K7 Bulletin #2 2025

Thøgers, over og ut! En hyllest til stud.NHH

Nytt fag på NHH RET1 mister kjøpsrett

SIDE 4-5

SIDE 9

Tirsdag 29. april 2025 • Årgang 62 • Utgave nr. 2 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

En politisk pulsmåling

– Sosialister blir ofte one-trick ponies når de lover gratisgoder til alle SIDE 10-11

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 1

4/27/2025 3:48:21 PM

NYHETER 3 De skal redde verden, men først må noen lede dem 4-5 Thøgers, over og ut 6-7 Bergensbaneløpet 2025

www.k7bulletin.no Helleveien 30 5042 Ber­gen

8 Studentrepresentantenes brev 9 KOM1 inn, RET1 ut Ansvarlig redaktør Eilat Furnes Nyhetsredaktør Jakob Fougner Myrbakk Økonomi & samfunnsredaktør Oskar Bondkall

ØKONOMI & SAMFUNN 10 - 11 Hva vil NHH-studentene stemme? 12 World-class journalists 14-15 Kunst, kløkt og Kakkmaddafakka 16-17 Byen é Bergen og spissen é Bård 18-19 Sparebankmafiaen

MAGASIN 21 Things to do in Bergen 22-23 NHH er fylt med kunst 24 Sauer i Patagonia 25 Idealismens kamp mot realpolitikken 26 Trump og ledelse 27 Syke studenter faller bakpå / Når en dag avgjør alt

Magasinredaktør Ruben Vestbøstad Vik Journalister Albert Skjelbred Derek Liang Eivind Trondsen Emil Lund Skålsvik Jasmine Athea Næss Jørgen Lund Johannessen Jørgen Thorud Kaja Flote Kenan Viteskic Kennedy House Lars Joakim Jørstad Leo Saito Ragner Linn Nordby Magnus Elias Dahl Marcus Hasselberg Ness Maya Ester Jourabchi Heren Peter Schjelderup-Aslesen Ruben Vestbøstad Vik Serenne Vikebø Sondre Grindheim Tia Kroenke Victoria Fuglerud Kommentar Øystein Thøgersen Daniel Halleaker Vihovde Torgeir Skipenes Titlestad Grafisk Utforming Oscar Klaussen Forside Oskar Bondkall Magasinforside Ruben Vestbøstad Vik

28 Capitalistisk Folkeparti: Censur og cancelling

Kontakt oss på: red@k7bulletin.no Denne utgaven er laget med støtte fra Kulturstyret i Bergen

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 2

4/27/2025 3:48:21 PM

LEDER

K7 Bulletin tirsdag 29. april

3

De skal redde verden, men først må noen lede dem Hvordan leder du noen som vil gjøre en forskjell, men også verdsetter fritid, har tre verv, et Strava-mål og et blikk som leter etter mening før de engasjerer seg? Ledelse virker ofte enklere på avstand enn når du faktisk står midt i det. Som redaktør i K7 Bulletin har jeg fått et glimt av hva det innebærer. Ikke bare å jobbe i et team, men å holde det gående. Følge opp folk som har mye annet å gjøre. Kjenne hvor vanskelig det er å motivere andre, og noen ganger også seg selv. Det har ikke gjort meg sikker, men det har gjort meg mer nysgjerrig. Hva er god ledelse? Og hvordan leder man noen som har full kalender, hodet fullt av ambisjoner og samtidig spør: Skaper dette faktisk verdi? Det er ikke bare i studentforeninger disse spørsmålene dukker opp To av tre ledere mener Generasjon Z er mer krevende å lede enn tidligere generasjoner. Ifølge en kartlegging fra NHO handler det om økte forventninger til fleksibilitet, tettere oppfølging og tydeligere mening i arbeidet. I mediene diskuteres det heftig om dette er uttrykk for lavere arbeidsmoral, eller lederstiler som henger igjen i gamle mønstre. Samtidig kommer det sterke stemmer, både fra unge arbeidstakere og fra ledere med erfaring i å lede dem, som ber oss tenke nytt. Ikke senke kravene, men endre rammene. Forstå hvorfor forventningene er annerledes, og hva det krever av ledere som skal møte dem. Ungdommen nå til dags skal redde verden I redaktørrollen har jeg fått følge en gruppe på rundt 30 frivillige journalister. Studenter med full timeplan, deltidsjobb, ambisjoner og sosiale forpliktelser. Likevel møter de opp. Jobber sent. Tar ansvar. Ikke fordi de må, men fordi de vil. Og når unge faktisk forstår hvorfor noe er viktig, ser man en annen type innsats. Ikke lydighet, men eierskap. For mange handler det ikke om å få viljen sin, det handler om å vite hvorfor. Dette er et spørsmål som ikke har oppstått i et vakuum. Vi har vokst opp i en tid preget av krise og uro. Med klimatrusler som ikke forsvinner, en pandemi som endret alt, og krig som minner oss om hvor skjør verdensorden egentlig er. I tillegg møter vi et arbeidsliv ingen kan love stabilitet i. Vi har ikke bare lært å stille spørsmål, vi har lært at vi må. For det er vår generasjon som skal finne løsningene. På klima. På ulikhet. På nye teknologier vi ennå ikke forstår rekkevidden av. Ungdommen nå til dags skal ikke bare utfordre normer. De skal faktisk redde verden.

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 3

ANSVARLIG REDAKTØR, EILAT FURNES PHOTO: OSKAR BONDKALL

Når jobben føles viktig, endrer alt seg Det opplevde jeg første gang som tenåring, bak kassen i en nærbutikk. Når ledelsen var til stede og brydde seg, ble jobben noe mer. Det handlet ikke om å scanne varer, men om å gjøre en god jobb. Om å føle at man hadde en rolle. En verdi. Kanskje handler ledelse mindre om styring, og mer om å se hva folk trenger for å vokse. Og om å gi plass – uten å melde seg ut.

Å gi tillit er ikke å trekke seg unna For når unge føler at noen alltid ser dem over skulderen, skifter fokuset. Det handler ikke lenger om å bidra, det handler om å unngå feil. Da slutter man å prøve. La den analytiske studenten få gjøre mer enn å fylle ut et excel-ark. La den kreative være mer enn en ressurs til å henge opp plakater. Ikke spar de meningsfulle oppgavene til senere – gi dem nå. Ofte er det akkurat det som skal til for at engasjementet vokser.

De som skal redde verden, trenger mer enn en sjef Ledelse i dag krever noe annet enn det som fungerte før. Ikke fordi de unge tåler mindre, men fordi de tenker annerledes. De søker sammenheng og vil bidra, men ikke på autopilot. Fremtidens arbeidsliv trenger folk som utfordrer etablerte sannheter, som tør å tenke nytt, og som ikke setter sin stolthet i å følge gamle oppskrifter. Dagens ungdom skal finne løsninger på problemer som har bygget seg opp lenge før de fikk stemmerett. Og de ønsker å redde verden, men først må noen lede dem.

4/27/2025 3:48:22 PM

4

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 29. april

THØGERS UNDER IMMATRIKULERING 2020. FOTO: HELGE SKODVIN

Et privilegium! En hyllest til stud. NHH Kanskje er tiden kommet for å gjøre opp et lite regnskap? Etter nesten åtte år som rektor har jeg nådd uh-lovens maksimumsgrense. Jeg må derfor snart flytte ut av rektorkontoret og vende tilbake til der jeg kom fra, nemlig jobben som professor i makroøkonomi. Øystein Thøgersen

Selv om professorjobben er glimrende, er det et lite skjær av vemod knyttet til dette. Årsaken er at perioden som rektor har vært et eventyr – eller mer presist et intensivt, utfordrende og av og til krevende eventyr, som dessuten har vært ganske så gøy! Årsaken til min opplevelse av eventyr og «gøy», eller høy jobb-tilfredshet som det kanskje heter i formelle sammenhenger, er at jeg gjennomgående har fått jobbet tett på det aller viktigste for NHH. Hva er det «aller viktigste»? Det fremstår som et vanskelig spørsmål ettersom alt synes å avhenge av alt. Det er åpenbart gjensidig forsterkende effekter mellom fremragende forskning, høy kvalitet på utdanningsprogrammene, solid faglig formidling, tett interaksjon med næringslivet og utmerkede studenter. For meg er det likevel ingen tvil om hva som er aller viktigst. For NHH, som er lokalisert i Bergen og har en internasjonalt mobil studentmasse med en mengde alternative muligheter, starter og stopper vår suksess

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 4

med evnen til å tiltrekke oss studenter som både er svært dyktige og engasjerte på ulikt vis. Det er arbeidet tett på denne studentmassen som har gjort rektorjobben til et usedvanlig privilegium. Fornyelse Da jeg tiltrådte rektorjobben i 2017, var en av de aller viktigste motivasjonsfaktorene å kunne initiere og bidra til raskere fornyelse og faglig utvikling i studieprogrammene. Oppmerksomheten var særlig knyttet til teknologi og digitalisering, og hvorvidt NHHs utdanningsprogrammer hang med i utviklingen. Samtidig vokste også forventningene til å ivareta de mange aspektene ved både «grønn» og sosial bærekraft. Med forankring i nye strategidokumenter og betydelig engasjement blant både ansatte og studenter, har både bærekraft og teknologi (definert som data science, programmering, KI etc.) steg for steg fått betydelig plass i NHHs

utdanningsprogrammer. Dels har det skjedd i form av helt nye emner, spesialiseringer og programmer og dels i form av integrasjon av disse temaene i en rekke av de etablerte emnene og programmene. Jeg vil mene at vi på NHH kan være meget godt fornøyde med resultatene av den intensiverte satsingen på disse områdene. Samtidig er det ingen grunn til å hvile på laurbærene. Satsingen må fortsette, både her på NHH og gjennom våre omfattende internasjonale nettverk! Nye generasjoner Det er grunn til å tro at kombinasjonen av faglig oppdaterte program og NHH kandidatenes usedvanlig høye attraktivitet i arbeidsmarkedet på tvers av konjunktursykler og store hendelser (som pandemi etc.) bidrar til vedvarende svært sterke søkertall på NHHs studier. I denne sammenheng er studentrekrutteringsarbeidet viktig. Dette arbeidet har blitt profesjonalisert og er et meget effektivt

virkemiddel for å rekruttere nye generasjoner av studenter som både er dyktige og engasjerte. Som rektor har det vært ekstremt interessant og energigivende å jobbe sammen med studentambassadørene på besøk ved noen av de for NHH mest sentrale videregående skolene i landet. Jeg vil også argumentere sterkt for at god undervisning og løpende faglig fornyelse på NHH henger sammen med at vi er en forskningsintensiv handelshøyskole. Undervisning på høyere nivå skal være forskningsbasert, og mest sannsynlig er din yndlingsforeleser en meget dyktig forsker som utvikler sine emner i takt med det som skjer både på forskningsfronten og i verden rundt oss. På institusjonsnivå er det nærliggende å peke på at de internasjonale handelshøyskolene vi typisk rangerer høyest (tenk St. Gallen, Bocconi og LSE) er særdeles forskningsintensive.

4/27/2025 3:48:23 PM

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 29. april

5

Den eneste NHH-studenten jeg vil gi en liten merknad, er vedkommende som den 4. september i fjor la ut på jodel at det var et resesjonstegn når jeg av og til kjørte VW ID3. Til alle lesere vil jeg gjøre oppmerksom på at det er feil. Det kom av behov for en bil med litt lastekapasitet den dagen! Drømmen om SAM3 Fremtiden er lys også for en avgående rektor. Den 1. august i år vil jeg starte med et forskningsopphold utenfor NHH. I neste omgang dukker jeg igjen opp som professor i det aller mest interessante faget, nemlig makroøkonomi. Etter å ha forelest en rekke emner på master og doktorgradsnivå i min karriere, er drømmen en gang å være med og forelese SAM3. Jeg har nemlig noen spennende pedagogiske idéer. Bare vent å se. For NHH blir det full fart fremover. Min kollega gjennom mange år, Helge Thorbjørnsen, rykker inn på rektorkontoret og vil sette fart. Jeg ønsker han og hans team, og alle NHH’ere, lykke til. Alt godt til alle NHH’ere! Thøgers

Future so bright NHHs store styrke er kombinasjonen av solide studieprogram og et godt læringsmiljø på den ene side – og et mangfoldig og unikt studentmiljø på den andre. I konteksten av dette har jeg i en rekke immatrikuleringstaler, med en forhåpentligvis gjenkjennelig humoristisk betoning, påpekt at «the future’s so bright, you gotta wear shades». Jeg vet at en utrolig stor andel av NHHs studenter er meget engasjerte i studentmiljøet og vil – i rimelig grad – slutte seg til et slik utsagn. Jeg har svært stor tro på at dette vil vedvare i årene som kommer.

