Metaforum-Mars 2026

Reisebrev fraNordic

Redaktørensrøst

Kjære fagfeller,

Velkommen til denne utgaven av Metaforum Snart er det vår på ordentlig Det er jeg veldig glad for, og spesielt i år Nå tror jeg at jeg kan skimte en innlevering av avhandlingen. Tidvis har jeg mistet helt troen på at det skulle være mulig. Jeg er veldig glad for at jeg har hatt mange rundt meg som har heiet og hentet meg opp fra fortvilelsen Som har spurt hvordan det har gått, og som har hatt tid til å høre på meg på mine frustrasjoner Det har betydd mer enn jeg klarer å beskrive og jeg føler meg privilegert Takk!

Denne utgaven av Metaforum viser noe av det som rører seg i det systemiske fagfeltet, og jeg håper at dere finner noe dere har lyst til å fordype dere i Samtidig vil jeg igjen oppfordre dere til å ta kontakt om det er noe dere vil skrive om, vise frem eller debattere. Eller kanskje vil dere holde webinar?Hører gjerne fra dere!

Med ønske om en fin og varm vår Måtte du kjenne varmen fra de rundt deg

Klem, Erna Henriette

Metaforumredaksjonen

Reisebrev fraNordic

Family Therapy Congress

ErnaHenrietteD.Tyskø (redaktør)

41683175

Artikler ogannonser sendestil: erna.tysko@metaforum.no

Ørland T 90918095 styskoe@gmailcom

ernahenriette@hotmailcom

Stian Tyskø (Produksjon/Lay-out ansvarlig)

Ørland T

Formater

Annonser: pdf

Artikler: .doc / .docx / .odt/ .rtf

Bilder/ logo: gif/ png/ jpg/ tif/ psd

Annonsepriser: - 1/1side:5000,- 1/2side:2500,- 1/4side:1250,- 1/8side:675,-

Gratisannonseringomdetteinkludereravtale omrabatt forNFFTsmedlemmer

Kontakt:ernatysko@metaforumno

Hjemmeside:www.nfft.no

Deadlineinnhold: 20.05.2026

Nestenummerkommer: 28 05 2026

Norsk foreningfor familieterapi

Mirjam Østervold (Leder)

48215172

mirjamostervold@helse-bergenno

Bergen

BenteJohansen Rygh (Styremedlem)

T 97589035

benryg@me.com

Drammen

Bente Barstad (Styremedlem)

T 91849236

bentebarstad@modum-badno

Vikersund

Raymond Madsen (Styremedlem)

CarolineKristiansen Midtun (Styremedlem)

T T

98015476

madray21@hotmailcom

Stavanger

Dagligleder,økonomi- & medlemsansvarlig

Ingrid Heggelund

T 90577001

Ingridkheggelund@outlookcom

Modum

T 41364122

caroline@origoterapi.no

Bergen

SobiaIrum Malik (Varamedlem)

T 40049934

sobiaimalik@gmailcom

Oslo

VeronicaKMæland (Varamedlem)

T 93215351

veronica.maland@gmail.com

Frekhaug

TanjaHasselgård (Varamedlem)

97003437

t.hasselgard@gmail.com

Oslo

Medlemskap & priser

Personlig:850,-

Medlemskap inkluderer: - FokuspåFamilien - Rabatter påforeningensogandresine arrangementer - Lesomflerefordeler HER

Bli medlem

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress Lederstemmen

NFFT er en forening jeg er stolt av å få være en del av! Engasjementet er så tydelig i alt som gjøres rundt om i landet, og det skjer mye godt arbeid for å spre kunnskap om familieterapi i lokallag i hele landet Jeg blir oppriktig inspirert av hvordan mange av dere legger ned tid, erfaring og entusiasme for å løfte et fag vi vet gjør en forskjell for de vi møter i vårt arbeid Tusen takk også til dere som har gått foran i denne foreningen, jeg kjenner meg stolt av arven vi bærer med oss.

I løpet av de siste fem årene har jeg fått et klarere innblikk i hvor viktig det er at vi jobber strategisk som forening Flere av våre naboland har opplevd at systemisk praksis er blitt svekket eller delvis forsvunnet fra folks bevissthet Dette er en utvikling jeg håper vi kan forebygge her hjemme. Skal vi unngå at det samme skjer i Norge, må vi derfor stå sammen, trekke i samme retning og være tydelige på betydningen av familieterapeutisk kompetanse i alle tjenester som møter familier Sammen kan vi bidra til å utbre kunnskap og anerkjennelse for familieterapi, systemisk praksis, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk og systemisk arbeid- slik det står i våre vedtekter.

En av måtene vi kan sammen finne retningen for foreningens arbeid videre, er å delta på generalforsamlingen 25 mars Generalforsamlingen er en viktig arena for å gi innspill, stille spørsmål og bidra til retningen videre. Denne blir gjennomført både fysisk (i Bergen) og digitalt, og jeg håper mange setter av tid til denne årlige, viktige samlingen

Gjennom styrets arbeid har jeg sett hvor viktig dette felles løftet er. Jeg er takknemlig for å ha fått være en del av dette fellesskapet i fem år, og for samarbeidet med mennesker som virkelig brenner for feltet.

Nå er min tid i styret over Det har vært virkelig meningsfullt, lærerikt og stas å få være medlem av styret i NFFT, og jeg har gledet meg over å få bidra til et arbeid som er viktig.

Jeg ser fram til å fortsette som en del av NFFT- fellesskapet, og håper å treffe deg på årskonferansen i september

Tusen takk for meg!

Hilsen Mirjam

Vi søker 1nytt medlem i redaksjonen

Har du lyst til åværemed pååsetteden systemiskedagsorden? Liker du åskrive?

Er du genuint nysgjerrigoghar lyst til åbidra?

Vil du væremed åsettesystemisk dagsorden?Vil du pregehva som kan lesesom her i Metaforum?

Send en mail til ernahenriette@hotmail.com

Erfaringer fra et ableringen av Origo Terapi

Tekst: Caroline Kristiansen Midtun

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress Åstarteegen privatpraksis

Det er m ange som går rundt m ed en idé eller en drøm om å st art e for seg selv og drive noe eget Sam t idig kan veien fra t anke t il drift oppleves uoversikt lig Som relat ivt nyet ablert privat prakt iserende par- og fam iliet erapeut har jeg de sist e årene fåt t flere henvendelser fra personer som er nysgjerrige på hva et ablering fakt isk innebærer. Da Met aforum spurt e om jeg kunne t enke m eg å skrive noen ord om veien fra oppst art og frem t il i dag, ønsket jeg å bidra m ed en t ekst som kan være t il inspirasjon, og sam t idig gi et realist isk innblikk i de ulike prosessene som er i en et ablering

Bakgrunn og faglig m ot ivasjon som drivkraft

Jeg har alltid hatt en drøm om å drive noe eget engang, men det tok mange år før jeg turte å ta steget fullt ut og prøve meg. Før jeg startet på videreutdanning i familieterapi jobbet jeg hovedsakelig innenfor psykiatri og psykisk helsevern, blant annet i akutt- og spesialisthelsetjenesten Erfaringene har gitt meg et tydelig engasjement for relasjonelle utfordringer hos barn, unge og deres familier, og for hvordan hjelpeinstanser forstår og håndterer utfordringer med konflikt og vold i nære relasjoner Rollen som hjelper engasjerer og motiverer meg i arbeidet Samtidig har jeg ofte opplevd frustrasjon over hvordan rigide og lineære tankesett har begrenset handlingsrommet i møte med mennesker i sårbare livssituasjoner Når ventelister, inntakskriterier og organisatoriske føringer gjør at noen faller mellom stoler, oppstår det et gap mellom behov og tilgjengelig hjelp. Over tid ble disse erfaringene et viktig utgangspunkt på veien til å utforske muligheten for å utforme et mer helhetlig tilbud ? med større rom for å inkludere pårørende og nære relasjoner.

Da jeg begynte på masterstudiet i familieterapi og relasjonelt arbeid skjedde det en modningsprosess i meg Jeg jobbet på dette tidspunktet i en mindre stilling som familieterapeut på Barne- og ungdomsklinikken på Haukeland universitetssykehus i et vikariat som var i ferd med å gå ut Jeg var usikker på hvordan jeg skulle løse jobbsituasjon videre da jeg nettopp var begynt på masterstudie og var usikker på hvor krevende det ville bli å samtidig sette seg inn i en ny arbeidshverdag. I starten av 2024 bestemte jeg meg for at tiden var inne for å prøve seg som privat praktiserende. Midt i masterstudiet og i en økonomisk usikkerhet uten fast inntekt etter at vikariatet gikk ut For meg var det akkurat det sparket jeg trengte for å tørre å ta steget i retning av å etablere en egen praksis Uten noe som helst praktisk eller teoretisk erfaring fra hva det vil si å drive firma selv tok jeg sats og hoppet i det

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Jeg har flere ganger undret meg over hva det var som gjorde at jeg akkurat på det tidspunktet var klar for å ta steget Var jeg styrt av en form for opportunistisk naivitet, overmot eller dumdristighet ?Eller var det et resultat av å stå i ubehaget som kommer av en presset og uavklart jobbsituasjon?Jeg har landet på at jeg tror det var litt av alt Underveis i prosessen var jeg til tider fryktelig usikker på hva jeg hadde begitt meg ut på, og hvorfor i alle dager jeg trodde at jeg kunne lykkes med å skape et tilbud og en tjeneste som noen skulle ønske å benytte seg av. Jeg hadde ikke noe som helst erfaring eller kunnskap om hva det ville si å drive et eget firma. Men- jeg hadde et sterkt pågangsmot og tro på at dette var et godt tilbud samtidig som jeg måtte prøve det ut for min egen del, for å komme nærmere drømmen Jeg regnet meg frem til at jeg kunne ha råd til å klare meg en stund fremover på oppsparte midler, og jeg var også villig til å gå i tap i en periode bare for å prøve ut drømmen skikkelig

Overgangen fra idé t il et ablering

Idéen og tanken bak Origo Terapi kom ut ifra et ønske om å starte opp et privat tilbud til de som har behov for bistand i utfordrende livssituasjoner, særlig med tanke på relasjonelle utfordringer i kombinasjon med psykiske og somatiske helseutfordringer Det er en kjent sak at det kan det være lange ventelister hos ulike kommunale tjenester og hjelpeapparat, og med erfaringen fra å ha jobbet med mennesker i sårbare livsfaser opplevde jeg at det var få tilbud som dekket behovet for et kombinert tverrfaglig fokus på relasjonelle vansker kombinert med kunnskap rundt psykisk og somatisk helse Med bakgrunn i disse erfaringene oppstod tanken om å opprette et privat tilbud som kunne tilby tverrfaglig og bred kompetanse innenfor psykisk og somatisk helse, kombinert med god kjennskap og forståelse for hvordan de ulike systemene og etatene samarbeider og fungerer i forhold til hverandre. Jeg drøftet idéen med min medstudent og tidligere kollega Linda Haraldsen, og om vi sammen skulle tilby et tjenestetilbud på bakgrunn av vår felles fagkompetanse Tanken var å bruke kunnskapen som var ervervet i lys av tidligere arbeidserfaringer og derav tilby tjenester som dekket behovet som oppstår i det gapet hvor noen faller utenfor oppfølgingsvedtak og hjelpetjenester Det var her ideen om Origo Terapi tok til Begrepet Origo stammer fra det latinske språket og betyr utgangspunkt, begynnelsespunkt og opprinnelsespunkt. Det er et også et matematisk begrep som definerer punktet hvor to eller flere forhold møtes, det såkalte nullpunktet, hvor origo er selve krysningspunktet mellom aksene i et koordinatsystem. Jeg ønsket å finne et navn som hadde en deskriptiv betydning og samtidig kunne gi mening i forhold til engasjementet mitt for relasjonelt arbeid Valget falt til slutt på Origo Terapi

Et ableringsfasen og oppst art av drift

Oppstarten var preget av mye planlegging, både rundt praktiske ting som å finne et egnet lokale, finne en markedsføringsstrategi, sette opp budsjett og økonomi for drift, og ikke minst finne ut av hvordan jeg ønsket å forme bedriftens terapeutiske profil Det var mange spørsmål i begynnelsen: Hvordan skulle jeg markedsføre for å nå ut med tilbudet?

