Issuu

Norsk forening for familieterapi

Årgang 51

September 2026

ISSN 2535-7468

Reisebrev Innhold fra Nordic Family Therapy Congress

Redaktørens røst

Lederstemmen

Webinarer

Releasing the tangeled web of incest del 9b

Systemisk kafe Oslo

Leserinnspill

NFFT Videobibliotek

Årets familieterapeut 2025

Årets familieterapeut 2026

Rekrutteringsarbeid i NFFT

Erfaringer og refleksjoner mellom veiledere og sensorer VID

Bokanmeldelse

Ny håndbok i psykososialt arbeid ved kriser

Ny håndbok skal gjøre kvantitativ forskning mer tilgjengelig

Kurs i Narrativ tilnærming på Robust

Stavanger terapihus utvider

Revidering av lærebok i familieterapi av Astri Johnsen

Sertifiseringsutvalget

NFFTS Fond

Metaforum - September 2026

Redaktørens røst Akkurat nå befinner jeg meg på Geilo, igjen. Rundt meg er nesten 60 studenter samlet til sin første undervisningsuke i familieterapi og relasjonelt arbeid. Det er noe eget ved å følge en studentgruppe helt i starten. De vet ennå ikke hvilke samtaler som vil bli viktige, hvilke perspektiver som kommer til å utfordre dem, eller hvilke mennesker de vil knytte seg særlig til. Noe av det mest betydningsfulle ved en slik utdanning skjer dessuten ikke nødvendigvis i undervisningsrommet. Det oppstår også rundt bordene, i pausene, på vei mellom ulike aktiviteter og i fortellingene studentene våger å dele med hverandre. Familieterapi og systemisk praksis handler blant annet om å få øye på sammenhenger. Vi blir minnet om at mennesker ikke kan forstås løsrevet fra relasjonene, historiene og omgivelsene de lever innenfor. Samtidig lærer vi at det sjelden finnes bare en mulig fortelling om et menneske eller en situasjon. Det som fremstår selvfølgelig fra ett ståsted, kan se ganske annerledes ut fra et annet. Kanskje er det nettopp denne nysgjerrigheten som først begynner å spire hos studentene her på Geilo. Årets opphold er også litt annerledes for min del, fordi jeg har med meg Freya, familiens lille nydelige valp. Mens studentene utforsker relasjoner og samspill, sørger hun for at dagene mine også inneholder lufteturer, logistikk og oppmerksomhet rettet mot helt konkrete behov. Hun er en ganske effektiv påminnelse om at kommunikasjon ikke bare foregår gjennom ord. Blikk, kropp, avstand, nærhet og respons betyr mye, enten vi befinner oss i et terapirom eller sammen med en liten hund på et hotellrom.

Metaforum - September 2026

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Min egen ph.d.-reise er også på et annet sted. Avhandlingen er levert, og arbeidet ligger nå hos komiteen. Etter flere år hvor prosjektet har tatt stor plass, er det uvant at det ikke lenger er jeg som skal skrive, endre eller forbedre. Nå må jeg vente. Kanskje har denne høsten derfor først og fremst fått meg til å tenke på overganger. Studentene på Geilo står ved begynnelsen av noe de ennå ikke kjenner rekkevidden av. Jeg står i ventetiden etter at et langvarig arbeid er avsluttet. Rundt oss fortsetter nye møter, samtaler og erfaringer å åpne muligheter for andre forståelser. God høst til dere alle!

Metaforum - September 2026

Metaforumredaksjonen Erna Henriette D. Tyskø (redaktør) T

Artikler og annonser sendes til: erna.tysko@metaforum.no

416 83 175 ernahenriette@hotmail.com

Formater

Ørland

Annonser:

.pdf

Artikler:

.doc / .docx / .odt/ .rtf

Bilder/ logo:

.gif/.png/.jpg/.tif/.psd

Stian Tyskø (Produksjon/ Lay-out ansvarlig) T

909 18 095

styskoe@gmail.com Ørland

Annonsepriser: -

1/ 1side: 5000,1/ 2 side: 2500,1/ 4 side: 1250,1/ 8 side: 675,-

Gratis annonsering om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer.

Kontakt: erna.tysko@metaforum.no

Hjemmeside: www.nfft.no

Deadline innhold:

29.11.2026

Neste nummer kommer: 05.12.2026

Metaforum - September 2026

Norsk forening for familieterapi

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress Sari Lindeman (Leder) T

Veronica K Mæland (Styremedlem)

975 28 863

veronica.maland@gmail.com

Bergen

Frekhaug

Raymond Madsen

Kenneth Guddal

(Nestleder) T

(Varamedlem)

980 15 476

kenneth.guddal@gmail.com

Stavanger

Sandnes

Sobia Irum Malik (Varamedlem) T 400 49 934

(Styremedlem) 413 64 122 caroline@origoterapi.no

sobiaimalik@gmail.com

Bergen

Oslo

Tanja Hasselgård

Bente Johansen Rådberg

(Varamedlem)

(Styremedlem)

400 49 934

madray21@hotmail.com

Caroline Kristiansen Midtun T

932 15 351

sari@nfft

975 89 035

970 03 437

benryg@me.com

t.hasselgard@gmail.com

Drammen

Oslo

Daglig leder, økonomi- & medlemsansvarlig

Medlemskap & priser

In gr id Heggelu n d T

Personlig: 950,- inkluderer: Medlemskap

905 77 001 Ingrid.k.heggelund@outlook.com Modum

Fokus på Familien Rabatter på foreningens og andre sine arrangementer Les om flere fordeler HER

www.nfft.no

Bli medlem

Metaforum - September 2026

Lederstemmen Når k om pet an se m å syn liggjør es For kort tid siden ble NFFTs sertifiseringsutvalg formelt konstituert. Allerede 1. januar 2027 åpner søknadsportalen, og familieterapeuter, systemiske veiledere og kliniske spesialister i familieterapi vil kunne søke sertifisering gjennom foreningen. Det markerer slutten på en lang utviklingsprosess, men samtidig begynnelsen på den praktiske gjennomføringen av en av de største faglige satsingene i NFFTs historie. Det er resultatet av en imponerende innsats fra medlemmer som har brukt tid på arbeidsgrupper, rapporter, utredninger, høringer, generalforsamlingsvedtak og utvikling av kriterier. Mange har bidratt underveis, og jeg ønsker å rette en stor takk til alle som har vært med på å få oss hit. Samtidig får etableringen av sertifiseringsordningen meg til å reflektere over situasjonen for familieterapi og systemisk arbeid i Norge i dag. Mens NFFT arbeider med å tydeliggjøre kompetansen vår og synliggjøre hva familieterapeuter og utøvere av systemisk arbeid faktisk bidrar med, slår det meg at denne kompetansen ikke alltid kan tas for gitt. På noen arenaer styrkes familieterapeutisk og systemisk praksis, og nye tjenester ser verdien av relasjonelle perspektiver. Andre steder opplever jeg at det fortsatt er nødvendig å minne om at arbeid med par, familier og nettverk er et eget fagfelt. Kompetansen som kreves for å arbeide med relasjoner, samspill og flere mennesker samtidig i rommet, er ikke den samme som utvikles gjennom individuelt rettet arbeid. Familieterapi og systemisk arbeid representerer en spesialisert kunnskap som fortjener å bli synliggjort og videreutviklet. Jeg blir opptatt av hvordan spesialisert kompetanse blir verdsatt i tjenestene våre. Familieterapi og systemisk arbeid bygger på omfattende utdanning, praksis og veiledning. Likevel er det ikke alltid gitt at denne kompetansen blir synlig eller tillagt den betydningen den fortjener. Det gir grunn til ettertanke, ikke først og fremst fordi det handler om profesjonene i seg selv, men fordi høy kompetanse er avgjørende for kvaliteten i tjenestene mennesker møter når livet er vanskelig. Familieterapi og systemisk arbeid representerer kunnskap om relasjoner, samarbeid, familier, nettverk og kontekst. Dette er kompetanse som samfunnet trenger, kanskje mer enn noen gang. Det er kanskje nettopp derfor sertifiseringsordningen er så viktig. Sertifisering handler ikke bare om titler og formelle krav. Det handler om å synliggjøre et fagfelt. Det handler om å kunne si noe tydelig om hvilken kompetanse som ligger bak betegnelsene familieterapeut og utøver av systemisk arbeid. Og det handler om å bygge et fundament for videre arbeid med faglig anerkjennelse og kanskje også, på sikt, autorisasjon. Metaforum - September 2026

Samtidig kan ingen sertifiseringsordning alene sikre fagfeltets framtid. Det krever levende fagmiljøer. Det krever utdanninger som utvikler seg. Det krever forskning. Det

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

krever møteplasser. Og det krever medlemmer som fortsetter å engasjere seg. Derfor er jeg også glad for å se at mange nye studenter velger medlemskap i NFFT allerede mens de er under utdanning. Dere er viktige for framtiden til familieterapi og systemisk arbeid. På vegne av styret vil jeg ønske alle nye medlemmer hjertelig velkommen til foreningen.

Høsten og vinteren byr på mange muligheter til å delta i fellesskapet. NFFT fortsetter med webinarer, systemiske kafeer og lokale initiativ rundt om i landet. Sertifiseringsordningen skal ferdigstilles, og styret arbeider videre med planleggingen av årskonferansen 2027. Allerede nå vil jeg også oppfordre alle til å sette av datoene 17.?20. august 2027. Da arrangeres den 14. Nordiske familieterapikongressen i Uppsala under overskriften "The Art and Science of Family Therapy: Creating Hope in Challenging Times". Kongressen markerer samtidig 40-årsjubileet for de nordiske familieterapikongressene. Jeg håper vi blir mange fra Norge som tar turen, deler erfaringer og bidrar til å synliggjøre bredden, kvaliteten og relevansen i norsk familieterapi og systemisk praksis. Slike møteplasser er viktige for utviklingen av fagfeltet vårt. Familieterapi og systemisk arbeid har alltid vært fagområder som er avhengige av fellesskap. Kanskje er det enda viktigere nå enn før. Når kompetansen vår utfordres, må vi ikke bare forsvare den. Vi må også synliggjøre den, utvikle den og invitere nye generasjoner inn i den. Sertifiseringsordningen er et viktig steg på veien videre. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Sari Kaarina Lindeman Leder, NFFT 8

Metaforum - September 2026

Vi søker 1nytt medlem i redaksjonen snarest Har du lyst til å være med på å sette den systemiske dagsorden? Liker du å skrive? Er du genuint nysgjerrig og har lyst til å bidra? Vil du være med å sette systemisk dagsorden? Vil du prege hva som kan leses om her i Metaforum?

Send en mail til ernahenriette@hotmail.com

Metaforum - September 2026

Webinar

Reisebrev fra Nordic NFFT webinar har blitt et populært tilbud for våre Family Therapy medlemmer. Den digitale platform gir mulighet for mange Congress rundt om i landet til å delta og få faglig inspirasjon. 9 - 11. MARS

Å presentere for kolleger er en god faglig mulighet til å dele det du brenner for. De som hører på får både informasjon og inspirasjon. Det gis ikke noen økonomisk kompensasjon, men du får en unik mulighet til å nå ut og bli sett, hørt og lagt merke til. Det finnes mange der ute som vil ha glede av det du er opptatt av! Webinarene sendes hver måned på zoom kl 19 ? 20.30. Selve presentasjon varer vanligvis en time, og etterpå inviteres medlemmene til diskusjon og refleksjon. Du kan også velge en annen form om du ønsker det. Dette er det vi trenger å vite for å vurdere ditt forslag: -

Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarende undertittel) Hva handler webinaret om?: Sammendrag på max 150 ord. Hvem skal presentere?: navn, tittel, arbeidsplass og kontaktinformasjon.

Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle. Det trengs bare en kontaktperson. Minst en av de som presenterer må være medlem i NFFT. Legg ved bilder av de som skal holde webinaret. Informasjonen sendes til Bente Johanesen Rådberg: benryg@me.com eller Sobia Irum Malik: sobiaimalik@gmail.com Du kan også gjerne ta kontakt med Bente eller Sobia om du ønsker å diskutere om det du brenner for og er opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner. Vi gleder oss til å se hva du ønsker å presentere!

Metaforum - September 2026

Webinarer Webin ar 17.sept em ber 18:30- 20:00 " Det var ik k e m it t an svar . Det sk u lle det aldr i vær t " . Unge voksnes erfaringer med foreldres selvmordsforsøk. v/ Gr et e Lillian M oen I dette webinaret vil Grete formidle faglig og personlig kunnskap om en gruppe barn og unge som i svært liten grad fanges opp, og derfor ikke får den hjelpen og støtten de er i behov av. Grete Lillian Moen, Fotograf: Gry Traaen/RBUP

Metaforum - September 2026

W ebinarer Reisebrev fra Nordic

Family Therapy Congress

Webin ar 22.ok t ober

Når m en n esk er s liv sk al f or st ås av syst em et ? m øt er , r elasjon er og pr of esjon elt an svar v/ Nin a Solber g Hvordan blir menneskers behov forstått når de møter kommunale tjenester ? og hva skjer i selve møtet mellom den som søker hjelp og den profesjonelle? I dette webinaret presenterer Nina Solberg sentrale funn fra de tre artiklene i sitt doktorgradsarbeid om kartleggingsmøter i kommunale tjenester. Gjennom observasjoner av møter og intervjuer med både søkere og saksbehandlere undersøker hun hvordan menneskers livserfaringer blir fortalt, fortolket og vurdert, hvordan det oppleves å være den som trenger hjelp, og hvordan profesjonelle erfarer ansvaret de står i. Med utgangspunkt i systemisk praksis vil foredraget rette særlig oppmerksomhet mot relasjon, språk, posisjon, kontekst og makt ? og mot hva som skjer når menneskers fortellinger møter organisatoriske rammer og krav om vurdering og beslutning. Nina Solberg har arbeidet i mange år som familieterapeut i kommunal sektor og i barne- og ungdomspsykiatrien, og er selv mor til et voksent barn med funksjonshemming. I foredraget vil hun trekke forbindelser mellom forskningsfunnene, egne erfaringer og familieterapeutisk og systemisk praksis.

