Issuu

Biblioteket

150.000 kroner i

Vi må informere i auditoriene, sier Liv Raaum i Styret NHHS

Side 5

Det er avdekket et svinn på kr 150 000 etter UKEN. UKEstyret prøver nå å finne ut hvor pengene har tatt veien. - Politianmeldelser er ikke utelukket, sier salgssjef Pål Eide.

Side 3

Siri M. Kalvig. Hun som er værmelder, vet au. Hun er vårt portrett.

Side 11-12

TP og øl i.jønn forening

Side 24

.. .

Foto: UKENfoto

Tirsdag 24. september

Uakseptabelt

vinnet under UKEN vil trolig ende opp et sted mellom 150 og 200 000 . UKEN er rikti gnok et am atørarrangement og derfor må man også akseptere et høyere svinn enn det som er vanli g for tilsvarende profesjonelle arrangementer.

et svinnet som nå avdekkes er imid lertid så stort at det neppe kan avskrives på kontoen for oppl æringsproblemer. Enkelte fUKENsjonærer har tydeli gvis følt at det de har fått igjen for jobben ikke har stått i samsvar med det arbeidet de har nedlagt. De har dermed tatt saken i sin egen hånd og fo rsynt seg av UKENs varer. I en vanli g bedrift kalles dette for underslag og anmeldes til politiet. Dette er antakelig ingen god løsning for UKEN, og en po litianmeldelse ville nok heller i kke bl i tatt seriøst.

en det er synd for UKEN og for studentmiljøet på skolen at enkelte ikke er i stand til å se lenger enn sin egen nese, og beriker seg på bekostning av fellesskapet. Vi skal ikke glemme at UKEN etter alt å dønime vil gå med et solid overskudd. Men det er hell er ingen grunn til å kaste penger ut av vinduet. Med et normalt svinn ville overskuddet til UKEN ha nærmet seg en halv million - penger som NHHS kunne ha god bruk for.

Infoproblemet

Legg ned NHH-Aid Hvert eneste år arran gerer studentene ved NHH en egen innsamlingsaksjon, NHH-Aid. I en uke samler studentene inn penger til et humanitært formål. De siste årene har en hatt store problemer med å rekruttere studenter for å ta seg av arbe idet med innsamlingen. Også i år sl iter Studentforeningens styre og fjorårets NHHAid-komite med å finne interesserte studenter. Til en viss grad kan man si at NHH-Aid brukes som NHH-studentenes sosiale samvittighet. For å forhin dre inntrykket av «hjerteløse kapitali ster» arra ngerer man et årlig humanitærprosjekt. Det er kanskje typisk at det er styret som tar ansvar for dette pro-

sjektet. NHH-Aid er i stor grad et profileringsprosjekt. Bare i liten grad kan man hevde at innsamlingsaksjonen representerer et genuint ønske om å hjelpe andre. Min påstand er at NHH Aid i stor grad er en illu sjon. Studentene lurer både seg selv og andre med et sosialt engasjement som ikke eksisterer. Når man nærmest må tvinge folk til å delta i arrangeringen av et hum anitærarrangement, representerer det ikke et ekte en gasjement, men en kon servati v omsorg for tradisj oner og forgangne tider. Derfor må man ta konsekvensen av real itetene og legge ned hel e arrangementet.

tter påtrykk fra enkelte forelesere har admini strasjonen stengt auditori ene for infoformidling fra studentforeningen til studentene. Den ukritiske bruken av forelesningspausene har fått foreleserne til å reagere. Det er synd at dette gjør at den eneste attraksjonen blant tilbudene, K7 -minutter, ikke får sende som vanl ig.

et er klart at det er mange av disse pauseinnslagene som er morsomme, men det store flertallet går inn under betegnelsen masing. Vi mener derfor at studentforeningen bør konsentrere sitt arbeide om å få K7-minutter tilbake til forelesningspausene. Mål nummer to kan være å få annen «nødvendig» informasjon tilbClke.

tudentene bør også ha forståelse for at foreleserne vil prioritere undervisningen. Innslag bør holdes så kort som mulig, og bare når noe ekstraordinært har inntruffet.

Kval iteten på lærebøkene har vi alltids noe å utsette på For omstendel ige eller for knappe forklaringer, det er ikke vi som er for trege i oppfattelsen. Det er sjeldent noen henger seg opp i ordbruken. Det vil jeg. Ordet er «endelig ». Jeg sier at «jeg stod og ventet på en kamerat, og endelig kom han.» Eller «endelig fikk jeg dame », mens jeg drømmer, eller «endelig fikk jeg laud ». Ordet endel ig uttrykker at jeg ti I sl utt får noe jeg har savnet. Men i pensumbøkene ser jeg: «Endelig beregner vi avskrivninger og varekostnad etter gjen-

Henrik Stub Aune

TenfCeBo sen .

anskaffelsesprinsippet» akkurat som om å beregne avskrivninger var det deiligste jeg visste. Eller «endelig ser vi på kreditorer», som om de var så kjekke at man burde lengte etter å se på dem . Jeg tror savnet mangler. Jeg har et uendel ig savn etter savn i endelig. Jeg håper inderlig at forfatterne endelig kan legge et inderlig savn i endelig. Uten savn i endelig, er det ikke endelig, men til slutt, til sist, avslutningsvis eller et annet følelsestomt uttrykk.

Helleveien 30 5035 Bergen-Sandviken Telefon: 55 25 80 07 Arne Magnu s Ri se

Endel ig savn

Ansvarlig redaktør :

tudentpolitikerne vil kontrollere Studvest: Er ikke Studvest radikalt nok som det er ?

.. .

Redaktører: Tho mas Fra ntsvold Bård Bjerkholt

Espen Larsen Chri stine Akselsen Kari Nestaas Therese Rød Oddgeir Eke rhovd Kaare $. Mi dgaard

Redaksjonssekretær:

Fotogr afer:

Pe r Chr. Wollebæk

Bjarte Solheim Morten So lberg Jan Søl ve Borlaug Tonje Opedal Torkel Ha lmø

Journalister: Morten Kompen Guro Steine

Interntelefon: 208 Fax: 55 95 11 21 e-mail: stfbulle@debet.nhb.no

Freelance:

Andre

Opplag: 2000

He nrik Stub Aunc Helge A Nordah l Monica P. Pamer Eri k Tregaard Ste in-Erik Myhre Espen Wibe Lars Thorstensen Erlend Tormod sgard Kje ll Inge Vadshau s Tom E. Jensen Jarle Veierød

Thomas Berge (øko) Kjetil Istad (spons)

Layout:

Annonsepriser : Eksternt : 1/4 side - kr. 1500,1/2 side - kr. 2500,l / i side - kr. 4000,-

Int ernt : 1/4 side - kr. 400,1/2 side - kr, 600,1/1 side - kr. 1000, -

K7 Bulletin kommer ul annenhver tirsdag.

Grafisk Senter NHHS Stian Eide Espen Larsen Helene M.O Førde Thomas Frantsvold

Frist for innlevering av stoff er fredag før kl. 1800.

Fotosats og trykk : Grafi sk Forum AlS

K7 Bulletin støttes av Kulturstyret, Studenttinget i Bergen.

Mediatrykk A/S

Stoff leveres på diskett. (Mae eUer PC).

Nyhe~er-

Tirsdag 24. september

Skyhøyt svinn under UKEN Svinnet under UKEN 96 er anslått til minst 150 000. Folk skal ha forsynt seg av varene fra lagre og barer, og politianmeldelse av forholdene er ikke utelukket. av Bård Bjerkholt

tatt ut varer fra UKENs lagre uten å betale. -Vi jobber nå med å etterforske saken, sier Losnegaard. Om det er aktuelt å anmelde enkelte forhold til politiet, vil ikke øko-sjefen kommentere . Salgssjef i UKEN Pål Eide mener på sin side at politianmeldelse av ulovlig forhold kan bli aktuelt, men at dette er en sak som først må tas opp i UKE-styret.

Uoversiktlige forhold Hvor stort svinnet under UKEN 96, er det foreløpig ingen som vet. I følge økonomiansvarlig Grethe Losnegaard i UKEN, har man hittil beregnet svinnet til ca. 150000. Det reelle tallet er antakelig høyere, da man ennå ikke har avsluttet regnskapet pga. om byggingen i kontorlandskapet. Styret håper likevel på at UKEN skal nå budsjettert resultat på 300 000. Regnskapet vil antakelig være klart i løpet av oktober.

FUKENsjonærene i Distribusjonsgruppen var ansvarlig for å rekvirere varer fra UKENs lagre. Etter det K7 Bulletin forstår har det vært mulig også for andre å få adgang til garasjen utenfor Klubben der en del av varene ble lagret. 0ko-sjefLosnegaard mener de uoversiktlige forholdene i garasjen vanskeliggjorde kontrollen med hvem som tok varer ut fra lageret.

Etterforsker saken

I følge Losnegaard kan d en reduserte velferden for fUKENsjon ærene, være en av årsake ne til svinnet: -At vi ikke k unnn e slipp e fUKENsjonærene gratis inn på konsertene skapte stor misnøye.

UKE-styret jobber nå med å klarlegge hva som er årsaken til svinnet. Det er allere d e kl art a t fUKENsjonærer som har jobbet i enkelte barer, har forsynt seg av varen e. I tillegg har u nderutvalg

Misfornøyd med velferden

Enkelte har dermed vært litt .«slepphend te» når de har stått i barene. Svinnet kan dermed sees på som en del av fUKEN~onærvelferden. Vi synes imidlertid at disse pengene burde kommet alle studentene til gode i form av et større overskudd, sier Losnegaard .

Vanskelig å tappe En del av svinnet skyldes også problemer med tapping av øl. I følge Losnegaard m å man regne med at svinnet på slike arrangementer er høyere enn for tilsvarende profesjonelle arrangementer. Det tar blant annet litt tid før folk lærer seg å tappe øl. Det har også blitt oppdaget en del feilføringer i regnskapet. Hansa har overført 2000 liter øl til Klubben uten at dette har blitt fakturert. Dessuten kan en del av svinn e t skylde s problemer m ed føring av m oms. -Men det er ingen tvil om at en god del av svinnet skyldes det man kan kalle underslag, avslutter Losnegaard.

Grete Losnegaard og UKEstyret etterforsker saken. (Foto: UKEN Arkiv)

Tiedeman hjelper deg ~IIIISprotesterer Takket være Edgar J. Johannesen, kan kreative NHH-studenter i fremtiden nyte godt av et fond på 2 millioner kroner. Fondet ble opprettet i J ohannesens navn av senior og junior Andresen i Tiedeman Tobaksfabrikk. Av Therese Rød Det var under middagen i forbindelse med NHHs 60 års jubileum at Edgar]. johannesen kunne fortelle den gledelige nyhet. Fondet, som er ment som en gave til såvel Norges Handelshøyskole som Edgar ]. johannesen, er opprettet for å hedre johannesens innsats i livet generelt og i Tiedeman Tobaksfabrikk spesielt.

Tidligere NHH-student Edgar]. johannesen er selv tidligere NHH-student. Han begynte

Styret i NHHS og Fagutvalget har sendt et brev til koordineringsu tvalget for n y 3. avdeling. Der slutter d e seg til kr itikken av saksbehanlingen som er blitt fremmet av leder og nestleder i Avdelingsstyret for 0konomiske fag. A0 mente at modellen som ble vedtatt ikke var behandlet på en forsvarlig m åte, og karakteriserte det som et benkeforslag.

på Norges Handelshøyskole i 1936, og tok avsluttende eksamen i 1938. -Det er ingen som fortjener en slik gave bedre enn Edgar, sier rektor ved NHH , Carl julius Nordstrøm. Nordstrøm fremhever også hvilken fin gest det er av joh. H. Andresen å opprette et slikt fond. johannesen har alltid vært en sann venn av Norges Handelshøyskole, og har også vært svært engasjert i Norske Siviløkonomers Forening. Han skrev den første artikkel som noen gang kom på trykk i NSFs tidsskrift, og han deltar fremdeles på årsmøtene .

Fagutvalget og Styret har sagt seg enig i disse innvendingene. De mener at denne modellen med fire kurs i særområdet og bare to støttekurs vil føre til for mye spesialisering. De er også redd for at denne ordningen vil føre til at færre tør å satse på de mykere fagområdene som org. og strat. og marked.

K7 b u 1 l e t l n

Fondets hensikt Det er ennå ikke utarbeidet noen endelige retningslinjer for fondet, men hensikten er likevel klar. Meningen er å premiere personer som ved forskning , case-studier eller andre utredninger bidrar til å bedre muligheten for at nye produkt ideer kan føre til nyetableringer og ny levedyktig næringsvirksomhet. johannesen er opptatt av å sette

Johan H . Andresen jr. har opprettet et fond på to millioner kroner (Foto: Arkiv) e ntreprenørvirksomheten i fokus, og m ed et fond i eget navn er han allerede godt på vei.

NHHS vil på de t sterkaste fOl"døma Klubb Star Intern for d eira uansvarlege stengjing av bomberommet i tide og utide ( m est de t siste) .Denne framferda tener berre til å skapa vondt blod og vantrivsel på skulen. Derfor ser me oss tvugne til å gå til okkupasjon av klubben, til K1ubbutvalet har lever t n øklane til bomberommet. Kampen vert fø rd under rylgjande militante parolar: 1. Ned med pampeveldet, utlever nøklane 2. Nei til kefir, ølsal døgnet rundt 3. Leve den revolusjon ære einskapen me llom H ansa og NHHS

Tirsdag 24. september .

Nyh.~.r-

Nivåsenkning på professorer? En av skolens mest populære forelesere, Øystein Gjerde, har søkt om professorat på institutt for foretak. Vurderingskomiteen har foreløpig funnet at han ikke er kvalifisert. Men det er etter amerikanske standarder, og spørsmålet er nå om disse også skal gjelde l Norge. Av Kari Nestaas Søknaden til Gjerde har skapt et lite dilemma for NHHs faglige stab. Gjerde har blitt vurdert etter internasjonale standarder, og er altså ikke funnet kvalifisert til et professorat etter disse krite ri-

ene. Spørsmålet er om faglig stab gjør seg selv en bjørne~eneste ved å kreve egne kvalifiseringsvilkår for norske professorater. De kan d a risikere at den norske professorgraden får en B-status internasjonalt.

