K7 Bulletin #1 2026

Hva er karaktersnittet til stud.NHH? Knuser kantinesnitt-myten

Søta Social New international social club for women in Bergen

SIDE 18-19

SIDE 30-31

Tirsdag 24. februar 2025 • Årgang 63 • Utgave nr. 1 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Bulle tester: Et glass til Bør livet leves med 0.5 promille? SIDE 34-35

DEBATT 3 Leder: Kødder dere nå, NHH? 4 Garderobesjekk -- En raskere vei til nachet? 5 Ung debatt x K7 Bulletin 6-7 Watching America From A Distance: A Letter From Norway 8-9 Økonomien NHH-studentene ikke har som pensum 10 Når nord møter sør 11 Annonse: Hegreneset vekkes til live

www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Ber­gen

ØKONOMI & SAMFUNN 12 Åsmund Aukrust om internasjonal bistand

Ansvarlig redaktør Oskar Bondkall

13 Martin Bech Holte om Stoltenbergs skattelotteri 14 Annonse: NHHS x Sumo 15 Slik rangeres bachelorfagene på NHH 16-17 Fra NHH til næringslivet: Hva er mismatchen? 18-19 Dette er karakterene til NHH-studentene 20 Annonse: Hegreneset 21 Krangel i Høyblokka 22-23 Er veien til MRR lukket for jurister fra UiB? 24 Bråk mellom Kjelleren og UKEN: Risikerer stengte barer 25 Annonse: KPMG

KULTUR 26 When Italy Looks North: Bergen Between Cinema and Cuisine 27 Norsk filmbragd overskygget av historisk Oscar-rekord 28-29 Reisebrev: Katte- og kaffehovedstad 30-31 Søta Social - The Story Behind Bergen’s New Girls Club 32 Annonse: Hegreneset 33 Anmeldelse: Et glass til 34-35 Bulle tester: Et glass til 36 Morgendagens Næringsliv

Nyhetsredaktør Marie Kolnes

Økonomiansvarlig Peter Schjelderup-Aslesen

Økonomi- og samfunnsredaktør Magnus Dahl

Markeds- og digitaliseringsansvarlig Ane Øvrelid Solås

Debatt- og kulturredaktør Ruben Vestbøstad-Vik

Kunsterisk redaktør Oscar Klaussen

Journalister Albert Skjelbred Alexander Banik Andreas Are Madsen Anne Sofie Dugstad Bianca Rusu Bjarne Laartz Conrad Costa Conrad Sveinsbø Einar Storvestre Eirik Botnen Eirik Rudjord Lorentzen Fredrik Kolberg-Pettersen Halvor Grøstad Jakob Berg Jonas Stockkamp Jørgen Thorud Kenan Viteškić Kennedy House Knut Kristian Dave Kristian Haaland Emhjellen Lars Joakim Jørstad Noah Langeland Peder Bjune Horgen Rodolfo Bianchini Sigve Hofstad Sindre Lund Sissi Petronella Nilsen Tia Kroenke

Grafisk utforming Airi Luise Fujita Steen Eirik Rudjord-Lorentzen Fredrik Kolberg-Pettersen Ibrahim Khalil Irene Fu Panero de la Torre Ting Hui Lin En ekstra takk til Foto NHHS NHHS Grafisk Annika Parsons Daniel Lund Imani Halfdan Hereid Ringheim Sebastian Pihl Synne Myksvoll-Rannestad Forsidebilde Oskar Bondkall Trykk Schibsted

Kontakt oss på: red@k7bulletin.no Denne utgaven er laget med støtte fra Velferdstinget Vest

LEDER

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

3

Kødder dere nå, NHH?

ANSVARLIG REDAKTØR, OSKAR BONDKALL FOTO: KAJA FLOTE

Nylig fikk NHH-studenter beskjed om at deres abonnement til Financial Times skal avsluttes 8. april 2026. Dette er skivebom uten sidestykke fra NHH. I en tid hvor historiske geopolitiske hendelser skjer ukentlig, og unge voksnes tillit til redaktørstyrte medier faller, er det godt å ha tilgang til skikkelig kvalitetsjournalistikk. Selv leser jeg Financial Times daglig, og får det meste av nyheter om geopolitikk derfra. Dersom NHH gjennomfører dette kuttet, som angivelig er for å ta hensyn til sine egne budsjetter, sender det et klart signal om ambisjonene til skolen. Dette er uforenelig med NHHs ønske om å profilere seg som en internasjonalt

derfor et uvurdelig verktøy for det NHH mener skal være Norges fremste økonomistudenter. Vil ikke det å miste tilgang til dette verktøyet bli som å binde den ene hånda til

“Det blir for dumt å velte denne kostnaden over på studentene når NHH sannsynligvis får en ganske mye bedre deal per hode” studentene bak ryggen deres? Bare se på skolene som NHH måler seg mot. En stor majoritet av Businessskolene på FT sin rangering har tilgang til avisen for studentene sine. Da er det uheldig å gli

“Det å strupe studentenes tilgang til det som antageligvis er verdens beste avis for økonomi og politikk er svært uheldig, for å ikke snakke om jævlig dårlig timing”

orientert skole. Sakene som dekkes i FT er høyst relevant om både finans, makro og geopolitikk, og reportasjene går mye dypere enn hva man finner i norske medier. Et abonnement er

de har FT-tilgang og oppfordret til å bruke den fullt ut, ville reell kostnad per student vært astronomisk liten, spesielt i forhold til nytten. Det er ganske dyrt å abonnere på FT

over til en minoritet man absolutt ikke bør være en del av. Dersom dette kuttet er for å spare inn en post i budsjettet, er det svært uheldig. Om administrasjonen heller hadde informert stud.NHH om at

individuelt (over 200 kroner i måneden MED 50% studentrabatt). Det blir for dumt å velte denne kostnaden over på studentene når NHH sannsynlig får en ganske mye bedre deal per hode. Vladimir Lenin sa “det er tiår hvor ingenting skjer, og det er uker hvor tiår skjer”. Nå om dagen føles det som at historiske geopolitiske hendelser er en ukentlig affære, og da er det kritisk å kunne lese upartisk toppkvalitetsjournalis-

tikk. Hvis NHH vil være en ledende kunnskapsinstitusjon for økonomi både i Norge og Europa, er det å strupe studentenes tilgang til det som antagelig er verdens beste avis for økonomi og politikk svært uheldig, for å ikke snakke om jævlig dårlig timing. NHH sier at de jobber med å finne en alternativ løsning til Financial Times. Hvorfor det? Hvorfor kan vi ikke bare beholde tilgangen til det som angivelig er verdens beste avis for oss NHH-studenter? I mine øyne er det å kutte Financial Times i like stor grad et verdivalg for NHH som det er et budsjettvalg. Jeg klarer ikke å se hvordan dette valget er forenelig med NHHs verdier og ambisjoner som økonomiskole.

“Jeg klarer ikke å se hvordan dette valget er forenelig med NHHs verdier og ambisjoner som økonomiskole “

ENGLISH SUMMARY The op-ed criticizes NHH’s decision to end students’ access to the Financial Times from April 2026, calling it a serious mistake. The editor argues that in a time of geopolitical instability and declining trust in media, access to high quality international journalism is essential for economics students. Financial Times is described as highly relevant for finance, macroeconomics, and geopolitics, offering deeper coverage than most Norwegian outlets. Cutting access for budget reasons, the writer claims, contradicts NHH’s ambition to be an internationally oriented leading business school, especially since many top ranked schools provide similar access. The author contends that the cost per student would likely be small compared to the benefits and frames the decision as a value choice as much as a financial one.

4

DEBATT

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

Garderobesjekk – en raskere vei til nachet?

DANIEL LUND IMANI ØNSKER INNFØRING AV GARDEROBESJEKK VED AULAARRANGEMENTER. FOTO: PRIVAT

Har du noen gang dratt på en fuktig kjellerfest eller en formell bankett og ikke funnet igjen jakken din når du skal dra hjem til deg selv (eller noen andre)? Da er du langt ifra den første. Danial Lund Imani

ENGLISH SUMMARY Dette er et leserinnlegg skrevet av Daniel Lund Imani. I Facebook-gruppen «NHH - Glemt og mistet» kan man lese gjentatte innlegg fra studenter som har mistet eller fått jakken sin stjålet. Dette viser tydelig at dagens ordning, der jakker henges på eget ansvar, ikke fungerer godt nok. Løsningen kan være å innføre en garderobesjekk på de større arrangementene, som tar en liten sum for å passe på jakkene. Da slipper man å bruke lang tid på å grave etter jakken sin når man mye heller vil ta turen videre til et nachspiel. Det finnes flere alternativ for hvem som kan ha ansvaret for garderobesjekken.

Det kan være arrangøren selv, som bruker inntektene til sin egen forening, utkommanderende eller NHH Aid. Det sistnevnte alternativet kunne for eksempel brukt inntektene til bistandsprosjektet i Malawi. Beløpet for å sjekke inn jakken sin behøver ikke å være høyt. Det kan for eksempel være på 25 kroner, noe som tilsvarer omtrent en halv pils i baren. Dette er noe de aller fleste kan ta seg råd til, og selv om ikke beløpet er særlig stort vil det samlet utgjøre en god sum til veldedighet i løpet av et semester. Avslutningsvis vil det også gjøre det bedre for de som er på arbeid under arrange-

mentene, da det går mye tid til å hjelpe gjester med å finne jakkene sine. Alt i alt vil en garderobesjekk gjøre det lettere for gjester å ta med seg jakken sin på arrangement, inntektene vil kunne bidra til gode prosjekter eller veldedighet og de som er på arbeid kan i større grad fokusere på arbeidsoppgavene sine. En såkalt vinn-vinn-vinn-situasjon. Skribenten er medlem av NHHS Vaktkorpset, men skriver innlegget på vegne av seg selv.

The opinion piece argues that NHH events should introduce a paid coat check system, as the current “hang at your own risk” practice often leads to lost or stolen jackets. A small fee (e.g., 25 NOK) could both prevent frustration for guests and generate income for student organizations or charity. The writer believes this would benefit guests, event staff, and good causes alike.

Bulle har inngått en eksklusiv samarbeidsavtale med Ung debatt om meningsinnhold, men hva betyr det for deg? Ung debatt er et lite selskap på Media City Bergen som får unge voksne på trykk i aviser. De finner, bearbeider og leverer hundrevis av leserinnlegg fra unge voksne hvert år, med mål om å gjøre avisenes debattspalter mer representative og interessante. Ved å skrive en meningsartikkel i Bulle får du dermed et utmerket utgangspunkt til å få meningen din publisert i større landsdekkende medier. Ung debatt har flere aviser som betalende kunder, blant annet VG, Nettavisen og Subjekt. Allerede i 2026 har to meninger i Bulle blitt publisert videre. Det er de to meningene som har blitt sendt inn fra oss, så det er en hitrate på 100 prosent, faktisk! – Ung debatt får hundrevis av interessante unge meninger på trykk i norske aviser, som VG, BA og Dagsavisen. Vi er stolte av å inngå et eksklusivt samarbeid med K7 Bulletin om leserinnlegg. Nå kan enhver som skriver et leserinnlegg i Bulle bli plukket opp av oss i Ung debatt. Vi bearbeider da meningen i samråd med skribenten, og pitcher det til aviser – helt til vi får det på trykk, sier Luqman Wadood, daglig leder i Ung debatt. Klør det i skrivehånda med en mening du vil dele? Ta kontakt med oss på red@k7bulletin.no, for nå har DU ufattelig stor rekkevidde til å nå ut til hele Norge!

6

DEBATT

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

Watching America From A Distance: A Letter From Norway

PHOTO: FRANK FRANKLIN II / AP

Kennedy House & Annika Parsons

America! America! May God thy gold refine Till all success be nobleness, And every gain divine! Katherine Lee Bates wrote these words in 1893 as part of “America the Beautiful,” a poem that was never meant to simply celebrate America as it was. It was an aspiration, a plea to the nation to use its wealth and power for the common good. More than a century later, from Norway, I find myself returning to Bates’s words, not as a celebration but as a lament. America From a Distance From Annika Parsons, a Minnesota-born american: The United States is not what I recog-

nize now, but Minnesota is. My community that still bears the scars of distrust and hurt from George Floyd’s brutal death is now under siege by untrained, violent “officers” literally kidnapping people from their homes. This community is where I lived and loved my entire life before moving to Norway. Every morning, I wake up in fear for a message that one of my family members has been hurt or killed in a protest, or that one of my neighbors has been taken to God knows where. The guilt that I feel living in Norway while the city and people I

love are under attack is confusing. On one hand, I’ve fought for my place here but another part of me feels like I’ve left everyone to suffer alone there. The right to protest is ingrained in the first amendment of the constitution but yet, Nicole Good and Alex Pretti were gunned down for merely exercising that right. I sit here and watch the videos from my neighborhood of people being pepper-sprayed and beaten and wonder how can something like this be allowed to happen? Who else will die? My one comfort is Minneapolis itself.

As seen on news channels around the world, Minnesotans are resilient. They will show up day after day in our streets in -25 degree weather to fight for the expulsion of ICE from the city. They will patrol neighborhoods, blowing their whistles at the sight of ICE to warn immigrant families. They will drop off food and necessities at the homes of the vulnerable who are locked inside for fear of being imprisoned simply for the crime of being a certain ethnicity. Minnesota and Minneapolis score year after year on rankings such as, “Happiest Cities in the Country” and, “Best Places for Families” and it’s something you don’t quite understand unless you’ve lived there for many years. The community worth fighting for, the history we refuse to forget and the sense of belonging we all share is held within all of us and will continue long after the Trump regime is defeated.