JHvordan skulle jeg skille meg ut i markedet?Hvor og hvordan skal jeg tilegne med deg kunnskapen som er nødvendig for å sette seg inn hva det vil si å drive og drifte egen praksis?De første månedene krevde både av mot og tålmodighet Jeg satt opp et budsjett og regnet ut hvor mye jeg trengte av inntekt for å dekke utgifter til drift Jeg brukte tid på å etablere gode rutiner, bygge en oversiktlig nettside, og markedsføre Origo Terapi gjennom sosiale medier. Jeg fikk hjelp av gode venner til å henge opp flyers rundt omkring for å spre budskapet i håp om å nå bredt ut. Litt etter hvert begynte klientene å komme. I starten var det veldig variabelt i forhold til hvor mange som tok kontakt. Noen uker var det flere avtaler på en dag, mens andre uker var det helt stille hele uken. Det krevde mye tålmodighet av en ellers ganske utålmodig sjel å stå i den usikkerheten Men gleden var til gjengjeld veldig stor ved å kunne jobbe på egne premisser, tilpasse tilbudet og virkelig møte familier og par der de er

Etableringsfasen har til tider vært utfordrende og det har vært mange ulike roller og regelverk å sette seg inn i og navigere rundt. Jeg har blant annet hatt mange henvendelser og dialoger med Skatteetaten for å avklare regelverk rundt tjenestene som skal tilbys Som vernepleier er jeg autorisert helsepersonell, og i den anledning må jeg forholde meg til flere lovverk også i utførelsen av par- og familieterapitjenester, men også med tanke på hvilket sammensatt tilbudet av tjenester jeg tilbyr

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Det har til tider vært svært frustrerende å lete rundt i lovverk som har vært selvmotsigende og uklare, og det har også vært uklare svar å få når jeg har henvendt meg til Skatteetaten som kun har henvist til de samme uklare skrivene jeg har stilt spørsmål ved Med bakgrunn i en uklar veiledning valgte jeg derfor å etablere et AS Hovedgrunnen til at jeg valgte AS foran enkeltmannsforetak ble basert på vurderinger rundt personlig ansvar og økonomisk risiko. Jeg tok også et valg om å pusse opp et større kontor for egen regning, mot å inngå en avtale med leietaker på lavere leieavtale det første året. Dette er noe jeg i utgangspunktet ikke vil anbefale andre å gjøre, da det er mye ekstra utgifter som går med i å pusse opp og at det derfor også vil ta lengre tid å tjene inn igjen utleggene som er gått med til oppussing.

I mitt tilfelle var det ikke så mange valg tilgjengelig innenfor det området jeg ønsket å etablere praksisen i og jeg ivret etter å komme i gang Valget med å pusse opp ble også tatt på bakgrunn av mange års egenerfaring med oppussing og en tro og vilje på å bruke mye egeninnsats for å holde kostnadene nede på oppussingen

Resultatet ble to fullt funksjonelle kontorer med plass til både par og større familier, samt et lite venterom med en koselig liten kjøkkenkrok til å tilberede kaffe og te.

Det å drive eget firma fører med seg en stor frihet under eget ansvar. Friheten verdsetter jeg veldig høyt ettersom den gir meg mulighet til å styre hverdagene mine etter ønske og behov, samtidig som den gir meg muligheter til å delta i ulike engasjementer parallelt med å jobbe som par- og familieterapeut Ved siden av å jobbe klinisk med par og familier, tar jeg også oppdrag som veileder for familieterapistudenter på Høgskulen på Vestlandet og som tilsynsperson for barn i fosterhjem Dette gir meg både variasjon i hverdagen samtidig som det også gir meg et større faglig og sosialt nettverk utenom

Jeg mottar stadig vekk henvendelser med spørsmål rundt hva det innebærer å drive eget privatpraksis som par- og familieterapeut og hvordan det kan gjennomføres rent praktisk Jeg pleier å starte med å forklare at det å drive egen praksis er noe helt annet enn å bare drive samtaleterapi på et eget kontor Det er mye å sette seg inn i når det gjelder juridisk, praktisk og økonomisk forsvarlig drift Du bør først og fremst ha en gjennomtenkt plan, ikke bare for hva du ønsker å gjøre, men en plan for hva du rent praktisk må gjøre og en plan for hvordan du har tenkt å klare å gjennomføre det Du bør aller helst tilby tjenester som er etterspurte og har validitet i både forskning og praksis. Det kan også være lurt å skille mellom hva som er en langsiktig plan og måloppnåelse, fra hva som er faktiske nødvendigheter som må gjennomføres på veien for å klare å oppnå målet. Det å drive for seg selv kan også medføre en emosjonell berg- og dalbane. I det ene øyeblikket opplever du å være stolt og rakrygget over det du har fått til, mens i det andre øyeblikket kan det være vanskelig å opprettholde troen på både seg selv og drømmen du har når små eller store ting butter imot Sånn har det vært for meg Til tider har jeg i ren og skjær frustrasjon ønsket å kaste inn håndkleet når det har vært stille perioder og lite pågang, mens andre ganger lever jeg lenge på gode tilbakemeldinger, mye pågang og når jeg treffer mennesker som uttrykker at de har hatt godt utbytte av den hjelpen de har fått

I starten av etableringsfasen opplevde jeg mye usikkerhet, særlig rundt områdene økonomi og drift Og som leietaker i en større og eldre bygård opplever jeg stadig uforutsette utgifter som utfordrer den økonomiske balansen i den daglige driften MEN, den følelsen jeg får av å åpne opp døren til kontoret mitt, de omgivelsene jeg selv har valgt og utformet, den følelsen gir meg styrke og tro på at det er verdt å fortsette Den frihetsfølelsen jeg kjenner på med å arbeide på en systemisk og dynamisk måte uten å være knyttet opp til én bestemt metode eller en forhåndsbestemt måloppnåelse gir meg et sterkt engasjement. Den følelsen jeg får når jeg kjenner at de valgene jeg har tatt på veien og det tilbudet jeg gir treffer og kan hjelpe andre, den følelsen hadde jeg ikke ville vært foruten. Det er den følelsen som bærer meg videre når jeg har opplevd å bli usikker på meg selv Det å drive for seg selv kan også være ensomt til tider Savnet etter et større kollegialt fellesskap og det å ha noen å dele lunsjpraten og faglige samtaler med er definitivt til stede Og det er nettopp derfor jeg velger å fylle på med andre arbeidsengasjementer og faglige påfyll utenom Det å oppsøke arenaer hvor jeg kan få faglige utfordringer og økt kunnskap gjør at jeg holder meg oppdatert og bidrar til faglig og personlig utvikling Det kan ta tid å etablere seg og det kan være et tøft marked å stå i alene. Men, sum samarium sitter jeg personlig igjen med opplevelsen av at det er verdt frustrasjonen og strevet om du tenker langsiktig, har en gjennomtenkt plan og gir deg selv den tiden det tar.

Avslut t ende refleksjoner og råd på veien

Det er mange ulike måter å starte egen praksis på, og min måte er verken den eneste rette eller mulige måten å gjøre det på. Dersom du går med en drøm eller et ønske om å starte noe for deg selv, er mitt tips til deg å ikke la det bare bli med drømmen. Våg å drømme, tenke stort og utenfor boksen Rådfør deg med andre som har gjort noe tilsvarende før og lag deg en plan for hvordan du kan nå målet Sett opp et midlertidig budsjett og undersøk hva du trenger av kunnskap og informasjon for å kunne ta stegene videre

Sett deg på forhånd inn i regelverk du må forholde deg til i forhold til daglig drift og innholdet av tjenestetilbudet du skal tilby Undersøk hvilke praktiske og tekniske verktøy du trenger for å drifte praksisen. Lag deg en plan for hvordan du skal markedsføre og nå ut til de potensielle kundene dine, da dette kan innebære både nødvendige og store variabler i kostnader som er nødvendig for å nå ut med tilbudet. Det finnes mange ulike måter å gjøre det på, men dette er gjerne noen gjennomgående temaer du må tenke over før du starter. Skal du ha en egen hjemmeside?Hvordan skal klientene ta kontakt med deg?Hvordan har du tenkt å markedsføre bedriften din?Og har du tenkt over om du er journalpliktig? Ettersom jeg er medlem i NFFT valgte jeg å benytte meg av de gode rabatterte medlemsfordelene i regnskapsprogrammet Fiken og journal- og bookingsystemet EasyPractice Begge systemene har brukervennlige og enkle systemer som er lett å navigere seg i, og kundeservicen har etter min erfaring vært upåklagelig når jeg har hatt behov for å stille spørsmål. Jeg valgte å lage og drifte egen hjemmeside, noe som har tatt mye tid og krefter å finne ut av og sette seg inn i da jeg ikke hadde noe erfaring med dette fra før. Facebook, LinkedIn og Instagram er også fine arenaer å drive markedsføring på. Men det er også tids- og energikrevende å skulle ha alle de ulike rollene parallelt med å drive samtaleterapi

Så selv om du tenker at dette er noe du ønsker å drive med på si, utenom et annet ordinert arbeidsforhold, så kan det kreve mer av deg en du på forhånd kanskje har sett for deg Men igjen- den største fordelen jeg har erfart av å drive som privatpraktiserende er friheten til å kunne strukturerer sin egen hverdag Familieterapifeltet er et bredt felt med mange ulike retninger og praksiser Og en av fordelene med friheten du har med å drive noe eget er at du har større mulighet til å være kreativ, både i utøvelse av arbeidet, men også i forhold til å utfordre etablerte diskurser og ulike former for mer skreddersydde praksiser som ellers ikke hadde passet inn i normative større arbeidsarenaer.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Det er fullt mulig å lykkes med egen praksis ? så lenge man er villig til å investere i tid og legge ned det arbeid som trengs Det er en vei fylt med vekst og læring, og muligheter for både personlig og faglig utvikling Det har det hvertfall vært for min del Helt til slutt vil jeg også råde deg til å bygge nettverk på veien Vær åpen for nye bekjentskaper og vær nysgjerrig på hvordan andre drifter sine praksiser Og sist men ikke minst- ikke være redd for å be om råd på veien. Jeg håper at det å dele av min erfaring kan være til inspirasjon for andre som vurderer å starte egen praksis. Og hvis du som meg har sittet og ventet på et tegn i forhold til hva som er det rette tidspunktet for å ta steget, spør deg selv: hva er det som hindrer deg i å ta steget fra akkurat der hvor du befinne deg allerede?

Webinar

NFFTwebinarharblitt et populært tilbudforvåre medlemmer.Dendigitaleplatformgirmulighet for mangerundt omilandet tilådeltaogfåfagliginspirasjon.

9- 11.MARS

Åpresenterefor kolleger er engodfagligmulighet til ådeledet dubrenner for Desomhører på får bådeinformasjon oginspirasjon.Det gisikkenoen økonomisk kompensasjon,men du får en unik mulighet til ånåut ogbli sett,hørt oglagt merketil.Det finnesmangeder utesom vil ha gledeavdet dueropptatt av!

Webinarenesendeshver månedpåzoomkl19?20.30.Selvepresentasjonvarer vanligvisentime, ogetterpåinviteresmedlemmenetil diskusjon ogrefleksjon Du kan ogsåvelgeen annen form omduønskerdet.

Detteer det vi trenger åvitefor åvurdereditt forslag:

- Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarendeundertittel)

- Hvahandlerwebinaret om?:Sammendragpåmax150ord

- Hvemskalpresentere?:navn,tittel,arbeidsplassogkontaktinformasjon.

Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle Det trengs bare en kontaktperson.Minst en av desom presenterer måværemedlem i NFFT.Leggved bilder av de somskalholdewebinaret

InformasjonensendestilMirjamØstevold:moestevold@gmail com Dukanogsågjernetakontakt med Mirjam omduønsker ådiskutereomdet dubrenner for oger opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner.