Innstilt Man kan bli innstilt som professor på flere ulike måter i Norge i dag. Den ene består i at man som l.amanuensis kan søke om opprykk til professorstilling internt. Kravet er da at alle tre i vurderingskomiteen må finne søkeren kvalifisert. Er det derimot snakk om eksterne søkere, holder det at to gir positivt svar. Vurderingsnemden var i Gjerdes tilfelle delt i vurderingen. Det var en som mente at han ikke tilfredsstilte kravene. Han hadde vurdert søknaden opp imot amerikanske standatcler. I USA finnes det tre type professorer - full, associate, og assistant. Gjerde ble vurdert

opp mot «full ». Kollegiet har derfor etter diskusjon og avstemning kommet frem til at de vil be om at Gjerde vurderes etter skandinaviske standarder. Går det siste komitemedlemmet med på dette, blir Gjerde professor. Dermed unngår man at Norge blir satt i en annen bås enn sine naboer.

Slutte? Studentene er redde for å miste en god foreleser. Men Knut Ivar Solnes, studentrepresentant i Kollegiet. mener det ikke er noen grunn til å frykte det. Gjerde er en godt likt kollega og de fleste ønsker å se han som professor. Solnes påpeker også at det er synd at det ikke blir lagt mer vekt på gode forelesningskunnskaper ved vurdering av professorater. Det sier seg selv. at en som har mange forelesninger ikke har tid til å produsere like mange artikler som de som ikke foreleser i

Øystein Gjerde har søkt et professorat på skolen. (Foto: Marianne Hansen)

I K7 Bulletin nr. 7 er jeg "sitert" på en rekke punkter i artikkelen "Synkende kvin nea n d e l ve d NHH". Nå er det p å ill gen måte

journalisten fadesen. For det første: journalisten har sterkt beklaget det inntrufne og viser til at det hele skyldes en gedigen tabbe. For det andre; Bulle skal ha all honnør for at man setter en særdeles viktig problemstilling på dagsorden. For det tredje: de meninger og oppfatningerjeg tillegges i artikkelen er for en stor del representative for mitt syn, selv om det på ingen måte er min oppgave å uttale meg på vegne av studieadministrasjonen. Samordnet opptak og behovet for en harmonisering avopptaksreglene ved universiteter og høyskoler, gjorde at ordningen med moderat kjønnskvotering (kvin. nelige søkere foretrekkes foran menn ved samme poengsum) måtte tas ut av opptaksreglementet i 1996. Konklusjonen om dette har vært en medvirkende årsak til nedgangen i kvinneandelen er likevel for bom-

oppsiktsvekkende at ansatte ved NHH uttaler seg i spørsmål som berører høyskolen. Det må likeve l karakteriseres so m e t grovt overtramp at jeg siteres i Bulle når jeg faktisk aldri har vært i kon takt med journalisten og derfo r heller ikke har uttalt meg til Bulle i den aktuelle saken. Det er tre viktige grunner til at jeg finn er å kunne ti1gi både Bulle og

bastisk. For det første bør man vokte seg vel for å trekke entydige konklusjoner basert på ett enkeltstående opptak. For det andre har ordningen med moderat kjønnskvotering som regel bare kommet til anvendelse for et lite antall søkere på venteliste. Effek(en p å kvinneandelen har derfor alltid vært marginal. En alternativ ordning som ville ha hatt langt

Redaktør,

større effekt er såkalt radikal kjønnskvotering, dvs. at kvinner innvilges ett ekstra poeng i forhold til mannlige søkere. Studieadministrasjonen foreslo dette overfor Kollegiet allerede i november 1995. Det daværende kollegium under ledelse av professor Leif B. Methlie fant imidlertid ikke å kunne gå inn for en slik ordning. . .. NSU-representant . Ingrid Fjeldsenden hevder at kvinneandelen blir lavere jo "lenger en, kommer i studiet". Dette er ikke riktig! Faktisk er 'det motsatt; gjennomføringsgraden er høyere blant kvinner enn menn i

siviløkonomstudiet. Jeg oppfatter Ingrid til å ha ment at kvinneandelen er lave re i studier på høyere nivå enn i siviløkonomstudiet, f. eks. høyere avdelings studium og doktorgradsstudiet. Dette er delvis riktig, men det er ikke slik at problemet blir større jo høyere man beveger seg i nivå. Kvinneandelen i høyere avdelings studium er 20% mens den i doktorgradsstudiet er 28%! I høyere revisorstudium er kvinneandelen 30%, altså den samme som i siviløkonomstudiet. Høyskolen har et stort og viktig arbeid å gjøre når det gjelder likestilling ved NHH, kanskje sær-

lig i forhold til rekruttering av kvinnelige studenter og ansatte. Likestillingutvalget er i disse dager i ferd med å fullføre arbeidet med "Handlingsplan for likestilling ved NHH i perioden 199698". På bakgrunn av den skremmende lave andelen kvinner i vitenskapelig stab, må det være lov å ha store forventninger til resultatet av dette arbeidet. Spenningen knytter seg imidlertid først og fremst til om det sittende kollegium har større vilje og mot til å iverksette radikale tiltak enn det foregående. Steinar Hesthammer

Tirsdag 24. september

- . Nyhef:er -

Infonna~onsfØljetongen fortsetter:

Et stort problem Etter flere uker uten adgang til informasjonsformidling for NHHS i skolens auditorier, har styret i Studentforeningen utarbeidet et forslag til hvordan dette problemet kan løses. Av Per Chr. Wollebæk

Blant andre harNHHAid '96 fått merke ulempen ved ikke å få profilere seg i Aud.Max. Rekrutteringen av folk til årets aksjon har hittil vist seg.å være problematisk. Fagpolitisk ansvarlig i styret, Liv Raaum, sier til K7 Bulletin at det nåværende informasjonsforbudet i auditoriene er et stort problem for NHHS.

Flere forslag Brevet som styret har oversendt studiesjefen, inneholder flere punkter for hvordan vi igjen kan få en viss grad av informasjon inn i auditoriene.

-Vi håper at de respektive foreleserene selv kan få velge hvol1vidt de vil tillate informasjons-innslag i pausene i sine forelesninger, sier Liv. -Når dette er kartlagt, ønsker vi å få henge opp lister utenfor auditorene. Dette er tenkt å fungere slik, at bare ett underutvalg eller en interessegruppe innen NHHS kan skrive seg på listen til hver pause, for dermed å få "enerett" på å informere studentene i den aktuelle pausen, forteller Liv videre.

Liv Raaum, fagpolitisk ansvarlig i Styret med brevet som inneholder forslagene til hvordan informasjonsp roblemet kan løses. (Foto: Morten S olberg)

-I utgangspunktet ser vi for oss "førstemann til mølla-prinsippet", for denne ordningen. I de tilfellene der en foreleser har gitt me lding om at vedkommende ikke ønsker informa~ons innslag i sine pauser, ser styret for seg at dette vil være avmerket på de nevnte lister.

Særforslag for K7 Minutter -Vi tror det vil fungere greit om K7 minutter starter sendingene sine halvveis i pausene. Da vil studentene kunne bruke første halvdel av disse pausene til andre ting, for så å sette seg ned for å se K7 minutter. Vi unngår dermed at forelesninger blir forsinket pga K7 minutter, mener Liv. De pausene som benyttes av K7 minutter annenhver onsdag, vil da ikke

kunne benyttes til andre informasjonsformål, men Liv tror ikke at denne særbehandlingen vil møte motbør blant øvrige underutvalg og interessegrupper ved NHH.

Bare et forslag -Forslaget vi har oversendt Petersen, er ikke nødvendigvis den endelige lø sningen på informasjonsproblem e t vi per i dag har. Vi håper i det minste at dette kan være starten på en dialog m ellom NHHS og studieadministrasjonen, slik at vi snart kan få til en rimelig løsning i fellesskap, avslutter Liv. Studiesjef Kurt Petersen var ikke tilgjengelig for kommentar til de nye forslagene, før K7 Bulletin gikk i trykken.

Symposiet håper på avklaring J an Erlend Lilleås, media-ansvarlig i Næringslivssymposiet 1997, synes forslagene som styret har utarbeidet til informasjonsgivillng høres rimelige ut. -Vi håper på en snarlig løsning, sier Lilleås.

-I Aud .Max treffer vi stort sett hele m ålgruppen vår for rekruttering til Symposie t, i løpet av et par forelesninger. Akkurat nå er ikke situasjonen så kritisk for oss, men for å få gjennomført rekrutteringsrunden i uke 41 optimalt, er det viktig for Symposiet at denne saken får et utfall som tillater en viss grad av informasjon til studentene i auditoriene ved NHH , sier J an Erlend.

Dårlige alternativer Av Per Chr. Wollebæk

Ex. Phil. på NHH? En innstilling fra Universitetsrådet kan bety at studentene ved de akademiske høyskolene i Norge inkludert N HH, må gjennom et ex . phil-liknende pensum. Av Espen Larsen - NHH har i kraft av å være en vitenskapelig høyskole ansvar for å utdanne fremtidige forskere. Ex. phil forebereder fo lk p å å tenke kritisk, samtid ig som man får fo rståelse for vitenskapelige me t o d er, sier I ngrid Fje ldsenden, nestleder i NSU

Bergen. Innstillingen, som nå er ute på høring, innebærer en forandring i ex. phil-ordningen både for regionale høyskoler, universitet og NHH. Ønsket er en standardisering av faget, samtidig som det gis rom for individuelle variasjoner. Kurset skal totalt være på 5 vektall, hvorav 3,5 skal være felles. De siste 1,5 vektall skal det være opp til det enkelte lærested å fylle. - På NHH vil det være naturlig å gi studentene en innføring i økonomisk historie og filosofi, mener Fjeldsendeu. NSU stiller seg positive til forslaget, gitt at kurset ikke fører til økt arbeidspress på studentene, og at d et vises fleksibilitet om innholdet. Fra kollegiehold kan studentrepresen tant Knut Ivar Solnes fortelle at bau ennå ikke har mot-

tatt inn sti llin gen , og derfor ikke kan si noe spesifikt om saken. I det h ele tatt er det et svært usikkert tidsperpektiv det er snakk om, da innstillingeri må behandles i departement og Storting.

Ex.Phil kan bli et a v de nye fagene ved NHH. (Montasje: Espen L arsen)

-Vi når ikke like m an ge studenter bare ved å ha stands i Vrimle-

hallen, eller ved å henge opp flere plakater på tavler som fra før er fulle av informasjon. Administrasjonen er jo ikke så fryktelig glad i disse virkemidlene , heller. Jan Erlend forteller at administrasjonen er flinke til å støtte Symposiet på andre måter, og synes derfor det er beklagelig at administrasjonen de siste uken e har gj ort informasjonsog rekrutteringsarbeidet så vanskelig og ressurskrevende, både for Symposiet, og andre underutvalg i Studentforeningen.

Tirsdag 24. september

- Nyheter -

Kan engasjement vedtas? Synspunktene var mange og løsningene få, da vårens gjennomførte NSU- evaluering og sivilarbeider-ordningen igjen stod på sakslisten til Foreningsmøtet. Av Christine C. Akselsen Komiteen som ble nedsatt for å se på studen tforeningens forhold til NSU, la i vår fram forslag til et nytt valgsyste m for NHHS' re presentan ter til Studentparlamentet i Bergen. Forslaget ble ikke vedtatt i vår d a FM to ganger på rad viste seg å ikke være beslutningsdyktig. På torsdagen s FM var p roteste ne og motargu mentene til fo rslaget mange nok til at selv ikke e t be slutningsd yktig FM kunn e kl a pp e d ette gjennom.

Tvungen deltagelse? U tvalget ønsker et nytt valg-

system der tre av de fem plass e n e i Studentparlamentet blir knyttet til andre verv. Dette gjelder representanten i styret i SiB, en av kollegierepresentantene, samt leder i Fagutvalget. - Det nye valgsystemet vil sikre representanter med kunnskap om NHHS , sa stude ntpolitisk ansvarlig i NHHS, Inger Lise Synnes, til de frammøtte. En lang rekke motargumenter ble anført. Leder i fagutvalget Helen Kronheim, klaget på økt arbeidsbelastning, og etterhvert gikk diskusjonen over på hvorvidt d et er riktig å påtvinge tillitsvalgte verv de ikke ønsker. - Engasj em ent kan ikke vedtas, d e t m å skap es, var e t av h ovedargumenten e til at flertalle t p å FM gikk i mot forslaget.

Sivilarbeider? Styret i NHHS jobber nå med å få en sivilarbeiderstilling til Studentforeningen. Lederjonas Karlsen søkte innspill

fra FM og kom m ed begrunnelser på hvorfor d et er aktuelt å knytte en slik stilling opp mot studentforeningen . - Vi utfører i dag en rekke oppgaver av rutinepreget karakter, og disse stjeler mye av den tiden vi ellers kunne ha brukt til langsiktig planlegging og prosjektarbeid. Jonas møtte forståelse og

I.M.II"";.

fi kk støtte fra representanter fra flere av studentforeningens tidligere styrer. H vordan en slik ordning skal gjennomføres, hvem som skal bære kostnadene og om en eventuell sivilarbeider skal være student ved NHH , er imidlertid ikke klarlagt. Styret vil arbeide -videre med forslagene som kom fram, og ta saken opp på et senere FM.

NHH-studentene kan verken tvinges til å sitte i NSU eller til å møte opp på FM. Foto: Arkiv

i " l" : . <I I { °t :: \ ~ 1 ----'

Industrifinans Forvaltning er et frittstående, partnere id selskap som forvalter kapital for privatpersoner, institusjoner og bedrifter både gjennom fond og individuelle porteføljer. Vår forvaltningskapital er ca kr 3 milliarder og er plassert i Norge og ut/andet innen områdene; rentebærende papirer, børsnoterte aksjer, eiendom og ikkebørsnoterte selskaper. Selskapet ble etablert i 1983 og har idag 25 ansatte, god økonomi, og holder til i hyggelige lokaler i Stortingsgaten 14. En omfattende del av vår virksomhet er den del av !ndustrifinans Forvaltning som har ansvaret for gjennomføring og oppfølging av investeringer i ikke-børstnoterte bedrifter og eiendom. Området er i sterk vekst, og vi søker derfor etter:

FINANSANALYTIKER (E)

Sprek jubilant Studentforeningen er 60 år, og helgen 11.-12. oktober skal dette markeres. Hovedlinjene er klare - seminar, konsert med Di Derre og jubileumsball står på det forløpige programmet.

Arbeidsoppgaver:

* * *

Kvalifikasjoner:

* A v Christine C. Akselsen På FM torsdag 12. september la styret fram de t uferd ige programme t for jubileu mshelgen. Fremdeles gjenstår en hel del d etaljer, og de t jobbes m ed å sette sammen en komite som skal stå for den praktiske gjennomføringen av arrangementet.

