har studenten og de andre siktede betalt for narkotikaen gjennom «koordinerte pengeleveranser og kryptooverføringer» til leverandørene. Narkotikaen skal så ha blitt omsatt i Bergen, Oslo og andre steder i Norge. Nettverket skal ha brukt meldingstjenesten Signal til å kommunisere. Politiet har beslaglagt flere telefoner i forbindelse med etterforskningen. Totalt har nettverket kjøpt hasj og kokain for 9.975.000 kroner. Det er også beslaglagt amfetamin, og over 700.000 kroner i kontanter.

Motivert student Studenten har erkjent straffeskyld for heleri. Han skal besitte store summer med kryptovaluta på telefonen, og har ikke ønsket å oppgi koden til telefonen, slik at politiet kan sikre midlene. På tross av at studenten er varetektsfengslet, skal det ikke stå på studiemotivasjonen. Under et fengslingsmøte skal han nemlig ha argumentert for at han måtte løslates slik at han kunne avlegge eksamener på NHH. Den forklaringen kjøpte ikke retten, som mente faren for gjentakelse var sterk og nærliggende.

ENGLISH SUMMARY An Norwegian School of Economics student has been arrested for alleged involvement in a major drug network, handling cocaine and hashish worth nearly NOK 10 million. Police say he played a leading role in a nationwide operation using cash, cryptocurrency, and encrypted messaging. Six people are charged in the case. The student has admitted to handling illicit funds but remains in custody, as the court considers him a high risk for reoffending.

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 21. april

When the Olympics land on your doorstep: a Norwegian at Milano Cortina 2026

PHOTO: WIKIMEDIA COMMONS

It is 11 a.m., and Bergen’s sky is threatening rain as I send Ebba the link to start our interview. We haven’t spoken properly in a while, just the occasional message here and there. It has been some time since we first met at a meeting of the association we are both part of: Bocconi Students for Sport Management. Rodolfo Bianchini

She answers with a smile: she is at the university park, in the sun, on one of those beautiful spring days Milan knows how to offer. She is Norwegian, from Oslo. She has been studying International Economics and Management at Bocconi for nearly two years. And she had the incredible fortune, and the determination, to take part as a volunteer in the XXV Winter Olympic Games of Milano Cortina 2026. Applying was not a casual decision. Ebba is an active member of one of Bocconi’s main student sports associations, and the idea of working in the sports industry after graduating is something she has been seriously thinking about for a while. She explains that volunteering at the

Olympics felt like a concrete opportunity to see that interesting world from the inside. “It is not very often that an event like this shows up in the city where you already live,” she says. “You don’t have to travel anywhere: it just lands on your doorstep.” On top of that, volunteering was already something familiar to her. She had done it before, and those experiences had shown her how rewarding it can be, both personally and socially. Once she put those things together, the choice started to feel almost obvious. Her role was Event Service Volunteer at the press centre, located in CityLife, one of Milan’s most iconic modern districts. Her day-to-day tasks mainly involved supporting the press staff: helping people

move around the venue, find their equipment and understand where they needed to be. Compared to other Olympic venues, it was a relatively calm assignment. Indeed, Ebba also spent one day at the ice hockey arena, and she remembers it with a certain honesty: “From the outside, I thought it was fun, because during breaks you could watch the games for free from the stands. But when I was there I realized it also meant standing outside in the cold for hours helping people at the ticket area. At the press centre, at least you got to stay warm inside.” Being Norwegian at a Winter Olympics, of course, has its own special flavour. Ebba talks about it with visible amusement. The usual small talk, with questions like “where are you from?”, tends to

sound a little different when your country is dominating the medal table. – People I was volunteering with would come up to me the morning after a Norwegian victory saying things like, ‘Klæbo, bravissimo!, she recalls. Some of the more viral moments from the Games also kept resurfacing in conversations with colleagues, becoming recurring jokes, she clearly enjoyed. But, beyond the jokes, she says there is something almost instinctive about a Norwegian feeling at home at a Winter Olympics. – I think it would feel very different to volunteer at a sporting event where Norway doesn’t qualify, or doesn’t do well. Here, it felt almost mandatory, as if a Norwegian should be part of the Winter

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 21. april

PHOTO: PRIVATE

Olympics at some point in their life. One of the things that surprised her most was Italy’s engagement with the Games. Like many Norwegians, she admits, she had always thought of the Winter Olympics as something that mainly mattered to Norway and a handful of other northern countries. Milan gave her a different impression. Italy performed strongly, the enthusiasm among locals was real, and the city itself felt more international than she had expected. – I remember being at a bar the evening of the ice hockey final surrounded by people in Canadian jerseys. You really feel it. At the same time, she noticed that the Norwegian presence was more visible in the mountain venues than in Milan itself. When she made a day trip to Val di Fiemme to watch cross-country skiing, Norwegians were everywhere: unsurprisingly, given the country’s dominance in this discipline. In the city, the community felt smaller but close-knit, built mostly around fellow Bocconi students. – We went to ice hockey games together, sometimes with Swedish friends, and a few of us organised day trips to the mountain venues. Listening to her, I found myself thinking that it all sounded a bit what it used to feel like in Italy when the national team still qualified for the World Cup. And it is the Val di Fiemme trip that gave her the story she tells with the most satisfaction. Wearing part of her Olympics uniform, a jacket and the shoes provided by Salomon to all the volunteers, she started wondering whether the outfit might got her somewhere she was not technically allowed to be. She approached the restricted area reserved for athletes and managed to get in. Once inside, she kept her composure and waited. The Norwegian athletes were taking their time: still on the podium, still doing interviews. The bronze medallist arrived first; she congratulated him and took a photo. Then Johannes Klæbo walked in, fresh off winning his first of

six gold medal of the Games. “I congratulated him and he thanked me,” she says simply. It was a brief exchange, but for a Norwegian student who had spent more than two weeks volunteering at those Games, it was exactly the kind of moment that made the whole experience feel real. Back at the press centre, the atmosphere she describes is one of genuine and, in some ways, unexpected richness. What made the experience particularly unique was the diversity of the people around her: retirees working alongside students, journalists from all over the world passing through every day, some volunteers that had already taken part in previous Olympic editions in other countries, almost treating it as a vocation. The experience also gave her something she had been looking for without fully realising it: a natural setting in which to practise her Italian. At Bocconi, she explains, friendships usually begin in English, and suggesting a switch to Italian halfway through can feel awkward. At the Olympics, things happened more spontaneously. With several fellow volunteers, Italian became the default, partly because not everyone, especially some of the older participants, felt comfortable speaking English. When I ask whether she would do it again, the answer is immediate. More than that, she says she could see herself not just volunteering in sport, but working in it professionally one day. But before this, volunteering at the Formula 1 Grand Prix at Monza in September is already on her radar as a possible next step. And further down the line, maybe even a football World Cup. If she had to reduce the experience to three words, Ebba says they would be international, rewarding and inspiring. The last one, she explains, is the most important: an event like this does not just stay with you. It pushes you towards something else, something more. “I think that applies to everyone who watches, not just volunteers. It makes you want to

do something, try something, be part of something.” Her advice to other students who would like to take part in a similar experience is straightforward: join an association. That is where she first heard about this opportunity, through Bocconi Students for Sport Management, and, more generally, that is where opportunities tend to circulate: in group chats, through shared interests, through people who are already looking in the same direction. “Whether it’s sports, finance, design, whatever: associations are where you meet the people who will introduce you to things you would never find on your own.” Beyond her shifts at the press centre, Ebba made the most of the Games as a spectator too. She watched ice hockey, made her trip to Val di Fiemme, visited

EBBA ON THE LEFT, PHOTO: PRIVATE

the Olympic flame installation in the city, and spent an evening at Casa Sweden, cheering for the Swedes in ice hockey, partly because she was genuinely cheering for them, and partly, she admits, because she is half Swedish. Her family also came to visit Milan during the Olympics, and she got to share part of that experience with them. Outside, Bergen is still grey. Ebba, still sitting in the park, is still enjoying the Milan sun. We say goodbye, and I close the laptop thinking that perhaps what will stay with her most is not a single medal, venue or meeting, but the feeling of having been part of something alive, brief and unforgettable. A sense of belonging to a moment, a city and an atmosphere that will not easily fade.

ANNONSØRINNHOLD Her kan du nyte livet med fjorden som nærmeste nabo.

– En perlerad av opplevelser På Hegreneset i Sandviken møtes fortid og fremtid i et nabolag med egen park, sjøpromenade, torg og badeanlegg. ANNONSØRINNHOLD: SCHIBSTED PARTNERSTUDIO

Sjøpromenaden er nesten en kilometer lang, perfekt for en gå- eller joggetur.

De historiske byggene får nytt liv.

å planlegger Gjelsten Bolig totalt 560 boliger på den gamle industritomta. Historiske bygg får nytt liv, og en 900 meter lang sjøpromenade åpner området opp for byens befolkning. – Her legger vi til rette for at folk faktisk skal kunne bruke området året rundt, sier landskapsarkitekt Inger Hageberg fra Smedsvig Landskapsarkitekter. Hun er en av dem som tegner Hegreneset. Ambisjonen er tydelig:

FÅR NYE FUNKSJONER Midt i området ligger Krutthuset som ble brukt til produksjon og lagring av krutt, og som er en del av et område der aktivitet og industri har preget landskapet i flere hundre år. – Utviklingen av Hegreneset tar utgangspunkt i denne historien, forklarer landskapsarkitekten. – Eksisterende bygg som Krutthuset, havnesiloen og deler av Møllekvartalet videreføres. Ambisjonen er å bevare byggenes karakter, samtidig som de får en funksjon i dagens nabolag.