Eldreutgaver av Metaforum

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Eldre ut gaver av Met aforum er nå t ilgjengelige

Metaforum ble digitalisert fra og med andre utgave i 2019. Siden da har bladet kommet ut fire ganger i året Historien startet imidlertid langt tidligere For 41 år siden så den spede begynnelsen dagens lys, den gang under navnetTannhjulet Allerede da fungerte bladet som et sentralt bindeledd og en identitetsskaper for Norsk forening for familieterapi (NFFT)

I løpet av de første ti årene hadde bladet flere ulike redaksjoner. I 1994 kom Kari Yvonne Kjølås inn i redaksjonen, og hun ble etter hvert redaktør, en rolle hun hadde helt frem til 2019, da jeg overtok. Fra kjøkkenbordet sitt skapte hun utgaver som har blitt en viktig del av foreningens historie Nå kan denne historien deles i enda større grad En rekke utgaver fra denne perioden er gjort tilgjengelige her på våre sider, og jeg håper mange får lyst til å sette seg ned og lese i denne verdifulle historien

18 mars fyller Kari 80 år, og jeg vet at hun er svært glad for at bladene endelig også finnes digitalt

NFFT vil takke Kari for hennes betydelige bidrag til NFFTs historie, og vi gratulerer henne med dagen

Ut gavene kan leses her ht t ps:/ / w w w.nfft .no/ Met aforum f%C3%B8r2019/

Webinar

NFFT w ebinar: Onsdag 11. m ars kl. 18.30-20.00

Tem a: Terapi for t erapeut en?

Når er det du kjenner at det butter imot?Hva gjør du da?Hvordan forklarer du for deg selv at det butter imot?

Å kjenne seg utbrent eller "bare" sliten og lei, er ikke ukjent for verken klientene våre eller oss selv

Dette er tema som Angunn er opptatt av. Det blir et webinar for utforsking og undring Kanskje finn du ut noe nytt eller nyttig om deg selv?

Angunn Mjøs arbeider 50 %som høgskulelektor ved Høgskulen på Vestlandet. Der underviser hun mellom anna på masterutdanninga i familieterapi og relasjonelt arbeid, veiledningspedagogikk og mentorutdanninga. I Osterøy kommune arbeider Angunn 50 %som familieterapeut i Familiens hus https://www.nfft.no/terminliste/kalender/vis/?id=786538

Webinar

Reisebrev fraNordic

NFFT w ebinar: Torsdag 16. april kl. 18.30-20.00

Family Therapy Congress

Tem a: Seksuell vold? Eller gråsoner? Hvordan avdekke og t em at isere "gråsoneseksualit et / seksualisert vold i parforhold.

Klinisk erfaring tilsier at seksuelle lystproblemer i langvarige parforhold utgjør en betydelig del av sakene i familievernets portefølje Når seksuell lystproblematikk tematiseres, avdekkes ofte seksuelle hendelser, der den ene eller begge parter har opplevd den andres handlinger som grenseoverskridende og/eller krenkende

Webinaret er en invitasjon inn i klinikk, hvordan "gråsonesex" og /eller seksuell vold kan håndteres klinisk

Hva trenger familieterapeuter av viten og metoder for å kunne Tematiser og avdekke seksualisert vold Hvilke dilemmaer og diskurser knyttet til personers motivasjon for sex med ulyst blir belyst.

Mette Appelon Jensen, Spesialist i sexologisk rådgivning og veileder i sexologi

Familieterapeut ved Enerhaugen Familievernkontor

EFTA t ilbyr også relevant e w ebinarer. For m ere info:

EFTA - European Family Therapy Association | Connecting Family Therapists and Trainers

EFTA CONVERSATION: Family, Psychotherapy and Artificial Intelligence: The Elephant in the Room | EFTA - European Family Therapy Association

Min vei inn i st udie i fam iliet erapi og syst em isk praksis

Av: Nina Grashei, vernepleier.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress Studentstemmen

Veien innen i studiet i familieterapi og systemisk praksis begynte lenge før jeg formelt søkte opptak. Den startet i møtene med menneskene jeg har jobbet med, i historien de delte, og i mine egne erfaringer- både som profesjonell og som privatperson Jeg har alltid vært opptatt av hvordan relasjoner former oss, og hvordan endring skjer når mennesker får mulighet til å forstå sin egen plass i et større system. Da jeg startet i rusfeltet som vernepleier, ble denne interessen bare sterkere

Jeg har egen erfaring med rusmiddelavhengighet og vet hvor utslettene det er, og den bakgrunnen har gitt meg et annet blikk på det terapeutiske rommet.

Jeg har kjent på kroppen hvordan relasjonelle mønstre, tilhørighet og utenforskap kan forsterke eller avlaste utfordringer. Samtidig lærte jeg tidlig hvor viktig det er at fagfolk ser hele mennesket- ikke bare problemet Da jeg begynte å jobbe i ruspoliklinikk, ble dette særlig tydelig. Mange av pasientene jeg møtte, strevde ikke bare med rusen, men med relasjonene rundt dem: familier som hadde strukket seg langt, nettverk som hadde falt fra, og mønstre som gjentok seg på tvers av generasjoner.

Etter hvert ble det tydelig for meg at jeg ønsket mer faglig tyngde for å kunne møte disse utfordringene på en bedre og mer systemisk måte. Jeg ønsker å bli en tryggere terapeut- en som kunne bidra til å åpne rom for dialog, trygghet, forståelse og nye fortellinger hos pasienter som hadde stått lenge i belastning det var dette som førte meg til studiet i familieterapi og systemisk praksis.

Da jeg startet på studiet høsten 2024, opplevde jeg raskt at jeg befant meg i et faglig landskap som både utfordret og inspirerte meg. Den systemiske tilnærmingen traff noe grunnleggende i meg: tanken om at problemer ikke ligger i en person, men i relasjonene og sammenhengende vi inngår i. Gjennom undervisningen erfarte jeg hvor kraftfullt det kan være å skifte perspektiv- å gå fra hver galt med deg?Til hva har skjedd rundt deg, hvordan påvirker det deg i dag og hva opprettholder denne forståelsen?

Studiet har også gjort meg mer bevisst på min egen posisjon som terapeut Med min bakgrunn bærer jeg med meg både makt, sårbarhet og styrke, og i møte med pasienter er det avgjørende at jeg forstår hvordan det preger meg I løpet av studiet har jeg fått språk for dette- for hvordan jeg kan bruke meg selv klokt, uten at mine erfaringer tar plass fra pasientens perspektiv.

I dag opplever jeg at studie har gitt meg en dypere forståelse av samspillet mellom individ, familie og system Det åpnet øynene mine for nye måter å stille spørsmål på, nye måter å lytte på og nye måter å tenke om endring på. Jeg kjenner på en større trygghet, men også en større ydmykhet Arbeid i rusfeltet er komplekst, og hvert individ bærer sin egen historie Men jeg står nå bedre rustet til å møte denne kompleksiteten- ikke med raske løsninger, men med nysgjerrighet, respekt og en tro på at mennesker kan skape endring når de får støtte til å utforske sine egne relasjoner.

Når jeg ser fremover, håper jeg å bruke denne kompetansen til å bidra til mer helhetlige og relasjonsorienterte tjenester i rusfeltet. For meg handler familieterapi ikke bare om å arbeide med pasienter, men å løfte frem sammenhengende vi alle er en del av Det er i forståelsen av dette endring kan begynne

I 2022 ga Elspeth McAdam, Peter Lang, Diana Henoa og NFFTs medlem Lennart Lorås ut boken: Releasing the tangled web of incest. The protective Interview» på Taos Worldshare forlag: https:/ / www taosinstitute net/ product/ the-protective-interview-releasing-the-tangled-web-of-incest

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress Releasingthetangeled web of incest del 8

Norsk forening for familieterapi har gitt økonomisk støtte for å få størstedelen av boken oversatt til norsk. Metaforum vil derfor i hvert nummer fremover dele et oversatt og noe bearbeidet kapittel. Vårt håp er at boken kan bidra til en verdig vei videre for den utsatte unge, dens familie og for de profesjonelle.

Kort om boken:

Boken er skrevet for fagfolk som arbeider med barn og ungdom som er blitt utsatt for ulike former for seksuelle overgrep Fagfolk opplever det ofte vanskelig å forstå de unges ofte skiftende symptomer som for eksempel usammenhengende beskrivelser og forklaringer, dissosiasjon med påfølgende bisarre presentasjoner (ofte sett på som hysteri eller psykose) og selvskading (ofte sett på som oppmerksomhetssøkende atferd) De unge blir ofte stemplet som personlighetsforstyrrede, uhelbredelige eller med behov for årelang terapi Forfatterne anser dem imidlertid som mobile, foranderlige og med utallige ressurser og styrker som fagfolk bør bidra til å frigjøre.

Denne boken er skrevet etter mange års praksis Boken tar deg med på noen av våre reiser med de unge, der vi har lyttet til deres egne stemmer og til stemmene til personer som er viktige for dem Forfatternes erfaring er at når vi lytter til disse ungdommene, mister de ofte symptomene sine veldig raskt Kanskje fordi de får et tettere forhold til den/de foreldrene som ikke misbruker dem, eller fordi de føler seg trygge, og at hemmeligheten deres har blitt løftet frem og snakket om, uten at de nødvendigvis har tatt initiativ til samtalen.

Arbeid m ed relasjonen m ellom m or og personen som har m isbrukt

barnet

Arbeidet med relasjonen mellom en mor og personen som har misbrukt barnet hennes krever en grundig utforskning av hvordan makt uttrykkes og leves i familien Dette innebærer å se på hvordan samfunnets forestillinger om kjønn, foreldreansvar og partnerroller danner et rammeverk som påvirker samspill, vurderinger og handlinger. I mange familier har slike forestillinger lange røtter, gjerne tilbake til foreldrenes egen barndom og blir en del av den relasjonelle logikken som bestemmer hvem som blir lyttet til, hvem som setter grenser og hvem som får definisjonsmakten i hverdagen

I møte med familier der overgrep har funnet sted, undersøker vi hvordan disse historiene virker inn på relasjonene her og nå Formålet er å synliggjøre hvilke posisjoner familiemedlemmene har inntatt uten å merke det, og hvordan disse posisjonene påvirker morens mulighet til å være barnets beskytter. Etter hvert som historiene trer tydeligere frem, inviterer vi familiemedlemmene til å beskrive hva slags relasjon de ønsker å ha fremover Slik blir de både vitner for hverandres intensjoner og deltakere i etableringen av nye, mer robuste relasjonelle rammer

I mange av disse familiene finner vi igjen sterke kulturelle fortellinger som gjør det vanskelig å avdekke overgrep. Slike historier tilskriver mannen naturlig autoritet, mens kvinnen tildeles en rolle som mild, tålmodig, forståelsesfull og selvoppofrende Når kvinnen lærer at kjærligheten må beholdes gjennom tilgjengelighet, tilrettelegging og konfliktdemping, blir det vanskeligere å sette nødvendige grenser. Menn som misbruker barn, kan ofte fremstå som uvanlig omsorgsfulle. Mange har selv opplevd krenkelser og bruker dette til å

vekke sympati og tillit De søker seg gjerne til kvinner som er mødre fra før, til barn som trenger ekstra omsorg eller til roller som gjør det mulig å fremstå som en hjelper Denne iscenesettelsen gjør det vanskelig for både mor og barn å sette ord på uro eller mistanker. Det gjør det avgjørende å utforske og utfordre slike historier i terapi.

Når relasjonen m å forhandles på nyt t

For å forstå hvorfor slike kulturelle fortellinger har fått så stort handlingsrom, er det nødvendig å undersøke hvordan gamle relasjonelle mønstre har svekket morens posisjon som beskytter. Mange mødre forteller at de i tiden før avsløringen gradvis ble mer opptatt av partnerens behov enn av egne vurderinger. De kan ha lagt lokk på egne reaksjoner, tillatt partneren å definere hva som er normalt eller forsøkt så hardt å bevare forholdet at de mistet kontakten med egen dømmekraft.