Di Derre Det h ele starter torsdag 10. oktober med velkomstmiddag for gjestende styrer fra andre studentforeninger. Fredag vil det bli holdt et seminar for de besøken de. Temae t for seminaret er ennå ikke bestem t, dette vil bli en av oppgavene til de ti medlemmene i jubileumskomiteen. Gjestene skal også få delta på en kjen t og kjæ r NHH- aktivitet - ekskursjon til Hansa. R;jent og kjært blir d et nok også i aulaen fredag kveld. Da går Di Derre på scen en og klarer nok helt sikkert å skape stemning som er en 60- årsjubilant verdig.

Bistå i å vurdere investeringer i ikke-børsnoterte bedrifter og eiendom, herunder utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for investeringer. Bistå i oppfølging av slike investeringer. Foreta selskaps-, bransje- og markedsanalyser. Utarbeide presentasjoner, rapportering.

* *

Dokumenterte, gode faglige resultater. Et særområde innen finansiering eller økonomisk styring. Evne til å håndtere flere oppgaver samtidig, og utføre disse til rett tid. Analytisk legning. God muntlig og skriftlig fremstillingsevne. Avans ert'bruker av PC verktøy, herunder produktene fra MS Office.

Vi tilbyr utfordrende, krevende og varierte oppgaver i et miljø i rask utvikling med høyt kvalifiserte medarbeidere. De økonomiske betingelsene vil være gode. Søknad sendes innen 4. oktober til:

Industrifinans Direkte Investeringer AS, Postboks 1626, Vi~ 0119 Oslo Merket: Finansanalytiker

Det tas sikte på å avholde intervjuer på Norges Handelshøyskole den Il. oktober.

Ball - og sånn Om smokingen har ligget godt gjemt i skapet en tid, er lørdag Il. oktober dagen å gjøre noe m ed de tte. Da er detjubileumsball med middag i kantinen i høyblokken , påfulgt av d an s m ed BBB. Selvsagt følger nachspiel i Klubben og-Psildefmkost søndag-morgen.

N:\SO_,\RC\GE\I?96 Z\lNDUS04O.DOC· GE

----....ey&COmpany -ønsker velkom~en til en presentasjon av vår virksomhet og karrieremuligheter som ledelsesrådgiver

Mandag 30. september kl. 18.00

Radisson SAS Hotel Bergen

Alle 3. og 4. årsstudenter er velkommen. Bevertning og diskusjon følger etter presentasjonen. Den 1. oktober vil det bli mulighet for en jobb~samtale med en av våre kon~ulenter. H vis du er interessert ber vi om at

du sender en søknad snarest mulig og helst innen 20 september. Legg ved CV samt karakterutskrift fra NHH, videregående og liknende. Søknaden sendes til: McKinsey & Company, Postboks 1683, 0120 Oslo, att.: Maria Høst. Spørsmål kan rettes til Maria på telefon: 22862500. . ,Påmelding til presentasjonen skjer via Næringslivsutvalget innen 27. september.

Tirsdag 24. september

- Nyhel:er -

Styreplassen i fare Styremedlem i SiB, Ketil Jørgensen, roper ut et varsko. - NHHS kan miste den faste plassen i styret når den nye storsamskipnaden dannes. Dette vil redusere vår innflytelse vesentlig, mener han.

Av Arne Magnus Rise Jørgensen mener at den geografiske beliggen heten til NH H gjør de t ekstra viktig at vi får beh o lde den faste plassen. - Vi merker allerede n å at d et er van skelig å få entusiasme r undt p rosjekter her ute .

Studentinget i Bergen skal neste tirsdag gi sin innstilling til SiB-styret i denne saken. Det er styret som endelig avgjør hvordan den nye styresammensettingen vil bli. Studentrepresentantene som h ar flertall i styret vil i en viss grad bli bund e t av ve d taket i stude ntinget. -Jeg føler at d et er avgjørende at vi kan drive e t kon tinuerlig styrearbeid i SiB, sier J ørgensen. Det er spesielt viktig a t vi er m ed i opp startfasen til den n ye storsamskipnad e n n å r ma n ge la ng trekkende beslutninger skal fattes. Arbe idsu tvalget til stu denti n ge t h ar lagt frem forslag om at NHH og H øyskolen i Berge n skal

veksle på en av de fe m studentplassene i styret. NHH vil foreslå at Universitetet avgir en av sine fire faste plasser til HiB, og at NHH beholder sin faste. Det er ingen parter som ønsker en økning i antall styreplasser.

Ketil Jørgensen peker på at NHHS står i fare for å miste sin faste plass i SiB-styret. (Foto: Arkiv)

Ernst & Young er et norskeiet revisjonsog rådgivningsselskap. I Norge er vi 600 ansatte fordelt på 31 kontorer. Vi er medlem a v Ernst & Young International som omfatter 130 land og totalt 70.000 medarbeidere.

Revisor• me ar el Ernst & Young rekrutterer nå nyutdannede revisormedarbeidere med henblikk på ansettelse fra sommeren! høsten 1997. I løpet av oktober vil det bli avholdt bedriftspresentasjon ved en rekke høyskoler. Ved Norges Handelshøyskole vil det bli avholdt presentasjon mandag 7 . oktober 1996. I forbindelse med bedriftspresentasjonen vil det bli avholdt intervjuer m ed tanke på senere ansettelse. Vi er også interessert i søkere med annen økonomisk utdannelse og relevant erfaring. Vi kan tilby spennende arbeidsoppgaver i et stimulerende miljø, samt konkurransedyktige arbeidsbetingelser. Send søknadsskjema til Ernst & Young AS, Personalavdelingen, Postboks 6834 St. Olavs plass, 013-0 Oslo.

S!J ERNST & YOUNG

-Han er tørrere enn Gordon's Dry. Har ingen fritidssysler. Vet knapt at TV finnes. Han har tilfeldigvis vært gift i 20 år. Leser Kapital på sengen, og tror at verden kan uttrykkes i tørre tall. Han finleser regnskapene dine med lupe. Han er revisor.

Men ikke hos oss! KPMG stiller høye krav til dem vi ansetter som revisorer og rådgivere. Faglig nivå i toppklasse og store ambisjoner er nødvendig - men ikke nok. Vi foretrekker deg som også er nysgjerrig på verden omkring deg. Som kan være med på å skape et faglig og sosialt inspirerende miljø, og bidra til at vi stadig gjør en bedre jobb for våre kunder.

mange og ulike bedrifter. Som medarbeider i KPMG får du noe i tillegg: Et uformelt, åpent og læringsorientert miljø hvor erfaring, kunnskap og kontakter utveksles på tvers av både organisasjon og landegrenser. Hos oss får du et bedre utgangspunkt for karrieren - i revisjon og rådgivning, eller i næringslivet forøvrig.

Som medarbeider i et revisjonsog rådgivningsselskap får du dybdeinnsikt i økonomiske, finansielle og regnskapsmessige spørsmål - fra

Noe for deg? Ring Reidun Bruland eller Anne Riiser snarest på telefon 2207 2207.

En attraktiv start på din karriere KPMG er et av verdens ledende revisjonsog rådgivningsselskap med 73000 ansatte i 140 land. I Norge er vi 425 personer fordelt på 15 kontorer rundt om i landet. KPMG tilbyr tjenester innen revisjon, skatterådgivning, bedriftsrådgivning og informasjonsteknologi.

•

Tirsdag 24. september

- Nyhef:er -

Store muligheter gjennom jobbsenteret Jobbsenteret har ikke blitt den helt store suksessen hittil. Studentene har hatt lite kjennskap til hva jobbsenteret kan bidra med. Endrede rutiner, samt markedsføring i samarbeid med Næringslivsutvalget, skal åpne stud.NHH's øyne for de muligheter som ligger i jobbsenteret. Av Morten Kompen Næringslivsutvalget og jobbsenteret h ar dette semesteret inngått et tettere samarbeid enn det som har eksistert tidligere. Jobbsenteret er tenkt å fungere som et supplement til Næringslivsutvalget (NU) og andre kanaler for å søke jobb. Jobbsenteret Ønsker å delta aktivt i å profilere NHHs jobbkandidater overfor

næringslivet. -Selv om NU og jobbsenteret gjør tingene forskjellig, ser vi dette h eller som en styrke slik at vi kan n å et bredere nedslagsfelt, sier ansvarlig for jobbsenteret, Monica Rinde.

Jobbsenteret Jobbsenteret tilbyr en service som det ikke koster noe å bruke, og der i n nsatsen til den jobbsøkende er svært begrenset. Registrerte j ob bsøkere i jobbsenteret vil bli veid opp mot de ønsker bedriftene har, og dermed er man kommet et godt stykke på vei i jobbsøkerprosessen. -Ved siden av å benytte jobbsenteret bør man selvfølgelig også søke gjennom de tradisjonelle jobbkanaler, sier Rinde.

Ikke B-preg At jobbene somjobbsenteretformidler skulle være av noe d årligere kvalitet enn jobber som utlyses gjennom andre kanaler, tilbakeviser Monica Rinde. Kun relevante jobber blir formidlet, og det at jobbsenteret er med i

Operasjon Eksportoppdrag Også i år organiserer AIESEC i samarbeid med Eksportråd et Operasjon Eksportoppdrag. Samarbeidet gir NHH-studenter muligheten til et lønnet oppdrag av en norsk eksportbedrift som siviløkonomoppgave. I tillegg til den praktiske erfaringen, og bedriftskontakter vil studentene få dekket kostnader på inntil 30 000 kroner i tillegg til en lønn på minimum 1500 pr. uke. Til- . sammen 15 plasser er tilgjengelig for skoleåret 1996/ 97. . Prosjektet har tre målsetninger:

l. Dekke norsk eksportindustris b e ho v for å utføre markedsundersøkelser og andre analyser med internasjonalt tilsnitt til et lavt omkostningsnivå. 2. Øke kontakten mellom norsk eksportindustri og studentene. 3. A gi norske studenter internasjonal erfaring ved å utføre oppdrag for norsk eksportindustri.

Kriteriene for å komme med er fagkoJiJ.bin:a~on, fremmedspråk, karakterer og utenomfaglig engasjement.

jobbjakten vil snarere kunne virke som en anbefaling til bedriftene. Stillingene som jobbsenteret formidler vil kunne være jobber som søkermassen fra NHH ellers ikke

ville hatt mulighet til å søke på, og Rinde trekker i så måte spesielt frem bedrifter som har henvendt seg angående stillinger med internasjonalt tilsnitt.

Støtte fra Andersen Revisjons og rådgivningsselskapet Arthur Andersen støtter fem siviløkonomoppgaver hvert år de neste årene med 10000,- kroner. - Vi ønsker å styrke vårt solide image sier partner Henning Strøm.

Av Thomas Frantsvold

økonomi samt regnskap og revisjon vil sammen med representanter fra Arthur Andersen avgjøre hvem som skal få nyte godt av denne støtten. Strøm benekter at bare revisjonsoppgaver skal komme i betraktning. - Dette skal være til økonomifaget generelt. Det behøver ikke å være relevant for oss. Vi ønsker ikke å støtte spesialområder, sier han.

Ikke karakterer? Strøm benekter at det er lesesalsrytterne som skal tilgodeses med dette prosjektet. - Vi skal ikke bry oss om karakterer.

_Dette er generell støtte for å ut- _ Strøm kan likevel ikke garantere vikle våre fremtidige ansatte, fortat represen tan ten e fra det setter Strøm, som selv er siviløkovitenskaplige miljøet ved NHH nom fra NHH. (1970). har d en samme holdningen. En komite bestående av vitenStøtten skal gå til studenter som: skaplig ansatte fra institutt for «integrerer og anve nder relevant . teori i utredningen», som «utfororgamsasjonsvitenskap, foretakssker og tester nye hypoteser» og som «analyserer komplekse proAISEC form idler hovedopp blem stillingen> .

gaver til studentene. (Foto: Morten Solberg)

lU,

NU og Jobbsenteret skal samarbeide. (Foto: Morten Solberg)

Z$09-96. 10:39?

Ikke BI Hvert år har partnerne i Arthur Andersen en viss sum penger som skal benyttes til særskilte tiltak. Systemet stammer fra den «amerikanske » o~onskulturen hvor bedrifter støtter opp om lokalsamfunn, kirker etc. Det er disse pengene som skal brukes til støtte for siviløkonomstudenter. Strøm sier dette er en del av selskapets «allmennyttige innsats. - Pro~ektet skal frikobles fra vår øvrige aktivitet Det er ikke en del avvår ordinære profilering, sier Strøm. . Pro~ektet blir kun rettet mot NHHstudenter, selv om Arthvr Andersen tidligere 'også har rettet mye 0PE;-, merksorrihet mot BI. /c' I tillegg til økonomisk støtte til hovedoppgaven, yter Arthur AnderSen også stØtte til de vitenskapelige miljøene på Høyere Revisorstudium og ved insti tutt for regnskap og re~on . Selskapet stø tter også Regnskapskonferansen og NHHjubileet - Dette er nok en bro til et miljø vi er avhengige av for å overleve, avslutter Strøm.

Tirsdag 24. september

Kapitalisme og rasjonalitet Kapitalisme vet vi alle hva er. Foreleserne forteller om dens fortreffelighet, og alternativenes effektivitetstap. Men har du noen gang hørt en filosofis~ begrunnelse for den? Side 16

Tirsdag 24. september

- -Magasi n -

Sirienen på Nøstet Av Per Chr. Wollebæk, Arne Magnus Rise og Morten Solberg (Foto) - Hei, det

e Siri. Om eg vil bli intervjua av Handelshøg-

skolen? Jaoo. Men eg har det litt travelt, skjønne du. Eg har to jobbar nemligt. No ska eg i studio og i morå ska eg te Oslo, skjønne du. Eg må springa, me prades. Endelig har vi fått en del av Siri Kalvigs altfor knappe tid. Verdens beste værmelder .er hun visstnok. Hun har gjort sitt til at værmelding nå er blitt mer underholdende, ikke bare en monolog fra menn med gråst~ipet dress,fra Blindern. To tidligere avtaler med Bulle ble brått feid overende, kanskje var det aven vindkule.