DEBATT

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

A System That Has Failed Americans Annika’s words about Minnesota resonate deeply with me, but my relationship with Arkansas is different. I come from one of the poorest and least educated states in the nation. I grew up watching addiction, domestic violence, food insecurity, and homelessness affect families close to mine. I love Arkansas, it’s my home, but I also understood early what it couldn’t give me. Arkansans (or Arkansawyers if you are my grandmother) have a dark joke: if it weren’t for Mississippi, we’d be ranked worst in America by every measure. Arkansas consistently ranks 49th out of 50 in nearly all rankings such as average salary, adult illiteracy, teen birth rate, food insecurity, and infant mortality (just to name a few). But these statistics don’t reflect a failure of intelligence or character. It shows a systemic failure of chronic underinvestment and public support in public education, libraries, and critical thinking infrastructure. I carry a different kind of guilt than Annika. I got out. There are no armed police kidnapping and murdering civilians in Norway, no protests I’m missing, no immediate crises. My guilt is quieter but persistent: the knowledge that I had the opportunity to leave while so many people I love remain trapped in a system

designed to fail them. I see people from all over the state organizing with immense bravery, showing up to protest even when their numbers are small. I see grassroots community efforts: volunteers organizing food drives for hungry children, pooling resources to keep libraries stocked with books, small businesses donating their hard-earned money to mutual aid funds to support local communities affected by ICE raids. All of these acts empower communities, built one act of solidarity at a time. Trump’s rhetoric works in rural America because it’s simple and emotionally resonant for people who feel abandoned by institutions. The people suffering most are often the ones who voted for it, trapped in cycles of disinformation and economic desperation. But I’m confident that Arkansans who want change will show up to vote and resist. Arkansas the Beautiful Arkansas embodies “America the Beautiful”. The Ozark mountains and the Buffalo National River holds natural majesty that inspire greatness. Arkansas shows extraordinary potential and resilient people held back by a system that takes rather than invests. From Norway, I see what America could be. I see a country that invests in its people, that treats healthcare and education as rights rather than privileges, that builds

7

PHOTO: CREATIVE COMMONS

systems to support its citizens rather than corporate profit. These systems ensure that no matter what conditions you are born into, you are not being held back. These aren’t radical ideas, they’re working realities in much of the developed world. Bates asked America to refine its gold, to turn success into nobility. Instead, the country abandoned communities like ours. Arkansas and Minnesota are made great by their people. With Minnesotans

standing in -25 degree weather to protect their neighbors and Arkansans organizing against impossible odds. I don’t know if I’ll ever move back to the United States, but I know I will continue to care, to advocate, and to believe that these communities might one day get the investment they deserve. Until then, I’ll watch from Norway, mourning what’s been lost and holding onto what might still be possible.

8

DEBATT

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

Økonomien NHH-Studentene ikke har som pensum

FOTO: OSKAR BONDKALL

Tidlig i økonomistudier får man høre at økonomi er læren om forvaltning av knappe ressurser. Det er derimot ikke bare kapital og arbeidskraft som NHH-studenter bør interessere seg i – det er oppmerksomheten vår som er blitt sjelden vare. Sindre Lund

Oppmerksomhetsøkonomien Uttrykket “Dersom du ikke betaler for et produkt, er det du som er produktet” stammer fra 70-tallet. Aldri har det vært mer relevant som i dag. I dagens digitale landskap benytter de fleste seg av gratis tjenester som Facebook, Instagram og Snapchat. Det finnes dessverre ingenting som en gratis lunsj, og det virkelige

betalingsmiddelet er data og personopplysninger. Aktiviteten på disse sidene overvåkes og lagres som data. Dette er produktet reklameselskaper som Google og Meta selger videre til tredjeparter. Derfor er forretningsmodellen deres simpel – å samle mest mulig verdifull data og eksponere deg for reklame. Det er dette som

skaper implikasjoner for brukernes oppmerksomhet. For å maksimere sin profitt må selskapene holde brukerne sine lengst mulig inne på deres plattformer. Silicon Valley spytter inn svimlende summer for å utnytte din oppmerksomhet mest mulig slik at dette skjer. Ingeniører i verdensklasse lager kompliserte algoritmer med hjelp av

statistiske modeller som langt overgår MET2-pensum. Alle triks i boka brukes for å stimulere hjernens belønningssystem mest mulig og konvertere det til tid med nesa ned i mobilen. Det er heller ingen mangel på lønnsomhet i denne sektoren. Nå er det 14 år siden Google oversteg det største børsnoterte oljeselskapet, ExxonMobil, i markedsver-

DEBATT

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

di. I dag har markedsverdien til Google vokst til å bli seks-ganger så stor som oljegigantens verdsettelse. På sett og vis har det blitt mer lukrativt å stjele oppmerksomhet enn å utvinne olje.

distraksjoner blir det praktisk talt umulig. Derfor sjokkerer det meg at flittige studenter sitter med telefonen i synsfeltet samtidig som de “leser”. Enda verre er det om man har på vibrasjoner for hver bidige varsling! De glødende pikslene av glass kan trolig vente til senere. Det er nok flere som tenker at de er en god “multitasker”, og kan slippe unna med dette. Å gjøre to ting samtidig er dessverre ikke noe menneskehjernen er i stand til å gjøre. I praksis bytter man bare fokuset kvikt fram og tilbake, som skaper kognitiv friksjon og reduserer produktivitet. Hjerneforskeren Earl Miller fra MIT, har vist i en studie at hyppig “multitasking” når man jobber kan gi en midlertidig effekt av å miste opp til 10-IQ poeng. For referanse, så er denne nedgangen sterkere enn om man har røyket hasj, eller mistet en hel natt med søvn. En kan altså like så greit dukket opp stein på sal, når scrolling og “snapping” uansett skjer på første impuls. David og Goliath For mange har konsentrasjonsevnen blitt et større problem å ta tak i. Når alt i oppmerksomhetsøkonomien er så utspekulert, kan det være enklere å peke fingre mot “Big Tech”, men hva kan vi gjøre med det selv? I boka Digital Minimalism av Cal Newport brukes myten om David og Goliath for å illustrere et poeng om dagens oppmerksomhetsøkonomi. Selv om det kan være vanskelig å bryte sine gamle mønstre, er det likevel mulig å fatte noen tiltak for å komme i gang. Man trenger ikke være noen Neo heller. Prosessen vil inneholde en del mislykkelser. Å gå “Cold-Turkey” fra sosiale medier eller gjennomføre en midlertidig “Digital-Detox”, er eksempler på løsninger som sjelden fungerer i lengden.

To sider av samme mynt Implikasjonen av oppmerksomhetsøkonomien er at den er svært forstyrrende. For en ærekjær student er dyp konsentrasjon en av de gjeveste ferdighetene man kan tilegne seg. At fokus og distraksjon er to sider av samme mynt, blir derfor en viktig innsikt. Skal man kunne fokusere godt er det derfor alfa og omega å eliminere kilder til distraksjon. En likning for produktivitet kan formuleres som antall timer jobbet ganget med intensiteten. Likevel fremstår det som at førstnevnte faktor veier tyngst hos den alminnelige salkriger. Kvaliteten settes under kvantiteten. Det er vel ikke slik at folk ønsker å lese lenger enn de må? Det er fra før krevende å nå en intens flytsone. Med konstante avbrytelser og

FØRSTEKULLIST SINDRE LUND FOTO: OSKAR BONDKALL

Det samme gjelder bruk av ren viljestyrke – en svært knapp ressurs. Newport sammenlikner telefonen med en “Trojansk Hest” – et tilsynelatende harmløst verktøy som bidrar til å endre adferden vår. Det beste er naturligvis å ikke slippe hesten inn. Å ikke ha telefonen konstant innen rekkevidde gir derfor god avkastning på minimal innsats. Er du virkelig hardcore kan man kjøpe en boks med en lås og timer, men dette må du gjøre på egen risiko. Målet er heller ikke å bli noen teknofob. Det finnes mange nyttige digitale løsninger hvor litt oppmerksomhetssvikt er verdt fordelene. NHHS hadde vel gått under om alle sluttet å bruke Messenger. Likevel er intensjonell bruk viktig. Ikke alle feeds er like viktige, og det er mulig å blokkere endeløse avgrunner som “Reels” og “Snap Stories” separat. Her går man ikke glipp av mye stort, og kan fortsette å bruke appenes kjernefunksjoner som før. Å omfavne kjedsomhet er også en tapt kunst. Besteforeldre er notorisk glade i å hevde at “det er sunt å kjede seg” – noe en trass syv-åring ville sagt seg svært uenig i. Når man blir litt eldre derimot, starter man faktisk å se sannheten i dette. Likevel har billig stimuli blitt en reflekshandling ved kjedsomhet eller ubehag, når quick-fixen alltid finnes i lomma. For flere av oss har det blitt til muskelminne. På kort sikt føler man seg jo bedre av en morsom (eller drøy) Instagram-reel enn å kverne på et frustrerende Lagrange-problem. For å ikke ty til minstemotstands vei må vanemønsteret brytes, og et steg er å velkomme tilbake kjedsomheten med åpne armer. Ingenting endrer seg, om ingenting endrer seg. Jeg opplever at flere ønsker bryte ut av den evige “dopamin-loopen”, men det viser seg å ikke være så lett. Utviklingen er fortsatt bekymringsfull, og det tar

9

en dyr toll på studenter som tross alt er avhengig av å kunne følge med og tenke kritisk. Det er på ingen måte nødvendig å bli den neste Unabomberen, men flere kan vise litt mer omhu når det gjelder deres egne digitale vaner. ENGLISH SUMMARY The article explores the “attention economy” and how attention has become a scarce and exploited resource in the digital age. While economics students learn to manage capital and labor, platforms like Google, Meta, and social media apps profit by capturing user attention through sophisticated algorithms designed to maximize screen time. This constant distraction undermines students’ ability to focus deeply, which is essential for learning and productivity. The text argues that multitasking is largely an illusion that reduces cognitive performance, supported by research showing measurable drops in IQ during frequent task-switching. Rather than blaming Big Tech alone, the article emphasizes personal responsibility and intentional digital habits. Drawing on ideas from Cal Newport’s Digital Minimalism, it advocates simple, realistic measures, such as keeping phones out of sight, limiting addictive features, and embracing boredom, to regain control over attention without rejecting technology altogether.

10

DEBATT

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

Når nord møter sør

ILLUSTRERENDE BILDE AV FORBANNET NORDLENDING FOTO: CHATGPT

Kjære søringa, nu e æ fette lei. Lei av at 1 cm snø ska få heile samfunnet te å knæl, lei av at alle går kledd i samme jævla blå half-zip og lei av at dåkker aldri kan sei ting rett ut, men bestandig må spis dåkker rundt grøten. Førbannja nordlænding

SØRING SUMMARY Når æ flytta te byen så tenkte æ kanskje det sku bli beire. Slepp å måtte måkk snø kvær einaste bidige dag, slepp å kjør i en time før å fær på besøk te nærmaste nabo og kanskje få opplev litt av det der “ekstremværet” som alltid blir hausa opp i media her sør. Men det tok ikkje lang tid før æ skjønte at det hær va nåkka anna enn det æ hadd sett førr mæ. Første gangen det kom snø, skjønte æ at det va forskjell på å analysere risiko og å faktisk håndter den. 1 centimeter, og heile infrastrukturen tok kvelden. Det va altså snakk om et lag som knapt dekte skosålen. Heime så hadde vi kalt det dær en fin solværsdag, mens her sør så blir det “ekstremvær” med navn og en snarlig pressekonferanse på NRK. Så kom æ te NHH, og her oppdaga æ kjapt at det ikkje va snøen som va farlig, det va tvert imot mangelen på internship. Folk snakke om det som om det va medisinsk nødvendig “Har du fått deg noe”.

Vist faen. Æ har hatt internship på kaikanten sida æg va fem, skjærte tunga av torskhau i pessrægn kvær jævla søndag mens søringan lå og sov. Hadde det vært en stillingsannonse på den jobben, så hadde det stått: “Frys på fengran og få betalt svart.” Ikkje nåkka “spennende og dynamisk arbeidsmiljø” og “tett oppfølging”, bærre møt opp og gjør jobben. Æ skjønne nu koffør dåkker e så fette opptatt av internship. Det e jo det einaste som skilla dåkker fra kværandre, førr klæsmessig e det rein copy paste. Blå half-zip, beige bukse og kvite sneakers, så blank at æ lura på om dåkker går på tærne te skola. Æ trudde først det va skoleuniform, men så vise det sæ at det berre e frivillig konformitet. Gi nu litt faen. Ta på dåkker nåkka som faktisk funka. Ullgænser når det e fette kaldt, ei slitt malingstskjorta når sola titta litt fræm, og sko som tål meir enn asfalten mellom Helleveien og

CK. Klær ska brukes, ikkje bærre vises frem på sal 6. Det e én ting æ fortsatt ikkje har klart å vænn mæ heilt te her sør. Dåkker snakke faen i sirkla. Ingen sei ka de meina. Det e alltid “kanskje vi ska vurdere” eller “æ oppleve at…”. Heime så sir man “hold kjeft din tullkuk” og så va vi ferdig med det. Her får man tre avsnitt, to kalenderinvitasjona og en oppfølgingsmail før poenget i det heile tatt kjem fram. Gi nu litt faen i å poler sannheita så jævlig. Sei det rett ut. Det går faktisk an. Vi har gjort det heime i hundrevis av år, og vi lev enda. Så kjære søringa, det går bra. Dåkker overlev litt snø, dokker overlev uten internship i tredje semester, og dokker overlev om nån sei ting rett ut. Ta av dåkker half-zipen en dag, gå ut i litt skikkelig vær og sei ka dåkker meina. Det ekkje farlig. Det e bærre livet.