I familier der overgrep er begått av partneren, må relasjonen mellom mor og far vurderes med stor presisjon Noen ganger finnes det mistanke uten bevis Andre ganger har barnet ikke fortalt, eller far har sonet ferdig en straff I alle disse situasjonene må relasjonen forhandles på nytt med barnets sikkerhet som det styrende prinsippet. Et eksempel på dette fant vi hos en mor som var sterkt følelsesmessig knyttet til mannen som hadde misbrukt datteren hennes. Hun beskrev hvordan hun i kjærlighetens navn hadde gitt ham en rolle som ga ham for stor tilgang til barnet, samtidig som hun skjøv egne vurderinger til side. Gjennom terapien gjenvant hun gradvis sin egen stemme Det gjorde det mulig både å erkjenne datterens smerte og å handle for å beskytte henne.

Fam ilier m ed søskenovergrep

I familier hvor overgrep har skjedd mellom søsken, står foreldrene i et av de mest krevende dilemmas en familie kan møte. De må håndtere lojaliteten til begge barna, sterke og motstridende følelser, frykt for konsekvensene og usikkerhet om hva som faktisk har skjedd. Mange forsøker i første omgang å bagatellisere hendelsen, ofte av frykt for sønnens fremtid eller for hva saken vil gjøre med familien

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Samtidig kan datteren som er utsatt kjenne på lojalitet, skyld, skam og redsel for hva som vil skje dersom hun står i sin egen fortelling. I slike situasjoner arbeider vi med å hjelpe foreldrene til å forstå at begge barna trenger støtte, men på ulike måter. Datteren trenger at foreldrene viser gjennom handling at de vil beskytte henne Sønnen trenger tydelige grenser og veiledning Overgrep mellom søsken betyr ikke nødvendigvis at familien må splittes dersom sikkerhets-rammer etableres og opprettholdes.

Ofte ser vi at den utsatte jenta får det bedre når foreldrene tar tydelig ansvar, tåler følelsene hennes og organiserer hverdagen med trygge strukturer. Frykt og ambivalens reduseres. Tilliten mellom foreldre og barn kan gradvis gjenopprettes

En ny m oralsk orden

Gjennom dette arbeidet blir det tydelig at relasjonelle historier enten kan holde fast ved destruktive mønstre eller åpne for helt nye måter å leve på. Når gamle historier utfordres og nye utvikles, skapes en relasjonell moral som organiserer ansvar, grenser og omsorg på nye måter Når foreldrene handler i tråd med nye forståelser av beskyttelse, ansvarlighet og emosjonell tilstedeværelse, merker barnet endringene raskt. Det vises ofte gjennom roligere kroppsspråk, mindre symptomer, økt tillit og mer direkte kontakt.

En ny moralsk orden vokser frem når

foreldrene lytter mer aktivt til hverandre, støtter hverandre i arbeidet med å beskytte barnet og handler konsekvent i retning av trygghet. Over tid fører dette til et mer stabilt og bærekraftig system rundt barnet Endringen blir virkelig først når familien lever ut de nye historiene i praksis Barnet må erfare at voksne handler, setter grenser, tåler følelsene hennes og står sammen

Avslut t ende kom m ent arer

Arbeidet med relasjonen mellom mor og den som har misbrukt barnet handler ikke bare om å forstå hva som har skjedd Det handler også om å skape nye handlinger og relasjoner som er trygge nok til at barnet kan utvikle seg videre. Dette innebærer å åpne for nye måter å være familie på, gi rom for både smerte og vekst, etablere nye moralske rammer, styrke mor i rollen som beskytter og hjelpe familien til å leve ut historier som gir verdighet, tydelige grenser og gjensidig ansvar Slik kan en familie som har vært gjennom dypt krenkende hendelser gradvis bevege seg inn i mer helende relasjonelle mønstre som gir større stabilitet og trygghet Øvelse

Reflekter over hvordan det emosjonelt kan oppleves for en mor som ikke klarte å beskytte barnet sitt slik hun trodde eller håpet Forestill deg hvordan denne erfaringen kan kjennes i kroppen, hvilke følelser som kan oppstå og hvilke indre konflikter som kan følge henne. Tenk over hvordan skam, skyld, redsel, kjærlighet og ambivalens kan vise seg, og hvordan hennes forståelse av seg selv som mor kan bli utfordret Målet med øvelsen er å utvikle en dypere og mer medfølende forståelse for de emosjonelle landskapene mødre kan stå i etter overgrepssaker. En slik innsikt kan bidra til at du møter dem med større presisjon og varsomhet i det faglige arbeidet

Av: Bente Eilertsen og Hilde Jensen

Grandaunet

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress SYSTEMISK KAFÈ TRONDHEIM

3.februar 2026

Tabu-tema i terapirommet ga kafe-konsept ny start

Sex-saker som fenomen ogarbeidsfelt, sto i fokusda systemiskkafenyligble avholdt i Trondheim.

3. februar ble årets første systemiske kafe arrangert i Trondheim. Denne gangen var Petras matbar i Nordre gate arena for arrangementet. Helt siden Nidaros Pilegrimsgård la ned driften har arbeidsgruppen for Familieterapiforeninga i Trondheim, vært på jakt etter et nytt egnet lokale som faglige møtested. Petras matbar har både restaurant og arrangementslokale, samt en avslappet og skjermet scene i 2. etasje, som ble arena for kveldens arrangement. Dermed lå det godt til rette for en faglig og intim samtale mellom de inviterte sexolog og familieterapeuter, Ingrid H. Opland og Stein Roger Brønseth. De har begge lang erfaring som terapeuter på familievernkontoret og snakket både sammen seg imellom, og i dialog med de frammøtte, om temaet seksualitet i terapirommet.

På bakgrunn av utdanning innenfor sexologi og klinisk erfaring, har de begge ofte blitt tildelt saker som internt på deres arbeidsplass har gått under betegnelsen «sex-sak». Siden parsamtaler handler om det relasjonelle mellom partene, ble begrepet seksualitet utdypet og nyansert i denne konteksten Brønseth poengterte at seksualitet er en viktig del av et parforhold, og rådet alle familieterapeuter til å innta en vitende holdning i forhold til dette temaet i terapirommet. Både Brønseth og Opland var tydelige på at det er terapeutens ansvar å skape den tryggheten paret trenger for å snakke om et tema som kan være både sårbart og tabubelagt for mange. De understreket at tittelen sexolog ikke er en beskyttet tittel, og at alle familieterapeuter som jobber med relasjon og kommunikasjon, også kan ha samtaler om nærhet og seksualitet

SYSTEMISK

De vurderte imidlertid selv at den tilleggsutdanningen de begge har tatt, gir dem en større kunnskap om de ulike måtene seksualitet kan utøves på, og en større bevissthet rundt hvordan vi mennesker kan opptre ulikt i oppfattelsen av egen seksualitet. De beskriver dermed utdanningen sin for å ha en bredde som omhandler alt fra fetisj og pornografi, til normalitet i form av nærhet og ømhet i parforhold

Brønseth og Opland var opptatt av om terapeuten også har et avklart forhold til egen seksualitet

Historiene terapeuten møter i terapirommet kan skape resonans også når temaet omhandler seksualitet Dette gjelder både terapeutens egne opplevelser, men også terapeuten sine egne fordommer, holdninger og flauhet over områder hvor en kan kjenne på egne sperrer, samt føle avsky i forhold til temaer. En terapeut vil alltid være en aktør i samtalen og kan påvirke et samtaleforløp både i relasjonen mellom seg selv og klientene, men også i forhold til dialogen paret imellom Dersom fordommer blir merkbare, kan det bidra til å påføre skam hos klienten og hemme samtalen om temaet

De to sexologen opplever selv at det å tilegne seg partenes eget ordforråd i forhold til seksualitet, ved å både finne fram og benytte ordene paret bruker, er et nyttig praktisk verktøy for å bidra til å skape trygghet i rommet for å snakke om seksualitet. Seksualitet kan oppleves både emosjonelt vanskelig, flaut og / eller skamfullt Brønseth og Opland forteller at de har opplevd at klientene unngår temaet dersom de oppfatter terapeuten som ubekvem Klientene tar på den måten ansvar for å beskytte terapeuten, noe som kan lede til en lite produktiv inngang til et terapiforløp hvor seksualitet antas å ville vært et aktuelt tema å snakke om. Det er innenfor seksualitet som alle andre tema, terapeutens oppgave å etterstrebe og vise at en tåler det som klienten har behov for å snakke om

Iblant vil det likevel utvilsomt være naturlig og riktig å henvise et par videre til en sexolog Det at en terapeut erkjenner at en selv kommer til kort innenfor et fagområde viser en profesjonalitet og anerkjennelse av andre fagpersoners spesialkompetanse, samt respekt for paret Mennesker er jo komplekse vesener og det kan uten tvil være tilfeller der tema påvirker klientens seksualitet mer enn normal atferd ?det være seg traumer eller sykdommer / tilstander som påvirker livsutfoldelsen Opland delte her en sterk historie fra egen praksis der hun sammen med en klient hadde oppdaget og utforsket hvordan tidligere traumer førte til at seksualitet ble et krevende område for vedkommende

I etterkant av samtalen bidro tre utvalgte representanter fra publikum til refleksjoner rundt temaet, samt at det ble åpnet for spørsmål og refleksjoner fra salen. I Michel Foucalts ånd ble det minnet om hans undersøkelser rundt forholdet mellom makt, seksualitet og estetikk. «Ars Erotica» ble dermed trukket fram som et lesetips for den som ønsker å undre seg, samt åpne eget terapirom og sinn, for temaet nytelse og mystikk rundt det seksuelle

På vegne av arbeidsgruppen takker vi for at Ingrid og Stein Roger bidro til en fin samtale om et viktig tema, og takk til publikum som møtte opp denne kvelden og bidro med gode samtaler og refleksjoner.

På gjensyn, til neste systemiske kafe i Trondheim.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Publikum

Av: Vibeke Lorentzen

SYSTEMISK KAFÈ HORTEN

13.novem ber 2025

Når sam t alen får t a den t iden den t renger

Et forsvar for møtet, dialogen ogtiden det tar å bli til som menneske i samtale med andre.

I november utgaven av Systemiske kafe i Horten samtaler Anne Hedvig Vedeler med Marianne Bie om betydningen av møtet mellom mennesker Samtalen kretser rundt dialog og tempo Og det å lytte slik at noe kan treffe, ikke bare bli forstått Med inspirasjon fra blant andre John Shotter, Mikhail Bakhtin og Tom Andersen utforskes de to nestorene i familieterapi en praksis der kunnskap oppstår i relasjonen, og der terapiens kanskje viktigste oppgave er å skape rom hvor mennesker får tid til å bli hørt, svare og bli berørt

Marianne: Hva er det du er opptatt av og som driver deg?

Anne Hedvig: Det spørsmålet stiller jeg meg jo selv innimellom. Når jeg noen ganger tenker nei, nå må jeg slutte å jobbe så mye Og så med en gang jeg er sammen med folk, om det er å undervise en stor gruppe studenter som jeg tenker er altfor stor fordi det er liksom femti stykker i et auditorium, eller om det sitter en liten gruppe. Så er det så meningsfullt.

Jeg synes jeg får ta del i så mange betydningsfulle møter, samtaler, eller som jeg hører andre har med hverandre, at det er nesten vanskelig å tenke seg et liv uten Det driver meg jo også at jeg er opptatt av akkurat det - en måte å være sammen på som jeg kan kjenne at jeg har lyst til å være med og prege et fagfelt, fordi jeg er bekymret over at det har dårlig kår. Den berørende samtalen har dårlig kår fordi den trenger kanskje noen rammer, eller i hvert fall et tankesett, som det er så mye annet som kan komme i veien for det

Anne Hedvig Vedeler og Marianne Bie

KAFÈHORTEN SYSTEMISK

Både strukturelt, men også kanskje i den enkeltes tro på hva er det som virker?