– Dette blir et sammenhengende nabolag med en perlerad av opplevelser. Fra sjøkanten til parken, fra det historiske Krutthuset til torget med serveringstilbud.

SJØPROMENADEN SOM MØTEPLASS Langs sjøfronten utvikles en promenade som i praksis vil omkranse hele neset og binde området sammen. – Dette blir et sted du kan oppholde deg lenge – enten du bader, sitter eller bare ser utover fjorden, sier Hageberg. – For barnefamilier planlegges Sjøbadet. Det er et mer skjermet badeområde nær torget. Her er det lagt opp til trygge rammer for lek i vann. På torget og mellom byggene brukes vegetasjon aktivt for å skape skjerming og variasjon. – Materialbruken balanserer harde og myke flater. Her snakker vi kombinasjoner av stein, betong og grøntarealer. Hegreneset er planlagt som et sted som oppleves med flere sanser – og som fungerer i hverdagen, ikke bare på de aller fineste sommerdagene. – Her vil du merke været og nærheten til sjøen. Det kan være røft når det blåser, og stille når det er klart. Den variasjonen er en kvalitet, sier Hageberg.

BLIR NATURTRO Hegreparken blir et sentralt element i planene. Den strekker seg fra Hegrenesveien og ned til sjøkanten, og binder området sammen som et grønt drag gjennom bebyggelsen. – Vi kaller det en park, men jobber bevisst med å bevare terrenget og det naturlige uttrykket, sier Hageberg. Grusstier følger landskapet, og det legges til rette for både aktivitet og opphold. Lekeområder, sitteplasser og grillsoner fordeles slik at ulike behov kan eksistere side om side. – Det gjør parken tilgjengelig enten du går, triller barnevogn eller bruker rullestol.

Landskapsarkitekt Inger Hageberg. Foto: Morten Wanvik.

Les mer om prosjektet og meld din interesse!

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 21. april

Hva er egentlig greia med Claude?

ADMINISTRENDE DIREKTØR DARIO AMODEI I ANTHROPIC. FOTO: HALIL SAGRIKAYA/GETTY IMAGES

ChatGPT kom, så, og seiret. De seneste årene har det for mange blitt synonymt med kunstig intelligens i seg selv. I løpet av de siste månedene derimot, har OpenAI vært utsatt for mer turbulens. Noe av dette skyldes en uventet sterk konkurrent. Sindre Lund

En etisk apell I månedsskiftet februar-mars, var det en større hendelse i USA som dominerte mediehusenes overskrifter. I slutten av februar mottok Anthropic, selskapet bak KI-modellen Claude, en frist på å tillate Pentagon en ubegrenset bruk av deres KI-modeller. To dager senere annonserte Anthropic at de ikke ville godta dette, i frykt for at deres teknologi ville kunne brukes til masseovervåkning og autonome våpen. Konsekvensen av dette var en svartelistelse av Trump-administrasjonen, der alle føderale etater ble beordret til å slutte å bruke Anthropic sin teknologi umiddelbart. På Truth Social erklærte Trump at USA aldri ville tillate et “radikalt venstreorientert, woke selskap” til å bestemme hvordan landets militær skal drive krigføring. Samtidig var Anthropic nære på å bli stemplet som en forsyningskjedefare for nasjonal sikkerhet - på lik linje med russiske og kinesiske aktører. Kort tid senere signerte OpenAI, selskapet som utvikler ChatGPT, en tilsva-

rende kontrakt med Pentagon. Dette skapte store reaksjoner umiddelbart. En bevegelse omtalt som #QuitGPT oppsto, og har per nå over 4 millioner boikottere som tar avstand fra OpenAI ved å avslutte abonnementer og avinstallere appene deres. I Apple sin AppStore falt ChatGPT ned fra sin topplassering raskt. Den nye førsteplassen ble kapret av Claude. Rekordvekst - fremdeles langt bak En økning i bruk av Claude sine KI-modeller kan ikke utelukkende skyldes en boikott av OpenAI. De siste årene har Anthropic laget et produkt som mange mener er på par med ChatGPT. Tallene kan fortelle sin egen historie. For februar 2026 var de annualiserte inntektene til Anthropic på 14 milliarder dollar. Fra desember 2024 var deres annualiserte inntekt kun en milliard dollar. Med andre ord har inntektene vokst med 14-gangeren på 14 måneder. Likevel er kampen om KI-markedet fortsatt asymmetrisk. Per Mars 2025 eier

DET ER MER ENN NOK Å VELGE MELLOM. FOTO: SOLEN FEYISSA PÅ UNSPLASH

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 21. april

Claude 4,5 prosent av det globale KI-forbrukermarkedet. ChatGPT eier fremdeles 60 prosent. Skinner i næringslivet På visse områder ligger Claude et hakk foran resten av KI-gigantene. Claude Code og Claude Cowork er verktøy som mange drar god nytte av, også i næringslivet. Bare siden starten av 2026 har antall bedriftsabonnementer hos Claude Code firedoblet seg. I motsetning til forbrukermarkedet så har Claude større andeler på bedriftsfronten, med 24,4 prosent av markedet, kontra OpenAI med 34,4 prosent. 1 av 4 bedrifter på økonomi-plattformen Ramp bruker nå Claude, og nesten trippelt så mange førstegangsvelgere fra denne gruppen velger det over OpenAI. Leder for KI- og maskinlæringsteamet, Stian Kirkeberg i Oljefondet, opplyser til Kode24 at halvparten av deres 700 ansatte benytter seg av Claude Code. Claude Code er en måte å “vibbekode” på. Det innebærer at man kan kode applikasjoner ved å gi KI’en instruksjoner gjennom tekst. Det er dermed ikke bare de med IT-bakgrunn som kan bruke det, men også ansatte innenfor andre fagfelt. Ikke bare Oljefondet fremhever brukbarheten til Claude Code. I mars ble NM i KI avholdt for andre året på rad, og Jardar Iversen og Thobias Melfjord Knudsen kapret seieren. I Claude Code brukte de modellen Opus 4.6 til å lage KI-agenter, for å løse oppgavene i mesterskapet. Til Kode24 trekker de også fram at de ønsket å boikotte OpenAI, i lys av kontrakten med Pentagon. Starten på robot-apokalypsen Claude er nok en gang i vinden i nyhetsbildet, men det viser seg at ikke alt Anthropic lager er gull og grønne skoger. De har trent opp en ny modell kalt Claude Mythos, og skal overgå Claude Opus 4.7 som er deres nåværende flaggskipsmodell. Denne vil de derimot ikke gi offentligheten tilgang til, noe som er en smule ironisk. Anthropic ble nemlig grunnlagt av

blant annet brødrene Dario og Daniel Amodei, som også var medgrunnleggere av OpenAI. De forlot selskapet i 2020, og startet Anthropic for å utvikle KI-systemer som fokuserte mer på sikkerhet og etiske hensyn. Claude Mythos avviker tydelig fra denne visjonen. Gjennom tester har modellen vært skremmende god til å finne og utnytte digitale sikkerhetshull. For referanse klarte Opus 4.6 å utnytte to sikkerhetshull i FireFox på flere hundre forsøk. Mythos fikk det til 181 ganger! Det finnes en rekke flere eksempler på at Mythos er i stand til å finne og utnytte svakheter i programvare. Anthropic har røpet at Mythos har avdekket alvorlige svakheter i alle større operativ systemer og nettlesere. For å nøste opp i denne sikkerhetstrusselen har Anthropic startet en koalisjon, gjennom “Project Glasswing”. Her skal 40 av verdens største teknologiselskaper teste ut modellen, for å avdekke og håndtere de farlige egenskapene modellen angivelig har. Dette inkluderer også KI-konkurrenter som Google med sine Gemini-modeller og Microsoft med Co-Pilot. Situasjonen rundt Claude Mythos minner likevel mye om GPT-2. Helt tilbake i 2019 annonserte OpenAI at de ikke ønsket å gi ut hele modellen umiddelbart, ettersom de var redd denne kunne masseprodusere misinformasjon og propaganda. Likevel ser man i dag at GPT-5 ikke var verdens ende, for ikke å snakke om GPT2. En KI-sjarlatan? Hittil har Claude Mythos knust mange anerkjente benchmarks i KI-verdenen. Selv om tallene kan overbevise, finnes det likevel skeptikere. Benchmarks måler bare hva de måler. Hvordan modellen vil prestere i praksis kan avvike fra resultatene. En annen årsak til skepsis kan knyttes til ryktene om Anthropic sin børsnotering. De har vært i kontakt med investeringsbankene Goldman Sachs og JP Morgan Chase, og børsnoteringen kan skje så tidlig som i fjerde kvartal i år. Fram til nå har Anthropic hatt flere finansierings-

KODING MÅ IKKE VÆRE HELT GRESK LENGER. FOTO: BERND DITTRICH PÅ UNSPLASH

runder, og noen kilder estimerer verdsettelsen til å kunne nå 500 milliarder dollar. Noen tror derfor at det er slangeolje som selges, og at Anthropic muligens blåser seg opp når de fremdeles kan. Les også: GPT-5, beveger vi oss i riktig retning? – Skjønner bedre hva jeg vil at den skal gjøre Går man gjennom NHH sine lesesaler om dagen, ser man fremdeles nettlesere i dark-mode, med hvit skrift som kontinuerlig genereres. Forskjellen nå er at man også kan observere en liten oransj detalj i ny og ne. For mange er fortsatt ChatGPT go-to. Likevel oppleves det som at flere velger å gi andre KI-verktøy, som Claude, et forsøk. Førstekullist Christoffer Waldum er en av dem som har byttet. – En kompis tipsa meg om Claude, og jeg bytta. Det jeg synes er bra med Claude er hvor naturlig språket er, og ved å legge inn forelesninger og pensum blir det som å ha en personlig lærer tilgjengelig hele tiden. – Hva gjør det bedre enn andre KI-tjenester du har brukt? – Svarene virker mer gjennomtenkte, og den skjønner bedre hva jeg vil at den skal gjøre.