Innlegget er et direkte angrep på det forfatteren opplever som et sørnorsk samfunn med lav toleranse for motstand, der selv små avvik fra normalen utløser uro og handlingslammelse. Dette settes opp mot erfaringer fra Nord-Norge, hvor direkte språk, praktisk arbeid og evnen til å tåle ubehag er grunnleggende forutsetninger, ikke idealer. Denne kritikken kulminerer i en nådeløs beskrivelse av studiemiljøet ved NHH, fremstilt som en forsamling studenter så ensartede i uttrykk, ambisjoner og språk at individuell tenkning fremstår som et avvik. Studentene beskrives som ensartede i uttrykk og språk, fanget i et kappløp om praksisplasser og korrekt fremtoning, der meninger poleres til det ugjenkjennelige. Resultatet er et miljø mer opptatt av å fremstå vellykket enn av faktisk innhold.

YTRE SANDVIKEN

Les mer og meld interesse

Nå begynner et nytt kapittel på Hegreneset! Hegreneset vekkes til live 8 min

1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0

20 min

No rd ne s

Bergen sentrum

Når mørket faller på, ser du igjen lys og liv i den ikoniske siloen på Hegreneset. Det markerer starten på en større forvandling av det flotte neset, med hele 900 meter sjølinje og utsikt mot fjorden. I tiden som kommer skal det bygges 560 nye hjem mellom sjø og fjell. Samtidig utvikles området med en lang sjøpromenade med soldekk og badeanlegg, et hyggelig torg med servering, en stor og frodig park, og historiske bygg som får nytt liv. Resultatet blir et område der alt er lagt til rette for ekte opplevelser, året rundt, for både små og store.

12

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

Norge i verdenstoppen på bistand – Det finnes knapt kroner i statsbudsjettet som gir større effekt

FOTO: MORTEN BRAKESTAD/STORTINGET

Lille Norge er med god margin landet i verden som bruker mest på bistand per innbygger. I panelsamtalen Bistand i en urolig verden forklarer utviklingsminister Åsmund Aukrust (AP) hvorfor bistand er både riktig og viktig. Conrad Sveinsbø, Marie Kolnes & Ane Øvrelid Solås

Frokostmøtet ble holdt på Kvarteret i regi av Studentersamfunnet, og gikk inn på temaene internasjonal støtte, samt hvordan Norge skulle best fordele sine bistandsmidler. Aukrust er klar på hvorfor nordmenn, og da spesielt norske studenter, burde verdsette internasjonal bistand. – Det er noe jeg tror nordmenn gjør, og da spesielt studenter. De bryr seg veldig om hva som skjer der ute i verden, og mer i dag enn kanskje noen gang før. Det er noe jeg har merket de siste årene med den enorme støtten fra det norske folk for krigen i Ukraina. De dagene vi satt i 2022 og så på TV døgnet rundt og så tanksene kjøre inn mot Kyiv, og følte dette var noe mer urettferdig og grotesk enn vi noen gang hadde klart å se for oss skje midt i Europa, sier Aukrust til K7 Bulletin. Ifølge regjeringen har Norge gitt 142 milliarder kroner i bistand til Ukraina siden Russland startet en. Av dette gikk 105 milliarder militær støtte, mens 37 milliarder gikk til sivil støtte. – Nå er det veldig mye som står på spill. Nå er det virkelig alvor der ute, som påvirker oss direkte her hjemme i Norge. Derfor er det så viktig at vi gjør det vi kan for å engasjere oss, understreker utviklingsministeren.. Angående den økte geopolitiske usikkerheten i verden, forklarer Aukrust hvorfor folk føler seg pessemistiske om fremtiden til Europa.

– Når ting er veldig vanskelig, er det viktig å ikke tenke at “ingenting nytter”, “alt er mislykka”. Da må vi heller tenke, “hva kan fungere?”, “Hva kan min rolle oppe i dette være?”. Det er i hvert fall det jeg tenker i min jobb, og det tror jeg egentlig også at veldig mange nordmenn gjør, sier han. Som sitt budskap sier Aukrust at det trolig nytter å engasjere seg, til tross for alle vanskelighetene og alt kaoset i verden, spesielt ved å benytte den positive påvirkningen bistandsmidlene våre kan ha. Sløsing av penger? Vi spurte også statsrådet angående skepsis rundt hvor vidt ressursene Norge gir til bistand faktisk har en reell effekt, og ikke havner i feil hender eller blir “sløst bort”. Ministeren understreker at det er veldig viktig å passe på at man får mest mulig nytte ut av hver bistandskrone, og at det er bra at flere stiller kritiske spørsmål. Han er også klar på at bistand har god effekt. – Bistand er ikke sløsing, tvert imot finnes det knapt kroner i statsbudsjettet som gir større effekt ved å hjelpe millioner av mennesker, enten om de hjelper med å ta vare på en regelstyrt verden, lindrer krigskatastrofer eller vaksinerer verdens barn. Bistand gir en enorm effekt, sier han. – Men vi bør likevel hele tiden stille oss spørsmålet om vi faktisk får mest mulig

ut av det. Så dette er gode spørsmål, som har gjort at vi har satt i gang et arbeid nå, for å se på hvordan vi kan gjøre bistand enda mer effektivt. Vi bruker bare partnere som vi har veldig stor tillit til, så vi har veldig god kontroll på hvor midlene går til, som er kjempeviktig når det er snakk om fellesskapets ressurser, fortsetter han.

få til ting på en bedre måte. Over til noe mer muntert – De siste årene har det knapt vært en minister som har snakket med Bulle uten å si hvilken drink de føler de er. Det samme gjelder utviklingsministeren. – Jeg er en god gammeldags Hansa-øl. Det er “go-to”.

Et Vendepunkt? Aukrust lanserte tidligere i år Prosjekt Vendepunkt, et prosjekt som skal utjevne forskjeller på tvers av landegrenser med formål om å forebygge globale spenninger. Ved Stortingets vårsesjon i 2027 skal prosjektet formuleres i en stortingsmelding. Denne vil inkludere en helhetlig norsk utviklingspolitikk med tydelige prioriteringer. I panelsamtalen kommer det frem at utviklingspolitikken i Prosjekt Vendepunkt vil innebære harde prioriteringer, som vil være smertefulle. Ved spørsmål fra K7 Bulletin om hvem som blir berørt av prioriteringene svarer utviklingsministeren: – Vi kan ikke late som at prosjektet ikke har noen nedsider. Om vi skal gjøre noen tøffe prioriteringer betyr det at det er noen som blir nedprioritert. Det betyr ikke at de er mindre viktige. Det betyr at vi må tenke på hvordan vi skal bruke våre ressurser på best mulig måte. Det å gjøre tøffe prioriteringer får konsekvenser, men formålet er at vi skal få til mer og at vi skal

ENGLISH SUMMARY Norway is the world’s largest donor of foreign aid per capita. At a panel discussion hosted by Studentersamfunnet, Minister of International Development Åsmund Aukrust argued that few items in the national budget create greater impact. He highlighted strong public support for Ukraine, noting that Norway has provided 142 billion NOK since 2022 in military and civilian assistance. Addressing concerns about waste, Aukrust stressed that aid is carefully monitored and delivers significant results in humanitarian relief and global stability. He also introduced “Project Vendepunkt,” aimed at reducing global inequalities through clearer priorities, even if it requires difficult trade offs.

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

13

Martin Bech Holte om Stoltenbergs skattelotteri: – Et tapt tiår hvor vi tror vi tester ting

FOTO: HELGE SKODVIN V/ NHH

Martin Bech Holte er nå aktuell med bestselgeren Alternativt Statsbudsjett og dens fem foreslåtte prosjekter som bygger videre på hans løsninger fra Landet som ble for rikt. Anne Sofie Dugstad & Magnus Dahl

Som en del av opplegget i SAM3 makroøkonomi, holdt Bech Holte, samfunnsøkonom og tidligere partner i McKinsey, en gjesteforelesning sammen med tidligere rektor Øystein Thøgersen. Skatteeksperimentet Bech Holte har ikke mye til overs for Stoltenbergs skatteeksperiment: – Jeg tror det blir et tapt tiår hvor vi tror vi tester ting. Det er mange fasetter ved eksperimentet som er litt vanskelige å forstå, ved at adferd påvirkes på andre måter enn ventet. Forsøket er ikke kraftfullt nok til å påvirke hele samfunnskulturen vår, og gjemmes nesten bort i skattekortet. Vi kan derimot lære mye fra Sverige som har jobbet med slike tiltak i 20 år på samfunnsnivå. Han avslutter med at NHH-studenter ofte ender utenom intervallet som gir skattefradrag tidlig i karrieren, og at forsøket burde virke på de aller fleste lønninger for å gi en forståelig effekt. Det utenrikspolitiske Bech Holte er tydelig på at Donald J. Trump gjør det vanskeligere å bruke nok tid på problemstillingene han skriver om i sine bøker. Samtidig mener han at mye positivt har skjedd, som bedre holdning til subsidier, mer motivasjon for å få innvandrere ut i arbeidslivet og mer snakk

om arbeidslinjen. – Er det viktigere for Norge med EU-samarbeid nå enn for et år siden? – Det er flere elementer av EU vi må tenke over. Det ene er hvilken rolle EU skal spille i Norges sikkerhetspolitikk. Det andre er reguleringer vi allerede får gjennom EØS, og handelsmurene EU setter opp på tross av EØS. Hvis vi skal inn i EU må vi som samfunn ha et mål med det, sier Bech Holte. De unge Til tross for økonomisk vekst, er mange unge bekymret for sin økonomiske framtid. Bech Holtes forklaring er at inntekt justert for inflasjon har opplevd en nesten negativ utvikling. Ifølge ham var det mye lettere å etablere seg og få barn tidligere da han gikk ut av NHH. – Kan andelen unge uføre reduseres dersom flere unge tar høyere utdanning? – Helt klart! Trygg trafikk har et mål om null døde i trafikken. Men vi bør også ha mål som at alle fullfører ungdomsskolen, null frafall fra videregående skole og null unge uføre. Nærmest alle mennesker i samfunnet kan delta. Neuralinks første pasient fikk et implantat i hjernen slik at han fikk full tilgang til en datamaskin, kunne utdanne seg og gå i arbeid, forteller Bech Holte. Arbeidslivet er ofte diskriminerende

ovenfor funksjonshemmede, og Bech Holte mener det må jobbes med det. Han mener også mange arbeidsgivere er villige til å skape en kultur rundt inkludering, spesielt med teknologisk utvikling som f.eks Neuralink. Innovasjon og produktivitet Når det kommer til innovasjonsevnen på NHH generelt, mener Bech Holte at det må legges opp til at man utfordres til å grave dypere under forelesninger. En kultur hvor man stiller spørsmål, utfordrer og utforsker, er viktig. – Hvordan kan studenter bidra til innovasjon? – Alt som har forandret verden de siste 30 årene kommer fra uredde og kanskje litt naive studenter. Vi trenger et samfunn der de får nok kapital til å følge opp sine ideer. Vi har en fin kultur for kreativitet i Norge, som skal bevares og bygges videre på, mener Bech Holte. I forelesningen nevnte han at han hadde noen triks for å være produktiv, som deles med K7 Bulletin. Det soleklart viktigste er å holde på med det som er motiverende. For det kjedelige gjelder det å etablere en rytme hvor det settes av tid til det, samt å være bestemt på at det skal gjøres, og å love andre at man skal ha gjort noe innenfor en frist.

ENGLISH SUMMARY As part of the SAM3 macroeconomics course at NHH, economist and former McKinsey partner Bech Holte gave a guest lecture with former rector Øystein Thøgersen. Holte criticized Stoltenberg’s tax experiment, warning it could become a lost decade of limited policy impact. He argued the reform is too weak to meaningfully change behavior and suggested Norway should learn from Sweden’s longer experience. He also noted that many NHH graduates may not benefit from the proposed tax deductions early in their careers. Holte discussed foreign policy and the EU, stressing that Norway must clarify its goals if considering deeper integration. Addressing young people’s concerns about the future, he linked pessimism to weak real income growth and emphasized inclusion, innovation, and student driven entrepreneurship as key to long term productivity and growth.

A4 poster 02.pdf

14

2

18.02.2026

11:30

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

EKSKLUSIV FAST STUDENTRABATT! C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

25% PÅ TAKEAWAY (hele uken) Bruk kodeord NHHS25 i kassen før du betaler

25% I RESTAURANT Søndag–torsdag frem til kl. 16.00.

(Solheimsviken: gjelder alle åpningstider)

Foretrekker du CashPoints? Bruk koden NHHS30 & få 30% Sumo CashPoints i stedet! Rabatten gjelder ikke på helligdager & kan ikke kombineres med andre tilbud. Husk gyldig studentbevis.

som medlem av NHHS får du

-25% rabatt hos Sumo!