Bulleportrett Navn: Siri Margrethe Kalvig Yrke: Værmelder og meteorolog Alder: 25 Sivilstand: Ugift Nå er det ihvertfall sol ute, og værmeldingen blir vel den samme som den har vært i hele høst: sol, sol , sol. - Hei , bare slå dere ned. Jeg har det litt travelt skjønner dere, Men bare spør mens jeg jobber. Det er snart sending, skjønner dere, Og så må jeg sende disse strikkesokkene med posten før den går. .. -En karriere i fjernsynsbransjen hadde jeg aldri ofret en tanke, Etter to ar med matte og fysikkstudier på Blindern ble jeg lei av Oslo, og flyttet til Bergen for å studere geofysikk, eller meteorologi. Noen eldre medstudenter fortalte at TV2 søkte etter vær.meldere, Jeg slengte inn noen søknader, var med på audition og intervju. Plutselig var jeg værmelder i TV 2, Hun legger fra seg musen og lener seg tilbake i den fancy kontorstolen, Intervjuer kan visst ikke kombineres med studier av satelitt-bilder av høytrykk og lavtrykk, likevel. -Alt er vel til en viss grad styrt av tilfeldigheter, sier Siri, og ser ut som om hun allerede i åpningsfasen av intervjuet har tenkt å hekte av Bulles utsendte journalister, med dype, livsfilosofiske betraktninger. Vi skjerper tankene, og lar Siri fortsette. -Kanskje var det tilfeldig at jeg havnet på Geofysisk institutt i Bergen, På Blindern trivdes jeg ikke, Det var så stort der, og så stygge bygninger, Bygningene på Blindern syntes jeg var helt forferdelige. Jeg ble nesten deprimert av det, sier Siri lattermildt. -Jeg har tro på at en bør bevege seg i visuelt tiltrekkende miljøer som man liker. I så måte er Geofysisk institutt her iBergen en gammel og ærverdig bygning , Nedslitt og godt brukt, men den har sjarm, det er liksom noe med den... .

-Fikk du som student tid til å engasjere deg i tradisjonelle studentaktiviteter? -Mmmmm, nei, tja ... Her i Bergen har det naturlig nok ikke blitt så mye tid til denslags, bortsett fra en tid som medlem i instituttrådet på Geofysisk institutt, men i Oslo var jeg med en del..Blant annet var jeg med på å starte "Framtiden i våre hender" ved Universitet i Oslo. Jeg

har vel egentlig aldri vært så voldsomt mye med på styre og stell av ting, hverken på gymnaset eller på universitetet. Jeg føler at jeg hele tiden jeg har hatt et ganske normalt studentliv, også etter at jeg flyttet til Bergen, og fikk jobben i TV 2 ved siden av studiene. -Tror dere forresten at denne pakka går inn i ei vanlig postkasse? Vi nikker og smiler bekreftende, og fortsetter:

-Vi aner et aldri så lite snev av miljøbevissthet hos deg? -Jeg var ihvertfall det engang ... I tillegg til "Framtiden i våre hender" , var jeg en periode også med i Unge . Venstre, som jo ihvertfall på den tiden var en veldig miljøbevisst organisasjon. Problemet er at etterhvert som studier og jobb tar mer tid , blir det ofte litt vanskelig å virkelig engasjere seg . Jeg beundrer virkelig voksne mennnesker som klarer å holde på et engasjement innenfor f, eks menneskerettigheter eller miljøvern,

< <jeg beundrer virkelig voksne mennnesker som klarer å holde

på et engasjement innenfor

f eks menneskerettigheter eller miljøvern» På grunn av utdannelsen min og fremtidige jobbmuligheter, håper jeg at jeg på et senere tidspunkt kan påvirke litt i retning av mer miljøbevissthet blant folk flest, smiler Siri, og bekrefter at det finnes en idealist i henne og , Siri tok hovedfagseksamen i geofysikk, eller meteorologi, for ganske nøyaktig et år siden, noe som vel kan betegnes som et ganske utradisjonelt valg. -I mitt miljø hjemme i Stavanger var det ganske uvanlig for jenter å velge og spesialisere seg innenfor realfag, men jeg var aldri spesielt skoleflink. Jeg er kanskje litt utradisjonell? Da jeg var yngre hadde jeg litt lese- og skrivevansker, men det er så godt som borte nå. Jeg har måttet jobbe hardt for å oppnå gode resultater. Blant annet har jeg pugget alle de norske ordene. Disse tingene har lært meg veldig mye selvdisiplin , -Det er heller ikke til å legge skjul på at jeg syntes at overgangen direkte fra gymnaset til å studere realfag på UiO, var ganske stor.

-Er du sterkt knyttet til det gamle miljøet ditt og familien i Stavanger? -Åjaaa, veeeeidigt, sier Siri, og ser med ett ut som om hun har litt hjemlengsel. -Jeg har for tiden to deltidsstillinger. En som værmelder i TV 2 her i Bergen, og en på

Metaphorsystem i Oslo, Det blir ofte ganske travelt. Jeg har derfor reist lite hjem til Stavanger i det siste , men jeg snakker med mamma på telefonen nesten hver dag. En merkverdig, melodi-liknende lyd fyller rommet, og Siri strekker seg etter telefonen. Vi puster letter ut, og forstår at buekorpsene ikke har inntatt Nøstet likevel. Siri avtaler kveldens festligheter, -Jaaa,. me e invitert på USF, det kan jo bli kjekt. Ja, me stæsje oss litt opp, gjør me 'kje det då? Då sees me ikveld. Vi lurer naturlig nok litt på om et såpass kjent ansikt som Siri får gå i fred , når hun fra tid til annen tar seg en tur ut. -Det avhenger litt av hvor jeg er, men ærlig talt tror jeg ikke bestandig at det er så mange som kjenner meg igjen, Ihvertfall ikke om dagen, når jeg ikke har på meg noe særlig sminke og sånn . På utesteder når jeg har pyntet meg litt blir jeg ofte gjenkjent, men det er som regel ikke noe problem. Det som er litt kjedelig er at jeg ikke kan stikke meg vekk på litt dårlige dager. Da er det ikke like kjekt å bli mast på. Siri var i sine yngre dager en ivrig ballerina. På gymnaset lokket også revyscenen henne til seg. -Jobben som værmelder er kanskje bare en naturlig fortsettelse? -Jeg tror at alle spiller ulike roller alt etter hvilken situasjon vi befinner oss i. Jeg mener at dette er helt naturlig. At man opptrer forskjellig på TV-skjermen i forhold til slik man er sammen med familien, gjør ikke at man er falsk. Sånn sett spiller jeg absolutt en slags rolle som værmelder, og jeg er veldig bevisst på at jeg da ikke behøver å vise frem de mer personlige sidene av meg selv.

-Hva gjør Siri Kalvig når hun skal komme seg bort fra mas og kjas med jobb og media for en stund? -Jeg liker meg veldig godt ute i naturen, og synes det er kjempefint å stå på ski. Jeg har såvidt begynt å seile litt, og drømmer om en lengre havseilas. Ellers er det mange bøker jeg gjerne skulle ha lest innenfor andre fagområder enn meteorologi. Astronomi og parapsykologi er veldig interessant, men så har du det her med at tiden ikke alltid strekker til da .. ,

-Hvilke ambisjoner har du framover? Kunne du f.eks. tenke deg å være programleder for et eller annet TVshow, eller å være Grand Prix-vertinne, en eller annen gang i fremtiden? -Å nei, det er nok vær og meteorologi som er min greie. Skulle det bli noe annet for meg, må det bli noe med vitenskapelig tilsnitt, noe sånt "Beyond 2000greier" . Jeg trives foran kamera, men jeg har ingen store karriereplaner innenfor showbiz med det første, forsikrer Siri Kalvig oss. Intervjuet er over, og vi skynder oss hjem. Det er snart værmeldi~g på TV2 ...

Tirsdag 24. september

- Nlagasin -

-o

a vel Siviløkonom fra NHH, Matz Sandman, veltet Bærum Pensjonskasse med derivatspekulasjoner. Vil fremtidens SlVlløk.OnOmE~r lære å beherske slike

(\led børsen tegnes daglig kursene pa de omsatte selskapene i Norge. I tillegg har man egne tinger for op~oner og andre derivater. Mens børsene tidligere var en personlig møteplass og et kommunikasjonssenter for meglere og investorer, muliggjør moderne info rmasjonsteknologi at børsen idag bare fungerer som ' en datasentral. De fleste meglere og investorer holder til ine kontorer med løpende informasjon om hva som rier~ «markedet>' . børsen tegnes kontinuerlig kurseu~ på aksjer og avle'~~,de objekter som f.eks. opsjoner.

Detglamor~

Ray-Bans og piske inntryl av de som St

Elt f!

er det mest li som følge av finansliv, har s ger på marke mer enn 30 p

sitter sammen i De n lyder typisk: <Je et mitt.» Av de mest nes Christen Sveaa Konsernsjefi Orkla Storebrand) .

~exy

Øa Oslo Børs noteres daglig mer

, hovedlisten. I tillegg noteres små og mellomstore ' l i er (SMB) på en egen liste. Tradisjonel~ har Norgeyært Slike investeringset industriland. Det er da også industriselskaper som Hy- fond har ofte en reladro og Aker, som dominerer på børsen. Hydro er det stør6v risikoavers ste selskapet på børsen med en markedsverdi på 70 milli- investeringsprofIl. arder kroner. l de senere årene har Industriaksjene blir ofte kalt «usexy» og kjedelige. Årsa- det også utviklet seg ken er at de ofte gir en sikker, men relativt beskjeden et marked for mer avkastning. Idag er det shipping og fremfor alt tekno~ogi- , spesielle investeringsselskaper som er det mest spennende: Shlppinger en fond. Den :sw;ertkonjunkturutsatt sekto'r, og prisene i Bank (DnB) stor grad avinternasjonale politiske ' byr rundt 20 ",~lI.qJ,,)'~JJl~lon i Irak) og andre lige inves porteføljer (k'1:.!_O'. ! Det aller siste LU"~'''L fra bLa. UNI

Viktige ord og uttrykk AKSJE En ordinær eierandel i et selskap. De viktigste selskapenes aksj er n oteres på børs. Aksjer deles ofte inn i flere typer: A-aksjer: fullverdige aksjer med stemmere tt, B-aksjer: ak~er u ten stemmerett.

DERIVATER Avledede instrumenter av aksjer. Flere typer: Opsjoner: Gir rett til å kjøpe (call) eller selge (put) en spesiell aksje ved et spesielt tidspunkt i fremtiden. En europeisk opsjon kan , innløses på bestemt innløsningstidspunkt. En amerikansk opsjon kan innløses frem til og med innløsningstidspunktet. Futu res: Egentlig en betalingsutsettelse, hvor pris og transaksjonstidspunkt er bestemt på forhånd. Avtalen er bindende fo r begge parter i avtalen , og må in nfris. Er ofte brukt i råvaremarkedet.

DOW JONES INDEKS Børsindeks på Wall street ove r de 30 største og viktigste amerikanske selskapene. Hvilke selskaper som skal være med ,b estemmes av et råd bestående av amerikanske finansredaktører.

EMISJON En finan sieringsform hvor man benytter aksjer for å skaffe egenkapital. l en emisjon ut~ steder se'lskapet flere aksjer og tilbyr disse i markedet. En rettet emisjon er en emisjon rettet mot en spesiell invester eller investorgrupp e:

IMPlISln VOLATILITET Prosentvis størrelse for markedets forventing til fremtidig bev~gel se i underliggende verdi (aksje) målt på årlig basis. Lav implisitt volatilitet innebærer at opsjonen er «billig».

KURTASJE Meglergebyr ved verdipapiromsetning. Gjerne en fast prosentsats, med et minstebeløp på rundt 300,- kroner. Det er mulig å forhandle om kurtasje.

NOS Norsk Opsjonssentral. Alle oppgjør innen opsjonsm arkedet skjer mot NOS.

OBX Børsindeks med de 25 mest omsatte aksjene for de siste seks månedene.

VOLATIUTET Kursbevegelser i underliggende objekt i prosent. Kan være estimert, historisk eller implisitt.

VPS Verdipapirsentralen. Sentralt register over alle verdipapirbeholdninger i Norge.

1IC'7Ø",'I~~ln

Tirsdag 24. september

Magasin-

lÅ

Finanslivets aktører kalles ofte «Gutte.. klubben Grei». Christen Sveaas med høy sigarføring er en av de mektigste. Marige av guruene i finans-Norge kommer fra siviløkonomfabrikken tYtre Sandviken . Av Therese Rød og Thomas Fran.tsvold

Avkastnlng Selvfølgelig er det risiko forbu~get.ved å investere,J, ak. sjer. Ifølge økonomisk teori er det en sterk sammenheng mellom avkastning og risiko. Jo høyere risiko, jo høyere avkastning. Gjennomsnittlig avkastning ved Oslo Børs har . , o 14 prose t o lig (nominelt) . I nskuddsren te

kQen 'j et prosjekt før de plasserer pengene sine

Stor handel Oslo Børs begynte førsti 1990 å omsette og notere op~o ner. Siden har dette markedet vært i voldsom vekst. Handelen med op~oner og andre derivater er i mange land flere ganger større enn handelen aksjer og obligasjoner. Årsaken er at muligheter for avkastning og en aksje går opp eller ned er det

De største vinningsmulighetene ligger i avledete 9pjekter. (derivater, se egen artikkel). daler som Ni:eK Leeson og Baring Banks fall "~\er etterhvert fått et noe"frynsete rykte, særlig i legmann- . ·,.""'·· •• "·n d ens øyne. Men raette tnfellet,~ i de fleste transaksjonene med slike instrumenter, er det en kalkulert hand-

e auksjonshu s «KJøbmandsvarer, . og ..St<~sparter» .

1880 ..FONDSBØRS

Initi~tivet til e

av ~.q fondsbørs i staden ' ble tatt av

1881

" f

".,,'

190r~ DAGLIGE

NOTERINGER Først innført for handelen. Dette var

1929 KRAKKET som en skall'rlvel,ter·e·· - Nøkkelordet et

Krakket på New Yorkl;}øx:sen i oktober førte til ~~eomsetningen på Børsen falt fra 207 millioner krone!,' i1919, til 4 millioner kroner i 1932.

1940 OKKUPASJON .~ Okkupasjonen av N01ge førte til at Børsen ble pålagt strenge restriksjoneI;,'Børskomiteen ble nazifisert fra 19~2. mens verdipaeirnoteringen ble suspen. ...............-1..'- Denne ble i~idlertid gjenopptatt 15

gende objekter å kjlilpe enak~e. I Norge · kontrakter hver dag. Den ~"llll"'U<:; på omkring 4-8 millioner kroner. ~ . setning på Oslo børs på opp m()tl -~;,• • •d, handelen sVært begrenset. Etter at Oslo Børs startet V).III~Ct"'Il~,l,g har markedet etterhvert begynt å.,~~~~'" Å"~~'''~ en mer reell prising i markedet. - Det har kommet flere utstedere4 lqilf!'@\11 til at den o"\!erprisingen som det har blitt borte. Den ner har altså falt"de siste ned, og man kan handle E,ug.