Samtidig må en erkjenne at det også er studenter som ikke finner sin plass i studentmiljøet selv om de ønsker det. Jeg er godt kjent med den store innsatsen kjernestyret og andre i NHHS gjør for å fremme inkludering av alle. På dette området, som på så mange andre områder, opplever vi i NHH-ledelsen å jobbe godt sammen med NHHS for at et meget godt studentmiljø skal bli enda bedre. Dette arbeidet må fortsette, og mitt håp er at alle vil bidra. Som rektor har jeg hatt fantastisk stor glede av å være med på en rekke små og store begivenheter i studentmiljøet gjen-

nom mine åtte år som rektor. Høydepunktene er mange og spenner fra de største arrangementene til små og uformelle treff med mindre grupper. Ingen trenger å lure på om jeg har hatt stor glede av å bli parodiert på elegant vis i diverse revyer, spille trommer (uten å inneha rytmesans) med BBB, spille kanonball i Lemkuhl-hallen eller være med på et betydelig antall humoristiske videoer i ulike roller. Jeg må også innrømme at jeg liker veldig godt å bli tiltalt som Thøgers. Det imponerer spesielt mine utenlandske rektor-kollegaer som tidvis er på besøk. De er ofte vant til å bli titulert med full formell tittel.

FOTO: NHH

ILLUSTRASJON: «THUG SPEED» AV VILDE DYRNES ULRIKSEN

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 5

4/27/2025 3:48:23 PM

6

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 29. april

Fart, fyll og fjordutsikt på Bergensbaneløpet 2025

ASAP SØRGET FOR GOD STEMNIG UNDER BBL. FOTO: RUBEN VESTBØSTAD VIK

Hver vår skjer det noe stort langs Norges mest trafikkerte fjerntogstrekning. Handelshøyskolene NHH og BI stiller hver med sine raskeste løpere, og konkurrerer om å legge bak seg strekningen Oslo-Bergen på kortest tid. I år har Bulle vært med for å undersøke om Bergensbaneløpet (BBL) virkelig er en så stor begivenhet som StafKom vil ha det til. Ruben Vestbøstad Vik og Maya Heren

Alltid Seier Alltid Promille I år startet løpet for andre år på rad ved BI Nydalen. For deltakerne fra NHH betydde dette nattog over fjellet. Kvelden før løpets start ble tre togvogner fylt opp av veltrente NHH-studenter. De fleste har trent på løping, men med på turen var også en annen sort utøver: Supporterne i ASAP (Alltid Seier Alltid Promille). Disse er NHHs dedikerte heiagjeng i løpet, og følger BBL underveis fra egen buss iført sine ikoniske, røde underdeler. For å holde stemningen oppe over tre dager, finnes kun en løsning: Konstant promille. I tillegg hadde heiagjengen før løpets start innøvd hele 70 sanger – noen for å gire opp NHHs løpere, og andre for å demotivere BIs. En høyspent start Når toget ankom Oslo, inntok NHH-studentene t-banen. ASAP spilte høy musikk med en ghettoblaster langs hele veien til BIs campus i Nydalen, og sørget for god

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 6

stemning allerede før løpets start. Etter en enkel frokost der, startet det noen vil hevde er BBLs høydepunkt: En kjapp åpningstale, etterfulgt av heiarop-konkurranse. Her presterer ASAP det de har innøvd, mens BIs motparter, FFL (Full Før Lunsj) og UBB (Uimotståelige Bi Babes), kommer med tilsvarende. Her er det overraskende ofte en kunne høre glimt av poetisk sans. Men så starter løpet for alvor. Løper etter løper begynte resultater å danne seg. Noen av etappene hadde felles start, men løpetidene ble tatt opp individuelt og summert opp. I løpets første timer var det svært jevnt mellom skolene. Begge lag kunne på sine tidspunkt skryte av over fem minutters forsprang. Det hele kulminerte i Kongeetappen En etappe for historiebøkene Her var NHHs og BIs raskeste løpere satt opp mot hverandre i det som kanskje er BBLs lengste etappe på 7,2 kilometer.

Kongeetappen sto mellom Marius Wang fra BI og Hans-Magnus Haukøy fra NHH. Dette var ikke bare intenst på papiret. Når løperne endelig nærmet seg målstreken ble det nemlig klart at dette ville bli årets jevneste. Begge løp på 22 minutter og 38 sekunder – en snittfart på 19 km/t. Med en forskjell på kun et tidels sekund kom omsider Wang først over målstreken.

Kongeetappen ville vise seg å bli det siste løpet hvor BI holdt den totale ledelsen. Ni etapper senere ledet NHH med over tjue minutter. Disse tjue hentet BI aldri inn igjen. Løpingen fortsatte til solnedgang, og etter en overnatting på Flå skole, var det opp ved daggry neste morgen for ny etappe. Her bar det mot Haukeli.

FOTO: RUBEN VESTBØSTAD VIK

4/27/2025 3:48:26 PM

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 29. april

7

BULLEBATMAN VAR MED FOR Å DOKUMENTERE BBL FOTO: RUBEN VESTBØSTAD VIK

Ny dag, men ingen nye muligheter for BI ASAP tok en litt roligere morgen – og overnattet på Nesbyen, men dette med god grunn. De måtte nemlig samle kreftene til kostymedag. Denne dagen kler samtlige heiagjenger seg ut i sine sprøeste kostymer, for å kunne skape litt variasjon i motivasjonen. Bulles journalist har all grunn til å tro at dette funker, for når dagen var omme hadde NHH doblet forspranget til vel tre kvarter. Vi ser bort ifra at BIs heiagjeng kjørte samme taktikk. BBL har som tradisjon å kjøre over Hardangervidda, og i år var intet unntak. Med fantastiske solforhold lot mang en utvekslingsstudent seg fascinere av det snødekte viddelandskapet. Solen forsvant på vei ned mot Eidfjord, hvor BBLs andre overnatting skulle ta sted ved Lægreid skule. NHH dominerte dronningetappen Om soloppgang ikke var tidlig nok, kunne BBL friste med avreise klokka halv seks. Løperne ble kjørt lenger ut i Hardanger, og dagens første etappe begynte fra Lussandviki. Solen var enda ikke synlig bak fjellene. Strekningen mellom Øystese og Norheimsund var løpets nest lengste – på 6,4 kilometer. Her skulle Kaja Sjøl Christensen og Julia Kristina Furuseth konkurrere i Dronningetappen. For de som håpet at denne skulle bli like jevn som etappens maskuline motpart, ble nok denne en stor skuffelse. NHHs Furuseth kom nemlig i mål hele fem og et halvt minutt før konkurrenten. Det kan imidlertid forstås hvis Chris-

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 7

tensen sakket ned litt for å nyte utsikten over vestlandsnaturen på sitt aller beste. Videre fra Norheimsund gikk løypen til Bergen gjennom ytre Arna. Fra Bergen gikk siste etappe til Hatleberg, før en seremoniell etappe mellom de to skolenes Stafettkomiteer løp i mål utenfor NHHs hovedinngang. Når alle etapper var løpt, ble NHH stående med en seier på 1 time, 6 minutter og 47 sekunder.

til en begivenhet som ellers kunne blitt en langdryg opplevelse for løperne. Her er det tydelig at alle involverte gir alt de har for at BBL skal bli en suksess. Og det må jeg jammen meg si det ble i år. Hva er BBL Siden 1973 har Bergensbaneløpet, da kalt Kienzle-stafetten, vært en av Norges mest prestisjefylte og spennende studentstafetter, en tradisjonsrik konkurranse som setter rivaliseringen mellom Norges Handelshøyskole (NHH) og Handelshøyskolen BI på spissen.

En bedre – men fortsatt skuffende middag På kveldningen ble det bydd til bankett. Her var det både seremonielle taler, prisutdelinger, videoer fra løpet og – selvsagt – mat og drikke. Programmet var både relevant og underholdende. Spesielt vittig ble det da en av prisene måtte deles ut en ekstra gang, fordi prisens sponsor ikke var blitt tilstrekkelig nevnt første gangen. Maten under stafetten var lite å skryte av. For det meste var det brødskive med enkelt pålegg – forståelig nok begrenset av forholdene – men Peppes fra 120 kilometer unna til middag på Flo ble heller trist. Banketten overgikk absolutt løpets kulinariske forhold, men ovnsbakt kylling er fortsatt ikke akkurat et festmåltid. BBL er definitivt en av de gjeveste hendelsene på NHH i løpet av et år. Sammenlignbart omfang av forberedelser, logistikk og innsats skal man lete lenge etter. Åpenbart gjør Stafettkomiteen og alle løperne en utrolig innsats, men en skal ikke undervurdere ASAP heller. Hva som er slitsomt av en 72 timers arbeidsøkt og 72 timer på fylla er vanskelig å vite for sikkert. Det som i hvert fall kan fastslås er at de klarer å bringe liv og god stemning

Under Bergensbaneløpet handler det ikke om hvilken av skolene som er best på eksamen, men om hvem som er sprekest. Her konkurrerer de to handelshøyskolene med sine sprekeste deltakere, rundt hundre deltakere på hvert lag. Stafetten har tradisjonelt gått annethvert år fra Oslo til Bergen, og fra Bergen til Oslo året etter, men unntak fra dette har forekommet. Til tross for at BI Oslo har nesten fire ganger så mange studenter som NHH, har den bergenske skolen gang på gang bevist at det er kvalitet fremfor kvantum som gjelder. Med hele 52 gjennomførte løp har NHH befestet sin dominans med imponerende 43 seire, og for de som er i tvil om presset på løperne, har NHH nå hatt en sammenhengende vinnerrekke på hele 23 løp!

FOTO: RUBEN VESTBØSTAD VIK

4/27/2025 3:48:28 PM

8

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 29. april

Studentrepresentantenes brev 2025 har vært et spennende år for oss studentrepresentanter så langt. Flere store endringer på NHH har allerede skjedd, mens andre ting er på vei. Dermed ønsker vi å fortelle dere om hvilke saker vi har jobbet mest med denne våren. danner et godt grunnlag for videre diskusjon med ledelsen rundt studentenes velferd på BEDS. Ny administrasjon Ser vi fremover, er våren 2025 også det siste semesteret under den nåværende administrasjonen. Vi ønsker å takke det utgående rektoratet for deres innsats de siste årene og håper de får verdige erstattere. Det er allerede blitt ansatt en ny rektor ved NHH, Helge Thorbjørnsen, og vi ser frem til å jobbe med hans nye rektorat i tiden som kommer. Vi håper det nye rektoratet fortsetter å ta tak i BEDS-programmet, samtidig som de også må videreføre utviklingen av BØA. Særlig spennende blir det å se hvordan masterprogrammet på NHH skal se ut i fremtiden. Dette vil være viktig for studentenes velferd på NHH og det faglige utbyttet man får når man er uteksaminert.

FOTO: PRIVAT

Daniel Halleaker Vihovde og Torgeir Skipenes Titlestad

Som henholdsvis leder i Studentpolitisk utvalg og Studentpolitisk ansvarlig i Kjernestyret er vi studentenes representanter i en rekke forum både på skolen og utenfor. For eksempel representerer vi studentene ved NHH i både læringsmiljøutvalget og utdanningsutvalget på skolen, samt Velferdstinget Vest og Norsk studentorganisasjon utenfor skolen. I tillegg gjør vi mye, mye mer.

for oss at mye av det som virket forvirrende hviler på flere mindre uheldigheter fra flere deler av NHH. Samtidig opplever vi at bekymringer fra studentene blir møtt med både forståelse og alvor fra NHH. Derfor føler vi oss sikre på at mesteparten av bekymringene lett kan ordnes til neste gang, og at den nye konteordningen ikke forblir et problem for studentene på NHH.