En paradoksal utvikling? Om Anthropic sin KI virkelig leverer bedre for studentene, eller om populariteten skyldes et ekkokammer, er vanskelig å si. Selv om KI-verktøy stadig blir mer og mer sofistikerte, må ikke dette nødvendigvis være en god ting heller. På 1980-tallet observerte økonomen Robert Solow noe paradoksalt. Det ble gjort store investeringer i datateknologi, og dermed hadde datamaskinens tidsalder startet. Ifølge Solow kunne man se dette overalt, utenom i produktivitetstatistikken. Dagens tilstand kan være et moderne eksempel på Solow-paradokset, og at det ikke handler om hvilke verktøy som er best, men hvordan man bruker dem. De fleste KI-modeller blir bare bedre og bedre, samtidig som at de er raskere. Om man genuint får hjelp til å lære mer og tenke skarpere, eller om det er stikk motsatt, er fremdeles et åpent spørsmål. Progresjonen i KI fortsetter å bevege seg med stormskritt. Sammenliknet med for et par år siden, har konkurransen økt og kappløpet blitt jevnere. Selv om noen biter negler og frykter en uunngåelig KI-dommedag, og andre slenger seg på KI-toget, gir det i hvert fall litt håp at ikke alle må kaste etikken over bord, for å tjene penger.

1936 - 2026

September 25th & 26th 2026

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 21. april

Her kan det komme vektere - vil holde NHH-studenter ute

JOHANNE-MARIE HAANES, STUDENTPOLITISK ANSVARLIG I KJERNESTYRET VED NHHS. FOTO: OSKAR BONDKALL / FOTO NHHS

Studentutvalget ved SV-fakultetet på UiB har sendt ut en underskriftskampanje til studentene, med mål om å få på plass vektere ved inngangen til UPihl. Oskar Bondkall & Knut Kristian Dave

Debatten om manglende leseplasser på NHH har pågått omtrent siden høyskolen flyttet ut til lokalene i Breiviken i 1963, og NHH er blant utdanningsinstitusjonene i Norge med færrest kvadratmeter per student. Nå har frustrasjon rundt mangelen på leseplasser veltet over på sentrumsstudentene. Studentutvalget ved SV-Fakultetet på UiB har sett seg lei av studenter fra NHH og BI som benytter lokalene deres, og har derfor startet en kampanje for at UiB skal få på plass vektere for å sjekke student-ID, og eventuelt kaste ut uvelkomne studenter. – Årsaken til at vi velger å ha en underskriftskampanje for å få vektere er fordi studentene våre lenge har klaget over at studenter fra andre institusjoner tar opp mange av de allerede for få leseplassene, særlig på UPihl, sier Andrea Marie Moen Grini, leder av studentutvalget ved SVfakultetet, på tekstmelding til K7 Bulletin. – Vil legge press på UiB Grino forteller også at studentutvalget er frustrerte over hvordan saken har gått frem med ledelsen på UiB, og at de derfor har valgt å ta saken i egne hender. – Vi har forsøkt å ta opp ønsket til både fakultetet og rektoratet, men begge parter

henviser til hverandre og sier at det er ute av deres hender. Hovedformålet vårt er egentlig å legge press på UiB fra alle vinkler vi kan komme på slik at dette langvarige problemet løses en gang for alle, sier Grini. Tidligere har fakultetet prøvd å ilegge arbeidsutvalget til studentutvalget jobben for å håndheve ID-sjekking, og har vist til at vervene er honorert. Det falt ikke i god jord. – Fakultetet vårt forsøkte en stund å pålegge oss å gjøre det, men dette var spesielt ubehagelig når vi ikke har kompetanse til potensiell konfliktløsning som vil oppstå – i tillegg er vår funksjon er å være tillitsvalgte for studentene, ikke spare UiB penger på nødvendige ansettelser. – Vi gjør det vi kan Rektoratet på NHH anerkjenner at det er plassmangel ute i Breiviken, og at det er frustrerende for sentrumsstudentene at leseplassene deres blir tatt. – Vi har forståelse for at studenter på SV-fakultetet opplever press på lesesalsplasser fordi studenter fra andre studiesteder bruker plassene. På NHH er vi klar over at det i den mest intensive delen av eksamensperioden kan være stor rift

om tilgjengelige plasser. Vi gjør det vi kan for å avhjelpe, sier Steffen Juranek, prorektor for utdanning ved NHH. Juranek viser til at NHH har utvidet med 300 arbeidsplasser for studenter siden 2021, hovedsakelig gjennom Bontelabo og nedlegging av Akademika. Lite areal på campus kommer også frem i årsrapporten til NHH. – NHH har en kompakt og moderne campus med et effektivt og godt arbeidsog læringsmiljø, men med en presset arealsituasjon for både studenter og ansatte. Styret vurderer at dagens arealsituasjon begrenser mulighetene for videre vekst og utvikling, og vil utrede hvordan campus kan videreutvikles på en måte som understøtter NHHs samfunnsoppdrag, står det i NHHs årsrapport for 2025. Juranek bekrefter også at det pågår en aktiv diskusjon mellom utdanningsinstutisjonene om manglende plass for studenter i Bergen. – Vi er i kontakt med alle utdanningsinstitusjonene i Bergen gjennom vårt samarbeid i Utdanning i Bergen. Der har vi også diskutert utfordringer knyttet til bruk av lesesaler, men ikke den nevnte saken konkret, sier han.

ENGLISH SUMMARY

Students at the University of Bergen are pushing for security guards at reading rooms to check IDs and restrict access to their own students. The initiative, led by the SV faculty student committee, comes after growing frustration that students from Norwegian School of Economics and BI Norwegian Business School are occupying limited study spaces, especially at UPihl. The campaign aims to pressure UiB’s leadership after earlier attempts to resolve the issue failed. NHH acknowledges the shortage of study spaces and has expanded capacity in recent years, but demand still exceeds supply. The situation highlights broader challenges with limited campus space and rising student numbers across Bergen’s institutions.

KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 21. april

Hvordan er miljøet på Lehmkuhl?

FOTO: OSKAR BONDKALL / FOTO NHHS

NHH og tiden der hadde ikke vært det samme uten Lehmkuhlhallen, og utallige har hatt eksamener i gymsalen. Men hvordan er miljøet blant dem som trener styrke der? Er studentene sosiale? Bulle har undersøkt. Magnus Dahl

FOTO: ÅDNE WILBERG / FOTO NHHS

Torkel Morka Mæhlum Tredjekull BØA Folk gjør i stor grad sin egen greie når de trener, mener Torkel. Han påpeker at det oftest er individuelt, men varierende fra økt til økt. Poenget hans kommer raskt fram, da omtrent ingen trente sammen når vi var innom. Selv trener han oftest alene. – Det er litt vanskelig å løfte vekter sammen, det blir mer snakking mellom slagene, forteller han. Han tenker at det er et slags fellesskap på Lehmkuhl, ved at alle er der for samme mål – å bli sterkere. – Det er som på Bybanen. Det er et fellesskap på Bybanen fordi alle skal ta den, på lik måte som det er et fellesskap på treningssenteret, utdyper han. Nei, jeg vil ikke si det er skummelt, men det er en terskelgrense. Når vi spør ham om han synes det var litt skummelt å trene på Lehmkuhl, er svaret nei. Derimot anerkjenner Torkel at

det er en viss terskelgrense for å begynne. – Jeg begynte å trene da jeg begynte å studere her i Bergen. Det er mye uvant, forteller han. Torkel forteller også at det er en risiko for å bli skadet når man løfter tungt. Men å trene, generelt eller på et nytt senter, er ikke skummelt. Mottakelsen opplevde Torkel som god, og han synes at folk er hjelpsomme hvis det skulle være noe. Som de fleste andre observert på Lehmkuhl, trenger han sjeldent eller aldri hjelp. – Men hvis jeg skulle miste en vekt eller blitt skadet, tror jeg folk hadde hjulpet til, avslutter han.

FOTO: ÅDNE WILBERG / FOTO NHHS

Erik Oma og Mikkel Hagen Tredjekull, BØA + fjerdekull, MØA Erik og Mikkel var blant mindretallet som trente sammen denne formiddagen. Mikkel opplever at det er en fordeling mellom de som er sosiale og de som gjør sin egen greie på Lehmkuhl. Noen er ganske sosiale med bekjente.

– Men generelt så føler jeg også at de ansatte er veldig hyggelige, legger Mikkel til. Å være to er en stor fordel når Erik og Mikkel skal pushe litt ekstra på benk, uten økt risiko. For Erik og Mikkel blir det fellesskap i å samkjøre noen øvelser, samt et lite fellesskap blant de man kjenner fra før. – Du møter jo ofte de samme til den samme tiden. Så selv om man ikke muligens prater så mye, så nikker mann og sier hei. En anerkjennelse av hverandre, utdyper Mikkel. – Men nordmenn er ikke kjent for å være de mest snakkesalige folkene, skyter Erik inn med et smil. Begge to synes det gikk greit å bli kjent på senteret. For Erik er det beste de luftige lokalene og takhøyden. Avstanden til Vektertorget, med kjellerstemningen og gamle apparater, er stor og noe begge to setter pris på. – Mye plass og ganske mange av hvert apparat, som gjør at det ikke blir så mye kø. Og de ansatte, sier Mikkel. Akkurat poenget med de ansatte er verdt å se nærmere på. Hvis du har trent der en stund legger de merke til deg, og de kan lett spørre deg om hvordan det går. Muligheten til å ta en liten pause for en prat er noe unikt ved Lehmkuhl for ham.