Marianne: Og da kom jeg til å tenke på det jeg har lest og hørt at du står for, det med langsomheten og tempoet At ikke ting skal gå så fryktelig fort Og det har vel noe med dialogen å gjøre det og, at man skal få tid til å tenke og reflektere over det man hører Jeg tenkte at jeg ville innom en teori, og hva den tenkningen eller det du teoretisk lener deg på eller har tatt opp i deg. Da tenker jeg på den delen som har med sosial konstruksjonisme å gjøre, med familieterapi, systemisk tenkning. Og hvem har inspirert deg gjennom årene?

Kan du si litt om det teoretiske ståstedet du har.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Anne Hedvig: Det kan jeg sikkert gjøre Jeg må kjenne på, hvor skal jeg begynne da?Siden du begynte med tempo og det med langsomhet, så er jo det et tema som jeg ofte befinner meg i samtaler rundt Mange bemerker når de ser meg jobbe, at det går langsomt Det er ikke det jeg tenker på Jeg tenker at ting må ta tid Det må ta den tiden det tar Det å prøve å forstå seg selv i relasjon til andre, å forstå seg selv, sin egen fortid, drømmer om framtid eller frykt, det å tilby det rommet hvor det er rom for å gjøre det.

Jeg tror jeg vil si at jeg begynte med praksis, før det begynte med teori. Fordi jeg fikk være steder og sammen med fagfolk som hadde tid. Jeg holdt på å si det var også en annen tid. Det det ble gitt mer tid i terapifeltet til å ha samtaler, og jeg så hva det gjorde når noen fikk snakke ut og snakke i det tempoet, og gå tilbake igjen og fram og tilbake og gjenta seg selv

Det gjorde veldig inntrykk på meg, og det har gjort inntrykk på meg når jeg selv har opplevd at jeg har fått være sånn, når jeg har hatt behov for å greie ut ting for meg Og når jeg prøvde å forstå mer av det, så begynte jeg å lese Det første som gjorde inntrykk på meg var når jeg leste en bok av John Shotter. Den gjorde veldig inntrykk på meg. Men hvis noen den gangen hadde spurt: Hva er det du har lest?Så hadde jeg sagt: det er jeg ikke helt sikker på. Men den snakket til meg. Den var på engelsk, og det syntes jeg var vanskelig å forstå. Men jeg forstod at det handlet om møtet, og betydningen av møtet. Og at vi blir til i møte med andre Og at det kan være kvaliteter ved det møtet som gjør at det får stor innvirkning Og så lurte jeg på hvor han hadde fått disse ideene fra Så begynte jeg å lese Mikhail Bakhtin, en russisk språkfilosof, kanskje vi kan kalle han Og det var en opplevelse av at jeg ble gjenkjent, på en måte, i det dialogiske I den måten å forstå hvordan vi er i både våre indre dialoger og det å ha dette behovet, det menneskelige behovet for å være i kommunikasjon, i samtale med andre og bli hørt. Og få en... i dag vil jeg si en resonans, en respons tilbake. Og jeg syntes det var så spennende, for samtidig som jeg leste det, så ble jeg opptatt av spedbarnsforskning. Og jeg så at det hadde sittet en filosof i Lenin/Stalin Sovjet og skrevet om det samme som andre beskrev når de så på videofilminger av spedbarn i møte med foreldre Jeg ble veldig inspirert fra to kanter, på det Og bare å se for seg denne prosessen som er i dialogen, som er både de indre dialoger, de samtalene vi har med oss selv, hva som skjer når de kommer ut, at vi selv hører oss selv snakke og at det preger oss

Og så var jeg jo veldig heldig, for parallelt med dette så fikk jeg anledning til å ha en samtale med en kvinne over lang tid Jeg vet ikke akkurat hva som var det ene og det andre, men jeg kunne se Bakhtins språkfilosofi i den relasjonen og det som skjedde. Jeg har fortalt mange ganger om dette, men det som var jo helt fantastisk, for jeg kan jo være pratsom, men fordi dette skjedde i England og jeg ikke hadde så koll på språket, så var det ganske naturlig for meg å lytte

KAFÈHORTEN SYSTEMISK

Og så fortalte hun meg om hvor verdifullt det var og alt hun forstod i det at hun fikk anledning til å snakke også med seg selv Det ble en veldig kroppslig vil jeg si Det festet seg som en kroppslig erfaring som jeg da samtidig fikk en teoretisk forståelse av. Å være menneske er at det tar noen ganger tid Jeg tror de fleste av oss vet det med oss selv, at vi må få tenke oss litt om. Så i dag så synes jeg det er vondt å se når ting går for fort Det har jo også med makt å gjøre At hvis det går for fort i et terapirom, for eksempel, så er jo ofte det fordi at makten ligger hos terapeuten til å styre. Det er jo også en måte å, ikke bruke definisjonsmakten til at det er den veien det skal gå, eller det er dette som, eller nesten avslutte det folk har begynt å snakke om, før de vet om det har havnet noe sted, om det kommer derfra i kroppen, eller om det har havnet i kroppen

Men når du spør, tenkte du på noe mer du hadde lyst til at jeg skulle si om det?

Marianne: Jeg synes du sa det veldig fint, at du lenket det til din opplevelse av praksis og hvordan ting kom til å stemme med teori etter hvert Du hadde jo John Shotter som din veileder, og det må jo ha vært en opplevelse Jeg har truffet han og hørt på han, og for meg gjorde det veldig inntrykk når han sa at han hadde sluttet ved universitetet. Kanskje var han pensjonist, det er jeg ikke helt sikker på, men han sluttet ved universitetet fordi han skjønte at det er i praksis det skjer. Han ville ut til folk, ut i praksis, der mennesker møtes, og det var der kunnskap utvikles Det er der menneskemøtene skjer Du kjenner du er en John Shotter kjenner, tenker jeg. Du kan gjerne si litt mer om hva du fikk med fra han da

Anne Hedvig: Mitt første møte med han, bortsett fra at jeg hadde lest bøkene, men da jeg virkelig skulle treffe han så først så dummet jeg meg så skikkelig ut Jeg hadde hørt at han var i bygningen, hvor jeg var Og så traff jeg han i trappa Jeg ble altså så starstruck at jeg sa "I'm your greatest fan". Og han ble så beklemt. Det var altså så pinlig. Jeg er ikke sånn som stopper folk noe sted og sier sånt, så det bare kom fordi at jeg følte meg så gjenkjent i det han hadde skrevet. Det høres kanskje litt kleint ut, men først og fremst så tror jeg det var for meg at han forstod meg mer enn jeg forstod meg selv Han så noe i det jeg hadde skrevet. Han forstod at den praksisen jeg prøvde å meg på, at det handlet om å være i møtet Han har jo noen begreper som mange forbinder med hanomhetstenkning eller medhetstenkning Og da han, sammen med to andre fra det instituttet hvor jeg studerte på, bestemte at de ville ha lage et doktorgradsprogram, så var jo det den store ideen deres var at det skulle være en helt annen type forskning enn at man skulle forske på noe. Man skulle forske innenifra praksis. Og jeg tenker at jeg valgte, uten at jeg helt visste det, og virkelig bare være jeg på en måte bare var i praksis Og så filmet jeg og beskrev den praksisen, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle. Det var jo veldig stort å skrive en doktorgrad, og så ante jeg ikke hva jeg drev med Men at jeg våget å være i det som jeg tenker han snakker om som medhetstenkning Altså være i møtene og se hva som oppsto i møtene og være sårbar eller og ikke vite helt veien

Det å klare etter hvert å prøve å beskrive det innenifra på en måte som ikke leter etter tall eller mønstre, men bare etter beskrivelser.

KAFÈHORTEN SYSTEMISK

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Publikum

Det tenker jeg at det er liksom å prøve å leve medhetstenkning Altså, det er jo å være i dialog. Og det å være i dialog er jo å våge å være sårbar, for du har ikke kontroll. Bakhtin snakker om at stemmen din går inn i fremmed land og håper på at der skal den møte noe Det er det å være menneske, vi er helt avhengig av den responsen Og det være i det, også i forskning, det var det som de ønsket med det programmet Jeg hoppet skikkelig fra ti meteren eller hundremeteren

Han har jo mange fine ord på dette levende, spontane, uttrykksfulle, responderende, som det er det å være menneske Det å være menneske er det Men helt avhengig av den responsen.

Og han har jo et annet begrep, som er i dette landskap som er third kind of knowing Det er den kunnskapen som vi får i møtet. Det synes jeg har veldig dårlig kår i dag hvor det skal forskes og det skal være evidens Og det er ikke før du kan trekke noe sånt opp av ermet at det gjelder. Mens det vi vet, og da sier jeg vi på vegne av fagfolk som jobber. Vi kjenner det jo Vi merker det jo Vi ser det hvis vi får lov, og hvis vi ikke er for forstyrret av andre ting, så merker vi det. Akkurat som du merker når du har kontakt med en liten baby. Du kjenner det, du må ikke gå i noen forskningsresultater for å se etter det.

KAFÈHORTEN SYSTEMISK

Og det er en av de tingene som John Shotter var opptatt av, og som jeg synes det er godt å hvile i Det er godt når noen som er gode til å beskrive ting i teorien, kan ta noen ting som er en motkraft til alt dette andre som preger samfunnet.

I dag så er det jo helt inn i terapirommet og nesten inn i hva du skal gjøre i det øyeblikket noen kommer inn i rommet, og i alle fall når de går ut, så er det bestemt for deg hva du skal gjøre Så trangt er det blitt mange steder, mens jeg tenker at folk kjenner det Kjenner at det er disse møtene hvor vi blir gjenkjent, hvor vi kjenner dette genuine møtet som ikke kan planlegges Vi kan heller ikke forutse at det vil skje, og vi vet ikke hva det vil bringe

Marianne: Ja, nå er du jo virkelig inne på, essensen i terapi og veiledning Det vi må prøve å få det til å handle om. Når vi snakket om tempo, kommer jeg til å tenke på blant annet Tom Andersen, og at han ofte pleide å spille musikk av i noen av sine forelesninger, eller når han skulle si noe. Og en gang jeg skulle ha et kurs eller gruppe for foreldre til funksjonshemmede barn, så tenkte jeg må jeg gjøre når de skal snakke om hvordan det er å ha dette barnet, så må vi gjøre noe som får det inn i stoffet. Og da, tok jeg, hadde valgt et langt stykke, Spiegel im spiegel, som varer i ca ni minutter Det er veldig lenge i vår tid å sitte og høre på musikk Men det som skjedde var at jeg merket at pulsen gikk ned. Jeg ble roligere. Og det tror jeg folk også ble, ved å sitte og høre i ni minutter før de skulle komme frem og fortelle om hvordan livet var Det var veldig, veldig virkningsfullt jeg lærte noe om tempo. At vi også må være rolige, og vi må passe på at vi har roen i oss når vi møter mennesker Det var noe som jeg tenkte på

Det er noen begreper jeg har lyst at du skal si mer om, for jeg synes vi nå er inne i noe av essensen i familieterapi Hva vi er redd for å gå glipp av i hastighetens tid, og hva vi ønsker å ta tilbake. Jeg er med i Systemisk kafe i Oslo, og vi hadde en hel kveld om Tom Andersens, for et par uker siden Og han sier veldig mye av det samme

Og jeg har lyst at du skal si litt om refleksjoner og kanskje litt om det Tom Andersen lærte oss om refleksjoner Hvis det passer for deg?

Anne Hedvig: Ja. Jeg har tenkt mye i det siste, på akkurat det. For jeg har gått litt tilbake og sett på noe av mitt eget arbeid i forhold til hvordan jeg noen ganger oppleve refleksjoner og tenkt på hva var det Tom Andersen ønsket etter hvert?For det var jo også en utvikling i reflekterende team Og jeg tenker nå at det er som om det som var første delen, bare det å sitte og lytte og så snakke om det man har hørt, det kan noen ganger bære preg av litt bedreviter eller ufølsomt.