Metaforum - September 2026

Nina Solberg

EFTA t ilbyr også r elevan t e w ebin ar er . For m er e in f o: EFTA - European Family Therapy Association | Connecting Family Therapists and Trainers

EFTA CONVERSATION: Family, Psychotherapy and Artificial Intelligence: The Elephant in the Room | EFTA - European Family Therapy Association

Metaforum - September 2026

Releasing the tangeled web of Reisebrev fra Nordic incest del 9b Family Therapy

I 2022 ga Elspeth McAdam, Peter Lang, Diana Henoa og NFFTs medlem Lennart Lorås ut boken: Releasing the tangled web of incest. The protective Interview» på Taos Worldshare forlag: https:/ / www.taosinstitute.net/ product/ the-protective-interview-releasing-the-tangled-web-of-incest

Congress

Norsk forening for familieterapi har gitt økonomisk støtte for å få størstedelen av boken oversatt til norsk. Metaforum vil derfor i hvert nummer fremover dele et oversatt og noe bearbeidet kapittel. Vårt håp er at boken kan bidra til en verdig vei videre for den utsatte unge, dens familie og for de profesjonelle.

Kor t om bok en : Boken er skrevet for fagfolk som arbeider med barn og ungdom som er blitt utsatt for ulike former for seksuelle overgrep. Fagfolk opplever det ofte vanskelig å forstå de unges ofte skiftende symptomer som for eksempel usammenhengende beskrivelser og forklaringer, dissosiasjon med påfølgende bisarre presentasjoner (ofte sett på som hysteri eller psykose) og selvskading (ofte sett på som oppmerksomhetssøkende atferd). De unge blir ofte stemplet som personlighetsforstyrrede, uhelbredelige eller med behov for årelang terapi. Forfatterne anser dem imidlertid som mobile, foranderlige og med utallige ressurser og styrker som fagfolk bør bidra til å frigjøre. Denne boken er skrevet etter mange års praksis. Boken tar deg med på noen av våre reiser med de unge, der vi har lyttet til deres egne stemmer og til stemmene til personer som er viktige for dem. Forfatternes erfaring er at når vi lytter til disse ungdommene, mister de ofte symptomene sine veldig raskt. Kanskje fordi de får et tettere forhold til den/de foreldrene som ikke misbruker dem, eller fordi de føler seg trygge, og at hemmeligheten deres har blitt løftet frem og snakket om, uten at de nødvendigvis har tatt initiativ til samtalen.

Metaforum - September 2026

Bar n s st em m er : Et br ev f r a M ar ie (...) Pr osessen u t videt h en n es f or st åelse av h va r elasjon er k an vær e. Vi tok for oss hver enkelt relasjon separat og utforsket hva den betydde for henne, og hva hun ønsket å få ut av den. Jeg (Elspeth) hjalp henne med å forestille seg dette på en mest mulig detaljert måte: Hvor skulle hun bo? Sammen med hvem? Hvilke samtaler ville hun ha, og med hvem? Hvordan ville hver relasjon se ut og føles, og hva ville hun selv gjøre for å ta kontroll og føle seg respektert? Hvilke handlinger var akseptable for henne, og hvilke var akseptable for andre? Vi la opp samtalen som en utforskning av muligheter hun kunne se for seg. Hun hadde et begrenset repertoar for hvordan relasjoner kunne være, men var ivrig etter å lære mer. Vi bestemte at hun skulle gjennomføre et lite utforskningsprosjekt ved hjelp av «constituency ideas» (Byrne & McCarthy, 1995). Dette innebar å snakke med og observere andre unge mennesker og deres relasjoner til foreldre og søsken for å bygge opp et bilde av ulike muligheter. Sammen utforsket vi forskjellene mellom intimitet, nærhet, kjærlighet, kommunikasjon og aktiviteter i hennes relasjoner til moren, faren, tvillingsøstrene og mannlige og kvinnelige venner. Jeg arbeidet også med jentas mor. Vi utforsket hva moren hadde opplevd, og om tankene og følelsene hennes hadde endret seg i løpet av de to årene som hadde gått siden overgrepet ble avdekket. Hun følte skyld for å ha sviktet sin eldste datter, men opplevde samtidig at hun ikke klarte å håndtere sitt eget sinne og følelsen av å være sveket. Jeg spurte hva hun satte aller mest pris på ved sin eldste datter, og hun svarte at hun savnet datterens livsglede og mot til å utfordre andre. Jeg ba henne forestille seg at hun tok kontakt med datteren igjen. Hvordan ville hun gjøre det?

Hvem kunne hjelpe henne? Hva ville hun si for å la datteren forstå hvor lei seg hun var, og at hun nå trodde på det datteren hadde fortalt? Hvilken type relasjon ønsket hun å ha til datteren? Hva innebar det, etter hennes syn, å være en god mor? Hva slags ting ville de gjøre og dele sammen? Deretter inviterte vi moren til en samtale sammen med datteren. Dessverre virket alt forestillingsarbeidet vi hadde gjort forgjeves. Datteren anklaget moren for å ha lukket øynene, for aldri å ha tatt opp det hun forsøkte å formidle, og for ikke å ha trodd på henne. Hun sa at hun hatet moren og aldri kom til å kunne tilgi henne. Moren ba om unnskyldning. Hun sa at hun forsto datterens sorg og smerte. Moren fortalte datteren at hun tenkte på henne hver eneste dag, og at tvillingsøstrene fortsatt snakket om henne. Moren sa at hun hadde det forferdelig med det som hadde skjedd, og hun rakte hånden ut mot datteren. Gradvis, i løpet av samtalen, begynte den unge jenta å se hvor vanskelig det måtte ha vært for moren å tro at dette faktisk kunne skje. Hun begynte også å forestille seg den følelsen av svik moren måtte ha kjent overfor faren. Jenta begynte dessuten å forstå morens opplevelse av å ha sviktet ved ikke å ha klart å beskytte datteren sin. Moren sa at hun ønsket å bli en bedre mor for datteren, og ba om en ny sjanse. Vi snakket deretter sammen med dem om hva de ønsket og deres drøm om hvordan en god relasjon mellom dem skulle være. De begynte å forestille seg en tid da de skulle bo i samme hus og hjelpe hverandre med å lage middag om kvelden, være uenige om hvilke TV-programmer de ville se, og le av de programmene de faktisk kunne bli enige om. De så for seg at de skulle dra på handleturer sammen for å

Metaforum - September 2026

kjøpe klær og sminke. De forestilte seg at den unge jenta hadde fått seg jobb og kjæreste, og at moren godtok kjæresten, som kunne komme hjem og spise middag sammen med familien. Ved å snakke om sine håp og drømmer for fremtiden bygde de en bro over smerten og nederlagene fra fortiden. Da de gikk derfra, lo de og spøkte om at de skulle møtes i byen dagen etter. Veien mot å virkeliggjøre den felles visjonen var imidlertid krevende; den unge jenta reagerte sterkt på enhver negativ hentydning og kritisk kommentar.

HORTEN

henne. Dette eksemplet illustrerer hvordan man kan romme og respektere jentas ulike historier om både faren og moren, og arbeide sammen med henne gjennom motsetningene og håpene knyttet til den typen relasjon hun ønsket å ha til foreldrene etter hvert som hun ble eldre. Arbeidet handlet om å gjenskape de brutte drømmene og løftene som var knyttet til far?datter-relasjonen, og gi denne relasjonen en annen utviklingsretning.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Da faren ble løslatt fra fengselet, dro datteren for å besøke ham sammen med et par mannlige venner. De hadde en god samtale, men da han forsøkte å gi henne penger, ropte hun til ham: «Aldri mer!» Hun var stolt over at hun klarte å la være å ta imot pengene og over å sette grenser som hun opplevde som viktige. Vi arbeidet videre med å forestille oss hvordan hun kunne ta kontroll over framtiden på måter som ivaretok både hennes egen og farens verdighet. Hvilke samtaler ønsket hun å ha med faren? Hva ønsket hun å gjøre sammen med ham nå, for å oppfylle noen av de brutte løftene og uoppfylte drømmene, og skape en vei mot den typen relasjon hun ønsket å ha med ham? Vi snakket også om hvilken type bestefar han kunne være, og hvordan hun kunne beskytte sine framtidige barn. Hvordan kunne han alltid være hevet over enhver mistanke om å ta på hennes egne barn eller barna til søstrene hennes?

Mennesker som har vært utsatt for overgrep, lever ofte med mange motsetninger. En del av den terapeutiske prosessen er å skape et trygt sted hvor motsetningene kan holdes sammen: de to ulike delene, hatet og kjærligheten; ønsket om nærhet og det som har gått tapt i relasjonen; og hatet mot maktovergrepet og den stjålne barndommen.

Vi arbeidet også med faren ved å intervjue han på en måte hvor han skulle svare slik han trodde hans datter ville svart (the internalized interview) (Tomm, 1987). Han responderte godt. Den unge jenta var til stede under disse samtalene, i begynnelsen bak enveis-speilet. Deretter ønsket hun å utfordre ham ved å delta i samtalen, for å hjelpe ham til å se mer nøyaktig den forvirringen og smerten han hadde påført 16

Metaforum - September 2026

En annen vanlig motsetning er ønsket om å dø og ønsket om å leve, å kunne snakke aktivt om og planlegge en fremtid, samtidig som man sterkt føler at døden er den eneste fremtiden. Unge mennesker opplever ofte kjærlighet og hat samtidig; de klarer ikke å skille dem fra hverandre. Så snart kjærligheten blir tema, strømmer hatet frem. Når hatet blir tema, strømmer kjærligheten frem. De unge blir ofte frustrerte fordi de ikke klarer å si de to ordene samtidig. En ung jente kom til en samtale vi hadde sammen med faren hennes, vel vitende om hvor sterkt han lengtet etter å se henne. Hun var nysgjerrig på ham etter at han kom ut av fengselet, og ønsket å finne ut hvordan hun kunne håndtere relasjonen til ham. Hun sa at hun ville komme til samtalen av kjærlighet og lydighet. Da hun kom, nektet hun imidlertid å si ett eneste ord til ham, noe som plaget ham sterkt. Ved å tie uttrykte hun samtidig både kjærlighet og hat. Hun visste at dersom hun begynte å snakke, ville hatefulle ord strømme ut av henne, og derfor måtte hun forbli taus. Men tausheten innebar samtidig pine og lidelse for faren, noe hun både ønsket og ikke ønsket på en og samme tid. Senere utforsket vi hvilke invitasjoner og hvilke budskap som lå i hatet og kjærligheten hun følte overfor faren. Hatet handlet om smerten og den stjålne barndommen, mens invitasjonen var at faren skulle behandle henne som et barn og med respekt. Avskyen var knyttet til lukten hans og minnene om de seksuelle overgrepene. Kjærligheten handlet om at han hadde elsket henne høyt og vært hennes eneste omsorgsperson, siden moren døde kort tid etter at hun ble født. Hun følte takknemlighet for at han hadde tatt vare på henne. Samtidig var hun bekymret for at hun ikke klarte å si «nei» til ham, og derfor følte hun seg ikke trygg. Hun

sa at hun ikke ønsket å se ham igjen før hun fylte 16 år. Dette tydeliggjorde hvilket arbeid vi og fosterforeldrene kunne gjøre for å hjelpe henne til å bli mer selvhevdende, samtidig som hun erfarte at mennesker fortsatt brydde seg om henne, selv når hun sa «nei».

Un ge m en n esk er som ik k e f or t eller Unge mennesker som ikke forteller om overgrep, kan i stedet uttrykke seg gjennom kroppen. De kan ta gjentatte overdoser, kutte seg i håndleddene, brenne seg med sigaretter, utvikle anoreksi eller bulimi, bli stumme, lammet eller psykotiske, eller utvikle en rekke andre symptomer. De kan fungere godt på skolen, men til andre tider fremstå som ute av kontroll og opptre på en selvdestruktiv måte. De støter ofte omsorgspersonene fra seg fordi de oppleves som krevende og uforutsigbare. De får ofte diagnosen personlighetsforstyrrelse. Denne gruppen er vanskelig og krevende å arbeide med. Disse ungdommene kan, men trenger ikke, å fortelle om det som har skjedd. De melder det sjelden tydelig til barnevernet eller politiet. Jeg (Elspeth) fulgte en 17 år gammel jente, som alltid var kledd i svart og skjulte seg bak det lange, svarte håret sitt, omtrent annenhver uke gjennom ett år. Hun sa nesten ingenting i timene. Hun var nærmest stum, men viste meg, tilsynelatende utilsiktet, de oppkuttede håndleddene og armene sine. På slutten av hver time tok hun kalenderen min og satte selv opp en ny avtale. Hun uteble aldri fra en time.Foreldrene hennes var vanskelige å få med i behandlingen og møtte ofte ikke opp til samtalene de var invitert til. Vi gjennomførte et beskyttelsesintervju, men uten særlig effekt.