FOTO: ÅDNE WILBERG / FOTO NHHS

Thelma Flaat-Gåsbakk Fjerdekull, MØA Thelma deler samme oppfatning som de andre om fordelingen av de som er sosiale og de som gjør sin egen greie er noe jevn. Selv har hun en del venner som trener sammen. Altså er det kanskje et fellesskap for de som trener sammen og kjenner noen fra før, men i liten grad hvis man ikke kjenner noen fra før av, som de fleste har kommet fram til. Ved spørsmål om det er et fellesskap på Lehmkuhl, tenker hun seg om et sekund. – Det er mange fra NHH som trener her, så det er jo kanskje en del som kjenner hverandre, sier hun. Da hun først begynte å trente på Lehmkuhl, gikk det fint for Thelma. Når vi spør henne om hva hun tenker om de ansette, er svaret ganske klart. – De er veldig greie. Hvis man stiller dem spørsmål, så får man svar på dem, avslutter Thelma.

KRYSSORD

K7 Bulletin tirsdag 21. april

BULLEs kryssord Bulle Riddler

Fyller ikke minikryssordet i New York Times ditt daglige gruble-behov? ;) Da er Bulles kryssord noe for deg. Test dine språklige ferdigheter og vær med i trekningen av et gavekort til SpiseSammen VANRETT 1 Steindekke 9 Styrer skuta 11 Batteritype 12 Driver bonden med 13 Ikke helt sirkel... 15 Fikser lys i aula 16 Det ene benet er kortere enn det andre 18 Det du får tilbake 20 Knutepunkt 22 Noe du må betale 25 OBS 26 Gull 28 Tar tiden nøyaktig 30 Registrert i Brønnøysund 31 Løsning sammen med 35 og 70 loddrett 33 Svimmel 34 Vil briten gjøre med overskuddet 35 Gunstig å gjøre med skatten 37 Nukleinsyre 38 Båthus 40 Idiot 41 Sterk pågang 42 Stein hakka gæren 45 Elektrisk kjøretøy 46 Narkotika fork. 47 Ølprodusent 48 Søt 50 Åndelig leder 51 Lokalavis (Bergen) 52 "Bull eller ... jeg liker begge to!" 53 Reparere 54 Sender faktura 55 Styres skuta med 56 Enkeltpersonsfor etak 57 Radio-bølge 58 Forente stater 59 Er trist og lei 60 Slimete masse 61 Liten trapp 63 Onanerte 65 Datastørrelse 66 Fra ... - ... 67 Kornbunt

69 Måleenhet for strømstyrke 72 Skråning 73 ... Riddere 75 Hviler hønene på 76 Semesterlig arrangement i aula 78 En person fra India 79 Disse arrangerer SLB til høsten 80 Teknisk delegert 81 Determinativt pronomen 82 Kommer etter to tette LODDRETT 1 Bygget trappene opp Ulriken 2 Kjent Dreamworks ﬁlm 3 Sol2, f.eks. 4 tidl. kull- og stålunionen 5 T6 Lokalavis (Telemark) 7 Avkom 8 Ta på 9 Gruppen 10 Er SOL2 11 Det hele 14 A'en i IPA 17 Okse 19 Trekantet matrett 21 NB 22 Semesterlig arrangement i aula 23 Seksjon i BC 24 Tidl. tyrkisk myntenhet 25 Kongelig underholder 27 "Strømmen har gått" f.eks. 28 Disney-prinsesse 29 Sora 2 er en slik model 32 Sier en britisk gris 33 Utsletta 35 Løsning sammen med 31 vannrett og 70 loddrett 36 Golfuttrykk

27 31

20 23

35 37

46 48

51 54

62 65

72 76

19 22

69 74

71 75

79 81

39 Ørken 40 Månefase 41 Åpen ankerplass 43 Stryke 44 Aktive studenters forening (fork.) 46 President 49 Bør ikke sendes til ex'en 51 Tverrstang 52 Føre bak lyset 55 William Heimdal-i nspirasjon 57 En agents virksomhet

82 58 Krydder 62 Livets vann 64 Motsatt av I-land 68 Hev 69 Encellet organisme 70 Løsning Sammen med 31 vannrett og 35 loddrett 71 Legger hønen 74 Rollespill 76 Oss 77 G'en i 5G

Send oss svaret innen søndag 26. april og vær med i trekning av et gavekort på 250,- til Spise Sammen. Send svaret på PM til @k7bulletin på instagram eller mail til red@k7bulletin.no

KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 21. april

Det runger over Vidden

Etter tidenes omvei til Bergen med buss for tog fordi Morten Halvsvett hadde tent på Bergensbanen, ankom ASAP BI med stil. Fredrik Kolberg-Pettersen, Andreas Are Madsen & Jakob Sunde Nielsen (Foto)

ASAP-representantene har fått svært stor grad av kunstnerisk frihet ved utarbeidelsen av denne artikkelen. Resten av redaksjonen tar ikke ansvar for enkelte påstander om BI-supporterne. Supportergruppene: ASAP - Alltid Seier Alltid Promille Supportergruppen til NHH, ikledd flotte røde tights. Etterkommer av ADHD (Alltid Drita Hele Dagen), som ble lagt ned etter at de brøt seg inn i og opererte tungt anleggsmaskineri under banketten i 2013. FFL - Full Før Lunsj Mannlige supportergruppen til BI, ikledd blå hettegenser. Har alltid med seg utstoppet grevling ved navn Melis. Grunnlagt etter siste BI seier i 2001. Har dermed aldri vært med på å vinne BBL. UBB - Uimotståelige BI-Babes Kvinnelige supportergruppen til BI, ikledd rosa hettegenser. Har visstnok minstekrav på 140 kg.

Mens løperne knapt hadde gnikket søvnen ut av øyet, smalt vi på med Bergen 2018 - En ekte klassiker. Noe av det første vi merket oss da vi ankom landets nest viktigste by, var at Novo Nordisk hadde hovedkontor rett ved siden av BI. Det er kanskje derfor det kun var én UBB-supporter til stede (jentesupporterne til BI), da det har blitt vanskeligere i senere år å nå minstekravet på 140kg kroppsvekt. Etter én litt kort Åpningsbattle (takk StaffKom BI) var det duket for et av BBLs viktigste oppgjør - supporteretappen. Den tapte vi. Takk til BI for trappene. De kan vi droppe neste gang. Etter et første supporterstopp, der ASAP fikk revansje på tapet under åpningsetappen, beveget vi oss videre til Per Olavs hjemtrakter - Gol. ASAP hilser fra pappa PO. Jeg har et heftig blåmerke. En ting er i hvert fall klart - BBL er den desidert beste måten å få sett vårt langstrakte land på. Vakker natur. God stemning. Og god mulighet for å prøvekjøre en motorsag. Overnattingen på camping-

plassen var en suksess. Spørs om vi blir invitert tilbake, men det er klart vi koste oss. Ved siden av flere av stoppene var det lekeplasser. Der sørget vi for å huske litt, og glemme mye. Hvordan det gikk med dieselaggregatkjøpet til Milan er enda uvisst. Dessverre var den lokale bensinstasjonen stengt, noe som medførte vanskeligheter for supporterne i deres evige jakt etter drikkevarer (ja. Det finnes steder som selger pils på bensern over fjellet). Kaffen på dieselaggregatbutikken var forøvrig noe dyr. Det hjalp på med gratisk irsk likør fra FFL. Takk takk. Enkelte ASAPere valgte også å bytte ut morgengymnastikken med treklatring til en varierende grad av suksess. Av denne grunn var det godt at vi endelig kom oss til Nesbyen. En vakker perle som fortsatt bærer preg av flommen sommeren 2023. Heldigvis er det fortsatt pol der, dog vi alle er enige om at åpningstidene er altfor beskjedne. Det var lang kø utenfor før åpningen.