Da tenker jeg at hvis du skal reflektere og da kommer vi inn i dialogen, så må du ha lyttet etter noe. Du må jo lytte. Og det tenker jeg kanskje var Tom Andersens store gave. At han klarte å høre hva det skulle snakkes mer om Og da tenker jeg at da har han lyttet etter hvordan det som er blitt snakket om har truffet den som snakker. Som han sa, å se, ikke bare høre, men se Du ser det i pusten Og hvis du gjør det, så vil det også prege den måten du snakker tilbake på Da tenker jeg at det begrepet som i dag har blitt mye brukt, som jeg selv også skrev om da jeg holdt på med doktorgradsarbeidet mitt, resonans Hvis du lytter etter hva noe betyr for den som snakker, så vil det treffe et annet sted i deg enn hvis du bare lytter etter hendelsesforløp og får dine egne tanker om det.

Om du snakker ut fra det, så kommer det noe annet. Og da treffer det noe annet i den andre, som treffer på en annen måte

Jeg lekte jo en gang med å kalle det resonansteam, så synes jeg det var litt respektløst overfor Tom Andersen For jeg tror at hvis jeg hadde snakket med han, så hadde han sagt at det handlet om, i dag da, om resonans. Eller det vet jeg jo ikke, men det jeg har tenkt at det kunne vært morsomt å snakke med han om

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Det er jeg veldig opptatt av. Det er da det blir en genuin samtale, for vi blir berørt av hverandre Dialogen, altså det er jo ikke bare en sender og mottaker Det er jo at det treffer noe Det handler også om tempo At du må la det du hører noen si synke litt i deg

Du må både se på den andre. Hvordan treffer det deg, og hvordan treffer det meg?Og hvordan får jeg da lyst til å respondere?Da tenker jeg det blir refleksjon på en annen måte.

Mange ganger foregår det mye prat Men, den type samtale som berører, som gjør at noe av det som ikke vi helt vet hva er, og som vi ikke kunne forutse..

så det var jo på en måte det overraskende, det som ikke du kunne vite at skulle skje

Plutselig begynte folk å snakke om noe som ikke du kunne vite. Og hva er det som har skjedd da?Da er det jo noe som er blitt berørt Og de er blitt, ikke bare blitt berørt den som snakker,

men det har skjedd noe mellom dem Det er et rom som har blitt skapt

Marianne: Det var fint å høre deg si det, det er noe å ta med seg hjem herfra i kveld tenker jeg Dette er viktige ting som vi terapeuter må la synke inn i oss

Samtalen mellom Anne Hedvig og Marianne fortsetter. Du kan få med deg hele samtalen ved å gå inn på NFFTs videobibliot ek, der ligger videoen fra denne og andre Systemiske kaféer.

Av: Lisa Becker

SYSTEMISK KAFÈ STAVANGER

4.februar 2026

Fjerde februar ble det avholdt systemisk kafe på Frænd Café i Stavanger, og rommet ble fylt av samtale mellom Gard Olav Berge, familieterapeut og psykolog med 40 års erfaring, og Siri Soppeland, sosionom og familieterapeut Hege Sveas-Slaattebræk, Veslemøy Storstein og Jostein Eikeland Fossan inntok rollen som reflekterende team rundt det som ble sagt med og mellom ordene

Fra venstre: Reflekterende team bestående av Hege Sveås-Slattebræk, Jostein Eikeland Fossan og Veslemøy Storstein

Som student gikk jeg inn i samtalen med en nysgjerrig uro. Hvem blir jeg som terapeut og hva kan jeg bidra med?Jeg bemerket fort et ønske om å vite hvordan trygghet i rollen som terapeut vil inntre. Når kommer den?Hva må til for å kunne stå stødig i rollen?

Er usikkerheten jeg bærer inn i rommet en midlertidig gjest som sakte vannes ut når erfaring samles?Eller må usikkerheten faktisk få ha sin plass, alltid?

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Gjennom samtalen fremhever Berge at man ikke skal være så opptatt av eget ønske om a? hjelpe. Det reflekterende teamet møtte dette utsagnet med undring, nesten motstand. For hva er det som driver oss i hjelpeyrker, om ikke nettopp å hjelpe?Noe åpnet her Berge fikk sjans til å svare på teamets undring og løftet frem et avgjørende skille mellom ønske om a? hjelpe og det å være hjelpsom. Ønske om å hjelpe er en intensjon. Den kan være drevet av omsorg, men også behovet for å reparere og korrigere Kan den være preget av vår egen uro i møte med andres smerte?Berge fremhevet at vi kan ønske å hjelpe, men om vi faktisk er hjelpsomme, avgjøres ikke av oss alene Det er måten vi møter hverandre på som betyr noe ? og en bevissthet om at vi kun kan dele opplevelsen av å forstå hverandre, uten a? faktisk forstå Det påpekes også at det å gi ros, skryt og trøst kan synes omsorgsfullt, men kan samtidig løfte terapeuten ut av relasjonen og inn i en posisjon som den som vet og den som gir. Ydmyk satt jeg og tenkte over egen praksis og med spørsmålet: «Hvem er jeg til a? trøste?Hvem er jeg til å rose?»

Slik ble systemisk kafe et rom for læring og undring. Jeg ble komfortabel med at usikkerhet, det å våge å bli stående i det som er uferdig, kan tåles Kanskje som den viktigste ressursen i møte med mennesker i behov for en relasjon, som kan romme nettopp det.

Foran: Siri Soppeland og Gard Olav Berge i samtale I bakgrunnen: Jostein Eikeland Fossan og Veslemøy Storstein som del av reflekterende team

Hvaer NFFT?

Norskforeningforfamilieterapiereninteresseforeningforfagfolksomjobberaktivt foråutbrekunnskapomoganerkjennelseforfamilieterapiogfamilieorientert tenkning Itilleggfremmervi samarbeidogkontakt mellomenkelt- personerog gruppersomerengasjert ifamilieterapi,undervisningogforskningrelatert til familieterapeutiskarbeid.Vistøtterogsåforskningogannenfagutviklinginnen familieterapi.

Hvorforbørduværemedlem?

SommedlemiNFFTfårdufagligoppdateringgjennomdet anerkjentetidsskriftet Fokuspåfamilien,somutgisavUniversitetsforlaget.Ikkeminst fårdu...

Informasjonomvidereutdanningifamilieterapiogsystemiskpraksisogom seminarer,kurs,videoeroglitteratur bådefraNorgeogutlandet.

Muligheterforåpresenteredegogselvgjennomfagartikler iMetaforum,ellerpå denvelkjenteårskonferansen.Derkanduogsåknyttekontakter medfagpersoner ogfagmiljøoverhelelandet

Fortrinnsrett ograbattervedulikearrangementerinnenditt fagfelt. Tekniskogøkonomiskstøttetilegneinitiativerinnenfagfeltet

Mulighet tilåholdeSystemiskKafèiditt nærområde.

Glimt fraNFFTVestlandsårskonferanse

Av: Linda Haraldsen

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Fredag23.01.2026 arrangerteNFFTVestland sin årligefolkefest hvor nyeoggamle studenter og nyeoggamlekollegaer møtes, for fagligpåfyll. Under åretskonferansevalgte styret å endre tidspunktet til tidligerepå dag, ogvar derfor naturlignokspentepå oppmøtet. Med 60 påmeldte deltakerevar styret svært fornøyd med endringen

Styreleder Angunn Torvåg Mjøs ønsket velkommen og introduserte det hun omtalte som familieterapiens «superstars», eller radarpar om du vil: Lennart Lorås og Jacob Priest Temaet for deres innlegg var familiesystemteori og traumeforståelse, med utgangspunkt i deres nyeste bok

Lorås åpnet med å påpeke at teori har fått mindre plass i fagfeltet, der hovedvekten i dag ofte ligger på praksis og intervensjoner Han argumenterte for at teori må komme før intervensjon ? vi må vite hvorfor vi gjør det vi gjør i møte med klienter. Videre understreket han at teorien må være forskningsforankret, ikke bare tradisjonsbasert.

Priest ga deretter en innføring i hvordan familiesystemteori kan anvendes i traumeforståelse Han beskrev hvordan traumer er relasjonelle og sirkulære av natur, og hvordan de påvirker de genetiske, fysiologiske, emosjonelle og relasjonelle systemene vi inngår i Hovedbudskapet var tydelig: Traumer utvikles og opprettholdes i relasjoner Derfor må vi rette blikket mot relasjonelle mønstre ? ikke kun individuelle forklaringer ?i arbeidet med traumer

Neste post på programmet var Michelle Storesund med innlegget «Du og jeg og ADHD» I sin praksis ved Kalfaret Familieterapi holder hun og hennes kolleger kurs for nevromangfoldige par, der den ene parten har ? eller mistenker at hen har ? ADHD. Deltakerne fikk et godt innblikk i hva som kan skje i et parforhold når partene har ulikt «hjernespråk» Storesund viste hvordan de kan tolke hverdagen forskjellig, og dermed streve med å forstå hverandres perspektiver, intensjoner og følelser Hun understreket at utfordringene ligger i samspillet mellom dem ? ikke hos den ene parten alene.

Etter en times minglelunsj holdt Angunn Torvåg Mjøs innlegget «Omsorgens kostnader», et utdrag fra valgemnet med samme navn ved HVL Hun rettet søkelyset mot oss som arbeider i det hun kalte «smertebransjen». Hun beskrev det som kan betegnes som omsorgsyrkenes paradoks: Vi arbeider med andres psykiske og sosiale helse, men anerkjenner ofte ikke viktigheten av å ivareta vår egen.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Etter innlegget ble deltakerne delt inn i grupper, hvor de fikk erfare hvordan man kan ivareta seg selv og hverandre gjennom bruk av «Leirbål»og «Festbål» ? en form for debrief og forebyggende arbeid for dem som jobber i smertebransjen. Konseptet er utformet av Per Isdal, og bygger på tanken om at delt sorg er halv sorg, og delt glede er dobbelt glede.

Angunn avsluttet dagen med «Hjerte til hjerte. Hode til hode». Her delte hun historien om Marte, Mille og mor Sigrid ? en historie om vold, om å koble på følelser, og om familieveilederen som måtte møte mor med følelser for at mor igjen kunne møte Marte og Mille på deres følelser.

Årskonferansen 2026 ble en flott dag hvor deltakerne fikk mulighet til å treffe gamle kjente og forhåpentligvis skape nye bekjentskap. Jeg tror alle gikk hjem litt mer forankret, både i teori og i relasjonene

Lokallag

Norsk forening for familieterapi (NFFT) er en nasjonal forening Samtidig lever faget vårt lokalt ? i samtaler mellom kolleger, i refleksjoner over praksis og i de møtene som gir oss nye perspektiver

Over flere år har NFFTvært opptatt av hvordan vi kan styrke nettopp disse lokale møteplassene Flere steder i landet har medlemmer allerede tatt initiativ til systemiske kafeer, fagkvelder og lokallag. Vestland etablerte det første lokallaget i Bergen i 2019. Siden har det kommet lokallag i Stavanger/Rogaland og i Innlandet I tillegg finnes det aktivitet i flere andre byer

Det som har vært avgjørende, har ikke vært modell eller struktur, men at noen tok initiativ

Hvorfor m øt es vi?

Systemisk arbeid handler blant annet om relasjoner Vi vet at forståelse utvikles når vi snakker sammen, lytter til hverandre og ser en sak fra flere sider Det som oppleves komplekst alene, blir ofte klarere når vi utforsker det sammen

Vi jobber i ulike tjenester og kontekster, men med mange av de samme spørsmålene. Når vi møtes lokalt, får vi anledning til å løfte blikket utover egen arbeidsplass og høre hvordan andre tenker og arbeider Det skaper både gjenkjennelse og nye perspektiver

Samtidig åpner det rom for å bli kjent med kolleger i regionen. Nye relasjoner kan føre til samarbeid, faglige samtaler videre og et sterkere, mer synlig systemisk miljø lokalt Å møtes handler derfor ikke bare om faglig påfyll, men om å bygge et fellesskap som varer.

En systemisk kafe er en konkret og gjennomførbar måte å skape slike møteplasser på En fagperson inviteres til samtale om et aktuelt tema fra praksis, forskning eller samfunnsliv. Publikum lytter, deltar, stiller spørsmål og reflekterer sammen Rammen er mindre formell enn en konferanse, men tydelig faglig forankret.