Ny konteordning Man hadde så vidt vendt seg til å si 2025 innen den nye konteordningen debuterte. Dette var en stor endring for studentene, noe som skapte stor ståhei i forrige utgave av K7 Bulletin. I slike situasjoner er vi som studentrepresentanter i en slags mellomposisjon der vi både skal representere studentene, men også søke forklaringer fra ledelsen. Etter møter med både eksamenskontoret og ledelsen for øvrig, blir det klart

Adjø, Akademika Akademika er nå lagt ned, noe som skaper en ny hverdag for studentene på NHH. Det er slutt på tiden der man kan ramle inn på Akademika for å kjøpe pensum når det brenner på dass før en eksamen. Akademika har vært en enorm luksus for oss studenter, men i en verden med plassmangel blir det spennende å se hva den erstattes med. Når kontrakten med Akademika går ut, er det naturlig med en slik omprioritering for å oppnå mer

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 8

studieareal. Vi gleder oss til å se hvordan området blir når oppussingen ferdigstilles, og ønsker flere sitteplasser hjertelig velkommen. Samtidig ønsker vi gjerne Akademika velkommen tilbake til NHH for å selge pensum midlertidig. Tilstanden med BEDS NHH er nå midtveis i sitt andre semester med to studieprogrammer. I den anledning har Kjernestyret i samarbeid med Studentpolitisk utvalg og NHHS Consulting gjennomført en kartleggingsundersøkelse for studentene på BEDS. Undersøkelsen forsøkte å få BEDS-studentenes meninger om både NHHS og det nye studieprogrammet. Oppslutningen var høy og svarene var gode. Blant annet fikk vi tatt temperaturen på BEDS-studentenes involvering i NHHS, samt deres tanker om fagene og struktureringen av studieløpet. Denne studien

Utenfor NHH Utenfor NHH har vi blant annet deltatt på møte mellom fylkesordfører og studentledere. Her diskuterte vi hva vi ønsker å arbeide med videre. Noe av det mest relevante for NHHS vil være en plan for å øke nattavgangene i ukedagene, og å gjøre det lettere å søke midler for store studentorganisasjoner. Samtidig var det fint å se fylkeskommunen ta fatt i aktuelle studentproblemer. I tillegg har vi representert NHH-studentene i både Velferdstinget Vest og på landsmøtet til Norsk studentorganisasjon. I Velferdstinget Vest har vi diskutert lokale saker for Bergen, slik som Sammens boligpolitikk, der det blant annet kommer frem at blokk A, B og F på Hatleberg skal renoveres. På landsmøtet til Norsk studentorganisasjon vedtok vi blant annet internasjonal politikk, der vår delegasjon fikk gjennomslag etter å ha snakket ned likestilling av digital utveksling med tradisjonell utveksling. Hva skjer videre? Det er ingen tvil om at det har vært store endringer på NHH denne våren, og at flere endringer er i vente. Vi vet derimot ikke hva som kommer til å bli de store sakene til høsten, og må vente i spenning. Hvem vet – kanskje går vi snart på et universitet fremfor en handelshøyskole? Allikevel er vi sikre på at navnet Norges Handelshøyskole ikke endres fremover. Avslutningsvis vil vi nevne at vi som studentrepresentanter også er interesserte i å motta tilbakemeldinger fra studentene fra NHH. Tilbakemelding om engasjerende saker, ideer og meninger styrker vårt arbeid som studentrepresentanter. Vi kan kontaktes på henholdsvis: spu.leder@nhhs.no og studentpolitisk@ nhhs.no

4/27/2025 3:48:28 PM

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 29. april

9

KOM1 blir nytt obligatorisk fag – RET1 mister kjøpsrett

FOTO: NHH

I en verden hvor god kommunikasjon, fra Det hvite hus til Tinder-matchen, har mistet mye mening, skal Norges Handelshøyskole (NHH) innføre et nytt obligatorisk emne på feltet. Leo Saito Ragner

Det nye emnet heter kommunikasjon og kunstig intelligens (KOM1). Det vil ha en vekt på 2.5 studiepoeng. Tilsvarende poeng blir trukket fra Rettslære for økonomer (RET1). Vurderingsutrykket til KOM1 vil være bestått / ikke bestått. Studentene vil dermed ikke få en karakter ved godkjent gjennomføring av faget. Emnet implementeres nå i det første semesteret på Bachelor i økonomi & administrasjon, og ble implementert for BEDS (Bachelor in Business, Economics and Data Science) allerede forrige høst. – Vi ønsker å gi studentene spesifikk kunnskap om og trening i kommunikasjonsferdigheter, sier førsteamanuensis ved institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon Claudia Förster Hegrenæs. Hun er emneansvarlig i KOM1. Hun peker på at kommunikasjon er en

CLAUDIA FÖRSTER HEGRENÆS FOTO: NHH

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 9

del av det NHH som institusjon allerede lover studentene. – Og dermed noe fremtidige arbeidsgivere forventer. Vi ønsker derfor et eget emne for kommunikasjon. Mappevurdering I stor kontrast til de fleste obligatoriske fag vil vurderingsformen i KOM1 ha en mappevurdering. Det betyr at vurderingsgrunnlaget baserer seg på innleveringer og oppgaver fra hele semesteret. – Mappen kommer til å bestå av en individuell prestasjon, som studentene filmer hjemmefra, en skriftlig oppgave hvor studentene får trene på akademisk skriving, og til slutt en refleksjonstest hvor studentene skal få reflektere egen fremgang i faget. – RET1 burde ikke blitt nedskalert Elun Sarai er førsteamanuensis ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap og har lenge jobbet i næringslivet, blant annet som partner i PwC. – Etter instituttets oppfatning burde ikke RET1 blitt nedskalert, sier emneansvarlig i RET1 Elin Sarai til K7 Bulletin. – Så rettsliggjort som samfunnet er blitt i våre dager, forventer fremtidige arbeidsgivere at NHH-studenter er kjent med lover og regler som gjelder for næringslivet, presiserer Sarai videre. Når RET1 blir nedskalert til 5 STP, må pensum reduseres med en tredjedel.

Dette vil innebære at kjøpsrett tas ut, og fokus på avtalerett reduseres. Sarai trekker frem at studentene til gjengjeld vil få en innføring i skatterett, selskapsrett, pengekravsrett og økonomisk kriminalitet, Mer arbeid for studentene Erlend Vangen er nestleder i Studentpolitisk utvalg (SPU) og delegatleder for NHH i Velferdstinget. Han forteller at SPU mener faget kan gi positiv kunnskap og erfaring til studentene, om det blir gjennomført på godt vis. – Vi vet derimot at selv om antall studiepoeng blir uendret vil det alltid bli mer arbeid for studentene når det er fem fag enn fire fag. Vangen stiller seg kritisk til om faget faktisk kommer til å gi en arbeidsmengde som tilsvarer de relativt få studiepoengene faget vil gi, spesielt gitt fagets struktur med kontinuerlig arbeidsoppgaver.

Dette er noe SPU vil følge med på når faget introduseres, for at arbeidsmengden i første semester ikke blir for stor, presiserer Vangen videre. Et lite fag – Faget vil videre inkludere en introduksjon til generativ KI, sier Hegerenæs, med fokus på hvordan dette kan brukes på en god og ansvarlig måte som student. Som et relativt lite fag vil gjennomgang av slike temaer kun være en introduksjon, og noe de håper bygges på ytterligere i andre fag for å gi studentene dypere kunnskap innen kommunikasjon. For studenter som spesielt ønsker å utvikle sine kommunikasjonsferdigheter anbefaler Hegrenæs valgemner innen språk og kommunikasjon. Samtidig vil studentenes erfaring og kunnskap med KI trolig forsterkes i løpet av en utdanning på NHH. Videre informerer Hegrenes at faget vil være fordelt på tre undervisningsuker, jevnt fordelt over semesteret. Hver uke vil ha et nytt undervisningstema. I tillegg vil det være en rekke undervisningsfrie uker mellom undervisningssukene hvor studentene skal få jobbe oppgaver og innleveringer.

ELIN SARAI FOTO: NHH

4/27/2025 3:48:29 PM

10

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 29. april

En politisk pulsmåling før stortingsvalget 2025 K7 Bulletin har gjennomført en meningsmåling blant studentene ved Norges Handelshøyskole (NHH) i forbindelse med stortingsvalget 2025. Tallene peker på at det kan komme et tydelig politisk skifte fra forrige valg. Oskar Bondkall, Jørgen Lund Johannessen og Eilat Furnes

Tallene er hentet fra en anonym spørreundersøkelse gjennomført blant NHH-studenter i perioden 6.–18. mars, med totalt 441 respondenter fordelt på tvers av kull. Resultatene er vektet etter kjønnsbalansen ved NHH, der stemmene fra kvinnelige respondenter er vektet noe opp, siden undersøkelsen hadde en overvekt av mannlige respondenter. Dette er gjort for å gi et mer representativt bilde av studentenes faktiske partipreferanser. – Sosialister blir ofte ‘one-trickponies’ At handelshøyskolen er en borgerlig høyborg kommer ikke som et sjokk for stortingsrepresentant Peter Christian Frølich i Høyre. – NHH-studenter skjønner at det må være balanse mellom inntekter og utgifter. Sosialister blir ofte ‘one-trick-ponies’ når de lover gratisgoder til alle og mener skattekutt skaper «kulde i samfunnet». Dette gjennomskues fort på NHH, sier han.

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 10

En mørkeblå tsunami Meningsmålingen peker på at 28,5 prosent av NHH-studenter foreløpig planlegger å stemme Frp til høsten, mot 38,2 prosent for Høyre. Dette indikerer en kontrast fra 2021, hvor kun 5,8 prosent av studentene på skolen stemte på Frp i studentavisens meningsmåling. Tallene presenteres for partileder Sylvi Listhaug. – Det er jo kjempeartig å se at vi gjør det så bra blant studentene her. Jeg kan ikke huske at vi har gjort det så godt på NHH noen gang før, så det er virkelig oppmuntrende, sier hun. Listhaug trekker frem at Frps budskap om å kutte sløsing og redusere skattetrykk sannsynligvis treffer godt blant NHH-studenter, samt at de kan representere en ny kurs for Norge, ifølge lederen. – Mange føler kanskje også at Høyre og Arbeiderpartiet har blitt litt like, og ser på oss som et tydeligere alternativ til regjeringen, sier hun.

Et tegn på at Frp treffer unge velgere Professor ved UiB Yngve Flo var blant forfatterne til boken Regjeringen, som ble utgitt i 2024. Han mener at Frps fremgang på NHH er påfallende, men at dette isolert sett også er en slags normalisering der NHH-studentene blir mer lik resten av landet. Samtidig er det ifølge professoren verdt å merke seg at Høyre fortsatt holder stand som største parti på høyresiden. – Når jeg hører disse tallene slår det meg først og fremst hvor lavt Frp lå ved forrige måling. 28,5 prosent er høyt, men ikke dramatisk høyere enn deres nasjonale oppslutning, sier han. Professoren peker også på at Fremskrittspartiet lenge har slitt med å fenge unge velgere og velgere i byene. – Disse tallene fra NHH kan være et tegn på at partiet er i ferd med å overvinne denne utfordringen, sier Flo.

Massivt kjønnskille I meningsmålingen kommer det frem at Frp foreløpig er størst blant mannlige studenter ved Handelshøyskolen, tett etterfulgt av Høyre. De to blå partiene får

FOTO: NHH-SYMPOSIET

en samlet oppslutning på 74,2 prosent. Utenom er det kun Arbeiderpartiet som får over 10 prosent, med en oppslutning på 12,1 prosent blant den mannlige delen av studentmassen. – Arbeiderpartiets relativt moderate oppslutning ved NHH tyder på at studentene her ikke er spesielt grepet av Stoltenberg-effekten, i motsetning til hva vi ser ellers i befolkningen, sier professor Yngve

4/27/2025 3:48:29 PM

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 29. april

Flo. Blant kvinnelige studenter er visen annerledes. Både Arbeiderpartiet og Venstre får høyere oppslutning enn Frp, som her må nøye seg med 10,1 prosent. SV, som bare fikk 1,7 prosent blant menn, ligger og snuser på Frp med 7,2 prosent oppslutning blant de kvinnelige studentene. – Vi må fortsatt sjarmere damene her, altså – vi får sende Simen Velle tilbake, sier Sylvi Listhaug. Skivebom for Vedum Blant de 441 respondentene på spørreundersøkelsen, har ingen oppgitt at de foreløpig planlegger å stemme på Senterpartiet. – Jeg tenker at etter å ha hatt en finansminister fra det partiet de siste tre og et halvt årene, er nok de fleste kurert for den økonomiske politikken derfra, mener Sylvi Listhaug.