EkTRO'IISK SYSTEM øre kpntim:eriig handel i samtlige . nnom hele børsdagen.

TApHER 20. MAI

Tirsdag 24. september

- Magasin -

~7B..., I. .-tI...

Et objektivistisk syn på kapitalisme Reiulf Steen, tidligere ambassadør i Chile, ut(alte i Mtenposten den 10. juli i år at der ikke er noe alternativ til kapitalisme som sosioøkonomisk system. Den gamle arbeiderpartikjempen har innsett at det fra et økonomisk synspunkt ikke

finnes et bedre system for å allokere ressurser enn det kapitalistiske. Denne artikkelen fremsetter påstanden om at der heller ikke fra et filosofisk synspunkt finnes noe alternativ tillaissez-fair kapitalisme (LFK).

Laissez-faire kapitalisme baserer seg på individuell frihet

Objektivisme erkjenner ingen plikt til å dele med andre

De t m est fundamentale kje nnetegnet ved laissez-faire kapitalisme er at det er det eneste systemet som fullt ut respekterer individets eie ndomsrett. Alle mennesker har uinnskrenke t eie ndomsre tt til produktene av d eres tanker og de res arbeid. Alle mellommenneskelige relasjoner er, i e t kapitalistisk samfunn, basert på frivillighet. LFK baserer seg på individuell frihet. Man står helt fritt til å inngå avtaler, eller til å la være. Man står helt fritt til å kjøpe og selge, eller la være. Myndighetene har ingen innflytelse på individets disposisjoner.

Kronikk Geir Sørensen Objektivistisk Forening NHH

Et fritt individ har ingen moralsk plikt til å dele Individet, og dets frivillige organisasjoner (les selskaper ) er ikke bare unntatt press fra myndighetene , det er også unntatt en moralsk p likt til å ofre seg og sin formue til andre. Det er en u tbred t oppfatning at man h ar en moralsk p likt til å dele ens goder med and re m ennesker som oppryller ett eller an ne t kriterium . Derav plikten til å betale skatt. Derav den moralske p likte n til å la væ re å øke strømprisen, se lv om markedskreftene tilsier det. Derav den moralske plikten til å hjelpe bedrifter i nød (les Rena Karton) .

Altruisme forutsetter en moralsk plikt til å dele med andre Denne moralske plikten , som er basert på en altruistisk oppfatning av livet, er i strid med LFK. Man har ikke individuell frihet dersom man har en moralsk plikt til å dele. Man kan ikke inngå avtaler p å frivillig basis hvis man er forpliktet til å dele. Premisset for den altruistiske tankegangen om a t man har en plikt til å dele er at en s eksistensberettigelse er avh engig av at en deler med andre. "An dre" er her definert i videste forstand. Det som er "godt" er forbundet med å dele med andre. Definisjon en på det "onde" er å la være å d ele med andre. Eksempelvis, krever sosialister at en ofrer seg for et mer eller mindre definert "kollektiv". Sosialdemokrater krever at en ofrer seg for et flytende definert "samfunn". Kristendemokrater krever at en ofrer seg for våre "medmennesker". Naturvernere krever at en ofrer seg for "naturen". Høyreekstremister krever at en ofre r seg for "nasjonen". Rasister krever at andre ofrer seg for en vagt d efinert "rase".

Leserne ved NHH vet selv hvilke argumenter der er for at kapitalisme er overlegent fra et økonomisk teoretisk perspektiv; så jeg lar det aspektet ligge. Hva som er virkelig interessant, er kapitalismens filosofiske forankring.

duelle friheten ved å opprettholde et objektivt juridisk system. Myndighetene har således re tt· til å bruke makt Som objektivist, er j eg prinsipielt imot en slik moralsk for å beskytte individuelle rettigheter, men ikke rett til å plikt, j eg e rkjenner ikke plikten til å dele med noen som initiere bruk av makt. LFK er fundamentalt imot krig; helst. J eg vil ikke ofre meg for en udefinert gruppe av målet (ved å gå til krig) kan ikke hellige midlene fordi m e nnesker j eg verken kjenner eller er midlene vil interessert i å bli kje nt med. Ingen anvære i strid dre h ar rett til mine goder. Ingen anmed individre enn meg selv har rett til fruktene duell frihet. av mine tanker og mitt arbeid. J eg kan Å gå til krig fritt velge å dele med andre, noe jeg vil være i også gjør, men ingen andre h ar rett til strid med min eiendom . Som objektivist erkjenden pri ner jeg bare en fundamental rett, nemmære opp lig retten til å leve. J eg kan ikke oppgaven, nemfylle en plikt til å dele, dersom jeg konlig å beskytte sistent skal ha rett til å leve. Probleindividuelle met er nemlig at plikten til å dele er rettigheter udefinert, der finnes ingen grenser for såsom retten hvor mye en skal dele før en vinner ektil å leve, eisistensberettigelse. Den eneste grensen . endomsretjeg vet om, ble satt av Jesus, som defiten og nerte det ultimate; nemlig å ofre sitt ytringsfriheten. Myndigliv for andre. Dersom en skal ofre sitt hetenes innliv for andre, kan m an selvsagt ikke gripen i næsa mtidig ha rett til å le ve . Som ringslivet er objektivist, m enerj eg at jeg som et selvlik eledes i stendig rasjonelt individ har e ksistensstrid med vår berettigelse, h elt uavhengig av andre . individuelle Jeg er, som individ, fri. frihet. Så Individuell frihet forutsetter snart myndigh ete n e, menneskets rett til å leve med loven i Fordi jeg er eksistensberettiget uten å h ånd, måtte dele med andre, er også andre Ayn Rand er grunnleggeren av objektivismen. Som og dermed den eksistensberettiget uten at de må dele flyktning fra Sovjet, hadde hun kjent kollektivismen juridiske rett m ed andre. J eg har altså ingen krav på på kroppen. andres goder, og vise versa. Dermed er jeg tilbake til til å bruke makt for "å få viljen sin", gis anledning til å utgangspunktet; j eg har eiendomsrett til mine goder som blande seg inn i det private næringslivet, vil ikke lenger avtaler inngås på fu llt ut frivi llig basis; minst en av parer ervervet ved frivillige avtaler. te n e blir tvunget til å inngå og eller godta avtalen . TvanIndividuelle rettigheter består av et positivt element og et negativt element. Det positive elem e ntet innebærer frigen medfører at denne p arten må gi opp en del av de het til å handle etter egne preferanser. Det negative elegodene han ellers ville beholdt eller opptjent. Tvangen mentet består i plikten til å la være å berøve individuelle er en innskrenkning av hans frihet. Tvangen er i disrettigheter fra andre. Individuelle rettigheter gir dermed respekt av hans eiendomsrett. Tvangen impliserer plikt til å dele. Tvangen er implisitt i strid med retten til å leve . individuell frih e t og frihet fra tvang. Eiendomsretten medfører altså at jeg m å respektere andres eiendomsrett. Laissez-fair kapitalisme er d et b este system et fordi det er Skal jeg ha individuell frihet, m å jeg ha rett til å ytre mine meninger, men ikke rett til å tvinge andre til å fordet eneste som respekterer retten til å leve Den filosofiske forklaringen til hvorfor laissez-fair kapitamidle mine meninger. Jeg må likeledes ha rett til å være lisme representerer det beste systemet, er altså at LFK er uenig. J eg må likefullt respektere at andre er uenige. Dersom jeg fu llt ut skal ha rett til å være uenig, kan indet e neste systemet som fullt ut respekterer retten til å leve. Andre systemer impliserer motsetningsvis at mengen and re ha rett til å presse meg til å endre standpunkt. De kan prøve å overtale meg, men de kan ikke presse neskets eksistensberettigelse er avh engig av at en deler meg med loven i hånd , de kan ikke bruke makt. Verken med andre, noe som er uforenelig med retten til å leve. LFK's respekt for individet og dets rett til å leve reflektestaten eller individer har derfor, under LFK, rett til å res i vektleggingen av eiendomsretten og ytringsfriheten, initiere bruk av makt. Individuell frihet fordrer således og dermed myndighetenes plikt til å la oss være i fred. både uinnskrenket og ufravikelig eiendomsrett og ytringsfrihet. Retten til å leve fordrer på sin side individuell friLaissez-fair kapitalisme er vel og bra utifra økonomisk het fordi alt annet enn frihet fra å måtte dele med andre er uforenlig med en konsistent og ufravikelig rett til å teori, men det beste argu mentet for laissez-fair kapitalisme er at det er filosofisk riktig fordi det er det eneste leve. systemet som er forenlig med individets rett til å leve.

Ingen har rett til å initiere bruk av makt Myndighetenes eneste oppgave er å beskytte den indivi-

En attraktiv arbeidsplass for siviløkonomer

Siviløkonom NHH Arthur Andersen - Norge har over 200 ansatte, hvorav ca. 70 er siviløkonomer fra NHH. Et tilsvarende antall siviløkonomer er ansatt i Andersen Consulting. Svært få bedrifter i Norge kan smykke seg med så mange innehavere av tittelen Siv.øk. NHH. Hos Arthur Andersen arbeides du med mennesker og prosesser - ikke bare med tall. Vi finner derfor siviløko-nomens kvalifikasjoner meget anvendbar for Arthur Andersen. 'Selv om du er nyansatt, oppfordres du til å gå bak tallene og bidra til å gi klientene gode råd. Bruk gjeme din oppfinnsomhet og foreslå løsninger som kan forbedre eksisterende prosesser og arbeidsoppgaver.

Revisjon og rådgivning Arthur Andersen er organisatorisk inndelt i bransjegrupper for børs, shipping, 5MB, infrastruktur, operasjonell rådgivning, intern revisjon og finans. I tillegg til å tilby tradisjonell revisjon og skatterådgivning, tilbyr vi en rekke rådgivningstjenester innen økonomi og finans. Disse tjenestene har sitt naturlige utspring i våre ansattes solide kunnskaper innen regnskap, økonomisk analyse, operative prosesser, skatterett og selskapsrett. Tjenestetilbudet er under kontinuerlig utvikling og tilpasning til endrede brukerbehov. Våre oppdragsgivere kan være den eller de bedrifter som skal analyseres, men det kan også være potensielle investorer, nåværende eiere, banker, kredittinstitusjoner, andre långivere, samarbeidspartnere etc. Ut-førelsen vil ofte foregå i nært samarbeid med spesialister fra andre fagområder og stiller derfor store krav til tverrfaglig innsikt og kommunikasjon.

Størst på Børsen Vi har bevisst lagt vekt på å betjene større virksomheter med krav til høy kompetanse innen våre fagområder. Arthur Andersen reviderer ca. halv-parten av de største selskapene på Oslo Børs. Blant våre klienter finner vi i tillegg en rekke større og mellomstore norske industri-, shipping-, handels-, service- og bankvirksomheter. Vi har også betydelige engasjementer i forbindelse med reorganiseringer av offentlige virksomheter og er revisor for flere større statseide selskaper.

Tirsdag 24. september

Kul~ur

Stemningsfull galskap

Independen[e· Balj Bulle anmelder: Film Filmen handler om invasjon fra rommet. 2. juli (nåtid) dekkc:!s alle verdens større byer av gigantiske romskip. Krise og

panikk preger vår verden. Enda verre blir forholdene når det viser seg at de besøkende ikke har fredelige hensikter. Allerede dagen etter ankomst jevner de storbyene i U.S.A. Verden må slå tilbake for å opprettholde sin eksistens, og U.S.A. står i spissen for et globalt motangrep, som ved en skjebnens ironi skjer den 4. juli, den amerikanske nasjonaldagen. Independence Day er blitt en av tidenes største kinosuksesser, utvilsomt takket være enorme effekter. Historien, derimot, blir etterhvert så suppe tynn at man kan grine. Kan f. eks. nevne at den amerikanske pre si den ten (selvsagt...) deltar i det globale flyangrepet som forøvrig lykkes takket være at en teit fyllikk ofrer sitt liv for verden ved å fly rett på romvesenes supervåpen. Mye halleluja-U .S.A med andre ord, men de svært imponerende effektene sørger i alle fall for at de med en smule sans for science fiction får en severdig opplevelse.

Bulle anmelder: Teater «I morgen er jeg ikke her» Dramatisering av Amalie Skrams romaner "Professor Hieronimus» og «På st. J-'frgen» Den Nasjonale Scene 16.09-9.11 -I morgen er jeg ikke her, hyler hun fortvilet. Kvinnen er Else Kant, en utslitt mor, hustru og kunstner, innesperret blant gale mennes ker på sinnssykehuset St. Jørgens. -Hvorfor er jeg her når jeg ikke er gal? Amalie Skram gir et intenst bilde av hvordan det er å føle seg innesperret og maktesløs. Hun beskriver Else Kants kamp mot løgn og makt-

anne Nilsen som resten av ensemblet. De gir praktfulle portretter av personligheter i et udefinerbart grenselandskap mellom det kloke og det gale. Hvem er gal og hvorfor blir man det, og hvem tåler å bo på e t slik sted uten å la seg prege av det? Else Kant kjemper en kamp mot den berømte p rofessor Hieronimus, seg selv og galskapen rundt henn e . Hun har e t ste rkt grep om forestillingen, og vi følger henne fra å lide aven indre depresjon til å bli mer reflektert og undrende over begrepet sinnssykdom. Hun betrakter sine medpasienter og latteren henger lø st n år vi gjør det samme.