Metaforum - September 2026

Jeg snakket med jenta og stilte spørsmål som for det meste forble ubesvart om muligheten for at hun kunne ha vært utsatt for overgrep, om hvordan hun klarte å mestre hverdagen, gå på skolen og samtidig lage de fantastiske kunstverkene hun tok med til meg. Hun ønsket ikke å arbeide med kunst i timene; hun ville bare komme og være der i en time. Av og til skrev hun små lapper. Der fortalte hun at hun ble mobbet og kalt en «hore» på skolen. Hun skrev også at dersom jeg tok kontakt med skolen eller foreldrene hennes, ville hun slutte å komme. Hvis jeg skrev et svar tilbake, krøllet hun sammen papiret og forble helt taus. Tidligere hadde hun avsluttet kontakten med flere terapeuter, og derfor opplevde jeg at jeg måtte respektere ønskene hennes. Hun bestilte en time på 18-årsdagen sin og kom presis, som vanlig. Jeg sa: «Gratulerer med dagen! Jeg er ikke sikker på om det er den største gaven å komme hit til meg, men det er hyggelig å se deg.» Til min overraskelse svarte hun umiddelbart: «Dette er det jeg har ventet på, og det er den beste gaven jeg kunne fått.»

hennes stemme (the internalized other interview), og han begynte plutselig å se en rekke av handlingene sine på en måte som gjorde ham mer bevisst på hvor mye smerte han hadde påført henne. Han gikk med på å slutte å trakassere henne og respektere ønskene hennes. Hun valgte å ikke fortelle foreldrene sine om overgrepene og forbød oss å gjøre det. Hun opplevde at mye av arbeidet allerede var blitt gjort i de stille samtalene. Hun utviklet seg til en sterk og målbevisst person, begynte på universitetet og utdannet seg til ergoterapeut. Hun holdt kontakten med oss via e-post og fortalte om det hun lyktes med.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Hun fortalte at hypotesene mine hadde vært helt riktige. Onkelen hennes hadde utsatt henne for seksuelle overgrep siden hun var åtte år gammel, og overgrepene hadde fortsatt. Nå var hun 18 år og hadde ingen yngre søstre, så jeg kunne ikke melde forholdet uten hennes samtykke. Nå ønsket hun å ta med onkelen til klinikken for å bidra til å få slutt på overgrepene. Vi hadde samtaler med henne og onkelen sammen, og fortsatte å arbeide med henne. Overgrepene opphørte. Onkelen fortalte oss at han hadde vært forelsket i jentas mor, men at moren hadde valgt hans eldre bror. Da han så denne åtte år gamle jenta, så han moren i henne. Han fortalte at han ville skille seg fra sin kone og gifte seg med jenta, siden hun nå var myndig. Vi fikk ham til å snakke med 18

En annen ung kvinne bodde sammen med sin alkoholavhengige far etter at foreldrene hadde gått fra hverandre. Plutselig begynte hun å utagere, skade seg selv og rømme hjemmefra. Familien hadde vanskelig for å forstå hvorfor dette skjedde akkurat da, ettersom faren hadde sluttet å drikke og hadde vært edru i to år da datteren begynte å opptre på en måte som utsatte henne for fare. Selv om hun ikke fortalte oss noe, hadde vi en hypotese om at faren hadde utsatt henne for seksuelle overgrep. Vi fortalte henne at situasjoner som hennes, etter vår kliniske erfaring, ofte oppstår når unge mennesker har hatt upassende seksuelle erfaringer, men er bundet av lojalitet til overgriperen og derfor ikke forteller om det. Vi sa at vi var ganske sikre på at dette hadde skjedd med henne, og at vi ville gjøre alt vi kunne for å få foreldrene og nettverket hennes til å beskytte henne. Hun fortsatte å fortelle oss at hun befant seg i en tåke og verken kunne huske eller se noe. Vi foreslo at dette kanskje var en del av lojaliteten hennes, som sørget for at hun husket lite av det som hadde skjedd, eller at det kunne være hennes måte å mestre vanskelige erfaringer på.

Metaforum - September 2026

Hun var motvillig til at vi skulle møte faren, og sa at han ville ta sitt eget liv dersom han følte seg anklaget. Hun beskyttet ham i svært stor grad, selv om hun stadig fortalte hvor motbydelig hun syntes han var å se på og være sammen med. Til slutt samtykket hun til at vi kunne møte ham, men insisterte på at hun selv skulle være til stede. Vi fortalte faren hva datteren hadde sagt. Han svarte at dersom hun hadde sagt eller bare antydet dette, måtte det være riktig, fordi hun aldri fortalte løgner. Han hadde imidlertid ingen minner om overgrepene. Han sa at det måtte ha skjedd mens han var beruset. Han ble knust av muligheten for at han hadde utsatt henne for overgrep, og var i stand til å be om unnskyldning og vise empati for atferden hennes. Atferden hennes begynte deretter å endre seg, og tåken lettet. Hun begynte å planlegge fremtiden sin på en svært konstruktiv måte og bestemte seg for å flytte hjemmefra og begynne på college. Under et av besøkene hennes hjemme var faren beruset og forsøkte på ny å utsette henne for overgrep. Dette overbeviste henne om at hun måtte ta farvel med ham, selv om hun nå følte seg sterk nok til å si «nei» til ham.

videre inn i fremtiden. Mandy viste de vanlige motstridende følelsene overfor faren; hun var sint på ham for det han hadde gjort mot både henne og søsteren, og dette ble tydeligere for henne etter hvert som hun erfarte hvor annerledes og hvor mye lettere livet var i fosterhjemmet. Samtidig savnet hun ham og holdt fast ved en bamse han hadde gitt henne. I fosterhjemmet ble hun svært sjalu dersom fostermoren viste oppmerksomhet til et annet barn eller en annen person. Dette utviklet seg til et betydelig problem og var faktisk årsaken til at tidligere fosterhjemsplasseringer hadde brutt sammen; hun ble voldelig og destruktiv, knuste servise og møbler når en fosterforelder viste omsorg eller kjærlighet til et annet fosterbarn. Vi arbeidet med Mandy omkring hvordan hun hadde beskyttet den yngre søsteren ved å fortelle myndighetene tydelig om det som hadde skjedd med henne. Mandy fortsatte å være svært beskyttende overfor søsteren og var fortvilet over at de var blitt plassert i ulike fosterhjem.

Mandy var 12 år gammel da jeg (Elspeth) møtte henne første gang. Jeg ble bedt om å treffe henne fordi hun hadde bodd i åtte fosterhjem i løpet av de foregående tre årene. Da Mandy var ni år gammel, hadde hun fortalt at faren hennes hadde utsatt henne for seksuelle overgrep gjennom flere år. Da familien ble undersøkt, viste det seg at de levde under svært dårlige forhold, i en skitten campingvogn, og det var mistanke om at barna hadde vært utsatt for fysisk, emosjonell og seksuell mishandling. Hun fortalte oss at det som hadde fått henne til å fortelle om overgrepene, var at hun så faren begynne å misbruke en yngre søster. Jeg arbeidet sammen med Mandy og fostermoren hennes for å skape veier Metaforum - September 2026

Samtidig vokste det frem en annen historie. Da jeg spurte Mandy hva hun tenkte rett før hun knuste ting i det forrige fosterhjemmet, fortalte hun at hun ønsket å være den eneste. Jeg spurte om andre ganger hun hadde kjent det slik. Hun begynte å gråte og fortalte at den første kvelden faren valgte den yngre søsteren i stedet for henne, opplevde hun at hele verden raste sammen. Hun følte seg ikke lenger spesiell. Hun følte ikke lenger at hun betydde noe. Hun opplevde at hun var ingen. Fostermoren, Mandy og jeg begynte alle å se mønsteret i utbruddene hennes som uttrykk for en opplevelse av at hun ikke lenger eksisterte eller ikke lenger var viktig. Vi arbeidet med Mandy ut fra alt vi satte pris på ved henne, alle styrkene og evnene hennes, humoren hennes, omsorgen og beskyttelsestrangen hennes. Gradvis begynte hun å se at hun var verdsatt av mange grunner. Mandy klarte seg godt, og da hun var 19 år gammel, bodde hun fortsatt hos den samme fostermoren.

om, blant annet hvordan løgnene hun hadde fortalt og hemmelighetene hun hadde båret på, hadde påvirket forholdet til moren og søsknene. Hun hadde også mange spørsmål: Hvorfor hadde ikke moren forstått signalene hun forsøkte å gi? Kom moren noen gang til å stole på henne igjen? Kunne hun noen gang stole på moren igjen? Ville hun kunne få gode seksuelle relasjoner med gutter, når hun på det tidspunktet ikke klarte å se seksualitet som en del av en relasjon? Hun fortalte meg at det var mange andre ting hun ønsket å snakke om, ting som virkelig angikk henne fremfor å snakke om det som var privat. Denne unge jenta lærte meg mye om forskjellen mellom hemmelighold og privatliv. Hun lærte meg også at de fleste bekymringene hennes handlet om hvordan hun skulle håndtere fremtidige relasjoner og livet videre.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Pr ivat liv og h em m eligh old Betydningen av å skille mellom privatliv og hemmelighold ble svært tydelig i arbeidet med en annen ungdom. Jeg (Elspeth) foreslo, etter at hun hadde fortalt at noe hadde skjedd, at hun kunne fortelle meg hva som hadde skjedd. Hun var motvillig, og jeg sa at dersom hun fortalte noen om det, kunne det hende hun ville føle seg bedre. Hun nølte, blåste irritert ut og sa: «Greit, da skal jeg inngå en avtale med deg! Du skal fortelle meg hva mannen din gjorde mot deg i går kveld, alle detaljene, akkurat slik jeg måtte gjøre da jeg gikk til politiet og barnevernet, så skal jeg fortelle deg hva jeg har vært gjennom.» Jeg svelget tungt. Hun så at jeg nølte og fortalte meg at jeg måtte lære forskjellen mellom privatliv og hemmelighold. Hun sa at det var mange ting hun ønsket å snakke 20

Fr em t iden Som vi har sett, er det stor sannsynlighet for at slike erfaringer kaster lange skygger inn i fremtiden. En av beslutningene vi som fagpersoner må ta, er hvilke skygger det er nødvendig å arbeide med, slik at den unge kan bevege seg videre uten for mye forvirring og indre konflikt. Hvilke skygger påvirker veien inn i fremtiden på en uhensiktsmessig måte? Det er disse som krever mest arbeid. Samtidig finnes det skygger som bidrar til å forme en utviklingsretning som kan være nyttig for den unge. I mye av arbeidet vi har beskrevet, har vi forsøkt å hjelpe unge mennesker til å reflektere over hva som er deres håp og drømmer? Hva er foreldrenes håp og drømmer for dem? Relasjonene til foreldrene har vært betydningsfulle, men også preget av overgrep.

Metaforum - September 2026

Derfor retter vi arbeidet mot hvordan de kan skape en fremtidig livsretning som kanskje kan oppfylle noen av de brutte drømmene og løftene. I tillegg kan vi utforske hvordan denne livsretningen kan endres gjennom nye muligheter som oppstår som en følge av det som har skjedd. En ung jente som hadde bodd i en okkupert bolig sammen med faren og bestefaren, lærte i fosterhjemmet hva det vil si å ha et strukturert og organisert hjem. Hun begynte å sette sammen de to ulike erfaringene sine. For det første tok hun med seg opplevelsen av å være et skinnende «lys» i farens og bestefarens liv, de trodde hun kunne klare og bli hva som helst. For det andre kunne den følelsen av å være spesiell for faren, som hadde vært verdifull for henne, bevares på en trygg måte i fosterhjemmet. Denne opplevelsen av å være verdifull ble en inspirasjon for henne, og sammen med strukturen og omsorgen i fosterhjemmet ble hun i stand til å oppfylle drømmene sine. Talentene hennes som kunstner og organisator ble oppdaget og utviklet.

Å dr øm m e om f r em t iden For kort tid siden arbeidet vi med en ungdom (i fortsettelsen kalt Maria) som var henvist av barnevernet på grunn av sinneproblemer. Hun hadde vært utsatt for seksuelle overgrep gjennom flere år. Nå satt faren i fengsel, og moren var ikke å få tak i. Maria, som var nesten 14 år gammel, var under offentlig omsorg og hadde ikke gått på skolen på et par år. Hun hadde gått i psykoterapi i flere år før hun kom til oss, for å håndtere konsekvensene av overgrepene og volden hun hadde vært utsatt for, trolig fra både faren og moren. Vi spurte oss hva mer vi kunne tilby, når så mange andre fagpersoner allerede hadde gjort en betydelig innsats.

Maria kom til den første samtalen og sa at hun bare kom denne ene gangen. Hun var ikke, sa hun, interessert i å møte «en jævla psykolog». Hun sa at hun ikke kom til å snakke med meg (Elspeth), eller med noen andre, om det som hadde skjedd. Hun hadde allerede snakket med nok mennesker, og det hadde ikke hjulpet. Hun var en storvokst jente med nesten barbert hode og en tydelig synlig tatovering. Hun hadde på seg et svært kort skjørt og en utringet topp. Vi ble enige om at vi ikke skulle snakke om fortiden, men heller rette oppmerksomheten mot fremtiden. Hun ble begeistret og sa at hun hadde veldig god fantasi! Vi spurte: «Hva er drømmene og håpene dine for fremtiden? La oss late som om det er tjue år frem i tid, og at alle vanskelighetene du har opplevd, hører fortiden til.» I en slik situasjon er vi ikke opptatt av å være realistiske, men av å komme i kontakt med de kreative forståelsesrammene som samtaler om drømmer kan bringe frem. Vi ble overrasket og fascinert da denne unge jenta fortalte oss at hun var en prinsesse! Prinsesser er en velkjent del av kulturen i England, så vi utforsket dette i detalj. «Hva slags prinsesse er du? Er du en prinsesse som Diana? Eller som en av de andre?» Hun ville ikke være som noen av dem; hun skulle være sin egen prinsesse! Maria ble svært engasjert, og vi snakket om detaljene i forestillingene hennes. Hvor lå slottet hennes? Hvordan var det å være prinsesse? Hvordan kledde en prinsesse seg?

Metaforum - September 2026

Hvordan forholdt hun seg til andre mennesker? Vi utforsket frisyrer, ulike måter å kle seg på, hvordan hun ville omgås andre, hvilke samtaler hun ville ha, og hvilke holdninger hun ønsket å uttrykke. Vi snakket gjennom detaljer om samhandling med andre, hva hun ville ha på seg, frisyren hennes, den vakre figuren hennes og hvordan hun trente på treningssenteret.

M: Selvfølgelig. E: Hvilket universitet?