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 11

Peter Christian Frølich trekker frem Senterpartiets økonomiske politikk som forklaringen bak den foreløpig ikke-eksisterende oppslutningen blant NHH-studenter. – Subsidier, proteksjonisme, isolasjonisme, populisme og fordummende Vedum-slagord har vel aldri funket på NHH-studenter. Og om man trengte bev-

is, så var vel Senterpartiets tid i regjering den aller siste spikeren i kisten. Det var rimelig hjelpeløse greier, sier han. – Påfallende Professor Yngve Flo er overrasket over at ingen studenter har valgt Senterpartiet under meningsmålingen. – At Senterpartiet ikke får en eneste

11

stemme ved NHH er påfallende, men egentlig ikke oppsiktsvekkende. De sliter generelt og har ikke klart å få noe løft etter å ha gått ut av regjering. Flo legger til at de som er tilbøyelige til å stemme Senterpartiet, går rett og slett ikke på NHH. Ellers synes professoren det er interessant at EU-saken ikke ser ut til å ha hatt noen effekt på studentenes partivalg ved NHH. – Ja-partiet Venstre går tilbake, mens nei-partiet Frp vokser, noe som kan være et tegn på at EU-spørsmålet ikke fenger spesielt sterkt. K7 Bulletin har forsøkt å komme i kontakt med representanter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og AUF i forbindelse med undersøkelsen, uten respons.

FOTO: MAIKEN BRENNÅS

4/27/2025 3:48:31 PM

12

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 29. april

World-class journalists reporting from the Age of Shit

FOTO: NHH-SYMPOSIET

What are the conditions for serious journalism, democracy and ultimately the truth, in an age when information is designed to confuse? Jørgen Lund Johannessen

During the NHH Symposium this March, K7 Bulletin sat down with two heavyweights in international journalism: Tom Standage, Deputy Editor of The Economist, and Simon Robinson, Global Managing Editor at Reuters. Representing very different media organizations – one slow and analytical, the other fast and reactive – both agree on one thing: the current information landscape is designed to confuse. When all is true, nothing is Trust in the media has been falling for several years, in most places. To understand this development, many have referred to the now famous quote “Flood the zone with shit, and you can do whatever you want”. The quote has been attributed to the MAGA ideologist Steve Bannon, and describes distributing contradicting information at large scales, making media take the bait, resulting in desensitized and polarized societies. Standage attributes this philosophy to Putin’s Russia: – They immediately float six possible explanations and when anything could be true, nothing is true. Classic Putin. Robinson agrees that the media has a

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 12

responsibility of not taking the bait and points out the importance of distinguishing between noise and actual, important information. How do you build trust in an age of noise? – Correcting mistakes is the single thing that most gives readers the feeling that they should trust you, Robinson says. Standage supports this. He points out that a certain number of corrections in any media outlet should in fact be reassuring. Standage also points out the importance of being transparent with biases and pre-emptive views on the world. – I think if you are going to take a position, be honest about it and say what it is. Sanctioned by the U.S – and proud of it Among more specific threats to the press, both Reuters and The Economist have been sanctioned by the U.S. government. – We were both banned by the State Department, which I thought was a sort of badge of honour, Standage laughs. He continues. – The Economist, The New York Times, Politico, Bloomberg, Reuters, and the AP [were banned]. And it wasn’t an alphabetical list, we were first. The Washington

Post was not on that list. I think they have been quite annoyed. The threat of the algorithm Robinson points out that social media gives the opportunity for politicians and other actors to reach millions of people however they want. – In some ways, traditional media has kind of been disintermediated. – Seeing one video from one place, almost viscerally feels like you got the real picture. But in some ways, you got less of the real picture, he states, referring to videos from tense conflicts like the Middle East and Ukraine. What about the future of press and media? Standage answers based on a historical perspective.. Trust in the media has only been a reality in modern times, he says. Following this, the argument is that partisanship and disinformation might be the natural state of the world, and not ultimately fixable. - Figure out who you trust and trust them, he says. Robinson stands loyal to his craft and is clear in his message. – I think that there is a really important role for old fashioned journalism covering the world. And I firmly believe

that for the good of countries around the world, it remains an incredibly important mission. God, who wants to work in consulting? And to all the students who might be pessimistic about the world, Tom Standage will get the last words on the future. – I could have made more money if I’d gone and worked for KPMG, but God, who wants to work in consulting? What motivates me is something rather deeper, which is I want to know what the future is going to look like. Journalists get to see the places in the world where the future unfolds right now, according to him. Perhaps some food for thought for the students reading this?

4/27/2025 3:48:33 PM

682

innlegg

5 535

følgere

305

følger

KPMG Norway Konsulentfirma Vi er på jakt etter fremtidens konsulenter, revisorer og jurister

Følg

Melding

+

Nysgjerrig på en karriere i KPMG? Scan QR-koden for å bli kjent med noen av våre kolleger og se hvilke muligheter som finnes for deg!

Likt av alpineteamnorway og 254 andre kpmgnorway Vil du bli en del av feeden?

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 13

Sjekk kpmg.no for ledige stillinger!

4/27/2025 3:48:33 PM

14

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 29. april

Kunst, kløkt og Kakkmaddafakka

AXEL VINDENES, VOKALIST I BERGENSBANDET KAKKMADDAFAKKA. FOTO: OSKAR BONDKALL

Hva har musikk, økonomisk teori og et lerret med ordet Mordor til felles? Spør Axel Vindenes. I atelieret sitt maler han fargerike bilder, og tenker hardt på det moderne mennesket. Sondre Grindheim og Eilat Furnes

Vi møter han i et hjørne av USF Verftet. Rommet lukter av maling og røyk, og lerretter står plassert på rekke og rad. Vindenes bygger han noe han håper skal vare lenger enn ham selv. Bergenseren er mest kjent som vokalist i bandet Kakkmaddafakka. De siste årene har han etablert seg med fulltidsatelier og en økende kunstsamlerbase. Han tar oss gjennom temaer som offermentalitet, økonomi og utdanning. Og han holder fast på én idé: at det man gjør, betyr alt. – Du er ikke det du føler. Du er ikke det du tenker. Du er det du gjør. Det er alt. Tidens tann som målestokk Mannen som sitter foran oss sjonglerer mange prosjekter, men en tanke går igjen som en rød tråd. Alt han lager skal tåle tidens tann. – Hvis du hopper på en trend, er den ferdig gjennom ni måneder. Det gjelder også musikken. Han

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 14

holder seg bevisst unna hits mens de er populære. Ikke fordi han er snobb, men fordi det føles forutsigbart. – Jeg må vente til de slutter å være hit. Ellers føler jeg meg bare som en del av saueflokken. I atelieret møter vi kunstneren Vindenes, som maler scener fra hverdagslivet med sterke farger og tydelige konturer. Målet er ikke å være avantgarde, men ærlig. Gjenkjennelig. Tidløs. Kontrollert ekstase Selv om det ser lekent ut fra utsiden, tar Vindenes både musikken og kunsten på fullt alvor. – Jeg sørger for at vi aldri spiller en dårlig konsert. Det er bare noe jeg har bestemt meg for. Det er ikke inspirasjon eller flow som driver han. Tvert om er det struktur, eierskap og beslutningsevne. – Det jeg syns er gøyest, er å stå og sprelle på scenen. Derfor er jeg blitt veldig

god til det. Det jeg syns er nest gøyest, er å male. Når du har det gøy, så må du sørge for at det blir solgt. Der kommer mye av kløkten inn. Vi retter blikket ut i det kaotiske atelieret, og mot Vindenes. Kan vi virkelig føye han inn rekken av flinkisartister med mastergrad som Kygo, Kjartan Lauritzen og Matoma? Absolutt ikke.

folk med på hver linje – fra Mexico City til Düsseldorf – på engelsk, riktignok, men gjerne med et snev av bergensk aksent. Ikke verst for en som aldri helt fant rytmen i forelesningssalen. – Hvis du bare gjør noe kjedelig, så får du noe kjedelig igjen, sier han. Et ekstraordinært liv krever ekstraordinære valg.

“Get an edu-education”, sa de. Vindenes svarte med allsang og kjærlighetsmelankoli. I dag får han deg til å gråtsynge Forever Alone mens du holder rundt kompisene dine på et kjøkken som lukter av nudler og pils. På skolebenken traff han ikke like godt. – Mange ting føles jo så enkelt for meg, men så slo det meg at andre syns det er enkelt å lese. For meg var det mer sånn: Hvordan klarer du det så jævlig fort? Skjønner du? Han strøk i både retorikk og musikkproduksjon på universitetet. Nå synger

Ansvar fremfor offerrolle – Du får null pity av meg Når praten glir over på unge og mental helse, blir Vindenes raskt alvorlig. Han har lite til overs for diagnoser og kollektiv selvanalyse. – Det hadde bydd meg imot å omtale min egen generasjon som en med mentale problemer. Spesielt når det er noe som er mitt. Aldri noe negativt. Offermentalitet er noe han aktivt motarbeider, både i seg selv og i andre. For ham handler det om perspektiv og ansvar. Han mener at medlidenhet, enten

4/27/2025 3:48:34 PM

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 29. april

FOTO: OSKAR BONDKALL

den kommer utenfra eller innenfra, kan virke lammende. – Når du begynner å tenke på deg selv som et offer, blir det en vane. Og vaner former deg. Han beskriver hvordan foreldrene møtte utfordringene hans med tydelighet, ikke sympati. Han er opptatt av victim consciousness og hevder at det å identifisere seg som et offer, gjør noe med deg. – Se på deg selv som en Sims-karakter. Hva bruker du minuttene dine på? Hvis du sitter helt stille foran en skjerm hele dagen, blir du trist. Det sier seg selv. En økonomisk ekspert? Selv om økonomi ikke nødvendigvis står i sentrum, finner samtalen likevel veien dit. Ikke fordi det tvinger seg frem, men fordi det hele tiden ligger i kulissene ved Vindenes’ forståelse av verden. Ifølge han skyldes det at økonomi er en del av alt, men samtidig noe de fleste forstår altfor

dårlig. – Ser vi på tingene jeg har sagt tidligere, viser det seg jo at jeg har truffet blink oftere enn mange av deres forelesere. Jeg er nok en større økonomisk ekspert enn noen av deres forelesere, sier han med et glimt i øyet. Han snakker om inflasjon, gjeld og pengesystemer med selvtillit og overbevisning. Ikke for å vise seg fram, men for å vise hvordan økonomi preger alt: Politikk, hverdagsliv, og i hans tilfelle, også kunsten. På ett av maleriene hans troner en grønn hest foran Wallenberg-familiens hovedkontor i Stockholm, med ordet Mordor malt i små bokstaver. Hva han prøver å si, lar han stå åpent. For Vindenes er en ting klart. Økonomi handler om mer enn tall og teorier. Det handler om frihet. Om å forstå hvilke krefter som former verden, så man rekker å ta valg før noen tar dem for deg.

15

HUNDEN EDVARD ER FAST FØLGESVENN I ATELIERET. FOTO: OSKAR BONDKALL

Og om frihet er målet, er det én ting han mener vi trenger mer av: Glede er ikke akkurat pensum Vindenes har skrevet boken The Bible of Joy. Ikke som en guide til å bli lykkelig, men som et forsøk på å ta glede på alvor, som noe man velger og ikke bare føler. Ikke en tilstand, men en retning. – Har du gått litt i naturen én dag, så er du foran 99 prosent av de andre. I samme ånd er Kakkmaddafakka og Vindenes er i ferd med å ta et uvanlig valg. Bandet, som i mange år har operert som et selskap, planlegger nå å bli en religion. Ikke som et PR-stunt, men som en naturlig følge av det de mener de egentlig driver med: å gi mennesker mening, glede og en følelse av tilhørighet. – Det vi driver med er nærmere en religiøs bevegelse enn business. Driver du et selskap utløser det en haug av

reguleringer og det er ulovlig for selskapene å ikke tjene penger. Og kanskje passer det egentlig bedre: for Vindenes handler det ikke lenger bare om musikk og malerier, det handler om å bygge en bevegelse. Han sier det rolig, nesten lavt. Atelieret er fullt av farger og pensler, men akkurat nå er det bare stillhet. – Det er bare å gjøre ting, og så blir du det. Og kanskje er det hele svaret, eller i alle fall det nærmeste vi kommer et.

FOTO: OSKAR BONDKALL

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 15

4/27/2025 3:48:38 PM

16

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 29. april

Byen é Bergen og spissen é Bård Han har sikret Brann cupfinaleseier og Norge landslagsmål. Men kan han avansere fra BI til NHH?