Grunnet nevnte dårlige oppmøte fra UBB, måtte ASAP ty til å stille med forsterkninger på deres vegne. Hederlig innsats Sigrid. Som sagt, de nådde ikke kravet på 140kg. Som de seriøse journalistene vi er, har vi selvsagt gitt BI-supporterne en mulighet til å komme med en kommentar. Den går som følger: “Hei og hopp kjære sosialist, det er FFLs kjære capo som kommer med en liten spalte fra krakken min på kottet. Vårens villeste eventyr stod for tur, og vi var klare til å dominere på hvert et supporterstopp. Til tross for et fåtall av grevlinger og et hav av røde tights ble det en godt kjempet supporterkamp fra begge sider, og historier som kommer til å runge fra øst til vest i en årrekke. Med høy flaskeføring, et snev av anus og vår kjære UBBer fra ASAP ryktes det at Sveins hardingsfele viste veien frem til kjelleren, hvor StaffKom vartet opp med en aldri så liten soirée.” Vi bemerker oss at BI ikke forstår forsk

KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 21. april

jellen på spalte og kommentar. På kveldstid ankom vi første overnattingspunkt med utested siden 2023. Det er vi alle enige om at var et vinnende konsept. De serverte Hansa. Deilig. Deretter benyttet vi oss av muligheten til å utdanne lokalbefolkningen om tragedien som fant sted 11. September 2001, såvel som at NHH er en langt bedre skole enn BI. En kort visitt utenfor lokalet avdekket et potensielt faremoment. En av de stakkars lokale hadde forvirret seg ned til elven, der hvor strømmen var sti (strømmen var altså ikke gått. Shoutout UKEN). Som heltene vi var sørget vi for å redde opp vedkommende til trygg asfalt 10 meter over skråningen, før vi vandret inn i natten for å titte på hvordan den lokale industriparken så ut. Dag tre besto i all hovedsak av å dunke avgårde mot regnværsbyen, mens vi feiret hvert eneste minutt vi tok ovenfor BI. Det er helt sikkert at det aldri skal stå om straffeminutter når vi vinner stafetten. Da både ASAP og seieren var kommet i mål, duket StaffKom og NHH opp

til bankett. Dette ble en ytterst herlig og kulinarisk opplevelse. Særlig for tekstens to forfattere som bestemte seg for å krydre tomrommet mellom forrett og hovedrett med en saftig bekenpølseTM fra CK. Det smakte. Til de av dere som er interessert kan vi gjerne bevege oss gjennom menyen. Før forretten kom fikk vi servert en god porsjon luftsuppe og venteboller. Dette slår aldri feil, særlig ikke når man sitter på et bankettbord med usedvanlig god stemning. Forretten i seg selv var en slags salat av noen sort. Godt var det. Til hovedrett fikk vi servert kylling. Naboen var blitt kastet ut på dette tidspunktet så en av tekstens forfattere endte med 2 porsjoner. Vinnende konsept. TIl dessert noe brownies. De var brune og smakte digg, særlig med naboens vinglass innabords.. En liten hyllest må også gis ut til årets slitere, altså de som har vært med på BBL hele 5 ganger. Særlig stor honør burde overrekkes til vår helt egne leder for ASAP, Dr. Harald Straume. Måtte det bli hvertfall ett år til. Spaden du kjøpte fikk vi også bruk for. De kaller det kanskje skje

på BI. Resten av kvelden ble brukt til å jakte på enhjørninger med grevlingen til FFL som nærmeste kompanjong. Det result-

erte i at vi ble overmannet og de tok meg til fange ved sitt hovedkvarter, Novo Nordisk. Heldigvis kom VK til unnsetning og hentet meg hjem.

ENGLISH SUMMARY In this breaking news article of the century we follow the obscenely good-looking, talented, and all around hilarious group called ASAP as they battle on behalf of NHH against our sworn enemies BI and their goons called FFL and UBB during this years BBL. BBL is a relay between NHH and BI from Oslo to Bergen, held each year. NHH has won 24 years in a row as of this year. ASAP, FFL and UBB are supporter-groups who travel alongside the race to support our respective schools. During the course of this 3-day event the people following along the supporters saw and encountered many things. We found an open caravan and partied inside it. ASAP tried to buy a diesel generator to bring onto the bus. A stuffed badger named Melis was kidnapped and then returned to its rightful place. A local Vinmonopol experienced the most traffic it had seen in months. Someone climbed a tree. Lastly, and perhaps most importantly, many a song-battle was fought and won by ASAP and NHH, and the NHH runners brought home the relay victory once more to our beautiful city.

KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 21. april

KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 21. april

En skuffende tolkning av cevapi

FOTO: OSKAR BONDKALL, FOTO NHHS

Nygjenåpnede Spesial har en rett på menyen som undertegnede aldri ville forventet å finne i Bergen – cevapi. Sigve Hofstad & Kenan Viteskic

Det er ikke hver dag en av anmelderne våre får spise den uoffisielle nasjonalretten til hjemlandet sitt i Bergen, og forventningene satt derfor høyt. Det er alltid knyttet stor spenning til om en lokal kafé kan gjenskape den komplekse smaken fra Balkan. Retten er også kjent som ćevapčići – den bosniske anmelderen vår har alltid trodd at dette var en konspirasjonsteori mot utlendinger for å gjøre ordet enda vanskeligere å uttale, da han har aldri hørt noen uironisk kalle dem det i hjemlandet. Den kan best beskrives som «kjøttfingre» eller «kjøttet formet som pølser», tradisjonelt servert i en spesiell type brød kalt lepina. Avhengig av sted kan kjøttet være en blanding av okse, lam og svin, servert med løk og ajvar, et pålegg av stekt paprika og aubergine. Ćevapi-variasjoner er like mangfoldige

som land de kommer fra og det finnes mange måter å lage autentiske ćevapi på – eller som den bosniske anmelderen vår har fått høre gjennom oppveksten, «Den bosniske måten, og alle de der feil måtene». Selv om retten kan virke relativt enkel, er det overraskende mange steg i prosessen for at ćevapi skal ha en autentisk smak. Dessverre virker det som om Kafé Spesial har tatt noen snarveier i denne omfattende prosessen. For det første er brødet helt feil. Det minner mer om et stekt, saltet pitabrød eller en myk pute, mens en ekte lepina skal være luftig og myk. Denne mangelen på riktig tekstur i brødet gjør at retten mister sitt tradisjonelle fundament.

Saus og tilbehør som bommer Sausen som visstnok skal forestille ajvar, var påfallende lys og smakte i beste fall som kraftig utvannet ajvar. Tradisjonelt ville man fått rikelig med kraftig, smakfull paprikamos, men her fikk vi en saus som minnet mer om vanlig kebabsaus farget oransje. Mangelen på en autentisk ajvar er kanskje rettens største svakhet, da sausen er en av de viktigste kildene til rettens karakter. Selve kjøttet hadde en solid konsistens og en fin krydderprofil, men det ble fullstendig dominert av løken. Det smakte som om det var overraskende mye løk blandet inn i kjøttmiksen, noe som til tider overdøvet kjøttsmaken og minnet om en av anmeldernes mislykkede barndomsforsøk på å lage retten. At retten ble servert med pommes frites toppet med grillkrydder, gjorde det heller ikke mer

autentisk. Med det sagt har vi sett mye verre tolkninger av ćevapi der ute. Hvis man ser bort fra hvordan autentiske ćevapi skal være, er det som man får servert på Kafé Spesial mer enn dugelig. Til en pris på 218 kroner kommer nok begge anmelderne til å fortsette å kjøpe kebab etter et par enheter innabords på byen – men ønsker man en litt annerledes matopplevelse, kommer man ikke til å bomme med denne. Hadde de kalt denne retten for noe annet enn «ćevapi», ville nok forventningene våre også vært annerledes og skuffelsen ville blitt unngått. Slik det er nå, får man et helt greit ćevapi-inspirert måltid når man egentlig forventer noe mye bedre. Terningkast ćevapi: 3

KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 21. april

CEVAPIEN SKUFFET DESSVERRE ANMELDEREN

Redningen finnes i pizzaen Hvis man blir avskrekket av den lite autentiske ćevapi, kan man trøste seg med at Kafé Spesial også rommer en klassiker: pizzaen. Det er tydelig at kjøkkenet er langt mer komfortabelt med de italienske tradisjonene. Valget falt naturlig på en margherita til 154 kr, som er en pizza som metter godt. Kvalitet til studentpris Sausen er knallgod og spiller fint på lag med osten og rikelige mengder basilikum. Bunnen er tynn, men har nok ryggrad til at pizzaen holder formen når man løfter et stykke – her er det ingen «flopping». Denne kombinasjonen av en sprø bunn og en smaksrik saus gjør pizzaen til et av de tryggeste og beste valgene på menyen. Med øl til studentpris er det vanskelig å klage, og pizzaen er et klart besøk verdt, enten det er til lunsj, middag eller som et påskudd for en billig studentkveld. Selv om man risikerer å bli skuffet dersom man kjenner den originale balkanske nasjonalretten, sørger pizzaen for at man forlater Kafé Spesial med en god matopplevelse til slutt. Pizzaen her er det ingenting å utsette på, og den anbefales på det sterkeste. Terningkast pizza: 5

ENGLISH SUMMARY

The review assesses a ćevapi dish at Kafé Spesial and finds it to be a disappointing and inauthentic interpretation of the Balkan staple. Despite high expectations, the dish misses key elements: the bread resembles pita rather than traditional lepina, the ajvar is weak and diluted, and the meat is overly dominated by onion. While still edible, it lacks the depth and authenticity that define proper ćevapi, resulting in a mediocre experience overall. However, the restaurant redeems itself with its pizza. The margherita is praised for its flavorful sauce, balanced ingredients, and thin but sturdy crust. With affordable prices and solid quality, the pizza stands out as a safe and worthwhile option, ultimately making the visit enjoyable despite the flawed main dish.

KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 21. april

Evig Vintage: Fra hobby til virksomhet

FOTO: WILLY TRAN, FOTO NHHS

Innenfor vinduene i Strandgaten 84 henger det stativ på stativ med ullblazere, silkeskjorter og farverike bluser. I det som kunne vært en high-fashion-butikk i den travleste handlegaten i Monaco, er det lite som tilsier at hvert av plaggene bærer en historie. Anne Sofie Dugstad

Alle plagg er håndplukket av eieren som møter oss i døren, Eirin Pedersen. Jeg er på plass en time før åpning for å høre mer om gründerreisen hennes. – Jeg må låse, – med en gang det er lys på i butikken så drar kundene i døren, forteller hun. Vi setter oss i den store blomstrede sofaen hun har stående midt i rommet. – Det er så hyggelig å ha skapt noe fint for folk. Det hender at venninner setter seg her mens den andre prøver klær. Pedersen forteller at hun har vært i lokalene i to år. Men, hun har drevet med vintage mye lenger enn det. – Det startet da jeg bodde i Oslo på starten av 2000-tallet. Jeg solgte mine egne klær fra leiligheten jeg bodde i. Etter hvert begynte jeg å handle inn klær også i utlandet for videresalg, og hadde pop-ups her og der. Så fant jeg ut at jeg ville prøve meg fulltid, og måtte raskt slutte i deltidsjobben jeg hadde fordi det var så mye å gjøre. Det er nå fem år siden. Siden da har pendlingen fra Hardanger til Strandgaten vært en del av hverdagen hennes. I dag

har hun ti ansatte på deltid. Samlet utgjør de, sammen med hennes egen stilling, omtrent to årsverk – i de periodene hun faktisk har mulighet til å ta ut lønn selv. – Når de ansatte spør meg om en dårlig salgsperiode påvirker meg, så er jeg ærlig og sier at jeg denne måneden betalte ut deres lønn, og ikke min egen. Men det er sånn det er å være gründer. Det kan se flott ut på utsiden, men jeg skal ikke legge skjul på at det kan være tøft. For det er mye jobb å drive for seg selv. I tillegg til å håndplukke alle varer, skal det også markedsføres, administreres og selges. En grad i moteledelse fra London er Pedersen heldig å ha med seg på veien. I motsetning til mange andre vintagebutikker drives butikken etter en tydelig sesonglogikk, mer lik den man finner i større motebutikker: Året deles i fire sesonger, og hver sesong bytter hun ut sortimentet. Dessuten er klærne farvesortert og det er god luft mellom kleshengerne. Slik skapes en luksuriøs atmosfære som skiller Evig fra de andre vintagebutikkene i Bergen. – Bare det første året, kom det elleve

FOTO: WILLY TRAN, FOTO NHHS

KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 21. april

nye vintagebutikker. Men jeg står veldig stødig i mitt eget konsept. Jeg føler at jeg skiller meg ut i mengden og at Evig ikke nødvendigvis konkurrerer med de andre som er her. Vi utfyller hverandre på en fin måte, tenker jeg. Og så skaper det et større miljø for brukthandel. Mye av grunnlaget for Evig ligger også i nære kunderelasjoner. – Jeg hadde en kunde som kjøpte kjole til svigerdatterens bryllup. Svigerdatteren var helt vintagefrelst, og hun ønsket å imponere henne. Så kom hun tilbake mange måneder etterpå og da jeg spurte om hvordan det gikk, ble hun satt ut av at jeg husket det. Bak fasaden ligger også et regnestykke som må gå opp. Hvor lønnsomt er det å drive vintagebutikk? – I motsetning til fast fashion som lett kan skalere i volum, er jeg helt nødt til å ha gode marginer på det jeg selger. Og etter å ha brukt mye penger på reise og innkjøp, har jeg nå funnet noen gode «kilder», kaller Pedersen stedene hun finner klær og smiler hemmelighetsfullt. – Du blir ikke rik på dette her. Mitt mål er å skape en arbeidsplass som jeg kan få lønn av. Motivasjonen for å starte butikk var å skape et bedre tilbud for brukte klær i Norge, men også å skape en unik opplevelse og destinasjon som kan inspirere kundene. Sistnevnte har hun allerede fått til. Videre kommer vi inn på merverdiavgift på bruktklær. Pedersen peker på at mva. kan slå særlig hardt ut i sirkulære forretningsmodeller, fordi avgiften utløses på nytt hver gang et plagg selges eller leier ut. Hun viser til utleietjenesten Relí i Oslo, som leide ut samme kjolen 80 ganger i løpet av ett år – og dermed også ble ilagt mva. 80 ganger. Arbeiderpartiet gikk til valg blant annet på å fjerne mva. på bruktklær. Etter å ha tatt en titt på statsbudsjettet fant de ut at de ikke ønsket å holde det løftet heller. Pedersen mener dagens ordning gjør

FOTO: WILLY TRAN, FOTO NHHS

det vanskeligere for små, bærekraftige virksomheter å overleve. – Det er veldig vanskelig når du er nyetablert, og det hindrer mange bedrifter i å klare seg. De rekker aldri å komme til et punkt hvor de selger nok til å bli lønnsomme, sier hun. Hun mener en mer trinnvis ordning kunne gjort det enklere å starte opp.

vare på seg selv. Før hadde vi klær i hele huset, men etter at jeg fikk eget kontor og varelager så er det lettere å legge jobben fra seg der. Jeg har også har superdyktige ansatte som elsker å jobbe her, så jeg føler meg trygg på at butikken er ivaretatt når jeg ikke er der. På vei ut deler hun sine viktigste råd til

ENGLISH SUMMARY The article profiles Evig Vintage and its founder, Eirin Pedersen, tracing her journey from selling clothes informally in Oslo to running a full-time vintage store in Bergen. Over the years, she developed a distinct concept built on handpicked items, seasonal collections, and a curated, highend store atmosphere that sets her apart in a growing vintage market. Despite the polished exterior, Pedersen highlights the realities of entrepreneurship, including financial uncertainty and heavy workloads. She emphasizes strong customer relationships as a key success factor. The article also points to structural challenges, such as VAT on secondhand goods, which makes scaling difficult. Looking ahead, Pedersen hopes to expand the business, possibly with a separate menswear store.

FOTO: WILLY TRAN, FOTO NHHS

For hennes del ville det gitt en tryggere hverdag der hun var sikret noe lønn hver måned. For nå baserer hun seg på å klare seg, også med merverdiavgift. Planen videre for Evig er først og fremst å øke omsetningen i butikken i Strandgaten. Samtidig leker Pedersen med tanken på et nytt konsept. – Jeg har solgt herreklær i mange år, men det solgte for dårlig i denne butikken. Derimot har jeg mye mer tro på å skille det ut som et eget konsept. Så neste steg kan være å satse på en egen herrebutikk. Men først må hun lande i butikken i Strandgaten. – Når man jobber for seg selv er det ikke så lett å finne en balanse mellom livet og jobben. Det er viktig å ta

studenter som ønsker å starte noe eget: – Vær kritisk til hva og hvem du sier ja til. Du må ha gode samarbeidspartnere som kan utfylle de egenskapene du selv mangler. Ikke vent for lenge med å teste produktet i markedet – get out in the real world. Begynn i det små og bruk pengene til å videreutvikle produktet. Gründere som omtales, er gjerne de som har fått inn investorer og som har solgt for ti millioner det første året. Men de fleste bedriftene er ganske hverdagslige. Slik som Evig.

She emphasizes that success is driven more by passion and persistence than rapid growth. Her advice to aspiring entrepreneurs is to start small, test ideas early, and choose collaborators carefully.

KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 21. april

En sinnsyk prosess Historien bak UKEteltet

FOTO: OSKAR BONDKALL / UKEN FOTO

Studentfestivalen UKEN har tidligere hatt det ikoniske UKEteltet. Det begynte for første gang i 2012, og ble videre gjentatt annethvert år frem til og med 2018. I 2020 kom covid og satt en stopper, men endelig i år har teltet igjen fått tilbake sin plass. Noah Langeland

Det er ikke bare teltet som har vært bemerkelsesverdig i år - også store artister og en internasjonal headliner, Jason Derulo. Vi har snakket med en stolt og fornøyd arrangementsjef, Emil Dehlin Hansen. Hva føler du nå som UKEN er ferdig? – Jeg er først og fremst stolt over at vi klarte å få det til. Det var slett ikke sikkert at vi kom til å klare det. Fra start var styret tidlig ute med at de skulle få tilbake teltet. Det kan tenkes at det har hjulpet på med å skape blest og interesse rundt festivalen. En studentfestival har ikke alltid det største budsjettet å konkurrere med. Det er ekstremt viktig å skape interesse, men også å få folk til å faktisk kjøpe billetter. Emil legger til at det har vært mange timer og netter fylt med stress og tvil. Det er tross alt en enorm prosess å få landet alt. – Vi gikk hardt ut og sa “vi skal ha

uketeltet tilbake”. Det var et ambisiøst mål å få tilbake uketeltet, i tillegg til en internasjonal headliner. En kan trygt si at de lykkes med begge målene, men arbeidet bak svarer pent til resultatet. I tillegg har UKEN også merket en enorm vekst på sosiale medier og andre parametere. UKEN ble i 2022 og 2024 gjennomført i Aulaen på NHH. Det er flere grunner til dette, blant annet at teltet aldri har gitt en positiv bunnlinje. Uketeltet har tidligere vært en risikofylt satsing. Etter et tøft år i 2018 ble det lagt på is. – I 2018 gikk de på en kjempesmell økonomisk også, med blant annet Aurora - en konsert som gikk knallhardt i minus. Likevel valgte årets arrangører å satse på nytt. Tre-gangen på budsjettet Hvor viktig vil du si at teltet er for festivalen?