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Slottet hennes lå i Newcastle. Hun hadde en stor hage, og det ble laget syltetøy og chutney av frukten fra frukthagen. Hun hadde mange rom som var fylt med barn som ikke hadde noe sted å bo, og som hun tok seg av. Hun hadde mange tjenere som hjalp henne. På mange måter var hele samtalen en fullstendig urealistisk fantasi. Likevel engasjerte den henne entusiastisk gjennom en hel time. Hun deltok entusiastisk i samtalen i en hel time. Da jeg spurte om hun ønsket en ny time, svarte hun umiddelbart: «Ja, dette var morsomt.» Hun kom tidlig til den neste timen, ventet utenfor kontordøren min og stormet inn på rommet mitt nesten før de andre hadde rukket å gå. Før jeg rakk å spørre henne om noe, sa hun alvorlig: «Jeg har tenkt mye på samtalen vi hadde. Jeg skal bli en prinsesse, men denne prinsessen skal være sosionom og hjelpe barn som har vært utsatt for overgrep.» Jeg foreslo at hun, med sine erfaringer, var en ekspert på barn som hadde vært utsatt for overgrep. Hun var enig og fortalte meg at fagfolk ikke visste hvordan de skulle hjelpe disse barna, men at hun skulle arbeide for å sørge for at de gjorde det riktig.

M: Newcastle, og jeg bodde i slottet mitt. E: Likte du studietiden? M: Jeg elsket den.

E: Hvilke fag studerte du? Hun så forvirret på meg, og jeg sa med lav stemme: E: «Jeg vet ikke ? sosiologi, filosofi, psykologi.» Hun gjentok fagene med tydelig stemme. E: Hva gjorde du ellers på universitetet? Hva gjorde du på fritiden? M: Jeg likte kino, teater og å være sammen med venner ? E: Kjærester? Hun tenkte seg om. M: Nei, ikke ennå. Men da jeg var 33 år, begynte jeg å føle meg trygg på menn. E: Fikk du gode karakterer på A-level (eksamenen som kreves for opptak til universitetet)? M: Selvfølgelig gjorde jeg det! Jeg er intelligent og var veldig skoleflink. Det ble en pause mens vi begge satt og reflekterte. E: Er det ikke utrolig? Husker du da jeg møtte deg da du var 14 år? Du hadde ikke gått på skolen på et par år. Hvordan kom du deg tilbake til skolen? M (ler): Husker du ikke? Det var du som hjalp meg. E: Jeg begynner å bli gammel. Det er rundt tjue år siden. Kan du hjelpe meg å huske?

Deretter sa jeg til henne: E: Så nå er du 35 år og utdannet sosionom. Hvor tok du utdanningen? Gikk du på universitetet? 22

Metaforum - September 2026

M: Du ringte skolen og snakket med rektoren om at jeg skulle begynne igjen på deltid, og at jeg kunne gå til et annet sted dersom det var timer jeg ikke klarte å være med på. E: Hvor skulle du gå? M: Til biblioteket, hvis jeg trengte det. E: Ja, nå husker jeg alt sammen. Jeg husker at vi dro til skolen, og at du hadde et skjørt som gikk ned hit (peker mot knærne mine). Du håndhilste på rektoren, så henne rett inn i øynene og fortalte at du ønsket å bli sosionom og komme tilbake til skolen. Husker du det? M: (ler igjen): Selvfølgelig gjør jeg det! Det gikk enda en samtale uten at skole eller utdanning ble nevnt. Vi arbeidet med noen praktiske utfordringer i hverdagen. I den neste samtalen, to måneder senere, sa hun: M: «Kan du ringe rektoren nå?» E: Jeg spurte om hun ønsket å rollespille samtalen først, slik at jeg kunne være sikker på å gjøre det riktig. Hun svarte bestemt: M: «Nei, det har vi allerede gjort. Husker du ikke det?» Litt nervøst ringte jeg rektoren, som heldigvis var opptatt og ga meg en tid for et møte senere. Den dagen møtet skulle finne sted, kom den unge jenta til skolen i et langt skjørt, men med en utringet topp. Hun håndhilste på rektoren så lenge at jeg trodde hånden hennes kom til å falle av. Hun var litt upassende, men samtidig så entusiastisk, og rektoren møtte henne med velvilje. Den unge jenta begynte igjen på skolen og gjorde det svært godt. Hun gikk etter hvert nesten full tid på skolen, og personalet ved skolen var enestående støttende.

unge kvinnen (Maria) skapte, i løpet av svært kort tid, sin egen måte å bli den personen hun hadde drømt om å være. En samtale om drømmer, etterfulgt av en grundig utforskning av drømmen, der den undersøkes ned til de minste detaljer og nåtidens problemer behandles som om de allerede var løst, skaper et grunnlag for at mennesker kan bli det de drømmer om. Om drømmene er idealiserte eller ikke, er ikke det sentrale i utforskningen. Samtaler om drømmer er en måte å leve seg inn i den forestilte verdenen på, slik at den innenfra skaper de forståelsesrammene som leder mot virkeliggjøringen av drømmene. Gjennom å skape levende bilder utvikler mennesker evnen til å gå inn i drømmen. Evner og ferdigheter vokser frem i en relasjonell og kontekstuell sammenheng etter hvert som de konkrete, episodiske detaljene i drømmene blir fortalt. I løpet av omtrent seks måneder med månedlige samtaler, der vi snakket om drømmene hennes på en leken og humørfylt måte, lot Maria håret vokse, gikk ned i vekt og begynte å kle seg annerledes. Da hun en dag ringte meg på klinikken og sa at hun ikke lenger ønsket å komme til samtaler, sank hjertet mitt. Jeg spurte hvorfor, og hun svarte at hun ikke lenger så på seg selv som en pasient, men at hun gjerne ville møtes i byen for å ta en kaffe. Jeg sa ja, og vi møttes i byen.

Våre erfaringer med slike saker har vært både inspirerende og berikende. Denne Metaforum - September 2026

Hun sa at hun veldig gjerne ville at jeg skulle bli med henne og handle klær. Hun begynte å velge klær som gjorde meg bekymret, utringede topper og korte skjørt, mens jeg ganske uskyldig foreslo farger og stiler som jeg mente kunne passe henne. Da vi sto i prøverommet, følte jeg at jeg måtte gripe inn og sa:

hun gjort det på sin egen måte og klart å realisere det potensialet han hadde sett i henne.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

E: «Jeg er nysgjerrig på hvordan du fikk denne ideen om å være en prinsesse.»

Da fortalte hun meg at faren alltid hadde kalt henne prinsessen sin. Han hadde hatt store håp for henne, og troen hans på henne var noe av det som hadde holdt henne oppe. På dette tidspunktet spurte jeg henne om klærne hun hadde valgt: E: «Hvilke av disse klærne ville faren din ønsket at du skulle bruke? Hvilke ville du valgt som en fremtidig sosionom? Hvilke er dine drømmer, og hvilke er farens drømmer?» Hun så tankefullt på meg og sa: M: «Disse klærne er en del av hans drømmer. Nå skal jeg finne klær som kan oppfylle mine drømmer, og kanskje noen av hans også.» Hun kom tilbake med «fornuftige», alderspassende klær, jeans, bukser og topper som ikke var for utringede og sa:

I dette eksemplet brukte vi idéene om drømmesamtaler og back lighting for å skape en fremtid som kunne leves i nåtiden, og dermed åpne en vei videre for denne unge jenta. Hun kunne se at dersom hun ønsket å oppfylle drømmen sin, måtte hun tilbake til utdanning og endre både atferd og måten hun kledde seg på. Tidligere hadde mange forsøkt å få henne tilbake på skolen uten å lykkes. Ved å få et fremtidsmål hun selv ønsket å oppnå, forsto hun at hun måtte tilbake til skolen. Hun ble ikke presset dit for sitt eget beste; hun var motivert og fast bestemt på å oppfylle sine egne drømmer. «Constituency of ideas» kan brukes til å skape mulige fremtider innen mange ulike roller og livsposisjoner. For henne var sammenhengen mellom forestillingene om sosionomer viktig; den hjalp henne tilbake til utdanning og ga livet hennes en tydelig retning. Maria utdannet seg til sosionom, og vi holdt kontakten gjennom sporadiske e-poster. I flere år møttes vi én gang i året over et måltid, hadde mange gode faglige samtaler, og hun kom til og med tilbake for å veilede min egen praksis!

M: «Dette er det jeg vil gå med.» Vi fortsatte å snakke og drømme mens vi sto i prøverommene. Ettertenksomt sa hun at når hun følte seg trygg nok og var utdannet sosionom, ville hun oppsøke faren og vise ham hvor godt det hadde gått med henne. Nå var hun i stand til å reflektere over ham, i stedet for bare å være sint. Hun opplevde at arbeidet vårt og det å ha vært under offentlig omsorg hadde gjort det mulig for henne å virkeliggjøre noe av den livsretningen faren hadde sett for henne, men som han aldri selv ville ha vært i stand til å hjelpe henne med å oppnå. Nå hadde 24

Metaforum - September 2026

Ref er an ser Byrne, N. & McCarthy, I. (1995). Abuse, risk and protection: A fifth provence approach to an adolescent sexual offence. I C.Burck & B. Speed (Red.), Gender, power and relationships (s. 46-68). Routledge. Tomm, K. (1987). Interventive interviewing: Part 1: Strategizing as a fourth guideline for the therapist. Family process, 26(3), 1-7. https://doi.org/10.1111/j.1545-5300.1987.00003.x

Metaforum - September 2026

SYSTEMISK KAFÈ Reisebrev fra Nordic Av: Marianne Bie

OSLO

Family Therapy Congress HVA SKJER NÅR VI FLYTTER FAM ILIETERAPIEN UT AV 26.m ai 2026

TERAPIROM M ET OG OPP PÅ SCENEN? Systemisk kafé Oslo prøver ut nye former for å utvikle og inspirere. 26 mai 2026 var Amalie Skram salen på Litteraturhuset helt fylt opp med 120 terapeuter og andre som ønsket å være med på dette. Vi hadde invitert to anerkjente skuespillere til å tre inn i rollene som et par i krise. De møter en familieterapeut, uten manus og uten fasit. Terapeuten er psykologspesialist og familieterapeut Arve Bjelland Grov. Vi ønsker å se og høre hva slags spørsmål som oppsto. Hva vil tre frem i rommet? Og hvordan arbeider terapeuten når ingenting er planlagt? Vi ble invitert helt inn i terapirommet, som publikum, med-tenkere og vitner.

Bjørn Harald Andersen og Elise Stinessen Brekne har regien 26

Metaforum - September 2026

SYSTEMISK KAFÈOSLO EN BESKRIVELSE AV STRUKTUR OG HVORDAN DET FORGIKK Bjørn Harald Ander og Elise Stinessen Brekne i arrangementskomiteen hadde regien for det hele. Terapeuten er i samtale med paret. På et bord på scenen står en bjelle. Når terapeuten trenger hjelp plinger han i bjellen og det åpners opp for at salen kan stille spørsmål etter summing med hverandre. Tre spørsmål skrives ned og kommer opp på en skjerm. Skuespillerne eller Arve velger ett av spørsmålene som terapeuten skal stille. Samtalen mellom terapeut og par stoppes tre til fire ganger i løpet av terapitimen, enten av Arve selv, av Bjørn eller Elise, som regisserer det hele. Timen avsluttes etter 60 minutter med en etterprat med paret og med terapeuten.

Terapeuten og paret i samtale

Fullsatt sal på Litteraturhuset

Metaforum - September 2026

HORTEN

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Metaforum - September 2026

Leserinnspill Bek ym r in g f or f am iliever n et s f aglige k valit et og f r em t id Av: Pia Aursand, psykologspesialist og Jarle Svardal, familieterapeut.

Familievernet er en enestående hjelpetjeneste. Nå står den faglige kvaliteten i fare for rasering. Bufdir region Øst har besluttet at terapeuter ikke lenger får dekket master og spesialisering, og at ansatte ikke kan forvente lønn etter kompetansenivå. Dette er dårlige nyheter for det norske folk. Det får oss til å lure på at de som tar beslutningene, vet hvilke oppgaver og utfordringer vi daglig står overfor? Vi kjenner derfor et behov for å opplyse hvorfor faglig høy kvalitet er avgjørende i den jobben vi gjør. Familievernet er gratis for alle familier med hjemmeboende barn under 18 år som strever i relasjoner. Rundt 80 kontorer betjener over 50 000 familier i året. Terapeutene er psykologer, sosionomer og barnevernspedagoger, mm., de aller fleste med videreutdanning i par- og familieterapi. Dette er et eget fag. Det er ingen av terapeutene som har dette i sin grunnutdanning. Det holder ikke å være «god med mennesker». Vi er den eneste lavterskel offentlige tjenesten som har familieterapeutisk kompetanse og som jobber med samspillsmønstre i familien. Vi får stadig flere fortvilte foreldre til barn som har hatt oppfølging i BUP og blitt skrevet ut med en diagnose, men uten nok hjelp til å håndtere dynamikken hjemme. Det å jobbe godt med relasjonell terapi og flere klienter i rommet samtidig, krever spesialisert kompetanse, vedlikehold og trening. OsloMet har nylig avsluttet en studie av familievernet (2020-24) og kartlagt klienters og terapeuters opplevelse av arbeidet. Hovedkonklusjonen fra studien er at kompleksiteten har økt og at utfordringene vi møter i klientsaker krever mer og mer spesialisert kompetanse. Det samme viser FamForsk studien utført av NHI. Vi jobber mer med vold, psykisk sykdom hos både barn og voksne og høyere konfliktnivå mellom foreldre som lever hver for seg. Konklusjonen er også at noe av familievernets suksess, karakteriseres av høy trivsel, lite utskifting av terapeuter og høyt faglig nivå.