FOTO: PANAGIOTIS KARAMPATOS, FOTO NHHS

Jørgen Thorud

En avslappet Bård Finne møter oss på Brann Stadion med en kopp kaffe i hånden og leder oss gjennom spillertunnelen og ut på tribunen til Bergens største lekegrind. Her snakker han om framtidsdrømmer, ny trener – og et bakeri på Mannsverk. En ny vår i Ytre Sandviken? Finne er inne i sitt andre år på bachelor i økonomi og administrasjon ved BI. Det lar seg kombinere med fotballen – så lenge man treffer med timingen. – Det er flere spillere på laget som også studerer, og man får ta eksamener underveis i sesongen, så lenge det ikke er helt krise timing. Hvis det er midt i uken for eksempel, så kan man være borte fra trening for å ta eksamen. Det er vi

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 16

takknemlig for. Om NHH-studentene har han ikke mange fordommer. – Jeg har egentlig mer respekt for enn fordommer mot NHH. Så vidt jeg har forstått, så er det ikke umulig å gå fra en bachelor på BI til en master på NHH. Spissen har venner som har studert ved NHH. Stereotypene kjenner han til, men synes ikke de treffer helt. – Jeg synes ikke alltid at det matcher så voldsomt godt. Så hva med framtiden? – Jeg har ikke lyst til å utelukke det, men da må man gjøre jobben på bacheloren, det tror jeg at jeg har i meg. Da er det lurt å jobbe såpass hardt at man kan holde døren åpen. Og hva stresser mest?

– Å spille kamp gjør jeg hver helg, og jeg er veldig vant til den situasjonen. Jeg er nok mer stresset før en eksamen, det er en situasjon jeg har vært i veldig mange færre ganger. Ny trener – kjent filosofi Denne sesongen har Brann fått ny hovedtrener, Freyr Alexandersson, etter at Eirik Horneland tok med seg Oakley-brillene sine og gikk i desember 2024. Finne kan likevel berolige supporterne om en tilsvarende intensiv spillestil også denne sesongen. – Man skal bli vant til et nytt team, et nytt menneske som gjennomfører ting litt annerledes. Men det har vært en ganske fin tilvenning uten store omveltninger. Intensiteten i spillet skal bevares – det er

ingen plan om å rikke ved grunnmuren. – Der vi har vært virkelig gode de siste årene, er en voldsom intensitet og aggressivitet i spillet som sliter ut motstanderen, og det er absolutt ingen plan om å endre på. Den ligger i bunn på den samme måten, men det kan jo være forskjellig fra ulike trenere hvordan approachen er for å få den frem. I hans egen rolle er det også mye gjenkjennelig. – I min rolle er det fortsatt mye som ligner, både defensivt og i presspillet vårt, men også offensivt så er det mye gjenkjennbart som jeg har fått bygge spillet mitt på de siste årene.

4/27/2025 3:48:39 PM

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 29. april

forsvant rytmen. – Jeg spilte mye mindre på høsten, som gjorde at man var ikke i den der flowen og fikk heller ikke muligheten til å komme til så mange sjanser. Det er nok en blanding av uheldighet, udyktighet og en god dose selvtillit. Og fotballspilleren – var han den samme? – Ja, jeg tror ikke så veldig mye har endret seg, spesielt på våren.

FOTO: PANAGIOTIS KARAMPATOS, FOTO NHHS

Fra toppscorer til trå start I 2023-sesongen ble Finne lagets toppscorer og kunne se tilbake på 25 målpoeng i eliteserien. I 2024 var det tråere og han noterte seg for 6 mål og 1 målgivende. – Det er vanskelig å si, men det er en blanding av å være uheldig og udyktig som gjør at du ikke er like effektiv på de sjansene du kommer til som jeg har vært

tidligere. Det vil jeg si føltes som den store forskjellen. Han peker på at han fortsatt kom til sjanser. – Hvis du ser litt på det underliggende, så kom jeg nok til omtrent like mange sjanser, spesielt første halvdel av sesongen i fjor. Men med mindre spilletid på høsten

Å takle motgang Etter tre år med suksess er forventningene høye. Hvordan forholder man seg til motgang? – Motgang vil alltid være vanskelig, selv om man har stått i det før. Det gjelder jo nå som det har gått bra også, å bevare en liten ydmykhet i det. Han har en slags strategi for å jevne ut følelsene. – Utenfra blir det veldig høye topper og dype daler, men hvis du ikke er helt på de høyeste toppene når det går bra, så trenger du heller ikke grave deg helt ned i de verre periodene. Likevel: Finne tror på laget. – Men nå skal det sies at jeg har fortsatt tro på at vi kommer til å være et topplag også i år, så de bekymringene har jeg ikke gjort meg, selv om første kampen var tøff for oss.

17

Gjærbakst og romantiske utsikter Bård Finne er barnefødt bergenser. Vi spurte ham hvor studenter bør dra for å oppleve Landås, hans barndomsparadis? – Jeg skulle ønske det var flere hotspots på Landås, det bor jo mange mennesker i området. Så har jeg sikkert forbedringspotensiale selv når det kommer til å utforske. Det ryktes at det er en god baker på Mannsverk, jeg har ikke helt navnet. Branns nummer 11 har kanskje glemt at Mannsverks beste bakeri heter Eltekroken, men gjærbakst driver de med på San Marino også. San Marino Pizzeria sitter derimot støpt i minnet. – Jeg er vokst opp med San Marino Pizzeria, for oss fra Landås er det en litt sånn mytisk sjappe. Den har alltid vært der i min oppvekst, og i dag bor jeg heller ikke langt unna den. – Jeg spiser der ikke ofte i dag, men jeg har hatt mine San Marino-Pizzaer gjennom oppveksten. Og hvis man skal sjarmere noen? – Jeg har en spot oppe på fjellet med god utsikt. Hvis du går på Nattlandsfjellet langs ryggen og tusler litt av stien kan man finne en fin plass å slå seg ned. Man skal ikke kimse av den utsikten. Et pledd og en piknikkurv? – Hvis du har et godt pledd og en piknikkurv kan det bli romantisk. Det går sikkert an å få opp en hengekøye også.

FOTO: PANAGIOTIS KARAMPATOS, FOTO NHHS

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 17

4/27/2025 3:48:42 PM

18

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 29. april

Sparebankmafiaen

FOTO: SPAREBANK 1 MARKETS

De har ikke bygget apper, finansiert Donald Trump eller sendt raketter til månen. Men i årevis har de styrt diskursen i norsk finansbransje med tall, analyser og grafer gjennom både krakk, kriser og oppturer. Sondre Grindheim og Marcus Hasselberg Næss

I Silicon Valley kjenner vi historien om PayPal-mafiaen. Gründerne bak Paypal, som blant annet består av Elon Musk, Peter Thiel og flere andre som siden har bygget tech-imperier og styrt verdens innovasjon gjennom tiår. Dette er eventyret om Norges helt egne Sparebankmafia. De heter Peter, Pål og Harald. Harald – metallarbeideren Vi møter Harald Magnus Andreassen på China Palace i Bergen. Intervjuet, som skulle vare en halvtime, blir til en samtale på over to timer. Temaene spenner fra Martin Bech-Holte og Bretton Woods til kronekurs, geopolitikk og norsk boligmarked. – Jeg er ikke en historieforteller, jeg arbeider med tall. Han omtaler seg selv som en metallarbeider – ikke fordi han jobber med stål, men fordi han jobber med harde data og tall. Han har siden 80-tallet tolket økonomien med en stoisk ro og skarpe analyser. Gjennom sitt karakteristiske engasjement og nese for å skille signal fra støy, har Andreassen gjort seg til en av Norges mest innflytelsesrike makroanalytikere – på tross for at han har «forutsett 20 av de to siste boligkrisene». – La meg fortelle en veldig viktig ting. Kapitalismen fungerer fordi kapitalister flest ikke forstår hvordan kapitalismen fungerer, sier han med et glimt i øyet. Der mange kaster seg over AI og teknologihype, minner Harald om at ingenting varer evig. – Dere må huske kjernen i kapitalismen: Omfordeling gjennom konkurranse og fornyelse. Det er ikke nødvendigvis de som graver kablene er de som tjener

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 18

pengene. Kapitalismen er jo genial nettopp fordi den ikke gir evige fordeler.

– Vi har spart. Vi har hatt flaks. Vi har gjort mange riktige grep. Det betyr ikke

HARALD MAGNUS ANDREASSEN PÅ SENTRALBANKSJEFENS ÅRSTALE I 2018. FOTO: TORE SÆTRE / WIKIMEDIA

–Vi har spart. Vi har hatt flaks Bare i år har Andreassen terget på seg flere kritikere, når han sår tvil om sorgensfortellingen som preger den norske kronen, og bildet «Landet ble for rikt» og tilsvarende bøker maler av det norske samfunnet.

at alt er perfekt. Men vi må skille mellom problemer og overdrivelser. Han kjøper ikke at Norge er kjørt i grøfta. – Når bedriftsledere står opp mandag morgen, tenker de ikke: «hvor mye kan vi hente hos staten i dag?» De tenker: «Hvor er kundene mine?»

I et landskap der narrativ ofte trumfer realitetene, minner Andreassen oss om hvor lite som faktisk er særnorsk, uansett hvor mye vi ønsker å tro vi er unike – Lite av det vi holder på med i Norge, er egentlig norsk. Hvis du tar norsk makro, konjunkturene og BNP, så kan du forklare det med to variabler: Verdensøkonomien og oljeprisen. Det har ingenting med Norges Bank eller finanspolitikken å gjøre. Han er også kritisk til unge, som er historisk bekymret for fremtidsutsiktene sine. – Hadde jeg vært ung, så hadde jeg vært optimist. Jeg hadde ikke tenkt «nå gidder jeg ikke satse på noen ting eller spare penger til leilighet og heller gått på uføretrygd og bli heroinist i Nygårdsparken – det tror jeg ingenting på». Han smiler når han blir spurt om sparebankmafiaens storhetstid da han, Peter og Pål satt side om side. – Vi ga hverandre ideer. Det var ganske unikt med et slikt fellesskap. Du blir smartere sammen med andre smarte folk. Selv lar Andreassen enkeltaksjer være for dem som liker detaljer. – Det er ikke interessert i å bruke tiden min på. Da vet jeg at jeg må konkurrere med sånne som Peter. Peter – Den norske aksjeguruen Vi møter Peter Hermanrud på en cafe rett utenfor investeringslokale der han og et knippe andre investorer snakker og handler aksjer på inn- og utpust. Samtalen dreier rett inn på aksjer og lunsjen han kommer rett fra. – Det vanskeligste når det kommer til prising er jo alltid makro. Han viser til lunsjen han nettopp kom fra hvor samtaler om Trumps politikk og

4/27/2025 3:48:42 PM

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 29. april

de potensielle effektene av handelskrig. – Handelskrig er ikke noe bra for noe. Det er mye riktig i det du lærer på skolen. Tollsatser er negative, og spesialisering øker produktivitet. Han er kritisk til den nye proteksjonismen og ideen om at Vesten skal produsere alt selv. – Det er mange dumme argumenter som folk tror på – at vi skal produsere alt selv, men hvis vi driver med lite produksjon, så blir vi jo bare fattigere sammen. Siden Kina ble med i WTO tidlig 2000-tallet, så har vi kunnet flytte produksjon til lavkostland og høste store produktivitetsgevinster. Det ville være inflasjonsdrivende og medføre store produktivitetstap om vi skulle flytte all produksjon hjem. Hermanruds myteomspunnende våpen Han liker å støtte sine makrorefleksjoner med harde tall. På China Palace omtalte Harald Magnus «Pris/Bok båndet for Oslo Børs» som Hermanruds hemmelige våpen og et flittig brukt verktøy. – Ser vi på Pris/Bok båndet for Oslo Børs er vi midt i. Det er ingen grunn til å tro annet enn at det er et ganske vanlig marked, men inntjeningen svinger: det går ned, det går opp og ned igjen. Men det er en del av gamet. Hermanrud har sett mange bobler komme og gå, men er fortsatt overbevist om at aksjer er veien å gå. – Det siste jeg var overbevist om at var en boble var grønne aksjer. Der ser vi prisingen har kommet kraftig ned. Likevel er det nok mange flere som har tapt penger på å «time» markedet, enn de som har tjent på det. Og småinvestorer? – Småinvestorer som meg har kanskje en edge i selskaper som ikke blir analysert fordi analytikere ikke har tid Mens Hermanrud briljerer i aksje-