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

ØKONOMI

15

Det beste bachelorfaget på NHH Som du sikkert har lagt merke til, er foreleserne på NHH svært opptatt av at studentene gir en vurdering av kurset. I emnevalueringen svarer studentene blant annet på spørsmålet: «Totalt sett, hvor fornøyd er du med dette emnet?», der de gir en score fra 1 til 5. K7 Bulletin har fått innsyn i de ferskeste kursvurderingene for de obligatoriske BØA-emnene i 2025. Peder Horgen & Einar Storvestre

Nykommeren som tok tronen På toppen av listen finner vi SAM1A – Etikk, økonomi og bærekraft, med 4,5/5. Emnet er en sammenslåing av SAM1 og IKE1 – og representerer et ganske brutalt sceneskifte for SAM1-universet. For bare få semestre siden lå SAM1 helt nede på 2,6 (H23), og ble stående som et slags referansepunkt for hva studenter på NHH ikke ønsket seg. At etterfølgeren nå topper listen, kan virke som en overraskelse. At Alexander Cappelen står som kursansvarlig, er heller ikke en ubetydelig detalj i studentkorridorene En solid pallplass – og et kjent ansikt På andreplass finner vi SAM2 – Mikroøkonomi, med 4,2/5. SAM2 er ofte høyt oppe, og har vært et av de mest robuste obligatoriske emnene i evalueringene over tid. Foreleser Kjetil Bjorvatn har dessuten vært blant underviserne som jevnlig trekkes frem av studentene, og ble også premiert med bronsesvampen i nyere tid (bachelorstudentenes egen pris for undervisningsinnsats). Delt tredjeplass På tredjeplass finner vi en delt bronsemedalje: BED5 og MET1, begge med 4,1/5. BED5 sin plassering er nesten blitt en tradisjon. Undervisningen er veldig rettet mot at studenter skal være forberedt på eksamen, noe studenter virker å verdsette. MET1 er mer interessant. Emnet har i perioder hatt en svakere trend. På tredjeplass, med delt bronsemedalje, har vi BED5 og MET1, begge med 4,1/5. BED5 holder seg oppe på pallen også i 2025, mens MET1 har snudd en tidligere svak trend. Noe gjør Jan Ubøe riktig. I 2025 scorer det altså høyt, og mye tyder på at formidlingen har blitt bedre, eller at studentene opplever mer støtte i læringsløpet. Rett utenfor pallplassering finner vi MET4, som har fått 4,0/5 av studentmassen. I desember vant Geir Drage Berentsen, som underviser i faget, Bronsesvampen. Prisen deles ut som en påskjønnelse til forelesere som i studentenes øyne har gjort en ekstraordinær god innsats i undervisningen på bachelorstudiet. Det er tredje gangen Berentsen har mottatt prisen. Tung start Selv om det best rangerte faget er en nykommer, er de to dårligst rangerte fagene også nyintroduserte emner på bachelorgraden. I bunnen finner vi de nye fagene SAM4A, Anvendt økonomi og RET1A – Rettslære for økonomer, som begge har fått slaktrespons av studentmassen med 3,0/5. ENGLISH SUMMARY SAM1A Ethics, Economics and Sustainability tops NHH’s course evaluations with 4.5 out of 5, marking a major turnaround from its predecessor SAM1, which previously scored as low as 2.6. Led by Alexander Cappelen, the redesigned course represents a significant shift. SAM2 Microeconomics ranks second with 4.2 and remains a consistent favorite, with lecturer Kjetil Bjorvatn widely praised. BED5 and MET1 share third place at 4.1, with MET1 showing notable improvement. Just outside the podium is MET4 with 4.0. At the bottom are the newly introduced SAM4A and RET1A, both scoring 3.0.

16

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

Fra NHH til arbeidslivet: Hvor ligger mismatchen?

FOTO: VARDE SOLUTIONS

På NHH finnes det modeller for det aller meste, med optimale løsninger og to streker under svaret. Vi har snakket med tidligere NHH-studenter i ulike bransjer og spurt: Finnes det egentlig en mismatch mellom det vi lærer i vårt eget univers ute i Sandviken og det som møter oss ute i arbeidslivet? Knut Kristian Dave

Rasjonelle modeller i virkeligheten Jonas P. Ludvigsen gikk ut fra NHH som siviløkonom i 2021. I dag jobber han som sekretariatsleder i Venstre, og har erfaring som politisk rådgiver i samme parti. Han er tydelig på at NHH har gitt ham en solid faglig plattform. – Åpenbart er det mye som matcher. Man får en god teoretisk base, sier Ludvigsen. Likevel opplevde han et tydelig sprang da han kom ut i jobb. – De fleste fagene på NHH tar utgangspunkt i rasjonelle aktører og optimale løsninger. I den virkelige verden finnes det som regel verken rasjonelle aktører eller optimale løsninger. På studiet finnes det ofte en modell å vise til. I arbeidslivet er det sjelden så enkelt. – Folk kan bli stående på sitt, selv om tallene sier noe annet. Samtidig har han hatt stor nytte av økonomiforståelsen, særlig i møte med andre politikere. – Det er lett å la seg rive med når folk

snakker i store ord om hvor bra alt skal bli. Men du kan ikke bruke den samme kronen to ganger. Bakgrunnen fra NHH gjør det lettere å bygge argumentasjon som holder vann, også når den blir sett på av byråkrater og etater. Med andre ord er ikke teoriene bak modellene feil, det handler mer om at virkeligheten ikke alltid følger forutsetningene bak modellene.

FOTO: PRIVAT

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

Etikk og konsekvenser I tråd med nyhetsbildet de siste ukene kommer samtalen også inn på etikk. Jonas peker på dette som en viktig del av overgangen fra studie til jobb. – Det er bare å åpne Dagens Næringsliv. Du finner masse aktuelle dilemmaer for økonomer hver eneste uke. Han etterlyser ikke nødvendigvis flere isolerte etikkfag, men at etiske vurderinger integreres tydeligere i de tradisjonelle fagene. – I finansregnskap kan du få en svart bunnlinje og si at bedriften går med overskudd. Men hva betyr det? Men hva betyr det egentlig? Hva hvis det er et petroleumsselskap? Hva betyr det overskuddet for resten av samfunnet? For ham handler mismatchen om å løfte blikket fra riktig svar til konsekvensene av det. Kunsten å presentere Jostein Knutsen gikk ut av NHH i fjor med major i Business Analysis and Performance Management og jobber i dag som konsulent i Inventura, et av Norges største innen innkjøp og anskaffelser. Knutsen opplever ikke at teorien er feil, men at studiehverdagen kunne speilet arbeidshverdagen bedre. – Jeg hadde nesten ingen presentasjoner i løpet av studiet. I dag presenterer han kontinuerlig: korte gjennomganger, anbefalinger og vurderinger. Selve treningen i å stå foran andre er avgjørende, mener han. – Bare det å måtte stå foran folk gjør at du skjerper deg. Flere småcaser og korte presentasjoner hadde vært nyttig, sier

FOTO: PRIVAT

17

han. I jobben med offentlige anskaffelser har han først og fremst fått bruk for det grunnleggende. – Det er egentlig basic mikroøkonomi jeg bruker mest. Han trekker frem et eksempel: Et bygg skal få nytt tak. Entreprenørene konkurrerer om oppdraget, men alle må kjøpe materialet fra samme underleverandør. – Da sitter plutselig underleverandøren med monopolmakt. Hvis du ikke har den forståelsen på forhånd, kan du bli overrasket over prisnivået. På spørsmålet om rasjonalitet er han delvis enig med Ludvigsen, men nyanserer: – Jeg tror ikke nødvendigvis folk er irrasjonelle. Men de velger ofte det som er komfortabelt. Sånn har man alltid gjort det, og da fortsetter man gjerne sånn.

FOTO: PRIVAT

Social skills og 80/20 Erik Toftaker gikk ut med bachelor fra NHH i 2023, og tok deretter en mastergrad ved prestisjetunge Oxford. Han har erfaring fra blant annet Goldman Sachs, BCG og nå som intern i Blackstone. I arbeidslivet jobber han med alt fra matematikere til fysikere. – Næringslivet handler mer om hvor raskt du kan sette deg inn i noe nytt. Den generelle evnen til å lære og studere ting trumfer hva du har lært fra før, og hvilke fag man har tatt spiller ikke den store rollen. Det tror jeg kanskje er en mismatch i forhold til hva folk forventer, mener Toftaker. Erik peker særlig på det han kaller for “social skills” som den største forskjellen fra studenthverdagen på NHH. – Social skills er veldig viktig i arbeidslivet. Jeg jobber i team hele tiden. Evnen til å forholde seg til og omgås andre er avgjørende. Jeg tenker dette kan være en stor kontrast til eksamensperioden på NHH og det å være i lesesalsmodus, hvor mange går inn i sin egen lille boble. Avslutningsvis peker Toftaker på spennet mellom effektivitet og kompleksitet. – Vi har flere løpende prosjekter med tighte deadlines. 80:20-regelen gjelder ofte. Enkle løsninger er ofte de beste, og som regel vinner effektivitet over kompleksitet. De virkelig tunge modellene fra finans brukes mer sjelden. De tre tidligere studentene er enige om at NHH har gitt dem et solid faglig fundament og et klart fortrinn i arbeidslivet. Mismatchen handler derfor ikke om feil teori, men kanskje mer om kontekst. Studiet trener oss på å finne optimale

løsninger innenfor tydelige rammer. Arbeidslivet handler oftere om samarbeid, usikkerhet, tidsfrister og løsninger som fungerer i praksis. Modellene er ryddige og rasjonelle, det er sjelden arbeidslivet. ENGLISH SUMMARY An article examines whether there is a mismatch between what NHH students learn and what they face in working life. Alumni from politics, consulting, and finance agree that NHH provides a strong theoretical foundation, but reality is often less rational and more complex than classroom models suggest. Jonas P. Ludvigsen, now in politics, notes that decisions rarely follow optimal models and stresses the importance of understanding real world consequences and ethical considerations. Consultant Jostein Knutsen highlights limited presentation training at NHH and calls for more practical cases and communication practice. Erik Toftaker, with experience from leading international firms, emphasizes adaptability, teamwork, and efficiency over complex models. Overall, the mismatch lies not in flawed theory, but in context, uncertainty, and practical execution.

18

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

Dette er snittet til NHH-studentene Internships her og utveksling der. Kantinesnittet spøker i gangene til Norges Handelshøyskole. Men Bulle er ett steg i forveien. Vi har skaffet innsyn i det faktiske karaktersnittet til NHH-studentene. Alexander Banik, Jakob Berg & Oskar Bondkall

Statistikken vi har fått tilgang til, viser at karaktersnittet blant NHH-studenter har stabilisert seg de siste årene. Det er høyest på masternivå, der ni av ti har Aeller B-snitt. På bachelornivå gjelder det samme for sju av ti. – Studentene våre rekrutteres blant de beste i landet, og det bør gjenspeiles i karakterene, sier prorektor for utdanning ved NHH, Steffen Juranek. Karakterfordeling på vitnemål fra 2024 Av de 439 studentene som ble ferdig med bachelorgraden i 2024, hadde bare 40 stykk A-snitt, tilsvarende over 4,5 i snitt. 287 av de, som er den betydelig største gruppen, hadde B-snitt, 108 hadde C-snitt, og 4 hadde D-snitt, som tilsvarer under 2,5 i snitt. Hos masterstudentene var fordelingen litt greiere. Av 651 masterstudenter hadde 151 A-snitt, 429 hadde B-snitt og 51 hadde C-snitt. Gjennomsnittlig karaktersnitt på NHH-vitnemål Siden 2012 har gjennomsnittskarakteren økt på både bachelor- og masterprogrammet. I 2024 var snittet 4,13 på master og 3,84 på bachelor, der 5 er høy-

est mulige karakter. I 2012 var tallene henholdsvis 4,03 og 3,52. Veksten har imidlertid dabbet av siden 2021, fra grafen ser vi en utjevning de siste årene. Analyserer utviklingen Etter flere år med markant økning har utviklingen jevnet seg ut de siste årene. Prorektor for utdanning ved NHH, Steffen Juranek, avviser at NHH har økt en “eksamensrente” for å dempe “karakterinflasjonen”. – Har dere tiltak/retningslinjer for å ha karaktersnittet på et spesifikt nivå? – Nei, våre retningslinjer er karakterdefinisjonene. Vi har imidlertid et fokus på fordelingen og analyserer utviklingen. Studentene våre rekrutteres blant de beste i landet, og det bør gjenspeiles i karakterene. Samtidig er det også et kvalitetssikringsperspektiv, og vi følger derfor utviklingen nøye, sier Juranek i en e-post til K7 Bulletin. Monsterutviklingen til KI de siste årene har også sendt sjokkbølger gjennom den akademiske verdenen. Likevel har det tilsynelatende ikke hatt en synlig påvirkning på gjennomsnittskarakteren. – Har vurderingsformene endret seg på en måte som påvirker karakterfordeling (flere hjemmeksamener, mappe, gruppe,

AI-støtte)? – De siste to årene har vi faktisk gått fra hjemmeeksamen til mer skoleeksamen som en respons på fremveksten av KI. Denne utviklingen har ikke ført til noen stor endring i karaktersnittet, men programlederne våre følger med på og analyserer utviklingen, sier prorektoren. NHH-karakterer som signal i arbeidslivet Selv om NHH-studenter i stor grad sikrer seg jobb før endt studie, aktualiserer karakterutviklingen ved skolen spørsmålet om hvor mye karakterene faktisk betyr når arbeidsgivere skal skille mellom kandidater. – Hvis snittet forblir stabilt høyt, hva gjør det med signalet en NHH-karakter gir i arbeidslivet? – Vårt viktigste oppdrag er å utdanne kandidater med verdifull og gjenkjennelig kunnskap, kompetanse og ferdigheter, der graden fra NHH fungerer som et kvalitetsstempel. Karaktersnittet i MØA har økt svakt de siste ti årene. Dette er, som nevnt over, en utvikling vi følger nøye med på. For mye fokus på karakterer Debatten om karakterpress blant student-

er er ikke ny. Tidligere har også NHHledelsen selv problematisert hvordan karakterer vektlegges av studentene. – Tidligere prorektor Stig Tenold har tidligere uttalt at det blant studenter er for mye fokus på karakterer og for lite fokus på “karakter”. Er du enig i det? – Jeg tror det var en “spisset” kommentar som skulle beskrive et for sterkt fokus på karakterer. Når tallene/karakterene får for stor betydning, kan selve læringen komme i andre rekke. Fra et pedagogisk ståsted ville jeg foretrukket et mer læringsorientert perspektiv. Samtidig peker mange studenter på at karakterer i praksis er avgjørende for muligheter underveis i studiet. – Er det ikke rasjonelt at studenter blir karakterorienterte når utveksling, internships og enkelte jobber er sterkt karakterdrevne? – Det er definitivt forståelig på kort sikt. Det jeg argumenterer for, er imidlertid et mer langsiktig perspektiv. Studier og læring ved NHH har et langt lengre tidshorisont enn utvekslingsoppholdet ditt eller det neste internshipet. Jeg er overbevist om at mindre karakterfokus er mer i tråd med et slikt langsiktig perspektiv. Samtidig er det åpenbart en balansegang.