&pen Wibe

Kids Bulle anmelder: Film

Caspar er HIV-smittet av Telly. Kids omtales som et mesterKids er en film om det å være verk, noe undertegnede utvilung i dag. Vi fø lger de noe dessomt kan slutte seg til. Det er illusjonerte tenåringene Telly sjelden å se en så «ekte» ameog Caspar som lever etter motrikansk fi lm . Allerede fra toet «drekke, pule> spy og. innledningsscenen griper filsloss» (gjør vi ikke alle .... .?). men deg fast og slipper ikke Handlingen er lagt til det ikke taket før Caspar på slutten viralt for sunhe skatemiljøet i kelig driter på draget ved å , New York .. Telly> hovedpersovoldta J ennie. Enkelte vil kan, . nen, har som misjon i livet å '. . sIge oppfatte filmens moral å . knulle 'f1~st mulig jomfruer i ( v~re at man ikke skal ligge den hensikt å få. «kurant vp.re,» . " .. med bevisstløse jenter. Bulles (slarkefitte, tror jeg var hans >·:>:- høyt aktede medarbeider ser ord) og ikkd~inst unngå HlV-. ; : ,' den imidlertid som en advarsmitte. Imidlertid er han alle: ',. ' 'S el ,til oss alle; vi unge som i rede (uvite nde riktignok) . II}-ange tilfeller ikke ofrer fremsmittet. Veimen hans, Caspar, tiden den oppmerksomhet har ikke samme draget, og'sat. som den krever, og våre foreIser isteden for'p å å være mest' ' dre som ofte ikke har så velmulig rusa til enhver tid. dig peiling p å hva vi unge Avslutningsvis får også han egentlig driver med. Kids anknulle, da med den bevisstløse befales p å det aller sterkeste! Jennie, som dessverre for Espen Wibe

misbruk for å bli kvitt stempelet som «gah>, for å komme ut og for å overleve. Denne tragiske historien er dramatisert på en stemningsfull og gripende måte. Samspillet på scenen mellom Else Kant og hennes medpasienter preges av humor og varme. Dette kommer frem gjennom sterke prestasjoner av så vel hovedrolleinnehaver Mari-

Skuespillernes troverdighet og den humoristiske vinklingen på en tragisk historie, gjør dette stykket til en perle. Samtidig belyser det en epoke fra psykiatrens historie og er også et sterkt møte med vår egen tid. Av Christine C. Akselsen (tekst) og Kari Nestaas {typist og rødvinsklein)

lIC7""'øu"e-t,,.

Dm døde ideolog-ier og- pressens fråtseri Bulle anmelder: Bok Mange ville kanskje mistenke Thorbjørn Jagland for å ha vanskelig for å uttrykke seg, siden han hadde store vanskeligheter med å si det folkelige ordet «unnskyld» i kjølvannet av Lund-kommisjonens avdekning av overvå kni ngen i Norge. Men Jagland har mye p å hjertet, og har derfor skrevet ni brev til ulike mennesker i norsk politikk og samfunnsliv. Men ulikt oss andre har Jagland bokbundet og utgitt brevene i istedet for å sende dem . Boka består i en samling politiske brev adressert til bla. Martha Louise, Haakon Lie, VG-redaktøren og Jan Petersen. Men de u like adressatene til tross, det er en viss helhet på de emnerjagland tar opp med de enkelte. Han greier å få gitt uttrykk for politiske saker som

opptar b åde ham selv og Arbeiderpartiet sterkt. Til Martha Louise snakker han om retten til privatliv og om pressens vanskeligheter med å se grensen mellom privatliv og offentlig liv, og stiller seg fullstendig forståelsesfull til at Martha ga en finger i været til en nærgående journalist i fjor. Dette er en kritikk til en samlet no rsk presse, spesielt tabloidpressen. J agland uttrykker bekymring for den usikre verden vi lever i - og hvor vi som mottakere har liten eller ingen mulighet til å vite om det er en objektiv eller en medieskapt virkelighet vi arbsorberer. Dessuten at mer informasjon ikke nødvendigvis gjør oss klokere. «Til tross

Hl.

for at vi aldri har hatt så gode muligheter til å følge med på hva som skjer i verden, er vi blitt mindre orienterte, mindre i stand til å skjønne sammenhengen og mindre i stand til å handle», skriver Jagland. Han beskylder massemedia for å omgjøre kompliserte politiske forhold til mini-dramaer, og spør seg hvordan politiske ledere som hver dag blir utpekt som idioter, samtidig kan klare å mobilisere fo lk til virkelige verdier. Hvor blir det av politikken? «Politikk handler først og fremst om å ta ansvar, ikke å delta i et sirkus». Han er frustrert over den måten journalister omgjør den offentlige samtalen til e n destruktiv krig mellom politikerne grunnet den kommersaliseringen og killer-spiriten som er har rotfestet seg blant medias utformerne. Selv om brevene tilsynelatende er personlige, skinner Arbei-

derpartiets røde rose gjennom p å brevarkene. Og i sine brev til SV's Erik Solheim, og Høyres lederjan Pe tersen kan J agland virke b åde patroniserende og n edlatende. Selv om em n er som informajonsteknologiens revolusjon, m iljøutfordringer og parti ideologier blir tatt opp, får vi ingen dyptloddende analyser fra Jagland. Han h ar heller ingen svar p å mange av de utfordringer som han bringer på banen. Men selv om h er ikke er noen store overraskelser, er det alikevel interresant å lese de betraktninger som en av Norges mektigste politikere gjør seg. Monica Fisani Fwner

Ku/~ur

Tirsdag 24. september

Sonnett Bulle anmelder: Poesi For er det egentlig en umulig oppgave å anmelde et dikt av William Shakespeare, den største og b este av dem a ll e? Stor-stør restørst og god-bed rebest; Er det nødvendig å bruke flere superlativer? Vi h ar valgt oss ut sonnett 18, som trolig er den mest kjente av Shakespeare 's 154 sonnetter. Sonnettene ble svært populære i det Elisabetianske England med sine strukturerte verselinjer og rim. Sonnette n e er 14 linjer's dikt med iambic pentameter og Shakespeare's son netter hadde d en særpregede rytmen abab cdcd efefgg. De beskrev ofte kjærligheten til en ung mann eller ung kvinne i kontrast til Odene og Eligiene som var mørkere dikt til ære for et sted eller p erson. Man tror at Shakespeare skrev sine sonnetter til jarlen av Southampton. Likevel kan en lære mye om den tids kjønnsroller gjennom Shakespeare's sonnetter. Shakespeare's sonnetter blir ofte delt i 2. På den ene siden har vi de sonnettene som beskriver en manns kjærlighet til en annen mann, slik som sonnett 18. De er svært lidenskaplige og h yll ende. Mange tror at Shakespeare var av homoseksuell legning, men det blir presisert bl.a i sonnett 20 at slike forhold ikke burde være av den seksuelle art. Den andre typen er de sonnetten e som beskriver en mørk kvinne. De er tydelig mer kritiserende og moraliserend e av karakter. Shakespeare likte å rakke ned på kvinnen p.g.a av hennes manglende moral og svake handlinger. «Fraility, thy name is woman» fra tragedien Hamlet er et godt eksempel på Shakespeares kvinnesyn.

Men tilbake til sonnett 18. Når unge menn tar med sin kjære på måneskinnstur er dette en bankers. At sonnetten er skrevet aven mann til en annen mann, får så være. For detta er bra saker. Bare hør på metaforene som kommer som perler på en snor. «Shall I compare thee to a summer's day» - Kan man gjøre det? Selvfølgelig, for du er jo enda varmere og heftig enn en sommerdag. Så kommer den geniale kontrasten med sterke vinder som rister knoplene i mai. Men det ud ødlige og uendlige ved solen og sommeren bare strømmer på, og når semi-homoen avslutter med : «So long as men can breathe or eyes can see , So long lives this and this gives life to thee», er vi fullstendig utslitt og mettet fra Stratford up on Avons store sønn sine velvalgte ord. Glem Ibsen, Hemingway og Lundell. Ingen av dem kommer i nærheten av Shakespeare. For hva kan egentlig matche dette. Det må være Ragas «Hun er Fri», men den kommer inn i en litt annen kategori. Her er sonnett 18 i sin helhet. Stein-Erik Myhre

Shall I compare thee to a summer's day ThlYU art more lovelyand more temperate. Ruugh winds do skake the darling Uuds of May, And summer's lease hath all lo skort a date Sometime to hot thee eye of heaven shines, And often is his gold complexion dimmed, And every fairfrom fair sometime declines, By chanæ or nature's changing course untrimmed; By thy etemal summer shall not fade Nor lose posession of that fair thlYU ow'st, Nor shall death /;mg tlwu wander'st in his shade When in etemallines to time thlYU grow 'st Sa long as men can iJreathe or eyes can see, Sa lang lives this and this gives life to thee

nar Gode retoriske evner kan ofte kompensere for manglende kunnskap og innsikt - politikere er den beste metafor i så henseende. For å imøtekomme disses blendende evne til å ekvilibrere sin talestrøm femten tommer over din forstand, og dermed hindre at du får nakkesleng, gir retorisk avdeling ved K7 Bulletin deg herved en utledende innledning i konversasjonens gyldne treskår.

Av Jarhead & Slipsknute

et er alltid like irriterende etter å ha levert et konsis-

Dersom denne damen overrasket deg med et konsistent, velfomulert og logisk resonnement, ville dette være overraskende.

tent, velformulert og logisk resonnement, at en overbærende bedreviter slår benene under deg ved å stille følgende spørsmål: - Hvilke tanker har du gjort deg opp om de kvalitative implikasjonene til oljens diskonteringsfaktor, og ikke minst dividendeproblemene i de mest priselastiske sektorer, av det du nettopp uttalte? Et såkalt "snappy comeback" her, er alltid den velkjente: - Så lenge vi snakker om strengt rasjonelle individer, og den marginale nytte er positiv men avtakende, vil disse sørge for å ha eksponert seg med en Neutral Delta Hedge - taperne vil derfor være de dumme, Darwin vet du.

Dra med deg folk i fellen For å hindre at du faller i slike feller uten å dra retorikeren med deg, må du sørge for hele tiden å være oppmerksom på nye ord og uttrykk. 0konometriske modeller har lenge bevist nødvendigheten - Necessitare econometrum est - at retorikk utmanøvrerer og overvinner kunnskap. Dette er endog empirisk bevist ved høye P-verdier og skyhøy justert R i annen. Implikasjonen av dette er at verdien av å studere fremmedord har en positviv annenderivert. Fagstudier har som kjent strengt avtagende grensenytte. Bulle øser kunnskap Dersom du føler deg litt truffet av noen av de ovenfornevnte situasjoner, bør du la øyet gli sakte rundt på disse sider. Merk deg spesielt uttalen av ordene - en retoriker med talefeil blir aldri annet enn en retoriker med talefeil. Bulles høyborg av kunnskap og bedreviten gir deg derfor her en aldri så liten innføring i enkelte besnærende, men dog eksemplariske retorika.

Om du feilaktig ber din megler om en Plain Banana i stedet for en Plain Vanilla kan utfallet av dette resultere i noe du ikke fullt ut fatter konsekvensene av.

Beta Bokstav, som mange andre, i det greske alfabetet. Altså, for å presisere; beta ikke den mer ustabile delta. Sugar Cane Dette er ikke en fullblods veddeløpshest, ei heller en plante som gir ytterst behagelige hallusinasjons effekter. Dette er rett og slett sukkerroer. Altså, for å presisere; planter som gir søtningsmiddel og ikke Alf Hansen i søt trikot.

Diskontering Dette er rett og slett det inverse av kontering. Altså, for å presisere; det inverse av kontering. Golden Share Dette kan til forveksling minne om den litt mer kjente Golden Shower. En Golden Share har ingenting i dusjen å gjøre. Altså for å presisere; dusj og share er ikke det samme. Margin Noe fryktelig lite, ofte av marginal størrelse. Altså for å presisere; noe som er mikroskopisk, dvergaktig, ja rent ut forsvinnende vanskelig å få øye på.

Om du er en aldri så god retoriker, kommer man dessverre ikke unna at klesdrakten faktisk betyr mye for seriøsiteten. Pareto-forbedring Vilfredo Pareto, vil andre danse sa en luring engang. Han hadde åpenbart ikke skjø nt poenget. Denne eminente tenker fra Italia, fant ut at en tilstand er bedre enn en annen dersom en ting blir bedre uten at noe blir verre. Altså, for å presisere ; Vilfredo's tilstand ble meget bedre etter at han sluttet som sengevæter. Les også Optimum , altså for å presisere ; Pareto - ikke de premature, umusikalske og ytterst lite sjarmerende koristene ved institusjonen. Margin CaU Dersom sekretæren din stiller deg følgende spørsmål: - Hva er en margin call - det er en som kaller seg for 0stråt som ringer....... gjør du klokt i å befinne deg mer enn ti etasjer over bakken . Uten fallskjerm. Altså, for å presisere ; når futuren din har gått feil vei. Moralsk Hazard Et spill mye omtalt av samfunnsøkonomiske forskere. Vinner av dette spillet er den med dårligst moral, mest assymetrisk informasjon og store, runde , hårete baller til å bruke den. Altså, for å presisere; informasjonen.

Plain Vanilla Mange forveksler denne enkle opsjonsstrategien med en av de mest utropte bestillinger i isdisken . Men tro ei ikke at du kan be din megler om en Plain Banana, uten at han sender deg et invitasjonskort i lær til sitt nye penthouse. Altså, for å presisere; øverste etage i ett boligkompleks, ikke det halvkinkige magasinet med stive sider. Poison Pill Dette er ikke det mer kjente populærproduktet fremstilt av og for SS-offiserer, men en praktisk forordning selskaper med lav P/B benytter for å hindre Adams usynl ige , men høyst følbare hånd å virke fritt. Altså, for å presisere; i markedet.

White Knight Dette er ikke en av kong Arthurs runde bords kompanjoner, ei heller en mexicansk long drink. Det er snarere en søt figur som opptrer som Mor Theresa for de ovenfornevnte selskaper med lav P/B. Altså, for å presisere; lav P/B er ikke Panne Brask, men Pris/Bokforholdet. Wide Opening Er ikke det man intuitivt skulle tro, men et begrep man gjerne benytter når man ser særdeles vide spreader. Altså, for å presisere; mellom kjøps og salgspris.

Wide Spread kan ofte være vel og bra, men som oftest ettegn på manglende likviditet. Hva tror du mangler her?

Tirsdag 24. september

E n rekke

s~~~enter harOP; leVd at d:t å

skaffe seg e-post langtfra er en «smal sak». Vi forsøker med dette å guide nye (og gamle ••• ?) studenter slik at alle kan få sin egen e-post adresse. .

r rom: siv _ 96ISLJ6I§de::bd.nhh.no (Lars Thorste::nse::n) Utgangspunktet er at vi skal bruke Netscape Mail, som synes å være det mest brukervennlige og enkleste elektroniske postsystemet.

( St~pThr~~ ) .------~

Accessories

Husk at det er lite sannsynlig at du klarer å ødelegge noe, så det er ikke farlig dersom det kommer opp noen fei lmeldinger underveis. Les meld ingene som kommer opp og følg de meldingene som blir gitt. Underveis kan du likevel møte små problemer og da kan din sidemann kanskje hjelpe? Da be-

Finn prog ramgru ppenlAccessorieslog dobbeltkli kk på ikonet Telnet .. Velg Connect og Remote System . Da møter vi en ny EEOJ<S1 her skal det bare fy ll es inn ved Host Name : debet.nhh.no. La de and re innsti llinge ne væ re som de er. Trykk på Connect. Da er vi på vei inn i det som kalles VAX.