19

markedet, er Pål Ringholm sparebankmafiaens alibi i rentemarkedet, med grafer og rentekurver som sitt naturlige habitat Pål - Grafentusiast og renterøver Påls smil møter oss i Teams-samtalen. I kjent, frittalende, nordnorsk stil deler han gladelig rundt sin interesse for grafer, renter og analyser. Der Harald pirker i makro og Peter briljerer med aksjer, er Pål en rentenes mann. I likhet med metallarbeider Andreassen har også Ringholm en forkjærlighet for grafer. – Jeg er jo litt syk. Jeg elsker grafer, har det som hobby. Det er ikke bra det altså, men jeg tror dessverre det er kronisk og ikke noe jeg får gjort noe med. Ringholm har skrevet bøker som «Rik på Gjeld» og nylig oppfølgeren «Rik» og er overbevist om at rentemarkedet styrer det meste - også det norske boligmarkedet. – Det er tre ting som gjelder i eiendom: Rente, rente, rente. Han forteller om sin egen modell, Påls Put Modell, som viser at renten bestemmer prisen på næringseiendom ett år i forkant. Med høy presisjonsgrad. – Det har vært sånn i 20-30 år, det store rentefallet som varte helt ut 2021 var det som bestemte prisene på næringseiendom. Økningen siden 2022 likeså. – Gratulerer, vi har kopiert Kina! I likhet med Hermanrud dreier samtalen raskt inn på Kina, som et varsko på hva som kan skje i Norge. – Det er mer enn ti år siden jeg begynte å skrive om Kina til kundene mine. Da satt jeg fortsatt på meglerbordet, og hadde vært der i nesten 20 år. Jeg var altfor tidlig på grøten – klassisk analytiker. Du ser en trend, men markedet priser det ikke inn enda, så du ser dum ut en god stund før du kanskje får rett. Det er ulempen. Han trekker parallellene til Kina når han snakker om boligmarkedet i Norge

PÅL RINGHOLM. FOTO: SPAREBANK1 MARKETS

og advarer mot et farlig mønster: – Det som skjer i Norge nå, har noe likhet med det kineserne gjorde før smellen. Vi justerer boliglånsforskriften etter hvordan markedet går - ikke motsatt. Gratulerer, vi har kopiert Kina. Og vi er det landet i verden med mest privat gjeld i forhold til disponibel inntekt. Men der håper jeg likheten med Kina stopper. Ringholm forvalter milliarder av pensjonspenger i Helseforetakenes pensjonskasser, men er nå på vei over som investeringsansvarlig i Formue. – Jeg sparte opptil en halv milliard for PKH i tap ved å holde igjen i 2022 og 2023. Alle ville kjøpt eiendom, men vi satte foten ned. Det ser ingen - du får ikke diplom for å begrense tap, men det er verdiskaping å unngå tap også. IQ 120 og selvinnsikt, takk! – Ringholms reise fra revisjon til renter Selv har Ringholm gått en noe utradisjonell vei, og startet karrieren i revisjon – et felt han i utgangspunktet ikke ønsket seg inn i. – Jeg begynte i revisjon. Det var det siste stedet jeg ville jobbe, men det var en fantastisk skole. Jeg lærte økonomi, regnskap og ikke minst arbeidsmetodikk. Det bruker fortsatt hver eneste dag. Erfaringen har lært ham at de viktigste ferdighetene ofte skjer når man minst venter det. Og for å komme langt? Da er det holdningene som avgjør. – Det er bedre å ansette en person med IQ på 120 og selvinnsikt enn én med 160 og null selvinnsikt. Hvis du er smart nok, så handler resten om karakter. Folk må være ordentlige. Jeg kan ikke ha noen i teamet mitt jeg ikke stoler på. I motsetning til Andreassen er Ringholm mer bekymret på Europa og Norges vegne, på et kontinentet som i økende grad preges av byråkratisering og tiltak som i beste fall er symbolske, i verste fall direkte skadelige.

– Vi kan ikke regulere oss til vekst. At vi ansetter hundrevis for å fylle ut ESG-rapportering er ikke verdiskaping. Det er negativt bidrag til BNP. Samtidig mener han at Europas forsvarsevne og handlekraft er på et kritisk punkt. – Europa må våkne. Med Trump ved roret i USA har vi en enormt viktig jobb med å bevare de vestlige, liberale verdiene. Men da må vi bestå. Vi trenger å gjøre litt som en slapp pasient. Sette strøm i alle kroppens viktigste organer. En litt brutal wake up call om du vil. Vi trenger ikke små justeringer, vi trenger endring av retning. Vi kan ikke optimalisere byråkratiet lenger. Vi må handle. Ellers faller vi. Sparebankmafiaen har takket for seg, men arven lever videre Deres samarbeid i Sparebank 1 har på mange måter vært en liten tenketank i norsk finansbransje. Kanskje en norsk utgave av PayPal-mafiaen? Ikke med koder og algoritmer, men med analyser, grafer og tall. Peter, Pål og Harald har vært hjernene bak norsk finans i flere tiår og har nå gått hver sin vei. Men arven etter sparebank-mafiaen lever videre i Excel-modeller, rapporter og grafer landet rundt. Og hva sitter vi igjen med etter møtene med Peter, Pål og Harald? Jo, kapitalismen funker. Renter er sexy. Norske aksjer er greit priset og Norges fremtid er kanskje ikke er kjørt i grøfta likevel. De er kanskje Norges minst glamorøse superstjerner, men i finansverdenen er det disse gutta som får nordmenn til å måpe med sylskarpe hjerner og forkjærlighet for tall og grafer. De har kanskje ikke grunnlagt noen app eller lagt slagplanen blant Trumps nye presidentperiode. Men når børsene vakler og rentene stiger, er det ikke Elon vi ringer - det er Harald, Peter og Pål.

PETER HERMANRUD. FOTO: SONDRE GRINDHEIM

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 19

4/27/2025 3:48:43 PM

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 20

4/27/2025 3:48:44 PM

MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 29. april

21

Things to do in Bergen when your Parents are in Town Moving to a new city can be hard – especially on a student budget in one of the world’s most expensive countries. That is why it’s always a blessing to have visitors willing to splurge on you. Here are some of our best suggestions for activities, when your parents are in town – or if you just want to appear rich on a date. Serenne Vikebø, Kennedy House og Ruben Vestbøstad Vik

Bergen Candle Co If you want to do a 3-4 hour long activity with your family while they visit and learn a new nice skill- look no further than Bergen Candle Co. You can buy one of a kind handmade candles or take a workshop with the owner where he will teach you his tips and tricks of making candles from his 20+ years of experience. You can book the workshops online where they state classes are 500kr per person. The store is tucked away in Steinkjellergaten, it is easy to miss, but look out for the signs and follow the glow of colorful candles.

Pinocchio Mat og Vinbar This restaurant has it all—warm and welcoming staff, locally sourced ingredients, and a thoughtfully curated atmosphere that invites good conversation and a sense of togetherness. The menu is designed for sharing, with small plates meant to be ordered in multiples, making it the perfect spot for a foodie gathering. Whether you’re dining with family or friends for a special occasion, Pinocchio guarantees that everyone leaves happy (and wellfed). Bulle recommends getting a reservation quite far in advance to secure a table, however if you do not have a reservation, you can also drop into the bar for a few glasses of wine. FOTO: RUBEN VESTBØSTAD VIK

Moon Restaurant Featured in the Michelin Guide, Moon delivers world-class French cuisine and wine in Bergen. Perfect for a special occasion, this intimate restaurant serves beautifully plated French dishes made from locally sourced ingredients, alongside thoughtfully paired wines and desserts. Owned and operated by two brothers, Moon offers a warm, personal dining experience that’s sure to impress anyone you bring.

FOTO: RUBEN VESTBØSTAD VIK

Bryggen and the fish market The literal symbol of Bergen is Bryggen, where you can see buildings almost a thousand years old and enjoy some drinks or food, or just go for a stroll to admire the history of Bergen. Visit the iconic Fish Market at the end of Bryggen to immerse yourself in Bergen’s rich maritime culture. This stands in contrast to your net worth when you discover a variety of fresh, local seafood for steep, touristy prices.

FOTO: EDUARDO MANCHON

Ulriken While hiking up Ulriken is a fantastic free workout, sometimes it’s nice to sit back and enjoy the ride—especially if your parents are visiting (and footing the bill). For a 415kr round trip, the Ulriken gondola takes you up the highest of Bergen’s seven mountains, offering some of the best panoramic views of the city, fjords, and surrounding landscapes. If you’re feeling adventurous, you can hike across Vidden, a plateau that connects Ulriken to Fløyen. Or you can settle in at the mountaintop restaurant, where you can enjoy a coffee, a meal, or even a glass of wine with an unbeatable view. FOTO: SALVAGING EUPHORIA

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 21

4/27/2025 3:48:47 PM

NHH er fylt med kunst. Det er ikke åpenbart. Det ligger under skoene dine, foran biblioteket. Et mønster i marmor og granitt. Et stille signal om at noen, en gang, ville at du skulle stoppe opp. Jakob Myrbakk

Ved første blikk ligner korridorene ved Norges Handelshøyskole (NHH) noe velkjent. En plass mellom et nybygg på en ungdomsskole, og en offentlig svømmehall. Ved andre blikk har ikke mye endret seg. Ikke ved tredje blikk heller. Men NHH er ikke Norges aller, aller, aller høyeste skole for handel og kultur uten grunn. Blant opptatte båser og vegger i mur, hvitt, eller aggressiv knæsj grønt, finner man en rekke litt mindre åpenbare kunstverk. En vegg, et gulv, et stort speil. Alt går som kunst. Handelshøyskolens visuelle uttrykk forvaltes gjennom KORO, en etat under kulturdepartementet. Kunsthistoriker Jenny Kinge er kurator for det nåværende prosjektet, Sammenvevinger på tvers av tid. På KOROs nettside trekker de frem at de skal lage kunst som oppdragsgivere eller kunstfolk ikke kan «forholde seg likegyldig til». Videre skrives det at «kunsten skal være tilgjengelig for alle, men den skal ikke nødvendigvis tekkes alle». Kunsten er vel tilgjengelig for alle. I hvert fall de som tar det som kunst. Det er ikke særlig påfallende, når man halvvåken trasker inn på biblioteket i åpningstid, at gulvet er et kunstverk. Ei heller at den store blå veggen man kan gå forbi flere ganger om dagen er noe mer enn halvhjertet dekor. Tvert imot skal den ta oss tilbake helt til middelalderen, opplyser kuratoren. Skolen har altså en rekke kilder til visuell stimuli. Man må bare vite hvor man skal feste blikket.

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 22

4/27/2025 3:48:48 PM

MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 29. april

23

English Ribbon, Kasper Bosmans (f. 1990): Overraskende lett å forholde seg likegyldig til, gitt størrelsen. Ornamentene på veggen er inspirert av middelalderkunst, ifølge KORO, selv om navnet uttrykker engelsk opphav, og kunstneren selv er belgisk.

FOTO: OSKAR BONDKALL

Uten tittel, uten tittel, Inger Sitter (1929-2015). Kunstneren er blant Norges største. Vanskelig å gå glipp av, men likevel ikke umiddelbart gjenkjennelig som høykultur ved første blikk. Kunstens navn reflekterer dette. FOTO: OSKAR BONDKALL

FOTO: OSKAR BONDKALL

Pan med Tryllefløyten, Arne Vinje Gunnerud (1930-2007). Han her har nok mange lagt merke til. Trefiguren bryter så mye med resten av interiøret at det er vanskelig å forholde seg likegyldig, slik KORO strever for.

FOTO: OSKAR BONDKALL

Bykjernens Soldans. Tiril Hasselknippe (f. 1984). En elliptisk sylinder støpt i bronse skyter opp fra bakken. Kuratoren selv sier denne reflekterer den “brutalistiske arkitekturen som omgir den”.

Triloglypt, Palle Pernevi (19171997). Mange lurer nok på hva dette er for noe. Det gjør K7 Bulletin også. Kanskje ikke så rart at kunstneren er svensk.

FOTO: OSKAR BONDKALL

Kors, Anne Sæland (f. 1944). Et dystert sjakkbrett av sammensydd selskinn. KORO opplyser at selskinn har en spesiell evne til å reflektere lys. Det er noe å tenke over. FOTO: EILAT FURNES

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 23

4/27/2025 3:48:55 PM

24

MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 29. april

Sauer i Patagonia

FOTO: SUBJEKT

Der sentrumsstudentene føler seg unike i slengbukser og Fretex-funn, råder et annet motebilde i Ytre Sandviken – der half-zip og Patagonia er mer plikt enn valg. Sondre Grindheim

Vesten, som nærmest kan anses som en uniform på Norges Handelshøyskole (NHH) er blitt symbolet på en ekte finansbror. Om internship i meglerhus ikke gikk i boks, kan man i det minste se ut som at det gjorde det. Hva sier egentlig denne uniformen om dem som bærer den? K7 Kapital har fått en ærlig tilbakemelding med mannen som tidligere har sagt at «Homser flest har dritdårlig stil», redaktør for kulturavisen Subjekt, Danby Choi.

tige anledninger. – Det er fritidstøy, sier han. Hvorfor er det alltid Patagonia? – Fordi Nordmenn er noen jævla sauer. Kanskje Choi har besvart mysteriet for hvorfor unge studenter tar på seg uniformen lenge før arbeidskontrakten er i boks – og hvorfor half-zipen allerede sitter som støpt. Om moteråd til studentene har Choi en klar oppfordring. – Prøv hardere.