Systemisk kafe gjør at vi holder kontakten med faget også mellom de store konferansene

Den gir oss en anledning til å møtes, dele erfaringer og tenke høyt sammen. Samtidig styrker den det lokale nettverket og minner oss om hva som engasjerer oss i dette arbeidet

Ulike m åt er å kom m e i gang på

Det finnes ikke én riktig måte å organisere lokal aktivitet på. Derfor har NFFT utviklet fleksible modeller

En HUB er den enkleste veien inn. Tre personer kan gå sammen og arrangere systemiske kafeer eller fagkvelder uten å etablere organisasjonsnummer eller omfattende struktur

Dere fordeler oppgaver mellom dere og holder oversikt over økonomien. Det er lav terskel ? og høy verdi.

I en tradisjonell metode er en mer formalisert organisering med styre, årsmøte og vedtekter. Dette gir stabilitet og kontinuitet over tid. Erfaringene fra Vestland, Rogaland og Innlandet viser at ulike modeller kan fungere godt, så lenge initiativet er forankret i lokale behov og engasjement

Adhoc Modell Det etableres en gruppe knyttet til ett spesifikt arrangement Minst ett medlem av gruppen må være medlem av NFFT

Det viktigste er ikke modellen Det viktigste er at noen starter NFFT vil være m edspiller

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Når medlemmer tar initiativ, skal de ikke stå helt alene NFFT kan ikke drive den lokale aktiviteten, men vi ønsker å være en sparringspartner og støtte underveis

Vi kan bidra med synliggjøring gjennom nettside og sosiale medier, og informere medlemmer i regionen når det arrangeres noe Ved å bruke NFFTs logo, maler og felles profil blir det tydelig at lokal aktivitet er en del av én samlet forening. Selv om arrangementene skjer ulike steder i landet, springer de ut av det samme faglige fellesskapet.

For dem som vil komme i gang, deler vi erfaringer fra etablerte lokallag og tilbyr maler og praktisk støtte som kan gjøre planlegging og gjennomføring mer oversiktlig. Målet er å senke terskelen for å starte og gjøre det tryggere å bygge aktivitet over tid

Vi arbeider også med å utvikle en digital videobank for medlemmer. Systemiske kafeer kan filmes og deles, og samtaler med sentrale fagpersoner kan bli en del av en felles kunnskapsressurs. Slik kan det som skjer lokalt bidra til å styrke fellesskapet nasjonalt.

Lokal aktivitet skal ikke være noe som skjer i bakgrunnen Den er en viktig del av det NFFT består av. Når vi bruker samme navn og står på samme faglige grunnlag, synliggjør vi at vi hører sammen uansett hvor i landet vi møtes

En invit asjon

Du kan møte opp neste gang det arrangeres noe lokalt Du kan bidra med en samtale eller et tema. Du kan samle to kolleger og starte en Hub. Du kan være med på å bygge et lokallag som varer over tid

Foreningen utvikles ikke bare sentralt ? den utvikles der medlemmene møtes. Kanskje begynner det med en enkel melding til to kolleger: «Skal vi lage en systemisk kafe?»

Med forbehold om endringer

NORSK FORENING FOR FAMILIETERAPI

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

inviterer til Årskonferanse torsdag 17. september 2026

Sted: Thon Hotel Oslofjord, Sandvika

Tid: 09.00-15.30

Seksualit et

Diskurser og nyanser i systemisk og relasjonelt arbeid

Seksualitet berører - faglig, personlig og samfunnsmessig Hvordan snakker vi om seksualitet og hva sier måten vi snakker på - om oss selv, vårt fag og vårt samfunn?

Denne konferansen inviterer til å utforske diskurser om seksualitet og normer som former vår praksis og forståelse.

Invit asjon t il å holde Workshop på Årskonferansen sept em ber 2026

Det er både lærerikt og inspirerende og få innblikk i kollegaers praksis erfaringer og kliniske prosjekt er. Har du, og dine kollegaer, kanskje lyst t il å present ere noe dere ønsker å form idle fra deres praksisfelt ? Vi invit erer dere å sende inn w orkshops t il konferansens hovedt em a: Seksualit et - Diskurser og nyanser i syst em isk og relasjonelt arbeid.

Tidsfrist for innsending av w orkshop er 31.m ai. 2026

Å presentere for kolleger på en konferanse er en god faglig mulighet til å dele det du brenner for. De som hører på får både informasjon og inspirasjon, du får trening i å presentere ditt budskap og vil få nyttige tilbakemeldinger fra de som er til stede. Det gis ikke noen økonomisk kompensasjon, men du får en unik mulighet til å nå ut og bli sett, hørt og lagt merke til. Det finnes mange der ute som vil ha glede av det du er opptatt av!

Workshopene avholdes fredag 17 september 2026 Du har 45 minutter til rådighet

Dersom du er en av dem som får holde workshop i år, vil ditt navn, samt workshopens tittel og sammendrag bli lagt ut på NFFTsine nettsider i forkant av årskonferansen

Dere må følge malen for å få vurdert workshopen. Dette er det vi trenger å vite for å vurdere ditt forslag:

-Hva heter workshopen?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarende undertittel)

-Hva handler workshopen om?: Sammendrag på max 150 ord

-Hvem skal presentere?: navn, tittel, arbeidsplass og kontaktinformasjon.

Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle. Det trengs bare en kontaktperson. Minst en av de som presenterer må være medlem i NFFT. Legg ved bilder av de som skal holde workshopen.

Informasjonen sendes til Bente Johansen Rådberg ?benryg@me com

Merk innsending med WORKSHOP-2026

Vi gleder oss til å se hva dere ønsker å presentere!

Åretsfamilieterapeut 2024

Reisebrev fraNordic

Kom it een hadde i fjor den glede å ut nevne Fam iliet eam et ved Fossum kollekt ivet som året s fam iliet erapeut

Begrunnelse fra komiteen:

Family Therapy Congress

Fossumkollektivet er en stiftelse som siden oppstarten i 1983 har hjulpet mange rusmisbrukere og deres familier. Pårørendearbeid i flerfamiliegrupper hadde sin oppstart i 1989 og har siden den gang stadig utviklet og tilpasset seg behovet til brukerne og deres familie/nettverk

Teamet viser i dag at de evner å ha med seg en grunnleggende systemisk forståelse og lar seg inspirere av mange innfallsvinkler i sin tilnærming til familiearbeidet Det er inspirerende og se hvordan de bruker dette inn som en sentral del av behandlingstilbudet

Familie og pårørendearbeidet inneholder familiesamlinger, pårørendeuker, foreldredager samt familiesamtaler på avdelingene. Denne regien formidler de bidrar til å tydeliggjøre prosessene for den enkelte familie, forholdet mellom å være individ, et par, en familie og forholdet mellom generasjoner Og erfarer at storgruppemodellen er spesielt egnet for problematikk som innebærer følelser av skyld, skam og hemmelighold

I nominasjonen fremheves det at søsken i alt for stor grad har vært «de usynlige pårørende «og viser til hvordan de gjennom å ha satt fokus på deres rolle i familien har representert en forskjell for dem. «jeg var ikke lenger alene! Dette ble virkelig et vennepunkt for meg» formidlet en av deltagerne.

Vi avslutter vår hilsen til familieteamet med deres egne ord «Sammen skapes veien ?sammen er vi mindre alene»

Hilsen fra Fam ilieavdelingen ved Fossum kollekt ivet :

Vi takker for prisen og ser på den som en viktig anerkjennelse av et klinisk arbeid som er ganske sjeldent, men så meningsfullt å få lov til å holde på med! Vel så viktig er at den er en hyllest til de mange slitne, men tapre pårørende og familier som vi møter og som tar sjansen på å dele sine egne historier og erfaringer i et stort fellesskap og som tar sjansen på at det hjelper. Tusen takk til dem også

Tor Magne Bakke

Leder for familie- og pårørendearbeidet i Stiftelsen Fossumkollektivet

Svein Furunes Familieterapeut

Lilly-May Bakken Familieterapeut

Hasle Løchen Familieterapeut

Vil

du anmelde noen av disse bøkene?

Redaksjonen har ikke mulighet til å anmelde alle bøkene vi får til gjennomsyn. Den som ønsker å gjøre det vil få den til odel og eie Send mail til ernahenriette@hotmail com så sender vi boka

Vi m å t a en prat

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Lederens guide for vanskelige sam t aler

Marius Elsbak og Morten Johansen

«Vi må ta en prat.» Fem små ord som får pulsen til å stige - enten du sier dem eller hører dem Denne boken gir deg et nyttig opplegg for samtaler som vi ofte utsetter, men som vi må ta

Innholdet bygger på forskningsbaserte metoder og beste praksis Du får et praktisk rammeverk for hele løpet: forarbeid og dokumentasjon, trygg åpning, presis lytting, gode spørsmål, profesjonell håndtering av motstand og en ryddig avslutning Målet er tydelig: forstå før du konkluderer. Da blir beslutningene bedre og relasjonene sterkere

Boken er skrevet for ledere, HR-ansatte og mellomledere i alle bransjer Du får ROLIG-modellen som struktur, ekte eksempler, korte øvelser og de 12 kriteriene for god intervjuskikk, som hjelper deg å evaluere og utvikle deg over tid

Dette er ikke en bok om å være perfekt Det er en bok om å bli litt bedre for hver samtale: planlegge klokere, lytte skarpere, dokumentere ryddigere og følge opp tydelig - med profesjonell adferd som standard

Helserelat ert sosialt arbeid

Amy Østertun Geirdal (red.), Dagny Adriaenssen

Johannessen (red ), Hanne Skedsmo Nilsen (red )

Helsevesenet ble tidlig et felt for profesjonelt sosialt arbeid, og helserelatert sosialt arbeid utgjør et viktig virksomhetsområde for sosionomer i Norge og internasjonalt. I denne antologien presenteres ulike perspektiver og praksiser som sosionomer anlegger innen helserelatert sosialt arbeid.

Innen helserelatert sosialt arbeid møter sosionomer individer, familier og grupper i alle livets stadier, inkludert prenatal- og spedbarnsomsorg, barn og ungdom, voksne, eldre, og omsorg ved livets slutt

Helserelatert sosialt arbeid praktiseres på individ-, gruppe-, og samfunnsnivå i ulike arenaer og helsefaglige arbeidskontekster.

Dette omfatter helsetjenester innenfor somatikk, psykisk helse, avhengighet, habilitering og rehabilitering innen både det offentlige, private og frivillige tjenesteapparatet. Sosionomens roller i helserelatert arbeid har stor variasjon og omfatter et bredt spekter av sosialfaglige tilnærminger og intervensjoner Boken gir en bred og praksisnær innføring i sosionomens oppgaver i helsefaglig arbeid

Boken er et viktig bidrag til utvikling av fagfeltet helserelatert sosialt arbeid Det er den første antologien som vektlegger helserelatert sosialt arbeid i en norsk kontekst.

Boken er egnet for studenter på bachelor- og masternivå og ulike videreutdanninger, sosionomer og sosialarbeidere i praksisfeltet, samt andre helseprofesjoner som er interessert i tverrfaglig samarbeid

En kort int roduksjon t il sam funnspsykologi

Ole Jacob Madsen

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Samfunnspsykologi legger til grunn at mennesket er et sosialt vesen Dermed får forhold som tilhørighet, sosial ulikhet, politikk og økonomi stor betydning for vår psykiske helse Internasjonalt er samfunnspsykologi gjerne systemkritisk, mens i Norge er den trygt plassert innenfor det bestående Skyldes forskjellen at samfunnspsykologiens innsikter er sikret i og med velferdsstaten, eller er det et uttrykk for den individrettede kliniske psykologiens dominans her til lands?

Denne boken gir en innføring i samfunnspsykologi, fra fellesskapstenkning til systemarbeid, og stoffet er organisert i fem kapitler:

- Hva er samfunnspsykologi?

- Fellesskap

- Forebygging

- Empowerment

- Er samfunnspsykologi fortsatt relevant?

Boken er skrevet for alle som er interessert i samfunnspsykologiens plass i psykologien og psykologiens rolle i samfunnet Den er relevant for studenter i psykologi ? samt andre samfunnsfag og helse- og sosialfag.