Vi r edder par f or h old Det vi jobber mest med er parterapi, ofte småbarnsforeldre som strever med å holde på varmen i perioder preget av stress, søvnmangel og sykdom. Mange bærer på relasjonstraumer, psykiske lidelser, selvmordstanker, rus og aggresjonsproblemer, som de ikke får hjelp med andre steder. Mange har alvorlige bekymringer for barn, som strever med skolevegring, ADHD, autisme, nedsatt funksjonsevne og andre psykiske vansker. Når terskelen inn til spesialisthelsetjenesten stiger, kommer de til oss med stadig mer kompleks problematikk. Og mange av de som har vært innom BUP og DPS beskriver et individorientert system uten blikk for familieliv, parforhold og barn. Samlivsbrudd har enorme konsekvenser: det koster i sykemeldinger, stønader og spesialisthjelp til de som utvikler psykiske problemer. Vi har ikke tall på hvor mange par vi har reddet, men hører stadig at par takker familievernet for at de har greid å avverge et brudd. Og går det likevel mot brudd, ser vi at de som har gått i parterapi, er bedre Metaforum - September 2026

rustet til å samarbeide om barna etterpå, fordi de er trent i å innta den andres perspektiv og se sitt eget bidrag.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Vi bidr ar t il å r edu ser e f or eldr ek on f lik t er

Familievernet tilbyr den obligatoriske meklingen ved brudd. Her fanger vi opp ekstra sårbare barn og voksne, og setter i gang flere hjelpetilbud parallelt ved behov. Voldsrisikoen øker ved samlivsbrudd. Fastlåste samværskonflikter medfører dokumentert risiko for barns psykiske helse, og utgjør en stor del av vårt arbeid. Fordi tjenesten er gratis, er det oss disse foreldrene kommer til ? foreldre som ligger i bitter strid, klarer sjeldent å enes om å betale 2?3000 kroner i timen for en privat psykolog. Det er altså familievernet, ikke private aktører, som har den reelle mengdetreningen med foreldre i brudd og langvarig konflikt. Derfor er det statens ansvar å sikre et høyt faglig nivå på hjelpen som tilbys. Dette er ikke saker for uerfarne hjelpere uten tilgang på god veiledning av spesialister.

Vi avdek k er vold og øk er sik k er h et f or bar n Kartlegging viser at 30 % av sakene våre har vold som hovedtema ? fra psykisk vold til alvorlig fysisk vold mot partner og barn. Over halvparten avdekkes etter oppstart, av godt skolerte og trente terapeuter som kan jobbe med sikkerhet. De siste ti årene har familievernet hatt en formidabel kompetanseheving på høykonflikt og vold: alle terapeuter er kurset og veiledet i å avdekke, vurdere risiko, jobbe med sikkerhet og tilby sinnemestring. I bruddfasen fanger vi opp vold og samarbeider med barnevern og krisesenter. Også fortsettelsesvold, der voldsdynamikken fortsetter etter bruddet med barna i skuddlinjen, krever spisskompetanse. Og regner man på hva familievold koster samfunnet, er vi raskt oppe i svimlende summer ? for her er risikoen for psykisk uhelse enorm.

Hva st år på spill Kuttene i fagutvikling betyr at selve bærebjelken ? den familieterapeutiske kompetansen ? ikke lenger anses som viktig. Det betyr at terapeuter med ambisjoner om faglig utvikling ikke vil søke seg til, eller bli værende i tjenesten. Uerfarne fagpersoner vil bli ansatt og slutte igjen, så fort de får tilbud om jobb andre steder som dekker og belønner master og spesialisering. Familievernet blir en lite attraktiv arbeidsplass, viktig kompetanse forsvinner, færre benytter tjenesten, mindre vold og annen skadelig praksis avdekkes og færre barn får tryggere omsorg. Da mister vi også den viktigste forebyggingen vi har: å hindre at dårlige mønstre og omsorgssvikt føres videre til neste generasjon. Det er direkte uforsvarlig. FHI beskriver familievernet slik: «Familieverntjenestens arbeid med familier som opplever samspillsvansker, konflikter og kriser representerer et unikt lavterskeltilbud, både fordi det er bredt og fordi de ansatte har høy og spesialisert kompetanse. Tjenesten bidrar med å forebygge psykisk uhelse og fremme positiv utvikling hos barn og familier og er en viktig del av folkehelsearbeidet i Norge» (Foreldre i konflikt og familier i endring: Barns perspektiv på bostedsordninger, deltakelse og foreldrekonflikt, og saker med vold i familievernet. Resultater fra FamilieForSK-studien - FHI). Ønsker vi virkelig å risikere en rasering av dette tilbudet? 30

Metaforum - September 2026

HORTEN

Visste du at NFFT har et videobibliotek? Det er lett å gå glipp av et webinar, en systemisk kafé eller et faglig innlegg man gjerne skulle ha fått med seg. Andre ganger deltar vi, men får lyst til å vende tilbake til noe som ble sagt. Som medlem av NFFT har du tilgang til foreningens videobibliotek. Du finner det ved å logge inn i Gnist og gå til fanen Intranett. Biblioteket inneholder opptak fra webinarer, systemiske kafeer og tidligere årskonferanser, i tillegg til intervjuer med fagpersoner og fagmiljøer, eksterne videolenker og historisk video og lydmateriale.

Faglige sam t aler som k an f or t set t e Et opptak kan høres på nytt, deles med en kollega eller brukes som utgangspunkt for refleksjon i en veiledningsgruppe eller et fagmiljø. Et innlegg behøver ikke være avsluttet når kameraet slås av. Det kan sette i gang nye spørsmål, uenighet, gjenkjennelse og samtaler andre steder. For studenter i familieterapi og systemisk praksis kan biblioteket også gi tilgang til flere faglige stemmer og tradisjoner enn dem man møter i egen undervisning og praksis.

Et bibliot ek i u t vik lin g Videobiblioteket er fortsatt under utvikling. Det finnes allerede materiale, og NFFT har flere opptak som skal gjennomgås og klargjøres før de kan publiseres. Ambisjonen er å bygge en faglig ressurs som gjenspeiler bredden i det familieterapeutiske og systemiske feltet. Det får vi ikke til alene. Rundt omkring i landet arrangeres systemiske kafeer, seminarer og faglige innlegg som også kan være verdifulle for medlemmer som ikke var til stede. Vi håper derfor at lokallag, medlemmer og fagmiljøer vil vurdere om enkelte arrangementer kan tas opp og deles. God lyd og et stabilt bilde kan være tilstrekkelig. Samtidig egner ikke alle faglige samtaler seg for opptak. Kameraet kan påvirke både hva som blir sagt og hvem som velger å delta. De som deltar må vite at det filmes, hva opptaket skal brukes til og hvem som får tilgang. Klinisk materiale og fortellinger som kan gjøre personer gjenkjennelige krever særlig varsomhet. Vurderer dere å gjøre opptak, ta gjerne kontakt med NFFT på forhånd, slik at vi kan avklare hva som bør være på plass. Vi trenger neppe å ta vare på alt som blir sagt i vårt fagfelt. Men noen samtaler fortjener kanskje et lengre liv enn den kvelden de fant sted. Logg in n i Gn ist , gå t il In t r an et t og t a en t it t i videobibliot ek et . Fortell oss gjerne hva du savner der. Metaforum - September 2026

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Metaforum - September 2026

Hva er NFFT? Norsk forening for familieterapi er en interesseforening for fagfolk som jobber aktivt for å utbre kunnskap om og anerkjennelse for familieterapi og familieorientert tenkning. I tillegg fremmer vi samarbeid og kontakt mellom enkeltpersoner og grupper som er engasjert i familieterapi, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk arbeid. Vi støtter også forskning og annen fagutvikling innen familieterapi.

Hvorfor bør du være medlem? Som medlem i NFFT får du faglig oppdatering gjennom det anerkjente tidsskriftet Fokus på familien, som utgis av Universitetsforlaget. Ikke minst får du...

Informasjon om videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis og om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utlandet. Muligheter for å presentere deg og selv gjennom fagartikler i Metaforum, eller på den velkjente årskonferansen. Der kan du også knytte kontakter med fagpersoner og fagmiljø over hele landet. Fortrinnsrett og rabatter ved ulike arrangementer innen ditt fagfelt. Teknisk og økonomisk støtte til egne initiativer innen fagfeltet. Mulighet til å holde Systemisk Kafè i ditt nærområde.

BLI MEDLEM NÅ

Metaforum - September 2026

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Følg med på hjemmesiden vår for oppdatering

Metaforum - September 2026

Årets Familieterapeut 2025 Fam iliebeh an dlin gspolik lin ik k en ved in t en sivsek sjon en i BUPA, Syk eh u set i Vest f old. Komiteen legger vekt på at teamet har beholdt rammene for å kunne arbeide systematisk etter grunnleggende familieterapeutiske tradisjoner og intervensjoner. Dette i et system som i stor grad er preget av individualistiske krefter og nedbygging av familiebehandlingsklinikker. Det å gi prisen til dette teamet kan sette søkelys på viktigheten av å beholde intensive familiebehandlingspoliklinikker og at familieterapi trengs i psykiatrien. Klinikken har vært en bauta i norsk familieterapis historie gjennom 40 år. De har bidratt til undervisning og veiledning og vært en plass hvor studenter kan få praksis og lære familieterapifaget. De er aktive i å sette familieterapi på kartet og har gjennom systematisk evaluering kunne vise til at familieterapi nytter, og er et viktig fagfelt også i psykiatrien. Les mer om årets familieterapeut 2025 i neste utgave av Metaforum

Metaforum - September 2026

Årets Familieterapeut i NFFT 2026 Reisebrev fra Nordic

Family Therapy Congress

Besk r ivelse av pr isen :

Årets familieterapeut er en annerkjennelse til en person eller gruppe som utmerker seg, bidrar til utvikling, har hatt stor betydning, eller gir kraft til fortsatt utvikling av fagfeltet familieterapi og systemisk praksis i Norge. Prisen bør ikke anses som en konkurranse, men som en mulighet for å løfte fram arbeid og initiativer som anses viktige for fagfeltets utvikling. Prisen kan gis til arbeidsmiljøer, grupper, kollegieskap, erfarne eller yngre engasjerte fagpersoner som har sin praksis i Norge. De som nomineres til prisen kan både være medlemmer av NFFT eller fagpersoner som ikke er medlemmer. Prisen kan eksempelvis gis for kliniske arbeid, et prosjekt, en evaluering, forskning, arbeid innen utdanning, sterke samfunnsstemmer, en interessant bok eller tekst - kort sagt alt som har betydning for og tilknytning til familieterapi og systemisk praksis. Prisen deles ut årlig på NFFTs Generalforsamling. Prisen består av et bilde, diplom og blomster, tillegg til presentasjon i Metaforum og NFFTs nettside. Hvem k an n om in er e? Alle medlemmer i NFFT kan nominere. Styret i NFFT har utnevnt en landsdekkende komitè, som årlig velger hvem av de nominerte som gis prisen. Frist for å sende inn kandidater er 15. november. Komiteen sender sin beslutning og begrunnelse til redaktøren i Metaforum innen 15. januar hvert år. Når du n om in er er : En godt bearbeidet nominasjon gir komite et bedre grunnlag når vinneren skal kåres. Når du sender inn en nominasjon ber vi deg/dere om å: Beskrive hvem, hvilke eller hva du nominerer Hvorfor du nominerer den/de/dem. Skriv gjerne eksempler på arbeid gjort av vedkommende, hvilken sammenheng arbeidet er gjort i. På hvilken måte har den/de/dette bidratt i samsvar med kriteriene ovenfor? Nominasjonen må være mottatt av komitéen sen est 15 n ovem ber . Nominasjon sendes til: ernahenriette@hotmail.com

Metaforum - September 2026

Rekrutteringsarbeid i NFFT Medlemmene utgjør kjernen i en interesseforening som NFFT. Rekruttering og oppfølging av medlemmer er derfor et naturlig og viktig tema på styremøtene. På styresamlingen i juni 2026 ble det etablert en egen rekrutteringsgruppe bestående av Veronica Karina Mæland, Raymond Madsen, Kenneth Guddal og Tanja Hasselgård. Gruppen skal arbeide med hvordan NFFT kan komme tettere på både eksisterende og potensielle nye medlemmer. Rekrutteringsgruppen har identifisert flere områder hvor NFFT ønsker å styrke sitt arbeid. Det handler blant annet om å bli mer synlig overfor ulike medlemsgrupper og å finne gode kanaler for å nå både eksisterende og potensielle medlemmer. Vi jobber for å gjøre NFFT mer synlig og relevant for både studenter, fagmiljøer og praktiserende familieterapeuter. Vi ønsker å løfte frem familieterapi og det systemiske perspektivet som fagfelt, samtidig som vi tydeliggjør NFFT som en arena for faglig utvikling, kunnskapsdeling og fellesskap. Målet er at flere skal kjenne til NFFT, se verdien av medlemskap og oppleve foreningen som et naturlig faglig arena og nettverk. Et av rekrutteringsgruppens prioriterte områder er å nå familieterapistudenter ved de ulike studiestedene. Vi ønsker å introdusere NFFT tidlig i studieløpet og synliggjøre verdien av medlemskap, både under utdanningen og videre i yrkeslivet. NFFT ønsker å ha kontakt med feltet og bidra til faglig kontakt og kunnskapsdeling innen familieterapeutisk og systemisk arbeid. Rekrutteringsgruppen vil fortsette arbeidet med å utvikle nye tiltak og kontaktflater mot ulike medlemsgrupper. Vi vil gi et innblikk i arbeidet underveis gjennom Metaforum og NFFTs sosiale medier (SoMe).