– Nordmenn er noen jævla sauer – Hvorfor går Patagoniavesten hånd i hanske med ønsket om å jobbe i finans? – Den går egentlig som hånd i hanske i tech. Trenden begynte i Silicon Valley og dreide seg om å vise noe midt mellom dyrt, sporty og tech. Det er verken spesielt dyrt, spesielt sporty eller spesielt tech, så her får du like mye ingenting som alt. Patagonia utstråler ikke lenger noe annet enn at du er en sau i flokken. Den stilbevisste redaktøren beskriver vesten som helt OK mote, men først og fremst blant dem som ikke tør å skille seg ut. Han mener det viktigste er at man ikke bruker Patagoniavesten for ofte, og i rik-

De vågale Barbourhipsterene Noen modige studenter har likevel tredd ut av zippen og dratt fram en Barbour-jakke. Med over 100 års historie er denne jakken tett knyttet til en britisk livsstil med jakt og klassisk mote. Barbour var i sin tid var et tegn på britisk overklasse, men jakken har i moderne tid sett mer av kontorer på Barcode og Tjuvholmen enn jaktmarker. Utover Barcode har Barbourføringen på NHH vokst med en tosifret CAGR de siste fem årene. (Hvis du må google nå, har du kanskje ikke fortjent å bære vesten enda). Choi på sin side mener at valget mel-

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 24

lom Barbour og Patagonia ikke er et kontrært tegn, men heller signaliserer at du er en «jævla sau». Så mye for individualitet. – Plagget må ikke rocke deg Etter krass kritikk mot finansmoten kommer mannen bak kulturavisen Subjekt, et par mediestormer og en lang rekke reality-deltagelser med et par råd. – Du må rocke plagget. Plagget må ikke rocke deg. Så du må passe på at klærne passer, og på den måten du mente det. Danby Choi, sjefsredaktør i kulturavisen Subjekt er kjent for å rocke skreddersydde dresser. Foto: Subjekt Nå som mange har omfavnet business casual med fokus på casual, har den nye punken blitt å kle seg ordentlig? – Jeg tenker det viktigste er å kle seg etter anledning. Du er ikke flott om du går i dress der du ikke skal gå i dress. De som kler seg vel, vet når å bruke hva.

terwork. Kanskje vil et gammelt stykke silke få sin renessanse? – Få på deg et slips om du er seriøs i arbeidslivet. Det strammer litt i halsen, men det er prisen for sivilisasjon – som Torbjørn Røe Isaksen sa, sier Choi. Så finansbrødre og søstre. Neste gang du ser de syv fleecene og zippene i klesskapet, spør deg selv: Er dette meg, eller gjør jeg det fordi alle andre gjør det? Om svaret er sistnevnte, kan det være på tide å stille seg selv spørsmålet: Prøver jeg hardt nok – eller er jeg en jævla sau?

Er slipset den nye punken? Når økonomien strammer seg til, har historien vist at slipsknuten gjør det samme. Tollbarrierer stiger og sjefen snakker kanskje mer om «kostnadskutt» enn af-

4/27/2025 3:48:55 PM

KOMMENTAR

K7 Bulletin tirsdag 29. april

25

Idealismens tap mot realpolitikken

FOTO: ERIK F. BRANDSBORG

Verden står overfor mange alvorlige og nye utfordringer. I en slik tid er det ekstra viktig at vi stiller de store spørsmålene. Jørgen Lund Johannessen

En uvant verden Den etablerte verdensorden slår sprekker og vi må forholde oss til verden på uvante måter. I det offentlige ordskiftet må idealisme og ideologi vike for realpolitikk. Vi har nemlig ikke råd til å være naiv. I 2025 opptar sikkerhet og forsvar større deler av samtlige partiprogram, og klimamålene er satt på sidelinjen. Dette har vi gode grunner til å gjøre, men en slik tilnærming til verden er ikke ufarlig. Tenker vi oss ikke om, risikerer vi å miste oss selv av syne. Idealer og verdier er nemlig viktigere enn noen gang for å navigere en uforutsigbar og utrygg verden! Forherliger vi elendighet? En av de tydeligste utviklingene, er at realpolitikken i seg selv blir et ideal. Vi ender opp med å forherlige realitetene og dens konsekvenser. Blant slike forherligelser ser vi for eksempel Fremskrittspartiets slagord «Drill, baby, drill». Den politiske tanken er at norsk petroleum ikke bør kuttes før den arabiske. Og at det er viktig for Norge og Europas å utvinne i Nordsjøen. Dette er legitime standpunkter, men utsagnet «Drill, baby, drill» er en feiring. Er dette noe man egentlig skal juble for? Det kan hende at vi i Norge må fortsette utvinning av olje og gass, men dette er i så fall en nitrist realitet. Velger man å feire

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 25

en slik utvinning, feirer man også de bakenforliggende faktorene, altså klimakrise og krig. Et noe annet tilfelle er de forskjellige forslagene om kurs i militær motstand for alle Norske ungdommer. Dette er muligens nødvendig, men hvorfor snakker ingen om hvor ufattelig trist slike tiltak egentlig er? Norge ble en gang i tiden tildelt ansvaret å dele ut Nobels fredspris, for sin fremming av fred og menneskerettigheter. Det ser ut til at vi glemmer våre idealer i kampens hete. Grunnverdier i samfunnet vårt En annen konsekvens av denne utviklingen, er at vi glemmer de ideologiske grunnlagene for dagens verden. Her kan den kritiske holdningen som har utviklet seg overfor innvandring og flyktninger i Europa trekkes frem. Også her er det flere legitime bekymringer. Det som dog mangler i diskusjonen, er hvorfor man valgte å ta inn nye mennesker i Europa. Sosiale medier skal ha det til at dette er gjort helt vilkårlig. I virkeligheten baserer innvandring seg på at Europa har valgt å forplikte seg til menneskerettigheter og menneskeverd. Gjennom å ta inn mennesker i nød, har Europa gjort alvor på slike idealer.

At innvandring har skapt utfordringer må anerkjennes. Når vi diskuterer problematikken må vi likevel ikke glemme de grunnleggende idealene vi alle burde dyrke. Nemlig menneskeverd og menneskerettigheter. Politikk uten forankring. Politisk forankring Fra et tverrpolitisk perspektiv, er det også lett å merke nedprioriteringen av idealer og ideologi. Tidligere venstresidebautaer som Arbeiderpartiet og de Amerikanske Demokratene var tidligere stødige partier, med ideologisk forankring i arbeiderbevegelsen. Med svakere forankring er disse partiene, i nyere tid, blitt mer uforutsigbare, og det vises på meningsmålingene. I dag fremstår flere partier som inkonsekvente, med svekket ideologisk grunnlag. Dette skaper forvirring og mistillit blant velgere. Når politiske standpunkt blir vilkårlige, krever det mer å engasjere seg politisk. Det blir heller ikke mulig å engasjere seg basert på personlige verdier og ideer. Et slikt paradigme gir grobunn for enkeltsakspolitikk, populisme og opportunistisk politikk. La oss huske de gode

ideene og verdiene! Utfordrende tider krever tøffe valg, men det blir desto viktigere å huske hva vi egentlig står for når disse valgene tas. Når verden rundt oss blir ustabil må vi kjenne grunnen vi står på. Gjør vi det forhindrer vi forherligelse av elendighet, vi ser våre feiltrinn og vi kan ta gode valg på solide grunnlag. Gode samfunn bygges på gode ideer, også i farlige tider. Derfor må vi alle vite hva vi står for, og hvordan vi kan handle basert på dette.

4/27/2025 3:48:57 PM

26

KOMMENTAR

K7 Bulletin tirsdag 29. april

Har Trump rett? Donald Trump har skapt overskrifter over hele verden i sitt forsøk på å kutte i føderale utgifter, gjennom DOGE (Department of Government Efficiency) og Elon Musk har spilt en sentral rolle. Magnus Elias Dahl

Ifølge presidentordren for opprettelsen av DOGE skal departementet «modernisere føderal teknologi og programvare for å maksimere effektivitet og produktivitet». Dette til tross for at det egentlige formålet er å redusere føderale utgifter som er karakterisert som «svindel og misbruk». Trump vil også gjøre mange andre kutt i føderale utgifter, hvor det blant annet er snakk om planer for å halvere ansatte i skattevesenet – endelig blir det lettere å snyte på skatten! Hva burde den norske stat gjøre? Er det slik den norske stat burde gå til verks hvis offentlige utgifter, vårt svar på føderale utgifter, skal kuttes? Problemet med økende offentlige utgifter, og noen løsninger, er noe av det som drøftes i boken «Landet som ble for rikt» av Martin Bech Holte, hvor Norges påbegynte økonomiske forfall er tema. Et eksempel på en endring som førte til store oppsigelser, som nevnes i «Landet som ble for rikt», er fra da Televerket (nå Telenor) skulle moderniseres. Til tross for protester fra

fagforeningen om konsekvensene for de ansatte, ble moderniseringen presset gjennom. I 1982 hadde Televerket 22 000 ansatte, og nå har Telenor i underkant av 3 000 ansatte i Norge. Til sammen har denne omstillingen spart samfunnet for flere hundre milliarder kroner. Et nødvendig onde? Omstillinger grunnet forbedringer i teknologi og effektiviteten den fører med seg, har ofte en fordel for samfunnet som helhet, selv om man ender opp med å måtte si opp de overflødige ansatte. Blant ny teknologi som trolig vil føre til flere slike omstillinger, er KI – spesielt med tanke på hvor raske framskrittene er. Hvis ansatte får riktig opplæring i hvordan KI kan effektivisere arbeidet, hadde det kanskje ikke vært umulig å drive en skatteetat med halvparten så mange ansatte. Samtidig er det også viktig å tenke på at tiltak relatert til å si opp føderalt eller offentlig ansatte og å sikre seg at ingen utgifter kan karakteriseres som «svindel og misbruk», bare er en liten del av hele

bildet når det kommer til en reduksjon av avgifter. Ifølge «Landet som ble for rikt» kan Norge gjøre besparelser på rundt 350 milliarder kroner i året ved å redusere merforbruk innenfor offentlig sektor, og mye gjøres uten å si opp haugevis av ansatte på kort varsel.

man heller ser på hvordan kostnader kan reduseres på lang sikt, og setter inn flere tiltak enn oppsigelser. Så for å svare på overskriften: Trump har nok ikke helt rett.

Han har bare delvis rett Alt i alt har Trump noen poenger ved å ha opprettet DOGE og ved å si opp en del offentlig ansatte. Samtidig er det mye å reagere på. DOGE kan blant annet brukes som et politisk verktøy til å støtte opp om Trump, og disse omveltningene gjøres på kort varsel. Hvis offentlige utgifter skal kuttes i Norge, bør det gjøres på en mer velorganisert måte, hvor

NHHs største PR-problem? Oss selv. Har du sittet på vors blant sentrumsstudenter, og plutselig kjent deg nødt til å si det? Ja, jeg går på NHH, men jeg er ikke sånn altså... Eilat Furnes

Vi elsker å tulle med NHH. Men hver gang vi trekker frem historiene om strenge kleskoder, lukkede miljøer og sosial fallhøyde på første vors, gjør vi det litt vanskeligere for neste kull å finne seg til rette. Det er litt som en sekt, ja. Ordene glir ut av oss, nesten på refleks. Vi kjøper oss distanse. Viser at vi ser oss selv utenfra. Men samtidig blåser vi liv i en fortelling som kanskje burde få hvile. Ikke så unike som vi liker å tro Ja, stud.NHH har sine ritualer. Vi har miljøer som kan kjennes tette, og koder som kan virke innforståtte i starten. Og ja, noen faller utenfor. Men tro ikke at det er unikt. Sentrum har sine egne regler, sitt eget spill. Vi er ikke så spesielle, vi er bare flinkere til å analysere og overdrive våre egne rariteter. Så vi forteller videre: Om skjulte regler, om kultlignende inndrikkingsritualer, om å si de riktige tingene på første forsøk. Og vi ler. Og vi forsterker myten. Vi pakker inn NHH i et lag av mystikk, som om det

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 26

finnes en hemmelig regelbok du må forstå for å passe inn. Kanskje gjør vi det fordi vi liker det litt. Det er jo gøy å være en del av noe som virker utilgjengelig. Det gir oss en følelse av særpreg, kanskje til og med makt. Og det skader jo ikke at reaksjonene ofte er underholdende. Når mytene former virkeligheten Vi vet kanskje at historiene er overdrevet. Likevel fester de seg. Og jo oftere vi gjentar dem, jo sterkere blir de. Så kommer neste kull, med et mentalt kart over regler som aldri egentlig var ment som regler. De prøver å navigere etter en fortelling vi egentlig bare skulle le av. Virkeligheten er annerledes. Folk som kanskje aldri ville møttes i sentrum, møtes her. På forbrødring. På Symposiet. På NHH Aid. På små og store initiativ som springer ut av frivillighet. En frivillighet som ikke ligner på noe annet.