Syst em isk sam t ale

Psykososialt sam arbeid m ed barn, ungdom og foreldre

Liv Frøyland

Systemisk praksis er ikke en teknikk eller metode, men en måte å forstå og samtale om psykososiale og relasjonelle vansker på. Med en systemisk forståelse betraktes problemer som for eksempel angst, tristhet, utagering og uro primært som samspillsvansker De kan henge sammen med individuell disposisjon, men utvikler seg i kommunikasjon og samspill med omgivelsene. Problemer som oppstår i samspill, løses også best i samspill ? ofte med familien, men også med andre nettverk.

I systemisk praksis er oppmerksomheten rettet mot hva som foregår mellom mennesker, og hvordan vi virker på hverandre

«Hva gjør jeg med deg og du med meg?», «Hva gjør vi med hverandre?» blir viktigere spørsmål enn å snakke om «Hva er det med det barnet, den moren eller læreren?» En slik systemisk helhetstenkning åpner for nye perspektiver og gjør det mulig å se ressurser og handlingsrom

Denne boka gir en praksisnær og lettfattelig oversikt over systemisk teori og introduserer sentrale verktøy i systemiske samtaler, særlig sirkulær spørring og reflekterende prosesser Den viser også hvordan bruk av metaforer kan være virkningsfullt i samtaler, og hvordan konkrete råd kan gis med en «systemisk holdning» I denne andre utgaven er det lagt til nytt stoff, begrepsapparatet er gjennomgått og justert, og det er lagt til nye eksempler fra praksis. Systemisk samtale er relevant og nyttig for både praktikere og studenter i helse- og sosialfagene.

The European Family Therapy Association- EFTA

Av: Bente Barstad

European FamilyTherapyAssociation (EFTA) er en stor organisasjon.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Medlemmeneteller nesten 1000 individuellefamilieterapeuter, 130 undervisningsinstitusjoner og30 nasjonalefamilieterapiforeninger. Totalt representerer EFTA30 land i Europa.

Hjemmeside: https://europeanfamilytherapy.eu/

Formålet med EFTAer å økekontakt, inspirasjon ogutvekslingmellom familie- ogpsykoterapeuter og systemiskpraktikerei Europa, ogmed kontakter i resten avverden, så vel som mellom undervisningssteder og nasjonaleforeninger som organiserer familieterapeuter ogsystemisk praktikerei sinehjemland.

EFTA best år av 3 underkam re: EFTA-CIM (Chamber for Individual Members), EFTA-TIC(Training Institutes Chamber) og EFTA- NFTO (National Family Therapy Organisations) NFFT er medlem av NFTO sammen med 28 andre nasjonale foreninger i Europa

På tidligereEFTA-NFTO møteoppfordret Ged Smith, som er redaktør for det britisketidsskriftet Contekxt, ?The Magazine for Family Therapy and Systemic Practice, om at allemedlemsland bidrar med en beskrivelse av situasjonen for familieterapi ?ogsystemiskpraksisfra deltagernesland. BenteBarstad som har representert NFFTi NFTOinviterte Lennart Loråstil å bidra med en kort nasjonal statusbeskrivelsetil Context. Tusen takktil Lennart!

Teksten fra Lennart Lorås publiseres her i norsk versjon.

EFTA- NFTO from - NORWAY

Fam iliet erapi og syst em isk praksis i Norge

Familieterapiens utvikling i Norge har vært nært knyttet til etableringen av familievern, barne- og ungdomspsykiatri og familieavdelinger i psykisk helsevern I flere tiår fungerte familieterapi ikke først og fremst som en avgrenset metode, men som en grunnleggende forståelsesramme for hvordan psykiske og relasjonelle vansker skulle forstås og møtes Vansker ble begrepsfestet i lys av relasjoner, samspill og kontekst, og dette perspektivet preget både tjenesteorganisering, klinisk praksis og utdanning

I dag fremstår situasjonen mer sammensatt Familieterapi og systemisk praksis har fortsatt en tydelig tilstedeværelse i deler av tjenesteapparatet, men den institusjonelle posisjonen har gradvis endret karakter Der systemisk tenkning tidligere fungerte som en gjennomgående forståelsesramme i hele tjenester, ser vi nå en utvikling preget av omorganisering i spesialisthelsetjenesten, økte krav til evidens og en økende satsing på forebyggende og problemspesifikke tiltak.

Samlet peker dette mot en mer avgrenset og strukturert plass for systemisk praksis i tjenestene

Fam ilievernet , en syst em isk bærebjelke

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Familievernet er i dag den tydeligste institusjonelle forankringen for familieterapi og systemisk praksis i Norge. Tjenesten er landsdekkende og består av 48 familievernkontorer, spredt over hele landet Den utgjør en sentral del av det relasjonelle tilbudet i velferdssystemet. Arbeid med relasjoner er kjerneoppdraget. Parterapi, arbeid med foreldre?barn-relasjoner, mekling ved samlivsbrudd og støtte til familier i krise bygger på en relasjonell forståelse Problemer forstås i lys av samspill, kommunikasjon og generasjonelle mønstre, ikke primært som individuelle symptomer.

Familievernet har i stor grad bevart den systemiske forståelsen som faglig ramme Samtidig har tjenesten utviklet flere strukturerte kurs- og gruppetilbud rettet mot par i ulike livsfaser, foreldre i krevende omsorgssituasjoner og familier i omstilling Også familievernet påvirkes av krav til effektivitet og dokumentasjon. Likevel fremstår det fortsatt som den tydeligste institusjonelle bæreren av systemisk praksis i Norge

Fam iliet erapiens plass i spesialist helset jenest en i dag

Utviklingen i spesialisthelsetjenesten har vært annerledes Over tid har familieterapi mistet institusjonell tyngde i psykisk helsevern, særlig innen barne- og ungdomspsykiatri. Flere familieterapeutiske enheter med tydelig systemisk profil er gradvis blitt lagt ned eller omorganisert. Familieavdelinger som tidligere arbeidet helhetlig og intensivt med hele familiesystemet, finnes i dag i langt mindre omfang Der relasjonell forståelse tidligere preget hele enheter, organiseres behandlingen nå oftere rundt individuelle forløp og diagnostiske kategorier

Familieterapeuter ansettes fortsatt i spesialisthelsetjenesten, men hovedsakelig på bakgrunn av sin grunnutdanning som psykolog, sosionom, barnevernspedagog, sykepleier eller annen helse- og sosialfaglig profesjon Den familieterapeutiske spesialiseringen er i mindre grad definert som en egen og etterspurt kompetanse. Systemisk kunnskap finnes dermed fortsatt i tjenestene, men først og fremst som individuell kompetanse hos enkeltansatte, ikke som et bærende organisatorisk prinsipp. Dette markerer en tydelig endring i hvordan relasjonell kompetanse er forankret og prioritert

Fra bred forankring t il m er avgrensede t ilt ak

Der systemisk praksis tidligere ofte fungerte som en gjennomgående faglig forankring i hele tjenester, ser vi i dag at relasjonelt arbeid i større grad organiseres innenfor avgrensede og tematiske rammer Dette gjelder på tvers av sektorer, både i familievern, i deler av spesialisthelsetjenesten og i kommunale tilbud.

Relasjonelt arbeid knyttes i økende grad til bestemte livsfaser eller definerte utfordringer Eksempler er tilbud til stefamilier, forebyggende tiltak for par som venter sitt første barn og strukturerte samlivskurs med fokus på kommunikasjon og konfliktregulering. Selv om slike tiltak ofte fremstår som kurs eller ferdighetsbaserte intervensjoner, bygger de på en forståelse av relasjonen som den sentrale enheten for endring.

Utviklingen kan forstås som en tilpasning til krav om tydelighet og målbarhet. Samtidig innebærer den en endring i hvordan systemisk praksis fremtrer i tjenestene Den fungerer i mindre grad som en overordnet faglig ramme for hele virksomheter, og i større grad som spesialiserte tiltak innenfor bredere organisatoriske strukturer

Ut danning og rekrut t ering

Familieterapiutdanningene i Norge har gjennom flere år hatt gode søkertall, både på videreutdannings- og mastergradsnivå. Mange søker utdanningene fordi de opplever behov for et mer helhetlig og relasjonelt perspektiv enn det deres grunnutdanning alene gir Dette tyder på at systemisk kompetanse fortsatt oppleves som relevant i praksisfeltet

To av masterstudiene i Norge er godkjent i henhold til European Family Therapy Association sine standarder, noe som plasserer norsk familieterapiutdanning i en tydelig europeisk kontekst. I tillegg har Norsk forening for familieterapi utviklet en sertifiseringsordning for familieterapeuter og systemiske praktikere Samtidig finnes det fortsatt ingen lovregulert autorisasjons- eller spesialistordning for familieterapeuter i Norge. Feltet står dermed i et spenningsforhold mellom høy faglig kvalitet og begrenset formell anerkjennelse

Avslut t ende refleksjoner

Familieterapi og systemisk praksis i Norge befinner seg i et spenningsfelt mellom historisk styrke og organisatoriske endringer Feltet står solid i familievernet, viser god rekruttering i utdanningsfeltet, men har mistet institusjonell tyngde i deler av spesialisthelsetjenesten.

Samtidig ser vi en økende satsing på forebyggende og problemspesifikke tiltak, for eksempel utfordringer i stefamilier, der relasjonell kompetanse fortsatt etterspørres, men innenfor mer avgrensede rammer enn tidligere.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Spørsmålet fremover er derfor ikke om systemisk praksis har relevans, men hvilken plass den skal ha i tjenestene. Skal den fungere som en grunnleggende forståelsesramme for psykisk helsearbeid, eller primært som spesialiserte intervensjoner?Fra mitt ståsted er det avgjørende at relasjonell kompleksitet fortsatt gis en sentral plass i norske helse- og velferdstjenester. Dersom denne innsikten svekkes i tjenestenes organisering og prioriteringer, risikerer vi å redusere kompleksiteten i menneskers liv til det som er enklest å strukturere og måle.

Utfordringen for familieterapi i Norge er ikke å vende tilbake til tidligere organisasjonsformer, men å videreutvikle en systemisk praksis som er i kontinuerlig bevegelse Det innebærer å styrke det forskningsbaserte grunnlaget, tydeliggjøre teoretiske antakelser og være villig til å revidere egne modeller i møte med ny kunnskap. En fremtidsrettet systemisk praksis må integrere empirisk kunnskap, samtidig som den holder fast ved sin kjerneforståelse av relasjoners betydning. Det handler ikke om å forsvare en tradisjon, men om å videreutvikle den.

Det er smart å være medlem!

Du som leser dette jobber sannsynligvis med familie og/parterapi. Hvorfor ikke bli med på laget? Å være

medlem gir mange fordeler, både økonomisk og ikke minst faglig!

Enten du er student eller aktiv terapeut, vil du som medlem gjøreNFFTsterkere,slik at vi kan kjempe for degsomterapeut.

Bli med ossi dag!

HerserduhvaNFFTgirsinemedlemmeridag:

Gnist

50%EasyPracticebooking- ogjournalsystem(årsavtale)

10- 30%Akademikabokhandelpånett ogbutikk

TilgangtilNFFTsvideobibliotekmedblant annet webinarer,opptakavsystemisk kafè,samtalermedfagfolk,opptakfrakonferanserogannet materiell

Fagtidsskriftet Fokuspåfamilienfireganger iåret

Rabatterpåårskonferansen,systemiskkafèogandrearrangementer

GratisdeltakelsepåfastewebinareriregiavNFFT

Informasjonomseminarer,kurs,videoeroglitteratur bådefraNorgeogutland

Muligheter forfagligepresentasjonerforkolleger,entenskriftligiMetaforum/ Fokus

PåFamilienellermuntligpådenvelkjenteårskonferansen Enviktigarenaforåknytte bådefaglig- ogsosialekontakter

Praktiskogøkonomiskstøttedersomduønskeråstarteopplokalaktivitet eller lag.

VELKOMMEN TIL OSS

Reisebrev fraNordic

Family Therapy Congress