Metaforum - September 2026

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress Erfaringer og refleksjoner fra årlige treffpunkter mellom eksterne veiledere og sensorer for masteroppgave og lærere ved master i familieterapi og systemisk praksis ved VID vitenskapelige høgskole Av: Nicoletta Businaro og Siv Merete Myra

VID vitenskapelige høgskole har et tydelig fokus på utdanningskvalitet for å sikre gode læringsbaner for studentene. Dette gjelder også for masterstudiet i familieterapi og systemisk praksis. De to siste studieårene er særlig rettet inn mot arbeidet med masteroppgaven. Formålet med masteroppgaven er at studentene skal utføre et selvstendig forskningsarbeid med relevans for fagfeltet systemisk praksis og par- og familieterapi. Arbeidet med masteroppgaven skal gi studentene øvelse i å forholde seg til spørsmål og tema i fagfeltet ut fra praksis, teoretiske perspektiver og relevant forskning. Det skal gi øvelse i å arbeide systematisk og metodisk, og bidra til at studentene utvikler en kritisk holdning i metodiske spørsmål (fra studieplan 2026). I denne prosessen spiller veiledere og sensorer en sentral rolle. Hvert år involveres flere eksterne, og vi har vi sett som svært nyttig å utvikle et tettere samarbeid med dem. Både gjennom deres tilbakemeldinger og gjennom våre egne erfaringer som veileder/sensor av masteroppgaver ved andre institusjoner, har vi sett et behov for å tydeliggjøre rammene i denne prosessen og skape et rom der lærere og eksterne kan drøfte problemstillinger, stille spørsmål, reflektere og sammen utforske ulike aspekter ved veiledning av masterstudenter og sensur av masteroppgaver. Med ønske om å videreutvikle både veiledningsprosessen og sensurarbeidet har vi etablert to digitale årlige treffpunkter siden 2024. Den digitale formen gir større mulighet til å møtes, siden mange av de eksterne er spredt rundt i landet. Møtene har vært ledet av Siv Merete Myra, Ulf Axberg, lærere ved studiet, og Nicoletta Businaro, lærer og programkoordinator for master. Alle lærere bidrar i møtene. Innkalling sendes ut med en kort beskrivelse av møtets formål. Det er ikke de samme sensorene og veilederne som deltar hver gang, derfor følger møtene en faglig og tematisk linje, men er samtidig åpne for at man kan delta selv om man ikke har vært med tidligere. Mot slutten av hvert møte blir vi enige om hva det kan være nyttig å ta opp neste gang.

Metaforum - September 2026

Møtene kan inneholde praktisk informasjon knyttet til veiledning og sensur, og samtaler om spesifikke aspekter relaterte til det. Når det gjelder praktisk informasjon, har vi utarbeidet et masteroppgave-hefte, der både lærere, sensorer, veiledere og studenter finner samlet informasjon om hele masteroppgaveprosessen. Dette utgjør et felles bakteppe der vi formidler informasjon om retningslinjer for masteroppgaven ved VID og ved studiet i familieterapi og systemisk praksis, sensorveiledning for masteroppgave, fagspesifikke vurderingskriterier for masteroppgave, retningslinjer for utforming av prosjektskisse og prosjektplan (som er interne innleveringer der studentene kort skal redegjøre for prosjektets tema og problemstilling, teoretiske bakgrunn, metode, analyser, forskningsetiske vurderinger og tidsramme), veiledningsavtale for masteroppgave, og ressursdokumenter (for eksempel bruk av kunstig intelligens). Eksterne vil gjerne også vite hvilken undervisning studentene får som er direkte relevant for masteroppgaven. Her har vi kunnet redegjøre også for hvilke forskningsmetoder studentene introduseres for, hvordan de arbeider med dataanalyser, og hvordan undervisning på fjerde studieår er innrettet mot å støtte studentene i å skrive de ulike delene av masteroppgaven og se sammenhengen mellom dem. I et av møtene har vi snakket om hvilke forventninger vi har til masteroppgaver, særlig i lys av den tydeligere akademiseringen som har funnet sted de senere årene. Vi har også drøftet hvordan et vitenskapsfilosofisk ståsted kommer til uttrykk i de metodologiske valgene studentene gjør, og i språket som brukes i masteroppgaven. Et annet tema vi har reflektert over, er grensen mellom veiledning og undervisning. Studiet er i kontinuerlig utvikling, både strukturelt og innholdsmessig. Mens det tidligere var klasselærere som fulgte den samme klassen gjennom to eller fire år på master, er det nå emneansvarlige for de ulike emnene. I praksis betyr dette at studentene må forholde seg til flere forskjellige lærere som har ansvar for hvert sitt emne. Dette kan ha konsekvenser for relasjoner og opplevelse av stabilitet. Som lærere er vi opptatt av å sikre en tett relasjon til studentene og gi dem kontinuitet i studiet. Denne endringen er noe de eksterne har hørt om, men de har ikke fått informasjon direkte. De årlige møtene gir oss anledning til å formidle oppdatert informasjon som hjelper eksterne å få oversikt over endringer som har betydning for studiet. Innholdsmessig er for eksempel de teoretiske perspektivene som utgjør grunnlaget for studiet, blitt utvidet. Dette gjelder særlig introduksjonen av kritisk realisme som vitenskapelig tradisjon, sammen med sosialkonstruksjonisme og poststrukturalisme. Det samme gjelder for eksempel tilknytningsteori, som de senere årene har fått mer plass i studiet. Sensorer og veiledere har vært nysgjerrige på denne utviklingen, som er relevant når det gjelder det vitenskapelige landskapet og valgene som studentene tar i masteroppgaven. Sensur er et annet krevende tema som er vi hatt fokus på. Vi har valgt å ta utfordringen ved å sensurere den samme masteroppgaven og sette karakter hver for oss. I samarbeid med studieseksjonen ved VID, med hensyn til GDPR, valgte vi en masteroppgave som ble sendt ut i god tid før det årlige treffpunktet.

Metaforum - September 2026

Under møtet diskuterte vi hva vi la vekt på i vurderingen, med utgangspunkt i gjeldende vurderingskriterier. Vi fikk tilbakemelding om at dette var et svært nyttig møte, der eksterne veiledere og lærere kunne dele sine tanker om både oppgaven og vurderingsprosessen.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Selv om det ofte ikke finnes ett riktig svar, har vi jobbet med å prøve å finne en felles forståelse av ulike aspekter ved veiledning og sensur. For eksempel har det vært nyttig å minne oss på at masterstudenter ikke er forskere, om viktigheten av å ikke overta ansvaret fra studentene når det gjelder skriving av masteroppgaven, og at studentene har stor frihet så lenge de kan begrunne sine teoretiske og metodologiske valg godt. En tydeligere felles forståelse for veiledningsprosess og sensur bidrar dessuten til å forebygge misforståelser. Møtene krever god forberedelse fra oss som leder dem; vi må ha oversikt over nye elementer i studiet og samtidig være åpne for ønskene og behovene til sensorer og veiledere. Vi opplever treffpunktene som svært lærerike, fordi vi får del i kunnskap og kompetanse fra eksterne som jobber tett på praksisfeltet. Det eksterne blikket er viktig for å hjelpe oss lærere til å reflektere over praksiser vi lett kan ta for gitt. Det relasjonelle aspektet er også betydningsfullt. Det er hyggelig å treffe fagpersoner som bidrar til utdanningen vår. Vi vet hvor viktig relasjoner er, og ønsker å fortsette å bygge disse relasjonene, både for å legge til rette for utveksling av kunnskap og kompetanse, for å øke kvaliteten i studiet, og for å styrke det faglige fellesskapet mellom alle involverte. Studentene er informert om at vi har årlige møter med eksterne, og vi tror dette kan styrke deres tillit til veilednings- og vurderingsprosessen. Eksterne sensorer kan peke på hva de ser når de veileder studenter og sensurerer masteroppgaver, og utveksling av erfaringer, meninger og tanker er en viktig del av kvalitetsarbeidet og relasjonsbygging. Vi gleder oss til å fortsette disse treffpunktene med verdifulle samtaler!

Metaforum - September 2026

Bokanmeldelse Kr eat ivit et i t er apir om m et Av: Nadine Kojda-Arndt Kreativitet i terapirommet er en fagbok som jeg mener er svært relevant for både studenter i familieterapi og familieterapeuter som arbeider i praksis. Boken gir et bredt innblikk i hvordan kreativitet kan brukes som en del av terapeutisk arbeid, og den utfordrer samtidig leseren til å tenke over hva terapi egentlig kan være. Den viser at terapi ikke nødvendigvis alltid trenger å være en samtale hvor terapeuten stiller spørsmål og klienten svarer. Noen ganger kan andre uttrykksformer gi tilgang til tanker, følelser og erfaringer som det kan være vanskelig å sette ord på. Det er også verdt å nevne at Kreativitet i terapirommet kan forstås som en forlengelse av forfatterens tidligere bok, som i større grad retter seg mot arbeid med barn i terapi. Der den første boken særlig fokuserer på hvordan barn kan uttrykke seg gjennom lek, tegning og andre kreative metoder, bygger denne boken videre på disse perspektivene og utvider dem til å gjelde terapeutisk arbeid med hele familien og i et bredere terapeutisk felt. På denne måten kan man si at boken beveger seg fra et særlig barneperspektiv til et mer helhetlig familieog relasjonsperspektiv, uten å miste det opprinnelige fokuset på barnets uttrykksformer. Dette gjør boken særlig interessant i familieterapi.I møte med familier møter terapeuten mennesker med forskjellige aldre, erfaringer, personligheter og måter å kommunisere på. Det som fungerer for én person, trenger ikke nødvendigvis å fungere for en annen. Dette gjelder spesielt i arbeid med barn og ungdom. Barn har ikke alltid det samme språket eller den samme evnen som voksne til å forklare hvordan de har det. Derfor kan kreative uttrykksformer være en viktig inngang til kontakt og kommunikasjon. En av bokens viktigste kvaliteter er etter min mening at kreativitet ikke bare blir presentert som ulike teknikker terapeuten kan bruke. Kreativitet handler også om terapeutens måte å være på. Det handler om å være nysgjerrig, åpen og fleksibel og om å kunne møte det som oppstår i terapirommet uten alltid å ha en ferdig plan. Dette er en viktig egenskap for en familieterapeut, fordi familier ofte kommer til terapi med komplekse problemstillinger hvor det ikke finnes en enkel løsning. I familieterapi kan terapeuten møte familier som har vært fastlåst i bestemte kommunikasjonsmønstre over lang tid.

Metaforum - September 2026

Det kan være konflikter mellom foreldre og barn, søskenkonflikter, vanskeligheter etter samlivsbrudd eller situasjoner hvor enkelte familiemedlemmer opplever at de ikke blir hørt eller forstått. Når familien har forsøkt å snakke om problemet mange ganger uten at noe endrer seg, kan det være nyttig å finne en annen inngang. Her kan kreativitet bidra til å skape et lite brudd med de vanlige mønstrene. Det jeg synes er spesielt interessant, er at kreative metoder kan gjøre det mulig å undersøke relasjoner på en annen måte. En tegning, en fortelling, en metafor, musikk eller en annen kreativ aktivitet kan for eksempel gjøre det mulig å uttrykke noe som ellers ville vært vanskelig å si direkte. Det kreative uttrykket kan bli et felles utgangspunkt for samtale. I stedet for at terapeuten spør direkte om et vanskelig tema, kan man undersøke det som har kommet frem gjennom aktiviteten. På denne måten kan kreativiteten skape en viss avstand til problemet, samtidig som man får mulighet til å nærme seg det. Dette kan være særlig verdifullt for barn og ungdom. Barn kan ofte vise mer gjennom lek, tegning eller andre aktiviteter enn gjennom direkte samtale. Når terapeuten

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

møter barnet gjennom en aktivitet som oppleves trygg og meningsfull, kan det også bli lettere å etablere en terapeutisk relasjon. Samtidig er det viktig at terapeuten ikke tolker barnets uttrykk for raskt eller legger sin egen forståelse inn i det barnet gjør. Det kreative uttrykket bør heller brukes som en invitasjon til nysgjerrighet og dialog. For studenter i familieterapi mener jeg derfor at boken kan bidra til å utvide forståelsen av terapeutisk kommunikasjon. Den kan inspirere studenten til å tenke over hvordan man kan møte ulike familiemedlemmer på forskjellige måter. Det er lett å bli opptatt av å stille de «riktige» spørsmålene og følge en bestemt metode. Boken minner oss om at terapeutisk arbeid også handler om å kunne være til stede sammen med klienten og være åpen for det som oppstår i rommet. Jeg synes også boken gir grunnlag for refleksjon rundt terapeutens egen rolle. Hvor mye skal terapeuten styre prosessen? Når skal man introdusere en kreativ aktivitet, og når bør man la være? Hvordan kan terapeuten vite om en kreativ metode faktisk er nyttig for familien? Dette er viktige spørsmål, og kreativitet betyr ikke at man skal bruke aktiviteter bare for aktivitetens skyld. Det må alltid være en terapeutisk hensikt og en vurdering av hva som kan være nyttig for den aktuelle familien. Dette er også en viktig påminnelse for familieterapeuter med erfaring. Når man har arbeidet lenge i faget, kan man lett utvikle faste arbeidsmåter og rutiner. Det kan være trygt og effektivt, men samtidig kan det føre til at man møter familier på samme måte selv om deres behov er forskjellige. Kreativitet kan bidra til å holde terapeuten åpen og nysgjerrig. Den kan hjelpe terapeuten til å se nye muligheter når den vanlige samtalen ikke fører videre. Boken kan derfor også brukes som et verktøy for faglig refleksjon og veiledning. Jeg kan se for meg at enkelte kapitler kan være utgangspunkt for diskusjoner i studentgrupper, på undervisning eller i kollegaveiledning.