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

Karakterer Bachelor 2024

287 108

40

4

Karakterer Master 2024

429 151

51

19

Et nytt nabolag vokser frem

88 nye leiligheter på bryggekanten kommer snart for salg! På Kullkaien kommer 88 nye selveierleiligheter fra 35 til 118 kvm. Alle leiligheter får privat balkong, takterrasse, markterrasse eller hage, med fokus på mest mulig utsikt til sjøen. Det blir store vindusater, gode planløsninger og kvaliteter. Her nner du balansen mellom puls og ro, tett på sjøen, byfjellene og byen. Langs sjøpromenaden får man mulighet for bading, rekreasjon og daglige spaserturer. Eller hva med en morgentur i kajakk før dagen starter?

Meld din interesse nå eller kontakt megler for å motta informasjon først! Tina Elise Beisland Direktør Bergen / Nybygg E: tb@emvest.no / T: 99 44 05 88

kullkaien.no

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

21

Varsel mot Thorburn etter krangel i Høyblokka

NHH-PROFESSOR KARIN S. THORBURN ER EN AV DE HØYEST ANERKJENTE PROFESSORENE I NORGE. HUN ER OGSÅ PROFESSOR VED DET PRESTISJEFULLE WHARTON SCHOOL VED UNIVERSITY OF PENNSYLVANIA. FOTO: HALVOR GRØSTAD.

Det som startet som en konstruktiv diskusjon om et omstridt tema, er endt opp som en varslingssak mot en av NHHs mest profilerte professorer. Halvor Grøstad

Lesere av Dagens Næringsliv har de seneste månedene vært vitne til en lang rekke debattinnlegg for og mot formuesskatt, publisert av anerkjente NHH-professorer. På den ene siden har professor Karin Thorburn og førsteamanuensis Jøril Mæland ved institutt for finans diskutert hvordan formuesskatt øker risikoen og svekker investeringsvilje. Professorene Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup ved instituttet for foretaksøkonomi har argumentert for det motsatte Men det som startet som konstruktive diskusjoner og debater om et omstridt tema, er nå blitt til en varslingssak. Det etter at Schjelderup og Bjerksund har sendt inn varsel mot Thorburn og Mæland, skriver Dagens Næringsliv. Varselet skal ha blitt sendt samtidig som innlegget «Brudd på vitenskapelige normer» ble skrevet i september. Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Geir Mikalsen ved NHH bekrefter til avisen at det foreligger en varslingssak tilknyttet til ansatte ved de aktuelle instituttene. Saksdokumentene er imidlertid unntatt offentligheten. – Vi registrerer at det foreligger en sak til behandling hos arbeidsgiver. Slik vi oppfatter det, gjelder den vår deltagelse i

den offentlige fagdebatten. Våre ytringer har vært rettet mot faglige vurderinger av modeller og analyser. Vi ønsker å bidra konstruktivt til en ryddig prosess, sier Thorburn til DN. Hverken Schjelderup eller Bjerksund, ei heller Mæland, ønsker å kommentere saken ovenfor DN. Omstridt modell Bakgrunnen for den aktuelle konflikten er debattinnlegget «Skatteforskning uten bakkekontakt – bagatelliserer formuesskatten» fra 24. august, hvor Thorburn og Mæland blant annet kritiserer en teorietisk modell utviklet av Bjerksund og Schjelderup i en forskningsartikkel vvvpublisert i tidsskriftet International Tax and Public Finance i 2022. De skriver i innlegget at modellen er «irrelevant» og «uten bakkekontakt». Kritikken gjentas i innlegget «Seiglivede myter om formuesskatt» fra 29. august, signert Thorburn og Mæland, samt finansprofessorene Thore Johnsen og Terje Lensberg. Her argumenterer kvartetten for at modellen har skapt feilaktig datagrunnlag da den baserer seg på svake forutsetninger, blant annet en alt for lav skattesats.

Dette fikk Bjerksund og Schjelderup til å skrive innlegget «Brudd på vitenskapelige normer» 2. september og samtidig sende inn varsel om kollegene. I innlegget gjennomgår dem det teoretiske grunnlaget som gjør at modellen deres holder mål, og hvordan den gjennom å være publisert i et anerkjent tidsskriv er blitt kvalitetssikret. De påpeker at kvartetten har hatt masse tid til å tilbakevise modellen eller utvikle en bedre. Samtidig trekker de frem at Johnsen og Lensberg gjenbruker over ti år gamle argumenter som tidligere har blitt tilbakevist. «Vi mener at dette er brudd på normale vitenskapelige normer. Når de ikke publiserer sine resonnementer i de former som faget krever, unndrar de seg den kvalitetssikringen som all sunn akademisk diskusjon hviler på. Vi ser ingen grunn til å delta i en videre debatt om formuesskatten på et slikt grunnlag», avsluttet duoen innlegget med. Det siste punktet ble imidlertid fort glemt, og innleggene for og mot formueskatt har fortsatt helt frem til nå, med mer enn et tosifret antall debattinnlegg sendt fra Høyblokka til DNs kontorer.

ENGLISH SUMMARY Readers of Dagens Næringsliv have in recent months followed a heated debate among NHH professors over Norway’s wealth tax. Finance professors Karin Thorburn and Jøril Mæland argue that the tax increases risk and weakens investment incentives, while Petter Bjerksund and Guttorm Schjelderup defend the opposite view. The dispute has escalated into a formal whistleblowing case after Bjerksund and Schjelderup reportedly filed a complaint, claiming their colleagues’ public criticism of a 2022 theoretical model breaches scientific norms. NHH has confirmed the case is under review, though documents remain confidential. Meanwhile, the public debate in DN continues with numerous opinion pieces and growing attention from the academic community.

22

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

Er veien til MRR lukket for jurister fra UiB?

FOTO: ANDRÉ G. KVALVÅGNES

Norges handelshøyskole (NHH) har lenge tilbudt master i regnskap og revisjon (MRR) som et ettårig løp for rettsvitere. Nylige endringer i opptakskravene for dette programmet samt endringer i UiBs integrerte master i rettsvitenskap har nå gjort veien mye tøffere for jurister som ønsker å ta MRR på NHH. Jonas Stockkamp

Tidligere kunne man kvalifisere seg ved å ta to emner ved UiB (foretaksrett og skatte- og avgiftsrett), samt 15 studiepoeng innen bedriftsøkonomi på bachelornivå. NHHs nye opptakskrav krever nå 5 studiepoeng innen hhv. bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi og metode. UiB på sin side har redusert omfanget av masteroppgaven i rettsvitenskap fra 30 til 20 studiepoeng. Dette til fordel for det nye faget Juridiske Metoder på 10 studiepoeng. NHHs krav om masteroppgave på 30 studiepoeng oppfylles dermed ikke Må legge regnskapsdrømmen på hylla K7 Bulletin har snakket med jusstudenten Olav Blixøen. På grunn av det økende presset i arbeidsmarkedet planla han å

hoppe rett over på det ettårige MRR-programmet til NHH så snart han var fullverdig jurist. - Planen med å ta MRR var å bli mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Konkurransen om de gode jobbene er beinhard, så jeg tenkte at det å forstå både juss, regnskap og revisjon ville gjøre det lettere å skille seg ut - særlig med en master fra en anerkjent skole, forteller han. Blixøen satte planen sin ut i livet etter tett dialog med både opptaksavdelingen og karriereveiledningen ved NHH, og fikk godkjent et studieløp med spesifikke fag som skulle gjøre ham klar for opptak høsten 2026. Rådet var å ta fagene Bed 2 og Bed 3 ved NHH i tillegg til skatte- og avgiftsrett ved UiB. Til tross for den løpende kontakten ble

han ikke direkte varslet om de kommende endringene i opptakskravene. Da NHH skjerpet kravene til forkunnskaper og UiB samtidig reduserte masteroppgavens omfang, ble den godkjente planen brått umulig å gjennomføre. Det gjorde Blixøens tidligere innsats med å ta ekstra fag ved NHH forgjeves. Programleder for MRR Kjell Ove Røsok forklarer at endringene var nødvendige for å ettergå EUs revisjonsdirektiv som regulerer innholdet i revisorutdanningen. Mye av dette innholdet dekkes av MRR, men noe dekkes gjennom forkunnskaper som er en del av opptakskravene til MRR. - Formuleringen i de tidligere opptaksreglene gjorde det mulig å kvalifisere uten å ha for eksempel matematikk og statistikk på universitetsnivå, noe som

revisjonsdirektivet krever. Vi måtte derfor justere kravene for å sikre samsvar med direktivet, forklarer Røsok. Kommuniserte ulike opptakskrav Da K7 Bulletin snakket med Blixøen lå både de gamle og nye opptakskravene til NHH ute på ulike deler av skolens nettsider. Samtidig fikk e-postene han mottok fra opptakskontoret det til å virke som om han trengte langt flere fag enn hva som faktisk var nødvendig. Blant annet fikk en e-post det til å virke som han trengte seks ulike fag tilsvarende 45 studiepoeng. - Det har blitt mye mer krevende å komme inn, og dette gjør at jeg ikke kommer inn til høsten. Det virket som jeg måtte ta seks fag på rundt 45 studiepoeng dette semesteret i tillegg til å skrive masterop-

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

23

DEKAN VED DET JURIDISKE FAKULTETET VED UIB, SIGRID ESKELAND SCHÜTZ. FOTO: ANDRÉ G. KVALVÅGNES

FOTO: JONAS STOKKHAMP

ENGLISH SUMMARY Recent changes to admission requirements at NHH and curriculum reforms at the University of Bergen have made it significantly harder for UiB law graduates to enter NHH’s one year Master in Accounting and Auditing program. pgave, noe som rett og slett ikke går. Reduksjonen i masterpoeng ved UiB ser også ut til å ødelegge muligheten min til opptak, så NHH-drømmen gikk dessverre i vasken på grunn av disse uforutsigbare opptakskravene. Blixøen presiserer likevel at det ikke er synd på han. - Jeg er svært privilegert som får ta en gratis utdanning, men det er likevel kjipt at NHH-drømmen gikk i vasken på grunn av uforutsigbare opptakskrav. Røsok presiserer at totalkravet fremdeles er 15 studiepoeng dersom man finner kurs med riktig omfang ved andre institusjoner. Han reagerer også på logikken bak UiBs endringer. - Jeg har skjønt at masteren på UiB er en femårig integrert master, og da sier loven at det er nok med 20 studiepoeng. For en toårig master er kravet 30 poeng. Jeg

synes det er litt rart at kravet til masteroppgaven er mindre når masteren er mer omfattende, men det er det lovverket vi må forholde oss til. Videre opptak ble ikke tatt hensyn til Sigrid Schütz, dekan ved det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen, forsvarer reduksjonen av masteroppgaven for å lage plass til det nye faget. Hun sier endringene var nødvendige for å styrke kvalitet og variasjon i masteroppgaver ved fakultetet. - Fakultetet har lenge ønsket å styrke undervisningstilbudet og arbeide for større faglig fordypning på 4. og 5. studieår. Etter at vi fikk tilsagn om økt økonomisk ramme fra UiB, ble disse ambisjonene realisert. På masterprogrammet i rettsvitenskap har studentene tradisjonelt

først møtt utfordringene ved større juridiske utredninger når de skriver masteroppgaven. De fleste velger klassiske rettsdogmatiske temaer, noe som er naturlig, men som gjør at mange former for juridisk utredningsarbeid ikke blir utøvd på studiet. Schütz vedgår også at virkningene for opptak til MRR-studiet ikke ble vurdert under omleggingen. Hun understreker at fakultetets fokus utelukkende var på å styrke jussutdanningen internt og forberede kandidatene på arbeidsmarkedet som jurister. Samtidig mener hun også at veien til MRR ikke er helt lukket ved UiB. - For å kvalifisere til MRR kan studenter hos oss skrive masteroppgave på 70 poeng gjennom forskerlinjen eller skrive 30-poengs oppgave gjennom Master of Laws-programmet, informerer hun.

NHH now requires specific credits in business, economics, and methodology, while UiB has reduced its law master’s thesis from 30 to 20 credits. As a result, many students no longer meet NHH’s requirement of a 30 credit thesis. Law student Olav Blixøen had planned his studies in consultation with NHH to qualify for admission, but the new rules made his approved path impossible. He criticizes the unpredictability of the changes. Program director Kjell Ove Røsok says the stricter requirements were necessary to comply with EU audit regulations. UiB’s dean states that the reform aimed to strengthen legal education and that alternative paths to qualification still exist.