– Jeg tror teltet var en viktig bærebjelke for at festivalen ble så bra som den ble, og så mange vekstparameter som gikk over all forventning. Emil forteller videre at de gikk fra rundt 3.800 følgere til over 10.000 følgere på instagram. – Budsjettene økte omtrent med tre-gangen i omsetning. Festivalen ble derfor klart større enn forrige gang! Bak kulissene Bak kulissene har veien til årets festival vært langt mer krevende enn det publikum fikk se. Spesielt arbeidet med å sikre en internasjonal headliner viste seg å være en lang og usikker prosess. – Vi startet med store ambisjoner og egentlig ganske lite erfaring, sier Emil. Å booke internasjonale artister innebærer flere ledd, og studentfestival er det ikke gitt at man blir prioritert. Først

da uketeltet var på plass, kunne vi begynne å sende ut bud. Flere forsøk endte i avslag. – Det å booke artister er litt som å treffe på børsen. Du må finne de som er på vei opp, og få booket dem før det blir for dyrt, sier Emil. Gjennom høsten gikk det utallige timer med møter og telefoner, før det til slutt løsnet med Jason Derulo. – Det var litt sånn “nå prøver vi bare”. Og så traff vi. Også under selve festivalen oppsto det utfordringer. Kraftig vind førte til at teltet måtte evakueres under vintage markedet. – Det føltes dramatisk der og da, men vi hadde kontroll og gode rutiner. Til tross for motgangen er Emil tydelig på hva de sitter igjen med: – Du lærer utrolig mye av å stå i sånne situasjoner. Du må bare finne løsninger underveis.

KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 21. april

Frivillighet og innsats Det er én ting Emil trekker frem som avgjørende for suksessen, og det dreier seg ikke om store artister og høye ambisjoner. – Det viktigste vi hadde var uten tvil folkene. Han beskriver en gjeng som la ned langt mer innsats enn det som kan forventes av frivillige studenter. – Det har vært mange som har gått langt over det man kan forvente. Folk bare møtte opp og spurte om de kunne hjelpe til. For Emil er det nettopp dette som har gjort størst inntrykk.

ENGLISH SUMMARY

– Jeg sitter igjen med en enorm takknemlighet. Uten den innsatsen folk la ned hadde det ikke gått. Det blir litt tomt når man er ferdig, men mest av alt er jeg stolt. Selv om mye fortsatt skal oppsummeres i etterkant, er Emil optimistisk for fremtiden til UKEteltet. – Jeg tror absolutt det kan fortsette. Nå har vi et mye bedre utgangspunkt enn før. Samtidig er det en litt spesiell følelse etter en så intens periode. EMIL DEHLIN HANSEN, ARRSJEF UKEN26 FOTO: OSKAR BONDKALL / FOTO NHHS

The article covers the return of the iconic UKEteltet at UKEN, marking its first appearance since before the pandemic. Despite earlier financial risks and setbacks, including losses in 2018, this year’s organizers chose to revive the large-scale tent concept alongside ambitious goals such as booking an international headliner—successfully landing Jason Derulo. Event manager Emil Dehlin Hansen describes the process as highly demanding, involving months of uncertainty, negotiations, and setbacks before securing artists and finalizing logistics. The festival saw significant growth, with social media following nearly tripling and overall scale expanding compared to previous years. However, challenges persisted, including weather-related disruptions that forced temporary evacuation of the tent. A key factor behind the success was the extensive voluntary effort from students, many contributing far beyond expectations. Hansen emphasizes that this collective commitment was more important than any single booking or initiative. While the future of the tent remains uncertain, he is optimistic that the strong foundation built this year increases the likelihood of its continuation.

FOTO: ARON BREEDVELD / UKEN FOTO

FOTO: MARIUS FOURNIER / UKEN FOTO

KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 21. april

Fra NHH til Malawi

ET KLASSEROM SOM SETTER INNSAMLINGSARBEIDET I PERSPEKTIV. FOTO: UNICEF

I det vi går inn i klasserommet, sitter nærmere 200 barn tett i tett på gulvet og løfter blikket mot oss. Noen smiler, andre følger oss stille med øynene. Det er ingen pulter, ingen stoler, bare barn og en tavle foran i rommet. Kontrasten til auditoriene hjemme i Bergen er slående. Ane Øvrelid Solås

I februar reiste jeg, sammen med resten av årets styre for NHH Aid, ned til Malawi i samarbeid med UNICEF. Der fikk vi anledning til å stille de spørsmålene vi ofte får hjemme: Hva går pengene egentlig til? Hvordan når de frem? Hvilken forskjell utgjør de i praksis? Denne artikkelen er et forsøk på å gi et konkret innblikk i nettopp det. Hva gjør NHH Aid? NHH Aid er bistandsorganisasjonen ved Norges Handelshøyskole. Hvert år samler vi inn penger gjennom Aksjonsuken og semesteravgiften. Disse midlene går til utdanning for barn og ungdom i Malawi, gjennom samarbeidet med UNICEF Norge som fyller 20 år i 2027. Vi gir støtten uavkortet til utdanningsavdelingen hos UNICEF Malawi – ikke enkeltstående prosjekter, men det omfattende arbeidet med å styrke utdanningen på landsbasis. – Vi er enormt stolte over det samarbeidet vi i UNICEF Norge har hatt med NHH Aid siden 2007. Studentenes innsats er utrolig viktig for å sikre Malawis barn en fremtid. Det at NHH-Aid har et langsiktig perspektiv, og støtter hele utdanningssystemet i Malawi, ikke bare enkeltskoler, gjør dette samarbeidet ekstra verdifull, sier gener-

alsekretær Maria Greenberg Bergheim i UNICEF Norge. Malawi er samtidig et av verdens aller fattigste land og preges av høy statsgjeld, noe som innebærer at en betydelig del av statsbudsjettet går til gjeldsbetjening fremfor investering i sosiale tjenester. Ifølge UNICEF Malawi når landets sosiale beskyttelsesordninger kun 8 prosent av de fattigste husholdningene. Dette betyr at effektiv ressursbruk er helt avgjørende. Det er nettopp denne konteksten som ligger til grunn for hvordan samarbeidet er strukturert. Fra UNICEF Norges side er denne modellen valgt bevisst. Hanne Lyngaas, Key Account Manager i UNICEF Norge, forklarer hvorfor man har gått bort fra å støtte enkeltprosjekter: – Det er en sårbar modell å støtte bare én skole eller ett sykehus. Da blir den som mottar hjelpen helt avhengig av én finansieringskilde, og maktforholdet kan over tid bli skjevt. Ved å støtte utdanningsavdelingen som helhet kan midlene brukes der behovet faktisk er størst, basert på data og i samarbeid med myndighetene. Modellen innebærer med andre ord at støtten inngår i et større arbeid, fremfor å knyttes til ett enkelt tiltak – men hvordan omsettes dette i konkrete programmer på bakken?

Tiltakene bak tallene Støtten fra NHH Aid går inn i et bredt arbeid som både retter seg mot barn som allerede er i skolen, mot de som står i fare for å falle utenfor, og mot de som allerede har gjort det.

Kvalitet i undervisningen For barna som sitter i klasserommene, handler arbeidet først og fremst om kvalitet og trygghet. En gjennomgående utfordring i Malawi er at økt tilgang til skole ikke nødvendigvis gir tilstrekkelig læringsutbytte. Lilian Saka, Adolescent

NHH AID, UNICEF OG LOKALE MYNDIGHETER I DEDZA-DISTRIKET. FOTO: UNICEF

KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 21. april

UTFORDRINGEN ER IKKE BARE Å FÅ BARN INN I SKOLEN, MEN Å SIKRE AT DE FAKTISK LÆRER. FOTO: UNICEF

Development Manager i UNICEF Malawi, beskriver det slik: – Vi har mange barn på skolen, men de lærer ikke effektivt. Når de testes eller avlegger eksamen, viser de ikke de ferdighetene de forventes å ha på sitt klassetrinn. Derfor går UNICEF inn for å støtte lærerne i å forbedre undervisningsmetodene sine. Midler brukes derfor til opplæring og oppfølging av lærere, slik at undervisningen i større grad tilpasses elevenes faktiske nivå og gir bedre progresjon i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Et trygt sted å lære Samtidig foregår ikke læring isolert fra barnas livssituasjon. Vold i og rundt skolen, utrygg skolevei, naturkatastrofer og andre utfordringer påvirker elevenes evne til å konsentrere seg og å lære. Amy Clancy, Deputy Representative i UNICEF Malawi, peker på hvordan skolen også fungerer som en sentral plattform i møte med disse utfordringene: – Vi befinner oss i flere kriser, blant annet knyttet til matsikkerhet og folkehelse. Skolen er en av de viktigste arenaene vi har for å nå barna. Der kan vi formidle helseinformasjon, styrke hygienetiltak og bidra til at barn får den støtten de trenger, enten det gjelder ernæring, sykdomsforebygging eller psykososial oppfølging. Når kriser rammer, handler det ikke bare om å gjenoppbygge bygninger, men om å sikre at barna fortsatt har et trygt sted å være og

kan fortsette å lære. Det betyr at midlene også går til forebygging av vold, styrking av trygge skolemiljøer, og beredskapstiltak som gjør at undervisningen kan fortsette når flom eller sykloner rammer. Et eksempel på beredskapstiltak som blir brukt på Chikowa Primary School som vi besøkte i Malawi, var planting av trær i og rundt skoleområdet for å dempe vinden med formål om å hindre at tak skulle bli blåst bort. En ny sjanse Arbeidet stopper imidlertid ikke på selve skolegården. Mange barn og ungdom faller ut av skolen som følge av fattigdom, omsorgsoppgaver hjemme, barnearbeid eller tidlige graviditeter. For disse finnes det et ni måneders opplegg, kalt Functional Literacy Programme (FLP), utviklet for å gi grunnleggende ferdigheter og en reell mulighet til å vende tilbake til formell skolegang. «For oss handler det ikke bare om å bringe kritt eller lærebøker inn i klasserommet. Vi retter oss mot barnet eller ungdommen på en helhetlig måte», forteller Lilian Saka. FLP er et tilbud for jenter, som i større grad enn gutter rammes av strukturelle barrierer som tidlig ekteskap og tenåringsgraviditet. – Rundt 30 prosent av jenter her blir gravide i tenårene, noe som i betydelig grad påvirker skolegang og fullføring, forklarte Amy Clancy.