Kunur -

Vel g Options og Mail and News Preferences. Her skal vi gjøre noen små endringer.... IServers I Incoming Mail Server: pop .n hh . no (erstatt debet.nhh ,no) Pop User Name: siv_961234 Chech for mail: Her ill du krysse avfar NEVER (det er ikke tillatt å !nnstille på oftere en 30 min .. .)

gynner vi. .....

Her ska l følgende skrives: Username: Les skolens IT- reglement og stikk SIV_961234 innom en av escape-brukerstøttes Password: 12345 (!!!!) kontorer for studenter. Disse ligger ,_---L[N8!] _B_! Du skal skrive de fem siste sisom regel like ved PC-Iabene. Her vil frene i fødselnummeret (person.or) du få ditt eget passord slik at du kan som passord. Igjen,så skal du skrive bruke datamaskinene på skolen. nytt passord , min anbefaling er å bruke det !;.onnect Edit Termin,,1 samme som du valgte ved innlogging, og dette Hs node DEBET:: Finn en ledig PC og start denne. Du må også bekreftes to sernane: SlU 96123_ møter da en meny som ønsker deg ass\IIord: • NBI Personganger. Hervil du ikke se nummeret (fem siffer). velkommen. at passordet skrives inn. Etter .username fyller du inn studentnummeret ditt (f.eks: siv_961234). Dersom alt går bra, så skal vi nå ha Som fassword bruker du det du fikk kommet inn på VAXen. Dersom du på escape-brukerstøtte. (eks:gophus). derimot får opp noen som slags La from stå som NHH-stud. feilmelding, så kan det skyldes at du har brukt norske ord, brukt for Da kommer en melding om at du må langt tid eller skrevet to forskjellige endre passord. Her skriver du ditt eget passord . Velg da Connect Remote hemmelige passord. Dette skal skriSystem en gang til og prøv igjen. ves inn to ganger. Du kan ikke bruke norske ord eller bokstavene æ, ø og å. Kommer du derimot inn så vent litt til Passordet vil bare vises på skjermen $: dukker opp og skriv Iogout. Velg som stjerner. Ikke trykk på Enter før så Connect og Exit. du har skrevet passordet to ganger (Bruk tabulator) . i-~;;;~ti----- - Så langt, alt vel (?). Er du med til . 1 •• Ii.IIIIIIIJIWI hit, bør resten gå greit. Så langt alt vel. Nå kommer vi etterhvert inn i systemet (tar litt tid ..). Har du ikke fått det til, så bør du prøve prosedyren en gang til. Det kan hende du Åpne ikonet som heterl tlmcAPEj har brukt et «ulovlig» passord eller Etter litt venting kommer du inn på I tastet feil. Ikke gi opp her! Internett. Her ligger NHHs hjemme-

:St~pDn~ )

Ildentity l Your Name: Fullt navn Your e-mail: siv_961234@debet.nhh.no (dette er din e-post adresse)

•

side.

(St~pSiX ) Da skullealt være klart. Enkelt og greit (.... ?) Nå kan man enten velge Window og NetscapeMail eller trykke på den lille ko nvolutten nederst i høyre hjørne. Nå kommer vi inn i e-postsystemet. Du får da beskjed om å skrive passordet ditt. Da bruker du det du valgte i VAXen , (Har du krysset av for Remember Mail Password så slipper du å skrive inn det neste gang , ellers må det allti d skrives inn ,)

Nå er det viktig at man lar maskinen jobbe ferdig før man trykker på noe , Når linja host contacted, sending login information er borteså er man inne i e-postsystemet. Dersom alt er som det skal så er nå e-posten du sendte inne i Netscape Mail. Sliten? Trøsten er at denne operasjonen kun må foretas en gang .....

:St~p Two)

( 5tepraur)

.c'7ø..,I_~I"

IOrganization I Her bør du krysse av for remember mai! password.

Når alt dette er endret trykk OK.

Neste gang du skal inn på e-postsystemet kan du bare åpne Netscape og trykke på konvolutten, Da vil du kunne motta og sende e-post. Detalje rt informasjon om Netscape Mail er lagt ut på http://www.nhh.no/ inst/inf/mail/ laget av Asbjørn Aandstad ved Institutt fo r Informasjonsbehandling , Denne tar for seg både innstillinger og bruk av Netscape Mail.

(St~priV~ ) Nå er vi faktisk kommet så langt at vi kan starte med å sende vår første epost, og den sender vi selvfølgelig til oss selv. (NB! For å unngå unødvendige feilmeldinger så bør dette gjøres.) Velg File og New Mai! Message. Mail To ,skriv: Etter siv_961234@debet.nhll.no. Skriv en melding å trykk end

Lykke til med å sende elektronisk post!

Vi rydder i faghyllene for å få plass til nyheter

e;" I,111S'4 a\lSI[81" 1

Mandag 30. september og tirsdag 1. ,'Oktober selges r~stel1.e. ,til kun kr ·5,-. I

•

Papirjrekvisitaavdelingen i Parkveien gir 50% avslag o pa alt som legges frem til I ryddesalget fra 23.-28/9. I

24 ' -TIrsdag 24. september

lCulf:ur -

Trivial Pursuit - bare for nerder? Undertegnede stilte spent opp og havnet på gruppe med Kyrre, Arnstein, Knut (fra Vaktkorpset!), Are og Øystein. Kun en av disse ville gå til semifinale, og det var stor stemning og høy ølføring.

Den innledende runden var preget av god stemning og liten seriøsitet. Det var viktigere å få en ny øl enn å svare riktig. Arnstein (l.kull) fortalte om hvordan han i barndommen leste Forbrukerrapporten og Fantomet annenhver uke. Dersom det det kom spørsmål om vaskemaskiner skulle ingen slå Arnstein! Ellers bør følgende gullkorn fra innledende runde nevnes: Hvilken sp~rt radiomannen Richard Hermann skrev bok om? Radiosporten! Hvor ofte hjernecellene skiftes ut? Hver tredje uke! Til semifinalene møtes Knut, Ellen og Paul og Kristin, Runar og Hans Erik. Vaktkorpsets utsendte skiller seg snart ut sammen med Paul, og etter e,n hard kamp vinner Paul finaleplassen!

I begynne len var ølet definitivt viktigst... (Foto: Morten Solberg)

Den andre semi'n er atskilligjevnere. Her dominerer Optimum 's Kristin lenge, men til slutt er alle tre samlet i midten for den avgjørende prøven. Her er det førstemann som klarer å svare riktig på fire av seks spørsmål som vinner. Hans Eriks finaledeltakelse står og faller på hvorvidt han vet hvor lenge Ayatolla Khomeini satt ved makten. Etter en lang tenkepause faller svaret: 10 år. Klart for finale! Det som skuffet mest fra semifinalene var at ingen visste hva E.T (husker du?) fikk hikke av. Øl selvfølgelig! Paul åpner forryke nde . Med fire «kakebiter" mot Hans Eriks ene, synes løpet kjørt. Men Hans Erik kommer tilbake, og begge får en sjanse på «den avgjørende prøven». Overdommer Kristin kobles inn og underkjenner en «dose-vinner». Paul klarer brasene på sin andre sjanse, og vinner ved å fortelle at det er Ungarn som har Magyar Posta på sine frimerker( Det var likevel spørsmålet om hvor mange eggstokker en kvinne har som voldet Paul mest problemer. Etter Jitt fram og ,tilbake havnet han på to, og fikk full pott for det. Bulle gratulerer Paul M. .Nerby med seieren og Hans Erik Bryhn som god nummer to! Lars Thorstensen

Idrettssituasjonen ved skolen:

Noe på gang? Idrettstilbudet ved NHH er lite å skryte av. Slik har det vært i lang tid, ~ed et idr~tts tilbud som er nedprioritert til fordel for andre, kanskje mer festlige aktiviteter. Signaler kan imidlertid tyde på at noe «er på gang» . Leder i idrettsutvalget (IV), Astrid Valen, er svært lite fornøyd med slik situasjonen arter seg for sine omlag 350 medlemmer. -Alt som har med bevillinger å gjøre er veldig vanskelig, sukker hun . De siste 4 år har bevillingene til idrettsutvalget stått stille på samme nivå. NHH er imidlertid ikke alene om å oppleve små midler til studentidrett. Bård Johansen, idrettssjef innen SIB, kan fortelle at heller ikke BSI har fått økning i sine tildelte midler det siste året. For NHH og styrkerommet sin del, blir ikke situasjonen bedre av at styrkerom generelt er lavt prioritert av SIB dette semesteret.

Arven etter UKEN

Fremtiden

Styrkerommet i kjelleren av hovedbygget har savnet både musikkanlegg 'og noe utstyr siden uken ommøblerte sist semester. At utstyret ennå ikke er på plass, kan ikke sies å være annet en elendig. Astrid Valen bekrefter at forrige semester ble dårlig for idrettens del, noe som blant førte til måneds-lang stengning av styrkerommet og avlysning av aerobic i aulaen. SIB har allerede vært og sett på forholdene, og vil fylle opp med det noe av det som mangler.

For å få økte midler fra SIB vil det være til stor hjelp dersom medlemstallet i IV stiger. -Dessverre har vi ikke kunnet vise til høye medlemstall, da tilbudet er så dårlig! Vi er inne i en ond sirkel, sier Valen. Nå er det ikke bare penger det står på for å gjøre

Flaggskipet Fantoft Det er tydelig at det er idrettshallen på Fan toft som er studentsamskipnadens øyesten, og her ligger da rett nok også forhold ene godt til rette for et variert idrettstilbud. For lagidrettene fra NHH som trener der ute, blir likevel reiseveien lang, samtidig som det er misnøye, med at man må betale for hver gang en bruker hallen .

styrkerommet bedre, større plass er også en forutsetning. Morten Kampen

Den Norske SentiDlentalbank Den gamle tikronen er ikke lenger hva den engang var. Det vil si den er ikke lenger tvunget betalingsmiddel, som gangbar mynt heter påjuristspråk. Den skal ut av sirkulasjon og tilbake til kannestøperens skje og smeltes om for å gjøre nytte for seg på andre måter. Det er sant at penger ikke er alt, men det er også sant at penger er mer enn tvungne betalingsmidler. Ingen ve t bedre enn den rikeste anden i Andeby hva pengenes magi

Kommentar Bård Bjerkho!t

består i : -Man kan svømmme i dem, dykke ned i d em og kaste dem opp og la det regne. Sier Onkel Skrue når han reflekterer over hvorfor han er så glad i penger. For man blir glad i penger, og særlig i mynter. Derfor er det nokså trist å ta farvel med den gamle.tikronen. Stygg var den riktignok, men hva gjør det? Det er nettopp nostalgiens vesen: Også det mindre pene kan man bli glad i. Det er forøvrig forklaringen på at norske hjem ser ut som de gjør. Men den gamle tikronen hørte liksom ikke hjemme i den norske, sosialdemokratiske myntfamilien. Den var ikke bare stygg, den hadde også gal farge. Den så ikke ut som en skikkelig norsk oljekrone, men lignet ~ mest av alt på en spansk gulldukat fra en sjørøverskatt, som helst skulle forblitt nedgravd. Mente folk. Og derfor har man nå laget en ny tikrone, til forveksling lik alle d e andre myntene, sånn at man aldri kan være sikker på hvor mye penger man har i lommen. For tidlig, synes nåjeg. De etterlater seg et savn alle disse myntene som forsvinner. Hver gang Norges Bank inndrar en mynt, fødes en ny generasjon nostalgikere. Er det ennå noen som husk<;r femøringen med elg? Eller tikronen medveps? Eller femogtyveøringen som man kjøpte Bugg for? Men Norges Bank har ikke fått tak i alle. Det finnes fortsatt 30 milioner i tiere rundt om i landet. De sirkulerer ikke lenger, men gjemmer seg på sparegriser, på kistebunner og innsydd i madrasser. Som betalingsmidler er de ikke lenger egnet, så hva er det folk skal med dem? Jeg tror jeg vet svaret. Som Onkel Skrue samler de på penger for å dykke ned i dem, svømme i dem og kaste dem opp og-la det regne. For vi er alle millionærer i Norge. Og oljefondet kan man

Kunur -

Tirsdag 24. september

.Fle·rkultureIt samfunn? Høsten første møte i Debattsamfunnet NHH gikk av stabelen forrige uke. Formålet er å skape et bredere samfunnsengasjement på skolen. Ledet av ordstyrer Finn Erling Røgenæs, skapte de tre deltakerene en til tider frisk debatt. Først ut var Anja Miiller Gjesdal fra Bergen Rød Valgallianse, le ttere urolig av å befinne seg så til de grader i fiendens leir. Åpningsinnlegget var kj ent RV-stoff. Den ubestrid e lige n o r ske fremmedfrykte n grunner i en statlig håndhevd rasisme, som h ar sin ro t i kapitlismen . Gj esdal ønsker friere innvandring, og en j evnere ford eling m ellom n ord og sør. De t siste var professor i rettsvidenskap Fri~of Frank Gundersen veldig enig i, men h an vil helst hjelpe flyktninge r/ innvandrere (på d ette området hersker total forvir ring) i sine n ærmoråd er. H an forklarer den gryend e rasismen i Norge med d et enkle faktum at jo flere innvandere som kommer til landet,jo større problemer får vi med integrering. Og så kom Andreas W. Falkenberg, l. aman uensis ved Institutt for markedsfø-

Gullkorn fra Aud. Max -Hvorfor i all verd en skulle noen ville læ re noe om shipping? Viktor Norman om STGs ABC-kurs

- Ikke flere k voteflykninger til Norge, mente professor Gundersen i Klubben (Foto: Morten Solberg) ring, klar til kamp, men med frykt for et blodig nederlag. Særlig blodig ble d et d og ikke, m en riktig så in teressant da Falkenberg elegant guidet oss fra Adam Smith til p rinsip pet om den bokstavelig talt grenseløse verden. Jammen fikk vi ikke en blå transparen t til kjøpet. Mot slutten slapp talekåte tlhørere til orde, uten at noen av dem klarte å sette fast panelet.

- J eg synes internregnskap er noe av meningen med livet. - Trond Bjørnenak forteller om de små gledene her i livet.