24

NYHETER

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

Uenighet mellom Kjelleren og UKEN: Risikerer stengte barer

FOTO: OSKAR BONDKALL, FOTO NHHS

UKEN og kjellergruppene står i en konflikt som i verste fall kan ramme studentfestivalen. – Vi jobber for å finne en løsning som fungerer godt for alle involverte, sier partene. Sindre Lund

Kjelleren er forbundet med god drikke og god stemning, men de seneste par ukene har stemningen i underetasjen vært alt annet enn god. Bulle er kjent med at det pågår en konflikt mellom kjellergruppene og UKEN, kort tid før den populære studentfestivalen går av stabelen. Konflikten kan i verste fall ende med å påvirke UKEN-festivalen, som finner sted i mars. Ifølge Bulles kilder blant medlemmer i kjelleren har både de individuelle kjellergruppene og UKEN truet med å holde dørene stengt under og etter arrangementene. Jobber mot løsninger Kjernen i konflikten er fordelingen av overskuddet generert av drikkesalg i kjellerbarene under de mange arrangementene som vil finne sted under festiva-

len, samt bruk av krysselister. UKEN og Kjellerstyret, som består av valgte representanter fra de ulike kjellergruppene, skal flere ganger ha holdt møter og samtaler for å forsøke å finne en løsning. Disse samtalene pågår fremdeles. “Som under tidligere UKEN-er har UKEN en overordnet avtale med alle kjellerrom. Formålet med denne er å sikre tydelige rammer for bardrift og bruk av lokalene under UKEN, slik at vi ivaretar trygg og forsvarlig gjennomføring av arrangementet”, skriver UKEN og Kjellerstyret i en felles uttalelse til Bulle. “Dette er en avtale UKEN og kjellergruppene utformer sammen. Nå jobber vi for å finne en løsning som fungerer godt for alle involverte”, skriver partene videre. Bred misnøye Ifølge flere kilder i kjelleren som Bulle har

snakket med, er det dog betydelig friksjon mellom partene. Dette blant annet ettersom både UKEN og kjellergruppene angivelig har budsjettert for sine respektive forslag i sine budsjetter. Ut ifra hva Bulle har erfart fra kildene i Kjelleren, vil UKEN angivelig ha halvparten av overskuddet fra drikkesalg i kjellerbarene under arrangementene sine. Samtidig vil de også angivelig forby kjellergruppenes medlemmer å betale for egen drikke gjennom krysselister, der drikken gjerne selges til innkjøpspris. Dette har skapt misnøye hos kjellergruppene og deres medlemmer, som er ansvarlig for drift av barene. Ansvarlig redaktør i K7 Bulletin, Oskar Bondkall, er frivillig i UKEN og har ikke hatt redaksjonell innflytelse på denne artikkelen.

ENGLISH SUMMARY A dispute between UKEN and NHH’s basement groups has emerged ahead of the upcoming student festival, potentially affecting bar operations. The conflict centers on how profits from drink sales during festival events should be divided and whether basement members can continue using “krysseliste” to buy drinks at cost price. Sources claim UKEN wants half of the bar profits and to restrict the “krysseliste”, creating dissatisfaction among the basement groups that run the bars. Both parties say they are working to find a solution, but negotiations are still ongoing.

Nyutdannet i 2026? Nå er det ikke lenge til vi legger ut stillingsannonser for nyutdannede. Meld deg på studentnyhetsbrevet vårt, og få stillingene rett i innboksen!

Scan QR-koden og meld deg på!

26

KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

When Italy looks North: Bergen between cinema and cuisine For most Italians, Norway is an idea more than a specific place: fjords, amazing nature, northern lights and calm. Yet one Norwegian city has quietly become a familiar name, almost a pop-culture reference, thanks to a cameo in a box-office phenomenon by one of the most famous Italian comic actors. That city is Bergen Rodolfo Bianchini

In 2016 it slipped into Italy’s collective imagination through Quo vado? (a playful twist on Latin Where am I going?), Checco Zalone’s record breaking comedy. A handful of scenes were filmed on Svalbard, but Bergen is the true star of the Norwegian chapter of the film. Checco Zalone is probably a new name for most readers of this article. However, he is likely the biggest Italian comedian and comic actor of the past few years. The six films in which he has starred have grossed about €300 million, and many of them appear in the list of the ten highest-grossing films in Italy. By now, the release of one of his films is an event in Italy, and no one wants to miss it: suffice it to say that his latest creation, Buen Camino, released in theatres last Christmas, became the highest-grossing film of all time in Italy, beating Avatar. And Quo vado? back in 2016 wasn’t far off either, still sitting today in third place among the highest-grossing films ever in Italy, right behind Avatar. This premise is therefore necessary to understand the impact that films starring him have on the cultural life of the peninsula, and above all to grasp how deeply Bergen has actually entered Italian homes and minds. I don’t want to dwell on the plot of the film, mainly so as not to spoil the pleasure of watching it for you readers.

PHOTO: SKY ITALIA

I will simply say that it tells the story of Checco, a thirty-eight-year-old man from Puglia who embodies many Italian stereotypes, especially the obsession with the “posto fisso”, the “secure job for life.” After a series of misadventures, he ends up in Bergen, forced to deal with the very different, and much more “civil”, Norwegian culture, the darkness and the freezing winters. Bergen appears in many iconic scenes in the central part of the film, and some of the places shown have almost become pilgrimage destinations for the most devoted fans. If you search on social media like TikTok for “Checco Zalone - Bergen,” you can find countless videos of fans filming the exterior of the house where Checco lived, or the Italian restaurant in the city center featured in one of the film’s most iconic sequences. A sudden comeback But now you may be wondering: why write today about a film that came out ten years ago? Because, unexpectedly, two weeks ago Bergen returned once again to Italian living rooms. And this time for a new reason: its cuisine. In fact, Bergen and its fish market were the stars of one of the off-site episodes of the fifteenth season of MasterChef Italia. During these off-site episodes, the contestants are split into two teams and

CHECCO ZALONE IS BY FAR THE MOST FAMOUS MOVIE STAR IN ITALY. PHOTO: VITTORIO ZUNINO CELOTTO / GETTY IMAGES

must cook two courses of a menu for an audience that changes each time. For this episode, the contestants had the chance to cook in the kitchen of the one-Michelin-star restaurant Lysverket, of Norwegian chef Christopher Haatuft, cooking for the chef himself and for a panel made up of Italian and international critics. The theme of the episode was the meeting point between Italian and Norwegian cuisine, which in recent years has been gaining increasing popularity worldwide, as also shown by the growing number of Norwegian restaurants awarded Michelin stars. Even though the episode focused on the culinary challenge, it still managed to

offer a beautiful presentation of the city: many views of the harbor, and above all, of the fish market, where some contestants went shopping to get the ingredients they needed for their dishes. And of course, there was room for jokes about how rainy the city is, as it welcomed the show with the most typical of its weather. Finally, in every off-site episode a creative way is chosen to announce the winning team (normally, the two teams are divided into two colors: red and blue). In this case, one of the judges opened an umbrella in the color of the winning team, just to stay on theme. Bergen, despite its relatively small size, seems to offer countless opportunities, and has therefore rather unexpectedly found itself at the center of two media moments that were quite significant in the Italian landscape in recent years. I can personally add that, before my arrival last summer, most of the people I spoke to about my upcoming departure associated Bergen with Checco Zalone’s film, and with the image of him wearing a Norway jersey and sporting a blonde beard while trying to learn the language. To that, in the Italian collective imagination, the MasterChef episode will now certainly be added too, maybe with the contestants and judges soaked by the rain. And who knows what new opportunities and surprises might await us in the near future, to bring Bergen back to Italy once again.

KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

27

Norsk filmbragd overskygget av historisk Oscar-rekord

Den prestisjefulle filmprisen Academy Award, bedre kjent som Oscar, deles ut 16. mars. Årets utdeling kan bli historisk. Sigve Hofstad

Filmen Sinners har nemlig blitt nominert til hele 16 priser, flere enn noen film tidligere. Dermed er rekorden på 14, tidligere delt av All About Eve (1950), Titanic (1997) og La La Land (2016), slått. Spørsmålet mange nå stiller seg er om Sinners også kan utfordre rekorden for flest Oscar-seire. I dag deles denne av Ben-Hur (1959), Titanic (1997) og The Lord of the Rings: The Return of the King (2003), som alle vant 11 priser hver. Forventningene er skyhøye, men konkurransen er knallhard. Årets Oscar-lineup er blant de sterkeste på lenge, med filmer som One Battle After Another (13 nominasjoner), Frankenstein (9 nominasjoner) og ikke minst norske Affeksjonsverdi (9 nominasjoner). Med Affeksjonsverdi skrives norsk filmhistorie. Aldri før har en norsk film blitt nominert til prisen for Beste film. Tidligere har norske filmskapere vært nære, senest i 2022 da Joachim Trier og teamet bak filmen mottok to nominasjoner, men i år er håpet om å faktisk stå igjen med den gylne statuetten mer reelt enn noen gang.

Affeksjonsverdi er nominert i følgende kategorier: - Beste kvinnelige hovedrolle, Renate Reinsve - Beste mannlige birolle, Stellan Skarsgård - Beste kvinnelige birolle, Elle Fanning - Beste kvinnelige birolle, Inga Ibsdotter Lilleaas - Beste filmklipp, Olivier Bugge Coutté - Beste originalmanus, Joachim Trier & Eskil Vogt - Beste internasjonale film, Norge (Affeksjonsverdi) - Beste regi, Joachim Trier - Beste film, Affeksjonsverdi I forkant av Oscar-utdelingen har filmen allerede gjort seg bemerket på andre prestisjefulle prisutdelinger. Under European Film Awards var Affeksjonsverdi både nominert og prisvinner, og nylig vant Stellan Skarsgård Golden Globe for beste mannlige birolle. Selv om filmen var nominert i flere kategorier, ble Skarsgård eneste vinner denne kvelden, noe som har gjort ham til en klar favoritt før Oscar-utdelingen.

På bettingmarkedet Polymarket kan man allerede sette penger på hvor mange Oscar-priser Affeksjonsverdi vil vinne. Per 10. februar 2026 spår flertallet kun to seire. Hvor den andre av dem er Internasjonal Film. Dette kan imidlertid fort endre seg. BAFTA-prisene, britenes svar på Oscar, deles ut 22. februar, og her er Affeksjonsverdi nominert til hele åtte priser. Sinners er spådd av markedet til å vinne 4 Oscars, mens One Battle After Another, med Leonardo Di Caprio i hovedrollen, spådd til hele 6 Oscars. Uansett utfall vil Affeksjonsverdi gå inn i norsk filmhistorie. Bare det å bli nominert til de gjeveste prisene i filmverdenen er en seier i seg selv, og et tydelig bevis på hva et lite land som Norge kan få til internasjonalt. Nytt av året er også regelen om at Oscar-juryen faktisk må ha sett filmene før de stemmer. Om dette vil føre til at filmer med mindre markedsføringsbudsjett får større gjennomslag, gjenstår å se, men det er utvilsomt et steg i riktig retning. Til slutt fortjener også andre norske

bidrag ros. Espen Nordahl er nominert for sitt arbeid med visuelle effekter i Sinners, og den norske filmen Den stygge stesøsteren er nominert i kategorien Beste sminke og hårstyling. Det blir kanskje ingen folkefest i Oslo på likhet med fotball landslaget, men for oss filmnerder blir det uansett en kveld fylt med spenning, stolthet og jubel, uavhengig av antall statuetter. Forfatteren av denne artikkelen har ikke sett alle filmene nominert til beste film, men har gitt følgende terningkast til de han har sett: - Affeksjonsverdi: 6 - Hamnet:6 - Sinners: 5 - Marty Supreme: 5 - One Battle After Another: 5 - F1: 4 Ikke sett: O Agente Secreto, Frankenstein, Bugonia, Train Dreams.

28

KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

TIL TROSS FOR STORMEN ER DEN BLÅ MOSKÉ ET SYN VI SENT KOMMER TIL Å GLEMME. FOTO: PRIVAT

Reisebrev: Katte- og kaffehovedstad Mens andre grupper dro på blåtur til Øst-Europa for billig øl, bestemte Foto NHHS seg for at katter og moskéer var mer spennende – og satte kursen mot Istanbul. Kenan Viteskic

byens identitet Når så mange i tillegg er veldig tjukke og fluffy, kunne ikke undertegnende motstå fristelsen til å klappe nærmest hver eneste katt. Fikk jeg masse kjeft av medreisende fordi de var redde for at katter kunne bite meg og gi meg rabies? Ja. Ble jeg så sur at jeg fant en forskningsartikkel som viste at det ikke har vært et eneste tilfelle av rabies hos katter i Istanbul på over 20 år? Også ja.

Fra kultur til arkitektur, er Istanbul kjent for det meste, men da vi dro fra flyplassen tenkte vi bare på en ting: tyrkisk mat. Tenk hvor deilig en ekte tyrkisk kebab må være? Imidlertid ble servitørene ganske forvirret da vi prøvde å bestille en kebab. Det viste seg raskt at «kebab» har en litt annen betydning på tyrkisk enn norsk – vi hadde i praksis gått inn i en restaurant og sagt «Et kjøtt, takk!». Uansett om man kaller det kebab, döner eller dürüm, er det ikke mye som slår den. Med svak tyrkisk lira er det også ganske vanskelig å slå prisen! (Med mindre man spiser 90 prosent av måltidene i de turistiske områdene. Men det kunne aldri skjedd oss…). Katter overalt Istanbul har fått kallenavnet «kattehovedstad» og det er ikke vanskelig å se hvorfor. Uansett hvor vi snudde oss, ble vi møtt av flere katter. Selv om disse teknisk sett er løskatter, blir de tatt godt vare på av den lokale befolkningen og er en viktig del av

DET VAR MYE KATTER RUNDT OMKRING I TIL SLUTT KLARTE JEG Å OVERBEVISE FOLK OM AT DET VAR ISTANBULS GATER. FOTO: PRIVAT TRYGT Å KLAPPE KATTENE. FOTO: PRIVAT

Litt uheldig timing Når det gjelder severdigheter, er det uten tvil moskéer som er de mest kjente. Blant disse er den blå moskéen og Hagia Sofia de mest praktfulle og heldigvis ligger de et par minutters gangavstand fra hverandre. Litt mindre heldig var at det ble meldt en kraftig storm på dagen vi skulle besøke moskéene. Enkelte i gruppen kjøpte paraplyer fra gateselgerne litt før den begynte til 150 tyrkiske lira (ca. 30 kroner). Andre valgte å være mer optimistiske og håpet på at værmeldinga var feil – heldigvis var vi ikke enda langt fra selgerne. De fikk

KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

29

samtidig en lekse i fleksibel prissetting, da prisen plutselig skjøt opp til 300 tyrkiske lira. Dog kunne man like greit spart de pengene, da vinden var så sterk at paraplyen ikke hjalp i det hele tatt. I løpet av 50 meter var vi alle gjennomvåte. Som om det ikke var ille nok, presterte vi å komme akkurat under bønnetid og fikk ikke gå inn før den var ferdig. Etter alle våre prøvelser fikk vi endelig utforsket begge moskéene og de overgikk alle våre forventninger. Selv de som har vært i en moské før var svært imponert. Det er tydeligvis noe med gammel osmansk arkitektur. Endelig ekte kaffe! Man kan ikke dra til Tyrkia uten å smake tyrkisk kaffe – og det har vi jammen gjort. Riktignok holdt det med bare en smaksprøve for enkelte, i og med at den er så sterk. Vi booka et helt kaffelagingskurs og lærte oss hvordan man lager ekte tyrkisk kaffe, samt historien bak hvordan den ble populær. Ifølge historien startet det hele med en prest som spiste rå kaffebønner, fikk diaré og brente kaffebusken i affekt. Dette var svært fascinerende for alle utenom undertegnende – som vokste opp i Bosnia og dermed sikkert har drukket mer tyrkisk kaffe enn filterkaffe i livet. Derimot føltes det litt som å være hos bestemor igjen, så det var likevel koselig. Mens den var for sterk for enkelte, var undertegnede glad for å endelig drikke passelig sterk kaffe igjen. Noen ville kanskje påstått at det er usunt å drikke en kopp kaffe før og etter hvert måltid, men man må jo gripe muligheten mens den er der.