DET AVGJØRENDE FOR LÆRING SKJER IKKE BARE I KLASSEROMMET. FOTO: UNICEF

Ifølge UNICEF Malawi er det samtidig kun rundt 18 prosent av ungdom generelt i sekundærskolealder som faktisk går på skole. Tallene illustrerer hvor sårbar overgangen til videregående nivå er, og hvorfor satsingen på jenter må forstås som en målrettet respons på dokumenterte frafallsdrivere i utdanningsløpet. «Når du utdanner en jente, påvirker du ikke bare henne, men også neste generasjon», understreker Lilian. Når mødre kan lese og skrive, øker sannsynligheten for at barna deres får bedre helseoppfølging, høyere utdanningsnivå og selv tilegner seg grunnleggende ferdigheter. Satsingen på litterære ferdigheter hos jenter handler dermed ikke bare om likestilling, men om langsiktig samfunnsutvikling. Samlet sett betyr dette at støtten fra NHH Aid ikke går til ett enkelt tiltak, men til et sammensatt arbeid for å styrke både kvaliteten, tryggheten og tilgjengeligheten i utdanningssystemet i Malawi. For oss kan summene vi samler inn fremstå som beskjedne i møte med et helt lands utfordringer. I praksis viser det seg imidlertid at selv relativt små beløp kan utløse konkrete og målbare tiltak. Hva betyr egentlig et bidrag fra en student i Bergen? Ifølge utdanningsavdelingen i UNICEF Malawi koster det 44 USD å holde et barn i grunnskolen et helt skoleår. Beløpet dekker undervisningsmateriell og alle andre nødvendige kostnader knyttet til skolegang gjennom året. 10 USD er nok til å finansiere ni måneder med funksjonell leseopplæring (FLP) for et barn som har falt ut av skolen. Disse tallene setter arbeidet i perspektiv. Selv mindre beløp kan gjøre at barn får tilgang til undervisning, materiell og oppfølging som ellers ikke ville vært tilgjengelig.

Hvordan pengene når frem Like viktig som hva midlene brukes til, er hvordan de forvaltes. Pengene som samles inn gjennom NHH Aid, overføres til UNICEF Norge, som deretter kanaliserer dem videre til UNICEF Malawi. Når midlene ankommer landkontoret, inngår de i utdanningsavdelingens budsjett og fordeles videre til distriktsnivå, der tiltakene faktisk gjennomføres. Ifølge Lilian Saka sendes midlene direkte til distriktsmyndighetene – ikke via sentraldepartementet – nettopp for å redusere transaksjonsledd og sikre at ressursene når frem raskere og mer effektivt. Før utbetaling skjer, må distriktene utarbeide detaljerte budsjetter for konkrete aktiviteter. Disse signeres av distriktskommissæren og godkjennes deretter av flere nivåer i UNICEF-systemet før midlene overføres. Utbetalingene skjer ikke som frie overføringer. Dersom det skal kjøpes lærebøker, utstedes sjekk direkte til leverandør. Dersom det arrangeres læreropplæring, dokumenteres deltakerlister og kvitteringer. Hver transaksjon skal kunne spores. UNICEF gjennomfører også jevnlige stikkprøver og feltbesøk for å kontrollere at midlene brukes i tråd med avtalte formål. Hva betyr dette for oss? Besøket i Malawi gjorde det tydelig at utdanning ikke er et enkeltstående prosjekt, men et samspill mellom mennesker, ressurser og systemer. I klasserommene så vi utfordringene. I samtalene med UNICEF fikk vi innsikt i strukturen bak. Bidragene fra NHH-studenter løser ikke alle problemer. Men de inngår i et system som er bygget for å forvalte ressurser effektivt og målrettet. I den sammenhengen blir selv mindre beløp en del av større, strukturelle endringer.

NHH AID FIKK SE HVORDAN MIDLENE FØLGES OPP I PRAKSIS. FOTO: UNICEF

FLP ER ET EKSEMPEL PÅ HVORDAN RESSURSER PRIORITERES DER EFFEKTEN ER STØRST. FOTO: UNICEF

TIRSDAG 21. APRIL 2026 NUMMER: 24 PÅ RAD LØSSALG: GATEVERDI PÅ 10 MILLIONER OPPLAG: JÆÆÆVLIG MANGE

FOTO: BULLE-ROBIN

NÅ KAN VK KOMME PÅ SAL STENGT HORMUZ GJØR AT REKTOR NÅ MÅ SYKLE TIL JOBB

Kjernestyret sendte ut melding til stud.nhh om at de vil ha Vaktkorpset stasjonert utenfor lesesalene. Årsaken? For mange NHH-studenter. Bulle-Batman

ØYEBLIKKET UKETELTET PEAKET

GRUNNEN TIL AT UKEREVYEN FIKK TERNINGKAST SEKS

Klager? Send varsel til HR

Under dynen: Femte og sjuende etasje

Annonser: Går bra om dagen

Nyheter: Pluggen ble tatt

“HVA FAEN”

HAN IRRITERENDE KOMPISEN SOM ALLTID SKAL KOMME MED LØPETIPS

Nøkkeltall

– Vi ønsker vektere som utførerer streng kontroll på lesesalene, så ingen oppholder seg der ugyldig. Vi har leid inn Avinor for drifting av sikkerhetskontroll, og engasjerer Vaktkorpset til praktiske vektertjenester, sier KS-leder Morten Halvsvett. – Heldigvis har vi studenter i NHHS som har kompetanse til å løse potensielle konflikter som kan oppstå, uten at det blir ubehagelig for noen av partene, legger studentpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, Johannes-Marius Høiby, til. Blant reglene vekterne skal håndheve er bagasjesjekk for nøtter og syrlige frukter på sal 4, krav om A-snitt og internship på sal 6 og forbud mot fjerde-kull bachelor på mastersal. – I SAM2 lærer vi om å tilpasse pris for å regulere etterspørselen. Her setter vi opp hindre for å møte på sal, i håp om at trengselen skal bli lavere. Dette sørger også for at de som kommer inn er de som verdsetter salplass høyest. Den høyere verdsettingen per salplass vil trolig bli brukt på høstens Foreningsmøte som et arbitrært regnskapstriks for å forsvare den nye

ordningen. Ledelsen ved NHH er fornøyd med at NHHS tar saken i egne hender. – Vi har lenge vært klar over problemet, men ingen av tiltakene våre har fungert. Uansett hvor mange flere grupperom vi lager forblir lesesalene fulle. Nå viser studentene at vi har lært dem å finne egne løsninger, og vi er spente på å se resultatene. Ledelsen har også et råd til studenter som nå blir utestengt fra lesesalene: – Universitetet i Bergen har også mange gode fasiliteter. Mange studenter er allerede kjent med Ulrikke Pihls hus. Å gå opp som enkeltemnestudent på UiB er gratis for NHH-studenter, og gir tilgang på studentbevis selv uten bestått eksamen – eller kursgodkjenning for den del. I høst ble det bestilt en undersøkelse fra NHHS Consulting, med formål å redegjøre alternative løsninger for salplassfordeling som ville medført forbedret effektivitet, lavere dødvektstap og aktivisering av hittil skjulte synergieffekter. Rapporten er endelig klar og har i den anledning blitt fremlagt for NHH og KS. Blant de mange banebrytende funnene konsultentene har kommet med, finner man blant annet anbefalingen om at studenter burde benytte seg av alternative stolløsninger. Eksempelvis fanget til sin studiepartner. Videre fremkommer det også at det vil være mulig å tredoble kapasiteten til lesesalene

Sustainable finance NHH Jodel

Kontrollutvalget UKEN

Med eksamenstid i full sving, møter stud. nhh igjen på den årelange frustrasjonen: Lesesalene er fulle. I lang tid har KS vært oppgitt over NHHs mangelfulle tiltak for å lette på plassmangelen. I vår tar de endelig saken i egne hender.

+ Karakter = Dødt

+ Merch = Ferdig :(

dersom studentene begynner å stable i høyden. – Vi er storfornøyde med resultatene fra rapporten. Sier ledelsen i en uttalelse til Morgendagens Næringsliv. De understreker imidlertid en forståelse for at det kan bli noe utfordrende å dunke eksamenssett på fanget til bro, og kommer derfor til å montere “bytteklokker” på veggen for å sørge for at topp og bunn byttes jevnlig. Samtidig fremkommer det også i rapporten at dagens ordning dessverre ikke er tilstrekkelig for å dekke alle studenters behov. Studenter med ekstraordinære vansker med å forlate sitt midlertidige bosted opplever allerede en innskrenkning av egen bevegelsesfrihet. Den nye ordningen vil bidra med å øke risikoprofilen deres ytterligere. Deres reelle, lesemessige avkastningskrav blir ikke møtt. Forskere i høyblokka presiserer derimot at det ifølge deres egne modeller vil være mulig å tilfredsstille alle parter, selv de som for øyeblikket føler seg noe buret inne. De har nylig oppdaget at det befinner seg et ledig festtelt i nærheten av bussstasjonen, som de akter å overta for å utvide salkapasiteten med hele 5500 ståplasser.

Bulle-Batman NHHS UBB

+ Overskudd = På alle fire

Hormuz

BBL

NHH

Fengsel

UPihl

Sal

Renta

+ Blokkade?

- Blokkade?

+ Seier til NHH

- plug

+ eksamen?

- stud.NHH

+ VK

= (enn så lenge)