Så ble de ikke enige denne gangen heller, m en h va gjør vel ege ntlig det? Debattsamfunnet NHH og herrene Røge nes og Frantsvold skal ha ros for å ha fått istand d ebatten, og responsen fra publiku m var upåklagelig.

- Dere er veldig mange - og de t gjør jo at kurset blir veldig billig. Trond Bjørnen ak beretter om H øyblokkens nye seier in n en øko nomisk styring.

Espen Larsen

- Hva er det n å det heter igjen? Sånn skum som man sprøyter på n år d et blir brann? Også videre i hele org-tim en til ErikJ acobsen

Politikergodt fra Kvarteret

ebatt uten innhold? Å invitere politikere for å diskutere politikk er sjelden fruktbart. Torsdag 19.sept. inviterte Studentersamfunnet til debatt med Rune Gerhardsen (Ap.) , Erna Solberg (H ), Erik Solheim (SV) og Per Olaf Lundteigen (Sp.). Temaet var «Politikk uten innhold?»

Debatten svinget fra det visjonære til det platte og selvfølgelige. Lundteigens kombinerte agrarsosialisme og proteksjonisme kj enner vi fra før. Likeledes kjenner vi hovedtrekkene ved konservatismen. Kommunikasjon m å vær e e t stort problem i H øyre> for Er n a Solberg brukte m esteparten av tid en på å slå fast hva konservatisme er. De t var definitivt Erik Solheim og Rune Gerhardsen som representerte visjonene og fremtidskraften i debatten. Erik Sol-

heim ser ut til å væ re en av svæ r t få politikere i Norge som lar frem tid en og ikke for tiden prege d e t politiske arbeidet. Solheim pekte særlig på de økologiske utfordringer og miljøproblem ene en snart må finne løsninger på. Solheim var flink til å påpeke fremtidens problemområder, men hadde som de andre deltagern e store problemer m ed å fin ne politikken s innhold.

Evighetsmaskin Rune Gerhardsen har et par sympatiske trekk. Btint annet virker d et som mannen faktisk tenker (I motsetning til en annen Ap-led er). Gerh ardsen makter faktisk å dissentere m ed en sosialistisk ledelse som sj elden møter in'tern motstand. Men i debatten kom kanskje Jan Zahl n ærmest: - Er politikken blitt politikkens ideologi? Såvel dagens politiske situasjon som debatten på kvarteret støtter opp om tesen om politikk som en evighetsmaskin som snurrer rundt og rundt uten egentlig å ha noen vei å gå.

-J eg var brukbar på marxism e i m ange år. Rune Gerhardsen - Selv om vi ikke h ar flertall her og der, så styrer vi båd e h er og der. Samme Gerhardsen - Det å sitte i finan skomiteen er ganske sterkt. Per O laf Lu ndteigen. - Id eologi h ar en svært liten plass i det norske samfunn. Makrellkvoter er mye viktigere. Erna Solberg - Ta et egg fra Anne Enger Lahnstein og en sædcelle fra Carl I Hagen. Stapp det opp i Erna Solberg. La Gro og Arne Olav Brundtland være fosterforeldre, og du får et men neske som kan meldes inn i AUF i dåpspresang. Erik Solheim.

Student-Norge rundt - Hvordan har starten på skoleåret vært for deg? - Jeg har igrunn en ikke lagt n oe særlig merke til at skoleåret er begynt. Fra spørrespalten <<5 på puben » i Oslostudenten «Gass er dumt» - Universitas

Thomas Frantsvold

Erik Solheim, Rune Gerhard sen og Per Olav L undteigen i evighetsmaskin på K varteret. (Foto: Morten Solberg)

«La ikke Studvest bli en kvalm «studentpolitikere sutrer»-blekke» - fra en leder i U niversitas. «Br u kt UFO ønskes kjøpt. Må ikke h a gått mer enn 25 lysår» - fra BTs «Ønskes kjøpt».

Tirsdag 24. september

Kull:ur

1IC7sÆI" .,.t,,.

Informasjon eller leserinnlegg leveres på PC eller Mac-diskett innen fredag kl. 1800. Anonyme innlegg godtas d ersom redaksjonen gjøres kjent med avse nderens identitet.

Aiesec

Vital Gunn Wærsted , generell informasjon om børsen og d ens rolle i samfunnet og kurs i søking et~er finansinformasjon på Interner..

Operasjon Eksportoppdrag Ønsker du å bli lønnet for å skrive hovedoppgaven din? Er du interessert i å skrive en eksportrette t oppgave? Kunne du tenke deg selve oppgaven rette t som e t konkret prosjekt for en bedrift, d er o ppgaven for eksempel er en konkurrent-, finans-, etablerings- eller marked sanalyse i utlandet? Møt da o pp p å informasj on smøte fo r Al ESECs Op erasj o n Eksp o rtoppdrag (OEO) , onsdag 2. oktober kl. 18. 15 i Auditorium C.

FINANSGRUPPEN NHH

. Samtlige ar rangement denne dagen er gratis. Tirsdag 01.10: Søknadsfrist til New York ekskursjon For de som ikke rakk informasjonsmøtet i Campus 16.09 er det fremdeles mulighet for påmelding. Legg en lapp i hylla til Finansgruppen eller send en mail til STF_FINANS og vi tar nærmere kontakt. Vær allikevel klar over at turen allerede er overtegnet: Det vil bli loddtrekning om hver enkelt plass bortsett fra de plassene som er reser vert for arrangementskomiteen . Tirsdag 01.10: Oppstart AksjeNorge Børsspillet

STF_FINANS eller mø t opp på stand fre-, dag 27.09 eller m an dag 30.09 i V~imle hallen eller i Servicebygget. Onsdag 02.10: Foredrag av representanter fra Reuters informasjonssystem Er «gutta" på Reuter-maskinen dine fo rbilder ? (Sikkert ikke !) Hvis du vil vite m er om Reuter-systemet og hvordan du kan finne økonomisk informasjon på e lektroniske medier er d ette tingen for d eg! Auditorium E kl 1815 er sted e t å møte opp. Gratis for m edlemmer selvfølgelig!

Internasjonalt Kontor INFORMASJONSMØTE Det blir arrangert e t eget informasjonsmøte for vårsemesterets u tveksling

Klubben UKE 39: Ti rsdag 24.september:FILMKVELD I KLUBBEN «70-talls porno-dance kveld»: «Saturday night fever" og «Flashdan ce" To rsdag 26.september: OST&VIN-KVELD kveld Fred ag 27.september: BIGMUS UKE 40: Tirsdag 1.0ktober:FILMKVELD I KLUBBEN «Slitne me n ns aften ,, : «Ba rfly" og «Drugstore Cowboy" Onsd ag 2.oktober:Tuborg Task Force HANSA står for underholdning i Klubben

~emp e re spo n s på Børs ABC! Styret i FG

ønsker alle n ye m ed lemmer rekrutte rt på Børs ABC velkommen i det gode selskap. Vi håper alle gamle og nye medlemmer vil for tsette å.stille opp på like god måte på de n ye ar rangementen e vi har resten av semesteret.

Børsspillet spilles gjennom hele oktober hvor det ultimate m ål er å oppnå høyest avkastning i løpet av perio. d en . Hver spiller gis 100.000,fiktive kroner og det handles gjennom , FG's egenutviklede handelssystem i selskaper på Oslo Børs.

Tirsdag 24. september kl. 1215 i aud. A

l de n nærmeste fremtid står fø lgen de på programm et:

Dette semesteret som forrige deler vi ut kr 5.000,- i aksjefondsandeler til den beste deltakeren! I det hele tatt er d et meget god p re miering. Premielista ser for øyeblikket slik u t (med visse forbehold):

Internasjonalt kontor har næ rmere informasjon, søknadsskjema, studieplaner, studentrapporter o.l.

Prisen for å delta blir n å som ellers kr 50,for ikke-medlemmer av FG, og gratis fo r medlemmer. Påmeldin g: Posth yll a til Fina n sg rupp en, m ai l ti l

K7 Bulle tin har fortsatt plass for flere interesserte j ournalister eller fotografer. Ta kon takt i kontorlandskapet, send en e-post til stf_bulle, eller ring T homas 55 95 78 71

T irsdag 24.09: Aksj eNorge-Dagen i Bergen 1996 Dette er noe d u absolutt ikke bør gå glipp av! I samarbeid m ed Bergens Næringsråd og stiftelsen AskjeNorge arrangerer Finansgruppen AksjeNorge-Dagen 1996 i Bergen. Det vil bli fo redrag av bla adm .dir i

K7 Bulletin er studentavis ved Norges Handelshøyskole. Avisen kommer ut hver 14. dag i et opplag på 2000 eksemplarer. Arbeidet i redaksjon~n er variert og vil gi utfordringer for de fleste. I høstsemesteret 1996 ønsker vi å knytte til oss: • Journalister • Fotografer Det er ikke nødvendig med forkunnskaper. Vi arrangerer kurs og intern opplæring. Interesserte bes kontakte Redaksjonen via posthylle, eller skriv en e-mail tilstf_bulle@debet.nhh.no For nærmere informasjon: kontakt en av våre redaktører: Arne M. Rise ( 55 25 62 21) eller Thomas Frantsvold (55' 95 ·78 7 1-f ellerstikk innom redaksjo~ ...... nen i Kontc,lrl~ndskapet. ,'. ' ,' ", .,.. "

Torsdag 3.oktober:Foreningsmøte Fredag 4.oktober:Internaften

Søknadsfristen er 1. oktober. Uttaket av studenter vil være klart ca. 20. oktober.

K7 Bulletin

Lørd ag 5.okto b er:Tem aparty-DANSEGALlA

Objektivistisk Forening Diskusjonsmøte onsdag 3.oktober. kl. 1800 i studentforeningens m øterom. Møt opp ved hovedinngangen. Interesser eller har spørsmål, send e n epost til siv_941379 (Thomas Fran tsvold) eller ~j e kk våre WWW-sider! Vi har møte samme tid 10.okt.

SkREmmende braf EkstREmt braf Då er' R.E.m. tilbake Bulle anmelder: Musikk R.E.M: "New Adventures in Hi-Fi" "".

punk t p å denne skiv.a er de n e piske "Leave',' m ed en melankolsk akustisk innWarner Bros. ; ieariJ~gdør d et braker løs med effektfull . ~~pende sirenelyd i bakgrunnen. Tett oppT h e Stars and Stipe fra universitetsbyen under følger d en lavmælt hypnotiske "Be Athens er tilbake etter d en feedback-ba- Mine" bygd opp rundt Peter Bucks riff og serte ned turen Monster. RE.M o ppsum- Michael Stipes karakteristiske stemme. merer nå h ele sin 13 årige karriere med Andre låter som m å trekkes fram er d en retroaktige "New test Leper", singele n "Eså og si det beste fra hele sin periode øverst på rockehimmelen. Bow the letter", den dempete, såre småDe som likte "Au tomatic" og komposisjopsykedeliske ballade n "How the west was neI' som d en MTV-o ppblåste h iten won and where itgot us" medsitt karakte"Loosing my religion " vil ikke umiddelbart r isti ske p ian ospi ll , og den fengende fø le seg hjemme i dette musikklandskapet "Departure". som New Adven tures in H i-Fi p resentePlata har 14 spor og er 66 minutter lang, og akkurat her ligger et lite minuset med rer. I seg selv er ikke plata så lett tilgjengelig ved første gangs gjennomlytting, men d en . Komposisj o nene er i noe n tilfe lle d en vokser enormt etterhvert! dratt ut såpass mye, at d e har en tend ens Låte ne er blitt til og spilt inn de r hvo r til å bli langdryge. Men uansett: RE.M har RE.M h ar befunnet seg under Monst.:rservert oss et "Monster" aven plate som :. turneen . Rock' n 'Rem låta "Departu re"ble- . m å væ re "Automatic for the people". Hva 1i('på en flyreise , mens den instrumen tale ' skulle vi gjort uten' RE.M;. ? '''Z'itter'' ble spilt inn i et omkledningsrom. Mi tt personlige høydepunkt av alle høyde- Erlend Tormodsgard

Ku l tur

Tirsdag 24. september

(beider med

NHHS. ,J''' ~

Il KREDITKASSEN Distriktsbank Hordaland

5ymposiet~91 næt'met' seg~ og t'yf<.tene svit't'et' Følgende høye HERRER er allerede forespurt om de ønsker å åpne Symposiet'97: Arne Larsen Økland - Der Zirkel und Ztrek Kanig. "Mannen med rødmalingspannet" anerkjent kultfigur i visse fetisj-miljøer. Greven - lokal helt med pyrotekniske ferdigheter. Garantert kjempeshow og politioppbud.

N 'y ' \Joksetfie: avdeling , Sjefsdtktatorene har endelig bestemt seg. - Pensum på voksenavdeling må tilpasses samfunnets behov, og på kjipest mulig måte imotgå studentens ønsker og behov, får vi høre. Alle stud. NHH med siv.øk-fantasier må gjennom et obligatorisk kurs i macrame, bondesøm og trolldeig. Hovedmotivene vil først og fremst v ære Stats ra ad Lehmkulstatuen, eventuelt en nøyaktig gjengivelse av S

ports9t'enet'

SKolens·Pålt. ", aJles har fått , streng påpakning fr ' ,,,ustitutt ; for. Studentens Ve oiJJel. De saliggjørende 15 min utter mellom forelesningstimene .' skal som kjent· heretter kun benyttes til faglige gjøremål. For å følge opp denne glimrende ordningen, bringer Bulleredaksjonen en ny og alternativ sportsgren for anledningen kalt: maksimal pauseutnyttelse. Slik går du frem i en vanlig pause med tidsintervall15 minutter: (')-3 min.; Les kjapt over ditt fire fargers hjernekart fra forrige time. 4-1(') min.: Stren rakrygget fra din posisjon på fremste benk med hjernen til randen fylt av inkvisitoriske spørsmål du ikke rakk. å stille under den regulære forelesningen. 11-14 min.; Forta en vulgærvelt i forelesers utømmelige kilde av kunnskap og livsvisdom, og pris deg deretter lykkelig over at HAN nå vet hvem du er. 15. min.; Tilbake på plass. Har du tid kan du kaste tennisballer på naboen. Denne idrettsakti 'i iteten fordrer kun en lynsnar hjerne og et ulastelig antrekk. Husk munnspray! OBS! Røykere bes møte onsdag i aulaen for nakkeskudd.

tut'ingene Sjømannsskole kompisene fra hovedstaden (Oslo) roter for tiden så mye rundt i sin egen bæsj, at de vel trenger en viss BI-direktør til å tørke.