SELV OM PORSJONEN KAN VIRKE LITEN, ER DET FAKTISK BARE TALLERKENEN SOM FOTO: PRIVAT ER KOMISK STOR – DETTE BLE IKKE SPIST OPP, FOR Å SI DET SÅNN. FOTO: PRIVAT

Uansett blir man utsatt for større helsefarer enn overdreven kaffeinntak. Nesten hver eneste taksisjåfør spurte oss om vi ønsket å ta en røyk – som oftest ikke av omtanke, men for å forsikre seg om at han kunne røyke selv. Når en pakke sigaretter koster rundt 20 kroner, er det ikke rart at byens eneste ikke-røykende beboere var kattene. Sist men ikke minst gjorde alle avslag fra gateselgerne vondt i undertegnedes skjøre hjerte. Jeg ble fortalt av flere at man må prute i Tyrkia, men visstnok fungerer det bare for lokale. Uansett hvor skamløs jeg var – fra å påstå at jeg er en fattig student fra Bosnia til rett og slett å trygle – klarte jeg ikke spare så mye som ti kroner engang. Likevel er Istanbul uten tvil en av de beste reisene jeg har vært på de siste årene. Det skal godt gjøres å finne maken til mat og gjestmildheten til befolkningen.

IKKE ALLE VAR GIRA PÅ Å DRIKKE TYRKISK KAFFE IGJEN. FOTO: PRIVAT

ILLUSTRASJON: TING HUI LIN

30

KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

Finding Community in Bergen: The Story Behind Bergen’s New Girls Club

DAHLIA JEAN GIRVIN-SMITH (LEFT) AND LISETTE SALDIVAR HAVE STARTED AN INTERNATIONAL SOCIAL GROUP FOR WOMEN IN BERGEN TO COUNTER “THE NORWEGIAN SOCIAL WALL”. PHOTO: SEBASTIAN PIHL

When you move to a new country like Norway, you don’t just learn a new language, you learn a new social code. In Bergen, many newcomers discover that making friends can take longer than expected. Kennedy House

That was the experience of Lisette Saldivar (29) and Dahlia Jean Girvin-Smith (23) which inspired starting Bergen’s new girls club, Søta Social. The two Americans, who have over 90,000 followers on Instagram and roughly 100,000 on TikTok between them, decided to stop waiting for the community to find them and started building it themselves. On a rare sunny day in Bergen, I sat down with the two to talk about loneliness, belonging, and their new social club for women. The Norwegian social wall For internationals, arriving in Norway

brings a specific kind of loneliness. It is not that Norwegians are unfriendly, they simply show respect by not intruding. – It is more like, you do you and we are going to leave you alone, Lisette says. She points out that Norwegian social norms are different from how it is in the United States. – Where I come from, if you see a stranger you say, where are you from? There is almost an instant conversation. Here, that is not really common unless you are already at a social event, but for that, you need friends first. Dahlia felt it acutely when she joined a local soccer team in the hopes of making

friends. – Instead of someone introducing me, I was just thrown in. No one spoke to me, everything was in Norwegian, no one translated. It was overwhelming. The two bonded over exactly this experience, and on a hike together they asked themselves: why is there nothing for women who want to meet each other? So they built it. Why community matters For Dahlia, the importance of community became apparent in 2017, when the Tubbs fires destroyed her California town right before Thanksgiving. “Everyone opened

up their homes for fire victims. We hosted a family we had never met and it was the most memorable Thanksgiving I have ever had. – Without community, we are nothing. It is what holds you together through the difficult times, Lisette puts it simply. – It is the anchor. That belief is the foundation Søta Social is built on. Their first event in January drew over 70 women of all ages, backgrounds, and interests. The venue was packed, the windows fogged up, and Lisette reported the bar recorded a 148 percent increase in drink sales due to the sold-out event.

KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

FOTO: SEBASTIAN PIHL

SELV OM PORSJONEN KAN VIRKE LITEN, ER DET FAKTISK BARE TALLERKENEN SOM ER KOMISK STOR – DETTE BLE IKKE SPIST OPP, FOR Å SI DET SÅNN. (FOTO: PRIVAT)

– We thought maybe 20 people would show, we had no idea it would be so popular, Dahlia laughs. What happened after the event mattered just as much. The following week a group of ten women ended up at a coffee shop together, some of whom had only just met at the first event. They are now planning a cabin trip. – I felt like a fly on the wall, Lisette says. – This is already bigger than us. Søta Social’s Galentine’s events completely sold out: a jewellery-making evening at SMYKBAR on the and a ceramics painting session with Paint Meets Beats. What is coming up In Spring, the founders hope to plan a large outdoor picnic, volleyball, sun and ice bathing, craft nights, and going-out events. Their more long-term goals are to plan trips (possibly international) for girls. – I want people to feel a sense of belonging. That is the most important thing, everything else grows from that, Dahlia says. To join, follow Søta Social on Instagram or TikTok, or if you want to join their community, they have a girls group chat on Whatsapp where there are casual meetups such as study sessions, volunteering, book clubs, and more.

SEVERAL OF SØTA SOCIAL’S EVENTS HAVE SOLD OUT. FOTO: SEBASTIAN PIHL

31

32

ØKONOMI

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

Et nytt nabolag vokser frem

88 nye leiligheter på bryggekanten kommer snart for salg! På Kullkaien kommer 88 nye selveierleiligheter fra 35 til 118 kvm. Alle leiligheter får privat balkong, takterrasse, markterrasse eller hage, med fokus på mest mulig utsikt til sjøen. Det blir store vindusater, gode planløsninger og kvaliteter. Her nner du balansen mellom puls og ro, tett på sjøen, byfjellene og byen. Langs sjøpromenaden får man mulighet for bading, rekreasjon og daglige spaserturer. Eller hva med en morgentur i kajakk før dagen starter?

Meld din interesse nå eller kontakt megler for å motta informasjon først! Tina Elise Beisland Direktør Bergen / Nybygg E: tb@emvest.no / T: 99 44 05 88

kullkaien.no

KULTUR

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

33

Anmeldelse: “Et Glass til”

FOTO: ARTHAUS

Danmark har siden 400-årsnatten vært en kulturell storebror for Norge. Vi ser til dem for arkitektur, mote, interiør og ikke minst – memes (shoutout cand.merc.memes). Det sies ofte at det som er hipt i Oslo, var kult i Køben for 5 år siden. Eirik Rudjord Lorenten

For å understreke hva dansk kultur gjør med en mann; da min oldefar var 18 år gikk han i lære hos et dansk bakeri i København. Oppholdet gjorde så inntrykk at han hele sitt voksne liv knapt pratet om annet enn den livlige byen. Til tross for å aldri ha møtt karen, har oppfatningen min alltid vært at han bodde sine første studieår i Danmark og faktisk opplevde kulturen. Neida – det trengtes bare tre (3) måneder for å sette livsvarige spor i Julius Wilhelmsen. I senere år har Norsk kultur, særlig film, virkelig har fått et oppsving, med Trier («Affeksjonsverdi» og «Verdens verste menneske») i bresjen. Med dette bakteppet virket det interessant å se tilbake på hva Danskene har produsert i mellomtiden. Valget falt fort på Oscar-vinner og globalt anerkjent film «Et glass til» («Druk»), ved Thomas Vinterberg. Ikke minst er dette en film som resonerer til en aktiv NHHS’er som jeg. NHHS er mye mulig en av få norske institusjoner som kan følge den danske drikkekulturen. Forventningene var altså høye da jeg satte på filmen jeg sikkert skulle sett for fem år siden. Problemer for mann (50) I «Et glass til» følger vi fire godt voksne

menn som underviser på en videregående skole. På hvert sitt vis sliter de med tilværelsen i det jeg antar er Københavns vestkant, Hellerup, noe et kjapt googlesøk bekrefter. Det hele topper seg under et restaurantbesøk, hvor Martin (Mads Mikkelsen) bryter sammen over egen livssituasjon. Det er da Nikolaj (Magnus Millang) foreslår en fantastisk idé. Basert på norske Finn Skårderud sitt konsept om at mennesker er født med 0,5 for lite promille, er altså løsningen på mann (50) sine problemer å dra frem flaska. Selvfølgelig skal alt dette gjennomføres under kontrollerte forhold, hvor det til slutt skal skrives en rapport om overføringen fra teori til praksis. Flyr for nære solen Det konstateres raskt at dette virkelig har noe ved seg. Jobben, som videregående lærere, går lettere, de familiære relasjonene bedres og de har fått en ny giv og generell glede for livet. Det tar dog ikke lang tid før de stiller seg spørsmålet: Er virkelig 0,5 optimalt promillenivå? Grensene fortsettes å skyves i høy fart. Med den stigende promillen kommer også de foreliggende problemene tilbake. Når det stormer som verst velger kameratene å gjennomføre et siste forsøk,

nemlig å teste den maksimale promille. Har du noen gang vært på blåtur à la NHHS, forstår du nok hvor dette eksperimentet ender. Plukker opp vingene Avslutningsvis tar tre av de fire hovedkarakterene seg sammen. De innser at de har dratt konseptet for langt og velger å stoppe å drikke. Det ender ikke like godt for sistemann, Tommy (Thomas B. Larsen), som dessverre ender opp med å sove med fiskene. Det hele ender med en utrolig sterk slutt hvor Mads Mikkelsen blant annet får vist frem sine gamle dansekunster og kaster seg ut i havet til ellevill jubel fra hans nylig uteksaminerte elever. Det blir å slå inn en åpen dør å skrive om hvor god «Et glass til» er. Likevel kommer en ikke unna filmens åpenbare kvalitet. Skuespillerprestasjonene er fantastiske, og Vinterberg klarer å kombinere humor og de mer alvorlige temaene på en god måte. Godt kameraarbeid «Et glass til» føles til enhver tid utrolig intim og ekte, noe jeg føler har vært et kjennetegn for nordisk film de siste ti årene. Dette virker til å være takket meget sterkt kameraarbeid og fargekorrigering

(?) uten at jeg er ekspert på fagfeltet. En detalj jeg særlig bet meg merke i er hvordan kamera og fokus endres i takt med promilleinntaket til hovedkarakterene. I de mest desperate scenene føles det både klaustrofobisk og ekkelt, akkurat slik en ser etter i en film som dette. Symboltungt Videre har filmen fantastisk symbolikk. Særlig bruken av vann og havet, i relasjon til å drukne seg selv i flasken, gjøres på en fin måte. Det gjør det også enda sterkere å se den tomme, vuggende båten til Tommy i solnedgangen. På samme måte virker det bittersøtt å se Martin stupe i havet avslutningsvis. Alt i alt er «Et glass til» en utrolig bra film, som spiller godt på hele følelsesregisteret. Dommen blir 5/6 vinflasker.