Litt færre historier, litt mer rom Joda, nevn den gangen du ble ført inn i et mørkt rom og døpt i den hellige NHH-ånds navn for å bli med i et underutvalg. Nevn også noe av det andre. Alle som fikk oppleve nye land på blåtur med underutvalgene sine. De som fant kjellercrushet sitt og aldri slapp taket. De som var med på UKEN og plutselig skjønte hva folk egentlig mener når de snakker om fellesskap. Nevn utsikten over Byfjorden en sen kveld, og samtalen som fikk eksamensstresset til

å virke litt mindre mens solen gikk ned bak statuen av Kristoffer Lehmkuhl. Det er alt det som egentlig holder oss sammen. Ikke mytene. Og kanskje er det akkurat det vi burde bli flinkere til å fortelle, neste gang noen spør hvordan det egentlig er på NHH. Pssst, har du noe du vil dele? Send stort og smått til red@k7bulletin.no

4/27/2025 3:49:00 PM

KOMMENTAR

K7 Bulletin tirsdag 29. april

27

Syke studenter faller bakpå – løsningen er enkel I høst var jeg mye på sykehuset. Jeg gikk glipp av mange forelesninger og var redd jeg ikke skulle klare å ta eksamenene mine, særlig i de vanskelige matematiske fagene. Da tok foreleseren i BUS401E grep. Serenne Vikebø

Jeg satt på sykehuset i kantinen og prøvde å lese litt fagstoff. Jeg var frisk nok til å jobbe og studere, men ikke til å forlate sykehuset. Det er problematisk da jeg lærer desidert best av å lytte og blandingen mellom lyd og visuelt. Da poppet det inn en e-post fra Joel: «Jeg ser at du har vært fraværende fra de siste forelesningene, håper det går bra med deg. Dersom du er syk og trenger opptak av forelesningene, må du bare gi beskjed, så skal du få link». Jeg svarte selvsagt at jeg ønsket opptak, og fikk tilgang med en gang. De kommende ukene klarte jeg å holde meg oppdatert ved å følge med på forelesningene fra kantinen på sykehuset, og jeg kunne se forelesningene når jeg følte meg i form til

det og det ikke skjedde noe annet på sykehuset. Det gjorde at jeg bestod eksamen og fikk kommet meg videre i studieløpet. Slik skulle jeg ønske alle forelesere forholdt seg til studentene. Mange forelesere er livredd for å filme forelesningene. De begrunner det med at de er redd for at studenter skal droppe forelesningssalen til fordel for sengen. Det er forståelig, og derfor synes jeg Joel løser dette på en utrolig bra måte. Studentene kommer til forelesningene, men har samtidig mulighet til å følge undervisningen hvis de er syke. Jeg tror ikke den påståtte frykten for at studenter ikke møter opp er den største hindringen. Jeg tror foreleserne er redd for at videoene skal deles videre og at de

må stå for det de har sagt i timen. Jeg synes det er uheldig at det skal gå utover studentene, istedenfor at foreleserne sørger for å holde seg til pensum som ikke vil skape overskrifter eller være av interesse å dele videre. Noen forelesere argumenterer med at de vil at studentene skal være aktive, og at de ikke har lov til å ta opp studentenes stemmer i timen. Studentenes stemmer kan imidlertid enkelt klippes bort og vil trolig ikke høres på et opptak uansett. Dermed faller også dette argumentet flatt. NHH er generelt gode på universell utforming, tilrettelegging og tilpasning for studenter med ekstra behov. Opptak av forelesningene eller en løsning for studenter

på sykehus er det eneste som i de fleste fag mangler. Jeg håper og antar at dette er fordi ikke alle er klar over at løsningen til Joel finnes. Dette er derfor en opplysning og oppfordring til alle forelesere på NHH om å ta i bruk Joel sin løsning. Slik kan vi sammen sørge for at ingen henger etter på grunn av sykdom.

Når én dag avgjør alt «Skippertak» er et fenomen mange av oss kjenner altfor godt til. Går man inn på Jodel i eksamensperioden, dukker det raskt opp et kjent spørsmål: «Hvor mange dager for A i…?» Kenan Viteskic

Vi vet jo at det ikke er krise å henge litt bak mesteparten av semesteret. «Det er jo lenge til eksamen, vi har masse tid igjen.» Forelesere minner oss om at man burde jobbe jevnt og trutt, men hvor mange av oss gjør egentlig det? Er det ikke lettere å prioritere verv og studentforeningen hele semesteret, og så bare locke inn en uke eller to før eksamen? Men er dette egentlig en god løsning? Når én firetimers vurderingssituasjon bestemmer hele karakteren, er det lett å forstå hvorfor så mange nedprioriterer kontinuerlig arbeid. Ofte finnes det rett og slett ikke noen reelle incentiver for å stå på underveis. Innleveringer og andre aktiviteter finnes, men de er ofte bare et krav for å få kursgodkjennelse. Et utsagn jeg ofte har hørt i gruppearbeid illustrerer dette godt: – Det går bra, alle får godkjent uansett. Hvorfor henger BØA etter? Da jeg dro på utveksling til Wirtschaftsuniversität (WU) i Wien våren 2024, ble jeg oppriktig bekymret da jeg så at eksamen bare telte 30-40 prosent av sluttkarakteren i alle fag. Resten kom fra

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 27

innleveringer, presentasjoner og quizer. Jeg fryktet at arbeidsmengden ville bli overveldende. Men det gikk faktisk bedre enn forventet. Jeg fikk toppkarakter i alle fag med omtrent samme innsats som jeg pleide å legge inn på NHH. Forskjellen? Jeg følte at jeg faktisk forsto stoffet bedre, fordi jeg jobbet jevnt og fikk tilbakemelding underveis, i stedet for å pugge alt i panikk rett før eksamen. Mye kan så klart forklares med at jeg tok fag jeg var genuint interessert i. Men det fikk meg til å stille et større spørsmål da jeg kom hjem: Hvorfor teller eksamen egentlig 100 prosent av karakteren her hjemme? I store deler av Vest-Europa ser vi en dreining mot mer kontinuerlig og variert vurdering. Hvorfor henger BØA etter? Et spørsmål om læring – og press Flere mindre vurderinger fordelt utover semesteret ga meg ikke bare en bedre forståelse, det reduserte også stressnivået. Jeg kunne prestere jevnt, heller enn å gamble alt på én dag. Og tilbakemeldingene jeg fikk, betydde faktisk noe. Når man

jobber ordentlig med en innlevering, blir også veiledningen mer verdifull. Det finnes selvsagt gode argumenter for dagens modell. Den gir studentene fleksibilitet. Den reduserer arbeidsmengden for undervisere. Og den sørger for at alle vurderes på likt grunnlag. Men vi må spørre: Er det verdt prisen i form av dårligere læringsprosess og høyere eksamensangst? Misforstå meg rett Vi er voksne mennesker. Det er vårt eget ansvar hvor mye innsats vi legger i en innlevering. Noen grupper jobber målrettet og seriøst hele semesteret, det fortjener applaus. Men burde vi ikke dyrke et læringsmiljø hvor det forventes at alle legger inn en reell innsats? NHH er en solid

handelshøyskole. Men vi er ikke i verdenstoppen. Samtidig er én av våre største styrker en ekstremt aktiv og engasjert studentforening. Jeg ønsker ikke at økt kontinuerlig vurdering skal kvele det engasjementet. Men et jevnere press gjennom semesteret, i stedet for én enkelt avgjørende eksamen, kunne betydd mye, både for læring og trivsel. Frihet er viktig. Men burde ikke NHHs mål først og fremst være at vi faktisk lærer noe – ikke bare at vi presterer på én gitt dag?

4/27/2025 3:49:01 PM

TIRSDAG 29. APRIL 2025 NUMMER: 135 KARDINALER LØSSALG: AVLAT OPPLAG: NOK TIL ALLE, NOK EN GANG

DEN FRIE DEBATT UNDER ANGREP - CENSUR ET CANCELLERING “Democracy dies in Darkness” ere et kient slagord der understreker viktigheten af en fri debatt. Censurering et cansellering gieur at mørket ere langt paa veg.

HOW YOU DOIN’?

HVORFOR SKRIVER CF BAKSIDEN? BULLEBATMAN ER PÅ OPPDRAG.

KS SLIPPER HJEMMESNEKK FOR Å DEKKE FJORÅRETS UNDERSKUDD

Klager? Skriv leserinnlegg

Under dynen: Støre og Trump

Annonser: Humulus

Nyheter: Intet nytt under solen

MINST ØLTØRSTE HUMULUS-MEDLEM

I DISSE TIDER SKAFFER UKEN VELFERD VED Å SHORTE NASDAQ

Præcidenten, Capitalistisk Folkeparti Censurering af Mediene

Wokism et Cancelleringscultur

Qualitet ere det eneste krav

Paa den ene siden af mørke krefter staar tiltagende censurering i de redacteurstyrte medier. Dette ere institutioner som skulde være sandhetens tienere, men som altfor ofte agerer som voktere for en smal ideologisk dogmatik. Der mangler heller icke af Politikere, phor icke at nevne Herren der besitter samme tittel som ærede

Paa motsatt side af dem der censurerer Media, truer en minst like farlig trend: Den venstreorienterte «woke»-bevegelsen representerer en fiende af ytringsfriheten giennom sin aktive undertrykkelse af Capitale et Conservative holdninger. Under dekke af «inkludering» et «trygge rom» har disse ideologiske moralistermopprettet en ny type ortodoksi, en Cultur der divergerende tanker anses som trusler et derfor maa fjernes, annulleres, eller som det heter i moderne liturgi: Canselleres.

En fri debatt betyr dog icke at alle meninger sckal fremmes i Norriges Handels et Sjøfartstidende: Qualitet burde være et krav vor ytring. Naar baade brune saa vel som røde krefter phremmer faktafeil om geopolitikk et misforstaatte oppfatninger om skatteeconomie, staar den gemene hob igjen med babelsk forvirring. Alle burde ytre sin mening, dog maa faktafeil tydeliggieures.

Præcident, som icke forstaar mediets rolle som den 4de Statsmagt. Medienes frihet ere critisque vor et fritt marked. Like fullt som prisen paa en vare fastsættes ved fri konkurranse i markedet, maa ogsaa en idés verdi testes ved friksjon i det frie ord. Censur ere intet andet enn markedsforvridning; en ideologisk subsidiering der visse tanker skiermes fra konkurs, mens andre tynes av politisk regulering. Paa tross af Partiets sterke eierinteresser i Mediehus et annet skriblererende vis-vas, haver det aldri vært af oppfatning at et fritt marked oppnaas giennom en regulert debatt. Partiet mener at prinsippene phra det frie markedet sckal styre: Dem der oferlever uten støtte eller begrensning, det er dem som sckal sette Dagsorden.

Trump + Støre RET1

Nøkkeltall

BULL_STB_T_290425_1_1_1_1.indd 28

= Sant - Kjøpsrett

Konservative et markedsliberale holdninger haver blitt stemplet som fiendtlig hos dem der farger Haaret magenta et phremmer en inngripende et ineffektiv Stat. Debatten krever mod til at høre det ubehagelige, styrke til at argumentere mot de uenige, et intellekt til at erkienne at motstand icke er vold, men en nødvendighet for samfundets opplysning. Den moderne debattarena minner mer om et daarlig regissert Improvisationsteater: Det finnes ingen modpart, kun publikum der nicker i takt med Scenens budskap.

NRK NHH

+ Sak om kvelingssex + Eksamensstress

Capitalistisk Folkeparti mener at hverken censurering eller cancellering bidrar til en constructiv offentlig debatt. Still krav til Qualitet - foruten dette skal debatten være slik som markedet - fri. Nuvel, la det icke være tvil hvem som egentlig styrer debatten. Det leve! Føret i Pennen af den usynlige Haand paa Vegne af Præcidenten Capitalistisk Folkeparti

Vatikanet Tesla

- Paven + Skam

NHH

MS

Studvest

CF

FRP

NHH

NHHS

Aksjer

+ BBL-seier

- Høyttaler

+ Høyttaler

- Riksmålsskills

+ stud.NHH

- Thøgers

+ Humulus

-

4/27/2025 3:49:05 PM