Metaforum - September 2026

Man kan for eksempel diskutere hvordan en kreativ metode kunne vært brukt i en konkret familiesituasjon, hvilke muligheter og utfordringer metoden innebærer, og hvordan terapeuten kan sikre at familiens perspektiv står i sentrum. En annen styrke ved boken er at den åpner for å se på kreativitet som noe mer enn kunstneriske ferdigheter. Man trenger ikke å være flink til å tegne, spille musikk eller skrive for å være en kreativ terapeut. Kreativitet kan også handle om hvordan man stiller spørsmål, hvordan man bruker språk og metaforer, hvordan man organiserer en samtale, eller hvordan man sammen med familien finner en ny måte å undersøke et problem på. Dette gjør bokens perspektiv relevant for alle familieterapeuter, også for dem som ikke føler seg spesielt kreative. For meg er noe av det mest interessante ved boken nettopp dette perspektivet: Kreativitet kan forstås som en holdning. Det handler om å være villig til å undersøke noe fra flere sider og om å tåle at man ikke alltid vet hvor samtalen eller prosessen vil føre. I terapi kan det være lett å ønske å finne løsningen raskt. Kreativitet innebærer derimot ofte å kunne være i det uavklarte og sammen med familien utforske nye muligheter. Jeg mener også at dette perspektivet passer godt med familieterapiens fokus på relasjoner og kontekst. Et problem oppstår ikke nødvendigvis bare inne i det enkelte mennesket, men må også forstås i sammenheng med relasjonene personen inngår i. Kreative arbeidsformer kan gjøre det mulig å synliggjøre disse relasjonene og samspillsmønstrene på nye måter. Det kan igjen åpne for nye samtaler og nye forståelser. Samtidig mener jeg at det er viktig at terapeuten bruker kreativitet med varsomhet. Ikke alle familier ønsker eller har behov for kreative aktiviteter. Noen kan oppleve det som kunstig eller uvant. Derfor må terapeuten hele tiden være oppmerksom på familiens reaksjoner og ønsker. Kreativitet bør ikke bli en metode terapeuten bruker fordi den er interessant for terapeuten, men fordi den kan være meningsfull for familien. Alt i alt opplever jeg Kreativitet i terapirommet som en inspirerende og relevant fagbok. Den gir ikke bare konkrete ideer til hvordan man kan arbeide kreativt, men inviterer også til refleksjon over terapeutrollen og selve terapiprosessen. For studenter kan boken bidra til å utvikle en bredere terapeutisk verktøykasse og gi inspirasjon til å våge å prøve ut andre arbeidsformer. For erfarne familieterapeuter kan den bidra til faglig fornyelse og til å se egen praksis med nye øyne. Jeg vil derfor anbefale Kreativitet i terapirommet til studenter i familieterapi, familieterapeuter og andre som arbeider terapeutisk med barn, ungdom og familier. Særlig vil jeg anbefale den til dem som ønsker å utforske hvordan man kan komme videre når samtalen alene ikke strekker til. Boken minner oss om at terapi ikke alltid handler om å finne de riktige ordene. Noen ganger kan det være gjennom det kreative at noe nytt blir mulig å uttrykke, forstå og undersøke. For familieterapeuten kan dette bety nye innganger til relasjonen, nye perspektiver på familiens utfordringer og kanskje også nye muligheter for endring. Min vurdering er derfor at Kreativitet i terapirommet er en bok som fortjener en plass både i utdanningen av nye familieterapeuter og som faglig inspirasjon for terapeuter som allerede er i praksis.

Metaforum - September 2026

Ny håndbok i psykososialt arbeid ved kriser

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Av: Mirjam Østevold

Bakgrunnen for denne boken er våre erfaringer med å møte mennesker i ulike kriser gjennom praksis, undervisning og veiledning. Den er på mange måter boken vi selv skulle ønske fantes da vi var nyutdannede familieterapeuter. Når man arbeider innen et bestemt fagfelt, utvikler man ofte solid kompetanse på de problemstillingene man møter til daglig. Samtidig vet vi at livet sjelden følger faglige kategorier. Et par som søker hjelp for utfordringer i foreldrerollen kan plutselig bli rammet av alvorlig sykdom, eller en elev som følges opp i skolen kan oppleve at en forelder tar sitt eget liv. Slike hendelser utfordrer oss som fagpersoner, og kan kreve kunnskap og forståelse for situasjonen som går utover den vi allerede har. Vår ambisjon har derfor vært å bidra til et tverrfaglig kunnskapsgrunnlag for fagpersoner som møter mennesker i sårbare livssituasjoner. Boken er ikke ment å være uttømmende, og den presenterer heller ingen fasit for hvordan kriser skal forstås eller møtes. Vår systemisk forståelse bygger nettopp på en erkjennelse av at mennesker i kriser formes av relasjoner, livshistorier, kulturer og kontekster de befinner seg i. Kriser utspiller seg i ulike livssituasjoner og relasjonelle sammenhenger, og det finnes gjerne flere tilnærminger som kan være riktig. Ambisjonen har derfor vært å samle systemiske perspektiver som kan bidra til økt forståelse og refleksjon.

Metaforum - September 2026

Ny håndbok skal gjøre kvantitativ forskning mer tilgjengelig Av: Lennart Lorås

Gjennom mange år har studenter etterlyst en håndbok som samler det viktigste innen kvantitativ metode. Samtidig har jeg gjennom undervisning og veiledning erfart hvor krevende det kan være å finne svar på metodiske spørsmål i en litteratur som er spredt i flere ulike bøker som ofte er skrevet på engelsk. Målet var derfor å utvikle en håndbok som følger forskningsprosessens mange stadier. Vi ønsket å presentere stoffet på norsk, i et lettforståelig språk og med konkrete eksempler. For å realisere prosjektet var jeg så heldig å få med meg Vegard Johansen og Marit T. Schmidt som medredaktører. Hvert kapittel er skrevet av fagpersoner med inngående kompetanse på sitt område, noe som gir boken både faglig bredde og dybde. Jeg håper boken kan bli et nyttig arbeidsredskap både for dem som møter kvantitativ metode for første gang og for mer erfarne forskere som ønsker et oppdatert oppslagsverk. Familieterapi og systemisk praksis har en sterk tradisjon for kvalitativ forskning, og den har gitt fagfeltet verdifull innsikt i relasjoner, samspill og menneskers levde erfaringer. Samtidig mener jeg vi vil være tjent med et bredere metodisk repertoar. Kvantitative studier kan utfylle kvalitative undersøkelser, belyse andre typer forskningsspørsmål og styrke kunnskapsgrunnlaget for både forskning og klinisk praksis. Jeg håper derfor at Håndbok i kvantitativ forskning kan senke terskelen for å ta i bruk kvantitative metoder og inspirere flere familieterapeuter og systemiske praktikere til å gjennomføre slike studier. Det handler ikke om å erstatte en metodisk tradisjon med en annen, men om å utvide det metodiske repertoaret. Jeg er overbevist om at fagfeltet blir sterkere når vi bygger kunnskapen på et mangfold av metodiske tilnærminger. Boken kan bestilles direkte fra Fagbokforlaget her: https://fagbokforlaget.no/produkt/9788245057591-handbok-i-kvantitativ-forskning

Metaforum - September 2026

Kurs i Narrativ tilnærming på Robust Reisebrev fra Nordic ?St yr k en de sam t aler m ed bar n og u n ge?

Family Therapy Congress

Av: Tanja Hasselgård og Marianne E. Bjørnson Roen

På Robust valgte vi i 2007 å fordype oss i Narrativ terapi. På den tiden var vi et team på 5 familieterapeuter som var interessert i å samle oss om et felles faglig ståsted. Vi var også nysgjerrige på hva som faktisk foregikk i samtalene våre hvordan ulike spørsmål og fokus kunne føre i ulike retninger for barna, ungdommene og familiene vi møtte. Sammen med en ekstern veileder, tok vi for oss kapitler i bøkene til Michael White, leste og prøvde ut spørsmålene på hverandre.

Det opplevdes litt som å lære et nytt språk, spennende og litt skummelt å skulle gi slipp på noe av den vante måten å ha samtaler på. Men som alltid når man lærer seg noe nytt, jo mer vi øvde, jo mer naturlig føltes det. Vi oppdaget fort at verdiene Narrativ terapi er tuftet på, stemte godt overens med verdier medlemmene i teamet selv holdt høyt. Etter stadig mer erfaring med bruk av Narrativ terapi i samtalene, så vi oss egentlig aldri tilbake. Det vi opplevde var så oppløftende, håpefullt og virksomt i omtrent alle situasjoner vi kom i kontakt med. Etter hvert vokste det også frem i oss et engasjement for å spre disse ideene videre. Deltakelse på International Narrative Conference i 2007 satt oss i kontakt med flere fagpersoner, nasjonalt og internasjonalt, som var interessert i Narrativ terapi. Samtidig fikk vi en klar forståelse av at Robust var det eneste teamet i Norge som jobbet utelukkende narrativt. Kanskje vi kunne inspirere andre til i større grad å oppleve gleden i å gå på jakt sammen med folk etter håpefulle historier i livet sitt, hvor de var nærmere sånn de ønsket å være? Siden 2011 har vi derfor to ganger i året arrangert et 4 dagers kurs som en introduksjon til Narrativ teori og praksis som i dag heter ?Styrkende samtaler med barn og unge.?Kurset har henvendt seg til folk som jobber med barn, unge og familier, og som kanskje opplever at samtalene går i stå og kunne ønske seg et mer håpefullt spor. Deltakerne har primært vært familieterapeuter og sosiallærere, rådgivere, helsesykepleiere og miljøpersonale i skolene. Tilbakemeldingene til oss gjennom årene har jevnt over vært gode med vekt på at kurset har vært relevant, nyttig og et viktig perspektiv i møte med mennesker. Velkommen til ny runde i 21-22 september og 2-3 november, eller ved en senere anledning! https://kirkensbymisjon.no/content/uploads/sites/108/2026/06/Kursi-Narrativ-tilnaerming-host-2026.pdf

Metaforum - September 2026

Stavanger terapihus utvider Nysgjerrig på privat praksis? Av: Raymond Madsen

1.oktober åpner Terapihusene nye avdelinger på Nest t u n i Ber gen og Lu n d i Kr ist ian san d. I Bergen utvikles miljøet sammen med Caroline Midtun, og i Kristiansand sammen med Maren Sofie Holte og Tone Ågedal. Alle tre blir viktige i oppbyggingen av de lokale fagmiljøene. I den forbindelse ønsker vi å komme i kontakt med fagpersoner som er nysgjerrige på privat praksis. Det kan være én kveld i uken, én dag eller som en større del av arbeidshverdagen. For mange er det ikke selve terapiarbeidet som gjør terskelen høy. Det er alt rundt. Lokaler, booking, betaling, synlighet, systemer og ikke minst det å skulle stå alene med ansvar og drift. Vi ønsker å gjøre den terskelen lavere. Hos Terapihusene driver den enkelte terapeuten selvstendig, mens vi legger til rette for mye av det praktiske rundt praksisen. Samtidig blir man en del av et større fagmiljø. Det siste er viktig for oss. Vi ønsker ikke et kontorfellesskap hvor alle lukker døren og går hjem etter siste samtale. Vi ønsker miljøer hvor det er naturlig å spørre en kollega om råd, drøfte faglige spørsmål, dele erfaringer og være nysgjerrig på hvordan andre tenker. På tvers av Terapihusene ønsker vi også å samle terapeutene i en større veiledningsgruppe og skape faglige møteplasser mellom byene. Målet er at man skal ha flere å spille på, både når arbeidet flyter godt og når man møter saker som utfordrer. Privat praksis trenger heller ikke å bety et stort skifte i arbeidshverdagen. For noen kan én kveld eller én dag i uken være akkurat passe. For andre kan det etter hvert bli mer. Vi ønsker først og fremst kontakt med familieterapeuter og parterapeuter, men bygger tverrfaglige miljøer og ønsker også kontakt med psykologer og andre fagpersoner med relevant helse og sosialfaglig bakgrunn.

Metaforum - September 2026

Kan sk je det t e k an vær e n oe f or deg?

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Bor eller arbeider du i Bergen eller Kristiansand og har vært litt nysgjerrig på privat praksis, hører vi gjerne fra deg. Send noen ord om deg selv, din faglige bakgrunn og hvilken by du er interessert i til post @t er apih u sen e.n o, eller ta kontakt med Raymond Madsen på 980 15 476.

Caroline

Tone

Metaforum - September 2026

Maren Tone

Lærebok for et fagfelt i endring v/ Astri Johnsen Da Vigdis Wie Torsteinsson og jeg utga Lærebok i familieterapi på Universitetsforlaget i 2012, ønsket vi å gi en samlet framstilling av familieterapiens historie, de sentrale retningene, forskning og praksis. Boka har siden vært brukt ved flere utdanninger og av studenter, lærere, terapeuter og andre faggrupper. Samtaler med kollegaer og ansvarlige for familieutdanningene og tilbakemeldinger gjennom snart 15 år har vist meg at den har vært til nytte for mange. Den har gitt lesere grunnlag for å forstå hvor familieterapien kommer fra, og mulighet til å orientere seg i et fagfelt med mange forskjellige teorier og arbeidsmåter. Høsten 2024 ba Universitetsforlaget meg om å revidere boka. Det har vært inspirerende å gi seg i kast med dette arbeidet, men det er også forbundet med et stort savn. Vigdis døde i desember 2023. Hun var en betydelig kapasitet innen familieterapifeltet som terapeut, underviser, veileder og forfatter. Vi hadde samarbeidet i 30 år, gjennom arbeid med familier, undervisning, veiledning og flere bokprosjekter. Samspill og selvopplevelse (2000, 2012, 2018) som vi skrev sammen med Rolf Sundet, blir fortsatt lest av mange. Det er både krevende og interessant på nytt å arbeide med Læreboken i familieterapi og jeg er nå midt i prosessen. Jeg er overbevisst om at det fortsatt er behov for en lærebok som gir en samlet innføring i fagets grunnlag, historie og sentrale retninger. Feltet har endret seg, nye metoder og kunnskapsområder har kommet til, og de samfunnsmessige forholdene rundt familiene og terapeutene er ikke de samme som i 2012. Samtidig er det klart for meg at familieterapifeltet er like viktig som før, kanskje enda mer. Familieperspektivet er viktig og spiller en stor rolle i mange fagfelt, som i sin tur styrker familieterapien med nye perspektiver. Jeg er nå midt i prosessen med å revidere læreboka og vil forøke å gi en forsmak på hva dere kan vente dere. Læreboka inneholder to nye kapitler, et om kultur og et om traumer. Kulturbegrepet har vært underkommunisert i mye av familiefeltet. Mine erfaringer med International Child Development Programme i Sør-Afrika, Nepal og Kina, og med foreldregrupper med innvandrerbakgrunn i Norge, har vist meg hvor viktig kulturforståelse kan være. Kultur er ikke bare noe som gjelder mennesker med en annen bakgrunn enn vår egen. Vi må også kunne undersøke vår egen kultur og våre egne forestillinger om familie, omsorg og normalitet.