34

UKULTUR

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

Bulle tester: Et glass til

FOTO: OSKAR BONDKALL, FOTO NHHS

Det er mandag. Det er redaksjonsmøte. Bulle tar sin sedvanlige runde rundt bordet for å høre hva deres eminente og mer eller mindre talentfulle journalister arbeider med om dagen. Det kommer mange gode forslag. Enkelte endte i denne utgaven. Flott. Eirik Rudjord Lorentzen & Fredrik Kolberg Pettersen

Normal tekst - Perspektivet til Fredrik Kursiv - Perspektivet til Eirik Jeg er imidlertid stresset. Jeg er ny. Ikke har jeg begynt på noe. Ikke har jeg en eneste god idé. Med en følelsesmessig cocktail av redsel, desperasjon, og halvhjertet resignasjon snur jeg meg til min sidemann, Eirik, og hvisker i det stille. “Jeg har ikke begynt på noe. Har du?” Sidemannen humrer. “Nei”. Det er imidlertid mulig for undertegnede å skimte noe av den samme skammen i hans øyne som i mitt eget indre. For å lette på stemningen som fort går fra vondt til verre saumfarer jeg egen hjernebark på leting etter en vits som kan få stemningen tilbake til en ny topp. Eller i hvert fall et slags levbart platå. Jeg mimrer tilbake til den gangen jeg så den eminente danske filmen “Et glass til” med Mads Mikkelsen. Mest fordi Mads Mikkelsen er mitt store idol, og potensielle hallpass. Mens min indre Mads Mikkelsen mumler oppmuntrende til meg, snur jeg meg tilbake til sidemann og sier

de skjebnesvangre ordene “Hva om vi tester, og deretter anmelder hvordan det er å gjennomføre “Et glass til”? Sidemann ler av det humoristiske innspillet som åpenbart er svært morsomt. Vi er begge igjen noenlunde fornøyd med tingenes tilstand, til tross for at vi ikke har noen gode artikler å pitche til vår ærverdige ansvarlige redaktør. Plutselig blir jeg imidlertid tatt komplett på sengen. Det er min tur. I min desperasjon blir nevnte vits til en faktisk pitch. Skaden er gjort. Vi skal holde 0.5 i promille over tre dager i strekk. Vi møter hverandre hurtig dagen derpå for å planlegge alkoholkonsum i Excel. Påfølgende helg tikker det inn en melding fra ans.red. kl. 02:30. En av VK’s sterkeste krigere, og min leder i Kulturstyret, Synne Myksvoll-Rannestad, ønsker å finansiere prosjektet med en betydelig sum ut av egen lomme, som dessverre ikke kan oppgis i dette tidsskriftet. Plutselig er vi tre. Heldigvis presterer jeg å falle nærmest døden om med 40° i feber før eksperimentet skal starte, og må droppe ut. Rest-

FOTO: OSKAR BONDKALL, FOTO NHHS

UKULTUR

K7 Bulletin tirsdag 24. februar

erende tapre krigere tar altså for seg dette dømte oppdraget. Jeg blir dermed i min sykdomsrus vitne til en rekke hendelser jeg helst vil fortrenge, men selsomt kommer til å glemme. Samtidig som Fredrik kjemper for livet, er jeg nødt til å finne en erstatter. Det er under 24 timer til første enhet. Som et siste desperat forsøk sender jeg en melding til Haglist i Direksjonsmusikken - Halfdan Hereid Ringheim. Etter overraskende lite frem og tilbake er vi nok en gang tre. Tirsdag - dag 1 Etter en real runde med mandagsknekken er jeg særdeles giret på å begynne prosjektet. Forholdene ville vært perfekte, hadde det ikke vært for en noe redusert tilværelse takket være gårsdagens tillitsvalgtseminar. Når det flytende gullet glir ned strupen 08:00, forsvinner imidlertid alle bekymringer og dagen kan starte. Endelig er undertegnede klar for forelesning i FOR20 etterfulgt av SAM13. Jeg er om lag én time forsinket, men det er ikke så nøye. Pilsen er drukket. Det er det viktigste. Blokkjede-teknologi blir litt for teknisk å ta innover seg med promille, men norsk-økonomisk historie har aldri vært mer interessant. Med selvtillit på boks innabords er også den muntlige aktiviteten høy. Noe vi oppdager raskt er hvor mye tid det koster å drikke alkohol gjennom dagen. Siden jeg må drikke én 0,33 øl i timen, går hver bidige pause til måling, pissing og pilsing. Når jeg endelig får et opphold i forelesninger kl. 12:00, bærer det ned til Rum i Kjelleren for å linke opp med mine sammensvorne. Status er at dette har noe ved seg. Synne har brukt dagen på å redde regnskapet til sin tyske arbeidsgiver. Haffe drev dank. Fantastisk. Nå har jeg fri og kan slå meg ned et par timer. Jeg har i min sykdom klart å karre meg til skolen, men evner ikke å gjøre noe fornuftig skolearbeid, og ender derfor min vandring inne på Rum i Kjelleren. Her blir jeg møtt av to mennesker som har

merkbart over 0.5 i promille. De har begge opptil flere tomme ølbokser foran seg, og har ifølge dem selv nettopp vært i forelesning. Begge har feilberegnet dagens startinntak, og ender på omlag 1 promille iløpet av dagens første par timer. Jeg får senere samme dag høre at lunsjknekken var brutal, og at begge ender dagen med en velfortjent “ettermiddagslur” på over 2 timer. Det er ikke mulig å gjøre annet enn å bøye seg i støvet for de tapre krigerne. Klokken har rukket å bli 21:45 når jeg bråvåkner på sofaen i stua. På salongbordet står en tom Peroni og halvspist Grandiosa med kjøttdeig og løk. Fortumlet rydder jeg sammen rotet når det demrer: jeg har sagt ja til å lage pistasj-is til morgendagens gallamiddag med Direksjonsmusikken. For sent å gjøre noe med det nå. Får be om forlatelse. Onsdag - dag 2 En langt mindre engasjert gjeng møter opp på Mediesenteret onsdag 10:00. Det er kladdeføre og det lugger betraktelig når dagens første enheter blir presset ned gapet. Oppholdet på skolen blir dessverre noe kort. Dagens viktigste gjøremål står nemlig for tur - Gallamiddag og testing av “den maksimale promille”, slik de omtaler den i filmen. Som kjøkkenassistent og bærehjelp navigerer jeg meg til andre siden av byen. Der har matansvarlig startet forberedelsene til dagens hovedrett, Boeuf Bourguignon. Noe ustø i gangen rasker vi med oss en boks med Dubai-is på Lerøy. Deretter går turen videre til ærverdige “Tårnet”, hvor Halfdan er godt i gang med de resterende forberedelselsene. Våre skjebner møtes igjen onsdag, når jeg skimter en noe redusert eksperimentdeltager med solbriller daffe inn på kontoret klokken 10. Utover dette bærer ikke dagen store frukter før gallamiddagen på Tårnet. Eirik skriver fort nok om innholdet her, men jeg kan personlig melde at både han og Halfdan ser betrakterlig mer slitne ut i 13-14 tiden da, enn de gjør da-

gen før. Dette hjelper heldigvis med et par enheter innabords, og stemningen blir utover kvelden bedre og bedre. Ingen sazerac til dessert dessverre. Kanskje kveldens eneste nedtur. Tross mild sjøgang forbereder vi middagen uten store problemer. Omsider fylles nebbet med både god mat og drikke (se bilde). Vi er likevel ikke samlet kun for nytelse, og samtalen flyter over i mer og mindre viktige saker som skal vedtas. Til forskningskaninenes forargelse går promillemåleren kun opp til 1,0‰, noe som fører til at samtlige deltakere blåser “high” før kl. 17:00. Stigende promille hjelper ikke akkurat saksgangen, og med ett er Tårnet polsk riksdag. Med andre ord er forsamlingen godt på vei til resultater i forskningens ånd. Før kvelden kan rundes av, skal følget på fast onsdags-øvelse. Det blir en kveld vi sent vil huske, til alle andre Direktørers store besvær. Heldigvis er jeg ikke snau på bildetakningen og får dokumentert bruddene i hukommelsen godt. Torsdag - dag 3 Det er med splittede bramseil at to av tre deltakere møter opp på Mediesenteret torsdag kl. 11:00. Sistemann reiste nemlig tidligere på morgenen til Hardanger for å drive egenproduksjon av sider. Jeg har ikke hørt fra Synne siden i går formiddag og er interessert i å høre hennes tanker. Det fryder meg litt mer enn jeg tør å innrømme at hun synes det er like tungt som meg å fullføre prosjektet. Som mennesker av vårt ord velger vi naturligvis å bite tennene sammen. For min del er her intet overlapp. Jeg ligger døende på sofaen hjemme med skyhøy feber. Beklager til PC og Haffe om jeg smitter dem, dog jeg mistenker at den noe høyere enn planlagte promillen de har holdt de siste dagene har skapt tilnærmet ulevelige forhold internt i egen kropp for eventuelle virus eller bakterier som måtte forvirre seg inn i kroppen deres. Lykken da den siste dråpen øl traff tunga var oppriktig like himmelsk som den første dråpen i prosjektet. Da vi ga oss i 16-draget hadde forskningsprosjektets siste

FOTO: OSKAR BONDKALL, FOTO NHHS FOTO: PRIVAT

35

dag bydd på flere åpenbaringer. Den mest oppsiktsvekkende var kanskje hvor prominent den krydrete smaken til Birra Moretti er når du har drukket gode mengder akevitt dagen før. Det som likevel sitter mest igjen er hvor idiotisk denne idéen fakisk var og fortsatt er. Selv om vi på forhånd visste at dette kom til å bli blytungt med tre-dagers, var ingen forberedt på det store effektivitetstapet vi led av å delta på prosjektet. I etterpåklokskapens lys er det kanskje ikke så rart, når de eneste produktive timene var de to før drikkingen begynte. Et annet problem var hvor hårfin linja var mellom å ha lykkerus og være flatt ut full. Jojo-drikking som stadig endte i overkorrigering av promillenivå hjalp dessuten ikke på problemene. Når alt kommer til alt, vil jeg ikke si at jeg angrer på å ha deltatt i dette prosjektet. Idéen varr kanskje helt forferdelig, men en kommer ikke bort fra dens fornøyelighet, samt bidrag til forhåpentligvis artig lesestoff. Ville jeg gjort det igjen? Aldri. Det blir nok en “eggehvit” måned for å komme til hektene igjen. ENGLISH SUMMARY In this humorous piece, two NHH students turn a joke into reality by recreating the premise of Another Round, attempting to maintain a 0.5 blood alcohol level for three consecutive days. What starts as a spontaneous pitch becomes a full experiment involving lectures, meetings, and a gala dinner. While the steady drinking initially feels amusing and even energizing, the participants quickly experience exhaustion, reduced productivity, and frequent miscalculations. The project proves far more demanding than expected. In the end, they conclude that although the idea made for entertaining storytelling, it significantly hurt efficiency and is not something they would ever repeat.

TIRSDAG 24. FEBRUAR 2026 NUMMER: 0.5 I PROMILLE LØSSALG: ANGIVELIG HALVE OVERSKUDDET OPPLAG: LITT FOR LITE?

KKU PÅ HYTTETUR <3

FOTO: BULLE-ROBIN

NATTEVAKT I SENTRUM SKULLE IKKE JASON DERULO OPPTRE I UKETELTET?

Det er mottatt rapporter i Ytre Sandviken om middelmådig journalistikk og mye annet tullball i Bergen sentrum. Morgendagens Næringsliv har sendt Bulle-Batman på saken. Bulle-Batman

HVEM SOM HELST KAN VISST BLI FORELESER PÅ NHH I DISSE DAGER

Klager? Send til red@k7bulletin.no

Under dynen: UKEN og Kjelleren

Annonser: For mange!

Nyheter: Krangel i både Høyblokken og Kjelleren

AT VOI MISTER UTLEIETILLATELSE I BERGEN PREGER MORTEN (24)

POV: DU SER PÅ UKEN26-REVYEN

Nøkkeltall

Ifra toppen av Nygårdshøyden speider jeg uaktsomt utover byen som alltid sover. Plutselig hører jeg over politiradioen at Nissen har gått amok på Old Irish, og at det er et umiddelbart behov for mine ferdigheter. Derfor hiver jeg meg inn i Land Roveren jeg har beslaglagt fra Rektor Thorbjørnsen og hamrer av gårde. På vei mot utestedet i Bergen med nest høyest fortjeneste, mye takket være undertegnedes egne innsats på Bar 3, dundrer Kamelen forbi i motgående kjørefelt. Blålysene følger etter. Jeg mistenker imidlertid at dersom han blir tatt, vil han velge å si ingenting. Uheldigvis blir jeg nødt til å stoppe på Bunnpris på vei bort. Jeg er tom for snus. Potensielt katastrofalt for en av nattens store helter. Mens mannen i kassa sjonglerer med min utvalgte Epok no. 2 Arctic Blue, ler vi begge av hvor dårlig G3 Volt er. Den snuses tross alt kun av mennesker med trygd og minstepensjon. Når jeg omsider ankommer Old Irish har Nissen for lengst blitt lagt i

bakken av dørvaktene. Jeg sørger allikevel for å gi ham et solid spark i pungen på vei ut for å gjøre det klart at han ikke kommer unna med dette neste gang. Plutselig ringer mobilen. Det er mine gode venner Thorbjørn Jagland og Mona Juul. Som en topptrent journalist i særklasse er jeg et selvsagt valg som sjefskonsulent for deres kamp for rettferdighet i Epstein-saken. Turen går videre til Kvarteret, hvor to journalister fra Bergen Student-TV og Studvest stiller miserable spørsmål man nærmest kunne googlet seg frem til, mens en Stoff-journalist febrilsk leter etter pressepasset sitt og hevder statsministeren er homo. Jammen bra vi slipper sånt uti Sandviken. Plutselig ringer nummer 2, som klager over at eksen dediserte OL-medaljen sin til henne. Det er ihvertfall det jeg tror hun snakker om. Ordene hennes smelter sammen i en verbalsuppe med samme konsistens som gulvet på Biblioteket en lørdag kveld. Det eneste jeg får med meg er et nøkkelord her og der.

Norge ChatGPT

Studentmedier i Bergen Norge + VM

+ Nok en seier mot Italia + Reklame

+ Kødde med Sturla = Sant!

Jeg stopper heroisk nok en gang mannen fra komme seg inn på toget til Voss, før jeg hiver meg innom BK for en runde nattmat. De underbetalte 15-åringene bak kassa bruker for lang tid på mine 10 Crispy Chicken og ene Northugburger, så jeg tar en tilfeldig pose som bare inneholder en liten fries, og kjører tilbake til NHH. På vei hjem fra sentrum vurderer jeg en tur innom HVL, men jeg gidder ikke å ta meg bryet. Morgendagens Næringsliv er tross alt ikke den eneste avisen i Bergen som neglisjerer dem. Etter et fuktig nachspiel på Sjarken forlater jeg nummer 5 i håndjern rundt strippestangen, og legger meg til å sove inne på U14. Jeg ber en stille nattabønn hvor jeg takker Teknisk Avdeling for at de beholdt det sagnomsuste grupperommet for lættis inne i Aud S. Det er godt å være hjemme igjen.

Bulle-Batman Halvor og Magnus Sebastian

+ Nøkkeltall + God omtale i Bulle

Norge

NHH

Bulle

Høyesterett

Trump

Bergen

Bergens gater

Karakterinflasjon

+ 41 OL-medaljer

- Financial Times

+ Et glass til

- Straffetoll

+ 15% toll

- Voi

+ Bulle-Batman

=