Metaforum - September 2026

Kunnskap om traumer er et viktig felt for familieterapeuter, og her har jeg sammen med Helen Christie skrevet et nytt kapittel, der vi legger særlig vekt på hvordan traumer kan overføres mellom generasjoner. Krig, vold, katastrofer og sult preger både enkeltindivider og familier. Når slike erfaringer ikke blir hørt og bearbeidet, kan de sette spor i senere generasjoner, det vi kaller generasjonsoverføring av traumer. Derfor er det etter min oppfatning nødvendig kunnskap for familieterapeuter.

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

De seks kapitlene om de klassiske retningene i familieterapien utgjør fortsatt stammen i boka. Noen vil kanskje hevde at disse retningene først og fremst tilhører fagets historie. Arbeidet med revideringen har overbevist meg om det motsatte. Når vi ser på de sosiale, politiske og kulturelle forholdene de ulike retningene oppsto i, kan vi bedre forstå hvordan familieterapien har utviklet seg, og hvorfor vi arbeider slik vi gjør i dag. Kunnskap om historien gjør det dessuten mulig å stille spørsmål ved det vi nå tar for gitt. Læreboka inneholder også to kapitler om forskning. Rolf Sundet har revidert kapitlet om videreutvikling av praksis, med vekt på hvordan terapeuter kan undersøke og forske på egen praksis . Jan-Vegard Nilsen bidrar i revideringen av kapitlet om forskningsperspektiver på familieterapi. Magne Mæhle har sagt seg villig til å være konsulent. Kim Haugan Andersen og Grete Lillian Moe ved familieterapiutdanningen ved RBUP Øst og Sør har vært gode støttespillere. I tillegg har jeg fått mange nyttige innspill og råd fra flere andre kollegaer og utdanningsmiljøer. I noen kapitler redigerer jeg den opprinnelige teksten. I andre lar jeg mye stå og føyer til en avsluttende del om utviklingen fram til i dag. Boka skal ikke forsøke å dekke de nye familieterapeutiske retningene som er kommet siden 2012. Det ville sprenge rammene. Målet er å være en tydelig lærebok som viser sammenhenger og gir leseren grunnlag for videre læring. Arbeidet er støttet av NFFTs fond og stipend fra NFFO. Det har vært en stor oppmuntring og gjort det mulig for meg å reise bort og arbeide uforstyrret i perioder. Det er fortsatt et godt stykke igjen. Planen og håpet er at den reviderte boka utgis våren 2027. Jeg håper den fortsatt kan gi studenter og familieterapeuter et faglig grunnlag, samtidig som den viser hvordan familieterapi har forandret seg ? og fortsatt er i forandring. Og så helt til sist: På mange måter skriver jeg fremdeles i en slags dialog med Vigdis. Jeg kan naturligvis ikke vite hva hun ville ha ment om valgene mine. Men hennes kunnskap, kritiske blikk og måte å tenke på er fortatt til stede i arbeidet.

Metaforum - September 2026

Sertifiseringsutvalget er i gang ? søknadsportalen åpner 1. januar 2027 Fr a vedt ak t il pr ak sis: NFFT gjør n å k lar t f or den n ye ser t if iser in gsor dn in gen f or f am iliet er apeu t er og u t øver e av syst em isk ar beid. Mer enn seks år har gått siden NFFTs generalforsamling i 2020 fattet vedtak om å arbeide for en sertifiseringsordning som skulle administreres av foreningen. Siden har saken vært grundig utredet og blitt tatt opp på flere generalforsamlinger: i 2022 ble det vedtatt at NFFT skal ha som del av sitt formål å administrere en sertifiseringsordning i overenstemmelse med den europeiske familieterapiforeningens standarder (EFTA). Året etter, i 2023, ble det fattet vedtak om en sertifiseringsordning med tre ulike sertifiseringsordninger, i 2025 ble arbeidsutvalgets forslag til rutiner og prosedyrer for ordningen vedtatt, og i 2026 ble leder og medlemmer av sertifiseringsutvalget valgt. Det er altså et langvarig og betydelig arbeid av mange foreningsmedlemmer i arbeidsgrupper, utvalg og styre som ligger bak når arbeidet nå går fra diskusjoner, utredninger, forslag, rapporter og beslutninger til praktisk gjennomføring.

En h ist or isk en dr in g Overgangen til en sertifiseringsordning og et fortsatt arbeid i retning autorisasjon representerer en historisk endring for familieterapeutisk og systemisk arbeid i Norge. Sertifiseringsordningen vil synliggjøre den omfattende kompetansen som finnes blant familieterapeuter og systemiske utøvere i Norge, sikre faglige og etiske standarder, og gjøre det lettere for arbeidsgivere, samarbeidspartnere og familier å vite hvilken kompetanse de kan forvente hos en familieterapeut og systemisk konsulent. Målet er at ordningen på denne måten vil bidra til å styrke familieterapi og systemisk praksis sin posisjon i offentligheten og i norsk arbeidsliv generelt. Sertifiseringsordningen er også innrettet for å sikre et fortsatt tverrfaglig og mangfoldig fagmiljø i feltet gjennom inkludering av ulike grunnutdanninger.

Hvem er vi? Sertifiseringsutvalget ble konstituert i digitalt møte 18. august 2026. Utvalget skal behandle søknader om sertifisering og fornyelse, veilede medlemmer om ordningen og bidra til at kriteriene praktiseres på en tydelig og mest mulig likeverdig måte. Sertifiseringsutvalget består av fire medlemmer:

Metaforum - September 2026

Øyvin d Reeh or st Kalsås ? leder

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Øyvind er klinisk sosionom, har master i familieterapi fra VID og PhD fra Høgskulen på Vestlandet, og er godkjent spesialist i familieterapi gjennom Fellesorganisasjonen. Han var med å stifte NFFT lokallag Vestland og ledet lokallaget fra 2020-2024. I tillegg har han vært med i to arbeidsgrupper, en av dem som leder, i forbindelse med utarbeidelse av sertifiseringsordningene ved NFFT i perioden 2021-2025. Han er også instituttleder ved Institutt for velferd og deltaking, instituttet som huser masterutdanningen i familieterapi og relasjonelt arbeid ved Høgskulen på Vestlandet. Sigu r d Rist e An der sen , n est leder Sigurd har utdanning som sosionom og master i familieterapi. Han jobber som høgskolelektor i familieterapi og anvendt psykologi ved VID Høgskole og har privat praksis som par- og familieterapeut. Han har arbeidserfaring fra barnevern, rusfeltet, oppsøkende sosialt arbeid, familieterapi, prosjektutvikling samt undervisning og forskning. Sigurd har tidligere sittet i styret i NFFT, med særlig ansvar for oppfølging av lokallag, systemiske kafeer og nettverkssamarbeid i EFTA/NFTO. Siden 2022 har han deltatt i ulike arbeidsutvalg knyttet til sertifiseringsordningen i NFFT. Vibek e Lor en t zen Vibeke er klinisk sosionom, har master i familieterapi fra VID, og er godkjent spesialist i familieterapi gjennom Fellesorganisasjonen. Hun har vært styremedlem i NFFT fra 2019 til 2023, og har vært med å drive Systemisk kafé i Tønsberg og Horten fra 2017. Vibeke jobber som familieterapeut i Horten kommune, i tillegg har hun privatpraksis og er sensor, veileder og foreleser på familieterapiutdanningene på RBUP, HVL, VID og OsloMet. Elise St in essen Br ek n e Elise er FO-godkjent klinisk sosionom, med master i familiebehandling fra OsloMet. Hun har mange års erfaring fra familieterapeutisk arbeid og jobber i dag som fagutvikler i barnevernstjenesten i Bydel Grünerløkka. Hun er også gruppeleder og underviser ved den nasjonale videreutdanningen i barnevernsfaglig veiledning ved RBUP/UiT, og er engasjert i Systemisk Kafé Oslo. Elise er særlig opptatt av praksisnær systemisk tenkning, og av hvordan familieterapeutisk kompetanse kan være tydelig, anvendbar og relevant i møter

Metaforum - September 2026

Søk n ader f r a 1. jan u ar 2027 Fra 1. jan u ar 2027 tar Sertifiseringsutvalget imot søknader om sertifisering. Søknadene vil registreres digitalt i St yr eWeb, og søkeren laster der opp den dokumentasjonen som kreves for den aktuelle sertifiseringskategorien. Informasjon om søknadsprosessen, dokumentasjonskravene og lenke til søknadsløsningen vil bli gjort tilgjengelig på NFFTs nettsider før åpning. Ordningen omfatter tre sertifiseringskategorier: sertifisert systemisk veileder/konsulent, sertifisert familieterapeut og sertifisert klinisk spesialist i familieterapi. Hvilken kategori som er aktuell, avhenger blant annet av grunnutdanning, familieog systemisk videreutdanning, praksis og øvrige krav i ordningen. Les mer om kriteriene her Sertifiseringsordningen er en medlemsordning som betyr at du må være medlem av NFFT for å søke. I 2025 ble det vedtatt et enkeltgebyr for søknader på 2900 kroner, og en mindre årlig vedlikeholdsavgift. Det er også vedlikeholdskrav knyttet til faglig oppdatering og veiledning, som er vanlig for denne type sertifiseringsordninger.

Fem år s over gan gsor dn in g Når ordningen åpner, vil det også gjelde en overgangsordning i fem år, fra 1. januar 2027. Bakgrunnen er at mange erfarne familieterapeuter og utøvere av systemisk arbeid har tatt utdanning i en periode da utdanningsløpene var bygget opp annerledes enn dagens masterprogrammer. Overgangsordningen inneholder ikke krav om fullført mastergrad, men stiller krav til relevant videreutdanning på masternivå, praksis og øvrig dokumentert kompetanse. Den skal gjøre det mulig å få vurdert sammensatte og eldre utdanningsløp når kriteriene samlet er oppfylt. De fullstendige kriteriene for overgangsordningen, og hvilken dokumentasjon som skal følge søknaden, vil bli publisert sammen med de ordinære søknadskriteriene. Vi anbefaler derfor medlemmer som vurderer å søke, å følge med på NFFTs nettsider fram mot årsskiftet.

Kvalit et ssik r in g av k r it er ier f ør åpn in g EFTA vedtok i 2025 oppdaterte europeiske minimumsstandarder for utdanning av familieog systemiske terapeuter. Før søknadsåpningen er derfor sertifiseringsutvalget i dialog med styret for å tilpasse og kvalitetssikre de norske rutinene opp mot de oppdaterte standardene og presisere formuleringer som kan gi rom for ulik tolkning. Målet er at det skal være enkelt å forstå hva du må dokumentere, hva som kan vurderes individuelt, og hvordan søknaden blir behandlet. Når søknadsportalen åpner, skal kriterier og praktisk informasjon være samlet og tilgjengelig på NFFTs nettsider. M er in f or m asjon om søk n adsk r it er ier og St yr eWeb-løsn in g k om m er på n f f t .n o f ør 1. jan u ar 2027. September 2026 NFFTs Sertifiseringsutvalg - Elise Stinessen Brekne, Vibeke Lorentzen, Sigurd Riste Andersen og Øyvind Reehorst Kalsås Metaforum - September 2026

Generalforsamlingen i NFFT 2026 Reisebrev fra Nordic Sak erTherapy t il Gen er alf or sam lin gen i NFFT Family m å vær e st yr et i h en de in n en Congress11. desem ber 2026 Gen er alf or sam lin g avh oldes digit alt . M øt et idspu n k t : t or sdag 11. m ar s 2027, k l 17.00-19.00. Velkom m en ! St yr et NFFT

Metaforum - September 2026

NFFTS FOND Fondet ble etablert i 2001 og er et resultat av overskuddet etter Verdenskonferansen i Oslo i år 2000. Fondets formålsparagraf er den samme som for NFFT: -

Å utbre kunnskap om, og skape anerkjennelse for familieterapi og systemisk praksis. Å fremme samarbeid og kontakt mellom enkeltpersoner og grupper som er engasjert i familieterapi, systemisk praksis, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk og systemisk arbeid. Å støtte forskning og annen fagutvikling innen familieterapi og systemisk praksis. Medlemmer av NFFT kan søke støtte.

Veiledn in g t il søk n ad om f on dsm idler -

Tildelingen skal ikke være et driftstilskudd til offentlig tjeneste, men et insitament til noe som det ikke fås tilskudd til andre steder. Fondsmidlene skal gi NFFTs medlemmer mulighet for å skrive mer, og stimulere til å dele faglige anliggender. Det kan gis tilskudd til et avgrenset prosjekt, delprosjekt eller til å skrive en artikkel. Fondet kan ikke fullfinansiere prosjekter Søkere må forplikte seg til å gi en tilbakemelding, som kommer foreningens medlemmer til gode, gjerne i form av en artikkel/et innlegg i Metaforum eller Fokus på Familien. Fondet er et resultat av verdenskongressen i Oslo i år 2000. Det er ønskelig at tildelingene også gjenspeiler temaet Forsoning og 3.verdensperspektivet som var essensielt på verdenskonferansen. Utdeling av midler skjer etterskuddsvis på grunnlag av kvitteringer/bilag for utgifter.

Utdeling av midler skjer etterskuddsvis på grunnlag av kvitteringer/bilag for utgifter. Det er besluttet en frist på 3 år for å få utbetalt tildelte midler. Ut over denne fristen må det søkes på nytt. Søk n adsf r ist en f or 2026 er 31. ok t ober M ak sim u m sbeløp f or u t delin g i 2026 er k r . 30.000, Søk er e m å br u k e søk n adssk jem a f or NFFT- Fon det . Sk jem a f in n er du på NFFTs FOND Søk n aden sen des på e-m ail t il Fon det s leder elk opper @on lin e.n o

Fon dsst yr et f or 2026 best år av: Ella Kopperud (Leder) Liv Heidi Koppang

Metaforum - September 2026

Reisebrev fra Nordic Family Therapy Congress

Metaforum - September 2026

Det var alt for denne gang! Neste utgave kommer...

05.12.2026 Metaforum ønsker alle en fin høst!

Metaforum

NFFT

METAFORUM

Ikke medlem?

KLIKK HER

Metaforum - September 2026